Leseglede 1 by Cappelen Damm AS

Leseglede Lettleste tekster

Leseglede er en serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving. Målgruppen er i hovedsak voksne innvandrere som skal lære norsk, men tekstene egner seg også for ungdommer og voksne som trenger tilrettelagte lesetekster. Leseglede egner seg for kursdeltakere på spor 2 og spor 3 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kursdeltakere som ligger noe under spor 2-nivå, vil også ha glede av tekstene hvis læreren tilrettelegger for det. Historiene er skrevet i et muntlig og dagligdags språk i ulike sjangre. De handler om endringer og overganger i livet, for eksempel ved å flytte til et nytt land. Serien består av tre hefter: Leseglede 1, Leseglede 2 og Leseglede 3. Leseglede 1 inneholder tre historier: • • •

Sairas første flyreise Nytt vennskap Annerledes

Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

ISBN 978-82-02-30840-7

9 78 8 2 02 3 08 407 www.cappelendamm.no

© CAPPELEN DAMM AS, 2010 ISBN 978-82-02-30840-7 1. utgave, 1. opplag, 2010 Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor Sats: Melkeveien designkontor Repro: Renessanse Media Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Illustratører: Anja Grøndal (Sairas første flyreise) Eirik Sørli (Nytt vennskap) Nina Arctander (Annerledes) Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold Forord Sairas første flyreise Nytt vennskap Annerledes

5 6 34 54

Forord Hva er Leseglede? Leseglede er en serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving. Målgruppen er i hovedsak voksne innvandrere som skal lære norsk, men tekstene egner seg også for ungdommer og voksne som trenger tilrettelagte lesetekster. Leseglede egner seg for kursdeltakere på spor 2 og spor 3 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kursdeltakere som ligger noe under spor 2-nivå, vil også ha glede av tekstene hvis læreren tilrettelegger for det. Historiene er skrevet i et muntlig og dagligdags språk i ulike sjangre. De handler om endringer og overganger i livet, blant annet hvordan man kan møte forandringer eller finne nye venner. Aspekter ved å flytte til et nytt land blir tatt opp. Det er lagt vekt på at leseren skal kunne identifisere seg med personene og temaene. Leseglede 1 inneholder tre historier: • Sairas første flyreise • Nytt vennskap • Annerledes Aktivitet og innlevelse Historiene er prøvd ut i ulike klasser og blant norsklærere. Erfaringene viser at Leseglede gjennom form og innhold gir rask memorering og gode muligheter for aktiv språkbruk. Sanger, oppgaver og illustrasjoner er tilpasset tekstene. Bruk Leseglede slik at serien passer for dine elever. Målet er å gi elevene lyst til å lese flere sammensatte eller skjønnlitterære tekster. De fleste oppgavene inneholder forklaringer for både lærer og elever. Noen steder er det satt inn supplerende metodebeskrivelser for læreren. Et mål ved serien er å dyktiggjøre elevene i muntlig framlegg. Læreren bør oppfordre elevene til raskt å komme i gang med å holde små foredrag. På siste side i Leseglede 3 er det et evalueringsskjema til elevforedrag. Takk til elever og kolleger for inspirasjon og tilbakemeldinger. En spesiell takk går til Sidra Nosheen og Kavitha Balendran. I Sairas første flyreise har jeg omarbeidet og integrert noen av deres tekstideer. Lykke til med Leseglede! Barbro Thorvaldsen

Sairas første ﬂyreise

«En reise på tusen mil starter med et lite skritt.» Lao-Tse

Kapittel 1

Det er ett år siden jeg var på min første flytur. Jeg skulle reise fra hjemlandet mitt. Turen gikk til Norge. Mitt nye land. Mannen min ventet på meg i det nye landet. Jeg både gledet og gruet meg – samtidig.

Jeg fikk ikke sove natta før jeg skulle dra. Jeg var engstelig for turen. Reisen var lang, og jeg skulle dra alene.

Hva handler novellen om? Se på illustrasjonene. Ikke les teksten ennå. Snakk med en annen elev.

