Utmynting i antikkens Hellas Filip II og Aleksander den store – enorme antall

UTMYNTING I ANTIKKENS HELLAS

De første myntene som ble utgitt fra områdene som tilhører det moderne Hellas ble preget før 600 f.Kr. på øya Egina utenfor Atens havneby Pireus. Dette var et viktig handelssentrum på denne tiden, og handelsmenn fra Egina brakte med seg kunnskap om myntpreging hjem. Arkeologiske myntfunn fra øygruppen Kykladene viser at myntomløpet var mer regionalt enn internasjonalt – et fellestrekk for de fleste bystatsutmyntingene.

Den første av bystatene som preget mynter på fastlandet i Hellas var Korint på Peloponnes, også en region med stor kommersiell og militær betydning. I klassisk tid ble Aten den viktigste politiske og økonomiske makten i middelhavsområdet med en enorm utmynting.

I 478 f.Kr. ble Det deliske forbund opprettet – en militærallianse mellom fler enn 150 greske bystater under ledelse av Aten – som et svar på trussler fra perserne. Aten krevde inn skatt fra alle medlemmer av alliansen, og når det var behov for det, ila man en tilleggsskatt på fem prosent på handelen i alle havner innenfor alliansens territorium. Vedvarende trusler fra perserne og senere spartanerne beseglet Atens autoritet innenfor alliansen, og var med på å gjøre Aten til den mektigste bystaten i middelhavsområdet. Byen ble hjemstedet til berømte filosofer, dramatikere, historikere og politikere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Aristofanes,

Kyzikos, elektrum-stater, ca. 380 f.Kr. Skogguden Pan iført geiteøre og eføykrans; i halsavsnittet myntmerke tunfisk / firedelt inkus-firkant.

Münzkabinett der Staatlichen Museen zu Berlin, 18200497/Lutz-Jürgen Lübke (Lübke und Wiedemann)

antikkens verden 19

Stater fra Egina preget ca. 525/500 f.Kr. Havskilpadde med tynn krave og en rad med prikker nedover ryggen / inkusfirkant med såkalt «Union Jack»-mønster. Herodot, Demosthenes og Perikles. En hjørnesten i Atens økonomiske posisjon var byens sterke valuta – tetradrakmen (fire drakmer sølv).

Ifølge tradisjonen innførte den berømte statsmannen og lovgiveren Solon (ca. 638–ca. 558 f.Kr.) utmynting i Aten. Etter en forsiktig begynnelse tidlig i det sjette århundret f.Kr. ble enorme mengder sølvmynt preget ved det atenske myntverkstedet. Den atenske tetradrakmen bar byens skytshelgen Atenes hjelmprydete portrett på adversen, og en ugle, Atenes hellige fugl, under en olivengren på reversen. Myntens utforming gjenspeilte atenernes verdier og kultur: visdom, mot, sivilisasjon og rettferdighet. Disse «uglene», som myntene populært ble kalt i samtiden, ble akseptert i store deler av middelhavsverdenen. De beholdt den samme grunnleggende utformingen i flere århundrer, helt til første århundre f.Kr. En sølvtetradrakme preget i Aten i den klassiske perioden, ca. 449–404 f.Kr., blir av mange betraktet som alle greske mynters mor.

Utbredelsen av utmynting fulgte økningen i antall bystater og handelssteder. Spesialisert produksjon og detaljhandel ble vanlig i hele middelhavsområdet. Uavhengige kjøpmenn handlet med forbruksvarer og luksusartikler. Mynt forenklet omsetningen, og handelstransaksjoner ble enklere og mer effektive. Mynt utgjorde ny teknologi som åpnet for nye holdninger til økonomisk organisering.

I begynnelsen av det sjette århundret f.Kr. var utmynting utbredt i hele middelhavsom-

20 penger som forandret verden

KAPITTEL 4

DEN MODERNE VERDEN

164 penger som forandret verden