Julia Døhlen Edin lavFODMAP

LavFODMAP

Magevennlig mat

Julia Døhlen Edin Foto: Espen Edin Døhlen

LavFODMAP

Magevennlig mat Kokeboka for deg som har sensitiv mage, irritabel tarm eller matintoleranse

I samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus

© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-48068-4 1. utgave, 1. opplag 2015 Design, layout og sats: Julia Døhlen Edin Foto: Espen Edin Døhlen Styling: Julia Døhlen Edin og Espen Edin Døhlen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i 10 pkt. Minion Pro og trykt på 120 g Amber Graphic 1,25.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

INNHOLD Min magehistorie Mager som plager og tarmer som larmer

5

7

Mage-tarm-problemer: Hvorfor er det så vanskelig?

Hva er irritabel tarm-syndrom?

Hva er symptomene?

Hvordan er forløpet?

Hvordan stilles diagnosen?

Hva er årsaken?

Hva er behandlingen?

Hvilken rolle spiller kostholdet?

8 9 9 10 10 12 13 13

Hva er FODMAP?

15

Hva er FODMAP? 16 Fordøyelse av ulike karbohydrater 16 17 Tabell: FODMAP-stoffer Må jeg kutte ut alle matvarer som inneholder FODMAP-stoffer? 18 19 Merking av FODMAP Hvorfor har vi ikke alle IBS? 19 19 Utredning og behandling av IBS 20 Enkle råd ved IBS Utredning av matintoleranse hos klinisk ernæringsfysiolog 21 De ekstra magevennlige oppskriftene 22

Planlegging 23 Julias 10 trinn til lavFODMAP-dietten 24 Tips til familie og venner 29 Om brødmåltider og melblandinger 30 Grunnoppskrift melblandinger 33 Ukemeny 34

Oppskrifter Frokost og lunsj 35 Middag 61 101 Dessert og kaker Tilbehør 121

Avslutning 143 Oppskriftsregister 144 147 Bidragsytere Takk 148

6

MIN MAGEHISTORIE Min magehistorie begynte ved frokostbordet da jeg var tre–fire år. Som de fleste andre barn på den tiden fikk jeg servert brødskiver og et glass melk. Det tok ikke lang tid før kroppen sa tydelig ifra. Som regel skjedde det på vei ut døra til barnehagen eller skolen, og det var bare å snu og løpe rett på do med mageknip og diaré.

De fleste har vel opplevd magesjau i ny og ne, men for meg ble dette en hverdagslig rutine. Det eneste mamma kunne gjøre, var å tørke tårene mine når jeg hadde fått tømt tarmen, og deretter kjøre meg av gårde til barnehagen eller skolen. Denne historien gjentok seg helt fram til jeg var 25 år og endelig fikk diagnosen Crohns sykdom (morbus Crohn) og irritabel tarm-syndrom.

Veien til diagnose var lang. Mamma og jeg var hos utallige leger og tok mange prøver, men verken laktose eller cøliaki slo de ut på. Jeg var ingen enkel pasient: Jeg hadde daglig vondt i magen, var ofte syk med ørebetennelse, forkjølelser og bronkitt, og jeg hadde astma og allergier. Legene fant ikke ut av det, men noterte noen få ord i journalen som skulle følge meg i mange år: skilsmissebarn med nervøs mage.

I motsetning til vennene mine holdt jeg i årene som fulgte ikke på med fotball eller andre aktiviteter som krevde fysiske anstrengelser. Jeg likte best å sitte og tegne, skrive eller lese bøker. Det var da jeg virkelig følte meg god til noe. Drev jeg med fysisk aktivitet, ble jeg minnet på hvor svak jeg var, at magen gjorde vondt, og at jeg aldri riktig følte at jeg hadde noe overskudd. I flere perioder spiste jeg mat uten gluten og melk, noe som gjorde meg litt bedre. Jeg ble vant til å være «hun sære» som tok med hjemmelagd mat og ikke kunne spise pølser eller pizza i barnebursdager.

