INNLEDNING
Nær historie For all of us there is a twilight zone between history and memory; between the past as a generalized record which is open to relatively dispassionate inspection and the past as a remembered part of, or background to, one´s own life. For individual human beings this zone stretches from the point where living family traditions or memories begin – say, from the earlist family photo which the oldest living family member can identify or explicate – to the end of infancy, when public and private destinies are recognized as inseparabale … It is by far the hardest part of history for historians, or for anyone else, to grasp. Eric Hobsbawn, The Age of Empire, 1987, s. 3
Denne boken handler om Risørs historie de siste 150 år. Historien starter med en livlig, mellomstor sjøfartsby i seilskutenes storhetstid, og den slutter med en vakker og sjarmerende småby som kanskje ikke helt har funnet sin plass i det moderne samfunn. For byen er det en historie om tilbakegang og stagnasjon. For innbyggerne er det derimot, i Risør som ellers i den vestlige verden, historien om veien fra fattigdom til velstand og fra autoritetsstyre til demokrati og individuell utfoldelsesrett. Når historien er så forskjellig for byen og for innbyggerne, er det fordi byen per definisjon har vært stedfast, mens innbyggerne har kunnet flytte på seg. Den største eksportartikkelen de siste 150 årene har da også vært folk – til Amerika og til resten av Norge. Risørs historie handler også om disse. Boken har tre mål: Det første og viktigste er å fortelle byens og innbyggernes historie i sammenhengende form. Det andre er å plassere byen i tid og rom – sette byhistorien i en større historisk kontekst og vise samspillet mellom byen og dens nære og fjerne omgivelser. Det tredje er å «knekke Risør-koden» – forklare hvorfor byen er blitt slik den er i dag, og få frem hva det innebærer av muligheter og begrensninger. Formålet med dette innledningskapitlet er å beskrive arbeidsopplegg og metode og drøfte viktige metodiske og avgrensningsmessige valg. I tillegg tar kapitlet opp temaet som ligger i tittelen på kapitlet: Hvordan skal man forholde seg til ens egen nære historie?
