Yrkesutdanning by Content Publishing

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Yrkesutdanning Med fagbrev følger gjerne gode muligheter og god lønn. SIDE 14

Nesten grenseløse muligheter i frisørbransjen.

For den som liker allsidig arbeid, kan anleggsgartnerbransjen være det rette valget. SIDE 12

SIDE 6

YRKESFAG ER INGEN BLINDGATE Les mer om mulighetene i denne temaavisen.

Liker du å være best? NY VERKTØYKATALOG

Gjør som landslaget i bilfag: Bruk verktøy fra Würth! Se mer på www.wuerth.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Stortrives som lærling hos Betonmast Hos Betonmast trives lærlingene og har store muligheter for jobb etter læretiden. De har også mange muligheter til videre utdanning senere.

Mamme M. Hassen

Betonmast har som mål å ha 10 % lærlinger i bedriften (av antall fagarbeidere) og tar inn lærlinger i betong- og tømrerfag. Nordengen lover lærlinger som kommer til Betonmast en skikkelig gjennomføring. De får en opplæringsplan som er laget i samarbeid med Opplæringskontoret. Instruktør og veileder følger opp hele tiden og de får lønn til regulerte satser. – Vi tar lærlinger på alvor, slår han fast. SLIPPER STUDIEGJELD – Det å få lønn under udanning er viktig, pluss det gjør forskjell at man ikke starter med studiegjeld og faktisk har inntekt. – Vi krever at vi får elever som stiller på jobb om morgenen og er klare. Man må forvente seg en tøff arbeidsdag, mye frisk luft, gode penger og gode fremtidsutsikter enten man velger håndverk eller å gå videre som leder. Det er et så godt grunnlag som du kan få. – Og du får en veldig sosialt hyggelig arbeidsplass, tilføyer han. – Det er ikke noe som gleder meg mer enn når vi får inn lærlinger og ti år senere er de baser, har hus, bil, familie, tjener gode penger og er gode samfunnsytere. Det er så hyggelig.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Vi har en godt innarbeidet lærlingeordning, forteller Morten Nordengen, produksjonsplanlegger i Betonmast Selvaagbygg AS. Ifølge Nordengen har flertallet ansatte vært der i mange år og begynt som lærling. Selv var han lærling i 79. Veldig mange er skolelei etter ti år på skolen. Når elever da må ta to år til med teori, mister mange motivasjonen. Derfor mener han det er viktig å få elever ut i bedrift tidligst mulig. – Det viser seg at det er masse jobber i bransjen, det er mye å gjøre for de som er motiverte.

– Vi ser jo dessverre at en del bedrifter går bort fra egne ansatte. Da blir det vanskelig å få utdannet skikkelige fagarbeidere i Norge, påpeker han. – Det er viktig at vi får i gang rekruttering til fagene. Det er så mye å gjøre. TAR LÆRLINGER PÅ ALVOR – Man hører ofte at store bedrifter ikke er attraktive. Det er ikke noe mer usant enn det. Det er bedrifter som tar lærlingeordningen alvorlig. Lærlingene blir virkelig fulgt opp i de store selskapene. Det gjør at lærlingene – hvis de vil – får en skikkelig reise gjennom læretiden og store muligheter for å få jobb når de er ferdige.

MANGE FREMTIDSMULIGHETER I dag finnes det mange veier mot videre utdanning. – Du har store fremtidsmuligheter. Får du fagbrev, kan du for eksempel gå videre som ingeniør, arkitekt eller [i andre] tekniske yrker. – Alle arbeidsgivere som har mulighet å velge, foretrekker folk med faglig bakgrunn – det er en så stor fordel. Det er lettere å komme inn på fagskole. Jeg får ikke sagt nok om fagbrev hvor viktig det er, avslutter Nordengen. GODT TATT IMOT Mamme M. Hassen er ferdig lærling i Betonmast og har nettopp avlagt svenneprøven. Han er tømrer. Han er opprinnelig fra Etiopia,

BETONMAST

– lærlinger, samfunnsansvar og seriøsitet

Betonmast er opptatt av rekrutteringen av ungdom til bransjen vår. Som et av landets største entreprenør- og eiendomskonsern, ser vi på det som en del av vårt samfunnsansvar å ta inn lærlinger og bidra til utviklingen av gode håndverkere. Vi i bransjen må legge forholdene til rette for å sikre god rekruttering. Betonmast-konsernet satser på lærlinger. Vi ønsker at unge mennesker skal få en god opplæring og en god introduksjon til et spennende yrke. Vi har som mål at 10 % av våre fagarbeidere skal være lærlinger. Det målet nådde vi i 2015.

Lærlingefabrikken på Haugenstua Nyåpnede Haugenstua skole er det første Vardeprosjektet. Et Vardeprosjekt er et prosjekt i offentlig regi hvor alle lærefagene skal ha minimum en lærling med. Betonmast har gjennomført Haugenstua skole i en totalentreprise for Undervisningsbygg. Prosjektet har hatt spesielt fokus på lærlinger. Vi kaller prosjektet vårt på Haugenstua Skole for Lærlingefabrikken. Dette fordi hele 25 lærlinger fra ulike fag har jobbet på prosjektet. Til tider har det vært 15 lærlinger på byggeplassen samtidig. Syv av lærlingene har tatt sine fagprøver på prosjektet. Hele 20 % av arbeidet utført på lærefagene er utført av lærlinger. Betonmast har tatt oppgaven med Vardeprosjektet seriøst og løst det på en meget god måte. Vi har skapt et godt læringsmiljø, blant annet gjennom tverrfaglige samlinger for lærlingene. Lærlingene har fått innsikt i hvordan et godt prosjekt skal drives, blant annet gjennom deltakelse i prosjektets fremdriftsmøter. Bekymringene om at det skulle virke kompliserende, forsinkende og fordyrende å gjøre nye Haugenstua skole til Vardeprosjekt, ble gjort til skamme. Lærlingene har vist seg å være en berikelse for prosjektet. Ordningen har hatt både faglig og sosialt positiv innvirkning på byggeplassen. Med lærlinger fra mange fag i løpet av byggeprosessen, har vi fått økt tverrfaglig forståelse og erfaringsoverføring mellom fagene. Prosjektet har vært et godt bidrag i å sikre rekruttering til bransjen og å heve anseelsen til fagarbeidere. Vi er stolte over å bidra til å løfte frem bransjens fremtidige håndverkere.

BETONMAST. Sterkt konsern. Lokalt fokus. Betonmast AS er et av Norges største privateide entreprenørog eiendomsutviklingskonsern. Konsernet bygger alle typer bygg for offentlige og private kunder. Selskapet ble etablert i 2006, og har på kort tid etablert seg over store deler av Sør-Norge. Konsernet består av 13 lokale entreprenørselskaper, et eiendomsselskap og et byggeserviceselskap. Omsetningen i 2015 var på 4,1 milliarder NOK. Resultat før skatt ble 170,3 millioner NOK. Selskapet har over 850 medarbeidere.

www.betonmast.no.

