Utdannelse og karriere 2018 by Content Publishing

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Utdannelse og karriere Datavitenskap for fremtidens yrker

Fleksibilitet med nettbasert utdanning SIDE 16

Side 6

Urmakeryrket Side 24

Mange og langsiktige muligheter hos Hydro

Reiselivs næringen er i vekst

Side 2

SIDE 18

HVORFOR VALGTE 7500 FOLKEHØGSKOLE I ÅR? Opptaket startet 1.februar Søk på folkehogskole.no

· SPENNENDE FAGTILBUD · IKKE KARAKTERER OG PENSUM · 78 SKOLER Å VELGE BLANT · 600 FORSKJELLIGE LINJER · EN MENGDE VALGFAG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Mange og langsiktige muligheter hos Hydro Aluminiumselskapet Hydro investerer mye i sine medarbeidere. Flere som starter som lærlinger, ender opp med å bli i selskapet resten av karrieren. Hydros mange utviklingsmuligheter på tvers av fagområder, geografi og forretningsområder gir rom for å bygge en karriere i den retningen man ønsker seg.

Hvilke fagområder Hydro trenger lærlinger til avhenger litt av fagretning. Automasjon, digitalisering og prosesskompetanse er av spesiell interesse, og doble fagbrev blir også stadig mer aktuelt. Foto: Øyvind Breivik/Hydro

Tekst Gunn Iren Kleppe Hydro er Norges største arbeidsgiver i privat sektor med 35 000 ansatte verden over. Vi har hatt lærlinger i mange år, det er det som er vår hovedrekrutteringsbase. Det er slik vi primært rekrutterer fremtidige operatører, forteller Anders Stenhagen, Lead HR Business Partner for forretningsområdet Primærmetall. Hydro er hjørnestensbedriften i lokalsamfunnene hvor de har virksomhet. Aluminiumselskapet er opptatt av å beholde tilhørigheten til lokalsamfunnene og rekrutterer ofte lokal kompetanse. – Det er viktig at opplæringstilbudet opprettholdes i lokalmiljøet. Hvis ikke vil det over tid bli vanskelig å få tak i kompetanse, sier han. Hydro tar imidlertid inn folk fra hele landet og har for eksempel mange hybler for lærlinger. Verdens beste operatører – og trenger flere – Vi har verdens beste operatører, både jenter og gutter. Vi er helt avhengige av at vi klarer å få flinke ungdommer til å velge et lærlingeløp. Operatørene er helt sentrale ressurser i verdikjeden innen vår virksomhet, understreker Stenhagen. Hydro er en langsiktig arbeidsgiver hvor en lærling gjerne tilbringer hele karrieren. Selskapet investerer mye i sine ansatte, og Stenhagen synes selv det er spennende å jobbe i en industri hvor man kan utvikle seg selv igjennom hele karrieren. Hydro er nok bedre stilt enn mange mindre bedrifter når det gjelder å få tak i lærlinger. Selskapet ønsker seg imidlertid større mangfold og har på lengre sikt ambisjon om å ansette halvparten jenter, som skal gi et enda bedre arbeidsmiljø.

Utdannelse og karriere Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Tekst Gunn Iren Kleppe Rita Tvede Bartolomei Ann-Magrit Berge red@contentpublishing.no Dist. Dagbladet - feb. 2018

Tradisjonelt har industrien vært et maskulint miljø hvor fysisk styrke har vært en forutsetning. Men med økende automatisering og digitalisering, blir det stadig viktigere med faglig kompetanse og riktige personlige egenskaper for rollen. Stiller høye krav – Hydro eksporterer aluminium til hele verden i konkurranse med andre globale og lokale aktører. Vi stille høye krav. Det går på at man er flink faglig, tilegner seg ny kunnskap, både teoretisk og praktisk, pluss at man ønsker å skape et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at man er motivert for jobben, er fleksibel og er villig til å stå på – og ta i et tak. Det er det vi ser etter, forklarer Stenhagen som synes det er viktig å få vurdert lærlingene over lang tid. Samtidig blir også lærlingene kjent med sin arbeidsgiver. Hvilke fagområder de trenger lærlinger til avhenger litt av fagretning. Automasjon, digitalisering og prosesskompetanse er av spesiell interesse, og doble fagbrev blir også stadig mer aktuelt. Mange utviklingsmuligheter Fagbrev er ikke til hinder for videre utviklingsmuligheter, tvert imot. Man kan gå gradene som operatør og få mer ansvar. Er man motivert til å ta på seg mer ansvar og har en god utvikling, kan man bli handlingsansvarlig og få lederoppgaver. Flere fabrikksjefer i Hydro har startet karrieren som fagarbeidere. – Vi ser at de operatørene som er mest motiverte og ambisiøse i forhold til lederoppgavene kan ende opp som områdeleder. Man kan bli leder for mange andre operatører og flere har tatt det steget.

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Husebybakken 28B 0379 Oslo Telefon: 99 72 39 55 contentpublishing.no

Anders Stenhagen

Hvis de viser at de har anlegg for denne type ansvarsoppgaver er det mange muligheter. Vi er en stor organisasjon, minner Stenhagen om. Som global organisasjon har Hydro også fabrikker utenfor Norge, på alle kontinenter. Selskapet har mange eksempler på at operatører fra Norge har vært med for å lære opp andre rundt om i verden. Man kan også fordype seg på et område. Noen operatører går videre og tar ingeniørutdanning, noe Hydro støtter. Egen ingeniørutdanning tilbys gjennom Norsk Industri, hvor man kan bygge et løp og reise på samlinger samtidig som man jobber. – Jeg er stolt av å jobbe i Hydro. Vi har en kultur hvor alle får være med å utvikle bedriften, sier Stenhagen. – Jeg mener at Hydro er en veldig god arbeidsgiver. Det handler mye om kultur, om å utvikle mennesker og gi dem utviklingsmuligheter. /

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

BLI LÆRLING I HYDRO I Hydro tar vi årlig inn over 100 lærlinger til våre verk rundt om i landet. Som lærling i Hydro lærer du alt om fremtidens metall – aluminium – og blir en del av et globalt, innovativt selskap med en stolt og inspirerende historie. Som lærling i Hydro får du god faglig veiledning slik at du står godt rustet til å avlegge fagprøve og få et yrke du kan være stolt av, og ha glede av gjennom hele din yrkeskarriere. Velg yrkesfag. Velg Hydro som din lærebedrift og fremtidige arbeidsgiver! • Les mer og søk via www.hydro.no/larling • Søknadsfrist i 2018 er 1.mars

Relevante lærefag: • Automatiseringsfaget • Bilfaget, tunge kjøretøy • Energimontørfaget • Industrimekanikerfaget • Kjemiprosessfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Produksjonsteknikkfaget • Yrkessjåførfaget

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Ragni Flagstad jobber på JMs boligprosjekt Entréen på Lørenskog. I Losbyveien bygges totalt 450 selveierleiligheter fordelt på 8 bygg.

Tømreryrket passer godt for kvinner Det mener Ragni Flagstad (19) fra Stovner i Oslo, som er tømrerlærling hos JM Norge AS. Hun skal bidra til at JM når sitt ambisiøse mål om 20 prosent kvinnelige håndverkere i år 2030. Tekst Gro W-B Aasgaard Ragni gjennomfører en fireårig utdannelse i studiespesialisering med fagbrev (YSK) og er ferdig tømrer til sommeren. Det har imidlertid ikke alltid vært selvsagt at hun skulle satse på byggebransjen. «Mine venninner har stilt meg spørsmålet, hvordan kom du i det hele tatt på det?», forteller Ragni. Ragni har nemlig ingen «byggehistorie» utover at hun likte sløyd og kunst og håndverk. Ingen av hennes foreldre har denne interessen. Ragni valgte bygg fordi hun hadde lyst på noe mer praktisk. Hun tenkte at det ville være kjedelig med vanlig 3-årig videregående, men fulltid realfag i tillegg til fagbrevet som tømrer er et ganske tøft løp. «Det mest krevende er at vi jobber av og på. Vi jobber tre uker og er på skolen i to uker. Det å holde tritt med fag som matte og fysikk mens du jobber er tøft. Vi har dårligere tid enn de som tar studiespesialisering alene. Dette er mer komprimert», sier Ragni videre.

Ragni Flagstad

Gode fremtidsutsikter med fagbrev som tømrer Ragni liker å se finishen av det hun jobber med, og synes bl. a. oppsetting av innervegger er effektivt og tilfredsstillende arbeid. «Du kommer inn i et stort betongrom og setter opp veggene, selve grunnkonstruksjonen, og når du går for dagen er det plutselig blitt en leilighet», beskriver Ragni entusiastisk. Ragni forteller at hun er svært fornøyd med JM som bedrift i sin helhet, og ser på tømreryrket som trygt. Hun tror ikke jobber på byggeplass forsvinner med det første. «Jeg er ung og har alle dører åpne, men jeg vet at uansett hva jeg gjør og hvor jeg ender opp yrkesmessig i livet så er det jeg har lært her veldig verdifullt. Jeg har tenkt litt på arkitekt, og tenker at det er fint med fagbrevet i bunnen», sier Ragni. Ingen hindring å være jente på byggeplass JM merker positiv effekt av å ha med kvinnelige kolleger på byggeplassen. Det gjør noe med hele tonen, og jentene er like flinke som gutta. Ragni ser heller ingen hindring i å være jente på byggeplass. «Jeg har heller ikke tenkt på det som en utfordring. De som er med i JMs fadderordning er flinke til å gi konstruktive tilbakemeldinger. Men man kan lære masse av dem som ikke gir så mye tilbakemeldinger også», understreker Ragni. Tømreryrket er enda et tradisjonelt mannsyrke, men det er det ingen grunn til. Ragni forteller at hun tror at det er like krevende å være helsearbeider som tømrer, både fysisk og mentalt. Kanskje til

og med tyngre. Tømrerfaget er dessuten godt betalt og burde være et mer opplagt valg for jenter. «Det handler om å ikke være for skeptisk til seg selv, vi må gi mer selvtillit til jenter generelt. Tanker, drømmer og idéer starter i barndommen. Dette må normaliseres gjennom kvinnelige forbilder på et tidlig tidspunkt», sier Ragni engasjert. Alle har en katt Byggebransjen er lagarbeid og i JM har Ragni fått samarbeide med mange ulike mennesker. «Jeg har fått et mer nyansert bilde av ulike mennesketyper. Jeg har både fått arbeidserfaring og menneskekunnskap, erfaring med mennesker jeg mest sannsynlig ikke ville møtt hvis jeg ikke hadde begynt her», avslutter Ragni. Til og begynne med var det tøft å være 16 år ung på en stor byggeplass, men raskt oppdaget Ragni at selv de tøffeste gutta har uventede myke sider. «En mann med tatoveringer og skjegg har jo også en katt!», ler Ragni. 20 % kvinnelige håndverkere i JM For å nå sitt hittil mest spenstige mål har JM blant annet startet opp et eget bedriftslærlingsprogram. 20 % kvinnelige håndverkere innen år 2030 kan nesten høres ut som utopi. Programmet, som først starter opp i Stockholm har hatt en svært bra oppstart. Det retter seg mot kvinner fra andre bransjer som har bestemt seg for å bytte karriere. Dette har produksjonssjef i JM Norge AS, Helge Gundersen, stor tro på i Norge også. Med to jenter på laget i året kan absolutt målet nås. /

Vi bryr oss.

________________________________________________________________________

Vi i JM bryr oss. Vi bryr oss om kundene, vi bryr oss om miljøet og vi bryr oss om hverandre. Godt arbeidsmiljø er nøkkelen til vår suksess. Vi er stolte av vår sikkerhetskultur og at vi i JM passer på hverandre. Vi vet at ulike individer sammen skaper en bedre helhet. Det er det som gjør oss til et godt lag. I JM finnes det plass til alle typer mennesker. Vil du vite mer om dine karrieremuligheter i JM, les mer på jm.no/karriere/

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Datavitenskap for fremtidens yrker Sivilingeniørstudium i data-science tilbys kun ved NMBU. Studiet er rettet mot konkrete fagfelt, og forbereder studentene på fremtidens yrkesliv.

