200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 2
22/09/2021 10:37
Dag Ingvar Jacobsen
Forståelse, beskrivelse og forklaring Innføring i metode for helse- og sosialfagene 3. utgave
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 3
22/09/2021 10:37
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Denne boken ble først utgitt i 2003 av © Høyskoleforlaget ISBN 978-82-02-72066-7 3. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Dag Ingvar Jacobsen Omslagsdesign: Roy Søbstad Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 4
22/09/2021 10:37
Forord Empirisk forskning utgjør en stadig mer sentral del i profesjonelles yrkesutøvelse. Sammen med brukerkunnskap og erfaringsbasert kunnskap skal vitenskapelig fremdrevet kunnskap utgjøre grunnlaget for profesjonalitet. Derfor blir det stadig viktigere for profesjonelle yrkesutøvere å kunne tilegne seg forskningsbasert kunnskap, og – minst like viktig – være i stand til å skille mellom god og dårlig forskning. Denne boken er ment å gi en oversikt over de grunnleggende krav som bør settes til forskning for at den skal kalles god. Dette er selvfølgelig viktig for dem som selv skal gjennomføre forskning, men det er like viktig for dem som skal lese og vurdere andres forskning. Det å vite hvilke kriterier man skal benytte for kritisk å vurdere forskningskvalitet, er en sentral – og vil bli en stadig mer sentral – del av den profesjonelles arbeidshverdag. Denne reviderte utgaven har beholdt den samme grunnstrukturen som tidligere utgaver, nemlig at forskningsprosessen kan deles opp i ulike faser. Denne utgaven er likevel mer rettet inn mot de metodiske debattene som pågår i ulike profesjoner, først og fremst innenfor helse- og sosialfagene. I dette fagfeltet finner vi kanskje de største spenningene mellom to forskjellige forskningstradisjoner: den naturvitenskapelige og medisinske, og den fortolkningsbaserte og hermeneutiske forskningen. Disse tradisjonene er ikke lette å forene, men i spenningen mellom dem oppstår en meget interessant diskurs om hva som er god forskning. Denne boken forsøker å få frem denne diskursen, ikke minst ved å inkludere referanser til en rekke høyt siterte artikler og bøker som omhandler viktige metodiske utfordringer. Dermed er det også et mål at boken kan fungere som et oppdatert oppslagsverk til videre lesing for de som ønsker eller trenger å fordype seg mer i den akademiske debatten om hvilke kriterier som skal legges til grunn for at forskningen skal kunne kalles god. Takk til forlagsredaktør Morten Yngvar Olsen som har vært en positiv pådriver, alltid med gode tips og innspill til hvordan boken kunne forbedres. Kristiansand, oktober 2021 Dag Ingvar Jacobsen 5
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 5
22/09/2021 10:37
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 6
22/09/2021 10:37
Innhold Kapittel 1 Kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring ................................................. 13 1.1 Hva er forskning? .................................................................................................. 16 1.2 Forskning og fagutvikling ..................................................................................... 18 1.3 Hvorfor metode? ................................................................................................... 19 1.4 Forskning – kvalitativ og kvantitativ .................................................................. 21 1.5 Gangen i en forskningsprosess .......................................................................... 22 Kapittel 2 Forskningsetiske retningslinjer ................................................................................. 27 2.1 Generelle etiske retningslinjer ............................................................................ 27 2.2 Å studere egen organisasjon .............................................................................. 29 2.3 Personvern og EUs personvernforordning ....................................................... 31 2.3.1 Anonymitet og konfidensialitet ............................................................ 32 2.3.2 Konfidensialitet, registrering og oppbevaring av data ..................... 33 2.3.3 Presentasjon av data .............................................................................. 34 2.4 Informert samtykke .............................................................................................. 35 2.5 En note om internettforskning12 ......................................................................... 37 2.6 Er disse etiske kravene absolutte? ..................................................................... 39 2.7 Noen praktiske vurderinger ................................................................................ 39 Kapittel 3 Undersøkelsens første fase: utvikling av problemstilling ................................... 43 3.1 Krav til problemstillingen .................................................................................... 44 3.2 Utvikling av problemstilling – litteraturstudier ................................................ 47 3.2.1 Usystematiske litteraturstudier ............................................................ 47 3.2.2 Systematiske litteraturstudier .............................................................. 49 3.3 Hva slags type problemstillinger arbeider vi med? ........................................ 52
7
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 7
22/09/2021 10:37
innhold
3.4 Kausalitet ............................................................................................................... 54 3.4.1 Kausalitet og grafiske modeller ............................................................ 56 3.5 Praktisk arbeid med problemstillingen ............................................................. 60 Kapittel 4 Valg av forskningsdesign ............................................................................................ 65 4.1 Hvordan best måle problemstillingen? ............................................................. 66 4.1.1 Objektive versus subjektive indikatorer .............................................. 67 4.1.2 Åpen eller lukket datainnsamling ........................................................ 67 4.1.3 Intensivt versus ekstensivt design ....................................................... 69 4.2 Beskrivende/eksplorerende design ................................................................... 73 4.2.1 Observasjonsstudier .............................................................................. 74 4.3 Kausale design ...................................................................................................... 76 4.3.1 «Gullstandarden» – det randomiserte eksperiment ......................... 77 4.3.2 Varianter av eksperimentelle design ................................................... 79 4.3.3 Prosessuelle design ................................................................................ 81 4.4 Noen refleksjoner om casestudier ..................................................................... 83 Kapittel 5 Utvalg av case og enheter ........................................................................................... 87 5.1 Utvalg av case – enkeltcase ................................................................................ 90 5.2 Utvalg av flere caser (komparative casestudier) ............................................ 94 5.2.1 Utgangspunktet – to caser .................................................................... 95 5.3 Utvalg av enheter – randomisert utvalg ........................................................... 