Utdannelse og karriere 2020

ANNONSE

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

04

UTDANNELSE & KARRIERE FOLKEHØGSKOLE ER IKKE BORTKASTET SIDE 3

FAGUTDANNING INGEN BLINDVEI

GODE MULIGHETER FOR LÆRLINGER HOS HYDRO

SIDE 5

SIDE 4

HVA SLAGS UTDANNING BØR JEG VELGE SIDE 12

STORT BEHOV FOR PILOTER SIDE 17

HVORFOR VALGTE 7900 FOLKEHØGSKOLE I ÅR? Opptaket startet 1.februar Søk på folkehogskole.no

2020

· SPENNENDE FAGTILBUD · IKKE KARAKTERER OG PENSUM · 81 SKOLER Å VELGE BLANT · 700 FORSKJELLIGE LINJER · EN MENGDE VALGFAG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN

2

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

KUNNSKAPSMINISTER TRINE SKEI GRANDE

FLERE SKAL FØLE MESTRING I SKOLEHVERDAGEN - Vi legger opp til betydelige endringer i strukturen i skoleverket. Det skal bli større valgmuligheter, og mye enklere å forfølge sine drømmer og interesser. Dette gjør vi ikke bare for elevenes skyld, men også fordi det grønne skiftet trenger mer fleksibel tenking.

Tekst Jørn Wad Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande er tydelig i sin prat med «Undervisning og karriere» når vi ber henne si litt om hvordan fremtidens skole vil bli for den enkelte: Fleksibel – Jeg er ganske sikker på at mange yrker kommer til å endre seg i de kommende årene. Noen vil forsvinne, og andre komme til. Dermed trenger vi å «rigge» ungdommene slik at de kan endre seg sammen med den endrede arbeidshverdagen.

– Betyr det at det neppe blir sterkere fokus på yrkesfag, realfag og høyere utdanning framover?

– Jeg synes overhode ikke at man kan trekke den slutningen. Tvert om tror jeg en større opplevelse av mestring i skolehverdagen vil føre til at flere søker yrkesutdanning, flere sikter mot en høyere utdanning, og kanskje også flere realiserer sine drømmer om å studere realfag. Per i dag ser vi en manko på disse områdene, og skal vi få til en endring, trenger vi å se på selve strukturen i videregående opplæring.

– Ja, for skoleverket har kanskje ikke akkurat vært det mest fleksible sted å være?

– Vi mener at reform 94, der man innførte mye teori og gjorde valgene «trangere», har vært en feil linje. Riktig nok skal «alle» inn i den videregående skolen, men det vi får i andre enden, er frafall, rett og slett. Og det er en urovekkende mengde ungdom som dropper ut av den videregående skolen. Skal vi få gjort noe med det, må vi sørge for at flere trives, rett og slett. Skal vi få til det, må flere oppleve mestring i hverdagen sin, og det igjen får vi ikke til uten at vi ser på strukturen i skoleverket. Det må bli enklere å forfølge sine drømmer, ganske enkelt. Større frihet er et viktig virkemiddel i så måte.

– Men kan det ikke lett bli en konflikt mellom det ungdommene ønsker seg – og de behov samfunnet har for arbeidskraft?

– Nei, det tror jeg ikke. For ungdom gjør generelt smarte valg, og dersom vi øker trivselsfaktoren, og lar dem utvikle seg i retning av sine interesser og å lærer dem å være åpne for endringer, er jeg sikker på at samfunnets behov og den enkeltes ønsker om fremtidig yrke kan kombineres. Vi skal utdanne ungdommene til et yrkesliv de skal være med på å påvirke og forandre.

Utvikling – Vil det bli større utfordringer mellom skoleverk og samfunn i fremtiden?

– Ikke dersom vi følger opp at flere skal oppleve mestring i skolehverdagen sin. Det vil gi klokere valg, og som sagt – valg som stemmer bedre med samfunnets behov. Vi vil også få ned frafallet, noe som er en stor gevinst i seg sjøl. Vi kommer til å foreslå å gjøre strukturelle endringer som gjør at folk får det bedre: Både elevene, de som jobber i skoleverket og når ungdommene seinere kommer ut i bedriftene, smiler Skei Grande. /

Foto: Mona Lindseth

Frihet – Dette høres ut som gode Venstre-saker?

– Ja, vi mener jo at Venstre har en god skolepolitikk, og jeg kjenner meg sikker på at det vil bli et stort flertall for det vi nå foreslår. Ganske enkelt fordi mange vil innse at den reformen som vi nå har levd under en stund, ikke fungerer bra. Spesielt er dette med frafall svært bekymringsverdig.

– Det betyr at fremtidens undervisning vil være friere?

– I alle fall vil skolehverdagen være det.

Vi trenger å forberede ungdommene på det faktum at det yrket de velger, neppe kommer til å se slik ut når de har jobbet innenfor det en 20 års tid, som da de startet. Da trenger vi å berede grunnen for endringsvillighet, og at ungdom opplever trivsel rundt dette.

UTDANNELSE & KARRIERE Cover Foto: Jo Straube/Venstre

Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Tekst Gunn Iren Kleppe, Jørn Wad, Ann-Magrit Berge, Rita Tvede Bartolomei

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen

Distribusjon Dagbladet – februar 2020

Telefon: 9972 3955 contentpublishing.no

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

3

- FOLKEHØGSKOLE ER IKKE BORTKASTET For Rino Sivathas ble året på Sund folkehøgskole en viktig start på egen musikkutdanning.

Etter to år på jazzlinja ved NTNU vet han at det er musikk han vil jobbe med.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst.

• Ca. 7900 elever i år på de 80 norske folkehøgskolene.

• Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

• Over 700 ulike fag. De fleste har ulike tilbud, enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

• 12 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

• Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, tre skoler har 16-års grense, noen andre tar inn noen elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

• Folkehøgskole gir 2 tilleggspoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

• Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

• Pris mellom 85 000 og 155 000 avhengig av linjevalg og turer • Elevene får støtte fra Lånekassen • Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist.

Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene?

Tlf. 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no www.folkehogskole.no

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE • Folkehøgskolene gir læringsglede.

(Undersøkelse av elevers selv evaluering 2014) • Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse. (undersøk. NTNU 2010) • Folkehøgskolene gir samfunns forståelse og økt demokratisk deltakelse. (Folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre, undersøkelse fra NTNU 2010) • Folkehøgskolene gir faglig utvikling: Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valg fagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

• Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved hhv folkehøyskoler, universiteter, høgskoler og annet høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produkt kvalitet, service, tilfredshet og lojalitet.

Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2018.

Folkehøgskoleåret ble avgjørende for at jeg kom inn på jazzlinja på NTNU. Jeg hadde nok ikke klart det rett fra videregående, sier Rino.

Tekst/foto Marit Asheim Jeg har spilt trommer i korps siden jeg var åtte år, og har alltid vært interessert i musikk, forteller Rino Sivathas fra Molde. I hjembyen er det godt miljø for jazz, og det ble raskt også sjangeren han valgte. Musikklinja på videregående ble et naturlig valg, men veien videre var mer usikker.

– Vi var flere i klassen som spilte i band, og noen av de andre snakket om å søke folkehøgskole. Jazzlinja på Sund folkehøgskole er anerkjent, og jeg kjente litt til læreren der fra før siden han også kommer fra Molde. Vi var fire gutter fra musikklassen på videregående som søkte, og alle sammen kom inn.

Det gjorde det tryggere å reise hjemmefra, sier han.

Stort utbytte – Jeg lærte utrolig mye gjennom året på Sund! Det ble mye spilling og øving, og kanskje ikke så mye fri i løpet av året. Hovedfokuset mitt var musikk.

Lærerne på jazzlinja er utrolig flinke, og blant de 17 elevene i klassen var det et høyt nivå, sier han.

Selv fire år senere spiller han fortsatt i band med flere han møtte på Sund.

– Vi hadde flere konserter i løpet av folkehøgskoleåret, og på våren skulle klassen planlegge vår egen turné. Vi reiste Norge rundt, og var både på Sørlandet, i Oslo, Bergen og på Hamar. I forkant skulle vi ordne alt på egenhånd, med alt fra booking av spillejobber til transport og logistikk. Vi måtte bli enige, samarbeide og dele oppgaver mellom oss, sier han.

– Den oppgaven var utrolig lærerik, og helt klart noe vi har nytte av i ettertid!

Et år uten karakterer var godt, men Rino understreker at det ikke var noe friår. For han ble folkehøgskolen mer et forberedelsesår.

– Jeg opplevde Sund som et steg på veien mot en musikkutdanning. Vi hadde for eksempel mye nyttig gehørtrening. For å komme inn på studiet jeg ville på NTNU, måtte jeg gjennom prøvespilling.

Jeg fikk hjelp til forberedelser på folkehøgskolen, sier han.

I tillegg til musikken var det mye sosialt på folkehøgskolen. Skoleåret startet med mange bli kjent aktiviteter, som gjorde at man ble kjent på tvers av de ulike linjene. Rino stortrivdes i miljøet.

– Jeg fikk mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med. Selv om det ble mye musikk, var det også tid til andre ting på kveldene, smiler han.

Personlig utvikling Fokuset på musikk gjorde også at Rino utviklet seg mye som musiker. Både alene, og i samspill med andre.

– Folkehøgskoleåret ble avgjørende for at jeg kom inn på jazzlinja på NTNU. Jeg hadde nok ikke klart det rett fra videregående, sier han.

Opptakskravene til universitetet var krevende.

Rino måtte gjennom tre runder med prøvespilling.

Av over 100 som ble tatt inn til prøver, var det bare studieplasser til tolv. Av de heldige utvalgte var tre tidligere elever fra Sund folkehøgskole.

Få innvandrere Generelt er det få elever med innvandrerbakgrunn på norske folkehøgskoler. Rino tror det handler om mangel på kunnskap. Trolig har det også noe å si hvor i landet du bor.

– Foreldrene mine kom til Norge fra Sri Lanka i 1992. De hadde aldri hørt om folkehøgskole før jeg nevnte det. Likevel var det ikke noe problem for meg å velge Sund. Mange i klassen min søkte folkehøgskoler, og det ble naturlig for meg å gjøre det samme, forteller han.

Foreldrene var støttende til valget. Han har hele tiden fått lov til å satse på musikken.

– Jeg hadde nok heller ikke valgt folkehøgskole, hvis det ikke var for at jeg hadde så mange venner som gjorde nettopp det.

Selv er han ikke i tvil om at han anbefaler andre å gjøre det samme.

– Det finnes veldig mange forskjellige fag på folkehøgskolene. Jeg anbefaler å finne en linje med noe du interesserer deg for. Da vil du få mest ut av året, og du vil oppleve det som nyttig. /

4

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

GODE MULIGHETER FOR LÆRLINGER HOS HYDRO Hydro er en av Norges største lærlingebedrifter, og tar inn lærlinger innen en vid rekke fagområder. Her får de grundig opplæring og tett oppfølging.

Og for den som vil og kan, er mulighetene mange.

– Vi tar HMS og sikkerhet veldig alvorlig gjennom hele lærlingeløpet. Det er viktig å få inn under huden som operatører, understreker Torvik.

Investerer mye i lærlingene – Vi legger inn ganske mye ressurser i våre lærlingeløp, forteller Torvik, men understreker at alt selskapet investerer i et lærlingeløp, får de igjen.

Hydros norske fabrikker delegerer mye ansvar og operatørene tar mesteparten av avgjørelsene selv, noe som også legges inn i lærlingeløpet.

Lærlingene får ganske ansvarsfulle oppgaver, og allerede etter et halvt år er de ganske selvstendige.

Mange av fabrikkene lærer dem opp til å delta i full jobbrotasjon.

– Når de er ferdig utdannet er de ganske selvgående på et veldig høyt nivå, forklarer han.

Selskapet tester også ut et to-fagbrevsløp over 30 måneder. En spennende og fremtidsrettet kombinasjon er automatiserings- og industrifagbrev. Andre kombinasjoner som automatisering- og elektriker, kan også bli aktuelle.

