Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen (red.)
Skoleutvikling
i forskning, politikk og praksis
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 3
25/04/2022 14:12
Forord Denne boken har sitt utspring i diskusjoner om ulike tilnærminger til skoleutvikling som har pågått internt i fagmiljøene og i mediene de senere årene. Høsten 2020 tok ansatte ved Høgskolen i Innlandet initiativ til et dagsseminar om tematikken. Vi stilte spørsmålet «Skoleutvikling – samme mål, ulike veier?». Fagfolk fra flere fagmiljøer var invitert til å holde innlegg fra sine ståsteder og med sine perspektiver. Mange av innleggene har senere blitt utviklet til tekster som har fått sin plass i denne antologien. I tillegg har vi som redaktører og initiativtakere til seminaret og antologien invitert flere fagfolk til å bidra inn i det som har blitt en bok med i alt 15 kapitler der ulike tilnærminger til skoleutvikling blir tematisert. Forskere og ansatte ved universiteter og høgskoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo har bidratt med nye og nyanserte blikk på både forskning, politikk og praksis. Enten vi er lærere, foreldre, lærerutdannere eller politikere, ønsker vi å utvikle skolen slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Men som kapitlene i boken viser, er det ofte ulike forståelser som kan ligge til grunn for spørsmål om hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som fører til målet. Ofte handler det om ulike teoretiske eller metodiske ståsteder eller ulike erfaringer med hva som virker produktivt inn på skoleutviklingsprosesser. I boken synliggjør vi slike varierende posisjoner og drøfter ulike veier til skoleutvikling basert både på nåværende og historiske og framtidige scenarioer. Vi legger fram hva vi så langt vet fra forskningsfeltet, og vi peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i Norge i årene framover. Hensikten er å legge fram et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at fagfolk fra ulike posisjoner og tilnærminger til skoleutvikling går i dialog. Når vi fører ulike perspektiver og ulike fagmiljøer og forskere sammen, blir det tydeligere hva ulikhetene består i, og forskjellene framkommer kanskje ikke like store som vi kan få inntrykk av i debatter om skoleutvikling. Begrepet skoleutvikling gir assosiasjoner til 5
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 5
25/04/2022 14:12
forord
en rekke tilgrensede begreper som profesjonsutvikling, kompetanseutvikling, kunnskapsutvikling, kvalitetsutvikling, lederutvikling og politikkutvikling. Å få innsikt i hvordan skoleutvikling forstås og praktiseres på ulike måter rundt om i skoler og høyere utdanningsinstitusjoner, kan få implikasjoner for hvordan vi planlegger for og igangsetter forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skoleutvikling, og for arbeidsmåter og resultater av skoleutviklingsprosesser. Redaktørene av antologien vil takke forfatterne av kapitlene i boken. Takk for gode bidrag og for tålmodighet gjennom mange runder med tekstutvikling og responsarbeid. Vi vil også takke eksterne fagfeller og andre bidragsytere for innspill og tilbakemelding underveis i arbeidet. En takk går også til forlagets seniorredaktør, Katinka Lønne Christiansen, for godt samarbeid. Vi håper at boken vil bli lest og diskutert av studenter, lærere, lærerutdannere, forskere, politikere, byråkrater og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen, og som har interesse og engasjement for skoleutvikling. Oslo, 1. mars 2022 Sølvi Mausethagen og Kristin Helstad
6
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 6
25/04/2022 14:12
##Gen ranser#
Innhold Forord ............................................................................................................................... Kapittel 1 Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis ..................................................... Sølvi Mausethagen og Kristin Helstad Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Skoleutvikling som begrep og fenomen ...................................................................... Norsk forskning på skoleutvikling ................................................................................ Tre dimensjoner .............................................................................................................. Den styringsmessige dimensjonen ...................................................................... Den kunnskapsmessige dimensjonen ................................................................. Den verdimessige dimensjonen ........................................................................... Innhold og oppbygning av boken ................................................................................. Referanser......................................................................................................................... Kapittel 2 Desentralisert skoleutvikling i et historisk perspektiv – back to the 80s? ..... Sølvi Mausethagen og Hege Hermansen Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Analytiske perspektiver og metodisk tilnærming ..................................................... Periode 1: Desentralisert skoleutvikling i balansen mellom sentrale mål og lokal frihet ................................................................................................................... Mellomperiode: Målstyring og evaluering for å sikre sentrale mål (og lokal frihet) ............................................................................................................... Periode 2: Desentralisert skoleutvikling gjennom (lokal) kunnskap og ansvarliggjøring ............................................................................................................... Diskusjon ..........................................................................................................................
