GEO utg. 2, 2017 by DP Reklamebyraa

GEO NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN

E N E RG I & R E S S U R S E R

Norge trenger

GEOLOGER INTERPRESS 1145-02

9 771500 837021 RETURUKE 20

GEO365.NO PRIS KR 59 20. ÅRGANG NR 2 – 2017

STERKT BEHOV FOR KARTLEGGERE

Dive into the Detail Explore regional structures, uncover new leads and develop prospects with these unified 3D GeoStreamerÂŽ depth datasets. We have tailored the most advanced imaging workflows to create an exceptional product that offers both precision and perspective. Visit our website to find out more about GeoStreamer PURE.

Norwegian Sea

Viking Graben

A Clearer Image | www.pgs.com/PURE

Central Graben

Barents Sea

GEO365.NO

DAGLIGE NYHETER FRA GEOMILJØET

GEO Foto: Halfdan Carstens

Foto: Halfdan Carstens

Et magasin for geomiljøet

Foto: Halfdan Carstens

18 | Norge trenger geologer Koordinater: 61°27'45" N 7°52'16" Ø

Nordryggens tredje høyeste fjelltopp

34 | Grønne mineraler

Les mer på geofunn.no

10 | Lønnsomme geologer Reserver – de økonomiske utvinnbare mengdene med olje, gass eller mineraler som kan produseres med eksisterende teknologi – er et tall som så visst ikke er hugget i stein. Det har undergrunnsteamet i Aker BP grundig demonstrert. Det startet med et lite funn som den daværende operatøren fant økonomisk uinteressant, og fortsatte med oppboring av en forekomst der det i 2004 ble levert en Plan for Utbygging og Drift (PUD). Den var basert på et reserveanslag på 148 millioner fat olje. Knapt ti år etter produksjonsstart har de opprinnelige utvinnbare mengdene med olje økt til 208 millioner fat. Forklaringen er en bedre geologisk forståelse av feltet, blant annet basert på bruk av ny teknologi, men også 3D- og 4D-seismikk, og at det derfor har vært mulig å bore flere og lengre horisontale produksjonsbrønner enn opprinnelig forutsatt.

Statoil støtter distribusjon av GEO til landets videregående skoler.

Foto: Aker BP

Foto: Halfdan Carstens

22 | Alfred Törnebohm

Skagastølstindene med sine spisse topper ligger lengst vest i Jotunheimen og utgjør en del av massivet Hurrungane. Storen, eller Store Skagastølstind, er med 2405 m o.h. Nordryggens tredje høyeste fjell og et kjent klatremål. Hurrungane ble først beskrevet av geologen Baltazar Mathias Keilhau, og alle skissene og akvarellene han laget sies å være de første kjente avbildningene av de karakteristiske fjellformasjonene. Skagastølstindene ble formet av eroderende krefter gjennom mer enn 40 istider i løpet av de siste 2,6 millioner år. Berggrunnen er derimot svært gammel og bygd opp av magmatiske bergarter som f.eks. gabbro. I slutten av silur ble de skjøvet inn over de kambro-silurske sedimentære bergartene som i kaledonsk tid hadde blitt omdannet til fyllitter (GEO 01/2013; «Fjellkjedens dype røtter»).

GEO Mars 2017 | 3





   

 









  







         



 

    

       

    



   

 

 

   





  







     





   









  

       



MCG PRESENTS

BARENTS SEA WEST The brand new broadband deghosted version of the MCG Barents Sea West Prospect Grid, allows you to evaluate the potential of the highly prospective and under-explored western Barents Sea for the 24th Licensing Round and APA 2017. Visit www.mcg.no/prospectgrid for more information on the reprocessed MCG Prospect Grid.

Prospect Grid Super High Resolution Hoop Barents Well Tie - Reprocessed 2017

 



GEO365.NO GEO NR 2, MARS 2017 20. ÅRGANG WWW.GEO365.NO UTGIVER GeoPublishing AS Lilleruts vei 79B, 1364 Fornebu

ANNONSER MediaTeam AS Ellinor Kittilsen Telefon 90 82 06 63 ellinor@media-team.no REDAKSJON Halfdan Carstens Ansvarlig redaktør Mobil 90 56 35 95 halfdan@geo365.no www.geo365.no ABONNEMENT GeoPublishing AS Telefon 90 56 35 95 post@geo365.no Kr 400,- for 8 utgaver Abonnementet løper til det blir sagt opp.

