Innledning
Kapittel
Kapittel
Kapittel
Innledning
På liv og død
Økonomi som grunnmur
På kjøleskapsdøra til sykepleier Hege henger det en lapp. Der står det:
Om ikke dette blir bedre innen jeg fyller 40, vil jeg ikke leve lenger.
Hvorfor?
Fordi hun holder på å kveles av rentene på kredittkort- og forbruksgjeld.
Hege jobber på et norsk sykehus under pandemien. Takket være unntaksregler kan hun gå rett på kveldsvakt etter dagvakt.
Jobbe på 17. mai?
Ja, takk!
Julaften?
Hege tar den vakta også.
Når andre drar på sommerferie, er hun også på jobb.
Når hun endelig er hjemme i senga, kverner tankene konstant. Selv om hun jobber så mye, rikker ikke gjelden seg. De skyhøye rentene gjør at hun tømmer all energi og alt hun tjener inn i et umettelig hull. Hun vet at hun kan miste hjemmet sitt om hun ikke betaler. Huset er hennes eneste trygge base i livet.
Når noen spør om Hege vil være med på noe som koster penger, er svaret nesten alltid nei. Enten fordi hun er på jobb, eller fordi hun ikke har råd.
Hun har ikke så mange rundt seg og merker at hun stadig sjeldnere blir spurt.
Den økonomiske situasjonen har blitt et fengsel hun ikke ser noen vei ut av. Håpløsheten er i ferd med å ta fullstendig overhånd.
Hege er dessverre langt fra den eneste som har det slik.
Gjeldsproblemer gir kraftig økt risiko for selvmord, slik blant annet en svensk undersøkelse viser (Levinsson et al., 2023) Det er blant temaene senere i boka. Selv om selvmord er ytterste konsekvens, sier det mye om hvor stor påvirkning økonomien har på menneskers liv. Den påvirker tryggheten, helsa, relasjoner og så mye mer. Derfor er temaet relevant for mange yrkesgrupper og personer. Denne boka er laget spesielt for yrkesgrupper som er mye i kontakt med sårbare grupper eller personer i krevende livssituasjoner, og ikke minst for studenter som skal inn i disse yrkene. Det gjelder særlig sosialarbeidere, fastleger samt ansatte i psykiatri, rus- og kriminalomsorg.
Underveis i boka får du både forskning og flere historier som viser disse sammenhengene. I noen av historiene oppgis fullt navn på de involverte, mens andre er anonymisert. I noen tilfeller er også enkelte kjennetegn endret for å verne om personens identitet. Der ikke noe annet er oppgitt, er historiene skrevet etter intervjuer gjennomført for denne boka.
Jeg som har skrevet denne boka, er ikke spesielt opptatt av penger. Men jeg bryr meg veldig om folk. I mange år har jeg engasjert meg i hvordan vår økonomi påvirker resten av livet – på godt og vondt. Jeg har vært tett på tragedier privat, jeg har selv kjent hvor stor plass økonomiske bekymringer kan ta – og hvor mye livskvalitet det kan gi å ha økonomisk trygghet og overskudd.
I 2008 vervet jeg meg som frivillig i Oslo Røde Kors, i et ettervernstilbud for straffedømte. Jeg tok også vakter i et fengsel. Etter å ha gått litt nærmere inn i problematikken, gikk det opp for meg at nesten alle jeg møtte, slet med en ødelagt økonomi. En økonomi som øker faren for tilbakefall til rus og kriminalitet, slik særlig den danske forskeren Annette Olesen har påvist (Olesen, 2013). Samtidig så jeg at veldig få snakket om disse problemene, og at nesten ingen fikk hjelp med det. Disse ødeleggende sirklene syntes jeg var så triste og meningsløse, både menneskelig og samfunnsøkonomisk, at jeg bestemte meg for å bidra til å gjøre noe med det.
For å gjøre en lang og krevende historie kort: I 2012 ble jeg prosjektleder for Gjeldsprosjektet i Nettverk etter soning, som drives av Oslo Røde Kors. Kapasiteten ble sprengt nesten umiddelbart, og etter hvert fikk vi finansiering fra Finansmarkedsfondet til å utvikle et omfattende opplæringsmateriale som ble spredd rundt i kriminalomsorgen samt til hjelpeapparat og andre relevante aktører. Jeg holdt også en TEDx-tale
(Eriksrud, 2017), et verdensomspennende konsept for å spre kunnskap og ideer, om våre erfaringer.