Achim Kohler

Foto: iStockphoto

Foto: NMBU

Tekst Rita Tvede Bartolomei En data scientist er ikke det samme som en programmerer. En data scientist må kunne så mye mer. Man må være i stand til å samle inn, behandle og analysere store datamengder. Dessuten må man kunne kommunisere og formidle resultatene godt, og man må kunne formulere seg skriftlig og muntlig. En data scientist må også være nysgjerrig. Man må være interessert i å stikke hodet ned i store mengder data, og det innebærer også at man kan noe om fagene bak dataene, sier Achim Kohler, professor i fysikk, leder for seksjon for realfag, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås i Akershus. Studiene går blant annet inn på grunnleggende og videregående programmering og linear algebra. Informatikk og matematikk, samt data-analyse er også viktige elementer i data science-studiet. Anvendt mot et fagfelt Alle data science-studentene ved NMBU lærer data science anvendt på et fagfelt i ingeniørvitenskap. – En data scientist som jobber med eksempelvis sensordata fra matindustrien, med robotikk, må ha kunnskap om selve produksjonsprosessen: Både teoretisk og praktisk kunnskap er viktig, sier Achim Kohler. Achim Kohler sier tilgjengeligheten av data er mye større nå enn før. Derfor trenger man også flere

som kan analysere, formidle og praktisk anvende disse datamengdene på en fremtidsrettet måte. – Industrien har oppdaget at det ligger en stor verdi i de store datamengdene som foreligger i industrien i dag. Analysen av disse dataene kan forbedre kvaliteten på varer og tjenester, og hjelpe å finne feil og mangler. For eksempel en som jobber med elektriske kraftsystemer, bruker data fra kraftnettet i Norge. Ved hjelp av dataanalyse kan man forutsi når man må bytte ut en trafostasjon, eller når det blir for store belastninger for nettet. Dataene som brukes kommer direkte fra droner og fra trafostasjoner. Statnett har nå en stor satsing på data science, sier Achim Kohler, På initiativet til Kohler, som har arbeidet ved Fakultet for Realfag og Teknologi ved NMBU siden 2010, opprettet lærestedet i fjor det nye toårige studieprogrammet Master of Science in Data Science. Seks ganger så mange som det var studieplasser til søkte seg til studiet. 15 studenter, hvorav 5 er jenter, går nå på det toårige masterstudiet. – Ved NMBU kombinerer vi data science med ingeniørfagkunnskap og andre fag som økonomi og biologi. Ved Fakultet for realfag og teknologi satser vi spesielt på en kombinasjon av data science med fagområdene miljøfysikk og fornybar energi, maskin-, prosess og robotikk, bygg- og arkitektur, vann- og miljø og geomatikk, sier Kohler. Fra 2018 er det også mulig å ta en femårig sivilingeniørgrad, som studenter kan starte på etter videregående skole. Alle bachelorgrader som inne-

holder 30 studiepoeng i matematikk, vil være riktig bakgrunn om man ønsker starte på den toårige masteren i Data Science ved NMBU. Sjelden type studie At NMBU ble det første lærestedet i landet som tilbyr data science som egen mastergrad, tror Achim Kohler har med sammensetningen av kompetanse her. Aldri har en mastergrad så raskt sett dagens lys fra idé til realisering. – Jeg fikk ideen for 1,5 år siden da jeg var på et foredrag om datasikkerhet og digitalisering ved Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). Tematikken gikk mye ut på hvilke yrker og hvilke typer utdanninger man trenger i industrien. All kompetanse som ble etterspurt i foredraget ved NTVA fantes ved vårt fakultet for realfag og teknologi. Derfor gikk det veldig raskt, fra ideen kom i 2016 til vi fikk studiet opp i 2017. Vi fikk raskt nye studieplasser og kunne Da ansatte tre nye professorer innenfor fagfeltet data science, sier han. Achim Kohler sier det ikke er mange universiteter og høyskoler i verden som tilbyr data science-studier integrert med ingeniørfag på denne måten. – Jeg tror årsaken til at vi har fått det til her så raskt, er at vi har studiene innenfor informatikk, matematikk og fysikk samlet innenfor samme fakultet. I tillegg har vi forskjellige sivilingeniørstudier samlet under et tak, som drives av vår stab på rundt 100 personer, sier Kohler. /

ALT

ER OPPNÅELIG SÅ LENGE MAN BARE PRØVER

BLI PILOT Du vet ikke om du når opp til opptakskravene før du har prøvd! Søk bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, verdens nordligste og Norges eneste statlig finansierte trafikkflygerskole.

SØKNADSFRIST

01. mars | uit.no/pilot

Har du lyst på jobb etter at du er ferdig å studere? På NMBU får 9 av 10 relevant jobb etter studiene nmbu.no

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Ingen begrensninger i rørleggerfaget Rørleggerfaget er et bredt fagfelt med stor variasjon i arbeidsoppgaver. Lønnen er blant de beste innen håndverksfagene og det finnes mange videreutviklingsmuligheter for dem som ønsker det. Man kan bli bas og få en lederrolle. Ønsker man påfyll, kan man for eksempel ta Mesterbrev, teknisk fagskole eller bli sivilingeniør. – Det er ingen begrensing for hva man kan gjøre videre, slår han fast. Fagarbeidere er også ettertraktet i salgsroller, og driftspersonell i større bygg har gjerne rørlegger- eller andre tekniske fag i bunn.

Are Skaar Nielsen. Foto: Rørentreprenørene Norge

Tekst Gunn Iren Kleppe Vi har behov for mellom 500 – 550 nye rørleggere hvert år til bransjen, opplyser Are Skaar Nielsen, fagsjef i sanitærteknikk, utdanning og rekruttering hos bransjeforeningen Rørentreprenørene Norge. Rørfaget er tredje-størst i byggenæringen og med svennebrev har man utrolig mange muligheter.

Utdanningen Utdanningen tar 4-1/2 år. Et standard utdanningsløp er 2 år på skolen og 2-1/2 år i bedrift som lærling. Et alternativ er et år på skolen fulgt av 3-1/2 år i bedrift kombinert med en dag skole i uken. Andre går inn på vekslingsløp der man inngår lærekontrakt allerede første halvår. Her går man på skolen i to uker, jobber i to måneder, og så videre. Man kan også kombinere yrkesfagutdanning med generell studiekompetanse. Det er et hardere løp (YSK), men fullt mulig. Fra skoleåret 2019-20 er det dessuten håp om eget rørfag i VG2. – Da blir utdanningen enda bedre, håper vi. Det blir mer tid for opplæring i rørfag, sier Nielsen. Bransjen har 13 opplæringskontorer rundt om i landet. De er ofte best egnet til å anbefale hva som er best for den enkelte. Nielsen anbefaler også foreldre å sette seg inn i hva yrkesfag innebærer. – Når man går fra å være elev til å bli lærling får man også lønn. Det er ikke mange med yrkesfag i bunn som har studiegjeld, påpeker han.

Ser man livsløpet under ett, tjener gjerne håndverkere mer enn ingeniører de første 20 årene. – Det er relativt godt betalt. Det er en av de bedre yrkesfaglønnene. Hva man kan vente seg Faget dekker alt fra våtrom til kjøling, varmepumper, gasser og energisentraler. Det skjer også mye digitalisering i bransjen, spesielt ved større oppdrag. – Faget er voldsomt stort og begynner å bli ganske teknisk, bekrefter Nielsen. Arbeidsoppgavene kommer an på typen bedrift. Noen jobber helst hjemme hos folk, andre spesialiserer seg mens større bedrifter ofte jobber på store bygg og anlegg. – Ungdom som velger rørfag kan forvente å få en flott utdanning med mange og gode fremtidsutsikter. De kan forvente å få lønn under utdanning, de kan forvente mange forskjellige arbeidsoppgaver, de kan forvente å møte masse forskjellige mennesker, både håndverkere og kunder, og de kan forvente seg å måtte løse en del tekniske problemer for folk. Kloke hoder er velkomne. Det er også viktig at de kommer seg opp om morgenen. – Vi ønsker folk som er interessert og motivert for å lære. De må være kreative og de kan forvente seg en hverdag som ikke er lik hver dag. Det er mange rørleggere som gleder seg til å gå på jobb fordi det er forskjell fra dag til dag, avslutter han. /

RØRLEGGERFAGET ER EN FRAMTIDSRETTET KARRIEREVEI FOR UNGDOM SOM LIKER Å SKAPE KONKRETE RESULTATER.

• • • •

Norge kan komme til å mangle så mange som 90.000 fagarbeidere i 2035. Mange av dem rørleggere. Uansett hvilken retning samfunnet utvikler seg i vil vi alltid ha behov for tilgang til verdens viktigste ressurs - rent vann. Mange tror at rørleggere kun renoverer bad. Rørleggerfaget er tvert imot et fremtidsrettet fag som handler om å omsette bærekraftig teori til praksis. Visste du for eksempel at arbeidshverdagen for mange rørleggere i 2018 handler om å utvikle og drifte teknisk kompliserte løsninger? Rørlegger i dag - ingeniør i morgen? Med en fagutdanning holdes alle muligheter åpne.

Så hvis du har en praktisk anlagt sønn eller datter som ønsker seg en aktiv og variert hverdag, lønn under utdanning og fortsatt ha mulighet til å endre retning underveis - sett deg inn i hva rørleggerfaget anno 2018 innebærer. Les mer om utdanningsveier og muligheter på Blirørlegger.no

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

Alle må ha mat og drikke Vil du være med å forvalte verdens viktigste ressurs? Matbransjen er i vekst og trenger flere fagarbeidere og folk med høyere utdanning. En miljøvennlig mat- og drikkeindustri Vi vet at det er vanskelig å finne ut hvilken utdanning en bør satse på. Verden endrer seg hurtig, hva skal man velge? Trender kommer og går. Men du kan være helt sikker på at matindustrien vil bestå. Det snakkes mye om bærekraft og å ta vare på ressursene. Det er vi i matindustrien også opptatt av. Mat handler også om etikk. Vi blir stadig flere mennesker på jorden. Maten må produseres på en

Illustrasjon: Matindustrien

bærekraftig måte, og med minst mulig klimaavtrykk. Disse tingene arbeider matindustrien med hele tiden. Vi arbeider for at det skal være god mat nok til alle, fordi alle må jo ha mat. Hva er din greie? Liker du teknologi og roboter så har du en fremtid hos oss. Matindustrien er en høyteknologisk industri hvor både automatikere, mekanikere, teknologer

og ingeniører behøves. Vil du pynte kaker, lage hamburgere og pølser, øl, yoghurt eller pizza, eller er kanskje fisk din greie? Velkommen til matindustrien, vi behøver bakere og konditorer, pølsemakere og slaktere, sjømatarbeidere og operatører i mat og prosess. Lager all mat fra bunnen av, men i stoore porsjoner. Matindustrien finner du over hele landet. Nesten 3000 små og store bedrifter lager alt du kan tenke deg av mat og drikke. Hver dag går over femti tusen arbeidere til jobben i disse bedriftene. Noen arbeider med prosesstyring og teknologi, justerer produksjonslinjer og sørger for at alt går som det skal. Andre er med og utvikler nye smaker og varianter, og noen arbeider med råvarer og foredler dem til ferdige matvarer. Noe for enhver smak Mat og drikke er noe alle mennesker må ha, og flere ganger om dagen. Det faktum har gjort matindustrien til Norges største industri, og den mest varierte av dem alle. Nesten uansett hvilken vei dine interesser går, har vi en jobb til deg. Matindustrien er mangfoldig, og består både av de minste bakerier hvor alt lages for hånd, via håndverksbryggerier og helt opp til store fabrikker hvor de aller fleste arbeider med teknologi og prosesstyring. Det som er felles for disse bedriftene er et trygt og godt arbeidsmiljø, gode kolleger og ordnede arbeidsforhold. Fordi man blir glad av å jobbe med noe alle liker og behøver. Velkommen til matindustrien! /

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Offentlig pilotutdanning i Tromsø Universitetet i Tromsø tilbyr den eneste offentlige sivile flyverutdanningen i Norge. Utdanningen er treårig og gir samtidig Bachelorgrad. Studiet er fullfinansiert av staten. – Vi har veldig høy gjennomføringsgrad. Det kommer selvfølgelig av en veldig streng seleksjon, forteller Seksjonsleder for luftfart, Terje Ferdinand Olsen. – Studentene er veldig dedikerte og motiverte. Vi har uteksaminert 135 totalt, de har blitt trafikkflyvere og har Bachelorgrad samtidig. To tredjedeler har gått inn i trafikkflyving. 40 har gått til SAS. Mens uteksaminerte piloter før måtte ha flere flytimer, går de nå direkte inn i flyselskaper. Olsen mener kvalitet og streng seleksjon har betydning. Studentene har også en fantastisk arena å trene på i nordnorsk natur og hardt klima. – Vi føler at vi har fått det til. Selskapene ønsker våre studenter, slår han fast.

Foto: Jenny K. Steffensen

Tekst Gunn Iren Kleppe Konkurransen er stor for å komme inn ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA). Opptak skjer to ganger i året og det tas inn 12 studenter om gangen. Opptaksprøvene går over flere dager. 11 av 12 fullfører.

Bachelor gir flere alternativer – Hvis de skulle få helseproblemer senere og bli satt på bakken, kan de gå inn i administrativ stilling eller andre bakkeoperative stillinger. Pluss de kan gå videre på Masterutdanning, påpeker Olsen. Det første året består av akademiske fag ved universitetet i Tromsø mens de to siste operative årene tas i Bardufoss. Totalt får studentene cirka 220 flytimer hvorav 70 i godkjent simulator. De utdannes både til propell og jet, uavhengig av størrelse og type. Studentene går gjennom mer enn minimumskravene og har alt som skal til for å bli kaptein, unntatt erfaring. – De kan fly over hele verden, bekrefter han. Jenny Kristina Steffensen drømte om å bli pilot. Nå er hun student på siste året og blir ferdig i desember. Hun ønsket seg ikke 9 – 4 jobb.

