Hagesingel • Støpesand • Pukk Veigrus • Dekkbark gran/furu
FSG AS holder til i Rådal og har drift i Stendafjellet. Driften er delt inn i to hoveddeler: Steinuttak/steinknuseverk og deponi for forurensede masser. Steinuttak/knuseverket driver med bryting av berg og produksjon av knuste masser under jord. Produktene leveres hovedsakelig til offentlige og private formål i Bergensregionen.
Deponidelen har som forretningsidé å utnytte fjellhallene til et deponi for forurensede masser etter at stein er sprengt ut og fraktet til knuseverk. FSG AS har som målsetning å motta forurensede masser til forsvarlig behandling og deponering, for å hindre at denne typen masser skal forurense miljøet. FSG AS sin visjon er å ha landets beste løsning for forurenset masse. FSG AS har konsesjon til å ta imot forurenset jord og løsmasser i klasse 1 til og med klasse 5. fsg.no
FSG AS bygger nytt vaskeanlegg. Gjenbruksmasser fra vaskeanlegget skal ut igjen i markedet.
Tak-konstruksjonen tar form. Regnvann samles fra tak for vasking av masser og solceller skal monteres for produksjon av strøm til anlegget.
Åpningstider
Mandag - Onsdag 6.30 -18.30
Torsdag - Fredag 6.30 -15.00
Lørdag 7.00 -12.30
Fanavegen 221 • 5239 Rådal
Tlf. 55 11 87 50
HVIS VI SKAL ENDRE KURSEN
PÅ KLIMA- OG NATURKRISEN, MÅ VI HEVE AMBISJONSNIVÅET.
Marie Bu Jacobsen, Daglig leder
Vi har verktøyene
– nå må vi bruke dem!
En fersk undersøkelse viser at dagens unge er mer bekymret enn noensinne for fremtiden, og bare 11 prosent av dem er optimistiske. Dette er en påminnelse om at vi ikke bare må anerkjenne utfordringene vi står overfor, men også sette søkelys på løsningene.
Målet med årets «Vi må snakke om i morgen» - konferanse er derfor å inspirere til handling, og til å skape en følelse av håp og optimisme.
For selv om situasjonen er alvorlig, har vi aldri hatt flere verktøy og løsninger tilgjengelige for å håndtere klima- og naturkrisen, enn det vi har i dag.
Vi har verktøy og løsninger for: verdensledere, politikere, akademikere, bedrifter og enkeltpersoner.
Likevel har vi en omfattende snuoperasjon foran oss, og vi må derfor heve ambisjonsnivået.
Dette gjør vi ved å se forbi de begrensningene som til nå har holdt oss tilbake. Ved å tørre forestille oss en ny måte
TUSEN TAKK
til våre sponsorer og samarbeidspartnere:
å leve på. En måte som er bedre for oss - en måte som gjør at vi klarer å skape menneskelig fremgang i samspill med naturen.
Årets konferanse er derfor ikke bare en møteplass for akademia, næringsliv og politikere, men også en arena for unge mennesker som vil være med på å forme fremtiden. Sammen skal vi se på kunnskapen, verktøyene og inspirasjonen som trengs for å være en del av løsningen.
Klima- og naturkrisen er overveldende. Det er derfor viktig å huske at vi sammen sitter på makten til å endre kursen, og at menneskets aller største styrke ligger i evnen til samarbeid.
Nå er tiden inne for å utnytte denne styrken til det fulle. Sammen bestemmer vi hvordan slutten på historien om klima- og naturutfordringene skal se ut. Når den fortellingen blir fortalt i fremtiden bør vi ha som felles mål at vi skal være stolte av egen innsats.
For vi har verktøyene, vi må bare bruke dem!
Skann QR for gratis påmelding!
Derfor engasjerer vi oss!
Hva er et typisk OiM-medlem? Er det noen kjennetegn? Vår felles lidenskap er å kjempe for en nullutslipps-verden, men på siden har vi egne drømmer, studier og interesser. Vi har fått med oss Maja, Tobias og Karoline som forteller om hvem de er og hva deres bidrag til stiftelsen er.
Maja Villanger 22 år
- Hvorfor er du en del av Om i Morgen?
- Hva studerer/jobber du med?
Jeg studerer havteknologi ved Universitetet i Bergen. Dette er en integrert master hvor jeg har valgt retningen målesystem og akustikk. Studiet består av teknologi, fysikk, matematikk og informatikk
- Hva er ditt ansvar i stiftelsen?
Da jeg startet i stiftelsen fikk jeg tittel som «Arrangementsansvarlig». Nå hjelper jeg til der det trengs, om det er å stå på stand for å promotere stiftelsen, eller å skrive søknader.
Tobias Wetteland
Jeg er en del av Om i Morgen fordi det er interessant, lærerikt og sosialt! Jeg interesserer meg for bærekraft og Om i Morgen er et sted hvor jeg kan møte folk som interesserer seg for det samme som meg. I tillegg får jeg muligheten til å være med på å gjennomføre og delta på spennende arrangementer om blant annet klima og bærekraft.
- Hva gjør du om ti år?
Jeg prøver i utgangspunktet å ikke gruble for mye på fremtiden og la veien bli til mens jeg går. Studiet jeg går på kan ta meg i mange retninger, men om ti år håper jeg at jeg har en jobb jeg trives i og som gir meg muligheten til nye opplevelser.
- Hvis du fikk velge en superkraft, hvilken ville du valgt - og hvorfor?
Superkraften jeg ville valgt er teleportering. Dette hadde gitt meg muligheten til å forflytte meg rundt i verden uten å bruke mange timer på tog eller fly. Da kunne jeg dratt til Alpene en ettermiddag for å gå på tur eller slippe unna køen til universitetet i hverdagen.
- Hva studerer/jobber du med?
