UTMYNTING I ANTIKKENS HELLAS
De første myntene som ble utgitt fra områdene som tilhører det moderne Hellas ble preget før 600 f.Kr. på øya Egina utenfor Atens havneby Pireus. Dette var et viktig handelssentrum på denne tiden, og handelsmenn fra Egina brakte med seg kunnskap om myntpreging hjem. Arkeologiske myntfunn fra øygruppen Kykladene viser at myntomløpet var mer regionalt enn internasjonalt – et fellestrekk for de fleste bystatsutmyntingene. Den første av bystatene som preget mynter på fastlandet i Hellas var Korint på Peloponnes, også en region med stor kommersiell og militær betydning. I klassisk tid ble Aten den viktigste politiske og økonomiske makten i middelhavsområdet med en enorm utmynting. I 478 f.Kr. ble Det deliske forbund opprettet – en militærallianse mellom fler enn 150 greske bystater under ledelse av Aten – som et svar på trussler fra perserne. Aten krevde inn skatt fra alle medlemmer av alliansen, og når det var behov for det, ila man en tilleggsskatt på fem prosent på handelen i alle havner innenfor alliansens territorium. Vedvarende trusler fra perserne og senere spartanerne beseglet Atens autoritet innenfor alliansen, og var med på å gjøre Aten til den mektigste bystaten i middelhavsområdet. Byen ble hjemstedet til berømte filosofer, dramatikere, historikere og politikere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Aristofanes,
Kyzikos, elektrum-stater, ca. 380 f.Kr. Skogguden Pan iført geiteøre og eføykrans; i halsavsnittet myntmerke tunfisk / firedelt inkus-firkant. Münzkabinett der Staatlichen Museen zu Berlin, 18200497/Lutz-Jürgen Lübke (Lübke und Wiedemann)
antikkens verden 19
PengerSomForandret_materieNY.indd 19
26.05.2021 15:48
