1.5 Gangen i en forskningsprosess

Dette innebærer en antakelse om at man kan kartlegge en objektiv virkelighet og avdekke generelle lover og regler. Mot dette har tilhengere av intensive design og kvalitativ metode stått, en gruppe som har inntatt et mer konstruktivistisk vitenskapssyn. Deres syn innebærer en forkasting av at sosiale systemer kan sammenstilles med fysiske systemer. De mener at den sosiale virkeligheten ikke er objektiv, men blir konstruert av den enkelte. Dermed legges vekten på å avdekke ulike former for forståelse, mens jakten på allmenne lover og regler blir tonet kraftig ned.

Den vitenskapsteoretiske debatten pågår den dag i dag, dog i mindre heftig form enn for noen år siden. De færreste samfunnsforskere, uansett hvor kvantitativt orienterte de er, vil hevde at man objektivt kan kartlegge en sosial virkelighet. I beste fall kan man utvikle en intersubjektiv virkelighet, det vil si en virkelighetsforståelse som flere mennesker mener er riktig, og der vi stoler på hvordan beskrivelsen av den virkeligheten er fremkommet. Dermed er frontene i metodedebatten blitt mindre «steile». I dag er det en relativt stor enighet om at det ikke er slik at én metode er bedre enn en annen. Det er heller slik at metodene har ulike sterke og svake sider, og at de dermed egner seg i ulike sammenhenger.

Dette er også utgangspunktet for denne boken. Intensive og ekstensive design er forskjellige, men de utfyller hverandre og står sjelden i konflikt med hverandre. Kvalitativ og kvantitativ metode betraktes som ulike, men ikke konkurrerende, metoder. Valget av metode bør derfor komme som en konsekvens av hva vi ønsker å undersøke. Sagt på en annen måte: Det er problemstillingen som bør styre metodevalget, ikke hva slags metode vi er tilhengere av. Derfor legger denne boken såpass stor vekt på sammenhengen mellom problemstillingen og valget av metode. Det er også grunnen til at denne boken toner ned forskjellen mellom det kvalitative og det kvantitative. Begge tilnærminger er like gode, men de passer for å belyse ulike problemstillinger.

Ideelt sett bør enhver undersøkelse gå gjennom et sett av forholdsvis klare faser. I hver av disse fasene må forskeren foreta valg som får konsekvenser for gyldighet og troverdighet. Hensikten med denne boken er å avklare hvilke valgmuligheter som finnes, og hvilke konsekvenser vi kan forvente oss av et spesifikt valg. For den som kun skal lese og forholde seg kritisk til forskning, vil oversikten

over fasene gi indikasjoner på hva man bør lete etter når man skal vurdere hvor gyldig og troverdig forskningen er. Disse fasene danner også den grunnleggende strukturen i denne boken.

Fase 1: Vurdering av etiske krav til forskningen All forskning, spesielt forskning der mennesker er studieobjektene, er underlagt noen helt grunnleggende etiske krav. Ethvert forskningsprosjekt skal tilfredsstille disse. Slike etiske krav er blitt ytterligere aktualisert de siste årene gjennom Norges tilslutning til EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation, forkortet GDPR), og er blitt konkretisert i Norge gjennom arbeidet foretatt i de forskningsetiske komiteene.2

Fase 2: Utvikling av en problemstilling Problemstillingen angir hva vi er interessert i. Problemstillinger kan grovt sett deles inn i to hovedtyper, selv om skillet mellom dem er flytende. Den første er et ønske om å beskrive og forstå en virkelighet. Dette kan vi kalle for deskriptive eller beskrivende problemstillinger. Eksempler kan være beskrivelser av hvordan pasienter opplever livet på omsorgssenteret, eller beskrive omfanget av feilmedisinering på et sykehus. Den andre problemstillingen går ut på å forklare hvorfor noe er blitt som det er. Dette kan vi kalle kausale problemstillinger. I den profesjonelle hverdagen er det mange av oss som spør: «Virker det jeg gjør? Har det noen betydning?» Dette kan være spørsmål om en spesiell type behandling, om en spesiell type pedagogikk, eller om en spesiell type samtaleteknikk virker som man hadde tenkt.

Fase 3: Valg av forskningsdesign Når vi har utarbeidet problemstillingen, bør vi velge det forskningsdesignet som passer best til den spesielle problemstillingen. Det første valget vi står overfor, er hva slags tilnærming vi skal velge til å innhente empiri om det vi er interessert i. Her står valget i hovedsak mellom en åpen/kvalitativ og intensiv design som legger vekt på få frem nyanser og detaljer hos et mindre antall enheter, og en lukket/kvantitativ og ekstensiv design som prioriterer det generelle hos en større mengde enheter. Dette får betydelige konsekvenser for generalisering av funn og resultater. Har vi en kausal problemstilling, bør vi undersøke mulighetene for å gjennomføre et kausalt design, mens deskriptive problemstillinger kan nøye seg med beskrivende design.