– Det er veldig kjekt å jobbe opp mot lærlinger, pluss det er en viktig rekrutteringskanal, slår Torvik fast.

Foto: Hydro

Tekst Gunn iren kleppe Hydro tar inn lærlinger innenfor fag som automatisering, industrimekaniker, anleggsmaskinmekaniker, produksjonsteknikk, logistikk og flere andre områder. Innen drift er behovet størst i kjemiprosessfaget. Og med stadig mer robotisering fremover, ventes det økende behov for automasjonsfag, gjerne kombinert med vedlikehold.

– For Hydros del er lærlinger veldig viktig kompetanse, en veldig viktig ressurs. Det er fremtiden vår, sier Eivind Torvik, HR Business Partner ved Hydro Husnes.

– Det er en verdifull billett den enkelte lærling har hvis de står på og gjør en god jobb, understreker han.

– Det er jo et hav av muligheter for den som vil i Hydro.

Hydros lærlinger får et verdifullt lærlingeløp med tett oppfølging, noe som også gjør at man blir godt kjent.

Nye lærlinger deltar i et tredagers introduksjonsprogram hvor de også får opplæring i digitale verktøy og systemer, pluss spesielle fagkurs. I tillegg har fabrikkene egne kurs for sine lærlinger.

Det arrangeres også årlige samlinger der HMS og sikkerhet står i fokus.

Fikk fast jobb Sarah Mæland har vært lærling på støperiet ved Hydro Husnes innen kjemiprosess. 16. desember bestod hun fagbrev-eksamen med Meget Godt i karakter, og fikk tilbud om fast jobb samme dag.

Opprinnelig var hun på utplassering fra kjemiprosesslinjen ved Laksevåg videregående.

Da hun kom tilbake fra utplassering merket hun at hun savnet arbeidskameratene, og søkte læreplass på Husnes med en gang.

– De tok veldig godt imot meg. Det var ikke tvil om at de var glade for å ha meg der, forteller hun.

– De ga et godt inntrykk av hva de gjorde, og jeg fikk god innføring i hvordan arbeidet skulle utføres. De fikk meg til å føle det som om jeg gjorde godt arbeid, tilføyer hun.

– Jeg jobber med varmt arbeid. Det er jo veldig risikofylt arbeid. Men de er utrolig strenge på sikkerhetstiltak. Du får veldig god opplæring i riktig måte å gjøre arbeidet på.

Det vanskeligste har vært å lære seg alle kjøretøyene.

– Men når man har alle teknikkene inne, blir det til at man gleder seg til å gå på jobb, sier Mæland, som liker at det er mye forskjellig å foreta seg i løpet av en arbeidsdag.

Tar deg seriøst – Man lærer alle arbeidsoperasjonene. På støperi har vi tre hovedfelt som man lærer inn og blir fullverdig opplært i. Når man får fagbrev, kan man være med på full rotasjon, forklarer Torvik.

– De regner deg som full mann etter et halvt år.

Du kan fokusere mer på det du føler du trenger mer fokus på. De tar deg seriøst, fortsetter Mæland.

– Læretiden er to år. Det er veldig viktig å være sikker på at du går til et sted som passer deg og der du vil trives, er hennes råd til andre.

– Pluss at det er en seriøs lærebedrift, understreker Torvik, med muligheter for fast jobb.

Mæland ser frem til oppstart over nyttår, hvor de skal ta i bruk ny teknologi og doble produksjonen.

– Jeg er veldig takknemlig for å få jobb. Det er jo en veldig kjekk arbeidsplass. Jeg trives jo. Og det er veldig spennende med det nye som kommer, avslutter hun. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

FAGUTDANNING INGEN BLINDVEI En fagutdanning gir deg mange spennende jobbmuligheter. Lønn under opplæring, variert arbeid, et godt arbeidsmarked og muligheter for videre utvikling og utdanning er noen av fordelene.

Fra spikerkonkurranse ved UBA-arrangement på Namsos. Foto: Fotokompaniet Fra UBA-arrangement med kunnskapsminister Jan Tore Sanner, ambassadør Julie Rekdal, og Thormod Hansen, leder for EBA Vestfold og Telemark. Foto: Tuva Skare Vinner av spikerkonkurransen på UBA-arrangement i Tromsø. Foto: iNord

Tekst Gunn Iren Kleppe Bygge- og anleggsnæringen har stort behov for kvalifisert arbeidskraft. NHOs kompetansebarometer viser spesielt stor etterspørsel etter håndverkere, dernest ingeniører og tekniske fag. Samtidig er søkertallene til bygg- og anleggsfag synkende.

Flere misoppfatninger hindrer ungdom i å velge yrkesfag, ifølge Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA): at det passer best for dem som er skolelei og at det begrenser karrieremulighetene eller mulighetene for videre utdanning.

Siden 2018 har Ungdom i Bygg og Anlegg (UBA) hatt arrangementer rundt om i landet for å inspirere flere unge til å velge utdanning i bygg- og anleggsfag: – Vi ønsker å vise frem at det finnes mange muligheter. Det er selvfølgelig ikke for alle, men det er fordeler med fagbrev. Du får tilgang til videre studier og du får lønn under utdanning, påpeker Eline Navrestad, kommunikasjonsrådgiver hos EBA og prosjektleder for UBA. Et fag- eller svennebrev i bygg og anleggsteknikk gir tilgang til 25 forskjellige yrker. Du kan starte karrieren uten studiegjeld og er garantert spennende jobbmuligheter. Flere fylker garanterer dessuten læreplass.

Ingen blindvei Et fag-/svennebrev tar normalt 4 år med 2 på videregående og 2 som lærling i bedrift. Alternativt kan du ta 1 år på skole og 3 i bedrift, eller alle 4 i bedrift. Du kan bygge på med studiekompetanse om du vil ta videre utdanning. YSK-løpet (Yrkes- og studiekompetanse) kvalifiserer dobbelt: på 4 år får du både fag-/svennebrev og spesiell studiekompetanse.

Fagutdanning er ingen blindvei: du kan endre fagretning innen bygg- og anlegg etter at du har startet studiene eller bytte til studieforberedende.

Det er mange muligheter for videreutdanning: teknisk fagskole, ingeniørutdanning eller mester-

utdanning. Med mesterbrev kan du lede en større bedrift eller etablere din egen. Dessuten investerer mange arbeidsgivere i kompetanseheving for ansatte.

Næringen vil alltid ha behov for arbeidskraft, og det er samfunnsnyttig arbeid der du skaper noe.

Bransjen tilbyr en aktiv arbeidsdag hvor du møter mange forskjellige utfordringer. Du kan også jobbe med teknologiutvikling, bærekraft og miljø.

– Flere bedrifter har ansatt gamere for å drive utvikling av digitale verktøy, forteller Navrestad, som oppfordrer ungdom til å velge selv, enten de velger yrkesfag eller studieforberedende.

– Det er vanskelig å ta slike valg så tidlig, men dette lukker ingen dører.

Morsomt med fagbrev På UBA-arrangementene har det vært med unge ambassadører med erfaring fra bransjen. Alle har gått i lære, noen har valgt å gå videre og enkelte har tatt mesterbrev. Det har også vært mange jenter med for å vise at bransjen er ikke bare for gutter.

Ambassadør Julie Rekdal (21) synes karrierevalgmulighetene er en god grunn for ungdom å vurdere bransjen.

– Det er lett å få seg jobb, og det er variert hva man kan jobbe med, sier hun.

Rekdal var lærling i betongfaget og fikk fagbrev som betongfagarbeider. Og på byggeplassen følte hun seg veldig velkommen som jente.

– Jeg hadde ikke noe praktisk erfaring da jeg startet. Det var morsomt å se fremgangen allerede etter to uker på byggeplassen. Jeg lærte å bli veldig selvstendig.

Er man interessert i noe praktisk og samtidig veldig nyttig, mener hun disse utdanningsløpene er gode valg. Selv valgte hun YSK-løpet hvor hun ble ferdig på 4 år, sammenlignet med 3 + 2 år med teoretisk påbygging. Hun likte godt å være ute i jobb ved siden av å gå på skole.

– Det var et hardt løp, men det var ekstra godt når jeg var ferdig og hadde fullført det studiet.

Ingeniørstudiet virket interessant og utdanningsløpet ga muligheter videre. Nå studerer hun bygg ved NTNU Gjøvik på andre året.

– Det er ganske morsomt å ha et fagbrev. Man får jo mye bedre forståelse for hva som skjer ute på byggeplassen, forteller hun.

– Jeg tenker at som bygningsingeniør er valgmulighetene og karrieremulighetene ganske store. Jeg skal fullføre bachelor nå, kanskje master senere, avslutter Rekdal, som vurderer å fordype seg i fornybar energi og miljøteknikk. /

5

6

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

SPENNENDE LOKOMOTIVFØRERUTDANNING Lokomotivførerutdanning gir god lønn, sikker jobb og gode arbeidsforhold. Utdanningen er ettårig med både teori og praksis. Vi snakket med to studenter som er storfornøyde med utdanningen.

Cerelyn Solgløtt er ute i praksis i Egersund sammen med kjørelærer Ståle Helleren.

Studenter Cerelyn Solgløtt og Sunniva Notland på befaring på Nyland stasjonsområde.

Foto: Norsk fagskole for lokmotivførere

Tekst Gunn Iren Kleppe Det er en veldig spennende utdanning, forteller Sunniva B. Notland som er student ved Norsk fagskole for lokomotivførere.

Lokførerskolen er en ettårig offentlig fagskole som gir 60 studiepoeng. Utdannelsen bygger på bestått norsk videregående utdanning med fagbrev eller studiekompetanse med matematikk og et annet realfag. Du må være minst 20 år ved studiestart, og bestå helsetester før du får tilbud om studieplass. Ved bestått eksamen blir man lokførerkandidat og kan søke på jobb i togselskaper over hele landet.

Skolen ligger i Oslo og åpner for opptak i begynnelsen av februar. Siste søknadsfrist er 1. mars. Interesserte finner informasjon på www.lokforerskolen.no.

Notland liker at opplæringen veksler mellom teori og praksis. Studentene sendes på til sammen 20 ukers øvelseskjøring og praktisk skifting i forskjellige bedrifter, det er omtrent halvparten av opplæringen.

– Det er et veldig fint lagt opp utdanningsløp, der praksisperioden bygger på den teorien du har lært i forkant, og kjørelærerne er oppdatert på hva de kan forvente av deg i forhold til hvor langt du har kommet i utdanningen.

– Nå er jeg på Øvelseskjøring 2. Jeg merker at jeg forstår mer enn på Øvelseskjøring 1, konstaterer hun.

– Nå er det flytog, sist var det Vy, kanskje neste gang er godstog.

Gode fremtidsutsikter Fra før har Notland fagbrev både som prosessoperatør og i støperifag. Jobben i Stavangerområdet innebar stålproduksjon for oljeindustrien.

Nedgangen i oljeindustrien gjorde fremtidsutsiktene dårligere.

– Jeg ville skifte retning. I tillegg var jobben veldig fysisk tungt arbeid, forklarer hun.

– Det slo meg en dag at jeg kan søke på lokfører.

Hun tror fremtidsutsiktene som lokfører er svært gode siden befolkningen øker og behovet for tog vokser, mens man vil begrense antall biler i byene.

– Når jeg søkte på skolen så var ønsket å få jobb i Stavanger. Jeg ønsker fremdeles å jobbe i Stavanger, men kommer til å søke på alt som er aktuelt, sier Notland, som satser på en livslang karriere.

– I utgangspunktet tenkte jeg passasjertog, men det kan godt være at jeg søker på gods også.

Det virker vel så interessant.

Godt miljø – Det krever en del, du må ha fokus, sier hun.

– Det er et kjekt, spennende og utfordrende yrke, sier Notland, som har inntrykk av at lokførermiljøet i Norge er veldig godt med gode kollegaforhold.

