Til min mor og Ole-Kristian
PengerSomForandret_materieNY.indd 4
26.05.2021 15:48
PENGEne SOM FOR ANDRET VERDEN En historie om gullmynter
Av Svein H. Gullbekk
PengerSomForandret_materieNY.indd 5
26.05.2021 15:48
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Denne boka ble først utgitt i en annen utgave i 2014 av © Scribendarius, Oslo ISBN 978-82-02-71907-4 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Design og omslag: Ingeborg Ousland Satt i 10,5 pkt. Sabon og trykt på 100 g Munken Print White 1,5 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2021 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
PengerSomForandret_materieNY.indd 6
26.05.2021 15:48
INNHOLD Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 ANTIKKENS VERDEN
De første myntene: Elektrum og gull . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Utmynting i antikkens Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Filip II og Aleksander den store – enorme antall gullmynter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Hellenistiske herskerportretter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Roma og Romerrikets fremvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Lucius Cornelius Sulla og Julius Caesar . . . . . . . . . . . . . . . 34 Aureusen og Romerriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Solidusen og Konstantin den store . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Romerrikets fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 MIDDELALDEREN
Arven etter romerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Den bysantinske solidusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Dinaren og Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Sølvpenningens tidsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Gullmyntenes renessanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Firenzes floriner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
PengerSomForandret_materieNY.indd 7
26.05.2021 15:48
Venezianske handelsdukater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Écu d’or og franc . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Nobel og sovereign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Tyske gylden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Fra middelalder til moderne tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 DEN TIDLIG-MODERNE VERDEN
Pengene får global utbredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Nye oppdagelser, nye mynter: Arven etter Christopher Columbus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Fra Amerika til Asia: spanske escudos . . . . . . . . . . . . . . . 109 Franske écu og louis d’or . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 De første pengesedlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Den første økonomiske boblen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Afrikansk gull og britiske guineas . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Dukaten og nederlandsk gullalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Peter den store og Russlands myntsystem . . . . . . . . . . . . 141 Gylden og dukater: Skandinaviske gullmynter . . . . . . . . . 146 Dollar: En global valuta i emning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Slutten på den tidlig-moderne perioden . . . . . . . . . . . . . . 161 DEN MODERNE VERDEN
Det gylne 19. århundre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Gullrush . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Gullstandardens klassiske tidsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Franc, Revolusjon og Napoleon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Sovereign: En moderne verdensmynt . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Nasjonalstatenes fremvekst: italienske lire, tyske mark, skandinaviske kroner og finske markkaa . . . . . . . . . . . 194
PengerSomForandret_materieNY.indd 8
26.05.2021 15:48
Rubelens fall og dollarens triumf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Nazi-Tyskland på jakt etter gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Bildekreditteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Størrelser og årstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
PengerSomForandret_materieNY.indd 9
26.05.2021 15:48
10 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 10
26.05.2021 15:48
INNLEDNING
