22 kapittel 1 viktigere enn noen gang, både på grunn store endringer i misjonsforståelsen og fordi misjon er blitt et stort globalt fenomen, hvor ikke minst kirker i det globale sør er aktive agenter. Videre framheves det at misjon som fenomen er høyst levende og aktuelt, og at mange av temaene som tradisjonelt har blitt behandlet innen missiologien, er svært aktuelle både i den akademiske diskurs og i samfunnet. Blant slike temaer er for eksempel kristentroens møte og interaksjon med ulike kulturelle og religiøse kontekster, og ulike problemstillinger knyttet til religiøs endring. I det følgende skal vi se nærmere på hva denne utviklingen kan bety for forståelsen av missiologi som fag, og presentere noen ulike tilnærminger til faget og dets temaområder. Men aller først vil vi kort beskrive fagets historie.
Missiologifagets historiske fremvekst Den tyske teologen Martin Kähler (1835–1912) er kjent for å hevde at misjon «er teologiens mor». Hans poeng var at teologien og kirkens historie hadde utviklet seg som en respons på ulike typer utfordringer som oppstod i forbindelse med kristendommens utbredelse. Teologien oppstod med andre ord i en misjonssituasjon, og uten misjon ville det ikke eksistere noen teologi. Kirken og teologien skulle også komme til å spille en sentral rolle for fremveksten av de første universitetene i den vestlige verden. Det tok imidlertid lang tid før missiologi som fag ble etablert som egen akademisk disiplin. Helt tilbake til 1200-tallet var det enkelte teologer og misjonærer i Den romersk-katolske kirken som så behovet for akademiske studier med sikte på opplæring av misjonærer.1 Senere ble lignende tanker hevdet også på protestantisk hold.2 Likevel var det først i andre halvdel av 1800-tallet at missiologi skulle bli etablert som en egen disiplin. På slutten av 1700-tallet gikk startskuddet for det som skulle bli den moderne protestantiske misjonsbevegelse. Etter hvert som misjonsvirksomheten økte i omfang, og nye kirker ble etablert i ulike deler av verden, ble behovet for misjonsstudier i rammen av den teologiske utdanningen stadig tydeligere.
1 2
Et eksempel er Raymond Lull (1232–1316), en spansk teolog, filosof og misjonær, som allerede på 1200-tallet foreslo å opprette studier i språk og teologi med tanke på misjon blant muslimer og jøder. Eksempler på dette er den kalvinske teologen Hadrianus Saravia (1531–1613) fra Holland, og den anglikanske teologen Gisbertus Voetius (1589–1676).