Da jeg sa til storebroren min at jeg gruet meg, svarte han: «Kjære søster. Du sier at du vil føle deg alene på flyet, men jeg har hørt at det er mange som reiser med fly. Og vet du hva? De sier at passasjerene er mennesker – ikke troll.» Da måtte jeg le. Jeg ler ofte sammen med broren min. Jeg våknet tidlig om morgenen på reisedagen. Jeg kledde på meg og sminket meg.

Jeg brukte lang tid. Jeg ble trist av tanken på alt jeg skulle ta farvel med. «Aldri mer», tenkte jeg, «skal jeg våkne her og kjenne duften av mammas sterke te. Aldri mer skal jeg høre småsøsknene mine erte hverandre, gjespe høyt og le på naborommet. Aldri mer skal jeg høre bestemora mi klage på den vonde hofta si, og etterpå se smilet hennes når hun snakker om de raske beina hun hadde da hun var ung.» Jeg følte meg trist og vemodig.

Sitt sammen to og to. Snakk om teksten. Spørsmålene kan hjelpe dere i diskusjonen. • Hvem skal reise med fly? • Hva tenkte Saira før avreisen? • Hva sa Saira til storebroren sin? • Hva svarte broren? • Hvorfor skal Saira forlate hjemlandet sitt? • Hvor gammel tror du Saira er? • Hvorfor brukte Saira så lang tid om morgenen? • Hva hørte Saira? • Hva luktet hun? • Hvordan følte Saira seg?

Kapittel 2 Alt skulle gjøres for siste gang. Bestemora mi kom inn og snakket alvorlig til meg. Lillebroren min ville at jeg skulle leke gjemsel med han. Lillesøstera mi ville flette håret mitt. Da vi skulle dra, ble det travelt og mye stress, for onkelen min ville ta bilder av hele familien. Først sto vi foran huset, og etterpå sto vi ved siden av bilen. Vi ble forsinket, og vi kom i siste liten til flyplassen. Jeg hadde vært på flyplassen mange ganger før – for å møte familie og venner når de kom hjem til Pakistan fra utlandet. Da var alt hyggelig og rolig. Men i dag var situasjonen annerledes. Det vrimlet av folk. Innsjekkingskøen var lang. Vi sto i køen i over førti minutter. Framme ved skranken leverte jeg billetten og passet mitt. Jeg fikk passet tilbake, sammen med ombordstigningskortet

og bagasjekvitteringene. Heldigvis hadde jeg ikke overvekt. Koffertene veide bare 19,5 kilo. Så bra! Jeg tok farvel med hele familien i avgangshallen, foran inngangen til sikkerhetskontrollen. Vi klemte hverandre for siste gang på veldig lenge. Alle var alvorlige. Så gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg la håndveska mi oppi en plastboks. En kontrollør skjøv plastboksen gjennom et røntgenapparat. Det peip heldigvis ikke da jeg gikk gjennom en døråpning med metalldetektor. På den andre siden fikk jeg igjen veska mi. «Puh», tenkte jeg. «Dette går bra. Nå må jeg bare finne utgangen eller «gaten» som flyet går fra.» «Gate 12» sto det på ombordstigningskortet. De kunne forandre «gaten», så jeg sjekket på skjermen på veggen

som viste de ulike avgangene. Storebroren min hadde forklart meg alle disse tingene mange ganger. Jeg husket hva han hadde sagt, og jeg kunne nesten høre stemmen hans. Men nå var jeg alene. Jeg snudde meg og så meg tilbake. Hele familien min sto igjen – på den andre siden av glassveggen. Alle de viktige menneskene i livet mitt. I barndommen. I ungdomsårene. Jeg visste ikke når jeg ville komme tilbake igjen. Jeg skulle langt bort fra hjemlandet mitt nå. Jeg kunne se mora mi og faren min. De holdt hardt rundt lillesøstera mi og lillebroren min. Tanta mi støttet bestemora mi. Bestemor holdt et stort lommetørkle foran munnen. Onkelen min så trist ut. Jeg var hans eldste niese. Han og tanta mi hadde aldri fått barn selv, så søsknene mine og jeg var nesten som deres egne barn. Nå glemte onkelen min helt å fotografere. Han sto der og stirret tomt ut i lufta. Litt blank i øynene var han visst også. Så triste alle så ut.

