Barnehagens friluftsliv: Utdrag

Barnehagens friluftsliv

Innhold

Forord

Neegaard og Inger

Kapittel 1

Friluftslivspraksis

Henrik Neegaard

forankring

og affordance

og danning

tilnærming

fra tursamtalene

er friluftsliv i en barnehagekontekst?

jobbes det med friluftsliv

friluftsliv i barnehagen?

for barnehagefeltet

barnehagen?

noen

anbefalinger

Kapittel 2

Høstingsfriluftsliv

naturtilhørighet

Inger Wallem Krempig, Tove Aagnes

til naturen

og Kari Wallem Bøe

Prosjektet

fra naturen

Høsting, naturkontakt og tilhørighet

med naturelementer

Sanselige erfaringer

Interesse og naturkunnskap

Felles opplevelser

Arbeid med høsting

naturen

barnehagen

Kapittel 3

Friluftsliv og den frie leken

Anne Jørgensen-Vittersø

Innledning

Friluftsliv og lek i barnehagen

Fra fri lek i nærnatur til organiserte aktiviteter

Forskning på barns utelek

Friluftsliv – lek, sted og bevegelse

Et innblikk i barns frie lek i natur – tre fortellinger

Landskap og naturelement i den frie leken

Steder og fortellinger inkluderes i leken

Planter og dyr inkluderes i leken

Drøfting – den frie leken gjennom friluftsliv

Kapittel 4

Tidlige møter med natur – friluftsliv med de yngste barna

Neegaard

Innledning

Teoretisk forankring

Metodisk tilnærming

På tur med de yngste

Hva er friluftsliv for de yngste i barnehagen?

Hvordan jobbe med friluftsliv for de yngste i barnehagen?

vektlegge på friluftsliv for de yngste i barnehagen?

Kapittel 5

Friluftsliv som utgangspunkt for naturfaglige

Asbjørn Magnar Hov

tilbyr

Nysgjerrighet, undring og utforskning

og samspill

naturen

og samtaler

undring og utforskning gjennom et rolig friluftsliv

og samspill

Rolig friluftsliv med naturfagsbriller

Kapittel 6

Skapende friluftsliv

– å forme og formes med tre som jorda materiale i barnehagen Ann-Hege Lorvik Waterhouse

Metodologiske påkoblinger

Om forming og sporer til skapende friluftsliv i rammeplanen

Noen begrepslige jordinger

antropocen tid

Forming som prosess og økologisk påkobling

leve med trær og skape med trær

til begjær og besvær?

og spikking i barnehagen – tidlig håndverkskunnskap

Kapittel 7

Samiske tematikker i barnehagens friluftsliv og bruk av natur

Veronica Bergan og Anne Myrstad

Samisk mangfold knyttet til bruk av natur

Teoretiske begreper og tilnærminger

forståelse av friluftsliv

Nyttepreget og hensynsfull naturbruk

Selvstendighet og å kunne klare seg

Læring i og med natur

Utfordringer

Birget – å klare seg

Meahcci – å oppleve en samhørighet med naturen

av samiske tematikker i barnehagens friluftsliv og bruk av natur

Kapittel 8

Dobbel matpakke og termos med kakao: minoritetsforeldres perspektiver på friluftsliv i barnehagen

Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Katrine Giæver, Usma Ahmed og Anne-Linn Bang Innledning 133

135

137

138 Foreldrenes tilpasning til en norsk diskurs om friluftsliv

Foreldrenes overføring av egne erfaringer

141 Foreldrenes forståelse av barnehagens ansvar 142 Minoritetsforeldre – tilpasning eller tilegning?

Kapittel 9

143

145

Bøker i bevegelse

147 Ingvild Alfheim, Kaja B. Grimsgaard og Anna Sara H. Romøren Innledning

147 Tidligere forskning på møter mellom språk og natur i norske barnehager 150 Teoretisk forankring

152 Metode 152 Diskusjon

Meningsskaping i møte mellom tekst og naturopplevelse

Men er det egentlig en bok? Begrensninger og muligheter ved bokformatet

154

154

155 Pedagogiske implikasjoner

Kapittel 10

Vinter i barnehagen

Inger Wallem Krempig

om vinteren

i vintermiljø

praksis

Kapittel 11

Friluftsliv, naturforståelse og bærekraftig utvikling

Olav Kasin

Innledning

som vei til ivaretakelse av natur?

