BYGGENÆRING OG SAMFERDSEL 2019

ANNONSE

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

BYGGENÆRING OG SAMFERDSEL 01

2019

HA ORDEN PÅ BYGGOG ANLEGGSFORSIKRING

POWERHOUSE TELEMARK SIDE 6

SIDE 3

FREMTIDENS BYGGEPLASSER BLIR AVFALLSFRIE SIDE 10

PRISVINNENDE GEOTEKNISK ARBEID SIDE 17

DIGITALISERING ENDRER SAMFUNNET Vi leverer komplette løsninger for de som designer, bygger, skaper og produserer.

nti.biz/no

2

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

BYGGENÆRINGEN ER SAMFUNNSBYGGER OG PARTNER – Vi registrerer de forventningene samfunnet har om endringer fremover.

Det tar vi på alvor, og kommer til å bidra både til det grønne skiftet og til digitalisering av bransjen.

For Byggenæringen er en god partner for samfunnet – vi bygger landet.

Tekst Jørn Wad Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund er opptatt av at det er svært viktig å ta seg tid til en overordnet gjennomgang av de endringer som ligger foran oss, og han er overbevist om at nettopp byggenæringen vil være den næring som kan bidra sterkest til dette.

Bærekraft – På den ene siden ønsker samfunnet en endring mot en mer bærekraftig produksjon, og en utvikling i retning av en sirkulærøkonomi. Det skal vi bidra til. Men samtidig ønsker man også en bedre fremkommelighet, både i landet generelt og i byene.

Dette kan vi også bidra til, men det må samtidig også innebære at de som skal bygge landet, nemlig håndverkere og andre som arbeider innenfor byggenæringen, også får den fremkommelighet de trenger for å kunne gjøre den jobben alle ønsker at de skal gjøre.

– Lar dette seg gjøre? I Oslo er det for eksempel allerede mange håndverkere som klager?

– Igjen er det om å gjøre at vi beholder det overordnede perspektivet, for det er helt klart at byggenæringen kan være et viktig verktøy for samfunnet i det grønne skiftet. Blant annet kan dette skje ved at vi i enda større grad enn tidligere tar i bruk digitale verktøy, og jobber smartere enn vi har gjort. Det handler om hvordan vi rigger oss for å møte de utfordringene som kommer, og jeg er av den oppfatning at byggenæringen vil kunne være sentral i det grønne skiftet. Vi ser at for eksempel Oslo har kommet med svært ambisiøse mål for en fremtidig organisering av både byggevirksomhet og fremkommelighet i byen. Det krever at samfunnet evner å bruke det gode verktøyet vi i byggenæringen kan være for å bidra til endring.

Politikerne bør kjenne sin besøkelsestid, og invitere til samarbeide i enda større grad enn de gjør i dag: Sammen kan vi bruke big data, digitale verktøy og annet for å bygge smartere byer, og sammen bidra til et grønt skifte som vi kanskje bare har sett begynnelsen på, slår han fast.

Utfordring – Så du ser heller ingen utfordringer i forhold til det som har skjedd – og etter valgets resultat trolig kommer til å øke i kraft og utbredelse i Oslo?

– Det er klart at de politiske ambisjonene vi ser i Oslo – og for så vidt også andre steder, kommer til å være utfordrende for oss alle. Da mener jeg ikke bare byggenæringen, men alle vi som bor i dette landet. Politikerne har ambisjoner om å styre i en retning som vil måtte skape utfordringer, det er det ingen tvil om. Men igjen mener jeg altså at det er viktig å se det store bildet, slik at vi kan skape en god dialog hos alle som skal bruke byene også i fremtiden: Handelen skal fram, og det samme skal

håndverkere og andre som hver dag jobber for at man skal ta vare på byen, og gjøre den til et trivelig sted å være for alle. Fremkommelighet må derfor være på agendaen ustoppelig, samtidig med at det gjøres de politiske valg og prioriteringer som politikerne har på dagsorden. Det blir veldig spennende fremover, men sikkert er det at vi i byggenæringen kommer til å bidra – kanskje i enda sterkere grad enn før, sier en optimistisk administrerende direktør i Byggenæringen. /

BYGGENÆRING OG SAMFERDSEL

Tekst Gunn Iren Kleppe, Jørn Wad, Ann-Magrit Berge, May Linn Gjerding

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen

Distribusjon Finansavisen – nov. 2019

Telefon: 9972 3955 contentpublishing.no

Coverfoto: Byggenæringens Landsforbund

Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Foto: iStockphoto

Jon Sandnes

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

byggogsamferdsel.no

3

HA ORDEN PÅ BYGG OG ANLEGGSFORSIKRING Er uhellet ute kan konsekvensene være store uten tilstrekkelig forsikring i byggeprosjekter.

Manglende forsikring hos underentreprenører kan også gi store følger for hovedentreprenøren.

Foto: iStockphoto

Tekst Gunn Iren Kleppe Ifølge Byggmesterforsikring forutsetter forsikringsreglene for prosjektgjennomføring at alle aktørene har minimum: 1. alminnelig ansvarsforsikring (erstatningsansvar for skade på tredjemanns eiendeler eller person), 2. prosjektforsikring (bygg og anleggsforsikring eller tilsvarende), og 3. yrkesskadeforsikring (som er lovpålagt). Bygger man etter Bustadoppføringslova må man i tillegg stille garanti for prosjektet.

Ved hovedentreprise må man være obs på at om en underentreprenør mangler ansvarsforsikring kan det bli dyrt for hovedentreprenøren. Krav som skulle vært rettet mot underentreprenør vil da bli stilt mot hovedentreprenøren, som vil få en forhøyet egenandel. Det kan i tillegg bli fremsatt regresskrav mot hovedentreprenøren. Sørg derfor alltid for å innhente forsikringsattest fra underentreprenørene.

Brenner et bygg under oppføring, for eksempel, vil hovedentreprenørens forsikringsselskap normalt håndtere skaden og rette regress mot de aktuelle underentreprenørene. Hovedentreprenørens egenandel øker da om en underentreprenør mangler forsikring, siden de ikke har påsett at forsikringen var i orden.

En forsikringsattest betyr imidlertid ikke at premien er betalt, så hovedentreprenøren bør også være obs på underentreprenørens økonomi. Opphører virksomheten, kan også forsikringen opphøre.

– Om noen har kuttet ut forsikring blir det dyrt om det skjer vann- eller brannskade. Da må utbygger ta kostnaden selv. Har man ikke økonomi til det, så kan man gå konkurs, påpeker forsikringsrådgiver Trond Bystrøm hos Byggmesterforsikring.

Vurder dekningen Ofte inneholder byggekontrakten krav til at entreprenøren tegner forsikring. Spesielt når det gjelder større firmaer kan det være krav om at både ansvarsforsikring og prosjektforsikring (bygg og anleggsforsikring) tegnes senest like etter kontraktsinngåelse. Det er sjelden noe problem, ifølge Bystrøm, fordi bankene er veldig «på» og tar

ansvar for å påse at det foreligger forsikring før det innvilges lån til byggeprosjekter.

Normalt er hovedentreprenøren forsikringsansvarlig inntil et bygg er ferdigstilt og overlevert byggherre.

– Det er meget viktig når man driver en bedrift at man har ansvarsforsikring som dekker skade påført tredjepart, understreker Bystrøm.

Dette er spesielt viktig for mindre bedrifter som kan få store økonomiske problemer hvis man påfører noen en ansvarsskade. Det er kanskje ikke nødvendig med bygg og anleggsforsikring ved mindre kontraktsarbeider, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– Men det vil alltid foreligge en risiko. Man bør vurdere sine forsikringsdekninger forut for alle prosjekter, anbefaler han.

Delt entreprise Ved delt entreprise blir risikoen en annen enn ved hovedentreprise.

– Det er i slik entreprise viktig at man har tenkt på at alle skal ha en ansvarsdekning, også byggherre, understreker Bystrøm.

– Byggherre har i delte entrepriser et større ansvar. Byggherre må derfor være klar over hva den har risikoen for og som den har et behov for å forsikre.

Bankene vil stille krav til bygg og anleggsforsikring som dekker verdien på selve bygget og at utførende har ansvarsforsikring. Når det er eiendomsselskap som står som byggherre, krever banken ofte at de også må stille med en byggherreansvarsforsikring.

– Alle utførerne i ett byggprosjekt må ha ansvarsforsikring som dekker skade på tredjepart, presiserer han.

For at ansvarsforsikringen til den utførende entreprenøren skal komme til anvendelse, må den utførende ha opptrådd uaktsomt. Dersom en skade eller ulykke skjer uten at entreprenøren har vært uaktsom eller ikke er å laste, vil erstatningskravet kunne rettes mot byggherre/eier, ifølge Bystrøm.

– Som byggherre anbefales man å tegne byggherreansvarsforsikring. Denne dekker skader

som ikke er påregnelige, som for eksempel om et barn klatrer over gjerdet inn på byggeplassen og skader seg, forklarer han.