ÅRETS LÆRLING Årets lærling i Betonmast blir kåret på den årlige lærlingesamlingen i Oslo. Årets vinner i 2015 ble Farid Hamidi som er tømrerlærling på prosjektet HiST (nytt teknologibygg) i Trondheim. Konsernet har mange dyktige lærlinger, så konkurransen er knallhard. Vinneren må derfor ha ”det lille ekstra”. ”Helt rå”! Farid har fått svært gode skussmål fra starten. Han har en upåklagelig holdning og svært stor interesse for faget. Han sies å produsere på nivå med de beste fagarbeiderne. Det ble gjort stas på Farid med diplom, plakett, reisegavekort og en pengepremie på kr. 10 000,-.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

men har vært i Norge i snart 15 år og snakker flytende østlandsk. Hassen var over 20 da han startet og såkalt voksenlærling. Det hele begynte med utplassering hos Betonmast på Økern. – Jeg likte opplegget deres allerede da. Jeg ble tatt veldig godt imot. Jeg trivdes veldig godt i firmaet, noe som gjorde at jeg søkte meg dit som lærling, forteller han. Han jobbet for det meste med prosjekter i Oslo og opplevde at basene ga ham selvstendige oppgaver. – Nøkkelen er trivsel, at jeg gleder meg til å komme på jobb. – Jeg liker å bygge ting. Det er det som motiverte meg til å begynne. VIKTIG Å STILLE – Det er veldig viktig å møte opp til riktig tid og vise at man har lyst å få seg jobb etterpå. Det kan være litt tøft i begynnelsen, men man blir selvfølgelig vant til det etter hvert. – Hvis man virkelig har lyst å bli tømrer eller lignende i bransjen, er det viktig å få tillit fra basene, fra lederne sine. Det er viktig å spørre hvis det er noe du lurer på. Du trenger ikke kunne alt, men bør vise interesse. Hassen mener det hele starter på skolen med å vise interesse, at man er seriøs i produksjonstimene og har god kommunikasjon med lærerne. Da er det lettere å få utplassering. Planen nå er å jobbe, tjene penger og kjøpe leilighet. – Jeg tenker fremover å studere videre. Mulighetene er mange, for eksempel ingeniør. Det er mange muligheter å kunne utvikle seg fra det jeg har nå. Jeg vil jobbe i to-tre år og se hvordan det blir etter hvert. STORKOSER SEG – Jeg var litt smålei skole, forteller Birger B. Madsen fra Nittedal i Akershus. Han er betonglærling i Betonmast. Madsen gikk rett fra videregående til Betonmast. Etter et år på videregående, ble det utplassering. Der fikk han tilbud om læreplass. Han er nå ferdig med to av til sammen tre år i lære. – Jeg gikk ut i lære et år tidligere. Jeg har ikke angret et sekund, forteller han. – Det er kjempebra, jeg har storkost meg gjennom hele læreperioden. Hver 3. måned er det oppfølging fra Opplæringskontoret, som følger fremgangen. Hver 6. måned er det samtale med representant fra arbeidsgiver. I tillegg har han faddere på arbeidsplassen. Madsen jobber med forskjellige konstruksjoner av betong og monterer, støper, lager garasjer og fundamenter og blokker. LÆRER MYE – Jeg liker samarbeidet mellom gutta ute på byggeplassen. Det er en veldig morsom gjeng og vi har det moro hele tida. – Det er ikke noe problem å stå opp tidlig. Jeg har vokst opp på gård og er opplært i å alltid

være i tide. Det var litt uvant å stå opp 5 om morgenen og være i seng klokka 10, men du blir vant til det. – I framtida vil jeg nok forsette med betongarbeid pluss litt etterlære. Jeg vil prøve meg som bas. Jeg vil helst jobbe ute, jeg har ikke tålmodighet til å sitte ved en pult hele tiden. – Jeg synes jeg lærer mye i alle retninger, egentlig. Om forskjellige folk pluss – ikke bare mitt yrke – men mye om hva annet som skal til, hvordan egentlig alt foregår på byggeplassen. – Det er mye goder og mye ekstra fritid. Jeg kan gjerne fylle på med mer utdanning siden. Jeg får jo betalt og eventuelt spart opp penger nå som jeg er ung. Det er jo et veldig deilig løp sånn sett, avslutter han.

Birger B. Madsen

MAKE YOUR TALENT COUNT. RENEW THE FUTURE.

BLI LÆRLING I HYDRO I Hydro tar vi årlig inn 80-90 lærlinger til våre verk rundt om i landet. Som lærling i Hydro lærer du alt om fremtidens metall – aluminium – og blir en del av et globalt, innovativt selskap med en stolt og inspirerende historie. I Hydro står vi overfor et generasjonsskifte i årene fremover, og lærlingene våre representerer en viktig del av vår fremtid. Vi tar inn lærlinger i et bredt spekter av lærefag, og har særlig behov for elever som ønsker fagbrev i produksjonsteknikk og kjemiprosessfaget. Vi har årlig opptak av lærlinger, og læreplassene lyses ut i 1. kvartal hvert år. Som lærling i Hydro får du god faglig veiledning slik at du står godt rustet til å avlegge fagprøve og få et yrke du kan være stolt av, og ha glede av gjennom hele din yrkeskarriere. Velg yrkesfag. Velg Hydro som din lærebedrift og fremtidige arbeidsgiver! Slik søker du: • • •

Følg med på «Ledige stillinger» på www.hydro.com/no Læreplassene legges ut i 1. kvartal Søknadsfrist i 2017 er 1. mars

Relevante lærefag i Hydro:

Hvem ser vi etter?

• • • • • • • • • • •

Vi ser etter motiverte elever med: • Relevante fag • Gode karakterer • Lite fravær i skoletiden • God orden og oppførsel • Tilfredsstillende helsetilstand • Gode samarbeidsevner • Førerkort for bil eller plan om å ta førerkort innen kort tid etter oppstart

Anleggsmaskinmekaniker Automatiker Elektrikerfaget Energimontør Energioperatør Industrimekanikerfaget Kjemiprosessfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget Produksjonsteknikk Yrkessjåfør

Tilbudet av læreplasser vil variere fra år til år basert på behov.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Spennende karrieremuligheter i frisørbransjen Å bli frisør er god jobbgaranti. I Raise Gruppen er det mange karrieremuligheter både for den som ønsker å utvikle seg kreativt og de som ønsker å utvikle seg innen ledelse eller drive undervisning. Lærlinger hos Raise får tett oppfølging og mange muligheter til å utvikle seg. Raise tilbyr en rekke interne kurs der man kan utvikle seg kreativt og holde seg oppdatert på moter og trender. Lærlingene kan velge mellom de tre ulike konseptene (kjedene). Raise har også et eget Business Academy for de som har en lederspire i magen. Det er jobbgaranti for lærlinger som møter visse kriterier. – Vi tror vi skal finne noe til alle. Vi har salonger stort sett over hele landet, sier Elden. GRENSELØSE MULIGHETER – Vi har flere ledere, både i salongene og i administrasjonen, som startet karrieren sin på en av skolene våre. Vi har utdannet flere prisvinnende lærlinger og frisører som nå er ledere av kreative team. Vi prøver å være lydhøre for de som søker andre utfordringer. Hos oss kan du ha flere karriereveier, forteller hun. Et eksempel er daglig leder ved NFS Tromsø. Hun startet sin karriere med å rydde og koste i en av salongene da hun gikk i 10. klasse. I 2004 fikk hun fagbrev og jobb som frisør. Hun trivdes så godt med å følge opp lærlinger at hun siden tok en Bachelor i yrkespedagogikk. I dag stortrives hun som leder for skolen. – Vi sier at hos oss, så har man grenseløse muligheter. – Frisøryrket sliter fremdeles med en del gamle fordommer om at man tjener så dårlig og at vi får yrkesskader tidlig. Vi har faktisk en frisør i Nikita som tjener over en million i året. Det at frisører tjener dårlig stemmer ikke lenger, understreker Elden. Det settes dessuten fokus på HMS så tidlig som mulig og det er noe som jobbes med kontinuerlig.

Tekst Gunn Iren Kleppe Raise Gruppen AS er Nordens største frisørkonsern med kjedene Nikita Hair, HairShop Frisør og Headmasters, og har over 140 salonger i Norge og Sverige. Konsernet har også seks frisørskoler og eget opplæringskontor. I tillegg utvikler selskapet egne hår- og skjønnhetsprodukter. Selskapets ledelsesfilosofi er unik, takket være gründer Inger Ellen Nicolaisen. – Hun er ekstremt opptatt av sine medarbeidere. Hun brenner for at de skal lykkes. Hver medarbeider får en egen suksessplan. De får hjelp til å lykkes i jobben, forteller rekrutteringsansvarlig Trine Elden.