Da jeg var 20 år, flyttet jeg til Milano for å studere design. De første årene gikk utrolig bra, jeg elsket å være i Italia, studere det jeg var så brennende opptatt av, og kose meg med det italienske kjøkkenets delikatesser. Men i mitt tredje år i Italia ble det nok for magen. Fra sommeren 2006 til januar 2007 raste jeg ned i vekt og ble tynn som en strek. Alt jeg spiste, kom rett ut igjen, og siden hvert måltid var smertefullt, spiste jeg så lite som mulig og kun de matvarene jeg var trygg på. Jeg levde stort sett på sushi og kokt ris – de eneste matvarene som ikke resulterte i magesmerter. Aller helst spiste jeg kun når jeg var hjemme hos meg selv med toalettet lett tilgjengelig.

Januar 2007 ble et vendepunkt. En dramatisk natt med over 40 dobesøk endte med innleggelse på sykehus, der de etter tre uker stilte diagnosen morbus Crohn – en inflammatorisk mage- og tarmsykdom (kronisk betennelse).

Da jeg kom tilbake fra Italia med en diagnose og et pilleglass i hånden, begynte mange år med medisiner og sykehusbesøk. I perioder har jeg vært fri for betennelse i tarmene, men selv da har jeg hatt mye mage- og leddsmerter, fått «ballongmage» etter måltidene og hatt mye luftplager.

5

Jeg har hatt forstoppelse og diaré om hverandre. Dette gjorde at jeg etter hvert fikk tilleggsdiagnosen IBS – Irritable Bowel Syndrom, irritabel tarm-syndrom, også kalt bare irritabel tarm.

Irritabel tarm er en ufarlig sykdom som ikke krever medisiner eller kirurgi, men den er plagsom. Riktig kosthold kan redusere symptomer og plager. For meg har det å legge om til lavFODMAP-mat utgjort en stor forskjell. Den oppblåste magen er nå helt borte, jeg har mindre mage- og leddsmerter, og jeg kan nyte et måltid i stedet for å sitte og vente på at jeg skal få vondt. Viktigst av alt: Jeg vet hvilke konsekvenser de ulike matvarene gir, og jeg har for første gang fått en følelse av å ha kontroll over kroppen. For meg har det gjort at jeg lettere kan skille mellom ulike smerter. Har jeg spist noe jeg vet jeg ikke tåler, kan jeg takke meg selv.

Jeg blir ikke redd for at det er Crohns sykdom som har forverret seg.

LavFODMAP kan være en krevende diett å starte med, men det blir langt enklere når man først er i gang. Det er ikke lett å holde seg helt borte fra alle matvarer man reagerer på, i hvert fall ikke i sosiale sammenhenger, som i selskaper eller på restaurantbesøk. Heldigvis har det i løpet av de årene jeg har slitt med fordøyelsesproblemer, blitt en langt større forståelse for matintoleranse og det å ha et tilrettelagt kosthold. De alternative matvarene er lettere å få tak i, og utvalget blir stadig bedre.

For meg fungerer det best å ha kontroll over det jeg skal spise. Skal jeg bort, sender jeg en liste til vertskapet på forhånd, så de lettere kan tilpasse maten (lag din egen liste over hva du tåler, eller last ned generell FODMAP-liste på Magevennligmat.no). Min erfaring er at de aller fleste har lyst til å lage et måltid som også jeg kan spise. Og noen ganger, når fristelsen blir for stor, velger jeg å skeie ut – vel vitende om at jeg vil bli dårlig noen timer etter eller dagen etter.

I denne boka gir jeg deg magevennlige oppskrifter på hverdagsmat. I tillegg finner du oppskrifter som er ekstra milde og gode for magen når den har slått seg helt vrang.

Disse oppskriftene kan brukes i en startfase av dietten, dagen etter en utskeielse eller når du vil roe ned en ekstra urolig mage. Boka vil hjelpe deg til å forstå teorien bak lavFODMAP og gi deg inspirasjon og motivasjon til å legge om kostholdet ditt. Boka er også for familie og venner til alle med sensitiv mage, slik at de kan lage magevennlig mat til den de er glad i. Min lærdom er at når man lager maten fra bunnen av, basert på lavFODMAP-råvarer, kan man spise mer – med mindre plager. Skift fokus fra alt du ikke kan spise, til alt det deilige og magevennlige du faktisk kan spise.

På nettsiden Magevennligmat.no kan du finne oppdateringer, oppskrifter, inspirasjon og informasjon om hvordan det er å leve på et lavFODMAP-kosthold.