– Det er noen bedrifter som både prosjekterer og utfører kontraktsarbeidene selv. Da sitter man med hele risikoen for prosjektet selv.

I så fall er det viktig å fremskaffe en god oversikt over hva man faktisk trenger å forsikre.

Vær i forkant Der en byggmester bygger enebolig for en privatperson, hender det at byggherre vil inn og se på fremdriften eller gjøre noe arbeid selv. Da oppstår det risiko for at byggherre skader seg eller gjør skade på bygningsdeler levert av utbygger. Her vil det bli spørsmål om ansvar, og man bør derfor være forsiktig med å slippe inn byggherre eller andre privatpersoner før bygget skal overleveres, dette også med tanke på at bedriften kan bli stilt til ansvar dersom det oppstår personskade.

Når en bolig er ferdigstilt/overlevert opphører vanligvis bygg og anleggsforsikringen (prosjektforsikringen) i løpet av 14 dager. Det er da viktig å kjenne hvilke vilkår som gjelder for ditt forsikringsselskap. Enkelte forsikringsselskap tilbyr en tre måneders overgangsforsikring som sikrer utbygger i salgsperioden. Risikoen vil endres når boligkjøper flytter inn og byggingen er ferdigstilt. Man får da en helt annen risikovurdering.

– Det er viktig at utbygger/entreprenør hele tiden holder seg oppdatert og er i forkant med sitt forsikringsbehov slik at bedriften ikke risikerer en konkurs ved en større skade, avslutter Bystrøm. /

Trond Bystrøm

4

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

FRA UTSLITTE UNDERBUKSER TIL NYE GRØNNE TAK Visste du at dine gamle utslitte underbukser kan bli til grønne tak som renser luften i bymiljøer og har fargerike blomster som tiltrekker seg humler og sommerfugler?

Foto: Bergknapp

Tekst Ann-Magrit Berge Fretex Miljø AS er en del av Frelsesarmeen i Norge og drives i overensstemmelse med Frelsesarmeens verdigrunnlag. Fretex Miljøs formål er å bidra til at mennesker får og beholder arbeid og å bidra til et bedre miljø gjennom blant annet gjenbruk og gjenvinning. Bedriften har tatt ett langt skritt i retning av en sirkulærøkonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

Norges største I Fretex tok tekstilinnsamlingen av på 70-tallet da kjøpekraften bedret seg. Tekstilene ble solgt videre som et rimelig alternativ eller ble gitt bort.

Fretex er nå den største aktøren på mottak av brukt tekstil i Norge. Analyser avfallsselskaper har foretatt viser at 8-10 kg tekstil per innbygger havner i

Arnt-Willy Hjelle

privathusholdningens restavfall hvert år, dette er ressurser på avveie.

- Tekstil bør behandles på linje med glass og papp, bli satt inn i et retursystem og resirkulert i en loop til nye produkter. Fretex Miljø har sagt at vi skal ta et stort ansvar og samarbeider nå med de fleste norske kommuner. De vil etter hvert få krav fra det offentlige om et tekstilfritt restavfall. Nå kan du levere all tekstil til Fretex Miljø, vi tar i mot både tekstil til gjenbruk og ødelagt tekstil som kan bearbeides til andre produkter, sier salgs- og markedssjef Arnt-Willy Hjelle.

Råstoff i nye produkter - All tekstil har en verdi og at ødelagt tekstil kan brukes til noe er det mange som ikke vet. Vi selger gjenbruk gjennom våre 49 butikker og gjenbruksaktører over hele Europa. Det blir alltid noe tekstil igjen som er ødelagt og ikke kan gjenbrukes, den går til materialegjenvinning. Vi har knyttet til oss aktører og produsenter som bruker tekstil som råstoff i nye produkter.

Støydempende matter - Til nå har mattene som blir produsert i hovedsak vært brukt i bilindustrien til støydempende matter inne i karosseriet i biler, eller i oppvask- og vaskemaskiner. Ødelagte tekstiler brukes også til å lage ny tekstilfiber til forsterkningsmatter til forskaling i byggeindustrien og til forsterkningsmateriale i transportbånd. Noe går også til pussefiller som brukes til blant annet rengjøring i verksteds-, oljeog båtindustrien.

Grønne tak - De ødelagte tekstilene du gir til Fretex kan også bli til et nytt produkt, grønne tak. Bedriften Bergknapp bruker vegetasjonsmatter laget av utslitte tekstiler til å lage grønne tak på små og store bygg. Vi fikk utarbeidet matter etter Bergknapps spesifikasjon og en europeisk samarbeidsbedrift produserer disse. Bergknapp er meget fornøyd med produktet og kjøper matter fra oss. Ferdig inneholder de 6-8 forskjellige plantearter fra Bergknappfamilien som på sommeren blomstrer med lave, fargerike blomster som tiltrekker seg humler og sommerfugler. Ikke minst er de viktige for rensing av luften og som oppsamler av vann, spesielt ved styrtregn.

To-pose system - Kleskjedene har merket fokuset på gjenbruk av tekstiler og vi har gjort avtaler med mange som leverer overskuddsvarer og reklamasjoner til oss.

Disse håndterer vi videre i loopen for gjenbruk eller gjenvinning. Fretex Miljø har nå lansert et to-pose system, en pose for tøy til gjenbruk og en oransje pose for ødelagt tøy som skal gjenvinnes. Foreløpig er posene bare tilgjengelige i Fretex-butikkene, og hos noen avfallsselskaper. Poser med innhold kan leveres i Fretex-butikker og Fretex-beholdere, eller leveres på den lokale gjenvinningsstasjonen.

På denne måten tar vi ikke bare vare på miljøaspektet, vi hjelper også mennesker her hjemme og i andre land. Fretex Miljø tar både et et samfunnsansvar og miljøansvar, sier salgs- og markedssjef Arnt-Willy Hjelle avslutningsvis. /

Produserer og legger grønne tak tilpasset norsk klima Følg oss på Facebook

Årsvollveien 213 | 4312 Sandnes | Tlf: 908 45 926 | bengt@bergknapp.no | www.bergknapp.no

6

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

POWERHOUSE TELEMARK Mange tvilte på at det kunne bygges i Porsgrunn, nå blir plusshuset realitet. Utvikler R8 Property mener det er lønnsomt og har hatt stor pågang fra selskaper som vil inn i et bærekraftig bygg.

Tommy Thovsland Foto: Max Emanuelson

energi i materialene tas med i miljøregnskapet.

– Energieffektivitet og bærekraft er viktig i bunn. Men jeg tror personlig at arkitekturen også er viktig og avgjørende for å få solgt, sier han om det arkitektonisk spektakulære bygget som er tegnet av Snøhetta.

For å lage plusshus har følgende vært viktig: 1. optimal bygningskropp, 2. effektiv teknisk installasjon, 3. lavt termisk energibehov, 4. lavt elektrisk energibehov og 5. lokal fornybar elproduksjon.

«The nitty gritty» Noe av det mest krevende har hatt med elektrisk og termisk energibehov å gjøre. Her kommer det elektriske fra solceller, det termiske fra energibrønner i bakken.

Det vanskeligste har vært å produsere nok strøm gjennom solcellene. For å oppnå maksimum energiproduksjon måtte taket vendes mot sør og tiltes opp mot 30 grader. At solceller er litt mer effektive i kaldere klima, kan også hjelpe litt.

Belysning er en betydelig energikonsument, så smart belysning og LED er viktig. Effektive varmepumper som henter energi fra bakken er også avgjørende.

Prosjektet drar nytte av lærdom fra Powerhouse Brattørkaia og Kjørbo, blant annet i å føre energiregnskap. Og vifter i ventilasjonsanlegg trekker mye strøm. Større kanalføringer, større rør, tillater lavere hastighet på viftene, som drastisk reduserer energiforbruket.

I samarbeid med Skanska har de selv utarbeidet et nytt klimatiseringsprinsipp, «Low Ex». Alle gulvene har vannrør. Når sola skinner inn på gulvpartier med eksponert betong, overføres varmen til vannrørene og transporteres til energibrønnene.

Dette gir behagelig inneklima og energieffektivitet.

Illustrasjon: R8 Property

Tekst Gunn Iren Kleppe – Vi har tatt et strategivalg, erklærer Tommy Thovsland, utviklingsdirektør for R8 Property og konserndirektør hos R8 Group, og poengterer samtidig at det er kundene som gjør dette mulig.

– Bygg står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Vi vil gi tilbake til samfunnet og leietakerne.

Men klart det har vært avgjørende at vi kan finne økonomi i det.

Thovsland mener det er viktig å fokusere på byggets totale CO2-fotavtrykk, ikke bare energieffektivitet.

– Det er ikke noe enkelt bygg, men vi kommer til å fortsette i den ånden.

Mange tvilte på at det kunne gjøres i Porsgrunn, men de fikk tillit fra kommunen. Tanken er at bygg med slike ambisjoner kan ha positiv effekt. Støtten

fra ENOVA på 12,5 millioner har også hatt stor betydning.