FRISØRSKOLEN Norsk Frisørskole (NFS) har avdelinger i Oslo, Bergen, Sandnes, Trondheim, Tromsø og Stockholm. Her får elevene en solid grunnutdanning i løpet av fem intensive måneder. – De begynner å klippe første uka. Det er teori og praksis hånd i hånd. Tilbakemeldingene vi får er at våre elever er raske til å ta egne kunder. Jo fortere, jo tidligere får du bedre lønn. – De kan ta hele løpet hos oss ved å starte på frisørskolen. Vi ønsker at de blir lærlinger i våre salonger og at de vil trives som fremtidige frisører hos oss. Har de en lederspire i seg eller de ønsker å påvirke morgendagens trender, har de mange muligheter i samme selskap. Vi har blant annet kreative team som de kan bli en del av.

HVEM PASSER DET FOR? – Jeg tror først og fremst at du må trives med å jobbe med mennesker. Du må gjerne være opptatt av moter og trender. Du har mange muligheter, det er aldri kjedelig. Veldig mange jobber blir rutine. Her er hver kunde en ny mulighet. – Jeg tror rapporten om at frisører er noen av de mest lykkelige arbeidstakere snakker for seg selv. Du får møte og ikke minst glede nye mennesker hver dag, avslutter Elden. Marte Constanse Knudsen har vært i frisørbransjen i 20 år. Hun startet som ryddehjelp på en lokal salong som 13-åring. I dag jobber hun som regionleder for Headmasters samt fag- og utviklingskonsulent for Raise Gruppen gjennom Raise Studio & Academy. – Det er en kombinasjon av at jeg har møtt mange inspirerende og dyktige mennesker i

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

bransjen, samt at jeg har en egen «drive» selv, sier Knudsen om årsaken til sin egen suksess. – Jeg er utrolig glad i yrket mitt og ikke minst har jeg alltid blitt veldig glad i kundene mine også. Knudsen føler yrkesvalget har gitt henne mange muligheter og er takknemlig for både utvikling og opplevelser gjennom eventyr i innog utland. BRENNER FOR YRKESFAGET – Jeg kjemper og brenner for yrkesfaget, som jeg mener ikke har blitt fremsnakket nok i media og rundt kjøkkenbordet når valg av karriere er et tema. Knudsen mener det er like viktig å tenke håndverksfag som servicefag når det gjelder frisøryrket. Hun synes også det er bra for salongene å ha lærlinger.

– Ved å hele tiden lære bort det du allerede kan, så lærer du noe nytt på veien og blir inspirert av nye perspektiver som lærlingene kommer med. Bransjen er kontinuerlig i utvikling, så det er et must å holde seg oppdatert. – Lærlingene er det viktigste vi har i bransjen, slår hun fast. De får en opplæringsplan og opplæringsperm som hele tiden er oppdatert. Dette blir som en “bibel” for dem gjennom læretiden. Lærlingene får også lov til å ta saksen i bruk fra første stund. – Man må være fleksibel med arbeidstiden og trø til når det er mye å gjøre, høysesong og helg. Dette blir belønnet med muligheten til å opparbeide seg provisjon utover tariffsatsene som er for lærlinger, forteller Knudsen. Lærlingene får også muligheter til å delta på kurs, slik at de får utvikle seg best mulig.

MANGE KARRIEREMULIGHETER Kjemien mellom frisør og kunde har mye å si. – Det er viktig at du liker å jobbe med mennesker, bekrefter Knudsen, pluss du bør være kreativ og løsningsorientert. Det er mange veier å videreutvikle seg, enten i mer kreativ retning eller administrativ. Kanskje brenner noen for produktkunnkap og ønsker å jobbe med produktutvikling eller som selger. – Begrensningene er få for dem som jobber mot klare mål, sier Knudsen. De som har en lederspire i magen kan lære om daglig drift og ledelse gjennom Raise Business Academy. – Flere av våre regionledere har bakgrunn som frisør. Det er jobbgaranti om man velger dette yrket, avslutter hun.

Grenseløse muligheter hos Raise! Har du lyst til å jobbe i et kreativt miljø med høyt tempo og spennende utfordringer? Raise Gruppen AS er Nordens største frisørkonsern med over 140 salonger i Norge og Sverige. Vi har tre ulike konsepter, Nikita Hair, Hairshop Frisør og Headmasters. I tillegg har vi seks frisørskoler og eget opplæringskontor for lærlinger. Vi søker alltid etter dyktige medarbeidere som er entusiastiske, har ambisjoner og arbeidsglede.

I praksisperioden får du prøve deg i en eller flere av våre salonger, alt etter hva som passer deg best.

Hvorfor Raise?

Som lærling hos oss får du: • Grundig og relevant opplæring • Teori og praksis hånd i hånd • Egen opplæringsplan • Lønn under opplæring • Jobbgaranti så sant du møter visse kriterier • Grenseløse muligheter!

I et så stort konsern finnes det utrolig mange karrieremuligheter for deg. • • • •

Vi elsker å se våre medarbeidere lykkes! Hos oss har alle egen suksessplan Det er god jobbgaranti å jobbe som frisør hos oss Raise Business Studio & Academy – her får du tilgang til mange spennende kurs og ledertrening om du har en lederspire i magen

Lærling hos Raise Lærlinger er det viktigste vi har. Du kan ta hele løpet hos oss ved å starte på frisørskolen vår. Norsk Frisørskole AS finner du i Oslo, Trondheim, Bergen, Sandnes og Tromsø og International Hair Academy i Stockholm. Undervisningen er lagt opp etter offentlig godkjent læreplan og er godkjent av Statens Lånekasse. Vi har skolestart to ganger i året. Våre lærere brenner for faget!

Ditt eget initiativ har mye å si – du setter dine egne begrensninger.

Å være frisør • Frisører er noen av de mest lykkelige arbeidstakerne. Kanskje fordi du får muligheten til å glede nye mennesker hver dag? • Det er kreativt og morsomt • Du kan være med å påvirke trender og moter • Som frisør har du aldri en kjedelig dag • Du kan tjene veldig godt – mye er opp til deg!

www.raise.no / student@norskfrisorskole.no / trine.elden@raise.no / tel. 23 31 11 00.

join the

adventure

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Mesterbrev gir kvalitetsstempel Mange ungdommer føler press om å velge akademisk studieretning, men det er ikke nødvendigvis akademikere samfunnet trenger mest av. Behovet for fagarbeidere er stort og økende og Mesterbrev gir håndverkere både kvalitetsstempel og videre utviklingsmuligheter. MESTERFAG – – – – – – –

