GEO 01

GEO NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN

E N E RG I & R E S S U R S E R

DET GRØNNE SKIFTET INTERPRESS 1145-01

01

9 771500 837021 RETURUKE 12

GEO365.NO PRIS KR 59 20. ÅRGANG NR 1 – 2017

PRISDRYSS FRA NGF

Dive into the Detail Explore regional structures, uncover new leads and develop prospects with these unified 3D GeoStreamerÂŽ depth datasets. We have tailored the most advanced imaging workflows to create an exceptional product that offers both precision and perspective.

Visit our website to find out more about GeoStreamer PURE. A Clearer Image | www.pgs.com/PURE

GEO365.NO

DAGLIGE NYHETER FRA GEOMILJØET

GEO Foto: Halfdan Carstens

Foto: Cecilie Bjerke, NGU kommunikasjon

Et magasin for geomiljøet

Foto: Halfdan Carstens

8 | En ny steinalder Koordinater: 60°10'45" N 11°04'02" Ø

En truet naturtype

50 | Brøggerprisen

Les mer på geofunn.no

8 | Inn i en ny steinalder Det grønne skiftet var årets nyord i 2015. I sin begrunnelse skriver Språkrådet at det grønne skiftet «er et godt eksempel på at grunnleggende samfunnsendringer skaper viktige og varige nyord». At det er snakk om «grunnleggende samfunnsendringer» ble fullt ut bekreftet da NHO i januar i år hadde dette omseggripende skiftet som tema på sin prestisjetunge årskonferanse. Det grønne skiftet ble også løftet fram på NGFs vinterkonferanse uken etter. Bakgrunnen for NGFs interesse er at den pågående økningen i produksjonskapasiteten av vann- og vindkraft krever enorme mengder med metaller og mineraler, og at Norge har mulighet til å avhjelpe et Europa som forbruker betydelig mer enn det produserer. Derfor vil vi i framtiden oppleve at det vil bli mange flere gruver rundt omkring i landet enn det vi har i dag, og ikke færre, slik miljøbevegelsen forlanger.

Statoil støtter distribusjon av GEO til landets videregående skoler.

Foto: Halfdan Carstens

Foto: Halfdan Carstens

34 | Gro Haatvedt

Mot slutten av siste istid ble tykke lag med leire avsatt foran breen der den møtte fjorden. Senere startet landhevningen, hvorpå bekker og elver begynte å grave i den gamle leirbunnen. Gravingen formet V-daler, og med tiden ble de flere titalls meter dype. I Romerike landskapsvernområde rett sør for Gardermoen sitter vi igjen med et ravinelandskap som har havnet på rødlista. Årsaken er at planering for å øke jordbruksarealet i siste halvdel av 1900-tallet har ødelagt denne landskapstypen. Denne aktiviteten er avsluttet, men ravinelandskapet blir fortsatt ødelagt i forbindelse med veibygging, opparbeiding av fyllplasser og skredsikring. Det siste skyldes at naturen selv forårsaker skred, men leirskredgroper med «naken» leire har blitt så fåtallige at også denne landskapstypen har kommet på rødlista.

GEO Februar 2017 | 3

EXPLORATION REVIEVED2017 BREAKING NEW GROUND

Programme highlights: The Barents Sea carbonate play (Neiden)

Clarion Hotel Air, Sola March 13-15, 2017

Harald Brunstad, Lundin

6608/10-17 Cape Vulture Vebjørn Thingnes, Statoil

31/7-1 Brasse Discovery Elisabeth Femsteinevik, Faroe

Core viewing: • Pil & Bue, VNG • Andøya, NPD

• King Lear, Statoil

YOU ARE WELCOME NPF and the Programme Committee is looking forward to welcoming You for the 7th NPF Biennial Petroleum Geology Conference.

Invited speakers from the industry and academia will cover aspects of breaking new ground in Exploration, involving new or revived plays, new ways of integrating data, new technology and new strategies in times of low oil price.

Welcome to Exploration Revived and beautiful Sola!

Sign up now to attend the leading Biennial Petroleum Geology Conference!

Programme committee: Tina Rasmussen Olsen, ENGIE E&P Norge • Halvor Jahre, Lundin • Jorun M. Ormøy, Eni • Torgeir Vinje, Idemitsu Jørn Ramberg, Statoil • Henning Djupvik, UiO • Espen Simonstad, NPD • Jens-Ole Koch, Wintershall Erling Bergfjord, VNG • Petter Frantzen, Norske Shell • Viggo Tjensvold, Centrica

Register now at www.npf.no/er2017

Norwegian Petroleum Society

Lilleakerveien 2 A, NO 0283 Oslo

GEO365.NO GEO NR 1, FEBRUAR 2017 20. ÅRGANG WWW.GEO365.NO UTGIVER GeoPublishing AS Lilleruts vei 79B, 1364 Fornebu

ANNONSER MediaTeam AS Ellinor Kittilsen Telefon 90 82 06 63 ellinor@media-team.no REDAKSJON Halfdan Carstens Ansvarlig redaktør Mobil 90 56 35 95 halfdan@geo365.no www.geo365.no ABONNEMENT GeoPublishing AS Telefon 90 56 35 95 post@geo365.no Kr 400,- for 8 utgaver Abonnementet løper til det blir sagt opp.

DAGLIGE NYHETER FRA GEOMILJØET

TALLENE MÅ PÅ BORDET Nå snakker alle om steinalderen. Det nye er at steinalderen denne gangen omfatter metaller og mineraler i et mangfold og omfang som verden aldri har opplevd maken til tidligere. Driveren er fremfor alt teknologiutvikling. I kjølvannet følger «det grønne skiftet».

Teknologiutviklingen har gjort det mulig å utvikle sol- og vindenergi slik at disse to energikildene i dag faktisk er konkurransedyktige på pris i et tosifret antall land rundt omkring i verden.

Ikke så rart, kanskje, når kostnaden på solceller har blitt redusert med 98,5 prosent (!) på 40 år.

Ny energi fra sol og vind trenger metaller. Det vet de som utvikler og produserer solceller og vindturbiner, samt ledningsnett og annet som er nødvendig for infrastrukturen. Derfor blir det til det kjedsommelige nevnt at vi trenger kvarts til solcellene og dysprosium til vindturbinene.

Samt kobber til å lede strømmen frem til forbrukerne.

Det vi vet mindre om er hvilke mengder det kan være snakk om. Den framtidige etterspørselen avhenger igjen av hvor fort ny energi blir tatt i bruk. La oss for eksempel forholde oss til et framtidsscenario som ble presentert på NHOs årskonferanse i januar. Det tilsier at ny energi skal utgjøre mer enn 50 prosent av det totale energiforbruket i 2050.

Hva betyr dette for uttaket av metaller, mineraler og bergarter? Noen få, enkeltstående tall har blitt servert, men nå forventer vi at det, på samme måte som for oljeforbruket (BP presenterte for eksempel i januar sin Energy Outlook, og Statoil presenterer hvert år sin Energy Perspective, blir gjort kjent prognoser basert på forskjellige scenarioer i utviklingen av ny energi.

Verden må vite, og Norge må vite, hva som kreves av gruvedrift ute og hjemme for å produsere så mye sol- og vindenergi som de største optimistene predikerer.

Det er ikke nok å servere kvalitative utsagn som «flere kilder til fornybar energi krever mye mineraler» og «slike energiformer krever enda mer mineraler». Vi må ha noen tall å forholde oss til, med utgangspunkt i de ressursene vi selv sitter på.

Dersom vi skal kunne produsere alle mineralene som det blir påstått at vi trenger for å bidra til det grønne skiftet, må det norske folk få vite hva som kreves av norsk mineralindustri, samt hvilke inngrep i norsk natur dette kan medføre. Det må være NGUs oppgave – det er bare der vi finner den geofaglige kompetansen som kreves – å lage og formidle disse prognosene til politikere og allmennhet.

LAYOUT DP Reklamebyrå AD: Harald Brorstad, Grafisk Design: Mona Jansen

IC ECOLAB RD

EL

NO

Trykk: United Press

3041

HALFDAN CARSTENS halfdan@geo365.no

0947

EN GRØNN JORDKLODE Vi trenger «grønne mineraler» til grønn omstilling. Det vil ikke være mulig å gjennomføre det grønne skiftet i henhold til de skyhøye ambisjonene uten at verdens befolkning får tilgang til flere mineraler, og at konvensjonelle mineraler (for eksempel kvarts, kobber og jern) blir gjort tilgjengelige i betydelige større volumer enn hva som blir produsert i dag. Et grønt skifte betinger også – fra mineralindustrien sin side – at både leting og (spesielt) produksjon skjer på miljøvennlig vis, altså at nærmiljøet ikke blir belastet unødvendig, der lokalsamfunnene så vel som miljøorganisasjonene vil være vaktbikkjer. Dertil må storsamfunnet bidra med resirkulering av råvarene, både fordi råvarer vil kunne bli mangelvare og fordi resirkulering vil kunne gi mindre belastning på miljøet enn direkte uttak av metaller og mineraler. Bildet viser mineralet olivin som er vanlig i ultramafiske bergarter. Olivin benyttes hovedsakelig som slaggdanner i smelteverk, og fordi det erstatter dolomitt resulterer det i lavere CO2-utslipp. Pga. sine spesielle egenskaper får olivin stadig større betydning som «miljømineral».

GEO NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN

GEO365.NO PRIS KR 59 20. ÅRGANG NR 1 – 2017

PRISDRYSS FRA NGF

E N E RG I & R E S S U R S E R

DET GRØNNE SKIFTET INTERPRESS 1145-201608

01

9 771500 837021 RETURUKE 201706

GEO Februar 2017 | 5

Foto: Cecilie Bjerke, NGU Kommunikasjon

UnitedPress

GEOBUZZ.NO

Universitetet i Bergen står bak det de selv kaller en «kunnskapsbank». Den er digital og finnes altså kun på nettet. Adressen er grind.no.

Utgangspunktet er de to imponerende bokverkene om kultur og natur i Hordaland: Kulturhistorisk vegbok (1993) og Naturhistorisk vegbok (2004).

Kunnskapen stammer fra forskere ved Universitetet i Bergen og fra fagmiljø som Bjerknessenteret, Havforskningsinstituttet, forvaltningsmiljøene og museene på Vestlandet Nå foreligger altså mye av dette som et digitalt oppslagsverk. Med kultur og natur som tema blir det selvsagt mye geofag med innslag fra både historie og vitenskap.

Historien får vi blant annet servert gjennom «Steinbrudd i Hordaland». Reisen starter for 8000 år siden med uttak av grønnstein på Hespriholmen, fortsetter gjennom middelalderen da de første steinbygningene så dagens lys, «den nye steinalderen» der gneis og granitt dominerer, og avsluttes med et innblikk i dagens bruk av lokal bygningsstein. Kapitlet har én hovedforfatter, men det er en rekke med lenker til underartikler der også andre forfattere slipper til. Det er her banken kommer inn. All relevant kunnskap fra forskerne ved Universi-

tetet i Bergen har funnet sin plass.

Du kan søke på Tema (for eksempel Berggrunn, Industri energi og naturressurser, Landskap eller Vær og Klima), Steder (for eksempel Eidfjord, Bømlo eller Øygarden) eller Kart (for eksempel Berggrunn, Industri, energi og ressurser eller Landskap).

Vi dveler litt ved oppbygningen av dette nettstedet. Som anført ovenfor blir vi presentert for en rekke godt illustrerte kunnskapsartikler, men i tillegg blir vi dratt inn i bankens innerste kunnskapsarkiver gjennom de lenkene som har blitt lagt inn. Her tar redaktørene fordel av det digitale mediet, noe de klassiske bøkene i bokhylla aldri klarer.

Professor William Helland-Hansen er redaktør for GRIND Kunnskap om landskap. Enda en gang har han vist seg frem som er formidler av rang. Han har riktig nok et kobbel av medforfattere, og han har dratt på mye «gammel» kunnskap i form av både tekst og illustrasjoner, men uten en dyktig skipper kan selv den flotteste skute gå på grunn.

Kunnskapsbanken om Hordalands kultur og natur flyter majestetisk over både land og hav.

HALFDAN CARSTENS

«Norge trenger deg»

Norge har et skrikende behov for geologer som jobber med problemstillinger på fastlandet: så som ressurser, skred og naturarv.

Flere og flere geologer i oljesektoren mister jobbene sine. Finnes det et liv på fastlandet?

-Ja, men vi må skape jobbene selv, sier Sven Dahlgren, regiongeologi i Buskerud, Telemark og Vestfold.

Dahlgren snakket til deltakerne på Vinterkonferansen i januar i et foredrag han kalte “NORGE TRENGER DEG (men ingen vet det!)”.

Fastlandet har en mengde utfordringer, både på kort og lang sikt, og mange av dem er geologene i stand til å løse, ifølge Dahlgren.

-Alle kommuner burde ha full oversikt over 1) hvilke geologiske ressurser som finnes i kom6 | GEO Februar 2017

munen, 2) skredfaren og dårlig byggegrunn, og 3) geologisk naturarv, sa Dahlgren, med sedvanlig entusiasme, og proklamerte samtidig at for ham er hver eneste dag “geologiens dag”. Kanskje vi kan lære noe av det?

Dahlgrens viktigste beskjed er at vi må skape jobbene selv, og at det er et sterkt behov for dem i offentlig forvaltning.

Nå står vi overfor en regionreform der Norge etter 2020 skal ha 10 regioner.

-Vi må kjenne vår besøkelsestid og bidra til at Norge får 10 regiongeologer, mot 1 i dag, sa Sven Dahlgren.

Fra UiBs selvangivelse.

Foto: Svein Nord

Universitetet i Bergen har lansert en innholdsrik og delikat portal i digitalt format for formidling av kunnskap om landskap og livsmiljø.

De to bøkene som er grunnlaget for nettstedet «representerer en nyskaping i formidling av «kunnskap i fullformat» gjennom pedagogiske tema-artikler, kombinert med naturhistoriske og kulturgeografiske presentasjoner av landskap og lokaliteter i kommunene, et rikholdig billedstoff i høy kvalitet og historiske kart og grafikk.»

Vesoldo (1046 m.o.h.) er bunnen av en kjempesynform, og det er få som kan måle seg med den vi ser her. En synform blir dannet når berglag blir bøyd til en traulignende struktur. Noen stammer fra kollisjonen under Den kaledonske fjellkjededannelsen, andre ble dannet da fjellkjeden seg sammen.

Her er fjellet sett fra nordøst.

Foto: Halfdan Carstens

Lærebok og oppslagsverk

Sven Dahlgren er regiongeolog i Buskerud, Telemark og Vestfold. I kraft av sin stilling ser han behovet for geologisk kompetanse i både kommuner og fylker. Problemet er at alt for få forstår det. Dette var temaet hans i et key-note foredrag på NGFs Vinterkonferanse i januar.

Aktivitetskalender for geomiljøet

GEOLOGISK TIDSSKALA GTS 2013

Flere felt på norsk sokkel produserer fra injeksjonssander. Den som leter kan kanskje finne enda flere feller.

541

2.6 Neogen

Tertiær

23

Paleogen

Mesoproterozoikum

850

Mesozoikum

Kritt

145

Jura

201 * Trias

1780

Fanerozoikum

252* Perm 299

Karbon

Paleozoikum

Arkeikum

Prekambrium

Paleoproterozoikum

Kvartær

66*

Neoproterozoikum

HALFDAN CARSTENS

2420

359*

Devon

419 Silur 444* Ordovicium

4030

485

Prekambrium

Kambrium

Hadeum

Samt god geologisk innsikt. Oppløsningen i de seismiske dataene gir begrensninger på detaljgraden i tolkningen, og vel vitende om at mange av injektitt-sandene er tynne, kan vi derfor spekulere i at det vil bli funnet stadig flere i takt med at de seismiske dataene får bedre oppløsning.

Injeksjonssander er tema for Hydrocarbon Habitat-seminarene i februar (16. februar i Oslo, 17. februar i Stavanger). Dit kommer flere av de store kanonene innen fagfeltet: Andrew Hurst, Mads Huuse og John Wild. De to første har forsket på injeksjonssander i mange år og gitt verdifulle bidrag til flere oljeselskaper. Sistnevnte var sentral i ExxonMobil da det ble forstått at store deler av Balder-oljen kom fra injeksjonssander, og sammen med Helge Løseth i Statoil har han sterke meninger om dannelsen av injektitter.

Betydningen av injektitter som reservoar vil bli belyst gjenom 2 foredrag fra Aker BP. I tillegg har vi 3 foredrag som ser på muligheten for å finne injeksjonssander i områder på norsk sokkel hvor de foreløpig ikke har blitt påvist.

Seminarene blir avsluttet med paneldebatt og plenumsdiskusjon. Noe å glede seg til!

Proterozoikum

Foto: © CGG

Mulige injektitter i tertiære lag på Hordaplattformen.

Volund-feltet i Nordsjøen har levert mer olje enn noen trodde var mulig da feltet ble satt i produksjon i 2009 (GEO 08/2016: «Et spektakulært reservoar»). Det spesielle med dette reservoaret er at all oljen kommer fra injeksjonssander.

-- De injiserte sandene kommer fra flattliggende sander på dypt vann. De dypmarine sandene ble etter avsetning overlagret av anoksiske skifre som etter hvert utviklet forseglende egenskaper. Seglene gjorde at vannet i sandene ble holdt tilbake mens de sank inn, hvorpå de ble fluidisert i takt med at poretrykket steg, noe som også bidro til at det oppstod sprekker i de overliggende skifrene, forklarer Ivar Skjærpe i Aker BP. Injektitt-reservoarer kan i mange tilfeller gi betydelige tilleggsreserver til eksisterende funn og felt. Feltene Balder, Grane og Jotun er gode eksempler på dette. Men injektitt-reservoarer kan også utgjøre genuine prospekter og utvikles til felt som står på egne ben.

Volund, med satellittene Viper og Kobra, er fine eksempler på slike.

Det store spørsmålet er om vi kan finne injektitt-feller andre steder enn rundt Volund og Balder. Representerer injeksjonssander en umoden letemodell med et stort potensial?

Seismiske data av høy kvalitet er nøkkelen.

Kenozoikum

Fanerozoikum

En lite påaktet letemodell

541*

www.stratigraphy.org * Masseutslettelser i fanerozoikum (minst halvparten av alle arter forsvinner i løpet av kort tid)

GEO Februar 2017 | 7

Pü vei inn i en ny steinalder Det grønne skiftet krever store mengder metaller og mineraler.

Derfor mĂĽ vi ha en strategi som ivaretar det kommende behovet.

8 | GEO Februar 2017

Foto: Halfdan Carstens

Overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder.

KRISTIN SKOGEN LUND, NHO

Metallene og mineralene vi trenger for å bygge sol- og vindkraft kommer fra berggrunnen. Her ser vi vindmøller på Fosen i Sør-Trøndelag som er fundamentert på urgammel gneis. På Fosen bygger Statkraft Europas største landbaserte vindkraftpark. Totalt 278 vindturbiner skal generere 1000 MW og produsere nok strøm til 170 000 husstander. Fordi kraften dannes fra vind, blir den kalt grønn, men det er mye «grønt» som forsvinner når 241 km med vei anlegges i uberørt natur. De som både er tilhengere av vindkraft og motstandere av gruvedrift må også huske på at det er mye metaller, mineraler og byggeråstoffer – altså mange forskjellige gruver – som inngår i ethvert vindkraftprosjekt.

GEO Februar 2017 | 9

Tekst: HALFDAN CARSTENS

Grønne mineraler Mineraler som er nødvendige i utbygging av «grønn energi» i form av vind- og solkraft blir gjerne kalt «grønne mineraler». Silisium fra høyren kvarts er for eksempel avgjørende for produksjon av solceller, mens sjeldne jordartsmetaller (REE) er uunnværlige i vindturbiner.

Illustrasjon: NGU

Vi er på god vei. «Det grønne skiftet» har funnet gehør hos politikerne så vel som i allmennheten.

Begrepet innebærer en omlegging fra fossile energikilder til fornybare energikilder.

Men – og dette blir som regel oversett – i forkant av denne dramatiske forandringen ligger en gradvis omstilling til produksjon av metal-

Økt press Heldal er fullt ut enig med alle som sier at «vi er på vei inn i en ny steinalder».

-Alle aldre er steinaldre, for menneskene har alltid hatt behov for «steinmaterialer», enten det er kleberstein til gryter, jern til plogen, kvarts til glass eller litium til batterier.

Hver ny epoke kjennetegnes således av at nye mineralske råstoffer blir tilgjengelige, sier den erfarne geologen med bred interesse for his-

Vi lever alltid i steinalderen. Figuren illustrerer utviklingen i bruk av forskjellige grunnstoffer gjennom de siste århundrene. I dag er nær sagt alle anvendelige elementer i det periodiske system tilgjengelige for oss, noe som gjør det mulig å utvikle stadig mer avansert teknologi

ler og mineraler som er helt nødvendige for å produsere solceller og vindturbiner, og som er helt nødvendige bestanddeler i for eksempel batterier og elbiler.