Til tross for en høy kostnadsramme ble mesteparten av lokalene leid ut ganske raskt, og med noe lengre kontraktsperioder. I all hovedsak er det 8358 kvadratmeter store bygget fullt, bortsett fra to lokaler som ikke er signert ennå.

Første BREEAM bygg i Telemark Bygget skal stå ferdig og overtas 1. juni 2020.

Byggingen har allerede nådd 11. etasje, som er toppetasjen.

– Det er første BREEAM-bygget i Telemark.

Det er vi stolte av, sier Thovsland.

For å oppnå BREEAM Excellent måtte de blant annet dokumentere at materialene er avgassfri.

– Det har vært ekstremt materialfokus. Det skal være kortreist, forklarer han, for frakten og bundet

Attraktivt leieprosjekt – Vi har nå god oversikt over byggeprosessen og jobber nå med de siste avklaringene knyttet til hvor smart dette bygget skal bli, forteller Thovsland.

Bygget må styres optimalt både med tanke på energieffektivitet og behagelig bruk.

– Vi må velge hvor på skalaen vi skal legge oss.

Vi må gå ganske langt for å få optimalt energieffektivitet på dette bygget, tror han.

– Pluss vi skal planlegge åpningsarrangementet.

– Dette har vært det mest attraktive leieprosjektet vi har hatt, fastslår Thovsland, og forteller om pågang fra selskaper som vil inn i et bærekraftig bygg.

– De peker rett og slett på rekrutteringseffekten av denne typen bygg.

– Dette her er lønnsomt. Vi ønsker å inspirere andre til å gå så langt som å tørre å bygge et Powerhouse.

Thovsland ser en økende trend i etterspørsel, foreløpig fra det private næringsliv, og oppfordrer det offentlige til å komme etter.

– De sitter på enorm innkjøpskraft. Jeg tror det kan gjøre stor forskjell. /

Gode rom siden 1899

– Vi gratulerer med gjennomført prosjekt av Powerhouse Porsgrunn

Besøk oss på konferansen Trearkitektur på AHO 13. november Moelven Byggmodul AS

er Norges eldste og største modulprodusent Vi har sammen med vår arkitekt utviklet et helt nytt leilighetskonsept med ferdige leiligheter i forskjellige størrelser. I tillegg tilbyr vi totalentreprise, inklusive terrengarbeider og egenutviklet P-kjeller tilpasset modulbygget.

Dette for å være konkurransedyktig i forhold til pris og kvalitet.

Tormod.Kvisler@moelven.no | mobil:911 46 389

Moelven Limtre AS

er Norges ledende limtreprodusent Prosjekter som Mjøstårnet, Finansparken Bjergsted, Vennesla bibliotek, Ålgård kirke, OL-hallene og mangfoldige trebruer har gitt oss høy kompetanse i utvikling, produksjon og gjennomføring av limtreprosjekter.

Kato.Sveen@moelven.no | mobil: 908 59 468

Moelven Wood Prosjekt AS

leverer innovative løsninger i tre til eksteriør og interiør Våre ingeniører hjelper arkitekter og entreprenører med sine materialvalg. Vi er eksperter på: lerk, malmfuru, cedertre eller termotre. MWP jobber med branntekniske løsninger både på eksteriør og interiør.

I tillegg jobber vi med alle tradisjonelle produkter i Moelven Wood.

Winfried.Schaal@moelven.no | mobil: 901 69 878

Moelven Modus AS

Moelven Modus leverer romløsninger til alle typer forretningsbygg.

Med godt designede systeminnredninger, som kan brukes om og om igjen, og med en industriell konstruksjonsmetode, maksimeres kundenes fordel samtidig som miljøbelastningen minimeres. Vi lager rom med glassvegger, skillevegger, dører og tak - og selvfølgelig også komplette rom i rommet - Multi Room.

Robert.Winberg@moelven.no | mobil: 911 54 212

www.moelven.no

Hamar Media avd. Nydal

- Fleksible og bærekraftige romløsninger for næringsbygg

8

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

ASFALTBASERTE TAKPRODUKTER Asfaltbaserte takprodukter gir enkel montering, lang holdbarhet og er et rimelig alternativ. De egner seg også godt for et mer ekstremt klima og kan brukes til å anlegge grønne tak.

Foto: Katepal

Tekst Gunn Iren Kleppe Katepal, Finlands ledende produsert av asfaltbaserte takbelegg og asfaltprodukter, feirer 70 års-jubileum i år. I Norge har de har vært i cirka 40 år.

Hovedproduktene er SBS-elastomerasfaltbaserte rullprodukter og takshingel. De bitumenbaserte takproduktene brukes både til privatboliger og alle typer forretningsbygg. Det vanligste bruksområdet på forretningsbygg er flate tak. Produktene finnes i byggevareforretninger over hele landet.

Vi spurte daglig leder hos Katepal AS Norge, Ole-Petter Skullerud, om fordelene med bitumenbaserte takprodukter: – Det tetter 100 % og har en varighet som er lang. Det er noen av hovedgrunnene til at det brukes. De moderne produktene i dag har blitt bedre og bedre. I dag er forventet levetid på flate tak blitt over 30 år. Det er ikke noe som er bedre enn det. Det tåler jo bevegelse, det tåler både varmt og kaldt.

Ole-Petter Skullerud

– Hvordan er kvaliteten?

– Det er laget i Norden med en holdning til kvalitet som er veldig høy. Produktene er testet etter nordiske forhold som er ganske tøffe. Da får man et bra produkt.

– Dere bruker CE-merking og ISO-sertifisering?

– Det som brukes mest i Norge er SINTEFgodkjenning. Det har vi både på takshingel og produkter til flate tak.

Klima og miljø – Hva med klimaendringer med varmere somre og kaldere vintre?

– Belegget skal jo passe til begge. Der har jo bitumen med SBS-tilsetning en fordel. SBS tilsetningen gjør asfalten myk og tøyelig også i kaldt vær.

– Har dere måttet endre produktene for å tilpasse til mer ekstremvær?

– Produktene er i utgangspunktet laget for å tåle tøft vær, forteller Skullerud.

Den kontinuerlige produktutviklingen fokuserer både på økt holdbarhet og brukervennlighet. For eksempel er limkantene på takpapp og takshingel forbedret, slik at limet fester øyeblikkelig.

– Dette er jo oljebaserte produkter, hva med miljøet?

– Det kan være et problem, men leveres takpappen til et gjenvinningsanlegg, med godkjent rensing, vil energien i asfaltbelegget bli til fjernvarme. Da blir ikke miljøregnskapet så galt, sier han.

Katepal har også utviklet et takbelegg som hjelper til å rense luften for nitrogenoksyder.

Katepal Lessnox har en overflate med titanoksid.

Når nedbør treffer denne overflaten, vil nitrogenoksidene brytes ned til plantenitrater.

– Egner produktene seg til grønne tak?

– Ja, det gjør de. Når man anlegger grønne tak så må man legge en rotsikker membran i bunn.

Det er jo en membran som vi leverer, svarer Skullerud, som mener SBS-beleggene er ypperlige til slik bruk.

Selvbyggere Beleggene til flate tak er for det profesjonelle markedet hvor det brukes sertifiserte installatører.

Produktene for det private markedet passer for selvbyggere som vil legge shingeltak. Og har man moderne funkishus med flatt tak, kan man bruke beleggene til å anlegge terrasse oppå.

– Hvis taket er 30 år eller man begynner å se sprekker i takpappen, er det lurt å forberede seg på takskifte, anbefaler Skullerud.

– Er shingeltak greit å legge?

– Det er raskt og krever lite kunnskap.

Det krever litt arbeidslyst og litt tålmodighet. Det er noe som ganske mange kan få til, forsikrer han.

– Hva med levetiden?

– Det er over 30 års levetid på et shingeltak som man legger selv. Du får et tak som ligger lenge og med relativt lav kostnad.

– Hva med utseendet?

– Vi har veldig mange forskjellige mønstre og farger. Det er et rikt utvalg. Du kan få et pent shingeltak, sier Skullerud.

Av nytt i år er at Katepals fabrikk i Finland har bygget en ny produktlinje som skal produsere dobbel takshingel med mer struktur og som ser bedre ut. Dette er klart for lansering i høst.

– Noe man bør passe på ved installasjon?

– At man bruker et firma som er dyktig med gode referanser, anbefaler han, dersom man ikke gjør jobben selv.

På flate tak bør man bruke godkjent, erfaren installatør.

– Det er store konsekvenser om man ikke får gjort det ordentlig. Der man kan gjøre feil er installasjon, for belegget holder tett. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

byggogsamferdsel.no

9

FÅ KONTROLL PÅ DIGITALISERING AV DIN BEDRIFT MED DENNE METODEN STADIG FLERE NYE OMRÅDER DIGITALISERES

Digitalisering påvirker hele byggebransjen. Aktørene har da to valg: De kan bli styrt eller de kan ta styringen. digital informasjonshåndtering for bedrifter i bygg, design og industri.