Byggfag (13 fag) Estetiske fag (14 fag) Grafiske fag (5 fag) Matfag (8 fag) Verkstedhåndverksfag (12 fag) Møbel- og trefag (7 fag) Bilfagene (7 fag)

www.folkeuniversitetet.no

Tekst Gunn Iren Kleppe – Vi ser jo at strykprosenten er veldig høy. Veldig mange oppdager at det ikke er veien å gå, sier rektor ved Mesterutdanningen, Stig Myklebust, om problemstillingen med at flere velger akademisk retning når det ikke passer for dem. – Det er en tendens til at yrkesutdanning blir sett på som mindre verd. Det synes jeg er synd. – Det å ta fagbrev – og senere Mesterutdanning – borger for seriøsitet i bransjen. Du vet at du ansetter noen som både har det faglige grunnlaget og som også kjenner til lovverk, standarder, forskrifter og regler, påpeker han. Mesterutdanning er landets fremste lederutdanning for håndverkere med fag- eller svennebrev. Du kan bli Mester i bortimot 80 fag. Mesterutdanningen kan tas på deltid over to år eller ett år på heltid. Utdanningen kan tas som tradisjonell klasseromsundervisning, på nett eller som en kombinasjon av nett og fysiske samlinger. Med det nettbaserte alternativet følger veileder 24/7. FLEKSIBELT OPPLEGG – Undervisningsopplegget er veldig fleksibelt, det passer for de fleste, mener Myklebust. Pensum består av bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning i eget fag. Du må også ha ett års praksis i faget etter avlagt fag-/ svenneprøve, før du begynner på emnet faglig ledelse. Før du begynner, er det imidlertid viktig å påse på at du har fagbrev i et godkjent Mesterfag. Mesterstudiene gir ikke adgang til lån og stipend i Statens Lånekasse, men mange får studiet dekket av arbeidsgiver. Noen fagforeninger gir også utdanningsstøtte. Mesterutdanningen er et utmerket grunnlag for å etablere egen bedrift, og kvalifiserer også for leder- og mellomlederstillinger hos arbeidsgiver. Ifølge Myklebust tar de fleste Mesterbrevet på grunn av den status og det kvalitetsstempelet dette innebærer. Mesterbrevet signaliserer pålitelighet – man er trygg når man ansetter eller leier inn en Mester!

FAGOMRÅDENE UTVIDET Mesterbrevordningen er nylig blitt kraftig utvidet, med blant annet syv forskjellige bilfag. – Mesterbrevnemnda jobber kontinuerlig med å oppdatere læreplanene og vurderer blant annet om det er andre retninger som bør tas opp i ordningen, forteller Myklebust som likevel er bekymret for at små fag vil dø ut. Per i dag er det over 17.000 som har tatt Mesterutdanningen i Norge, og Folkeuniversitetet har til enhver tid mellom 500 – 700 studenter. Byggfagene står for mer enn 90 % av Mesterutdanningen. Han tror ikke så mange er klar over at det finnes Mesterbrev for slaktere, kjøttskjærere, gullsmeder, sølvsmeder og i grafiske fag. Frisører kan også bli Mestere, også bunadstilvirkere, skreddere... det finnes mange retninger. Også bilfagene er en litt for godt bevart hemmelighet. Myklebust ønsker seg også flere studenter i estetiske fag.

– Vi mener folk som tar yrkesutdanning i regi av norsk skoleverk og videreutdanner seg til Mestere er godt kjent med blant annet regler og forskrifter som bekjemper svart arbeid og ulovlige kontrakter, understreker han. ANBEFALER UTDANNINGEN Rørleggermester Ole Sell Mosæther på 23 år fra Vestre Toten har tatt Mesterutdanning ved Folkeuniversitetet. Dette gjorde han på deltid over to år mens han jobbet full tid ved siden av. Han startet i august 2014 og ble ferdig i år. – Det var kjempebra, sier Mosæther om studiene. – Vi gikk kveldsskole fra 6 – 9 en dag i uken. Jeg synes lærerne var kjempeflinke. Man må være forberedt på at man må møte opp to lørdager det første året og to det andre for å komme gjennom pensum. Boka var ganske tykk, men hvis du følger med, så går det greit. Lærerne

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

går gjennom alt de skal. De hjelper deg når du lurer på noe. – Du står stødigere i din rolle som håndverker. Du står på flere ben. Det gir større kompetanse enn vanlig svennebrev. Du lærer om det som er bak i bedriften. Det er en sterk anbefaling til alle som er håndverkere. Det er verdt det, understreker han. Ole Sell Mosæther

Stig Myklebust Foto: CF-Wesenberg/ kolonihaven.no

HAR FÅTT STØRRE ANSVAR – Det som er fint er at jeg jobber i et firma som setter pris på at jeg tar utdanningen, de har støttet meg hele veien. Det som er fint med Mesterbrev, er at jeg kan fortsette som rørlegger men kan ta på meg en prosjekterende rolle. Jeg har allerede fått større ansvar på grunn av Mesterbrevet, det synes jeg er kjempegøy. – Generelt sett vil det være et pluss for bransjen, jo flere som tar Mesterbrev. Jeg har lært sinnssykt mye som jeg ikke tenkte over før. Du får en stor prosjektoppgave ved siden av der du skal prosjektere en viss andel av bolighus. Du må stå på egne ben og finne ut av det, forteller Mosæther.

SKAPER MER KOMPETANSE Mosæther tror Mesterutdanningen passer for alle som har muligheten til det. – Personlig trenger du litt pågangsmot. Det er ikke helt en gåtur i parken. Du må ha disiplin på deg selv. Det er mange sene dager ved PC-en og helger med skolejobbing. Man begir seg inn på skole, så du må regne med tid for egenstudier. Men du får så mye igjen for det, det er ikke noe tap. Du går jo i pluss. Du må ha motivasjon og disiplin. Hvis du har motivasjon, får du det helt fint til, mener han. – Det har vært kjempelærerikt. Det har egentlig vært veldig artig hele veien. – Jeg har møtt mange som spør, ”skal du starte for deg selv”? Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men det er veldig mye annet du kan bruke det til enn å starte for deg selv. Jeg trives veldig godt der jeg er. Man kan påta seg kontorstilling, være prosjektleder, andre stillinger. – Det skaper mer kompetanse inn i det firmaet du allerede jobber i, avslutter Mosæther.

Mesterfagskolen

2017 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Bli mester du også! Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterutdanningen.no www.mesterfagskolen.no 22 98 88 27

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Anleggsgartner - Den mest allsidige jobben du kan ha Varierte utfordringer, konstant utvikling, mestringsfølelse ... i anleggsgartnerbransjen er det lett å vokse og mange veier videre.

Foto: Johan Peter Kraugerud

Tekst Gunn Iren Kleppe Jostein Bjørnstad er Prosjektleder Anleggsgartner hos Aakerholt, Steen & Lund på Geilo. Han begynte som lærling i Steen-Lund gruppen i 2007 og har jobbet seg opp gjennom gradene. Før det gikk han på gartnerskole i Stokke hvor han tok naturbruk og anleggsgartnerfagslinje. Han har nå vært i firmaet i ni år. – Det som tiltrakk meg var å jobbe med det som var synlig når det er ferdig, forteller han. Det han liker best ved jobben er selve håndverket, spesielt å jobbe med naturstein. Han liker også å være hjemme hos kunder og rundt på offentlige anlegg. Han trives spesielt godt med de varierte utfordringene jobben gir. – Jeg har jobbet hos Steen-Lund siden 2007. Det som gjør at jeg er her, er at det alltid er utvikling. Jeg har aldri opplevd at noen har sagt

at noe er umulig. Du er sammen med mennesker som tenker løsning. Det er alltid noen å spørre. Det er en trygg og sikker arbeidsplass og mye fagkunnskap samlet på en plass. Han synes det er viktig at man ikke stagnerer og har konstant utvikling. – Det er mitt mål. Det har jeg følt at jeg har fått hele veien. FIKK RASKT ANSVAR Allerede første året i læretiden fikk han egne anlegg, små jobber med veiledning. – Jeg fikk fort ansvar fordi jeg viste interesse. Når jeg var ferdig som lærling begynte jeg som anleggsleder. Lønn i læretiden var avgjørende. – Når jeg var 20 hadde jeg nedbetalt bil, jeg var ferdig med alt. Det å ha betalt utdanning er kjempe.