Jeg studerer økonomi og administrasjon ved NHH, og ar nå en master innen økonomisk styring.
- Hva er ditt ansvar i stiftelsen?
I Om i Morgen er jeg ansatt som økonomileder. Jeg har da ansvar for at vi har nok penger til at vi kan gjennomføre de arrangementene vi ønsker.
- Hvorfor er du en del av Om i Morgen?
Jeg er med i stiftelsen for å få relevant jobb erfaring og bygge nettverk. I tillegg syntes jeg det er gøy å jobbe i en organisasjon som er med på å skape en forskjell.
- Hva gjør du om ti år?
Om ti år håper jeg at jeg har en jobb jeg trives i, forhåpentligvis noe innenfor sportsbransjen.
- Hvis du fikk velge en superkraft, hvilken ville du valgt - og hvorfor?
Hvis jeg kunne valgt en superkraft ville jeg valgt teleportering! Fordi jeg kunne reist hvor som helst når som helst, og jeg hadde spart masse penger på å reise gratis!
- Hva studerer/jobber du med?
Karoline Winther 23 år
Jeg studerer energi ved Universitetet i Bergen. Det er en integrert master, hvor jeg går retningen vind- og havenergi. Jeg har hovedsakelig emner i mattematikk, fysikk, geofysikk og energi.
- Hva er ditt ansvar i stiftelsen?
Jeg er litt en potet, som hjelper hvor det trengs. Jeg har vært med å finne og lage saker til dette magasinet, for eksempel!. Jeg har og stått på stand og fått snakket om, hva vi gjør i Om i Morgen.
- Hvorfor er du en del av Om i Morgen?
Jeg er med i Om i Morgen, fordi det er en veldig fin måte å få jobbet med miljø og klima, som interesserer meg, og på samme tid bli kjent med nye folk og få seg nye kompetanser innenfor planlegging og kommunikasjon. Utenom det, så får jeg bli med på ulike arrangementer og sosiale greier, som er veldig kjekt!.
- Hva gjør du om ti år?
Om ti år så jobber jeg forhåpentligvis som ingeniør hos et firma, jeg trives i, og jobber med utvinning av energi fra hav- og vindkraft. Kanskje jeg har flyttet tilbake til Danmark eller funnet meg et fint sted i Norge å bo? Uansett gleder jeg meg bare til å se, hva fremtiden bringer!
- Hvis du fikk velge en superkraft, hvilken ville du valgt - og hvorfor?
Jeg hadde elsket å ha teleportering som superkraft, for så kunne jeg besøke min familie i Danmark, når jeg ville. Og så elsker jeg å oppleve verden, så det hadde vært helt nydelig å kunne teleportere seg alle de steder jeg drømmer om å besøke.
Skann QR for gratis påmelding!
@omimorgen｜omimorgen.com
Tungbil Døgnvakt: 954 57 000
Landsdekkende servicesentral: 06000
•Bilberging
•Tungbilberging
•Båtberging
• Transport av kjøretøy og maskiner
•Salg av bilbatteri
•Opphenting av bilvrak for destruksjon
De gode matopplevelsene får du hos oss
De gode matopplevelsene får du hos oss
HANDLE BÆREKRAFTIG HOS OSS
H. Brakstad Eftf AS ble overtatt i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H.Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i våre egne store moderne lokaler i Fagerdalen industriområde, ca 10 min fra Bergen sentrum.
Firmaet har de siste årene vært ledet av sønnene Øyvind og Bjarne Lavik som kan fortelle at lokalene er bygget i henhold til de strengeste krav i Norge. Det gjør at vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt.
Lokal kortreist mat
Førsteklasses råvarer
Direkte fra produsent
Når kvalitet og pris teller
I vår butikk i Godvik kan alle handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, cafeer og cateringselskaper til meget gode priser. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier.
TOMAHAWK, KR
KJØTTDEIG, KR
Vi går nå inn i den mest hektiske delen av året når vår produksjon av pinnekjøtt starter. Så i denne perioden er det «alle mann til pumpene». Vi anbefaler da, at når pinnekjøttet legges ut for salg i siste halvdel av oktober, at flest mulig er tidlig ut slik at de som ønsker å handle pinnekjøtt hos oss får anledning til det.
Siden oppstarten har vi hele tiden vært opptatt at produktene våre skal høy kvalitet samtidig som vi har vært opptatt av at prisene skal være på et slikt nivå at flest mulig skal kunne ha anledning til å handle her hos oss.
Våre ansatte, som har en kunnskap om våre produkter og er oppdatert innen faget, gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vårt mål om topp service, og den beste kvalitet. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirvikåsen.
KARBONADEDEIG, KR
NYSKÅRET PÅLEGG, FRA KR
Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no
Tlf: 55 93 66 75
Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 –I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter
Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no
Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 –I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter
Klimastatus i Bergen – Tar vi endringene
på alvor?
Regnbyen Bergen har lenge vært et symbol på naturens krefter, med sin evige nedbør og dramatiske fjellandskap. Men i dag er det en annen type styrke som kreves, nemlig samfunnets evne til å tilpasse seg og bekjempe klimaendringene. Hva er egentlig status for klimaarbeidet i Bergen, og tar vi klimaendringene på alvor?
T/ Emma Furset, Apriil
F/ Bergen Høyre
– Jeg er opptatt av klima. Det er den største utfordringen vi står overfor nå, og vi trenger alle deler av samfunnet med for å finne de gode løsningene, sier ordfører i Bergen kommune, Marit Warncke. Vi har tatt en prat med sjefen selv for en oppdatering av Bergen kommune. Hun understreker at klima er en av de viktigste sakene for hennes administrasjon i bystyret.