Jeg kikket bort på storebroren min. Da ble jeg glad igjen. Han sto og smilte bredt og holdt tommelen i været. Broren min er alltid blid og positiv. I veskelomma lå et lite dikt. Han hadde skrevet det til meg. I går kveld kom han inn til meg med det. Jeg husker ennå ordene, både på urdu og på norsk.

a Kjære Sair r. jære søste God tur, k t nok bra. Du får de ! g slapp av o t t li il m Bare s glad! r, blir du le u d r å N : du tenker Jeg vet at ?» vil ting gå . «Hvordan e enn grå r d e b r e * ar Rød shalw ditt nå! Lev livet Så: r. jære søste God tur, k t nok bra. Du får de p av! tt og slap li il m s e r Ba d! blir du gla r, le u d r Nå

* Shalwar er buksene i den tradisjonelle klesdrakten for pakistanske kvinner.

Jeg gledet meg faktisk litt til flyturen nå. Jeg gledet meg til å komme til Norge. Et helt nytt liv ventet på meg der. Og mannen min, som var grunnen til at jeg dro, han ventet også på meg.

Tenk deg at du er vennen til Saira. Skriv et brev eller et lite dikt til henne for å muntre henne opp før hun skal reise. Skriv i skriveboka di. Samarbeid gjerne med en annen elev.

Diskuter spørsmålene under med en klassekamerat. Skriv ned nøkkelord for det dere kommer fram til. • Hva følte Saira da hun skulle forlate hjemlandet? • Hva tenkte hun om framtida?

Kapittel 3 Jeg smilte og vinket til familien min mens jeg gikk mot «gaten». Jeg gikk bak en gammel mann inn på flyet. Han snudde seg mot meg og sa: «Jeg skal til Danmark, jeg!» Jeg nikket og smilte til han. «Jeg håper du får en god tur. Selv skal jeg til Oslo i Norge.» Jeg tror ikke han hørte hva jeg sa. Kanskje han var enda mer nervøs enn meg?

Jeg skulle sitte på plass 24A. Det var et vindussete. Et middelaldrende ektepar reiste seg og slapp meg forbi. De virket hyggelige, og vi hilste høflig på hverandre: «Asalam aleikum.» «Aleikum asalam.» Jeg satte meg ned på plassen min. Setet var mykt og behagelig, og det var god plass til beina. Men jeg var litt urolig. Kvinnen ved siden av meg bøyde seg mot meg. Hun smilte og spurte lavt: «Er det første gang du reiser med fly?» Jeg så på henne og nikket. «Litt nervøs?» spurte hun. «Ja, jeg er nok det», innrømmet jeg. «Jeg forstår deg godt, for jeg var også redd for å fly før. Men vet du hva? Dette flyet er det beste og tryggeste i hele landet. Du kan slappe av.»

Kvinnen liknet på mora mi. Det hun fortalte, var nok helt riktig, for mannen hennes smilte og nikket hele tida mens hun snakket. «Ja, mannen min er flytekniker, skjønner du», sa hun. «Vi skal til Oslo for å besøke dattera vår. Vi prøver å besøke henne hvert år. Skal du til Danmark eller til Norge?» «Jeg skal også til Norge», svarte jeg. «Jeg skal flytte til mannen min. Han bor i Oslo, på et sted som heter Grønland.» «Så spennende, da! Da gleder du deg nok! Jeg heter forresten Shabeela», sa kvinnen. «Jeg heter Saira», sa jeg og rakte fram hånda mi. Mannen til Shabeela vinket med hånda si over avisa. «Jeg heter Amir. Amir Akthar. Du og Shabeela blir nok godt kjent på turen.» Han smilte lurt og dro opp en liten pose med ørepropper fra innerlomma i jakka si.