98 5.3.1 Utvalgets størrelse .................................................................................. 100 5.3.2 En note om ikke-randomiserte utvalgsmetoder ................................ 102 5.4 Utvalg av enheter – formålsstyrte utvalg («små-N-studier») ...................... 103 5.4.1 Utvalgets størrelse .................................................................................. 108 5.5 Sekundærdata – utvalg av kilder ........................................................................ 109 5.6 Frafall ....................................................................................................................... 112 5.7 Avsluttende kommentarer .................................................................................. 114 Kapittel 6 Datainnsamlingsmetoder ............................................................................................ 117 6.1 Det individuelle intervjuet ................................................................................... 117 6.1.1 Gjennomføring av intervjuet ................................................................. 122 6.2 Gruppeintervjuet ................................................................................................... 123 6.2.1 Gjennomføring av gruppeintervjuer .................................................... 125 6.3 Observasjon ........................................................................................................... 126
8
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 8
22/09/2021 10:37
innhold
6.4 Spørreskjemaundersøkelser (survey) ............................................................... 129 6.4.1 Gjennomføring av survey ...................................................................... 137 6.5 Oppsummering ..................................................................................................... 140 Kapittel 7 Analyse av kvalitative data ......................................................................................... 142 7.1 Dokumentasjon ..................................................................................................... 143 7.2 Innholdsanalyse .................................................................................................... 145 7.2.1 Induktiv innholdsanalyse ....................................................................... 145 7.2.2 Deduktiv innholdsanalyse ..................................................................... 149 7.2.3 En note om abduktiv innholdsanalyse ................................................ 151 7.3 Narrativ analyse .................................................................................................... 153 7.4 Kvalitativ komparativ metode (QCA) ............................................................... 157 7.5 Noen avsluttende betraktninger ........................................................................ 159 Kapittel 8 Analyse av kvantitative data ...................................................................................... 163 8.1 Inspeksjon og klargjøring av datafilen .............................................................. 163 8.2 Univariat analyse .................................................................................................. 165 8.2.1 Frekvensfordelinger ................................................................................ 165 8.3 Deskriptiv statistikk – mål på sentraltendens og spredning ......................... 166 8.4 Induktiv statistikk – konfidensintervaller .......................................................... 168 8.5 Krysstabeller .......................................................................................................... 169 8.6 Effekter, sannsynligheter og odds ...................................................................... 171 8.7 Bivariat korrelasjon ............................................................................................... 174 8.8 Videre analyse ....................................................................................................... 177 Kapittel 9 Tolkning og drøfting av resultater ............................................................................. 182 9.1 Den substansielle drøftingen .............................................................................. 183 9.2 Metodologisk drøfting – forskningsdesignet ................................................... 186 9.2.1 Forskningsdesign og kausalitet ............................................................ 187 9.3 Metodologisk drøfting – utvalg av enheter ...................................................... 188 9.3.1 Utvalg av enheter og skjevheter i informasjon .................................. 188 9.3.2 Enheter og nivåfeilslutninger ................................................................ 191 9.3.3 Utvalg av enheter og generalisering (ekstern validitet) ................... 192 9.4 Metodologisk drøfting – datainnsamling ......................................................... 193 9.4.1 Måling av atferd ...................................................................................... 194 9.4.2 Måling av latente fenomener ................................................................ 194
9
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 9
22/09/2021 10:37
innhold
9.4.3 Undersøkelseseffekter ........................................................................... 197 9.5 Metodologisk drøfting – analyse ....................................................................... 200 9.5.1 Analyse av kvantitative data ................................................................. 200 9.5.2 Analyse av kvalitative data .................................................................... 202 9.5.3 Analyse og systematisk bias (skjevhet) ............................................. 203 9.6 Fra forskning til praksis ........................................................................................ 204 Litteratur ......................................................................................................................... 207 Sluttnoter ........................................................................................................................ 229 Stikkord ............................................................................................................................ 231
10
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 10
22/09/2021 10:37
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 11
22/09/2021 10:37
Hovedinnhold i kapittel 1 Hva menes med kunnskapsbasert praksis? Kunnskapsbasert praksis betyr at yrkesutøvelse skal være fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Hva er empiri? Empiri er data om virkeligheten og består av både objektive elementer (biologiske og materielle) og subjektive oppfatninger (meninger, holdninger og verdier). Hva er forskjell på forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap/brukerkunnskap? Forskning er systematisk og åpen innsamling, behandling og presentasjon av data som i prinsippet muliggjør etterprøvbarhet. Hva er intern gyldighet og relevans? Intern gyldighet og relevans betyr at en undersøkelse faktisk måler det den sier at den skal måle. Hva er ekstern gyldighet og relevans? Ekstern gyldighet og relevans betyr at et resultat utviklet i en kontekst (tid og sted) også er gyldig i andre kontekster. Hva er pålitelighet og troverdighet? At resultater er konsistente, det vil si at vi kan stole på resultatene. Hva er en undersøkelseseffekt? Undersøkelseseffekt er det som skjer når resultater fra en undersøkelse gjenspeiler trekk ved undersøkelsen heller enn trekk ved virkeligheten. Hawthorne-effekten er et eksempel på en slik undersøkelseseffekt.