Engasjementet for klima er ikke nytt for ordføreren, som tidligere har vært administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Hun har lenge sett verdien av å involvere næringslivet i denne kampen. – Næringslivet er en viktig del av det store skiftet vi er midt i. Dette gir jo også store muligheter for ny innovasjon og ny bærekraftig industriutvikling. Bedrifter som er langt fremme i skoen her vil være morgendagens vinnere, sier Warncke.
Fra festivaler til kommunale tiltak
Og klimaengasjementet strekker seg utover bystyret. Gjennom ulike initiativer og arrangementer har Bergen satt fokus på nødvendigheten av handling. – Jeg var en av initiativtakerne til klimafestivalen “Varmere, våtere, villere”. Klimakrisen krever handling nå, og møteplasser som denne er med på å øke bevissthet og kunnskap, forteller Warncke. Hun understreker hvor verdifullt det er å skape arenaer hvor folk kan samles for å utveksle ideer og bygge nettverk, fordi det er nettopp her mye av løsningen ligger.
Når det kommer til Bergen kommunes direkte arbeid med klima og bærekraft, er tilnærmingen bred og mangfoldig. – Fordi klima og bærekraft i praksis griper inn i svært mye av det kommunen driver med, jobbes det med dette på mange måter, forklarer Warncke. Dette inkluderer alt fra å kutte direkte utslipp fra veitrafikk og fra forbrenningsanlegget i Rådalen, til å utvikle en sirkulær økonomi som reduserer byens indirekte utslipp. – Indirekte utslipp er utslipp som skjer et annet sted på grunn av innkjøp og bestillinger vi gjør i Bergen, påpeker hun. Derfor handler klimaarbeid i Bergen også om bærekraftige valg knyttet til mat, byggenæringen, klær og plast.
I samspill med naturen
Klima- og energikonferansen “Vi må snakke om i morgen” samler årlig akademia, næringsliv og politikk for kunnskapsdeling om klima- og naturkrisen med mål om å utforske hvordan vi skal samarbeide og handle for en bærekraftig framtid. Årets tema er “I samspill med naturen”, og sirkulær økonomi er et av områdene som skal utforskes.
Sirkulær økonomi, et prinsipp med mål om at ressurser forblir i økonomien lengst mulig, er et område hvor Bergen har tatt store skritt. – For eksempel, et stort prosjekt er kommunens ombruksarbeid innen bygg og
Bedrifter som er langt fremme i skoen her vil være morgendagens vinnere.
anlegg, med egen ombrukssentral og utstrakt bruk av kartlegginger av bygningsdeler, forteller Warncke. Hun nevner også åpningen av Vestlandets første jordrensanlegg i slutten av august som en milepæl i regionens arbeid for en mer sirkulær økonomi. – Vi jobber også med sirkulærøkonomi internt i kommunen, blant annet med møbler – gjenbruk og reparasjon er høyt på agendaen.
Forberedelser og usynlige bærekraftstiltak
Som en kystkommune med en spesiell eksponering for ekstremvær, har kommunen lagt stor vekt på klimatilpasning. – For Bergens del er mer regn en viktig faktor. Da blir håndtering av overvann spesielt sentralt, forklarer Warncke. Hun peker også på farene knyttet til ulike typer skred og ødeleggelser som følge av ekstremvær, og hvordan kommunen jobber aktivt med å sikre byen mot slike hendelser.
Til tross for at mange av Bergens klima- og bærekraftstiltak får mye oppmerksomhet, finnes det også flere tiltak som ikke nødvendigvis får den anerkjennelsen de fortjener. – Ja, det er nok svært mange tiltak som ikke er så synlige, innrømmer Warncke. Hun trekker frem Bergen offentlige biblioteks bærekraftsatsing som et
eksempel, hvor de blant annet tilbyr kursing i reparasjon av tekstiler gjennom sin bærekraftslab. Hun nevner også Fyllingsdalen behandlingssenter som jobber aktivt med å redusere matsvinn og avfall, og omtrekking av møbler for å forlenge levetiden deres.
Andre eksempler inkluderer bymiljøetatens strenge klima- og miljøkrav i anskaffelser, barnehagenes arbeid med kildesortering sammen med barna, og renholdsavdelingens innsats for å redusere kjemikaliebruk. –Listen er uendelig lang, sier Warncke, som et tegn på en omfattende innsats som gjøres på tvers av kommunens ulike avdelinger.
En maraton, ikke en sprint Selv om Bergen har kommet langt i sitt klima- og bærekraftsarbeid, er det klart at mye gjenstår. – Dette er en maraton, ikke en sprint, og vi må holde på både fokus og utvikling av nye tiltak og kunnskap, sier Warncke. Hun understreker viktigheten av å fortsette arbeidet og ikke miste fart, selv om store endringer og omstillinger tar tid. For at Bergen skal bli en grønnere by, er det avgjørende at kommunen fortsetter å jobbe helhetlig med klima- og bærekraftsomstillingen. – At vi samarbeider om omstillingen med næringsliv, frivillighet, befolkningen, stat, fylke og andre aktører, og benytter anledningene som dukker opp til å få til en god by det er enkelt å leve miljøvennlig i, forklarer hun.
Hva tenker bergenserne?
Når det gjelder Bergensernes ønsker for byens fremtid, opplever Warncke et sterkt ønske om å etterlate en by i god stand til kommende generasjoner. – Jeg tror bergenserne ønsker at Bergen skal være en by som overleveres til fremtidige generasjoner i god stand. At vi forsetter å være en by det er godt å bo i, sier Warncke. For å oppnå dette, må Bergen fortsette å være en by med et vitalt næringsliv, ledende forskningsmiljøer, og en natur det er godt å tilbringe fritiden i. Mens mange kanskje er utålmodige og synes ting skulle gått raskere, minner Warncke om at store endringer tar tid. – Det er en utålmodighet vi trenger samtidig som store endringer og omstillinger tar tid, avslutter hun.