DAGLIGE NYHETER FRA GEOMILJØET

INDUSTRI UTEN FRAMTID Langt inne i den seige dødskampen sparket reinsdyrbukken i den grønne mosen. Under skinte kobbermalmen som det reneste gull. Det var begynnelsen på Røros Kobberverk. Tilsvarende anekdoter blir fortalt fra andre malmfunn. Riktigheten av dem skal vi ikke ta stilling til. Men de er morsomme, og vi liker å tro at tilfeldighetene rådet. Det var heller ikke geologer som fant malmen som la grunnlaget for de første norske gruvene. De første funnene av malm ble i stedet gjort av bønder som vandret i fjellet eller av profesjonelle skjerpere. De siste var på jakt etter blinkende mineraler som i beste fall inneholdt gull, sølv, kobber eller andre metaller. Geologene entret «banen» lenge etter at de første metallforekomstene var påvist og gruvedriften kommet i gang. Begrepet geolog, eller geologi, eksiterte faktisk ikke i den tidlige norske gruveæraen. Mye har endret seg siden sølvfunnet på Kongsberg for snart 400 år siden. Men det er (veldig) lenge mellom at vi i dag blir presentert for nye funn som er store nok til å starte gruvedrift. Per i dag har vi faktisk bare 2 metallgruver i drift (hvis vi regner med Titania i Rogaland, den andre er Rana Gruber). Det er for tiden heller ikke mange prosjekter – om noen – som nærmer seg realisering. Unntakene er det som skjer i Naustdal og Repparfjord. Mangelen på prosjekter skyldes i all hovedsak at ingen har vært i stand til å påvise nye forekomster som er store nok. Med den bakgrunnen er det fristende å påstå at norsk mineralindustri – den delen som dreier seg om metaller – ikke går noen lys framtid i møte. For i tillegg til at det tar lang tid å gjøre et funn, som i beste fall viser seg å være kommersielt etter flerfoldige år med geologiske og geofysiske undersøkelser, tar det svært (!) lang tid å få de nødvendige tillatelsene. Prosjektene i Naustdal (rutil) og Kvalsund (kobber) viser dette med all tydelighet. Det er mange tapere her: Distriktene som ikke får arbeidsplasser og inntekter, de norske og europeiske storsamfunnene som i enda større grad blir avhengig av å importere mineraler fra fjerne deler av verden, og ikke minst mister det norske samfunnet muligheten til å utvikle nye produkter og tjenester basert på egne råstoffer og egen bergverksindustri. Slik Sverige og Finland har lyktes med. Og Norge. Men da for oljeindustrien. Norge er så visst ikke et foregangsland når det gjelder å finne og utvikle mineralforekomster. Nå må noen ta ansvar for at vi går inn i framtiden med rett kurs. Det dreier seg om hva vi i Norge skal leve av «når oljen tar slutt».

LAYOUT DP Reklamebyrå AD: Harald Brorstad, Grafisk Design: Mona Jansen

IC ECOLAB RD

Trykk: United Press

3041

HALFDAN CARSTENS halfdan@geo365.no

0947

NORGE TRENGER GEOLOGER Etter funnet av Ekofisk-feltet i 1969 eksploderte behovet for geofaglig kompetanse. I de påfølgende årene økte derfor utdanningskapasiteten ved universitetene voldsomt, og mange fra andre bransjer – for eksempel gruveingeniører – ble omskolert gjennom «on the job training». På 2000-tallet kunne det virke som behovet for geologer og geofysikere var umettelig. Men heller ikke det treet vokste inn i himmelen. Fallet i oljeprisen ble festbrems, og antall jobber for geofagpersonell har siden falt kraftig. Storsamfunnet kan likevel ha behov for geologer. Vi hører stadig at «en geolog er på vei». Det har gått et nytt ras, og «akuttgeologen» er sterkt etterspurt. I denne utgaven av GEO blir vi enda en gang minnet på at berggrunnen her i landet er for dårlig kartlagt. Vi trenger flere geologer i felt, og vi trenger mer geofysiske data som geologene kan tolke for å påvise nye forekomster av (grønne) metaller og mineraler. Vi blir også minnet om at det er behov for regiongeologer som kan bistå kommuner, fylker og regioner med kartlegging av både skred og ressurser, bistå i arealplanlegging, samt sørge for at naturmangfoldloven blir etterlevd. Eksemplet fra Alvheim viser tydelig verdien av geologisk kompetanse.