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 12
22/09/2021 10:37
Kapittel 1
Kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring Det virker som en selvfølgelighet å komme med et utsagn om at profesjonelle mennesker – sykepleiere, sosionomer, lærere, leger, psykologer og politi – skal basere sin praksis på kunnskap. Utsagnet blir imidlertid mindre selvfølgelig når det stilles et spørsmål om hva slags kunnskap som skal utgjøre det sentrale kunnskapsgrunnlaget. Er det for eksempel mulig å påstå at det finnes en praksis som er bedre enn alle andre praksiser, i alle situasjoner, på alle steder, til alle tidspunkt? De færreste vil nok svare «ja» på dette spørsmålet. Likevel vil nok de færreste også fullstendig forkaste tanken om at noe er bedre enn noe annet, og at det ikke finnes praksiser som i gitte situasjoner vil være andre praksiser overlegen. De fleste vil nok også være positive til tanken om at det er mulig å lære fra hvordan andre gjør ting, for eksempel hvordan man underviser på andre skoler, eller hva slags behandling man benytter for å forebygge ungdomskriminalitet i andre kommuner (eller land). Og de fleste vil nok være positive til tanken om å bruke forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin yrkesutøvelse. Denne boken er ment som en innføring til en del av den kunnskapen som inngår i det vi kan kalle «kunnskapsbasert praksis», nemlig kunnskap generert fra forskning. Kunnskap er i seg selv et komplisert begrep og kan spenne fra å kjenne noen, via det å kjenne igjen et sted, og det å kunne noe (for eksempel sykle), til å vite hvordan ting henger sammen.1 Uten å gå inn i en filosofisk diskusjon om begrepet kan vi i grove trekk si at kunnskap dreier seg om to forhold: 1. Kunnskap om hvordan ting er 2. Kunnskap om hvordan ting henger sammen
13
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 13
22/09/2021 10:37
kapittel 1
Det første er en kunnskap vi kan kalle beskrivende, det vil si at vi har noen begreper om hvordan virkeligheten ser ut. Siden virkeligheten er uendelig kompleks og den menneskelige hjernen har begrenset evne til å fange opp denne kompleksiteten, vil alle beskrivelser være forenklinger. Språk er en helt sentral forenkling. Det er vanskelig å forstå noe vi ikke klarer å sette ord på. I tillegg har vi en hjerne som i stor grad ordner, systematiserer og grupperer det meste av de stimuli vi mottar, som skal omgjøres til kunnskap. Bevisst eller ubevisst lager vi ulike «typer» av mennesker vi møter, setter fenomener inn i ulike kategorier (for eksempel en diagnose), og rangerer ulike kategorier i forhold hverandre (for eksempel ulike mestringsnivåer). Den andre typen kunnskap er den vi kaller kausal. Det vil si at den sier noe om hvordan noe (en årsak) påvirker noe annet (en virkning). Slik kunnskap er essensiell for alle profesjonsutøvere, noe de alle vil ha behov for i møte med sine brukere, pasienter, elever eller klienter. En (god) lærer bør alltid stille seg spørsmål om hvordan han eller hun kan forbedre elevenes lese- og regnekunnskaper. En (god) sykepleier bør alltid spørre seg selv om hvordan han eller hun best bør behandle en eldre pasient som skal rehabiliteres etter et fall. Og en god politibetjent bør alltid stille seg spørsmålet om hvordan han eller hun bør arbeide for å forebygge kriminalitet i et politidistrikt. Denne kunnskapen knyttes dermed til hva slags praksis som vil ha best effekt i en gitt situasjon. Tanken her er at én type praksis vil være mer effektiv enn andre typer praksis. Til sammen danner de to typene kunnskap forståelse. Forståelse er noe som utvikles kontinuerlig. Vi som mennesker opplever ting, registrerer dem, setter dem i et system og tar dem av og til frem igjen når noe skal gjøres. Samtidig er det klart at det finnes en rekke ulike kilder til kunnskap og prosedyrer for å utvikle forståelsen (Audi, 2002). For enkelthets skyld skal vi kun operere med tre kilder eller typer kunnskap som alle må forstås i en spesiell kontekst. Dette er vist i figur 1.1 (Helsedirektoratet, 2012, s. 10). Erfaringsbasert kunnskap kan defineres som den kunnskapen som utvikles i utøvelsen av en aktivitet eller et yrke. Brukerkunnskap er den kunnskapen som kunder, klienter eller brukere/pasienter får gjennom egne erfaringer, og bringer inn i relasjonen med profesjonsutøver. Til sammen danner forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap en basis for kunnskapsbasert praksis eller yrkesutøvelse. Denne boken er om den forskningsbaserte kunnskapen. Det er vanskelig å hevde at denne typen kunnskap er annerledes eller bedre enn andre typer 14
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 14
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
Kontekst
Forskningsbasert kunnskap
Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis
Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Figur 1.1 Modell for kunnskapsbasert praksis
kunnskap. Forskjellen ligger først og fremst i at forskningsbasert kunnskap er frembrakt eller «produsert» på en annen måte enn de to andre typene kunnskap. Det er selve prosedyrene som legges til grunn for forskningsbasert kunnskap som avviker fra hvordan andre typer kunnskap utvikles, og dermed også hva slags krav som settes til hva som kan kalles «forskning». Uansett innebærer det å arbeide kunnskapsbasert at man også må ha med seg forskningsbasert kunnskap. Dette impliserer igjen en åpenbar ting: Profesjonelle yrkesutøvere må ha kunnskap om hvordan man tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Det vil i det minste si at man må vite hvor og hvordan man finner frem til god og troverdig forskning, og – ikke minst – hvordan man skal lese og forstå denne forskningen. Litt mindre åpenbart er det andre forholdet, nemlig at det kan hevdes – eller fremmes som et ideal – at profesjonsutøverne selv bør utføre forskning i egen virksomhet som et ledd i å utvikle erfaringsbasert kunnskap. Uansett vil de to elementene henge tett sammen. Det er liten tvil om at profesjonsutøvere som selv har utført og kan utføre egen forskning, også vil være mye bedre i stand til selv å finne frem til relevant forskning, og ikke minst å forholde seg kritisk til denne. 15
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 15
22/09/2021 10:37
kapittel 1
1.1
Hva er forskning?