Med en kombinasjon av konkrete tiltak, samarbeid på tvers av sektorer og en engasjert befolkning, er Bergen på god vei mot å bli en grønnere by. Utfordringene er mange, men viljen til endring og innovasjon er sterk i Norges nest største by. Gjennom en kombinasjon av lokal innsats og globalt perspektiv, kan Bergen være en by som leder an i klimaarbeidet og skape en bærekraftig fremtid for sine innbyggere.
I front i verden med karbonfangst og -lagring
F/ CCB Energy
Energiparken utenfor Bergen blir første lokasjon i verden med karbonfangst og -lagring (CCS) på ett og samme sted.
I kampen mot globale klimautfordringer, vil det bli nødvendig med mange slike steder.
Tusenvis av tilreisende fra over 50 nasjoner har siden 2021 strømmet til for å besøke Energiparken i Øygarden. Hvorfor?
For å se og lære av de pågående etableringene. Her bygges nemlig verdens første anlegg og infrastruktur for å lagre karbon (CO2) permanent under havbunnen – og som en konsekvens av dette oppstår industrielle synergier.
CO2-mottaksanlegget er etablert av Northern Lights JV og utgjør en omfattende del av prosjektet Langskip, som er regjeringens storstilte klimasatsning for karbonfangst og -lagring. Anlegget er ferdig bygget og skal være klart for operasjon i løpet av 2024.
Karbonfangst- og lagring på ett sted
Som første industripark i verden med et anlegg for karbonlagring, kan Energiparken tilby unike fordeler for etablering av klimavennlige næringer.
Ronny Haufe, CEO
CCB Energy er selskapet som, sammen med Øygarden kommune, eier over 1300 mål areal i Energiparken, og som aktivt jobber for å etablere ny og bærekraftig industri på området, med fokus på utslippsreduksjon og sirkulære løsninger.
– For industrier som fanger CO2, utgjør Energiparken en unik beliggenhet fordi den muliggjør direkte deponering av fanget karbon. Å slippe transport er gunstig, ikke bare av hensyn til miljøet, men også kostnadsmessig, uttaler Ronny Haufe, som er CEO for CCB Energy. Vi ser derfor at det er mange klimaengasjerte industrier som kan nyttiggjøre seg av de kortreiste løsningene som kun Energiparken kan tilby.
Tilrettelegging for alle CO2-leveranser
CCB Energy jobber nå, i samarbeid med Northern Lights JV, i et prosjekt med hensikt å tilrettelegge for mottak av CO2 fra alle kilder. Her utarbeides løsninger med rørledninger for både eksisterende industrier og nye etablerere i Energiparken, og samtidig planlegges også mottaksterminal som kan håndtere CO2 fra alle kunder, uavhengig av opprinnelse. Hensikten med prosjektet er å tilrettelegge for en sømløs overføring til Northern Lights sine fasiliteter hvor karbonet deretter vil føres ut til havet i undersjøiske rørledninger for injisering og permanent lagring i egnede reservoarer under havbunnen.
Energiparken med hydrogenanlegg i front og mottaksanlegg for CO2 i bakgrunnen.
Fokusområder i tidlig fase
I Energiparken er det fortsatt store tilgjengelige areal, og mulighetsbildet er stort.
I den pågående utbyggingen av industriområdet, vektlegger CCB Energy i en tidlig fase fremdrift innen to industrigrener: produksjon av ulike hydrogenbaserte energibærere og direktefangst av CO2 fra luft.
Hydrogenbasert energiproduksjon
Hydrogen eller andre hydrogenbaserte energibærere som ammoniakk eller flytendegjort hydrogen, vil bli en nødvendig erstatning for fossile drivstoff som i dag utgjør en betydelig andel av klimagassutslipp i et globalt perspektiv.
I Energiparken er det første hydrogenanlegget allerede installert av H2 Production, i samarbeid med ZEG som er teknologileverandør. Anlegget er et pilotprosjekt, og første av sitt slag til å produsere hydrogen fra naturgass med integrert fangst av CO2. H2 Production, som er et datterselskap av CCB Energy, har videre planer om oppskalert hydrogenproduksjon.
Samtidig har Copenhagen Infrastructure Partner inngått en opsjonsavtale om å etablere et gigaanlegg for hydrogenbaserte energibærere produksjon i Energiparken. Produksjonen vil være fra naturgass, med karbonfangst og -lagring.
Direkte karbonfangst fra luft
Direkte CO2-fangst fra luft handler om å trekke ut CO2 fra atmosfæren, for på den måten å oppnå negativt utslipp. På engelsk benyttes gjerne begrepet direct air capture. – Fangst av CO2 fra luften handler jo egentlig om å rydde opp i gammel moro, forklarer Haufe. Store maskiner støvsuger inn luft og fjerner gammel CO2 som andre har sluppet ut i atmosfærene gjennom tidligere år.
Energiparken er en attraktiv lokasjon for selskaper som vil fange karbon fra luft, grunnet muligheten for direkte deponering av karbonet.
Selskapet Carbon Removal har inngått en opsjonsavtale med CCB Energy med planer om å etablere et karbonfangstanlegg i stor skala i Energiparken. Anlegget som planlegges skal kunne fjerne 500.000 tonn CO2 fra luften hvert år.
Uendelige muligheter
I tillegg til planene som allerede foreligger, har CCB Energy også interesse rettet mot andre næringer som vil kunne bidra i sirkulære verdikjeder i Energiparken. – Vi ser for oss etableringer av selskaper i Energiparken som kan dra nytte av hverandres overskuddsressurser eller avfall. Det kan være å benytte rent hydrogen, rent CO2 eller andre tilgjengelige ressurser som råmateriale i en produksjonsprosess, eller å kunne videreføre overskuddsvarme mellom ulike industrier, sier Haufe. – Bioindustrier kan representere verdifulle muligheter i et slikt bilde, eksempelvis ved drivhus eller algeproduksjon. Det kan også nevnes at hydrogenanlegget kan driftes på biogass i stedet for naturgass, og med integrert CO2-fangst ville dette gitt et negativt utslipp og dermed et særdeles rent hydrogenprodukt, legger han til.