Det er her den kollektive geologiske kunnskapen kommer inn i bildet, samt flere hundre års erfaring med gruvedrift over det ganske land.

-Vi har relevant kunnskap for å løse mange av utfordringene samfunnet står overfor i forbindelse med et grønt skifte, fremholder Tom Heldal, direktør for georessurser i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Med bakgrunn i regjeringens uttalte ønske om at det grønne skiftet har prioritet, og at statlige etater handler i henhold til dette, ser NGU det som sin forpliktelse å besitte kunnskap om verdiene i berggrunnen. Samt formidle den videre til samfunnet.

10 | GEO Februar 2017

torie.

«Det grønne skiftet» er derfor – som vi skjønner – i prinsippet ikke forskjellig fra andre skifter opp gjennom historien, for eksempel da steinalder ble bronsealder, og bronsealder ble jernalder.

-Det nye er at flere og flere metaller blir tatt i bruk, og at vi trenger tilgang til mineralressurser som tidligere var økonomisk uinteressante. Årsaken er at det grønne skiftet krever andre egenskaper av metallene og mineralene enn de vi tidligere har hatt behov for.

-Det er også en utfordring at det grønne skiftet kommer i en tid med høy befolkningsvekst og urbanisering. Det krever stor økning i forbruk av mer tradisjonelle råstoffer, og disse må produseres med stadig mindre fotavtrykk på miljøet.

Heldal bruker batteriteknologien som eksempel.

-Hybridbiler trenger nikkel i batteriene, mens elbiler krever litium og grafitt.

Videre utover i verdikjeden vil det være økende etterspørsel etter «tradisjonelle» mineraler.

-Kobber er fremdeles det mest hensiktsmessige metallet for å lede energi. Det vil føre til stor vekst i behovet, og det har vært snakket om både to- og tredobling fram til 2050.

Det moralske dilemmaet Det grønne skiftet vil altså måtte føre til et betydelig større press på naturressursene våre.

Med referanse til debattene om ny gruvedrift i Naustdal i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark, kan det virke som om det norske samfunnet ikke er forberedt på en slik utvikling.

-Vi kan ikke late som om vi ikke trenger metaller og mineraler. Spørsmålet er om vi ønsker å ta belastningen med å utvinne dem,

Foto: Halfdan Carstens

Mobiltelefonen: StappMineraler i det grønne full av metaller skiftet Skjermen er laget av silikon, med et √ En moderne solcelle inneholder 16tynt forlag av tinn, kalium og det sjeldne metalskjellige metaller. let indium.

Batteriet inneholder kobolt, √ En mobiltelefon inneholder opptil 40 grafitt og litium. Kretskortet består av ulike metaller. gull, sølv, wolfram, og √ En kobber, vindmølle kreves store tantal mengder tinn.

En rekke sjeldne jordarter aluminium, kobolt, kobber, og jern,(REE) samt brukes å produsere de fine fargene i en rekkeforspesialmetaller. skjermen.

Lyd og vibrasjon fra mobilen √ En elbil inneholder tre ganger så mye er produsert ved hjelp av neodym, prakobber som en bensinbil. seodym og dysprosium. √ Overgang fra kullkraft tilOmslagsramsolkraft øker men er laget av aluminium.

Flerekilogram av disse bruken av kobber fra to til fem metallene finnes i Norge, men per i dag per kilowatt. produserer vi kun kvarts (Tana) og aluKilde: NHO minium (8 forskjellige steder) basert på import av bauxitt. Det foreligger imidlertid konkrete planer om produksjon av kobber (Repparfjord), og det foregår prospektering på sjeldne jordarter i det såkalte Fensfeltet (GEO 06/2015; «Vulkanrør ble ressurs»; GEO 03/2007; «En stor ressurs – men har vi en forekomst»).

Kilde: NHO

Norge sitter på store mineralressurser og vi bør utvinne så mye som mulig av de lønnsomme mineralforekomstene. Dette er viktig for å nå klimamålene, og det er viktig for å skaffe inntekter til Norge i årene fremover.

KRISTIN SKOGEN LUND, NHO

Mineraler i det grønne skiftet √ En moderne solcelle inneholder 16 forskjellige metaller. √ En mobiltelefon inneholder opptil 40 ulike metaller. √ En vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, og jern, samt en rekke spesialmetaller. √ En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en bensinbil. √ Overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra to til fem kilogram per kilowatt.

Kilde: NHO

Norsk mineralindustri er sentral for å utvikle ny klimateknologi for det grønne skiftet NHO GEO Februar 2017 | 11

Foto: Frode Karlsen, Aker BP

for enkelte råvarer. Vi har naturlige fortrinn når det gjelder titan, olivin, grafitt, kobber, superren kalkstein, høyren kvarts og byggeråstoffer.

Flere av disse identifiseres som såkalte grønne mineraler, og i framtiden kan vi trolig utvide spekteret til en rekke andre råstoffer.

-Men per i dag vet vi for lite om eventuelle forekomster, og det brukes veldig lite penger på leting etter nye mineralforekomster i Norge. Vi er derfor fryktelig langt unna at vi kan si at vi i Norge satser målbevisst på fremtidens mineraler, mener Heldal.

Direktøren er derfor skeptisk til at Norge vil kunne ta en ledende rolle i det grønne skiftet, slik mange – ikke minst flere politikere – har tatt til orde for.

-Europa går i retning av et grønt skifte, og Norge kommer til å henge med, om enn litt motstridende. Men vår rolle blir nok mer som en passiv aktør, etter som vi ikke er medlem av EU. Det er jo der de store beslutningene tas.

-Siden EU-medlemskap ikke er en realistisk tilnærming i dag, Tom Heldal er direktør for georessurser ved NGU som nå tar ansvar så er Norges framtidige i forhold til det grønne skiftet. rolle nærmest dømt til å være passiv, sier Heldal.

Den nåværende regjerningens satsing på hold enn tilfellet er i store deler av verden.

-Vi har faktisk mange mineralbedrifter som mineralleting bærer heller ikke bud om at opptrer profesjonelt og er helt i fronten i å Norge kommer til å spille noen viktig rolle i utvikle løsninger for mer bærekraftig utvin- framtiden. Det hjelper riktig nok at den har ning og produksjon. Det mener jeg er en stor sagt ja til 2 store prosjekter (rutilgruve i Naustdal og kobbergruve i Repparfjord), men Heldal styrke som vi kan utnytte bedre, sier Heldal. påpeker at vi må komme fram til en bedre strategi for hvordan det offentlige og næringslivet Norge på etterskudd Mineralene som trengs til det grønne skiftet er kan samarbeide om å gjennomføre det grønne i dag ujevnt fordelt rundt omkring i verden, og skiftet.

-Jeg synes det er viktig å se nærmere på statistikken forteller oss at Europa i dag kun produserer 2-3 prosent av verdens metaller, om statens virkemidler fungerer til fordel for men at vi bruker 20 prosent av dem. Norge kan et grønt skifte. I dag brukes det for eksempel spille en rolle for å rette opp denne skjevfor- svært lite ressurser på leting og utvikling av delingen, men også for å sikre sikker tilgang til mineralforekomster, både i statlig og privat regi. I et langsiktig perspektiv synes jeg det er framtidens mineraler.

-Jeg tror at Norge kan spille en rolle innen- bekymringsfullt (GEO 08/2015; «NGU i hardt eller om det er noe vi mener at andre land skal ta seg av, sier Heldal.

Vi må også se dette i lys av at Norge, slik Kristin Skogen Lund i NHO påpeker, kan utvinne mineraler mer effektivt og mye renere enn andre land, blant annet ved at vi kan benytte oss av fornybare energikilder i utvinningen, og at vi også tilbyr bedre arbeidsfor-

Et langt stykke fram Den sirkulære økonomien er det nye buzz-ordet i mineralindustrien.

Men det er (uendelig) langt frem før resirkulering og gjenbruk kan erstatte gruvedrift.

Illustrasjon: NGU/UNEP 2011

vær», «Misforstått sparing»).

-I den sammenheng er det paradoksalt at Norge importerer dobbelt så mye mineralske råstoffer som vi selv utvinner. Det sier litt om vår avhengighet av slike råstoffer. Vi må derfor utvikle en mer bevisst holdning til hvor vi ønsker å gå som nasjon, mener Heldal.

Geologen mener ikke at vi nødvendigvis skal utvinne alle råstoffene vi forbruker, men han fremholder at vi må ha en betydelig mer bevisst holdning til utnyttelsen av de naturressursene vi har blitt beriket med. Naturrikdommene medfører en forpliktelse vi må etterleve.

-Verdikjedene våre avhenger i stor grad av mineraler. Derfor er det avgjørende at vi skaffer oss en helhetlig forståelse der vi ikke fornekter vårt økende behov for naturressurser og medfølgende press på naturen. Først da kan vi komme fram til gode løsninger for en mer bærekraftig fremtid, mener Tom Heldal, direktør for georessurser ved NGU.

Elementer farget rødt har i dag liten grad av resirkulering (< 1%), mens elementer med blå farge har høy grad av resirkulering (> 50 %).

Tekst: HALFDAN CARSTENS

MINERALER FOR DET GRØNNE SKIFTET

1

NGU har nylig utarbeidet en 28 siders rapport om mineraler for det grønne skiftet.

Rapporten ble blant annet bestilt som et bakgrunnsdokument foran NHOs årskonferanse som ble avholdt i januar i år.

Solceller krever blant annet arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kopper, gallium, indium, jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan. Vindmøller trenger aluminium, kobolt, kobber, jern og en rekke spesialmetaller. Vindturbiner benytter flere typer sjeldne jordartsmetaller for å lage lette og små magneter.

12 | GEO Februar 2017

Resirkulering kan gjøre ikke-fornybare ressurser tilgjengelige som fornybare ressurser.

-Med den befolkningsveksten vi nå opplever utsetter vi denne prosessen, fordi etterspørselen etter nye produkter langt overstiger tilgjengelige lagre for resirkulering, sier Tom Heldal, direktør for georessurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Vi kan ikke diskutere resirkulering uten å ha det periodiske system foran oss. For mens noen metaller inngår i kortlivete produkter, slik som mobiltelefoner, og raskt kan introduseres i en sirkulær økonomi, vil det ta mye lengre tid for langlivete produkter, som for eksempel bygninger, å bli en del av den.

-Det er 2 faktorer som bestemmer om de mineralske råstoffene kan resirkuleres: 1) teknologi, om det er teknisk mulig og økonomisk lønnsomt å gjenvinne, og 2) innsamlingsrutiner, at noen tar ansvaret for å samle inn søppel med gjenvinnbare metaller, forklarer Heldal.

Heldal trekker frem metallene jern, kobber og gull. Her er teknologien på plass, og vi er flinke til å resirkulere disse metallene.

Men på et globalt plan vil veksten i kobberforbruket langt overstige veksten i gjenvinning av det samme metallet, noe som blant annet henger sammen med at det grønne skiftet skaper et økende behov for kobber.

-For spesialmetaller (for eksempel sjeldne jordartsmetaller) er bildet et helt annet. For disse er ikke teknologien kommet langt nok, men det foregår mye forskning, så her vil det skje forbedringer.

-Et annet poeng er at behovet for resirkulering vil fremtvinge produkter som faktisk er lettere å resirkulere, og da flytter vi ansvaret over på produsentene.

Den sirkulære økonomien har bare så vidt begynt å fungere. Men potensialet er stort, både økonomisk og miljømessig, så på sikt må vi tro den vil kunne bidra vesentlig til det grønne skiftet.

Resirkulering av aluminiumskrap krever kun fem prosent av den energien som brukes til å lage ny aluminium.

Kilde: hydro.com

Foto: Halfdan Carstens

Gammelt landskap på Rødlista De dype, frodige ravinene som karakteriserer det særegne landskapet på Romerike henger nøye sammen med avsmeltingshistorien etter siste istid.

Romerike landskapsvernområde Urskogslandskapet med Skandinavias største oreskog er gravd ut av bekker og elver. Sogna, som vi her ser, er grå og brun fordi vannet som kommer fra kulturlandskapet er fylt med leire. Den litt mindre Vikka er derimot klar og ren fordi den er fylt opp med grunnvann fra de store sandlagene på Gardermoen. Grunnvannet kommer fra kontaktflaten mellom leiren og de overliggende sandlagene. Disse grunnvannsutslagene bidrar derfor til å skape et aktivt ravinelandskap.

Tekst: HALFDAN CARSTENS

Skulptureringen av det frodige landskapet på Romerike tok til for drøye 10 000 år siden. Da hadde det allerede gått langt mer enn 1000 år siden istiden tok slutt . Brefron-

ten hadde i løpet av disse årene flyttet seg nordover og lå nå på Romerike.

Det er på denne tiden vi aner begynnelsen på de karakteristiske ravinene. I et kaldere værlag hadde tykke lag med leire blitt avsatt i fjorden foran den store breen. Iskalde bekker og elver – fulle av leir, silt, sand og grus

– gravde seg deretter ned i leiren og formet de karakteristiske V-dalene.

I dag er mange av dem borte. De har blitt ofre for kultiveringen av landskapet i etterkrigstiden. Men noen finnes fortsatt, og rett sør for Oslo Lufthavn på Gardermoen ligger et ravinelandskap som har blitt vernet. Her

GEO Februar 2017 | 13

Romerike blir til Det er ikke tilfeldig at flyplassen på Gardermoen ligger der den gjør. De lange rullebanene krever et flatt landskap, og kvartærgeologene kan i detalj forklare hvorfor landskapet er slik nettopp her. Kunnskapen bunner i flere generasjoner med kartlegging

Raviner Med ravinelandskap mener vi et «erosjonsskadet landskap nedskåret av et tett nett av elver og med korte, bratte skråninger mellom elvene» (Norsk Geologisk Ordbok¸2013).

i felt, samt nøyaktige studier av fly- og satellittbilder.

For omtrent 11 000 år siden lå brefronten like nord for Gardermoen. Isavsmeltingen var i full gang, og år for år ble det mer og mer tørt land. Det skjedde til tross for at havnivået steg på slutten av istiden som følge av at isen smeltet. Men fordi landhevningen på Østlandet skjedde fortere enn havet steg, ble stadig mer land tilgjengelig, forteller førsteamanuensis emeritus Rolf Sørensen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås i Akershus.

Klimaet hadde på den tiden endret seg fra hvordan det var under istiden.

-Jordbanen er elliptisk, og Jorda stod nå nærmest sola om sommeren (motsatt av hvordan det er i dag), og konsekvensen var varme somre og kalde vintre.

Sørensen mener sommertemperaturen antakelig var et par grader varmere enn i dag, og den tjukke iskappen over landet kan derfor ha smeltet opptil ti meter hvert eneste år, kanskje sammenhengene gjennom 100 år eller mer.

-Det var enorme mengder med smeltevann som kom fra innlandsisen, og store breelver hjalp til med å bygge et 50 km² stort delta bestående av sand og grus. På Island har de gitt navnet sandur til slike utbygninger.

Det er dette vi kaller Hauerseterdeltaet, og det er på denne toppflaten at flyplassen på Gardermoen ligger.

Havnivået var den gang 205 meter høyere enn i dag. Den delen av deltaet som lå nær-

14 | GEO Februar 2017

mest brefronten ble imidlertid bygget opp til en maksimal høyde på 222 m o.h. Den indre delen av deltaet lå altså over havnivå, og det groveste materialet finner vi naturlig nok der subglasiale elver dukket frem under brefronten (proksimalt), mens materialet blir finere og finere jo lengre sør (distalt) vi kommer på deltaflaten.

Hele denne utviklingen da de flomstore elvene bygde Hauerseterdeltaet skjedde i løpet av mindre enn 100 år. Sørensen sier at vannmengdene kan sammenlignes med de vi ser i Amazonas i dag.

Sørensen skryter av sine kollegaer som i stor detalj har kartlagt både de gamle elveløpene og de tidligere breportene (tunneler ved fronten av en isbre der smeltevannet kommer ut). Med kartet i hånda er det faktisk mulig for interesserte amatørgeologer å spore opp disse eldgamle minnene om en dramatisk tid i Romerikes utvikling til et jordbrukslandskap.

-Utenfor Hauerseterdeltaet lå Romeriksfjorden. Den ble raskt fylt opp med leir og silt fra breelvene. Det er i disse tykke, fin-

brefronten forsvant nordover. Noen hundre år seinere begynte furu og hassel å slå rot.

Jutulhogget og Romeriksmjela For ca. 10 000 år siden fikk Romerike oppleve konsekvensene av en svært dramatisk hendelse lengre nord: nedtappingen av den bredemte innsjøen Nedre Glomsjø ved Tynset som skapte det 2,5 km lange Jutulhogget. Nedre Glomsjø var før katastrofen større enn Mjøsa.

Flomvannet fra jökulhlaupet fant veien gjennom Jutulhogget, videre ned gjennom Rendalen og møtte så havet nær Elverum.

Sørensen forteller at flommen ble delt i to ved Kongsvinger. Mye vann fortsatte i retning Sverige, men det meste – med tallrike isfjell – oversvømte Romerike.

-Havet steg med inntil 35 meter, det må ha vært som en tsunami skyldte inn over landskapet, men etter bare et par-tre uker var vannstanden tilbake til gammelt nivå, forteller Sørensen.

Kvartærgeologen forklarer at denne hendelsen gjenfinnes som opptil én meter med

Foto: Halfdan Carstens

kan interesserte oppleve mye geologisk historie. I tillegg har området unike biologiske kvaliteter.

Det finnes i dag kun små rester av det opprinnelige ravinelandskapet på Romerike. Bakker som dette har derfor blitt en sjeldenhet. De fleste har blitt planert ut for å gi jordbruket bedre kår. kornige sedimentene at bekker og elver har erodert og formet de karakteristiske – og bevaringsverdige – ravinene.

Like etter isavsmeltingen steg landet raskt, ca. fem cm pr år, og de grunneste delene av Romeriksfjorden ble tørt land der gras og urter etablerte seg. Pollenanalytikerne kan fortelle hvordan trærne senere invaderte landet og skogene vokste fram.

Bjørka kom for eksempel kort tid etter at

silt, den såkalte Romeriksmjela, som har en karakteristisk lys farge og ligger under matjorda.

-Siltjordarten består nesten bare av kvarts og feltspat som kommer fra morenene i Østerdalen. Da flommen var over, dekket mjela (siltjorden) det meste av Romerike.

Brefronten hadde på det tidspunktet flyttet seg nordover og lå nå i en sone fra Elverum over mot Brumunddal og Moelv. Det

Foto: Halfdan Carstens

Ifølge snl.no er urskog «… etter streng definisjon helt urørt skog uten spor av hogst eller inngrep. Trærne faller til slutt og blir liggende til de råtner».

Samme kilde skriver at bare en halv prosent av Norges areal kan regnes som urskog. En annen kilde – naturarkivet.no – fremholder at urskog kun utgjør «en ytterst liten del av det norske skogarealet, langt under en promille». var lite vegetasjon på siltjorden, og overflatevann grov seg lett ned i mjela. Det er på denne tiden vi aner begynnelsen på de karakteristiske ravinene.

Landskapet endres - traktortiden -For om lag 5000 år siden starter en ny epoke. Menneskene begynte å kultivere landskapet, forklarer Sørensen Det er fra den tiden pollenanalytikerne ser de første sporene etter beiting av husdyr og åkerdyrking. For landskapsmodelleringen betydde dette likevel lite. Redskapene var så enkle at inngrepene ble små. Heller ikke da moderne jernploger trukket av hester ble tatt i bruk fra midten av 1800-tallet, medførte dette store endringer i landskapet.

De virkelig store endringene skjedde i siste halvdel av det 20.århundret.

-Etter siste verdenskrig ble traktoren vanlig, og vi ser begynnelsen på det industrielle landbruket. Med betydelig mer effektivt utstyr, som for eksempel bulldosere, for å øke jordbruks-arealet, eksploderte landskapsmodelleringen.

-På begynnelsen av 1950-tallet ble bakkeplanering vanlig, og mellom 1972 og 1987 ble

det gitt statsstøtte til landskapsmodellering.

Store arealer på leirslettene på Østlandet og i Trøndelag ble planert i denne perioden, minnes Sørensen. Han fulgte først utviklingen fra sine foreldres landbrukseiendom i Vestfold og senere gjennom sitt arbeid ved landbrukshøgskolen på Ås.

I dag er derfor mange av de trange ravinedalene borte. Vi forstår at de har blitt ofre for kultiveringen av landskapet i etterkrigstiden. Men noen finnes heldigvis fortsatt, og rett sør for Oslo Lufthavn på Gardermoen

Ødeleggelsene fortsetter Det store presset mot ravinedaler ved bakkeplanering i jordbruket er opphørt.

Men det ødelegges fremdeles ravinedaler i forbindelse med veibygging og fyllplasser, og naturtypen er også utsatt ved fysisk sikring mot leirskred og etablering av dammer i jordbruket.