Senere har jeg skrevet boka Lommeboka, laget to kurs for videoopplæringsplattformen Videocation og ble medgründer i Frid. Der jobbet vi med å gjøre et økonomisk helsetilbud tilgjengelig for så mange som mulig, og utviklet en bankuavhengig app som skal gjøre det enklere å få kunnskap om økonomi. Jeg holder mange kurs og foredrag der målet er å få flere til å snakke om økonomi og forstå hvor lønnsomt det er å se økonomi i sammenheng med andre livsutfordringer. Idet denne boka går i trykken, har jeg begynt i ny jobb som fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
Mange tenker ikke over sammenhengen mellom økonomi og livet ellers. Økonomien «bare er der». Som lufta vi puster i. Men når økonomien er vanskelig, blir effekten på resten av livet veldig tydelig. En person som hevder at «penger betyr ingenting», kan plutselig komme i en situasjon hvor hen tenker på penger konstant.
Ekstra mange har nå sitt første vonde møte med disse sammenhengene. Vi skriver 2024, og den økonomiske alarmen har gått for lengst. En del familier med vanlige hjem og inntekter er tomme for reserver og tyr til kredittkort for å greie de daglige utgiftene. Bekymringene pipler inn i forhold, arbeidsliv og sosialt liv.
Personlig økonomi er i tillegg et veldig tabubelagt tema. Det gjør situasjonen mye verre. Mange ligger søvnløse uten å dele bekymringene med noen. Frykt og skam går på helsa løs. Og problemene øker mens vi holder dem skjult.
Derfor er jeg så takknemlig for at akkurat du leser denne boka. Jeg håper du deler det du lærer, og reflekterer over det underveis med andre, og jeg håper du blir med på å ta praten. Det kan bidra til å snu vonde, helseskadelige og i verste fall livsfarlige onde sirkler. Det kan bidra til å bryte ned tabuer og øke viktig kunnskap om noe som angår oss alle.
Du trenger på ingen måte være økonom, jurist, psykolog eller spesielt interessert i personlig økonomi for å bli engasjert i temaet eller for å hjelpe andre. Denne boka er skrevet for deg som bryr deg om folk. For deg som kanskje jobber med å forebygge og hjelpe ved helseproblemer og andre utfordringer.
Hvis den økonomiske grunnmuren er porøs, vil vi raskt se at alt annet vakler – uansett hvor mye vi prøver å bygge på toppen. Med
andre ord: Mange av de ressursene og tiltakene som finnes i samfunnet, vil få mye større effekt hvis mottakerne samtidig får bistand med økonomien, bistand med å bygge seg en trygg grunnmur.
Mange vil tenke at de ikke har tid til å engasjere seg i klienten eller brukerens økonomi på toppen av de vanlige arbeidsoppgavene. Mange står under et enormt arbeidspress. Spørsmålet er om vi har tid og ressurser til å la være, når vi vet at økonomiske problemer kan ødelegge innsats på andre områder.
Jeg håper særlig ledere og andre som styrer prioriteringene av ressurser, går inn i disse sammenhengene. Hvis vi integrerer innsats på økonomifeltet på mange flere områder, kan vi i større grad oppnå våre øvrige mål. Her kommer noen eksempler og påstander som blir dokumentert og begrunnet underveis i boka:
• Det blir lettere for en arbeidsledig å komme seg i jobb igjen.
• Behandling for angst og depresjon fungerer bedre.
• Det blir lettere å få ned sykefraværet på arbeidsplassen.
• Den fysikalske behandlingen mot smerter fungerer bedre.
• Medisiner og sykemelding kan bli overflødig for den søvnløse og energitomme.
• Mennesker vil prestere og trives bedre.
Det beste av alt: Selv små tiltak kan ha stor forebyggende effekt. Og vi kan alle være den som utgjør en avgjørende forskjell for en som sliter.
Det er verken så mystisk eller vanskelig som mange tror.
Igjen: Tusen takk for at du leser! Det betyr mye.
