AVYO Profilen Nr. 1 2024

PROFILEN UTGIS AV:

AVYOs sentralstyre v/Øyvind Hov Randmæl

REDAKSJON: Sekretariatet

SENTRALSTYRETS MEDLEMMER:

Leder

Øyvind Hov Randmæl – Oslo Mobil 977 84 316

Sekretariatet AVYO oyvind.randmal@avyo.no

Nestleder

Unni Sorter – Vest Viken

Mobil 94 18 50 51

NAV Asker unni.sorter@avyo.no

Styremedlem

Espen Frankmoen – Innlandet

Mobil 979 48 375

NAV Ringsaker espen.frankmoen@nav.no

Styremedlem

Kristine Hauge Jameson – Hordaland Mobil 411 72 486

NAV Hjelpemiddelsentral Vestland kristine.hauge.jameson@nav.no

Styremedlem

Julie N. Nynes – Hordaland

Mobil 908 88 766

NAV Kontaktsenter Vestland julie.njastad.nynes@nav.no

Styremedlem

Odd­Arne Tveito – Sogn og Fjordane Mobil 916 20 136

NAV Økonomitjeneste odd.arne.tveito@nav.no

Styremedlem

Karoline Sofie Nilsen – Vestfold Mobil 930 92 008

HELFO dokumentsenter Karoline.sofie.nilsen@helfo.no

1. varamedlem

Marita Borgersen – Øst­Viken Mobil 410 03 794

NAV Kontaktsenter Øst­Viken marita.borgersen@nav.no

2. varamedlem

Lars Inge Brenna – Troms

Mobil 454 76 315

NAV Fylke – Troms og Finnmark lars.inge.brenna@nav.no

3. varamedlem

Line Jensen – Finnmark Mobil 952 82 182

NAV Familie­ og pensjonsytelser Vadsø line.jensen@nav.no

Tilsattes rep. sentralstyret:

Rune Horgmo

Tlf. 452 85 050 rune.horgmo@avyo.no

Redaksjonen avsluttet: 11.03.2024

Opplag: 5600

Layout og trykk: BK Trykkpartner AS

Kjære lesere

DET ER LYSERE dager og noen dager merkes det at det er vår i luften. Det er mye spennende som er på gang i AVYO i Delta. Våre 17 avdelinger er i full gang med sine årsmøter og det er valg på nye avdelingsstyrer. Det er en viktig jobb dere gjør ute i avdelingene med å drive medlemspleie. På årsmøtene er medlemmene med på å sette dagsorden for aktivitetene i avdelingen det kommende året gjennom handlingsplaner og budsjett. Vi som kommer fra AVYO sentralt blir alltid tatt imot på en god måte. Det er så mange flotte og flinke medlemmer vi er så heldig å møte.

UTE PÅ ÅRSMØTENE har det vært stort engasjement og vi har fortalt hvordan vi jobber med medbestemmelse og hvordan vi får gjennomslag for vår politikk. Generelt opplever vi god medbestemmelse, men det er også noen ganger slik at arbeidsgiver benytter sin styringsrett. Da må vi gjøre det beste ut av det som ligger på bordet. Nå opplever vi at det som ligger på bordet ikke er tilstrekkelig for å løse oppdraget. Tenker da i utgangspunktet på vedtaksmyndigheten § 11­5 og § 11­6.

TRANGERE BUDSJETT er en gjenganger fra veldig mange offentlige virksomheter. Nye systemer koster penger både å kjøpe og drifte, og det er vanskelig å beregne hvilke kostnader som kommer, eller å stipulere hvor mye det er behov for. Denne utfordringen har AVYO i Delta vært i dialog med flere politiske partier om, og vi har uttalt oss i media.

AVYO I DELTA sentralt jobber også frem mot et landsmøte i høst hvor det skal velges nytt sentralstyre i AVYO. AVYOs sekretariat har forberedt saker, som skal behandles i sentralstyret og landsstyremøte, slik at arbeidet frem til Landsmøte i november kommer i gang. Det er mange som involveres i dette, og vi skal nedsette utvalg

» Våre medlemmers arbeidsinnsats spiller en rolle, og årets lønnsoppgjør er et viktig steg her. Leder Øyvind Hov Randmæl

som skal jobbe med vedtekter og prinsippprogram, og valgkomité skal også på plass.

I DELTA er det også kongress i år. Det var derfor AVYO i Delta endret landsmøteperioden til 4 år, slik at valg i AVYO i Delta og i Delta skjer samme år. Ny ledelse og hovedstyre skal på plass også her, og innen den tid skal våre valgkretser ha valgt sine representanter som deltar på kongressen.

DET ER HOVEDOPPGJØR og de siste årene har våre medlemmer opplevd at sterk rente­ og prisvekst har spist opp lønnsveksten. Det merkes for alle. Lønnsnivået i offentlig sektor ligger langt under sammenliknbare yrker i privat sektor. Samtidig vet vi at behovet for dyktige arbeidstakere i offentlig tjenesteyting er stort og økende. Det er det viktig for samfunnet å gjøre noe med. Våre medlemmers arbeidsinnsats spiller en rolle, og årets lønnsoppgjør er et viktig steg her.

JEG HAR SKREVET en egen artikkel om IA lenger ut i bladet, og partene er nå i gang med strategiske drøftinger om ny IA­avtale. Departementet har foreslått følgende diskutert: overordnet innretning, arbeidsmiljøsatsingen og bransjeprogrammene, øvrige virkemidler, eventuelle nye virkemidler og nye momenter. Det er lagt opp til at forhandlingene skal være ferdig tidlig i høst.

DET BLIR VAKTORDNING i AVYOs sekretariat i påsken og vi håper på sol og godt vær i hele landet!

God påske, hilsen Øyvind

Budsjett-trender og budsjettet for 2024 i NAV

I denne saken er budsjettsituasjonen i NAV for 2024 tema. Vi velger å ta for oss trender i budsjettsituasjonen fremfor å kommentere enkeltposter. Dette for å gi et overordnet bilde av hvordan AVYO i Delta ser på budsjettsituasjonen og fremtidsbildet. NAVs digitaliseringsinitiativer får mye av oppmerksomheten. I denne teksten får du vite mer om hvorfor.

Forslaget om arbeidsorientert uføretrygd gjennomføres ikke Dette er en oppfølger fra sak i Profilen (nr. 4 2023) hvor forslag til statsbudsjett 2024 ble publisert. Søndag 3. desember 2023 presenterte regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti. I budsjettforliket ble ordningen med arbeidsorientert uføretrygd trukket tilbake og vil ikke bli en av NAVs oppgaver i 2024.

Mer til ytelsesområdet og mindre til Arbeids- og tjenestelinjen I kroner er det ikke for 2024 en budsjettnedgang sammenliknet med 2023. Allikevel oppleves budsjettet tøft enkelte steder i etaten, og spesielt i Arbeids- og tjenestelinjen. Arbeidsgiver har valgt å beslutte et budsjett der ytelsesområdet styrkes med sikte på å sikre en stabil ytelsesforvaltning. Ytelsesområdet bygger ikke ned restanser, men sikrer at restansene ikke øker i 2024. Innspillene fra Arbeids- og tjenestelinjen har vært mange i budsjettbehandlingens ulike fora i etaten. NAV-kontorene opplever en markant merbelastning på den totale oppgavemengden med oppfølging av Ungdomsgarantien og fordrevne fra Ukraina.

Dette uten å få tilført midler til å forvalte en større oppgavemengde. Flere steder er i tillegg tildelingene for 2024 mindre enn for 2023.

Avhengige av digitale verktøy for å løse samfunnsoppdraget

drag uten. Når nye teknologiske løsninger ikke leverer på tid og kvalitet, blir det for å si det enkelt, dyrt!

» Arbeidsgiver har valgt å beslutte et budsjett der ytelsesområdet styrkes med sikte på å sikre en stabil ytelsesforvaltning.

Den digitale utviklingen går raskere og raskere, og mennesker på hele kloden blir mer og mer avhengig av digitale hjelpemidler. Både i privatlivet og i jobbsammenheng. For brukere av offentlige velferdstjenester og for ansatte i forvaltningen er digitale verktøy en del av interaksjonen med hverandre. Digitale nyvinninger i NAV har medført mye bra de siste 10 årene. Vi nevner raskt Modia og nye søknadsløsninger, samt nav.no. Det er et faktum og paradoks av vi er avhengige av utenlandske teknologigiganter for å kunne utføre norske velferdstjenester. Status per 2024 viser at vi er sterkt fastbundet i og prisgitt digitale IT-verktøy for å utføre samfunnsoppdraget. Vi har gjort oss avhengige av teknologiske løsninger, som vi ikke kan klare vårt velferdsopp-

AVYO registrerer at den største budsjettmessige utfordringen for 2024 og årene fremover er knyttet til digitalisering av NAVs velferdstjenester. Digitaliseringen tar en stadig større del av budsjettet, noe som medfører færre ressurser til ytre etat, hvor de brukernære tjenestene skal opprettholdes og driftes. Hjelpemiddelområdet og NAV-kontorene er gode eksempler her. Lisenskostnader og skykostnader innen IT er også stadig markant økende for etaten for hvert år som går.

IT-satsinger koster dyrt og merkes dobbelt

Større IT-satsinger som P3 (PO AAP) og P4 medfører høy grad av risiko rundt etatens fremtidige økonomi. Statens prosjektplan forutsetter gevinster og trekker tilbake bevilgninger selv for gevinster som ikke er realisert. Det er en del av «dealen» ved å få penger til å satse på IT-utvikling og nye digitale løsninger. AVYO i Delta adresserte denne bekymringen rundt usikkerhet for faktiske leveranser og

TEKST: RUNE HORGMO og ESPEN FRANKMOEN

» AVYO registrerer at den største budsjettmessige utfordringen for 2024 og årene fremover er knyttet til digitalisering av NAVs velferdstjenester.

midler som blir borte da vi var på høring i Stortinget i oktober i fjor. IT-satsinger medfører høy grad av fremtidsrisiko.

Drift versus utvikling

Som sagt innebærer Statens prosjektplan at gevinster innfris i tråd til satte leveransetider og den trekker tilbake bevilgninger selv for gevinster som ikke er realisert. Dette gir dobbelt effekt. Vi må ta ut gevinster som ikke er reelle, hvor på samme tid digitaliseringsprosjekter tar en stadig større del av budsjettet fordi de skal leve videre til de sluttføres. I sum gjør dette at utviklingsinitiativer trenger stadig flere ressurser for å realiseres. Pengene må hentes fra et sted, og drift blir der hvor det da merkes. AVYO er kritiske til at dette på sikt kan gå for mye utover de brukernære relasjonelle tjenestene på NAV-kontoret mellom bruker og veileder, hvor kvaliteten er viktig for å kunne kombinere en riktig ytelse med arbeid og aktivitet.

Små positive grep i BN3

Budsjettnotat nr. 3 (BN3) ble drøftet i etats-MBA 13. februar i år. I BN3 er handlefriheten i drøftingene minimal, fordi midler er besluttet delt ut tidligere i budsjettprosessen. AVYO mener det er riktig å bevilge midler til oppfølging av NOU 2023:11 Raskt og riktig og datatilsynets rapport (vedrørende personvernforvaltningen i NAV) for tiltak rundt tilgangsstyring. Videre er midler til sikkerhet en riktig prioritering. Fem millioner kroner er avsatt til sikkerhet tidligere i budsjettprosessen. Dette er en liten bevilgning sett i forhold til behovene for fysisk oppgradering mange steder. Sikkerhetsstandarden som er utarbeidet mellom etaten og KS (Kommunesekto-

rens organisasjon) må følges lokalt. Dette medfører betydelige utgifter flere steder for å imøtekomme et forsvarlig fysisk arbeidsmiljø. AVYO i Delta støtter derfor hovedverneombudets (HVO) forslag om å øremerke en bevilgning på to millioner kroner til hvert fylke til sikkerhet. Arbeids- og velferdsdirektøren besluttet å imøtekomme forslaget fra HVO om to millioner kroner til hvert fylke øremerket sikkerhet. Dette var et gledelig grep i en krevende budsjettdrøfting.