5
15 15 16 17 19 22 22 24 25 27 32
35 35 36 38 39 41 45 49
7
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 7
25/04/2022 14:12
innhold
Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 3 Skoleutvikling i lys av et nasjonalt læreplanverk .................................................. Berit Karseth Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Å forske på læreplaner .................................................................................................. Skoleutvikling og læreplanverket som styringsmiddel ............................................ Regulering av skolens utviklingsarbeid ............................................................... Læreplanverket og regulering av skolens innhold ............................................. Skoleutvikling og den «myke» styringen .................................................................... Læreplanenes støtteressurser .............................................................................. Desentralisert kompetanseutvikling .................................................................... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 4 Skoleutvikling i et ledelsesperspektiv – spenninger, strategier og dilemmaer ....................................................................................................................... Jorunn Møller Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Begrepet skoleutvikling .................................................................................................. Begrepet skoleledelse .................................................................................................... Spenninger i arbeidet som skoleleder ......................................................................... Hierarkisk regulering – profesjonell praksis ............................................................... Mellom administrasjon og kunnskapsutvikling ......................................................... Mellom makt og tillit ...................................................................................................... Mellom makropolitisk, nasjonal, kommunal og lokal styring av skoleutvikling .. Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 5 Skoleutvikling i et kulturhistorisk aktivitetsteoretisk perspektiv ..................... May Britt Postholm Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................
52 52
55 55 56 57 59 60 63 66 66 67 68 70
74 74 75 75 76 78 79 82 83 85 86 89
91 91 92
8
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 8
25/04/2022 14:12
innhold
Kulturhistorisk aktivitetsteori og dens seks kjennetegn .......................................... Objektet eller det overordnede målet ......................................................................... KHAT og dens tre generasjoner ................................................................................... Endring og forbedring med utgangspunkt i spenninger og motsetninger ............ Den ekspansive læringssirkelen ................................................................................... Felles målsetting i skolen .............................................................................................. Utprøving for å fremme utvikling ................................................................................. Forskning på utviklingsprosesser ................................................................................. Den ekspansive læringssirkelen som utgangspunkt for forskning ........................ Skoleledere som ledere av utviklingsarbeid ............................................................... Eksterne ressurspersoner som støtte i utviklingsarbeid .......................................... Hvordan møte eksterne ressurspersoner som kommer til skolen ......................... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 6 Skoleutvikling i et aksjonsforskningsperspektiv ................................................... Yngve Antonsen og Åse Slettbakk Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Aksjonsforskningens idégrunnlag ............................................................................... Forskningstilnærming .................................................................................................... Metodiske innganger til aksjonsforskning ................................................................. Betydningen av lokale kontekster med eksempler fra Lofotprosjektet og Ungdomstrinn i utvikling ............................................................................................... En alternativ aksjonslæringstrapp ............................................................................... Utfordringer og muligheter for skoleutvikling ........................................................... Aksjonsforskning krever lederforankring og tid ................................................. Betydningen av dialog og meningsbrytning ....................................................... Aksjonsforskning og det usikre ............................................................................ Utvikling av den kollektive kapasiteten ............................................................... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser.........................................................................................................................
94 95 96 99 100 102 105 106 108 109 109 110 111 112
115 115 116 118 119 120 121 123 125 125 126 127 128 129 130
Kapittel 7 Roller og samskaping i skoleutvikling ....................................................................... 134 Egil Weider Hartberg og Hege Havn Sammendrag ................................................................................................................... 134 Innledning ........................................................................................................................ 135
9
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 9
25/04/2022 14:12
innhold
Datamateriale og metode ...................................................................................... Avgrensninger og oppbygging .............................................................................. Samskapt læring ...................................................................................................... Refleksiv praksis ...................................................................................................... Kommunikasjon og demokrati .............................................................................. Felles forståelse i fire dimensjoner .............................................................................. Felles forståelse av roller ....................................................................................... Felles forståelse av ønsket tilstand ...................................................................... Felles forståelse av dagens tilstand ..................................................................... Felles forståelse av gode prosesser i kompetanseutvikling ............................. Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 8 Systemomfattende og sammenhengende skoleutvikling i videregående opplæring ........................................................................................................................ Thomas Nordahl Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ En systemomfattende og sammenhengende tilnærming til skoleutvikling ......... En felles retning ....................................................................................................... Utvikling av kapasitet og kompetanse i profesjonelle læringsfellesskap ...... Tydelige strategier og en forskningsinformert praksis ..................................... Anvendelse av data og informasjon om elevenes læring, trivsel og utvikling ..................................................................................................................... Ledelsens rolle og betydning ................................................................................. Ekstern støtte i skoleutvikling ............................................................................... Metode og datagrunnlag ............................................................................................... Resultater for videregående opplæring i Hedmark .................................................. Andel elever som fullfører og består videregående opplæring ....................... Andel elever som fullfører per skoleår ................................................................ Skolebidrag i videregående opplæring ........................................................................ Avslutning ........................................................................................................................ Referanser.........................................................................................................................