DIGITALE VEIVISERE: - Vi har utviklet en metode som hjelper bedrifter med å ta styringen, og lykkes med digitalisering og endringsprosesser, sier adm.dir. Halvor Jensen i NTI.

Tekst May Linn Gjerding Digitalisering, effektivisering og automatisering av rutiner er høyt på dagsorden i en rekke virksomheter. Optimal digitalisering av verdikjeden bidrar til å skape overskudd, øke spillerommet til å være innovative og gjøre virksomheter mer konkurransedyktige i inn- og utland.

– De fleste bedrifter i byggebransjen bruker ulike digitale verktøy, og er delvis digitalisert. Men stadig flere nye områder digitaliseres. Digitaliseringsreisen må da tilpasses. Det betyr at bedrifter bør revurdere sine arbeidsprosesser, og i noen tilfeller sin forretningsmodell, sier administerende direktør Halvor Jensen i NTI, en av Nord-Europas ledende leverandører av helhetsløsninger innen

Behøver hjelp til å navigere Den digitale utviklingen skjer i et forrykende tempo, og selv de mest fremoverlente aktørene i byggenæringen behøver hjelp til å navigere i havet av muligheter. NTI har derfor utviklet en metode som hjelper bedrifter med å ta styringen, og lykkes med digitalisering og endringsprosesser.

– NTI METODEN er bedriftsanalyse med fokus på arbeidsprosesser. Vi gjør en nåtidsanalyse av bedriften og finner den beste metoden og prosessen for å oppnå mål for fremtiden, og til slutt kobler vi på digitale verktøy, sier løsningsrådgiver Pål-Aksel Sletteng i NTI. Han forklarer at metoden gir bedrifter en god oversikt og en plan, som viser hva de skal prioritere.

For å få til en gjennomført digital strategi, er det viktig å ta hensyn til alle aspekter ved forretningen: Alt fra informasjonsflyt og ledelse, til utvikling av kunderelasjoner på digitale plattformer. Sletteng påpeker at det også handler om mennesker og menneskers evne og vilje til omstilling.

– For å få en oversikt over nåsituasjonen tar vi frem et tydelig dokumentert kart over organisasjonen, arbeidsprosesser, forretningsmål og utviklingsplaner, forklarer han.

Kartleggingen gjøres gjennom en workshop hvor rådgiverne arbeider sammen med ulike personer hos kunden, både ledelsesfunksjoner og de som gjennomfører prosjektene. Resultatene fra workshopen og analyseresultatene blir nøye gjennomgått før neste trinn.

– Deretter gjennomgår vi kundens hovedmål før vi sammen etablerer ønskede arbeidsprosesser som underbygger målsettingen.

Digitalisering er avgjørende NTI-direktør Halvor Jensen fastslår at digitalisering er avgjørende når det kommer til virksomheters mulighet for å innovere, utvikle seg og i det hele tatt overleve i et marked i konstant endring.

– Vi har kunnskapen og erfaringen som kreves for å kunne guide kunder trygt til effektive arbeidsmetoder, som gjør at de sitter i førersetet på den digitale reisen videre, sier han. /

Revurderer arbeidsprosesser Som en følge av stadige endringer i det digitale landskapet, bistår NTI flere bedrifter i arbeidet med å revurdere arbeidsprosessene og måten de organiserer arbeidet.

– En av våre kunder, Rexir, som vi har gjort NTI METODEN med, har fått kontroll på investeringene sine, kontroll og oversikt over hvordan de har det i dag og hvordan de ønsker å utnytte det digitale skiftet. Vi har laget en god plan, som er på to-tre år, for å ta dem fra å være lite digitalisert til at de blir den beste bedriften de kan bli, opplyser Sletteng.

Tar bedriftene med på reise Metoden innebærer å ta med bedriftene på en reise.

Prosessen starter med en kartlegging av dagens situasjon på godt og vondt.

FÅ KONTROLL: Det viktigste for å lykkes med digitalisering er å få kontroll på prosessen og metoden hos den enkelte bedrift, og så koble på digitale verktøy, sier Pål-Aksel Sletteng i NTI.

10

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

FREMTIDENS BYGGEPLASSER BLIR AVFALLSFRIE De ti største offentlige byggherrene krever avfallsfrie byggeplasser fra 2022.

Dette vil endre bransjen fra å være en avfallsværsting med 25 prosent av alt avfall i Norge, til en bransje som leder an i utviklingen av bærekraftløsninger i samfunnet.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge – Vi arbeider med bærekraft inn mot byggebransjen, og spesielt med avfallsfrie byggeplasser og bærekraftig byutvikling. Skal vi få til bærekraftige løsninger, må vi utfordre bransjen med helt nye tankesett, sier John R. Moen, daglig leder i BAdigital.

Null avfall - Hva menes med avfallsfrie byggeplasser?

- Med avfallsfrie byggeplasser mener vi null avfall, både på byggeplass og ute hos produsent som produserer for byggeplass. En slik utvikling virker for mange urealistisk, men det interessante er at når vi går spesifikt inn på et og et produkt, så finner vi løsninger som gir helt null avfall. Vi har allerede kommet så langt at vi er i ferd med å utvikle avfallsfrie produkter, sammen med store produsenter i bransjen.

I følge Byggenæringens Landsforening står byggeplassene alene for 25 prosent av alt avfallet i Norge. I tillegg til dette kommer alt avfallet fra industrien, som produserer for byggebransjen.

Forventer radikale resultater – Jeg brukte begrepet «avfallsfrie byggeplasser» første gang i en artikkel i september 2017, sier Moen.

- Det resulterte i at Sandnes kommune og Stavanger kommune satte i gang to byggeprosjekter med denne målsetningen. Dette satte fokus på problemstillingen og ledet videre til et nasjonalt initiativ «Fellesinitiativ for avfallsfrie byggeplasser» som jeg har ledet sammen med NHO. Vi har her fått med oss de fleste offentlige organisasjoner og de ti største offentlige byggherrene i Norge. De ni største bykommunene og Statsbygg krever avfallsfrie byggeplasser fra 2022. Klima- og miljøminister Ola

Elvestuen åpnet en dialogkonferanse for avfallsfrie byggeplasser, og uttalte at av alle gode initiativer er avfallsfrie byggeplasser der han venter at man oppnår mest radikale resultater.

Avfallsfritt fra 2022 Nøkkelgruppen i denne transformasjonen av bransjen er byggherrer, entreprenører og produsenter. Produsentene og entreprenørene er de som nå i fellesskap tar grep for å få fram en avfallsfri produksjon hos produsent og på byggeplass. Det arbeides nå spesielt med å etableres et utviklingsprosjekt innenfor hvert produktområde.

Direktoratet for forvaltning og ikt, Difi, og offentlige byggherrer vil nå endre innkjøpsregelverket for å kreve avfallsfrie løsninger. Dette vil på sikt føre til mindre markedstilgang for aktørene som ikke følger med i denne utviklingen.

BAdigital fasiliterer en utvikling hos produsenter og entreprenører med digitalisering og automatisering av prosesser. Resultatet av dette er styrket konkurransekraft for produsenter og entreprenører gjennom kostnadsreduksjon og bærekraftige nullavfall-løsninger. Her vinner både bedriftene og samfunnet, sier John R. Moen.

FNs bærekraftsmål – Avfallsfrie byggeplasser fører til en total endring i hvordan vi tilnærmer oss bærekraft. Når byggebransjen får til en så radikal omlegging som vi nå er vitne til, så vil det komme forventinger til at avfallsfrie løsninger også tas inn mot andre områder i samfunnet. Vi går her fra avfallshåndtering til at avfall ikke skal oppstå. Dette er et radikalt nytt tankesett. Det er også interessant at det er Norge og norsk byggebransje som leder an i denne utviklingen. Her er vi først i verden, sier John R. Moen, daglig leder i BAdigital avslutningsvis. /

Avfallsfrie byggeplasser • Avfallsfrie byggeplasser ble først omtalt i en artikkel skrevet av John R. Moen i 2017. Moen har videre løftet initiativet til regionalt og Nasjonalt nivå.

• Sandnes eiendomsselskap KF og Stavanger kommune var først ute og inviterte byggebransjen til dialog i 2018 • Avfallsfrie byggeplasser er siden løftet til et nasjonalt initiativ med ambisjoner om å motivere byggebransjen til å utvikle løsninger for avfalls frie byggeplasser. Fellesinitiativet for avfallsfrie byggeplasser består av 11 byggherrer: Sandnes eiendomsselskap KF, Stavanger kommune, Statsbygg, Kristiansand kommune, Bergen kommune, Tromsø kommune, Trondheim kommune, Undervisningsbygg (Oslo kommune) og Omsorgsbygg (Oslo kommune), Bærum kommune, Drammen eiendom KF og Statsbygg.