– Friheten til å reise og oppleve mye og ha det fineste «kontoret» som finnes, var hennes motivasjon. Målet er å fly for Luftambulansen, men først må hun samle opp timer og kompetanse. Hun kan godt tenke seg å fly mindre fly på korte distanser i Norge. Det hun liker aller best ved studiet er å fly. – Jeg er glad for å kunne oppfylle drømmen i de nydelige, men også utfordrende omgivelsene her i Nord, sier hun. Positive fremtidsutsikter – Det er jo et krevende yrke. Og det er jo en heftig studie. Det er ganske mye man skal lære på ganske kort tid. Nå er hun kommet dit at hun flyr soluturer. – Å kjenne på den følelsen at jeg takler det, at jeg kan det, det er en helt utrolig følelse. I Bardufoss er studentene samlet ved et studentinternat. Her er det godt samhold og folk er flinke til å hjelpe hverandre. Det blir gjerne mye flyprat. – Vi har jo undervisning i helgene med flyvning. Det er ganske OK når man har såpass mye undervisning og pensum å gå gjennom på kort tid, sier Steffensen om internatlivet. – Når jeg er ferdig med studiet, så har jeg noe mer pluss jeg har innblikk i industrien, logistikk og økonomi. Det er også noe jeg kan bygge videre på, sier hun om Bachelorgraden. Og med et økende behov for piloter ser hun positivt på fremtidsutsiktene. /

Bli med og fargelegg Norge! En utdanning innen overflateteknikk gir mange muligheter til et fargerikt og spennende yrke!

Variert og kreativt

Overflateteknikk er mye mer variert enn de fleste er klar over. Maleren jobber både inne og ute, og er ansvarlig for nesten alle overflater i huset, både tak, vegger og gulv. Tapet og gulvlegging er også en del av bransjen. Faget handler like mye om å beskytte det som er under overflaten, som å gjøre overflaten spennende, fin og inspirerende å se på. Noen malere tar hånd om nybygg, mens har spesialisert seg på renovering, og tar vare på gamle hus og bygninger.

Garantert læreplass!

Liker du en fysisk og variert jobb? Vihar et stort behov for flere faglærte malere, og garanterer læreplass til alle som er motiverte og ønsker en læreplass i malerfaget. Om du har gått ett eller to år på VGS, ønsker fire år i bedrift, eller er voksen og vil lære noe nytt, så hjelper vi deg!

Vedlikehold Dekorering Restaurering

Mulighetene er mange! Mer info finner du på erdufargerik.no

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

Frisør – et yrke med muligheter Frisør er en trygg jobb med flere muligheter. I tillegg til å jobbe i salong kan man jobbe med både hår og make up innenfor konkurranser, film, tv, teater, show og visninger. Tekst Ann-Magrit Berge Hårete Opplæring i Sandvika er organisert som en forening eid av 22 medlemsbedrifter i Oslo og Akershus. Opplæringskontorets får tilskudd fra staten og har hvert år ansvar for 35 aktive lærekontrakter. – Søkere fra hele landet har hørt om modellen vår og vil til hovedstaden for å bli dyktige frisører.

Foto: iStockphoto

Vi har høy kompetanse vi gjerne deler med andre, og jobber mye for å fremme faget vårt i et miljøvennlig perspektiv, sier daglig leder Heidi Selvaag. Dyrt å ha lærlinger – Vi samarbeider med de salongene som er lærlingenes arbeidsplass om opplæringen, de vurderer lærlingene underveis og gir tilbakemeldinger. I vårt studio i Sandvika trener lærlingene i ro og fred, først på dukker og senere på modeller. Lærlingene blir fulgt opp i hele læreperioden frem til svenneprøven. En elktronisk opplæringsbok gir oss enkel og raskt kommunikasjon med bedriftene og oppfølging av lærlingene underveis. Vi har også samlinger med veilederne slik at også de føler seg trygge på den jobben de gjør. Dette sparer bedriftene for mye tid, for det er dyrt å sette av tid til opplæring. Trivsel er viktig – Lærlingene starter med å søker seg inn på skole. I Oslo og Akershus besøker vi skolene og informerer elevene om Opplæringskontoret og medlemsbedriftene. Vi ønsker at de bruker utplasseringsperiodene i andre skoleår hos medlemsbedriftene for å se om de trives i yrket, for trivsel er viktig. Når de er ferdig på skolen og med utplasseringen har de ofte allerede gjort avtaler med bedriftene, og blir sendt over til oss for informasjon og kontraktsskriving. Opplæringskontoret gjennomfører intervjuer med søkerne, og setter deretter opp et intervju med medlemsbedriften som kan være aktuell. Vi har god oversikt over hvilke medlemmer

som har ledige lærlingeplasser. Da gjenstår bare at bedriften og lærlingen trives med hverandre og jobber godt sammen de to årene lærlingeperioden varer. To muligheter – Det to mulige veier å gå for å bli frisør. Du kan søke deg inn på Design og håndverk på yrkesrettet linje i et toårig skoleløp. I Oslo er Kuben videregående skole den enste som har frisørlinje. Andre året er rettet spesielt mot frisørfag med utplasseringsperioder. Hvis du har tatt studiespesialisering med tanke på videre studier, men underveis finner ut at det ikke passer, kan du søke deg inn på privatskole. I Oslo finnes det to ganske store privatskoler. Derfra kommer det like mange lærlinger til oss som fra den offentlige skolen. Frisørbransjen hadde ikke overlevd uten privatskolene, og de som går der er meget bevisste på valget sitt, og ønsker virkelig å bli frisør, sier Heidi Selvaag. /

Heidi Selvaag

Mange vil til sjøs Søkningen til TIP-linjen går ned så det jobbes mye med rekruttering til det maritime faget, samtidig som det jobbes med å få en maritim fagskole på Østlandet.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge som ligger i Tønsberg er et opplæringskontor for rederiene på Sørøstlandet og dekker hele ti fylker. Det finnes også tre andre opplæringskontorer og Forsvaret og fiskeriene har sine egne. Kontoret administrerer lærlingordningen for rederiene på Østlandet og har i dag 15 medlemsrederier. En maritim utdannelse starter med Vg1 Transport og industriell produksjon (TIP) der søkningen dessverre er nedadgående, videre på Vg2 Maritime fag og avsluttes med en lærlingperiode på to år til sjøs. Utdannelsen til Vg2 på Østlandet foregår på Ferder videregående skole i Tønsberg, men det mangler en maritim fagskole på Østlandet, noe rederiene sterkt ønsker. – Opplæringskontoret er ansvarlig for rekrutteringen av nye lærlinger. Vi reiser rundt på

skolene og orienterer elever helt ned til 9. klasse om maritime fag. Hvert år leier vi Sørlandets seilende skoleskip MS Sjøkurs og har rekrutteringstokt som går fra Kristiansand opp langs kysten til Oslo. Elevene kommer om bord og får omvisning på de stasjonene vi har laget om bord. De siste årene har vi hatt mellom 2.500 og 3.000 elever om bord hvert år. Vi er også til stede på rekrutteringsog utdanningsmesser i Fredrikstad, Kristiansand og Grimstad, i tillegg til på mange små, lokale utdanningsmesser, sier administrerende direktør Oddmund Nystad. – Vi får hvert år tall fra medlemsrederiene over hvor mange lærlinger de skal ha i forskjellige kategorier. Vi intervjuer elever som har søkt læreplass i februar-mars, sammen med representanter fra rederiene. Omtrent alle som består Vg2 får lærlingplass. Vi skriver lærekontrakt og underveis gjør vi skipsbesøk for å se at det går greit om bord.

Vi har også lærlingsamlinger to ganger i året der de blant annet får informasjon om fagprøven som vi melder lærlingene opp til. Få faller fra underveis, gjennomføringsgraden er på over 90 prosent. – TIP favner veldig bredt og elevene kan velge mellom 50-60 forskjellige linjer, hvorav maritim er en av dem. Derfor setter vi inn ekstra ressurser og prøver å besøke flere skoler for å informere. De seneste årene har vi har hatt mye fokus på rekruttering av kokker og servitører. Colorline tar inn 20 kokker/servitører hvert år, og disse får sin opplæring på Color Magic og Color Fantasy. Disse lærlingene har vært veldig flinke og vunnet flere regionale og nasjonale konkurranser både som kokk og servitør. Etter en periode med utflagging i cruiseindustrien har MKS nå fått flere lærlinger og kadetter inn i cruiseindustrien gjennom Viking Ocean cruises som er en del av Wilhelmsengruppen, sier Oddmund Nystad. /

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Gjør mer enn å male Med et svennebrev som maler, får du gjort mye mer enn å bare male. Det er et kreativt og selvstendig yrke, med stor variasjon i arbeidet. Tekst Rita Tvede Bartolomei Mange er ikke klar over hvor variert yrket egentlig er. For den som har et svennebrev som maler jobber med alle overflater; innvendig og utvendig. Både med nybygg og med gamle bygg.

Det å være med på restaureringsarbeid i en historisk bygning, vil alltid være noe helt annet enn å være med på en malejobb i et nybygg. Dessuten er det en sosial og fysisk jobb, med mye selvstendig og kreativt arbeid, sier Kari Wilsgård, som er kompetanse- og utviklingssjef i Maler- og byggtapetsermesternes Landsforbund (MLF). Maler, legger gulv og flislegger Tapetsering og gulvlegging er del av utdannelsen innen overflateteknikk. – Gulv av linoleum, vinyl og gummi er det malerne som legger. Teppelegging er en malerjobb, og det blir mer populært. I tillegg er det stadig flere malere som legger fliser i boliger, sier Wilsgård. Pensel og rulle er fortsatt de mest utbredte verktøyene for en maler, men det brukes også mye sprøyter – spesielt ved maling i moderne boliger. Materialbruken begrenser seg aldri kun til maling. – Sparkel er faktisk det materialet vi bruker mest. Dessuten bruker vi mye sprøyter. I tillegg tar malere i bruk sveiseapparater til å skjøte sammen gulv med, sier hun.

Foto: iStockphoto

Bazookaer og roboter Visste du forresten at malere faktisk benytter seg av et verktøy, som til forveksling kan høres ut som et våpen? – Bazooka kalles verktøyet vi bruker til å legge på strips og skjøter mellom to gipsplater. Men det ligner altså ikke på det mange forbinder med våpenet, sier hun. Robotiseringen og digitaliseringen har også så smått entret malerfaget.

– Vi regner med at arbeidet vil utføres på en helt annen måte om få år til. Allerede nå så har det så smått begynt å eksperimenteres med droner til malerjobber, sier Kari Wilsgård. Men robotiseringen vil aldri erstatte menneskelig fagkompetanse, mener Wilsgård. Hun sier det er positivt at roboter vil kunne utføre arbeid som er for fysisk belastende; slik som maling av tak. – Uansett hvordan man påfører malingen, eller hvordan man beskytter overflaten, så trenger man en person med fagkompetanse, sier hun. Passer godt for kvinner På lik linje med andre byggfag, har også malerfaget vært mannsdominert. Men Kari Wilsgård sier det er yrke som egner seg godt for kvinner. – Sansen for detaljer og kreativt arbeid, vil nok appellere til kvinner. Det er mye pirkearbeid i overflateteknikk-faget – spesielt på restaureringsarbeid. Faget dreier seg mye om farger og estetikk. At vi nå faktisk får flere kvinner inn i yrket er fint å se, sier hun. Under norgesmesterskap i malerfaget i oktober, var det en jente som vant: Heidi Domaas fra Ålesund. Hun skal videre til nordisk mesterskap. Velger man malerfaget, lover bransjen garantert læreplass, så lenge man er motivert og har mulighet til å flytte på seg. – Malermesterbedriftene vi representerer, det er rundt 300 bedrifter, har uttrykt et sterkt behov etter lærlinger. Selv om det har vært mye k onkurranse fra utenlandsk arbeidskraft på vårt arbeidsområde, er fagbrev fra Norge et kvalitetsstempel som er verdifullt, forteller Wilsgård. /

Kreativt metallarbeid Om du er en kreativ problemløser og en fingerferdig praktiker, kan blikkenslageryrket være noe for deg. Tekst Rita Tvede Bartolomei Vi trenger både teoretikere og praktikere, de kreative og de nevenyttige til faget. En blikkenslager må kunne tenke ut egne løsninger på problemstillinger. Derfor er kreativitet og praktiske evner gode egenskaper å ha. Dessuten må man så klart like å jobbe med hendene, og å jobbe ute. Det meste av blikkenslagerarbeid på tak og fasade foregår ute, selv om man produserer de fleste bestanddelene inne på verksted, forklarer Ane Dyrnes, daglig leder for Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Slik jobber blikkenslageren Arbeidsoppgavene til en blikkenslager er blant annet å montere plater på tak og fasader til bygninger (taktekking), reparere lekkasjer i tak og bygninger, montere stiger på private bygninger, lage og montere nedløpssystemer, produsere og montere ventilasjonsanlegg. Men også service og reparasjoner. – En blikkenslager som skal lage et pipebeslag, må dra på befaring, ta mål, produsere beslaget på verksted. Deretter må blikkenslageren dra tilbake på byggeplassen og montere og tilpasse beslaget. På en større byggeplass kan det være en helt annen type jobb – som å montere ventilasjonskanaler i et stort næringsbygg, sier Ane Dyrnes. Hun beskriver jobben som variert, og arbeidet er avhengig av hva slags bedrifter man er ansatt i. – Små bedrifter jobber ofte med mye forskjellig, mens det i større foretak er mer spesialiserte oppgaver, sier Dyrnes.