Hilsen Guro
PS: Det går bra med Hege nå! Det kan du lese mer om senere i boka.
1
Omfanget av økonomiske problemer
Rundt hver tiende norske husholdning har de siste årene hatt økonomiske problemer. Tall fra dyrtiden, fra 2021 og utover, kan tyde på at det nå blir flere.
Fra stålkontroll til panikk
«Mamma, hvorfor er du så sint på meg?»
– Jeg har til og med tenkt tanken på å selge meg selv og lurt på om mannen min vil ta livet sitt, sier trebarnsmoren. For kort tid siden hadde hun stålkontroll på økonomien og mye oppsparte midler. Med dyrtid og boligkrise snudde alt.
Hele situasjonen er fortsatt uvirkelig. – Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle havne i en slik situasjon. Jeg som ikke engang trengte økonomisk hjelp i studietida, sier Ingrid.
Tårene renner mens hun forteller hvordan hun og familien er rammet av dyrtiden og et vanskelig boligmarked.
Full sprekk
De bor i et attraktivt område i Bergen. De kjøpte en ny og dyrere bolig og skulle selge sin gamle etter oppussing. Så kom prisveksten med full kraft, og prosjektet ble mye dyrere enn planlagt. – Vi kunne jo ikke avslutte heller. Da ville vi ikke hatt noe å selge, sier hun.
Da de var ferdige og klare for å selge, kollapset markedet. Det som for litt siden ville blitt solgt på et blunk, ble nå stående tomt. Med lån på to boliger og stadig stigende renter klarer ikke fami-
lien lenger å betjene gjeldskostnadene. Nå er de redde for å havne på gata.
– Denne usikkerheten er et sant mareritt. Vi er fullstendig prisgitt bankens tålmodighet, og den vet vi ikke hvor lenge varer. Dessuten øker lånet vårt for hver måned som går uten at vi klarer å selge. Så kommer rentes -rente-effekten oppå det igjen, forteller hun.
I tillegg betaler de mye mer enn de fleste andre i eiendomsskatt og til strøm og forsikringer siden de har to boliger. Nå har de lagt ut begge boligene til salgs, i tilfelle den nye er lettere å selge.
– Det er helt ubeskrivelig å ha så liten makt over egen situasjon. Vi risikerer å måtte selge begge boliger med stort tap og blir da sittende igjen med mye gjeld og uten et sted å bo. Det er en helt uvirkelig situasjon å være i med tre barn, sier hun.
Ingrid og mannen har alltid jobbet mye, levd nøkternt og slik spart opp til den nye boligen. Nå risikerer de og barna å måtte leve svært knapt i mange år.
Fjern og søvnløs
Ingrid forteller hvordan situasjonen påvirker henne og familien.
– Dette har tatt meg fullstendig. Jeg sliter med å sove, og når jeg endelig sover, har jeg mareritt, kaldsvetter og våkner av en intens kvalme.
Det preger henne selvsagt på dagtid også. Hun er kvalm, nummen og har en følelse av å være utenfor seg selv. Hun sliter med å konsentrere seg på jobben, og barna reagerer på at hun er fjern. Hun skammer seg over hva slags mamma hun er, og at de er i en slik situasjon.
– Mamma, hvorfor er du så sint på meg? spurte sønnen min her om dagen. Stakkars gutt. Det er jo ikke hans feil. Jeg blir så utålmodig og irritert når jeg er så stressa, redd og sliten hele tiden. Datteren min lurer på om jeg har blitt dement. Når hun forteller meg ting, glemmer jeg alt i neste øyeblikk. Det er vondt.
Det går også ut over ekteskapet. Ingrid og mannen står heldigvis sammen, men kjemper samtidig hver sin kamp. Alt handler om å komme seg gjennom dagene og å putte så mange utfordrin-
ger som mulig i skuffen til senere. Nå er det bare dette som gjelder. De kan ikke legge noen planer. Alt er farget av situasjonen.
– Da ungene begynte å glede seg til jul, tenkte jeg: «Håper bare vi har et sted å bo til jul.» Sånn er det også med bursdager og andre merkedager.
Helger må være åpne for visninger. Da må barna holde seg unna mens Ingrid og mannen bruker timevis på å rydde og vaske for å få alt til å skinne – igjen og igjen. Så kommer nok en skuffende mandag – uten bud.