Kilde: Norsk rødliste for naturtyper 2011, Artsdatabanken

ligger et ravinelandskap som har blitt vernet. Der er det mye geologisk historie bevart, men området har også unike biologiske kvaliteter.

Et naturlandskap Romerike landskapsvernområde rett sør for Oslo Lufthavn blir kalt Norges mest spektakulære ravinelandskap, og med fem km² er det også det største, intakte gjenværende ravineområde.

Det som møter besøkende til landskapsvernområdet er et terreng med bratte skråninger mellom markante rygger, små bekker og tett skog– nærmest urskog – som det er vanskelig å ta seg fram i.

Om vinteren kan det virke dødt og kjedelig her inne, men om våren – etter hvert som varmen kommer, snøen slipper taket og sola slipper til – våkner livet. Og det er mange som trives, så artsmangfoldet er stort. Hele 230 ulike plantearter er registrert, hvorav mange sjeldne, mens folk flest vil glede seg over at skogbunnen farges av tettvoksende hvitveis. Sommerfugler, biller og insekter har også ideelle forhold, det samme har smågnagerne, og i skogbunnen finner sne-

GEO Februar 2017 | 15

gler og sopp god næring. Da er det ikke til å undres over at det er et rikt fugleliv i den nærmest ugjennomtrengelige skogen.

I bakkant av dette bevaringsverdige landskapet ligger Gardermosletta med flyplassen. Til forskjell fra ravinelandskapet, som domineres av marin leire, består sletta altså for det meste av sand og grus, hvor de grovkornige sedimentene ble avsatt på et glasifluvialt sandurdelta der flomstore bre-elver fra innlandsisen møtte havet.

Foto: Halfdan Carstens

Et kulturlandskap Det rolige, bølgende landskapet utenfor verneområdet er det mange som kjenner. På sensommeren vaier gule kornaks i vinden mens flytoget suser av gårde på snorrette

strekninger. I all sin enkelhet forteller dette om den kultiveringen som mennesket har stått for gjennom de siste 5000 år.

Først kom jegerne, siden slo bøndene seg ned, der de frodige ravinedalene ga et godt livsgrunnlag. Og med utnyttingen av jorda begynte også formingen av landskapet. De bratte dalene var til hinder. Store flate områder var langt å foretrekke. Spesielt etter at maskinene tok over det meste av det manuelle arbeidet.

«Det store spranget» kom i siste halvdel av 1900-tallet. Arealet av ravinedalene ble drastisk redusert i forbindelse med bakkeplanering i den hensikt å øke jordbruksarealet.

Og ødeleggelsene fortsetter. Noe som ble

ettertrykkelige demonstrert i forbindelse med leirskredet i Sørum kommune den 10. november 2016. Veibygging, planering og oppfylling hadde da foregått i stor stil over lang tid, presis der hvor skredet gikk.

Om denne menneskelige aktiviteten var den direkte utløsende årsaken til skredet, gjenstår likevel å se. Vi må avvente granskningsrapporten som Sørum kommune har etterspurt.

På rødlista Elvene graver ufortrødent. Der Sogna og Vikka møtes er det hele 70 meter opp til det platået der flyplassen ligger. Gjennom 10 000 år har de to bekkene gravd for å komme så dypt ned. Og gravingen fortsetter den dag i dag, både her og i utallige bekker og elver på Romerike, også i Sørum kommune.

Der bekkene graver kommer massene i skråningene i bevegelse, og når saltet vaskes ut av leiren, blir den kvikk. I løpet av et øyeblikk kan den gå fra fast form til flytende væske. Det er da vi får leirskred. I ravinedalene oppstår såkalte leirskredgroper.

Det er nå så få opprinnelige ravinedaler igjen at både ravinedalene og skredgropene som landskapsform faktisk er truet. De har begge kommer på «rødlista».

Romerike landskapsvernområde

Den markante stien er en gammel ferdselsåre mellom to gårder. Hulveiene – dype grøfter dannet av ferdsel både til fots og til hest – bærer preg av at trafikken har pågått gjennom generasjoner, noen tror helt tilbake til middelalderen og jernalderen, eller kanskje enda lengre tilbake.

16 | GEO Februar 2017

Romerike landskapsvernområde ble opprettet 1. november 1985. Formålet er å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre elva Vikka med tilgrensende vegetasjonsfelt som et vitenskapelig referanseområde. Romerike landskapsvernområde er Norges største gjenværende ravinelandskap. Området er svært frodig og oppleves av mange som en ufremkommelig jungel. Gråorskogen trives i den fuktige leirjorda og gir et preg av urskog. Vi finner her trolig den største oreskogen i Skandinavia. Verneområdet inneholder en mosaikk av forskjellige landskapstyper: ulike skogstyper, dyrket mark og gamle beiteraviner sammen med frodige og fuktige engområder som tidligere ble brukt som slåtte- eller beitemark.

Mange plante- og dyrearter, som trives i det åpne kulturlandskapet, er avhengige av at det fortsatt drives slått og at området beites.

Utsatt for leirskred Foto: Halfdan Carstens

Det er beskjedent hva menneskene får til sammenlignet med naturens krefter.

Men litt enkel modellering av landskapet klarer vi.

Jordbrukslandskap på Romerike. Rennen med skog vokser i en gammel ravine dannet av vann som eroderer i marin leire.

Tekst: HALFDAN CARSTENS

Det er bedre å forebygge skader, enn å gjøre et forsøk på utbedre dem i etterkant.

Det var dette prinsippet Statens vegvesen holdt høyt da det ble bygget ny trasé nordvest for Hønefoss for mange år tilbake.

-Alt ble gjort riktig. Først ble matjorden tatt vekk og lagret, deretter ble terrenget planert og drenert, og til slutt kom matjorda på plass igjen, forteller førsteamanuensis emeritus Rolf Sørensen ved Norges miljø- og biovitenskapelige uni-

versitet i Ås i Akershus.

-Følgen er at veien ligger stabilt i terrenget, uten fare for leirskred, og at bøndene har fått mer land, færre raviner og mindre erosjon, legger den pensjonerte geologen til, uten at tempoet preges merkbart av at han hører med til seniorene.

Problematikken er velkjent. Gjennom store deler av etterkrigstiden har landskapsmodellering gitt nytt, tiltrengt areal for bøndene. Men uvitenhet og slurv har mange steder påført både bønder og andre problemer med jorderosjon og leirskred.

Noen ganger har det gått riktig galt som

Negative effekter av landskapsmodellering Rolf Sørensen trekker frem 3 negative effekter av landskapsmodellering. For det første blir kulturlandskapet mindre variert, hvorpå viltbiotoper, plantesamfunn og nytteinsekter forsvinner, samt at lokalklimaet kan bli endret.

Videre oppstår forurensning gjennom at erosjon gir algevekst, tilgrumsing og oppgrunning av vassdragene. For bøndene er det også negativt at næringsstoffer fjernes fra topplaget, og da spesielt fosfor.(begge innlemmet i Point Resources).

GEO Februar 2017 | 17

Mer land til jordbruk Sørensen er kvartærgeolog og har bred kunnskap om ravinelandskap generelt og den geologiske utviklingen på Romerike etter istiden spesielt.

-Det er spesielt isavsmelting og landhevning jeg har interessert meg for de siste 20 årene, sier han, og det er nettopp denne kunnskapen som i dag er høyaktuell etter leirskredet i Sørum i november i fjor.

Fordi han gjennom det aller meste av karrieren har jobbet ved det som tidligere het Norges landbrukshøgskole, har han naturlig nok også interessert seg for sammenhengen mellom den geologiske utviklingen og jordbrukslandskapet på Romerike.

-De store endringene i landskapet skjedde i en 30-årsperiode mellom 1950 og 1980.

Staten ga da støtte til bakkeplanering, og resultatet var at mange av ravinene (V-formete daler) ble fylt igjen og forsvant.

-Det er spesielt området sør for Gardermoen, omkring de større vassdragene Leira, Rømua, Glomma og Vorma, som har de store ravinene og hvor det er utført omfattende landskaps-modellering. Landskapet mellom Kløfta og Gardermoen har bevart noe av den gamle havbunnsflaten, og har bare i liten grad blitt planert, forteller Sørensen.

I ettertid vet vi at mye av denne planeringen ikke var planlagt godt nok. På langt nær.

-Støtten til planering tok omsider slutt fordi man forstod de negative konsekvensene i form av erosjon som følge av avrenning og forurensing av vassdragene med fosfat.

Sørensen forteller at mange av rørene som ble lagt i bunnen av ravinene, og som skulle sørge for god drenering, har vært

18 | GEO Februar 2017

Det vil skje igjen underdimensjonert. Resultatet er at vann Romerike har et av landets beste jordbrukshar presset seg opp gjennom kummene og områder. Det skyldes god jord, et godt klima skapt oversvømmelser som igjen forårsaket og menneskenes planering av landskapet. erosjon. På den måten har nye menneskeDet siste gir effektiv drift med store maskiskapte raviner oppstått. ner.

Andre steder har rørene brukket som Jordas beskaffenhet, med mye leire som følge av pålastingen. Den umiddelbare konble avsatt foran breen, har også forårsaket sekvensen er selvsagt at vanntrykket langt problemer. Hyppige leirskred, noen med tap nede i bakken har bygget seg opp. Da kan av menneskeliv, er en del av lokalhistorien massene fort bli ustabile. Resultatet er igjen nord for Oslo. at den marine leira blir vasket fri for salt I dag vet vi at mange av skredene skylog korthusstrukturen kollapser. Leira blir des den naturlige utviklingen med erosjon kvikk, altså flytende.

Geologen presiserer samtidig at det er mange naturlige skred på Romerike, som oppstod før menneskene rakk å gjøre sin innflytelse gjeldende.

-Det har blitt dokumentert at det var en oppblomstring av leirskred under den lille istid. Årsaken tror vi er mer ekstremvær i det kalde klimaet, og at skredene er knyttet til kraftige nedbørsperioder.

Rolf Sørensen forteller at vannmengdene resulterte i at poretrykket bygget seg opp, ganske enkelt fordi den naturlige dreneringen ikke tillot Rolf Sørensen har jobbet ved Norges landbrukshøgkole, senere omdøpt til Norges miljø- og bioat vannet rant vitenskapelige universitet (NMBU), siden 1970. I år fyller han 81 år, men han er fortsatt glødende interessert i faget, har eget kontor på universitetet og deltar aktivt i fagmiljøet. unna fort nok.

Klimaet har og utvasking av leiren, men at mange skred altså vært styrende for hyppigheten av leirogså har skjedd på grunn av menneskelige skred. Nå er det i tillegg menneskelig aktiviinngrep i naturen. Store ressurser har blitt tet som ser ut til å være avgjørende for om brukt på å kartlegge skredfaren, men til tross det utløses skred. Sørensen kaller vår tid for for dette ser vi at nye, fatale skred oppstår. «traktoralderen», og mener med det at masDet er derfor ingen grunn til å tro at det ikke kinene er så uendelig mye mer effektive enn vil skje igjen. menneskenes håndkraft, og at vi derfor har muligheten til å forme landskapet.

Foto: Halfdan Carstens

følge av omfattende inngrep. Vi så det sist i november i fjor. Da omkom 3 mennesker i et leirskred i Sørum som gikk der det beviselig har blitt gjort mange inngrep i terrenget.

Totalt har 4 leirskred krevd 28 menneskeliv på Romerike. Den verste ulykken fant sted på Skjea i Sørum for 232 år siden, da 16 personer omkom.

Det meste spesielle skredet skjedde i 1795 da Vorma ble sperret av jord- og leirmasser.

Vannstanden i Mjøsa steg med åtte meter.

Først etter 111 dager klarte bønder og soldater å grave ut en renne som drenerte den kunstige innsjøen. Ekstremvær med betydelige nedbørsmengder på slutten av den lille istiden (1600-1800-tallet) har fått skylden.

ENERG Illustrasjon: IFE

DET GRØNNE SKIFTET

Veksten overgår alle estimater Det er vanskelig å spå om fremtiden. Nils Morten Huseby, adm. dir. ved Institutt for energiteknikk (IFE), trakk frem denne grafen på NHOs årskonferanse i januar. Den svarte kurven viser den reelle økningen i fornybare elektrisitetsproduksjon, mens de tre andre kurvene viser IEAs prognoser på 3 forskjellige tidspunkt. Vi ser altså hvordan IEAs framskrivninger av elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder har feilet – gang på gang – hvilket leder oss til å tro at fornybarrevolusjonen er på gang. Noe som igjen leder oss inn i et grønt skifte.

Norges energimarkeder har endret seg radikalt i løpet av noen få år. Sol- og vindkraft er blitt den billigste formen for energi flere steder i verden. Energiproduksjonen fra solceller og vindturbiner sammen med lagring i batterier og hydrogen snur opp ned på energimarkedene. Vi går fra å forvalte begrensete energiressurser som vannkraft og olje til å høste ubegrensete mengder fornybar energi via masseproduser teknologi.

NILS MORTEN HUSEBY, ADM. DIR I IFE

GEO Februar 2017 | 19

ENERGI

Sakte fart for elbiler Det grønne skiftet innebærer en betydelig økning i elbiler. Men BP

Foto: Halfdan Carstens

tror fossildrevne biler vil dominere fullstendig de neste 20 årene.

BPS prognose for økningen i antall elbiler de neste 20 årene.

I henhold til BP har verden i dag omtrent 1,2 millioner elektriske biler (ved utgangen av 2015 var det i Norge 70 000 elbiler). BP ser samtidig for seg at det om knappe 20 år finnes formidable 70 millioner elbiler.

I den samme perioden vil imidlertid det totalet antallet biler øke fra dagenes 900 millioner til 1800 millioner. BP tror altså at veksten i antallet bensin- og dieseldrevne biler de neste 20 årene vil bli betydelig større (!) enn veksten i antall elbiler (en faktor på mer enn 10).

Ikke alle er enige i det. Tony Seba, mannen bak bestselgeren Clean Disruption, tror for eksempel at antallet biler vil bli kraftig redusert (med 80 %) i årene som kommer, samt at elbilen vil bli den store vinneren. Også IEA (the

Electric vehicles will have an impact on oil demand over the next 20 years, but not a game-changing one.

SPENCER DALE, CHIEF ECONOMIST, BP

International Energy Agency) har en mer optimistisk prognose for økningen i antall elbiler og tror det vil være 450 millioner av dem i 2035.

Er BP alt for konservative i sitt syn på elbilutviklingen?

BPs prognoser har selvsagt konsekvenser for hvordan selskapet framskriver oljeforbruket.

Med BPs antatte økning vil oljeforbruket fra verdens biler øke med fem millioner fat per dag i løpet av de neste 20 årene. Men økningen er mindre enn økningen i antall biler (fordoblingen) skulle tilsi. Forklaringen er mer energigjerrige biler.

HALFDAN CARSTENS

2017 RESERVOIR CHARACTERIZATION A TRUE MULTIDISCIPLINARY APPROACH Clarion Hotel Air, Sola DECEMBER 5-6, 2017 Call for abstracts: Deadline September 1ST

The mature fields on the NCS are moving towards tail end production and most new discoveries are complex and often marginal. We need to be even better at understanding and predicting the subsurface to be able to realize new volumes and enable IOR producing fields. A multidisciplinary approach to reservoir characterization and utilization of all relevant data is key to success.

The conference aims to present good multidisciplinary case studies and examples of novel and efficient ways of working on multidisciplinary reservoir characterization tasks.

SAVE THE DATE 20 | GEO Februar 2017

www.npf.no

Norwegian Petroleum Society

Lilleakerveien 2 A, NO 0283 Oslo

ENERGI

NCS Exploration 2017: Recent Advances in Exploration Technology

DE-RISKING GONE WRONG Svært få er fornøyd med resultatene av letevirksomheten på norsk sokkel de siste (seks) årene. Det er på tide at geofysikerne leverer varene.

Ta boringen på Cara i fjor høst, for eksempel, der det ble påvist både olje og gass til tross for at flere av de-risking-teknologiene brukt i forkant antydet at det ikke var hydrokarboner i prospektet. Men en eller annen geolog ville det annerledes. Derfor minner vi om følgende: Oil is found in the minds of men.

Wallace Pratt (1885-1981), amerikansk geolog

vært negativ. Hvert eneste år i 6 år. Og før 2010 må vi helt tilbake til 1997 og Ormen Lange-funnet for å stadfeste at funnvolumene var større enn de produserte volumene.

It’s about time for the good geologist and the clever geophysicist to come out of the closet!

Fritt etter Michel T. Halbouty (1909-2004), +

Utsagnet tilhører en tid med få teknologiske verktøy, men desto mer tid til å tenke, da geologene hadde en høy stjerne. Etter hvert kom geokjemikerne og geofysikerne med stadig nye metoder for å redusere sjansen for å bore tørt.

Men har vi av den grunn blitt flinkere til å finne olje og gass?

De siste års resultater på norsk sokkel tyder ikke på det. Riktig nok er suksessfaktoren høy, 18 funn på 28 undersøkelsesbrønner, men volumene er små. Og for små selskaper kan små funn være en «company maker».

Men Norge som nasjon trenger større funn for å opprettholde produksjonen på et anstendig nivå.

Er det de geologiske modellene som ikke er gode nok? Eller er det de geofysiske verktøyene som svikter? Eller kanskje det er slik at vi har funnet det aller meste av den oljen og gassen som norsk sokkel har blitt begunstiget med?

Det siste spørsmålet har Oljedirektoratet besvart mange ganger. Sist i forbindelse med presentasjonen av «sokkelåret 2016». I januar i år gjentok oljedirektør Bente Nyland at det fortsatt er mye å finne for den som får lov til å lete. Oljedirektoratets mest optimistiske estimat tilsier at vi har et ressursgrunnlag på 35 milliarder fat o.e. som gjenstår å spore opp basert på gode geologiske modeller (?) og moderne verktøy (?).

35 milliarder fat? Det er sju Statfjord-felt.

Så må vi tro at ressursene er der.

Men hvorfor tar det da så lang tid å gjøre flere, store funn? Sist vi fant mer enn vi produserte var tilbake i 2010 med Johan Sverdrup-funnet. Etter det har ressurstilveksten

-

0

5

10

15

20

25 km

Korpfjell Resultatet av boringen på Korpfjell senere i år vil bli grundig diskutert, og ett av temaene vil helt sikkert bli hvordan Statoil de-risket prospektet i forkant. Kartbildet viser amplitudestyrke på toppen av Tubåenformasjonen. De sterkeste fargene i gul og rød sammenfaller med andre geofysiske anomalier som indikerer hydrokarbonførende lag.

amerikansk geolog Problemstillingen er tema på konferansen NCS Exploration – Recent Advances in Exploration Technology som arrangeres den 10.-11. mai i år et samarbeid mellom Norsk Geologisk Forening og GeoPublishing. Årets tema er «De-risking gone wrong».

Hensikten er å gjennomanalysere geofysiske og geokjemiske teknologier der hensikten er å minimalisere risikoen i et prospekt før boring, samt å sammenholde bruk av teknologiske verktøy med de geologiske modellene.

Det kan jo være at geofysikerne urettmessig får skylden etter at det har blitt boret nok en tørr brønn?

Programkomiteen legger vekt på å snekre sammen en konferanse for «explorationists».

Dette er altså ikke en geofysisk konferanse for «hard core geophysicists», om noen skulle

tro det. I stedet ønsker komiteen en praktisk tilnærming basert på «caser» fra den virkelige verden. Foruten foredrag vil det bli lagt stor bekt på plenumsdebatter over sentrale temaer.

Teknologifreakene skal stilles til veggs!

Geofysikerne og geokjemikerne får her en ypperlig anledning til å svare for seg. Bevise at vi trenger mange og gode verktøy for å redusere risikoen for å modne et prospekt. Mens geologene må fortelle oss hvorfor vi fortsatt trenger modeller.

Senere på sommeren får vi resultatet av boringen på prospektet Korpfjell i Barentshavet sørøst. I den senere tid har det med utgangspunkt i en artikkel i GEO flere ganger blitt referert til at Statoil er på sporet av ti milliarder fat utvinnbar olje (GEO 05/2016; «Forventer milliarder av fat»). Eller – står vi foran en spectacular failure? Og i så fall hvorfor?

HALFDAN CARSTENS

Invitation to contribute The program committee would like to invite all oil companies to present a case study during the session “Case studies – learnings from de-risking in practice” at the NCS Exploration 2017. Also, the program committee would like to invite all service companies to submit an abstract on geophysical and/or geochemical de-risking tools for a presentation during the session “The exploration toolbox / Technology for the future”.

Programkomiteen Jørn Christiansen, Kristin Dale, Terje Hagevang (LIME Petroleum), Dag Helland-Hansen (Aker BP), Idar Horstad (Magseis), Idar Kjørlaug (MOECO), Berit Osnes (PGS), Adriana Citlali Ramirez (Statoil ASA), Anette Broch Mathisen Tvedt (NGF/Petrolia), Vetle Vinje (CGG).