En næringspark som utgjør en forskjell for klimaet
I kampen mot de globale klimautfordringer, vil alle typer tiltak som har fokus på gjenbruk, ressursutnyttelse, utslippsreduksjon og bærekraft være viktige. For å skape en bærekraftig næringspark som utgjør en faktisk forskjell for klimaet, er det enkelte prinsipper CCB Energy spesielt vektlegger:
• Kortreiste løsninger fra råmateriale til sluttkunde
• Lavest karbonavtrykk gjennom energieffektivitet, gjenbruk og sirkulære løsninger
• Helhetlig verdikjede – ikke bare teknologisk innovasjon, men inkludere alle ledd
• Kosteffektive løsninger for å få konkurransedyktige og bærekraftige produkt
– Vi tror og håper at Energiparken og etableringene her representerer store og viktige muligheter, sier Ronny Haufe. Vi ønsker at Energiparken skal kunne utgjøre en forskjell for klimaet, samt fremstå som et eksempel til etterfølgelse. Det trengs mange, engasjerte aktører som bidrar for å klare å oppnå de globale klimamålene.
OM ENERGIPARKEN
Energiparken eies av CCB Energy sammen med Øygarden kommune. CCB Energy ivaretar rollen som utvikler av området på vegne av eierne. CCB Energy eies av Bernh. Larsen Holding og Norsea Industrial Holding som likeverdige eiere, og Wilhelmsen New Energy eier 99 % av sistnevnte.
I energiparken jobber CCB Energy for å utvikle en klimavennlig industripark med helt unike fordeler og særs godt grunnlag for kortreiste løsninger. Energiparken er en selvstendig grønn HUB i Vestland fylke og her er allerede noen av verdens første anlegg lokalisert. Her kan det nevnes mottak for permanent lagring av CO2 og produksjonsanlegg for hydrogen med integrert fangst av CO2
Nå utredes og utvikles også løsninger for at alle andre kan levere fanget CO2 i ulike volumer, enten det skjer langs sjø eller landevei.
Hvem kom først, forbruker eller flaske?
Fra handlekurv til panteautomat
Fra flaske til forbruker til flaske... Og sånn fortsetter det! I Norge har panting blitt en selvfølge i hverdagen. Men hva skjer egentlig med flaskene etter at vi har puttet dem i panteautomaten? Hvert år panter nordmenn over én milliard flasker og bokser - la oss følge panteflaskens reise fra forbruker til ny flaske.
T/ Emma Furset, Apriil
F/ Om i morgen
Eventyret starter i nærbutikken, kjøpesenteret eller bensinstasjonen, der vi kjøper en drikke, og betaler et pantebeløp i tillegg til produktets pris. Typisk to kroner for en liten flaske, og tre kroner for en større. Etter at innholdet er drukket opp, leveres flasken til en panteautomat. Her sorteres flaskene etter type materiale - plast eller aluminium.
Transport, sortering og komprimering
Når flaskene er levert, komprimeres de for å redusere volumet. Plastflasker presses sammen, mens aluminiumsbokser knuses til små biter. Dette gjør transporten mer effektiv og miljøvennlig. De komprimerte flaskene og boksene transporteres deretter til spesialiserte gjenvinningsanlegg. Her gjennomgår de en grundig rengjøringsprosess for å fjerne etiketter, lim og eventuelle rester.
Gjenvinning og ny produksjon
Plastflaskene smeltes om til plastpellets, som er råmaterialet for nye flasker. Disse pelletene kan også brukes til å produsere andre plastprodukter. Aluminiumsboksene smeltes om og støpes til nye bokser eller andre aluminiumsprodukter. Etter gjenvinningsprosessen er de nye flaskene og boksene klare for å fylles med drikke og returnere til butikkhyllene. Slik avsluttes panteflaskens sirkel, og prosessen kan starte på nytt.
1. Forbrukeren
2. Panteautomaten
3. Transport
4. Sortering og komprimering
5. Plast og aluminium får nytt liv
6. Tilbake til forbrukeren
Av og til hender det at noen flasker ikke kan gjenvinnes til nye drikkevareemballasjer, for eksempel på grunn av forurensning eller feil materiale. Disse kan likevel ofte gjenvinnes til andre produkter, som tekstiler eller byggematerialer.
Panteordningens historie og betydning
Panteordningen i Norge har en lang historie. Den ble først introdusert på 1970-tallet og har siden utviklet seg over årene. I dag er panting en selvfølge for de fleste nordmenn, og ordningen har bidratt til å skape en sterk miljøbevissthet i oss. Sammenlignet med andre land skiller vi oss ut. Mens de kan slite med lav gjenvinningsgrad, oppnår Norge en returandel på over 90 % for pantbare flasker og bokser. Dette er et resultat av et velfungerende system og en befolkning som er vant til å pante.
Gode grunner til å pante!
Flasker og bokser som ikke pantes, kan ende opp i naturen med alvorlige konsekvenser. Plastflasker kan bruke opptil 450 år på å brytes ned, mens aluminiumsbokser kan ta opptil 200 år. Dette understreker viktigheten av å pante og resirkulere. Det er flere gode grunner til å pante:
• Miljøvern: Panting reduserer forsøpling og sparer naturressurser.
• Energisparing: Gjenvinning krever mindre energi enn produksjon av nye flasker og bokser. Vi kan spare 95 prosent av energien når vi gjenvinner en aluminiumsboks. Og for plastflasker, kan vi spare to liter olje.
• Økonomisk gevinst: Du får tilbake panten du uansett har betalt!
