Jeg trives i jobben!

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Svein Skjøtskift (67)

30 % stilling som overlege ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus. Medlem i OLF, Norsk Psykiatrisk Forening og Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin.

– Jeg er nå nylig blitt deltidspensjonist, så det ville blitt en lang utredning om jeg skulle beskrive hele veien frem til denne jobben. Jeg skal forsøke å gjøre det kort: Jeg kom først i kontakt med rushelsetjenesten som sideutdannelse til spesialiteten psykiatri, og begynte på Hjellestad­Klinikken (den gang en del av Bergensklinikkene) i 1988. Jeg fikk gleden av å arbeide med dyktige fagfolk som overlege Sverre Fauske og psykolog Tom Barth, og ble fascinert av de store faglige ambisjonene som ble lagt for dagen i å behandle mennesker med alvorlige rusproblemer. Samtidig fikk jeg innblikk i den store bredden av rusproblematikk, at slike problemer finnes i alle samfunnslag og i alle alvorlighetsgrader, at det er svært utbredt i befolkningen og ikke minst, at det er mulig å gi folk god helsehjelp slik at de kommer seg ut av problemene.

Den gangen var det blant leger skepsis mot å gjøre rus­ og avhengighetsmedisin til en egen spesialitet blant annet fordi man trodde det ville frata leger i andre deler av helsevesenet ansvaret for å ivareta disse pasientene. I 2004 fikk pasienter med rusproblemer pasientrettigheter, datidens «Rusreform». Det var imidlertid vanskelig å rekruttere stabilt til legestillinger innenfor rushelsetjenesten, og pasientene fikk i mange tilfeller mangelfulle helsetjenester. Fagfeltet var også preget av mangel på god forskning, og vi hadde derfor et svakt kunnskapsgrunnlag for mye av den behandling vi tilbød pasientene.

Heldigvis ble vi etter lang tids diskusjon enige om å gå inn for en egen spesialitet, som ble opprettet i 2014. Siden den gang har rekrutteringen av leger til dette faget blitt svært mye bedre, og det har blitt satset mye på å heve fagets kliniske og akademiske status. Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus ble startet i 2009, og var til å begynne med bare en liten enhet som stort sett drev med kompetansebygging. Etter hvert har avdelingen vokst raskt til å bli en stor og livskraftig organisasjon med tre poliklinikker, fem døgnenheter og en forskningsenhet som etter hvert har flere ph.d.­er på samvittigheten. Det har vært svært spennende å følge denne utviklingen på nært hold.

– HVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVES I JOBBEN?

– Jeg trives i denne jobben fordi jeg får anledning til å arbeide tett med dyktige fagfolk fra mange profesjoner, og fordi jeg ser at vi kan hjelpe mange ut av en tilstand som forårsaker mye lidelse for pasienter og pårørende, og som ofte fører til for tidlig død.

– HVA KAN VÆRE UTFORDRENDE?

– Det kan selvfølgelig være utfordrende å arbeide med pasienter som har rusproblemer. Disse pasientene utsetter seg selv for de kjemiske stoffene som skaper helseproblemer. Det starter som en dårlig vane. Mange utvikler gradvis en psykiatrisk sykdom vi diagnostiserer som avhengighet, der pasienten mister mye av kontrollen over egen atferd. Det kan være vanskelig å arbeide med dette, fordi behandlingen som oftest er kompleks: En kombinasjon av medikamenter, samtaler og gode sosiale tiltak. Behandlingen omfatter mange ganger samtidig alvorlig somatikk og psykiatri og tar som oftest lang tid. Rus­ og avhengighetsmedisin stiller derfor krav til allsidighet, ydmykhet for andre profesjoners kompetanse og fremfor alt tålmodighet. En annen utfordring i vårt fag er å finne den rette balansen mellom å gi nødvendig omsorg og å stille krav til at pasienten tar ansvar for sitt eget liv.

– HAR DU EN HOBBY, INTERESSE, NOE ANNET DU BRUKER TIDEN DIN PÅ UTENOM JOBB

SOM DU SYNES ER MENINGSFYLT OG VIKTIG?

– Jeg har mange interesser som jeg nå har mer tid til enn før, først og fremst to små barnebarn som jeg får anledning til å følge i oppveksten. Jeg er også glad i vandring i skog og mark – særlig byfjellene. Særlig Løvstakken. Jeg har også alltid likt fotografering og musikk. Jeg har også en ambisjon om å fortsette å følge med på faget mitt, som jeg tror står foran viktige fremskritt i forskning og behandling.

Bjørn Blomberg (53)

Overlege på infeksjonsmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssjukdommar, Haukeland Universitetssjukehus, og førsteamanuensis på Universitetet i Bergen. Spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin. Medlem i Legeforeningen, Norsk forening for infeksjonsmedisin.