Søkere til utdanningen må gjennom en helsetest og en psykologisk test.

– De vil teste deg på stress. Og du må være komfortabel med å jobbe skift, er Notlands råd til andre som er interessert i å bli lokfører.

Det er også en fordel med litt teknisk innsikt.

Og du bør like litt utfordring siden tempoet kan bli høyt til tider.

– Det er en veldig kjekk utdanning, synes Notland, som opplever kjekke og flinke folk både ute i selskapene og på skolen der lærerne også er lokførere.

– De vet hva de snakker om. De har oppdatert kunnskap. Det er et veldig bra opplegg, slår hun fast.

Notland oppfordrer folk til å søke – spesielt jenter.

– Vi er like godt egnet som mannfolk til å kjøre tog, understreker hun.

Verdens beste arbeidsplass Cerelyn Solgløtt er også lokførerstudent. Hun ble interessert på grunn av at mannen, som er lokfører, trives veldig godt med jobben. Hun liker også å

utfordre seg selv. Opprinnelig kommer hun fra Filippinene, hvor arbeidsmarkedet har sterkere skiller mellom hva en kvinne kan søke på av jobber og hva en mann kan søke på.

– Her er det mulig for meg å prøve noe nytt.

Jeg synes det er veldig utfordrende og spennende å lære om tog. Det er jo verdens beste utsikt. Du ser natur, og du ser forandringer i naturen når du kjører.

– Jeg liker å ha flere ben å stå på og å gå utenfor komfortsonen, forteller Solgløtt, som er utdannet bioingeniør fra før og er veldig fornøyd med undervisningen.

– Allerede første dag fikk vi inntrykk av at skolen er veldig godt forberedt. Det er velorganisert, synes hun.

Beste valget jeg har gjort Solgløtt liker også at det veksles mellom teori og praksis. Hun setter også pris på at studentene følges nøye opp og at de kan komme med forslag til forbedringer og faktisk blir hørt.

Tidligere hadde hun øvelseskjøring med lokaltog i Egersund. Nå har hun praksis hos Flytoget.

– Du får på en måte opplevelse av å være i arbeidsrutine som lokfører. Vi følger turnusen til kjørelæreren, forklarer Solgløtt, som også liker variasjon i arbeidstiden og å møte forskjellige folk hver dag.

– Jeg ser meg selv som lokfører. Jeg vet ikke ennå hvilket selskap, men jeg får se på mulighetene ut fra hvor det er behov, sier hun om fremtidsplanene.

Hun skal søke overalt men Drammen hadde vært aller best, alternativt Oslo.

Solgløtt synes utdanningen passer for dem som er interessert i tog og som liker å utfordre seg selv, og som liker spenning og variasjon. Man må også like å lese, siden det er mye lesing i utdanningen.

Selv må hun jobbe hardt, men det kan variere fra person til person.

– Jeg koser meg. Jeg synes det er det beste valget jeg har gjort, avslutter hun. /

Sats på et yrke innen bygg og anlegg!

Passer for alle som liker en utfordring og ønsker å jobbe med å skape varige og synlige verdier for samfunnet.

Er du praktisk anlagt, ønsker å jobbe både inne og ute, og med store og små prosjekter?

Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg) har 250 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA.

eba.no I byggopp.no I vilbli.no

Bli lærling i Hydro Hydro er en av Norges største lærebedrifter med ca. 200 lærlinger inne til enhver tid. Våre lærlinger er en viktig del av vår fremtid og representerer vår fremtidige arbeidskraft. Som lærling i Hydro får du fagopplæring av høy kvalitet, bygger verdifulle nettverk og er en viktig del av verdikjeden i produksjon av aluminium – fremtidens metall!

Kontakt: rekruttering.norge@hydro.com

A story shaped by you.

Les mer og søk via

hydro.com/larling

Relevante lærefag: • Automatiseringsfaget • Produksjonsteknikkfaget • Kjemiprosessfaget • Industrimekanikerfaget • Bilfaget, tunge kjøretøy • Anleggsmaskinmekanikerfaget • Energimontørfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Yrkessjåførfaget

Vil du være med på å forme vår historie med dine personlige egenskaper, kompetanse og ambisjoner? Hydro har 35 000 ansatte verden over som utvinner, produserer, former og resirkulerer verdens mest fleksible og bærekraftige metall og leverer et utall nyskapende produkter og løsninger.

8

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

STUDER I UTLANDET MED KULTURAKADEMIET Utenlandsstudier med Kulturakademiet gir deg internasjonal erfaring og minner for livet. Du kan utforske en ny kultur uten å utsette studiene, og med trygge rammer rundt utenlandsoppholdet.

Tekst Gunn Iren Kleppe Kulturakademiet tilbyr undervisning i universitets- og høyskolefag i Berlin, Paris, Roma, Barcelona og Cambridge. Fagene inkluderer exphil og exfac, idéhistorie og historie pluss språkstudier i italiensk, spansk, tysk, fransk og engelsk. Studiene går over ett eller to semestre med litt forskjellige studietilbud på hvert sted.

Undervisningen foregår på norsk med norske lærere og forelesere. Kulturakademiet har også en senterleder i hver by som legger til rette og sørger for trygge rammer rundt oppholdet.

– Det er et lavterskeltilbud for de som ønsker å reise ut og studere ute i verden. Det er som et alternativ til folkehøgskole, men der du har anledning å komme i gang med studiene og få studiepoeng, forteller rektor og grunnlegger Are Lervik.

Studiene passer for deg som kommer rett fra videregående og ønsker et utenlandsopphold før du fortsetter videre. Eller kanskje du ønsker å studere videre i utlandet, men trenger mer språkkunnskap for å kunne følge undervisningen.

Et semester gir normalt 30 studiepoeng som teller mot bachelorgraden ved norske høyskoler og universiteter. Med eksamensoppmelding ved akkreditert norsk høyskole kan du også få støtte fra Lånekassen.

Et minneverdig opphold Kulturakademiet arrangerer også innkvartering.

Studentene bor sentralt i leiligheter på fire til seks personer, med unntak av Paris, der de bor to og to i studenthus med andre internasjonale studenter.

Ved å bo sammen blir de gjerne en sammensveiset gruppe som utforsker byen og kulturen sammen.

– Vi prøver alle steder å legge til rette for at de skal bli kjent med andre. Ofte skjer språkundervisning med andre internasjonale studenter, sier Lervik, som stadig møter tidligere studenter som minnes oppholdet som den beste tiden de har hatt gjennom studiene.

Undervisningen holdes sentralt: i Roma i huset der Romas skytshelgen, hellige Francesca Romana, bodde på 1400-tallet; i Barcelona i et gammelt kloster på universitetsområdet i sentrum; i Paris på en språkskole rett ved Notre Dame; og i Cambridge i selve universitetsbyen. I Berlin skjer undervisningen på språkskolen GLS, en stor campus med studenter fra hele verden.

Mer tid til å utforske Du søker direkte til skolen via nettsidene. Søkere må ha generell studiekompetanse eller fullført videregående før studiestart.

– Vi tar imot søknader hele året, også tett opp mot studiestart, forteller rektor.

– Men det er ikke så veldig mye plass, påpeker han, derfor er det lurt å melde seg på tidlig.

Studentene får informasjon om alt det praktiske på forhånd. På programmet i filosofi, samfunn og språk har studentene også et seks ukers forprogram der de kan lese seg litt opp hjemmefra før semesterstart. Du får leseliste og oppgaver, og sender inn svar digitalt.

Slik blir det mer tid til å utforske stedet og kulturen under studiene. Og siden eksamen ikke holdes før en stund etter hjemkomst, er det også tid til eksamenslesning og pugging etter at du kommer hjem. /

Kulturakademiets studenter i Paris. Normalt er det 30-50% gutter på studiene.

Foto: Ragnhild Sommer Tabet.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

9

– BILFAG ER UTROLIG MORO Emil Skretting (20) fra Enebakk drømte om å jobbe med bilmekanikk.

Snart har han fullført læretiden som tungbilmekaniker. – Jobben gir meg mulighet til å gjøre mye forskjellig hver eneste dag, sier han.

Vil du vite mer om bilfag?

Klikk deg inn på www.bilfag.no/utdanning.

Snart vil også informasjon om bilpleiefaget være tilgjengelig her.

første forberedende halvåret ble jeg bare mer og mer gira på at dette var riktig valg for meg, sier Skretting.

Emil Skretting sier det han liker best i jobben er variasjonen: I bilfaget er hver dag forskjellig.

– I tungbilbransjen er ikke noen biler eller oppgaver like. Jeg får fikse og ordne på alt fra tømmerbiler til sementbiler, busser og hengerbiler. Det er veldig moro å gjøre noe nytt hele tiden, forteller han.

20-åringen vil gjerne anbefale bilfag til unge mennesker som vil komme seg raskt ut i jobb, som kanskje er litt lei av vanlig skole– og som vil ha en variert og praktisk og sikker jobb.

– For min egen del så var jeg skolelei og ville ikke bare sitte inne i et klasserom. Jeg føler jeg lærer mye, og tjener penger samtidig. Det er så mange typer bilfag man kan ta etter hvilken interesse man har. Ja, billakkerer, mekaniker eller oppretter – men også mye, mye annet, sier Emil Skretting.

Det er helt klart mye å bryne seg på daglig, og den største utfordringen er å holde oversikt over alt man må kunne om flere typer tungkjøretøy.

– Men det er også det som gjør det ekstra moro.

Noen ganger er det en del tunge løft fordi maskiner og deler er store, men vi har mange gode hjelpemidler som kraner og lifter. Dessuten jobber man aldri alene på et verksted, så det er alltid noen som kan hjelpe til, sier han.

Er jobben som tungbilmekaniker kun for de med mye muskelkraft? Nei, absolutt ikke, sier Emil.

– Jeg er ikke akkurat en stor og sterk person, og jeg er ikke akkurat så høy over havet heller.

Derfor vil jeg si at dette er en jobb for flere enn bare fysisk sterke folk, sier han.

Foto: Team Verksted

Tekst Rita Tvede Bartolomei – I veldig mange år var det å bli bilmekaniker drømmen. Etter at jeg begynte på videregående skole fant jeg ut at jeg mye heller ville jobbe med tunge kjøretøy. Det virket utrolig spennende å jobbe med alle typer større kjøretøy. Min far var lastebilsjåfør tidligere, men jeg ville gjerne gjøre det mer tekniske – fikse og reparere ting, sier Emil Skretting (20), som om 6 måneder har fullført læretiden hos Team Verksted avdeling Askim.

Mange forskjellige oppgaver – flere typer kjøretøy Veien til læreplass på verksted gikk fra Ås videregående skoles arbeidsmaskin-linje. Siden det vanlige løpet for læretid innen bilfag er kjøretøylinjen, måtte Emil Skretting totalt ha 2,5 års læretid.

– Det viser i alle fall at det er mange veier til mål. Vanligvis så tar læretid bare 2 år. Etter det

Mange jobbmuligheter – sikker jobb Vidar Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norges Bilbransjeforbund, sier etterspørselen er stor etter flinke folk med fagbrev i bilfag.

– Det er enkelt å få læreplass over hele landet, spesielt i nord er det ekstremt gode sjanser.

Men det er sterkt behov over hele landet: Oslo og Akershus kan garantere en læreplass innen bilfag.

Billakkerere og bilskade-reparatører har vi altfor få av, sier Strande.

Vidar Strande minner om at bilfag har utviklet seg enormt de siste årene. Nå passer bilfagene for mennesker som liker praktisk og fysisk arbeid, men også for dem som er glade i mekanikk og teknikk, data og teknologi – elektronikk og detaljarbeid.

– Selv som mekaniker kan du senere bli diagnosetekniker eller jobbe med salg, opplæring og coaching i et bilfirma. Eksempelvis Bertel & Steen og Møllergruppen er kjent for å ha mange ansatte som startet yrkeskarrieren som mekanikere og gikk videre til roller innen drift, ledelse og planlegging, sier han.