AVYO i Delta ser med bekymring på det som skjer med hensyn til budsjettsituasjonen i NAV. Vi vil også fremover følge med og påvirke i de ulike fora og arenaer som AVYO er til stede i. Vi skal være med å sikre våre medlemmers, og etatens med-

» AVYO i Delta ser med bekymring på det som skjer med hensyn til budsjettsituasjonen i NAV.

arbeidere, en trygg og god arbeidshverdag. Et godt arbeidsmiljø vil gi bedre tjenester til NAVs brukere.

Vi setter stor pris på innspill fra medlemmer og tillitsvalgte rundt om i landet. Disse innspillene er av stor faglig verdi i vår dialog med arbeidsgiver i etatens MBA og i andre sammenhenger. Å kunne løfte medarbeiderperspektivet når vi diskuterer veivalg og fremtidig retning er avgjørende både for ansatte og brukere.

Espen Frankmoen og Rune Horgmo var delegater for valgkrets stat under Deltas representantskap i 2023.

Hovedoppgjøret 2024

– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 27. februar 2024 vedtok YS sine krav til årets hovedoppgjør.

Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

I år er det hovedoppgjør som betyr at det ikke bare skal forhandles om kroner og øre, men også selve ordlyden i avtalen.

ØYVIND HOV RANDMÆL, leder AVYO i Delta

Det er mange som har store forventninger til årets hovedoppgjør. Tariffavtalene er utgangspunkt for forhandlingene og gjelder vanligvis for 2 år, og så blir partene enige om å reforhandle avtalen for en ny periode. Det er disse forhandlingene vi kaller tariffoppgjør eller lønnsoppgjør.

Over flere år har vi opplevd at rente- og prisvekst har spist opp lønnsveksten og det merkes for alle. AVYO i Delta har

» AVYO i Delta har derfor et tydelig budskap: vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka.

derfor et tydelig budskap: Vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier at industrien gjør det svært godt nå og at det er rom for reallønnsvekst i de kommende tariffoppgjørene. Derfor krever YS at medlemmene får sin del av verdiskapningen. Hovedargumentet for at det er handlingsrom for reallønnsøkning er at det går bra i frontfaget. Det vil si at industribedrifter som eksporterer varer til utlandet tjener godt med penger. Industrien tjener penger, men arbeidstakernes andel av verdiskapningen i de bedriftene har sunket kraftig og er nå på et historisk lavt nivå.

TBU-rapporten, foreløpig rapport fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, er det viktigste grunnlaget for forventninger og krav. Den gir oversikter over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen inkludert en prisprognose for inneværende år og utviklingen i konkurranseevnen. Den endelige rapporten kommer i slutten av mars. Lønnsveksten i 2023 ble for alle arbeidstakere i snitt 5,3 %

mens prisveksten endte på 5,5 %, det betyr at folk flest gikk ned i lønn. YS’ sjefsøkonom Merete Onshus mener at frontfaget vil tjene arbeidstakersiden godt i år.

Oppgjøret i år er et hovedoppgjør, så både fellesbestemmelsene og økonomi skal forhandles.

AVYO i Delta har fått innspill fra avdelingene og disse er ganske like fra år til år. De fleste mener at det er viktig med generelle tillegg til alle arbeidstakere for å opprettholde kjøpekraften, mens lokale forhandlinger gir mulighet til å ha en dynamisk lønns- og personalpolitikk i den enkelte virksomhet. Lokale forhandlinger er et godt virkemiddel og avsetningen til lokale forhandlinger må være av en slik størrelse at det gir mulighet til reelle forhandlinger. Da får vi en kobling mellom lokal lønnspolitikk og det sentrale oppgjøret.

I fellesbestemmelsene ønsker vi forbedringer både med tanke på livsfasepolitikk, kompetanse, økning av boliglån, seniorpolitiske tiltak og sentrale bestemmelser.

» Lokale forhandlinger er et godt virkemiddel og avsetningen til lokale forhandlinger må være av en slik størrelse at det gir mulighet til reelle forhandlinger.

I staten har det siden 2016 vært to tariffavtaler og dette har skapt utfordringer som ulik lønn for likt arbeid. Det gjøre det vanskeligere å utføre lokale forhandlinger. YS Stat er klare til å forhandle om å gå tilbake til en felles tariffavtale i staten og ønsker å gå inn i forhandlingene med et åpent sinn og finne gode løsninger sammen med de andre partene, sier Jens Jahren, leder i YS Stat. Dette vil kreve mye av alle partene i årets hovedoppgjør, men vi håper at det vil være en mulighet å få til.

Den 20. mars skal vi ha møte i YS Stat for å se hva vi må se nærmere på før vårt krav er ferdig. I forkant av dette har vi møter i AVYOs lønnsutvalg hvor vi diskuterer innspill vi har fått og veien videre. Innspillene tar vi med oss videre i Deltas

forhandlingsutvalg hvor vi går gjennom innspill fra alle Deltas medlemsorganisasjoner og selvstendige organisasjoner. Innspillene diskuteres og vurderes opp mot Deltas tariffpolitiske retningslinjer og det utformes et krav som vi tar med oss inn i YS Stats arbeid. Etter den 20. mars vil YS Stat jobbe videre med kravet.

I YS kommune starter forhandlingene 15. april, og i YS kommune Oslo og staten starter forhandlingene 22.april. Forhandlingsfrist er for alle 1. mai ved midnatt. Dersom partene blir enige i forhandlingene blir medlemmene informert om resultatet. Medlemmer i AVYO i Delta som omfattes av avtalene for KS, staten og Oslo kommune får tilsendt resultatet for å stemme over det, før organisasjonene godkjenner resultatet endelig.

Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene går oppgjøret til mekling. Det betyr at partene møtes hos Riksmekleren for å bli enige. Samtidig forbereder arbeidstakerorganisasjonene seg på å gå ut i streik dersom man ikke klare å komme til enighet med bistand fra Riksmekleren heller.

Mekling hos riksmekleren foregår i to trinn; først frivillig mekling, deretter tvungen mekling. Når et oppgjør er til mekling er det forbud mot arbeidsstans, det er ikke lov til å gå ut i streik under meklingen. Det settes en frist for meklingen, men hvis partene er enige og riksmekleren tror på en løsning kan meklingen fortsette på overtid. Hvis partene blir enige i meklingen, får medlemmene informasjon om resultatet og oppgjøret blir sendt ut til uravstemning. Etter uravstemningen kan arbeidstakerorganisasjonen godkjenne resultatet endelig. Blir partene ikke enige blir det streik. De medlemmene som skal streike vil få informasjon noen dager i forveien.

Det er viktig at du har husket på å oppdatere opplysninger om ditt arbeidsforhold og lønn på min side på avyo.no/delta.no. Det som er registrert der er grunnlaget for streikebidrag som utbetales ved en eventuell konflikt.

Nestleder og leder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen og Hans-Erik Skjæggerud, under YS’ inntektspolitiske konferanse i februar. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Forbundsleder i Delta, Trond Ellefsen, var også til stede når YS vedtok sine krav inn mot årets hovedoppgjør. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

AVYO i Delta satser på

dyktige tillitsvalgte

UNNI SORTER, nestleder AVYO i Delta og ANNE S. HENRIKSEN, seniorrådgiver i AVYO i Delta.

AVYO i Delta har stor tro på at dyktige tillitsvalgte er den medlemsfordelen som betyr mest for våre medlemmer i arbeidshverdagen. Dette er årsaken til at tillitsvalgtopplæring er et av våre viktigste satsningsområder.

AVYO i Delta har de siste årene hatt

årlig tillitsvalgtopplæring i alle våre avdelinger. Denne opplæringen kommer i tillegg til fagsamlingene som avholdes for tillitsvalgte. For oss er det viktig at de tillitsvalgte føler seg trygge i sin rolle ved at de kjenner godt til lov og avtaleverket i sin utøvelse av vervet. Kompetente tillitsvalgte har stor påvirkningskraft og er et troverdig talerør overfor arbeidsgiver. For å bygge et godt tillitsvalgt-apparat kalles både tillitsvalgt og varatillitsvalgt inn til opplæringen som er obligatorisk.

» Kompetente tillitsvalgte har stor påvirkningskraft og er et troverdig talerør overfor arbeidsgiver.

FORVALTNINGEN ER EN VIKTIG RYGGRAD I DEMOKRATIET

Våre tillitsvalgte jobber i forvaltningen, enten som statlig eller kommunalt ansatt. Som ansatte i forvaltningen skal vi sikre at felleskapets interesser blir ivaretatt slik felleskapet har bestemt. Forvaltningen er dermed en viktig ryggrad i vårt demokrati, og derfor er det vesentlig at vi får til god medbestemmelse på alle nivå. Vi skal forvalte våre ressurser til det beste for felleskapet og sikre brukernes rettigheter. Medbestemmelse er et sentralt virkemiddel for at forvaltningen skal lykkes med dette.

I intensjonen med medbestemmelse ligger det at ledelse skal utøves gjennom samarbeid med gode og rollebevisste tillitsvalgte, slik at det oppnås forbedret ressurseffektivitet, økt måloppnåelse, og en allmenn tilslutning til nødvendig virkemiddelbruk.

Dette er store ord og medbestemmelsen fungerer ikke alltid like godt over alt. Men det å sørge for at våre tillitsvalgte er tryggest mulig når de går inn i møter med arbeidsgiver, eller andre fora, er helt essensielt for å oppnå gode prosesser.

HVORFOR MEDBESTEMMELSE

Medbestemmelse er et strategisk verktøy for å best kunne organisere arbeidet med de ressursene som er tilgjengelig. Det vil si at ledelsen skal drøfte budsjett, arbeidsfordeling og kompetansestrategi med de tillitsvalgte på arbeidsstedet.

Det er god grunn til å tro at vi i NAV mister betydelig mengde med arbeidskraft som følge av lite tilpasset arbeidsorganisering, manglende mestringshåndtering, høyt konfliktnivå og usystematisk bruk av kollektiv kompetanse. Det er også grunn til å frykte at bedre teknologiske løsninger fremover ikke vil gi etaten tilsvarende faktisk effektivitetsøkning i praksis. Og det er helt sikkert at oppgaveinnhold og jobbkrav vil endre seg hyppig og mye på medarbeidernivå innenfor mange enheter

i etaten i lang tid fremover¹. Derfor er gode tillitsvalgte viktig!

Tillitsvalgte bringer inn de ansattes og brukernes perspektiv, og har en kunnskap det er vanskelig for ledelsen å tilegne seg. Det er ansatte i sin arbeidshverdag som ser effekten av beslutninger som tas. Noen medarbeidere kan oppleve manglende mestring eller feil ressursfordeling, og denne kunnskapen bringer de tillitsvalgte inn i det strategiske fora medbestemmelsesapparatet er.

God medbestemmelse er konfliktdempende ved at ansatte via sine tillitsvalgte blir hørt i saker som går på organisering av arbeidsstedet, og fordi ledelsen kan ta

» Det vil si at ledelsen skal drøfte budsjett, arbeidsfordeling og kompetansestrategi med de tillitsvalgte på arbeidsstedet.

AVYO i Delta satser på tillitvalgtopplæring for de tillitsvalgte.

beslutninger basert på et bredere kunnskapsgrunnlag.

GJENNOMFØRING AV OPPLÆRING

AVYO i Delta sine tillitsvalgte tilbys grunnopplæring via Delta sine seks regioner. Her kan de delta på introduksjonskurs, som er digitalt, og tre påfølgende moduler. Denne grunnopplæringen gir tillitsvalgte innsikt i hvordan det er å ha rollen som tillitsvalgt og det generelle som gjelder for de ulike lov- og avtaleverkene. Vi forventer at alle valgte tillitsvalgte, som ikke har grunnopplæring, melder seg på denne opplæringen som Delta sine regionskontor gjennomfører. Gå inn på kurs- og aktivitetskalender på delta.no, og meld deg på.