Sagnkongen Midas ba guden Dionysios om at alt han rørte ved skulle bli forvandlet til gull. Da ønsket ble oppfylt, var Kong Midas først overlykkelig, men så holdt han på å sulte i hjel: Mat og drikke ble til gull i munnen hans. For å bli befridd fra denne virkningen, badet han i elven Paktolos. Fortellingen om kong Midas handlet om grådighet og rikdommens forbannelser. Den gir også bakgrunn for oppfinnelsen av mynt. Det var nettopp gull utvunnet av sanden i elven Paktolos, som dannet utgangspunkt for historiens første mynter, preget av lydiske konger i Sardes i Lilleasia, dagens Tyrkia. Gull var ettertraktet også før det ble brukt som mynt. Vi regner med at gull var det første metallet menneskene begynte å bruke. Det er gult, lett å bearbeide og stabilt over tid: Gudenes metall. I mange samfunn og regioner har gull blitt brukt til religiøse symboler, utsmykking og statussymboler. Gull var også et perfekt utgangspunkt for et bytte- og betalingsmiddel. Mynter er standardiserte betalingsmidler, forsynt med preg som viser at myndighetene eller dem som styrer i samfunnet, garanterer for verdien. Bruk av mynt har vært kjent i mer enn 2 500 år. Mynter har også vært et viktig medium for politisk propaganda og for å uttrykke makt og status, ikke minst når budskapet er preget i gull. Romerske keisere brukte mynt til å formidle sitt nærvær og sitt program til folk i hele det vidstrakte keiserriket. Mynter var (og er) enkle å forstå, transportere og å gjøre rede for. Mynter er upersonlige og effektive, de kan telles, veies og måles. De har forenklet kjøp og salg, verdsetting av varer og 11
PengerSomForandret_materieNY.indd 11
26.05.2021 15:48
tjenester. De har også muliggjort innkreving av skatter og avgifter i stor skala. Opp gjennom historien har mynter blitt brukt til nesten alt mulig, til handel og finans, propaganda og krig, fattigomsorg, frelse, kunst og kultur. Penger førte med seg endringer i oppfatningen av hvordan universet var organisert. I monetariserte samfunn kunne alt måles i penger, og penger ble alle tings mål, på godt og vondt. I denne boken følger vi gull slik det kommer til uttrykk i pengenes historie. Gull har lagt grunnlag for viktige og varige valutaer som romerske solidi, arabiske dinarer, venezianske dukater, spanske reales, britiske sovereigns og amerikanske dollar. Pengenes historie er også en historie om kolonisering. Gull har blitt hentet ut fra andre kontinenter og tjent som råvare for europeiske valutaer. De sterke valutaene var symboler på økonomisk og politisk makt, og la grunnlag for kjøp og salg over hele verden. Nederlandske kjøpmenn som drev handel i Sørøst-Asia i det 18. århundre, ble ansett som gode handelspartnere, mye takket være deres ettertraktede dukater. Også i dag blir gull brukt som sikkerhet. USA, Tyskland og Det internasjonale pengefondet sitter på store gullreserver. Gullreserver utgjør fremdeles viktige realøkonomiske og symbolske verdier for land og institusjoner med sentrale roller i verdensøkonomien. Denne boken gir en innføring i gullmyntenes kulturhistorie med særlig vekt på toneangivende valutaer og deres rolle tilbake til det syvende århundre f.Kr.
PengerSomForandret_materieNY.indd 12
26.05.2021 15:48
KAPITTEL 1
ANTIKKENS VERDEN
PengerSomForandret_materieNY.indd 13
26.05.2021 15:48
14 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 14
26.05.2021 15:48
DE FØRSTE MYNTENE: ELEKTRUM OG GULL
Selv før de første myntene ble preget forteller historiske opptegnelser om bruken av penger fra så tidlig som det tredje årtusenet f.Kr. Sumeriske leirtavler vitner om en avansert regnskapspraksis, og i det åttende århundre f.Kr. omtaler den greske dikteren Homer bruken av standardiserte verdienheter. Disse enhetene varierte fra kultur til kultur. I Mesopotamia brukte de sølv, de faraoniske egypterne brukte kobber og gull, mens grekerne brukte okser – i Homers Iliaden ble en bronserustning verdsatt til ni okser, og i Odysseen betalte Odyssevs’ far 20 okser for sin kvinnelige slave Evrykleia. Det vrimlet av regionale og lokale varianter – for eksempel fikk jernbarrer (obolos) monetær verdi i det sentrale Hellas og på Peloponnes i den tidlige greske verden. Disse jernspiddene var opprinnelig brukt ved religiøse ritualer på hellige steder. Kort sagt hadde monetære standarder og universelt aksepterte valutaer vært i bruk i forskjellige kulturer lenge før utmynting ble oppfunnet. Ifølge den greske historikeren Herodot var lyderne i det vestlige Lilleasia de første som utga mynter. De var kjent som dyktige handelsfolk. Drevet av behovet for mer avanserte antikkens verden 15
PengerSomForandret_materieNY.indd 15
26.05.2021 15:48
ORD OG BEGREP:
Advers, latinsk for myntens forside. Revers, latinsk for myntens bakside Inkus, preget fordypning i myntens overflate, ofte firkantet og uten motiv (s. 16 eller 17). Bimetallisk myntsystem, myntsystem basert på både sølvog gullmyntfot med fast verdiforhold mellom edelmetallene.