136 136 137 138 138 139 140 142 145 147 148 149
152 152 153 154 155 156 158 159 160 162 162 164 164 166 167 169 172
10
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 10
25/04/2022 14:12
innhold
Kapittel 9 Læreres kunnskapsarbeid i vertikale og horisontale kunnskapsdiskurser ..... Guro Kirkerud Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Forskning på læreres samarbeid om og med eksterne kunnskapsressurser ....... Kunnskapsobjekter, kunnskapsdiskurser og rekontekstualisering ........................ Data og metode .............................................................................................................. Datagrunnlag ........................................................................................................... Metode ...................................................................................................................... Lærernes rekontekstualisering – på tvers av kunnskapsdiskurser ......................... Rekontekstualisering preget av vertikal kunnskapsdiskurs – mye snakk, lite endring ................................................................................................................ Rekontekstualisering preget av horisontale kunnskapsdiskurser – detaljerte fortellinger, ønske om å bli kjent med hverandres løsninger ......... Konstruksjon av kunnskapsobjekter i horisontale og vertikale kunnskapsdiskurser – konkrete problemer og langsiktige mål ....................... Usammenhengende og kompleks rekontekstualisering .......................................... Snakker og forteller, ønsker å finne løsninger .................................................... Manglende avklaring av kunnskapsobjekt ......................................................... Måling og sammenligning av kontekstavhengig arbeid – gir det mening? .. Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 10 Lærerautonomi i spennet mellom styring og profesjonelt samarbeid ............. Ana Lucia L. da Silva og Christina Niemi Mølstad Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Den norske styringskonteksten .................................................................................... Profesjonelt samarbeid som en form for styring ...................................................... Lærerautonomi – teoretisk inngang ............................................................................ Profesjonelt samarbeid og lærerautonomi ................................................................ Metode ............................................................................................................................. Læreres oppfatning av profesjonelt samarbeid ........................................................ Samarbeid som et ovenfra-initiativ ...................................................................... Samarbeid som et nedenfra-initiativ ................................................................... Deling av aktiviteter ................................................................................................ Profesjonelt samarbeid ..........................................................................................
174 174 175 177 179 181 181 182 184 184 185 187 188 190 191 192 192 193
196 196 197 197 198 199 200 203 205 205 206 207 207
11
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 11
25/04/2022 14:12
innhold
Lærerautonomi i spennet mellom styring og profesjonelt samarbeid .................. 208 Avslutning ........................................................................................................................ 211 Referanser......................................................................................................................... 211 Kapittel 11 Skoleutvikling fra lærerperspektiv – legitime kompromisser i en vev av forpliktelser .................................................................................................................... Kristin Helstad, Tone Dyrdal Solbrekke og Heidi Granberg Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Skoleutvikling i spennet mellom ulike logikker .......................................................... Legitime kompromisser i skoleutvikling ..................................................................... Metodisk tilnærming ..................................................................................................... Skoleutvikling forankret i verdier og det profesjonelle mandatet .......................... Skoleutvikling som lærersamarbeid og profesjonalisering innenfra ..................... Skoleutvikling som resultatstyring og profesjonalisering ovenfra ......................... Å lede skoleutvikling – rom for interne forhandlinger .............................................. Skoleutvikling som språklig samspill mellom ledere og lærere .............................. Skoleutvikling i en vev av forpliktelser og behov for legitime kompromisser ...... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 12 Offentlig ph.d.: Forskerkompetanse for skoleutvikling ....................................... Silje B. Fekjær, Tine S. Prøitz og Sølvi Mausethagen Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Offentlig sektor-ph.d. og «professional doctorates» ................................................ Kunnskapsutvikling og kompetanseutvikling i skolen .............................................. Grensearbeid i kunnskapsutvikling ............................................................................. Data og metode .............................................................................................................. Sentrale funn ................................................................................................................... Diskusjon .......................................................................................................................... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser.........................................................................................................................