Bærekraftig utvikling – det gode liv og ivaretakelse av natur

Friluftsliv i en økofilosofisk tradisjon

Naturhermeneutikk

naturhermeneutikk til friluftslivspedagogikk

193 Erfaringer

Samtaler og fortellinger

Motsetninger og sårbarhet

Kapittel 12

Friluftslivets sti mot livsmestring, helse og danning

Inger Wallem Krempig og Henrik Neegaard

Innledning

Livsglede i naturen

gjennom friluftsliv

og helse

Forord

Barn og friluftsliv er et tema som lenge har engasjert oss begge, og endelig har vi fått gitt ut en vitenskapelig antologi om temaet. Både rammeplanen og politiske styringsdokumenter påpeker barnehagens betydning for barns friluftsliv og naturkontakt. Likevel har friluftsliv i en barnehagekontekst hittil vært et felt med lite forskning, og vi er derfor svært glade for å kunne bidra med ny innsikt. Tittelen Barnehagens friluftsliv indikerer at frilufts livet barn møter i barnehagen kan ha andre tilnærminger og komme til uttrykk på andre måter enn det «voksne» friluftslivet.

Det har vært en svært lærerik prosess å skrive og sette sammen denne antologien. Vi vil takke forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk, Mary-Ann Hjemdahl, for hennes positive holdning og engasjement for prosjektet fra første stund! Vi er veldig takknemlig for det gode samarbeidet og for stor tålmodighet og god veiledning i hele prosessen. Tusen takk også til alle våre dyktige bidragsytere fra OsloMet – storbyuniversitetet og fra UiT Norges arktiske universitet. Takket være deres innsats og fagkunnskap har vi fått en svært variert antologi som belyser barnehagens friluftsliv fra ulike faglige utgangspunkt. Vi er stolt over den faglige kompetansen vi har hatt med oss på laget!

Vi håper leserne tar med seg fornyet innsikt i barnas friluftsliv og anvender dette både i barnehagens praksis og i forskning. Vårt ønske er at denne antologien skal være et bidrag som løfter frem friluftslivets plass i barnehagehverdagen – som barnehagens friluftsliv.

Oslo og Alta, september 2022 Henrik Neegaard og Inger Wallem Krempig

Innledning

Henrik Neegaard og Inger Wallem Krempig

Friluftsliv har lange røtter i norsk historie, nasjonsbygging, kultur og sam funnsutvikling (Lundhaug & Neegaard, 2013; Lysklett, 2013; Odden, 2008; Tordsson, 2010). I barnehagesammenheng har friluftsliv vært en del av barnehagehverdagen spesielt fra 1970-tallet og fremover (Lysklett, 2013).

Det er imidlertid et behov for å sette søkelys på friluftslivets plass i barne hagen da dette er et felt med lite forskning. Kanskje barnehagens friluftsliv blir tatt for gitt? I denne vitenskapelige antologien ønsker vi å løfte frem barnehagens eget friluftsliv og bidra til faglig innsikt på feltet. I praksis brukes ofte begrepet «tur» om barnehagens friluftsliv; man har faste tur dager og det er underforstått at «tur» er noe bra. Men kan barnehagens friluftsliv være mer enn «bare» tur? Vi ønsker gjennom denne antologien å tydeliggjøre at barnehagens friluftsliv er mangfoldig, og vise hvordan dette kan skape møtepunkt for ulike fagområder, fagtradisjoner og tematikker. Vi ønsker å løfte frem friluftslivets plass i barnehagen og skape innsikt i hvordan friluftslivet kan være et tverrfaglig møtepunkt for flere av kunn skapsområdene i barnehagelærerutdanningen og fagområdene i Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet [KD], 2017). Det er et ønske at denne antologien kan bidra til at flere fag- og kunnskapsområder kobles inn mot friluftsliv – både i undervisningen på barnehagelærerutdanningen og ute i barnehagene.