GEO NORGES NORGES ENESTE ENESTE POPULÆRFAGLIGE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN GEOMAGASIN

N EE RG RG II & & R R EE S SS SU UR RS S EE R R EE N

GEO365.NO GEO365.NO PRIS KR 59 PRIS KR 59 20. ÅRGANG NR 1 – 2017 20. ÅRGANG NR 2 – 2017

PRISDRYSS NGF STERKTFRA BEHOV FOR KARTLEGGERE

DET GRØNNE Norge trenger SKIFTET GEOLOGER INTERPRESS 1145-201608 INTERPRESS 1145-02

01 02

9 771500 837021 9 771500 837021

RETURUKE 201706 RETURUKE 20

GEO Mars 2017 | 5

Foto: Halfdan Carstens

UnitedPress

GEOBUZZ.NO

Langt utenfor pallen Investorer som interesserer seg for mineralbransjen bør holde seg til Australia, Canada, USA, Finland og Sverige. Samt holde seg langt unna Norge.

Nussir borer opp kobberforekomsten i Repparfjord i Finnmark for å få bedre kunnskap om mulige reserver. Samtidig er selskapet i gang med å innhente kapital for å gjøre et mulighetsstudium. Rapporten fra The Fraser Institute gir ikke god drahjelp.

Sju timer med produksjon

Norsk vindkraftproduksjon var vesentlig lavere i 2016 enn i rekordåret 2015 og utgjorde kun 1,4 % av total kraftproduksjon. I 2016 ble det produsert mindre vindkraft i Norge enn året før, viser NVE-rapporten Vindkraft - Produksjon i 2016. Nedgangen skyldes gjennomgående mindre vind. Det ble i fjor produsert totalt 2,1 TWh basert på 20 vindkraft og 374 turbiner med en total ytelse på 873 MW. Dette tilsvarer 1,4 prosent av den samlede kraftproduksjon i Norge. Gjennomsnittlig brukstid i 2016 var på 2512 timer. Vindmøllene var altså i snitt kun i bruk i knappe 7. av døgnets 24 timer. Vindkraftverket på Fosen har en planlagt ytelse som overstiger den totale kapasiteten i 6 | GEO Mars 2017

Vi havner helt nede på 39. plass vedrørende «Geological data base». Undersøkelsen er basert på svar på spørreskjema mottatt fra 350 enkeltpersoner. HALFDAN CARSTENS

Foto: Halfdan Carstens

seg unna land som Argentina, Venezuela, Afghanistan, India, Zimbabwe og Mocambique. De ligger helt i bunnen av listen. NGU vil i rapporten finne ammunisjon for påstanden om at vi ikke har tilrettelagt godt nok for de internasjonale mineralselskapene.

Foto: Halfdan Carstens

Saskatchewan i Canada er best i klassen viser The Fraser Institute Survey for 2016. Deretter kommer Manitoba (også Canada), mens Western Australia ligger på tredjeplass, og med Nevada i USA på fjerdeplass. The Fraser Institute gjør hvert år en vurdering av hvor attraktivt det er å investere i leting og utvinning av metaller. Rapporten for 2016 ble publisert 28. februar. Blant «topp 10» finner vi både Finland og Sverige, og hvis vi ser bort fra canadiernes inndeling i (amerikanske, canadiske og australske) stater/provinser ligger Finland og Sverige på 4. og 5. plass etter Canada, Australia og USA. Undersøkelsen viser også at Europa som helhet ligger etter Australia, Canada og USA. Vi får også en indikasjon på hvorfor det går så tregt med malmletingen i Norge. Vi ligger kun på 17. plass i regnskapet fra canadierne, men havner helt nede på 37. plass hvis vi honorerer instituttets inndeling i stater (8 av 13 canadiske provinser/territorier er for eksempel rangert foran Norge). Den viser også at det kan være lurt å holde