GEO Februar 2017 | 21

ENERGI

«Det finnes ikke søppel lenger»

Avfall er ressurser på avveie. Derfor snakker vi mer og mer om å resirkulere råvarer. importerte bedriften glass fra Europa, mens Norsk Gjenvinning eksporterte glass i rammer til forbrenning i Finland. Nå har Norsk Gjenvinning satt opp en løsning for glassknusing på sitt anlegg i Fredrikstad. Her blir glasset knust før det brukes som råvare i GLAVAS produksjon. Råvarene fra Norsk Gjenvinning tilsvarer ca. en tredjedel av GLAVAs glassbehov, og de erstatter GLAVAs import av glass og forbruk av råvarer som kvarts, dolomitt, kalk og natrium. Eksemplet viser at man ved hjelp av innovasjon klarer å finne gode miljøvennlige løsninger uten hjelp fra det offentlige.

Et annet eksempel er at 95 prosent (!) av materialene i en helt vanlig bil blir gjenbrukt.

Derfor sier sjefen i Norsk Gjenvinning at «det ikke finnes søppel lenger».

Ifølge Osmundsen handler sirkulærøkonomi om å la markedet sikre mindre avfall, mer gjenbruk og økt bruk av sekundære råvarer i produksjonen av nye varer. Kort sagt er det nye forretningsmodeller som fører til gjenbruk, ombruk og reparasjon av råvarer i omløp.

-Sirkulærøkonomi er et alternativ til den tradisjonelle lineære «bruk-kast»-modellen hvor råvarer går tapt. Morgendagens produkter må i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning. For forbrukerne vil det innebære nye produkter som varer lenger, som enklere kan brukes om igjen eller gjenvinnes, og i tillegg at de sparer penger, sier Erik Osmundsen.

HALFDAN CARSTENS Foto: NHO

-Verden har et råvareproblem. Vi har snart brukt opp flere nødvendige naturressurser.

Derfor må vi bruke ressursene om og om igjen.

Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning, var en av foredragsholderne under NHOs årskonferanse den 5. januar. Han mener den sirkulære økonomien er løsningen på fremtidens ressursproblem.

-I en normal mobiltelefon er det for eksempel 40-50 forskjellige metaller. Mange av dem vil vi gå tom for i løpet av 15-20 år, sier han.

Ikke alle geologer vil være enige i den påstanden. Historien viser at tilgjengeligheten på råvarer øker med etterspørselen. Ett eksempel er da mange, med en svenske i førersetet, dannet en bevegelse som kalte seg «peak oil».

I dag flommer verden over av olje. Takket være høy etterspørsel og ny teknologi.

Et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis er Norsk Gjenvinnings samarbeid med isolasjonsprodusenten GLAVA®.

Glass er den viktigste råvaren til GLAVAs produksjon av isolasjonsmateriale. Tidligere

Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning mener at morgendagens produkter i større grad må være designet for gjenbruk og gjenvinning.

HERCULES® et førstevalg ved produksjon av «Armourstone»

HAAHJEM® utvikler og leverer løsninger til prosessindustri, pukkverks- og gjenvinningsbransjen www.haahjem.no

FREMTIDSRETTET I MER ENN 100 ÅR

KAHRU AS Gjøsundneset 23, NO-6040 VIGRA Tlf: 70 18 19 00 - post@haahjem.no

22 | GEO Februar 2017

SOKKELNYTT © CGG

TFO 2017/24. runde: Hydrocarbon Habitats 16. februar/17. februar.

Illustrasjonen viser mulige injeksjonssander på Hordaplattformen.

Seismikken er fra CGGs NVG-3D multiklient-program, og for å demonstrere dimensjonene har omrisset av Volund-feltet blitt lagt på.

Letemodell med ytterligere potensial Injeksjonssander har vist at de kan være svært gode reservoarer. Det har Aker BP demonstrert gjennom Volund-feltet og satellittene Viper og Kobra. Alle sammen produserer fra denne type sandsteiner, og alle produserer langt bedre enn forventet.

Letemodeller med injeksjonssander som reservoar er imidlertid mangelvare på norsk sokkel. Aker BPs suksesshistorie, samt de gode erfaringene som ExxonMobil har gjort med tilleggsreserver fra slike sandsteiner i Balder-området, burde imidlertid inspirere geologene til å lete også i andre områder. Med både TFO 2017 og den 24. konsesjonsrunden like om hjørnet er muligheten der.

HALFDAN CARSTENS

Illustrasjonen viser mulige injeksjonssander på Hordaplattformen. Seismikken er fra CGGs NVG-3D multiklient-program, og for å demonstrere dimensjonene har omrisset av Volund-feltet blitt lagt på.

Norske utslipp av klimagasser per produserte olje og gass er på knappe 44 prosent av det internasjonale gjennomsnittet. Kilde: Norsk olje og gass.

Fremtidens energikilder Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil, var krystallklar i sitt foredrag på NHO-konferansen i januar i år. Overgangen til det framtidige lavutslippssamfunnet krever at Norge både leter og produserer olje og gass. La oss for eksempel godta den dristige påstanden fra Elkem Solar om at fornybare kilder vil produsere mer enn 50 prosent av all energi i 2050 – drøyt 30 år fram i tid. Det betyr at vi i mellomtiden, men også etter 2050, vil trenge andre energikilder enn vann, vind og sol for å dekke et økende energibehov i en verden med en raskt økende befolkning (ti milliarder i 2050). Når vi så i tillegg vet at Norge produserer olje og gass med langt lavere utslipp av CO2 enn gjennomsnittet for verden, for ikke å si at vi er blant de beste i klassen, er det ingen grunn til at vi skal redusere produksjonen på norsk sokkel. For, som Eldar Sætre også sa, verdens etterspørsel etter petroleum vil ikke avta fordi vi kutter produksjonen her hjemme.

HALFDAN CARSTENS

Lavere produksjon fra norsk sokkel skaper ikke lavere etterspørsel etter olje og gass, og heller ikke lavere utslipp.

Lavutslippssamfunnet trenger olje og gass i lang tid framover, uavhengig av hvilket framtidsscenario vi benytter.

ELDAR SÆTRE, Konserndirektør, Statoil NHO årskonferanse 5. januar

www.geo365.no Nyheter fra olje- og gassindustrien – hver eneste dag Nyhetsbrev hver morgen: www.geo365.no/nyhetsbrev/

Små, men lønnsomme funn Fjoråret ble ganske begredelig sett fra et leteperspektiv. Det ble kun gjort noen få funn som kan være kommersielle, og disse er på langt nær nok til å erstatte produksjonen.

Foto Halfdan Carstens

Foto: Natasha Barrett (imaggeo.eu)

OLJE & GASS

Brasse-funnet i Nordsjøen er kanskje det største på norsk sokkel i år. Å finne olje og gass er alltid et teamarbeid. Ledelsen i Faroe Petroleum gir i dette tilfellet likevel litt ekstra ære og heder til Dagfinn Veiberg (helt til høyre) som gjennom mange år har ventet på at arealet over Brasse skulle bli ledig. Andre sentrale medarbeidere er (f.v.) Alfred Alsaker, Elisabeth V. Hurst, Elisabeth Femsteinevik og Dechen Zhang. Foto: Ine Gjeldvik, Faroe Petroleum

I 2016 ble det gjort 18 funn på norsk sokkel, herav 14 i Nordsjøen, samt 2 i både Norskehavet og Barentshavet. Det betyr en suksessprosent på 64 prosent.

Men ressurstilveksten var liten.

Ressursene i de nye funnene utgjør bare mellom 113 og 275 millioner fat oljeekvivalenter.

Det er langt fra nok til å erstatte de produserte volumene. Tallene fra OD viser at Norge i 2016 produserte 1,45 milliarder fat o.e. Sagt med andre ord: Norges reserver ble i fjor redusert (GEO 07/2016; “Finner alt for lite“).

-Skal produksjonen erstattes, vil det kreves at det bores flere letebrønner og gjøres flere store funn, sa oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet på pressekonferansen i januar om «sokkelåret 2016».

Med bakgrunn i bl.a. en fordobling av oljeprisen i 2016, forventer hun at den nedadgående trenden vi har sett i leteaktivitet de to siste årene snur i 2018.

De gode nyhetene: Bente Nyland sa at de fleste funnene ligger nær eksisterende infrastruktur og derfor raskt kan bli lønnsomme. Det betinger imidlertid at de kobles til felt og innretninger som er i drift.

Oljedirektoratet har fremhevet 5 funn som kan ha utvinnbare ressurser på mer enn 30 millioner fat (5 millioner m3): Langfjellet, Brasse, Herja, Cara og Neiden.

De største funnene i fjor var antakelig Faroe Petroleums olje- og gassfunn i undersøkelsesbrønn 31/7-1 (GEO 06/2016; Brasse – størst hittil) med opptil 80 millioner fat oljeekvivalenter. (o.e.), Aker BPs oljefunn i undersøkelsesbrønn 25/2-18 S (Langfjellet), der det ifølge operatøren er snakk om mellom 25 og 75 millioner fat utvinnbare o.e., og Engies olje- og gassfunn Cara i undersøkelsesbrønn 36/7-4 (geo365.no; Olje- og gassfunn i nedre kritt)), der foreløpige anslag antyder i underkant av 80 millioner fat o.e.

Etter flere år med høy leteaktivitet ble det boret 36 letebrønner i 2016. Dette er 20 færre enn året før. Av de 36 påbegynte letebrønnene er 28 undersøkelsesbrønner og 8 avgrensningsbrønner.

Oljedirektoratet har store forhåpninger til Barentshavet. Mer enn halvparten av de uoppdagede ressursene ligger etter deres vurderinger her, og i beste fall tror Oljedirektoratet at det gjenstår å 35 milliarder fat o.e. på hele norsk sokkel.

Oljedirektoratet har også et øye til områder som fortsatt ikke er åpnet for leting.

-Ny kartlegging viser at det er store muligheter i områder som ikke er åpnet for oljevirksomhet, sa Bente Nyland. Åpning av nye områder er fram i tid. I dag knytter det seg ifølge oljedirektøren aller størst spenning til sommerens boring i Barentshavet sørøst. Statoil er operatør for prospektet Korpfjell der det har vært snakket om ressurser i størrelsesorden 10 milliarder fat (GEO 05/2016; «Forventer milliarder av fat»).

Stay tuned!

HALFDAN CARSTENS

24 | GEO Februar 2017

OLJE & GASS

Trenden snur

Globale CO2-utslipp siden 1990.

Kilde: theconversation.com

Verdens totale utslipp av CO2-stabiliserer seg. Igjen. Det skjedde i 2014, det skjedde i 2015 og det skjedde i 2016. I praksis betyr dette at utslippene har nådd et nivå på ca.

36 milliarder tonn CO2 per år.

Til sammenligning er de norske utslippene i overkant av 50 millioner tonn per år, der ca. en fjerdedel kommer fra oljeindustrien.

Ressurser skapes og brukes.

Naturen er full av ressurser.

Vi må finne, forstå og forske.

GEO formidler resultater og historer til deg.

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN WWW.GEO365.NO

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO

“The topline from the Global Carbon Project is that the amount of CO2 we put into the atmosphere from burning fossil fuels, gas flaring and cement production has held steady for three years in a row, neither increasing nor decreasing significantly.

CarbonBrief Hovedårsaken er utviklingen i Kina.

«Ekspertene» er selvsagt ikke enige med seg selv om den framtidige utviklingen. «Vi må vente og se» (om utslippene stabiliserer seg, er det mange som mener. Mulig det, men vi ser nå en eksponentiell vekst i bruk av vind- og solenergi, samtidig som kullforbruket går ned. Når vi så vet at fossile energikilder er hovedårsaken til klimagassutslippene, er det nærliggende å tro at denne veksten i bruk av fornybar energi vil resultere i mindre utslipp i årene som kommer.

Det er fristende å predikere at utslippsproblemet løser seg av seg selv. Den dagen energi fra sol og vind er billigere enn fossil energi, og vi har effektive måter å lagre denne energien på (batterier, hydrogen), ja da vil utslippene også avta fort. Uten at vi bruker matjorden til å produsere biodiesel.

Og uten at vi bruker (enda mer fossil) energi på å pumpe CO2 ned i bakken.

HALFDAN CARSTENS

GEO Februar 2017 | 25

OLJE & GASS

PGS går i dybden Seismikk samlet inn med GeoStreamer®-teknologi er nå samlet i fire sømløse datasett for bruk i modne så vel som jomfruelige områder.

Illustrasjon: PGS

Verden er full av fakta og forskning om fjell, grunnforhold og naturkrefter.

Forandringer skjer hele tiden.

Historier skapes.

Geo formidler dem til deg.

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN. WWW.GEO365.NO

3D strukturkart av bunn kritt overlagt GeoStreamer data på Haltenterrassen i Norskehavet.

Norsk geoindustri støtter ­utgivelsen av GEO

torbjørn.throndsen@torena.no (+47) 9075 8861

26 | GEO Februar 2017

For veldig mange år siden lanserte PGS et konsept hvor alle frigitte og eksisterende PGS-data ble samlet og presentert som ett eneste stort volum ved hjelp av enkle prosesseringssteg. Produktet ga på den måten oljeselskapene mulighet til å få en bedre geologisk oversikt over store arealer på norsk sokkel til en billig penge.

Senere fulgte andre seismikkselskaper opp med lignende produkter basert på egne multiklient-programmer, gjerne i kombinasjon med frigitte data, samt at flere selskaper opp gjennom årene har tilbudt 3D-kuber med utgangspunkt i et mangfold av mer enn ti år gamle frigitte 3D-surveyer.

I multiklient-markedet er det imidlertid ingen som kan hvile på gamle laurbær. Konkurransen er knallhard. Det er nødvendig å tilby markedet stadig bedre produkter.

-I fjor lanserte vi produktet GeoStreamer PURE med fokus på standardisering og oppgradering, forteller Per Helge Semb i PGS. -Avbildning av undergrunnen med seismiske data har utviklet seg i rakettfart de siste ti årene. Mye takket være økt tilgang på tallknusing kan vi nå kjøre prosesser vi for et tiår siden bare kunne drømme om.

Det betyr at utviklingen innen seismisk avbildning ikke bare har gått fra avbildning i tid til dyp, men også til å ta i bruk mer avanserte prosesser innen dybdeavbildning.

GeoStreamer PURE dreier seg kun om nye GeoStreamer-data satt sammen til et enhetlig datasett. Semb ønsker således å distansere seg fra det gamle produktet gjennom å tilby betydelige bedre datakvalitet

som han fremholder har et mye bredere bruksområde.

- Dette er et premium produkt, skryter han.

Så langt er totalt 75 000 km2 for salg på norsk sokkel, sømløst i hvert område, og etter hvert kommer mer.

Det spesielle er at dataene er avbildet med det siste innen avbildningsteknologi og blir levert i dyp.

- Vi kjenner geologien og hastighetene i disse områdene så godt at vi kan levere i dyp, noe vi ser kundene setter stor pris på, forklarer Semb.

- Resultatet av den jobben vi har gjort er derfor mye mer enn en «merge», og kvaliteten er garantert gjennom at datasettene utelukkende består av dual-sensor GeoStreamer-data, og at vi har brukt den beste prosessering og avbildnings-teknologien som er tilgjengelig, påpeker han.

Semb mener at dette er data som geologene med fordel kan benytte til leting både i modne og jomfruelige områder, samt definere prospekter og deretter bestemme borelokaliteter utifra samme datasett.

-På grunn av egenskapene i GeoStreamer-data vil det også være mulig å forstå bergarts- og væskeegenskaper i mye større grad, og dermed gjøre det lettere å de-riske et prospekt.

- Derfor er dette er data som det kan bores på, konkluderer Per Helge Semb.

HALFDAN CARSTENS

Foto Halfdan Carstens

Det norske blir Aker BP Fusjonen mellom Det norske oljeselskap og BP Norge ble offentliggjort 10. juni 2016, og fra 1. desember 2016 har Aker BP operert som én organisasjon. Det sammenslåtte selskapet har blitt Norges største uavhengige olje- og gasselskap. Toppsjefen, Karl Johnny Hersvik, har tidligere uttalt at Aker BPs målsetting er å vokse gjennom fusjoner og oppkjøp, samt ved organisk porteføljeutvikling. Aker eier 40 % av selskapet, mens BP eier 30 %. De øvrige eierne er private og offentlige investorer. Selskapet er registrert på Oslo børs. Kursen mer enn tredoblet seg i løpet av fjoråret.

Gro Gunleiksrud Haatvedt tok det uredde steget fra Statoil til Det norske i 2014. Drøye to og et halvt år senere, i det nye selskapet Aker BP, sitter hun i konsernledelsen og har ansvar for leting der eierne har sterke ambisjoner om å vokse både organisk og uorganisk. Den varierte bakgrunnen fra Norsk Hydro og Statoil er (sort) gull verdt.

Tar utfordringer på strak arm Oppgaven er å finne mer olje. Og helst gjøre noen skikkelige store funn. Da er geologisk forståelse like viktig som geofysiske verktøy.

Tekst: HALFDAN CARSTENS

-Det var «nå eller aldri».

En lang og suksessrik karriere var i 2011 kronet med stillingen som letedirektør (Senior VP Exploration) på norsk sokkel.

Ansiktet hennes smilte titt og ofte mot oss i forbindelse med at Statoil hadde gjort et nytt funn. Det var hun som fikk æren og gleden

28 | GEO Februar 2017

av å stå frem med de gode nyhetene.

Så ble fristelsen til å prøve noe nytt med ett veldig stor. Slik det gjennom 30 år i arbeidslivet hadde skjedd flere ganger tidligere.

Gro Gunleiksrud Haatvedt ser seg tilbake et lite øyeblikk. Vi skrev 2014, og oppkomlingen Det norske gjennomgikk store organisatoriske endringer. En ny toppsjef var endelig kommet på plass, og geofysikeren med lang fartstid fra Norsk Hydro og Sta-

toil hadde fått tilbud om å bli letesjef for et selskap som var betydelig mindre enn norsk sokkels storebror. Men som hadde klare ambisjoner om å vokse. Også gjennom å lete.

-Den største verdiskapingen ligger i å finne, og jeg tror det fortsatt er mulig å gjøre store funn, både i Nordsjøen og andre åpnede områder på norsk sokkel, men vi må være forberedt på at det tar tid. Kanskje vil det gå ti år mellom gigantfunnene. I mel-

lomtiden må vi tåle å gjøre de små funnene.

De kan også gi stor verdiskaping, spesielt rundt infrastruktur, med betydelige ringvirkninger for norsk industri.

Nytt areal er likevel en nødvendighet for norsk industri.

-Vi er nødt til å vurdere åpning av nye områder for leting. Og da tenker jeg ikke bare på Aker BPs behov. Norge som nasjon trenger at vi øker verdigrunnlaget vårt for å holde produksjonen på et nivå hvor alle investeringene vi har gjort i infrastruktur bidrar til å skape verdier til fremtidige generasjoner.

-Helt konkret tenker jeg på sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi vurderer dette området som lovende med høy sannsynlighet for store funn. En konsekvensutredning vil gi oss en bedre forståelse av hvor mulige konflikter mellom lokalsamfunn, fiskerier og næringen kan oppstå, og eventuelt hvordan dette samspillet må være for å skape verdier for alle.

Men det er sterke krefter som jobber mot oljeboring utenfor Lofoten. Kanskje er det hennes egenskaper som moderator i tunge diskusjoner og komplekse saker som kan skape forsoning mellom motstandere og tilhengere i en fastlåst konflikt?

-Vi blir nå lyttet til fordi vi er en stor aktør, og derfor bør vi være åpne med hensyn til hva som er viktig for oss.

Enda lengre nord – forbi Bjørnøya – ligger flere breddegrader med upløyd mark.

Geofysikeren unner seg et blikk over området mellom der det nå foregår leting og Svalbard. Oljedirektoratet publiserte for ca. et år siden en rapport som viste at det kan være spennende områder å se nærmere på.

-Men dette er så langt fra land og infrastruktur at eventuelle funn må være gigantiske for å oppnå lønnsomhet, sier Haatvedt og mener med det at eventuelle funn må være betydelig større enn funnene som nå gjøres i Nordsjøen og Norskehavet.

Troen på nye og store funn på norsk sokkel er der altså, til tross for mange skuffelser de siste to-tre årene, og nettopp derfor var det fristende å takke ja til et fremadstormende, ambisiøst entreprenørselskap da muligheten åpnet seg for snart tre år siden.

-Det var ikke lett å slutte i Statoil, men etter å ha truffet ledelsen i Det norske ble jeg smittet av lysten til å være med på bygge noe helt nytt. Jeg skjønte også at eierne hadde store ambisjoner for selskapet.

Med i vurderingen var også at Karl Jonny

Hersvik, den nye toppsjefen i selskapet, var på vei inn. De to kjente hverandre etter mange år sammen i Statoil og Hydro.

-Jeg ville i Det norske møte et miljø som tenkte helt annerledes enn jeg var vant til, og i min alder var det «nå eller aldri».

Det ble altså «nå». Det overrasker slett ikke, for hun har opp gjennom årene takket ja til mange store utfordringer som andre nok ville vegret seg for.