Klimaendringer og et våtere klima, gir nå andre utfordringer til blikkenslagerfaget. Vann kan gjøre enorme skader på et bygg. – Det stilles større krav til at byggene er tette og at vannet holdes ute. Faktisk er det en av blikkenslagernes absolutt viktigste oppgaver: Å holde vannet ute. Energieffektive ventilasjonsanlegg, og kompetanse på ventilasjonssystemer blir også viktigere og viktigere. For eksempel krever nye forskrifter balansert ventilasjon i alle nybygg, sier hun. Trenger flere blikkenslagere Å få arbeid som blikkenslager skal ikke være vanskelig i Norge i dag, forteller Ane Dyrnes. For det er mangel på blikkenslagere. Ane Dyrnes sier det er gode muligheter for videreutdanning for blikkenslagere, via mesterutdanningen og fagskolen, men også via ingeniørstudiet. – Medlemsbedriftene våre etterspør kompetanse, og det stilles stadig strengere krav til å bruke faglært arbeidskraft i markedet. Hvor enkelt det er å få lærlingplass varierer i landet, men for dem som tar jobben på alvor, så vil det alltid være svært gode muligheter, sier hun. Den digitale utviklingen med flere avanserte maskiner, gjør jobben enklere for blikkenslagere. – Nå har vi blant annet plasmaskjærere, der man plotter inn på tastatur hvordan en metallplate skal bli seende ut. Men likevel så må blikkenslageren foreta finjusteringene i etterkant. Det er fortsatt mye igjen av håndverkdelen i faget. Mange arbeidsoppgaver krever spesialløsninger og finger-

Foto: Ilja Hendel

ferdigheter. Det tror jeg mange synes er spennende, sier Ane Dyrnes. Mindre fysisk tungt Yrket har blitt mindre fysisk tungt enn tidligere, og det er en fordel når flere jenter skal rekrutteres til blikkenslagerfaget. For det er fortsatt kun rundt 2 prosent jenter blant blikkenslagerlærlingene i Norge. – Den nye maskinparken gjør at man ikke trenger den samme fysiske styrken som tidligere. Blikkenslagere tar i bruk heiser og kuttere mer. 5 av 35 lærlinger i Trondheim er jenter. Flere steder i landet sliter vi med å rekruttere jenter til faget, noe vi håper vil bedre seg i nær fremtid, sier Dyrnes. /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

Tekst Rita Tvede Bartolomei

Nord universitet i Bodø Tor Dybdahl-Holthe

Høgskolen i Molde (HiMolde)

Universitetet i Agder (UiA)

Kommunikasjonsleder for Nord universitet i Bodø. Hvorfor velge vårt lærested? – Ved Nord universitet får du dyktige forelesere, engasjerte medstudenter, et spennende miljø og vakker natur. Vi tilbyr over 100 studiemuligheter i Nordland og Trøndelag, i en del av landet som er i god vekst, ikke minst takket være ressursene i havet. Utdanningene våre gjør deg godt forberedt til arbeidslivet og en spennende jobb etter studiet. Hvilke utdanninger vil bli viktige i fremtiden? – Norge trenger grunnskolelærere, sykepleiere og siviløkonomer. Dette kan du bli ved Nord universitet, i tillegg til veldig mye annet. Utdanning vil bli enda viktigere enn i dag, fordi Norge trenger kunnskap for å løse utfordringer vi ser både her og i verden for øvrig. /

Jens Straumsheim

Informasjonssjef for Høgskolen i Molde (HiMolde) Hvorfor velge vårt lærested? – Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift er viktige grunner for å velge oss. Vi kan tilby et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT. Hvilke utdanninger vil bli viktige i fremtiden? – Det er og vil være et stort behov for sykepleiere og vernepleiere i framtiden. Våre logistikkstudier skal sikre at næringslivet vårt er konkurransedyktig også i framtiden, og våre sport-management-studier bidrar med viktig lederkompetanse innen en voksende idrettsnæring. I løpet av de neste årene vil vi tilby nye og framtidsrettede studier innen digitalisering og datasikkerhet, innen rettsvitenskap og innen innovasjon. /

Universitetet i Stavanger (UiS) Susanna King

Silje Holteberg

Karriereveileder for Universitetet i Agder (UiA) Hvorfor velge vårt lærested? – Få andre universiteter og høgskoler tilbyr tilsvarende mangfold av studentboliger, treningssenter, barnehage, turterreng og kulturhus i nærheten av campusene. Vi tilbyr praksisplasser på mange studieområder, noe som gjør våre studenter attraktive i arbeidsmarkedet. Ni av ti av våre studenter får relevant jobb i løpet av det første året etter endt utdanning, og vi har et tett samarbeid med næringslivet. Hvilke utdanninger vil bli viktige i fremtiden? – Etterspørselen etter lærere og sykepleiere vil øke i omfang, men også utdanninger som utvikler studentenes kritiske tenkning, kreativitet og omstillingsevne. I tillegg tror vi etterspørselen etter teknologiske utdanninger vil ta seg opp igjen. IT- og ingeniørkompetanse blir stadig mer ettertraktet som følge av fokuset på blant annet sikkerhet og robotisering i nye bransjer. Samtidig tror vi at utdanninger som utvikler studentens sosiale og emosjonelle kompetanse vil bli stadig viktigere. /

Markedskoordinator for Universitetet i Stavanger (UiS) Hvorfor velge vårt lærested? – Vi tilbyr et bredt antall utdanninger som er nyskapende, relevante for arbeidsmarkedet ogmed internasjonal aktualitet. Vi har landets største sammenhengende campusområde. UiS er rigget for utvikling av gode ideer og entreprenørskap og har sin egen studentinkubator. Stavanger er akkurat passe stor og ganske internasjonal – i tillegg den rimeligste storbyen å bo i, ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse fra desember 2017. Hvilke utdanninger vil bli viktige i fremtiden? – Alt av høyere utdanning er viktigere enn noen gang for å bidra til omstilling i norsk økonomi og skape gode samfunn i framtiden. Vi fortsetter vår satsning på IKT-studier, med Data Science som blant annet omhandler big data. Innen masteren Robotteknologi og signalbehandling kan du nå velge Helseteknologi som profil. UiS tilbyr også en ny ingeniørfaglig masterspesialisering innen fornybar energi. /

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Mesterutdanning for fremtidens ledere Mesterutdanningen gir høy kompetanse og er tilpasset fremtidige ledere og mellomledere i håndverksbedrifter. Tekst Rita Tvede Bartolomei Utdanningen fokuserer på generell lederkompetanse. Samtidig ivaretar den også det enkelte mesterfags spesifikke kompetanse. Mestertittelen og Mestermerket signaliserer seriøsitet, pålitelighet og kvalitet. Dette gir bedriftens kunder mer trygghet og er et klart konkurransefortrinn for bedrifter som har nøkkelpersoner med Mesterutdanning, sier Stig Myklebust, rektor for Folkeuniversitetets Mesterutdanning.

Mange innenfor byggfag Stig Myklebust sier at de fleste som blir mestere blir det i et av byggfagene. Det er fortsatt det fagområdet som trekker til seg flest studenter. – Men vi merker også en økende interesse innenfor faggrupper som estetiske fag, bilfag og matfagene, sier Myklebust. Norge trenger flere faglærte og flere håndverkere for å møte fremtidens behov på arbeids-

markedet, både innenfor industri og næringsliv. Mesterutdanningen er som nevnt først og fremst en lederutdanning. Mange av våre studenter ender opp som ledere eller mellomledere – med de fordelene dette innebærer – også med hensyn til lønn, sier han. En fullstendig oversikt over hvilke fag du kan ta Mesterutdanning i, finner du blant annet på www.mesterbrev.no. /

Foto: Folkeuniversitetets Mersterutdanning

70 ulike fagområder Myklebust forteller at alle som har fag- eller svennebrev i et godkjent mesterfag, og som har minst ett års praksis før de begynner på den andre delen av studiet, faglig ledelse, kvalifiserer til å ta utdannelsen. – Per dag er det mulig å bli mester innenfor ca. 70 forskjellige fagområder. De fleste som utdanner seg til mestere, gjør dette mens de er i full jobb – som et deltidsstudium, sier Stig Myklebust. Likevel er det mulig å ta Mesterutdanningen som heltidsstudium i løpet av ett år. Veiene til mål er mange: – Man kan ta det som et tradisjonelt klasseromsstudium - da som regel med en undervisningskveld i uka. Men man kan også velge å ta det som et nettbasert studium med egen veileder. Mulighetene ligger i tillegg til rette for en kombinasjon av nettstudier og helgesamlinger, forklarer han.

– Folkehøgskolen er et viktig pusterom – De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. Løft blikket mot mulighetene – Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes. Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Personlighetsutvikling på folkehøgskole – Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge omgivelser, sier Espenes. – Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han. Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt.

Foto: Karl Johan Espenes

Tekst Marit Asheim Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han.

Dyktige formidlere Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget. – For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes. – Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han. – Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen! /

NORGESDESIGN 13022018/01

Frisørenes Opplæringskontor

Lyst på en kreativ jobb, sosialt arbeidsmiljø og god lønn? Da er frisøryrket kanskje noe for deg! Som frisør vil du få muligheten til å utfolde dine kreative evner i en sosial setting. Du vil jobbe tett med andre mennesker, og kan være med å utforme din egen hverdag. Høres dette ut som noe for deg?

Les mer på www.hårete.no Hårete Opplæring / Tlf: 484 02 121 / post@hårete.no / www.hårete.no

Norge trenger flere

blikkenslagere! Med røtter tilbake til 1200-tallet er ventilasjons- og blikkenslagerfaget et skikkelig tradisjonshåndverk, men også et fag i stadig utvikling med utstrakt bruk av datastyrt teknologi. Nå trenger vi flere flinke fagfolk! Foto: Statsbygg/Elias Dahlen

Spennende fag

Garantert læreplass

En blikkenslagers arbeid er spennende og variert, og omfatter en rekke oppgaver innenfor ventilasjon og inneklima, ytterkledning på fasader og takløsninger.

Det er et stort behov for blikkenslagernes fagkompetanse i byggebransjen, og vi kan garantere læreplass for motiverte ungdommer. Mulighetene for fast jobb etter endt utdanning er også svært gode.

Mange muligheter – både for jenter og gutter!

Vil du bli blikkenslager? Les mer på: www.vbl.no

Grunnutdanningen går over fire år på skole og i bedrift, og passer like bra for jenter som gutter. Utdanningen avsluttes med svenneprøve, men det er også mange muligheter for videre utdanning for de som ønsker det.

brett KNEKK fold

-og monter din egen fremtid

Bli blikkenslager

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Fleksibilitet med nettbasert utdanning Nordic Open Online Academy (NOOA) tilbyr fleksibel og rimelig nettbasert utdanning som kan tas når- og hvor som helst. Videregående kurs er også blant tilbudene. NOOA samarbeider også med andre institusjoner i å levere deres kurs. Tekst Gunn Iren Kleppe Nordic Open Online Academy (NOOA) er en privat nettskole i vekst. Skolen ble grunnlagt for fem år siden av Morten Flate Paulsen. Det er 30 år siden Paulsen underviste sine første fjernstudenter gjennom NKI Datahøyskolen. Etter hvert som teknologien utviklet seg, innså han at det var mulig å revolusjonere fjernundervisningen. Så har han også en doktorgrad i fjernundervisning fra Penn State University. – Siden den gangen har jeg hele tiden brent for å både videreutvikle pedagogikk og teknologi for å bringe fagfeltet fremover. Drivkraften er at det er spennende å jobbe med innovasjon pluss at det er veldig givende å lage noe for mennesker som ellers ikke har tilgang til kurs, å kunne hjelpe dem å oppnå drømmen, forteller han. Mange tilbud Skolen har en bred portefølje av i alt 100 kurs. Man kan starte når man vil og ta kurs i den rekkefølge man ønsker. Et satsningsområde er videregående skole; i tillegg satser NOOA på reiseliv, kunst og forfatterkurs. Skolen tilbyr også norskkurs på alle nivåer. NOOA samarbeider også med andre institusjoner i inn- og utland for å hjelpe dem å levere sine kurs. – Videregående skole er det området hvor det er bredest tilbud og flest studenter. Utover det er

Morten Flate Paulsen

Foto: iStockphoto

det relativt mange på forfatterskolen. Vi har fem kurs for dem med skjønnlitterære ambisjoner. Og så har vi mange som har gått på tegnekurset vårt, forteller Paulsen. Blant de videregående kursene er fokus på praksiskandidat-ordningen. Man kan studere byggdrift, til helsefagarbeider- eller barne- og ungdomsarbeider. Med fem års godkjent yrkeserfaring, kan man ta fagbrev. De videregående kursene har samme rett til studielån som ved vanlig skole. Sosialt miljø Det er lagt opp til at man skal kunne gå opp til offentlige eksamener som privatist. De fleste kursene koster mellom 1000 og 6000 kroner. Skolen har i dag passert 2600 brukere i læringsplattformen. Alle får tildelt sin personlige lærer, som er der for studenten, gir tilbakemeldinger og kan svare på spørsmål individuelt eller i et diskusjonsforum der klassen er samlet.