dag. De seks vindparkene vil få en samlet effekt på 1000 MW (1 GW) og vil generere 3,4 TWh per år når de står ferdige (GEO 02/2016; «Ingen vindkraft uten metaller»). Verdens totale vindkraftkapasitet er 487 GW etter at det i fjor ble lagt til 54 GW. Kina var i fjor den største utbyggeren av vindkraft og stod for 43 prosent av de globale installasjonene. HALFDAN CARSTENS

Vindmøllenes effektivitet er lav. I snitt var de i fjor kun operative 28 prosent av døgnets timer.

Aktivitetskalender for geomiljøet

GEOLOGISK TIDSSKALA GTS 2013

While OGA in the UK advocates using AVO with care, ExxonMobil has made better predictions with DHI-bases prospects

Kenozoikum

Fanerozoikum

DHIs reduces risk

541

This is also the backdrop for the NCS Exploration conference in May 10-11 (RECENT ADVANCES IN EXPLORATION TECHNOLOGY). We do know that de-risking technologies work (in many cases), but explorationists need to improve their performance in using them. The programme is now (almost) ready and available on ncs-exploration.com.

Session 5: Case studies – Learning from de-risking in practice; Service companies Session 6: Case studies – Learning from de-risking in practice; Oil companies

Neoproterozoikum

Mesozoikum

850 Mesoproterozoikum

Proterozoikum

1780

2420

145

Jura

Trias

Fanerozoikum

252* Perm 299

Karbon

Paleozoikum

Session 4: De-risking from the inside Learnings from the past: oil company perspectives

Paleogen

201 *

359*

Devon

419 Silur 444* Ordovicium

Learnings from the past: PANEL/PLENARY DISCUSSION

4030

485 Kambrium

“Direct hydrocarbon indicator (DHI)-based prospects had about double the success rate of non-DHI-prospects. Kurt W. Rudolph and Frank J. Goulding AAPG Bulletin v. 101, No. 2, 2017

Prekambrium

Kurt W. Rudolph and Frank J. Goulding AAPG Bulletin v. 101, No. 2, 2017

The toolbox: PANEL/PLENARY DISCUSSION

Tertiær

Kritt

Prekambrium

“Wildcats based on three-dimensional seismic data had 10%-15% higher success ratio than those base don two-dimensional data.

Session 2: The geophysical toolbox Chaired and convened by Erik Ødegård, Statoil ASA Session 3: The geochemical toolbox Chaired and convened by Daniel Stoddart, GeoEight AS

Paleoproterozoikum

It is noteworthy that – according to 20+ yr of ExxonMobil drilling results – using direct hydrocarbaon indicators doubles the chance of drilling successful wells.

Session 1: Exploration performance as seen from the authorities Highlights: NPD and OGA

2.6 Neogen

66*

Arkeikum

NCS Exploration avholdes på Scandic Hotel, Fornebu, utenfor Oslo.

NCS EXPLORATION – RECENT ADVANCES IN EXPLORATION TECHNOLOGY De-risking gone wrong? How to increase commercial success rates.

Hadeum

Foto: Halfdan Carstens

DE-RISKING GONE WRONG?: MAY 10-11

Kvartær

541*

www.stratigraphy.org * Masseutslettelser i fanerozoikum (minst halvparten av alle arter forsvinner i løpet av kort tid)

GEO Mars 2017 | 7

Foto: Halfdan Carstens

Hans Oddvar Augedal var en av gründerne i Lundin Norway og spilte en viktig rolle da Alvheim-feltet ble «gjenfunnet»..

Funnet av Alvheim dreide seg om å se muligheter og være kritisk til etablerte sannheter.

