200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 2
10/03/2021 11:46
Forord
Denne boken gir en innføring i kollektiv arbeidsrett. Fremstillingen er lagt opp slik at den skal kunne leses av enhver, uavhengig av juridiske forkunnskaper. Det har også vært et mål med fremstillingen å setter rettsreglene inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Forhåpentligvis vekker den appetitten for faget og inspirerer til videre arbeid med og fordypning i dette rettsområdet. Første utgave av boken kom i 2018. Andre utgave bygger videre på systematikken og det fremstillingstekniske opplegget fra første utgave, men teksten er gjennomgått med kritisk blikk. Det er gjort en rekke små og store endringer, rettelser og tilføyelser, men omfang og intensjonsdybde er det samme som i forrige utgave. Fremstillingen er oppdatert med rettskildemateriale per 1. januar 2021. Forlagsredaktør Unn Kløve var sammen med manusredaktør Natasja Harung nøkkelpersoner i arbeidet med førsteutgaven. Revisjonen har derfor hatt et godt utgangspunkt. I den faglige kretsen i og utenfor Arbeidsretten er det mange som på ulike måter har bidratt til fremstillingen. Ingen nevnt, ingen glemt. Men jeg vil gjenta og videreføre en takk til tidligere dommer i Arbeidsretten, nå lagdommer, Marit B. Frogner. Samarbeidet med henne i forbindelse med undervisning, foredrag og konferanser ligger til grunn for de praktiske, pedagogiske og prinsipielle perspektivene i boken. En takk også til brukere av boken for tilbakemeldinger på fremstillingen som har kommet til nytte under revisjonen. Eventuelle feil og mangler fremstillingen fortsatt måtte ha, er fullt og helt mitt ansvar. Som dommer i Arbeidsretten fra september 2009 har jeg vært med på å avsi en del avgjørelser det er vist til i denne fremstil lingen. Jeg har ikke belastet den løpende teksten med markeringer av hvilke avgjørelser det er, men nøyer meg med dette generelle 5
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 5
10/03/2021 11:46
forbeholdet. Leseren må huske på at slutninger fra rettskilder, uansett om det er lov, avtale eller dommer, ikke bare må bygge på «hearsay» i en lærebok. Her som på mange andre områder bør man selv gå til kildene. Denne boken kan forhåpentligvis fungere som veiviser i denne kildevandringen. Oslo, januar 2021 Tron Løkken Sundet
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 6
10/03/2021 11:46
Innhold
Forord. . .................................................................... 5 Leseveiledning........................................................... 9 1. Innledning.. ........................................................ 11 1.1 Hva behandles i den kollektive arbeidsretten?...... 11 1.2 Noen punkter i den norske kollektive arbeidsretten.. .............................................. 13 1.3 Rettskilder og metode. Hvor finner vi den kollektive arbeidsretten?................................. 18 2. Historiske og aktuelle hovedlinjer i den kollektive arbeidsretten.. ........................................ 32 2.1 Innledning.................................................. 32 2.2 Fremveksten av det organiserte arbeidslivet......... 33 2.3 Arbeidskonflikter, tariffregulering og lovregulering............................................... 37 2.4 Endringer i arbeidsliv og endringer i organisasjonsliv. Offentlig sektor...................... 48 2.5 Det kollektive systemet og det moderne arbeidslivet.. ................................................ 52 2.6 Oppsummering.. .......................................... 53 3. Organisasjonsliv og organisasjonsfrihet . Tillitsvalgtapparatet. Kollektiv medvirkning. Den norske modellen............................................ 55 3.1 Innledning.................................................. 55 3.2 Organisasjoner på arbeidstakersiden. Organisasjonsgrader...................................... 56 3.3 Organisasjoner på arbeidsgiversiden. Organisasjonsgrader...................................... 58 3.4 Organisasjonskonkurranse.............................. 60 3.5 Hvordan blir man medlem i en organisasjon?...... 61 3.6 Medlemskapet – rettigheter og plikter. . .............. 65
7
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 7
10/03/2021 11:46
Innhold