Shabeela smilte til meg. Jeg la veska mi under setet foran meg. Plutselig kunne vi høre høye stemmer foran i flyet. En ung mann ville ha setet sitt på business class. Han snakket veldig høyt. Jeg ble nysgjerrig på hvem han snakket til. «Unnskyld, dette setet er mitt», sa den unge mannen. «Du har nok tatt feil plass.» Jeg kunne se at han snakket til den gamle mannen som jeg hadde snakket med tidligere. Den gamle mannen ble sint og sa: «Nei, dette setet er mitt, og jeg skal til Danmark.» Han ville slett ikke høre på den unge mannen. Så kom en flyvertinne og snakket med han. «Dette er business class – første klasse», sa hun. Da ble den gamle mannen sint og svarte: «Første klasse! Ikke kom her og fortell meg hva første klasse er. Du sier første klasse. Jeg gikk i første klasse før du ble født.» Da ble flyvertinna helt stille og hadde ikke noe godt svar.

Da kapteinen hørte alt bråket, kom han ut og prøvde å hjelpe til, men til ingen nytte. Amir Akthar satt ved siden av Shabeela og smilte. Han reiste seg mens han sa: «Kanskje jeg kan hjelpe dem litt?» Han blunket til kona si og til meg. Så gikk Amir fram og hvisket noe i øret til den gamle mannen, som for første gang lyttet nøye. Den gamle mannen sa ingenting, men reiste seg bare rolig og fulgte etter Amir bakover i flyet.

Så satte han seg ned på et ledig sete, rett bak oss. Alle passasjerene på flyet ble nysgjerrige, og noen spurte Amir hva han hadde sagt til den gamle mannen.

Hva tror du Amir sa til den gamle mannen? Diskuter med en annen elev. Skriv ned det dere kom fram til.

Kapittel 4 Amir smilte: «Jeg sa bare at det er setene her på økonomiklasse som skal til Danmark. Ikke setene på business class.» Alle begynte å le. Den gamle mannen lo også, sammen med alle de andre. Han var veldig fornøyd med at han hadde satt seg på riktig sete til Danmark. Nå begynte flyet å bevege seg. Først rygget det, så svingte det, og så rullet det framover. Jeg kjente at hjertet banket fort i halsen. Shabeela la hånda si over mi.

Hånda hennes var myk, tung og varm. Hun snakket rolig og mildt til meg.

Hva sa Shabeela til Saira? En er Saira og en er Shabeela. Øv på begge rollene. Skriv ned uttrykkene i skriveboka di etterpå.

Før jeg visste ordet av det lettet flyet. Vi var i lufta. Vi fløy! «Det gikk jo greit», sa Shabeela. Jeg var enig med henne. Det var faktisk en morsom opplevelse.

Vi hørte en stemme i høytaleren. En flyvert snakket: «Velkommen til denne flyvningen til Danmark og Norge. Besetningen, kaptein Kjærset og styrmann Nordseter ønsker dere alle en behagelig tur til København og Oslo.»

Tida gikk fort. Ja, tida fløy! Jeg syntes hele turen var fin. Den var faktisk veldig behagelig. Jeg hygget meg hele veien. Det var så koselig å snakke med Shabeela. Vi snakket om alt mulig. Shabeela og Amir hadde besøkt dattera si på ulike tider av året. Derfor spurte jeg Shabeela: «Hvordan er de forskjellige årstidene i Norge?»

«Norge har fire årstider», svarte Shabeela. «Og de er veldig forskjellige. Det er vår, sommer, høst og vinter. Det er vår i Norge i mars, april og mai. Snøen er borte. Fuglene kommer tilbake fra Syden. Det kommer nye blader på trærne, og nye blomster vokser opp. Alt er nytt og friskt om våren.» «Det høres vakkert ut», sa jeg. «Jeg har hørt at det er så grønt i Norge om våren og om sommeren.» «Ja, det stemmer det», svarte Shabeela. «Jeg liker våren i Norge godt. Den grønne skogen er flott, og de vakre blomstene gjør meg glad. Men våren er ei vanskelig tid for dattera vår og familien hennes. Så godt som alle får allergi. De blir tette og klør i nesa og øynene. Allergimedisinen hjelper, men den gjør dem litt trøtte.» «Uff, så ubehagelig da. Blir de bedre om sommeren?» spurte jeg. «Ja, heldigvis blir de det», svarte Shabeela. «Det er sommer i Norge i juni, juli og august. Det er behagelig varmt da,