Oljefeltet som ble «company maker» Tekst: HALFDAN CARSTENS

- Alvheim ligger over et stort kjøkken i Vikinggrabenen hvor det har blitt dannet enorme mengder med olje, og derfor har vi «alltid» hatt en god tro på dette området, forteller Hans Oddvar Augedal. Augedal startet karrieren som oljegeolog i Saga Petroleum og jobber i dag som produksjonsgeolog i Lundin Norway. Men da lisens 203 ble plukket opp i 2000 var han sjefsgeolog i DNO. Siden 2004 har han jobbet i Lundin som er partner i Alvheim. Feltet har sammen med Volund (GEO 08/2016; «Et spektakulært reservoar») langt på vei vært drivkraften i Lundins suksess på norsk sokkel. - Alvheim har gitt oss kontantstrøm og anledning til å satse på leting, sier Augedal. Historien om Alvheim er en historie om at leting krever utholdenhet, og at man ikke må gi opp før alle eventualiteter er undersøkt. Derfor tar vi et lite tilbakeblikk på «the story behind the discovery».

Startet med lite funn Det var Norsk Hydro som opprinnelig var operatør (med Statoil, Conoco og Amoco (senere BP) som partnere) for lisens 203. Den første brønnen ble boret i 1997, og 25/7-5 Kobra fant seks meter med oljemettet reservoar. Kontakten mellom olje og vann ble 8 | GEO Mars 2017

imidlertid ikke funnet, men funnet ble vurdert som lite. Brønn 24/6-2 Kameleon ble så boret i 1998 på et annet prospekt lengre mot nord og påtraff en 52 meter tykk sone med gass over 17 meter med olje i paleocene sandsteiner tilhørende Heimdalformasjonen. Reservoarkvaliteten var i all hovedsak utmerket, og en produksjonstest demonstrerte til fulle at både olje og gass kunne strømme fra reservoaret. Men det var likevel gjengs oppfatning at det var funnet gass over en tynn sone med olje som kunne gjøre det vanskelig å produsere den. Antagelsen om at det var gjort et gassfunn passet godt med at gassfeltet Heimdal var nærmeste nabo. Da funnbrønnen ble boret i 1998 var det 3 lisenspartnere i tillegg til operatøren Norsk Hydro. Av disse er det kun Conoco (ConocoPhillips) som fortsatt er med. Bakgrunnen for at Lundin ble partner i lisensen er litt spesiell.

Nytt selskap I forbindelse med at Saga Petroleum ble fusjonert inn i Norsk Hydro 31.12.1999, valgte flere sentrale medarbeidere å starte på nytt. Industrikulturen i Norsk Hydro skremte. Augedal var en av dem som vegret seg. Det samme gjorde Hans Chr. Rønnevik og 3 andre. Femmerbanden kalte de seg. Det var imidlertid ikke lett å finne pengesterke nordmenn som ville satse på dem

i en tid med lav oljepris. Til slutt framstod DNO som en god arbeidsgiver, og fra 1. januar 2000 startet arbeidet med å etablere DNO med sine 10 ansatte som det aller første "småselskapet" i Norge. Det ble også innledningen til en ny æra i utforskningen av oljeog gasspotensialet utenfor kysten. Antall oljeselskap på norsk sokkel økte raskt fra ca.15 til 50. Noe av det første det nye selskapet gjorde var å kjøpe en liten andel i Jotun- feltet, samt inngå en avtale om å overta BPs andel i lisens 203 som omfattet deler av blokkene 24/6, 25/4 og 25/7. Avtalen ble inngått bare elleve måneder etter oppstarten. Almanakken viste november 2000. - Funnet på Kameleon i denne lisensen var for lite for BP. Det hørte således ikke med til selskapets kjerneområde, forklarer Augedal. - Vi foreslo derfor en avtale det var vanskelig å si nei til. Vel vitende om at BP Norge sterkt ønsket å bore et prospekt i Sentralgrabenen, men at ønsket ikke ble etterkommet av BP sentralt, tilbød vi å bære selskapet i én brønn mot å få eierandeler i flere av deres lisenser. Det hører med til historien at brønnen som Lundin hjalp BP med å bore var tørr. Da DNO-teamet var etablert og lisensen på plass, var det ikke snakk om å slå seg til ro med at funnet fra 1998 hovedsakelig inneholdt gass. Geologene og geofysikerne gikk

