Høst Magasinet 2020

ANNONSE

HØSTMAGASINET HELSE, KOSTHOLD OG LIVSSTIL

NY BEHANDLING FOR ALDERSLANGSYNTHET SIDE 4

EN GAVE FRA ET LIV TIL ET ANNET SIDE 7

Osteopater styrker primærhelsetjenesten NORSK OSTEOPATFORBUND

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Finn din osteopat på osteopati.org

02

2020

SYN: LINDRING FOR TØRRE ØYNE SIDE 6

2

helse-kostholdoglivsstil.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

FEDME OG DEN MODERNE LIVSTIL Slik som vi lever i dag, har det blitt vanligere for personer å utvikle overvekt og fedme.

Foto: iStockphoto

Tekst JH Lillevik Det kan være mange faktorer som fører til fedme, men vårt liv foran skjermer, øyeblikkelig tilfredstillelse og konstant påminnelse fra reklamer kan føre til at problemet forverres. Dette er i hvert fall hva flere eksperter hevder, deriblant dr. Bård Kulseng, som til daglig er leder for Senter for Fedmeforskning og Innovasjon.

- Det at folk går opp i vekt eller utvikler fedme, er komplekst. Det kan være at vi spiser mat ikke bare på grunn av sult, men at vi ønsker nytelse.

I tillegg gir mat trøst i en sorgprosess, demper angst og depresjon samt skam og skyldfølelse. Noen ganger får pasientene medisiner som har vektøkning som bivirkning. En annen viktig grunnen til at folk går opp i vekt er at noen kan ha et genetisk grunnlag som gir rett og slett økt appetitt.

Moderne og tradisjonell livstil Forskning viser at noen mennesker er genetisk bygd for et helt annet liv enn det som blir praktisert.

Kulseng mener at dette har en bidragende effekt på den trenden vi ser hos folket.

- Ved å sammenligne personer med og uten gener som bidrar til fedme, så ser vi at det er de som har disponerende gener som ikke tåler den

HØSTMAGASINET

Distribusjon Dagbladet – oktober 2020

Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Tekst Gunn Iren Kleppe Rita Tvede Bartolomei Jan Helge Lillevik

moderne livstil og dermed går opp i vekt. Dette fant man også i en studie hvor man så på sammenheng mellom gener og vektfordeling i en befolkning som levde i 1960 sammenlignet med befolkningen i HUNT-studiene i Nord-Trøndelag fra 1985 til 2017.

- Studien viste at i 1960 var forskjellen i fedme mellom de med høy og lav genetisk risiko bare noen få kilo. Fedmeøkningen i befolkningen kom i hovedsak hos personer med høy genetisk risiko mens de med lav genetisk risiko var nærmest stabil i vekt over samme tidsrom. Dette peker mot at det er noen i befolkningen som har sårbare gener for det moderne liv. Man kan si at endring i miljøet vi omgir oss med i dag er hovedårsaken til fedmeøkningen i befolkningen.

Det er flere aspekter ved det moderne liv som fører til at vi øker i vekt. Vi blir mer stillesittende, vi har bedre råd og vi utsettes for mer konstante innslag fra media og reklamer som gir oss inntrykket at mat som fører til vektøkning kanskje er sunnere enn vi tror.

- Det er noe i miljøet som påvirker de med sårbare gener slik at de utvikler fedme. Før så valgte folk mat i forhold til det de hadde råd til og det som de hadde tilgang til i nærheten av seg.

Nå har de fleste god råd og kan kjøpe mat og drikke ofte på impuls og mere enn hva som trenges.

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen Telefon: 9972 3955 contentpublishing.no

- Lokkepriser, 3 produkter til pris av 2 trigger og øker forbruk. Mat promoteres jo nå med veldig fine bilder som stimulerer noe i oss til å påvirke oss i våre valg. Dette er spesielt uheldig mot barn og ungdom som kan være lettere å påvirke.

Mye sukker, fett og salt Om man sammenligner livet som vi lever nå og det livet som våre besteforeldre levde, så ser man ikke bare en stor forskjell i fysisk energikrevende arbeid, men også en teknologisk forskjell. Det at vi tilbringer så mye tid foran skjermer er også et punkt som vi burde diskutere mer. Kvaliteten på maten og mengde kalorier vi spiser har også endret seg.

- Vi vet jo at den moderne maten vi spiser inneholder mye sukker, fett og salt. Det trigger folk til å spise mer. Hos genetisk disponerte for fedme er det hos noen et behov for å øke inntak av mat og da særlig mat tilsatt sukker og salt for å få den samme nytelsen og velbehag av et godt måltid.

