Utdannelse og karriere 2022 by Content Publishing

ANNONSEINNSTIKK

Utgitt av Content Publishing

ANNONSEINNSTIKK

UTDANNELSE & KARRIERE 06_22

TIL NYE HØYDER MED PILOTUTDANNELSE _ SIDE 5 BYGG OG ANLEGG ØNSKER Å INKLUDERE FLERE _ SIDE 6 FREMTIDEN I BILFAG _ SIDE 8 E-SPORT – FRAMTIDENS REKRUTTERINGSAREN _ SIDE 12 EN ANNERLEDES SKOLE FOR MATFAG _ SIDE 14 Restaurant- og matfag handler ikke bare om hva du blir, men hva du lærer. Gå inn på smakdegfrem.no og bli inspirert av historier fra unge i bransjen.

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

Smak deg frem med kreativitet, samarbeid og bærekraft Med Smak deg frem ønsker vi å inspirere flere til å se de spennende mulighetene og utfordringene du får med en utdannelse innen Restaurant- og matfag. Initiativet kommer fra ulike aktører i mat- og måltidsbransjen. FOTO Tommy Andersen/ NHO Reiseliv

TEKST Redaksjonen «Mange får nok høre at de har for gode karakterer til å studere matfag. Men det burde jo ikke ha noe å si. Jeg har alltid fått gode karakterer – men jeg ville gjøre noe praktisk. Jeg ville gjøre dette. Og jeg har ikke angra et sekund, sier Hedda (20), med fagbrev som sjømathandler. Vi som bransje har et råd til deg som skal søke på videregående nå, smak deg frem! Smak på mulighetene. Smak på bærekraft, kommunikasjon, ledelse, stressmestring, kreativitet og mangfold og alle de andre mulighetene som ligger åpne for deg. Hva du kan og hvilke egenskaper du har, er mye viktigere enn hva slags jobbtittel du får. Nettopp dette er hva vi ønsker å vise deg med Smak deg frem, der du møter unge som smaker seg frem til sin egen framtid. – En utdannelse innen Restaurant- og matfag strekker seg lengre enn bare matlaging og god service. Du lærer om ledelse, samarbeid og praktisk problemløsning. Man får testet både kreativitet og presisjon. Ikke bare er det mange muligheter i bransjen selv, men også en perfekt start om du velger en annen vei senere, sier Jenny Vaa Jahren (18), kokkelærling som har valgt å gå studiespesialisering og ta fagbrev som kokk i ett løp. Nå trengs unge og kreative krefter. Bransjen vår drives fremover av dyktige, kompetente folk med solid fagkompetanse og et bredt spekter av egenskaper. Fremtidens arbeidsliv krever store omstillinger – i alle bransjer. Starter du på Restaurant- og matfag nå, står mange ulike bedrifter klare til å ønske deg velkommen med på laget når du er ferdig med utdannelsen. For selv om koronapan-

UTDANNELSE & KARRIERE

06_22 Cover MENY

Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

demien og et generasjonsskifte har gjort det tøft for mange i mat- og måltidsbransjen, så skal vi reise seg oss igjen. Og vi skal fortsette den gode veksten vi så før pandemien kom. Men da trenger vi deg med på laget.

Lava Aarsland (22), slakterlærling. FOTO smakdegfrem

Håndverk med bærekraft i sentrum Mat- og måltidsbransjen er en komplett verdikjede. Det betyr at også du kan finne din plass enten det er i matindustri, i foredling og tilberedning av mat og drikke, ved salg i butikk eller servering på personalrestauranter og spisesteder. Det er en bransje i vekst, men også en næring i endring. Det finnes mange ulike arbeidsplasser, spennende oppstartsbedrifter og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av bransjen. Dette er spennende og viktig arbeid, og det beste av alt er at du får være med på å finne løsningene. Mat- og måltidsbransjen ligger i forkant når det gjelder bærekraft. Det er bra for oss alle. Bra for kloden vi alle bor på. Bra for de som produserer maten, og bra for gjestene som vet at maten de spiser er bærekraftig. Bra for kokken som vet akkurat hvor maten kommer fra, og bra for servitøren som kan fortelle historiene som gir gjestene trygghet.

Vil du smake deg frem? – Er man sulten på å lære nye ting finnes det utallige muligheter innen matnæringen. Å jobbe som slakter er kanskje ikke det mest tradisjonelle valget – men jeg synes det er kult å gjøre noe litt annerledes. Å få innsikt og forståelse for hvor kjøttet vårt kommer fra, og hvordan det tilberedes. Jeg tror veldig mange hadde likt å jobbe med det jeg jobber med, sier Lava Aarsland (22), slakterlærling hos Nortura.

Art Direction anettelia.no

Distribusjon Dagbladet – januar 2022

Tekst Gunn Iren Kleppe, Jan Helge Lillevi, Åse Kari Gravråk, Rita Tvede Bartolomei

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen Telefon 9972 3955 contentpublishing.no

Alle fagretningene innen Restaurant- og matfag krever disiplin, presisjon og kunnskap. Det er et håndverk som må læres skikkelig og utøves korrekt. Lærerne på skolen og veilederne i bedriftene du møter, har høy kompetanse i faget og praktisk erfaring fra bransjen. Som elev får du oppleve hva som kreves, og øvd på ferdighetene som skal til for å lykkes i det virkelige arbeidslivet. Ønsker du å se inspirerende historier fra andre unge mennesker om mulighetene du får med en spennende utdannelse innen Restaurant- og matfag? Det finner du på smakdegfrem.no. Smakdegfrem.no er et initiativ for å vise de spennende mulighetene med Restaurant- og matfag. Bak initiativet står NHO Reiseliv, NHO Service og Handel, Sjømat Norge, NHO Mat og Drikke, Hovedorganisasjonen Virke, Fellesforbundet, Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Norske Kokkers landsforening (NKL), Baker- og konditorbransjens Landsforening (BKLF) og Foreningen for Opplæringskontorene i Restaurant- og Matfag (FORM). Vi ønsker oss nye dyktige medarbeidere og kolleger. Velkommen til mat- og måltidsbransjen.

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Det kan være veldig vanskelig å velge utdannelse. Med så mange muligheter og valg, kan det være lammende å komme frem til det rette, men om du er fascinert av transport, har teknisk innsikt og liker å ha ansvar, så er kanskje lokførerutdannelse noe for deg. Mathilde Oskarsen, student ved Norsk fagskole for lokomotivførere, forteller om hvorfor hun valgte å gå ned denne retningen.

Mathilde Oskarsen. FOTO Øystein Grue

En utdanning på skinner

TEKST Jan Helge Lillevik - Det hele startet med min eks-kjæreste som gikk på Lokførerskolen for noen år siden, og da trente han mye hjemme. Da hang masse sånne trykkluftskjema rundt forbi og jeg ble etter hvert litt fascinert av det. Han inkluderte meg også veldig mye i det han gjorde og det virket bare mer og mer interessant, forklarer Oskarsen. - Jeg så også at de foretakene som drifter de forskjellige linjene ansetter ofte til 100 %, så det er jo også en veldig trygg jobb. I forhold til andre jobber hvor du kanskje må gå årevis i vikariater før du eventuelt får fast ansettelse, så er jo det en stor fordel. Skolen tar ikke inn flere studenter enn det trengs. - Jeg syntes også det var en fin jobb hvor jeg fikk se mye av Norge. Det er jo veldig fin utsikt mens du sitter der framme. Utsikten hjelper også med at du slapper litt av i en ellers veldig viktig jobb.

Tøffe krav I og med at det er så stort ansvar som settes på skuldrene til de som skal føre våre tog i framtiden, så er det ikke alltid enkelt å komme inn. - Jeg søkte først for to år siden og da kom jeg ikke inn, fordi det var for mange søkere, forteller Oskarsen. - Grunnen til at jeg kom inn på Lokførerskolen er jo fordi jeg har et IKT-fagbrev innen service og jeg fikk meget godt

FOTO Øystein Grue

bestått, så det telte åtte poeng og utgjorde nok hvorfor jeg kom inn. Dersom du ikke har godkjent fagbrev, så må du ha studiespesialisering med matte og et annet realfag for å komme inn. Nå er det veldig mange flere med fagbrev som kommer inn, enn det var før.