AVYO i Delta sentralt kaller i tillegg inn alle våre tillitsvalgte og varatillitsvalgte til opplæring. Opplæringene holdes i hele landet, innenfor den avdelingsstrukturen som AVYO i Delta har.

Her går vi dypere inn i lov- og avtaleverk på både statlig og kommunal side, og vi gjennomgår tilpasningsavtalene for NAV og Helfo. Tilpasningsavtalene er framforhandlet spesifikt for de ulike virksomhetsområdene og er førende for hvordan medbestemmelsen skal utøves. Hovedavtalene og tilpasningsavtalene endres ikke årlig, men det er av stor betydning å ha årlig opplæring. Det er alltid problemstillinger rundt praktisering, nye saker og hvordan tillitsvalgte skal gå inn i dem. Ikke minst hva medlemmene forventer av de tillitsvalgte som de har valgt. Det er klare forventninger, ikke bare fra medlemmene, men også fra arbeidsgiver i forhold til at det er kompetente

tillitsvalgte som møter i de ulike medbestemmelsesforaene. Da må de kunne lovverket og være trygge på hva de kan, skal og bør bidra med i de ulike sakene.

Vi gjennomgår også personal- og lønnspolitiske dokumenter gjeldende for NAV og Helfo. I tillegg tar vi for oss konstruksjonen med NAV-kontor som har både statlig og kommunalt forvaltningsnivå innenfor en kontorkonstruksjon. Det er mye å sette seg inn i og det er alltid noen nyvalgte tillitsvalgte sammen med de som har lang fartstid. Det gir mye kompetanseoverføring og gode råd, begge veier.

Ved at både tillitsvalgt og vara kalles inn til tillitsvalgtopplæringen, er det betydelig enklere å hjelpe hverandre når

en kommer hjem til de ulike medbestemmelsesapparatene. Det er lett å føle seg ensom i slike roller. Derfor legger vi vekt på det sosiale ved at alle forventes å overnatte. Vi legger opp til en trivelig middag sammen, med uformell prat og diskusjoner om synspunkter med kollegaene og instruktørene. Ved å bli kjent på denne måten er det mye enklere å ta kontakt for å diskutere saker med andre i ettertid.

Innkallingene for første halvår er allerede sendt ut. Dersom du som tillitsvalgt ikke har mulighet til å delta på opplæringen i din egen avdeling, så gis det mulighet for å delta i en annen avdeling.

Kilde: ¹ Hans Ivar Dahl «HR inn i fremtiden», 2016

Her er planen for gjennomføring av tillitsvalgtopplæringene i AVYO i Delta for 2024:

Tillitsvalgtsopplæring i avdelingene Dato for samling

Hordaland og Sogn og Fjordane 3.–4. april

Trøndelag Sør og Trøndelag Nord 11.–12. april

Vestfold og Telemark

17.–18. april

Akershus og Østfold 24.–25. april

Agder

Nordland

Troms og Finnmark

Møre og Romsdal

22.–23. mai

28.–29. mai

19.–20. juni

12.–13. juni

Rogaland 25.–26. september

Innlandet 6.–7. november

Vest Viken 20.–21. november

Oslo 2.–3. desember

Unni Sorter, nestleder i AVYO i Delta.

Min arbeidshverdag

Arbeidslivskriminalitet, A-krimsenter

TEKST: OVE BOGA, seniorrådgiver i NAV Kontroll vest, senterleder i a­krimsenteret i Vestland.

Foto: Rune Johansen/BA

Som en av oppgavene til NAV Kontroll, bidrar vi inn i a-krimsamarbeidet. Dette er et tverretatlig samarbeid med politiet, skatteetaten og arbeidstilsynet.

Jeg har arbeidet i NAV Kontroll fra og med 2009, og tilknyttet a-krimsamarbeidet siden 2014. Min bakgrunn er fra Skatteetaten, kontrollavdeling og Skattekrimenheten. I begge arbeidsforhold har jeg vært utlånt til politiet over lengre perioder for å bistå med etterforskning.

MIN HISTORIKK I SENTERET OG SENTERLEDERS

OPPGAVER

Først startet jeg i kontrollgruppen og gikk etter hvert over i kunnskapsgruppen der jeg har fungert som koordinator og etterretningsleder. Funksjonen som senterleder har jeg innehatt siden november 2022. Som senterleder skal jeg representere alle etatene i samarbeidet, hvor alle etatene er likeverdige. I samarbeidet skal vi blant annet håndtere ulike etaters hjemler, budsjetter og etatskulturer. Å ha arbeidserfaring fra tre av etatene i samarbeidet gir trygghet i utøvelse av funksjonen som senterleder.

Som senterleder har jeg ansvaret for den daglige ledelsen i senteret. Det innebærer å følge opp handlingsplan, ansvar for utkast til årsrapportering, lokal handlingsplan og budsjett. I tillegg er jeg talsperson ovenfor media.

Min rolle er også å være en aktiv nettverksbygger på vegne av senteret. Det betyr i realiteten å bygge relasjoner til arbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjoner, næringslivet, frivillige organisasjoner, kommuner og andre etater. I sammenheng med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner kan det for eksempel være informasjon om hvilke konsekvenser det har for samfunnet at virksomheter som følger norske lover og regler taper anbud til virksomheter som begår a-krim. Når det gjelder næringslivet; hva kan de selv gjøre for å redusere risiko for a-krim ved kjøp av tjenester?

Andre oppgaver som ligger til min stilling er å gjennomføre oppdragsdialogen i etterretningsarbeidet og anbefale hvilke aktører som skal følges opp, og sikre bruk av tiltaksplaner og følge opp disse.

Dette er bare noen av oppgavene til en senterleder. Det et stort spenn i arbeidsoppgaver, ingen dager er like og jeg må ofte gå utenfor min egen komfortsone – noe som stadig blir utvidet. Med dyktige medarbeidere som har

oppmerksomhet på hva vi kan få til sammen, er det kjekt å gå på jobb.

ARBEIDSLIVSKRIMINALITET (A-KRIM)

Samlebetegnelse: Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen (Kilde: Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping or arbeidslivskriminalitet, 1. oktober 2022).

Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet. Denne kriminaliteten skjer på bekostning av arbeidstakeres arbeidsvilkår og rettigheter, men rammer også skattefundamentet og velferdssystemet. Useriøse og kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet. Der arbeidslivskriminalitet dreier seg om straffbare forhold, kan sosial dumping også dreie seg om useriøse arbeidsforhold uten å bryte regelverket. (Kilde: Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping or arbeidslivskriminalitet, 1. oktober 2022).

A-krim er sammensatt og må bekjempes gjennom en felles innsats. Skatteetaten, Arbeidstilsynet, politiet og NAV har etablert et omfattende og systematisk samarbeid på nasjonalt nivå. Det er per i dag etablert 8 a-krimsentre fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I sentrene sitter etatene samlokalisert. I tillegg til sentrene har vi tre formelle samarbeid.

A-KRIMINFORMASJONSFORSKRIFTEN

Sommeren 2022 kom det en egen forskrift for å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

NOEN AV GRUNNPRINSIPPENE I SAMARBEIDET

Etatene har felles ansvar for måloppnåelse, og den enkelte etat har et særlig ansvar for måloppnåelse der de eier de

viktigste virkemidlene og sanksjonene som kan gi brukerog samfunnseffekter. A-krimsentrene har ansvar for å bruke virkemidler og sanksjoner som rammer kriminelle umiddelbart, herunder frata dem verdier. Linjen i etatene har ansvar for bruk av tyngre og mer tidkrevende virkemidler og sanksjoner. Et «umiddelbart» virkemiddel for NAV kan være å stoppe urettmessige løpende utbetalinger, for eksempel ved svart arbeid kombinert med stønad.

Kunnskapsbasert innsats er et felles ansvar for etatene og det skal blant annet bygges kunnskap om trender, aktører, miljøer og modus som grunnlag for å prioritere innsats, velge tiltak og utvikle metodikk.

Med trend menes for eksempel; hva forventes å kunne skje når prisen på byggevarer øker veldig i pris? Kan dette medføre økt risiko for svart arbeid eller eventuelle andre konsekvenser?

Aktørene kan planlegge, organisere, instruere, igangsette eller kamuflere kriminalitet. Aktørene rår over innsatsfaktorer som oppdrag, arbeidstakere og utbytte fra kriminelle handlinger. Kunnskapsgruppen skal identifisere aktørene slik at innsatsen kan rettes mot aktørene som har størst intensjon og kapasitet til å begå a-krim.

TRE BRUKERMÅL I SAMARBEIDET:

• Sentrale trusselaktører er den aktørgruppen innenfor a-krim som kan forårsake mest skade i samfunnet. En stor del av ressursinnsatsen i sentrene og i linjene skal rettes mot disse aktørene.

• Arbeide med å sette utenlandske arbeidstakere i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter.

• Forebygge at oppdragsgivere og forbrukere bidrar til a-krim ved kjøp av varer og tjenester.

En sentral trusselaktør er den aktørgruppen som forårsaker mest mulig skade i samfunnet. De har stor evne til organisert kriminalitet som selskapsstrukturer med legal og illegal virksomhet. De kan lage fiktive fakturaer, fiktive arbeidskontrakter, «pay­back»ordninger og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. I tillegg kan de med sin profitt finansiere annen alvorlig kriminalitet.

NAV I SENTERET OG GRUPPER I SENTERET

NAV er forpliktet til å stille med tre personer i sentrene. I a-krimsenteret i Vestland er det en i kunnskapsgruppen, en i kontrollgruppen og meg som er senterleder. Kunnskapsgruppen skal bygge kunnskap om trender, aktører, miljøer og modus innenfor senterets geografiske nedslagsfelt. Kunnskapsproduktene skal være beslutningsstøtte til lokal tverretatlig ledergruppe. Kontrollgruppen skal blant annet benytte etatenes samlede virkemidler og sanksjoner på en effektiv måte. Gruppen skal gjennomføre aktørrettet innsats og bidra »

Foto: Rune Johansen/BA

Min arbeidshverdag

med innhenting av informasjon i etterretningsarbeidet som gjøres av kunnskapsgruppen. Ved å gjennomføre kontroller opp mot eksempelvis transportbransjen kan NAV ha en mening om dette er en risikobransje sett fra NAV sitt ståsted.

EKSEMPLER PÅ SAKER FOR NAV

Typiske NAV-saker i senteret er svart arbeid kombinert med stønad og fiktive arbeidsforhold for å kunne opparbeide rett til stønad. Dette gjerne i kombinasjon ved at den som arbeider er på stønad, mens lønnen føres på en annen som ikke arbeider. I disse sakene ser vi et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker(e), der arbeidsgiver er medvirker til trygdebedrageri. I våre saker er dette gjerne satt i system.

Vi ser også relativt utstrakt bruk av stråpersoner i ledende roller i virksomheter, mens den som egentlig innehar rollen er på stønad fra NAV.

Eksempel på sak: Regnskapsførersaken

Dette er den største a-krimsaken i vår region. Aktørene drev transportfirma og kiosk, og modus som beskrevet ovenfor. De opprettet fiktive arbeidsforhold og hadde stråpersoner i ledende roller, der lønn ble ført på andre enn de som faktisk arbeidet, og som samtidig mottok stønad. Åtte straffedømte personer, og ytterligere 1 er tiltalt for grovt trygdebedrageri av kroner 1,2 millioner. «Hovedpersonen» ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder, med en erstatning til NAV på kroner 2.132 889,- og inndragning av vinning kroner 406.584,-. Denne personen ble også dømt for grovt bedrageri, medvirkning til grovt bedrageri, medvirkning til forsøk på grovt bedrageri, grov økonomisk utroskap, skattesvik, falsk forklaring og dokumentfalsk.