En elektrum-stater preget i det vestlige Lilleasia (dagens Tyrkia) sent i det syvende / tidlig i det sjette århundre f.Kr. Dette er en av de første myntene med innskrift: «Jeg er Fanes’ merke». Man vet ikke sikkert hvem Fanes var, men mest sannsynlig var han velstående og mektig og hadde myndighet til å utgi mynter med eget segl, i dette tilfellet en hjort. © The Trustees of the British Museum
betalingsmidler begynte de med myntpreging i sin hovedstad Sardis på midten av det syvende århundre f.Kr. De første myntene ble utgitt i elektrum, en naturlig legering av gull og sølv med sporelementer av kobber, tinn, bly og jern. Avsetninger av naturlig elektrum ble funnet i elvene Hermus og Paktolus, sistnevnte buktet seg gjennom hovedstaden. Siden gullinnholdet i elektrum kunne variere mellom 85 og 65 prosent, forsynte lydierne standardiserte stykker av elektrum med offisielle preg for å skape betalingsmidler med ensartet verdi. Slik ble lydierne de første som tjente penger på penger, rett og slett ved å utgi mynter og kreve en avgift for hver mynt de satt i omløp. Forskere har antydet at lydierne overvurderte verdien av myntene sine med om lag 20 prosent. Lyderne sto bak en pengeteknologisk innovasjon av historiske dimensjoner. Tidligere er Alyattes II (ca. 600–560 f.Kr.) ofte blitt fremstilt som kongen bak det første myntsystemet, men det er nå allment akseptert at de første myntene dukket opp før han kom til makten. Alyattes’ mynter er imidlertid blitt spredt vidt omkring, og utgjør i dag noen av de beste vitnesbyrdene om myntenes betydning som betalingsmiddel allerede i mynthistoriens tidligste fase. De lydiske kongenes betydning for den tidligste mynthistorien ble forsterket under styret til den rikeste og mektigste av dem, kong Krøsus (ca. 560–547 f.Kr.). Krøsus ble den første som utga mynter av både gull og sølv. Dermed ble mynt i store og små valører tilgjen-
16 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 16
26.05.2021 15:48
gelig til samme tid. Oppfinnelsen av et bimetallisk myntsystem var enkel, men genial, og fikk stor betydning for myntenes nytteverdi i samfunnet. Kong Krøsus’ myntvesen satte en standard for monetære regimer helt opp til den første verdenskrig. Hans mynter av begge metaller viser likeartet preg; fremparten av en løve med hodet vendt mot forparten av en okse på adversen, mens reversen var forsynt med inkuser. I regnskapene i skattkammeret i Parthenon i Aten står disse myntene oppført som «krøsider». Utmynting spredte seg raskt i den antikke verden. I løpet av noen tiår preget en rekke bystater i Lilleasia sine egne mynter: Efesos, Klazomenai, Erythrai, Teos, Milet, Kolofon, Kios og Samos. Så beveget kunnskapen seg videre til bystatene i det sentrale Hellas der Egina, Korint og Aten førte an, i den rekkefølgen. I det sjette århundret f.Kr. kom gjennombruddet til myntsystemer i en stor del av den regionen vi i dag kjenner som antikkens greske verden. Etter innføringen av sølvmynt forsvant nesten gullmynt fra den monetære menyen. Årsaken var en knapphet på gull som gjorde seg gjeldende fra sjette århundre f.Kr. til det fjerde, da den makedonske kong Filip II (359–336 f.Kr.) utnyttet gullforekomster i Pangaion-fjellene i Nord-Hellas til å utgi gullmynter i store kvanta sammen med omfattende utgivelser av sølvmynter.