• Sirkulær økonomi: Ikke noe bruk og kast med panting! Slik får vi et mer bærekraftig forbruksmønster.
Panteflaskens fremtid
Panteordningen i Norge er en suksesshistorie, men det er fortsatt rom for forbedring. Økt bevissthet og teknologisk utvikling kan bidra til enda høyere gjenvinningsgrad og mer effektiv ressursbruk i fremtiden. Panteflaskens reise er et godt eksempel på hvordan enkle handlinger i hverdagen kan ha stor betydning for miljøet. Ved å pante bidrar hver enkelt av oss til en mer bærekraftig fremtid, en flaske om gangen.
Målet om mer frukt og grønt krever nytenking
Hvis vi skal klare å nå målet om å øke inntak av frukt og grønt blant Norges befolkning, må vi tenke nytt.
T/ Mer Enn F/ Om i morgen
Det hele startet like før koronaviruset brøt ut i 2020. Vår gründer Ingrid Spord, som er tidligere profesjonell fotballspiller og landslagsspiller, har alltid vært opptatt av å spise sunt og næringsrikt for å prestere på topp og nå langt i sin idrett. Dette resulterte i utvikling av nye og innovative matprodukter på kjøkkenbenken hjemme. Sammen med kokk og medgründer Jan Steinar Sleen, utviklet de en pizzabunn med søtpotet. Etter matsjokket på NRK hvor de belyste hvor store mengder gulrøtter som ble utsortert i Norge grunnet form og fasong, ble det denne råvaren som tok hovedrollen i pizzabunnen.
MER ENN var født, og ble merkevaren for produktene laget av utsorterte råvarer, og som skulle servere hele Norges befolkning sunne, digge og bærekraftige mat produkter!
I dag står sortimentet til MER ENN stort sett av bakst som focacciabrød, pizzaboller, gulrotkake, skillingsbolle og mye mer med opp mot 50 % gulrøtter.
Det utvikles stadig nye produkter, og selv om gulroten er vår fokus råvare per i dag - finnes det også mange muligheter her som vi forsker på.
Kategorien snacks er et av våre satsningsområder i tiden som kommer.
Det sorteres ut enorme mengder med grønnsaker, frukt og bær i Norge i dag. Samtidig som det importeres mye av de samme råvarene til bruk i diverse bearbeidede produkter du finner i
dagligvarehyllen. MER ENN tilbereder råvarene klar til nye produkter, eller bearbeider dem til mos og puré, som tilsettes som en ingrediens i blant annet bakst.
Det gir sunne, digge og bærekraftige produkter. Vi tror på å gjøre mainstream-produkter bedre for folk, og å utnytte råvarene vi har tilgjengelig på veien.
Som en del av Grøntløftet har vi sammen med Norgesgruppen, Rema 1000, Bama og flere, forpliktet oss til å påvirke til økt andelen av frukt og grønt blant den norske befolkningen. Det er et nasjonalt mål om å øke produksjonen av norske grønnsaker, frukt og bær fra 40 % til 60 %. Det betyr også at vi får en økende andel utsortert råvare. Kostholdrådene som nylig ble lansert peker på at vi nå skal spise mellom 5-8 om dagen. Helst 8. Per i dag ligger snittet på 2,9 om dagen og inntaket har over tid stagnert.
Det krever produktutvikling og innovasjon for at vi skal klare å nå målet. Ved å nettopp tenke nytt og innovativt har vi MER ENN-produkter, og vi vilkunne utvikle nye produkter som både tar hensyn til miljøet, men også som bidrar til bedre folkehelse.
Kanskje du nå fikk en idé om å kjøpe MER ENN produkter til din kantine, ditt hotell eller til ditt neste arrangement? Husk at uten deg, kan vi ikke gjøre en forskjell.
Velkommen til Knespesialistene
Erfarne ortopeder
Ingen henvisning Kort ventetid
• Rask vurdering av dine kneplager
• Vi bestiller røntgen/MR om du ikke har nye bilder
• Høy faglig kompetanse og lang erfaring
• God kommunikasjon og informasjon
• Konsultasjon og profesjonell vurdering
• Vi tilbyr injeksjonsbehandlinger i kneet
Knespesialistene.no
Tlf. 45350086 kontakt@knespesialistene.no Nattlandsveien 8, Bergen (HelsePluss)
Harald Omenås
Mona Badawy
17. september 2024 - Grieghallen, Bergen
16:00
DØRENE TIL GRIEGHALLEN ÅPNER
16:30
VELKOMMEN TIL ÅRETS KONFERANSE
Ta plass i Peer Gynt-salen for åpning av konferansen. Konferansier Kate Blackley og taler Marie Bu Jacobsen
16:40
INNLEGG «Det store bildet»
• Kari Herlevi, Sitra
• Kikki Flesche Kleiven, Bjerknessenteret
• Borghild Lekve, BIR
• Gro Bjerga, Norce
17:40
PAUSE Stands og mingling i foajéen
INNLEGG «Løsninger»
• Ingrid Spord, Mer Enn
• Ronny Haufe, CCB energy
• William Ingvaldsen, Öy
• Fredrik Barth, Nordic Circles
18:20
17:20 PAUSE
Stands og mingling i foajéen
18:40
POLITISK DEBATT
• Ordstyrer Natalia Golis
• Erna Solberg, Høyre
• Ane Breivik, Unge Venstre
• Lars Haltbrekken, SV
• Stian Jean Opedal Davies, AP
19:20 AVSLUTNING
19:30
MATSERVERING
Nyt servering, stands og mingling i foajéen med opptreden av Nelly Moar Band
Skann QR for gratis påmelding!
Økodesignforordningen er vedtatt - Hva betyr det?