Annerledes skoledag Dette er en skolegang som er veldig begrenset på hvor mange som tas inn, men så er det også veldig stor mulighet for å legge opp en spesialisert utdannelse med mye tilrettelegging. - Skolen foregår på hverdager fra halv ni til tre. Vi har da litt variasjon mellom forelesninger og andre tiltak, som

gruppeoppgaver og lignende. I tillegg har vi også en stasjon som er desk-simulator hvor vi kan øve på de oppgavene som vi får og se hvordan det er å kjøre tog. Det kjøres gjennom signaler og så får vi oppgaver gjennom simulatoren for å gi oss et inntrykk av hva som kan skje og hva vi må gjøre. Det synes jeg er veldig praktisk. - Og så har vi utedager hvor vi reiser til steder som for eksempel Alnabru for å se litt hvordan ting fungerer i praksis. Slik kan man få en gjennomgang i teori på forelesninger først og så få et innblikk senere hvordan det fungerer i praksis. - Personlig lærer jeg best via forelesninger, så jeg synes det er veldig bra å få inn litt variasjon i hverdagen siden mange lærer på forskjellige måter.

Studielengde En ting som mange tar med i beregningen når de skal bestemme seg for karriere, er lengden på studie. Mange prioriterer ofte litt kortere og mer intensivt for å komme fort i arbeid. Lokførerskolen er et veldig intensivt studie. - Jeg begynte nå i høst og kullet mitt er 4/21. Det er altså det fjerde kullet som vi har dette året. Lokførerskolen har opptak flere ganger i året, forteller Oskarsen. - Studiet er veldig intensivt. Det varer i et år. Halvparten er da teori, mens den andre er kjøring i praksis med lærer. Veldig krevende, men også veldig givende, avslutter hun.

Bli lokomotivfører! Kort utdanning til trygg jobb. Utsikt til hele Norge! Finn ut mer på lokførerskolen.no

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

Ronja Hammervold (19) er lærling på Hydro Sunndal. Hun vil gjøre alt hun kan for å få fast jobb etter endt læretid. Benjamin Hus Ripel (26) er industrimekaniker på Hydro Husnes. Han ble fast ansatt etter bestått fagprøve.

Ronja Hammervold synes at Hydro er en fantastisk arbeidsplass.

Benjamin Hus Ripel jobber på dagtid og bruker kvelder og helger på videreutdanning.

Norsk Hydro tilsetter ca. 100 lærlinger hvert år TEKST Åse Kari Gravråk – Vi tilsetter ca. 100 nye lærlinger hvert år, eller gjerne litt i overkant, forteller Per-Ole Torvund, Team Lead People Resourcing. Det betyr at vi har ca. 200 lærlinger inne til enhver tid, og de fleste har to års læretid. Torvund antar at Hydro kommer til å bli liggende på omtrent samme nivå i årene som kommer. Målet er å gi flest mulig fast jobb etter endt læretid, men de kan ikke gi noen garanti. Men der de ikke kan tilby fast stilling vil de tilby midlertidige stillinger. – Er det enkelte avdelinger som har større behov for lærlinger enn andre? – Vi har helt klart stort behov for lærlinger innen produksjonsfagene, dvs. kjemi & prosess og produksjonsteknikk. Her er nåløyet også størst for å få læreplass.

Fornøyd lærling På Hydro Sunndal har Ronja Hammervold vært lærling siden september 2020. Her gjør hun vedlikeholdsarbeid som for eksempel å fore om ovner i elektrolysen. – Jeg synes det er helt fantastisk å jobbe her, sier Ronja. – Jeg har fått god opplæring og har utvikla meg både faglig og personlig. Her har jeg lært å ta ansvar og fått utfordra meg sjøl på mange måter, bl.a. til å bruke vinkelsliper, kjøre kran og truck. – Hvorfor valgte du denne retningen? – Det virka interessant. Her i området er det mange som

jobber i Hydro og de var så positive og fornøyd. Jeg fikk lyst til å teste det ut selv.

Turnus Ronja trives med å jobbe turnusvakter, og alle helger har hun fri. Jobben kan av og til være tung fysisk, men det er alltid hjelpsomme kollegaer i nærheten. Hun vil gjerne ha flere kvinnelige kollegaer, så oppfordringen er klar: – Det er bare å hoppe i det og prøve! Jeg trives så godt og vil gjøre alt jeg kan for å få fast arbeid etter jeg er ferdig med læretida, sier hun.

Krav For å få læreplass må du ha den rette skolebakgrunn. I tillegg til karakterer (ikke nødvendigvis topp karakterer), legges det vekt på lavt fravær og orden/oppførselskarakter. Om kandidaten har vært på utplassering i Hydro, ser de også på interessen og engasjementet som ble vist.

Forpliktelser Det følger med plikter for både lærling og lærebedrift. Som lærling må du dokumentere din opplæring og på den måten vise at du møter alle kompetansekravene i læreplanen. Du må stille på alle oppfølgingssamtaler der progresjon, trivsel, innsats, kvalitet i opplæringen og alle forhold som angår lærlingen blir belyst. Som lærling må du også innordne deg alle regler som gjelder på arbeidsplassen – som for eksempel beskjed ved fravær, HMS-reglement og bedriften sin nulltoleranse i forhold til rus.

Begynte som 16-åring Benjamin Hus Ripel (26) er industrimekaniker ved Hydro Husnes. Han utfører forebyggende og korrigerende vedlikehold, bl.a. utskifting av komponenter, utbedring og montering av nytt utstyr. På videregående valgte Benjamin en 4-årig kombinasjonslinje mellom tekniske og allmenne fag (TAF). All opplæring foregår i bedrift. – Jeg var usikker om jeg skulle velge yrkesfag eller studiespesialisering, men tenkte at jeg uansett ville tjene på å ha den yrkesfaglige bakgrunnen selv om jeg senere ville bli for eksempel ingeniør. Jeg begynte på Hydro da jeg var 16 så læringskurven ble bratt, men det var utrolig spennende å komme inn i industrien.

God tilrettelegging Etter bestått fagprøve fikk Benjamin fast jobb. Senere har han bygget på med 2-årig teknisk fagskole, maskinteknisk linje. – Jeg fikk god tilrettelegging og økonomiske støtte fra Hydro. Jeg trivdes veldig godt og fikk lyst til å lære enda mer. I dag er han i gang med siste året av en bachelorgrad i prosessteknologi. Nettstudiet tar han på normert tid (3 år) ved siden av 100 % jobb. – Jeg jobber på dagtid og bruker kvelder og helger på studiet. Nå har jeg bare ett år igjen av studiet og kjenner at det skal bli godt å bli ferdig, sier en fornøyd Benjamin

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Til nye høyder med pilotutdannelse Selv om det kan virke som at det å reise i disse dager er veldig begrenset og vi har gått igjennom over et år med nedstengninger, så er det alltid behov for piloter. Dette kan Stein Mjåtveit, markedssjef i OSM Aviation Academy, informere oss om. Han kommer også med gode råd til dem som vurderer en slik utdanning.

i et flyselskap en del år før man kan bli videreutdannet til kaptein, det gjøres i regi av selskapet man jobber for. Dagene er veldig variert hos oss. Det er mye teori som skal dekkes, men også en hel del praktisk trening i flyene og simulatorene som skal gjennomføres. - På OSM Aviation Academy ser vi på våre studenter som fremtidige kollegaer. Det handler om å gi studentene utfordringer og gi de rom til å vokse etter hvert som de utvikler seg. Det er viktig for oss å lytte til studentene og være observante på de utfordringene som de har. Det handler ikke bare om å få godkjent eksamen, men også om å bli en trygg og sikker pilot som har en god karriere i framtiden. Grunnutdannelsen hos oss tar 18-20 måneder, avslutter Mjåtveit. Magnus Stokke under pilotutdannelsen i OSM Aviation Academy’s Boeing 737 simulator.

En vellykket student

TEKST Jan Helge Lillevik - Fokuset vårt på OSM Aviation Academy er å hjelpe studentene våre til å bli dyktige og sikkerhetsfokuserte trafikkflygere. Vi har skoler i Norge, Sverige og USA og har ca. 200 studenter som jobber mot å oppnå dette målet. Vi regner med at det antallet vil stige i løpet av de neste årene, forklarer Mjåtveit. - Pilotbehovet før pandemien var veldig høyt og selv om koronapandemien satte en stopper for rekrutteringen på kort sikt, så vil det behovet fremdeles være der på andre siden. Enkelte mener at det til og med kan bli større. Man har sett at enkelte som begynte å nærme seg pensjonsalder før pandemien har nå valgt å gå av med pensjon, og enkelte av dem som har jobbet 10-15 år i bransjen har valgt å prøve noe annet, så behovet for gode piloter kommer sterkt tilbake.