¹/³ elektrum-stater preget under den lydiske kongen Alyattes II (konge fra 600 til 560 f.Kr.). Forparten av løve. © The Trustees of the British Museum
Lydia, kong Krøsus, gullstater, preget ca. 595–546 f.Kr. Forparten av løve og forparten av okse vendt mot hverandre. © The Trustees of the British Museum
antikkens verden 17
PengerSomForandret_materieNY.indd 17
26.05.2021 15:48
Lesbos, elektrum-hekte (1/6 stater), ca. 377–326 f.Kr. Dionysos /satyrhode.
Milet, elektrum-stater, ca. 600/550 f.Kr. Liggende løve / inkuser forsynt med hode av hjort og rev.
Fokaia, Jonia, elektrum-hekte (1/6 stater), ca. 387–326 f.Kr. Atene-inkus.
Kios, Jonia, elektrumstater, ca. 525–510 f.Kr. Sfinks/inkus. Münzkabinett der Staatlichen Museen zu Berlin, 18202942/ Dirk Sonnenwald
Etter innføringen av gull- og sølvmynter fortsatte tre bystater i Lilleasia å bruke myntsystemer basert på elektrum: Lesbos, Fokaia og Kyzikos. Disse myntene ble hovedsakelig brukt som regional valuta. Innskrifter fra Aten tyder imidlertid på at elektrum-myntene fra Kyzikos var en del av et bredere økonomisk kretsløp som fortsatte til Aleksander den store kom til makten i det fjerde århundre f.Kr.
18 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 18
26.05.2021 15:48
UTMYNTING I ANTIKKENS HELLAS
De første myntene som ble utgitt fra områdene som tilhører det moderne Hellas ble preget før 600 f.Kr. på øya Egina utenfor Atens havneby Pireus. Dette var et viktig handelssentrum på denne tiden, og handelsmenn fra Egina brakte med seg kunnskap om myntpreging hjem. Arkeologiske myntfunn fra øygruppen Kykladene viser at myntomløpet var mer regionalt enn internasjonalt – et fellestrekk for de fleste bystatsutmyntingene. Den første av bystatene som preget mynter på fastlandet i Hellas var Korint på Peloponnes, også en region med stor kommersiell og militær betydning. I klassisk tid ble Aten den viktigste politiske og økonomiske makten i middelhavsområdet med en enorm utmynting. I 478 f.Kr. ble Det deliske forbund opprettet – en militærallianse mellom fler enn 150 greske bystater under ledelse av Aten – som et svar på trussler fra perserne. Aten krevde inn skatt fra alle medlemmer av alliansen, og når det var behov for det, ila man en tilleggsskatt på fem prosent på handelen i alle havner innenfor alliansens territorium. Vedvarende trusler fra perserne og senere spartanerne beseglet Atens autoritet innenfor alliansen, og var med på å gjøre Aten til den mektigste bystaten i middelhavsområdet. Byen ble hjemstedet til berømte filosofer, dramatikere, historikere og politikere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Aristofanes,
Kyzikos, elektrum-stater, ca. 380 f.Kr. Skogguden Pan iført geiteøre og eføykrans; i halsavsnittet myntmerke tunfisk / firedelt inkus-firkant. Münzkabinett der Staatlichen Museen zu Berlin, 18200497/Lutz-Jürgen Lübke (Lübke und Wiedemann)
antikkens verden 19
PengerSomForandret_materieNY.indd 19
26.05.2021 15:48
Stater fra Egina preget ca. 525/500 f.Kr. Havskilpadde med tynn krave og en rad med prikker nedover ryggen / inkusfirkant med såkalt «Union Jack»-mønster.