Først Marathon I ettertid må vi konstatere at det selskapet hun sa ja til i 2014 er et helt annet selskap i 2017, og den hastigheten endringene har skjedd med har overrasket de aller fleste.

-At det skulle gå så raskt som det har gjort var en overraskelse. Det har vært en fantastisk reise, betror Haatvedt oss.

Referansen går først og fremst til reisens begynnelse, presis den første arbeidsdagen i Det norske, for den 2. juni 2014 annonserte selskapet kjøpet av Marathon Oil Norge AS for drøyt 16 milliarder kroner. Over natten, og uten at noen utenfor de innerste sirklene ante noe som helst, var feltene Alvheim, Volund, Bøyla og Vilje en del av den voksende porteføljen. Selskapets reserver økte fra 66 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) til 202 millioner fat o.e.

Samtidig økte Det norske produksjonen fra nesten ingenting til ca. 67 000 fat o.e. per dag. Heri lå også hensikten. Kontantstrøm kalles det.

-Jeg er veldig imponert over hva selskapet fikk til før jeg begynte, der det å være partner på Johan Sverdrup la grunnlaget for det meste av det vi gjør nå.

Kjøpet av Marathon var likevel bare begynnelsen. Senere har Det norske sørget for å styrke posisjonen på norsk sokkel gjennom kjøpet av Svenska Petroleum (14.10.2015). Porteføljen ble økt med fire funn i Nordsjøen og fire letelisenser i Norskehavet.

Så gikk det bare en måned før også Premier Oil Norge (16.11.2015) var en del av Det norske. Med på kjøpet var operatørskap på utbyggingen av feltet Vette. Samt 50 prosent av Frøy-funnet og enda flere letelisenser.

Det store spranget Den virkelig store overraskelsen kom imidlertid i fjor sommer. Da ble det kjent at Det norske hadde inngått en avtale om å fusjonere med BP Norge. Aker BP var født.

«Aker BP vil dra nytte av Det norskes effektive drift, BPs internasjonale erfaring, samt

Akers industrierfaring gjennom 175 år», het det.

Nå smakte det fugl. Porteføljen teller etter dette 95 lisenser med 47operatørskap, hele 1300 ansatte og kontorer på Fornebu, i Stavanger, Trondheim, Harstad og Sandnessjøen. Det er riktig nok fortsatt et kvantesprang opp til Statoil, men Aker BP må på linje med Lundin Norway regnes som en god nr. 2 på norsk sokkel. Akkurat det ble fullt ut bekreftet med tildelingene i den 23. konsesjonsrunden. Aker BP og Lundin kom begge svært godt ut.

Hovedkontoret for det nye selskapet ligger på Fornebu utenfor Oslo, og det er her – i tidsmessige riktige lokaler med et åpent og inviterende landskap – at vi treffer letedirektøren.

-Rammene er veldig fine. Samhandlingen blir mye bedre når vi arbeider på denne måten, forteller hun og skjenker en kopp kaffe i «det sosiale rommet».

Det har nettopp vært allmøte i forbindelse med at Aker BP har fullført integrasjonen etter fusjonen mellom Det norske oljeselskap og BP Norge. Hun har spist kake med de rundt 70 medarbeiderne som jobber ut fra hovedkontoret. Alle de andre har deltatt på video fra sine respektive arbeidssteder og forhåpentligvis også fått kake.

Og om noen lurer på om den sindige telemarkingen har angret på overgangen fra Statoil, er svaret nei. Snarere tvert imot. I sin nye jobb har hun fått anledning til å trekke med seg en tung, kulturell bagasje fra sin tidligere arbeidsgiver, samtidig som hun får sjansen til å gjøre ting annerledes, i tråd med filosofien i det nye selskapet. I Aker BP har hun også bygget videre på et nettverk som ryktene sier er svært stort.

På lag med finanseliten -Reisen har vært svært lærerik, legger hun til, og da har hun ikke primært geologi og geofysikk i tankene.

Den tette kontakten med finansekspertene i konsernledelsen har lagt en ny dimensjon til hverdagen hennes. Derfor fremholder hun nå at for lønnsomheten er «verdi viktigere enn volum», og at hun har økt forståelsen for hvordan finansielle transaksjoner gir mulighetsrom for et selskap i vekst.

-Det har vært veldig fascinerende å se hvordan vi kan bruke det finansielle spillerommet for å skape verdier, forteller Haatvedt og referer samtidig til engasjerte eiere, herunder BP, giganten som eier 30 prosent av selskapet.

GEO Februar 2017 | 29

det er denne typen feller vi må konsentrere oss om fremover i de områdene industrien har lett mye. Det er her det ligger et uforløst potensial.

Mantraet hennes er derfor at geologene må bruke mer tid på å tolke og analysere alle relevante data. De må få anledning til å bruke hjernen mer til det den er lært opp til, og mindre tid på å tilrettelegge data.

-Vi må frigi tid til å forstå og tenke, vi jobber kontinuerlig med å forbedre arbeidsprosessene og bedre kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Det blir spennende å se på hvordan vi kan bruke digitalisering til å få frigjort mer tid til analyse. Kanskje automatisk mønstergjenkjenning er noe for oss å begynne med?

Aker BPs lisenser på norsk sokkel. Noen kjerneområder er på plass. Andre kan komme til hvis det gjøres funn i områder der selskapet bygger en portefølje i den tro at et område er prospektivt.© Aker BP

-BP trekker inn sin globale oljeselskapserfaring til fordel for de andre aksjonærene.

På den måten vil også Norge som nasjon trekke fordeler gjennom bedre utforskning av norsk sokkel. Helt konkret har BP i første omgang bidratt med 2 aktive og svært erfarne styrerepresentanter.

Planen er videre at BP i tillegg til strategisk kompetanse også skal utvikle det nye selskapet gjennom å samarbeide om teknisk kompetanse. Høyt på listen for geofysikeren står BPs kvaliteter innen prosessering av seismiske data.

-Vi ser det som helt avgjørende å sitte på spesialkompetanse innen enkelte fagfelt, påpeker hun.

Geologi i bunn «The Petroleum Group Medal is an annual award presented to individuals with a geoscience background who have made outstanding contributions to the petroleum industry. It can be awarded for excellence in petroleum geoscience and/or management of oil-finding activities.”

Selvfølgelig er hun stolt. I juni i fjor mottok hun som første kvinne og andre utlending denne prestisjetunge utmerkelsen fra Geological Society of London. Prisutdelingen skjedde i høytidelige former under foreningens årlige middag i ærverdige Natural History Museum, et sted hun hadde vært mange ganger tidligere som vanlig besø-

30 | GEO Februar 2017

kende, gjerne på jakt etter grusomme og skumle dinosaurer i lag med sønnen, men nå var hun altså æresgjest – og selv et midtpunkt.

-Det var tidligere kollegaer som hadde foreslått meg til det som før het Silver Medal.

Hun er godt fornøyd med at forslaget kom fra egen krets. I et land hvor Janteloven har stor kraft er nettopp det viktig.

Listen over tidligere vinnere inneholder mange navn som har satt markante spor etter seg, og flere av dem har hatt suksess med utforskningen av norsk sokkel. Derfor er det interessant å høre hva medaljevinneren mener er oppskriften for å gjøre flere og store funn på norsk sokkel.

-Geologien ligger i bunn, sier hun, uten å nøle.

-Det er kun gjennom å integrere det geologiske og geofysiske arbeidet vi kan lykkes, utdyper hun.

Poenget hennes er at det er helt fundamentalt å besitte god geologisk forståelse for å kunne bruke de geofysiske verktøyene på en optimal måte. Noe som innebærer langt mer enn å tolke reflektorer på en seismisk linje.

-Når vi skal lete etter stratigrafiske feller må vi forstå avsetningsmiljøet, bassengutviklingen og seismikkensom har potensial til å øke forståelsen.

Hun trekker frem Johan Sverdrup-feltet som eksempel på en stratigrafisk felle, og at

Viktige kjerneområder Aker BP har etter alle oppkjøpene en omfattende portefølje i Nordsjøen, Norskehavet så vel som Barentshavet. Noen kjerneområder peker seg ut.

BP har vært operatør på Valhall siden oppkjøpet av Amoco i 1998, og mot nordøst ligger Ula som BP selv fant tilbake i 1976.

Derfor er det mye infrastruktur i Sentralgrabenen som det vil være lurt å utnytte.

Det norske var selv med på funnet av Johan Sverdrup for drøyt fem år siden.

Sammen med oljefeltet Ivar Aasen (GEO 07/2015; «En lang natt på jobben»), hvor Det norske er operatør, hører disse under det Haatvedt refererer til som «Stor-Utsira».

Etter oppkjøpet av Marathon i 2014 har Alvheim-området («Stor-Alvheim») i den nordlige Nordsjøen blitt et annet satsingsområde. Senest i fjor høst hadde Aker BP en intensiv borekampanje på funnet Langfjellet. Etter den første vertikale letebrønnen ble det boret 3 sidesteg for å avgrense forekomsten på en kostnadseffektiv måte.

Alle disse 3 områdene ligger i Nordsjøen. Det er ikke tilfeldig, og det er heller ikke tilfeldig at Aker BP ønsker å bruke ressurser her.

-Nordsjøen er i verdensklasse. Forklaringen er at det er dannet svært mye olje i dette bassenget, sier Haatvedt.

Noe av denne oljen har blitt samlet i feller, men det meste har unnsluppet til lagene over, videre opp gjennom havbunnen og inn i vannmassene, og deretter til atmosfæren.

-Til tross for de store mengdene som har blitt dannet er det ikke rett fram å finne all oljen som ligger i små og store feller, men nå ser vi nærmere på å bruke teknologi som kan fortelle oss hvor olje og gass lekker fra

Lede og lete -Vi har en stab med bred erfaring fra en rekke selskaper som har vært – og er – aktive på norsk sokkel.

-Totalt er det ca. 65 som jobber i leteorgansiasjonen. De er fordelt på fire lokasjoner med de to største enhetene i Oslo og Trondheim.

De tar seg av hele verdikjeden for opererte letelisenser, samt at de også følger opp partneropererte lisenser frem til og med produksjon. Inkludert er også de som jobber med data management for hele selskapet, omtrent ti personer i alt.

Letedirektøren sitter ikke selv og analyserer data. Så lang er ikke dagen hennes. I stedet bruker hun mye tid på ledelse, og – som en gammel kollega røper – kombinasjonen av god teknisk innsikt og godt lag med mennesker er gull verdt i denne sammenheng. «Hun er flink til å få folk med på laget,» heter det.

-Jeg leder fremfor å lete, det betyr å sette retning basert på vår

Langt hjemmefra -Rjukan var et fint sted å vokse opp, og alle feriene ble tilbragt i fjellet, forteller Gro Haatvedt og minnes gode barndomsår.

Stein og fjell er derfor ikke noe fremmedord for geofysikeren. På Rjukan ble hun også kjent med vannkraften – fastlandets blanke olje – som bygget norsk industri og mange lokalsamfunn gjennom det 20.århundret. Fornybar energi er med andre ord et velkjent begrep for oljesjefen.

Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbyggingen på Rjukan i 1907. Inn mot Hardangervidda ble det reist høye demninger, fosser ble temmet og nede i den trange dalen, der sola er borte halve året, vokste fabrikken og bebyggelsen frem. Industriens vugge stod på et vis her.

-Norsk Hydro viste oss at industrien betydde noe, så årene i Rjukan bidro nok til at jeg hadde et ønske om å jobbe her.

Innestengte Rjukan ga også sporen til utferdstrang. Godt inspirert av farens forretningsreiser til Midtøsten sendte friheten i fjellene tankene til fremmede land, og etter hvert fikk hun anledning til å reise til kulturens vugge. På CV-en står derfor nå flere år både i Iran (tre år for Norsk Hydro) og Libya (tre år for Statoil). Begge stedene minnes hun med stor glede.

-I Iran opplevde jeg det på mange måter lett å jobbe, jeg fikk de møtene jeg hadde behov for og jeg ble vist respekt. Dette må nødvendigvis gå begge veier, og mye av nøkkelen ligger i å forberede seg godt på en annen forretningskultur, samt tilpasse seg normer og regler i et annet land. Jeg hadde heller ikke negative erfaringer med å være kvinne i en ledende posisjon. Det iranske folk er generelt åpne og godt utdannet.

Tiden i Libya hadde sine klare utfordringer.

-Under et år etter fusjonen mellom Norsk Hydro og Statoil i desember 2007 ba jeg om mer ansvar.

Hun fikk det i fullt monn. Reisen gikk til Libya. Oppholdet i Iran hadde tydeligvis ikke skremt henne. Og nysgjerrigheten var der fortsatt. Nå skulle den arabiske kulturen utforskes.

Jobben bestod i å være landsjef for Statoil. Samt honorær konsul, der oppgaven er å «yte råd, hjelp og beskyttelse av egne statsborgere overfor myndighetene, institusjoner og personer innenfor konsulatets embetsdistrikt» (snl.no).

-I tillegg til å lede den daglige driften av StatoilHydros forretningsdrift i landet var selskapet på den tiden under etterforskning i Norge for flere år gamle brudd på det som da var Hydros etiske regelverk.

Det ble hennes oppgave å holde libyske myndigheter orientert om utviklingen i saken, og som landsjef kunne jeg i ytterste konsekvens risikere å bli stilt til ansvar i Libya.

-Jeg fikk etterhvert god kontakt med sentrale myndighetspersoner i Libya, og de aksepterte til slutt det resultat saken fikk i Norge. Det ble derfor aldri behov for å iverksette den beredskapsplanen vi hadde utarbeidet.

-Erfaringen jeg hadde fra Iran kom til nytte også i Libya for å skape gode relasjoner til selskapets libyske medarbeidere, samarbeidspartnere og myndigheter.

Familien dro tilbake til Norge og Stavanger i midten av desember 2010. Allerede 16. februar 2011 startet opprøret i Libya. Våre tanker og bekymringer gikk til alle de vi kjente og deres familier.

-En slik utvikling hadde vi ikke forutsett da vi dro hjem til Norge!

Foto: Privat

undergrunnen. Der den er konsentrert, må vi lete ekstra nøye for å finne ut om lekkasjene stammer fra feller det det fortsatt ligger hydrokarboner.

-Nå snakker vi om geokjemisk prøvetaking på havbunnen.

I Norskehavet er Aker BP operatør på Skarv som produserer både olje og gass. En rask titt på lisenskartet viser at et nytt leteområde er i ferd med å utvikles nordøst for dette feltet.

Aker BP har også en sterk posisjon i Barentshavet. Selskapet er med på Gohta-funnet og bygger et leteområde sør og nord på Lopphøgda. Strategien er å sikre seg areal som kan bli et kjerneområde hvis det blir gjort kommersielle funn.

Spesiell spenning knytter det seg til de 7 blokkene som dekker deler av Fedinskyhøyden i Barentshavet sørøst på grensen mot Russland (PL 858). Den første brønnen på prospektet er planlagt i 2018.

På konferanse i Teheran. Gro Haatvedt er som vi ser ikke eneste kvinne i forsamlingen.

GEO Februar 2017 | 31

strategi, og selvfølgelig er det min oppgave å få frem yngre ledere og bygge et godt team, forteller hun.

Det er ikke så lett å sette seg inn i hverdagen til en «explorationist». Det som imidlertid er helt sikkert er at møter tar mye av tiden. Det er mange formaliteter og tidsfrister som må overholdes. Slikt tar mye energi, og det går ut over kreativiteten. Så hvordan sørge for at «100 blomster får blomstre»?

Hvordan sørge for at innovasjon får den oppmerksomheten den fortjener?

-Vi har satt ned et lite team som skal skjermes for kortsiktige tidsfrister, og oppgaven deres er krystallklar: teste en ny letemodell innen 2020, forteller Haatvedt stolt.

Ideen er at nye arbeidsformer må prøves ut i et forsøk på å lykkes.

Vi trenger å lete Store utfordringer har alltid vært Gro Haatvedts greie gjennom karrieren.

Gang på gang har hun vist vilje til å prøve noe nytt. Det ukjente har alltid pirret nysgjerrigheten. Som da hun tok et år i Norsk Hydros landbruksdivisjon og lærte «business», dro til Iran og Libya for å bidra til å skape verdier utenfor norsk sokkel og bli kjent med nye kulturer. Og nå til sist da hun hoppet fra solide Statoil til oppkomlingen Det norske. Lite visste imidlertid den erfarne lederen om at hun bare to år senere skulle sitte i konsernledelsen for et av Europas største uavhengige oljeselskap. Det takket hun selvsagt også ja til. Og oppi det hele har

hun taklet 3 (!) runder med kreft, og kommet helskinnet ut av det, både psykisk og fysisk.

Desto større er fallhøyden. I ettertid vil hun bli målt på de verdier Aker BP skaper gjennom å gjøre nye funn som bidrar til å opprettholde olje- og gassproduksjonen på et høyt nivå. I dag er den omtrent 120 000 fat per dag. Om bare noen få år kan den ha vokst til 250 000 fat per dag gjennom de feltene som selskapet planlegger å bygge ut.

Oppskriften på fortsatt suksess er imidlertid langt fra enkel. Ingrediensene er – slik vi har forstått letedirektøren – dyktige medarbeidere, nye og innovative arbeidsformer og solid geologisk kunnskap koblet med avanserte teknologiske verktøy.

Og hun har liten forståelse for dem som mener at vi skal slutte å lete etter mer olje og gass på norsk sokkel.

-For det første er leting selvsagt helt avgjørende for å øke ressursgrunnlaget, og alle prognoser tilsier at produksjonen vil falle fortere enn det norsk industri vil like hvis vi ikke finner mer olje og gass.

-For det andre gir leting en totalforståelse av sokkelens geologi som er svært nyttig når feltene produseres.

Sagt på en annen måte: Å kutte leting betyr at vi destruerer verdier.

Norsk oljeindustri har fått en dyktig talskvinne i en fremskutt posisjon. Nå må den vise sin besøkelsestid og ta kvalitetene hennes i bruk.

Oljepris i USD – siste år

46.17

Nov 15 Jan 16

Mar

May

Jul

Sep

Oljepris i USD – siste 10 år

46.17

2007 2009 2011 2013 2015

Oljepris siden 1971-2015 ($2015) Oljepris 1971-2015 ($2015) $117,2

140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 1

3

5

7

9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45

$18,5

1971

2015

Norges gassproduksjon siden 1977 Norges gassproduksjon 1977-2015 140,0

Trenger en stemme Oljeindustrien er i hardt vær. Den er under angrep fra mange kanter. Grunnen er imidlertid ikke at det marine miljøet lider noen overlast. Store, seige oljeflak som griser til svabergene langs kysten har heller ikke vært noe problem siden produksjonen startet fra Ekofisk-feltet for mer enn 45 år siden.

Det er det globale perspektivet som norske interessegrupper bekymrer seg for. Påstanden er at norsk oljevirksomhet, med tilhørende utslipp, er verre for klimaet enn andre lands virksomhet. Spesielt ille skal olje fra Barentshavet være.

Dessverre er ikke oljeindustrien flink nok til å ta til motmæle. Unntaket er Statoil som til en viss grad ytrer seg i media. Med i det gode selskap er også bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass som, etter at Karl Erik Schjøtt-Pedersen inntok lederstolen, har blitt mer synlig.

Så har vi i Aker BP fått en ny, stor aktør på norsk sokkel. Heldigvis er ledelsen slett ikke fremmed for at nettopp dette selskapet bør høre fra seg i den offentlige debatten. Aker-navnet forplikter også. Med røtter tilbake til 1800-tallet, samt byggingen av 37 Aker H3-borerigger, syder det formelig av industrihistorie.

Med bakgrunn fra Rjukan og Norsk Hydro vet også Haatvedt hva industri betyr – og vil måtte komme til å bety – for Norge. Hun fremholder derfor sterkt at oljevirksomheten også er en industri som er med på å bygge landet, selvsagt i tillegg til at ingen annen industri kan måle seg mht. verdiskaping.

32 | GEO Februar 2017

120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 1920 21 2223 24252627282930 31 32 33 34 35 36 37 3839

1977

2015

Norges oljeproduksjon siden 1971 3418 bopd

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 1

3

5

1971

7

9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45

2001

2015

Norges oljeproduksjon begynte i 1971 med et snitt på 6000 fat/dag. Produksjonen toppet seg i 2001 med 3,4 millioner fat/dag.

DAGLIGE NYHETER FRA BERGVERKSINDUSTRIEN

GEO365.NO

Foto: Halfdan Carstens

BERGVERKSNYTT Nå går det med stormskritt frem mot en ny kobbergruve i Finnmark, og markedet kan være i sterk bedring. Med et grønt skifte på gang blir det ifølge ekspertene et voksende behov for kobber i årene framover. En tredobling av kobberforbruket i løpet av de neste 30 årene er ikke usannsynlig. Bildet er fra oppboring av forekomsten i Repparfjord kommune.

Regjeringen har talt Regjeringen har talt -Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets vedtak om å gi tillatelse til gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune og deponering av avgangsmasser i Repparfjorden.» Dette var regjeringens julegave til norsk bergverksnæring generelt og Nussir spesielt.