En som har lykkes med både utdannelsen og har fått en god start på karrieren er tidligere student Magnus Stokke. Han kan fortelle litt om hvordan han opplevde utdannelsen og tiden etterpå. - Jeg er jo litt eldre enn de andre som tok utdannelsen, så denne utdannelsen var mye mer intensiv enn de andre jeg har tatt før det. På OSM Aviation Academy hadde vi både teori og flyging samtidig, så det gjør det jo mye mer intenst, men det gjør det også enklere å ha knagger å henge teorien på. Da kunne man sitte på eksamen og tenke tilbake på når man satt i flyet. For min del var det en veldig stor fordel, forklarer Stokke. - Jeg ble ferdig med pilotutdannelsen i august 2021 og begynte å søke jobb med en gang. Jeg fikk jobb på et europeisk flyselskap under høsten 2021 og starter type-kurset (type rating) på Boeing 737 med dem i januar 2022, avslutter Stokke.

Selve utdannelsen Piloter har ansvaret for hundretalls passasjerer på hver flygning, så utdannelsen for piloter er utrolig viktig. Pilotutdannelsen er relativt dyr om man sammenligner den med en bachelorgrad, men på masternivå er det ikke stor forskjell med tanke på hvor mange timer man får med en-til-en undervisning. OSM Aviation Academy er en godkjent fagskole og man kan derfor søke om studielån fra Lånekassen for å finansiere utdannelsen. - Når man er nyeksaminert fra flyskolen kvalifiserer man til å søke jobb som «First Officer» eller styrmann på godt norsk. Majoriteten av studentene hos oss går en integrert utdannelse, noe som innebærer at programmet inkluderer alt, og starter helt fra bunnen, fra å ikke ha tatt i et fly før til å kunne søke jobb som styrmann. Man må jobbe som styrmann

VIL DU BLI

PILOT?

WWW.OSMAVIATIONACADEMY.COM

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

Bygg og anlegg ønsker å inkludere flere

Eline Navrestad, kommunikasjonsrådgiver i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og prosjektleder for Ung i Bygg og Anlegg (UBA).

Thomas Norland. Kompetansesjef i EBA.

FOTO EBA

Skoleelever fra Tangvall skole på prosjektbesøk hos Nye Veier i Søgne. E39-broen skal krysse over Søgneelva. AF Gruppen er totalentreprenør for prosjektet, mens Kruse-Smith bygger selve broen. FOTO Nye Veier, Henrik Kyte Assmann

Mye skal bygges fremover, og bygg og anlegg trenger flere ungdommer – 7500 hvert år i årene fremover. For å lykkes må man rekruttere fra hele befolkningen, og det er viktig at alle blir godt mottatt på byggeplassen.

TEKST Gunn Iren Kleppe Gjennom arrangementet Ung i Bygg og Anlegg kan ungdomsskoleelever lære mer om mulighetene i bransjen. De to siste årene har arrangementet blitt digitalisert, og er nå et tilbud til alle ungdomsskoleelever i Norge. I alt meldte 17 300 elever seg på det siste arrangementet hvor vi møter unge ambassadører fra næringen som forteller om sine valg og erfaringer. Noen har valgt utradisjonelle yrker, som for eksempel arbeidsdykkeren som gikk dykkerskole etter at han tok utdanning som betongfagarbeider, eller tømreren som startet eget selskap og er sin egen sjef. Arrangementet er nå publisert og tilgjengelig for alle på ungebygger.no. Ungdom kan også få svar på spørsmål om utdanning på chat i @ungebygger eller finne ut mer på utdanning.no, vilbli.no og vibyggernorge.no.

Må ta godt imot alle – Bygg- og anleggsbransjen ønsker å legge til rette for at alle skal føle seg velkomne, sier Eline Navrestad, kommunikasjonsrådgiver i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA). – Vi har lenge vært klar over fordelene som ligger i å ha en mangfoldig sammensatt arbeidsstyrke, som økt lønnsomhet, konkurranse- og innovasjonskraft. Foreløpig er det for få jenter i bransjen. Det handler om å ha nok dyktige fagarbeidere for å gjennomføre viktige, fremtidige utbygginger i bolig, bygg og infrastruktur. Vi er rett og slett helt nødt til å rekruttere fra hele befolkningen, slår hun fast.

– Det er viktig at vi jobber med å la de unge få vite om mulighetene i bransjen, og så er det vel så viktig å ta godt imot dem når de først begynner i lære og kommer på jobb, understreker Navrestad. I 2020 fikk bransjen seg nemlig en vekker. I en artikkel i Byggeindustrien fortalte 21 år gamle «Ida» om seksuell trakassering på byggeplassen. – Slik kan vi jo ikke ha det. Dette var en oppvåkning for hele bransjen. Navrestad berømmer entreprenørbedriftene for å ta varselet på alvor og vise vilje til å arbeide målrettet med mangfold og inkludering på byggeplassen. EBA jobber også med mangfold for å vise at det er plass til alle.

Mangfoldsdugnaden I august 2021 ble Mangfoldsdugnaden lansert, et holdningsfremmende e-kurs i mangfold og inkludering. Kurset består av fire korte filmer med oppgaver, og tar bare 25 minutter å gjennomføre. EBA ønsker at så mange som mulig skal ta kurset. – Det er en holdningsendring som må til, erklærer kompetansesjef Thomas Norland i EBA. Miljøet på bygge- og anleggsplasser er sammensatt og består gjerne av en totalentreprenør og flere underentreprenører, slik at det blir en miks av bedriftskulturer og holdninger på byggeplassene. Ifølge Norland er kvinneandelen på totalt 9 prosent, og i den utførende delen bare 2 prosent. – Vi rekrutterer egentlig kun fra halve befolkningsmassen.

Vi trenger flere til å være med og bygge landet, og vi mener det er helt naturlig at flere jenter og kvinner tar del, understreker han. En spørreundersøkelse gjort blant et utvalg av EBAs medlemsbedrifter viste at veldig mange var positive til mangfold, men at mangfoldskompetansen var lav. EBA jobber derfor med å utforme kurs i mangfoldsledelse for ledere. – Vi trenger å øke mangfoldskompetansen på ledernivå. Hvis ikke det er forankret i toppledelsen, da skjer det ikke så mye.

Positiv utvikling Norland bekrefter at «Ida»-saken var en vekker for mange, og har resultert i bevissthetsøkning. Flere bedrifter har gått sammen og dannet mangfoldsnettverket Diversitas. Andre initiativer er Ingeborg-nettverket for kvinnelige rørleggere og Kvinner i Tømrerfaget (KIT). Mangfold er også kommet med i den nye læreplanen gjennom Fagfornyelsen. Og i Fellesoverenskomsten for byggfag er det kommet krav om egne skiftebrakker for kvinner. Arbeidstøy for kvinner har også vært en utfordring, men klesleverandørene begynner å bli mer bevisste på klesstørrelsene. – Da begynner du å se at bedriftene tar grep for å gjøre noe selv. Det begynner å skje ting, og det er veldig positivt, sier Norland, som forteller om god økning de siste to årene i antall jenter som søker seg til VG1 Bygg og anleggsteknikk. – Skal vi rekruttere flere inn til vår næring må vi vise at vi er en inkluderende næring.

Bli lærling i Hydro Hydro er en av Norges største lærebedrifter med ca. 200 lærlinger inne til enhver tid. Våre lærlinger er en viktig del av vår fremtid og representerer vår fremtidige arbeidskraft. Som lærling i Hydro får du fagopplæring av høy kvalitet, bygger verdifulle nettverk og er en viktig del av verdikjeden i produksjon av aluminium – fremtidens metall! Kontakt: rekruttering.norge@hydro.com

A story shaped by you.

Les mer her!

Relevante lærefag: • Automatiseringsfaget • Produksjonsteknikkfaget • Kjemiprosessfaget • Industrimekanikerfaget • Bilfaget, tunge kjøretøy • Anleggsmaskinmekanikerfaget • Energimontørfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Yrkessjåførfaget

Vi er Hydro, et globalt selskap med 30 000 ansatte som arbeider med aluminium, metallgjenvinning og fornybar energi. Sammen har vi en unik kunnskap og kompetanse som vi ønsker å bruke til å skape en bærekraftig fremtid.

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! Passer for alle som liker en utfordring og ønsker å jobbe med å skape varige og synlige verdier for samfunnet. Er du praktisk anlagt, ønsker å jobbe både inne og ute, og med store og små prosjekter? Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn! EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg) har 250 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 9 opplæringskontor med tilknytning til EBA.

eba.no I ungebygger.no I vilbli.no

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

NM i yrkesfag 2018. FOTO Jan Almås

Fremtiden i bilfag Vi ser store omveltninger i vårt samfunn om dagen, og en av de største omveltningen er innen bilfag. Med større fokus på elektronikk og elektrifisering av bilparken, har det vært et stort behov for videreutdanning av de som jobber innen faget, men det betyr ikke at det ikke er behov for de som er allerede er utdannet. Dette kan Vidar Strande fra Norges Bilbransjeforbund fortelle. TEKST Jan Helge Lillevik - Regjeringen har jo nå sagt at det skal være et kraftløft for yrkesfagene, og det er jo veldig bra om det faktisk skjer, starter Strande. - Det er veldig fine og svulstige ord, men det er en helt annen sak å sette ord over i handling. Vi som jobber innen bilfag ønsker utspillet til regjeringen velkommen med åpne armer. Det som er viktig for oss er at vi styrker praktisk læring i grunnskolen, for eksempel styrke fag som sløyd og lignende praktiske fag på barne- og ungdomsskolen. - Sløyd har ofte blitt nedprioritert i skolesystemet, og det er ofte opp til den enkeltes lærernes eget initiativ om det skal bli god kvalitet på praksislæringen. Sløyd, som nå heter kunst & håndverk er jo heldigvis ikke borte fra skolen, men har kanskje mistet litt av sin glans.