– Vi forsøker å skape et nettbasert miljø, en virtuell campus, forklarer Paulsen. – Vi vil at man skal bli kjent med hverandre på tvers av kurs. Det å gå inn på NOOA-plattformen er som å gå inn på campus. Vi ønsker å legge forholdene til rette sosialt slik at man kan hjelpe og støtte hverandre. Frihet, fleksibilitet og pris – Vår filosofi er fleksibilitet. Vi er primært rettet mot voksne mennesker som har jobb og familie. De trenger den fleksibiliteten. Man får skole for en rimelig penge samtidig som man kan være i full jobb. – På pris har vi mulighet for å gjøre det rimeligere fordi vi startet da vi gjorde. Vi er basert på nettbaserte løsninger og Open Source. Det gir rimeligere infrastruktur. – Det er jo sånn at de fleste studenter er helt vanlige mennesker som får en mulighet fordi vi er så fleksible og tilgjengelige over alt, avslutter han. /

Har du sans for god mat og drikke? Er du kreativ og nøyaktig? Har du interesse for kosthold og helse? Da kan restaurant- og matfag være noe for deg. Restaurant- og matfag på Norsk Restaurantskole har flotte praksislokaler med restaurant, bar og godt utstyrt produksjonskjøkken. Skolen har tett samarbeid med bransjen og lokalt næringsliv. Vi ligger sentralt i Oslo, Landbrukskvartalet Schweigaardsgate. I skolens egen lunsjrestaurant og Ungt Entreprenørskap får elevene praktisk og realistisk opplæring.

Schweigaardsgate 34, 0191 Oslo www.norskrestaurantskole.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

Bilfaget er mer kreativt enn du trodde Er du praktisk? Har du interesse for teknikk? Eller kanskje du rett og slett er kreativt anlagt? Da kan et av bilfagene være noe for deg. Har dessverre vært «lavstatus» Bilfaget omfatter både lette og tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motorfaget, reservedelsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget, chassispåbygger, billakkererfaget og bilskadefaget. Deretter kan man bygge på med fagskole, mesterbrevutdanning, teknisk bachelor- og masterutdanning, eller teknisk befalsutdanning. – Bilfaget har nok tradisjonsmessig vært litt stigmatisert som et lavstatus-yrke. Dette er veldig synd, for selv om det er mange som søker bilfagene, mister vi nok mange flinke, potensielle søkere til mer «høystatus», teknologiske fag, sier Strande. Foto: Norges Bilbransjeforbund

Tekst Rita Tvede Bartolomei

Varierte arbeidsoppgaver Vidar Strande sier det moderne bilfaget vi gi erfaring med flere typer arbeidsoppgaver. – I en personbil i dag har man egentlig behov for kompetanse innenfor minst seks-syv forskjellige fagretninger. Slik som glassfaget, kjølemontørfaget, elektrofaget og fiberoptikkfaget, sier han. Bilverkstedbransjen har de siste ti årene blitt mer profesjonalisert. Dette påvirker også hvilke egenskaper man trenger for å arbeide i et moderne verksted. – Mange verksteder har lagt opp til et system der mekanikeren har personlig og tett kontakt med kunden. Da må man være serviceinnstilt og være strukturert. Bilverksteder er ikke disse mørke bulene de kanskje var på 70- og 80-tallet, sier han. Er du nysgjerrig på bilmekaniker-fag allerede nå, kan du gratis laste ned appene «LETTE KJØRETØY» og «TUNGE KJØRETØY» fra App Store og Google Play. /

STUDIETILBUD

En bilmekaniker i dag må ha helt andre ferdigheter enn for 10 til 20 år siden. Det har blitt et mer teoretisk avansert fag, samtidig som det også er et svært praktisk fag. Derfor er vi helt avhengige av å rekruttere både teoretikerne og praktikerne. Vi har bruk for de som er tekniske, de som er kreative og de som er nevenyttige, sier Vidar Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norges Bilbransjeforbund.

Unødvendig med fysisk styrke Han sier nysgjerrighet, kreativitet og teknisk interesse er egenskaper som kommer godt med innenfor flere av bilfagene. – Rett og slett det å være nysgjerrig på hvordan ting fungerer og er skrudd sammen. Personer som har et ekstra talent og en interesse for elektrofaget, som vil kunne bli gode på feilsøking og diagnostisering, vil for eksempel alltid være ettertraktede, sier han. At man må være fysisk sterk for å velge bilfag, sier Vidar Strande er en myte. I tillegg er det et fag som passer like godt for kvinner som for menn, selv om flest gutter søker.

– Man trenger ikke voldsom fysisk styrke for noen av bilfagene, men det er en fordel å ha en grei helse generelt. Likevel, har jeg vært borti elever i rullestol som kan foreta mange av de mer fintekniske arbeidene: slik som innenfor reservedelsfaget og diagnostikk. Erfaringsmessig ser vi også at jenter er enda bedre på detaljer og finish, samt på multi-tasking, forteller han.

AD: UIA

DINE MULIGHETER STARTER HER UIA.NO SØKNADSFRIST 15. APRIL

INGENIØR LÆRER SYKEPLEIE ØKONOMI ADMINISTRASJON OG LEDELSE DATATEKNOLOGI HELSE- OG IDRETTSFAG HISTORIE, FILOSOFI OG RELIGION JUSS MEDIA- OG KOMMUNIKASJONSFAG MUSIKK PEDAGOGIKK REALFAG SAMFUNNSFAG SPRÅK OG LITTERATUR VISUELLE OG SCENISKE FAG

HUSK ÅPEN DAG ONSDAG 14. MARS 2018

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Yrket for den som liker seg i høyden Som taktekker får du oppleve mange vakre soloppganger, og du får mye frisk luft. Arbeidet er helt klart ingen stillesittende kontorjobb. Tekst Rita Tvede Bartolomei En taktekker må være glad i fysisk arbeid, og å være utendørs i all slags vær. Selv om man blir sterk av selve jobben, så er det en fordel å være fysisk sterk i utgangspunktet. Men det betyr ikke at man trenger være styrkeløfter av den grunn, sier leder for service- og vedlikehold hos IcopalTak AS, Elisabeth Offerdal. Norske IcopalTak AS, ble startet opp i 1895. I dag har firmaet 10 avdelinger, og 200 ansatte taktekkere over hele Norge. Bedriften er også medlem i bransjeforeningen TEF – Takentreprenørenes forening. For en utsikt! Offerdal har selv erfaring som lærling i tak- og membrantekkerfaget. Hun beskriver det som et spennende yrke, med en del frynsegoder, som ikke er så godt kjent blant folk utenfor bransjen. – Utsikten er ganske utrolig oppe fra et tak. Det er flott å se omgivelsene våkne til liv og se soloppgangen en tidlig morgen. Man får være ute hver dag, i stedet for å sitte inne på kontor. Man er mye i aktivitet, og trenger derfor ikke å trene styrke- eller kardio på fritiden. På en vanlig dag som lærling, endte jeg nok opp med 20.000 skritt på skrittelleren, sier Elisabeth Offerdal. Som taktekker sveiser og skrur man mye, men saging blir det lite av. Dette er ikke på noen måte en snekkerjobb. – Sager vi, så er det i så fall i isolasjon. Taktekkere arbeider lite med treverk, men vi sveiser mye, og bruker en del drill, forteller Offerdal.

God lønn - lett å få jobb Tak- og membrantekkefaget er fortsatt et yrke dominert av menn. Derfor er flere kvinner sterkt ønsket til faget og bransjen. – Mange jenter som er glade i aktivitet, vil trives veldig i godt i dette yrket. Man må løfte en del tungt, men man blir jo sterkere underveis. I tillegg tar vi i bruk flere hjelpemidler for å sikre at arbeidet utføres ergonomisk riktig. Nå brukes det også lettere materialer enn før, så arbeidet har blitt mindre fysisk tungt enn det var for 20-30 år siden, forklarer Elisabeth Offerdal. En taktekker har gode arbeidstider, og slipper å jobbe skift. Dessuten er det et fag med gode muligheter for jobb. – Lærlinger tar vi alltid imot hos oss, og det bør heller ikke være vanskelig å få lærlingplass hos andre bedrifter. Det er et yrke med god lønn, og man kan både jobbe mye selvstendig, og i team. Bransjen trenger flere ansatte med fagbrev, og dem med fagbrev som tak- og membrantekker, er derfor ettertraktede. Taktekkere trengs både til nybygg, og til rehabilitering og renovering av eksisterende tak, sier hun. Jobber høyt, men sikkert En taktekker arbeider ofte 25 meter over bakken: Noen ganger så høyt som over 120 meter, om man befinner seg på Nexanstårnet i Halden, som er et av Norges høyeste bygg. Men sikkerheten er alltid prioritert. – I takbransjen er det mye fokus på sikring. Alle skal være trygge og sikret når de er på jobb. En taktekker trenger derfor ikke å være redd for å bli skadet på jobb. Det finnes ingen unnskyldning

Foto: Protan

for å la være å bruke riktig sikring når man jobber på tak. Det gjelder uansett om jobben tar fem minutter, fem eller femten timer, sier Offerdal. Våtere og villere klima gir stort behov for gode produkter. Men det er en stor utvikling på dette området. – Og det finnes allerede produkter og teknikker som er utviklet for å tåle de værforholdene vi har nå, sier hun. Nye kreative takløsninger I bransjen kalles taket det nye gulvet, og det anlegges både uteplasser, hager og mye annet spennende på norske tak. Nye og kreative takløsninger, forutsetter også mer kunnskapsbasert og innovativ taktekking. – I tillegg blir også taktekkernes arbeid påvirket av digitaliseringen. Vi bruker fortsatt tegninger i fysisk form, men går mer og mer over til å ha dem på nettbrett. Digitalisering gir nye muligheter for byggenæringen. Derfor er det en selvfølge at takbransjen er med på å gjøre næringen mer og mer digital, sier Elisabeth Offerdal. /

Flere kokker og servitører til en reiselivsnæring i vekst Som kokk eller servitør får du en sosial og variert arbeidsdag. Jobbmulighetene er mange både i Norge og utenlands. Tekst Rita Tvede Bartolomei Kokke- og servitøryrket passer for aktive personer. Begge faggrupper får direkte respons fra kundene, og passer for utadvendte personer. Fremtiden skriker etter faglært arbeidskraft. Vi trenger folk som kan ledelse, økonomi, markedsføring, digitale verktøy og ikke minst – de som elsker å skape gode opplevelser for andre, sier Hilde Veum, kommunikasjonsrådgiver i NHO Reiseliv. Flere turister til Norge I fjor søkte 100 unge seg til servitørfagbrev, mens tallet var 600 for kokkefagbrev i Norge. – Antall søkere til servitørfaget har vært stabilt i flere år, mens vi ser at flere søker seg til kokkefaget nå enn tidligere, sier hun. Veum sier reiselivsnæringen er den næringen som hadde størst sysselsettingsvekst av alle næringer i Norge i 2016 - på 3, 3 prosent - og øker fortsatt. Da behøves flere faglærte servitører og kokker. – Norge trenger flere kokker som kan ta vare på den norske matkulturen. Dessuten behøves servitører som virkelig kan faget: Det sikrer kvalitet og god service. Det er helt klart et konkurransefortrinn for en bedrift å ha faglærte med på laget, sier Veum. Faglærte er et konkurransefortrinn Mange forbinder servitøryrket med ufaglærte, men Veum sier faglærte servitører innehar dyrebar kompetanse. – De faglærte servitørene får jobb på Norges Foto: NHO Reiseliv

beste restauranter og hoteller. Vin- og matkunnskap er del av utdannelsen, og de får også kurs og opplæring i kundebehandling og oppsett av menyer, sier hun. Hilde Veum i NHO sier kokk- og servitørfagene gir mange karrieremuligheter. – Man kan for eksempel bli restaurantsjef eller hotelldirektør med kokk- eller servitørfaglig bakgrunn, og man kan drive egen restaurant. Både kokk- og servitørfaget trenger praktikerne og teoretikerne, og de som starter egen business kan tjene gode penger. Jobbmulighetene finnes både i Norge og utlandet, sier hun. Sosialt og gøyalt Hilde Veum sier at Christian André Pettersen, som ble Årets Kokk i 2017 i Bocuse d’Or Norge, har beskrevet det å lage mat som å være del av en familie nummer to. – Å være kokk er sosialt og gøy, selv om mange tenker at det er en jobb der man arbeider isolert fra andre på et kjøkken. Dette er langt fra sannheten. Som servitør får man varierte arbeidsdager med mye tempo, og man får møte nye mennesker hele tiden, sier Veum. Selv om kokk- og servitørfagene ikke kan skilte med de høyeste lønningene, så er de personlige utviklingsmulighetene store. – Unge legger mest vekt på personlig utvikling, trygghet og et godt arbeidsmiljø når de skal velge yrkesvei, og da er høy lønn lengre ned på prioriteringslisten. Dette viste ungdomsundersøkelsen til Opinion i 2017, sier hun. /

Nordic open online Academy En bedre skole for kalender og lommebok

Gode tilbud

Reiselivsskolen

Forfatterskolen

Lederskolen

Helseskolen

Kunstskolen

Videregående

Populære kurs

Velg mellom 100 nettkurs og start i dag! Lær når du vil, hvor du vil, i et sosialt nettverk med dyktige lærere og personlig oppfølging. Nettskolen som følger din timeplan www.NooA.no

post@NooA.no

Eksempler på NooAs nettkurs og nettstudier

Byggdrifter (vaktmester)

Helsefagarbeider

Barne- og ungdomsarbeider

Gratis tegnekurs

Skrivekurs for barn og ungdom

Nettkurs i norsk A2, B1 og B2

Videregående skole studiekompetanse

TEF er bransjeorganisasjonen for takentreprenører, og organiserer små, mellomstore og store bedrifter i takbransjen. Sammen med materialprodusenter- og leverandører, vil vi utvikle faget, og forberede bransjen på fremtiden.