Ingrid er også redd for å miste jobben siden hun har hodet et helt annet sted. – Arbeidsledighet nå ville virkelig satt fart på den dårlige sirkelen, økonomisk og mentalt, sier hun.
Hverdag farget av penger I hverdagen er alle kostnader strippet ned, og Ingrid tenker på penger konstant.
– Vil jeg klare å betale for turn, som er min datters lidenskap? Og kan vi noensinne dra på ferie som fungerer for alle fem, igjen? Hvordan kan jeg skaffe penger på si?
Det var på en av disse kveldene fylt av grubling at hun tok seg selv i å lure på hvor mye hun kunne tjent om hun solgte seg selv – om noen i det hele tatt vil ha en «vanlig» trebarnsmor. Det ville selvsagt skade henne, men det gjør jammen denne situasjonen også. Da kunne i alle fall barna fått litt.
En annen kveld leste hun seg opp på livsforsikring. Hun har hørt om menn som tar livet sitt etter å ha mistet status og rollen som trygghet og forsørger. Selv om hun er bekymret for mannen, har hun lite å gi av omsorg.
– Hva skjer med barna om de verken har et sted å bo eller en pappa – og en mor som er helt knekt?
Hun har begynt å samle kontanter i undertøysskuffen i tilfelle alt går galt. Så kan hun trekke opp penger til kino for barna en dag det kjennes viktig, når de egentlig har null til kos.
Heldigvis skjønte Ingrid at hun må be om hjelp der hun kan.
– Denne konkrete situasjonen er det dessverre ingen som kan hjelpe oss med. Men det hjelper å være åpen med venner, og jeg har snakket med både lege og psykolog. Jeg har fått medisiner som
tar ned grublingen, som gjør at jeg i det minste kan sove om natta og fungere noenlunde normalt på dagtid. Men det er grenser for hvor lenge vi klarer å leve på denne måten.
Når dette skrives, er situasjonen fortsatt helt uavklart for familien fra Bergen. Historien er et tydelig eksempel på hvordan økonomiske vanskeligheter spiser seg inn på de fleste livsområder og kan bidra i en helt ødeleggende sirkel. Den viser også hvordan mennesker med økonomiske problemer ofte har nytte av andre tiltak i en periode hvor en løsning på selve det økonomiske problemet er utenfor rekkevidde.
Samtidig holder det ikke «å snakke om det» i lengden. Bergensfamilien får et helt annerledes og mye vanskeligere liv om de faller fra solid økonomi til fattigdom. Hvis det blir resultatet, vil de trenge både mental støtte og bistand med å finne frem til en så god hverdag som mulig innenfor helt nye økonomiske rammer. Og kanskje kan de bygge opp igjen en mer normal økonomi, særlig om de kommer seg igjennom med helsa og relasjonene noenlunde i behold. I tillegg håper jeg at nettverket deres er solid nok til å tåle det som trolig blir en tung overgangsperiode – og at de forstår at små ting som å invitere ett av barna på noe plutselig kan bety alt.
Samtalen med Ingrid skjer under det mange kaller en dyrtid, det vil si en periode med høye eller sterkt økende priser. Gjennom lang tid har mediene vært preget av negative økonomiske nyheter, og det er ingen tvil om at prisveksten merkes på de fleste lommebøker. Like før trykking, høsten 2024, er det fortsatt høye renter som skaper det største presset for de fleste. Men utsikter til rentenedsettelser gir Ingrid et håp. Til tross for økende optimisme er det fortsatt ingen som vet hvor store og langvarige konsekvenser den økonomiske nedturen har for en del av befolkningen. Vi skal i dette kapittelet både se på effekten av dyrtiden, og på hvordan det stod til med norske lommebøker før den inntraff. Det er for øvrig gjort en del endringer i lov og forskrift i nyere tid for å dempe eller kontrollere låneveksten, og det er mange faktorer
som ligger bak prisveksten vi har sett. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, men heller se på utslaget og opplevelsen blant privatpersoner.