214 214 215 216 219 220 221 222 223 225 226 227 229 230
233 233 234 235 236 238 240 241 246 249 250
12
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 12
25/04/2022 14:12
innhold
Kapittel 13 Skoleutvikling i lærerutdanning, rektorutdanning og i pedagogikkstudier ..... Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Ingrid Tvete og Kristin Helstad Sammendrag .................................................................................................................. Innledning ........................................................................................................................ Studieplaner og læreplanforskning ............................................................................. Skoleutvikling i teori og praksis .................................................................................... Pedagogikkstudier, lærerutdanning og rektorutdanning – en kort introduksjon . Forskningsdesign og metodisk tilnærming .............................................................. Pedagogikkutdanning ..................................................................................................... Grunnskolelærerutdanning ........................................................................................... Rektorutdanningen ........................................................................................................ Utdanningene på tvers ................................................................................................... Utdanningenes læringspotensial når det gjelder skoleutvikling ............................ Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 14 Skoleutviklingens ontologi – hva er det som virkelig skjer, kan eller bør skje? ........................................................................................................................... Lene Nyhus Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ Hvorfor rette blikket mot ontologi? ............................................................................. Hva ontologi kan brukes til og ikke .............................................................................. Ulike ontologiforståelser ............................................................................................... Utvalgte redskaper fra kritisk realisme ....................................................................... De tre avhandlingene ..................................................................................................... Skoleutviklingens ontologi ............................................................................................ Avslutning ........................................................................................................................ Referanser......................................................................................................................... Kapittel 15 Skoleutvikling – veier videre ....................................................................................... Sølvi Mausethagen og Kristin Helstad Sammendrag ................................................................................................................... Innledning ........................................................................................................................ En endret skoleorganisasjon? ....................................................................................... Lærerutdanning på masternivå ............................................................................
252 252 253 254 255 257 258 259 261 263 265 267 269 269
272 272 273 274 275 276 277 280 286 289 289
291 291 292 293 293
13
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 13
25/04/2022 14:12
innhold
Differensierte roller ................................................................................................. En ny logikk – læringsfokusert ansvar ......................................................................... Faglig-profesjonelt og prestasjonsorientert ansvar .......................................... Læringsfokusert ansvar .......................................................................................... Skoleutvikling – en positiv diskurs ........................................................................ Skoleutvikling – mellom imperativ og involvering .................................................... Profesjonalisering ovenfra og innenfra ................................................................ Desentralisert skoleutvikling ................................................................................. Hva fører skoleutvikling til? ................................................................................... Avslutning ........................................................................................................................ Referanser.........................................................................................................................
295 296 297 298 300 301 301 302 302 304 306
Om forfatterne ............................................................................................................... 309
14
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 14
25/04/2022 14:12
Kapittel 1
Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis Sølvi Mausethagen og Kristin Helstad SAMMENDRAG
Både lærere, skoleledere, forskere og politikere er enige om at skoleutvikling er en helt sentral del av skolens virksomhet. Det er samtidig slik at selv om aktørene stort sett er enige om hva som er hensikten med skoleutvikling, det vil si å utvikle en bedre skole for elevene, er de ikke nødvendigvis enige om hva som er de beste virkemidlene for å få skoleutvikling til å skje. Samtidig er det ikke sikkert at lærere nødvendigvis oppfatter skoleutvikling utelukkende som noe positivt. Dette handler blant annet om at skoleutvikling ikke bare framkommer på initiativ fra lærerne selv, men også på initiativ fra nasjonale og lokale myndigheter. De senere årene er preget av en rekke politiske initiativer som har relevans for skoleutvikling. Forholdet mellom politiske initiativer, pedagogisk forskning og hva som skjer i praksis, er imidlertid komplekst. I dette innledningskapitlet presenterer vi noen utviklingstrekk og perspektiver på fenomenet og forskningsfeltet skoleutvikling. Vi undersøker hva vi forstår med begrepet, og hva som kjennetegner norsk forskning på fenomenet over tid og i dag, ved å ta for oss publikasjoner som har kommet ut. Vi belyser særlig tre dimensjoner som er sentrale i diskusjoner om skoleutvikling: den kunnskapsmessige, den styringsmessige og den verdimessige. Avslutningsvis presenterer vi kort kapitlene i boken, som på ulike måter viser hvordan skoleutvikling kommer til uttrykk i forskning, politikk og praksis i skolen i dag.