Det er mye spennende som skal skje på taket fremover. Taket kan bygges opp med takhager, takterrasser, det kan være underlag for basketballbaner og solcellepaneler, det kan brukes til fordrøyning og som blå og grønne tak. For å få til dette, er det viktig med gode fagfolk, både til prosjektering, og til utførelse. Tak skal også vedlikeholdes og rehabiliteres, og dette må gjøres av folk som vet hvilke materialer og teknikker som gir tette og solide tak. Med fagbrev i tak- og membrantekkefaget, kan du også bygge opp kompetanse til å tekke på anlegg, som f.eks. i tuneller og på bruer.

TEF jobber for: -

At flere unge skal ta fagbrev i tak- og membrantekkefaget At flere fra bransjen skal ta mesterbrev Riktige rammevilkår for medlemsbedriftene God HMS Seriøsitet, kompetanse og bransjestandarder En sterk bransjeorganisasjon At bransjen skal være en del av løsningen på dagens og morgendagens klima- og miljøutfordringer

Les mer om bransjen og våre medlemsbedrifter her: www.taktekker.no

Middelthunsgate 27, 0368 Oslo | tef@bnl.no

www.bnl.no

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Yrkesfag er ingen blindvei Norsk restaurantskole legger vekt på å gjøre fagene yrkesrelevante. Elevene får være med på mye spennende og læreplass er garantert. Når de er ferdigutdannet, gir fagbrevet mange muligheter. Tekst Gunn Iren Kleppe Bransjen har stort behov for flinke fagfolk. Alle kan ikke gå på studiespesialisering og bli akademikere, påpeker Hege Arntzen, rektor ved Norsk Restaurantskole i Oslo. Skolen er en privat stiftelse som er satt sammen av bransjen selv med Laila M. Berge fra Lærlingekompaniet som initiativtager. Alle lærerne har vært i bransjen, samtidig som de er pedagoger. Arntzen presiserer at skolen er et supplement til offentlig skole, ikke istedenfor. – Vi ønsker å få opp rekrutteringen til bransjen, understreker hun. Skolen tilbyr videregående, VG1 og VG2. I VG1 får de innblikk i alle retninger og i VG2 velger de fordypning. Tredje og fjerde året er de ute i bedrift. – Vi garanterer læreplass tredje og fjerde året. Det gjør vi nettopp fordi vi vet at bransjen trenger folk. Skolen er fullt godkjent og man får lån og stipend på lik linje som ved offentlig skole. Elever fra hele landet kan søke. Skolen har for tiden 10 elever men håper å starte opp to klasser i VG1 til høsten pluss at nåværende elever fortsetter på VG2. Yrkesrettet relevanse Skolen følger nasjonal læreplan. Det legges vekt på yrkesrettet relevanse i alle fag. For eksempel tar mattelærerne elevene med på kjøkkenet. Elevene får også omvisning i bransjen. De har vært på kaffekurs på Kaffa og på omvisning hos Color Line. De får ystekurs, har vært på gårdsbesøk og på slakteri. – Vi synes det er viktig at elevene får vite hvor råvarene kommer fra, sier Arntzen. Noen elever tar studiespesialisering mens de tar fagbrev. Hotellhøyskolen i Stavanger har allerede åpnet opp for Y-veien og ifølge Arntzen vurderer flere andre høyskoler det samme. – Jeg tror mange foreldre tror at yrkesfag er en blindvei. (Men) med fagbrev har de et fag de kan utøve. Med fagbrev stiller de først i køen pluss de får bedre lønn. Arntzen presiserer at det ikke er vanskelig å få læreplass innen mat- og restaurantfag.

Foto: Norsk Restaurantskole

– Fagbrev gir store muligheter. Man får garantert læreplass hvis man består. – Det er et internasjonalt yrke. Norsk fagbrev er anerkjent i hele verden, tilføyer hun. Lover mye spennende En av fordelene med en liten skole er at man kan være mer fleksibel og får mer nærhet til elevene. – Vi blir jo veldig knyttet til hverandre. Pluss vi har tid til å følge opp hver enkelt elev, sier Arntzen. Det er lettere å hjelpe elever med å finne jobb, siden de kjenner folk i bransjen. Skolen garanterer også hybel for elever som trenger det.

Skolen bruker digitale verktøy og alle elever får en iPad for å dokumentere arbeidet. Skolens digitale plattform, FIFF, er rettet mot yrkesfag og utviklet ved Høyskolen i Oslo og Akershus av Grete Haaland. – Vi har gjort mye [på kort tid] ved hjelp av bransjen (og) vi skal gjøre mye spennende for elevene, lover Arntzen. Elevene jobber også med Ungt entreprenørskap. I januar startet nåværende elever bedrift hvor de selger sandwiches, smoothies, juice og kaffe. – De er så gira på oppgaven, det er gøy, avslutter hun. /

Utdanning av fagarbeidere til Norges Bilbransje Vi får Norge til å rulle!

E-post: vs@nbf.no - telefon: 908 39 383

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

Fagskolen i Vestfold Fagskole er en høyere yrkesutdanning og et mer yrkesrettet alternativ til høyskole. Når det gjelder elektro, har Fagskolen i Vestfold bredest fagdekning. Tekst Gunn Iren Kleppe Fagskolen i Vestfold tilbyr bred utdanning innen elektro. De tilbyr også helsefag og har planer om å tilby maritime fag i samarbeid med Høyskolen i Sørøst-Norge (HSN). Skolen tilbyr alt fra halvårig spesialisering til toårig utdannelse. Flere spesialiseringer er underlagt godkjennelsesmyndigheter som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Innen elektrofag tilbys Automatisering, Elektronikk og Elkraft. Alle tas over to år eller fire på deltid. Skolen har også lansert nettstudiet Elektrotekniker

for elektromontører som går over et år på deltid. Innen valgemner og kurs tilbys EKOM-utdanning, Bygningsautomasjon pluss Matematikk og elektroteknikk. For EKOM kreves toårig fagskoleutdanning med fordypning i elektrofag. Bygningsautomasjon tilbys som nettbasert kurs eller valgfag for andreårs studenter i elektrofag. Matematikk og elektroteknikk tilbys for å friske opp kunnskapen før fagskolen. Innen helsefag tilbys Helse, aldring og aktiv omsorg pluss Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Begge kan tas over et år eller to på deltid. Skolen jobber også med å opprette utdanning i velferdsteknologi pluss språk og kultur for barnehager.

Foto: Fagskolen i Vestfold

Etterspurt kompetanse Fagskole gir etterspurt kompetanse. Større forståelse for fagområdet gir grunnlag for andre arbeidsoppgaver, større ansvar og høyere lønn. Innen elektro gir det også grunnlag for å starte eget firma. – Samfunnet blir mer og mer komplisert, påpeker rektor Ola Småkasin, dermed er det naturlig at noen føler behov for å styrke sin kompetanse. – Vi må dokumentere arbeidslivets behov overfor NOKUT [Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga] at det faktisk er et reelt behov – og det er det. [Elevene] får jobber innenfor de fagområdene som vi utdanner i. Departementet ser nå på hvordan man kan legge bedre til rette for overgang til høyere utdanning og at det skal være likt i hele landet. Småkasin sitter i styringsgruppen for dette arbeidet. – Noen høyskoler har sett at det er fornuftig og har lagt til rette, andre har ikke gjort det, sier han. Mer nettbasert Skolen forbereder mer nettbasert utdanning. I første rekke vurderes elektrofag og velferdsteknologi, men andre områder kan bli aktuelle etter hvert. – Teknologien blir bedre og bedre på området og tiden er godt moden for det, mener Småkasin. Skolen opplever vekst i de halvårige utdanningene. De ser også for seg et økende behov for fagarbeidere i forbindelse med det grønne skiftet og fokuserer på å gi studentene innsikt i hvordan det påvirker arbeidsmarkedet. Før august flytter skolen i et nytt bygg på høyskoleområdet hvor det blir mer samarbeid rundt bruk av laboratorier, utstyr, simulator og høyskolens bibliotek. – Jeg ser for meg at vi kan få et enda bedre samarbeid med høyskolen, avslutter han. /

Foto: Norsk Restaurantskole

Ola Småkasin

FINMEKANIKK UR & INSTRUMENTMAKER

EN SJELDEN KARRIEREMULIGHET Kongsberg videregående skole er den eneste skolen i Norge som gir yrkesteoretisk grunnutdanning innen urmakerfaget. Urmakerfaget passer for deg som er interessert i finmekanikk og elektronikk, og som i tillegg har lyst til å jobbe med salg og reparasjon av store og små ur. Skolen har også et særdeles godt internat tilbud hvor mat og aktivitetstilbud scorer høyt av brukerne. Vanlig søkere med Vg1 Design og Håndverk, Vg1 TIP og Vg1 Elektro Søknadsfrist 1. mars. (Informasjon om fagtilhørighet www.vilbli.no) • Særskilt grunnlag, Søknadsfrist 1. februar • Søknader på individuelt grunnlag. Ta kontakt med skolen. (VOKSEN ELEVER) • Elektronisk søknad: www.vigo.no

Kongsberg Videregående skole, Postboks 424, 3604 Kongsberg, Telefon: +47 32 86 76 00, E-post: kovs@bfk.no Kontaktlærer Bjørn A. Nordahl, bjorn.nordahl@bfk.no og seksjonssjef TIP Pål Bjørshol, pal.bjorshol@bfk.no

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Pilotutdanning gir gode fremtidsutsikter Et stort og økende behov for piloter gir gode fremtidsutsikter for dem som tar pilotutdanning. Nytt av 2017 er at studiet er nær fullfinansiert gjennom Lånekassen. Med fullført utdanning har du nesten hele verden som arbeidsplass.

Foto: Pilot Flight Academy

Tekst Gunn Iren Kleppe På Torp lufthavn i Sandefjord ligger Nordens største flyskole, Pilot Flight Academy, hvor man har utdannet piloter i ti år. Inntil nylig måtte pilotutdanningen finansieres privat, men fra sommeren 2017 ble den kvalifisert til støtte i Lånekassen. – Det er virkelig en game changer, understreker CEO Frode Granlund. Til forskjell fra tidligere da man trengte rundt 800 000 kroner i egenkapital, dekker Lånekassen nå alt unntatt rundt 80 – 90 000 i egenfinansiering. Som pilot stiger man relativt raskt i lønn og man kan normalt forvente å bli kaptein innen 4 – 8 år. Ifølge Granlund er lønnen raskt på vei opp grunnet det store pilotbehovet. Den norske studielånsordningen har fått internasjonal oppmerksomhet og skolen har hatt opptil 40 prosent utenlandske studenter fra over ti land. – Nå er det selvfølgelig en stor pågang av norske studenter på grunn av studielånsordningen, sier Granlund. Utdannes ikke nok piloter Behovet for piloter forventes å vokse, så arbeidsmarkedet er bedre enn noensinne. De siste 7 – 8 årene har det ikke vært utdannet nok piloter hverken i Norge eller Europa. Granlund mener bransjen ikke har vært flink nok til å rekruttere.

Luftfartsbransjens prognoser tilsier fortsatt stor vekst innen luftfart. Det, kombinert med pensjonsavgang, gir et behov for over 600 000 piloter globalt de neste 20 årene i henhold til Boeings prognoser. Bare i Europa er det behov for mer enn 5 000 nye piloter i året og ifølge Granlund utdannes det kun rundt halvparten. Bare for å ha én Boeing 737 gående kreves det ti piloter og på langdistanseruter rundt 20 – 30 piloter per fly. Underskuddet på piloter har allerede gitt utslag i tusenvis av kanselleringer. – Alle flyselskaper har for få piloter. Kanselleringer blir det mye støy av, påpeker Granlund. Forberedt på stor pågang – Dette har vi sett komme i flere år, fortsetter han. Skolen har rundt 150 studenter men er forberedt på stor pågang og forbereder seg på å ta imot opp til 400 studenter. De har nettopp ferdigstilt en rekke hybler og skal i gang med et byggeprosjekt på mange flere. Skolen har inntak to ganger i året med studiestart i januar og august. For å komme inn trenger man enten generell studiekompetanse eller realkompetanse. – Helsekravene er langt mildere enn mange tror, forklarer Granlund. Mange tror at det er strenge fysiske krav, det er det ikke. Du trenger ikke perfekt syn og piloter kan

bruke briller. I sivil luftfart er det to piloter om bord. Du trenger bare ha med ekstra briller. – Skal du fly jagerfly i strid er det noe annerledes. Verden som arbeidsplass Skolen har i dag ti fly og to simulatorer, hvorav en stor Boeing simulator, hvor de simulerer realistiske situasjoner. – Mesteparten av treningen består i å trene på ting når det ikke går som det skal, forteller Granlund. På grunn av den sterke veksten har skolen flere fly og simulatorer i bestilling for levering i 2018. – All undervisning er på engelsk. Engelsk er jo flyspråket. Det er mange nasjoner sammen og et internasjonalt studentmiljø, det er veldig berikende. Utdanningen er toårig med parallell teori og flygetrening. Fullført utdanning gir sertifikater som kvalifiserer til pilotjobb nesten hvor som helst i verden. Deretter er det kun erfaring som gjenstår for å bli kaptein. – Når de har fullført her har de alle sertifikater og rettigheter, forklarer Granlund. Uteksaminerte piloter går rett til de store flyselskapene, typisk til Ryanair, Norwegian, SAS og Widerøe. Frafallet er lavt – prosentandelen som fullfører og består er over 90 prosent. – Vi er heldig med så mange som fullfører og består, avslutter han. /

Nå kan drømmen bli virkelighet! Nær fullfinansiering gjennom Lånekassen! Et jobbmarked i vekst, med stort behov for nyutdannede piloter

Les mer og ta opptaksprøver på pilot.no!