Lærlingeordningen og rekruttering Noe av det viktigste som Norges Bilbransjeforbund driver på med, er rekruttering til faget. Der er lærlingeordningen en veldig viktig fagopplæringsordning. - Lærlinger er utrolig viktige for bilbransjen, og vi bruker ofte store ressurser på arbeidet som gjøres sammen med ulike bransjeaktører, for å hjelpe lærerne ute i yrkesskolene med å få så bra elever som mulig. Det skal ikke stå på hverken kurs, tiltak, eller utstyr for at vi skal få opp kvalitet i undervisningen på skolen, forklarer Strande.

Praktisk og konkret rekrutteringsarbeid

NM i yrkesfag 2018. FOTO Jan Almås

- Vårt rekrutteringsprosjekt Bilfag Roadshow, så dagens lys for to år siden. Det er rett og slett et mobilt aktivitetssenter på en lastebil. Roadshowet reiser land og strand rundt om i hele Norge. Her viser vi barn og ungdom hvilke muligheter man har innenfor de ulike bilfagene. Konseptet er lagd slik at elever skal få prøve seg på praktiske øvelser, og også med noe innslag av lek. Vi tar i bruk moderne øvingsmåter, slik

som VR Lakksimulator, VR verksted-spill, oppsett av elektrokoblinger med mer. - Koronasituasjonen gjorde veldig mange bilverksteder usikre på om de skulle ta inn like mange lærlinger som tidligere år, men heldigvis begynner nå lærlingeinntaket å ta seg skikkelig opp igjen.

Utvikling i bilfag Med de teknologiske fremskrittene vi ser i verdenssamfunnet, så blir det mer og mer elektronikk og data i kjøretøyene. Fagopplæringen er hele tiden i utvikling og bilfagene henger godt med. - Vi hadde nylig en undersøkelse om dette med el-bil og hvordan det vil påvirke yrkesskolen. Det virker som om det er veldig mye vilje hos lærere og instruktører om å ivareta og utvikle kompetansen innen bilfag. Elektrifiseringen av biler er en stor del av det grønne skiftet og setter store krav til oss som skal reparere bilene, men det betyr ikke at diesel og bensinmotoren er død. - I Norge går det ca. 2 millioner kjøretøy, og 1,4 millioner av disse har enten en diesel- eller bensinmotor. Vi selger fremdeles biler med rentbrennende moderne forbrenningsmotorer som skal ha service og vedlikehold i mange år fremover, avslutter Strande.

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Bli lærling hos MENY og gjør karriere i dagligvarebransjen Dagligvarebransjen kan gi deg en variert, ansvarsfull og nyttig jobb. Elise Sollie Syversen fra Fredrikstad er butikkslakterlærling på MENY Røa. Hun stortrives med faget og arbeidsplassen. FOTO MENY

TEKST Rita Tvede Bartolomei I fjor høst begynte 18-åringen som lærling ved butikken, og synes det er en spennende karriere å ta fatt på. – Jeg trives veldig godt med mine kolleger, og synes også det er veldig morsomt og lærerikt. Det er i tillegg veldig stas å jobbe for en så stor bedrift som MENY. Først ønsket jeg å bli sjømathandler, men å få lærlingplass som vanlig sjømathandler er vanskelig. Da ble jeg veldig glad for å få lærlingplass hos Meny som butikkslakter i stedet. Jeg er i hvert fall utrolig stolt av å kunne få jobbe for dem med dette, sier Elise Sollie Syversen. Du kan begynne som lærling når som helst i løpet av året, men mange starter i august etter at skoleåret er over. De fleste velger å bli lærlinger gjennom et opplæringskontor, fordi de da får god oppfølging gjennom lærlingperioden.

Tidlig ansvar og varierte arbeidsoppgaver Rekrutteringsansvarlig for MENY AS, Gina Ekhaugen, sier arbeid i dagligvarebransjen er variert og med mange utviklingsmuligheter: Du vil kunne få mye ansvar tidlig og flere ulike arbeidsoppgaver. – Vi som har valgt denne karrieren er utrolig stolte av det vi gjør, og vet at dagligvare kan passe for mange, men ikke alle. Lenge ble jobb i butikk sett på som noe «alle» kan gjøre, og har kanskje derfor fått lav status. Under pandemien har flere sett viktigheten av vårt yrke, og det synes vi er hyggelig og fortjent – sammen med mange andre yrker som også har blitt løftet fram i denne perioden, sier Ekhaugen. Hun forteller at mange ansatte hos MENY er veldig glade i butikkyrket sitt.

På landsbasis har MENY rundt 200 lærlinger, og ønsker seg veldig gjerne mange flere. – Lærlinger er veldig viktige for oss i MENY. Vi skiller oss ut fra andre dagligvarekjeder ved at vi har fagfolk i butikkene våre. Lærlingene hos oss er enten salgslærlinger eller ferskvarelærlinger (butikkslakter eller sjømathandler). Fra august 2022 skifter sistnevnte navn til ferskvarehandler. Har du gått yrkesfag i salg og service kan du bli salgslærling. Vi håper at ungdom med interesse for mat velger yrkesfag ved videregående skole, og blir lærlinger hos oss etter endt skolegang, sier hun.

Trainee eller lærling?

FOTO MENY

– Både på grunn av interessen for faget, kombinert med de mange hyggelige menneskene som butikkansatte møter i løpet av en arbeidsdag – i form av kunder og kolleger, sier hun. Ekhaugen startet selv karrieren i dagligvarebransjen som butikkmedarbeider. Hun likte raskt arbeidskulturen hos MENY, men også de varierte oppgavene og tidlig ansvar. – Man blir en del av et lag, der alle jobber hardt mot samme mål. I tillegg har man det gøy sammen på jobb. Ingen dager er like og man utfordres på forskjellige områder. For de som satser er det gode muligheter for å klatre karrierestigen, sier Ekhaugen.

Å være lærling handler om å bli fagspesialist, men MENY tilbyr også en intern videreutdanning: Et traineeprogram for ansatte som ønsker å ta steget opp i en lederrolle. Det 1-årige programmet utvikler ledertalenter til å bli assisterende butikksjefer, ferskvaresjefer og kjøpmenn. – Traineeprogrammet fokuserer på hvordan det er å gå fra å være medarbeider til å bli leder. For å søke må man allerede være ansatt og ha relevant erfaring. De som kommer med i programmet vil lære å håndtere mange av utfordringene man møter som leder. Alt fra rekruttering, til den vanskelige samtalen med en ansatt, lover og regler. Å lede andre mennesker er uten tvil krevende. Men i løpet av traineeåret vil du utvikle selvinnsikt og få tilgang til verktøy som gir deg tyngde og trygghet som leder, sier hun. Vil du vite mer om jobb- og karrieremuligheter i MENY? Klikk deg inn på https://meny.no/Om-MENY/jobbe-i-MENY/. Ta gjerne kontakt med Gina Ekhaugen på e-post: ledigestillinger@meny.no

Er du glad i mat Og mennesker? Bli lærling i MENY!

Som lærling må du like å jobbe med mat, mennesker og å gi god kundeservice. Kroppen din må trives med fysisk arbeid, høyt tempo og du har alltid et smil på lur. Å være lærling i MENY er morsomt og utfordrende, og for rett person finnes det muligheter for utvikling og karriere i en trygg og spennende bransje. Kontakt oss gjerne på ledigestillinger@meny.no

Vi gleder oss til å satse på deg!

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

En kulturell utdannelse i Europa For mange kan kanskje en utdannelse i utlandet friste, eller kanskje et eventyr med smakebiter av studielivet før du bestemmer deg for hva du vil studere. Det er noe spesielt med å studere i utlandet og flere unge lar seg friste av det. Sigrid Albert Rikheim, foreleser og senterleder for Kulturakademiet, forteller hva de kan tilby dem som vurderer en slik opplevelse.