cirka 20 grader celsius. Ofte er det enda varmere, i hvert fall i Sør-Norge. Folk er mye ute om sommeren. De går på tur, griller, bader i sjøen, soler seg og reiser. «Jeg har hørt at høsten er ei litt trist årstid. Stemmer det?» spurte jeg. «Det stemmer at det blåser og regner, og det er litt kaldt og mørkt. Trærne mister bladene. Men jeg synes ikke denne årstida er trist. Vi kan plukke bær og sopp i skogen. For meg er høsten penere enn de andre årstidene fordi bladene får forskjellige vakre farger. De blir gule, oransje, røde og brune. Høsten varer fra begynnelsen av september til slutten av november.» «Du forteller så spennende om årstidene. Jeg tror du liker at været forandrer seg!» sa jeg. «Ja, det gjør jeg. Jeg liker variasjon. Men for dattera vår var det rart i begynnelsen. Det tok tid for henne å venne seg til de forskjellige årstidene.»

«Hva synes hun om vinteren, da? Jeg lurer på om vinteren blir vanskelig for meg», sa jeg. «Vinteren er litt utfordrende fordi det snør mye og er kaldt og mørkt. Men vinteren er ei spennende årstid også», sa Shabeela. «Folk går på kurs, leser mye, koser seg inne og inviterer venner og familie på middag. Vinteren har to spesielle dager. Det er julaften og nyttårsaften. Vi feirer begge dagene med dattera vår og familien hennes når vi er i Norge. Vinteraktivitetene er nye for oss, men morsomme. Vi kan gå på ski, og barna kan ake på akebrett. Jeg liker å gå på ski. Jeg har prøvd noen ganger, og det er veldig gøy. Jeg er sikker på at du vil like vinteren, Saira», sa Shabeela.

Plutselig hørte vi kapteinens stemme i høytaleren. «Dette er kaptein Kjell-Ivar Kjærset. Vi nærmer oss nå København. Jeg og hele flypersonalet synes det er hyggelig at dere har valgt å fly med oss. Vi ønsker å gi best mulig service til våre passasjerer. Et anonymt spørreskjema vil bli delt ut. Vi setter stor pris på om dere vil svare på spørsmålene. Det er viktig for oss å få tilbakemeldinger fra passasjerene våre. Deres meninger er viktige for oss.» En flyvertinne og en flyvert gikk gjennom flyet og delte ut skjemaene til alle passasjerene.

Saira og Shabeela er trøtte etter reisen. Vil du hjelpe dem med å svare på spørsmålene? • Sitt sammen med en klassekamerat og intervju hverandre. En er Saira og en er Shabeela. • Spør og svar på ett og ett spørsmål – begge to. • Svar på alle spørsmålene. Skriv gjerne ned svarene i skriveboka.

Spørreskjema 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Nasjonalitet (Hvor kommer du fra?) Kjønn (Hvilket kjønn har du?) Alder/fødselsår (Hvor gammel er du?) Reiser du alene eller sammen med noen? Hvor reiser du fra, og hvor reiser du til? Hva er formålet med reisen? (Forretninger, ferie, personlig, besøke familie) 7. Hva er yrket ditt? / Hva gjør du? 8. Hvilke filmer liker du? (Romantiske filmer, actionfilmer, spenningsfilmer, historiske filmer, komedier) 9. Hva slags musikk foretrekker du? (Klassisk musikk, rock, jazz, viser, blues) 10. Hva synes du om musikkutvalget på flyreisen? 11. Hvor ofte reiser du med fly? (Nesten aldri, 1–2 ganger i året, 2–4 ganger i året, 5–8 ganger i året, oftere enn 8 ganger i året) 12. Hvordan likte du maten ombord? (Utmerket, meget bra, bra, ganske bra, ikke bra) 13. Hva er viktig for deg på en flyreise?

Takk for at du tok deg tid til å hjelpe oss ved å svare på spørreskjemaet.

Kapittel 6 Før mellomlandingen i Danmark kom flyverten rundt og samlet inn alle skjemaene. Mange av passasjerene gikk av i København. Den gamle mannen gikk først. Han vinket fornøyd til Amir, som smilte og vinket tilbake.

Snart var vi i lufta igjen. Jeg kikket ut av vinduet.