Profesjoner er per definisjon yrkesutøvere som gjennom en lang, formell utdanning har fått mer eller mindre monopol på å utføre en spesiell type oppgaver (Abbott, 1988a; Busch, 2012; Ogden, 2012). Slike utdanninger er basert på at det kan formidles en fagkunnskap om hva som kjennetegner «god profesjonsutøvelse». I senere år er det blitt et stadig sterkere krav om at profesjoners yrkesutøvelse skal være evidensbasert (Grimen & Terum, 2009; Hattie, 2013; Marthinsen, 2004; Nortvedt & Hanssen, 2001; Ogden, 2012). Dette innebærer et krav om at den praktiske yrkesutøvelsen skal baseres i forskningsbasert kunnskap, som igjen forutsetter en systematisk innsamling og behandling av det vi kaller empiri. Empiri er informasjon (data) om virkeligheten, en virkelighet som både består av objektive ting (biologiske og materielle) og subjektive oppfatninger (meninger, holdninger, verdier). For at et fag skal bli mer evidensbasert, forutsetter det at man anvender forsk ning. Yrkesutøvere – sykepleiere, sosionomer, lærere, barnevernspedagoger og andre – må altså kunne forholde seg til og forstå empiri samlet inn av andre, og – ideelt sett – også selv kunne gjennomføre systematisk innsamling og behandling av empiri. Hva er det så som kjennetegner forskning, og som skiller forskning fra erfarings- og brukerbasert kunnskap, eller det kan vi kalle for «dagliglivets forskning»? Forskjellene kan oppsummeres i to ord: systematikk og åpenhet. Første nøkkelord er systematikk. Forskning kjennetegnes nettopp av at innsamling, behandling og presentasjon av data er systematisk. En systematisk tilnærming til kunnskap betyr at man følger et sett «steg» eller «faser» som undersøkelser skal gå gjennom. Ved å sette opp slike «steg» eller «faser» må man klargjøre hvilke valg som må tas i enhver forskningsprosess, samt hvilke konsekvenser disse valgene kan og vil ha. Dermed er vi ved det andre punktet, åpenhet. Systematikken skal være en ledetråd for den som gjennomfører en undersøkelse, men systematikken skal også være en innfallsport for andre som ønsker å vurdere hvor god undersøkelsen er. For at en leser av en undersøkelse skal forstå forskerens ståsted, må forskeren klargjøre sine premisser. Hva var utgangspunktet for undersøkelsen? Hva slags forventninger hadde forskeren? Hvorfor valgte vedkommende den tilnærmingen og ikke en annen? Listen over spørsmål kunne vært gjort mye lengre. I metoden krever vi at slike valg tas åpent og klart, og at valgene begrunnes. Hensikten med dette er å åpne for innsyn og dermed for diskusjon og dialog om de funn vi presenterer. Kun gjennom en slik diskusjon og utveksling 16
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 16
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
av synspunkter kan vi videreutvikle kunnskap. Åpenhet er for mange vanskelig fordi det betyr å åpne seg for kritikk. Spesielt på det siste kriteriet – åpenhet – er det en betydelig forskjell mellom forskning og kunnskap basert på erfaring. Erfaringskunnskap er noe som utvikles kontinuerlig, ofte i prosesser man ikke er seg selv særlig bevisst. Dermed forblir denne typen kunnskap ofte en «taus kunnskap», altså en kunnskap som den enkelte profesjonsutøver benytter, men som hun eller han har vanskeligheter med å forklare eller beskrive. Dermed blir det også vanskelig å stille spørsmål med gyldigheten til en slik kunnskap, og det blir vanskelig eller umulig å få til en diskusjon om hvorvidt praksisen som baserer seg på den tause kunnskapen, er god eller dårlig. Forskning er altså at vi på en systematisk måte registrerer inntrykk (data), analyserer disse, og dernest reflekterer over spørsmålet: «Hva betyr dette for meg/oss?» Enkelte ganger kommer inntrykkene først og analyse og refleksjon etterpå (induksjon). Andre ganger har vi konkrete spørsmål som styrer hva slags inntrykk eller data vi søker etter (deduksjon). Inntrykk eller data er det som vi i forskningen kaller for empiri. Som figur 1.2 viser er dette en gjensidig prosess: Tanker
Inntrykk
Ideer
Data
Spørsmål
Empiri
Figur 1.2 Det gjensidige samspillet mellom empiri og spørsmål/ideer