Bilfagene trenger flere kompetente jenter: I billakkeringsfaget er det likevel jentene som nå tar over, fordi de er spesielt flinke på detaljarbeid og finish.

– Kvinner har ofte et godt øye for detaljer. Man skal ikke gjøre lakkering hardt og fort, man må være nøye og ha en stødig hånd. Jentene gjør det også stort i VM og NM i billakkering, sier han. /

10

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

MOTIVERTE LÆRLINGER HOS ORKLA Over halvparten av de ansatte ved Nidar og KiMs fabrikker har fagbrev. Faglig kompetanse blir stadig viktigere på grunn av automatisering, og det er stadig behov for motiverte lærlinger.

Abdu i arbeid, lærling hos Nidar.

Martin, industrimekaniker-lærling hos Nidar.

Foto: Orkla Confectionery & Snacks Norge AS

Tekst Gunn Iren Kleppe Rundt halvparten av dem som jobber som mekaniker, automatikk-mekaniker eller automatiker på Nidars vedlikeholdsavdeling, startet som lærling.

Hvert år tar fabrikken inn en industrimekaniker- og en automatiker-lærling pluss 2-3 nye lærlinger i industriell matproduksjon.

– Per nå har vi 43 tidligere lærlinger ansatt i produksjonen, forteller vedlikeholdssjef Finn Jarle Sørli.

De siste årene har Nidar utdannet egne fagoperatører i produksjonsteknikk, pluss tatt inn noen lærlinger. I logistikk ble første lærling tatt inn i 2018.

Ved KiMs-fabrikken har rundt 60 % av fast ansatte fagbrev via praksis- eller lærlingeordningen.

Annethvert år tar de inn en lærling i industriell næringsmiddelproduksjon. En TAF-lærling i vedlikeholdsavdelingen kombinerer skole og praksis. Til våren ønsker de å ta inn en lærling i logistikkfaget.

Krever faglig kompetanse Nidar og KiMs er del av Orkla Confectionery & Snacks Norge AS. Selskapet er tilknyttet opplæringskontorene for de respektive fagene der det holdes jevnlige møter. Det er en faglig leder per fag og en fadder per lærling som følger opp i hverdagen.

Kerstin Leistad er produksjonssjef ved Nidarfabrikken. Her vurderer hun behovet for lærlinger og holder rekrutteringen oppe. Hun sørger for at lærlingene får en fadder, at de får oppfølgingssamtaler og at de trives.

Industrien har opplevd en rivende teknologisk utvikling og dagens avanserte maskiner og utstyr krever faglig kompetanse. Derfor er det viktig å utdanne flest mulig med fagbrev.

– Det er kjempeviktig at vi klarer å få ungdom til å velge yrkesfag, sier Leistad.

– Vi trenger motiverte lærlinger.

Martin Martin Atle Bjørgum (23) startet som industrimekaniker-lærling hos Nidar i august 2018, og regner med å ta fagprøven til sommeren.

– Det var egentlig fordi jeg ville gjøre noe praktisk.

Jeg liker å jobbe med hendene. Jeg var faktisk litt skolelei, sier han om valget.

Arbeidet innebærer i hovedsak vedlikehold på linjene som produserer sjokolade og godteri i tillegg til litt andre oppgaver.

Det mest utfordrende med jobben er også mest givende: – Å være litt kreativ og komme på løsninger for å få ting til å fungere, det er ikke alltid så lett. Men når man ser at det funker, da får man litt motivasjon av at «jeg klarer faktisk det her».

Han er godt fornøyd med arbeidsmiljøet.

– Det er trivelige folk og vi gjør noe nytt nesten hver dag. Det at det er hyggelige og trivelige kollegaer gjør arbeidsdagen mye enklere.

I fremtiden vurderer han etterutdanning med fagskole, kanskje kombinert skole og jobb.

Hans råd til andre som vurderer samme yrkesvei er å skaffe mest mulig informasjon om hva en industrimekaniker gjør. De bør like å være ute i felten og gjøre praktiske oppgaver. Samtidig bør de være litt kreative, siden det ikke alltid finnes fasitsvar.

Abdu Abdulfattah Albizreh (23) startet som lærling i industriell matproduksjon hos Nidar i fjor høst, og venter å bli ferdig til sommeren neste år.

– Det er stort fokus på hygiene og HMS på fabrikken som jobber med produksjon. Jeg jobber litt med kvalitet og temperatur. Det er varierende oppgaver alt etter avdeling.

– Fra starten syntes jeg at jeg hadde noe å bidra med. Å jobbe med kvalitet, maskiner og hygiene, det er veldig artig, forteller han. Å komme til et nytt sted med store maskiner er ikke nødvendigvis så vanskelig, men man må ha fokus på det man gjør.

– Men jeg synes det går veldig greit når man setter fokus på det man ønsker og vil, og kommer dit til slutt.

Han trives også godt med arbeidsmiljøet og gode kollegaer, og liker spesielt godt at de har en humoristisk tone seg imellom.

Etter læretiden har han tenkt å jobbe litt og siden studere kvalitet.

– Jeg har som mål å bli ferdig med gode karakterer. Jeg har fått mer interesse for å jobbe.

Jeg synes Nidar gir meg sjansen til å lære mer, og er veldig glad og takknemlig for det.

Nødvendige egenskaper Johnny Aker Hansen er faglig leder for Nidars matfaglærlinger, som i hovedsak jobber med å produsere godteri ved å betjene en veldig avansert linje.

Det viktigste er å være motivert, samarbeidsvillig, omstillingsvillig og kunne takle utfordringer på strak arm.

– Pluss det faglige som må læres, men det klarer du å lære hvis du er motivert, forsikrer han.

Et synkende elevantall i matfag er bekymringsverdig, pluss at enda færre velger industriell matproduksjon.

– Vårt fremtidige behov er bare økende, forteller Hansen, som synes det er en berikelse for bedriften å ha lærlinger.

Selv om konsernet ikke kan ansette alle, er midlertidig ansettelse ofte mulig i matproduksjon om de ikke kan ansettes fast. Og når det er behov for vikarer, tas tidligere lærlinger inn som fagoperatører. /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

11

TILBUD OM FAST JOBB FØR LÆRETIDEN ER FERDIG – Vi er inne i et generasjonsskifte om dagen, og har derfor et relativt høyt fokus på lærlinger.

Per i dag er om lag 10% av arbeidsstokken lærlinger. De aller fleste får tilbud om fast jobb etter læretiden med avlagt og bestått fagprøve. Vi tar gjerne imot flere læringer.

Tekst Jørn Wad Det er administrerende direktør Bjørn Ugedal hos Norske Skog Skogn som inviterer flere lærlinger til bedriften. Av en arbeidsstokk på rundt 350 har man for tiden altså ca. 35 lærlinger, noe som må sies å være uvanlig høyt for det aller fleste bedrifters vedkommende.

Ikke krevende – Er det utfordrende for bedriften å ha så mange lærlinger – eller for den saks skyld – å ha lærlinger i det hele tatt?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er jo krevende i den betydning at vi krever av oss selv at vi både har en fadder og en faglig leder som skal kunne veilede og lære opp lærlingene fortløpende. Men dette er en del av vår hverdag, og en oppgave som vi tar på alvor – med glede. Så vi hilser gjerne flere lærlinger velkommen, sier Ugedal.

Kari Norset Salater, som er informasjons- og opplæringsleder ved bedriften, er opptatt av at det er viktig for bedriften å skaffe flere lærlinger.

Bedriften har mange arbeidsplasser som passer både for jenter og gutter. De siste årene har vi fått

Kontrollrommet i massefabrikken: Pål Rødal, Joakim Størseth og Simon Christensen (de har fått tilbud om jobb før læretiden er ferdig) Lærling i kjemiprosess, Anna Nicoline Holan

Foto: Norske Skog Skogn

flere jenter i produksjonsavdelingen som jobber som prosessoperatører, og det er positivt for arbeidsmiljøet. Hun er sikker på at det vil komme til å bli mange som søker seg til bedriften også i fremtiden og er samtidig tydelig på at alle de som ønsker fast jobb etter endt læretid og bestått fagprøve har gode muligheter for det.

– Det er riktig nok viktig for bedriften å ha lærlinger, men det er også klart at de trenger å bestå fagprøven før de kan ansettes på fast basis.

At vi har en arbeidsstokk som er høyt kvalifisert er viktig for oss, og nettopp derfor legger vi inn store ressurser i opplæringen. Så når fagprøven er bestått, er nok vi nesten like glade som kandidatene, smiler hun.

Spennende Simon Christensen, Pål Rødal og Joakim Størseth er alle lærlinger ved bedriften og har gjennomgått et løp med forestående fagprøve. De har alle tre fått tilbud om jobb med forbehold om bestått fagprøve og er fulle av lovord over den måten de er blitt tatt imot på av bedriften.

Joakim er opptatt av at han har fått et yrke som er litt utenom det vanlige, og som ikke så mange vet om rett og slett. Han fikk tips fra sin far som jobber på et opplæringskontor. Kjemiprosessoperatøryrket som lærlingene har valgt, er et variert og spennende yrke, synes han.

Pål fikk rett og slett tips fra sin svigerfar om å søke som lærling, og syntes det hørtes spennende ut. Han hadde i grunnen ikke tenkt så mye på å velge akkurat dette yrket før, men når ideen først ble bragt på bane falt den i god jord. Han likte

spesielt godt at man kunne legge opp til et løp som ikke innebar at han måtte sette seg på skolebenken.

Simon visste i utgangspunktet ikke hva han hadde lyst til å bli, men etter å ha vært utplassert på Norske Skog Skogn en periode på videregående ble det fart i sakene. Han ønsket virkelig å få lærlingeplass ved bedriften, og slik ble det.

Grundig – Hva husker dere best av den opplæringsperioden dere har vært igjennom?

Guttene synes å være ganske samstemte, og det er lett å skjønne at de er godt fornøyd med opplæringen de har gjennomgått. Etter litt høyttenking er de enige om at det var veldig viktig hvordan de ble tatt imot av bedriften. De følte seg hjemme med en gang, og de hadde fagfolk rundt seg som virkelig likte å lære videre det de kunne.

– Det var godt å møte ansatte med så grundig opplæring av lærlingene og som hadde et bredt kunnskapsfelt, og som virkelig ønsket at du skulle lære. Det er svært viktig for oss som er unge å oppleve at den som skal ha ansvaret for den grundige opplæringen du skal igjennom virkelig har lyst til å lære fra seg ting. Du føler det integrert på en eller annen måte.

– Og det har virket, for alle tre har fått tilbud om fast jobb?

– Ja, det er riktig nok ikke alle som sitter her som har fått gjennomført fagprøven enda, men om vi forutsetter at det går bra, har vi fast grunn under føttene alle tre når det gjelder ansettelse. Vi er klare når fagprøven er bestått, sier de nærmest i munnen på hverandre. /

12

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

HVA SLAGS UTDANNING BØR JEG VELGE? Vi har snakket med UiA, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Molde og Oslo Met om hvorfor deres lærested er et godt valg, og hva som blir fremtidens viktigste utdanninger.

Tekst Rita Tvede Bartolomei

1.

Hvorfor velge oss?

2.

Hva blir fremtidens viktigste utdanninger?

Jens Petter Straumsheim (HiMolde) Silje Holteberg (UiA)

Karriereveileder 1. Universitetet i Agder legger vekt på god

undervisning og nær tilknytning mellom

studenter og ansatte, studier og arbeidsliv. Vi har en stor bredde i studietilbudet og ledende fagmiljø på områder som kunstig intelligens,

kystsoneøkologi og e-helse. UiA har 13 000 studenter, og årlig utdannes det rundt 1200

lærere, sykepleiere, ingeniører og personer innen økonomi og administrasjon. 9 av 10 av våre studenter får relevant jobb i løpet av kort tid.

Våre studenter er blant landets mest fornøyde,

og kan nyte studietiden på våre moderne

campuser i Kristiansand og Grimstad med kort avstand til sentrum.

