Nasjonal ordning med ALIStilskudd – et tveegget sverd

Rekrutteringstiltak for allmennleger i spesialisering (ALIS) er viktig. Likevel spenner myndighetene ben på seg selv hvis man ikke samtidig sikrer at ferdige spesialister forblir i jobben.

Elisabeth Stura

1. landsråd AF Hordaland elisabethstura@gmail.com

I noen år har det eksistert et søkbart ALIS­tilskudd for kommuner med rekrutteringsvansker. Kommuner uten rekrutteringsvansker har lenge vært en sjeldenhet og myndighetene bestemte i 2022 at ordningen med ALIS­tilskudd skulle gjøres tilgjengelig for alle kommuner og deres ALIS. Første søknadsrunde hadde frist i oktober 2022 og nylige rapporter fra Helsedirektoratet sier at hele tilskuddsrammen og noen ytterligere millioner ble delt ut til kommunene. Rammen er økt for 2023.

Paradoksal St Tte Til Utdanning

For kommunen betyr ALIS­tilskudd at man kan tilby støtte som letter utdanningen til alle leger som starter eller er i spesialistutdanning i allmennmedisin.

Maksimalt årlig tilskuddsbeløp varierer fra 115 000 kroner årlig for allmennlege utenfor fastlegeordningen (for eksempel sykehjemslege eller helsestasjonslege) til 367 000 kroner årlig for fastlege eller fastlegevikar. Tilskuddet er det samme til ansatte og næringsdrivende og utbetales til kommunen.

Kommunen kan i stor grad selv bestemme hvordan tilskuddet skal brukes, men det er en forutsetning at det brukes på utdanningsformål for den enkelte ALIS. Tilskuddet kan for eksempel dekke utgifter til kurs og praksiskompensasjon ved fravær til ulike utdanningsaktiviteter. En liten andel kan kommunen bruke til kommunal administrasjon av ALIS­forløp, og tilskuddet er også ment å dekke utdanning og honorar til individuell veiledning av ALIS. Her har Helsedirektoratet satt et timebeløp på veiledningshonorar til kr 1000,­ pr time. Samtidig benytter en del kommuner Allmennlegeforeningens sats for praksiskompensasjon på kr 10 313,­ (2022­tall) pr dag. Det har ført til den litt absurde situasjonen at spesialist i allmennmedisin noen steder får mindre betalt for å gi veiledning enn det ALIS får i praksiskompensasjon for å delta. Flere kommuner i Bergensregionen har derfor valgt å bruke høyere timesatser til spesialister for veiledningsjobben.

Destabiliserende Pengebruk

Tilskuddet kan også benyttes til å kompensere at ALIS har kortere liste i utdanningstiden. I mangel på en definisjon av «normal» listelengde er det en krevende øvelse å konstruere hvordan dette skal innrettes i praksis. Særlig i store kommuner der listelengden ofte har stor variasjon. Her er kommunen i stor grad overlatt til seg selv og egne ideer.

Rekruttering har begrenset effekt på fastlegekrisen dersom man ikke samtidig stabiliserer. ALIS­tilskuddet har dessverre ikke positiv effekt på stabilisering, snarere tvert imot. Noen spesialister forteller at det oppleves dypt urettferdig at de minst erfarne kollegene skal få flere hundre tusen kroner mer å rutte med per år enn spesialistene som bruker mye av sin tid på supervisjon av de nye, og ofte tar hovedansvaret for drift av praksisen.

Oppsummert kan man hevde at ALIS­tilskuddet medfører et vesentlig økonomisk løft for leger som ønsker å bli spesialist i allmennmedisin og det kommer allerede signaler om at det bidrar positivt til rekruttering i kommunene. Det er riktig og viktig at utdanning i allmennmedisin skal være offentlig finansiert, slik den er for sykehusspesialitetene. Modellen har likevel betydelige svakheter fordi det er opp til hver enkelt kommune å både søke om tilskudd og administrere ordningen, og fordi den ikke etterfølges av tiltak som gjør det attraktivt å forbli i jobben som fastlege etter fullført spesialistutdanning.