Bjørnstad har også vært med på Yrkes-VM, på Yrkeslandslaget i 2009. Først vant han Nordisk mesterskap sammen med teamkamerat Håvard Borgevad. Deretter havnet de på 11. plass i Canada. – Det var med på å bidra til at jeg ble sett, forteller han. Jobben på Geilo var den største han noen sinne hadde hatt, og her blir han værende. Selskapet har startet egen avdeling her og han har fått eget personale. Om sommeren er de 15 mann. Han regner på jobbene selv og er med på prosessen fra start til slutt. GIR GEILO SENTRUM ”FACELIFT” Bjørnstads team har nå holdt på i Geilo sentrum i flere år. Først ble torget bygget, og i fjor var de ferdige med å fornye jernbanestasjonsområdet. – Før jeg kom så var det ganske rolig.

GRØNN FREMTID SOM ANLEGGSGARTNER?

Hva er et hus uten hage? Hva er slottet uten slottsparken? Hva er Geilo uten skiløypene? Anleggsgartnere bygger og vedlikeholder uteområder, de gjør dem både trivelige og funksjonelle. Med andre ord—vi skaper vakre og brukervennlige omgivelser.

Hva gjør en anleggsgartner? • Anleggsgartner er et veldig variert yrke med stadig nye oppgaver og utfordringer • Vi jobber med det grønne og det grå – vi utfører plantearbeid, tre- og betongarbeid, legger stein, gjør plenarbeid, møblerer uteområder, lager dammer, utebelysning, lekeplasser, gjør vedlikehold med mer • Du trenger ikke være vektløfter, vi bruker maskiner og utstyr • Du setter spor etter deg—du ser konkrete resultater som varer i mange år • Liker du tanken på å skape trivelige uteområder, kan anleggsgartner være noe for deg

Hvordan blir du anleggsgartner? Det tar fire år å bli anleggsgartner med fagbrev. Utdanningen kombinerer teori og praksis: to år på videregående og to år som lærling i bedrift. Du får lønn i praksisperioden. Du kan også bygge på med mer utdanning senere ved universitet eller høyskole. Du kan også begynne som lærling rett etter 10. klasse eller etter et år på videregående. Da må du ta fellesfag og programfag underveis. Mer om utdanningen finner du på www.blianleggsgartner.no, www.soasenter.no og www.vilbli.no.

Lærling hos Steen & Lund Steen & Lund AS har i mange år vært landets største anleggsgartnerfirma. Sammen med anleggsgartnerfirmaet Aakerholt, Steen &

www.steen-lund.no

Lund AS er vi representert over hele Østlandet. Vi er del av en stor og spennende byggog anleggsbransje som er i stor utvikling. Behovet for personer med fagutdannelse er stort og mulighetene er nesten grenseløse for den som vil noe. Som fagutdannet anleggsgartner nyter du fordelen av å være allsidig mens du likevel skiller deg klart ut fra andre fag. Bedriftene i Steen & Lund-gruppen er godkjente lærebedrifter i anleggsgartnerfaget. Elever fra videregående skole som ønsker å tegne lærekontrakt med oss er en viktig del av vår rekruttering, og vi har til enhver tid flere lærlinger. I 2014 gjennomførte hele 14 lærlinger og praksiskandidater i Lund-gruppen sine fagprøver—alle bestod! Vi er medlem av SOA (Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget) som i samarbeid med oss følger opp lærlingene i hele læreperioden. De tilbyr også en rekke fagrettede kurs. ”Som det største firmaet i bransjen har vi et stort ansvar for å trekke frem nye talenter i anleggsgartnerfaget. Hos oss er de garantert oppdatert kunnskap. I Lund-gruppen har vi prosjekter som gir mange og lærerike utfordringer som er universelle for hele bransjen”, sier administrerende direktør Pål Lund.

Hva gjør vi? ”Vi bygger grønne rom”. Vi utfører nyanlegg, alle typer ombygging og vedlikehold av utomhusanlegg. Det kan være alt fra byfornyelse, parker, boligområder, infrastruktur,

skiløyper med mer. Vi utfører oppdrag for det offentlige, institusjoner, borettslag, næringsliv og private. Vårt mål er å skape levende utemiljøer som folk trives i. Vedlikeholdsavdelingen har opplevd betydelig vekst og er involvert i en rekke spennende kontrakter. Vi er stolte av å jobbe med flere prisvinnende prosjekter.

Lund-gruppen I Lund-gruppen inngår Steen & Lund AS i Drammen og Oslo, og Aakerholt, Steen & Lund i Sandefjord og Hallingdal. Hos oss arbeider blant annet anleggsgartnermestere, anleggsgartnere, landskapsingeniører, gartnere, arborister (treklatrere), maskin-fagarbeidere, snekkere og en rekke spesialarbeidere. I Lund-gruppen finner du også bemanningsbyrået Ditt Mannskap AS, transportselskapet Bardalen, Steen & Lund AS og maskinutleieselskapet Scand-rent AB. Vi mener det er viktig å være til stede der det skjer. Vi utfører store prosjekter med krevende løsninger og kort byggetid. Vi tar utfordringer og finner løsninger. Vi er ikke redde for å prøve noe nytt. Vi er i stadig utvikling og mange spennende oppgaver står foran oss. Til å løse disse oppgavene er vi avhengige av dyktige medarbeidere. Fagkunnskap og kompetanse er viktig for oss og vi leter stadig etter flere dyktige folk. Er du en av dem?

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Jostein Bjørnstad

Pål Lund

Nå har vi snudd om på hele sentrum. Det er veldig gøy å ha vært med på. Bjørnstad synes rekruttering er utfordrende. Det er rett og slett ikke nok arbeidskraft. – Vi vil alltid trenge folk. Behovet vil bare vokse. Fagkunnskap og gode håndverkere begynner å bli mangelvare. Det får vi aldri nok av. Er du glad i å være ute og ikke er redd for å ta i et tak, er det kanskje noe for deg? – Mitt råd er å prøve. Den mestringsfølelsen du har når du er ferdig med et anlegg er stor, sier han. – Det er den mest allsidige jobben du kan ha. Jeg tror ikke du kan finne en mer variert jobb enn det en anleggsgartner gjør.

Firmaet hjelper ham nå å ta Mesterbrev i arbeidstiden, men han håper han at han aldri mister kontakten med faget. En dag håper han å ha barn han kan fortelle at ”se her, dette har jeg bygget”. – Jeg er veldig fornøyd med yrket jeg har valgt. Hvis du har ambisjoner, er det en bransje det er lett å vokse i. Jeg oppfordrer flest mulig til å søke.

kan ta videreutdanning. I Lund-gruppen jobber for eksempel mange landskapsingeniører. Det er en av flere mulige videre utdanningsmuligheter. Han synes det er synd å gå videre med akademisk utdanning om man er skolelei. Tar du fagbrev, kan du ta høyere utdanning senere når du er mer motivert. Velger ungdom yrkesutdanning, har de fagbrev på tre-fire år. Deretter er det mange veier videre.