Det er ikke bare oss i vestlige land det moderne liv påvirker helsen.

- Vi ser gjennom forskningsprosjekter i Nepal at diabetes type 2 og fedme øker etter hvert som befolkningen får et mer moderne liv og mindre av sitt tradisjonelle liv. /

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

Fedmeepidemien – en vesentlig utfordring for folkehelsen Forekomsten av fedme (KMI > 30 kg/m2) er tredoblet i verden1 – og i Norge – siden 1975 og medfører betydelige helsemessige utfordringer og samfunnsøkonomiske konsekvenser.2 Årsakene til fedme for den enkelte kan være mange og sammensatte – både arvelige, biologiske og sosiale faktorer kan spille inn.

Strukturelle endringer i samfunnet bidrar også til fedmeutviklingen i store deler av verden.3

Fakta om fedme i Norge Norge ligger over gjennomsnittet for vesteuropeiske land både i utbredelse og økning i forekomsten av fedme4

1 million

23% av nordmenn over 18 år har i dag fedme4

Overvekt og fedme var hovedårsak til mer enn 3 200 dødsfall i 20165

Sykdomsbyrden, helsetjenestekostnader og produksjonstap knyttet til fedme representerer samfunns­ kostnader på rundt 68 milliarder kroner2

Et vekttap på 5 ­ 10% har positive helsemessige konsekvenser Reduserer risiko for hjertekarsykdommer6

Bedrer helserelatert livskvalitet9,10

Reduserer risiko for diabetes type 27

Gir mindre leddsmerter11

Reduserer forhøyet blodtrykk8

Reduserer graden av pustestans ved søvn (obstruktiv søvnapnoe)12,13

En nylig publisert studie viser at:

68%

SNAKK OM VEKT

™

FORSKNING

HISTORIER

PRAKTISKE RÅD

www.snakkomvekt.no

NO20CO00005 August 2020

av personer med overvekt eller fedme ønsker at helsepersonell skal ta opp temaet vekt og gi veiledning om forebygging/vektreduksjon14

Referanser: 1. Folkehelserapporten, Overvekt og fedme i Noreg, Folkehelseinstituttet, Jan 2017 https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikkesmittsomme/overvekt-og-fedme/ (lest 10.aug 2020) 2. Overvekt og fedme i Norge: Omfang, utvikling og samfunnskostnader; Menon Economics publ. nr. 9 - 2019) 3. Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten, Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne, IS-1735, Helsedirektoratet 2011. 4. World Health Organization. The global health observatory.

2020-08-12.: https://www.who.int/data/gho/data/indicators/indicator-details/GHO/prevalence-of-obesity-among-adults-bmi-=-30-(age-standardized-estimate)-(-) (lest 10.aug 2020) 5. Folkehelserapporten (Sykdomsbyrde i Norge 2016), Folkehelseinstituttet, 2018. 6. Li et al. Lancet Diabetes Endocrinol 2014;2:474–80. 7. Knowler et al. N Engl J Med 2002;346:393–403; 8. Wing et al. Diabetes Care 2011;34:1481–6; 9. Warkentin et al. Obes Rev 2014;15:169–82; 10. Wright et al. J Health Psychol 2013;18:574–86.

11. Bliddal H et al. Ann Rheum Dis. 2011;70:1798–803. 12. Foster et al. Arch Intern Med 2009;169:1619–26; 13. Kuna et al. Sleep 2013;36:641–9; 14. Caterson et al. Diabetes Obes Metab. 2019 Apr 29.

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo Telefon: +47 22 18 50 51 · www.novonordisk.no · E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

18025638 NN Snakk om vekt_ANN_246x365.indd 1

02.10.2020 09.11

4

helse-kostholdoglivsstil.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

NY BEHANDLING FOR ALDERSLANGSYNTHET Kombinasjonen faglig tyngde og topp moderne utstyr bidrar til å sikre best mulig resultater hos Ifocus Øyeklinikk. Snart blir klinikken først i Norge til å tilby en ny behandling for alderslangsynthet.

Tekst Gunn Iren Kleppe Ifocus Øyeklinikk i Haugesund er en av landets største og mest moderne private øyeklinikker.

Klinikken utfører utredning og operasjoner for alle typer synsfeil og tar imot pasienter fra hele landet. Årlig utfører de rundt 10 000 konsultasjoner og cirka 2000 operative inngrep. Så langt har klinikken utført nesten 50 000 operasjoner for grå stær.