3.7 Hva gjelder dersom man ikke er tilsluttet en organisasjon?............................................... 67 3.8 Forholdet mellom organisasjonene og staten.. ...... 69 3.9 Organisasjonsfriheten.................................... 75 3.10 De tillitsvalgte – rettsgrunnlag, roller og vern.. ..... 83 3.11 Kollektiv medvirkning – informasjon og medbestemmelse.......................................... 91 3.12 Den norske modellen.................................... 110 3.13 Norsk kollektiv arbeidsrett i møte med EØS/EU. 111 4. Tariffavtalen – begrep og innhold............................ 120 4.1 Innledning.................................................. 120 4.2 Tariffavtalen som reguleringsform i arbeidslivet.... 120 4.3 Tariffavtalebegrepet....................................... 127 4.4 Hva bestemmer tariffavtalen? Tolkningslæren...... 139 5. Tariffavtalens virkninger........................................ 151 5.1 Utgangspunkter........................................... 151 5.2 Bundethet – hvem, hvordan og hvor lenge?......... 153 5.3 Ufravikelighet. . ............................................ 165 5.4 Fredsplikt................................................... 177 5.5 Tariffbrudd og tariffbruddsansvar..................... 186 6. Interessetvister.. ................................................... 195 6.1 Interessetvist og arbeidskamp – som fenomen og som rettslig problem............. 195 6.2 Interessetvist og arbeidskamp – skritt for skritt. . ... 196 6.3 Tariffkravet og tarifforhandlinger. . .................... 198 6.4 Tariffrevisjoner. . ........................................... 201 6.5 Meklingsinstitusjonen.. .................................. 209 6.6 Arbeidskamp............................................... 215 7. Rettstvister......................................................... 226 7.1 Generelt om løsning av tvister.. ........................ 226 7.2 Hva er rettstvister?........................................ 229 7.3 Forhandlingssystemet for løsning av rettstvister.... 229 7.4 Arbeidsretten. . ............................................. 231 Forkortelser. . ............................................................. 247 Stikkord................................................................... 253
8
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 8
10/03/2021 11:46
Leseveiledning
Denne boken gir en innføring i kollektiv arbeidsrett. Den gir en oversikt over de historiske og rettslige rammene for det kollektive arbeidslivet. Målgruppen er alle som lurer på hva den kollektive arbeidsretten er eller som ønsker en innføring som et utgangspunkt for mer grundige studier av faget. Fremstillingen bygger på lov, rettspraksis og enkelte tariffavtaler. Domsreferanser i teksten er til avgjørelser som belyser eller begrunner reglene det redegjøres for. Alle avgjørelser det vises til i teksten er gitt «kallenavn» med utgangspunkt i saksforhold, sakens tema eller sakens parter. I kompressavsnittene er det eksempler fra det kollektive arbeidslivet som illustrer poengene i brødteksten eller det er redegjørelser som utdyper temaer i brødteksten. Avsnittene kan være til hjelp for å få tak på poengene i brødteksten, men kan også forbigås uten at du går glipp av hovedpoengene i teksten. Fremstillingen vil i hovedsak bygge på Hovedavtalen LO– NHO og eksemplene på tariffregulering vil hentes fra avtaler i LO–NHO-området. Løsningene i LO–NHO-området kan ikke uten videre overføres til andre tariffområder. Slik sett er fremstillingen ingen redegjørelse for gjeldende norsk tariffrett, men den kan gi veiledning om hvilke spørsmål du må stille og hvor du kan lete for å finne svar på spørsmålet. I teksten vises det til lover, forarbeider, rettspraksis og tariff avtaler. Oppdaterte lovtekster er tilgjengelige på www.lovdata.no. Alle forarbeider til lover er tilgjengelig på Stortingets nettsider (www.stortinget.no). Tariffavtaler er tilgjengelige på nettsidene til hovedorganisasjonene og landsforbund/foreninger. NHOs tariffavtaler er samlet tilgjengelig på organisasjonens «tariffavtaleweb» (tariffavtaler.nho.no). Henvisninger i teksten til dommer fra Arbeidsretten gjøres på to måter: Enten som ARD-… eller AR-…. Hvis ARD- brukes som referanse, er henvisningene til årstall og sidetall i Arbeidsrettens domssamlinger. Domssamlingene fra og
Hvorfor og hvordan lese boken?