TEKST Jan Helge Lillevik – Kulturakademiet tilbyr undervisning i emner på høyskoleog universitetsnivå i fantastiske europeiske storbyer. Vi har studier i Roma, Barcelona, Paris, Berlin, Cambridge og København, forklarer Rikheim. – Kulturakademiets overordnede prosjekt er det utbytte studentene skal ha av den totale opplevelsen, nemlig sammensmeltningen av det faglige, kulturelle og sosiale som studiene legger opp til. Det er ment å være en totalopplevelse der disse sidene forsterker og understøtter hverandre. Faglig så er vi rettet mot de humanistiske fagene og de studiene som studentene kan ta er ex. phil., ex. fac., idéhistorie, historie og språkstudier. Kulturakademiet ønsker å legge til rette for at unge skal kunne ta steget ut i verden, også med tanker på videre studier utenlands. For mange kan dette være en skummel tanke. Våre studier kan fungere som et slags første steg, enten gjennom språkkurs, som kan hjelpe studenter som ønsker søke seg inn på universiteter i utlandet, eller bare ved å få en trygg erfaring med det å navigere i et internasjonalt terreng, fortsetter hun. – Undervisningen i ex. phil., ex. fac. og historie-emnene foregår alle på norsk og man tar eksamen ved norsk høyskole, hvilket betyr at man avlegger 30 studiepoeng per semester, som man eventuelt kan få innpasset i en senere grad. Mange av våre studenter får den erfaringen og tryggheten de trenger enten for å studere videre i utlandet, eller å senere i studiene ta utveksling.

En litt annerledes høyskole Du kunne kanskje tenkt deg å ta et år på finne ut av hva som skal til for å studere. Det er jo mange som sikkert går med litt usikkerhet for hva studietiden kan bringe.

FOTO Kulturakademiet

– Kulturakademiet tilbyr studentene som reiser en mulighet for å oppleve de fagene og de stedene som de besøker på en litt annen måte, og gir dem noen verktøy for å studere videre i utlandet senere. Dette er også et tilbud for de som kanskje ikke vet helt hva de vil studere, forklarer Rikheim.

Et sosialt studieliv Det er jo ikke bare det faglige som er viktig med studietiden. Den tiden skal jo også brukes til å finne ut av hvem du er og hvor du vil hen. Derfor er også det sosiale i fokus hos Kulturakademiet. – Dette er en studiemetode og ikke minst emner som gjør at du kan bli kjent med det å studere, store byer, men kanskje viktigst av alt å bli kjent med seg selv, også som student. Det er mange som tar sine første studier med oss, så derfor har vi lagt opp til at alt skal foregå innenfor trygge rammer der man blir fortrolig med det å studere, som på mange måter kan være en stor overgang fra det å ha vært elev på videregående skole, påpeker Rikheim.

– Det sosiale er også en viktig del av studielivet. Derfor starter vi med en velkomstuke ved hvert semester hvor vi tar utflukter rundt i de byene som de skal studere i. Vi har også utflukter ellers i uken med studentene. Vi arrangerer også to helgeturer for studentene som foregår både i begynnelsen og slutten av semesteret. Det er ofte sånn at den første blir brukt for å bli kjent med hverandre og så blir den siste en litt vemodig, men fantastisk sammensveiset turgjeng som en avslutning. Det er også en ferieuke midt i semesteret, enten påske eller høstferie, hvor vi reiser på en tredagers pilegrimstur til Toscana langs med Via Francigena, pilegrimsleden som går til Peterskirken i Roma. Dette er en utflukt som studenter fra alle studiesteder ved Kulturakademiet er invitert med på, avslutter hun.

FOTO Kulturakademiet

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Yrkeskonkurranser i 2022 Skole-NM i april Finalene i Skole-NM arrangeres april 2022. Finalene i Skole-NM arrangeres som et desentralisert mesterskap med ulike fag fordelt på ulike skoler rundt om i landet. Deltagerne i finalene kvalifiserer gjennom fylkesmesterskap som arrangeres i perioden januar-mars 2022. Yrkes-NM i september WorldSkills Norway arrangerer Yrkes-NM hvert 2. år. Her møtes Norges beste lærlinger og unge fagarbeidere i skarp konkurranse for å kåre Norges beste fagarbeider. Yrkes-NM 2022 arrrangeres i Sørlandshallen i Kristiansand 27.-29. september. Yrkes-VM i oktober Yrkes-VM 2022 (Worldskills) arrangeres 12.-17. oktober i Shanghai, Kina. Arrangementet samler deltagere fra 85 nasjoner og det skal konkurreres i 63 ulike fag. Norge deltar med det norske Yrkeslandslaget og skal konkurrere i 11 fag. Utøverne på Yrkeslandslaget tas ut av den enkelte bransjeorganisasjon og er kvalifisert gjennom nasjonale konkurranser

YRKES-VM: Her ser vi det norske Yrkeslandslaget på åpningsseremonien under Yrkes-VM i Kazan, Russland høsten 2019. Det gjorde inntrykk å høre applausen til over 30.000 tilskuere.

Hvem er WorldSkills Norway WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å heve interessen for yrkesfag, blant annet gjennom det norske Yrkeslandslaget.

TEKST Redaksjonen WorldSkills Norway (WSN) ble stiftet i 1990 og er en del av WorldSkills International som har over 80 medlemsland. – Å inspirere, motivere og utvikle unge mennesker er kjernen i WorldSkills Norway. Vi utvikler ferdigheter etter internasjonale standarder og bidrar til at norsk fagarbeid har internasjonal klasse, sier daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway. – Én måte vi vi gjør dette på er yrkeskonkurranser. Skole-NM arrangeres årlig for elever i videregående skole. Yrkes-NM arrangeres hvert 2. år for lærlinger og unge fagarbeidere. I tillegg deltar det norske Yrkeslandslaget i internasjonale yrkeskonkurranser.

Yrkeslandslaget WorldSkills Norway organiserer det norske Yrkeslandslaget og bidrar til målrettede og optimaliserte forberedelser til internasjonale mesterskap. – Yrkeslandslaget er unikt og er sammensatt av utøvere fra mange ulike yrkesretninger. Yrkeslandslaget er for unge fagarbeidere som er motivert for å bli best i sitt fag og ønsker å konkurrere med de beste yrkesutøverne i verden. Utøvere

på Yrkeslandslaget er viktige forbilder og ambassadører for norsk yrkesutdanning. Norge har deltatt i Yrkes-EM og Yrkes-VM siden 1991. WSN arrangerer yrkeskonkurranser som Skole-NM og Yrkes-NM og står bak yrkeslandslaget som deltar på Yrkes-VM og Yrkes-EM. – Yrkeskonkurranser gir økt motivasjon, bedre kvalitet og forsterker utøverens mestringsfølelse. Deltagelse i yrkeskonkurranser gir unge mennesker bedre karrieremuligheter, sier Valstad.

Velg yrkesfag Ved siden av å fremme interessen for yrkesfag gjennom yrkeskonkurranser, arrangerer WorldSkills Norway også hvert år en digital kampanje for å få flere ungdommer til å velge yrkesfag. – Vi vet at 7 av 10 ungdommer rådfører seg med sine foreldre før de velger studieretning på videregående. Derfor er det viktig å påvirke holdningene til både ungdommene og deres foreldre, sier Valstad.

Læreplassjeger WorldSkills Norway arrangerer hvert år en såkalt «Læreplassjeger»-kampanje i samarbeid med fylkeskommunene og en rekke organisasjoner: – Fortsatt slik at mange tror det er komplisert å bli lærebedrift og kommer ikke i gang med prosessen. 1 av 3 bedrifter har lite kjennskap til lærlingeordningen! Det viser at potensialet for flere lærebedrifter og læreplasser fortsatt er enormt, sier Valstad. – Det er synd at det er slik, og det må vi gjøre det vi kan for å endre. Veldig mange bedrifter har forstått at lærlingeordningen ikke bare er å ta samfunnsansvar, men også er den beste måten å rekruttere nyansatte, avslutter Valstad.