• Avfallsfrie byggeplasser begrenser seg i første omgang til nybygg og produksjon av materialer til nybygg.

• Kravet om avfallsfrie byggeplasser gjøres gjeldende fra 2022, eller så snart løsningene for dette er tilgjengelige i markedet, og omfatter i første omgang trevarer, gips, metaller og emballasje som papp, papir og plast.

• Fellesinitiativet for avfallsfrie byggeplasser er tilrettelagt av Nasjonalt program for leverandør utvikling NHO og BAdigital v/John R. Moen.

HAVNEVIK

Sundolitt® XPS og EPS Lett frostsikring for vei og anlegg

Vei

•

Jernbane

•

Flyplass

•

Idrettsbane

Veiunderbygning med Sundolitt® EPS Veiblokk I planprosessen for veiprosjekter planlegges det hvordan man tar forholdsregler som skal forebygge setninger og telehiv slik at ulemper med dette minimaliseres.

Dersom det skal bygges på dårlig grunn gjøres grunnforsterkningstiltak. Dette kan for eksempel være å benytte lette masser som EPS for å forbedre stabilitet i grunnen når det er setningsømfintlig undergrunn.

Frostsikring med Sundolitt® XPS Bruk av XPS som frostsikring i vei er en effektiv metode for isolering siden man vanligvis vesentlig reduserer mengdene med steinmasser som skal flyttes og plasseres.

• EPS plater 80 kPa og 150 kPa

A business built on air www.sundolitt.no

• XPS plater fra 250-700 kPa

12

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

LIVSLØPSBOLIG MED VILLAHEIS Mange velger villaheis for å kunne beholde boligen livet ut, selv om de ikke trenger det ennå. Villaheis er et rimelig alternativ og tar ikke mye plass.

De kan installeres både i nybygg og eksisterende bolig.

Foto: TKS Heis

Tekst Gunn Iren Kleppe Ifølge Håkon Undheim, salgssjef hos TKS Heis Kverneland AS, har etterspørselen på villaheiser – løfteplattformer i sjakt – økt merkbart de siste årene.

Mange bygger enebolig i godt voksen alder, og da vil de gjerne bo der resten av livet. Og bygger man i tettbebyggelse er gjerne tomtene mindre.

Da er det rimeligere å sette inn heis enn å kjøpe større tomt og bygge alt på ett plan, og så får man samtidig mer utsikt. Og det er gjerne rimeligere å installere villaheis enn å selge eneboligen for å kjøpe leilighet.

– Det er ikke gratis å selge hus, påpeker Undheim.

Villaheiser virker også inkluderende om man har familie eller venner som er eldre eller sliter med å gå i trapper.

Villaheiser er mest vanlig i nybygg men kan også installeres i eksisterende bolig.

Håkon Undheim Foto: Øystein Stangeland

– I eksisterende bolig må man gå litt mer på kompromiss. Du kan risikere at den beste løsningen går fra stua, sier han.

Man må også tenke på at en heis går rett opp.

Men den kan også plasseres på utsiden av boligen og bygges inn.

– Som regel finner vi alltid en løsning. Når vi gjør mange hundre prosjekter i året så ser vi løsninger vi som jobber med det, forsikrer Undheim.

Villaheiser kan fås for 2 – 4 etasjer. Sammenlignet med vanlige heiser er de mye rimeligere og trenger ikke så mye plass. Ulempen er at de går litt saktere. Prisene ligger på 200 000 kroner og oppover.

Bredt utvalg Villaheiser kommer i flere størrelser og varianter.

Den minste modellen på 80 x 80 centimeter har ikke plass til rullestol. For rullestol anbefaler Undheim minst 80 x 110 centimeter innvendig mål. Det er disse det selges mest av til eneboliger. Skal man ha med følge anbefaler han 100 x 140 centimeter.

Når det gjelder utseende finnes det et bredt utvalg, slik at man kan få noe som passer ens egen stil og interiør.

– Det trenger ikke se ut som det er en institusjon. Det er ikke noe som ødelegger inntrykket av huset, det kan heller løfte det, sier Undheim, i tillegg til å øke verdien på boligen.

Noen modeller har belysning som automatisk slår seg av og på. Andre kommer med app der man justere fargen på lyset. Med app kan du også se hvor mange turer heisen har kjørt og hvor lenge til neste service.

Heisene TKS leverer er laget av 95 prosent resirkulerbart materiale og er rimelige i drift.

– Ved normal drift koster det under tusenlappen i året. De bruker ikke energi når de ikke er i bruk, forklarer han.

Sikkerhet – Vi anbefaler alltid å koble på alarmsystem. Den gangen heisen stopper er den gangen du glemmer mobilen. Du kan velge vaktsentral eller å koble videre til venner og familie, forklarer Undheim, det er opp til deg.

– De utgavene vi selger har batteripakke, du kan kjøre en tur eller to etter at strømmen går, fortsetter han, det vil si du har nødstrøm.

Ettersyn anbefales 1 – 2 ganger i året alt etter bruk. Heisene TKS leverer er driftssikre modeller som fungerer bra, ifølge Undheim.

– Det beste rådet er å se etter en seriøs leverandør med egne montører som har vært lenge i bransjen. Dette er noe du skal ha og som skal fungere lenge, er hans råd når det gjelder anskaffelse.

Selv leverer TKS i overkant av 500 heiser i året til det norske markedet. Bestillingstiden er 3 – 4 uker og oppover. TKS Heis leverer over hele landet og har egne montører.

– I Norge har vi det bredeste utvalget i heisløsninger, forteller Undheim.

Mulighetene inkluderer personheiser, stolheiser til trapp, plattformheiser til trapp, løfteplattformer med og uten sjakt, pluss spesialheiser. Foruten til eneboliger, leverer TKS til blokker og rekkehus, skoler og barnehager, idrettshaller og klubbhus, og til næringsbygg. De leverer også til verneverdige bygg, som for eksempel en spesialløsning til Akershus festning. /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

byggogsamferdsel.no

13

BYENE ENDRES – BOKVALITETEN BEDRES En av de mest markante endringene i bybildet, både i Norge og i store deler av Europa, er at bilene skvises ut. Dette gir nye muligheter for byutvikling og bedring i bokvalitet.

Det er samtidig vanskelig å se for seg at ikke bilen fortsatt skal spille en stor rolle i hverdagen til de aller fleste. Det må derfor være løsninger som er levelige for folk flest.

Foreningen Byggutengrenser har gjennom mange år arrangert studieturer for arkitekter, og i år gikk turen til Madrid. Denne byen har på få år gjort store endringer i byens infrastruktur; store motorveier er lagt under bakken og skapt nye, populære byrom hvor folk trives. Elven Manzanares har fått tilbake et mer naturlig løp og gir plass til mer dyreliv og natur. Det er mange paralleller til norske storbyer, hvor fjerning av trafikk har vært et viktig grep i byutvikling.

Tekst Vetle Houg Byggutengrenser Det er liten tvil om at færre biler i gatene og mindre trafikk gir bedre bokvalitet. Det blir mindre støy og støv, gatene kan få en mer variert bruk, og boligene kan i større grad åpne seg for omgivelsene utenfor.

Tunge materialer tar støyen og støyten Byggematerialer som mur og betong er sentrale i all byutvikling. Foruten den åpenbare fordelen at de ikke brenner, er det noen egenskaper som er viktige for trivsel og komfort. Støy er en av de aller viktigste trivselsfaktorene i en bolig. Nattesøvn som blir forstyrret av støy er for mange en utfordring.

Bygg i mur og betong gir svært god støydemping, enten det er mot trafikken i gata eller naboen.

Lavere karbonavtrykk Det økende oppmerksomheten på utslipp av klimagasser har gjennom mange år bidratt til at betong-

produkter har fått lavere karbonavtrykk, ikke minst i Norge hvor mange prosjekter etterspør lavutslippsprodukter. En betong med lavt karbonavtrykk, kombinert med lang levetid og lite vedlikeholdsbehov er en god oppskrift på et bærekraftig bygg.

Betong kan produseres på mange måter, og i et byggeprosjekt kan det være flere løsninger som på ulike måter kan bidra til å redusere utslipp fra materialene. En optimalisering av prosjektet kan også gi store gevinster på miljøregnestykket.

Alle bygg er unike, og har ulike forutsetninger for hvordan materialene og konstruksjonsløsningene kan bidra til lavest mulig utslipp.

Ny generasjon betong Powerhouse Brattørkaia i Trondheim er et eksempel på hvordan kunnskap om betong er utnyttet til det fulle. Bygget stod ferdig tidligere i høst, og er verdens nordligste kontorbygg bygd som plusshus – og det skal produserer mer energi gjennom sitt livsløp enn det har brukt både til produksjon av materialer og til drift.