Best mulig resultater sikres gjennom en kombinasjon av faglig tyngde og en topp moderne utstyrspark. I tillegg sikres all behandling gjennom et kvalitetssystem. Selv har faglig leder og klinikkeier Dr. Med. Kjell Gunnar Gundersen lang erfaring som øyespesialist og er en anerkjent øyekirurg og foredragsholder både nasjonalt og internasjonalt.

Klinikken setter sin ære i å være en kunnskapsbedrift, og driver flere forskningsprosjekter i egen regi og i samarbeid med Universitet i Sørøst-Norge og OsloMet. – Vi har i øyeblikket fire doktorgradskandidater som vi jobber med parallelt. Det er få, om noen, av de andre universitetsklinikkene som har så mange doktorgradskandidater samtidig. Det er en bevisst handling å stimulere til forskning. Vi tror at aktiv forskning også er noe klientene setter pris på, sier Gundersen.

De fire doktorgradskandidatene jobber for å bedre presisjonen i behandlingen for å hindre uønskede bivirkninger. Klinikken er dessuten en av åtte øyeklinikker i Europa som har fått status som «Center of Excellence».

– Vi er sannsynlig mer kjent utenfor Norges grenser enn innenlands. Den satsingen vi har på forskning er noe vi vil fortsette med, forteller han, både for pasientenes del men også med tanke på rekruttering.

Ny behandling, stort potensial I skrivende stund venter klinikken på grønt lys for en ny behandlingsform med ICL-EDOF linser.

– Vi kan tilby behandling av alderslangsynthet uten at de må ofre sin egen linse. Ved alle de andre behandlingsformene tar vi ut egen linse og erstatter den med en ny, mens ved denne behandlingsformen beholder pasientene sin egen linse, forklarer Gundersen.

Kjell Gunnar Gundersen. Foto: Tomin Meling

Ifocus vil bli først i Norge til å tilby denne linsen, og Gundersen har tro på at behandlingen har stort potensial.

Behandlingen er utviklet av firmaet STAAR Surgical som er verdensledende på denne teknologien. Over en million slike prosedyrer er gjennomført globalt, og ifølge STAAR Surgical ville over 99 prosent av pasientene ha gjort det om igjen. Inngrepet er dessuten reverserbart.

En forutsetning for behandling er at øyet ellers er friskt. Trinn én uansett metode er å utelukke eventuelt bakenforliggende sykdom, ifølge Gundersen. Selve behandlingen tar mellom 5 – 10 minutter per øye og man ventes å ha stabilt syn bare etter noen få dager.

Ifocus Øyeklinikks inngrep har en generell suksessrate på over 95 prosent, og pasientene blir alltid grundig informert og undersøkt før ethvert inngrep. Alle inngrep er smertefri og utføres med lokalbedøvende øyedråper.

Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg omfatter behandling av grå stær. Har du blitt henvist til sykehus og ventetiden er lang, kan du be om å bli videresendt til Ifocus uansett hvor i landet du bor. Klinikken har korte ventetider og i de fleste tilfeller kan forundersøkelse og operasjon på begge øyne foretas samme dag.

– Ordningen virker også sånn at man vil få dekket nesten hele reisekostnadene i tillegg, forklarer Gundersen.

For behandling som ikke dekkes av staten, er det muligheter for å dele opp kostnadene over tid gjennom Resurs Bank. Klinikken har dessuten avtale med de største forsikringsselskapene som tilbyr helseforsikring.

Vi spurte Gundersen om man bør vente med øyeoperasjon til etter koronaepidemien.

– Det er ingen grunn til å vente. Vi praktiserer myndighetenes smittevernregler til punkt og prikke.

Det er forsvinnende liten risiko, avslutter han. /

BLI KVITT BRILLENE Besøk en av landets største og mest moderne øyeklinikker – du finner oss i Haugesund Sentrum. Vi ses!

IFocus Øyeklinikk Sørhauggaten 111 5527 Haugesund

Tlf. 52 80 89 00 klinikk@ifocus.no Ifocusoye.no

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

helse-kostholdoglivsstil.no

5

OSTEOPATER KAN MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER Osteopater har bred kunnskap om kroppen og sammenhengene mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer som påvirker helsen vår. Vi gir deg god manuell behandling, i tillegg til å veilede, motivere – og bidra til at du selv er aktiv og tar ansvar for egen helse.