Hvilket tariffområde står du i?
Nettressurser
9
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 9
10/03/2021 11:46
Leseveiledning
Kontrollspørsmål
med 2007 er tilgjengelige som pdf-filer på Arbeidsrettens nettsider (www.arbeidsretten.no). Nyere avgjørelser kan finnes ved søk på Arbeidsrettens nettsider på referansen AR-…. Avgjørelser inntatt i eldre domssamlinger fra Arbeidsretten er tilgjengelige på lovdatas abonnementstjeneste Lovdata Pro. Henvisninger til avgjørelser fra Høyesterett er gjort på formen Rt- eller HR-. Brukes Rt-… som referanse, er det til årstall og sidetall i domssamlingen Norsk Retstidende, som er tilgjengelig i Lovdatas abonnementstjeneste Lovdata Pro. De fleste avgjørelsene det vises til i boken, er tilgjengelige på Høyesteretts nettsider (www.hoyesterett.no). En nyttig oversikt over EU-/EØS-rettens betydning for arbeidsrett og arbeidsliv, er gitt på nettsiden europalov.no (www. europalov.no/omrade/arbeids-sosialpolitikk). Avgjørelser fra EUdomstolen er tilgjengelig på domstolens nettsider (www.curia. europa.eu/jcms). EFTA-domstolens avgjørelser finnes på domstolens nettside (www.eftacourt.int). Av annet internasjonalt stoff av interesse for den kollektive arbeidsretten kan nevnes avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). EMDs avgjørelser kan søkes frem på www.echr.coe.int. Rapporter og avgjørelser fra ekspertkomiteen under Den europeiske sosialpakten er tilgjengelige på www.coe.int/en/web/european-social-charter/case-law. ILOs reguleringer og veiledninger er tilgjengelige på organisasjonens nettsider (www.ilo.org/global/standards). For øvrig vil nøkkelordet «arbeidsliv» på snl.no gi nyttig grunnleggende kunnskap (https://snl.no/.taxonomy/743/). P raktisk veiledning om det kollektive arbeidslivet finnes også på nett sidene til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Uunnværlig informasjon om norsk arbeidsliv finnes også på nettsidene til Forskningsstiftelsen FAFO (www.fafo.no). I tillegg til dekning av arbeidsliv i den alminnelige dagspressen, kan man også finne nyttig dekning av arbeidslivsspørsmål på www.frifagbevegelse.no. Til hvert kapittel er det inntatt noen kontrollspørsmål. Disse reflekterer temaene som er behandlet i kapittelet og kan noen ganger besvares ganske kort, mens de andre ganger inviterer til refleksjoner rundt problemstillinger eller regler.
10
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 10
10/03/2021 11:46
kapit tel 1
Innledning
1.1 Hva behandles i den kollektive arbeidsretten? Hvem er «arbeidslivets parter»? Hva er frontfagsmodellen – og er det det samme som «den nordiske modellen»? Hva er en tillits valgt? Hva menes med streik, lockout og annen arbeidskamp? Er fagforeningsknusing ulovlig? Hva er tariffavtalen og hva er forskjellen på en tariffavtale og andre avtaler? Er det forskjell på en hovedavtale og en hovedtariffavtale? Hva er Arbeidsrettens oppgaver? Hvem er riksmekleren? Hva vil det si at «det mekles på overtid»? Alle disse uttrykkene og formuleringene finner vi i den kollektive arbeidsretten. Svarene på disse spørsmålene finner vi i det kollektive arbeidslivet og i den kollektive arbeidsretten. I denne boken skal vi se på hvor vi finner reglene om den kollek tive arbeidsretten, og hva disse reglene går ut på. Kollektiv arbeidsrett er en del av arbeidslivets rett. Arbeidsrett kan som et utgangspunkt sies å være de regler som i vid forstand regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidets betydning for samfunnets velstand og vekst gjør at arbeidsretten må ses i en større sammenheng – staten har også en rolle i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Samfunnsutviklingen gjør i tillegg at arbeidet nå ledes, fordeles og kontrolleres på helt andre måter enn i tidligere tider. Dette utfordrer den tradisjonelle forestillingen om hva som skal undergis arbeidsrettslige regler. Det er vanlig å dele faget arbeidsrett i en individuell del og en kollektiv del. I arbeidsrettens individuelle del behandles reglene som gjelder arbeidsavtalen og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, med hovedvekt på reglene som følger av arbeidsmiljø loven. I slike fremstillinger finner man omtale av regler om krav til arbeidsavtalen, forbud mot diskriminering, kravene til helse,