Herodot, Demosthenes og Perikles. En hjørnesten i Atens økonomiske posisjon var byens sterke valuta – tetradrakmen (fire drakmer sølv). Ifølge tradisjonen innførte den berømte statsmannen og lovgiveren Solon (ca. 638– ca. 558 f.Kr.) utmynting i Aten. Etter en forsiktig begynnelse tidlig i det sjette århundret f.Kr. ble enorme mengder sølvmynt preget ved det atenske myntverkstedet. Den atenske tetradrakmen bar byens skytshelgen Atenes hjelmprydete portrett på adversen, og en ugle, Atenes hellige fugl, under en olivengren på reversen. Myntens utforming gjenspeilte atenernes verdier og kultur: visdom, mot, sivilisasjon og rettferdighet. Disse «uglene», som myntene populært ble kalt i samtiden, ble akseptert i store deler av middelhavsverdenen. De beholdt den samme grunnleggende utformingen i flere århundrer, helt til første århundre f.Kr. En sølvtetradrakme preget i Aten i den klassiske perioden, ca. 449–404 f.Kr., blir av mange betraktet som alle greske mynters mor. Utbredelsen av utmynting fulgte økningen i antall bystater og handelssteder. Spesialisert produksjon og detaljhandel ble vanlig i hele middelhavsområdet. Uavhengige kjøpmenn handlet med forbruksvarer og luksusartikler. Mynt forenklet omsetningen, og handelstransaksjoner ble enklere og mer effektive. Mynt utgjorde ny teknologi som åpnet for nye holdninger til økonomisk organisering. I begynnelsen av det sjette århundret f.Kr. var utmynting utbredt i hele middelhavsom-
20 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 20
26.05.2021 15:48
KAPITTEL 4
DEN MODERNE VERDEN
PengerSomForandret_materieNY.indd 163
26.05.2021 15:48
164 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 164
26.05.2021 15:48
DET GYLNE 19. ÅRHUNDRE
Den 24. januar 1848 fant James W. Marshall gull i en elv som buktet seg vei gjennom John A. Sutters land i California. Marshall og Sutter ble partnere og bestemte seg for å holde funnet hemmelig. Men nyheten slapp snart ut, og området tiltrakk seg tusenvis av lykkejegere som i mange tilfeller hadde forlatt jobben og pantsatt eiendelene sine for å delta i jakten på rikdom. På den tiden var det ikke noen offisielle myndigheter i California. Det fantes ingen formelle eiere av landet. De innfødte ble skjøvet vekk og mange plassert i reservater. Gullet tilhørte den som fant det. Marshalls gullklump ga støtet til en stor migrasjonsbølge. I 1849 hadde rundt 80 000 av disse «forty-niners», som de senere ble kalt, tatt reisen til California, mange fra fjerne steder som Europa, Kina og Australia. I 1852 hadde Californias befolkning vokst til 269 000, og i 1856 oversteg den en halv million. Dette gullet skulle spille en viktig rolle i utviklingen av moderne pengesystemer og USAs rolle som politisk og økonomisk stormakt. Med utgangspunkt i den industrielle revolusjon, den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, den franske revolusjon i 1789 og med den første verdenskrig i 1914 som avslutning, omfatter det lange 19. ården moderne verden 165
PengerSomForandret_materieNY.indd 165
26.05.2021 15:48
Genève, 20 franc 1848. Revolusjoner feide gjennom europeisk politikk i 1848. Kortlevde republikanske regjeringer utga mynter i Frankrike, Italia og Sveits.