Legg merke til at pilene går begge veier. Dette er en indikasjon på at svært lite forskning er rent deduktiv eller rent induktiv. Som regel skjer kunnskapsutvikling i en kompleks prosess der vi veksler mellom å ta imot inntrykk og ordne dem, og å lete systematisk etter akkurat det vi ønsker å forstå nærmere. Prosessen er i praksis dermed abduktiv, det vil si at det finner sted en dynamisk prosess der tanker, ideer og spørsmål hele tiden brytes mot nye inntrykk og data som krever nye tanker, osv. At pilene går begge veier indikerer også en svært viktig ting til: Forskning er ikke et punkt, men en prosess. I vitenskaper der mennesker og sosiale systemer er studieobjektene, er det vanskelig å tenke seg at det noen gang skal være mulig å formulere absolutte og universelle lover slik det kan tenkes i andre vitenskaper, som biologi og fysikk. Det betyr at den kunnskapen som forskningen fører til, alltid vil være i utvikling. Vi kan bare i begrenset 17
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 17
22/09/2021 10:37
kapittel 1
grad snakke om «sannhet», vi kan bare snakke om hva som kan være sant innenfor en spesiell kontekst. Kunnskap vil ha begrenset gyldighet, både i tid (både kunnskap og studieobjektet endrer seg hele tiden) og i rom (det som virker i Norge, trenger ikke virke like godt i Venezuela). Dermed blir forskning i stor grad en dialog der kunnskap utvikles ved at det stadig stilles spørsmål med hva som oppfattes som sant. Når man hevder at praksisen skal være evidensbasert, så betyr det ikke at den er basert på «sannhet», men at den er basert på den kunnskapen som er tilgjengelig på et gitt tidspunkt og med de begrensninger at det som er sant i én kontekst, ikke nødvendigvis er det i en annen.
1.2
Forskning og fagutvikling
En evidensbasert tilnærming knytter forskning og fagutvikling tett sammen. Forskningen er på sin side mest opptatt av å frembringe ny kunnskap. Fagutvikling er å anvende denne forskningen (Glasgow mfl., 2003). I dette ligger det følgende utfordringer: For det første må forskningen fortolkes eller «oversettes». Det vil si at forskningsresultater må leses, og resultatene må relateres til den daglige virksomheten. «Er dette viktig for oss?» Hvis svaret på dette spørsmålet er ja, må man gå videre til en konkretisering. Fagpersoner må finne ut hvordan kunnskapen skal iverksettes, hva det betyr for den daglige virksomheten og hvilke endringer det innebærer: «Hva skal vi gjøre?» Deretter må endringene iverksettes, gjerne gjennom mer avgrensede forsøk eller prosjekter der man tester ut hvordan den nye praksisen fungerer: «Hvordan skal vi gjøre det?» Til slutt må resultatene evalueres: «Virket det?» Når evaluering starter, går man inn i en forskningsprosess. Slik bindes forsk ning og fagutvikling sammen, noe som illustreres i figur 1.3. Det sentrale i figuren er at forskning og fagutvikling er tett sammenvevde, ikke separate prosesser. Fagutvikling forutsetter forskning. Figur 1.3 viser også to litt ulike former for forskningsbasert fagutvikling. Det ene er at forskningskunnskapen produseres «utenfor» der praksisen skjer, vanligvis et universitet eller en høyskole. Det er ofte her mesteparten av forskningsbasert kunnskap utvikles. Fagutvikling vil da kreve at man har evne (og tid og andre ressurser) til å lese og tilegne seg kunnskap produsert av andre. Dette forutsetter at man forstår hva forskning er, og hva slags logikk som ligger til grunn for denne. Den andre er at profesjonsutøvere selv står for forskningen 18
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 18
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
Forskning (ny kunnskap)
Evaluere (vurdere virkninger)
Iverksetting (gjennomføre forsøk)
Fortolkning (tilegne seg ny kunnskap)
Konkretisering (oversette kunnskap)
Forskning
Fagutvikling
Figur 1.3 Sammenhengen mellom fagutvikling og forskning
gjennom å anvende prinsipper for forskning i sitt daglige virke. Begge deler forutsetter en forståelse av hva forskning er, og ikke minst hva forskningsmetode er (Simpson, 2002).
1.3
Hvorfor metode?