Foto: iStockphoto

Tekst Redaksjonen Osteopater har kunnskapen og kompetansen som trengs Medlemmer av Norsk Osteopatforbund har fire års helsefaglig utdanning fra Høyskolen Kristiania, eller tilsvarende. Vi har høy kompetanse innen trygg undersøkelse, behandling og forebygging av muskel- og skjelettplager – på lik linje med fysioterapeuter. Osteopater fungerer altså som primærkontakter, og vil ved behov henvise til annen utredning ved mistanke om alvorlig sykdom.

Osteopaten bruker god tid på deg Mange opplever bedring og stor fremgang etter å ha oppsøkt en osteopat. Vi mener at grunnen til dette er at behandlingen består av flere tiltak, som alltid er individuelt tilpasset deg. En grundig

samtale er viktig for å bli kjent med deg som pasient. Vi tar oss derfor god tid, slik at vi kan danne oss et helhetsinntrykk av deg og dine plager. Gjennom grundig undersøkelse og behandling, så er vi opptatt av at du skal forstå hva vi gjør og hvorfor.

Hjelper deg med å håndtere plagene dine Vi gir deg gode verktøy slik at du selv vil kunne håndtere plagene på en god måte i hverdagen.

Det er ikke uvanlig med litt vondter i kroppen, og det må du forvente å ha fra tid til annen også i fremtiden. Men hvis du lærer deg hvordan du skal håndtere plagene så vil de komme sjeldnere, vare kortere og være mindre smertefulle.

Manuell behandling og god dialog Som osteopater benytter vi oss av et bredt spekter av manuelle behandlingsteknikker, både lette og

kraftige. Eksempler på slike teknikker kan være: manipulasjonsteknikker (knekking), muskeltøyninger eller lettere teknikker for både muskulatur og ledd. Noen ganger kan du oppleve å bli litt stiv og støl etter behandling. Andre ganger brukes det mindre kraftige teknikker og behandlingen kan oppleves som ganske behagelig. Til slutt finner vi gode øvelser og aktiviteter som du selv følger opp hjemme og i hverdagen.

Manuell behandling, fysisk aktivitet og håndtering av en stressende hverdag er noe av det vanligste vi jobber med. God behandling er en dialog hvor vi er opptatt av hva som er viktig for deg – og hvordan vi sammen skaper en trygg arena der du bruker kroppen din på en god måte. Da vil også resultatene komme, og du vil kunne fungere bedre både i hverdagen og på jobben - med mindre plager. /

6

helse-kostholdoglivsstil.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

LINDRING FOR TØRRE ØYNE Tørre øyne er en vanlig grunn til å søke hjelp hos øyelege og optiker. Tørre øyne kan ha en rekke forskjellige årsaker og kan medføre alt fra lette og forbigående, til alvorlige og kroniske plager.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Det er veldig mange som har tørre øyne.

Med tørre øyne kan man oppleve plager som kløe, svie, øyne som brenner og renner og/eller en generell rusk-følelse. Det finnes forskjellige produkter til ulike typer symptomer og det er viktig å velge riktig produkt for å bedre å kunne lindre de plagene man har, understreker Bente Kofstad fra Medilens Nordic.

Det er mange faktorer som kan gi tørre øyne: Blant disse er miljø, skjermbruk, air condition, bruk av kontaktlinser, en del sykdommer, medisinbruk, økende alder eller til og med konserveringsmidler i øyedråper.

– Både inne- og utemiljø vil påvirke. Og mange får tørre øyne etter ulike former for øyekirurgi.

Det kan også være forhold i øyelokkene eller tåreproduksjonen, eller for liten produksjon av fett i tårefilmen, forklarer hun.

Yrkesgrupper som jobber inne i air condition er spesielt utsatt og mye skjermbruk vil ofte øke plagene. Disse oppfordres til å ta hyppige pauser og prøve å variere arbeidsdagen. Andre personer som er utsatt kan være allergikere. Disse har ofte øyesymptomer og gnir seg mye i øynene. I tillegg kan man få såre øyne av legemidlene man bruker. Og autoimmune sykdommer som for eksempel Sjögrens syndrom kan gi svært store plager med tørre øyne.

– Tørre øyne er kontaktlinsebrukeres største utfordring. I dag har vi linser som presterer veldig bra med hensyn til å levere nok oksygen til øyet.

Foto: iStockphoto

Utfordringen er subjektiv komfort, sier Kofstad, som selv er optiker og kontaktlinsetilpasser.

– I dag er fagmiljøet opptatt av at konserveringsmidler i øyedråper kan være en trigger for tørre øyne. Det kan holde en negativ sirkel i gang.