Regnskapsfører ble dømt for medvirkning til grovt bedrageri, forsøk på grovt bedrageri, falsk forklaring, grov økonomisk utroskap og fradømt retten til å drive næringsvirksomhet med fengsel i to år og fire måneder.

Ytterligere personer ble dømt for NAV bedragerier, forsøk på NAV bedragerier og betydelige beløp i erstatning til NAV.

SAMARBEID MED ANDRE

Vi har tett samarbeid med andre etater, som også bidrar inn med ressurser ved kontroller der de har interesser; Statens Vegvesen, Toll, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Bergen kommune og omegnskommuner, El-tilsynet, Konkurransetilsynet, SUA (senter for utenlandske arbeidstakere) og andre.

Vi har også tett samarbeid med næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner, Fair Play bygg- og anlegg, finansinstitusjoner og Kirkens Bymisjon for å nevne noen.

Det er viktig at NAV er med i dette arbeidet for å opprettholde tilliten til velferdssamfunnet, og hindre at NAV finansierer kriminelle. I tillegg bidrar vi til like konkurransevilkår slik at arbeidsgivere som organiserer trygdemisbruk ikke kan gi lavere pris enn arbeidsgivere som ikke har personer i arbeid samtidig som de arbeider svart på stønad fra NAV for eksempel. Vi er også med på å sikre at opplysningene i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er oppdaterte og korrekte. Dette er med på at arbeidstakerne blir en del av velferdssamfunnet og mindre utsatt for utnyttelse.

Helt til slutt så vil jeg sende en hilsen til alle i NAV og si at jeg er medlem i AVYO i Delta fordi foreningen er politisk uavhengig, og det er gode forsikringsordninger.

Foto: Ove Boga

Stipend for medlemmer i AVYO i Delta

TEKST: ANNE S. HENRIKSEN

KOMPETANSEUTVIKLING er viktig og nødvendig for å utvikle seg i forhold til den jobben en har, og for å kunne søke andre jobber. Da er det fint å vite at fagforeningene har gode stipendordninger som en kan søke på.

STIPENDORDNINGEN som AVYO i Delta er en del av er felles for alle medlemmer i Delta. Du kan søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling, etter­ og videreutdanning, videregående opplæring, grunnskole og uformelle utdanningstilbud.

AVYO I DELTA setter hvert år av penger i budsjettet til stipendordningen. For 2024 foreslås det at vi setter av 500.000 kroner. Dette skal opp til landsstyre­

behandling i løpet av mars 2024. I 2023 ble det utbetalt i overkant av 400.000 kroner til AVYO i Delta sine medlemmer. 65 medlemmer fikk stipend hvor av 63 av dem fikk til ulike formelle utdanninger. Beløpene varierte fra rundt 1.000 kroner til 18.500 kroner. Det er gode penger å få, i tillegg til anerkjennelsen av at en har valgt å bruke noe av tiden sin på kompetanseutvikling.

Mange av AVYO i Delta sine medlemmer får i tillegg dekket en del fra arbeidsgiver i NAV som ser verdien i at ansatte tar ansvar for å endre, heve og vedlikeholde sin kompetanse.

PÅ DELTA sin hjemmeside ligger det gode og forklarende retningslinjer og søknadsskjema. For å få tildelt stipend

Har du endret postadresse?

Du kan selv oppdatere informasjonen på Min side på avyo.no, i Delta-appen eller send oss en epost på avyo@post.no.

må du ha vært ordinært betalende medlem i fem måneder, inkludert de to månedene med gratis medlemskap. Det gis ikke stipend til utdanning som er påbegynt før medlemskapet har vart i fem måneder. Dersom dine totale utgifter er mindre enn 1.000 kroner blir ikke søknaden behandlet. Du må sende med dokumentasjon på de utgiftene du har og opplyse om hvor mye du eventuelt har fått i støtte fra arbeidsgiver.

I skrivende stund ligger det forslag til endringer og forbedringer i retningslinjene. Dette forslaget skal opp til hovedstyrebehandling på vårparten før det kan iverksettes.

Gå inn på delta.no og følg med!

Ny medarbeider i AVYOs sekretariat

Nytt av året har vi vært så heldig å få en ny medarbeider inn i sekretariatet til AVYO. Vi ønsker Marita velkommen med et kort intervju om hvem hun er.

INGER MARIE URAN, kommunikasjons­ og informasjonsrådgiver

Navn: Marita Borgersen, 43

Bosted: Sarpsborg

Hobby: Reise

Marita har en bachelorgrad innen reiseliv fra høyskolen i Lillehammer, i tillegg har hun studert personalutvikling og ledelse. Hun starter intervjuet med å fortelle at hun skulle bare innom NAV da hun startet der, og vipps så hadde det gått 16 år. Gjennom årene har hun jobbet på NAV Kontaktsenter KS Øst-Viken.

– Her har jeg jobbet med alt ifra bemanningsplanlegging, både lokalt og nasjonalt, i tillegg har jeg jobbet med HR, personal, rekruttering.

– I AVYO sammenheng har jeg hatt alle vervene fra å være vara tillitsvalgt til tillitsvalgt, vara hovedtillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for KS. Det har også vært perioder der jeg ikke har vært tillitsvalgt, hvor jeg for eksempel jobbet med rekruttering for arbeidsgiver.

Marita kom inn som vara i AVYOs sentralstyre under Landsmøte i 2020 og forteller at det har vært viktig å ha innblikk i de ulike nivåene som tillitsvalgt.

– Kan du si litt om hvorfor du valgte å bli i NAV i 16 år?

– Jeg har trivdes med å jobbe på KS fordi jeg har hatt så mange varierte arbeidsoppgaver, og mange gode kollegaer.

– Det jeg synes er mest spennende å jobbe med er tillitsvalgtarbeid og HR. Jeg har også vært så heldig å få sett HR fra både arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. Man er ikke alltid enig, men man får en større forståelse og et bedre utgangspunkt for god dialog.

– Hva er det med HR og tillitsvalgtarbeidet som gjør at du synes det er mest spennende?

– Innenfor HR fra arbeidsgiversiden, var det rekruttering jeg jobbet mest med og som jeg likte godt. Som tillitsvalgt er det viktig å sørge for at ting blir gjort etter boka. Jeg er nok en «regelrytter» og liker at både arbeidsgiver og arbeidstakersiden jobber sammen med hverandre og har åpne og transparente prosesser.

– Det er en grunn for at vi har lov og

avtaleverk, og dersom vi fra arbeidstakersiden opplever at arbeidsgiver ikke følger avtaleverket, så er det vår jobb å si ifra. Det er viktig at man spiller med de samme reglene, hvis ikke kan det gå ut over samarbeidet.

– Hvorfor ble du tillitsvalgt i AVYO?

– Jeg valgte å bli tillitsvalgt fordi jeg ønsket å få lov til å være med på å drive med medbestemmelse, få informasjon og påvirke hverdagen. I tillegg blir du en som skal ivareta medlemmer og kollegaer, og jeg mener det er viktig at noen er der og tar den rollen. Uten tillitsvalgte ute så har vi ikke noen bein å stå på. Selv om det kan være en ensom rolle til tider, så er det en både lærerik og viktig rolle, samt en spennende karrierevei.

– Hva er dine oppgaver i AVYOs sekretariat?

– I sekretariatet så er man en del av et fagteam som skal sørge for at vi er der for medlemmene. Fagteamet er et eget team innad i sekretariatet som drøfter ulike problemstillinger. Jeg skal også jobbe med sentralt ansattråd, opplæring, i tillegg til andre diverse oppgaver tilknyttet sekretariatet.

– Er det noe innenfor faget tillitsvalgt du brenner ekstra for?

– Det er mye jeg kunne svart her, men jeg ønsker å trekke frem lønnsforhandlinger, ansettelsesprosesser og lov- og avtaleverk. Det er også andre krevende og viktige oppgaver som krever mye av deg faglig sett. Dette gjelder spesielt personalsaker hvor man hjelper medlemmer å skape gode løsninger. Som medlem kan du få bistand gjennom alle ledd, også ved hjelp av advokat.

– Jeg er opptatt av at det skal være kort vei mellom tillitsvalgte og medlemmer. Det skal være kort vei for et medlem lokalt til sin plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt. Vi skal ha både kort vei, og være så tilgjengelig som mulig for våre medlemmer.

En hilsen til tillitsvalgte og medlemmer i AVYO:

Jeg ønsker å applaudere den gode og viktig jobben tillitsvalgte gjør der ute på arbeidsplasser, og jeg ønsker å takke dere alle for at dere påtar dere vervet! Uten dere tillitsvalgte har ikke vi sentralt det bindeleddet ut i organisasjonen, og det er viktig for å hjelpe medlemmene på best mulig måte.

Intervju med sentralt frikjøpt tillitsvalgt i NAV

INGER MARIE URAN, kommunikasjons­

og informasjonsrådgiver

Navn: Espen Frankmoen, 39 år, pappa til en gutt på 2,5 og en jente på 1 år.

Bosted: Stange

Hobby: Glad i å være ute i naturen og har to fuglehunder som tar mye tid i tillegg til familien.

Espen har en bachelor i Globalisering og utvikling og en mastergrad i tilpasset opplæring, pedagogikk og formidling. Gjennom studier har han også hatt opphold i utlandet; Chile, Østerrike, England og Kina.

– Kan du si litt om din tillitsvalgtkarriere?

– I mars 2012 kom jeg inn i NAV på en treukers Adecco-kontrakt i det som den gang het NAV Aa-register. Siden har jeg vært i NAV.

– I AVYO startet jeg som avdelingskasserer i det som het avdeling Hedmark og Oppland i januar 2015. Siden har jeg hatt ulike verv som organisasjonstillitsvalgt og avtaletillitsvalgt. I mars 2016 ble jeg hovedtillitsvalgt i det som het NAV

i Hedmark, og fra januar 2019 ble jeg hovedtillitsvalgt i Innlandet etter fusjon av NAV Hedmark og NAV Oppland.

– Hvorfor ble du medlem og tillitsvalgt i AVYO?

– Jeg hadde en veldig god kollega ved NAV Ringsaker som rekrutterte meg inn i AVYO i Delta. Tidligere har jeg jobbet en del innen restaurantbransjen og som sjåfør som er en ganske annen arbeidsstil enn det å jobbe i NAV og staten. Jeg var derfor ikke så veldig kjent med fagforeninger og husker at jeg i starten syntes dette var et litt sånn tungrodd institutt. Etter hvert beit jeg på den mer ideologiske kroken, som jeg er veldig glad for at vi har som en bunnplanke og sikkerhetsnett i vår arbeidslivsmodell i Norge.

– Den norske modellen og sosialdemokratiet har alltid vært viktig for meg. Men grunnen til at jeg havnet i AVYO, var rett og slett en god kollega som var flink til å verve medlemmer. Og jeg tror han representerte det som var opprinnelsen til fagforeningen, nettopp at du er en del av noe større enn deg selv, og du har en samholdsfølelse. Enkelte fagforeninger har kanskje mistet litt av det på veien; nærheten mellom de som representerer de ansatte – og de ansatte. Der føler jeg at vi i AVYO i Delta har en fin og solid profil på nærhet, slik jeg ser det.

– Hvorfor valgte du å bli tillitsvalg?

– Jeg var nok på riktig sted til riktig tid som gjorde at jeg havnet inn i tillitsvalgtarbeidet. Når jeg ser meg i bakspeilet så setter jeg pris på at jeg tok det valget. Det er jo vanskelig å svare på «hvorfor er du der du er», så til det vil jeg si at veien blir litt til mens du går. Jeg angrer ikke på det, da det er et spennende fagfelt hvor jeg har fått flere oppgaver ansvar etter hvert.

– Hva innebærer dine oppgaver tilknyttet AVYO i Delta?

– I full stilling er jeg frikjøpt etter hovedavtalen, og jobber primært med medbestemmelsen sentralt i NAV. Utover det så driver jeg med opplæring i lov og avtaleverk av tillitsvalgte ute i avdelingene. Jeg ser veldig frem til å bli bedre kjent med flere av de tillitsvalgte i AVYO. Jeg skal gjennom 2024 ut på turné i forbindelse med opplæring, og håper å bli ennå bedre kjent med mange.