Alle undersøkelser er rettet mot å samle inn empiri. Uansett hva slags empiri det dreier seg om, skal den tilfredsstille to krav: 1. Empirien må være gyldig og relevant 2. Empirien må være pålitelig og troverdig Gyldighet og relevans kan splittes i to. Den første kalles ofte i fagterminologien for intern gyldighet, den andre for ekstern gyldighet. Intern gyldighet og relevans går på om vi faktisk måler det vi ønsker å måle. Det kan være mange forskjellige typer trusler mot den interne gyldigheten, noe vi skal drøfte i detalj senere. Men la oss se på et eksempel. Mange studier er opptatt av menneskers livskvalitet. Verdens helseorganisasjon har utarbeidet et spørreskjema med 26 spørsmål som omhandler både fysiologiske, psykologiske og sosiale forhold. Men måler disse spørsmålene virkelig det vanskelige fenomenet «livskvalitet»? Er det høy livskvalitet hvis du oppgir få fysiske plager, lite angst og et godt kontaktnettverk? Eller kan også personer med fysiske plager, angst og et mindre kontaktnettverk ha god livskvalitet? Slike diskusjoner må 19
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 19
22/09/2021 10:37
kapittel 1
føres kontinuerlig for å slå fast om vi måler det vi faktisk ønsker å måle (se Skevington mfl., 2004). Ekstern gyldighet og relevans går på om resultater fra et avgrenset område er gyldige også i andre sammenhenger. Som vi skal se mer i detalj på senere, kan ekstern gyldighet deles i tre ulike typer. Den ene handler om empirisk gyldighet (også kalt statistisk generalisering), det vil si at det som er studert, er representativt for en større helhet. Den andre går på teoretisk gyldighet, nemlig om det som er studert, gir et godt og interessant bidrag til utvikling av en teoretisk forståelse. Og den tredje formen kalles for overførbarhet, noe som knyttes til hvorvidt noen i en annen kontekst opplever at en studie er relevant også for dem. Med pålitelighet og troverdighet mener vi egentlig konsistens, og dermed muligheten for replikasjon. Et ideal er at to ulike undersøkelser som undersøker det samme fenomenet med samme metodiske tilnærming, skal komme frem til (omtrent) samme resultat. En utfordring med alle empiriske undersøkelser – uansett hvilken metode som anvendes – er muligheten for at de resultatene forskningen ender opp med, faktisk er skapt av undersøkelsen. Det kan være selve måten undersøkelsen er lagt opp på som skaper resultatene. Dette kalles for en undersøkelseseffekt. Utgangspunktet er enkelt: Når noen undersøkes, forblir de ikke upåvirket av dette. Mennesker opptrer i ulike roller, det vil si at de handler ut fra hva de antar forventes av dem. Et individ opptrer svært forskjellig i rollen som mor sammenlignet med hvordan hun er i rollen som yrkeskvinne, eller i rollen som klient sammenlignet med hvordan hun opptrer i rollen som venninne. Alle former for undersøkelser skaper slike roller, uansett hvor mye vi forsøker å møte andre mennesker på «like fot». Dermed vil også undersøkeren «bryte inn» i menneskers privatsfære, noe som selvfølgelig påvirker den undersøktes atferd. Et klassisk eksempel på dette er det som kalles Hawthorne-effekten (se McCambridge mfl., 2014). En forsker ved navn Elton Mayo ledet i 1920–30årene et forskningsprosjekt i USA som hadde til hensikt å studere hvilke effekter det fysiske arbeidsmiljøet (lys, støy, pauser o.l.) hadde på produksjonen i en bedrift (Mayo, 1933). I et spesielt kjent eksperiment ble en bedrift delt inn i to grupper. Den ene gruppen ble utsatt for variasjon i lysstyrke, pauser og lignende, mens den andre hadde samme arbeidsforhold hele tiden. Når lyset ble gjort sterkere i eksperimentgruppen, økte også produktiviteten. Men det gjorde den også når det ble dempet igjen! Hvis det ikke var lyset som skapte produksjonsøkningen, hva kunne det da være? Forskerne konkluderte med at 20
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 20
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
arbeiderne økte produksjonen hver gang det skjedde en endring, hvilken som helst endring. Det ble oppfattet som spennende å bli undersøkt, og enhver endring i for eksempel lyssettingen ble tolket som et signal om å øke produksjonen. Det forskerne målte, var dermed skapt av selve undersøkelsessituasjonen og ikke en effekt av lyssettingen. Hensikten med kunnskap om metode er ikke å unngå undersøkelseseffekter – det er antakeligvis umulig – men å være i stand til å fange dem opp og diskutere dem. Innenfor medisinsk forskning har det for eksempel vært mye diskusjon om den såkalte placebo-effekten (Wickstrom & Bendix, 2000). I utgangspunktet ble dette definert som en feilkilde, nemlig at pasienters kunnskap om at de fikk en behandling – om den var aldri så uvirksom i objektiv forstand (for eksempel tabletter uten medisin, kun inneholdende mel og saltvann) – var nok til å skape en positiv helseeffekt. I mange sammenhenger lages komplekse forskningsdesign for å unngå placebo-effekten, altså unngå feilkilden. I senere tid har man imidlertid startet en annen refleksjon rundt denne «feilkilden». Sentrale spørsmål er da blitt: «Hvorfor føler mennesker som objektivt sett får uvirksomme medisiner seg bedre når de inkluderes i en undersøkelse?» Dermed flyttes fokuset over på selve feilkilden, og man blir interessert i å studere hva slags mekanismer som ligger bak denne (se Ekeland, 2000). Når vi trenger metodekunnskap, er det for kritisk å kunne drøfte i hvor stor grad resultatet av en undersøkelse skyldes metoden, eller om resultatet er et riktig bilde av «virkeligheten». God kunnskap om metode hjelper oss til å avdekke sterke og svake sider ved forskningen, samt hvilke begrensninger som ligger i de konklusjoner som trekkes.