Du har kanskje ikke hørt om økodesign før? Det er rett og slett en designprosess hvor designeren tar hensyn til løsninger som gir lavere miljøbelastning totalt sett. I juni 2024 vedtok EU en ny økodesignforordning, som setter nye standarder for hvordan produkter skal designes og produseres.
T/ Emma Furset, Apriil
F/ Om i morgen
“
Med forordningen skal vi få et godt grunnlag for mer sirkulære produkter og verdikjeder, med mål om å redusere miljøbelastningen gjennom hele produktets livssyklus.
Hva innebærer dette?
Økodesignforordning erstatter det tidligere økodesigndirektivet fra 2009. I forskjell fra et direktiv, er en forordning mer konkret. Forordningen skal stille spissere krav for hvordan produkter skal designes og produseres i EU. Med forordningen skal vi få et godt grunnlag for mer sirkulære produkter og verdikjeder, med mål om å redusere miljøbelastningen gjennom hele produktets livssyklus. Holdbarhet, reparerbarhet, materialgjenvinnbarhet og energibruk er bare noen av kravene som stilles.
Forordningen er en del av EUs Green Deal, og vil gi konsekvenser for produsenter og selgere av produkter, også i EØS, som Norge er medlem av. Det gjelder for de aller fleste produkter, men ikke mat, medisin og planter, blant annet. Forskjellen forordningen skaper, er at produsenter nå må tilpasse designprosesser og produksjonsmetoder. Myndigheter har ansvar for implementering av nye regler, og forbrukere vil kunne forvente tilgang til mer bærekraftige og langvarige produkter.
Noen av nøkkelelementene i forordningen: Utvidelse av produktomfanget
• Strengere krav til materialeffektivitet
• Fokus på reparerbarhet og oppgraderingsmuligheter
• Krav om digital produktinformasjon
• Tiltak for å hindre at usolgte produkter destrueres
Mange muligheter, men også utfordringer
Utfordringer:
Miljøbelastning kan avgjøres allerede i designfasen Europakommisjonens bakgrunn for forordningen har flere gode poenger. De beskriver hvordan den årlige globale avfallsmengden ventes å øke med 70 % innen 2050 om utviklingen fortsetter som nå. Faktisk kan opptil 80% av produkters miljøbelastning, gjennom hele dets livssyklus, allerede avgjøres i designfasen. Målet med forordningen er å redusere denne miljøbelastningen og bedre hvordan EUs indre marked fungerer. I forslaget står det at forordningen skal bygge på og utvide arbeidet som allerede er gjort for økodesign for energirelaterte produkter, hvor hovedfokuset har vært på energieffektivitet.
Betydning for Norge og EØS
Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å implementere EU-regelverk, inkludert økodesignforordningen. Norske myndigheter har valgt en trinnvis tilnærming til gjennomføringen av dette regelverket. Prosessen startet våren 2024 med et lovforslag som sikrer hjemmel for krav under det gjeldende økodesigndirektivet. Dette er et viktig første skritt for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under det eksisterende regelverket. Etter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil neste fase innebære full implementering av økodesignforordningen i norsk lov.
Hva skjer med fremtiden vår nå?
Økodesignforordningen er et rammeverk som vil fungere dynamisk, og utvikle seg over tid. Produktspesifikke krav vil bli fastsatt gjennom rettsakter fra Europakommisjonen. Etter hvert som teknologi og markedsbehov endrer seg – vil regelverket være fleksibelt og tilpasningsdyktig. For Norge innebærer dette en kontinuerlig prosess med å implementere nye krav i takt med EUs utvikling. Da er det viktig for norske myndigheter og næringsliv å være proaktive i å følge med på og forberede seg for kommende endringer.
Økodesignforordningen representerer et paradigmeskifte i hvordan vi tenker på produktdesign og forbruk. EU viser at bærekraft skal stå i sentrum underveis i produktutvikling, og det tas nå et stort skritt mot en ressurseffektiv fremtid. For Norge og andre EØS-land betyr dette både utfordringer og muligheter i årene som kommer, men med potensial for betydelige miljøgevinster og økt innovasjon i næringslivet.
• Tilpasning for industrien til nye krav og standarder
• Behov for økt kompetanse innen bærekraftig design
• Potensielle kostnadsøkninger for produsenter
Muligheter:
• Innovasjon innen produktdesign og produksjonsprosesser
• Nye markeder for reparasjonstjenester og reservedeler
• Styrket konkurranseevne for bærekraftige produkter
Miljømessige fordeler ved økodesign
• Vi reduserer ressursbruken vår med krav om mer effektiv materialbruk og lengre produktlevetid.
• Fokus på reparerbarhet og oppgraderingsmuligheter reduserer mengden produkter som kastes.
• Fortsatt vektlegging av energieffektivitet i produktdesign.
• Økodesignforordningen fremmer prinsipper for sirkulær økonomi gjennom hele produktets livssyklus.
Kilder: Regjeringen.no, Europalov.no
@omimorgen｜omimorgen.com
Skann QR for gratis påmelding!
Horoskop – Grønne Stjerner
Væren (21. mars - 19. april)
Dagens vær-varsel: Resirkuler energien din!
Du er stjernetegnenes ildstarter, men husk at bærekraft ikke bare handler om hva du starter - det handler om hva du opprettholder. Kanaliser din uendelige energi inn i miljøvennlige prosjekter. Bonus: Skryterettigheter varer evig!
Tyren (20. april - 20. mai)
Bærekraftig luksus er ditt mellomnavn, Tyren. Denne uken bør du vurdere å investere i kvalitet fremfor kvantitet. Enten det er vintage mote eller økologisk mat, kan valgene dine gjøre planeten litt grønnere. Og husk, jorden setter pris på langsom vekst - som tålmodigheten din når du finner den perfekte gjenbrukbare kaffekoppen.