– Inn i det sentrale medbestemmelsesapparatet, så forholder jeg meg til formelle dokumenter. Da er det veldig verdifullt å ha snakket med de folka som er i tillitsvalgtroller ute i etaten som gir meg et bredere perspektiv på ting. Det setter jeg veldig pris på.

– Fremover skal jeg også jobbe med personalsaker, i tillegg til andre varierte arbeidsoppgaver slik som saksforberedelser inn i arbeidsgrupper.

En hilsen til tillitsvalgte og medlemmer i AVYO:

Jeg vil gi et klapp på skuldra til alle dere som er veldig viktige i velferdssamfunnet vårt. Både tillitsvalgte og medlemmer i NAV og Helfo er fundamentet i velferdstjenesten som Norges innbyggere skal motta. Vi skal alltid huske at vi gjør en god jobb, og vi skal være stolt av den jobben vi gjør.

Hilde Gustavsen

– en levende AVYO i Delta-legende

Etter en lang karriere som tillitsvalgt i NAV og tidligere trygdeetaten, har Hilde Gustavsen tatt steget og hoppet lettbeint inn i en ny fase av livet som pensjonist. Kommer hun noen gang til å klare å legge AVYO helt på hylla?

INGER MARIE URAN, kommunikasjons­ og informasjonsrådgiver

Hilde startet ung i arbeidslivet og gikk på Trygdelinja allerede i 1985. Da Hilde startet på trygdekontoret i 1975 var det vanlig å henvende seg til de ansatte med etternavn, noe hun ikke likte. For de som kjenner Hilde kommer det ikke som en stor overraskelse at hun gjorde «opprør» for at de heller skulle bruke fornavn. Og sånn ble det. «Jeg ble tidlig tillitsvalgt på det kontoret», forteller Hilde.

HILDES TILLITSVALGTKARRIERE Første gang hun ble tillitsvalgt var hun rett over 20 år. Etter hvert ble hun leder i AVYO Akershus, den gang TTL (Trygdetilsattes landsforbund), og startet å jobbe sentralt ifra 1990. På den tiden var AVYO

Navn: Hilde Gustavsen, 67 år

Bosted: Lørenskog

Hobby: trening, håndarbeid og frivillighetsarbeid

Jobbet i AVYO i Delta sentralt i 34 år

tilknyttet Stafo som gav gode kurs- og opplæringstilbud.

– Jeg var nok litt «vaktmester» allerede på dette tidspunktet, men jeg håper jo det har gagnet folk da fokuset hele tiden har vært fellesskapet. Faglig sett i tilknytning til tillitsvalgtrollen så fattet jeg mer og mer interesse. Som tillitsvalgt fikk du være med å påvirke arbeidsplassen også rundt de tingene jeg ikke synes var greit, forteller Hilde.

Den gangen Hilde ble tillitsvalgt var det i hovedsak NTL og AVYO i Delta som var de store fagforeningene der hun jobbet. Mitt spørsmål ble naturlig nok hvorfor hun valgte nettopp AVYO i Delta?

– For meg var det feil at kontingenten gikk direkte til et politisk parti. Jeg ville bruke mulighetsrommet, og jeg følte meg friere i en fagforening som partipolitisk uavhengig.

– Hvorfor ville du være tillitsvalgt i AVYO?

– Jeg synes det var givende, og det gav nye utfordringer hvor du må bruke mye av deg selv. Jeg synes det var spennende å lære seg ulike strategier for å oppnå et resultat for fellesskapet.

– Du har vært en trofast skikkelse i AVYO i Delta, hva har motivasjonen din vært?

– En stor motivasjon har også vært å sørge for at våre tillitsvalgte har den kunnskapen de trenger for å få til gode, lokale prosesser.

– Gjennom håndtering av personalsaker har jeg også erfart hvordan ting ikke bør løses. Når du jobber med personalsaker så skal du hjelpe enkeltindivid, men samtidig så må du du se helheten og hva som er bra for felleskapet. Og hva er vel NAV uten gode arbeidstakere, og for å være gode arbeidstakere så må vi ha det bra på jobb. Jeg lurte også på om hun kunne tenkt seg å jobbe for arbeidsgiversiden på et tidspunkt. Til dette kom det et klart å rungende «nei» fra Hilde.

Æresmedlem er et medlem som over en lengre periode har bidratt spesielt og gjort en ekstraordinær innsats. Høsten 2023 ble Hilde Gustavsen utnevnt til æresmedlem i AVYO i Delta. Her med et utdrag fra begrunnelsen:

– Hildes engasjement for saker AVYO er opptatt av har vært, og er langt over det som kan forventes. Hun har så absolutt vært med på å bidra til bedre beslutninger både i Trygdeetaten, NAV, Helfo, YS, YS Stat og kommune, og i AVYO med sin kompetanse.

– Hilde har utmerket seg særdeles som forhandlingsleder for AVYO og som en del av både statlig og kommunalt forhandlingsutvalg i Delta.

– Hilde brenner for ansattes rettigheter, kompetanse og lønn. Hilde har over en lengre periode bidratt spesielt som støtte for AVYOs tillitsvalgte, medlemmer og kollegaer, arbeidsgiver og samarbeidspartnere.

«DET HANDLER OM Å VERRA LITT SMART»

Under intervjuet blir Hilde utfordret på å skryte av seg selv, dette er kanskje det eneste hun er skikkelig dårlig på. Uansett hvordan jeg omformulerer spørsmålene gjentar hun ofte ord som «fellesskap», «opplæring» og «samarbeid». Hun er lidenskapelig opptatt av å drive prosesser fremover og finne gode løsninger.

– Hvilke tema har engasjert deg mest?

– Det har vært gøy å være med på det som handler om lønnspolitikken vår, personalpolitikken vår og personalreglementet. Lønnsforhandlinger har også vært noe av det morsomste jeg gjør! Samarbeidet vi har med arbeidsgiver er helt fantastisk! Noe er vi enig om, noe er vi uenig om,

men viktigste er at vi kommer til gode løsninger.

– Også tillitsvalgtopplæring har vært virkelig moro! Det er flott å se hvordan våre tillitsvalgte utvikler seg, og jeg er stolt av at vi har lykkes med opplæringen. Noen har også sagt at hadde det ikke vært for den «tillitsvalgt-trappa», så hadde de ikke vært der de er i dag.

– Krever det å være tillitsvalgt en spesifikk personlighet, eller kan man lære seg det?

– Jeg tror det handler om kompetanse – det å være trygg i lov og avtaleverk. Det er selvsagt forskjell på oss, men der pleier jeg å si at «det handler om å verra litt smart». Vurder hvilke kriger du tar, og hvem er det verdt å gå i krigen for. Man trenger ikke alltid å ta æren for ting,

men det handler om å få til et godt resultat. Som tillitsvalgt må du oppføre deg som folk og ha empati, samtidig som du må være litt strateg. Alle går på tryne en gang, men det gir deg også læring.

– Har kulturen innenfor fagforeningene forandret seg siden du startet?

– Det har helt klart endret seg ved at det har blitt tøffere, og det kreves mye mer av tillitsvalgte i dag enn det gjorde for en del år tilbake. Dette kan også være årsaken til at vi sliter med å få inn nye tillitsvalgte. Mange tillitsvalgte har store, tøffe oppgaver som skal utføres i jobben, så kommer tillitsvalgrollen i tillegg.

– Har du noen tanker om hva det blir viktig å fokusere på for tillitsvalgte fremover?

– Vi som tillitsvalgte skal være med å utvikle arbeidsplassen fremover, og sammen med arbeidsgiver skal vi finne

» Anerkjennelsen av at jeg har gjort en god jobb, det betyr mye for meg.

de gode løsningene. Målet er man som regel enig om, men det er veien til målet vi kan være uenig i. Dette gjelder særlig organisering av arbeidet.

– Det som er viktig for meg å få frem, er at AVYO alltid har hatt påvirkningskraft i systemet vårt. Vi har hatt gode politikere som har vært med i styre og stell, og at vi har hatt gode påvirkningsmuligheter i systemet gjennom eksempelvis arbeids-

grupper og styrer. AVYO i Delta har alltid vært med på å kunne påvirke og det har vært en styrke for oss.

SÅ HILDE, HVA NÅ?

– Jeg har lovet min mann at jeg skal lage middag to dager i uken, så skal jeg bli flinkere til å trene. Fremover håper jeg å være litt mer på hytta vår i Vestfold og at vi kan reise litt mer. I tillegg gjør jeg litt frivillig arbeid, blant annet i Lions. Det har vært veldig rart at overgangen til pensjonisttilværelsen har vært så grei. Det bekrefter bare at det var helt riktig av meg å gå av med pensjon nå.

– Hva betyr det å ha blitt utnevnt til æresmedlem i AVYO i Delta?

– Den anerkjennelsen av at jeg har gjort en god jobb, det betyr mye for meg. Så er jeg veldig glad for å kunne få lov til å komme på Landsmøte.

Landsmøte for AVYO i Delta 2024

AVYO i Delta avholder Landsmøte på Holmenkollen Scandic Park, Oslo fra og med 13. november til og med 15. november. Landsmøte er organisasjonens høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år.

Delegater fra våre 17 avdelinger velges av avdelingene ut fra medlemstall per 1. august 2024. Det er bare å verve medlemmer, slik at det blir flere fra avdelingen som kan være med å beslutte AVYO i Delta sin politikk for de neste fire årene.

– Vedtektenes §6 nr. 2. «Antall delegater beregnes ut fra medlemstall, minus pensjonister, i avdelingen. Antall medlemmer beregnes den 1. i måneden 3 måneder før landsmøtet holdes».

På landsmøtet skal AVYO i Delta sine strategiske dokumenter behandles. Dette gjelder vedtekter, prinsipprogram og rammebudsjetter for den kommende fireårs perioden.

Forslag som ønskes behandlet må være innkommet til AVYO sin ledelse innen to måneder før landsmøtet avholdes.

– Vedtektenes §6 nr. 5. «Forslag som ønskes behandlet skal være mottatt av sentralstyret senest 2 måneder før landsmøtet».

Forslagene skal behandles av sentralstyret og landsstyret før de sendes ut til landsmøtedelegatene.

– Vedtektenes §6 nr. 6. «Landsmøtets saksdokumenter skal sendes avdelingene senest 4 uker før landsmøtet avholdes».

Dersom dere har forslag som dere mener er av en slik art at de bør behandles på Landsmøte, så skal disse sendes til styret i egen avdeling. Avdelingsstyret behandler forslagene og sender dem til AVYO sentralt, innen fristen. Sakene kan kreve litt tid til utredning, så det er ikke noe å vente med til de siste dagene før fristen går ut. Det er ikke anledning til å fremme saker under eventuelt på landsmøtet da vedtektene ikke åpner for det.

Finn ditt avdelingsstyre her:

«Jeg oppfordrer deg som medlem til å bli bedre kjent med medlemsfordelene du har tilgang til i Nordea. Erfaringen fra AVYOmedlemmer er at det kan være en verdifull samtale.»

– Nina Farsund, Partneransvarlig i Nordea

Som medlem av AVYO i Delta er du sikret en av markedets beste bankavtaler i Nordea.

I Nordea er du en prioritert og viktig kunde, og vil alltid få rask og god hjelp og rådgivning når du trenger det.

Snakk med oss om tiden som kommer.

Nestleiaren i Delta har ordet

Det har gått ei tid, og det kan vere fint å sjå kva vi har fått til saman så langt

Samarbeidet mellom AVYO og Delta starta som eit prøveprosjekt våren 2020, og etter eit år vart det einigheit om å gå inn som sjølvstendig organisasjon frå 30. april 2021. Sidan dette har samarbeidet utvikla seg og vi jobbar heile tida i fellesskap for å gje eit godt og eit endå betre tilbod til medlemmene våre.