Fase 4: Utvalg av enheter Når man velger ut hva eller hvem man skal studere, vil man også i stor grad bestemme studiens gyldighetsrom, det vil si i hvor stor grad funn og resultater kan generaliseres. Kapittelet tar opp utvalg på to ulike nivåer. Det første er utvalg av case. Alle studier er kontekstuelt begrenset i tid og rom, noe som får betydning for hvordan empiri fra en eller noen få caser kan generaliseres eller overføres til andre kontekster. Det andre går på utvalg av kilder for informasjon. Her skal vi se kort på utvalg av situasjoner (observasjon), dokumenter (tekster, bilder, m.m.) og mennesker. Dette utvalget er essensielt for å forstå hva slags informasjon vi får tak i, og hvorvidt funn og resultater kan generaliseres til andre innenfor samme kontekst.

Fase 5: datainnsamlingsmetoder Kapittelet tar for seg fire ulike former for datainnsamling. Først skal vi se på bruk av dokumenter (sekundærdata), altså der vi bruker skriftlige kilder utarbeidet av andre for å få empiriske data. Dernest ser vi nærmere på observasjon, før vi behandler de mest benyttede datainnsamlingsmetodene: det åpne intervjuet og spørreskjema (survey). Det legges vekt på at datainnsamlingsmetodene får inn ulike typer empiri.

Fase 6: Analyse av data Denne delen vil være delt opp i to kapitler: ett for analyse av kvalitative data (ord) og ett for analyse av kvantitative data (tall). Innholdsanalyse vil utgjøre hoveddelen av den kvalitative delen, mens kapittelet om kvantitativ analyse kun vil ta for seg enkel univariat og bivariat statistikk.

Fase 7: tolkning og drøfting av funn Resultater fra analyser må tolkes og settes inn i et rammeverk for å kunne forstås. I kapittelet omhandles først det vi kaller en substansiell drøfting, altså hva resultatene sier i forhold til de forventninger og teoretiske antakelser som ble satt opp i begynnelsen av studien (problemstilling). Dernest ser vi på metodologisk drøfting som går på hva slags metodiske forhold som kan ha påvirket funnene.

Under er det satt opp en enkel, stegvis oversikt over de enkelte fasene i en forskningsprosess. For hver fase antydes det hvilket kapittel i boken som omhandler de ulike temaene.

Etiske refleksjoner og avveiinger

Valg/presisering av problemstilling

Valg av design og metode

Utvalg av enheter

Datainnsamlingsmetoder Kapittel 2

Kapittel 3

Kapittel 4

Kapittel 5

Kapittel 6

Analyse av data Kapittel 7 & 8

Tolkning og drøfting av resultater Kapittel 9

Figur 1.4 Faser i forskningsprosessen

Figuren antyder hva du som forsker bør tenke igjennom når du planlegger en undersøkelse, og hva du bør være oppmerksom på i undersøkelsens ulike faser. I tillegg kan figuren fungere som en sjekkliste når du som leser av andres forskning skal vurdere forskningens kvalitet (gyldighet og troverdighet).

Hovedinnhold i kapittel 2

Hva er forskningsetiske retningslinjer?

Verdier, prinsipper, normer og institusjonelle ordninger, som til sammen bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet.

Hva er fordeler ved å studere egen organisasjon?

Vi har førstehåndskjennskap til organisasjonen og får lettere tilgang til informasjon.

Hva er ulemper ved å studere egen organisasjon?

det er enkelte forhold vi er blitt blinde for, og samtidig kan vi mistenkes for å være partiske.

Hva er GDPR?

EUs personvernforordning (General data Protection regulation, forkortet til GdPr).

Hva er personopplysninger?

Personopplysninger er data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner.

Hva er forskjellen på anonymitet og konfidensialitet?

Anonymitet betyr at det er umulig å knytte et navn til andre opplysninger. Konfidensialitet betyr at en slik kobling er mulig, men at undersøker garanterer at dette ikke vil skje.

Hva menes med informert samtykke?

Informert samtykke betyr at personer frivillig deltar i undersøkelser, og at denne beslutningen er fattet av kompetente mennesker som vet hva undersøkelsen skal benyttes til (full informasjon og forståelse).