Der vil jeg dele av mine egne erfaringer, legge ut oppskrifter etter sesong og ikke minst dele relevante nyheter om forskningen på FODMAP, irritabel tarm og andre tarmsykdommer.

Lykke til!

6

kapittel 1

MAGER SOM PLAGER OG TARMER SOM LARMER Av Jørgen Valeur, lege, ph.d.

Mage-tarm-problemer er vanlige, men kan ofte være vanskelige å finne ut av.

I dette kapitlet får du vite hvorfor. Deretter omtales den desidert vanligste mage-tarm-lidelsen, irritabel tarm-syndrom (IBS), og hvilken betydning kostholdet kan ha for symptomene ved denne tilstanden.

mage-tarm-problemer: hvorfor er det så vanskelig?

Mageplager er vanlige og skaper frustrasjon, ikke minst fordi det ofte er et misforhold mellom det pasienten opplever og det legen klarer å påvise. Det kan være mange grunner til at det er slik – her skal vi nevne tre:

1. Mage-tarm-kanalen har et begrenset symptomregister Mage-tarm-kanalen er et innvendig rørsystem som bryter ned maten, suger opp næring og skiller ut restene. Det vi svelger, vandrer gjennom munnhulen, spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. Underveis tygges og eltes maten og tilsettes spytt, magesaft, galle og bukspytt. Mesteparten av næringsstoffene suges opp i tynntarmen, men en betydelig andel slipper ufordøyd over i tykktarmen, hvor myriader av mikrober hjelper oss med å bryte ned maten ytterligere ved gjæring. En vellykket fordøyelse er avhengig av at alle disse prosessene koordineres nøyaktig i tid og rom, og krever kontinuerlig overvåking og tilbakemelding fra pålitelige reguleringssystemer. Av denne grunn har mage-tarm-kanalen sin egen «hjerne» og sitt eget «hormonsystem». Den er således i stor grad selvstyrt, og man merker vanligvis – og heldigvis – lite til det som skjer mellom de to ytterpunktene av «rørsystemet»: munnhulen og endetarmen. Samtidig betyr dette at plager fra mage-tarm-kanalen kan være vanskelige å tolke: Symptomrepertoaret er begrenset, slik at mange sykdomsprosesser kan gi samme symptomer.

2. Mage-tarm-kanalen er krevende å undersøke Legene har i dag tilgang til et arsenal av undersøkelser for å studere mage-tarm-kanalen. Innsiden av rørsystemet kan undersøkes ved hjelp av avanserte kikkhullsundersøkelser (endoskopi), både ovenfra (gastroskopi) og nedenfra (koloskopi). Bildediagnostikk, inkludert røntgenundersøkelser, ultralydundersøkelser og nukleærmedisinske undersøkelser, kan gi viktig informasjon, ikke minst om leveren, gallegangsystemet og bukspyttkjertelen.

Analyser av blodprøver, vevsprøver, pusteprøver og avføringsprøver er ofte til stor hjelp. Slike undersøkelser egner seg godt til å fange opp sykdommer som endrer mage-tarm-kanalens struktur, slik som sår, betennelser og kreft. Ved de vanligste forstyrrelsene i fordøyelsesorganenes funksjoner – de såkalte funksjonelle mage-tarm-lidelsene – finner vi imidlertid ikke noe galt når vi tar prøver.

3. Mage-tarm-problemer er vanskelige å snakke om I vår kultur er det tabubelagt å snakke om mage-tarm-problemer, og mange vil nok vegre seg for å diskutere plagene sine med andre. Hvis man likevel velger å gjøre dette, vil man raskt oppdage hvor begrenset vokabularet – «mage-tarmspråket» – er. Betegnelsen «diaré» er for eksempel flertydig: Snakker man om hyppigheten, mengden eller konsistensen av avføringen? Ikke minst er dette viktig å få fram hos personer med irritabel tarm-syndrom: De går ofte på do, men uten å få tømt seg skikkelig – egentlig en form for forstoppelse. Mangelen på åpenhet om mage-tarm-problemer gjør også at det kan være vanskelig å vite hva som er normalt. Som vanlig frekvens regnes for eksempel avføring opptil tre ganger i døgnet og hyppigere enn tre ganger ukentlig. Opplevelsen varierer 8

imidlertid betydelig: Noen kan bli urolige dersom «frokostrefleksen» ikke slår inn til sitt faste klokkeslett, mens andre kan synes at det er praktisk å slippe å ha avføring mer enn høyst nødvendig.