Først så jeg bare vann, men så dukket lave fjell opp ute i vannet. «De heter svaberg», sa Shabeela. Jeg syntes de liknet på store hvalrygger. Jeg så de norske fjordene som jeg hadde hørt så mye om. Etterpå så jeg store, grønne skoger. Sola skinte på mange små vann. Jeg lurte på hvordan livet mitt ville bli i Norge. «Hvordan er livet der nede?» tenkte jeg. «Hvem bor der? Hva heter de? Hvor skal jeg bo?» Jeg prøvde å se på husene som kom nærmere. Vi skulle snart lande på Gardermoen. «Det er en strålende midtsommerkveld», sa stemmen i høyttaleren. «Været er nydelig i Oslo. Det er 22 grader celsius. Velkommen til Oslo Gardermoen. Vår besetning ønsker dere en fin kveld.» Kort tid etter landet flyet på flyplassen. Nå begynte et nytt kapittel i livet mitt.

Til læreren: løpende diktat Løpende diktat er et alternativ til tradisjonell diktat. Læreren tar kopier av et utdrag fra historien. Utdraget bør inneholde viktige ord, uttrykk eller en handling som læreren vil fokusere på i timen. Velg ut utdrag med kjerneverb, høyfrekvente ord og språkfunksjoner. Elevene sitter sammen i par. Alle parene bør ha noenlunde samme avstand fra pulten til bordet/veggen der teksten ligger/henger. Læreren forteller at hensikten med oppgaven er å kopiere teksten korrekt. En elev løper fram til teksten og leser litt av den. Så løper eleven tilbake til partneren og sier hva som skal skrives. Den som løper, skal kontrollere at alt blir helt korrekt. Det er om å gjøre å få en feilfri tekst og å være raskest. Når elevene er ferdige, samler læreren inn diktatene og noterer hvor lang tid gruppene brukte. Et alternativ er at læreren gir elevene fasiten slik at de kan kontrollere selv. Løpende diktat aktiviserer elevene på flere måter. Mens man ved tradisjonelle diktater kun aktiviserer lytte- og leseferdighetene, oppnår man ved løpende diktat også å stimulere taleferdighetene: trykk, tonem, setningsprosodi, tydelig uttale og staveferdigheter. Paret må også kommunisere raskt og effektivt, og gjentakelser er påkrevet når kommunikasjonen stopper opp. Begge elevene har fokus på rettskrivingen, og de må avpasse hastigheten for å få et korrekt resultat. Det å bevege seg fysisk øker dessuten blodsirkulasjonen og gir godt driv og høy aktivitet.

Ord og uttrykk – muntlig og skriftlig Hvilke ord eller uttrykk husker du fra historien? Let gjerne i teksten hvis du trenger å se det én gang til. Læreren skriver på tavla.

Beskriv en person – utseende og personlighet Velg en av personene du har lest om i historien. Hvordan ser personen ut (utseende)? Hvordan er de indre kvalitetene (personlighet)? Skriv ned nøkkelord eller setninger om personen i skriveboka di. Eksempel: «Han/hun er høy og kraftig og har blå øyne.» «Han/hun liker å diskutere, er aktiv og veldig hyggelig.»

10 Konkurranse

Gjett ord ved hjelp av kroppsspråk. • Læreren hvisker et ord fra teksten til en elev og skriver ordklassen på tavla: substantiv – adjektiv – verb. • Eleven bruker bare kroppsspråk for å illustrere ordet for klassen. • Alle gjetter. Eleven nikker eller rister på hodet for å vise om forslagene er riktige eller gale. • Den eleven som gjetter riktig, går opp til læreren og får et nytt ord som han/hun illustrerer med kroppsspråk. • Læreren skriver opp navnene til elevene på tavla og gir poeng. • Den eleven som har gjettet riktig flest ganger, vinner konkurransen.

11 Spesielle ord Finn alle ord som har med disse temaene å gjøre: mennesker, hjem, følelser, reiser, humor og årstider Skriv ordene i skriveboka di. Eksempel: mennesker: mann, kvinne, kaptein …

12 Dialoger. Jobb sammen med en annen elev. Tenk at dere er med i historien. Velg en rolle. Øv på dialoger. Bruk teksten hvis dere vil. Etterpå skriver dere ned det dere sa. Situasjoner: • Saira og Shabeela hilser på hverandre. • Shabeela har erfaring med å fly og er ikke redd. Saira er redd, og trenger trøst, forklaringer og oppmuntringer. • Den unge mannen prøver høflig å forklare at den gamle mannen har tatt plassen hans. Den gamle mannen blir sint og svarer uhøflig.