2. Etterspørselen etter lærere og sykepleiere vil

vedvare, men også utdanninger som utvikler studentenes kritiske tekning, kreativitet og omstillingsevne vil bli etterspurt. I tillegg tror vi etterspørselen etter teknologiske utdanninger også vil ta seg opp. IT- og ingeniørkompetanse blir mer ettertraktet som følge av fokuset på sikkerhet og robotisering i stadig nye bransjer.

Samtidig tror vi at utdanninger som utvikler

studentens sosiale og emosjonelle kompetanse

vil bli stadig viktigere.

Susanna King (UiS)

Kommunikasjonsrådgiver 1. Universitetet i Stavanger tilbyr et bredt utvalg av utdanninger som er nyskapende, relevante for arbeidsmarkedet og med internasjonal aktualitet.

Våre 12 000 studenter er engasjerte og starter stadig nye studentorganisasjoner. UiS er rigget for utvikling av gode ideer og entreprenørskap, og har sin egen studentinkubator. Vi jobber tett med næringslivet og tilbyr praksis i flere ut danninger. Stavanger er en studentby i bevegelse.

Byen er internasjonal, smart, og stor nok til at det aldri blir kjedelig men liten nok til at du ikke forsvinner i mengden. Stavanger er den rimeligste storbyen å bo i, ifølge SSBs Leiemarkedsunder søkelse fra desember 2019.

2. Høyere utdanning er viktigere enn noen gang for

å bidra til omstilling i norsk økonomi og skape gode samfunn i framtiden. På UiS jobber vi kontinuerlig med å tilpasse emner og utdanninger til framtidens arbeidsmarked. Tverrfaglighet og

nye kombinasjoner av tidligere spesialiserte utdanninger vil bli standard. Teknologi og kunstig

intelligens vil endre måten vi både jobber og

lever på. Bærekraft vil gjennomsyre alle våre utdanninger. Helse- og medisinsk teknologi er også et viktig satsningsområde. UiS tilbyr i

2020 nye utdanninger i psykologi, energi,

matematikk og fysikk og religion.

Informasjonssjef 1. Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud

med tett oppfølgning av hver enkelt student.

Forelesninger på nett, et internasjonalt studie og forskningsmiljø og utplassering i bedrift.

HiMolde har til sammen 2700 studenter, noe som

er med på å skape et nært og sosialt studiemiljø, og med vår beliggenhet er det kort vei til natur opplevelser i verdensklasse.

2. HiMoldes utdanninger er tilpasset det framtidige kompetansebehovet vi ser innen flere bransjer.

Vi tilbyr nye utdanninger innen IT og digital isering, bærekraftig logistikk og helselogistikk.

Disse studiene vil bidra til å skape et mer innovativt og bærekraftig arbeidsliv. I tillegg tilbyr vi studier innen sykepleie, vernepleie,

økonomi, administrasjon, sport management og juss som alltid vil være etterspurt i arbeidslivet.

Nina Waaler (OsloMet)

Prorektor 1. OsloMet tilbyr et stort mangfold av viktige

studieprogrammer innen helse, utdanning, teknologi, design og samfunnsvitenskap. Vi ser at de fleste av våre studenter går rett ut i jobb etter fullført utdanning. De aller fleste studiene våre gir dessuten gode muligheter til å gå videre med både master- og ph.d.-studier. Jeg vil også trekke fram det yrende studentlivet ved Oslo Met, med mange og varierte studentforeninger.

Her er det noe for alle. Vår sentrale beliggenhet er et fortrinn som studentene setter pris på.

2. OsloMet utdanner studenter som skal bidra til å løse viktige velferds- og samfunnsoppgaver innen blant annet helse, utdanning og teknologi.

Dette er områder som vil ha et stort behov for kvalifiserte arbeidstakere i årene framover.

Samtidig vil evne til problemløsning, teknologi forståelse og kunnskap om hvordan vi kan bidra til en mer bærekraftig verden være viktig i alle

typer utdanninger. Det å forstå hvordan teknolo gien påvirker oss, og hvordan vi kan bruke den til å utvikle fremtidens løsninger, er like nødvendig for sykepleiere og lærere som for ingeniører.

Fra høsten innfører vi derfor emnet «Teknologi og samfunn» på alle våre helseutdanninger.

STUDERE KREATIVT?

FOTO: SARA TONNING, STEPHEN GRINDHAUG

tilbyr seks ulike utdanninger i foto, video og innholdsproduksjon i hjertet av Oslo.

Les mer på BILDERNORDIC.NO

FOTO, VIDEO & INNHOLDSPRODUKSJON

Ta studier på Sørlandet Ingeniør + en rekke studier innen

uia.no >

Lærer

Sykepleie

Økonomi

• Språk, litteratur, kommunikasjon og medier

• Teknologi og IT

• Ledelse, administrasjon og juss

• Kunst, teater og musikk

• Helse-, sosial- og idrettsfag

• Samfunnsfag

• Historie, filosofi og religion

• Realfag

14

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

AKTIV FRITID I VAKKER NATUR: BLI LÆRLING VED NORGES ENESTE SINKVERK Odda på Vestlandet ligger vakkert til mellom to nasjonalparker.

Her kan du blant annet stå på ski, gå på tur, padle i kajakk, eller slappe av på en av byens sjarmerende kafeer. Er du opptatt av bærekraftig industri? Sinkverket Boliden Odda produserer opp mot 40.000 tonn sink fra gjenvunnet materiale hvert år.

Foto: Boliden

Tekst Rita Tvede Bartolomei – Boliden Odda er en stor arbeidsplass med mange muligheter, både under og etter læretiden.

Våre lærlinger får en variert arbeidshverdag, og er tidlig med på å styre prosessene ved sinkverket.

Boliden Odda har en spennende og kompleks prosess, noe som gir lærlingene faglige utfordringer gjennom hele læretiden. Mange av våre lærlinger får tilbud om fast jobb etterpå. I løpet av de siste 5 årene har hele 42 lærlinger fått fast jobb hos oss, sier Berit Åkre, HR-rådgiver for Boliden Odda.

Mellom 25 og 30 unge mennesker tar læretiden sin hos Boliden Odda hvert år.

Men hva kan Odda tilby når du har fri fra jobb?

Naturen ved Hardangerfjorden er så vakker at det allerede på 1800-tallet ble et populært reisemål for utenlandske turister. I Ullensvang kommune bor det ca. 11.000 og dette tallet mangedobler seg i løpet av turistsesongen. Attraksjoner som Trolltunga, vakre fjorder og fjell trekker besøkende fra både inn- og utland. Er du nysgjerrig på alt du kan gjøre på fritiden, kan du gjerne besøkehardangerfjord.com/ odda/ting-å-gjore eller trolltunga-active.no.

– Det er et rikt friluftstilbud, både langs fjord og fjell. Muligheter for ski både sommer som vinter.

Odda er en sjarmerende liten by, med kino, kafeer, butikker og kulturliv for å nevne noe. Her finner du flere treningsmuligheter, et aktivt fotballmiljø, utallige toppturmuligheter, padling, zip-line - med mer, sier Åkre.

Vil du bli lærling ved sinkverket, kan du søke om læreplass innen flere fagretninger: Kjemiprosessfaget, automatiseringsfaget, industrimekanikerfaget, laboratoriefaget og logistikkfaget.

– Boliden Odda tar inn et stort antall lærlinger hvert år, og vi er derfor glade for at søkertallene til yrkesfag har gått opp. Vi er heldige og mottar søknader fra hele landet, og håper enda flere ser

mulighetene vi kan tilby. Vi er også lærebedrift i logistikkfaget, som en av få bedrifter i regionen vår, sier Berit Åkre.

Norge trenger flere med yrkesfaglig utdanning Berit Åkre sier yrkesfag heldigvis har blitt mer populært, men hvorfor er det viktig at flere unge mennesker i Norge velger yrkesfag?

– Ungdom som velger yrkesfag, enten ved å ta fagbrev eller kombinerer dette med videreutdanning, har blitt en svært ettertraktet arbeidskraft. Yrkesfag anno 2020 er like mye spennende teknologi og avanserte prosesser, som fysisk arbeid. Ved å velge yrkesfag får du lønn under utdanning og kan tidlig bli økonomisk uavhengig.

Det gir deg også god bagasje om du ønsker å ta videre utdanning. I Odda er hjørnesteinsbedriftene våre bygget opp rundt industri og vi kommer til å trenge mange flere fagarbeidere i årene som kommer, sier hun.

Boliden Odda er Norges eneste sinkverk, og har utviklet seg enormt siden oppstarten for snart 100 år siden. Bærekraftig produksjon er nå blant de viktigste satsingsområdene.

– Prosessindustrien har hatt en enorm utvikling de siste tiårene, både med hensyn til mer miljøvennlig produksjon og automatisering. Boliden Odda er en del av et større svensk konsern, som har sterkt fokus på miljøvennlig produksjon. Boliden jobber kontinuerlig med å utvikle bærekraftige løsninger, både gjennom gjenvinning og nye produksjonsmetoder. Ved Boliden Odda produserer vi per i dag 200.000 tonn sink i året og rundt 20 prosent av dette er basert på gjenvinning av materialer, sier Berit Åkre.

Vil du vite mer om å være lærling hos Boliden Odda? Søk innen 16. februar om læreplass hos Boliden: boliden.csod.com/ats/careersite/JobDetails. aspx?site=1&id=3069

Visste du at sink gir stål 50 til 100 år mer levetid?

• Når materialer galvaniseres (dekkes med et tynt lag sink), forlenges levetiden på stålkonstruksjoner med 50 til 100 år – rett og slett ved å motvirke rust.

• Slik går forbruket av jernmalm ned og store mengder CO2-utslipp kan reduseres: Det er lønn somt for samfunnet og mer bærekraftig for miljøet.

• Over 60 prosent av de ca. 13 millioner tonn sink som forbrukes hvert år i verden, brukes til galvanisering av stål. Uansett hvordan sink anvendes, kan den i stor grad gjenvinnes.

Bli lokomotivfører!

God lønn, sikker jobb, gode arbeidsforhold og gode kollegaer.

Søknadsfrist 1. mars.

Søk nå på lokforerskolen.no

Her finner du mer informasjon om studiet : Lokførerskolen – Norsk fagskole for lokomotivførere E-post: post@lokforerskolen.no Sentralbord: 990 99 949 lokforerskolen.no

Ane H. Jordal Studieinspektør 995 10 159

Silje Høiland Stenersen Koordinator 958 57 483

SPORT Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.

SØKNADSFRIST 15. APRIL I himolde.no

16

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

LÆRETIDEN KAN VÆRE VELDIG FORSKJELLIG – Det finnes forskjellige løsninger og modeller for å gjennomføre et skole- og lærlingeløp.

Det er gitt rom for store variasjoner, så det er viktig å sette seg inn i hvilke muligheter man har som potensiell lærling. Felles er likevel at elevene får opplæring i bedrift og på skole samtidig.

Tekst Jørn Wad Det er seniorrådgiver Monika Thollefsen i undervisningsdirektoratet som forteller dette til Utdannelse og karriere. Vi har bedt direktoratet beskrive den såkalte «vekslingsmodellen».

Vekslingsmodellen – Kan du gi en kort beskrivelse av «vekslingsmodellen» og hvilke variasjoner den gir rom for?

– Dette er ulike modeller som har til felles at læretiden starter tidligere i skoleløpet. Elevene får opplæring i skole og bedrift samtidig. Det vanlige i hovedmodellen er at elevene får læreplass fra det tredje året. Det er rom for store variasjoner innenfor vekslingsmodellene. Elevene kan starte allerede fra det første året i opplæringen, eller fra det andre.

Variasjonene er også at elevene kan ta opplæringen i bolker både på skolen og i bedriften, og at det kan veksles mellom antall dager i uka. Dette krever et godt og forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift.

– Finnes det tall på hvor mange/hvilken prosentandel som bruker denne modellen i dag?