Symptomer fra mage-tarm-kanalen kan omfatte alt fra ubetydelig rumling til invalidiserende magekramper. Når plagene går utover funksjonsnivå og livskvalitet på en slik måte at man velger å oppsøke profesjonell hjelp, kan det synes rimelig å oppfatte symptomene som sykelige.

hva er irritabel tarm-syndrom?

Irritabel tarm-syndrom (Irritable Bowel Syndrome, IBS) er en betegnelse for mageplager som vi tror skyldes avvik i tykktarmens funksjon. Det er en vanlig tilstand som forekommer hos om lag 10 prosent av befolkningen. Av uklare grunner er IBS vanligere hos kvinner enn hos menn. Årsaken til IBS er ukjent (se s. 12). Selv om tarmfunksjonen kan være klart forstyrret og gi betydelige plager, kan det ikke påvises noe sikkert galt ved blodprøver, vevsprøver eller avføringsprøver. IBS regnes derfor tradisjonelt som en funksjonell lidelse, i motsetning til for eksempel cøliaki og kreft, som er organiske sykdommer. Merk at IBS ikke må forveksles med inflammatorisk tarmsykdom (Inflammatory Bowel Disease, IBD), som skyldes betennelse (inflammasjon) i tarmveggen.

Mageplager som minner om IBS, ble beskrevet allerede i oldtiden. Den første vitenskapelige redegjørelsen for tilstanden ble publisert i 1818.1 Opp gjennom historien har IBS hatt flere ulike navn, som: • Spastisk tykktarm – for å beskrive at tilstanden kan gi sterke og smert fulle sammentrekninger (= spasmer) i tarmens muskulatur.

• Mukøs kolitt – for å beskrive at tilstanden kan gi mye slim (= mucus) i og rundt avføringen.

• Gjæringsdyspepsi – for å beskrive at tilstanden kan forverres av å spise mye tungt fordøyelig mat, det vil si mat som må brytes ned av tarmfloraen ved gjæring før den kan bli tatt opp i kroppen.

hva er symptomene?

Mageplagene ved IBS faller hovedsakelig inn under tre kategorier:

1. Smerteproblematikk Opplevelsen av å ha vondt i magen regnes gjerne som et hovedkriterium for å stille diagnosen IBS. Det er likevel sjelden at pasientene klager over tydelig smerte – de oppgir snarere en litt ubestemmelig følelse av ubehag, oftest i nedre deler av magen. Dette ubehaget lindres oftest etter god tarmtømming og oppleves sjelden om natten.

1

Powell, R.: «On certain painful afflictions of the intestinal canal.» Med Trans Royal Coll Phys 1818; 6: 106–17.

9

2. Avføringsproblematikk Uregelmessig avføring er typisk for IBS. Noen pasienter plages mest med hyppig og løs avføring, mens andre oftest sliter med sjelden og hard avføring – men de fleste opplever begge deler. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom avføringens hyppighet og konsistens: Mange pasienter plages for eksempel av såkalt ufullstendig tømming, det vil si at de føler at de må gå ofte på do, men får ut lite avføring.2 Avføringen ved IBS kan være klebrig (på grunn av mye slim) og flyte i klosettskålen (på grunn av mye gass), uten at dette kan tilskrives alvorlig sykdom.

Har man derimot blod i avføringen, avføring uten farge, stadig vanntynn avføring og avføring om natten, bør man oppsøke lege.

3. Gassproblematikk Følelse av oppblåsthet er vanlig ved IBS, og ikke sjelden den største plagen.

Oppblåstheten tiltar gjerne i løpet av dagen, men forsvinner om natten. Når man våkner om morgenen, er magen flat igjen. Oppblåstheten forverres ofte etter måltider, spesielt ved inntak av mat som inneholder mye tungt fordøyelige karbohydrater. At personer med IBS danner spesielt mye tarmgass, er tvilsomt – men det er vist at pasientene er mer følsomme for utvidelse av tarmene og har dårligere evne til å kvitte seg med tarmgass enn friske personer.

