Vi må planlegge for at vi skal ha et godt liv når vi blir eldre

– Vi må planlegge hvordan vi vil ha det og hva vi vil bruke tiden vår på, sier Wenche Halsen, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge. Hun mener vi er blitt bedre på økonomisk planlegging og dårligere på boligplanlegging.

I dag er vi i snitt 65,5 år når vi går av med pensjon. Det vil si at vi kan forvente å leve i 20-30 år etter at vi går ut av arbeidslivet. Hvordan kan vi sørge for å ha et meningsfylt liv den siste tredjedelen av livet? Vi har spurt leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

Hun er opptatt av at man legger en plan allerede når man har fylt 50.

Hvordan man vil bo

– Vi må planlegge for hvordan vi vil ha det og hva vi vil bruke tiden vår på. Vi må også tenke godt gjennom når vi ønsker å pensjonere oss. Mange opplever å slutte for tidlig fordi de enten har fått tilbud om sluttpakke eller fordi det i bedriften ikke er rom for å stå i jobb utover 67 eller 70 år. Da folketrygden ble innført i 1967 var gjennomsnittlig levealder for menn vel 70 år. For kvinner noe høyere. Mens i dag er forventet levealder for menn vel 82 år og for kvinner 87, sier Wenche Halsen.

– Når bør man starte denne planleggingen?

– Allerede når vi er i 50-årene må vi begynne å planlegg for hva som skal til for at vi skal ha et bra liv når vi blir eldre. Med god planlegging kan det godt være at vi kan fortsette med det meste av det vi har gjort tidligere. Vi må planlegge for hvor og hvordan vi vil bo, hva vil vi bruke tiden vår på hvordan skal vi holde oss i bra fysisk og psykisk form.

Det sosiale livet

Halsen er også opptatt av at man planlegger for det sosiale livet, og peker på at mange, spesielt menn, får sitt sosiale behov dekket av jobben. Da kan det fort oppleves som utfordrende når man en dag plutselig ikke skal gå på jobben mer.

– I god tid før den dagen vi ikke skal gå på jobben, må vi ha planlagt for hva vi vil drive med og sikre at vi har noen å omgås, påpeker Halsen.

– Det finnes store muligheter, for eksempel i frivilligheten, enten gjennom den organiserte frivilligheten, eller gjennom egne initiativ. Dagens og morgendagens seniorer er godt utdannet og besitter erfaring og kompetanse som samfunnet trenger. Frivilligheten har aldri vært viktigere. Det vil også være rom for å iverksette seniorvirksomheter med formål å hjelpe andre seniorer. Mulighetene er mange.

GOD PLANLEGGING: – Allerede når vi er i 50-årene må vi begynne å planlegg for hva som skal til for at vi skal ha et bra liv når vi blir eldre. Med god planlegging kan det godt være at vi kan fortsette med det meste av det vi har gjort tidligere, sier leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

God på økonomi Wenche Halsen opplever at folk flest ikke er så verst når det gjelder å planlegge den økonomiske hverdagen.

– Økonomisk planlegging er nok det vi etter hvert er blitt flinkest til fordi banker og forsikringsskap er aktive i sin markedsføring og sin kundekontakt. Men boligplanlegging er vi dårligere på.

– Vi har så vidt vært inne på det tidligere – mange vil bo hjemme så lenge som mulig?

– Ja, de aller fleste av oss ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig. Men hjemme er ikke nødvendigvis det samme som den boligen vi flyttet inn i da vi giftet oss og fikk våre tre barn. Løsningen kan være å flytte til en leilighet på ett plan. Her har også kommunen der vi bor et ansvar med å informere oss om hva det er mulig å søke støtte til hvis må bygge om huset vi bor i. Kommunen må også legge til rette for at det er noe å flytte inn i hvis eneboligen ikke fungerer lenger.

Forhindre utenforskap og ensomhet

– Opplever du at eldre blir sett på som en gruppe, i stedet for individuelle personer med ulik virkelyst og kompetanse?

– Ja, dessverre er det ofte slik. Og det må vi jobbe for å endre. Vi må huske at aldersgruppen 60 til 90 er like forskjellig som aldersgruppen 30 til 60. Og da må vi også ta høyde for at både behovene, ønskene, ressursene og helsesituasjonen er forskjellig.

– Markedsanalysebyrået Kantar har gjort en spørreundersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Der kommer det frem at 23 prosent av de spurte ikke har gjort seg opp noen mening om hvordan man skal få det slik man ønsker seg som pensjonist? Hva tenker du om det?

– Dette betyr at det er tre av fire som har gjort seg opp en mening og hvordan de skal ha det, og det er slett ikke så verst. Her er det nok økonomisk planlegging som de spurte har tenkt mest på. Men vi ønsker selvsagt at alle skal en mening om hvordan en ønsker å ha det. Og da er både bolig og det sosiale livet viktig å ta med i betraktningen. Vi må jobbe for å inkludere de eldre både digitalt og fysisk for å forhindre utenforskap og ensomhet.

Eldre må bli sett og hørt – Er alderdommen noe man skyver foran seg?

– Ja, det er nok noe de fleste ikke liker å ta inn over seg, samtidig som vi er glade for de årene vi får. Det er derfor viktig at de årene blir bra. Og skal de bli så bra som mulig og skal vi greie oss selv, må vi forberede oss.

– Hvilken status har det å bli eldre i Norge?

– Det varierer. Våre egne nære og kjære har vi nok respekt for. Men hvis vi ser på gruppen eldre, må den få høyere status. Eldre må ses på som mennesker med erfaring og kompetanse, og de må bli sett og hørt. Og så må hver enkelt av oss også være stolte av vår alder, levd liv og det vi representerer. Og ikke bare la oss bli smigret av at noen sier vi ser yngre ut enn det vi faktisk er.

Viktig med møteplasser

– Hva kan det offentlige gjøre for å legge til rette for et aldersvennlig samfunn?

– Vi kan ikke bare peke på det offentlige. Et aldersvennlig samfunn vil være et samarbeid mellom næringsliv, frivillighet, det offentlige og den enkelte selv. Møteplasser kan være alt fra kafeer på kjøpesentre, kulturhuse og frivilligsentraler, til parker og treningssentre. Det viktigste er at møteplassene ligger slik til at det lar seg gjøre å komme seg dit.

– Hvordan jobber dere for å involvere kommuner, næringsliv, organisasjoner, frivilligheten og de eldre selv?

– I vårt oppdrag som er gitt oss fra regjeringen, jobber vi med å etablere nettverk av aldersvennlige kommuner, partnerskap bestående av næringslivet, arbeidslivet, organisasjonslivet og forskning. Vi har samarbeidsavtaler med frivilligheten og vi jobber med de eldre selv gjennom eldreråd og Pensjonistforbundet.