SPORT Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.

SØKNADSFRIST 15. APRIL I himolde.no

MKS er et opplærings- og kompetansesenter for utdannelse av norske sjøfolk til skip i innenriks- og utenriksfart. MKS har sammen med flere rederier påtatt seg opplæringsansvaret for lærlinger og kadetter i samarbeid med fylkeskommunen. MKS administrerer lærlinger og kadetter gjennom opplæringsportalene OLKWEB og Webcadet. MKS er godkjent av Sjøfartsdirektoratet som kursleverandør av sertifikat-/ kompetansegivende kurs i hht STCW 78.

MKS TILBYR FØLGENDE KURS: • • • •

Assessor-/instruktørkurs Kurs i særlige sikringsplikter (STCW regel VI/6, tabell A-VI/6-2) Kurs i passasjer- og krisehåndtering (STCW regel VI/6, tabell A-VI/6-2 Kurs «Ny i maritim næring»

Alle våre kurs holdes i Tønsberg, men MKS kan skreddersy kurs som kan holdes andre steder. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller vil melde deg på kurs: post@maritimkompetanse.no For priser og oppdaterte kursdatoer: www.maritimkompetanse.no

Torp Lufthavn, Sandefjord | pilot.no | post@pilot.no

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Urmaker – et verneverdig yrke Landslinjen Ur og instrumentmaker på Kongsberg videregående skole er Norges eneste i sitt slag, og står dermed i en særstilling fordi det er et verneverdig fag. perioden etter at de har gjennomført studiepåbygg. Den avsluttende svenneprøven blir avlagt i prøvelokalene her på Kongsberg, sier kontaktlærer/ faglærer Bjørn A. Nordahl.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge Skolen har mulighet til å ta opp til 15 elever hvert år, men vanligvis er opptaket 8 til 12. Av et kull på 10 er det ofte slik at etter Vg2 fortsetter 50 prosent i faget mens 50 prosent vil gjøre noe annet, selv om utsiktene til jobb etter endt utdanning er meget gode. Etter utdanning Vg2 Ur og instrumentmaker kan du bli urmaker, storurmaker som jobber med bord/vegg/gulv- og tårnur, eller optroniker som jobber med instrumenter knyttet til lys, linser og sliping/ kalibrering av disse, som kikkerter, landmålerutstyr, målobjektiv, laserlinser og mikroskoper.

Fra hele landet – Elevene kommer fra hele landet, søkningen går gjennom fagopplæringen i Buskerud fylke og bare kvalifiserte søkere tas opp. Elevene tar vanligvis Vg1 Design og håndverk, Teknisk industriell produksjon (TIP) eller Elektro. Elever fra disse linjene kan søke seg til Vg2 - Ur og instrumentmakerlinjen på Kongsberg videregående skole. Her er det yrkesfaglig fordypning, og man er ute i bedrift to uker på høsten og tre på våren. Etter gjennomført Vg2 med avsluttende eksamen hos oss kan elevene enten bli lærlinger i to år eller gå videre til påbygg. Noen velger å komme tilbake til faget og ta lærling-

Skummer fløten – Muligheten for å få lærlingeplass er god på landsbasis, men sjelden sentralt på Østlandet. Slik har det alltid vært innen urmakerfaget. De store urmakerne i sentrale strøk skummer fløten, de lar utdanningen/læretiden gå ute i distriktene og mindre byer. Når de unge har bestått svenneprøven får de ofte tilbud om jobb med høyere lønn i Oslo og omegn. Å ha en lærling, særlig første året hvor vedkommende ikke produserer så mye for bedriften, kan være vanskelig når de generelle kostnadene i Oslo-regionen er så høye. Men vi har hatt lærlinger i Stavanger, på Vestlandet, Trøndelag, Nordland og Troms. I Buskerud har vi hatt flere lærlinger i Drammen og Kongsberg, de har sett nytten av lærlinger og ønsker å videreføre faget. Liten søkning – Etterspørselen både nasjonalt og internasjonalt er større enn antall nyutdannede urmakere, så det er trist hvis søkningen blir så liten at vi ikke klarer å beholde denne utdannelsen i det offentlige tilbudet i videregående. Skjer det må ungdommene til utlandet for å utdanne seg. Vi må prøve å ta vare på det vi har. Siden vi er en landslinje er vi finansiert direkte av staten, ikke fylkesbasert som resten av den videregående skolen, sier Bjørn A. Nordahl. /

Realiserer drømmen om grønn fremtid Norges grønne fagskole – Vea, tilbyr fagskoleutdanning (en høyere yrkesfaglig utdanning) innen grønne fagområder. Utdanningen er fleksibelt lagt opp og gir gode muligheter på arbeidsmarkedet. Tekst Gunn Iren Kleppe Norges grønne fagskole – Vea, ligger i Moelv i Ringsaker kommune. Skolen tilbyr fagskoleutdanning innen grønne design- og miljøfag. Den høyere yrkesfaglige utdanningen er toårig og bygger videre på videregående opplæring. Ida Andersson er fagskolestudent på første året. Etter at hun hadde fullført gartnerutdanning på Vea (som tilbys på deltid), begynte hun på fagskolen. Da hadde hun hatt sommerjobb som gartner i mellomtiden. Hun hadde allerede som mål å fortsette utdanningen. – Jeg har alltid hatt en drøm om å bli gartner siden jeg var liten, forteller hun. Utdanningen gir gode muligheter på arbeidsmarkedet og mange studenter har en arbeidsgiver som venter på dem. Andre velger å starte egen bedrift etterpå. Andersson har ikke helt bestemt seg. Inntrykket er at det er økende etterspørsel etter folk med høyere yrkesfaglig utdanning og at det satses stadig mer på grøntområder. – Det gjør at mulighetene åpner seg, sier Andersson, som liker at utdanningen er samlingsbasert og kan kombineres med jobb og familie. – Fleksibiliteten det gir, er en veldig frihet. Får god oppfølging Fra høsten 2018 blir utdanningen enda mer fleksibel. Antall studiesamlinger reduseres og nettbasert undervisning blir en viktigere del i alle fagskolestudiene. Det gjør det enda lettere å kombinere jobb og studier og enklere for arbeidsgivere å

legge til rette for ansatte som ønsker å styrke sin kompetanse. Andersson tar fagene hageplanlegging; etablering, drift og skjøtsel; maskin-, redskap- og utstyrslære; entreprenørskap med økonomi; anleggsteknikk samt plantekjennskap. De har 12 samlinger i året. – Vi er der mandag til fredag og jobber hardt og intenst. Imellom samlingene er det lagt opp til ganske mye selvstudium hjemme. Vi jobber med oppgaver og får veiledning av faglærere underveis. Vi får god oppfølging hele tiden. Lærerne er bare en e-post eller telefon unna. Andersson synes lærerne gjør fagene veldig relevante takket være sin lange fartstid i bransjen. – Lærerne er fantastiske. De sitter på mye kompetanse. Alle har yrkesfaglig bakgrunn i tillegg til pedagogikk. Terapi å gå på jobb – Klassen min består av voksne mennesker som besitter mye erfaring. Noen jobber i grønn sektor. Som gruppe sitter vi på mye kunnskap så det blir et naturlig utbytte. Vi jobber tett i samlingsukene. Det er veldig godt miljø, også på tvers av klassene. Når Andersson er ferdig, får hun tittelen Fagtekniker Park- og hagedrift. – Vea har jo et veldig godt rykte i bransjen. Det å si at man har gått der, kommer jo med en viss tyngde, påpeker hun. Selv om man kan få støtte fra Lånekassen, tar Andersson fagskolen for egen regning. Gartnerutdanningen ble gjort med Lånekassens hjelp.

Ida Andersson

– Gjør det! oppfordrer Andersson andre som vurderer grønn utdanning. – Det å jobbe innen grønn sektor er en av fremtidens bransjer å jobbe i. En undersøkelse i fjor viste at gartnere er noen av de yrkesgrupper som har best fysisk og psykisk helse. Det er jo rene terapien å gå på jobb, avslutter hun. /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

Norsk skolegang under spansk sol 150 elever mellom 6 og 19 år går på Den Norske Skolen i Rojales. Skolen har som målsetning å være inkluderende og holde et høyt faglig nivå. Tekst Rita Tvede Bartolomei Den Norske Skolen i Rojales er et godt sted å være. Vi er bevisste på at alle elevene trenger variert opplæring, og vi jobber systematisk både med gangetabell og norsk rettskriving. Dessuten er vi bevisste på hvordan vi oppfører oss mot hverandre, ved god samhandling og sosial kompetanse, sier Signy Munkeby, rektor ved Den Norske Skolen i Rojales.

Foto: Den Norske Skolen i Rojales

320 soldager i året Skolen befinner seg på Costa Blanca-kysten i Spania, i Ciudad Quesada i Rojales-kommune, mildt mellom La Manga og Alicante – rundt 10 minutter fra byene Torrevieja og Guardamar. – Costa Blanca-kysten har Europas beste klima med opptil 320 soldager i året, og området rundt skolen står høyt på Verdens helseorganisasjons lister over helsebringende klima, sier Signy Munkeby. Den Norske Skolen i Rojales har eksistert siden 1991, men gikk tidligere under navnet Den Norske Skolen i Torrevieja. – Vi er som en vanlig offentlig skole i Norge, godkjent for å drive skole etter gjeldende norske fagplaner, og ellers følge friskoleloven, sier hun. Skolen gir undervisning for norske barn fra 1. klasse på barnetrinnet til og med VG3. – Man kan gå hele skolegangen her, men det er også mulig å gå ett eller flere år hos oss, og deretter fortsette ved en annen skole, sier Munkeby.

rundt; blant annet Benijofar, Guardamar, Torrevieja og La Zenia. Skaper verdensborgere Signy Munkeby sier unge mennesker som har fått en smak på verden, gjennom trygg, norsk skolegang i utlandet – blir mer åpne for flere opplevelser utenfor Norges landegrenser. – Forholdsvis mange av våre tidligere elever søker seg senere til studier og jobber utenfor Norge. Dessuten vender de ofte tilbake til Norge med spennende erfaringer og kompetanse i bagasjen, sier hun. Fellesfagene er de samme som på studiespesialiserende i Norge. På VG2 og VG3 tilbys programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, og følgende programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2, Markedsføring og ledelse 1 og 2 og medie- og informasjonskunnskap 1 og 2, samt spansk lll. /

Sosial utvikling og respekt Skolen er en MOT-skole, som betyr at det jobbes systematisk med å bidra til robuste ungdommer som inkluderer alle. – På skolen vår er vi opptatt av å utvikle hele mennesket. Derfor står både faglig og sosial utvikling i fokus. Begge deler tillegges stor viktighet, og undervisningen tilpasses den enkeltes behov og evner, forklarer rektoren. De fleste elevene ved skolen bor i Rojales kommune, men mange er også bosatt i områdene

Har nytt studietilbud i psykologi Atlantis Medisinske Høgskole (AMH) er den eneste private høyskolen i Norge som tilbyr en selvstendig bachelorgrad i medisin. Høyskolen har nå også fått på plass årsstudium i psykologi etter økt interesse for faget. Tekst Rita Tvede Bartolomei Vi fikk tidlig i februar godkjent et årsstudium i psykologi av NOKUT. Det er positivt, siden etterspørselen etter psykologi-studier er stor. Vår modell for studiet inkluderer fagområdet helsepsykologi der sammenhenger mellom psykisk og somatisk helse, og forebyggende og helsefremmende arbeid er sentralt. Dette gjør studiet svært samfunns-

Foto: Atlantis Medisinske Høgskole (AMH)

relevant. For oss er det viktig å tilby et relevant studium for fremtidig arbeidsliv og for videre studier, sier Tomm-Espen Strøm, rektor ved Atlantis Medisinske Høgskole (AMH) i Oslo. Skolens øvrige studietilbud består av bachelor i ernæring, bachelor i medisin, årsstudium i grunnleggende ernæring, årsstudium i grunnleggende medisin, halvårsstudium i anatomi og fysiologi, samt halvårsstudium i kost og ernæring.