Tvillingene (21. mai - 20. juni)
Tvillingene, du er den sosiale sommerfuglen som kjenner alle og alt. Bruk din gave til å spre ordet om sirkulær økonomi. Organiser en bærekraftig quizkveld eller start en grønn sladderkolonne. Hvem visste at det å redde planeten kunne være så... skravlete?
Krepsen (21. juni - 22. juli)
Krabber du mot bærekraft, Krepsen? Din omsorgsfulle natur er perfekt for oppussingsprosjekter. Gjør gamle glass til lysestaker eller forvandle utslitte gensere til koselige puter. Din hjemmekoselige touch vil inspirere andre til å se potensialet i det glemte. Husk, et lykkelig hjem er et bærekraftig hjem.
Løven (23. juli - 22. august)
Løven, din dramatiske fremtoning kan faktisk være din største bærekraftige ressurs. Arranger et moteshow med second-hand chic, eller sett opp et skuespill om livssyklusen til en plastflaske. Verden er din scene, og ditt bærekraftige rampelys vil få alle til å applaudere din miljøvennlige innsats.
Jomfruen (23. august - 22. september)
Perfeksjonistiske Jomfruen, du har denne bærekraftige greia helt på stell. Lag en detaljert plan for å redusere avfall eller utvikle en nullavfallssjekkliste for vennene dine. Din oppmerksomhet for detaljer sørger for at ingenting går til spille.
Vekten (23. september - 22. oktober)
Balanse er nøkkelen, Vekten, og vektskålene tipper til fordel for bærekraft. Arranger en byttefest hvor vennene dine utveksler klær, bøker eller planter. Du skaper harmoni mellom behov og ressurser, og beviser at deling ikke bare er omsorg - det er også miljøvennlig!
Skorpionen (23. oktober - 21. november)
Mysterisk og intens. Skorpionen, lidenskapen din kan antenne bærekraftbevegelsens ild. Dykk dypt inn i en verden av fornybar energi eller kompostering. Din forvandlingsevne betyr at å gjøre matrester om til hagevekster kun er en og annen dag i ditt kraftfulle liv.
Skytten (22. november - 21. desember)
Eventyr venter, Skytten, men denne gangen er det grønt! Reis bærekraftig ved å utforske lokale severdigheter, eller dra på en campingtur. Vandrelysten din kan føre til fantastiske oppdagelser av miljø og nærmiljø.
Steinbukken (22. desember - 19. januar)
Ambisiøse Steinbukken, dine målsettingsevner er perfekte for en nullavfallslivsstil. Lag en langsiktig plan for å redusere ditt karbonavtrykk, og du vil oppnå det med din karakteristiske besluttsomhet. Husk, selv det høyeste fjellet bestiges ett skritt om gangen.
Vannmannen (20. januar - 18. februar)
Innovasjon er ditt mellomnavn, Vannmannen. Bruk genistrekene dine til å finne nye måter å gjenbruke eller redusere avfall på. Start en felleshage eller utvikle en app som sporer din miljøpåvirkning. Din fremtidsrettede tilnærming sikrer at fremtiden er lys(egrønn).
Fiskene (19. februar - 20. mars)
Drømmende Fiskene, la fantasien flyte. Din kreative sjel kan inspirere andre til å se verden gjennom en grønnere linse. Dykk inn i disse drømmene, og se hvordan din miljøbevissthet brer seg gjennom samfunnet.
Kryssord
1. Firmaet som har produsert dette magasinet
2. Hvor størstedelen av Norges strøm kommer fra
3. Verdens største regnskog
4. Norges hovedstad i 1100- og 1200-tallet
5. Havstrømmen der bringer varme til Nordeuropa
6. Firmaet bak Norges pantesystem
7. Nåværende beste mannlig fotballspiller i Norge
8. Molekylet som 0,042% af atmosfæren består av
9. Det motsatte av ‘konvensjonelt’ landbruk
10. Den måned med årets lengste dag
11. Fornavn på OiM sin daglige leder
12. Landet med verdens reneste vann
13. Fylket med størst landbruksareal
14. Kjærlighetshormonet
15. Norges nasjonalfugl
16. Landet hvor flest av Norges turister kommer fra
17. Fylket med lavest utslipp pr. innbygger i 2022
18. Verdens største vindmølleprodusent
19. OiM’s arrangement i februar, hvor bedrifter og studenter møtes
20. Øygruppen relatert til evolusjonteorien
21. Bergens høyeste byfjell
Mitt skip er lastet med
NATURGASS
Fjord Line seiler bærekraftig med grønn teknologi. Av fergerederiene som seiler til kontinentet, er vi det eneste som seiler på miljøvennlig naturgass. Det gir en reduksjon av CO2-utslippene på opptil 25 prosent sammenlignet med diesel.
Fjord Line har gjort en rekke tiltak for å redusere miljøavtrykket og øke bærekraften, og var blant de aller første fergerederiene i Europa til å ta i bruk miljøvennlig naturgass. De moderne skipene MS Bergensfjord og MS Stavangerfjord seiler mellom Norge og Danmark drevet av LNG, liquefied natural gas.
På grunn av ustabilitet og usikkerhet rundt leveranser av LNG, har skipene installert «dual fuel»-motorer. Men så langt har det ikke vært nødvendig å benytte de nye motorene til fremdrift på diesel.
Spillvarme blir strøm De to søsterskipene men har også fått installert egne «minikraftverk», der spillvarme fra motorene omdannes til elektrisitet som dekker skipenes behov for strøm til lugarer og fellesområder.
– Istedenfor å bare sende den varme røyken fra motorene ut «gjennom pipa», bruker vi den til å lage damp som går ned i en turbin og genererer
hovedparten av elektrisiteten vi trenger, sier Svendsen.
At skipene seiler på LNG bidrar til:
25 %
reduksjon av CO2-utslipp sammenlignet med diesel
90 %
reduksjon av NOx, SOx og partikler