– Vi har ingen oversikt over hvor mange elever som har dette tilbudet. Det er frivillig for fylkene å tilby vekslingsmodeller.

Flere fylkeskommuner har tilbud ved noen utvalgte skoler i noen utvalgte fag.

Monika Thollefsen

Erfaringer – Har man høstet erfaringer som peker i retning av styrking eller endring av denne modellen?

– Vurderingene er at elevenes motivasjon og læringsutbytte er godt når de kan starte i bedrift tidligere og variere mellom skole og bedrift.

Opplæringstiden blir mer sammenhengende. Men vi ser også noen utfordringer og ekstrakostnader.

Elevene går tidligere ut i arbeidslivet, og mister den daglige kontakten med medelever. Samtidig opplever noen at de ikke blir fullverdige medlemmer av arbeidsfellesskapet fordi de ikke er i full tid i virksomheten. Hvis eleven ønsker omvalg til et annet utdanningsprogram må det gjøres individuelle tilpasninger.

Flere fag – Er det konkrete fag som enten er godt egnet for denne modellen, eller som peker seg spesielt ut i forhold til å velge den?

– Det er ikke noen fag som peker seg ut som bedre egnet enn andre. Vekslingsmodeller har vært prøvd ut i størst omfang i tømrerfaget, helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Men også i disse fagene er det ulike syn på modellene. Tømrerfaget er kanskje det faget der det er størst ønske om vekslingsmodeller, men slik det er i dag, så er det ingen fag som etterspør vekslingsmodell som en nasjonal modell. Derfor er det opp til fylkeskommunene og skolene hva de ønsker å tilby, sier Monika Thollefsen, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Nye utdanningsprogram Direktoratet minner dessuten om at det nå kommer flere yrkesfag enn tidligere, nemlig fire nye utdanningsprogram og nye lærefag til høsten som eleven skal søke på nå, og disse har nye læreplaner.

Nedenfor har vi en link til NHO`s liste med ti gode grunner til å velge yrkesfag: nho.no/tema/kompetanse-og-utdanning/artikler/10-grunner-til-a-velge-yrkesfag/ Foto: iStockphoto

Vi utdanner nye fagarbeidere til industrien!

Søknadsfrist 20. februar • • • • •

Automatiseringsfaget Industrimekanikerfaget Industriell matproduksjon Produksjonsteknikkfaget Logistikkfaget

Orkla - A home to grow

orkla.no

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

17

STORT BEHOV FOR PILOTER Erik Klakegg stortrives som student ved OSM Aviation Academy i Arendal, og ser lyst på fremtiden. Pilotbehovet er stort i årene som kommer, og uteksaminerte studenter har gode fremtidsmuligheter.

Erik Klakegg under flyvetrening ved OSM. Foto Elias Svens

Diamond Twinstar Engine, undervisning ved OSM Aviation Academy. Foto: Scandinavian Traveler

Tekst Gunn Iren Kleppe 22 år gamle Erik Klakegg fra Ålesund er student ved OSM Aviation Academy i Arendal. Å bli pilot har vært drømmen siden han var liten. Først i 9. klasse fant han ut at det faktisk gikk an å bli det, og siden da har han jobbet målrettet og fokusert mot det.

Det første var å finne ut av opptakskravene.

– Ut fra det, tok jeg de fagene som jeg trengte, sier han.

Mens han gikk på videregående jobbet Klakegg på Vigra flyplass. I militæret søkte han seg til Luftforsvaret. Deretter jobbet han på Vigra i et år før pilotstudiet. Da vi snakket med ham, var han kommet 1-1/2 år inn i studiene.

– Jeg er så å si ferdig med teorien. Det er ikke mange leksjoner før jeg begynner å fly multi engine.

Nå flyr vi kun single engine, forteller han.

– Det er en helt fantastisk følelse, det å klare å mestre det, sier han om å fly.

– Du må i hvert fall ha motivasjon, det er alfa og omega, er hans råd til andre som vurderer pilotutdanning.

– Det er ingen som venter på deg selv om du faller bakpå. Men det beste er når du har jobbet med noe og faktisk får det til, når du ser progresjonen selv.

Godt miljø – Det er veldig sammensveiset, det er en gjeng med felles interesser, det er en kjekk gjeng, sier Klakegg, som trives godt både med skolen, miljøet og instruktørene.

– Det er godt læringsmiljø, lærerne og instruktørene er veldig flinke. Jeg må si jeg er veldig fornøyd.

Valg av skole falt på OSM, både fordi han kjente til skolen og visste at utdanningen holder en høy kvalitet.

– Det var en spennende mulighet. Jeg var rundt på andre skoler og kikket, men jeg følte at OSM var den som passet meg best.

Etter utdanningen er målet jobb i Europa.

– Jeg kunne tenkt meg å prøve ganske mye: passasjer, frakt, post, forteller han.

– På lang sikt har jeg lyst å fly i Norge. Jeg tror jeg kan trives med ambulansefly.

– Fremtidsutsiktene ser ganske bra ut egentlig.

Flyselskapene har stort behov for piloter i årene som kommer, avslutter Klakegg.

Stort behov for piloter – Det er et veldig stort pilotbehov i årene som kommer. De nærmeste 20 årene trengs det 790.000 piloter globalt, hvorav 146.000 i Europa. Det er et

fremtidsyrke med gode utsikter, sier Stein Mjåtveit, Director of Marketing ved OSM Aviation Academy.

– Vår visjon er å forme fremtidens luftfart gjennom å optimalisere forholdene for vekst og læring for studentene våre.

OSM Aviation Academy har fokusert på å utdanne trafikkflyvere siden 1963. I 2018 åpnet skolen en ny treningsbase i Arendal og i 2019 ble ytterligere en flyskole åpnet i Ft. Lauderdale i Florida.

Utdanningen tar 20 måneder og utdanningsopplegget er integrert med en blanding av teori og praksis. For nordmenn er det en fordel å søke seg til Arendal ettersom man kan få støtte fra Lånekassen.

– Gode kvaliteter er punktlighet, pålitelighet, og at man er godt forberedt for så vel klasserommet som flyleksjonene. Det er også svært viktig å være ydmyk og sulten på kunnskap og personlig utvikling hvis man skal være fremgangsrik som pilot, understreker Mjåtveit.

Gode muligheter I Norge tar skolen inn 60 kandidater hvert år, 30 i mars og 30 i september. Man må være 18 år for å søke. Søkere må ha fullført videregående eller ha generell studiekompetanse med minimum bestått i matte, fysikk og engelsk.

Kandidatene gjennomgår også en medisinsk undersøkelse.

– Det vanligste som gjør at folk ikke klarer den medisinske undersøkelsen er fargeblindhet.

Men det er en myte at man ikke kan bruke briller eller linser, forklarer Mjåtveit.

Mot slutten av studiet får studentene hjelp med CV og forberedelse til intervjuer. Takket være skolens strategiske partnerskap med mange flyselskaper er det mulig å søke jobber som ikke er åpne for alle.

– Det gjør at våre studenter har gode muligheter, understreker han.

Og inntil første jobb er sikret, kan studentene få kostnadsfri repetisjonsleksjoner i simulator samt hjelp til å forberede seg for intervjuer.

– Vår målsetning er at alle våre elever skal være i flygende jobb innen ett år etter at de er ferdig, avslutter Mjåtveit. /

18

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

SIKKER FREMTID I GRØNN BRANSJE – Da jeg skulle velge yrke, tenkte jeg mye på å finne en jobb som er sikker.

Og med den satsingen som Norge har på kollektivtransport, er mobilitetsbransjen et godt valg.

Dessuten var jeg med mor som vasket busser da jeg var en liten gutt, og fikk sitte og innbille meg at jeg var sjåfør. Så valget var enkelt.

– Vil du anbefale andre ungdommer å bli bus�sjåfør?

– Absolutt! Det er en trivelig jobb, og jeg glemte å si at en viktig grunn til at jeg valgte det, er at jeg trives med å få kontakt med nye mennesker, for det får man jo som bussjåfør. Når man så legger til at jeg jobber i et selskap som vet å ta vare på sine ansatte og gi oss muligheter for videre utvikling, kan jeg i grunnen ikke ønske meg noe mer, sier en smilende Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez.

Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez stortrives i jobben som bussjåfør i Boreal. Foto: Boreal

Tekst Jørn Wad Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez er bus�sjåfør, og kjører for Boreal. Han var av dem som gikk lærlingtiden sin i selskapet, og som er full av takksigelser for hva det har betydd for ham og hans yrkesvalg.

Systemet – Det er først og fremst systemet for oppfølgning.

Jeg var jo ganske ung, og da var det godt å ha en solid oppfølging hele veien etter skolegangen. For min del startet jo utdannelsen med Transport- og logistikklinjen på videregående, og et halvt år videreutdanning som yrkessjåfør. Jeg var så heldig å bli ansatt under utdanningen, og var 18-19 den gangen. Det skapte forresten noen litt underlige situasjoner, fordi det råder litt forvirring om hvor gammel man må være for å drive med persontransport mot betaling: På nettet kan man faktisk lese seg til at man må være 24 år, mens man jo kan være 21 år om man har yrkessjåførkompetanse.

Men er man lærling, kan man faktisk begynne med dette når man er 18 år, slik jeg gjorde. Denne forvirringen skapte litt utfordringer da jeg skulle ha kjøreseddel hos politiet, og i et par andre situasjoner, men det ordnet seg jo greit da, for jeg kjørte på dispensasjon til å begynne med, sier han smilende.

– Men hele tiden ble du fulgt opp av bedriften?

– Ja, og det er nettopp dette som er så bra med min arbeidsplass: Etter utdannelsen dro jeg rett ned til Stavanger for videre opplæring, og fikk prøve meg som sjåfør. Da hadde jeg fadder i 2 måneder, samtidig som jeg lærte meg rutene. Det var en trygghet og ikke minst faglig oppfølging som jeg satte skikkelig pris på.

Tilvenning – Ble det ikke kjedelig med rutebussen for en ungdom?

– Nei, det syntes jeg ikke. Det var nok mest kjedelig for fadderen, humrer han, og minnes at han og fadderen byttet litt på å kjøre, slik at de skulle gjøre turene mest mulig interessante for begge.

– I dag kjører jeg mest ekspressbuss til Bergen via Haugesund, og av og til litt turbuss. Dette synes jeg er skikkelig trivelig, og det sier også litt om hvilke muligheter man har som bussjåfør i et selskap som Boreal, forklarer han.

– Valgmulighetene er flere enn de man kanskje ser for seg?

– Nettopp! Selv hadde jeg som sagt et ønske om å bli bussjåfør helt fra jeg var med mor på jobb av og til, og kunne sitte i det som for meg var et stort sete, og innbille meg at jeg kjørte. Det var en stor opplevelse for en liten gutt, og vekket interessen.

Men når jeg etterhvert har fått det klart for meg hvilken sikker arbeidsplass dette er, både på grunn av selskapet jeg jobber i og på grunn av det jeg nevnte om satsingen på kollektivtransport her i landet, er jo valget genialt. Med tiden har det også gått opp for meg nettopp det du spør om, nemlig at de valgmulighetene man har, er veldig mange.

Rutebuss er en mulighet som mange trives med, mens jeg selv har valgt å veksle litt mellom ekspressbuss og turbuss.

Valgmuligheter – Ulempen er kanskje at man kan bli lei av å kjøre?

– He he, ja det kan jo hende man blir. Men selv da er det utrolig trivelig og trygt å jobbe i Boreal, fordi selskapet er svært bevisst og fleksibelt. Det finnes muligheter for å få jobb i transportledelsen eller andre kontorjobber der du får bruk for erfaringen du har tilegnet deg som sjåfør.

På sjø og land Boreal er et ledende konsern innen mobilitet, og drifter kollektivtransport med buss, hurtigbåt, ferge og trikk over hele Norge.