Unik i norsk sammenheng Tomm-Espen Strøm forteller AMH er en relativt liten høyskole, med et godt studiemiljø: Nærhet mellom ansatte og studenter er viktig. 200 personer er studenter ved AMH, fordelt på tre studiesteder i Norge (Grünerløkka), et i Spania (Fuengirola) og nettbaserte studier. – Vår treårige bachelor i medisin er unik i norsk sammenheng, siden den er tilpasset en internasjonal modell for medisinstudier. Mange faller fra det ordinære legestudiet, og en bachelor som utgangspunkt kan gi flere muligheten til å finne ut om de ønsker å bli leger, eller bruke kun bachelor-graden innenfor andre yrkesretninger. Flere velger å bygge på med en relevant mastergrad, sier Tomm-Espen Strøm. Bachelorgraden i medisin fra AMH kan kvalifisere til opptak på fireårig videre klinisk medisinstudium ved Universitetet i Lodz i Polen. Etter totalt syv år gir en slik utdannelse rett til legeautorisasjon i Norge. – Men vi har i tillegg et årsstudium i medisin, som kan kvalifisere til et seksårig medisinstudium i Martin i Slovakia. Opptaket går da gjennom AMH. Undervisningen er på engelsk, akkurat som i Polen, sier Tomm-Espen Strøm. Vil gi fleksible løsninger AMH ble etablert i 1987. I 2013 ble skolens studieprogram kvalitetssikret og re-akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). – Målet vårt er å tilby fleksible utdanningsløp, der studentene vil kunne ha mulighet for å ta deler av et bachelorstudium i Spania, og deretter fortsette i Norge. Nettløsninger er også mulig, avslutter Strøm. /

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Norge trenger flere fagarbeidere Yrkesfag har lenge hatt ufortjent B-status. Men nå blir yrkesfag fremsnakket av næringslivsledere, som oppfordrer unge til å tenke annerledes ved valg av utdannelse. – Elektro har historisk vært et fag det har vært mange søkere til, tilføyer han.

Foto: iStockphoto

Tekst Rita Tvede Bartolomei Gjennom yrkesfaglig utdanning blir man bedre på å løse problemer og å jobbe selvstendig. I tillegg opparbeider man seg ferdigheter som gjør at man kan utføre arbeid med høy faglig kvalitet. Dessuten står du sterkere om du ønsker å starte egen bedrift. Med fagbrev og praktisk erfaring representert i utdannelsen, skiller fagarbeideren seg ut i mengden av CV-er. Med en praktisk tilnærming, får du en unik forståelse, som gjør deg attraktiv for potensielle arbeidsgivere, sier Jørn Olav Bekkelund, fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune. Med over 170 forskjellige yrker å velge blant, er det flere muligheter innen yrkesfag.

Flere lærlingplasser Bekkelund forteller de har formidlet flere lærlinger enn noensinne i 2017 i Oppland fylke. Arbeidskraftsbehovet er styrende for hvor lærlingplassene befinner seg. – I fjor ble det inngått 811 kontrakter ved ulike læresteder. Totalt har vi 1518 løpende kontrakter med ulike lærebedrifter og opplæringskontor, sier han. Innenfor bygg- og anleggsteknikk ble det i fjor inngått 184 kontrakter, 37 på design og håndverk, 139 på elektro, 156 på helse og oppvekst, 40 på naturbruk, 54 innenfor restaurant og matfag, 26 på service og samferdsel og 131 på teknikk og industriell produksjon.

Raskt i jobb, god lønn Etter å ha tatt et fagbrev kommer man seg raskt i jobb, med regulert lønn gjennom tariffer. I tillegg er det relativt god lønn innenfor flere av lærefagene. – Det er stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft. Rett kompetanse og riktig bruk av den vil gi konkurransefortrinn i dagens arbeidsmarked. En lærling bidrar både med verdiskaping og kompetanseutvikling. Friskt og ungt pågangsmot kan hjelpe både privat og kommunal sektor med å se nytt på oppgaveløsning og arbeidsformer. Ungdom viser stor omstillingsevne, gründerskap og er åpne for kulturforskjeller, sier Jørn Olav Bekkelund. Et nytt arbeidsmarked Det nye Norge etterspør yrkesfaglig bakgrunn, forteller Bekkelund. – Arbeidsmarkedet er ikke slik det var for ti år siden. Digitalisering og robotisering skaper spennende fremtidsmuligheter for yrkesfagområdet, sier han. Han sier Norge er avhengig av flere faglærte, for å sikre videre verdiskapning i Norge og møte behovene i arbeidslivet. – Den tradisjonelle fagarbeideren med verktøyet i hånda er under utvikling. Kompetansekravene man nå har til en fagarbeider handler ikke bare om teknikk, men om en helhetsforståelse, innovasjon, bruk av ny teknologi og kommunikasjon, sier Jørn Olav Bekkelund. /

HAR DU VURDERT EN KREATIV UTDANNING?

N O R D E N S S T Ø R S T E F O T O S KO L E TOÅRIG FOTOGRAFUTDANNING // GRUNNUTDANNING I FOTOGRAFI HELTID / DELTID // FOTO2 - AVANSERT FOTOGRAFI FOR VIDEREKOMNE // VISUELL INNHOLDSPRODUSENT FOR NYE MEDIER - ETT ÅR HELTID // SE ALLE VÅRE STUDIETILBUD PÅ WWW.BILDERNORDIC.NO

VIL DU BLI EN DEL AV VERDENS FEMTE STØRSTE INDUSTRI?

S C H O O L O F FA S H I O N I N D U S T RY MOTEKONSULENT - ETT SEMESTER HELTID / ETT ÅR DELTID MOTEINDUSTRI - TOÅRIG // MOTEDESIGN - TOÅRIG SE ALLE VÅRE STUDIETILBUD PÅ

FOTO: TOÅRIG STUDENT MORTEN SKALSTAD

WWW.SOFI.NO

FOTO: TORSTEIN LOHNE, STUDENT VED MOTEINDUSTRI

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

Gir smart undervisning til privatister KOLON Privatistskole ble startet opp av fire engasjerte kvinner som ville skape personlig og smart undervisning for privatister. Skolen er den eneste privatistskolen i Norge som live-streamer all undervisning. Tekst Rita Tvede Bartolomei Livet som privatist kan være intenst og ensomt. Våre markedsundersøkelser viste et behov for tett oppfølging både for dem som ønsket høy måloppnåelse, og for dem som ønsket å bestå. Alle lærerne ved KOLON kartlegger privatistens ønske om måloppnåelse. Undervisningstilbudet blir da tilrettelagt til den enkeltes forkunnskaper, sier daglig leder Ann Kristin Svartefoss. Live-streamer alt KOLON åpnet dørene i Bergen i 2016 av Marianne Wedholm, Christine Steira, Ina Rognaldsen og Ann Kristin Svartefoss. Hver eneste undervisningstime blir live-streamet, og 96 prosent av deres privatister benytter seg av dette tilbudet. – Vi er den eneste privatistskolen i Norge som live-streamer all undervisning. Det er et godt hjelpemiddel for repetisjon frem til eksamen, eller for de som gjør selvstudier, sier hun. Privatistskolen har 500 kursplasser, med elever i alderen 19 til 25 år. Men KOLON har også noen privatister i 40-årene, som ønsker en ny utdannelse. – Karakterkravene på studier har økt, og det gjør at stadig flere må forbedre karakterene sine fra videregående skole. Her er vi et supple-

ment til det offentlige systemet. I nær fremtid ønsker vi å lansere vår egen undervisningsmetode for matematikkfagene. Vi ser ofte at mange sliter med mattekunnskapene. Dette er grunnen til at vi brenner sterkt for å få en metode som kartlegger og tetter kunnskaps-hull i dette faget, forteller Ann Kristin Svartefoss. Bruker tid på rådgivning Hun sier KOLON som privatistskole ofte er heldige med å få ekstremt motiverte privatiser. Men som også har sine opp- og nedturer. – Vi bruker derfor mye tid på gratis rådgivning og kartleggingstester - enten det er for egne privatister eller de som vurderer å ta opp fag. Det er viktig at vi heier på dem, og at vi hjelper dem med å heie på seg selv, sier Svartefoss. Snart lanserer KOLON en personlig nettundervisningsløsning, som skal kombinere gruppeundervisning med en-til-en-undervisning. – Målet er å skape en optimal løsning: Der man finner privatistens behov og tilpasser oppbygging av kurset til den enkelte. Dette gjøres ved å kartlegge om studenten trenger repetisjon av tidligere pensum, skrivetrening, muntlig eksamenstrening, oppgavejobbing, en-til-en-undervisning også videre, sier hun. /

Foto: KOLON

Lærer humanistiske fag i Europa Kulturakademiets studenter får mulighet til å studere filosofi, samfunnsfag og historie i de europeiske storbyene Roma, Barcelona og Berlin.

Foto: Kulturakademiet

Mer modne og reflekterte Som student hos Kulturakademiet kan man enten velge et årsstudium som gir 60 studiepoeng, eller ta et semesterstudium som gir 30 studiepoeng. Undervisningen foregår på norsk, med norske lærebøker, og man trenger heller ikke mestre verken italiensk, spansk eller tysk før man begynner. – Det er ingen eksamen i språkkursene, men det er noe man får med seg som en bonus, i form av fire timers intensive språkkurs hver dag i fire uker. Eksamen i de andre fagene tar man i Oslo, Bergen eller Kristiansand. Men man kan også ta en hjemmeeksamensløsning via nett, sier han. Rektoren ved Kulturakademiet sier fagene det undervises i reiser helt grunnleggende humanistiske spørsmål, og vil gjøre studentene mer reflekterte. – Dette har mange fordeler. Ikke minst blir de mer klare og mer modne for videre studier og i arbeidsliv. Det gir dem noen grunnleggende humanistiske perspektiver, forteller Lervik.

Dette er en anledning for unge mennesker som har hatt skolegang i Norge i 13 år, til å reise ut å oppleve noe helt annet. Dessuten får de en mulighet til å få mer tid til å finne ut av hva de skal studere videre. Mange unge vet ikke hva de skal gjøre etter videregående. Da føles det altfor forpliktende å begynne på et lengre studium, sier Are Bjørdal Lervik, rektor ved Kulturakademiet. Samtidig får de undervisning i språket i landene de velger å dra til.

Faglig, kulturelt og sosialt påfyll Han sier Kulturakademiets studier er formet etter den amerikansk liberal arts-års-modellen, som er vanlig å ta i USA i starten av en høyere utdanning. – Studier i ett år eller et halvår gir faglig påfyll, og man får være del av et fellesskap med andre norske studenter. Ved å studere og å bo sammen sentralt i Roma, Barcelona eller Berlin, sier Lervik. Kulturakademiet ble etablert i 2006, og nærmere 100 elever er denne våren studenter hos dem. – Flesteparten av våre studenter er rundt 19 og 20 år, men vi har også flere studenter i midten av 20-årene, sier Bjørdal Lervik. /

Tekst Rita Tvede Bartolomei

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Foto: Moelven

Bli trainee hos Moelven Moelvens nye trainee-program gir 18 måneders praktisk erfaring i Norges største tremekaniske konsern. Tekst Rita Tvede Bartolomei Vi ser at det behøves ny kompetanse nærmere produksjonen i Moelven. Dessuten trenger unge, nyutdannede ingeniører og de med teknisk fagskole, praktisk erfaring. I den digitale tidsalderen er det de menneskelige ressursene som er nøkkelen til å lykkes for enhver bedrift. Alle kan kjøpe utstyr og systemer, men det er måten våre ansatte forvalter disse ressursene som blir vårt konkurransefortrinn, sier Emma Østerbø, kompetanserådgiver i Moelven. Moelven har 3500 ansatte i Norge og Norden. Konsernet består av 50 ulike selskaper, og omsetter for over 11 milliarder kroner årlig. Halvparten av omsetningen skjer i Norge. Får intensiv erfaring Østerbø sier de fleste trainee-programmer vender seg mot mastergradsstudenter, men Moelven har rettet seg mot en annen målgruppe. Til høsten skal rundt fem traineer i Norge, og like mange i Sverige, starte på det 18 måneder lange programmet. – Våre traineer kommer til å ha to ulike jobber i løpet programmet. De er 9 måneder hver, på to virksomheter i konsernet. De skal få erfaring med

våre verdiskapende prosesser, dels i produksjon men også med eksempelvis våre konstruksjonsprosesser. Oppgavene kan være knyttet til kontinuerlig forbedring av en produksjonslinje eller å være med på å skape nye produksjonsprosesser, sier hun. Skreddersydd program Østerbø sier mange virksomheter ønsker ingeniører som også har praktisk erfaring, og spesielt ettertraktet er produksjonserfaring. – Alle vet at man blir en bedre produktutvikler, konstruktør eller selger om man har praktisk erfaring i tillegg. Løpet til traineene skreddersys etter utdanningen de har. Det er lagt opp systematisk og bevisst, og gir en målrettet og komplett erfaring. De vil få bred oversikt over arbeidsoppgaver, kunder, interessenter og bransjer, sier hun. Emma Østerbø sier responsen fra læresteder, industrier og studenter allerede har vært god. Søknadsfristen er 1. mars. – De får veldig mye mer erfaring enn i en vanlig første jobb. Det er et program som gir mye tilbake både til bedriftene og trainee-kandidatene, sier hun. / Karoline Røste Omdahl og Emma Østerbø. Foto: Moelven