gullmynter

DET GYLNE 19. ÅRHUNDRE

Den 24. januar 1848 fant James W. Marshall gull i en elv som buktet seg vei gjennom John A. Sutters land i California. Marshall og Sutter ble partnere og bestemte seg for å holde funnet hemmelig. Men nyheten slapp snart ut, og området tiltrakk seg tusenvis av lykkejegere som i mange tilfeller hadde forlatt jobben og pantsatt eiendelene sine for å delta i jakten på rikdom. På den tiden var det ikke noen offisielle myndigheter i California. Det fantes ingen formelle eiere av landet. De innfødte ble skjøvet vekk og mange plassert i reservater. Gullet tilhørte den som fant det. Marshalls gullklump ga støtet til en stor migrasjonsbølge. I 1849 hadde rundt 80 000 av disse «forty-niners», som de senere ble kalt, tatt reisen til California, mange fra fjerne steder som Europa, Kina og Australia. I 1852 hadde Californias befolkning vokst til 269 000, og i 1856 oversteg den en halv million.

Dette gullet skulle spille en viktig rolle i utviklingen av moderne pengesystemer og USAs rolle som politisk og økonomisk stormakt.

Med utgangspunkt i den industrielle revolusjon, den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, den franske revolusjon i 1789 og med den første verdenskrig i 1914 som avslutning, omfatter det lange 19. år-

den moderne verden 165

Genève, 20 franc 1848. Revolusjoner feide gjennom europeisk politikk i 1848. Kortlevde republikanske regjeringer utga mynter i Frankrike, Italia og Sveits. hundre drastiske sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske endringer over hele verden. Europa opplevde en befolkningseksplosjon, nasjonalismens fødsel, sterk nedgang i analfabetisme i tillegg til økende sekularisering, urbanisering og kolonisering. Det var i det 19. århundrets smeltedigel at verden slik vi kjenner den i dag i stor grad ble formet.

Påvirket av opplysningstidens ideer om fornuft og rasjonalitet begynte mennesker å stille spørsmål ved tradisjonelle måter å tenke og gjøre ting på. I 1776 løsrev de 13 koloniene i Nord-Amerika seg fra det britiske styret og utarbeidet en uavhengighetserklæring som gjenspeilte opplysningstidens tanker om frihet, selvbestemmelse og demokrati, selv om kvinner og slaver var unntatt. I 1789 gjorde franskmennene opprør mot det absolutte monarkiet til l’ ancien régime og innsatte en regjering basert på forestillinger om at makten skulle ligge hos folket.

Både amerikanerne, franskmennene og nordmennene tok mynt- og pengestellet på alvor. I Norge var pengesystemet nærmest havarert etter den dansk-norske statsbankerotten i 1813. Eidsvollsmennene som utarbeidet Norges grunnlov i 1814 var fast bestemt på å få orden på det norske mynt- og pengevesenet. To år senere ble Norges Bank opprettet med hovedkontor i Trondheim. Året var 1816, og i bankens hvelv lå sølv som grunnlag for sølvstandarden Norge knyttet pengevesenet til.

Til tross for at det var nære på krig med svenskene høsten 1814 ble den svensk-norske unionen fremforhandlet på fredelige

166 penger som forandret verden

vilkår. Det 19. århundre var i det store og hele en fredelig og fremgangsrik tid. På de hunder årene mellom slaget ved Waterloo i 1815 og utbruddet av den første verdenskrig i 1914 var det få store kriger. Sett i forhold til befolkningen døde syv ganger færre menn i strid enn i det forrige århundret.

Ved begynnelsen av det 19. århundre fremsto Storbritannia som verdens første industrielle økonomi, og ble kjent som «verdens drivaksel». Den industrielle revolusjon muliggjorde fremskritt innen tekstilproduksjon, landbruk og jern- og stålproduksjon. Myntproduksjon egnet seg godt for industriell innovasjon og tiltrakk seg dyktige entreprenører. 1. mai 1851 ble den første verdensutstillingen åpnet i Crystal Palace i Hyde Park i London: «The Great Exhibition of the Works of Industry of All nations». For første gang var industriprodukter og teknologiske nyvinninger samlet på en gang. I et par tiår turnerte verdensutstillingene mellom London og Paris til den ble flyttet til Wien i 1873 og videre til Philadelphia i 1876, byen som var hovedmyntsted i USA.

Med oppdagelsen av elektrisitet, stål og petroleum som fant sted i perioden fra 1865 til 1900 opplevde verden den andre industrielle revolusjon. Dette forsterket de vestlige statenes intense konkurransen om utvidelse av territorier på steder som Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her sto kampen om tilgangen på råvarer sentralt, ikke minst jakten på gull.

Industrialiseringen førte også med seg økt urbanisering. Stadig flere mennesker søkte til sentrale strøk for arbeid og andre mulig-

den moderne verden 167