hundre drastiske sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske endringer over hele verden. Europa opplevde en befolkningseksplosjon, nasjonalismens fødsel, sterk nedgang i analfabetisme i tillegg til økende sekularisering, urbanisering og kolonisering. Det var i det 19. århundrets smeltedigel at verden slik vi kjenner den i dag i stor grad ble formet. Påvirket av opplysningstidens ideer om fornuft og rasjonalitet begynte mennesker å stille spørsmål ved tradisjonelle måter å tenke og gjøre ting på. I 1776 løsrev de 13 koloniene i Nord-Amerika seg fra det britiske styret og utarbeidet en uavhengighetserklæring som gjenspeilte opplysningstidens tanker om frihet, selvbestemmelse og demokrati, selv om kvinner og slaver var unntatt. I 1789 gjorde franskmennene opprør mot det absolutte monarkiet til l’ ancien régime og innsatte en regjering basert på forestillinger om at makten skulle ligge hos folket. Både amerikanerne, franskmennene og nordmennene tok mynt- og pengestellet på alvor. I Norge var pengesystemet nærmest havarert etter den dansk-norske statsbankerotten i 1813. Eidsvollsmennene som utarbeidet Norges grunnlov i 1814 var fast bestemt på å få orden på det norske myntog pengevesenet. To år senere ble Norges Bank opprettet med hovedkontor i Trondheim. Året var 1816, og i bankens hvelv lå sølv som grunnlag for sølvstandarden Norge knyttet pengevesenet til. Til tross for at det var nære på krig med svenskene høsten 1814 ble den svensk-norske unionen fremforhandlet på fredelige
166 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 166
26.05.2021 15:49
vilkår. Det 19. århundre var i det store og hele en fredelig og fremgangsrik tid. På de hunder årene mellom slaget ved Waterloo i 1815 og utbruddet av den første verdenskrig i 1914 var det få store kriger. Sett i forhold til befolkningen døde syv ganger færre menn i strid enn i det forrige århundret. Ved begynnelsen av det 19. århundre fremsto Storbritannia som verdens første industrielle økonomi, og ble kjent som «verdens drivaksel». Den industrielle revolusjon muliggjorde fremskritt innen tekstilproduksjon, landbruk og jern- og stålproduksjon. Myntproduksjon egnet seg godt for industriell innovasjon og tiltrakk seg dyktige entreprenører. 1. mai 1851 ble den første verdensutstillingen åpnet i Crystal Palace i Hyde Park i London: «The Great Exhibition of the Works of Industry of All nations». For første gang var industriprodukter og teknologiske nyvinninger samlet på en gang. I et par tiår turnerte verdensutstillingene mellom London og Paris til den ble flyttet til Wien i 1873 og videre til Philadelphia i 1876, byen som var hovedmyntsted i USA. Med oppdagelsen av elektrisitet, stål og petroleum som fant sted i perioden fra 1865 til 1900 opplevde verden den andre industrielle revolusjon. Dette forsterket de vestlige statenes intense konkurransen om utvidelse av territorier på steder som Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her sto kampen om tilgangen på råvarer sentralt, ikke minst jakten på gull. Industrialiseringen førte også med seg økt urbanisering. Stadig flere mennesker søkte til sentrale strøk for arbeid og andre muligden moderne verden 167
PengerSomForandret_materieNY.indd 167
26.05.2021 15:49
heter. Byer som London, Paris, St. Petersburg, Berlin, New York og Christiania doblet og tredoblet seg i størrelse på 50 år. Selv om det 19. århundre på mange måter var fremskrittets tidsalder, var det også en tid med store sosiale ulikheter. Det europeiske samfunn var delt mellom de styrtrike og de lutfattige. De fleste hadde manuelt arbeid, ofte med 80 timers uker, og bodde under trange og uhygieniske forhold. De rike og priviligerte levde i overflod avskjermet fra «massenes» fattigdom og elendighet. Dette var tiden som inspirerte forfatteren Charles Dickens til å avsløre den sjokkerende fattigdommen og sosiale lagdelingen i Londons victorianske samfunn gjennom bøker som Oliver Twist. Det var i Dickens' London at Karl Marx utformet kommunismens ideologiske utgangspunkt. Verden var blitt mer sammensatt. Og i Londons gater ble samfunnet stadig mer orientert om søken etter penger som drivkraft. I disse miljøene prydet dronning Victoria mynten med sitt yndige og ungdommelige portrett. Sjelden har nærheten og avstanden mellom kongemakten og folket vært større og mer påtakelig. Flere mennesker i byene og bedre kommunikasjon mellom byene og landsbygdene skapte behov for nye og større tilganger på betalingsmidler. Svaret lå delvis i papirpenger, men penger av papir trengte en sikkerhet i mer varige verdier. Gull og gullstandard var nøkkelen. Den moderne pengeøkonomien var etablert med nasjonale banksystemer, kredittin168 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 168
26.05.2021 15:49
stitusjoner, papirpenger og stabile forsyninger av mynt. Jernbane og dampskip sørget for bedre distribusjon av penger. Den utbredte anerkjennelsen av gullstandarden skapte et relativt stabilt internasjonalt monetært system der de tre dominerende gullvalutaene i moderne historie – sovereign, franc og dollar – utgjorde et økonomisk fundament. Fragmenterte valutaer med tallrike regionale og lokale varianter ble samlet i felles myntenheter som lire og mark. I europeisk politikk gikk utviklingen mot internasjonalt samarbeid, noe som resulterte i den latinske myntunion og den skandinaviske myntunion som bandt nasjonene sammen. Alt dette ville ha vært umulig uten de legendariske funnene av gullforekomster i California, Australia, Sør-Afrika og Canada.