15
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 15
25/04/2022 14:12
kapittel 1
Innledning Med boken Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis har vi til hensikt å bidra med både bredde- og dybdekunnskap om begrepet og fenomenet skoleutvikling. Dette vil vi gjøre gjennom å tematisere ulike teoretiske og metodiske perspektiver som ofte tas i bruk, sammen med empirisk forskning og erfaringer fra sentrale aktører i utdanningsfeltet, der både forskere og «praktikere» er bidragsytere. Noen kapitler i boken tematiserer også utviklingstrekk som kan prege forskning, politikk og praksis på feltet framover. I dette innledningskapitlet tar vi opp flere av de sentrale perspektivene som tematiseres utover i de ulike kapitlene, men kapitlet kan også leses som en selvstendig introduksjon til temaet skoleutvikling. Fra internasjonal og nasjonal forskning vet vi mye om betydningen av skole utvikling for elevenes og lærernes læring (se for eksempel Vangrieken mfl., 2016; Timperley mfl., 2007). Denne forskningen har vært viktig som bakgrunn for iverksetting av en rekke nasjonale og lokale tiltak for kompetanseutvikling i skolen, som vi har sett mange eksempler på i det siste tiåret. Disse tiltakene kan beskrives som delvis kompensatoriske og eksempler på profesjonaliseringsbestrebelser «ovenfra» som er tenkt å føre til profesjonalisering i skolen og profesjonen selv (Caspersen mfl., 2017). I perioden etter innføringen av læreplan- og styringsreformen Kunnskapsløftet som ble innført i 2006, fulgte flere nasjonalt innrettede kompetanseutviklingsprogrammer, som for eksempel «Fra ord til handling» og «Ungdomstrinn i utvikling», før en desentralisert modell for kompetanseutvikling ble initiert i 2017. Den desentraliserte ordningen kan beskrives som et skifte i politikernes strategiske tenkning rundt kompetanseheving og skoleutvikling, der lokal involvering, nettverksstyring, samarbeid og kunnskapsbasering står sentralt. Ordningen relateres dermed til mer generelle forvaltningsorganisatoriske utviklingstrekk, og med innføringen av den nye læreplanen Fagfornyelsen i 2020 ligger det føringer for implementering av læreplanen. Vi kan samtidig peke på en rekke politiske initiativer som har relevans for skoleutvikling. En første gruppe av initiativ innebærer blant annet nye kompetansekrav for lærere, reformering av lærerutdanningen på masternivå og økt forskningsorientering for dem som jobber i lærerutdanningen (akademisering). En annen gruppe initiativ omhandler etablering av flere møteplasser og økt dialog mellom skoler, kommunesektoren og UH-sektoren, inkludert nye måter å samarbeide på (partnerskap). En tredje gruppe av initiativer innebærer etablering av nye roller i skolen, som lærerspesialister, nye lederroller og flere 16
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 16
25/04/2022 14:12
skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis
lærere, skoleledere og kommunale rådgivere som tar doktorgrad (differensie ring). Disse initiativene kan beskrives som politiske strategier med hensikt om å bidra til skoleutvikling, de har flere berøringspunkter med hverandre, og de er både individuelle og kollektive i sin innretning. Forholdet mellom politiske initiativer, pedagogisk forskning og hva som skjer i praksis, er imidlertid komplekst, og vil også være en gjennomgående tematikk i boken. Forskningsspørsmålet som danner utgangspunkt for dette kapitlet, er følgende: Hva forstår vi med begrepet skoleutvikling, og hva kjennetegner norsk forskning på fenomenet over tid og i dag? Dette spørsmålet vil blant annet besvares gjennom en oversikt over forskning på skoleutvikling som har blitt publisert i norske monografier og antologier i de siste tiårene. Vi vil særlig belyse tre dimensjoner som vi mener er sentrale i diskusjoner om skoleutvikling i dag: den kunnskapsmessige, den styringsmessige og den verdimessige. Den første dimensjonen handler om at skoleutvikling innebærer ulike syn på hva slags type kunnskap som er viktig, og som settes i spill i skoleutviklingsprosesser. Den andre dimensjonen handler om at skoleutvikling innebærer ulike syn på endring og hvordan denne endringen best skal styres og ledes. Den tredje dimensjonen dreier seg om at spørsmål om skoleutvikling også handler om verdisyn og om den normativiteten som finnes i feltet som følge av ulike syn på styring og kunnskap, og hvordan slike ulike syn kan påvirke skoleutviklingsprosesser i forskjellige retninger. Før vi går nærmere inn på forskningsoversikten og de ulike dimensjonene, vil vi presentere noen mer generelle trekk ved skoleutvikling som begrep og fenomen.