Tilleggsplager Personer med IBS har ofte tilleggsplager fra andre organsystemer enn mage-tarmkanalen (ekstra-intestinale symptomer), som smerter i muskler og ledd og utmattelse. Årsaken til dette er ukjent, men det kan være en felles mekanisme som gir både mageplager og symptomer fra andre deler av kroppen.

hvordan er forløpet?

Mageplagene kan starte allerede i barndommen, men debuterer oftest i ung voksen alder. IBS oppstår sjelden etter at man har fylt 50 år. Hos noen begynner problemene etter en episode med infeksjon i mage-tarm-kanalen eller etter en antibiotikakur.

IBS regnes i utgangspunktet som en kronisk tilstand, men symptomene kan variere betydelig. De fleste vil oppleve gode perioder innimellom. Det er en vanlig erfaring at stress kan forverre mageplagene.

IBS er en godartet tilstand, i den forstand at lidelsen ikke gir økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom, som kreft. Funksjonsnivået og livskvaliteten kan imidlertid påvirkes betydelig, ikke minst på grunn av de vanlige tilleggsplagene.

hvordan stilles diagnosen?

Mange leger regner IBS som en såkalt eksklusjonsdiagnose, det vil si at andre tilstander må utelukkes før man kan stille diagnosen. IBS bør imidlertid ikke oppfattes som en merkelapp som bare brukes når legen har gitt opp å finne ut hva 2

Dette fenomenet kalles gjerne for pseudo-diaré.

10

som feiler pasienten. Det er utarbeidet internasjonalt aksepterte kriterier for å stille diagnosen. I siste versjon (nummer III) av de såkalte Roma-kriteriene3 kreves følgende for å stille diagnosen IBS:

roma III-kriteriene for diagnostikk av irritabel tarm-syndrom (IBS) Pasienten skal være plaget med tilbakevendende magesmerter eller ubehag i mer enn seks måneder. I tillegg skal plagene ha vært til stede minst tre dager per måned i tre måneder. Samtidig må minst to av følgende forhold være til stede: • plagene lindres i forbindelse med avføring, og/eller • avføringsfrekvensen forandrer seg ved symptomdebut, og/eller • avføringens konsistens forandrer seg ved symptomdebut

Hvor omfattende utredningen bør være ved IBS, er vanskelig å svare på.

Det er selvsagt viktig at alvorlige sykdommer ikke blir oversett. På den andre siden kan det å gjennomgå stadig nye undersøkelser skape usikkerhet og angst, hos både pasienten og legen. Risikoen for å oppdage betydningsløse avvik, såkalte falskt positive prøvesvar (prøvesvarene viser at noe er galt selv om det ikke er tilfellet), øker ved økt prøvetaking, og enkelte diagnostiske prosedyrer er forbundet med potensielt alvorlige komplikasjoner. En omfattende utredning er dessuten ressurskrevende, for både pasienten, legen og samfunnet.

Det er enighet om at tilstedeværelse av såkalte alarmsymptomer bør føre til en grundigere utredning enn der disse symptomene mangler. I britiske retningslinjer for utredning av IBS4 er følgende «alarmsymptomer» anført (Norge har ikke egne retningslinjer):

«alarmsymptomer» ved irritabel tarm-syndrom (IBS) • Alder høyere enn 50 år • Kort sykehistorie

• Forekomst av tykktarmskreft i familien

• Dokumentert vekttap

• Blodmangel

• Symptomer om natten

• Blødning fra endetarmen

• Mannlig kjønn

• Nylig gjennomgått antibiotikakur

Hensikten med en slik liste er å få fram forhold som kan knyttes til andre tilstander enn IBS, og som det derfor må undersøkes nærmere for – uten at dette automatisk betyr at man er alvorlig syk, og at IBS-diagnosen er feil.

Oppkalt etter byen Roma, hvor ekspertene som har utarbeidet kriteriene, har holdt sine møter.

Spiller, R.C. m.fl.: «Guidelines on the irritable bowel syndrome: mechanisms and practical management.» Gut 2007; 56: 1770–98.

3 4

11

hva er årsaken? Årsaken til IBS er ukjent, men man mistenker at ett eller flere av fordøyelseskanalens kontrollsystemer ikke virker som de skal. Tarmens funksjoner reguleres av fem ulike kontrollsystemer:

1. Sentralnervesystemet Hjernen fungerer som dirigent i reguleringen av mage-tarm-kanalens funksjoner. Hverdagslige uttrykk som «å kjenne sommerfugler i magen», «å ha is i magen» og «å stole på magefølelsen» indikerer et intimt samspill mellom følelseslivet og fordøyelsen. De fleste mennesker har erfart at stress kan gi urolig mage. Betydningen av psykiske faktorer i utviklingen av IBS er likevel uklar.

Kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen går begge veier, og underliggende, ubevisste og uløste psykologiske konflikter regnes ikke lenger som hovedårsaken til IBS. 2. Tarmens nervesystem Nervesystemet i tarmen fungerer som «telefonsentral» og mottar, bearbeider og videresender informasjon om fordøyelsen via nervebaner («telefonledninger»).

Mage-tarm-kanalen inneholder omtrent like mange nerveceller som ryggmargen, og denne «tarmhjernen» er med på å styre nær sagt alle fordøyelsesprosessene.

Det er beskrevet endringer i tarmens nervesystem ved IBS, men det er foreløpig for tidlig å konkludere med at IBS er en «tarmhjernesykdom».

3. Tarmens hormonsystem Hormonsystemet i tarmen fungerer som «postsentral» og sender ut informasjon via blodbanen til andre organer i form av hormoner («brev»). Mage-tarm-kanalen er kroppens største hormonprodusent. Avvik i tarmens hormonsystem er beskrevet ved IBS, men funnene er ikke entydige. Medikamenter som virker inn på tarmens hormonsystem, er under utprøving, men mange av preparatene som har blitt forsøkt, har dessverre vist seg å ha alvorlige bivirkninger.

4. Tarmens immunsystem Immunsystemet i tarmen fungerer som «vaktsentral». Det overvåker tarminnholdet og mobiliserer hvite blodlegemer («vaktstyrker») når det er nødvendig.

De fleste av kroppens immunceller befinner seg i mage-tarm-kanalen. Slike «betennelsesceller» kan være involvert i utviklingen av IBS, kanskje særlig i tilfeller av IBS som oppstår etter infeksjoner (såkalt postinfeksiøs IBS), men funnene har så langt vært vanskelige å tolke.

5. Tarmfloraen Tarmens mikrober er våre «samboere». Vi har om lag ti ganger flere bakterier i tarmen enn celler i kroppen, og tarmfloraen står for minst like mange kjemiske reaksjoner som leveren. I de senere år har store molekylærbiologiske framskritt gjort det mulig å finstudere tarmfloraens sammensetning og funksjoner.

12

Avvik i tarmfloraen er beskrevet ved IBS, men vi vet foreløpig lite om hva disse endringene betyr.

hva er behandlingen?

Det finnes ingen vidundermedisin mot IBS. Dette vet nok de fleste personer med IBS allerede, for det er bare et mindretall som velger å snakke med legen om plagene sine. Bekymring for alvorlig sykdom er en viktig motivasjonsfaktor for å søke lege, og det å bli tatt på alvor og få en grundig undersøkelse som viser at alt er i orden, kan i seg selv ha terapeutisk effekt. Et godt lege-pasient-forhold, der man anerkjenner at pasienten er ekspert på opplevelsen av plagene og at legen er ekspert på tolkningen av symptomene, er av stor betydning ved IBS. Så lenge årsaken er ukjent, er behandlingen kun symptomlindrende.

Regelmessighet er et nøkkelord, det gjelder både med hensyn til toalettvaner, måltider, fysisk aktivitet og søvn.

Legemidler Det forskes mye på å utvikle nye legemidler for behandling av IBS. Så langt finnes det bare ett godkjent preparat i Norge, det er rettet spesifikt mot IBS med forstoppelse. Som hovedregel bør man være tilbakeholden med å bruke legemidler ved tilstander som i utgangspunktet er godartede og langvarige.

Legemidler bør kun brukes i samarbeid med lege.

Manipulasjon av tarmfloraen Det selges en rekke produkter som hevdes å fremme en god tarmflora, inkludert probiotika (det vil si antatt gode tarmbakterier) og prebiotika («fôr» til antatt gode tarmbakterier). Tarmfloraen har åpenbart innvirkning på helsen, men mye er fortsatt ukjent. Vi vet foreløpig lite om hvordan tarmfloraen påvirkes ved forsøk på å endre den, og om hvilke konsekvenser dette har.