Arbeidsrettens individuelle del
11
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 11
10/03/2021 11:46
kapit tel 1
Arbeidsrettens kollektive del
Systematikkens funksjon
Kollektiv arbeidsrett – regler om regler
miljø og sikkerhet, og reglene om stillingsvern. Det er også vanlig å behandle regler om bruk av arbeidskraft på annen måte enn gjennom ansettelse. I den kollektive arbeidsretten behandles vanligvis regler som gjelder mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om løsning av tvister som gjelder opprettelse eller revisjon av tariffavtaler (interessetvister) og om løsning av tvister som gjelder krav som bygger på tariffavtalen (rettstvister), om fredsplikt og om arbeidskamp. Reglene om arbeidstakernes (kollektive) innflytelse på virksomheten kan også ses som en del av den kollektive arbeidsretten, slik som regler om informasjon og drøftelse med tillitsvalgte, eller ansattes rett til representasjon i virksomhetens styrende organer. Slike regler om informasjon og drøftelse kan være inntatt i lovgivning og i tariffavtaler. I denne fremstillingen skal vi fokusere på reglene om tariffavtaler og virkningen av dem, arbeidskamp og om forholdet mellom arbeidslivets parter, men det gis også en oversikt over reglene om kollektiv medvirkning. Inndelingen i arbeidsrettens individuelle og kollektive del er bare et fremstillingsteknisk hjelpemiddel. Det er et forsøk på å bunte sammen de regler man bør kjenne til om ansettelsesforhold, samtidig som man kan få en hensiktsmessig tilskjæring av hva som skal behandles. Den individuelle og kollektive arbeidsretten henger sammen, og den som skal kjenne arbeidsretten kan ikke la seg begrense av det utsnitt som forfatteren gjør i en lærebok. Tariffavtalene har viktige reguleringer som utfyller eller trer i stedet for det som følger av lov, arbeidsavtale eller arbeidsreglement. Den fullstendige oversikten over rett og plikt i arbeidsforholdet får man først ved å trekke inn reguleringer i tariffavtaler. Den kollektive arbeidsretten kan virke fremmed eller vanskelig tilgjengelig. Dette er nok fordi fremstillingen av den kollektive arbeidsretten først og fremst redegjør for det systemet vi har med tariffavtaler, arbeidskamp og fredsplikt og om tvisteløsning. Det er i de enkelte tariffavtalene vi finner svar på hva som gjelder i et tariffområde eller for en arbeidsavtale, men fremstillinger av den kollektive arbeidsretten kan bruke tariffreguleringer som eksempler. Denne boken er derfor ikke en oppslagsbok om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder en transportarbeider, kontormedarbeider eller servitør. Boken redegjør for hvordan regulerin12
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 12
10/03/2021 11:46
Innledning
gen kommer i stand og hvordan man skal gå frem for å finne ut hva reguleringen går ut på, men det blir ingen oversikt over hva som er gjeldende lønns- og arbeidsvilkår. Fremstillingen har som formål å beskrive rettsreglene i den kollektive arbeidsretten. Men rettsreglene vil bli «hengende i luften» om man ikke kjenner hovedtrekkene i den historiske utviklingen eller i organisasjonslivet. Kollektiv arbeidsrett er ikke bare jus, men også historie, økonomi og politikk. Derfor skal vi i kapittel 2 se på noen hovedpunkter i den kollektive arbeidsrettens historie. I tillegg er det nødvendig med kjennskap til hovedtrekkene i organisasjonslivet. Aller først skal vi i kapittel 1.2 og 1.3 se på noen utgangspunkter og rettslige grunnelementer i den kollektive arbeidsretten. I tillegg vil det vises til eksempler på regulering i tariffavtaler.