Bygget er i betong, og det er brukt en betongresept som har svært lavt karbonavtrykk. Samtidig er konstruksjonen optimalisert slik at dekkene er slanke, men sterke. Dette gir færre søyler og større og mer fleksible arealer. Fremtidsrettet og smart – og et eksempel til etterfølgelse. /

SUKSESS MED ONLINE KURSINSTRUKTØR Med NTIs onlinekurs kan ingeniører, arkitekter, konstruktører, tegnere og designere raskt tilegne seg ny kunnskap uten å reise.

Foto: NTI

Tekst May Linn Gjerding Nettbasert opplæring i CAD og BIM Hvert år deltar 10.000 ingeniører, arkitekter og andre fagfolk på NTI-kurs i Norden for å oppdatere seg. Nå har CAD- og BIM-brukere også enkel tilgang til avansert opplæring, uansett tid og sted.

Fagfolk kan delta på kurs med fordypning i spesifikke funksjonsområder i de ulike programvareverktøy hvor enn de befinner seg: på arbeidsplassen, eller hjemme med egen PC. I et virtuelt klasserom med andre deltakere, underviser kursinstruktøren via nettleseren.

– Våre onlinekurs på inntil tre timer har blitt populære blant dem som vil lære mye på kort tid, sier Business Development Manager Kjersti C. Norstad ved det nordiske program- og konsulentselskapet NTI. Med nettbasert opplæring får CAD- og BIMbrukere tilgang til avansert opplæring, som bidrar til at bygge-, design-, utviklings- og konstruksjonsprosesser kan leveres raskere, bedre og mer detaljert. Dette er særlig viktig nå som digitale modeller blir mer utbredt og påkrevd, mener Norstad.

– I et arbeidsliv med flere krav til livslang læring og kontinuerlig kompetansepåfyll, er det viktig at vi kan tilby opplæring på kundenes premisser.

Noen foretrekker fortsatt fysiske klasserom, mens andre ønsker opplæring på en måte som sparer tid og reiseutgifter, sier hun.

I onlinekurset får deltakerne med seg det beste fra klasserommet, på en enklere og mer pragmatisk måte. Videre har kursdeltakerne tilgang til kursene 24/7 i 1 år. Online-kurs kan bestilles på lik linje med klasseromskurs; man må bare ha programvaren installert på PC-en. Dette gir også enklere tilgang på spesialkurs.

– Vi ønsker å møte alle behov for de som søker kunnskap om fremtidens arbeidsformer innen CAD og BIM. The Future of Making Things og The Future of Making Buildings og digitaliseringen vi nå ser endrer vår læringshverdag. Evnen til å tilegne seg ny kunnskap vil være utslagsgivende for miljøene som lykkes best i fremtiden, sier Kjersti Norstad.

Jobber i team og samhandler online I NTIs nettbaserte kurstjeneste, GoToTraining kan kursdeltakere jobbe i team og samhandle seg imellom eller direkte med instruktøren. Man får direkte kontakt med kursinstruktøren, rådgivning og fokus på hver enkelte deltakers behov.

– Vi har hatt god påmelding og fått fine tilbakemeldinger fordi kursene har vært enkle å gjennomføre, og har løst akutte kompetansebehov.

Fordelene er at kursdeltakerne raskt lærer om nye muligheter og beste praksis i programvaren, får veiledning om gode arbeidsprosesser, blir oppdatert på nye versjoner, får faglig påfyll og blir inspirert.

Onlinekursene ved NTI er ment som et supplement til tradisjonelle opplegg.

- Vi anbefaler en kombinasjon av onlinekurs og klasseromskurs, med sistnevnte som viktigste basisdel. Vi tilpasser også kurs til bedriften.

Livslang læring er i ferd med å bli den nye normen, og da er onlinekurs et godt hjelpemiddel.

Alle kurs er modulbaserte, så man kan enkelt bygge på med ny kunnskap. /

14

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

UNNGÅ UNØDIGE FORSINKELSER I byggeprosjekter er det viktig med grundig planlegging. Dialog og fleksibilitet er ofte nøkkelen for å komme i mål raskest mulig.

Tekst Gunn Iren Kleppe God prosjektplanlegging er svært sentralt ved realisering av byggeprosjekter, inkludert kartlegging av alle utfordringer som må løses juridisk.

I alle prosjekter må man ha kontroll på grunnboken og det som fremgår av heftelser og servitutter. Man må også ha kontroll på kommuneplan, reguleringsplan og føringer gitt av overordnede myndigheter for de berørte eiendommene, og man bør tidlig avklare mulighetene for dispensasjon og deling. Man må også ha kontroll på status for vannog avløp både med hensyn til kapasitet og trasé.

Det gjøres feil jevnlig ved at man glemmer å sikre rettigheter for privatrettslige forhold, ifølge Sjur Ringstad, advokat og partner i Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS. Hans anbefaling er å sikre slike forhold tidlig for å unngå forsinkelser eller stans i prosjektet. Det er uansett alltid lurt å ta høyde for mulige utfordringer i tilknytning til privatrettslige forhold.

Det er mange feller man kan gå i, spesielt i forbindelse med servitutter, veiretter og så videre.

Et eksempel er at det må sikres veirett før realisering av prosjektet.

– Det er ganske mye feil som blir gjort. Så får man ikke igangsettelsestillatelse for at man ikke har de nødvendige rettigheter på plass, påpeker Ringstad, og man risikerer dermed at prosjektet blir forsinket og i verste fall stanser og eller fordyres.

Fleksibilitet – Klager og klageprosesser bør unngås der det er mulig da saksbehandlingstidene for klagebehandlingen både ofte er uforutsigbar og tidkrevende. Det er kanskje lurt å svelge en kamel eller to istedenfor å havne i en lang klageprosess, foreslår Ringstad.

– Generelt vurderer vi at det er svært viktig med dialog og fokus på å finne fleksible løsninger.

Initiativ til slik dialog bør gjerne komme fra tiltakshaver, anbefaler han.

– I forhold til markedet er det viktig at en avklarer hva slags behov markedet faktisk har.

Dette bør gjøres i dialog med kommunen hvor en også hensyntar kommunale strategier. Ofte er det ikke samsvar mellom hva kommunen har sett for seg og hva markedet etterspør.

Kanskje har behovene endret seg i forhold til kommunens reguleringsplan. I så fall kan man risikere å ende opp med et prosjekt som markedet ikke har behov for. Er det ikke samsvar mellom kommune og marked, vil det være fornuftig å først avdekke hva markedet faktisk etterspør og så gå i dialog med kommunen for å prøve å få til en løsning. Her understreker Ringstad viktigheten av å vise reell fleksibilitet om man ønsker å komme raskest mulig i mål.

Dialog – Det er vår erfaring at det er hensiktsmessig å involvere juridisk rådgiver så tidlig som mulig i

prosessen. Det er langt gunstigere å få god rådgivning innledningsvis i prosessen i motsetning til bistand knyttet eksempelvis til en klagehåndtering, anbefaler Ringstad.

Men har det først kommet en klage, oppstått en konflikt eller man har fått et avslag, er det ikke nødvendigvis for sent: – Et godt råd er da å forsøke å igangsette dialog med de involverte hvor en viser fleksibilitet og er løsningsorientert, sier han.

– Vi har i flere prosesser kommet inn sent, og ved å innlede dialog klart å finne gode fungerende løsninger for alle parter.

– Opplever dere noen geografiske forskjeller?

– Det er svært stor forskjell på prioriteringer og føringer i de enkelte kommunene både med hensyn til ønsket utvikling og prioritering. Saksbehandlingstidene er eksempelvis svært ulike i de enkelte kommunene.

– Vil kommune- og fylkessammenslåingen ha innvirkning?

– Det blir jo store endringer, slår Ringstad fast.

– Ulik tilnærming i de involverte kommunene kan også medføre at de ønsker å endre kurs og dermed kan planer stå i fare for å bli endret. Dette er ofte et dårlig utgangspunkt for å få gjennom ønskede planer.

Man må bare gå i dialog og kontakte de kanaler som man har hatt tidligere. /

ta kontakt

Varmere ønsker du en

og bedre hVerdag?

i dag for en Varmere og bedre hVerdag!

Send gjerne en e-post til salg@unovita. com med en forespørsel med emne; Tilbud på mPulse-badstue etterfulgt i teksten med fullt navn, adresse og antall personer badstuen skal ha plass til. Vi kan så beregne en komplett pris (inkludert frakt). Be gjerne om avtale for demonstrasjon (Moss).

sunlighten infrarøde 3 i 1 intelligente helsebadstuer mPulse 3 i 1 infrarøde badstuer er en forskningsbasert badstueserie. Infrarød stråling er ufarlig og den mest helsefremmende stråling fra solen. Sunlighten mPulse-serien er de eneste badstuene i verden som avgir helsefremmende fullspekter infrarødt.

