Bedre livskvalitet med kateter - Lotte Reggestad, uroterapeut

Bedre livskvalitet med kateter

– Går du mye på do, uten å få ut mer enn noen dråper av gangen? Det er mange årsaker til at urinblæra ikke tømmer seg normalt, men det er hjelp å få, sier Lotte Reggestad, spesialsykepleier og uroterapeut.

TEKST: HILDE CHRISTIE WRIGHT FOTO: JESPER OLSEN

En uroterapeut er en spesialutdannet sykepleier som utreder og behandler kvinner og menn som lekker urin, eller som har problemer med å tømme blæra. – Vannlating kan være vanskelig av mange grunner. En årsak kan være nerveskade i hjerne eller ryggmarg. Ved MS, eller skader som går ut fra ryggmargen - som isjas - kan urinblæra bli påvirket. Og ikke minst ved forstørret prostata, sier Reggestad.

OFTEST UFARLIG

Hos mange menn vokser prostatakjertelen når man blir eldre. Det viktigste å vite om forstørret prostata er at det som oftest er ufarlig, men at det er ubehagelig. Når denne kjertelen blir forstørret presser den på urinrøret og gjør vannlating vanskelig. – Mange menn frykter prostatakreft og kvier seg derfor for å undersøke årsaken nærmere. Den som kommer til konsultasjon har ofte gått mange runder med seg selv før de kontakter fastlegen. Det er ikke uvanlig at mange lider i stillhet i mange år før de endelig tar mot til seg, sier Reggestad.

REGELMESSIG

Men det finnes en løsning som på enkelt vis kan hjelpe, og det er engangskateter. Når urinblæra har et lagrings- eller tømmingsproblem, kan bruk av kateter føre til at du unngår lekkasje og sørge for at tømming skjer regelmessig. – Regelmessig tømming er viktig for å beskytte mot infeksjon og skader, samtidig som det reduserer risiko for at urinblæren overstrekkes, sier Reggestad. Hun sammenligner blæra med en ballong. Hvis den ofte blåses opp, blir den utvidet og slapp. Skjer det med blæra, kan det skade tømmemekanismen og det blir vanskelig å tisse på naturlig vis. I motsetning til en ballong, er blæra heldigvis så elastisk at den ikke sprekker, selv om den er veldig full. En normal blære holder på maksimalt 4 dl urin før den signaliserer at den må tømmes. Reggestad har opplevd å se blærer som rommer opp mot 2 liter.

– Hvem er det som kommer til deg som uroterapeut?

Det er folk som av ulike årsaker har dysfunksjon i nedre urinveier. Det kan være alt fra de som har innsnevringer i urinrøret som følge av skade, til pasienter med urinveisinfeksjon. Dersom du har en tilbakevendende urinveisinfeksjon kan kateter være et godt hjelpemiddel for å få bedre livskvalitet og forhindre infeksjoner, sier Reggestad.

TRYGGHET

Når en pasient trenger kateter, er det viktig for Reggestad å gjøre vedkommende trygg på bruken av utstyret. Tappekateter bruker du hjemme selv, såkalt selvkateterisering. Mange menn synes det er skummelt å føre et langt, tynt plastrør inn i penis. – Jeg forstår at det er skummelt, men jeg forteller at det går bra, og at det er vanskelig å gjøre feil fordi urinrøret er veldig elastisk og tilpasser seg. Jeg bruker god tid på opplæring og gir mye informasjon for å gjøre pasienten trygg på teknikken og utstyret, sier hun. Reggestad lærer bort gode avslappningsteknikker, og sier at det er lurt å ta pause og prøve igjen hvis det ikke går første gang.

Av erfaring forteller uroterapeuten at menn ofte drikker mindre for å kateterisere sjeldnere. Da er det større sjanse for infeksjoner.

BEDRE LIVSKVALITET

– Det er slitsomt å fly på do hele tiden og skvette litt av gangen. Det er smertefullt når blæra er full og har høyt trykk – og det likevel kommer lite ut. Gevinsten er stor ved å lykkes med engangskateter. Du blir kvitt urin og forebygger betennelse, og det er ikke minst deilig å korte ned tiden som brukes på do. Å bruke kateter gir mer forutsigbarhet og mindre dotid, sier uroterapeuten. For å finne ut hvor stort problemet er for pasienten, spør Reggestad om hvordan nattesøvnen er. Hvis han svarer at han er oppe 3-4 ganger i løpet av natten, kan livskvaliteten bli betraktelig bedre med kateter. – En hel natt med uavbrutt søvn er forlokkende for mange, smiler hun. Hennes viktigste oppgave er å hjelpe pasienten med å mestre kateteret og komme med råd og tips til hvordan de får det til.

RIKTIG UTSTYR

Diskresjon har mye å si for at pasienten føler seg komfortabel med å bruke kateter utenfor hjemmet. I snitt er det vanlig å selvkateterisere 4-6 ganger daglig. – Førstevalget er gjerne et kompakt kateter som er lite og diskré. Det er lett å ta med, lett å bruke, og lett å kvitte seg med. Mange er begeistret for SpeediCath fra Coloplast, som er på størrelse med en kulepenn. Det er mange produkter på markedet, det viktigste er at pasienten blir trygg på det produktet han velger og unngår feilbruk, sier Reggestad.

DRIKK MYE VANN

Av erfaring forteller uroterapeuten at menn ofte drikker mindre for å kateterisere sjeldnere. Da er det større sjanse for infeksjoner. – Regelen er å drikke 1,5-2 liter vann daglig. Det er viktig å tømme blæra regelmessig, og viktig at den er tom. Når det drypper sakte under kateterisering er det et tegn på at det snart er tomt. Trekk kateteret sakte ut, så får du med alle de siste dråpene, råder hun.

Hvorfor er det viktig å følge rådene for en god blærehelse?

– Fordi du forebygger infeksjoner, kan unngå å overstrekke blæra og reduserer risikoen nyreskade, sier Reggestad. Når RIK, eller engangskateter ikke fungerer, er det mulig å få permanent kateter. Det kan enten gå gjennom urinrøret eller legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæra via et lite snitt i huden like ovenfor forkant av bekkenbenet. I begge tilfeller renner urinen ut i en pose på magen.

GOD OPPFØLGING

Reggestad brenner for faget urologi og er med i det første kullet i Norge som kan ta en master i klinisk spesialitet. – Jeg ønsker å drive faget videre, og fordype meg i problemstillinger innen urologi. Jeg ser på kateter som redningen for mange. Det er så mange gode helsefordeler med kateter for den som sliter med tømming av blæra. Du kan ikke gjøre mye feil, og du får god opplæring i bruk av utstyret, sier hun. – Mitt råd er at hvis du har utfordringer med utstyret, så ta kontakt med helsepersonell så fort som mulig. Når du er trygg og kan bruke utstyret, vil du oppleve økt livskvalitet, avslutter hun.