De produktene vi jobber med i Medilens er på pumpeflaske som er et lukket system. Vi oppnår derfor seks måneders holdbarhet etter åpning, helt uten konserveringsmidler, forklarer hun.

Få hjelp til å velge riktig Tørre øyne kan være forbigående eller kronisk, alt etter årsak. Det finnes også ulike alvorlighetsgrader.

Sporadiske eller moderate plager oppstår i visse situasjoner som for eksempel etter skjermbruk eller på slutten av dagen. En annen gruppe er voksne med mer langvarige problemer som føler seg konstant tørr på øynene. Sist, men ikke minst, kan tørre øyne gi alvorlige, konstante plager og med sammensatte, inflammatoriske symptomer.

– Det å ha kunnskap til å gradere plagene er veldig viktig for de som skal anbefale produkter, understreker Kofstad.

– Tørre øyne defineres som en tilstand hvor tårefilmens stabilitet påvirkes. Ved ubalanse i tårefilmen, blir saltinnholdet for høyt og man får symptomer som kløe og svie og/eller øyne som renner og brenner. Dette blir ofte en ond sirkel som holdes i gang av en stadig økende ustabilitet, inntil vi klarer å bryte prosessen. Det er det vi forsøker å gjøre med lindrende øyedråper, forklarer hun.

Lindrende øyedråper virker ved å stabilisere

tårefilmen og smøre øyets overflate. Det finnes øyedråper med ulik viskositet, som binder vann og bidrar til å gjenoppbygge tårefilmen som den fysiologiske barrieren den er ment å være.

– I Medilens jobber vi med en familie av moderne produkter, hvor du finner lindrende øyedråper til alle varianter av tørre øyne. Et av de nyeste produktene på markedet er Hylo Dual Intense, som passer for deg som har sammensatte, kroniske plager med store symptomer, forteller Kofstad.

– Hvis plagene oppleves som alvorlige og vedvarer, så vil jeg alltid anbefale en faglig vurdering hos optiker eller øyelege. Det er uansett viktig å benytte seg av kunnskapen som finnes, både hos lege, optiker og på apotek når en skal velge riktig produkt for øynene sine. /

Bente Kofstad

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

helse-kostholdoglivsstil.no

7

EN GAVE FRA ET LIV TIL ET ANNET Å snakke om arv er for de fleste av oss et sensitivt tema, noe vi helst ikke prater om.

Naturlig nok. Likevel vet vi at arveoppgjør kan tære på våre etterlatte, og i verste fall skape splid og uvennskap. For hvem arver oss, egentlig? Hvordan skriver man et testament?

Er det mulig å gi til en hjertesak?

Tekst Marianne Klæboe Pedersen Sammen med 40 andre medlemmer av Norges Innsamlingsråd har Frelsesarmeen nylig vært ute med kampanjen «Det gode testament». Kampanjen opplyser om hvor viktig det er å prate med sine nærmeste om arv, om hvordan man setter opp et testament, og om mulighetene man har til å tilgodese en hjertesak i testamentet sitt hvis man ønsker det.

– Vi vet at arv kan være et følsomt tema for mange, og hensikten med kampanjen er å normalisere det å skrive testament, forteller Øivind Christensen, leder for arvesaker i Frelsesarmeen.

Han sier at mange ideelle organisasjoner regelmessig opplever å motta spørsmål om arv og testament.

– Den årlige kampanjen er en slags kollektiv informasjonsdugnad der vi oppfordrer folk til å ta den viktige samtalen, til å snakke med familie og venner om dette på forhånd – og til å skrive testament, forteller Christensen.

Stor takknemlighet!

Arvemidler er et viktig og betydelig tilskudd til Frelsesarmeens virksomhet, og utgjør i dag over 50 % av de samlede innsamlingsinntektene.

– Takket være testamentariske gaver som Frelsesarmeen får, kan vi gi mange mennesker nye muligheter, sier Christensen.

Han understreker at Frelsesarmeen er svært takknemlig for hver enkelt arv som organisasjonen er tilgodesett med. Disse midlene utgjør et meget viktig utgangspunkt for å kunne hjelpe mennesker.

Ett av de mange tiltakene som årlig mottar arvemidler, er Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for mennesker med rusproblemer i Oslo.

Her kan besøkende få dekket sitt grunnleggende behov for mat, drikke, klær og hygiene. Senteret har daglig besøk av 150–225 mennesker som benytter seg av de ulike tilbudene, og det er en stadig økning i antall besøkende.