1.4
Forskning – kvalitativ og kvantitativ
I de fleste fag går diskusjonen høyt om hva som er den «riktige» eller «beste» metoden å studere virkeligheten på. Mye av debatten har stått mellom tilhengere av intensive design med bruk av kvalitativ metode – det vil si fokus på få enheter og bruk av åpne intervjuer og observasjon – og tilhengere av ekstensive design med bruk av kvantitativ metode som vektlegger mange enheter, spørreskjema og statistisk analyse. De to frontene i debatten har også vært tett knyttet til hvert sitt vitenskapsteoretiske syn. Det har vært hevdet at tilhengere av ekstensive design og kvantitativ metode har villet påtvinge samfunnsvitenskapene et naturvitenskapelig vitenskapssyn. 21
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 21
22/09/2021 10:37
kapittel 1
Dette innebærer en antakelse om at man kan kartlegge en objektiv virkelighet og avdekke generelle lover og regler. Mot dette har tilhengere av intensive design og kvalitativ metode stått, en gruppe som har inntatt et mer konstruktivistisk vitenskapssyn. Deres syn innebærer en forkasting av at sosiale systemer kan sammenstilles med fysiske systemer. De mener at den sosiale virkeligheten ikke er objektiv, men blir konstruert av den enkelte. Dermed legges vekten på å avdekke ulike former for forståelse, mens jakten på allmenne lover og regler blir tonet kraftig ned. Den vitenskapsteoretiske debatten pågår den dag i dag, dog i mindre heftig form enn for noen år siden. De færreste samfunnsforskere, uansett hvor kvantitativt orienterte de er, vil hevde at man objektivt kan kartlegge en sosial virkelighet. I beste fall kan man utvikle en intersubjektiv virkelighet, det vil si en virkelighetsforståelse som flere mennesker mener er riktig, og der vi stoler på hvordan beskrivelsen av den virkeligheten er fremkommet. Dermed er frontene i metodedebatten blitt mindre «steile». I dag er det en relativt stor enighet om at det ikke er slik at én metode er bedre enn en annen. Det er heller slik at metodene har ulike sterke og svake sider, og at de dermed egner seg i ulike sammenhenger. Dette er også utgangspunktet for denne boken. Intensive og ekstensive design er forskjellige, men de utfyller hverandre og står sjelden i konflikt med hverandre. Kvalitativ og kvantitativ metode betraktes som ulike, men ikke konkurrerende, metoder. Valget av metode bør derfor komme som en konsekvens av hva vi ønsker å undersøke. Sagt på en annen måte: Det er problemstillingen som bør styre metodevalget, ikke hva slags metode vi er tilhengere av. Derfor legger denne boken såpass stor vekt på sammenhengen mellom problemstillingen og valget av metode. Det er også grunnen til at denne boken toner ned forskjellen mellom det kvalitative og det kvantitative. Begge tilnærminger er like gode, men de passer for å belyse ulike problemstillinger.
1.5
Gangen i en forskningsprosess
Ideelt sett bør enhver undersøkelse gå gjennom et sett av forholdsvis klare faser. I hver av disse fasene må forskeren foreta valg som får konsekvenser for gyldighet og troverdighet. Hensikten med denne boken er å avklare hvilke valgmuligheter som finnes, og hvilke konsekvenser vi kan forvente oss av et spesifikt valg. For den som kun skal lese og forholde seg kritisk til forskning, vil oversikten 22
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 22
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
over fasene gi indikasjoner på hva man bør lete etter når man skal vurdere hvor gyldig og troverdig forskningen er. Disse fasene danner også den grunnleggende strukturen i denne boken.
Fase 1: Vurdering av etiske krav til forskningen All forskning, spesielt forskning der mennesker er studieobjektene, er underlagt noen helt grunnleggende etiske krav. Ethvert forskningsprosjekt skal tilfredsstille disse. Slike etiske krav er blitt ytterligere aktualisert de siste årene gjennom Norges tilslutning til EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation, forkortet GDPR), og er blitt konkretisert i Norge gjennom arbeidet foretatt i de forskningsetiske komiteene.2
Fase 2: Utvikling av en problemstilling Problemstillingen angir hva vi er interessert i. Problemstillinger kan grovt sett deles inn i to hovedtyper, selv om skillet mellom dem er flytende. Den første er et ønske om å beskrive og forstå en virkelighet. Dette kan vi kalle for deskriptive eller beskrivende problemstillinger. Eksempler kan være beskrivelser av hvordan pasienter opplever livet på omsorgssenteret, eller beskrive omfanget av feilmedisinering på et sykehus. Den andre problemstillingen går ut på å forklare hvorfor noe er blitt som det er. Dette kan vi kalle kausale problemstillinger. I den profesjonelle hverdagen er det mange av oss som spør: «Virker det jeg gjør? Har det noen betydning?» Dette kan være spørsmål om en spesiell type behandling, om en spesiell type pedagogikk, eller om en spesiell type samtaleteknikk virker som man hadde tenkt.