Daglig opphold i mPulse-badstuene kan gi en rekke helsefremmende effekter: • • • • • •

Motvirke smerter Motvirke sykdommer i ledd og skjelett Gi anti-aldring og cellefornyende effekter Virke avslappende og stressreduserende Virke avgiftende Bidra til vektreduksjon ved overvekt

• • • • •

Forbedre blod- og lymfesirkulasjon Motvirke hjerte- og karsykdommer Motvirke utmattelse og lavt stoffskifte Virke generelt helsefremmende og motvirke kronisk sykdom Forsterke effekten av andre terapier på en positiv måte

Klinikk for Integrert Medisin Sjøgata 15, 1516 Moss | Telefon: 22 09 18 80 Nettbutikk: shop.unovita.com

Du skal vite at vi er der og du skal vite hvor vi er

Olavsgaard Kontorsenter Skedsmo Hvamsubben 17 – 2013 Skjetten

Bekkestua Bærum Bærumsveien 205–207

Jessheim Ullensaker Gotaasgarden, Gotaasallèen 9

Solli Plass Oslo Henrik Ibsens gate 90, 3. etg.

Advokatfirmaet Nicolaisen ble etablert i 1988. Vi er et av Akershus største advokatfirma, og vi har også kontor på Solli Plass i Oslo.

Fra våre kontorer yter vi privat- og forretningsjuridisk bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum.

Advokatfirmaet Nicolaisen har lang erfaring knyttet til rådgivning og tvister i forbindelse med entreprise, bustadoppføring og avhending. Vi har også lang erfaring knyttet til rådgivning og tvister i forbindelse med generasjonsplanlegging, arv og skifte. Besøk oss også på advonico.no

advonico.no

23 28 28 00

firmapost@advonico.no

SPESIALIST PÅ VANN- OG FROSTSIKRING I TUNNELER OG FJELLANLEGG • WG Tunnelduk • Membran • PE-skum

• Concrete Canvas • Vedlikehold

W. Giertsen Tunnel (WGT) tilbyr løsninger innen vann- og frostsikring av bergrom og tunneler. Våre løsninger anvendes blant annet i renseanlegg, vannkraftverk, militære anlegg, parkeringsanlegg, arkiv og andre fjellhaller og tuneller.

www.giertsen.no/tunnel

16

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

GODE RESULTATER MED NATURBASERT BINDEMIDDEL PÅ VEG Det naturbaserte bindemiddelet Dustex har vist seg å være et godt alternativ til bitumen ved stabilisering av fylkesveg i Møre og Romsdal.

Etter 15 år er forsterkede veger og økt bærekraft resultatet.

Foto: iStockphoto

Tekst Redaksjonen Sammendrag I 2001 etablerte Møre og Romsdal fylkeskommune et grusvegsprogram for å heve standarden på fylkesvegene. Målet var å belegge grusvegene med asfaltdekke.

På grunn av mangelfull bæring og dårlige vegmaterialer måtte flere av strekningene rehabiliteres og stabiliseres før legging av nytt asfaltdekke. Mellom 2002 og 2006 valgte Statens vegvesen å benytte Dustex som bindemiddel ved stabilisering av totalt 17 km fylkesveg, fordelt på fem strekninger.

Målinger av bæreevne og sporutvikling 11-15 år etter stabiliseringstiltak viser at vegstrekningene har opprettholdt sin bæreevne, samt at fire av de fem vegstrekningene har en sporutvikling som er i samsvar med, eller bedre enn, det som er fastsatt i vegstandarden N200.

Hvert år stabiliseres et stort antall veger med Dustex. Nær 100 km, bare mellom 2016 og 2018.

Løsning Dustex er basert på naturens eget bindemiddel, lignin. Dette stoffet utvinnes fra grantrær og er bindemiddelet som binder trefibrene i treet sammen.

Statens vegvesen har benyttet Dustex til støvdemping av grusveger i svært mange år. Det har blitt observert at lang tids bruk av Dustex resulterer i en hard og stabil vegoverflate. Vegoverflaten blir fastere og mindre utsatt for telehiv og teleløsning.

Basert på disse observasjonene ble det bestemt å teste Dustex som bindemiddel ved stabilisering av bærelagsmateriale.

I distrikt Nordmøre og Romsdal ble det benyttet Dustex-stabilisert grus som bærelag på tilsammen

17 km fylkesveg. Over den stabiliserte grusen ble det lagt to lag med mykasfalt (Ma) som dekke.

Dustex ble tilsatt enten i fres utstyrt med dyser eller direkte fra tankbil med spredebom og blandet inn med høvel. Det Dustex-stabiliserte bærelaget oppnådde tilstrekkelig styrke før asfaltering, med svært liten eller ingen tilsats av nytt vegmateriale. Vegparsellene ble fulgt opp med bæreevnemålinger, sporutvikling og visuell vurdering frem til 2017.

skyldes store problem med tele. Mest sannsynlig vil forsterkning med annet bærelag også få samme skade.

Tabell 1 viser stabilisert vegstrekning, prognosert dekkelevetid og normert dekkelevetid.

Resultat Til tross for dårlig bærelagsmateriale og svak undergrunn, har vegstrekningene med Dustexstabilisert bærelag opprettholdt samme bæreevne som oppnådd rett etter tiltak. Videre viser resultat at fire av fem veger har normal eller bedre dekkelevetid enn fastsatt i N200, med unntak av Fv 160-01 Flate. På denne strekningen oppsto det tidlig sprekker i senterlinje veg, som man antar

Konklusjon Mer enn 15 års bruk og oppfølging har vist at Dustex er et godt alternativ til bitumen ved stabilisering av bærelag og dypstabilisering. Ved å bruke Dustex er veibyggere i stand til å bruke eksisterende bærelagsmateriale i vegprosjekter og likevel møte krav til dekkelevetid i vegstandarden N200. Dette gir betydelige besparelser innen vegbygging. I tillegg er Dustex miljøvennlig og bærekraftig, i motsetning til andre ofte brukte bindemidler. I Norge er det en stabil og økende interesse for bruk av Dustex til vegformål. Dustex har gjennomgått en livssyklusanalyse og er det eneste bindemiddelet til veg som leveres med EPD sertifikat. /

Tabell 1: Vegdata og forventet dekkelevetid Veg nr.

Asfalttykkelse (cm)

Prognosert dekkelevetid (år)

N200 Normert dekkelevetid (år)

Differanse (år)

Fv 324-01

5

19

16 ± 2

+3

Fv 181-01

6

21

16 ± 2

+5

Fv 302-01

6

21

13 ± 2

+8

Fv 160-01

6

9

16 ± 2

-7

Fv 286-02

7

14

13 ± 2

+1

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

byggogsamferdsel.no

17

PRISVINNENDE GEOTEKNISK ARBEID Keller Geoteknikk har fått en internasjonal pris for sitt arbeid med Follobanen.

Blant annet utviklet de en ny metode for forankring i løsmasser ved Oslo S.

Foto: iStockphoto

Tekst Gunn Iren Kleppe Vi snakket med Dominic Gächter fra Keller Geoteknikk AS rett før han bordet flyet til New York.

Dit skulle han for å motta ENR Engineering News-Records «Award of Merit» for Kellers banebrytende geotekniske arbeid med Follobanen ved Oslo S og Ski. Ifølge Gächter var prosjektets internasjonale aspekt en medvirkende årsak.

– Det er i hovedsak grunnen, pluss kompleksiteten i prosjektet, forklarer han, og en kombinasjon av teknologi, sikkerhet og utførelse.

Kompliserte grunnforhold Keller har i hovedsak jobbet med grunnforsterking og pelefundamentering ved Oslo S og Ski stasjon.

Kellers arbeid startet i mai 2016, og totalt har de hatt en bemanning på rundt 70 ansatte fra ni nasjoner siden oppstart.

Dominic Gächter

– Vi har noe arbeid som gjenstår, men er 95 prosent ferdige, forteller Gächter.

Prosjektet har vært svært sammensatt og komplisert, og spesielt arbeidet ved Oslo S har vært krevende. Man har måttet tilpasse arbeidet til eksisterende infrastruktur og konstruksjoner, annen byggevirksomhet, områder av arkeologisk interesse og eksisterende togtrafikk. Hovedutfordringene, ifølge Gächter, var imidlertid tidsaspektet kombinert med kompliserte grunnforhold inklusive områder med kvikkleire.

For å møte utfordringene har Keller benyttet forskjellige grunnarbeidsteknikker som injeksjon, jetpeler, kalksementpeler, stålkjernepeler og lissestag. I sommer installerte de over 10 000 meter med jetpeler på bare tre uker.

Første gang i Norge For å løse utfordringene med vanskelige grunnforhold utviklet Keller en ny måte å installere forspente lissestag hvor de forankret stagene i løsmasser med 15 meter lange jetpele-legemer. Ifølge Gächter fungerte det svært bra, samtidig som det også ga reduserte borekostnader.

– Vi festet ankere i leire istedenfor grunnfjell.

Grunnfjellet lå på cirka 30 - 40 meters dyp. Med den teknologien vi utviklet i Norge var vi i stand til å sikre spunten med korte løsmasseankere, forklarer han.