Bakgrunnen var at miljødirektoratet i desember 2015, etter fire års saksbehandling (!), ga Nussir utslippstillatelse for både gruven og sjødeponiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde da allerede godkjent reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i mars 2014 Det var Sametinget, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norske Lakseelver som klaget på Miljødirektoratets vedtak om å gi tillatelse etter forurensningsloven. Klima- og miljødepartementet mener imidlertid klagene ikke gir grunnlag for å endre de vurderingene som tidligere er gjort, og opprettholder vedtaket.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre.

Da gjenstår det kun å få driftskonsesjon etter mineralloven. Og litt kapital.

En elektrisk bil trenger tre ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil.

NHO-rapport

GEO Februar 2017 | 33

BERGVERKSNYTT

GEODEBATT PUBLIKASJON NR 1 2016

Den årlige mineralstatistikken vil – ifølge NGU – fra i år av gi et bedre og riktigere bilde av den norske mineralnæringen gjennom å tilføre ulike analyser.

Prisutviklingen på kobber de siste 28 år. Vi ser at prisen var betydelig lavere frem til 2004 enn den er i dag, og på slutten av fjoråret steg kobberprisen kraftig etter et kontinuerlig fall gjennom hele fem år.

Slutt på nedturen?

«Metallpriserna steg på bred front under 2016», skriver sgu.se. Observasjonen er at nesten samtlige metallpriser har steget. Den absolutt største prisøkningen var på jernmalm. Her ble prisene nesten fordoblet. Det var helt sikkert bra for Rana Gruber. For basemetallene (kobber, sink, bly, tinn, nikkel og kobolt) er økningen 13-17 prosent, med unntak av sink som hadde en stigning på formidable 65 prosent fordi flere gruver har blitt nedstengt. SGU kommenterer at økningen for jern og basemetallene knyttes til utviklingen i den kinesiske økonomien, og vi blir minnet om at 2/3 av all sjøtransportert malm blir brukt i Kina. Mens gullprisen har økt med 16 prosent, har prisen på sjeldne jordarter (REE) stått stille. Kobberprisen er spesielt interessant for Norge og Nussir. Grafen over viser at den i fjor ikke har vært så lav siden finanskrisen. Men så steg den med 10-20 prosent på slutten av året.

HALFDAN CARSTENS

Fra NHOs årskonferanse Et ekte grønt skifte betyr at vi tar ansvar for vårt mineralforbruk Behovet for råstoffer forsvinner ikke.

Gruvedrift forsvinner ikke KAREN HANGHØY EIT Raw Materials

www.geo365.no Nyheter fra bergindustrien – hver eneste dag Nyhetsbrev hver morgen: www.geo365.no/nyhetsbrev/

34 | GEO Februar 2017

MINERALRESSURSER I NORGE 2015 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING

Om mineralstatistikk og leteaktivitet

1

I GEO 07/2018 beskrives årets mineralstatistikk som lettvint, og at NGU overser leteaktiviteten som foregår i Norge. Dette ønsker NGU å kommentere.

Mineralressurser i Norge 2015 Mineralstatistikken og rapporten Mineralressurser i Norge 2015 er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Det er direktoratet som har hjemmel til å samle inn produksjonsdata, men per i dag er det ingen som har hjemmel til å samle inn informasjon fra selskap som kun driver med prospektering.

I år innførte DMF et nytt rapporteringssystem og -rutiner gjennom «Min side». Årets forsinkelser skyldes denne overgangen til dette systemet. På sikt forventer DMF at denne løsningen skal effektivisere innsamlingen. På grunn av noe manglende innrapportering fra industrien sammenlignet med tidligere år, er grunnlaget for årets mineralstatistikk en kombinasjon av innrapporterte tall for 2015 og estimerte tall basert på innrapportert i 2014. I rapporten for 2015 som ble publisert 7.november er det derfor knyttet en del usikkerhet til tallmaterialet.

Leting Letekostnadene som er oppgitt i mineralstatistikken for 2015 gjelder kun for bergverksselskap som er i produksjon. NGU mener Norge vil være tjent med et system hvor dette rapporteres inn på lik linje med petroleumsnæringen, og hvor også resultater fra letevirksomheten rapporteres inn og lagres i nasjonale databaser.

De innrapporterte tallene for leting falt fra 75 millioner kroner i 2014 til 48 millioner kroner for 2015. På grunn av noe manglede innrapportering fra bransjen er tallene for 2015 usikre, og det er vanskelig å anslå om reduksjonen er reell.

Rot med tall Vi setter pris på at rapporten leses grundig og takker for tilbakemelding om feil. Dette er nå rettet opp i rapporten som ligger http://www.ngu.no/side/mineralstatistikk. Til opplysning stod bergverksbransjen for 5.551 årsverk i 2015 og ikke 500 slik som det står i artikkelen.

Verdikjeder og fornying En gruppe med representanter fra DMF og NGU har i 2016 jobbet med fremtidens mineralstatistikk. Representanter fra industri og lokale og regionale myndigheter har deltatt i prosjektets referansegruppe. Fra i år vil det skilles på driftstatistikk og ulike analyser (verdiskaping, ressurs, leverandør, miljø). Vi håper at en slik løsning vil gi et bedre og riktigere bilde av den norske mineralnæringen.

KARI ASLAKSEN AASLY OG EYOLF ERICHSEN Norges geologiske undersøkelse

Per i dag er det ingen som har hjemmel til å samle inn informasjon fra selskap som kun driver med prospektering

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO

GEO WWW.GEO365.NO

Visnes Kalk AS 6493 LYNGSTAD Tel. 71 29 55 02 Fax 71 29 55 70 E-mail. post@visneskalk.no

Norsk Bergindustri Tel. 23 08 87 98/88 42 – www.norskbergindustri.no

Elkem AS Tana – Austertana – 9845 Tana Telefon 78 92 61 40 – Telefaks 78 92 61 50 E-post: tana@elkem.no

www.norcem.no

HUSTADKALK AS – BRØNNØY KALK AS THE QUARTZ CORP. Eikremsvingen 9, 6422 Molde Tlf 71 21 97 00

Crafted by nature Refined for living

lundhs.no

www.kalk.no

BERGVERKSNYTT

Nytt vitenmuseum i Jøssingfjord Ildsjeler er godt i gang med å bygge et vitenmuseum tuftet på stolte industritradisjoner. Her skal mellom annet fylkets gamle bergverk oppleves.

Foto: Halfdan Carstens

I Jøssingfjord i Rogaland planlegges et nytt vitenmuseum som skal presentere geologi, bergverkshistorie og kulturminner.

Sør-Vestlandet skal få «et knutepunkt for kultur og viten».

Gruver og industrihistorie, spektakulære severdigheter og halsbrekkende opplevelser – der interessen for realfag blant barn og unge skal vekkes – er blant ingrediensene.

Bortgjemte og forlatte Jøssingfjord skal få nytt liv, i dalbunnen så vel som i fjellsidene.

Prosjektet er et spleiselag mellom staten, fylket, kommunene og private bidragsytere.

-Av et budsjett på 76 millioner kroner har kulturdepartementet allerede bevilget 25 millioner kroner. Det er nok til at vi er godt i gang, forteller Leif Dybing, museumsdirektør ved Dalane Folkemuseum, og legger til at det fortsatt mangler noe når det gjelder private bidragsytere.

Jøssingfjord Vitenmuseum skal plasse-

I viten museet skal bergverkshistorien kunne føles, luktes (!) og oppleves res i nær tilknytning til Nedre Helleren kraftverk som var i drift mellom 1907 og 2008. Det var dette som leverte kraft til det lille elektrostålverket i Jøssingfjord, og det var her Carl Wilhelm Søderberg (18761955) fikk ideen til den verdensberømte Søderbergelektroden som ble introdusert i 1916. Elektroden benyttes av smelteverk over hele verden der elektrisk kraft er energikilde. Det nedlagte kraftverket er erstattet av Jøssingfjord kraftverk, men bygningene er intakte og vil bli tatt i bruk i det nye vitenmuseet.

Vitensenteret blir strategisk lokalisert ved Nordsjøvegen (RV44) som bringer bilister mellom de to kystbyene Egersund og Flekkefjord. Midt i mellom ligger Hauge i Dalane hvor bergverksbedriften Titania har sin virksomhet basert på en av verdens største forekomster av titanjernmalm (GEO 04/2016; «Trenger nytt deponi»).

-Vi skal bygge et meget spennende vitenmuseum som har lokale, men også nasjo-

36 | GEO Februar 2017

Jøssingfjord omkranses av stupbratte fjellsider, og bilveien ned fra vestsiden er nervepirrende for bilister med høydeskrekk. Oppe i fjellsiden skimtes litt av Titanias anlegg, og i dalbunnen vil det nye vitensenteret ruve. Jøssingfjord som industribygd så dagens lys ved århundreskiftet 1900. Vannkraften la grunnlaget for Norges første elektrosmelteverk, og det var her ideen til oppfinnelsen som revolusjonerte smelteverksindustrien verden over ble unnfanget. Den 250 år lange gruvehistorien i regionen vil også ha en sentral rolle i museet.

nale dimensjoner, noe kulturdepartementets bevilgning vitner om, sier Dybing og trekker spesielt fram at Rogaland er et stort bergverksfylke med betydelig eksport, noe svært få er bevisst.

Fjorden har tiltrukket seg mennesker fra tidenes morgen. Allerede fra steinalderen fant noen ut at de ville bosette seg under Helleren for å få et naturlig ly for det ruskete vestlandsværet. Senere kom det hus, og de

GEODEBATT

to Helleren-husene er et kjent motiv langt utenfor landets grenser. De vil derfor være en naturlig del av museet.

Museet tar sikte på å trekke 20 000 turister i året, og i tillegg kommer lokalbefolkningen, og ikke minst skolene i regionen.

-Rogaland og Vest-Agder er nærområdet vårt, og det er dette markedet vi har i tankene, forteller Dybing.

I 2010 ble det utlyst en åpen arkitektkonkurranse. Blant 136 innsendte bidrag vant 2 svenske arkitekter.

Allerede i fjor høst startet arbeidet med rehabilitering av den gamle kraftstasjonen og fjerning av forurensede masser etter smelteverksdriften.

-Samtidig er vi i gang med planleggingen av selve byggeprosjektet inklusive arkitektarbeider og innholdsleverandør, og vi forventer at byggingen starter til sommeren i år, forteller Dybing.

-Åpningen av museet vil forhåpentligvis finne sted om ca. to år, ved årsskiftet 2018/2019, sier museumsdirektør Leif Dybing.

Foto: Stoeltje from loenen, Wikimedia Commons

HALFDAN CARSTENS

Bare 100 meter fra det planlagte museet ligger to eldre hus spektakulært plassert under Helleren.

Husmannshusene er lett synlige fra vegen og brukes i nasjonal markedsføring. De besøkes årlig av 15-20 000 mennesker.

Jøssingfjord Vitenmuseum

Vi trenger mer «katedral» Gunn Kari Hygen sier i en kronikk i GEO 08/2016 («Fra Katedral til børs») at mineralnæringa må gå fra katedral til børs. Det er få med kunnskap om næringa som føler at de er i en katedral, og de fleste mener dette en næring som står børsen nær med raske endringer i priser og kvalitetskrav.

Hygen vil gjerne sammenligne oss med Sverige og Finland, men de har jo også sterke kompetansemiljøer og har minst like mye grunnleggende forskning (katedral?) som Norge. At Sverige har fem ganger så høy produksjonsverdi fra gruvene kan ikke ha sin årsak i manglende katedraler. En mer rimelig konklusjon er at geologien i Sverige og Norge er forskjellig. Det ville vært helt urimelig å si at Sveriges manglende oljeproduksjon er knyttet til katedraltenkning i Sverige.

Et annet forhold av stor betydning, som ikke nevnes av Hygen, er den manglende interessen for gruvedrift i Norge. Regjeringen kuttet nylig 25 millioner kroner i NGUs mineralletingsprogram. Det er ofte en vanskelig og langvarig kamp å få en konsesjon i Norge, mens det i Sverige og Finland er et mye mer positive holdninger i samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Vi trenger metaller og mineraler, blant annet til å gjennomføre et grønt skifte, men i Norge er vi ikke villige til å ta de ulempene som gruvedrift medfører. Bygging av firefelts motorveier i strandkanten av Mjøsa derimot, med store mengder utsprengt masse aksepteres uten en dissens.

Jeg har vært styreleder for et malmletingsselskap og rådgiver for selskap som ville etablere seg i Norge. Det er ikke kunnskap om forretningsutvikling selskapene søker. Den kompetansen har de selv, men det er forutsigbarhet. De vil vite om de med stor sannsynlighet vil kunne få konsesjon hvis de bruker 100 millioner kroner på boring og andre undersøkelser av et funn.

Her er det en stor forskjell mellom Norge på den ene siden og Sverige og Finland på den andre.

Det er rart at Hygen ikke nevner sin egen oppdragsgiver, Direktoratet for mineralforvaltning, med et ord i kronikken. Er lovgivingen vi har i dag tilfredsstillende for å minimalisere den politiske risikoen leteselskapene i dag utsettes for. Lovgivnin-

Foto: Halfdan Carstens

BERGVERKSNYTT

gen på land ivaretar ikke interessene til selskaper som vil lete etter malm og utvikle gode bedrifter. Det skal være ekstremt gode muligheter for rike funn for å investere 100 til 200 millioner og senere få nei til produksjon. En analogi til vil være som om selskapene måtte bore opp områdene i Lofoten og Vesterålen og etter at de har brukt mange hundre millioner, får vite at det ikke er politisk vilje til å åpne områdene for produksjon. Bør vi ha en lisensordning på land etter mønster fra kontinentalsokkellovgivingen?

Vi står i dag overfor nye utfordringer.

Industrien etterspør stadig nye metaller og mineraler. Dette krever ny grunnleggende kunnskap om norsk geologi. Derfor må vi ha mer ”katedral”- og ikke mindre. Vi må ikke få den manglende kartleggingen av sokkelen pånytt. Vi vet at mulighetene for tradisjonelle metaller som gull og kobber i dag er større i Sverige og Finland, på grunn av landenes to til tre milliarder år gamle vulkanske områder. Men framtidas mineraler og metaller kan opptre hyppigere i Norge.

Den som kartlegger får se.

ARNE BJØRLYKKE GEOLOG

GEO Februar 2017 | 37

ANLEGGSBRANSJEN

Trykkspylt fasadestein Foto: Halfdan Carstens

Nasjonalmuseet har allerede nådd bakkeplan, og det nærmer seg tiden da fasaden skal kles med skifer fra Oppdal.

Om ca. et år vil råbygget stå ferdig, men allerede i løpet av neste høst starter forblendingen av betongveggene.

Da vil vi få en ide om hvordan fasaden på Nasjonalmuseet vil bli seende ut.

Statsbygg har imidlertid gitt oss en liten forsmak. Utenfor Mellomstasjonen på Vestbanen, Statsbyggs informasjonssenter for det nye praktbygget, er det reist en liten vegg som demonstrerer hvordan publikum vil oppleve yttersidene.

-Vi har valgt en annen finish på steinen enn det som opprinnelig var planlagt, forteller arkitekten, Klaus Schuwerk.

Klaus Schuwerk (GEO 02/2015; «Norsk stein mest sannsynlig») sier at det er helt vanlig at man gjør denne type endringer underveis i slike prosjekter. I dette tilfellet har endringene hel-

38 | GEO Februar 2017

ler ikke ført til noen kostnadsøkning.

-I stedet for å polere steinen, blir den nå «vannblåst» med høyt trykk slik at den blir ru, litt som sandpapir, i stedet for glatt.

Omtrent 22 000 kvadratmeter skal kles med skifer. Til arbeidet trengs rundt 50 mann som skal mure sammenhengende i ett år.

-Arbeidet starter høsten 2017, sier prosjektdirektør Steinar Støre i Statsbygg.

Skiferen til nasjonalmuseet blir levert av Oppdal Sten (GEO 07/2015; «Lav pris og fin stein»). Bedriften med hovedkontor midt i skiferbygda Oppdal har alliert seg med tyske Hoffmann Naturstein som står for saging og finish.

Foto: Halfdan Carstens

Steinen som vil pryde Nasjonalmuseet har varemerkebetegnelsen Oppdal Mørk Golan og hentes fra et brudd i Drivdalen sør for Oppdal. Her ser vi hvordan fasaden på Nasjonalmuseet vil ta seg ut når denne steinen blir trykkspylt og får en ru overflate. I bakgrunnen skimter vi gamle Vestbanen som vil være nærmeste nabo til museet.

HALFDAN CARSTENS

Klaus Schuwerk følger prosjektet tett og har hatt avgjørende innflytelse på skiferens finish.

DAGLIGE NYHETER FRA ANLEGGSBRANSJEN

GEO365.NO

Tunnelmiljøet til Bergen

Verden er full av fakta og forskning om fjell, grunnforhold og naturkrefter.

Forandringer skjer hele tiden.

Historier skapes.

Geo formidler dem til deg.

Norge er i år vertsland for den årlige ITA-AITES General Assembly and World Tunnel Congress – verdens største og viktigste tunnelkongress. også er i prosjekter utenfor landets grenser, og derfor må vi være forberedt på de forholdene som møter oss. Det holder ikke å bare være ekspert på arbeid i harde bergarter.

-Vi må beherske et større register, undeerstreker professoren og slår et slag for at de unge ingeniørene skal kjenne sin besøkelsestid.

De to ekskursjonene vil ta med seg det beste av den vestlandske naturen med både fjorder og fjell. Samt severdigheter for ingeniører med interesse for broer, gruver, kraftverk og tunneler.

-For mange utlendinger er Norge ganske eksotisk. Derfor har vi valgt å legge ekskursjonene til Vestlandet og koble de mot spektakulære ingeniørprosjekter, herunder Hardangerbroa med et spenn på 1320 meter og Ryfast med 2 undersjøiske tunneler.

Fra før av vet arrangøren at norske anlegg er populære reisemål.

-Norge har god standing internasjonalt, og vi blir sett på som et foregangsland. Derfor vil Bergen og Norge bli en god arrangør for denne konferansen, avslutter Eivind Grøv.

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN. WWW.GEO365.NO

Norsk geoindustri støtter ­utgivelsen av GEO

HALFDAN CARSTENS

Foto: Halfdan Carstens

Bergen er valgt som vertsby. Mer enn 1500 tunneleksperter – derav et par hundre norske – forventes å komme. ITA – The International Tunneling and Underground Space Association – er internasjonalt vertskap for den årlige World Tunnel Congress. NFF – Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk – er lokal arrangør.

-Vi starter med et 2-dagers kurs for unge ingeniører, fortsetter med 3-dagers konferanse og avslutter med ekskursjon, forteller sjefforsker professor Eivind Grøv, som gjennom sin brede internasjonal kontaktflate har fått det ærefulle vervet som leder av Advisory Committee.

-Det blir i tillegg et smekkfullt program med ulike møter i ITA-regi: arbeidsgrupper, komiteer, styre, samt ITA-AITES Generalforsamling.

Grøv forteller at 2-dagerskurset vil ta for seg ingeniørmessige utfordringer knyttet til overgangene mellom fast fjell og svake bergarter/løsmasser. Vi har så langt hatt lite av dette i Norge, men for fremtidige prosjekter mange steder i utlandet må vi regne med andre problemer enn vi er vant med hjemmefra.

-Vi tror at framtiden for norske ingeniører

Lærdalstunnelen – verdens lengste biltunnel – er verdt å vise frem til utenlandske tunnelingeniører.

GEO Februar 2017 | 39

BERGVERKSNYTT Gull 5 år (USD/unse) – 1800 – 1600 – 1400 – 1200 – 1000 – 900

Gull 1 år (USD/unse) – 1400 – 1300 – 1200 – 1100 – 1000

GFMS 5 år – 400 – 350 – 300 – 250 – 200 – 150 – 100

GFMS er metallprisindeks basert på et gjennomsnitt av prisene på aluminium, kobber, nikkel, bly, tinn og sink.

Nikkel 5 år (USD/pund) – 12 – 10 –8 –6 –4 –2

Kobber 5 år (USD/pund) – 4,5 – 4,0 – 3,5 – 3,0 – 2,5 – 2,0 – 1,5

Sink 5 år (USD/pund) – 1,4

Grønne mineraler på NHO-konferansen NHOs årskonferanse er blant de viktigste og arenaene for dialog mellom politikere, offentlige myndigheter og næringslivet.

Mediedekningen er massiv, og arrangementet befolkes av store deler av regjeringen, stortinget og topper fra næringsliv og forvaltning. Med det som bakteppe er det svært gledelig at mineralnæringen var blant temaene på årets konferanse som bar hovedtittelen #madeinnorway – på jobb for en grønn fremtid.