Fase 3: Valg av forskningsdesign Når vi har utarbeidet problemstillingen, bør vi velge det forskningsdesignet som passer best til den spesielle problemstillingen. Det første valget vi står overfor, er hva slags tilnærming vi skal velge til å innhente empiri om det vi er interessert i. Her står valget i hovedsak mellom en åpen/kvalitativ og intensiv design som legger vekt på få frem nyanser og detaljer hos et mindre antall enheter, og en lukket/kvantitativ og ekstensiv design som prioriterer det generelle hos en større mengde enheter. Dette får betydelige konsekvenser for generalisering av funn og resultater. Har vi en kausal problemstilling, bør vi undersøke mulighetene for å gjennomføre et kausalt design, mens deskriptive problemstillinger kan nøye seg med beskrivende design. 23
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 23
22/09/2021 10:37
kapittel 1
Fase 4: Utvalg av enheter Når man velger ut hva eller hvem man skal studere, vil man også i stor grad bestemme studiens gyldighetsrom, det vil si i hvor stor grad funn og resultater kan generaliseres. Kapittelet tar opp utvalg på to ulike nivåer. Det første er utvalg av case. Alle studier er kontekstuelt begrenset i tid og rom, noe som får betydning for hvordan empiri fra en eller noen få caser kan generaliseres eller overføres til andre kontekster. Det andre går på utvalg av kilder for informasjon. Her skal vi se kort på utvalg av situasjoner (observasjon), dokumenter (tekster, bilder, m.m.) og mennesker. Dette utvalget er essensielt for å forstå hva slags informasjon vi får tak i, og hvorvidt funn og resultater kan generaliseres til andre innenfor samme kontekst.
Fase 5: Datainnsamlingsmetoder Kapittelet tar for seg fire ulike former for datainnsamling. Først skal vi se på bruk av dokumenter (sekundærdata), altså der vi bruker skriftlige kilder utarbeidet av andre for å få empiriske data. Dernest ser vi nærmere på observasjon, før vi behandler de mest benyttede datainnsamlingsmetodene: det åpne intervjuet og spørreskjema (survey). Det legges vekt på at datainnsamlingsmetodene får inn ulike typer empiri.
Fase 6: Analyse av data Denne delen vil være delt opp i to kapitler: ett for analyse av kvalitative data (ord) og ett for analyse av kvantitative data (tall). Innholdsanalyse vil utgjøre hoveddelen av den kvalitative delen, mens kapittelet om kvantitativ analyse kun vil ta for seg enkel univariat og bivariat statistikk.
Fase 7: Tolkning og drøfting av funn Resultater fra analyser må tolkes og settes inn i et rammeverk for å kunne forstås. I kapittelet omhandles først det vi kaller en substansiell drøfting, altså hva resultatene sier i forhold til de forventninger og teoretiske antakelser som ble satt opp i begynnelsen av studien (problemstilling). Dernest ser vi på metodologisk drøfting som går på hva slags metodiske forhold som kan ha påvirket funnene. Under er det satt opp en enkel, stegvis oversikt over de enkelte fasene i en forskningsprosess. For hver fase antydes det hvilket kapittel i boken som omhandler de ulike temaene. 24
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 24
22/09/2021 10:37
kunnskapsbasert praksis – forskning og erfaring
Etiske refleksjoner og avveiinger
Kapittel 2
Valg/presisering av problemstilling
Kapittel 3
Valg av design og metode
Kapittel 4
Utvalg av enheter
Kapittel 5
Datainnsamlingsmetoder
Kapittel 6
Analyse av data
Kapittel 7 & 8
Tolkning og drøfting av resultater
Kapittel 9
Figur 1.4 Faser i forskningsprosessen
Figuren antyder hva du som forsker bør tenke igjennom når du planlegger en undersøkelse, og hva du bør være oppmerksom på i undersøkelsens ulike faser. I tillegg kan figuren fungere som en sjekkliste når du som leser av andres forsk ning skal vurdere forskningens kvalitet (gyldighet og troverdighet).
25
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 25
22/09/2021 10:37
Hovedinnhold i kapittel 2 Hva er forskningsetiske retningslinjer? Verdier, prinsipper, normer og institusjonelle ordninger, som til sammen bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Hva er fordeler ved å studere egen organisasjon? Vi har førstehåndskjennskap til organisasjonen og får lettere tilgang til informasjon. Hva er ulemper ved å studere egen organisasjon? Det er enkelte forhold vi er blitt blinde for, og samtidig kan vi mistenkes for å være partiske. Hva er GDPR? EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation, forkortet til GDPR). Hva er personopplysninger? Personopplysninger er data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner. Hva er forskjellen på anonymitet og konfidensialitet? Anonymitet betyr at det er umulig å knytte et navn til andre opplysninger. Konfidensialitet betyr at en slik kobling er mulig, men at undersøker garanterer at dette ikke vil skje. Hva menes med informert samtykke? Informert samtykke betyr at personer frivillig deltar i undersøkelser, og at denne beslutningen er fattet av kompetente mennesker som vet hva undersøkelsen skal benyttes til (full informasjon og forståelse).
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 26
22/09/2021 10:37