Egil, en av dem som benytter seg av tilbudet, forteller at Fyrlyset betyr masse for ham. Han mener at de jordnære forholdene er viktige for ham: Kaffe til avisen og noen å småprate med. Noen som stoler på, har tro på, og som gir nye sjanser.

En gave fra et liv til et annet?

Takket være alle testamentariske gaver vi får, kan vi gi mange mennesker nye muligheter. www.frelsesarmeen.no/arv

Egil er en av dem som benytter seg av Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige.

– Menneskene her er på en måte familien min, forteller han. Foto: Kristianne Marøy/Frelsesarmeen

– Menneskene her er på en måte familien min.

Jeg hadde aldri greid å kutte ned noe som helst på forbruket mitt hvis det ikke hadde vært for Frelsesarmeen. Og den hjelpen tror jeg alle kan få hvis de vil. Her er det folk som gir oss en sjanse, forteller han.

En testamentarisk gave til Frelsesarmeen disponeres direkte til ønsket formål med minimale administrative kostnader.

Gi direkte til hjertesaken?

Kun 10 % skriver testament i Norge i dag. En økning av antall som skriver, kan bidra til at det også tilkommer Frelsesarmeen arvemidler som direkte bidrar inn til virksomheten.

– Vi håper at ved å informere og gi kunnskap, kan vi også få ut informasjon om at det er mulig å testamentere til sin hjertesak, om det er oss eller andre, sier Øivind Christensen.

Han forteller at selv om du ikke anser deg som rik, så er det ganske normalt å ha noen tanker om fordeling til de man etterlater seg. Ønsket er å få de som skriver testament til å bli oppmerksom på at de også kan tilgodese en andel til et veldedig

formål gjennom å vise hvordan man skriver et godt testament, hvilket spillerom man har, hva andre har gjort, og hvor man kan få hjelp til dette.

– Dersom den som testamenterer har et konkret ønske for hvor eller hvordan midlene skal benyttes, for eksempel til rusomsorg eller til arbeid blant eldre mennesker, ja, da går midlene dit.

Dersom midlene ikke er øremerket, så går de til der det er størst behov i Frelsesarmeens arbeid på mange ulike områder, sier Øivind Christensen. /

Øivind Christensen

8

helse-kostholdoglivsstil.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

NY NORSK FORSKNING GIR HÅP FOR BENMARGSKREFT-PASIENTER I disse dager hvor alle er opptatt av den pågående epidemien og eventuelle vaksiner for dette, så er det lett å glemme at annen forskning på veldig alvorlige sykdommer også foregår.

Tekst JH Lillevik En av disse er beinmargskreft, eller myelomatose, og Magne Børset, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, forteller om veldig lovende forskning. Dette dreier seg immunterapi mot myelomatose.

- Immunforsvaret har en funksjon til å oppspore og bekjempe inntrengere i kroppen, men det ser også ut som det også klarer å skille kreftceller fra normale celler. Det ser ut til å ha en fenomenal evne til å spore opp og ta livet av kreftceller. Trolig blir de fleste tilfellene av kreftutvikling stoppet lenge før svulsten gir symptomer, men noen ganger smetter kreften unna, enten ved å skjule seg godt eller ved å slå ned eller slå av immunforsvaret.

Forskjellige strategier Mange av strategiene er tegn på at kreftcellene på en måte lærer hva som skal til for å bekjempe immunforsvaret, altså en del av dens naturlige evolusjon er å lære seg å lure vårt immunforsvar.

- Problemet er at kreftceller lærer seg over tid å forsvare seg mot det naturlige immunforsvaret.

Enten ved at de skjuler seg fra immunforsvaret eller ved at de går direkte til angrep. Immunterapi som hindrer kreftcellene i å slå av immunreaksjonen har

gitt gode resultater for flere typer kreft.

Immunterapi er dermed en form for terapi som utnytter nettopp denne mekanismen, men denne type terapi har så langt ikke klart å bekjempe myelomatose. Nyere forskning gir derimot håp for de som får diagnosen og Børset mener den er rette veien å gå fremover.