Som medlem i AVYO og Delta er du med i ein partipolitisk uavhengig organisasjon. Det vil seie at vi støttar ingen parti, og medlemskontingenten går tilbake til medlemmene. Som medlem har du mange medlemsfordelar, som gode tillitsvalde, Delta Direkte, gode forsikrings­ og bankfordelar med meir.

AVYO i Delta har hatt god vekst dei seinare åra, og frå å vere eit reint statleg forbund, kjem no ein veksande del av medlemmene frå kommunal sektor. Samarbeidet mellom tillitsvalde lokalt i AVYO og Delta er viktig for at alle medlemmene blir godt ivaretatt, både på statleg og kommunal side.

2024 – LANDSMØTE I AVYO OG KONGRESS I DELTA

2024 er eit spannande år for både AVYO og Delta. AVYO med eige Landsmøte framfor seg, og Delta med Kongress. Dette er store, betydningsfulle og viktige begivenheiter. Det er her vi avgjer våre politiske og organisatoriske prioriteringar for dei neste fire åra. Det er her vi fattar vedtak på handlingsprogramma og dei prioriterte innsatsområda våre. Ikkje minst; det er her vi vel dei øvste tillitsvalde som skal leie organisasjonen dei neste fire åra.

For å kunne påverke Deltas prioritering og retning i åra som kjem, oppfordrar eg alle til å diskutere dykkar viktigaste fanesaker på nettverkssamlingar og sende inn dei forslaga som kjem. Forslaga må sendast før 1. mai, og ha gjerne tett kontakt med representantskapsmedlemmene dine fram mot kongressen.

Vi lever i ei uforutseieleg tid med auka forskjellar mellom menneske, samfunn og land. Auka polarisering utfordrar

fagrørsla over hele verda. I denne tida er det derfor viktig for heile Delta, både taktisk og strategisk, å tenke korleis vi skal plassere oss i det framtidige organisasjonssamfunnet. På enkelte område svekkast det organiserte samfunnet med at færre fagorganiserer seg, samtidig som ei aukande krise kan vere mobiliserande for at fleire vil organisere seg. Det er viktig at vi i Delta og AVYO er med i tida og deltek aktivt på vegne av medlemmene våre.

Den digitale revolusjon har skapt nye rom og moglegheiter, og også nokre utfordringar. Kunstig intelligens (KI) utfordrar oss som menneske, arbeidstakarar og som fagforening på ein heilt ny måte. Vi må vere svært oppegåande, og offensivt sikre at medlemmene våre både blir ivaretatt og beskytta. Det blir også viktig

» Det er viktig at vi i Delta og AVYO er med i tida og deltek aktivt på vegne av medlemmene våre.

MARIT SOLHEIM, nestleiar i Delta

MARIT SOLHEIM OM ORGANISASJONSSAMARBEIDET

I februar gjennomførte YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene inn mot årets hovedoppgjør. Her avbildet: Marit Solheim, nestleder i Delta.

Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

å sikre reell deltaking og kompetanse i overgangen, under det grøne skiftet til endå meir digitalisering.

Dette er eksempel på perspektiv som Landsmøte i AVYO og Kongressen i Delta bør diskutere.

REGIONANE I DELTA SITT SAMARBEID MED AVYO I DELTA

Samarbeidet mellom Delta og AVYO har vart nokre år no og synest å fungere svært godt. Vi styrkar kvarandre og dreg vekslar på kvarandre sin kompetanse på ein konstruktiv måte.

Vi har bygd på gjensidig respekt for at AVYO og Delta har identiteten sin, tradisjonane sine og forma si. Gjennom gjensidig respekt har vi bygd tillit og fått til et konstruktivt samarbeid, som fungerer på alle nivå, både politisk og administrativt, lokalt, regionalt og sentralt.

Delta er inndelt i seks regionar der vi har tilsette over heile landet som jobbar for medlemmene våre. Alle Delta­regionane har ulike møtepunkt med medlemmer

og tillitsvalde i AVYO. Vi jobbar for å bli endå betre kjende med kvarandre sine organisasjonar. Det er viktig å ha fokus på kva ein kan få til saman, til det beste for alle medlemmene våre.

Eit teikn på at samarbeidet fungerer er at AVYO i Delta veks på det kommunale området.

Fellesskapet vårt gjev synergieffektar fordi tilsette lokalt i stat og kommune kan få nytte av at tillitsvalde lokalt kan vere tettare på kvarandre.

KVA SKJER I LØNNSOPPGJERET I ÅR? Årets lønnsoppgjer er viktig for medlemmene våre. I år må lønningane stige meir enn prisane. Vi har ikkje hatt reallønnsvekst sidan 2015, og verdiskapinga som skjer ute på arbeidsplassane må også komme tilsette til del. Fokus på offentleg tenesteyting vert viktig også dette året.

Sentralt i år er også arbeidet med ein tariffavtale i staten. I staten er det, som

Under AVYOs landsstyremøte i 2023 holdt Marit Solheim innlegg.

» Vi har ikkje hatt reallønnsvekst sidan 2015, og verdiskapinga som skjer ute på arbeidsplassane må også komme tilsette til del.

kjent, to tariffavtalar, Unio/Akademikeravtalen og LO/YS­avtalen. Dette resulterer i utilsikta lønnsforskjellar er vanskeleg for staten å handtere effektivt og rettferdig. Staten har også vore heilt klare og tydelege på at dei ønskjer ein avtale. I dette arbeidet er det viktigaste for oss i Delta at medlemmene våre blir ivaretatt lønnsmessig, at ein avtale inneheld ordningar som er gode for våre medlemsgrupper.

Lønna i offentleg tenesteyting må opp for å dekke framtidas behov for arbeidskraft og kvalitet i tenestene, og der er du som medlem i AVYO og Delta, heilt avgjerande. Takk for at du er medlem i AVYO i Delta!

Helsing frå Marit Solheim

Nestleder i Delta, Marit Solheim og leder Trond Ellefsen, deltok på YS sin inntektspolitiske konferanse i februar 2024. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Sølve Leiros Kristensen LEDER AVYO I DELTA AVDELING AGDER

»Jeg har vært leder for styret siden Vest- og Aust-Agder slo seg sammen i 2020. Etter sammenslåingen har styret jobbet godt med å skape en felles tilhørighet for hele regionen. Til daglig jobber jeg som veileder ved NAV Kristiansand.

AVYO i Delta Agder opplever en stabil medlemsmasse og at aktuelle saker blir løst internt blant de tillitsvalgte og at et generelt hovedfokus som går igjen har vært tillitsreformen, lønn og lønnsforhandlinger. Vi har etablert en positiv møtekultur der styret besøker de ulike avdelingene hvor tillitsvalgte og medlemmer får nærhet til fagforeningen. Styret har da satt opp et årshjul der en har som mål om å rullere på alle enhetene.

Styret har jobbet aktivt med å innhente tilbakemeldinger om tema som styre kan sette mer på agendaen og dette jobber vi mer med på styremøtene.

Vi i AVYO i Delta Agder setter av midler til medlemspleie. Dette er noe som er viktig for oss i Agder og plasstillitsvalgte har stor frihet i hvordan de kan disponere disse midlene. Det oppfordres til å gjøre samlinger for medlemmene årlig og at en kan ta kontakt direkte med styret når det trengs profilartikler. I tillegg til plasstillitsvalgtsamlinger i regi av AVYO sentralt gjennomfører Agder egen samling med faglig innhold hvor en da inviterer AVYO sentralt til å delta.

Det er lagt til rette for årlige arrangementer i regi av styret. Medlemmene blir invitert til medlemslunsj når styret avholder styremøte på lokalkontorer. Styret avholder også et årlig sommerarrangement enten til havs eller på land som blir holdt i vest og øst annethvert år. Dette kommer i tillegg til å gjennomføre medlemsseminar. Styret holder også en kort presentasjon under medlemsmøtene for å synliggjøre våre roller, plasstillitsvalgte og hvordan AVYO er bygd opp fra lokalt til sentralt.

Sommeren 2023 inviterte styret til medlemssamling på Mandal Hotel der det ble arrangert skaldyrbord og avholdt en quiz hvor spørsmålene varierte fra lokal fakta til AVYOs medlemsfordeler. Dette var en fin anledning for medlemmer å møtes på tvers av enhetene og diskutere saker som rører seg.

Styret i Agder setter høyt fokus på medlemmene og det er da alltid prioritert å møtes fysisk der medlemmene er. Det gir rom for faglige samtaler og spørsmål, men ikke minst rom for å bli bedre kjent over en sosial matbit.

Hege Ekra LEDER AVYO I DELTA AVDELING AKERSHUS

»Jeg har vært leder for avdeling Akershus i noen år. Som leder er jeg opptatt av å være tilgjengelig for medlemmene og tillitsvalgte. Det skal være lett å komme i kontakt med meg. Jeg representerer avdelingen på landsstyremøter og i andre aktuelle fora. Jeg er ansvarlig for å innkalle til styremøter og sammen med styre utarbeide forslag til handlingsplan og budsjett for avdelingen som vedtas på årsmøte. Både jeg og styret har dialog og møte med valgkomiteen i løpet av året.

Avdeling Akershus består av Arbeids­ og tjenestelinjen med NAV kontorer, Arbeidslivssenter avdeling Nord og Dokumentsenter Nord, samt NAV Arbeid og ytelser Romerike.

Vi har et jevnt medlemstall og ser at vi nå øker mest på kommunal side.

Styret består av 8 medlemmer, 5 styremedlemmer og 3 varaer. Vi har styremøte hver måned. Styremøtene avholder vi rundt i avdelingen og kombinerer dette med lunsj med medlemmene.

Vi synes det er fint å komme rundt på enhetene og få møte medlemmer og tillitsvalgte. Styret arrangerer forskjellige medlemsarrange­

ment og medlemsseminar. Vi arrangerer også plasstillitsvalgtsamling for plasstillitsvalgte og vara.

Det er også lagt opp til at plasstillitsvalgte lokalt kan ha medlemsmøte med enkel bevertning.

De siste årene har vi hatt julegave til alle medlemmer. Vi har også gave ved runde tall. I tillegg til sentrale vervekampanjer har vi egen vervekampanje i avdelingen.

Det er mange fine medlemmer og gode tillitsvalgte i vår avdeling, men det er plass til flere! Kanskje kjenner du en som vil bli medlem?

Beate Seljenes LEDER AVYO I DELTA AVDELING TROMS

» Jeg har vært en engasjert tillitsvalgt/fagforeningsmedlem i hele mitt arbeidsliv og har erfaring og kurs fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforund (LO) og Finansforbundet (YS). Dette gir meg et godt grunnlag for å si at AVYO i Delta er en særdeles kunnskapsrik og inkluderende organisasjon å være både medlem og tillitsvalgt i. En av de største fortrinnet er korte veier innad i organisasjon – man blir alltid hørt i alle prosesser. PS! Forutsetter for øvrig at vi gir tilbakemeldinger til våre tillitsvalgte som sitter i beslutningsprosesser.

I år har jeg 10­årsjubileum som medlem av AVYO, over halvparten av de har jeg vært tillitsvalgt. Dette gir meg uvurderlig innsikt og kunnskap om egen organisasjon. Å være tillitsvalgt bidrar til arbeidsglede og et ønske om å bidra konstruktivt til det beste for organisasjon. Noe jeg håper alle medlemmene våre får mulighet og ønsker å være i løpet av sitt arbeidsliv.

Våren 2023 ble jeg nyvalgt leder av AVYO Troms, en ny organisatorisk rolle som jeg enda holder på å sette meg inn i. Jeg ønsker å bidra til at vi er en seriøs, kunnskapsrik og løsningsorientert samarbeidspart lokalt og regionalt i NAV. AVYO Troms er så heldig å ha medlemmer i alle deler av organisasjon, som gir oss

godt grunnlag for å se alle våre utfordringer og muligheter.