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

E-sport - Framtidens rekrutteringsarena

FOTO Unsplash

Når du tenker på gamere, altså personer som bruker mye tid på spill på pc eller konsoll, så tenker du kanskje på den klassiske stereotypen, en person som lever i en kjeller med datamaskinen sin og sjelden beveger seg ut. TEKST Jan Helge Lillevik Denne stereotypen er ikke bare feil, men ifølge førstelektor ved universitetet i Agder, Rune Andersen, så finnes det like mange forskjellige gamere og e-sport utøvere (definisjonen på konkurranse innen dataspill) som innenfor andre felt, og det er nå et utrolig lukrativt rekrutteringsområde. – Først så vil jeg gjerne skille mellom kompetitiv e-sport og akademisk e-sport. Kompetitiv e-sport er den private delen av industrier som driver på med konkurranse og utvikler e-sportsutøvere. Vi driver ikke på med å utdanne e-sportsutøvere. Det tar den kommersielle delen seg av, forklarer Andersen. - Akademisk e-sport er tanken på å utvikle de evnene og ferdighetene vi utvikler gjennom spilling. De som driver med dataspill har jo en høyere reaksjonsevne og prioritering innenfor logistikk og lignende på en veldig annerledes måte. Så det blir mer fokus på å utvikle de evnene som er mer nyttige for et arbeidsmarked som blir mer og mer teknologisk avansert.

andre er jo innenfor e-sportssfæren, produsenter, designere, spilldesignere, og så videre. – Det tredje området er teknologi og innovasjon, hvor man kan for eksempel få jobb hos selskaper som jobber med teknologiutvikling, som for eksempel AI og automasjon. Der er fordelen at såkalte gamere har prioriteringsmønstere som er ønsket for å bygge opp systemer som driver med logistikk og lignende. Det fjerde og siste løpet er jo da det som heter helse og utdanning. Skoler har jo med den forrige regjerings spilleromstrategi begynt sterkt med spillbasert læring, og jo bedre spillene er, jo mer lærer jo de som driver på med det. Helsesektoren bruker også spill til rehabilitering etter slag, for

1. sem

Spennende framtid Som med det meste i et høyteknologisk samfunn, så beveger ting seg veldig fort og Andersen er veldig spent på hva framtiden kan bringe. – Det som er veldig spennende nå er jo at vi starter opp med bachelorgradsprogrammet fra og med høsten 2022, og da vil jo mulighetene bare bli større og større for de som tar studiet. Dette er framtidens jobbmarked, avslutter Andersen.

IDR-954 General Introduction to Exercise (5 sp)

MM-905 Game History (5 sp)

PS-900 Psychology and ethics (5 sp)

MM-906 Video and Sound (5 sp)

MM-909 E-sports in Schoolsl and Society (5 sp)

MM-910 Statistics, Maps and Logistics (5 sp)

MM-XXX Programming 1 Automation and Gaming (5 sp)

MM-XXX Remote Operated Vehicles (5 sp)

MM-XXX Programming 2 Useful Technology (5 sp)

MM-XXX Entrepreneurship (5 sp)

MM-XXX Branding (5 sp)

MM-XXX Digital Security (5 sp)

MM-907 E-sport 1 Practice (10 sp)

2. sem

IDR-955 General Introduction to Sports (5 sp)

MM-908 Game design (5 sp)

MM-911 E-sport 2 Practice (10 sp)

3. sem

IDR-XXX Nutrition, Recovery and Athletic Performance (5 sp)

IDR-XXX Technology in Sports (5 sp)

IDR-XXX E-sport 3 Practice (10 sp)

4. sem

IDR-XXX Sports Injuries and Ergonomics (5 sp)

IDR-XXX Teams and Performance Culture (5 sp)

MM-XXX E-sport 4 Practice (10 sp)

Fire løp for jobbmuligheter Det er nok mange foreldre som bruker mye tid på å bekymre seg over hvor mye tid som barna bruker, eller i deres øyne, kaster bort på spilling, men Andersen legger frem fire muligheter han ser for seg at ungdommer kan ta etter eventuelt å fullføre en akademisk e-sportsutdannelse. – Det er fire veier vi ser for oss at folk kan jobbe framover etter ferdig utdanning. Det første er jo utøver, manager og coaching-løpet, hvor man hjelper andre å bli bedre. Det

å begrense demensutvikling og FDA i USA har akkurat godkjent et spill som behandling av ADHD.

Oppbygning

Akademisk e-sport Andersen er veldig opptatt av man bruker det som har blitt lært gjennom spilling, og siden spilling har blitt en mye større del av hverdagen er det viktig at rekrutteringen skjer innenfor det som de unge faktisk driver på med. – Dette er jo en akademisk utdanning hvor man bruker e-sport som et grunnlag for å utvikle evner innenfor helt andre områder. Vi kombinerer ofte de forskjellige bolkene vi har i undervisningen. Vi har for eksempel en praksisdel hvor studentene spiller og bruker kunnskapen de har fra andre felt. I løpet av praksisdelen så kan de ta for seg en oppgave de har i spill og etikk over i selve spillingen. Da kan de ta for seg et spill de liker, si League of Legends, og loggføre spillingen, se på instanser hvor de mister kontrollen, blir sinna og lignende. Dermed kan de kartlegge hva det er som fører til slike hendelser. Disse praksisdelene blir da limet mellom de andre emnene, forteller Andersen.

FOTO Unsplash

5. sem

IDR-XXX Research Methods (10 sp) R-XXX E-sports 5 Practice (10 sp)

6. sem

MM-XXX Preliminary Project (5 sp)

MM-XXX Economy and Innovation (5 sp)

MM-XXX Bachelor Thesis (20 sp)

Grunner til å velge

YRKESFAG

Du kommer deg raskt ut i jobb

Du får lønn mens du utdanner deg

Gode muligheter for jobb

Bra for deg som vil starte egen bedrift

Du har over 200 yrker å velge blant

Du har mange muligheter til å utdanne deg videre

Du kommer raskere inn i boligmarkedet

Du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig

Du unngår et stort studielån

Du sperrer ingen muligheter, men åpner flere

Les mer på: www.worldskills.no/yrkesfag

Ta studier på Sørlandet Ingeniør + en rekke studier innen

uia.no >

Lærer

Sykepleie

Økonomi

• Språk, litteratur, kommunikasjon og medier

• Teknologi og IT

• Ledelse, administrasjon og juss

• Kunst, teater og musikk

• Helse-, sosial- og idrettsfag

• Samfunnsfag

• Historie, filosofi og religion

• Realfag

utdannelseogkarriere.no

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

Rolf E. Wenstad FOTO Norsk Restaurantskole

Sindre (til venstre) og Gabriel (til høyre). FOTO Norsk Restaurantskole

En annerledes skole for matfag Har du en lidenskap for mat, og vil du gjerne ha en karriere innen restaurantbransjen? Da er kanskje den eneste friskolen i Norge for matbransjen, Norsk Restaurantskole, noe for deg. Rektor Rolf Wenstad forteller om denne unike skolen for ungdom som vil jobbe i restaurantbransjen.

Mange av de som kommer fra kommunale skoler får et kanonsjokk når de kommer første dag på læreplass, for det plutselig stilles krav til dem. Det er våre elever allerede vant med, forteller Wenstad.

Rekruttering Restaurantbransjen opplever i dag, spesielt etter COVID, en utrolig stor mangel på arbeidskraft. Dette vil Wenstad være en del av løsningen på, og han har stor tro på de som går ut ifra skolen sin. – Vi har mistet omtrent en tredjedel av arbeidsstokken under korona, og det utgjør ca. 30 000 mennesker. Rundt 11 000 trengs å rekrutteres umiddelbart. De fleste av elevene våre har ekstrajobb i bransjen, enten det er service eller som oppvaskhjelp. Bransjen skriker etter mennesker, så du er garantert å få læreplass. – Mangelen på rekruttering er nok en kombinasjon av foreldre og rådgivere som er hellig overbevist om at hele Norge må ha minimum en mastergrad for å få jobb. Jeg tror de tar veldig feil i den antagelsen.

Hvorfor Norsk Restaurantskole?

Norsk Restaurantskole Schweigaards gate 34E 0191 OSLO post@norskrestaurantskole.no Tlf 417 80 739 Tilbyr: • VG1 restaurant- og matfag • VG1 kokk- og servitørfag

TEKST Jan Helge Lillevik Vi er så langt Norges første og eneste friskole for matfag. I 2017 ble første kull innrullert, og vi har vokst litt etter det. Vi er godkjent for 60 elever, men har egentlig et ønske, med de lokalene vi har i dag, om å holde oss på rundt 30 elever på begge trinn, 15 på VG1 og 15 på VG2. Per i dag er vi 22 elever, 9 på VG2 og 13 på VG1. Med den fordelen det er for læring i små grupper, har vi egentlig ikke noen ambisjoner å vokse noe særlig foreløpig. Dette gir oss muligheten for å ha tett oppfølging med de elevene vi har, både i matfagene og i fellesfag. Det vi gjør forskjellig fra de kommunale skolene, er jo at vi forsøker å putte inn fellesfag, dvs. norsk, matte, etc., inn i sal eller kjøkken. Med andre ord minst mulig klasseromsundervisning, forklarer Wenstad.

Et godt sosialt miljø Fordi det er en relativt liten skole, så mener Wenstad at elevene får et veldig godt sosialt forhold til sine lærere. – For meg og de andre lærerne, så er det viktig at dette skal være et hyggelig sted å være og lære, slik at motivasjonen holdes på topp. Det er jo selvfølgelig alltid det faglige som kommer i første rekke, men det er like viktig at dette er et bra sted å gå til. Med mye tid i sal og ute i praksis hos bedrifter, så får vi kandidater som er så godt forberedt som mulig til å komme ut i arbeidslivet.