LÆRLINGENE FÅR VÆRE MED PÅ ALT Steen-Lund konsernet dekker i dag hele Østlandet og har nesten 50 fagarbeidere. Firmaet har nært samarbeid med SOA (Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget), som har tett oppfølging med lærlingene. Selskapet har egen HR-leder med ansvar for lærlinger, og lærlingene får også tett oppfølging internt. Konsernet driver alle typer anlegg, små og store. Lærlingene får tilgang til hele spekteret. De får prøve seg på nyanlegg, vedlikehold, alle feltene i anleggsgartnerfaget. Steen-Lunds lærlinger får være med og bygge de største og mest prestisjefylte anleggene i Oslo og i Drammensområdet, store parker, skateparker, idrettsanlegg, lekeplasser, brygger, gågater med mer. Steen-Lund er også opptatt av opplæring, og lærlinger kan vente seg mye kursing om vinteren når det er mindre å gjøre. Selskapet har også støtteordning for ansatte som vil gå videre med Mesterbrev eller høyskole. – Vi er gjerne med på videreutdanning, sier administrerende direktør Pål Lund som ønsker mer trykk på å utdanne flere fagarbeidere. – Det er ikke en showstopper for utdanning å ta fagbrev. Det er ikke dermed sagt at man ikke

SKRIKENDE BEHOV FOR FAGFOLK – Vi får ikke tak i nok folk. Vi kan ansette 10 lærlinger i år, vi. Vi trenger motiverte lærlinger som kan stå det løpet i to år. Hvis de gjør det bra, så er det muligheter, konstaterer Lund. Det er muligheter for flere typer fagarbeidere, enten med fokus på det grønne, det grå eller som maskinfører. Lærlinger kan spisse seg mot en av retningene, noe de kanskje ikke vet sikkert før de har jobbet et års tid. – I bygg og anlegg er det et skrikende behov for fagfolk. Lønnen er bra, betingelsene er lagt til rette. Innen infrastruktur så er det mye som skjer. Vi ansetter mange nye hele tiden, alle nye fagarbeidere. Fagarbeidere er sikret jobb etter endt skole og læretid. Lund er redd foreldre tror de har lagt et godt grunnlag ved å påvirke barna til å ta akademisk utdanning. – Det mener jeg er feil. Da er det bedre å starte med håndverk og bygge på det, hevder han. Innen Bygg og anlegg er det svært mange fag, men Lund mistenker at skoler og rådgivere ikke kjenner godt nok til bransjen. – Karrieremulighetene etter fagbrev er mange. Det er vi ikke flinke nok i bransjen å få frem, avslutter Lund.

Trives du med spenning i hverdagen? Da er du kanskje en av våre neste lærlinger! Statnett bygger, eier og driver det sentrale kraftnettet i Norge, i tillegg til kraftforbindelsene mellom Norge og andre land. Vi sikrer levering av strøm til alle deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Statnett gjennomfører nå en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet og har behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre ansatte ønsker vi søkere uavhengig av deres etniske bakgrunn, kjønn eller alder. For unge søkere vil vi spesielt fremheve vårt gode traineeprogram, mulighetene for sommerjobb, lærlingplass og mye mer. Se mer på www.statnett.no/karriere

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Praktisk erfaring gir godt grunnlag Matbransjen trenger stadig flere fagfolk. Fagbrev gir nyttig kompetanse, både til yrkesfag og eventuell videre utdanning. Som lærling i TINE får du god innsikt i alle deler av produksjonen og et godt grunnlag for en karriere i matindustrien. Tekst Gunn Iren Kleppe – Lærlinger er kjempeviktig for oss. Det å få tak i gode fagfolk gjør vi gjerne ved å ta inn lærlinger selv, forteller personal- og HMS-leder ved TINE Brumunddal, Roger Løberg. Her kommer nesten 100 % av rekrutteringen fra egne lærlinger. – Yrkesfag blir bare mer og mer viktig. Vi ser mange som tar høyere utdanning og får ikke jobb. Det å begynne med yrkesutdanning er veldig bra. TINE trenger gode fagfolk for at vi skal kunne produsere trygg mat, og hvis man vil studere videre til ingeniører er det bra å ha litt praksis først, slik at man kan knytte teori og praksis. – Matbransjen som helhet trenger fagfolk. Det å ha fagkompetanse i produksjon er helt avgjørende for å vinne fremtiden, understreker han. – Den største utfordringen for matfag er at det er alt for få kandidater som velger den retningen. Bransjen må by på seg selv, mener Løberg. En annen utfordring er foreldrenes holdninger. Løberg håper foreldre vil forstå at det kan være positivt om ungdom får fagbrev. Med fagbrev følger gjerne fast jobb og man tjener godt. – TINE ansetter mange med Mastergrad og ingeniører, men skal du begynne et sted så er det fornuftig å begynne med fagbrev. AVANSERT ANLEGG TINE er et stort konsern med 31 meierier rundt om i Norge, noe som gir muligheter over hele landet. Konsernet rommer mange forskjellige fag, men i Brumunddal tar TINE lærlinger i automasjon, produksjonsteknologi og matfag. Anlegget har også hatt yrkessjåførlærling. Av folk som har vært innom TINE-systemet, er det mange som kommer tilbake senere, for eksempel i høyere stilling. Løberg kaller det avanserte Brumunddalanlegget ”juvelen” i TINE. Han tror det er vanskelig å forestille seg hvor omfattende og avansert teknologi, maskiner og prosesser som er i meieriet om man ikke har vært inne og sett. Flere lærere som har vært innom har vært overrasket hvor spennende produksjonen egentlig er. – Vi har hatt folk som kommer fra oljen som jobber her, de sier det er like avansert som en oljeplattform. Det er en veldig spennende bedrift.

OPPLÆRINGEN Anlegget er knyttet opp mot Matbransjens opplæringskontor i Hedmark og Oppland, som kvalitetssikrer opplæringen. Samarbeidet med opplæringskontoret er både godt og viktig. TINE har system på opplæringen og lærlinger får forskjellige kurs for å lære å produsere trygg mat. Målet er at de skal lære mest mulig. Lærlingene får være med fra A til Å og er innom alle avdelinger. Slik får de forståelse av hva som skjer i alle ledd og viktigheten av det de gjør. – De får enorm innsikt i hvordan bedriften drives. Det er en kjempeballast. Etter to år så har de så mye kunnskap, at vi kan nesten ikke gjøre annet enn å ansette dem, humrer Løberg. – Det er viktig med gode fagfolk med bred kompetanse og god forståelse, som skjønner helheten. Å få ut gode fagfolk er det viktigste. – Vi er litt opptatt av at de skal ha mest

mulig med i bagasjen. Vi oppfordrer sterkt til at lærlingene skal være i utlandet tre måneder av læretiden, fortsetter han. Deres lærlinger har vært i Tyskland, Østerrike, Spania og på Sardinia gjennom ERASMUSprogrammet. Det Internasjonale servicekontoret i Hedmark og Oppland ordner opplegget rundt, inkludert språkskole, arbeidspraksis og et sted å bo. – Vi får veldig gode tilbakemeldinger. Jeg tror de vokser mye på det. FIKK VELGE SELV Kenneth Jakobsen er tidligere lærling ved TINE Brumunddal. Han studerer nå til maskiningeniør ved NTNU Gjøvik. Han var lærling mellom 2013 og 2015. Første året på videregående tok han TIP, deretter VG2 Industriteknologi. Som lærling var han innom mange avdelinger.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

– Jeg har vært med på alt. Vi ble sendt rundt på hele fabrikken, først for å bli kjent og finne ut hvem man skal henvende seg til. Det var en grei måte å starte på, synes han. Etter at han hadde fått opplæring i alle avdelinger fikk han selv velge hvor han skulle gjennomføre fagprøven. Han valgte tørkeavdelingen. Her skulle han styre hele produksjonen av tørrmelk og være med service på maskiner, ventiler, pumper, motorer, ”alt som er”. – Det er veldig mye maskiner og rør og ventiler og pumper. Det er mye mer avansert enn man kanskje ser for seg. Det var litt skremmende i starten, de første ukene. Meieri er ganske avansert, det er mye man skal lære. Men du kommer fort inn i det, forsikrer han. – Det jeg trodde ville bli mest utfordrende var aldersforskjellen. Jeg var bare 17, men følte at

jeg glidde ganske bra inn i miljøet. Jeg stortrivdes. Jeg ble godt kjent med alle og jeg ble godt tatt imot. Det var ikke noe problem. Det hele begynte med utplassering i bedrift på VG2. Han hadde to perioder ute, blant annet hos TINE Brumunddal. – Jeg fant ut at matbransjen var en plass jeg hadde lyst å jobbe i. Det ble til at jeg søkte i TINE, der fikk jeg læreplass. PRAKTISK ERFARING LØNNER SEG Jakobsen er tilbake i feriene mens han studerer, både som sommervikar og i høytidene når det er ekstra mye å gjøre. Planen fremover nå er å fullføre skolen. – Jeg er akkurat ferdig med første året. Jeg har igjen to år til. Etter det, får jeg ta det som kommer. Jeg ønsker å sikre meg en god utdanning mens jeg ennå er ung.