Grunnet nærhet til spor i drift og utfordrende grunnforhold, ble det utført tester på forhånd og kontinuerlig monitorering underveis. Ved Ski

stasjon kunne man imidlertid benytte permanente ankere siden grunnfjellet der kun ligger på 25 meters dyp.

Miljøbesparelser Miljøhensyn har også vært viktige. På grunn av mengden returslam som medfølger denne typen arbeid, har Keller benyttet en metode der de trekker ut det meste av vannet før returmassene kjøres til deponi. På denne måten kan mengden masser som kjøres til deponi reduseres drastisk og vann til boringen gjenbrukes i prosessen.

– Det kan håndteres med vanlige lastebiler når det leveres til deponiet. Man trenger ikke vakuum lastebil, påpeker Gächter.

Vannet gjenbrukes til boring og jetinjisering og det totale vannforbruket reduseres med 40 prosent.

På Follobanen ble det brukt totalt en million kubikkmeter med grout. Det vil si en reduksjon på 400 000 kubikkmeter returmasser som måtte leveres på deponi.

– Vannmengden som må deponeres blir betydelig redusert. Dette har stor betydning, understreker han.

– Keller har utført en betydelig mengde kompliserte grunnarbeider på Oslo S over en periode på flere år. Flere steder har Keller foreslått nye metoder eller utviklet eksisterende metoder til det beste for prosjektet. Bane NOR er godt fornøyd med Kellers bidrag til Follobaneprosjektet, sier Anders Eknes, prosjekteringsleder i Bane NOR. /

18

byggogsamferdsel.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

MANGE FORDELER MED PILESTØYSKJERM Behovet for støyskjermer øker i takt med veiutbygging og ettersom trafikken øker. Pile- og lamellstøyskjermer har mange fordeler: de er miljøvennlige, vedlikeholdsfrie, visuelt attraktive og gir optimal støydemping.

Tekst Gunn Iren Kleppe Spesielt i byer og tettbygde strøk er det mange som lever med støy. Og med økende trafikkvekst og veiutbygging vokser behovet for støyskjerming.

– Vi tar ikke konsekvensene ved for mye støy alvorlig nok, hevder Jens Gøtterup, daglig leder hos Miljø & Støyskjerm AS. – Ved en god absorberende støyskjerm får du reduksjon av støy, alt fra 20 – 30 db lavere. Det kommer litt an på hvilken type du bruker og hvor mye absorbering du legger inn i støyskjermen. Jo mer absorberende materiale, jo større forbedring. Jo mer plankevegg, jo dårligere blir vårt støybilde, sier han.

– Jeg oppfordrer alltid til å bygge absorberende støyskjerm, selv om det ikke er noe på den andre siden. Det kan gå noen år, så skal det bygges.

Reflekterende støyskjermer er gammeldagse.

Det var noe som ble satt opp før århundreskiftet.

Gøtterup oppfordrer til bruk av miljøvennlige alternativer. Helt rent tre uten kjemiske tilsetninger mener han er best for miljøet.

Pilestøyskjerm Selskapet leverer mest pilestøyskjermer, som ifølge Gøtterup er det beste alternativet. Et annet alternativ er støyskjerm av lameller. Lamellene kan lages av hvilken som helst type tre etter ønske. Et tredje og helt nytt alternativ er støyskjerm i kokos som tilplantes med slyngplanter.

Miljø & Støyskjerm har 12 års erfaring med å

forhandle og montere pilestøyskjermer. De leverer det han kaller en av de beste støyskjermene i pil med tett Rock Wold kjerne. Ifølge Gøtterup har pilen mange fordeler med sitt avbarkede tre. Støyskjermens kjerne absorberer støyen og gir optimal dempning, og visuelt passer den godt inn i naturen.

Pilestøyskjermene er helt naturlige, resirkulerbare og miljøvennlige. Pilen tar opp store menger CO2 fra luften. Den vokser også raskt opp igjen når den kappes, og tar opp CO2 allerede etter tre måneder. 2300 mål med pil tar opp 6000 bruttotonn CO2 hvert år. I Norge er det montert rundt 55 000 kvadratmeter pilestøyskjerm, i henhold til Gøtterup.

– Pil er noe av det mest miljøvennlige trevirke du kan bruke, påpeker han.

Pilestøyskjermer er dessuten vedlikeholdsfri med over 36 års forventet levetid.

– Den skal ikke beises eller males, den passer seg selv.

På kort varsel Miljø & Støyskjerm AS leverer støyskjerming til ulike formål som skjerming mot trafikkert vei, bane, bebyggelse og til privat bruk. Selskapet leverer og installerer over hele landet til alt fra små prosjekter opp til 10 000 kvadratmeter. Mye av det de leverer er til det offentlige.

Siste prosjekt for Vestfold fylkeskommunes vikingeområde var spesielt. Her satte de opp rundt 400 kvadratmeter med pil der pilen ble montert vannrett på lignende måte som vikingene gjorde.

Foto: Miljø & Støyskjerm

Ofte kan de levere på kort varsel. Gøtterup minnes et morsomt tilfelle hvor de monterte støyskjerm på Filefjell for Statens vegvesen.

På torsdagen ble de spurt når de kunne levere en pilestøyskjerm. De startet opp mandag morgen med 600 kvadratmeter.

– Vi kan ofte ha 3 til 14 dagers leveringstid, avslutter han. /

MILJØPROSJEKT I ØLEN – Vi er er godt fornøyd med både gjennomføring og fremdrift av prosjektet. En gang- og sykkelvei ble påbegynt 20. november 2017, og skal leveres i januar neste år. Vår valgte entreprenør på denne jobben, Risa, melder at ferdigstillelse vil bli etter planen – altså i januar neste år.

Tekst Jørn Wad Steinar Skartland er prosjektleder hos Statens Vegvesen for gang- og sykkelvei langs E134 Ølen og Ølensvåg i Rogaland. Han er godt fornøyd med prosessen så langt, og også at entreprenøren Risa har valgt kortreist betong fra Ølen Betong.

Foto: Ølen Betong

Vel 3 kilometer Traseen er på totalt 3,3 kilometer, og innebærer blant annet etablering av 2 underganger og rundt 150 kummer. En utfordring har vært at det er ganske tett trafikk i området, og i anleggsperioden har det vært utfordringer med trafikkavviklingen.

– Ja, det er riktig at vi tenkte en del på dette på forhånd, bekrefter Skartland.

Han er imidlertid opptatt av å understreke at entreprenøren har løst dette på en forbilledlig måte, slik at trafikantene – både myke og alle andre – har blitt godt ivaretatt i hele perioden.

Dette har vært et prosjekt som har vært lenge etterlengtet både av veinaboer, bilister og nettopp de myke trafikantene.

I de om lag to årene prosjektet har pågått, har Ølen betong levert ca. 1.000 kubikkmeter betong.

Siden dette er en strekning der både ansatte og betongbilene til Ølen betong ferdes daglig, er det ekstra spennende å få bidra til prosjektet, sier Stian Berge, divisjonsleder for Ølen Betong, til selskapets egne nettsider.

Etter planen – Dette er et prosjekt som omfatter både kulverter, rør og kummer, og således er det et prosjekt med en god del betong, men også naturstein og andre materialer, forklarer Steinar Skartland. Men bortsett

fra selve trafikkavviklingen synes han ikke at det har vært et prosjekt med spesielle utfordringer, og han roser leverandører og entreprenør for å ha bidratt til at det har blitt slik.

– En av de større betongjobbene på prosjektet ble utført i juni i år, da to store kulverter ble koblet sammen via betongvegger. De to kulvertene skal utgjøre en undergang for gang og sykkelveien, der myke trafikanter kan krysse under veien i Ølensvåg, forklarer han.

Prosjektet er romslig, fordi det gir plass til 3 meters bredde på selve gangveien, og dessuten har det gir rom for et 3 meter bredt grøntareale som ytterligere skiller de myke trafikantene fra andre veifarende. I tillegg har det blitt plass til flere tilførsels- og påkjørselsveier til gang- og sykkelveien. Tilførselsveiene er veier hvor det også er tillatt med bilkjøring i forbindelse med påkjøring til E134, og dermed har man unngått 3 parallelle veier: E134, gang- og sykkelvei og tilkomstveiene.

Multiprosjekt Hele veistrekningen får veibelysning, høyspent og fiber. I tillegg har Vindafjord kommune lagt ned kloakk i området, mens Telenor og «Ølen Vassverk» har foretatt utbedringer og oppgraderinger på veistrekningen. /

VELG VEIEN MOT BÆREKRAFT

med Dustex, naturens eget bindemiddel

Kontakt oss på dustex@borregaard.com

Omega Design

Les mer på Dustex.no

KOM TRYGT FREM Vår betong er fremtidens byggemateriale som

gir sikre og varige tunneler, broer og kaianlegg.

Vi gjør reisen din sikker.

Telefon 4888 9900 • olenbetong.no