Så hva er det ved denne skolen som tiltrekker elever? To elever fra skolen, Gabriel Opseth og Sindre Nicolai Ulrichsen, har begge to valgt matfag fordi de har en lidenskap for det, og derfor ble de trukket mot denne spesielle skolen. – Jeg valgte denne skolen fordi min mor eier et eget bakeri som leverer til mange restauranter, og hun snakket med mange kokker om hva som var den beste skolen. Alle sammen hadde sagt det samme at dette er den beste skolen, at denne burde jeg velge, forteller Sindre. – Jeg har alltid likt å lage mat, helt siden barneskolen, og så siden 8. bestemte jeg meg for å bli kokk. I 2019 jobbet jeg som stab på et kjøkken, og det syntes jeg var veldig morsomt. Min mor kontaktet da en del kokker og spurte hvilken som var best, og det var rimelig enstemmig, sier Gabriel. – Miljøet her er veldig bra og jeg kjenner alle sammen her etter bare fire uker. Det er veldig bra her. Sosialt miljø er veldig viktig for meg, og det er veldig vanskelig når du er på kjøkkenet hele dagen om det sosiale miljøet ikke var bra, fortsetter han. – Du blir veldig mye nær de fleste på skolen, så det er en fordel å ha god kontakt med alle sammen, legger Sindre til. – Servitørene og kokkelærerne hjelper oss masse og fungerer nesten som mentorer for oss. Vi får veldig mye veiledning i begge fagene og har en bedre oversikt over hvordan ting fungerer, avslutter Sindre.

Bli maler! Hvis du er blant de som skal velge utdanning neste år, så kan vi fortelle at en maler går en sikker fremtid i møte. At malerfaget ikke er hva det engang var, og sannsynligvis heller ikke sånn du tror! Hvis du liker å skape noe, se resultatet av det du har laget, hvis du liker farger, hvis du er opptatt av bærekraft og ombruk, så sjekk ut om Overflateteknikk er faget for deg.

Les mer om hvordan du kan bli maler - mlf.no

UT I VERDEN? KULTURAKADEMIET HAR OPPTAK NÅ FOR STUDIEÅRET 2022-2023 2021-2022 Roma, Barcelona, Berlin, Paris, Cambridge og København > studier på norsk i utlandet > filosofi, samfunnsfag, idéhistorie, historie, italiensk, spansk, tysk og fransk Mange ønsker et semester eller år der de får reist og sett verden og samtidig gjør noe fornuftig. Kulturakademiet tilbyr liberal arts-studier som gir muligheten til å lære språk og utforske fag som stiller de store spørsmålene. Vi har nå opptak på studier med oppstart til høsten 2021 og våren 2022.

SØK NÅ OG FÅ SVAR I LØPET AV 2 DAGER www.kulturakademiet.no - tlf. 22 43 82 00

Spennende utdanning til kokk og servitør En praktisk utdannelse med mange muligheter

norskrestaurantskole.no

utdannelseogkarriere.no

Kari Wilsgård, kompetanseog utviklingssjef i Malermestrenes Landsforbund.

Annonse fra Content Publishing

ANNONSE

Vil du ha et variert og kreativt yrke? Da kan maleryrket være noe for deg

Maleryrket inneholder mye mer enn å male tak og vegger. Det handler om mange ulike typer overflatebehandlinger, bla. tapetsering og legging av gulv.

Svenneprøven

TEKST Åse Kari Gravråk - Det er et skrikende behov for faglærte i malerbransjen, sier Kari Wilsgård. Hun er kompetanseog utviklingssjef i Malermestrenes Landsforbund. Åtte av ti medlemsbedrifter ønsker å ansette, men får ikke tak i nok faglærte.

Har du fullført Vg2, Overflateteknikk, kan du ta svenneprøven etter to-års læretid. Har du fullført Vg1, Bygg-og Anleggsteknikk, kan du ta tre år i bedrift før du går opp til svenneprøven. Det er også mulig å starte rett i bedrift etter ungdomsskolen. Du kan ta yrkesteorien ved siden av læretiden, og gå opp til svenneprøve etter fire år.

Stort arbeidsfelt Sander Kvittingen (25) jobber i familiebedriften Malermester Kvittingen AS. - Det beste ved jobben er at du skaper noe konkret og ser resultater av det du gjør ganske raskt. Det er et variert yrke. Folk flest tror at vi bare sparkler og maler, men det stemmer jo ikke. Maleryrket har et mye større arbeidsfelt i dag enn før i tiden, og jeg har inntrykk av at det vil bli enda flere felt i tiden fremover.

Er du voksen og tenker at malerfaget er noe for deg? For deg med praktisk erfaring er det enkelt å ta svennebrev som voksen. Hvis du kan dokumentere 5-års praksis i faget, trenger du kun en skriftlig yrkesteoriprøve før du kan ta svenneprøve. Etter avlagt svennebrev har du mulighet til å videreutdanne deg til malermester, ta en fagutdanning innen bygningsvern, eller velge byggingeniør på universitetsnivå.

Viktige egenskaper Kvittingen mener at viktige egenskaper i maleryrket er å like praktisk arbeid, og du må like å være i aktivitet. Du må også være god til å samarbeide med andre. - Vi forholder oss til både større entreprenører, mindre entreprenører og håndverkere. Å være opptatt av detaljer, like pirk og like å gjøre det pent er også viktig.

Farger, en viktig del av faget Overflateteknikk handler i stor grad om å behandle og beskytte ulike overflater som tak, vegger og gulv. Farger er en viktig del av faget. I løpet av utdanningen vil du blant annet lære hvordan farger påvirker oss, hvordan de passer sammen og hvordan lys og omgivelser påvirker de ulike fargene. Som maler vil du få mulighet til å jobbe både inne og ute, og arbeidet kan variere fra nybygg til eldre bygninger med behov for restaurering og oppussing.

Sander Kvittingen har et kreativt yrke som overflatebehandler.

• • • • er det ti videregående skoler som tilbyr Vg2, Overflateteknikk, du finner en oversikt og mer info om utdanningen på www.mlf.no.

Slik blir du utdannet maler/overflatebehandler VG1, Bygg og anlegg Du velger et utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk i videregående skole. Her lærer du grunnleggende kunnskaper for å arbeide innen bygg og anlegg. VG2, Overflateteknikk Etter Vg1, Bygg- og anleggsteknikk, begynner du på Vg2, Overflateteknikk. Her lærer du om behandling av ulike typer overflater i bygg og installasjoner. Du får grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til å utføre malearbeid, tapetsering, legging av gulv, fargesetting og enkle dekorative teknikker. I tillegg lærer du om helse, miljø og sikkerhet. I dag

Fem gode grunner til å velge malerfaget

Lærling i bedrift Etter to år på skole er du klar for lønnet læretid i bedrift. Nå er du på alvor i gang med fagutdanningen din. I løpet av læretiden foregår det en fortløpende faglig veiledning og vurdering av deg som lærling. Det tas utgangspunkt i dine kunnskaper, ferdigheter og holdninger sett i forhold til de faglige kravene, og gjennomføres i nær dialog mellom lærebedriften, opplæringskontoret og deg. Det er ikke vanskelig å få lærlingplass. I følge Wilsgård har de hvert år ca. 400 løpende lærekontrakter, og ca. 200 som avlegger svenneprøve.

•

Svært gode sjanser for jobb etter endt læretid Lønn under utdanning Du blir en del av et sammensveiset fagmiljø Du får være med å skape noe og se resultater av det du gjør, hver eneste dag Det finnes mange muligheter for deg som ønsker videreutdanning

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Mange er opptatt av at nordmenn blir klar over behovet for dyktige lærlinger og hvilken viktig rolle yrkesfag og fagarbeidere har i samfunnet. Behovet for fagarbeidere blir kanskje sett på som litt mindre glamorøst, men essensielt. En av dem som synes det er utrolig viktig, er direktør for NCC Industry, Henrik Bager.