Vår felles mineralavhengighet, utviklingspotensialet for næringen og Norges strenge lovverk taler for økt produksjon her hjemme. Karen Hanghøj fra EIT Raw Materials i Berlin holdt innlegg om næringen og plasserte mineralenes rolle som helt grunnleggende for ethvert samfunn med ambisjoner om teknologiutvikling og bærekraftig utvikling. Hun presenterte hovedfunn fra NGUs nye rapport om norske mineralers rolle i det såkalte grønne skiftet.

Hun viste til hvordan befolkningsvekst, velstandsutvikling og andre globale megatrender øker behovet for mineralske råstoffer, og hvordan vi kan dempe trykket på økt produksjon ved å øke mineralgjenvinningen.

Innlegget kan gjenoppleves på nho.no.

NGU anslår verdien av mineralene til 2500 milliarder kroner. Det geologiske potensialet er altså tilstede, men det i seg selv hjelper lite om man ikke vil eller får utvinne ressursene. Minst tre faktorer må være på plass før næringen kan utvikle seg ytterligere: 1) Leteaktiviteten må opp. Både NGUs kartlegging og leteselskapene er en forutsetning for videre vekst. Norges rolle som investeringsmarked må forbedres. I dag er det langt mer attraktivt å investere i våre naboland enn her. 2) Politiske og juridiske rammebetingelser må innrettes på en måte som fremmer faktisk næringsutvikling og forutsigbarhet. Det kan ikke ta ti år pluss å (ikke) fatte en avgjørelse

når selskap søker om å starte nye prosjekter. 3) Det kreves kompetanse i næringen selv, samt blant myndigheter både lokalt og sentralt. Ikke minst gjelder det kommunen.

Som planmyndighet må de ha en kvalifisert formening om egen geologi, både for å føre en fornuftig masseforvaltning og å kunne møte eventuelle nye initiativ. Vi ønsker oss derfor geologer i hvert fylke som kan fylle rollen som dialogpartner mellom bransje og lokalsamfunn.

Mineralnæringen har selv ansvar for å minimere miljøpåvirkningen så mye som mulig. Strenge rammer gjør at vi driver effektivt og miljøvennlig der høy ressursutnyttelse, lave utslipp og så lite restmineraler som mulig er viktige stikkord. Ett av den norske mineralnæringens viktigste konkurransefortrinn er høyteknologisk industri underlagt strenge reguleringer. Det gjør våre produkter mer bærekraftige og enda viktigere i en framtid der kravene til produkters miljøvennlighet og bærekraftighet bare vil øke.

NHO-konferansen har en viktig agendasettende effekt, og vi er glade for at årets arrangement bidro til å rette søkelyset mot de fantastiske mulighetene norsk mineralnæring står overfor. Et solcellepanel trenger bestanddeler fra 15 ulike gruver. Det er bare å komme seg på jobb!

– 1,2

geo365.no

– 1,0 – 0,8

Vi gir deg daglige nyheter fra bergindustrien

– 0,6

40 | GEO Februar 2017

ELISABETH GAMMERSÆTER

Generalsekretær i Norsk Bergindustri

GEOFORSKNING

Fortell om din forskning Foto: Steffen Bergh

DISSE STØTTER DRIFTEN AV NETTSTEDET GEOFORSKNING.NO

For to år siden publiserte Aftenposten Viten en artikkel om platetektonikk og dannelsen av Atlanterhavet. I fjor kunne det norske folk lese om alunskifer og hvilke utfordringer denne bergarten skaper for folk og infrastruktur på Østlandet.

VERDT Å FORMIDLE: Geofaglig forskning er samfunnsnyttig. Gjennom geoforskning.nos formidlingskonkurranse kan du la omverdenen få ta del i faget ditt og forskningsresultatene dine. Bildet viser et oppsprukket og rasutsatt parti av Nordnesfjellet i Troms.

Tekst: RONNY SETSÅ

Felles for de to artiklene er at de var vinnere av vår formidlingskonkurranse i hhv. 2015 og 2016, og at de var skrevet av engasjerte geovitere som ønsket å fortelle om forskningen sin.

Nå gjentar vi suksessen og inviterer for tredje gang norske geovitere til å formidle sine forskningsresultater til omverdenen!

Reglene er enkle: Bidragene skal omtale eget vitenskapelig arbeid knyttet til geofag. Artikkelen skal skrives på en populærvitenskapelig måte, være samfunnsrelevant og engasjere leseren. Vi ønsker minst én illustrasjon. Teksten skal ikke overskride 700 ord, og språket må være norsk.

Bidragene vil fortløpende bli publisert på geoforskning.no og vinnerbidraget vil også i år få spalteplass i Aftenposten Viten.

Nytt av året er at leserne selv, «folkejuryen», skal være med å stemme frem verdige bidrag.

Vår jury vil så kåre et vinnerbidrag der god språklig flyt og klarhet i populærvitenskapelig fremstilling blir vektlagt.

Juryen som skal kåre vinnerbidraget består av Brit Lisa Skjelkvåle, UiO, Atle Nesje, UiB,

Matthias Forwick, UiT, Egil Tjåland, NTNU, Morten Smelror, NGU, Anders Solheim, NGI, Hanne Christiansen, UNIS, Jeanette Sjøberg, Aftenposten Viten, Halfdan Carstens, GeoPublishing AS og Ronny Setså, geoforskning.no.

Bidragene skal sendes til ronny@geo.as innen 30. april 2017.

Les mer om konkurransen på: geoforskning.no/formidlingskonkurransen

Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet KRISTIN SKOGEN LUND NHO Ensidig nedstengning av norsk sokkel bringer ikke verden nærmere lavutslippssamfunnet. Det er heller ikke økonomisk bærekraftig for Norge, men vil snarere redusere vår mulighet til å lykkes i omstillingen KRISTIN SKOGEN LUND NHO

GEO Februar 2017 | 41

GEOFORSKNING

Brøggerprisen til Ellen Sigmond Under Norsk geologisk forenings Vinterkonferanse i Oslo 9. januar ble Ellen Sigmond tildelt Brøggerprisen.

Sigmonds livslange arbeid med å kartlegge Norge har gitt ny og banebrytende forståelse av hvordan landet vårt er bygget opp.

-Jeg er overveldet, og dette er en stor ære, sa Sigmond.

-Som den første kvinnelige vinner av prisen håper jeg at jeg kan inspirere andre til å velge den yrkesretningen jeg har gjort.

Geologi er et spennende fagfelt, og jeg har ikke angret på valget én dag. Jeg har hatt et fantastisk liv med geologien.

Prisen tjener som en æresbevisning til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi eller geovitenskap generelt, og gjennom en livslang

Foto: Halfdan Carstens

Ellen Sigmond har viet det meste av sin faglige karriere til kartlegging av landet vårt. Under Vinterkonferansen i januar ble hun tildelt Brøggerprisen.

En verdig vinner: Ellen Sigmond fikk stående applaus da hun mottok Brøggerprisen, 80 år gammel. innsats har bidratt på faglig høyt nivå, og arbeidet må inneholde nye og banebrytende bidrag.

Pris for fossilforedrag Nina Bakke ble tildelt Norske Shells geopris 2017 for foredraget om sitt eget hovedfagsarbeid om fossiler av trias alder på Svalbard. Bakke er masterstudent ved NTNU og UNIS. Norske Shells Geopris er en utmerkelse og belønning til hovedfagsstudenter eller nylig uteksaminerte geologer for beste muntlige presentasjon av eget hovedfagsarbeid presentert ved Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse.

Bakke mottok prisen for foredraget The evolution of Triassic bivalve Daonella into Halobia, an important indicator of time and paleoenvironment in the Botneheia Fm, a regional hydrocarbon source rock on Svalbard.

Komiteen påpeker at prisvinneren skilte seg ut med et bemerkelsesverdig høyt nivå på formidling og faglig kvalitet.

Prisen ble utdelt av Rodmar Ravnås fra Norske Shell.

RONNY SETSÅ

RONNY SETSÅ

Juryens begrunnelse Et enstemmig styre i Norsk Geologisk forening besluttet å gi Brøggerprisen for 2017 til Ellen M.O. Sigmond (f. 1936). Hun er utdannet ved Universitet i Bergen (UiB). I dag er hun pensjonist etter en livslang karriere ved Norges geologiske undersøkelse.

Ellen er en kvinnelig pioner innen norsk geologisk vitenskap. Hennes livslange arbeid har gitt ny og ofte banebrytende forståelse av hvordan landet vårt er bygget opp. Få kvinner har som henne dominert det geologiske fagmiljøet i Norge fra tidlig 60-tall og helt fram til i dag. Hun har ledet arbeidet med store sammenstillinger av geologiske kart i Norge og Nord-Europa. Arbeidet har blant annet resultert i 5 oversiktskart over berggrunnsgeologien i Sør-Norge i målestokk 1:250 000. Kartet «Berggrunnskart, Norge med havområder. Målestokk 1:3 mill» som ble utgitt i 1992 har gitt geologer ny erkjennelse av sammenhengen mellom land og offshore-geologien. Det siste og største kartet over Nord-Europa har hun sydd sammen med bidrag fra 22 ulike land. Kartene har vakt internasjonal oppsikt både for det faglige innholdet og den kartografiske fremstillingen.

Hennes arbeid med kartlegging har vært og er viktig for Norges olje- og mineralindustri, arealplanleggere i kommuner og forvaltning og norske akademiske geofaglige institusjoner. Ellens arbeid har vært utrettelig, omfattende og av høy kvalitet, og gjennomført med stor kjærlighet til Norges berggrunnsgeologi.

Hun er i dag særs opptatt av å formidle viktigheten av geologiske kart i kommuner, kanskje i dag viktigere enn noen gang. Kunnskapen er nødvendig når det skal lages tuneller, veier og jernbaner, utøve arealplanlegging og leting etter nyttige mineraler, malm og bergarter. Videre er hun opptatt av at norsk fagspråk brukes og opprettholdes slik at det ikke forvitrer og videreutvikling stanser.

42 | GEO Februar 2017

Juryens begrunnelse Komiteen fant nivået på studentpresentasjonene på årets Vinterkonferanse til å være meget høyt. Det var likevel 2 studenter som skilte seg ut med bemerkelsesverdig høyt nivå på både formidling og faglig kvalitet.

Etter en særdeles lang diskusjon var det den lille "edgen" som gjorde forskjellen. Vinneren av årets Shellpris fikk komitemedlemmene til å ville dykke inn i deres fagfelt. Hennes arbeid ble fremlagt på en klar og engasjerende måte med et glimt i øyet.

Juryen gleder seg vilt til hun er ferdig med forskningen for da håper de at forssilgjenkjennings-appen ser dagens lys.

Passende nok går årets Shellpris til et foredrag om skjell. Årets vinner er Nina Bakke for foredraget: The evolution of Triassic bivalve Daonella into Halobia, an important indicator of time and paleoenvironment in the Botneheia Fm, a regional hydrocarbon source rock on Svalbard.

2011–2016: GEOFORSKNING.NO – FEIRER 5 ÅR

En rollemodell i geomiljøet Kikki Kleven fikk Toffenprisen for sin aktive og fremragende formidling av geologi og klima til offentligheten.

Et unikt arbeid

Under Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i januar ble Kikki Helga Flesche Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og, tildelt Toffenprisen.

Hun er også tilknyttet Bjerknessenteret.

-Tusen takk, det er utrolig hyggelig å få en slik oppmerksomhet, sa Kleiven i sitt Toffenforedrag.

Prisen skal tjene som en æresbevisning til en geolog som gjennom foredrag, artikler eller på annet vis har bidratt vesentlig til popularisering av sin egen vitenskapelige forskning.

Kikki Kleiven er utdannet maringeolog og en kjent formidler av temaer som paleoklima og klimaendringer.

Hun er den første kvinnelige vinneren av Toffenprisen.

-Geologi formidles av begge kjønn, og det er ekstra kjekt for meg å få være en tydelig rollemodell for mange studenter.

Kleiven rettet en stor takk til sine tidligere veiledere og kolleger ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret,

Gijs Henstra ble på Vinterkonferansen i Oslo tildelt Reuschmedaljen 2016 for sitt arbeid av «høyeste internasjonal standard».

Henstra er postdoktor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Henstras doktoravhandling tok for seg utviklingen av den nordlige delen av riften mellom Norge og Grønland. Arbeidet har vært en unik tverrfaglig kombinasjon av strukturgeologi og sedimentologi og inkludert både studier av seismikk og brønndata, samt tre ukers feltarbeid på Øst-Grønland.

Prisvinneren har bidratt til økt forståelse for hvordan forkastninger og bassenger i enkelte riftsystemer utvikler seg. Arbeidet har relevans for hydrokarbonprospektering i synrift-bassenger på norsk sokkel.

Eystein Jansen og Øystein Jansen.

-Det er takket være «Jansen-skolen» at jeg har blitt den formidleren jeg er i dag. Begge to har vært gode formidlere – med hver sin stil. Øystein Jansen vant Toffenprisen i 2007.

Komiteen har bestått av Henrik Svendsen (leder), Kristin Rangnes og Henriette Linge.

Ann Mari Husås / NGF

RONNY SETSÅ

RONNY SETSÅ

Kikki Helga Flesche Kleiven er en ivrig formidler og kjent for sitt sprudlende humør og ble i år som første kvinne tildelt Toffenprisen.

Juryens begrunnelse Et enstemmig styre i Norsk Geologisk forening besluttet å gi Toffenprisen for 2017 til «Kikki» Helga Flesche Kleiven (f. 1969). Hun er utdannet maringeolog ved Universitet i Bergen (UiB), og arbeider der som Førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og er tilknyttet Bjerknes Centre for Climate Research. Kikki er kjent som en glødende talsperson for faget. Hun er engasjert, til tider polemisk, noe vi trenger innen formidling fra geofagmiljøet.

Hun evner å formidle populærvitenskapelig og folkelig om vitenskap i mange medier, samtidig som hun fremstår som en seriøs forsker. Hun sier selv i forhold til formidling at hun tar få forbehold, snakker et enkelt språk og er optimistisk på vegne av framtiden.

Hun holder svært mange foredrag, både til skoleklasser og voksent publikum. Hun står bak kvalifiseringen i den nasjonale finalen og treningsleiren i geofagolympiaden (IESO). Videre skriver hun kronikker og leserinnlegg, formidler via sosiale medier, og har vært med på å redigere populærvitenskapelige bøker. Hennes velformulerte, grundige argumenter når frem til journalister og politikere i tillegg til lærere og elever.

Kleven har vært med i flere utvalg og kampanjer som har fokusert på klimaendringer og klimatilpasninger. Hun klarer å koble grunnforskning og aktuelle klimapolitiske problemstillinger slik at folk forstår sammenhengen mellom naturlige og menneskeskapte endringer. Kikki kombinerer en forskerkarriere med det å være en aktiv formidler på beste vis.

Juryens begrunnelse Et enstemmig styre i Norsk Geologisk forening besluttet å gi Reuschmedaljen for 2016 til Dr. Gijs Henstra (f. 1984). Han er utdannet ved Universitet i Bergen (UiB), og arbeider der som postdoktor.

Henstras arbeide utmerker seg ved en unik tverrfaglig kombinasjon av strukturgeologi og sedimentologi som inkluderer både tolkning av seismikk og brønndata utenfor Lofoten-Vesterålen marginen, og feltbaserte sedimentologiske og strukturgeologiske undersøkelser i et analogt område i Wollaston Forland i Østgrønland. Forskningen har bidratt til forståelse av riftbassenger, rift-drift marginer og regional geologi i Norge og Nord-Atlanteren, og arbeidet vurderes som svært relevant for norsk geologi. Han har blant annet kommet med fremskritt i forståelse av hvordan forkastninger og bassenger i multifase riftsystemer utvikler seg. Beskrivelsene og tolkningene fra Wollaston Forland har relevans offshore for hydrokarbonprospektering i syn-rift forkastningsbasseng på kontinentalsokkelen.

Henstra har demonstrert faglig selvstendighet ut over det som forventes, levert høy internasjonal standard og vist gode evner til å kommunisere sine resultater i ulike formater.

GEO Februar 2017 | 43

GEOFORSKNING

Relevant kunnskap Under NGFs Vinterkonferanse i Oslo ble Alexander Minakov tildelt Reuschmedaljen 2017 for sitt «fremragende vitenskapelig arbeid» om en ukjent kontinentalmargin.

Minakov er postdoktor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Gjennom sin doktoravhandling har Minakov gitt oss ny og viktig kunnskap om en av de minst kjente kontinentalmarginene i den nordlige delen av Barentshavet mot Eurasiabassenget.

Arbeidet hans har resultert i en ny modell for utviklingen av marginen, en modell som senere har vist seg å ha god anvendelse for kartlegging av kontinentalmarginer også i andre områder med lite kjent geologi.

Den nye forståelsen vurderes som svært relevant for norsk geologi.

RONNY SETSÅ

Juryens begrunnelse Et enstemmig styre i Norsk Geologisk forening besluttet å gi Reuschmedaljen for 2017 til Dr. Alexander Minakov (f. 1982). Han er utdannet ved Universitet i Bergen (UiB), og arbeider i dag som postdoktor ved Universitet i Oslo.

Minakovs arbeide har tilført ny og viktig geologisk kunnskap om en av de minst kjente kontinentalmarginene på Jorden i nordlige Barentshav mot Eurasiabassenget. Hans arbeid har resultert i en ny modell for utviklingen av marginen via skjærmargin og kontinental oppsprekking til havbunnsspredning og dannelse av dyphavsbassenget i nord. Metodikk han har utviklet i studiet har senere vist seg å ha viktig anvendelse for kartlegging av kontinentmarginer også i andre områder med lite kjent geologi, og vurderes som svært relevant for norsk geologi.

Han har sammen med en rekke andre arbeider dokumentert unikt forskertalent gjennom kombinasjonen av teoretiske skolering og evnen til kvantitativ modellering med praktisk anvendelse til å løse fundamentale geologiske problemstillinger.

44 | GEO Februar 2017

Et praktverk!

De av oss som liker tjukke oppslagsverk får valuta får pengene gjennom antall oppslagsord. De grundige tekstene bidrar også sterkt til en sjeldent godt produkt.

Tekstene med illustrasjoner dekker hele 945 sider, og boka ruver godt i bokhyllen.

Det er fordi den dekker et «nytt» fagfelt som omfatter geologi, geofysikk, hydrografi, klimatologi, biologi og økologi i den marine geosfæren. Samlet blir disse fagfeltene – etter hva vi forstår – nå kalt marine geosciences. Boka demonstrerer derfor til fulle den økende tverrfagligheten i vitenskapen.

Utvalget av oppslagsord må likevel ha vært vanskelig for redaktørene. De begrunner valgene sine med at de hadde en ambisjon om å «provide the current state of knowledge in the marine geosciences and to cover their theoretical, applied and technical aspects».

De av oss som ønsker en rask forklaring på et eller annet begrep blir fort skuffet. Man de som h a r et behov for en grundig innføring i et spesifikt tema, for eksempel Hot Spots and Mantle Plumes, kan fordype oss gjennom drøye sju sider, og er vi fortsatt ikke fornøyd følger drøye tre sider med referanser om dette temaet. Den som leser kapitlet vil derfor kunne mer om emnet enn noen av kollegaene.

Hvert oppslagsord eller -begrep (for eksempel Hot Spot, Plate Tectonics, Sequence Stratigraphy, Serpentinization) starter med en definisjon, deretter følger en

utførlig forklaring med tabeller, foto, skisser og kart, og til slutt en ekstensiv referanseliste.

Boken er usedvanlig delikat med enkel design og gode illustrasjoner. Men det er selvsagt kvaliteten på teksten som er avgjørende. Derfor er det godt å slå fast at den er grundig, og vi får utførlige beskrivelser og – i noen tilfeller – referanse til den historiske utviklingen av kunnskapen i marin geologi. Ikke minst det er nyttig kunnskap.

Encyclopedia of Marine Geosciences er én av flere bøker (bokverk) i Encyclopedia of Earth Sciences Series, der hvert volum inneholder en samling artikler innenfor ett tema forfattet av fremtredende forskere.

Denne boka har noen få forfattere (5-6 stykker) som tilhører norske miljøer. Det skulle da også bare mangle med tanke på vår fremskutte posisjon mot Norskehavet så vel som Polhavet.

Men billig er den ikke. Du må ut med 400 euro for å ha ditt eget eksemplar. Altså vil du neppe finne den i din egen bokhylle.

Men bibliotekene rundt omkring er jo heldigvis stinne av penger.

HALFDAN CARSTENS

FORENINGSINFO

Norsk Geologisk Forening SEKRETARIAT Ann Mari Husaas, adm. leder/generalsekretær Jorunn Nilsen Aune, prosjektleder Geologiens dag NGF, c/o NGU, 7491 Trondheim Telefon 73 90 44 68/73 90 40 91 ngf@geologi.no www.geologi.no STYRE President: Janka Rom (Oljedirektoratet) Visepresident: Hans Arne Nakrem (NHM-UIO) Styremedlemmer: Morten Bergan (Bayerngas Norge) Elisabeth Femsteinevik (Faroe Petroleum) Marie Keiding (NGU) Anette Kunz (Aker BP) Jørn Ramberg (Statoil) Anders Schomacher (UiT) Anette Broch Mathisen Tvedt (Petrolia)

Norsk Bergforening

Norsk Bergmekanikkgruppe

På tampen av 2016 ble Fjellsprengningskonferansen og Bergmekanikkdagen/Geoteknikkdagen arrangert. Arrangementet var det 54. i rekken og temENEa vekslet mellom driving av alt fra løsmassetunneler til tradisjonelle berganlegg, og en rekke andre interessante utfordringer innenfor vårt fagområde ble presentert.