Begrepet friluftsliv favner bredt og kan tolkes på ulike måter. I denne antologien tar forfatterne utgangspunkt i den politiske og offisielle defini sjonen som vi finner i Melding til Stortinget 18, Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i

fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» (Meld. St. 18, (2015–2016), s. 10). Hvert bidrag plasserer seg i relasjon til denne defini sjonen. Videre i meldingen legges det vekt på at friluftslivet ikke bare er en del av fritiden, men også en viktig arena i pedagogisk og faglig arbeid i skole og barnehage. Det er naturen som er premissleverandøren i denne konteksten. I meldingen uttrykkes det også at barnehagen bør være en viktig arena for barns opplæring i friluftsliv, da det hevdes at familien ikke lenger har en like sentral rolle for rekruttering til friluftslivet som tidligere (Meld. St. 18 (2015–2016), s. 7).

En av begrunnelsene for å satse på opplæring allerede fra barnehagen er helsegevinsten friluftsliv og fysisk aktivitet i en friluftslivkontekst har på befolkningen. Bruken av nærmiljøet trekkes frem som en viktig arena for at større deler av befolkningen skal få delta i friluftslivsaktiviteter, spesielt gjennom skole og barnehage. Rammeplanen legger vekt på at alle skal «ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen» (KD, 2017, s. 10). Friluftsliv skal med andre ord inkludere alle barna i fellesskapet og gi samme utbytte uavhengig av deres bakgrunn. Ut over hvordan friluftsliv defineres her i innledningskapittelet, utdypes det i hvert enkelt kapittel hvordan forfatterne forholder seg til friluftslivsbegrepet og hvordan de velger å definere og bruke begrepet inn mot sin tematikk. Dette gjøres for å sikre felles utgangspunkt, men også for å sikre at vi får frem bredden i hvordan begrepet kan forstås og sees inn mot ulike faglige kontekster.

Rammeplan for barnehagen (KD, 2017) gir, under fagområdet natur, miljø og teknologi, føringer for at barnehagebarn skal få gode erfaringer med friluftsliv året rundt. Det utdypes imidlertid ikke noe videre hva som ligger i friluftslivsbegrepet i den konteksten, eller potensialet friluftslivet har i barnehagens daglige virke. Rammeplanen legger dog vekt på natur på flere områder; som en del av barnehagenes verdigrunnlag, som et sent ralt element i arbeidet med bærekraftig utvikling og som arena for lek, naturopplevelser, læring og danning. I rammeplanens fagområde kropp, bevegelse, mat og helse, nevnes hverken naturen eller friluftslivet ekspli sitt. Imidlertid står det at barna skal få tilgang til bevegelsesmiljøer både innenfor og utenfor barnehageområdet, og det er dermed rimelig å anta at rammeplanen anser naturen som en åpenbar arena for bevegelse, risikofylt

lek og fysisk aktivitet. Dette er i tråd med de nyeste rådene fra Helsedi rektoratet (2022), der anbefalingene for hvor mye barna bør være i daglig bevegelse har økt og naturen nevnes som en god arena for lek, bevegelse og fysisk aktivitet. Barnehagens friluftsliv kan på ulike måter knyttes opp mot flere enn fagområdene som her er omtalt, og dette vil tydeliggjøres gjennom antologien.

I barnehagens praksis og hverdagsliv kommer barnehagens eget fri luftsliv til syne – som noe mer enn å ta et «voksenfriluftsliv» inn i barne hagen. Vårt ønske er at denne antologien vil bidra til et forskningsbasert og profesjonsnært arbeid knyttet opp mot barnehagens friluftsliv og hvordan dette kan komme til uttrykk. De tolv fagkapitlene bidrar på hver sin måte på dette feltet. Interne referanser innad i denne antologien blir ikke oppført i referanselistene, men henvises til som kapitler.

Innhold

I første kapittel presenterer Henrik Neegaard en studie av tre barnehage læreres friluftslivspraksis. Her vil leserne få et innblikk i hva barnehage lærerne legger i friluftslivsbegrepet i en barnehagekontekst, hvordan de praktiserer friluftslivet og hvorfor de legger vekt på friluftsliv i sin egen praksis. Inger Wallem Krempig, Tove Aagnes Utsi og Kari Wallem Bøe tar i kapittel 2 for seg hvordan barnehagens høstingsfriluftsliv kan bidra til økt naturtilhørighet for barn. De løfter frem hvordan sanselige erfaringer med naturen og det man sanker, korrespondanse med naturelementer, naturkunnskap og felles opplevelser av høsting skaper tilknytning og tilhø righet til natur. Videre, i kapittel 3, drøfter Kari Anne Jørgensen-Vittersø barns frie lek i naturen. Hun løfter frem hvilken sentral rolle den frie leken har i barnas friluftsliv, og hvordan personalet i barnehagen kan forholde seg til leken. Landskap, sted og samspill pekes på som viktige elementer i barnas frie lek i natur. I kapittel 4 tar Henrik Neegaard leserne med videre på en tur med en barnehagelærer som jobber med de yngste barnas friluftsliv. Her presenteres en case-beskrivelse som gir et innblikk i noen elementer som vektlegges i de yngste barnas friluftsliv. Asbjørn Magnar Hov skriver så i kapittel 5 om et rolig friluftsliv som arena for naturfaglige samtaler. Nysgjerrighet, undring og utforskning står frem som sentrale ele