– Ta muligheten, dra på utplassering og se hvordan det er, er hans råd til andre unge. – Du må være interessert i å lære. Du må vise litt initiativ, spørre, prøve deg fram, anbefaler han nye lærlinger. 14 uker av læretiden tilbrakte han i bedrift i Tyskland. – Jeg syntes det var noe av det beste av hele lærlingetiden. – Jeg angrer ikke i det hele tatt at jeg valgte yrkesfag og ble lærling. Jeg ser at jeg ligger noen skritt foran de som har allmennfag. Jeg har praktisk erfaring. Det lønner seg å ha prøvd seg litt, mener Jakobsen. Av de 69 som begynte i klassen er det kun tre som har vært lærling og gått den såkalte Y-veien. – Da klarer du å koble ting på skolen, det er enklere når du har sett ting i praksis i motsetning til de som har sittet på skolebenken helt til nå.

Vil du være med og skape ekte matopplevelser folk vil ha, og jobbe i en høyteknologisk industri? – Da kan TINE være en spennende lærebedrift for deg, forteller rådgiver Gry Anita Holsing Odden i TINE Organisasjonsutvikling. TINE er en av Norges største næringsmiddelbedrifter med 31 meierianlegg i alle deler av landet. TINE produserer gode og sunne merkevarer som de fleste har et forhold til. TINE har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier som gir store muligheter for utvikling for den enkelte. TINE har behov for dyktige fagfolk innen mange fagfelt, og søker engasjerte ungdommer som har lyst på en karriere innen matindustrien.

Dette sier lærlinger

TINE har over 80 lærlinger under utdanning i hele landet. TINE har lærlinger i mange fag, men prioriterer å rekruttere lærlinger innen matfaglige- og tekniske fag.

– om matindustrien:

TINE tilbyr

– om å være lærling hos TINE:

• En spennende og teknologisk matindustri med læreplasser over hele Norge • Interessante arbeidsoppgaver • Personlige og faglige utviklingsmuligheter • Systematisk og god opplæring • Lønn i læretiden • Godt sosialt arbeidsmiljø

• • • • • • • •

Hvorfor velge matbransjen? • Matbransjen er en næring i vekst – stadig flere trenger mat • Det trengs flere som tar fagbrev og opparbeider kompetanse innenfor matindustrien • Fagbrev gir mange muligheter innen matfag og tekniske fag

• Det er noe helt annet enn hva folk flest kanskje tror • Jeg tror trivsel går igjen i matindustrien

TINE har en bra lærlingeordning God oppfølging og motivering Føler meg ivaretatt Får prøve mye forskjellig Lærer noe nytt hver dag Veldig spennende Storfornøyd, har aldri angret Slipper å sitte stille hele dagen

– om TINE: • En stor bedrift med mange muligheter, det finnes noe for alle • Et fantastisk arbeidsmiljø • Kunne ikke tenkt meg bedre sted å jobbe

For mer informasjon, se www.tine.no/jobb-i-tine og www.jobbimatbransjen.no

Foto: Øystein Syrstad, TINE SA

TINE – MANGE MULIGHETER FOR UNGDOM

TINEs lærlingeordning

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Mange muligheter i bilbransjen Viktigheten av yrkesfag er åpenbar. Den praktiske biten som fagarbeidere utfører, er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang. I bilbransjen er karrieremulighetene større en folk flest er klar over. UTVIKLINGSMULIGHETER Det skal mye kursing til for å henge med på utviklingen, så du får mye etter utdanning i bransjen. Bilbransjen er for folk som liker teknologi og ønsker seg en jobb der de kan bruke både hode og hender, ifølge Steinsland. – Det er gode muligheter for flinke og ambisiøse folk til å gjøre karriere. Det er mye intern rekruttering i bransjen, forteller han. Fagbrev åpner for nye muligheter. Du kan ta videre utdanning og bli ingeniør, gå på fagskolen, bygge på kompetansen hos arbeidsgiver og få utvidet ansvar og bli leder. Bilbransjen har mange som har startet med fagbrev og gått hele veien opp til daglig leder. Steinsland tror alt for få er bevisst disse mulighetene. Å VÆRE LÆRLING Under opplæring går du vanligvis rett inn i arbeid under veiledning av fagarbeidere. Ofte får du en dedikert fadder som du jobber med. Praktisk erfaring kombinert med kurs gjør at du raskt kommer opp på et høyt faglig nivå. Når bedriften er trygg på at det grunnleggende sitter, får du mer kompliserte oppgaver. Siden dagens biler er høyteknologiske datamaskiner på fire hjul, står de faglige utfordringene i kø. Etter hvert forventes det at du i stor grad kan jobbe selvstendig, selvsagt under kyndig faglig veiledning i hele læreperioden. Du får betaling i læretiden, så du slipper studiegjeld. Og når fagbrevet er i boks, er det sjelden noe problem å få jobb.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Yrkesfag representerer en retning som gir enormt med muligheter. Det er starten på en karriere, en mulighet til å jobbe med teknologi, og nærmest en garanti for å få fast jobb dersom man fullfører, påpeker Egil Steinsland, kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund. Med bilverksteder spredt rundt i hele landet, finnes det muligheter over alt for den som vurderer yrkesutdanning innen bilfag. Ennå finnes det stereotyper, men Steinsland tror folk ville fått en litt annen oppfatning om de hadde sett hva som foregår på dagens bilverksted. Dagens bransje er i enorm utvikling og datamaskiner og høyteknologisk utstyr er like vanlig som skiftenøkkelen. Samtidig er det nødvendig med basisting, hjulene skal tross alt gå rundt. Å kunne skru er viktig, men det eksisterer også mange andre muligheter.

ETTERSPØRSEL PÅ FAGARBEIDERE – Det er selvsagt en fordel å være interessert i bil. Men dersom du er nysgjerrig på ny teknologi og vil jobbe med produkter som er høyteknologiske, så bør du også vurdere bilfag, anbefaler Steinsland. – Det vil alltid være behov for flinke fagarbeidere. Fremtiden vil kreve enda mer kunnskap om teknologi og data, men det vil alltid være plass for de som har størst interesse for det å skru. – Viktigst for å lykkes er å ha stå-på vilje og være villig til å lære. Samtidig bør man være forberedt på at i læreperioden så er man i jobb – og da må man opp om morgenen og møte klar når arbeidsdagen begynner. FRA LÆRLING TIL BEDRIFTSEIER Vidar Persen hos O.P. Fure utenfor Bodø har gått gradene fra lærling til verkstedleder og bedriftseier. Han startet som lærling i 91. Etterpå jobbet han to år som hjelpelærer ved yrkesskolen. Siden har han vært hos O.P. Fure. I 99 kjøpte han og tre andre bedriften når de daværende eierne pensjonerte seg.