• Amir overtaler den gamle mannen til å bytte plass. Den gamle mannen lytter interessert, er fornøyd med informasjonen og takker for hjelpen. • Saira møter ektemannen sin på Gardermoen. De er glade for å se hverandre igjen.

13 Let etter ord som hører sammen.

Jobb alene eller sammen med en annen elev. Eksempel:

Jeg våknet Jeg gledet meg dattera vår årstidene i Norge

14 Lag setninger. Bruk ordene i forrige oppgave til å lage setninger. Eller skriv ned setningene hvor ordene sto i teksten.

15 Jobb alene eller sammen med en annen elev. Hva tror du disse uttrykkene betyr? • Jeg både gledet og gruet meg. • Jeg følte meg trist og vemodig. • Vi lekte gjemsel. • Hun flettet håret mitt. • sikkerhetskontrollen på flyplassen • metalldetektor • et middelaldrende par • Hun liknet på ... • Han blunket til oss. • Vi ble nysgjerrige.

16 Løpende diktat Læreren kan lese om løpende diktat på side 28. Jobb sammen to og to. Læreren forklarer oppgaven. Poenget er å ha alt riktig og bli først ferdig.

17 Gjenfortell historien sammen i klassen Læreren kaster en myk ball til den første eleven. Eleven tar imot ballen og forteller litt før han/hun kaster ballen til en annen. Alle elevene forteller litt.

18 Gjenfortell historien / Hold et kort foredrag Læreren kan bruke skjemaet på side 48 i Leseglede 3. Gjenfortell historien for noen du kjenner, eller hold et kort foredrag for en annen klasse som ikke har lest historien. Bla igjennom historien. Bildene og teksten hjelper deg å huske de viktigste ordene. Skriv ned nøkkelordene med store bokstaver i skriveboka di eller på et ark. Skriv bare ett ord eller én setning på hver linje. Eksempel: Saira Pakistan har giftet seg Norge Bruk punktene når du forteller. Husk på: volum – tempo – uttale – øyekontakt – innlevelse

Det kan være en god idé å la én eller flere i klassen høre på deg først. De kan hjelpe deg til å bli bedre ved at de gir gode tilbakemeldinger. Spør om dette: • Snakket jeg passe høyt? • Snakket jeg med passe hastighet? • Var uttalen bra? / Hvordan var uttalen? • Var øyekontakten bra? / Hvordan var øyekontakten? • Var innlevelsen bra? / Hvordan var innlevelsen?

19 Min mening – din mening

Sitt sammen med én eller to og diskuter. • Jeg likte ... • Hva likte du ? Hvorfor? • Hvem av personene likte du best å lese om? Hvorfor? • Jeg likte best å lese om … • Hva husker du best? • Jeg husker best ...

20 Substantiver og possessiver på to forskjellige måter Skriv i skriveboka di. Eksempel:

min flytur – flyturen min mitt rom – rommet mitt

Gjør det samme: hans hjemland hennes storebror hennes smil min billett hennes veske

hennes mann mitt rom dine småbrødre din koffert mitt liv

Skriv den første formen: onkelen min foreldrene mine dattera deres klassen vår svarene dine

tanta mi vennen hans boka vår passet mitt spørsmålene mine

21 Skriv bestemt form. Husk å forandre alle de tre ordene. Eksempel: en lang flytur – den lange flyturen ei grei jente – den greie jenta et stort fly – det store flyet mange hyggelige venner – de hyggelige vennene mange gode venner en spennende flytur ei koselig dame et behagelig sete en vakker årstid et lite vindu

en lang kø en snill mann to hyggelige kvinner ei ung jente mange vakre blomster en fin kveld

22 Hva er det motsatte? Skriv ordparene i skriveboka di. liten mange ung tidlig positiv reise bort

lite glad fort morsom optimistisk avreise