Gjøken i klokka av Jan-Kåre Øien

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Det hadde snødd hele natten.

Huset til Harepus var så vidt synlig i alt det hvite, og det var kaldt både ute og inne. Her var det ikke mye å fyre med, tenkte Harepus, mens han kikket seg rundt i bua.

Han samlet sammen noen vedpinner og bar dem inn i huset.

– Jeg får ta meg en tur bort til Piggsvin, kanskje han kan låne meg litt ved, mumlet han for seg selv, knyttet skjerfet godt rundt halsen og labbet ut i snøen.

Piggsvin bodde et lite stykke borte, bak den store eika.

Jeg er ikke å treffe før til våren. IKKE FORSTYRR. Hilsen Piggsvin, sto det på døra.

Oi, det hadde han glemt. Piggsvin sov jo vintersøvnen sin.

Harepus tittet rundt huset, men det var ikke en vedkubbe å se noen steder. Jeg er nødt til å finne noe å fyre med, tenkte han mens han dro kjelken hjemover.

Ved stien sto det ei bjørk.

Den kan bli til ved! tenkte Harepus. Jeg går hjem og henter sag og øks.