Psykoterapi Enkle psykoterapeutiske teknikker, som kognitiv atferdsterapi, kan være til hjelp for å mestre symptomene hos noen pasienter. Hvorvidt slik behandling har effekt på mageplagene, er imidlertid usikkert.

Alternativ medisin En rekke ulike aktører tilbyr alternative behandlingsformer ved IBS. Eventuelle effekter av slik behandling kan ikke kategorisk avvises, men dette er ikke vitenskapelig undersøkt.

hvilken rolle spiller kostholdet?

De fleste personer med IBS opplever at symptomene har sammenheng med kosten. Allergi mistenkes ofte, men er sjelden forklaringen. Man bør ikke endre kostholdet radikalt på egen hånd. Utredning av matintoleranse er en legeoppgave.

13

Kaffe, te, tobakk og chilipepper inneholder stoffer som stimulerer tarmens nervesystem, og kan av den grunn forverre mageplagene. Andre krydder, som peppermynte, kanel og gurkemeie, kan ha gunstig effekt.

Det er en utbredt misforståelse at personer med IBS ikke tåler fet mat.

Fett hemmer riktignok tarmens evne til å transportere gass, men dette skaper problemer bare om man samtidig spiser mat som gir stor gassdannelse. Øvre del av tynntarmen har normalt stor evne til å ta opp fett. At fett er tungt fordøyelig, er derfor en myte.

IBS ble lenge oppfattet som en slags fibermangelsykdom. Selv om det er lite som tyder på at dette er riktig, er det holdepunkter for at økt inntak av såkalt løselig fiber kan lindre plagene. Det selges en del slike preparater på apotekene, men den beste og billigste kilden til løselig fiber er havregrynsgrøt.

Mange personer med IBS forteller at de blir bedre når de spiser glutenfritt.

Gluten er et protein som finnes i hvete (inkludert spelt, emmer og enkorn), bygg og rug. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom effektene av gluten og andre bestanddeler i kornet, slik som tungt fordøyelige karbohydrater (eksempelvis fruktaner) og såkalte antibeitestoffer (eksempelvis amylase-trypsin-hemmere).

Det er bred enighet i fagmiljøet om at personer med IBS-symptomer bør få utelukket cøliaki – men hvorvidt gluten kan forårsake sykdom hos personer uten cøliaki (såkalt non-celiac gluten sensitivity), er på ingen måte avklart.

Tykktarmens bakterieflora lever stort sett av karbohydrater som ikke er blitt brutt ned og sugd opp i tynntarmen. Mikrobene bryter ned disse næringsstoffene ved gjæring (fermentering) til gasser og kortkjedede fettsyrer. Gassene skilles ut – enten via utåndingsluften eller gjennom endetarmen. De kortkjedede fettsyrene har en rekke viktige funksjoner – de motvirker blant annet diaré, beskytter tarmslimhinnen og gir oss ekstra kalorier. På denne måten hjelper tarmfloraen oss med å fordøye maten og utnytte næring som ellers ville gått tapt for oss. Gjæringsprosessene i tykktarmen tåles vanligvis godt av friske mennesker, men kan skape problemer hos personer med IBS. På begynnelsen av 1900-tallet ble begrepet gjæringsdyspepsi eller gjæringskolitt brukt for å beskrive dette fenomenet. Sveriges første kvinnelige professor i medisin, Nanna Svartz (1890–1986), skrev i pensumboka i indremedisin for medisinerstudenter at «Grundkosten vid jäsningscolit är en äggvite-fettkost». Den anerkjente amerikanske legen Walter C. Alvarez (1884–1978) mente at den moderne «kanin-maten» var lite egnet for andre enn personer med «fordøyelse som en struts». I nyere tid har disse rådene om å spise «slaggfattig» (maten inneholder lite næringsstoffer som går til tykktarmen) ved IBS fått en renessanse etter at det såkalte FODMAP-konseptet ble innført av australske forskere på begynnelsen av 2000-tallet (se s. 16). Prinsippet om å redusere inntaket av FODMAP-rike matvarer ved IBS er allerede tatt inn i nasjonale kostanbefalinger.5 Hva dette innebærer, og hva FODMAP betyr, er tema for neste kapittel.

For mer informasjon om irritabel tarm og andre fordøyelsessykdommer se Lmfnorge.no.

5

Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.

14