- Kreftceller har mange strategier for å lure seg unna immunforsvaret. Bare et par av disse strategiene er angrepsmål for dagens etablerte immunterapi. Vi har jobbet med å temme virkningen av molekylet adenosin, som er et immundempende molekyl som kreftcellene hos disse pasientene produserer. Myelomatose stimulerer produksjonen av adenosin.

komme fram til kliniske studier. Dette må jo også skje i samarbeid med legemiddelindustrien. Det finnes flere stoffer som kan blokkere både produksjonen av adenosin og reseptorene på immunforsvarets celler for molekylet, så det gjenstår å prøve det ut i kliniske studier. /

Kliniske studier Adenosin er etmolekyl som dermed styrer om immunforsvaret står i av- eller på-funksjon, så ikke immunforsvaret går til angrep på kroppen ellers, slik som er kjent i autoimmune sykdommer. Børset håper nå at forskning vil føre til kliniske studier som kan gi oss legemidler som kan regulere nettopp molekylet adenosin.

- Forskning vi gjør i samarbeid med forskere i Brussel viser at dette er absolutt en farbar vei, og jeg tror at den forskningen vil gjøre at det kan Magne Børset. Foto: Geir Mogen

Ny pasientnettside

Myelomatose - eller benmargskreft som det også kalles, er en alvorlig kreftsykdom som rammer ca. 450 nordmenn hvert år. levmedmyelomatose.no er et nettsted for pasienter og pårørende som lever med benmargskreft.

På nettstedet finner du: > Sykdomsinformasjon > Interaktivt e-læringsprogram > Videomateriale

> Gode råd om kosthold og fysisk aktivitet > Informasjon til pårørende > Og mye mer...

Hold kameraet på din telefon over QR-koden for å komme inn på nettsiden. www.levmedmyelomatose.no NO-KYP-0520-00002

S

T AV ENKLE

DB E V E GE L SE

Den lille bøylen kan bedre din livskvalitet. NeoRhythm er vitenskapelig utformet for å fremme og forbedre en bestemt sinnstilstand.

H

ÅN

NeoRhythm for bedre hjernefunksjon

R TY

R

Programmer: • • • • • •

Bedre søvn Forbedret mental kapasitet Meditasjon for indre ro Energi og vitalitet Smertelindring/-kontroll Dyp avslapning

Tren hjernen Hjernen har en utrolig evne til å justere hjernebølgene slik at de stemmer overens med ytre stimuli. NeoRhythm bruker denne naturlige prosessen for å stimulere hjernen til å jobbe med bestemte frekvenser som samsvarer med vår foretrukne sinnstilstand.

Les mer og kjøp produktet i Uno Vita`s nettbutikk her: shop.unovita.com

Norges mest innovative helsebutikk på nett Sjøgata 15, 1516 Moss | Telefon: 22 09 18 80 | shop.unovita.com

FRISKE ØYNE Hjelp for tørre og irriterte øyne

Helt uten konserveringsmidler.

Holdbar i 6 måneder etter åpning!

Mer informasjon får du hos din optiker og på apotek.

Telefon: +46 (0)42-14 12 25 • E-post: piggaogon@medilensnordic.com • piggaögon.com/no Produsent: Ursapharm, Tyskland

10

helse-kostholdoglivsstil.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

BENSKJØRHET RAMMER MANGE NORDMENN:

HAR DU SYKDOMMEN 4 AV 5 IKKE FÅR BEHANDLING FOR? 300 000 nordmenn er rammet av benskjørhet (osteoporose), en skjelettsykdom som gir større risiko for brudd. Osteoporose gir også økt dødelighet og svekket livskvalitet for veldig mange mennesker i Norge.

Tekst Rita Tvede Bartolomei Jan Arvid Dolve i Norsk Osteoporoseforbund (NOF) sier både folk flest og helsepersonell mangler kunnskap om sykdommen.

Osteoporose, som på folkemunne kalles benskjørhet, gjør benstrukturen i kroppen mer porøs (flere hulrom i benvevet). Mer porøse knokler i kroppen, gjør den mer utsatt for brudd, og sykdommen er kronisk.

– Rundt hver femte mann over 60 år, og hver tredje kvinne over 50 år, får benskjørhet i Norge.

I tillegg kan både yngre og eldre mennesker utvikle osteoporose på grunn av medisiner de må ta på grunn av helt andre sykdommer (slik som KOLS, kreft, hormonforstyrrelser eller autoimmune sykdommer). Andre taper benvev fordi de har sykdommer som gir lavt opptak av næringsstoffer (slik som Crohns sykdom, cøliaki, bulimi og anoreksi). De siste to gruppene, som har osteoporose som en følgesykdom av sin primærsykdom eller medisinering, får ikke alltid god nok oppfølging av benskjørheten, sier Dolve, som er generalsekretær i Norsk Osteoporoseforbund. NOF er landsomfattende og partipolitisk uavhengig, og er en interesseorganisasjon og et pasientforbund.