– Boreal har 2700 medarbeidere over hele landet, og vi er et konsern i sterk vekst. Like mye som folk med lang fartstid og yrkeserfaring, er nye lærlinger alltid velkomne hos oss, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal.

Boreal er en godkjent lærebedrift i flere fag både på sjø og på land.

– Fagarbeidere er mangelvare i Norge. Vi er en stor aktør, og ser det som et samfunnsansvar å gi ungdommen en mulighet. Lærlingeordningen er også viktig for rekrutteringen og for å styrke organisasjonen vår, sier Førsvoll.

Boreal-konsernet har per i dag 38 lærlinger innen en rekke fagområder.

– Vi kan fortsatt ta imot mange flere lærlinger, og jobber aktivt for å knytte til oss ungdom som ønsker å ta utdannelse i fag som er relatert til vår virksomhet. Opplæringskontorene rundt om i landet er en god samarbeidspartner i dette arbeidet, og vi er også til stede på skoler og yrkesmesser for å fange opp aktuelle på et tidlig tidspunkt, sier Førsvoll.

La oss dra sammen I Boreal møter lærlingene et konsern med svært høyt fokus på HMS, hvor trivsel, godt arbeidsmiljø og positiv kommunikasjon er gjennomgående nøkkelord på alle nivåer.

– Vår visjon er «La oss dra sammen», og våre kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og miljø. I Boreal jobber vi hver dag for at våre kunder skal få en god og trygg reiseopplevelse, sier Førsvoll.

Lærlingene blir i Boreal fra første dag satt i kontakt med en svært velfungerende HR-avdeling i tillegg til faglig leder og fadder, som alle bidrar til trygghet.

– Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere. Vi har også flere eksempler på lærlinger som har gått videre til ledende stillinger i konsernet, så i Boreal har man mange muligheter, sier konsernlederen.

Hvert år arrangerer Boreal et bedriftsinternt sjåførmesterskap på Nord-Norsk Trafikksenter, landets beste øvelsesbane for tunge kjøretøy. Her møtes erfarne bussjåfører og lærlinger for å teste ferdigheter uavhengig av ansiennitet. Hos NordNorsk Trafikksenter arrangeres også samlinger for lærlinger, der sikker kjøring er blant det som vektlegges.

– Målet er å skape en trygghet for lærlingene og følgelig en god mestringsfølelse i læretiden, sier Førsvoll./

• Boreal er et ledende konsern innen mobilitet • Vi drifter kollektiv­ transport med buss, hurtigbåt, ferge og trikk over hele landet • Vi tar i bruk inno­ vativ teknologi og bidrar til grønne mobilitetsløsninger

• Vi er sertifisert i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljø­ standarden ISO 14001 • Vi er stadig på jakt etter dyktige medarbeidere

Se www.boreal.no/jobb

Foredling av grantrær • • •

• •

Bli med på det grønne skiftet og utnyttelse av fornybare ressurser.

Spennende jobb i en bransje i utvikling.

Sirkulærøkonomi. Vannkraft, granstokken og gamle aviser blir til nytt avispapir, avløpsvannet blir til biogass.

Har du lyst på en spennende og variert arbeidsdag? Vi trenger flere ansatte.

Stor lærebedrift, lærlinger i mange forskjellige fagområder

Muligheter som lærling: Kjemiprosess / Produksjonsteknikk / Industrimekaniker / Logistikk / Sveiser / Automatisering / Anleggsmaskinmekaniker / Elektriker / Laboratoriefag

Følg oss på Facebook norskeskogskogn

www.norskeskog.com

Spennende lærebedrift i vakre Hardanger Norges eneste sinkverk ligger vakkert til mellom to nasjonalparker i Hardanger.

Boliden Odda kjennetegnes av bærekraftig produksjon og et bredt fagmiljø.

Vi er stolte over å være en av de største lærebedriftene i vår region og har lærlinger i følgende fagretninger: • Kjemiprosessfaget • Automatiseringsfaget • Industrimekanikerfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget Høsten 2020 tar vi inn nye lærlinger.

Les mer her:

Samfunnet har behov for metall, vi har behov for deg!

20

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

ATTRAKTIVE OG POPULÆRE LÆRLINGEPLASSER Hæhre Entreprenør har ingen problemer med å skaffe lærlinger.

I fjor fikk de 300 søkere til 31 lærlingeplasser. Bedriftens formål med å ta inn lærlinger er å utdanne gode fagarbeidere de kan ha nytte av fremover.

Tekst Ann-Magrit Berge Hæhre Entreprenør er en del av konsernet Hæhre & Isachsen Gruppen og en av landets største anleggsentreprenører med over 40 års bransjeerfaring. Bedriften med over 900 medarbeidere utgjør et sterkt fagmiljø innenfor anleggssektoren og har vært med å bygge flere av de største infrastrukturprosjektene i Norge.

35 lærlinger i år Hæhre Entreprenør har som mål å ta inn 35 lærlinger i år og er opptatt av kvaliteten på opplæringen.

Bedriften skal bidra til å utvikle dyktige fagarbeidere innen anleggsfagene, som trives i jobben og som kjenner trygghet og opplever mestringsfølelse.

Mange av dagens nøkkelpersoner i Hæhre startet som lærlinger.

Mange muligheter Bedriften tilbyr lærlingeplasser innenfor mange fagfelt; veg- og anlegg, fjell- og bergverk hvor hovedområde enten er boring og sprengning i tunnel eller ute, betong, anleggsmaskinmekaniker og anleggsmaskinfører. Som lærling jobber du på noen av Norges største og mest utfordrende anleggsprosjekter. I Hæhre jobber man rotasjon. I de fleste fag jobbes 14-14 rotasjon, men i tunnelavdelingen jobbes enten 12-9 eller 12-16.

– I fjor hadde vi nesten 300 søkere totalt fordelt på alle fagene og mellom 60 og 70 var inne på intervju. I utvelgelsen ser vi på lite fravær og karakterer, og legger mest vekt på de yrkesrettede karakterene og gym, for de må ha en god fysikk.

Nytt av året er at vi nå tar inn lærlinger innen IKT-service og kontor- og administrasjon, og håper på mange gode søkere. Vi ønsker oss også flere søkere innenfor veg- og anleggsfaget og betongfaget der kampen om plassene er mindre, sier Marita Grønvold som er HR-koordinator.

Tett og god oppfølging - Vi bruker mye ressurser på lærlingene våre. De får tett og god oppfølging underveis og det gjennom-

føres lærlingesamling både ved oppstart og underveis. Bedriftens lærlingeansvarlige besøker lærlingene på prosjektene for å se hvordan det går, og han har også sammen med opplæringskontoret en samtale i halvåret der vi gjennomgår læreplanen, og ser på hva de mestrer og mangler.

På oppstartsamlingen blir de kjent med oss og hverandre, deretter får de alle nødvendige kurs før de reiser ut på prosjektene våre. Der får de en fadder eller kontaktperson som følger dem opp i det daglige. Andre året har vi en faglig samling for å forberede lærlingene til fagprøven.

Godt lønnende jobber – Vi tilbyr attraktive og populære lærlingeplasser og betaler godt i læretiden. 14-14 skiftordningen vår er også attraktiv for mange. Så godt som alle fullfører læretiden og fremtidsmulighetene er gode.

Så lenge lærlingetiden har fungert bra og vi er fornøyd, tilbyr vi en godt lønnet jobb.

Hjelp til videreutdannelse – Noen av lærlingene velger å fortsette på teknisk fagskole etter endt læretid. Vi kan støtte dem økonomisk i utdannelsesperioden mot at de binder seg til å jobbe hos oss en periode etter ferdig utdannelse, hvis vi ser for oss noen som kommende ledere hos oss. Mange av lederne våre kommer fra egne rekker og har steget i gradene. Kravene i bransjen blir stadig større når det gjelder formell kompetanse, sier HR-koordinator Marita Grønvold avslutningsvis.

Fornøyd lærling Kjartan Bekkeseth Vrenne er i gang med sitt andre år som lærling i anleggsmaskinførerfaget og jobber 14-14 rotasjon på E39-prosjektet i Mandal. Han kommer fra Nore og Uvdal i Numedal.

– Jeg bor på en helt ny, fin brakkerigg i Mandal halve måneden. Her har jeg eget rom med bad, kantine og alt jeg trenger. Resten av måneden bor jeg hjemme og kan gjøre andre ting. Jeg har alltid likt å holde på med maskiner derfor ble det dette faget. Jeg synes Hæhre har en veldig god ordning

”Hos oss får du være med å bygge de største samferdselsprosjektene i landet”

VI BYGGER FREMTIDEN! Følg oss:

Hæhre Entreprenør | akh.no

når det gjelder lærlinger og opplæring. Vi fikk god forklaring på hva vi gikk til før vi startet. Vi får prøve mange forskjellige typer anleggsmaskiner og lære oss hvordan alt fungerer innen faget, så jeg er veldig fornøyd og føler at jeg har valgt riktig.

Jeg håper jeg får lov til å fortsette å jobbe i Hæhre når jeg er ferdig med utdannelsen, sier Kjartan Bekkeseth Vrenne. /

Kjartan Bekkeseth Vrenne. Foto: Hæhre Entreprenør

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

21

ET SIKKERT FREMTIDSYRKE I dag er det et stort underskudd på alle typer mekanikere i hele Nord-Europa.

Dette gjelder både bil-, landbruks- og industrimekanikere.

Foto: Halvor Lyngstad Grinden til venstre er landbruksmekanikerlærling og Roar Kongsten til høyre er ettermarkedssjef maskin i Felleskjøpet.

Tekst Ann-Magrit Berge Felleskjøpet er et samvirke eid av 44.000 bønder. Felleskjøpet Agri har en omsetning på 16 milliarder kroner og 3.600 ansatte. Felleskjøpet er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk og har 110 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge.

– Felleskjøpet tilbyr læreplasser som landbruksmekaniker, innen reservedelsfaget, industriell næringsmiddelproduksjon og i butikk, men de fleste læreplassene er innen landbruksmekanikerfaget, sier Roar Kongsten som er ettermarkedssjef maskin i Felleskjøpet.

park som virker fristende på de unge. Den største utfordringen vår nå er å fortelle om den rivende utviklingen som har funnet sted innenfor maskinsektoren. Med stadig mer avanserte maskiner er det nesten mer teknikere enn mekanikere vi nå trenger. I år har vi et prosjekt gående hvor fokuset er å være mer fremtidsrettet enn tidligere.

35-40 lærlinger – Rekrutteringen foregår i all hovedsak gjennom Opplæringskontoret. Vi har kontakt med skolene gjennom både salgssjefer og verkstedslederne våre i det ganske land. De inviterer klasser til en gjennomgang på våre avdelinger og verksteder.

Vi blir også invitert ut til skoler for å presentere Felleskjøpet og våre muligheter. På de 40 verkstedene vi har knyttet til maskin, har vi til enhver tid 35-40 lærlinger. Det vil si at vi tar inn halvparten hvert år, og det antallet har vært konstant de siste ti årene.

Spennende og fremtidsrettet – Felleskjøpet skal gi lærlingene et godt innblikk i hva yrket egentlig går ut på. De jobber sammen med faglærte mekanikere på ulike jobber slik at de ser bredden. Derfor er det viktig å se på hvor mange lærlinger et verksted kan ha. På et verksted med 3-6 mekanikere er det ikke ønskelig med mer enn én lærling, i større verksteder kan man ha to.

Det er vår oppgave å gjøre læretiden spennende og fremtidsrettet. Lærlinger skal ikke settes inn i den daglige produksjonen som en vanlig arbeider. Vår viktigste oppgave er å lære opp vedkommende slik at han eller hun er i stand til å ta fagbrevet sitt.

– 80 prosent av de landbruksmekanikerne som ansettes i Felleskjøpet har vært lærlinger hos oss, så det er ingen tvil om at lærlinger er veldig viktige for oss. For lærlingene selv betyr det at de sikrer seg en fast og sikker jobb etter at læretiden er slutt, sier ettermarkedssjef maskin Roar Kongsten.