Flere sceneskifter I 2002 kommer så Marathon på banen og kjøper først Petoros 30 % andel i lisensen (som igjen var overtatt fra Statoil) og deretter Norsk Hydros 35 % andel. Marathon blir operatør med 65 % andel. På det tidspunktet var Marathon kun til stede på norsk sokkel med en liten andel i Heimdal-feltet. Men med de norske skattereglene, der leteutgifter kan trekkes fra inntektene fra produksjon, var det attraktivt å engasjere seg i letevirksomhet. Forståelsen var nå at Kameleon-funnet hovedsakelig var gass, og operatøren Marathon planla en gassutbygging. Motivasjonen lå blant annet i å fylle ledig kapasitet på Heimdal-plattformen og bygge ny gass rørledning til UK. Til tross for skuffelsen på Kobra hadde geologene i DNO fortsatt tro på at det var olje i området, merkelig nok (!), og det var flere prospekter som kunne undersøkes. To letebrønner i 2003 var derfor svært kritiske. Så kom de gode nyhetene. Prospektet 25/4-7

Illustrasjon: GPG

på med krum hals, så på dataene med nye øyne og gjorde seg til pådrivere for ny utforskning av strukturen. - I ettertid vet vi også at seismikken ikke skiller mellom olje og gass, sier Augedal som forklaring på at oljepotensialet den gangen ble undervurdert. Med DNO som initiativtaker ble oljeutbygging utredet, og det ble besluttet å bore en avgrensningsbrønn på Kobra i et forsøk på å se om oljereservene kunne forsvare en større investering. Til alles skuffelse var brønn 25/7-6, boret høsten 2000, tørr. I dag skjønner vi hvorfor. På den tiden trodde alle at det tidligere funnet på Kobra (25/7-5 fra 1997) var i dypmarine sandsteiner. Sannheten er at reservoaret består av injeksjonssander (GEO 08/2016; «Et spektakulært reservoar»). Da avgrensningsbrønnen ble planlagt var altså den geologiske modellen gal. - Konsekvensen av den tørre brønnen var uansett at det igjen ble snakk om en gassutbygging, og dermed mistet Norsk Hydro interessen, minnes Augedal. - Hydro ville gi fra seg hele greia fordi man antok at det var mest gass, mens vi – som nytt selskap på norsk sokkel – var i en helt annen situasjon. Vi så fortsatt et potensial for både olje og gass i dette området, forklarer Augedal. Sett i ettertid var dette en riktig vurdering. De utvinnbare reservene i «Stor-Alvheim», herunder feltene Volund, Viper, Kobra og Bøyla, foruten Alvheim, er i ferd med å nærme seg 500 millioner fat oljeekvivalenter.

Alvheim-feltet består av akkumulasjonene Boa, Kameleon, Kameleon Øst og Kneler. Reservoaret er i dypmarine sandsteiner tilhørende Heimdalformasjonen av paleocen alder.

Kneler ble et rent oljefunn, mens 24/6-3 Boa på grensen til UK påviste en tykkere «oljelegg» under noe gass. - Da var det ikke lenger noen tvil om at Alvheim skulle bli bygget ut som et oljefelt, sier Augedal. Femmerbanden tilhørte fortsatt DNO, men nå hadde svenske Lundin Petroleum med hovedkontor i Genève begynt å fatte interesse for norsk sokkel. Lundin kjøpte seg først inn i OER som satset på å kjøpe små andeler i produserende felt, men Torstein Sannes og Hans Chr. Rønnevik (GEO 03/2013; «Geologer med teft») klarte å overtale dem til å satse på leting i stedet. De mente at det var her den store verdiskapingen lå. - Lundin kom inn i lisensen i 2004 da det svenskeide selskapet kjøpte nesten alle DNOs andeler på norsk sokkel, herunder 15 % i lisens 203 med Alvheim-funnet og 35 % av Volund. Ironisk nok var det nettopp suksessen med Alvheim som fremtvang dette salget. DNO hadde vanskeligheter med å finansiere den kostbare utbyggingen av feltet som nå stod for tur. Det var mer fristende for selskapet å «cashe inn» på de gode resultatene enn å ta opp lån.