1.2 Noen punkter i den norske kollektive arbeidsretten Den norske kollektive arbeidsretten har noen grunntrekk det er viktig å kjenne til. I dette kapittelet skal vi se på noen punkter som kan fungere som en bakgrunn for de spørsmålene vi skal se på i denne boken. Dette er noen grunntrekk og prinsipper vi finner i det kollektivrettslige systemet, med særlig fokus på organisasjonenes roller. Det må ses i sammenheng med grunntrekkene ved den norske modellen, som vi skal se på i kapittel 3.12. Fremstillingen i resten av boken kan ses i sammenheng med disse punktene, og vil mange ganger være en utdyping av dem eller sette dem inn i en større sammenheng som viser hvilken betydning de har i praksis. 1) Det kollektive systemet bidrar til å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsretten bygger på et kontraktsrettslig utgangspunkt: Det er en frivillig sak å søke ansettelse, og det er det frivillig stiftede arbeidsforhold som er arbeidsrettens tema. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren, er noe partene må bli enige om gjennom forhandlinger. Det er imidlertid en ubalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor det gjennomgående er arbeidstaker som er den svake parten. I det kollektive
Kollektiv styrke
13
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 13
10/03/2021 11:46
kapit tel 1
arbeidslivet finner vi en ordning som søker å utjevne styrke forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver – eller mellom arbeid og kapital. Arbeidsmiljøloven viser også hvordan lovgiver har grepet inn for å verne arbeidstakeren, jf. arbeidsmiljøloven § 1-9 om at loven som utgangspunkt bare kan fravikes til gunst for arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven har imidlertid ingen uttømmende regulering av rett og plikt i arbeidsforhold, eller av hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde. Dersom arbeidstakerne i fellesskap fremmer og forhandler om krav om anstendige lønnsog arbeidsvilkår, med mulighet for bruk av arbeidskamp som et ris bak speilet dersom forhandlingene ikke fører frem, gir det større forhandlingsstyrke enn om den enkelte arbeidstaker på egne vegne skal forhandle med arbeidsgiveren. Det kollektive systemet bygger på partenes (arbeidsgivernes og arbeidstakernes) gjensidige anerkjennelse av hverandres rettigheter og roller. På arbeidsgivers side er det kort sagt styringsretten som følge av eiendomsretten til driftsmidlene. På arbeidstakers side er det retten til å danne og være medlem av fagforeninger. Organisasjonene er maktfaktorer i arbeidslivet og har en rolle og et ansvar for utviklingen av arbeidsrettslige regler, og tilsyn med at reglene følges. Det korporative systemet – organisasjonenes rolle
2) Organisasjonenes politiske rolle. I tillegg til å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidstakere eller arbeidsgivere, skal organisasjonene ivareta medlemmenes interesser overfor staten. Organisasjonene har derfor en viktig politisk rolle for å sikre medvirkning og medinnflytelse for medlemmene i det politiske systemet. Dette omtales ofte som det korporative system, hvor interesseorganisasjoner inngår som del av et system for samvirke med og interessekamp overfor staten. Det korporative systemet åpner for muligheten til å påvirke politiske prosesser uavhengig av den enkeltes ressurser.
