1.4 Forskning – kvalitativ og kvantitativ

arbeiderne økte produksjonen hver gang det skjedde en endring, hvilken som helst endring. Det ble oppfattet som spennende å bli undersøkt, og enhver endring i for eksempel lyssettingen ble tolket som et signal om å øke produksjonen. Det forskerne målte, var dermed skapt av selve undersøkelsessituasjonen og ikke en effekt av lyssettingen.

Hensikten med kunnskap om metode er ikke å unngå undersøkelseseffekter – det er antakeligvis umulig – men å være i stand til å fange dem opp og diskutere dem. Innenfor medisinsk forskning har det for eksempel vært mye diskusjon om den såkalte placebo-effekten (Wickstrom & Bendix, 2000). I utgangspunktet ble dette definert som en feilkilde, nemlig at pasienters kunnskap om at de fikk en behandling – om den var aldri så uvirksom i objektiv forstand (for eksempel tabletter uten medisin, kun inneholdende mel og saltvann) – var nok til å skape en positiv helseeffekt. I mange sammenhenger lages komplekse forskningsdesign for å unngå placebo-effekten, altså unngå feilkilden. I senere tid har man imidlertid startet en annen refleksjon rundt denne «feilkilden». Sentrale spørsmål er da blitt: «Hvorfor føler mennesker som objektivt sett får uvirksomme medisiner seg bedre når de inkluderes i en undersøkelse?» Dermed flyttes fokuset over på selve feilkilden, og man blir interessert i å studere hva slags mekanismer som ligger bak denne (se Ekeland, 2000).

Når vi trenger metodekunnskap, er det for kritisk å kunne drøfte i hvor stor grad resultatet av en undersøkelse skyldes metoden, eller om resultatet er et riktig bilde av «virkeligheten». God kunnskap om metode hjelper oss til å avdekke sterke og svake sider ved forskningen, samt hvilke begrensninger som ligger i de konklusjoner som trekkes.

I de fleste fag går diskusjonen høyt om hva som er den «riktige» eller «beste» metoden å studere virkeligheten på. Mye av debatten har stått mellom tilhengere av intensive design med bruk av kvalitativ metode – det vil si fokus på få enheter og bruk av åpne intervjuer og observasjon – og tilhengere av ekstensive design med bruk av kvantitativ metode som vektlegger mange enheter, spørreskjema og statistisk analyse. De to frontene i debatten har også vært tett knyttet til hvert sitt vitenskapsteoretiske syn.

Det har vært hevdet at tilhengere av ekstensive design og kvantitativ metode har villet påtvinge samfunnsvitenskapene et naturvitenskapelig vitenskapssyn.