I 2017 planlegger NBG i tradisjonen tro Vårsleppet torsdag den 9. mars på Vegdirektoratet i Oslo. I år vil temaet være nye håndbok N500 (Vegtunneler) og V520 (Tunnelvei-

ledning) og konsekvenser for bransjen. NBG planlegger også et høstkurs (på tidlighøsten).

Følg med, tema vil bli annonsert snart!

I mellomtiden ønsker vi alle medlemmer en fin vintertid.

Riktig godt nytt år ønskes alle GEOs lesere fra oss i Norsk Bergforening! Vi er allerede godt i gang med planene for 2017, med tapaskveld i forbindelse med Bergdagen 14. februar som første aktivitet. Deretter følger studentkveld på NTNU 28. februar der studenter får snakke med representanter fra ulike bedrifter om hvordan det er å jobbe i den norske bergbransjen.

Jeg vil også benytte anledningen til å fortelle litt om årets Vårmøte som blir i Trondheim 11.-12. mai. Denne gangen arrangeres det samtidig med Nordisk Gruvemålermøte. Disse to møtene holdes som to separate sesjoner, men vi møtes likevel til lunsj og middag.

Vårmøte retter seg i år mot de som jobber opp mot prøvetaking og labmetoder, og det legges opp som innlegg, gruppearbeid og diskusjoner. Etter at vi ba om tilbakemelding fra medlemmer, fikk vi flere innspill og tema er bestemt ut fra dette. Årets Vårmøte skal derfor handle om 3 tema: 1) Prøvetaking–hvordan skal vi ta en representativ prøve fra røysa eller en massestrøm, og hvordan bevarer vi representativiteten gjennom prøvepepareringen?

2) Hvordan konverterer vi mellom kjemisk og mineralogisk informasjon og hvordan kan vi relatere denne informasjonen (f.eks. fra XRF

og XRD) til den faktiske prøven?

3 ) Hvilke metoder finnes for å registrere prøver inn til lab og til å behandle store datasett med labresultater, f.eks. excelbaserte løsninger, programvare?

ØYVIND DAMMYR SEKRETÆR OG STYREMEDLEM NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE

SEKRETARIAT Leder: Thomas Addison Nestleder: Marte Kristine Tøgersen STYREMEDLEMMER Siv Krane Rodahl Kai Inge Holthe-Seim Lars Anker-Rasch Håvard Gautneb Ingjerd Olden Bunkholt Steinar H.H. Møkkelgjerd, studentrepresentant VALGKOMITE Roar Sandøy Kurt Aasly REVISOR Jens Christian Kiil Stein Erik Hansen (vararevisor)

Norsk Bergmekanikkgruppe SEKRETARIAT Norsk Bergmekanikkgruppe Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon 22 94 75 00 Faks 22 94 75 02 www.bergmekanikk.no STYRE Leder: Thomas K. Mathiesen, Norconsult Styremedlem (sekretær): Øyvind B. Dammyr, NTNU Styremedlem: Are Håvard Høien, Statens vegvesen Styremedlem: Hanne E. Wiig Sagen, Jernbaneverket Varamedlem: Mari Nilsen Ervik, Sweco Varamedlem: Henki Ødegaard, Multiconsult

Norsk forening for fjellsprengningsteknikk STYRE Frode M. Nilsen, LNS, styreleder Anne Kathrine Kalager, JBV, nestleder Øyvind Engelstad, Norconsult, styremedlem Kjersti Kvalheim Dunham, Svv, styremedlem Olaf Rømcke, Orica Mining Services, styremedlem Amund Bruland, NTNU, styremedlem Hanne Markussen Eek, Franzefoss, varamedlem Roar Sve, Skanska, varamedlem ØVRIGE FUNKSJONER Nils Borge Romslo, leder av Kulturutvalget Siri Engen, prosjektleder kurs og konferanser Thor Skjeggedal, faglig sekretær

www.nff.no www.tunnel.no nff@nff.no

Nordisk Gruvemålermøte (NGM) arrangeres hvert tredje år og skal omhandle temaene g ruve p l a n l e g g i n g , g ruve m å l i n g o g gruvegeologi. Her vil det komme deltakere fra Norge, Sverige og Finland, og vi får forhåpentligvis gode diskusjoner og kan lære av hverandre. Det blir muligheter for å publisere artikler eller vitenskapelige notat i tidsskriftet Mineralproduksjon i forbindelse med møtet.

Tilslutt vil jeg bare nevne det viktigste av alt: Vårmøte og Nordisk Gruvemålermøte skal være en møteplass både sosialt og faglig der vi kan møtes til en hyggelig prat og forhåpentligvis lære noe på veien.

Følg med på våre nettsider: www. norskbergforening.no for program og påmelding.

Vel møtt!

INGJERD BUNKHOLT STYREMEDLEM NORSK BERGFORENING

GEO Februar 2017 | 45

FORENINGSNYHETER OPPDATERT MEDLEMSINFORMASJON Har du flyttet, skiftet jobb eller endret på e-postadresse, så vil vi gjerne ha beskjed. Oppdater på www.geologi.no, eller send e-post til: ngf@geologi.no.

Optimisme på vegne av geologen I starten av januar var eg stolt tilstade på Vinterkonferansen 2017. Eg reiste derifrå med ei god kjensle og optimisme for framtida til geofagutdanna i Noreg.

Programkomiteen hadde laga eit eit spanande, tidsaktuelt og framsynt program. Det overordna temaet for konferansen var «Geofag for fremtiden», eit riktig fokus og eit viktig diskusjonstema i tider der samfunnet rundt oss og arbeidsprosessar og – metodar er i endring. Det vart halde gode plenumsforedrag der det vart gjeve eksempel på oppgåver geologar kan ha i framtida, og korleis geologar kan bidra til nytenking og verdiskaping relatert til det grønne skiftet innan sine områder både innan landbasert næring, ny teknologi innan faget og kompetanseoverføring mellom næringar.

• Stein Lier Hansen i Norsk Industri snakka om Det grøne skriftet og mogleiheitar ein må omfavna. Han viste til at Noreg må produsera det framtida etterspør av naturelementa våre, ved å modernisera industrien og laga viktige sluttprodukt.

• Ingrid Schjølberg og Gunnar Sand snakka om havet i tverrdisiplinært perspektiv og om geofag i nordlege arktis. Dei viste til at havet er fem gonger større enn landareala, og at det ligg nye moglegheiter i ny teknologi. Det vil kreva at me kombinerer vitenskap og teknologi, og at alle disiplinar vil måtta samarbeida

Til sist vart det delt ut to Reuschmefor å kunna tolka alle dataene. daljar, ein for 2016 og ein for 2017 til • Morten Smelror i NGU snakka to yngre forskarar for framragande om å møta den grøne steinaldevitenskapleg arbeid. ren. Hans bodskap var at eit grønt Reuschmedaljen 2016 gjekk skrifte treng mineralar og nye til Dr. Gijs Henstra for sitt framramaterialer, og at Noreg har mange gende vitenskapelege arbeid om moglegheiter. Desse skal nyttas i Janka Rom er tektonostratigrafisk utvikling av nytt daglegliv og i smart teknologi. president i Norsk • Svend Dahlgren, regiongeo- Geologisk Forening. den nordlege Norge-Grønland rifta - frå postorogen ekshumering log, snakka om at Noreg treng geotil djupmarine turbidittar. Reuschmedaljen logen, men det er ingen som veit det (enno).

2017 gjekk til Dr. Alexander Minakov for sitt Han viste til kor anonyme geologane er i framragende vitenskapelege arbeid om geosamfunnsdebatten (har nulla seg ut), og at logisk utvikling av kontinentalmarginen som folk knapt veit forskjell på geolog og arkeoavgrensar nordlege Barentshav mot Eurasialog. Han oppfordra alle til å koma på banen og bassenget i Polhavet. visa kor viktig geologi er for samfunnet. Det Eit nytt år med mange moglegheiter er i er mange viktige oppgåver i samfunnet som gang. I år arrangerer me Arctic Days i Svolventar geologen. vær, Recent Advances og Geologiens Dag NGF delte ut mange prisar under konferanover heile landet. Gå inn på nettsidene våre sen. Brøggerprisen gjekk til Ellen M.O. Sigog følg oss på Facebook, så får de med dykk mond som fyrste kvinne. Ho mottok prisen for aktivitetane foreninga steller i stand både sitt livslange arbeid med å kartleggje Noreg gjennom NGF sentralt og gjennom lokalavsin geologi, og sitt banebrytande bidrag til delingane i Tromsø, Harstad, Trondheim, Berforståing for korleis landet vårt er bygd opp. gen, Stavanger og Oslo.

Formidlingsprisen, Toffenprisen, gjekk også Sjekk emneknaggen #ngfvk17 i sosiale for fyrste gong til ei kvinne. «Kikki» Helga medier så ser de litt av det som vart delt om Flesche Kleiven mottok prisen for sin aktive Vinterkonferansen. og framragande formidling om geologi, geovitenskap og klima til offentlegheita, både born og vaksne. Ho er ein god ambassadør for JANKA ROM, faget og ein rollemodell for nye generasjonar.

President

Generalforsamling 10. januar 2017 I forbindelse med Vinterkonferansen 2017 i Oslo ble NGF sin generalforsamling avholdt, med 42 medlemmer til stede. Det har vært stor aktivitet i foreningen og hovedpunktene i den forholdsvis fyldige årsberetningen ble gjennomgått. Vi anbefaler å se nærmere på den på vår hjemmeside: www.geologi.no.

Revidert regnskap, som også ble gjennomgått, ligger på samme sted. Årsberetning og regnskap ble godkjent av generalforsamlingen.

Det ble også gjennomført valg, 5 av sittende styre gikk denne gangen ut. Det var ønsker om å få inn en studentrepresentant i styret for å styrke arbeidet mot studentene.

46 | GEO Februar 2017

Det ble derfor utpekt en rådgiver i studentsaker til styret som skal innkalles etter behov, dette ble Øyvind Sunde (NHM-UIO) Styret etter valget er: President: Janka Rom (Oljedirektoratet) Visepresident: Hans Arne Nakrem (NHM-UIO) Styremedlemmer: Morten Bergan (Bayerngas Norge) Elisabeth Femsteinevik (Faroe Petroleum) Marie Keiding (NGU) Anette Kunz (Aker BP) Jørn Ramberg (Statoil) Anders Schomacher (UiT)

Anette Broch Mathisen Tvedt (Petrolia) Vara: Guri Venvik Ganerød (NGU) Bjarte Hannisdal (UiB) Revisorer: Jan Cramer (NGU) og Helge Løseth (Statoil) Valgkomite; Karin Andreassen (UiT) Rune Selbekk (NHM-UiO) Terje Thorsnes (NGU) NGF takker Atle Rotevant (UiB), Tom Bugge, Odleiv Olesen (NGU), Anette Högström (UiT) og Erik Wullf-Pedersen (DEA) for innsatsen i det avtroppende styret.

ANN MARI HUSÅS Generalsekretær

FORENINGSNYHETER

Hederspriser tildelt på Vinterkonferansen 2017

Nina Bakke vant Norske Shells Geopris 2017 for beste muntlige presentasjon av eget hovedfagsarbeid.

Gijs Henstra ble tildelt Reuschmedaljen 2016 under Vinterkonferansen i Oslo.

Mathisen Tvedt, Espen Torgersen og Steinar Kleppe.

NGF takker komitemedlemmer og Norske Shell for bidragene slik at tildeling av priser kan gjennomføres.

ANN MARI HUSÅS Generalsekretær

Foto: Ann Mari Husås / NGF

Foto: Ann Mari Husås / NGF

Komite Brøgger: Britt-Lisa Skjelkvåle og Snorre Olaussen. Komite Toffen: Henrik Svendsen, Kristin Rangnes og Henriette Linge.

Komiteen Reuschmedaljen: Janka Rom, Mathias Forwick og Mai-Britt Mørk.

Norske Shells geopris ble denne gangen utdelt for 9. gang av Rodmar Ravnås fra Norske Shell.

Komiteen har bestått av: Anette Broch

Foto: Ann Mari Husås / NGF

Som nevnt i lederen, så ble det også denne gangen delt ut NGF ærespriser på Vinterkonferansen. NGF deler ut Brøggerprisen, Toffenprisen og Reuschmedaljen. I tillegg så blir Norske Shell Geopris utdelt på Vinterkonferansen.

NGF er svært takknemmelig til de som har stilt i komiteene, og lagt ned arbeid i begrunnelsene.

Alexander Minakov ble tildelt Reuschmedaljen 2017 under Vinterkonferansen i Oslo

Bidragsytere Vinterkonferansen 2017 Norsk Geologisk Forening sin Vinterkonferanse er en stor og variert konferanse som dekker mange fagområder innen geologien.

Konferansen er ikke mulig å få gjennomført uten bidrag fra komite og sponsorer.

NGF takker programkomiteen for deres fantastiske innsats med å få satt sammen det gode programmet. Komiteen har bestått av: Kine Årdal, Elisabeth Femsteinevik, Hans Arne

Nakrem, Guri V. Ganerød, Dag Helland-Hansen, Øyvind Engen, Brita Slettemark, Henrik Svendsen, Mattias Lundmark, Mona Schancke, Jean Sebastien L’Herureux og Kurt Aasly.

NGF ønsker også takke sponsorer og utstillere som gjennom sin støtte har muliggjort gjennomføringen av konferansen. Takk til Statoil, Aker BP, Chevron Norge, Edison, Geodata, Lundin, NGI, Norges geologiske under-

søkelse, NGU Georessurser, Norsk olje og gass, Tullow Norge AS, Engie, NHM, Bjerknessenteret og ThermoFisher.

En stor takk rettes også til alle som bidro med foredrag og postere.

ANN MARI HUSÅS Generalsekretær

Geohistorie på nett På våre hjemmesider er det gjort klart for å legge ut geohistorie, og NGF sitt historielag har kommet i gang. Tanken på historielaget er å ta vare på all historie rundt geologer, og den faglige utviklingen. Har du noe liggende i skuffen som kunne være av interesse for

andre? Har du tatt vare på avisartikler, foredrag og lignende, send det til ngf@geologi. no, så kan vi se på muligheten for å få det på nett.

I komiteen sitter Knut Bjørlykke, Elen Roaldset og Jan Mangerud. I tillegg ønsker

komiteen seg medlemmer fra både Trondheim og Tromsø. Gode tips til komitemedlemmer tas imot med takk.

ANN MARI HUSÅS Generalsekretær

GEO Februar 2017 | 47

Lofoten, Norway. May 29nd - June 2nd Thon Hotel Lofoten, SvolvĂŚr

REKLAMEBANKEN.COM

Conference organizer:

1 DAY EXCURSION A one-day joint excursion is planned for Wednesday May 31th. Covering deep weathering, Jurassicsandstones, faulting processes and mineral resources (graphite and Fe-Ti-apatite) and Archaean basement rocks.

Geological Society of Norway (NGF) www.geologi.no Contact information: ngf@geologi.no / Phone +47 73 90 44 68 For information, visit the conference website: www.geologi.no Send abstract to e-mail: ngf@geologi.no Abstract deadline: March 1st 2017

CONFERENCE

THE ARCTIC DAYS 2017

4

conferences in one

UPLIFT AND EROSION

iMAGINE

ARCTIC ENERGY 2017

MINERAL RESOURCES

NOVATEM

Foto: Privat

GEOFUNN.NO

«Mitt geofunn»:

Engebøfjellet

Vevring, Naustdal, Sogn og Fjordane Steinar Kleppe i Nordic Rutile utfordrer Johannes Vik Seljebotn.

Foto: Steinar Kleppe

Koordinater funnsted: 61° 29' 35" N 05° 26' 13" E

Rutilkrystall i kvartsåre fra Engebøfjellet.

Engebøfjellet har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Nordic Rutile planlegger en gruve for å utvinne rutil, men det er stor motstand mot å deponere avgangsmasser i Førdefjorden.

Rutil ble først oppdaget i tunnelen som ble bygget gjennom Engebøfjellet i 1974, og fjellet har siden vært i fokus som en stor rutilforekomst. Det siste året har det også stått fram Les m som en potensielt veldig viktig granatforekomst. er på www.

Engebøfjellets geologiske historie er lang og geofu nn.no kompleks. For rundt 1500 millioner år siden steg et mafisk magmakammer (gabbro), som på grunn av fraksjonert krystallisasjon var anriket på jern og titan, opp i grunnfjellet i det som senere skulle omvandles til Den vestre gneisregionen. Her lå gabbroen i over én milliard år før Europa (Baltika) kolliderte med Grønland

og Nord-Amerika (Laurentia) under den kaledonske fjellkjededannelsen for rundt 400 millioner år siden.

Gabbroen ble da ført ned på rundt 50 kilometers dyp og omvandlet til eklogitt som er kjent for den karakteristiske røde granaten og grønne omfasitten.

Bergarten ble utsatt for mye deformasjon, og på Engebøfjellet ser vi folder, skjærsoner, boudiner og roterte klaster som vitner om deformasjonen. I etterkant av den kaledonske fjellkjededannelsen ble røttene sendt til overflaten gjennom store skjærsoner (Nordfjord-Sogn Avlastningssone er en slik).

I tillegg til mange flotte strukturer er forekomsten fin for mineralinteresserte. Tallrike årer i eklogitten fører blasse omfasittkrystaller opp mot 3-4 cm i en finkornet matriks av amfibol. Anbefales kan også de mange kvartsårene der det er det mulig å finne rutilkrystaller på 3-5 cm samt gjennomskinnelige omfasittkrystaller med fin krystallform på flere centimeter. Enkelte steder finner du rutilkrystaller hvor enn du snur deg.

Det er sprengt ut materiale på flere lokaliteter hvor det er mulig å finne fine håndstykker. Sporadisk opptrer også granater på 1-2 cm i diameter med pen krystallform. Bergarten er i seg selv fascinerende med sin høye egenvekt (over 3.5 g/cm3), men Engebøfjellet er ikke i toppsjiktet hva gjelder estetisk eklogitt på grunn av mørk farge og små mineralkorn.

Forekomsten er godt blottlagt, og det er enkelt å ta seg fram til toppen. Utsikten over Førdefjorden og de majestetiske fjellene rundt er fantastisk, så dette er en tur som er vel verdt å ta dersom du er i området.

TURBESKRIVELSE: Kjør til Naustdal og videre inn mellom Best-stasjonen og Coop Extra. Følg veien omtrent 20km. Når du får et mindre kaianlegg på venstre side og en tre meter høy fyrstikk-skulptur på høyre side, er du fremme ved grusveien som går hele veien opp på fjellet. Det er omtrent tre km å gå fra hovedveien til toppen.

GEOFUNN.NO – GEOLOGI FOR ALLE geofunn.no

geofunn.no er et tilbud til alle som liker å ferdes i naturen og har interesse for geologi. Ved bruk av geofunn.no kan du spore opp ­geologiske lokaliteter lagt inn av andre, få en forklaring på det du har funnet, se bilder av funnet, og deretter dra ut på tur med litt ­kunnskap i sekken. Vi vil på denne siden presentere et nytt geofunn i hver utgave av GEO.

50 | GEO Februar 2017





   

 











  









         



 

    

       

    



   

 

 

   





  









     







   









  

       



MCG PRESENTS

BARENTS SEA WEST The brand new broadband deghosted version of the MCG Barents Sea West Prospect Grid, allows you to evaluate the potential of the highly prospective and under-explored western Barents Sea for the 24th Licensing Round and APA 2017.

Visit www.mcg.no/prospectgrid for more information on the reprocessed MCG Prospect Grid.

Prospect Grid Super High Resolution Hoop Barents Well Tie - Reprocessed 2017

 



B Returadresse: GeoPublishing AS, Lilleruts vei 79B, 1364 Fornebu

NORTH SEA TOOLKIT™ - PART 2

Detailed stratigraphic framework for the Norwegian North Sea 56°–58°N •

Sedimentological core descriptions (500 m)

•

Seismic to well ties

•

Seismostratigraphic framework (16 horizons)

Quality controlled well database (~300 wells)

•

Detailed fault interpretation

•

Petrophysical analysis (71 wells)

•

Depositional models for key stages

•

Reanalysed biostratigraphy (17 wells)

•

Comprehensive ArcGIS project

•

~20000km² 3D seismic cube; time, phase and amplitude matched

•

Public 2D seismic data; time and phase matched

•

Velocity model (750 x 750 m)

•

Deliverables

Petrel project IP project IC (ODM) project ArcGIS project Report

www.exploro.no

Availabl en

ow