En stille sykdom først, men gir alltid stor risiko for brudd Osteoporose kan for mange mennesker være en stille og usynlig sykdom i starten, helt uten symptomer. Det gjør sykdommen spesielt lunefull, og de første tegn på at osteoporose utvikler seg, er brudd.

– Slik som håndleddsbrudd, sammenfallsbrudd i ryggvirvlene eller et hoftebrudd. Ved ryggbrudd oppleves sterke akutte smerter som alltid må tas på alvor, men slike brudd kan også være symptomfrie og tap av høyde er et sikkert signal som aldri skal ignoreres. Man må da kontakte fastlegen og bli

henvist til en bentetthetsmåling (DXA-måling) og få tett oppfølging, sier Dolve.

Osteoporose rammer så mange som 35 prosent av den norske befolkning og sykdommen øker dødeligheten med 30 prosent: Norge bruker 10 milliarder kroner hvert år på kostnader til bruddbehandling. Selv om benskjørhet er en utbredt sykdom i Norge, får så mange som 4 av 5 nordmenn ingen behandling for sin benskjørhet.

– Når vi nå får flere eldre mennesker i Norge, betyr det at stadig flere vil rammes av osteoporose, med en medfølgende økning i belastningen for samfunnet og lidelser for enkeltpersonene. En betydelig andel av bruddpasienter som behandles på norske sykehus utredes ikke for osteoporose. Her kunne forebyggende behandling bli satt inn på et tidlig tidspunkt, sier han.

Norsk Osteoporoseforbund arbeider for å få oppdatert nye retningslinjer for diagnostisering og behandling av osteoporose. De som i dag legges til grunn er fra 2005.

– På 15 år er det kommet nyere og bedre medisiner som denne pasientgruppen derfor ikke får tilgang til på grunn av utdaterte retningslinjer, tilføyer Jan Arvid Dolve.

finn ut om det er osteoporose i familien, da osteoporose er rundt 80 prosent arvelig, sier han.

Mer informasjon om sykdommen finnes på nof-norge.no, og medlemmer kan ringe en likeperson. Det forskes på osteoporose i flere miljøer, men det er ikke nok, forteller Dolve.

– Kampen om forskningsmidler er stor, og osteoporose har sjelden nådd opp i konkurransen om penger. Forskningen er mye konsentrert om årsaker, årsakssammenheng og utvikling av nye og bedre medikamenter. Det er dyrt å utvikle nye medikamenter før de kan tas i bruk, derfor koster disse mer. Det kan se ut som nyere medikamentell behandling til osteoporosepasienter henger noe etter, både når det gjelder godkjenning og bruk i Norge, sier Jan Arvid Dolve.

Vil du bli medlem i Norsk Osteoporoseforbund (NOF)? Som medlem vil du alltid kunne holde deg oppdatert på nye behandlingsmetoder, dine rettigheter som pasient og du kan få kontakt med andre mennesker med samme sykdom som deg selv. Samtidig er du med på å styrke forbundets arbeid for å styrke osteoporose-pasienters interesser opp mot offentlige helsemyndigheter.

Klikk deg inn på nof-norge.no og finn ut mer. /

Hva kan jeg gjøre for å forebygge tap av benvev?

Jan Arvid Dolve sier at osteoporose kan forebygges, og det er mye du kan gjøre selv før du kommer i faresonen. Styrketrening er spesielt gunstig, fordi det opprettholder og øker muskelmassen, dessuten reduseres tap av benvev. Balansetrening kan forebygge fall.

– Et variert kosthold med nok kalsium og vitamin D er viktig. Vær fysisk aktiv, gjør aktiviteter du trives med, lær deg selv gode måter å bruke kroppen på. Unngå uønsket vekttap og røyking, og ha et moderat inntak kaffe og alkohol. Forebygg fall, og bruk hoftebeskytter og brodder på vinteren om du kan være i faresonen. Sjekk dine gener og

Jan Arvid Dolve

Brukket noe? Forebygg brudd nummer 2!

I Norge skjer det alvorlige brudd hvert 25. minutt • Er du over 50?

• Har du hatt ett eller flere brudd?

Det kan skyldes osteoporose (benskjørhet).

Har du spørsmål om osteoporose (benskjørhet)? Snakk med fastlegen din eller kontakt Norsk Osteoporose forbund.

Hønengaten 69, 3515 Hønefoss Hovedtelefon: 452 69 111 / E-post: nof@nof-norge.no www.nof-norge.no