1.3 Hvorfor metode?

Evaluere (vurdere virkninger)

Forskning (ny kunnskap)

Fortolkning (tilegne seg ny kunnskap) Forskning

Iverksetting (gjennomføre forsøk) Konkretisering (oversette kunnskap) Fagutvikling

Figur 1.3 Sammenhengen mellom fagutvikling og forskning

gjennom å anvende prinsipper for forskning i sitt daglige virke. Begge deler forutsetter en forståelse av hva forskning er, og ikke minst hva forskningsmetode er (Simpson, 2002).

Alle undersøkelser er rettet mot å samle inn empiri. Uansett hva slags empiri det dreier seg om, skal den tilfredsstille to krav:

1. Empirien må være gyldig og relevant 2. Empirien må være pålitelig og troverdig

Gyldighet og relevans kan splittes i to. Den første kalles ofte i fagterminologien for intern gyldighet, den andre for ekstern gyldighet.

Intern gyldighet og relevans går på om vi faktisk måler det vi ønsker å måle. Det kan være mange forskjellige typer trusler mot den interne gyldigheten, noe vi skal drøfte i detalj senere. Men la oss se på et eksempel. Mange studier er opptatt av menneskers livskvalitet. Verdens helseorganisasjon har utarbeidet et spørreskjema med 26 spørsmål som omhandler både fysiologiske, psykologiske og sosiale forhold. Men måler disse spørsmålene virkelig det vanskelige fenomenet «livskvalitet»? Er det høy livskvalitet hvis du oppgir få fysiske plager, lite angst og et godt kontaktnettverk? Eller kan også personer med fysiske plager, angst og et mindre kontaktnettverk ha god livskvalitet? Slike diskusjoner må

føres kontinuerlig for å slå fast om vi måler det vi faktisk ønsker å måle (se Skevington mfl., 2004).

Ekstern gyldighet og relevans går på om resultater fra et avgrenset område er gyldige også i andre sammenhenger. Som vi skal se mer i detalj på senere, kan ekstern gyldighet deles i tre ulike typer. Den ene handler om empirisk gyldighet (også kalt statistisk generalisering), det vil si at det som er studert, er representativt for en større helhet. Den andre går på teoretisk gyldighet, nemlig om det som er studert, gir et godt og interessant bidrag til utvikling av en teoretisk forståelse. Og den tredje formen kalles for overførbarhet, noe som knyttes til hvorvidt noen i en annen kontekst opplever at en studie er relevant også for dem.

Med pålitelighet og troverdighet mener vi egentlig konsistens, og dermed muligheten for replikasjon. Et ideal er at to ulike undersøkelser som undersøker det samme fenomenet med samme metodiske tilnærming, skal komme frem til (omtrent) samme resultat. En utfordring med alle empiriske undersøkelser – uansett hvilken metode som anvendes – er muligheten for at de resultatene forskningen ender opp med, faktisk er skapt av undersøkelsen. Det kan være selve måten undersøkelsen er lagt opp på som skaper resultatene. Dette kalles for en undersøkelseseffekt.

Utgangspunktet er enkelt: Når noen undersøkes, forblir de ikke upåvirket av dette. Mennesker opptrer i ulike roller, det vil si at de handler ut fra hva de antar forventes av dem. Et individ opptrer svært forskjellig i rollen som mor sammenlignet med hvordan hun er i rollen som yrkeskvinne, eller i rollen som klient sammenlignet med hvordan hun opptrer i rollen som venninne. Alle former for undersøkelser skaper slike roller, uansett hvor mye vi forsøker å møte andre mennesker på «like fot». Dermed vil også undersøkeren «bryte inn» i menneskers privatsfære, noe som selvfølgelig påvirker den undersøktes atferd.

Et klassisk eksempel på dette er det som kalles Hawthorne-effekten (se McCambridge mfl., 2014). En forsker ved navn Elton Mayo ledet i 1920–30årene et forskningsprosjekt i USA som hadde til hensikt å studere hvilke effekter det fysiske arbeidsmiljøet (lys, støy, pauser o.l.) hadde på produksjonen i en bedrift (Mayo, 1933). I et spesielt kjent eksperiment ble en bedrift delt inn i to grupper. Den ene gruppen ble utsatt for variasjon i lysstyrke, pauser og lignende, mens den andre hadde samme arbeidsforhold hele tiden. Når lyset ble gjort sterkere i eksperimentgruppen, økte også produktiviteten. Men det gjorde den også når det ble dempet igjen! Hvis det ikke var lyset som skapte produksjonsøkningen, hva kunne det da være? Forskerne konkluderte med at