NAV vil være i stadig endring for å tilpasse oss samfunnet vi skal betjene, da er det viktig at vi som organisasjon bidrar slik at alle medlemmene blir hørt og de beste løsningene velges. Hvordan vi har det på arbeidsplassen er et fellesansvar. Vi skal være positive og endringsvillige, samtidig som vi bidrar med våre konstruktive og noen gang kritiske innspill. Som organisasjon så må vi huske å heie på alle våre dyktige tillitsvalgte som bruker av sin tid til å fronte medlemmene sine synspunkter i disse prosessene.

Line

Christine Nord LEDER AVYO I DELTA AVDELING VESTFOLD

» Jeg jobber i et virtuelt team som fylkeskoordinator og oppfølging av habilitet i Vestfold og Telemark, arbeidsplassen min er NAV Larvik.

Avdelingen vår består av representanter fra de ulike linjene og Helfo. Vi rullerer på styremøter rundt på de ulike kontor og styringsenheter hovedsakelig i Tønsbergs distriktet da de fleste i styret jobber i nærheten. Vi legger også våre møter på de andre kontorene og da gjerne i kombinasjon med en medlemslunsj. Vi har delt oss inn med en representant fra styret som følger opp de ulike kontorene, vi tar en telefon til plasstillitsvalgte før hvert styremøte for å få en oppdatering på hva som skjer rundt på de ulike kontorene i Vestfold. Det har vi som et fast punkt på agenda for styremøter «informasjon fra avdelingene».

Når det gjelder medlemspleie har vi tidligere sendt ut en questback til våre medlemmer om hva de ønsker at vi skal sette søkelys på når det gjelder medlemspleie. Questback ble sendt ut fra AVYO sentralt etter at vi hadde laget spørsmålene. Det er fult mulig å lage de

i forms også. De fleste ønsker medlemsturer, møtes til hyggelig samvær på tvers av de ulike styringslinjene samt noe lokalt. Det siste året har vi gjennomført en medlemstur til Alicante, medlemsmøter, vinterarrangement med show og julebuffet samt feiring av AVYO Vestfold 50­årsjubileum.

Det er alltid hyggelig med så mange fine medlemmer å dra på tur med, temaer som er interessante som medbestemmelse, lønn og pensjon mm. Det samme gjelder de ulike medlemsarrangementene hvor vi inviterer inn til temaer som medlemmene er opptatt av. Vi ønsker å inkludere og møtes til et hyggelig fellesskap for våre medlemmer på tvers av de ulike styringsenheter og Helfo. Styret er opptatt av hva som skjer i NAV og Helfo, være synlige og til stede. Nå forbereder og planlegges det for tillitsvalgtsamling, årsmøte og handlingsplan for 2024.

Inkluderende arbeidsliv – IA 2024

Inkluderende arbeidsliv (IA) har lenge vært et sentralt tema i norsk arbeidslivspolitikk. Med en ny IA-avtale på horisonten for 2024, står vi ovenfor en ny mulighet til både å redefinere og styrke avtalen. Partene er i disse dager i dialog rundt hvordan en revidert IA-avtale kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv for alle.

ØYVIND HOV RANDMÆL, leder i AVYO i Delta

IA-AVTALEN SKAL skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forbygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til sysselsettingen. Den første avtalen ble inngått i 2001. Partene som har signert avtalen er: regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, KS, Spekter og arbeidstakerorganisasjonene YS, LO, Unio og Akademikerne.

DAGENS AVTALE omfatter hele arbeidslivet og ikke bare virksomheter som har inngått lokal IA­avtale. Virkemidlene kan imidlertid bare gjøres tilgjengelige når det har vært ført en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet. Det presiseres i avtaleteksten at et godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes.

MÅLENE I DAGENS AVTALE er å redusere sykefraværsprosenten med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. I tillegg skal frafallet fra arbeidslivet reduseres. Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen. Partene forplikter seg til sammen å komme frem til hvilke bransjer og sektorer som skal prioriteres i avtaleperioden, og hvordan partene skal følge opp dette i sitt eget arbeid.

YS VIL BIDRA aktivt til verdiskapning og utvikling av arbeidslivet. Høyest mulig sysselsettingsgrad og et arbeidsliv med plass for alle er sentrale mål. Trepartssamarbeidet generelt og IA­avtalen spesielt er virkemidler for å bruke og utvikle ressursene på nasjonalt

» Det ligger en stor arbeidskraftreserve i de som står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid.

nivå. Det ligger en stor arbeidskraftreserve i de som står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid. Satsing på lokalt partssamarbeid er grunnmuren i alt vi gjør.

ALLE SOM HAR arbeidsevne, bør få mulighet til yrkesaktivitet. Arbeid gir tilgang til viktige fellesskap, samtidig som man bidrar økonomisk til samfunnet. Alle arbeidstakere må få et forsvarlig og tilrettelagt arbeidsmiljø som gjør det mulig å jobbe hele yrkeslivet. Arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsprosesser må organiseres på måter som forebygger overbelastning. Lokalt samarbeid må ligge til grunn for utvikling av arbeidsmiljøet og økt satsing på forebygging av sykefravær og frafall. Det vil være et stort behov for videreutvikling av kompetanse, og realkompetanse må verdsettes og videreutvikles i alle faser av den enkeltes arbeidsliv. Opplever man mestring i jobben vil en også kunne unngå arbeidsrelatert fravær. Alle skal kunne bidra i arbeidslivet ut fra egen arbeidsevne. Det må legges vekt på arbeidet for likestilling og mot diskriminering, slik at alle får muligheten til å bruke ressursene sine. Ulike livsfaser kan medføre ulike behov. Dersom arbeidslivet skal ha best mulig tilgang til arbeidskraft, er det viktig å se de forskjellige livsfasene i et større perspektiv. Seniorpolitikken er også fremdeles viktig i IA­sammenheng. Her er det også et prosjekt på gang i staten som kan gi oss flere svar på hva som skal til for at seniorer skal stå lenger i arbeid.

INN I arbeidet med ny avtale, gjennomførte partene i 2022 en prosess med kartlegging av erfaringer fra

Arbeidsgivers rolle

Arbeidsgiver hovedansvaretharfor å skape en arbeidsplass.inkluderende

I IA-arbeidet arbeidsgiver:skal

Ta initiativ til å sette i gang IA-arbeidet

Involvere tillitsvalgte og verneombudet IA-arbeidet

Finne møteplasser og tid for å snakke sammen om IA på arbeidsplassen

Sørge for at IA-arbeidet blir en naturlig del lederoppgaveneav

Sette fokus på arbeidsmiljøarbeidforebyggende

Bidra til å finne løsninger for lange og sykefraværgjentagende

Inkluderende

arbeidsliv (IA)

Et arbeidsliv med plass til alle

Vi ønsker en god og arbeidsplassinkluderende med godt arbeidsmiljø

Øk kompetansen Ska dere kunnskap

Tillitsvalgtes

rolle

Tillitsvalgte har en viktig rolle i arbeidet med å skape inkluderendeen arbeidsplass.

I IA-arbeidet bør en tillitsvalgt være en:

Pådriver Holdingsskaper Samarbeidspartner Forslagsstiller Støttespiller

Dette kan for eksempel bety:

Ta opp IA på medlemsmøter og forankre IA-arbeidet hos kollegaer

Sette IA på dagsorden på arbeidsplassen

Sette fokus på arbeidsmiljøarbeidforebyggende

Komme med forslag til tiltak

Samarbeide verneombudetmed om arbeidsmiljøspørsmål

» Dersom arbeidslivet skal ha best mulig tilgang til arbeidskraft, er det viktig å se de forskjellige livsfasene i et større perspektiv.

avtaleperioden som resulterte i at avtalen ble forlenget ut 2024. Det var behov revitalisering av IA­arbeidet lokalt i virksomhetene som ikke er med i bransjeprogrammene. Det var også vanskelig å se resultater da det var en spesiell situasjon grunnet pandemi, og en hadde derfor ikke høstet nok kunnskap ut fra erfaringene i perioden.

DET ER MYE som er spennende med forhandlingene om ny IA­avtale. Hva med arbeidslivssentrenes rolle?

Skal det satses på nye bransjeprogram? Og ikke minst hvilke virkemidler som vil være tilgjengelig for hvem. Hvordan kan vi øke kunnskapen om IA?

I LØPET AV denne avtaleperioden har det blitt utviklet helhetlig, dynamisk og lett tilgjengelig informasjon om virkemidlene i IA­avtalen gjennom idebanken.org (IA­pakka). Det er lagt ut informasjon rettet mot tillitsvalgte på nav.no om forebygging av sykefravær, og det er utviklet en frivillig lokal mal til IA­avtale for å formalisere IA­arbeidet på den enkelte arbeidsplass.

JEG ER SÅ HELDIG å lede IA­Forum i YS og er derfor involvert i arbeidet med å spille inn hva som er viktig fra vårt ståsted, slik at partene har et godt grunnlag å jobbe ut fra når de skal forhandle frem en ny avtale.

DETTE SKJER I

I år er det hovedoppgjør som naturlig nok er en viktig sak for YS. Under YS’ inntektspolitisk konferanse i slutten av februar ble kravene inn mot årets hovedoppgjør vedtatt. Skann QR­koden om du ønsker å lese hele dokumentet.

Først ute er frontfaget, arbeidere og funksjonærer i eksportindustrien, som legger føringer for de oppgjørene som følger etterpå. I forbindelse med lønnsoppgjøret vil det være noen viktige datoer:

YS STAT

22. april: Oppstart med kravoverlevering

30. april: Forhandlingsfrist

2. mai: Oppstart av eventuell mekling

23. mai: Meklingsfrist

YS KOMMUNE

15. april: Kravoverlevering

30. april: Innspurt i KS­forhandlingene

I midten av januar i år ble ny og historisk samarbeidsavtale med Gjensidige signert.

– Vi har vært kunde av Gjensidige Forsikring svært lenge, og runder snart et 50 års langt samarbeid. Det sier noe om hvor fornøyd både YS og medlemmene våre har vært og fortsatt er med tilbudet fra Gjensidige, forteller YS­leder Hans­Erik Skjæggerud.

DETTE SKJER I

Deltas kongress skal gjennomføres 26.–28. november 2024. Dette er bare noen uker etter AVYO i Deltas Landsmøte. Her skal ny ledelse velges, og i forkant skal det også velges nye medlemmer til representantskapet. Her er noen viktige datoer i forbindelse med Deltas Kongress:

FORSLAGSFRISTER

1. mai: Frist for forslag til innkomne forslag, prinsipprogram og økonomiplan til Deltas kongress

25. oktober: Frist for utsendelse av saksdokumenter til kongressen

FRISTER OG TIDSPLAN FOR NOMINASJON OG VALG

24. mars: Frist for å foreslå kandidater til representantskapet og hovedstyremedlemmer

15. april: Valgkretsenes valgkomitéer presenterer sine innstillinger til hovedstyremedlemmer og representantskapsmedlemmer fra respektive valgkrets

30. juni: Valg til representantskapet og nominasjoner til hovedstyret skal i henhold til vedtektene være gjennomført innen 30. juni

Delta DIREKTE – en unik medlemsfordel!

Delta Direkte tilbyr en ustrakt rådgivertjeneste til medlemmer og tillitsvalgte innen arbeids- og yrkesrelaterte spørsmål.

INGER MARIE URAN, kommunikasjons­ og informasjonsrådgiver

HVA ER DELTA DIREKTE?

Det er en unik tjeneste i den norske fagforeningsverden hvor du er garantert svar på telefon innen ett minutt. Hver eneste hverdag mellom klokken 08:00 til 20:00 sitter rådgivere klare til å hjelpe deg! I over ti år har Delta Direkte opparbeidet seg en robust struktur som er til for å hjelpe både tillitsvalgte og medlemmer.

Noe av det Delta Direkte kan hjelpe deg med er:

• Lønn, arbeidstid, ferie, permisjonsrettigheter, ansettelse, oppsigelse med mer.