Foruten interne kurs har han også tatt Mesterbrev. Det har gitt innsikt i økonomi og budsjetter og hva som skal til for å drive bedrift. Å være bedriftseier er både interessant og utfordrende. Den største utfordringen er å finne de rette, engasjerte folkene. Å skape et godt arbeidsmiljø er spesielt viktig. – Vi har egentlig vært heldige, vi har et godt arbeidsmiljø og folk vil jobbe her, sier han takknemlig. ØKENDE ANSVAR Med erfaring fra budsjetter og regnskap som teknisk leder falt det naturlig å bli med og overta virksomheten. – Jeg hadde ikke trodd når jeg var 21 at det var noe for meg. Man må modnes, mener han. Tidligere var diagnose og reparasjoner tingen. Men han fikk mer ansvar etter hvert. – Det kom litt naturlig. Jeg tror for de fleste hvis de vil, så er det mulig å få det til. For den som ønsker egen bedrift i dag kan det være lettest å starte i det små med et lite verksted som tar imot alle merker. Det er også mulig å jobbe seg opp i bedrift, for eksempel til teknisk lederstilling. Man kan også ta teknisk fagskole eller høyere utdanning og satse på stillinger innen kontrollorganer som Biltilsynet. Det går også an å videreutdanne seg til skolelærer ved å ta pedagogikk. – Du trenger ikke stoppe opp som bilmekaniker, du kan gå videre hvis du ønsker. TRIVELIG BRANSJE Selv med den enorme utviklingen, finner Persen det lett å formidle bruken av utstyr og forståelsen av bilenes programvare til dagens lærlinger. – Der har ungdom i dag en kjempefordel, de har vokst opp med data. Det tar det lekende lett, forteller han. – Det er en trivelig bransje å jobbe i med mye utfordringer. Det er hektisk, det er full fart hele tiden. De som liker fart og spenning er fullt velkomne i denne bransjen. – Det er trivelig å holde på med bil. Og fornøyde kunder er riktig trivelig. Da gjør man i hvert fall en god jobb. Persen liker å jobbe med lærlinger. Han har også vært i opplæringskontorets styre og sittet i prøvenemnda for fagprøven i flere år. Ved å holde årlige informasjonsmøter på videregående får han opp interessen for yrket og kommer i kontakt med potensielle lærlinger. – Engasjementet må være på. Du trenger ikke toppkarakterer, midt på treet er OK. Det verste er mye fravær og slakk holdning. Du må ha en god holdning, være ryddig, klare å komme deg på jobb, er hans råd til unge som ønsker seg inn i bransjen.

Sjekk ditt elektriske anlegg i dag! Vi er en sikker, nøytral og uavhengig aktør.

Elsjekk AS er DNV-sertifisert for utførelse av el-kontroll innenfor bolig og næring. Elsjekk AS, Telefon: 22 74 64 54, Mobil: 95 55 77 11 post@elsjekk-as.no, www.elsjekk-as.no

inder b r fo e k ik je k s n a k u Ord d erksted: med en jobb på bilv

Avansert i g o l o n k e t Karriere r e t e h g i l u m Vel, dette er sannheten:

Få, om noen, bransjer kan tilby arbeidsplasser over hele landet der du får jobbe med avansert teknologi. Bare tenk på alle duppedittene og utstyret som moderne biler har. Og det er bare teknologien som er synlig over panseret. Få, om noen, bransjer kan tilby arbeidsplasser over hele landet der mange får sjansen til å arbeide seg opp til lederstillinger. Gå innom noen verksteder og spør!

Overrasket?

Les mer på www.bilfag.no Lær mer om bilfaget ved å laste ned bilfagappen på ditt nettbrett

www.bilfag.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Yrkesfag i bunn gir unik innsikt Vegsektoren står for mye anleggsarbeid hvor det trengs yrkesfaglig kompetanse til bygging, drift og vedlikehold. Går du videre med ingeniørutdanning, kan fagbrev i bunn gi en bedre forståelse av arbeidet.

Fra venstre: Svein Selliseth, Martin Myhre og Karl Gunnar Sødal. Foto: Odd Erling Botn, Statens vegvesen

Tekst Gunn Iren Kleppe Bygging, drift og vedlikehold av Norges veier utføres hovedsakelig av private entreprenører som byggherren Statens vegvesen ”leier” inn. – Det er i Statens vegvesens interesse at det finnes tilstrekkelig med kompetente maskinførere, anleggsarbeidere osv., blant entreprenørene, slik at vi får best mulig kvalitet for skattebetalernes penger. Uten denne kompetansen stopper Norge, sier Odd Erling Botn, som jobber med langsiktig rekruttering i Statens vegvesen. Sektoren har stort behov for fagarbeidere. Yrkesfaglig bakgrunn gir også valgmuligheter. Hos entreprenørene er det muligheter for å rykke opp til funksjonærer, arbeidsledere eller

baser for de som ønsker det. Ønsker du videre utdanning, finnes det flere muligheter. Vegvesenet har for eksempel behov for ingeniører. Karl Gunnar Sødal, prosjekteringsleder for E6 Trondheim – Melhus, har det Botn kaller en «sjelden, men verdifull fagkombinasjon». GIR BEDRE FORSTÅELSE – I tillegg til at han er utdannet ingeniør ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag med påbygging til Master på NTNU innen anleggsteknikk, har han yrkesfaglig utdanning og fagbrev som anleggsmaskinfører. Dette gir ham en nærmest unik innsikt i det praktiske i hans rolle i dag som prosjekteringsleder, forteller Botn. Arbeidet består i å lede detaljprosjekteringen

av prosjektet frem til ferdig byggeplan som prosjektet kan bygges etter. – I byggefasen har jeg mer en rolle som en kontrollingeniør for å følge opp at arbeidene som blir utført ute er i henhold til det vi har bestilt av entreprenør, forklarer Sødal som synes kombinasjonen gir bedre forståelse for arbeidet. – Jeg anbefaler det absolutt. – Det at jeg har en yrkesfaglig utdanning håper jeg har bidratt til å utvikle gode løsninger i detaljplanlegging av prosjektet. – Det er stort behov for kompetente ingeniører som gjerne må ha litt yrkeserfaring fra før. Vi har mange kontrollingeniører som følger opp ute at ting gjøres korrekt. Da er det et pluss å ha den kompetansen fra før, at man har vært ute på anlegg, avslutter han.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Yrkesutdanning no1 - 2016 Prosjektleder Ali Shojaei al@contentpublishing.no Tekst Gunn Iren Kleppe gikleppe@yahoo.com Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo Telefon: 466 25 856 contentpublishing.no

Foto: Knut Opeide

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

Uten fagbrev stopper Norge

Alt du ser er laget av noen – La det bli deg! Har du noen gang tenkt at du skulle ha valgt noe annerledes? – Jeg skulle ha valgt etter hva jeg hadde lyst til – startet for meg selv – hatt egne ansatte – vært kreativ – skapt noe varig og meningsfylt – vært herre over egen tid. Alt for mange tenker at de har en grunder i magen, men lar den være der.

27. september arrangerer vi Håndverkets Dag sammen med ByggCamp på Kuben Yrkesarena. ByggCamp er Norges største rekrutterings- og profileringsarrangement for bygg, anlegg, service, transport og små håndverksfag. Her vil ca. 1400 elever få møte opplæringskontorer, bedrifter og leverandører. Informasjon om arrangementet: www.ohif.no og www.byggcamp.no.

5. generasjon Bakermester Per Christian Samson

«Hvis du er villig til å stå opp om morgenen og ta i et tak, er bakeryrket fullt av muligheter. Man skal kjenne i kroppen at det har vært en arbeidsdag. Da smaker også ferskt brød dobbelt så godt!»

Ledige kontorlokaler i Håndverkeren Rosenkrantz gate 7

Vi tilbyr 170 – 534 kvm kontor | Sentral beliggenhet rett ved Karl Johan | Fordelaktig pris | Hyggelige naboer

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til visning og en hyggelig prat!

Ta kontakt på telefon 22 40 10 90 Administrerende direktør: Eivind Andersen, Telefon: 951 47 279 Kommunikasjonssjef: Hilde Bergh, Telefon: 41 20 80 68 www.ohif.no

Oslo Håndverks- og Industriforening

Foto: Anette Larsen / Kuben yrkesarena

Velkommen til ByggCamp!