Bedre enn forventet I 2004 leverte Marathon en Plan for Utbygging og Drift (PUD). I den antok operatøren at feltet ville produsere 184 millioner fat ol-

jeekvivalenter i løpet av levetiden. Augedal smiler godt når han forteller at Alvheim nådde det volumet allerede etter fem år. Feltet produserte langt mer enn forventet. - Alvheim fremstår derfor som et eksempel til etterfølgelse for alle som driver med leting etter olje og gass. Det handler blant annet om ikke å ta etablerte sannheter for god fisk. - Det er også interessant å registrere at selskapskonstellasjonene i løpet av disse årene har forandret seg. Det har vært 4 operatører (Norsk Hydro, Marathon, Det norske og AkerBP). Således kan man si at "selskaper forgår, men kompetansen består". God kontinuitet i prosjektteamene både hos operatører og partnere har sikret kompetansen i Alvheim-området, fremholder Hans Oddvar Augedal som i dag følger opp det Aker BP-opererte feltet på vegne av Lundin. For vår egen del legger vi til at funnet av Alvheim fremstår som et skoleeksempel på at geologene må lete etter mer olje der det beviselig har blitt dannet mye olje.

Operatørskifte Aker BP er i dag operatør for Alvheim etter at Det norske kjøpte feltet fra Marathon i 2014. Aker BP er igjen et resultat av fusjonen mellom Det norske oljeselskap og BP Norge i 2016.

GEO Mars 2017 | 9

Betydelig mer enn antatt Oljefeltet Alvheim føyer seg inn i den lange rekken av felt på norsk sokkel hvor det blir produsert mer enn opprinnelig anslått før oppstart.

Alvheim-feltets undergrunnsteam på ekskursjon for å studere den verdensberømte «Chalufy-onlappen» i de franske alpene. Blotningen viser hvor turbidittsand-avsetningene brått terminerer mot skråningen som danner begrensningen av sedimentbassenget. Geologene regner derfor dette som en god analog for noen av turbiditt-sekvensene i Alvheim-feltet.

Tekst: HALFDAN CARSTENS

Én geolog, én geofysiker, to reservoaringeniører, samt én petrofysiker og én operasjonsgeolog på deltid, alle ved operasjonskontoret i Stavanger, med tillegg av noe prosjektbasert støtte fra hovedkontoret i Oslo, er sammen ansvarlig for å produsere 65 000 fat olje per dag. - Lav bemanning er en arv fra Marathon, og prinsippet passer godt inn i strategien til Aker 10 | GEO Mars 2017

BP, forteller Andor Hjellbakk, ledende geolog på oljeog gassfeltet Alvheim. Inntil for snart tre år siden var Marathon operatør på Alvheim. Det norske overtok rollen etter oppkjøpet av Marathon Oil Norge i 2014, før operatørskapet i fjor ble overdratt til Aker BP, etter sammenslåingen av Det norske og BP. Hjellbakk har vært med hele veien siden undergrunnsorganisasjonen ble flyttet fra Aberdeen til Stavanger i 2011, og han har nå

altså ansvaret for det geologiske arbeidet på feltet.

Over forventning -Alvheim-feltet er en suksesshistorie, sier Hjellbakk. Han er tydelig stolt på vegne av teamet og berømmer samtidig tidligere kollegaer i Marathon, inkludert gruppen av ikke-norsk personell i Aberdeen som la grunnlaget for suksessen. Men også partnerne Lundin og

Alvheim-feltet består av fire strukturer: Boa, Kameleon, Kameleon Øst og Kneler.

Teamet på Alvheim-feltet har gjort en fantastisk jobb.