Organisasjonslivet
3) Hovedorganisasjoner og organisasjonsgrader. Det kollektive arbeidslivet har et organisasjons- og avtalemønster. Hoved organisasjonene er viktige aktører, og tariffavtalen er et eget regule ringsinstrument. Det er de store organisasjonene som er tonean givende, men i organisasjonsfriheten ligger også retten til å velge hvilken organisasjon du vil være medlem av, eller til å velge å ikke 14
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 14
10/03/2021 11:46
Innledning
være tilsluttet noen organisasjon eller hovedorganisasjon. Det er et spenningsforhold mellom organisasjonenes virksomhet og retten til å stå utenfor det organiserte arbeidslivet, og mellom kollektive og individuelle rettigheter. Organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv har historisk sett vært høy, men varierer fra bransje til bransje, og i nyere tid er organisasjonsgraden synkende. 4) Organisasjonenes betydning for fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår. Norge har ingen lov som løser alle spørsmål om rett og plikt i arbeidsforhold. Lovverket har noen regler som er fravikelige (såkalte deklaratoriske lovbestemmelser) – det vil si lovens regler gjelder med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver har avtalt noe annet, se eksempelvis arbeidsmiljøloven § 15-3 om oppsigelses frister. Videre finnes det ufravikelige regler (såkalte preseptoriske lovbestemmelser) som skal ivareta viktige hensyn, slik som vern av helse, miljø og sikkerhet, og for å verne arbeidstakeren som den antatt svake parten i arbeidsavtalen. Slike bestemmelser oppstiller et minstevern som bare kan fravikes til gunst for arbeidstakere. Et praktisk viktig spørsmål man ikke finner svar på i lovverket, er hva arbeidstakeren skal ha i lønn. Arbeidsmiljøloven har i § 14-15 første ledd regler om når lønn skal betales, og i § 10-6 ellevte ledd om et prosenttillegg til lønnen for arbeid som i lovens forstand er overtidsarbeid. Men loven sier ikke noe om hva lønnen skal være. Det er arbeidets frihet som råder, slik at lønns- og arbeidsvilkår som klar hovedregel er et forhandlingsspørsmål. Lovgiver over later til arbeidslivets parter å lage de nødvendige reguleringer for ansettelsesforholdene. Tariffavtalene virker på mange måter som utfyllende generelle arbeidsrettslige regler. I noen tilfeller vil tariffavtalen gjennom et vedtak av det offentlige kunne få utvidet direkte virkning i medhold av reglene i allmenngjøringsloven. På dette feltet vil man ha en form for lovgivning om hva lønns- og arbeidsvilkårene skal være. Vi skal i kapittel 3.13 se på hvilken betydning EU-retten har for den tradisjonelle rollefordelingen mellom lovgiver og arbeidslivets parter. Organisasjonene får på denne måten også et særlig ansvar for lønnsdannelsen, og de spiller en viktig rolle ellers ved fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig sikrer det arbeidstakernes medvirkning i lønnsdannelsen. Lønns- og arbeidsvilkår er kost-
Organisasjonenes rolle i rettsdannelse og økonomi
15
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 15
10/03/2021 11:46
kapit tel 1
naden ved bruk av arbeidskraft, og virker dermed inn på konkurranseevnen. I tillegg vil de reguleringer som arbeidslivets parter finner frem til i tariffavtales form, ha en regulerende virkning for egne medlemmer og for utenforstående (medlemmer i andre organisasjoner eller uorganiserte). Organisasjonene har derfor en viktig samfunnsøkonomisk rolle. Forhandlingsrett og kamprett
5) Forhandlingsrett og retten til bruk av arbeidskamp. Organisasjonene har forhandlingsfrihet, med mindre annet er bestemt. Partene vil gjennom forhandlinger finne frem til reguleringer. En forutsetning for at organisasjonene skal fylle denne rollen, er at de kan opptre uavhengig av staten og motparten, og med rett til å iverksette arbeidskamp for å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver. I forhandlingsfrihet ligger det at det er opp til partene å bli enige om hva reguleringen skal gå ut på. I den kollektive arbeidsretten er denne friheten til å finne frem til løsninger ledsaget av en rett til å bruke arbeidskamp for å sette makt bak kravene.
Tariffavtalens formål og funksjon
6) Tariffavtaler og tariffavtalefriheten. Tariffavtalen er en spesiell avtale ved at den binder både organisasjonen som er part i tariffavtalen og de arbeidstakere og arbeidsgivere som er medlemmer i den tariffbundne organisasjonen. Dette er en virkning som kan minne om lovgivning ved at den gjelder generelt for medlemmene som tariffavtalen er gjort gjeldende for. Dette skiller seg fra utgangspunktet i avtaleretten om at en avtale bare er bindende for dem som har inngått avtalen, med andre ord den binder avtale partene. Avtalefriheten gjelder bare så langt lovgivningen ikke begrenser den, det vil si avtaler kan ikke stride mot ufravikelig lovgivning, jf. Norske Lov 5-1-2. Dette gjelder også for tariffavtaler. Men arbeidsrettslig lovgivning skiller noen steder mellom den alminnelige avtalefriheten og tariffavtalefriheten. En lovbestemmelse som er ufravikelig kan være begrenset til regulering som inntas i arbeidsavtaler. Dette betyr at den vil være fravikelig dersom reguleringen inntas i en tariffavtale. Praktisk viktige eksempler på betydningen av dette skillet finner vi i reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid. Organisasjonene får da en viktig rolle i tilpasning av arbeidsrettslige regler. 16
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 16
10/03/2021 11:46
Innledning
7) Trepartssamarbeidet. Den regulering tariffpartene finner frem til, skjer etter forhandlinger mellom dem uten innblanding fra det offentlige. Men et viktig trekk ved det kollektive arbeidslivet er at staten har en medvirkende rolle. Dette skjer for det første i form av meklingsinstitusjonen, eventuelt gjennom vedtak om lønnsnemnd for å få avsluttet en arbeidskamp. For det andre kan staten være en nødvendig deltaker i tariffoppgjør hvor tariffregulering og offentlig regulering må tilpasses hverandre. Samspillet mellom arbeidslivets parter og det offentlige er ofte omtalt som en del av den norske og den nordiske modellen, jf. kapittel 3.12.