menter, og personalets rolle løftes frem som avgjørende i dette samspillet. I kapittel 6 får vi et innblikk i et skapende friluftsliv hvor Ann-Hege Lorvik Waterhouse peker på forming som en del av friluftslivets tradisjoner. Hun løfter frem hvordan arbeidet med trevirke gjennom barnehagens friluftsliv kan fremme en nærhet til materialer og naturen, samt bidra på veien mot en mer bærekraftig praksis. Samisk kultur og tradisjon er nært knyttet til natur og naturbruk, men er tidligere lite drøftet i relasjon til friluftsliv i en barnehagekontekst. I kapittel 7 presenterer derfor Veronica Bergan og Anne Myrstad resultater fra intervjuer av samiske barnehagelærere. De drøfter hvordan samisk naturbruk tematiseres i barnehagehverdagen og hvordan denne naturbruken og friluftslivet har fellesnevnere. Kapittelet gir leserne innsikt i hvordan man kan jobbe med samiske tematikker gjennom friluftslivet. Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Katrine Giæver, Usma Ahmed og Anne-Linn Bang har i kapittel 8 gjort intervjuer av barne hageforeldre med minoritetsbakgrunn. Her får vi et innblikk i hvordan disse foreldrene opplever møtet med norsk turkultur og friluftsliv i barne hagen. Forfatterne drøfter hvordan barnehagen kan møte barn og familier med minoritetsbakgrunn i barnehagens friluftslivspraksis for å bidra til å inkludere alle barna i barnehagen. I kapittel 9 blir vi tatt med inn i lit teraturens verden, hvor Ingvild Alfheim, Kaja Bjølgerud Grimsgaard og Anna Sara Hexeberg Romøren drøfter hvordan man kan bruke bøker og fortellinger i friluft og hvordan en fleksibel innfallsvinkel til bokformatet kan åpne for nye muligheter. Vi har en lang vinter i Norge, og i kapittel 10 ser Inger Wallem Krempig nærmere på barnehagens vinterfriluftsliv. Hun viser hvordan friluftsliv i vinterhalvåret har rike muligheter for naturopp levelser og bevegelseserfaringer. Bærekraftig utvikling er et overordnet og svært sentralt begrep i Rammeplan for barnehagen. I kapittel 11 gir Olav Kasin leserne innsikt i bærekraftsbegrepet. Han drøfter hvordan friluftsliv i barnehagen kan knyttes til bærekraftig utvikling, og hvordan barnehagen gjennom friluftsliv kan arbeide for å fremme barns kunnskap og ønske om å ta vare på naturen. I kapittel 12 trekker Inger Wallem Krempig og Henrik Neegaard sammen trådene i denne antologien og drøfter barne hagens friluftsliv i relasjon til livsmestring, helse og danning. Disse tre begrepene står frem som svært sentrale og overordnede i barnehagens virke, og redaktørene viser i dette kapittelet hvordan friluftsliv er en arena

for å støtte barns livsmestring og bidra til helsefremmende aktiviteter og gode danningsprosesser.

Referanser

Helsedirektoratet. (2022). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. https://www. helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/ barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Lundhaug, T. & Neegaard, H. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.

Lysklett, O. B. (2013). Ute hele uka. Natur og friluftsbarnehager. Universitetsforlaget. Meld. St. 18 (2015–2016). Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Klima- og miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-18-20152016/id2479100/

Odden, A. (2008). Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970–2004 [Doktorgradsavhandling, Norges teknisk-naturviten skapelige universitet]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/265319

Tordsson, B. (2014). Friluftsliv, kultur og samfunn. Høyskoleforlaget.