GULLRUSH
Gullgraverne som strømmet til California oppdaget snart at gulljakt var beinhardt arbeid. En bøtte sand som omstendelig var «vasket» ut av den iskalde elven inneholdt kanskje bare gull for ti cent. En forty-niner måtte vaske 160 bøtter om dagen for å tjene 16 dollar, gjennomsnittsprisen for en unse gull. Selv om en gullgraver tjente langt mer enn en kullgruvearbeider, som tjente én dollar om dagen, gjorde vareprisene ham nesten like fattig. En sandwich som kostet fire cent i New York, ble solgt for 75 cent i gruveby-
California, 50 dollar 1851, utgitt av Moffat & Co som var oppkjøpere av gull i gullgraverbyen Mount Ophir, som i dag er en spøkelsesby. © Heritage Auctions, Dallas, USA
den moderne verden 169
PengerSomForandret_materieNY.indd 169
26.05.2021 15:49
Plakat som averterer for billige reiser til gullgraverdistriktene i California.
California, 25 cent, 1853.
ene, mens et par støvler kostet 100 dollar. Siden de ikke kunne handle andre steder, hadde ikke gullgraverne noen annen mulighet enn å betale de astronomiske prisene – eller sulte. Flere berømte gründere, for eksempel klesprodusenten Levi Strauss, skapte seg en formue i gulldistriktene. Gullet som ble vasket ut av Californias elver fikk varig virkning på den monetære historien, ikke bare i USA, men hele Vestens økonomi. Konsekvensene av funnet ble umiddelbart merkbare i USAs mynthistorie – allerede samme år ble den første 20 dollaren av gull, den første «double eagle», preget. Året etter ble 1 dollar av gull introdusert som regulær utgave i myntrekken. I løpet av et par år var spekteret av valører i gull utvidet til imponerende 100 dollar og bittelille
170 penger som forandret verden
PengerSomForandret_materieNY.indd 170
26.05.2021 15:49
25 cents. Utgivelsene i ytterkant av valørskalaen ble preget av private utgivere. Den neste store gullfeberen så starten i 1851, da Edward Hargraves vendte tilbake til Australia etter en periode med mislykket leting etter gull i California. Han oppdaget raskt gull i nærheten av Bathurst i New South Wales. Snart ble gull funnet i andre deler av Australia, og etter hvert som nyheten spredte seg, kom store antall immigranter til landet fra hele verden. I løpet av en tyveårsperiode mellom 1851 og 1871 ble Australias befolkning nesten firedoblet, fra 430 000 til 1,7 millioner. Der gullet som ble utvunnet i Nord-Amerika vanligvis var i form av støv eller små korn, var det vanlig å finne gullklumper i Australia – den største veide utrolige 90
I USA ble gull utvunnet i Sør- og Nord-Carolina og Georgia fra slutten av det 18. århundre. I 1848 fant James Marshall gull ved Sutter’s Mill i California der American River og Sacramento River møtes, og gullfeberen var snart i gang. I 1850 var verdens samlede utvinning av gull opptil fire millioner unser årlig. I kjølvannet av gullfeberen i California ble gull oppdaget i Australia, Sør-Afrika og Alaska. Til slutt ble nesten ti ganger så mye gull produsert i annen halvdel av det 19. århundre som i første halvdel.
den moderne verden 171
PengerSomForandret_materieNY.indd 171
26.05.2021 15:49