Før pandemi og dyrtid: Stor økonomisk
trygghet i Norge
Vi kan definere økonomiske problemer på ulike måter. Måten vi definerer på vil naturlig nok påvirke hvor mange og hvem som omfattes. Her skal vi se på ulike tall og undersøkelser som sier noe om utbredelse av betalingsproblemer, og hvordan befolkningen opplever økonomien sin.
I den internasjonale forskningen på privatøkonomi og gjeld er det vanlig å dele befolkningen i grupper ut fra grad av økonomisk trygghet. Kort fortalt har de fleste i Norge i normale, moderne tider, en veldig trygg økonomi. Det er likevel til enhver tid mange mennesker og familier som har alvorlige økonomiske problemer.
Den økonomiske tryggheten påvirkes av en kombinasjon av inntekt, hvordan folk bruker og administrerer pengene de har, og eventuelle erfaringer med inntektsnedgang og justering av forbruk.
Forskerne Kempson og Poppe konkluderte i 2018 med at de aller fleste i Norge har en privatøkonomi som gir trygghet, handlefrihet og overskudd til sparing og sosial deltakelse (Kempson & Poppe, 2018).
Norge skårer i gjennomsnitt høyt i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne med. Kempson og Poppe forklarer det i hovedsak med høyere inntekt og lavere inntektsforskjeller sammenlignet med mange andre land. Vi skårer også høyt når det gjelder å ha penger til mat, regninger og andre utgifter.
I tall var resultatene i 2018 slik:
1. De økonomisk trygge: 57 prosent av alle husholdninger befinner seg i denne gruppen. De har ingen problemer med å betale regningene sine og har nok sparepenger til å håndtere økonomiske overraskelser.
2. De utsatte: 34 prosent. Denne gruppen klarer stort sett å betale regningene sine, men har lavere økonomisk buffer enn gruppen over.
3. Klarer seg akkurat: Denne gruppen utgjør seks prosent av befolkningen. Mange har økonomiske problemer, mens andre er veldig
nær å komme i vanskeligheter. Denne gruppen har lav økonomisk buffer. Syv prosent er arbeidsledige, og 43 prosent er leietakere.
4. Sliterne: Omtrent tre prosent av befolkningen sliter økonomisk. Av disse sier fire av ti at det er en konstant kamp for å betale regninger i tide, og resten sliter fra tid til annen. De har ingen sparepenger. 15 prosent er arbeidsledige, og over halvparten er leietakere.
Rundt 260 000 husholdninger, eller 11 prosent, hadde betalingsproblemer knyttet til minst én regningstype eller låneforpliktelse. Oppsummert var omkring én av tre husholdninger sårbare, mens hver tiende hadde utfordringer eller store problemer. Det betyr at nær 350 000 husholdninger hadde økonomiske problemer. Det involverer i underkant av 800 000 personer, og her finner vi mange barnefamilier. Som vi ser, er det svært mange mennesker som lider under økonomiske problemer også i «normale» tider, da det klare flertallet er trygge.
Inkassosaker før dyrtiden
Mange av oss har fått et inkassokrav grunnet manglende betaling. Ofte kan det handle om en forglemmelse eller en utsettelse. Et inkassokrav trenger med andre ord ikke være noe dramatisk. Men utviklingen i antall og størrelse på inkassosaker i befolkningen over tid gir et viktig bilde på hvor mange som sliter med å betale for seg. Til tross for generelt høy grad av trygghet i befolkningen har vi sett en voldsom økning i antall inkassosaker.
I 2020 ble det innrapportert drøyt 12 millioner inkassosaker til Finanstilsynet, mot i underkant av 6,8 millioner i 2010. På disse årene er med andre ord antall saker nesten doblet. Skyldig beløp økte tilsvarende mye. Den voldsomme økningen blir forklart med stor vekst i utlån av usikrede kreditter, typisk i form av ulike kredittkort, kjøp på avbetaling og forbrukslån. Vi har altså brukt mer enn vi har tjent en periode, og dette overforbruket har gitt en økning i inkassosaker. Merk for øvrig at «overforbruk» i denne sammenheng er alle tilfeller der en person har brukt mer enn vedkommende tåler. Her finner vi alt fra luksus kjøpt på kreditt til kjøp av noe nødvendig gjort av en som regnes som fattig. Mange eksperter har over tid advart mot farene ved denne utviklingen og ved at nordmenn generelt har høy gjeld.