Friluftslivspraksis i barnehagen

Henrik Neegaard Innledning

Bakgrunnen for dette kapittelet er å synliggjøre friluftslivsbegrepet i en barnehagekontekst og knytte det tettere til barnehagehverdagen. Gjennom kapittelet skal jeg derfor presentere hva et utvalg barnehagelærere tenker om friluftsliv i barnehagens hverdagsliv. Informantene i denne studien er spesielt opptatt av tur og friluftsliv i sin barnehagepraksis. Målet med stu dien er at leseren skal få en ny og dypere innsikt i friluftslivet i barnehagen og derigjennom tanker og perspektiver å ta med videre i egen praksis eller forskning på barn og friluftsliv.

Friluftsliv er et begrep med et bredt innhold og som er forsket mye på. I denne studien er det nisjen friluftsliv i en barnehagekontekst som skal undersøkes. I Rammeplan for barnehagen trekkes begrepet friluftsliv lite frem, og nevnes kun en gang: «Gjennom arbeid med natur, miljø og tekno logi skal barnehagen bidra til at barna: […] får gode opplevelser med fri luftsliv året rundt» (Kunnskapsdepartementet [KD], 2017, s. 52). Det ligger store muligheter for å trekke inn mange faglige tema og perspektiver i barne hagens i friluftsliv. Som vi skal se videre i denne antologien, er det betimelig å spørre om ikke friluftslivet, hva det er og hva det inneholder, blir tatt for gitt. Hvorvidt dette er fordi «alle» vet hva friluftsliv er i en barnehagekontekst, eller om det er mangel på innsikt om begrepet og dets bredde, vites ikke.

Friluftsliv kan både være et mål i seg selv og et middel for pedagogisk arbeid (Lundhaug & Neegaard, 2013). I denne studien skal vi få innsikt i

hva et strategisk utvalg barnehage lærere legger i begrepet, samt hvordan og hvorfor de legger vekt på friluftsliv i sin praksis. Jeg har opplevd at folk i barnehagefeltet ikke tør bruke begrepet friluftsliv fordi de tenker at friluftsliv er noe avansert, noe som spreke folk driver med på fjellet og som krever mye kunnskap og utstyr. I en barnehagehverdag vil, fra mitt faglige ståsted, et slikt syn på friluftsliv kunne virke ekskluderende på de gruppene som ikke har særlig erfaring med å ferdes i natur. Min motivasjon for denne studien var derfor å få mer innsikt i hvordan friluftslivet praktiseres hos et utvalg barnehagelærere med spesiell interesse for feltet, og formidle dette som et bidrag i friluftslivsdiskursen. Forskningsspørsmålene i denne studien er:

• Hva tenker barnehagelærere at friluftsliv er i en barnehagekontekst?

• Hvordan jobber barnehagelærere med friluftsliv i barnehagen?

• Hvorfor legger barnehagelærere vekt på friluftsliv i sin barnehagepraksis?

Teoretisk forankring

Friluftslivsbegrepet

Men, hva er så friluftsliv? Friluftsliv som begrep kan defineres ulikt, men den politiske definisjonen finner vi hos Klima- og miljødepartementet: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» (Meld. St. 18 (2015–2016), s. 10). I en barnehagekon tekst er det naturlig å tolke dette vidt ved å legge vekt på at friluftsliv handler om å være ute i natur eller naturpregede områder. Videre ligger det både et rolig og et mer aktivt element inne i denne definisjonen av friluftslivet; ett perspektiv som handler om bevegelse og fysisk aktivitet i møtet med natur, og et annet som handler om å være i natur og oppleve natur på en rolig måte. Nettopp naturopplevelse og det direkte møtet med naturen ligger i bunn hos flere når friluftsliv defineres og drøftes i litteraturen (Dahle, 2007; Fasting, 2016; Leirhaug et al., 2019; Lundhaug & Neegaard, 2013; Lysklett, 2013; Tordsson, 2010). Egenverdien av møtet med natur, samhold med andre og søken etter glede i møtet med naturen står også frem som sentrale elementer i friluftslivsdiskursen (Dahle, 2007; Faarlund, 2007; Lundhaug & Neegaard, 2013). Det pekes på at det tar tid å ta inn naturopplevelsene og ta del i «friheten i den frie natur» (Leirhaug et al., 2019, s. 25). Lundhaug og