Hardangervidda med håndsykkel

Drømmer kan oppfylles, særlig når man har gode venner som ønsker å dele opplevelser og bidra til at ting blir mulig. I sommer fikk Hein muligheten til å ta turen innover Hardangervidda til Heinseter.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN

– Den første kilometeren ble tung, stien var full av stein og bratte partier. Det ble noen tunge løft og de som trakk i tauet fikk kjent litt på hva som ventet.

Hein hadde selv planlagt og lagt til rette for turen innover Hardangervidda en helg i juli. Målet var Heinseter, og det var knyttet litt spenning til om det var mulig å komme seg dit med håndsykkel. Hein har vært mye i området som ung, men hadde aldri kommet seg inn til Heinseter.

Turen startet på Halne Fjellstugu, hvor alle ankom fredag kveld til felles middag. Gruppen bestod av 27 glade turmennesker, barndomsvenner, familie og kollegaer, samt meg som jobber i Coloplast.

Lørdag morgen våknet vi til sol og noe vind, men humøret var topp. Matpakker ble smurt og vi gikk ned til brygga hvor Halnekongen lå. Det er båten som skulle transportere oss over Halnefjorden til turens utgangspunkt. Vi hadde en flott båttur på rundt førti minutter i frisk fjelluft.

STI, STEIN OG STIGNINGER

Det hadde vært mange tanker siste dagene for Hein, ville dette gå bra? Hvordan var stien, og hvor tungt ville det bli også for gjengen som skulle bidra underveis? Ville vi rekke båten tilbake? Dette var spørsmål som ble stilt.

Den første kilometeren ble tung, stien var full av stein og bratte partier. Det ble noen tunge løft og de som trakk i tauet fikk kjent litt på hva som ventet. Det så litt tøft ut, om dette var det som skulle vente oss så det spennende ut med tanke på tidsplanen.

Heldigvis åpnet landskapet seg opp, stien ble enklere og terrenget ved siden av gjorde det langt mer fremkommelig for alle. Farten økte og alle så positivt på resten av turen. En liten pause med sjokolade ble det også tid til. Hein hadde ofte en kommentar og et smil på lur, noe som smittet over på resten av gjengen.

LUNSJ PÅ HEINSETER

Etter litt over to timers marsj var vi vel fremme, godt innenfor tidsskjemaet. Det ble en lang og deilig lunsj ute i solen, og smilene satt løst. Matpakkene smakte ekstra godt etter at vi hadde brukt litt krefter underveis, og når betjeningen lokket med nybakt krydderkake var vi ikke vanskelige å be.

Hjemturen gikk også veldig fint, alle hadde fått påfyll av energi og det gikk raskt over vidda. På siste toppen før brygga oppdaget vi båten, som da kom inn til brygga litt tidligere enn planlagt og vi fikk komme ombord. Det tror jeg de fleste satte pris på, for nå kom vinden og regnet. Noen ble litt våte og kalde på turen tilbake til Halne, men med en varm dusj i vente tok alle det med godt humør.

MIDDAG I BÅTHUSET

Turen ble avsluttet med middag i båthuset, hvor Halnekongen står i vinteropplag. Det ble servert en nydelig reinsdyrgryte med tilbehør. Jeg tror alle kjente at de var litt slitne, men også veldig fornøyde med turen. Så ruslet vi opp til peisestua på Halne Fjellstugu, her satt latteren løst da gamle kjente vister ble gjenfortalt.

FJELLTURER MED GODE VENNER

Fjellturene startet med at gode venner av Hein inviterte han med seg på tur til Løvstakken i Bergen. Det ble en test på hva som krevdes, og turen ga tydeligvis mersmak. Året etter ble det tur «over vidden» i Bergen, også en utfordrende tur, uten at det skremte de.

Hein innser at uten god hjelp fra venner og familie ville ikke denne turen på Hardangervidda vært mulig. Han setter stor pris på de som stiller opp og bidrar til at han fortsatt kan oppleve slike turer.

Som alle skolestiler avsluttes – velger jeg også å avslutte denne med; «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur»

Hein innser at uten god hjelp fra venner og familie ville ikke denne turen på Hardangervidda vært mulig.