Rivende utvikling – Jeg tror mange ungdommer vil inn i Felleskjøpet som er en kjent merkevare, og som har en maskin-

Et bein innenfor – Jeg har alltid hatt stor interesse for landbruk og maskiner, sier Halvor Lyngstad Grinden som har

vært landbruksmekanikerlærling på Felleskjøpet på Kløfta i halvannet år.

– På ungdomsskolen hadde vi Pryo-uke i 9. og 10. klasse med utplassering i en bedrift, og allerede da var jeg på Felleskjøpet. På videregående var jeg utplassert to dager i uka her. Så å komme til Felleskjøpet på Kløfta som landbruksmekanikerlærling var førstevalget mitt. Jeg hadde jo allerede fått et bein innenfor og visste litt om hva jeg gikk til. Jeg synes opplæringen fungerer bra med varierende hverdager, der jeg får lov til å være med på å bestemme litt selv. Er det noe jeg med tanke på fagbrevet føler at jeg trenger å lære mer om, kommer jeg med innspill og det ordner seg.

Fremtid i Felleskjøpet – Jeg trives veldig godt og har inntrykk av at andre lærlinger som jeg har møtt på kurs også trives godt i Felleskjøpet. At jeg som lærling i halvannet år allerede har vært på fire kurs, synes jeg er veldig bra. Det virker som Felleskjøpet satser på oss lærlinger for vi blir godt ivaretatt og det setter jeg pris på.

Jeg skal ta fagbrev til høsten, etterpå skal jeg i militæret, og har håp om å få fortsette her etter det. Drømmen er å kjøre servicebil ut til kundene i distriktet og hjelpe dem. Jeg har allerede vært med på det og synes det er veldig trivelig og interessant.

Jeg kan absolutt tenke meg en fremtid i Felleskjøpet, sier lærling Halvor Lyngstad Grinden. /

22

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

VI VIL GJERNE ANSETTE ALLE LÆRLINGENE – Vårt mål er å ha rundt 10% lærlinger. Og vi håper på – og ønsker – at alle skal bli gode nok til at vi kan ansette dem. Da må de så klart også trives godt, slik at de på sin side vil ønske å fortsette samarbeidet. Så langt har det gått veldig bra.

Tekst Jørn Wad Martin Dammen er fagansvarlig for rekruttering og utvikling hos POB. Det Lierbaserte entreprenørselskapet teller om lag 115 ansatte, og omsetter for ca. 750 millioner kroner på årsbasis eks mva.

To fag – Hva er det dere helst rekrutterer til?

– Hos oss er det snakk om to fag, og det er tømrere og betongfagarbeidere. Det er nesten alltid flest søkere til tømrerplassene. Vi kunne tenke oss flere på betongfag, og det er nesten litt rart at det ikke er fler som satser på betongfag, for det er jo minst like gode fremtidsutsikter om man velger dette faget. Kanskje til og med bedre: Det er jo færre om beinet i et slikt yrke, og man er avgjort sikret jobb i fremtiden. Dessuten er det store muligheter for den som snakker norsk og er god i sitt fag.

Så betongfagarbeidere burde det vært mange flere som ønsker å bli i fremtiden, mener Dammen.

– Hvordan følger dere opp lærlingene?

– Vi er jo opptatt av at vi skal ansette dem etter endt læretid, så vi er både interessert i å gi dem den best mulige utdannelsen og dessuten ønsker vi at de skal trives hos oss. Vi har en etablert fadderordning, som gjør at hver enkelt lærling blir fulgt opp i det daglige gjennom hele læretiden. I tillegg har vi en fagansvarlig for hvert enkelt fag, slik at det rent faglige også kontinuerlig er i fokus hos lærlingene.

Rekruttering – Opplever du at det er lett eller vanskelig å skaffe bedriften lærlinger?

– Jeg kjenner jo at det er enklere å skaffe søkere til tømrerplassene enn til de ledige studieplassene for betongfagarbeidere. Men vi forsøker å jobbe tett med yrkesskolene i distriktet, slik at vi hele tiden stiller opp dersom det er behov for utplasseringer. Gjennom disse utplasseringene lærer vi elevene å kjenne – og de blir kjent med oss.

Når det så blir aktuelt, kan vi velge lærlinger ut fra hvordan vi kjenner dem, og da er det større sjanser for suksess.

– Er det mange som faller fra?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi rekrutterer ganske bevisst, og er som sagt interessert i at flest mulig begynner hos oss i fast jobb etter endt utdannelse, så det går som regel bra, slår han fast.

– Men det må vel også bestå fagprøven?

– Ja, de er jo en forutsetning. Men det er også sjelden at de ikke gjør det. I den tiden de har læreplass hos oss, sørger vi som sagt for at de får en god utdannelse som setter dem i stand til å utføre den jobben de søker å lære.

naturlig å fortsette samarbeidet. Men det er viktig å understreke at vi setter krav til at de unge lærlingene gjør en skikkelig innsats. At de er punktlige og tar ansvar for sin egen fremtid, og bidrar til å bli bedre gjennom medvirkning. Det er forskjell på å dra på trening for å bli trent, og det å virkelig trene, sier Dammen. /

Karriere – Men det stopper ikke nødvendigvis med dette, var du inne på?

– Neida, for den som er ambisiøs og ønsker å gå videre, er det store muligheter. Man kan for eksempel ta teknisk fagskole, enten på heltid eller jobbe samtidig med den videre utdannelsen, alt etter hva de føler lønner seg best.

– Og etter videreutdannelsen er det fortsatt mulig å hente utfordringer hos POB? – Det er det absolutt! Vi har flere formenn og prosjektledere som startet sin karriere som lærling hos oss, og som har videreutdannet seg seinere og fått nye utfordringer. Generelt vil jeg vel si at om man først har gjort et valg om å begynne å jobbe hos oss, finner de aller fleste en posisjon i selskapet som de ønsker seg.

– Dermed er fremtiden så og si «spikret»?

– For dem som ønsker det, og som i tillegg har kvalifikasjoner som vi etterspør, er det avgjort både plass og utfordringer nok. Og vi som bedrift skal uten tvil gjøre det vi kan for å sørge for at lærlingene får muligheten til å tilegne seg den kunnskapen og kvalifikasjonene som etterspørres på arbeidsmarkedet. Men det er ikke til å stikke under en stol at det også setter krav til hver enkelt, slår han fast.

– Hvilke krav tenker du på da?

– Det er en tosidighet i det vi gjør: Bedriften stiller opp med utdanning og fremtidige karrieremuligheter, mens lærlingen stiller opp med arbeidskraft og et ønske om å gjøre en innsats både nå og i årene som kommer. Når begge disse forutsetningene er på plass, er det intet mindre enn

Bli med på vinnerlaget til POB, velg yrkesfag!

Vi søker motiverte ungdommer til å skape sin yrkeskarriere sammen med oss på POB laget!

Faggrupper: Tømrer og betongfagarbeider.

Har du spørsmål vedrørende lærlingplass hos POB, kontakt lærlingansvarlig Martin Dammen på 971 33 580 eller martin.dammen@pob.no

Tobias Albjerk. Foto: POB

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

23

KANSKJE DET MEST SPENNENDE DU KAN VELGE – Tidligere jobbet jeg med motorer og komponenter til jetjagere og helikoptre.

Jeg skal innrømme at da jeg av andre grunner valgte å bytte yrke, trodde jeg det skulle bli mindre spennende å jobbe på et renseanlegg. Det skulle vise seg at jeg tok feil.

Dette er kanskje det mest spennende du kan velge i dag.

Foto: VEAS

Tekst Jørn Wad Kjetil Wang-Hansen er 41 år, og produksjonssjef for VEAS-anlegget utenfor Oslo. Dette er et anlegg på mer enn 40.000 kvadratmeter, og som renser 750.000 «pe», eller «person-ekvivalenter» hver dag. Denne betegnelsen er valgt for å kunne omfatte absolutt alle sider ved det urene vannet som anlegget skal rense.

Spennende – Hvorfor mener du at det er spennende å jobbe akkurat her?

– Det handler om et enormt komplisert anlegg som er Norges desidert største innenfor sitt felt.

Her jobber det folk med doktorgrader, ingeniører og sivilingeniører, mastergrad og bachelor, og så fagbrev, så klart. Det betyr at dersom du skaffer deg jobb her hos oss, så er det i grunnen ingen grenser for hva du kan oppnå. Du har nemlig da skaffet deg en bakgrunn som setter deg i stand til å gjøre et hvilket som helst karrierevalg seinere i livet. Vi er 95 ansatte totalt, og 25 av disse arbeider direkte i produksjonen. Det sier sitt om hvor mye spennende som foregår her kontinuerlig, slår han fast.

Med en dekning som omfatter Oslo, Asker, Bærum, Nesodden og litt av Røyken, er det et stort ansvar de har fått. Men folket på VEAS har ikke tenkt å la det bli med det: Hårete – Vi har et stort og hårete mål, og det er at vi innen 2040 skal kunne rense absolutt ALT u-ønsket ut av vannet. Det betyr at vi i prinsippet skal kunne lage drikkevann ut av kloakkvannet. Det har nemlig

skjedd ganske mye på vårt felt i de senere årene, fordi vi ikke bare er tiltenkt en viktig rolle når det gjelder samfunnsberedskap, men begreper som miljøfokus og sirkulærøkonomi har blitt sentrale i samfunnsdebatten.

– Hva betyr det for dere, rent konkret?

– Det betyr blant annet at vi har fått muligheter til å gå i retning av utvikling av ny teknologi og samling av kompetanse som vi aldri har kunnet gjøre tidligere. Derfor er en lærlingeplass hos oss nå, langt mer spennende enn for bare noen få år siden.

– Enda det var spennende da også?

– Joda, det var det jo, men vi var ikke i nærheten av det vi ser for oss nå: Tenk å kunne jobbe i en bedrift som produserer biogass – som kan drive busser, slik at de får et mindre klima-avtrykk enn nullutslipps motorer! Vi skal i fremtiden kunne selge en rekke produkter som vi ikke gjør i dag, og det betyr at forbrukerne ikke må betale mer for våre tjenester – snarere tvert imot: Vi ser for oss at vi i fremtiden ikke skal koste penger i det hele tatt, men heller være en inntektskilde enn en kostnadspost for samfunnet, smiler han.

Utvikling – Dette er en del av vår visjon, sammen med at vi skal være en god nabo, slik at vi heller forskjønner enn ødelegger det visuelle miljøet der vi holder til.

– Dersom man er lærling og tar fagbrev hos dere, hvilke utviklingsmuligheter har man?

– Som jeg var inne på, er de nær sagt ubegrenset. Vi har folk ansatt her som samtidig holder på med både doktorgrader, mastere, bachelorgrader og teknisk fagskole. Akkurat nå er det vel 5-6 stykker som holder på med å videre-

Kjetil Wang-Hansen

utdanne seg. Dette er forresten noe vi oppfordrer til, fordi vi mener det gir oss enda bedre kompetanse internt på sikt. Og det er nettopp kombinasjonen av høy kompetanse hos medarbeidere og kolleger, samfunnsmessig viktige og store oppgaver og en fremtid som byr på spennende utfordringer av de forskjelligste slag som gjør at jeg er så sikker på at det å velge en lærlingeplass hos oss her i VEAS er blant det mest spennende man kan gjøre nå for tiden. Det gir deg spennende oppgaver fra første dag, og du får dessuten muligheter til en videre karriere.

– Og dere utviklere dere stadig?

– Det gjør vi i høyeste grad! I april kommer vi til å åpne verdens nest største biogass-fabrikk som vil produsere flytende biogass som årlig tilsvarer 6 millioner liter diesel, og vi har allerede en kontrakt med Bergen kommune om å levere biogass til bussene deres. Denne prosessen gir et lavere klimaavtrykk enn de såkalte null utslipp løsningene, så det er vi spesielt godt fornøyd med, sier han med ettertrykk. /