Den nordiske modellen
8) Tariffavtalefrihet, forhandlingsrett og kamprett i offentlig sektor. Prinsippene om rett til å forhandle om inngåelse av tariffavtale og rett til bruk av arbeidskamp i den sammenhengen, gjelder også i offentlig sektor (stat, kommune og fylkeskommune).
Offentlig sektor
9) Retts- og interessetvister. Lovgivningen bygger på et skille mellom rettstvister og interessetvister, og har ulike mekanismer for å løse disse. Rettstvister er i den kollektive arbeidsretten tvister om hva som er rett og plikt i tarifforholdet (det vil si uenighet om den tariffavtalen man har inngått), om brudd på tariffavtalen og lovens regler om fredsplikt. Ingen kan ta seg til rette i slike tvister, men må håndheve rettighetene ved å bringe tvisten inn for domstolene. Interessetvister er tvister om hva som skal være rett og plikt i tarifforholdet i forbindelse med krav om opprettelse av tariffavtale eller revisjon av tariffavtaler. Slike tvister må løses gjennom forhandlinger og om nødvendig ved å søke å tvinge motparten til å akseptere kravet ved bruk av arbeidskamp.
Skillet mellom rettsog interessetvister
Disse punktene kretser rundt tre grunnelementer i den kollektive arbeidsretten: Tariffavtaler, organisasjonsfrihet og arbeidskamp. I denne boken skal vi se på rettsreglene om disse grunnelementene.
Grunnelementene: tariffavtaler, organisasjonsfrihet og arbeidskamp
17
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 17
10/03/2021 11:46
18, rste riffdten ids-
kapit tel 1
1.3 Rettskilder og metode. Hvor finner vi den kollektive arbeidsretten? 1.3.1 Arbeidsliv og arbeidsrett – hvordan løser man arbeidsrettslige spørsmål? Rettskilde- og metodelæren er læren om hva man bygger på og hvordan man går frem når man skal løse rettslige spørsmål. I dette avsnittet skal vi kort se på hvordan man går frem når man skal ta stilling til arbeidsrettslige spørsmål, og se på forbindelseslinjene mellom den individuelle og kollektive arbeidsretten. Deretter skal vi se litt mer konkret på hva som særpreger rettskilde- og metodespørsmålene i den kollektive arbeidsretten, før vi går inn på de ulike rettskildefaktorene. Argumentene til løsning av arbeidsrettslige spørsmål kan utledes av fire typer rettskilder: Ansettelsesforholdet, lovgivningen, alminnelige utfyllende normer og tariffnormer: Lovgivning • Arbeidsrettslige lover • Grunnrettigheter • Internasjonale regler
Alminnelige, utfyllende normer • Rettspraksis - ulovfestede normer - metodiske og materielle • Praksis i bransjen • Etiske normer mv
Det arbeidsrettslige spørsmålet
Ansettelsesforholdet • Arbeidsavtalen • Arbeidsreglement • Instrukser • Praksis i ansettelsesforholdet
Tariffnormer • For de gjensidig tariffbundne • Regelvirkning for utenforstående direkte eller indirekte forankret i arbeidsavtale
18
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 18
10/03/2021 11:46