En lærlingeplass med mange muligheter TEKST Jan Helge Lillevik - I dag har vi 75 lærlinger i NCC, men vår ambisjon ar at vi i vår virksomhet skal ha 90 personer i lære hos oss. For NCC er lærlinger og utdanning av fremtidens fagarbeidere en veldig viktig del av virksomheten og vår konkurransekraft, forteller Bager. Han startet selv som lærling og fikk i sin tid fagbrev. Som administrerende direktør i NCC Industry og med ansvar for NCCs asfaltvirksomhet i Norge, opplever han at bakgrunnen og erfaringen som fagarbeider er viktig for hans måte å lede og utvikle bedriften videre. NCC driver også et årlig treff for lærlinger og deres faddere. Dette er høydepunktet for mange i lærlingeordningen deres. – Jeg kan snakke om lærlinger herfra til evigheten. Lærlingene vi utvikler i NCC blir fremtidens grunnfjell av dyktige fagarbeidere som vi trenger i vår virksomhet for å bygge og videreutvikle samfunnet. Kompetanse og evne til å gjennomføre våre prosjekter med høy kvalitet er avgjørende i konkurransen. Derfor mener jeg at ved å velge å bli lærling hos oss vil man få et ettertraktet fagbrev og dermed en spennende fremtid i en viktig og fremtidsrettet bransje, sier Bager.

Tillitsvalgtes rolle En annen som føler at det er viktig med lærlinger er hovedtillitsvalgt for NCC Bygg i Trøndelag, Jan Erik Reberg.

– Lærlinger betyr veldig mye for oss i fagorganisasjonen. Spesielt siden vi kan lære opp de unge og bygge opp den kompetansen vi trenger i bygg- og anleggsbransjen. Det er stor mangel på lærlinger innen en rekke byggfag, og spesielt da betongarbeidere, forteller Reberg. – Vi føler veldig ofte at det ikke blir lagt fram på en god måte hvor viktig det kan være å ta en yrkesrettet utdanning. Yrkesfag faller ofte litt utenfor når utdanning diskuteres.

Hverdagen til lærlinger Det finnes mange grunner til å velge yrkesfag. Veldig ofte vil kanskje en karriere bak en pult ikke friste så mye, eller kanskje man er ute etter noe som kan være litt mer spennende. En som tok det valget er Gunhild Thorsen, som droppet grafisk design til fordel for en jobb innen sprenging. – Det å sitte foran en pc-skjerm hele dagen var ikke helt for meg, så da tenkte jeg at sprenging kunne vært gøy. Jeg tar fagbrevet Fjell og bergverk, og der kan man bli litt av hvert, for eksempel pukkverksarbeider og lignende, men jeg tar da boring og sprenging, forteller Thorsen. – NCC har jo veldig mange goder og muligheter for oss lærlinger. Det var en veldig god grunn til at jeg valgte å ta lærlingeplass hos dem. Jeg føler også at jeg blir veldig godt ivaretatt og får lov til å gjøre ting på egenhånd slik at jeg lærer mye bedre.

Bli lærling i NCC NCC tar inn lærlinger i fagene • • • • • •

Betong Tømrer Murer Maler Vei og anlegg Fjell og bergverk

• • • • • •

Anleggsgartner Asfalt Brønn og boring Anleggsmaskinmekaniker Anleggsmaskinfører Anleggsmaskinreparatør

I NCC får du en trygg og solid lærlingtid med god oppfølging gjennom hele utdanningen.

Les mer på: ncc.no/larling

FOTO Unsplash

Jørgen Fauske Mellegård er annen lærling som valgte å hoppe av studier for å satse på en mer yrkesrettet utdannelse. – Jeg tok opprinnelig en utdannelse innen økonomi, men fant fort ut at dette var ikke noe for meg, så nå er jeg lærling som tømrer, sier Mellegård. – Det er veldig givende å komme til byggeplassen neste dag og se at det der gjorde jeg i går. Jeg tenker fort at her ser det annerledes ut, og det er kanskje en ny vegg og lignende der. Det kan nok være en veldig god grunn til at jeg tok dette valget. Det er jo også ganske få norske tømrere, så vi trenger jo flere.

Gode muligheter En som har valgt å stå i sola om sommeren, er asfaltlærling Valid Selman. Han har også ambisjoner om å bygge på utdannelsen etter lærlingetiden. – Akkurat nå er det mye vedlikehold siden vi ikke legger asfalt om vinteren. Nå så driver vi og bytter bånd og sånn på asfaltfabrikken. Det gir jo meg muligheten til å lære meg hvordan fabrikken fungerer, forteller en entusiastisk Selman. – Det er veldig gode muligheter for meg framover. Jeg skal ta eksamen nå snart og NCC legger veldig bra opp for at de som gjør det bra i lærlingetiden og ellers får mulighet til å ta for eksempel en ingeniørutdannelse etter hvert. Det frister veldig for meg, avslutter han.

Utdanning av fagarbeidere til Norges Bilbransje Vi får Norge til å rulle!

E-post: vs@nbf.no - telefon: 908 39 383

Restaurant- og matfag handler ikke bare om hva du blir, men hva du lærer. På smakdegfrem.no kan du lese og bli inspirert av historier fra unge i bransjen.

Foredling av grantrær • • • • •

Bli med på det grønne skiftet og utnyttelse av fornybare ressurser. Spennende jobb i en bransje i utvikling. Sirkulærøkonomi. Vannkraft, granstokken og gamle aviser blir til nytt avispapir, avløpsvannet blir til biogass. Har du lyst på en spennende og variert arbeidsdag? Vi trenger flere ansatte. Stor lærebedrift, lærlinger i mange forskjellige fagområder

Muligheter som lærling: Kjemiprosess / Produksjonsteknikk / Industrimekaniker / Logistikk / Sveiser / Automatisering / Anleggsmaskinmekaniker / Elektriker / Laboratoriefag

Følg oss på Facebook norskeskogskogn

www.norskeskog.com

ANNONSE

Annonse fra Content Publishing

utdannelseogkarriere.no

Mange muligheter med bilfag En yrkesutdanning innen bilfag gir mange og gode karrieremuligheter og gjør deg ettertraktet på arbeidsmarkedet. Bransjen ønsker seg også flere jenter. FOTO Guro Tøndervoll

Stine Forsmo Nikolaisen FOTO Guro Tøndervoll

FOTO Guro Tøndervoll

TEKST Gunn Iren Kleppe Stine Forsmo Nikolaisen var ferdig med læretiden som bilmekaniker i 2007 og har jobbet for Toyota, Opel, Nissan og Mercedes som blant annet reklamasjonsansvarlig, kundemottaker, verkstedleder og produksjonsstøtte på lastebil. I dag underviser hun i bilfag på videregående, på VG1 teknologi og industrifag med yrkesfaglig fordypning på i kjøretøy. Interessen startet i tenårene. Hun var i et miljø med motorinteresserte som drev med mekking og mopedkjøring, noen drev med motorsport, og bestefaren oppmuntret henne. – Hvordan er det å jobbe i bransjen? – Det har vært arbeidsplasser med høy faglig kompetanse og folk med mye engasjement for det de holder på med, forteller Nikolaisen, og mye yrkesstolthet. Siden hun startet har bransjen hatt økende fokus på kvalitet og service, og økende digitalisering. – Bilene blir jo bare mer avansert og utstyrt med mer og mer elektronikk. Mange reparasjoner i dag starter ofte med feilsøking og diagnoseutstyr, påpeker hun. – Heldigvis har vi ungdommer som er godt rustet til å møte akkurat den type ting, sier hun, selv om mye fremdeles er mekanisk.

Hvorfor vurdere bilfag – Det er en bransje med nesten uante muligheter, sier

Nikolaisen, og med mange tilbud om videreutdanning som for eksempel diagnosetekniker eller elbilsertifisering. Hun har også opplevd det som en trygg arbeidsplass. – Vi som har den fagkompetansen er svært ettertraktet i dagens arbeidsmarked, understreker Nikolaisen, det er en attraktiv utdannelse du kan bruke til ganske mye. Hun minner om at det er flere forskjellige fagbrev man kan ta for å jobbe i bransjen. Behovet for flere fagfolk er stort, og bransjen ønsker seg også flere jenter. – Det har vært liten andel jenter. Men jeg har samtidig opplevd at man har blitt respektert, forteller Nikolaisen. – Du trenger ikke være flink for å påbegynne utdanningen, du lærer det du skal underveis. Og jentene er helt klart like flinke som guttene, understreker hun, det er ingen forskjell der. – Bilbransjen trenger folk, bekrefter Vidar Halby Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norges Bilbransjeforbund (NBF). Noen tror kanskje det er vanskelig fordi det er teknisk krevende. – Det er ikke noe problem hvis du har interessen, sier han. Det viktigste er holdning, sosiale egenskaper og lite fravær. Den vanlige veien er gjennom lærlingeordningen med to år på skole og to år i bedrift. Mer informasjon finner du på bilfag.no.

Utdannelse og karriere 2022

Articles inside

TIL NYE HØYDER MED PILOTUTDANNELSE _ SIDE

FREMTIDEN I BILFAG _ SIDE

BYGG OG ANLEGG ØNSKER Å INKLUDERE FLERE _ SIDE

E-SPORT – FRAMTIDENS REKRUTTERINGSAREN _ SIDE