• Yrkesvalg, studier, jobbutvikling, karriere, etter­ og videreutdanning.

• Medlemskap, medlemsfordeler og medlemsoppfølging.

• Utarbeidelse av jobbsøknad, CV og tips og råd knyttet til jobbsamtalen og intervjuet.

AVYOs medlemmer og tillitsvalgte har kontaktet Delta Direkte ca. 750­800 ganger i løpet et år. Delta Direkte er bygget opp slik at de har rådgivere som jobber spesifikt med arbeidsliv. Det kan være ulike arbeidssituasjoner, tariffbestemt lovverk og juridiske spørsmål. I tillegg har de andre rådgivere som jobber med medlemsservice, herunder oppdatering av medlemsdata og henvendelser knyttet til medlemskap.

Jeg tok en prat med to av Delta sine arbeidslivsrådgivere, Marius Drivenes Breyholtz og Ting Thorsen.

Begge har tidligere jobbet på kontaktsenteret i NAV, og har derfor mye relevant kompetanse for våre medlemmer.

De har også vært plasstillitsvalgte for AVYO da de jobbet i NAV, og deres opplevelse av å være tillitsvalgt er at det er svært kompetanse­ og nettverksbyggende.

– Som tillitsvalgt får du spisset deg

Fun fact om Delta Direkte

Visste du at medlemmene i AVYO satte rekord i antall henvendelser til Delta Direkte på en gang? I april 2021 fikk alle AVYOs medlemmer melding om at de måtte oppdatere sin informasjon på delta.no. Dette skapte stor pågang på delta.no og Delta Direkte mottok rundt tusen henvendelser i løpet av et døgn!

litt mer inn mot et tariffområde, mens vi i Delta Direkte jobber med alt og alle tariffområder fra A–Å, forteller Marius. Arbeidslivsrådgiverne forteller at de får en del henvendelser fra AVYOs medlemmer og tillitsvalgte, men at de gjerne kan kontaktes mer. De er tilgjengelig både via chat, epost og telefon alle hverdager – åtte til åtte. Det må ikke nødvendigvis være noe du ønsker svar på, men de kan også være en sparringspartner for tillitsvalgte og medlemmer.

Også i tilfeller der din tillitsvalgt

Ønsker du mer informasjon?

Sjekk ut delta.no eller scan QR-koden.

kanskje ikke er tilgjengelig, så kan du ringe Delta Direkte med dine generelle spørsmål.

– Du er kanskje ikke ute etter et konkret svar, men trenger noen å diskutere en sak med. Vi skal ikke erstatte tillitsvalgte, men vi kan være et supplement, forteller Ting.

Noen av spørsmålene Delta Direkte mottar er:

• Lønn og tariff; har jeg riktig lønn, og hva må jeg gjøre for å få høyere lønn?

• Forskjell mellom stat og kommune, der kommunen også har lønnstabell; hvilken lønnstabell skal jeg settes på, og hvordan fungerer det?

Så har du eksempler der statlig ansatte i NAV ringer med lønnsspørsmål knyttet til kommunalt ansatte, og motsatt.

Jeg spurte Marius om han hadde noen tips til hva de kan hjelpe de unge med. – For å ta meg selv som eksempel; Da jeg var ny i arbeidslivet, syntes jeg det var vanskelig å vite hvilke rettigheter jeg egentlig har og hva må jeg passe på –også med tanke på lønn. Man får gjerne

et lønnstilbud, men er det i tråd med det som er tariff og lovverk? Her kan vi hjelpe til med å sette ting i sammenheng. Vi kan ikke gi helt bastante svar, men vi kan hjelpe til med å sette noen rammer slik at man vet hva man skal forholde seg til, forteller Marius.

Arbeidslivsrådgiverne holder seg mer på det generelle, og gjør ikke vurderinger i saker. I det momentet det blir saksbehandling og det er behov for dokumentasjon og informasjon, da går saken videre. Typiske saker de er varsomme med å uttale seg i er eksempelvis oppsigelser eller fare for oppsigelse.

Marius skryter av at AVYO sin struktur og forteller den er veldig god når det kommer til tillitsvalgtapparatet.

– Dere fanger opp mye selv gjennom de gode tillitsvalgte i organisasjonen og den nærheten dere har til medlemmene, sier Marius.

Også avdelingsleder, Aniqa Khan, forteller at tjenesten scorer høyt på medlemsundersøkelser.

– Vi satte rekord i 2023 og medlemmene er godt fornøyde med tjenesten vi leverer.

Det er også interessant å høre hvordan Delta Direkte jobber med kunstig intelligens i fremtiden.

– Her kommer det til å skje mye spennende fremover, og noe allerede i 2024! Delta har nettopp gjennomført en mulighetsstudie som har sett på hvilke måter organisasjonen skal jobbe med kunstig intelligens. Vi ser på både hvordan vi kan jobbe smartere, men også hvordan medlemmene skal få en bedre brukeropplevelse ved hjelp av kunstig intelligens, forteller Aniqa Khan.

Ting Thorsen og Marius Drivenes Breyholtz forteller at de trives i Delta Direkte som har et godt arbeidsmiljø. Avdelingsleder Aniqa Khan.

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i

En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i AVYO i Delta, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys

AVYOs sentrale tillitsvalgte

ØSTFOLD

Leder Hege Christensen

NAV Sarpsborg 41 41 90 01 hege.christensen@nav.no

AKERSHUS

Leder Hege Ekra

NAV Lillestrøm 97 07 06 55 hege.ekra@nav.no

OSLO

Leder Gunn­Berit Lilleheim

NAV Ullern og Arbeidslivssenteret

92 43 34 34 gunn-berit.lilleheim@nav.no

INNLANDET

Leder Svetlana Meteleva

NAV Hamar

95 01 89 75 svetlana.meteleva@nav.no

VEST-VIKEN

Leder Hans Kristian Opsahl

NAV Drammen

92 24 68 41 hans.kristian.opsahl@nav.no

VESTFOLD

Leder Line Christine Nord NAV Larvik

93 41 89 63 line.nord@nav.no

TELEMARK

Leder Margit Andersen

NAV Arbeid og ytelser 41 42 52 88 margit.andersen@nav.no

AGDER

Leder Sølve Leiros Kristensen

NAV Kristiansand 97 08 60 25 solve.leiros.kristensen@nav.no

ROGALAND

Leder Eline Sætren

NAV Rennesøy og Finnøy 92 48 63 10 eline.setren@nav.no

HORDALAND

Leder Julie N. Nynes

NAV Kontaktsenter Vestland 908 88 766 julie.njastad.nynes@nav.no

SOGN OG FJORDANE

Leder Marie Austrheim NAV Økonomiteneste 92 01 76 03 Marie.austrheim@nav.no

MØRE OG ROMSDAL

Leder Roar Mortensen NAV Ålesund

91 37 30 15 roar.mortensen@nav.no

TRØNDELAG avd. Sør

Fungerende leder Leif Olav Tangen NAV Falkenborg 458 35 816 leif.olav.tangen@nav.no

TRØNDELAG avd. Nord

Leder Christin Navarsete Leithe

NAV Midtre Namdal – Namsos 97 09 21 06 christin.navarsete.leithe@nav.no

NORDLAND

Leder Julie Olsen

NAV Mosjøen

47 63 48 46 julie.olsen@nav.no

TROMS

Leder Beate Seljenes

NAV Senja­Sørreisa 41 32 38 84 beate.seljenes@nav.no

FINNMARK

Leder Artem Bogorodskii NAV Familie og pensjonsytelser, avd. Vadsø 967 24 874 artem.bogorodskii@nav.no

HOVEDTILLITSVALGT:

NAV ØST-VIKEN

Hege Christensen

NAV Sarpsborg

47 31 43 60

hege.christensen@nav.no

NAV OSLO

Mona Ludvigsen

NAV Nordre Aker

93 44 02 24 mona.ludvigsen@nav.no

NAV INNLANDET

Espen Frankmoen

NAV Ringsaker

97 94 83 75 espen.frankmoen@nav.no

NAV VEST-VIKEN

Arve Smehaugen

NAV Arbeidslivssenter Vest­Viken

91 30 07 31 arve.smehaugen@nav.no

NAV VESTFOLD OG TELEMARK

Erik Syvertsen

NAV Sandefjord

92 28 24 68 erik.syvertsen@nav.no

NAV AGDER

Tor Mindrebø

NAV Arbeidslivssenter Agder

99 43 35 85 tor.mindreboe@nav.no

NAV ROGALAND

Janne Rafshol

NAV Rogaland

97 56 09 93 janne.rafshol@nav.no

NAV VESTLANDET

Inger Mari Røli

NAV Bergen Sør

93 21 22 25 inger.mari.roli@nav.no

NAV MØRE OG ROMSDAL

Sissel Beate Karlsen

NAV Ålesund

98 86 53 41 sissel.beate.gronvik@nav.no

NAV TRØNDELAG

Odd Robert Johnsen

NAV Værnesregion 920 21 324 odd.robert.johnsen@nav.no

NAV NORDLAND

Anne Lise Eriksen

NAV Narvik

90 80 98 00 anne.lise.eriksen@nav.no

NAV TROMS OG FINNMARK

Lars­Inge Brenna

NAV Tiltak Troms og Finnmark 45 47 63 15

Lars.inge.brenna@nav.no

NAV Direktoratet

Knut Natskår Svihus Arbeids­ og velferdsdirektoratet 928 97 759 knut.natskar.svihus@nav.no

NAV Arbeid og ytelser

Elma Cokljat

NAV Arbeid og ytelser Romerike

984 80 670 elma.cokljat@avyo.no

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Eva Nodeland

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

92 21 34 25

eva.nodeland@nav.no

NAV Økonomi stønad (NØS)

Elsa­Birgitte Nilsen

NAV Økonomi stønad

91 13 10 18

elsa-birgitte.nilsen@nav.no

NAV Klageinstans

Vidar Håland

NAV Klageinstans Sør

99 71 17 10

vidar.haland@nav.no

NAV Kontaktsenter

Julie N. Nynes

NAV Kontaktsenter Vestland

908 88 766

julie.njastad.nynes@nav.no

SEKRETARIATET

Besøksadresse:

Lakkegata 23, 0187 Oslo

Postadresse:

Postboks 9214

Grønland, 0134 Oslo

E-post: post@avyo.no

www.avyo.no

NAV Kontroll

Karin Marie Aasheim

NAV Kontroll Analyse Vågå 41 29 57 85 karin.marie.aasheim@nav.no

NAV Familie- og pensjonsytelser

Line Jensen

NAV Familie­ og pensjonsytelser Vadsø 952 82 182 line.jensen@nav.no

NAV Økonomi pensjon (NØP)

Cecilie Ødegaard

NAV Økonomi pensjon 97 71 35 65 cecilie.odegaard@nav.no

NAV Økonomiteneste (ØT)

Odd Arne Tveito

NAV Økonomitenste Leikanger 91 62 01 36 odd.arne.tveito@nav.no

HELFO

Karoline Sofie Nilsen

Helfo Dokumentsenter 930 92 008 karoline.sofie.nilsen@helfo.no

Leder Øyvind Hov Randmæl tlf. 977 84 316 oyvind.randmal@avyo.no

Nestleder Unni Sorter tlf. 941 85 051 unni.sorter@avyo.no

Seniorrådgiver Anne S. Henriksen tlf. 913 90 017 anne.s.henriksen@avyo.no

Seniorrådgiver Steinar Ekhaugen tlf. 481 83 201 steinar.ekhaugen@avyo.no

Seniorrådgiver Barbro Mangen tlf. 975 12 863 barbro.mangen@avyo.no

Seniorrådgiver Rune Horgmo tlf. 452 85 050 rune.horgmo@avyo.no

Rådgiver Marita Borgersen tlf. 410 03 794 marita.borgersen@avyo.no

Kommunikasjonsrådgiver Inger Marie Uran tlf. 932 54 909 inger.uran@avyo.no

Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo.no med kopi til saksbehandler