kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
arbeiderne økte produksjonen hver gang det skjedde en endring, hvilken som helst endring. Det ble oppfattet som spennende å bli undersøkt, og enhver endring i for eksempel lyssettingen ble tolket som et signal om å øke produksjonen. Det forskerne målte, var dermed skapt av selve undersøkelsessituasjonen og ikke en effekt av lyssettingen. Hensikten med kunnskap om metode er ikke å unngå undersøkelseseffekter – det er antakeligvis umulig – men å være i stand til å fange dem opp og diskutere dem. Innenfor medisinsk forskning har det for eksempel vært mye diskusjon om den såkalte placebo-effekten (Wickstrom & Bendix, 2000). I utgangspunktet ble dette definert som en feilkilde, nemlig at pasienters kunnskap om at de fikk en behandling – om den var aldri så uvirksom i objektiv forstand (for eksempel tabletter uten medisin, kun inneholdende mel og saltvann) – var nok til å skape en positiv helseeffekt. I mange sammenhenger lages komplekse forskningsdesign for å unngå placebo-effekten, altså unngå feilkilden. I senere tid har man imidlertid startet en annen refleksjon rundt denne «feilkilden». Sentrale spørsmål er da blitt: «Hvorfor føler mennesker som objektivt sett får uvirksomme medisiner seg bedre når de inkluderes i en undersøkelse?» Dermed flyttes fokuset over på selve feilkilden, og man blir interessert i å studere hva slags mekanismer som ligger bak denne (se Ekeland, 2000). Når vi trenger metodekunnskap, er det for kritisk å kunne drøfte i hvor stor grad resultatet av en undersøkelse skyldes metoden, eller om resultatet er et riktig bilde av «virkeligheten». God kunnskap om metode hjelper oss til å avdekke sterke og svake sider ved forskningen, samt hvilke begrensninger som ligger i de konklusjoner som trekkes.
1.4
Forskning – kvalitativ og kvantitativ
I de fleste fag går diskusjonen høyt om hva som er den «riktige» eller «beste» metoden å studere virkeligheten på. Mye av debatten har stått mellom tilhengere av intensive design med bruk av kvalitativ metode – det vil si fokus på få enheter og bruk av åpne intervjuer og observasjon – og tilhengere av ekstensive design med bruk av kvantitativ metode som vektlegger mange enheter, spørreskjema og statistisk analyse. De to frontene i debatten har også vært tett knyttet til hvert sitt vitenskapsteoretiske syn. Det har vært hevdet at tilhengere av ekstensive design og kvantitativ metode har villet påtvinge samfunnsvitenskapene et naturvitenskapelig vitenskapssyn. 21
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 21
22/09/2021 10:37