Skoleutvikling som begrep og fenomen Skoleutvikling har vært et sentralt begrep i norsk forskning, politikk og praksis i flere årtier. Som tittel på en publikasjon ble begrepet først brukt av Lars Monsen i boken Skoleutvikling og kunnskapssosiologi fra 1978. Her brukte Monsen begrepet først og fremst som et uttrykk for utvikling av skolesystemet nasjonalt, mens det etter hvert i større grad har blitt knyttet til lokalt utviklingsarbeid. I boken Skoleutvikling fra 1986 bruker Per Dalin skoleutvikling som et overordnet begrep der reformer, læreplanutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling inngår. Skoleutvikling brukes både som et begrep for å beskrive historiske utviklingslinjer i et utdanningssystem, og som en positiv betegnelse på et lands skolehistorie (Midthassel, 2003). En mer hverdagslig for17
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 17
25/04/2022 14:12
kapittel 1
ståelse av skoleutvikling knytter seg til et innovasjonsbegrep, i betydningen at det eneste gyldige målet for skoleutvikling er at det fører til en bedre skole for elevene (Dalin, 1986; Hargreaves & Fullan, 2012). Det er denne siste forståelsen som oftest tas i bruk i litteraturen om skoleutvikling, der det både eksplisitt og implisitt ligger et innovasjonsbegrep for en bedre skole til grunn for forståelsen. Vi har i tidligere arbeider (Mausethagen & Helstad, 2019) beskrevet at det i eksisterende norsk forskning om utviklingsarbeid enkelt sagt kan identifiseres to større diskurser i de senere års tekster om skoleutvikling: Den ene er en positiv diskurs, der lærernes aktive deltakelse i skoleutvikling framheves, og som preges av beskrivelser og analyser av hvordan de utvikler undervisningspraksisen sin med støtte i ledelse og i andre ressurser i omgivelsene (se for eksempel Tronsmo & Nerland, 2018; Postholm mfl., 2017; Helstad, 2014). Den andre er en mer kritisk diskurs om utviklingen, som dreier seg om at lærerne får mindre handlingsrom i yrkesutøvelsen, og at det skjer en innsnevring av arbeidet mot basisfagene og dermed en smalere kompetanse for elevene (f.eks. Imsen & Ramberg, 2016; Werler & Færevaag, 2017; Haugen, 2018). Denne diskursen er i større grad knyttet til strukturelle og politiske endringer som på ulike måter påvirker lærernes arbeid, mens den første i liten grad berører denne typen endringer. Disse to diskursene reflekterer også teoretiske perspektiver og metodiske valg. Det er mye forskning som vi i dag kan plassere innenfor den positive diskursen, mens mindre forskning tar inn mer kritiske perspektiver. Empirisk er det grunn til å tro at utviklingsarbeid og skoleutvikling oppleves på ulike måter og i ulikt omfang innenfor disse to diskursene som er skissert her. I Mausethagen og Helstad (2019) beskrev vi utviklingsarbeid i skolen nettopp som en positiv diskurs. En positiv diskurs innebærer en måte å se verden på som forsøker å inspirere, oppmuntre og heie, som det gjerne er stor grad av enighet om, og som ofte inneholder konkrete forslag til løsninger (Bartlett, 2016; Hughes, 2018). Slike diskurser, som ofte har stor positiv påvirkning, er likevel viktig å undersøke kritisk fordi de også kan virke ekskluderende og lite motiverende. De kan også bidra til å forenkle komplekse problemer og prosesser. Diskursen rundt utviklingsarbeid i skolen i Norge i dag passer godt til en slik beskrivelse (Mausethagen & Helstad, 2019). Alle aktører er enige om at skoleutvikling er viktig. Det gjelder både lærere, skoleledere, forskere, politikere og samfunnet for øvrig. Samtidig er det ikke sikkert at lærere nødvendigvis oppfatter skoleutvikling som en ensidig positiv diskurs. Dette handler blant annet om at skoleutvikling ikke bare er et nedenfra-initiativ fra lærerne selv, 18
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 18
25/04/2022 14:12
skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis
det har også ofte blitt initiert av nasjonale og lokale myndigheter. Slike initiativ kan i rendyrket form beskrives som ovenfra-og-ned-initiativ, som ofte har en kompensatorisk side ved seg (Caspersen mfl., 2017). Initiativ til skoleutvikling kan vanskelig beskrives som enten-eller, slike initiativ befinner seg heller på et kontinuum der vi kan identifisere ulik grad av initiativ og involvering hos dem som skal drive skoleutvikling nærmest elevene, nemlig lærerne og skolelederne. Forskning på skoleutvikling kan betraktes som en forskningsdiskurs, der det å se tekster (som bøker, bokkapitler og artikler) i sin spesifikke historiske og sosiale kontekst ligger til diskursbegrepet (Fairclough, 2003). Analyser av forskningsdiskurser gir oss muligheter til å se hvordan de interagerer med samfunnsutvikling, ideologi og identitetsutvikling (Thompson & Hunston, 2019). Foruten å være påvirket av rådende samfunnsmessige kontekster reflekterer utførelsen og rapporteringen av forskning både disiplinære forskningsfellesskap så vel som menneskers individuelle identiteter. Analyser av forskningsdiskurser har dermed potensial til å forklare hvordan vi ofte gir ulik mening til den sosiale og begrepsmessige verden. For å komme nærmere inn på kjennetegn ved den norske litteraturen om skoleutvikling vil vi derfor i fortsettelsen beskrive funn fra en forskningsoversikt vi har gjennomført over feltet.
Norsk forskning på skoleutvikling For å få et overblikk over hva som kjennetegner forskning på skoleutvikling i Norge, gjennomførte vi en forskningsoversikt som bygger på systematiske søk i ORIA. Søkeordet var kun «skoleutvikling», fordi vi ville sørge for at vi identifiserte litteratur som spesifikt rettet seg mot dette begrepet, og som har tatt sikte på å gi et spesifikt bidrag til forsknings- og praksisfeltet. Begrepet «skoleutvikling» skulle dermed være i tittelen, publikasjonene skulle være monografier eller antologier, og de skulle være skrevet på norsk av norske forfattere. Vi inkluderte utgivelser over alle år siden vi ønsket å se på utviklingen over tid. Til sammen fikk vi 120 treff, der vi til slutt satt igjen med 20 bøker, monografier og antologier. Dersom vi hadde hatt en bredere tilnærming og inkludert alle bøker om utviklingsarbeid i skolen, samt doktorgradsavhandlinger, eller bokkapitler som omhandler skoleutvikling, ville vi selvsagt fått et langt større utvalg. Med vår tilnærming får vi tak i den litteraturen der forfatterne med stor sannsynlighet har valgt begrepet skoleutvikling som overordnet begrep, og dermed bevisst har ønsket å posisjonere seg i forskningsfeltet. I analysen kodet vi kategoriene 19
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 19
25/04/2022 14:12
kapittel 1
vi kom fram til, i et Excel-skjema: forfatter, tittel, år, fokus, aktører, definisjon av skoleutvikling, teoretiske perspektiver, data og metode samt hovedfunn. I analysen hadde vi et særlig søkelys på å få fram funn til innledningskapitlet i denne boken, siden det som oftest er i dette kapitlet at definisjoner, innramming og det primære bidraget i boken presenteres. Når vi ser på publikasjonene fordelt over år, ser vi at mens det kom noen publikasjoner i løpet av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene, ble det ikke utgitt noen bøker med «skoleutvikling» i tittelen i perioden 1998–2008. Det siste tiåret, det vil si fra 2009 og framover, har det vært et relativt stort antall utgivelser. Godt over halvparten av de 20 publikasjonene har blitt publisert de siste 10 årene. Denne veksten speiler utviklingen i forsknings- og publiseringsaktivitet i pedagogikk og utdanningsforskning mer generelt i dette tidsrommet. Det kan være flere mulige forklaringer på at det i en tiårs periode ikke er noen utgivelser som bruker «skoleutvikling» i tittelen. En medvirkende forklaring er at begreper har ulik popularitet, og at det kan være andre begreper som i denne perioden fra slutten av 1990-årene og fram imot 2010 var mer populære enn skoleutvikling. Begrepene kan likevel ha uttrykt noe av det samme innholdet. En annen mulig forklaring er at skoleutvikling som begrep passer bedre med desentraliserte utdanningsreformer og tiltak. Mens desentralisert styring og lokale initiativ knyttet til utviklingsarbeid i skolen kjennetegnet perioden i 1980-årene (med læreplanen M 87) og i økende grad utover på 2000- og 2010-tallet, var slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet mer preget av en sentralisert utdanningspolitikk (med læreplanen L 97). Dersom vi legger et lokalt og innovativt innhold i skoleutviklingsbegrepet, er det mange gode grunner til at begrepet passer godt og er en bedre «fit» med desentraliserte reformer, der skolenes og kommunenes motivasjon, egne behov og selvbestemmelse er i fokus. I publikasjonene fra det siste tiåret kombineres ofte desentralisering som innramming for skoleutvikling gjerne med det som kan beskrives som «profesjonsperspektivet». Sosiologisk teori om profesjoner introduseres ofte ganske kort for å argumentere for at læreryrket er en profesjon (se for eksempel Molander & Terum, 2008). Man kan argumentere for at dette perspektivet passer «som hånd i hanske» med desentralisering av strukturer og praksiser. Ofte ligger det også i denne konstruksjonen at «profesjonelle» lærere deltar aktivt i kollektive og individuelle faglige utviklingsprosesser. Det konstrueres også slik en spesifikk identitet for lærere og ledere spesielt, gjennom å knytte utdanningsreform, desentralisering og profesjonalitet sammen, der en profesjonell lærer, skoleleder 20
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 20
25/04/2022 14:12
skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis
og/eller en leder på kommune- eller fylkesnivå er en person som aktivt involverer seg i lokal skoleutvikling. Det som er mer underkommunisert i publikasjonene fra det siste tiåret, er et økende politisk og byråkratisk søkelys på elevenes læringsutbytte, ansvarliggjøring og bruk av prestasjonsdata som en iboende del av det som er beskrevet av politikere og byråkrater som sentrale trekk ved dagens skoleutvikling. Det kan synes som om denne utviklingen i liten grad betraktes som en «gyldig» konstruksjon og/eller motivasjon i publikasjoner om skoleutvikling. Slike trekk blir derfor også delvis utelatt fra innrammingen av studiene som det rapporteres fra. Dette trekket kan sannsynligvis forklares ved at flertallet av publikasjonene vi har undersøkt, bruker sosiokulturelle teorier, teorier som i varierende grad tar opp i seg kritiske perspektiver. Det er interessant å studere forskningsfeltet fordi det gir mulighet til stille spørsmål ved hvordan forskningen interagerer med praksisfeltet. Hvordan begrepet «skoleutvikling» blir definert og brukt i forskningen på feltet, kan både utvide og begrense forståelser av hva skoleutvikling «er», og hvem den er til for. En særlig utfordring er knyttet til at forskningen preges av det som kan beskrives som «multi-layered normativity». I publikasjonene finner vi en utstrakt bruk av normative dokumenter (nasjonale og internasjonale), og i tillegg er det en rekke eksterne og interne normer i spill, både profesjonelle, organisasjonsmessige og personlige. I tillegg, og som en ekstern faktor, legger de teoretiske perspektivene som brukes, ulike premisser for forskningen. Disse trekkene er det ikke nødvendigvis så lett å få øye på og forstå for lesere av litteraturen, men desto viktigere er det å være bevisst på at slike trekk dominerer. Vi finner også at skoleutvikling som begrep i liten grad blir definert, og forfatterne tar ofte selv en rolle som «skoleutvikler». Det er også verdt å merke seg at noen av publikasjonene ikke er skrevet av forskere, men av «praktikere». I litteraturen finner vi også enkelte bidrag som gir beskrivelser av konkrete metoder og verktøy som kan tas i bruk i skoleutviklingsprosesser. Nærmere analyser av forskningsfeltet kan bidra til å styrke samtalene våre om skoleutvikling, både i forskning, politikk og praksis. Et eksempel på hva vi kan gjøre, vil være å bli mer bevisst på og gi en nærmere forklaring av posisjoner vi skriver ut fra, for eksempel hvilke teorier om endring som blir framhevet, og som er relatert til hvordan skoleutvikling bør styres og ledes, hva slags syn på kunnskap som er framtredende, og hvordan «de» eller «det» som skal utvikles, posisjoneres. Slike spørsmål er aktuelle fordi forskning på skoleutvikling også viser at det kan være forskjeller i verdier som blir framhevet. Hva som kjennetegner forskningsfeltet, har også med identitetsutvikling å gjøre. Gjennom forsk 21
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 21
25/04/2022 14:12