Foto: Aker BP

GRO HAATVEDT, SENIOR VP EXPLORATION, AKER BP GEO 01/2017

ConocoPhillips, og i senere tid også rettighetshaveren på britisk side, Verus Petroleum, får skryt for sine verdifulle bidrag til feltutviklingen. Uten dyktige og engasjerte partnere hadde denne jobben blitt mye vanskeligere. Alvheim hører med i kategorien felt på norsk sokkel som produserer langt mer enn det som var forventet da utbyggingen ble besluttet, altså da det ble levert en Plan for Utbygging og Drift (PUD). Det meste ekstreme eksemplet på økning i reserver er Troll-feltet. Der har det blitt produsert fire ganger så mye olje som antatt i PUD. Produksjonsforbedringen på Ekofisk-feltet er også overraskende stor. Opprinnelig var

ambisjonen å ta opp 18 prosent av oljen. I dag er målet mer enn 50 prosent. -Da PUD ble levert i 2004 ble reservene i Alvheim anslått til 148 millioner fat olje. Ved utgangen av 2016 – knapt ni år etter oppstart – var det imidlertid produsert så mye som 208 millioner fat. Men ikke nok med det, feltet vil fortsette å produsere til langt ut på 2030-tallet. -Det er mange grunner til at produksjo-

nen er større enn forventet, men kort oppsummert dreier det seg om at vi borer flere og lengre brønner basert på en kombinasjon av teknologiutvikling, innovative boreprogram og bedre geologisk forståelse, forklarer Hjellbakk. - Hver gang vi borer en brønn prøver vi å optimalisere slik at siste dråpe olje i dette området blir produsert. I tillegg nevner Alvheim-teamet viktighe-

Skaper verdier Arbeidet knyttet til oljeleting gis mye oppmerksomhet, særlig når det gjøres store og spektakulære funn. Men i oljebransjen finnes en omfangsrik «underskog» av eksperter på geologi, geofysikk og petrofysikk som har til oppgave å optimalisere produksjonen og maksimere reservene fra i overkant av 80 produserende oljeog gassfelt på norsk sokkel. Til tross for at dette arbeidet gis relativt lite oppmerksomhet i media, bidrar det til at feltene på norsk sokkel i snitt har en svært høy utvinningsfaktor. De som jobber med dette har altså avgjørende innflytelse på å maksimere verdien av oljeog gassformuen vår.

GEO Mars 2017 | 11

Alvheim «Alvheim har produsert over forventning, og det har vært en gradvis økning i ressursene som et resultat av tilleggsbrønner», kan vi lese på nettstedet norskpetroleum.no. Alvheim er et oljeog gassfelt i den sentrale delen av Nordsjøen. Feltet omfatter 4 separate akkumulasjoner: Boa, Kameleon, Kameleon Øst og Kneler. Boa ligger delvis i britisk sektor. Feltet er bygget ut med havbunnsbrønner knyttet til et produksjons- og lagringsskip – Alvheim FPSO (se bildet). Reservoaret består av høyporøs, høypermeabel sandstein tilhørende Heimdalformasjonen av paleocen alder. Sanden ble avsatt som undersjøiske viftesedimenter og ligger på om lag 2100 meters dyp.

Nye brønner, også multilaterale brønner, er stadig under planlegging. Én enkel og én multilateral brønn er allerede godkjente for Boa-strukturen og vil bli påbegynt sommeren 2017, mens det parallelt jobbes med plassering av én eller flere nye brønner på Kameleon-strukturen. Men boremålene blir naturlig nok mer og mer krevende, og forståelse av hvor de siste målene befinner seg viktigere og viktigere. Teamet hviler så visst ikke på sine laurbær.

Seismikk over tid Den første 4D-seismikken over Alvheim-feltet ble skutt i 2013 og var tilgjengelig for tolkning i 2014. Basert på de gode erfaringene vil det bli samlet inn ny 3D seismikk allerede til sommeren. -Hensikten med 4D-seismikk er å identifisere endringer i gass-, vann- og oljemetningen som følge av produksjonen. Den informasjonen kan igjen brukes til å oppspore «bortgjemte» lommer med hydrokarboner som produksjonsbrønnene ikke har nådd fram

ten av å ha en ledelse som ikke er redd for å støtte og foreslå bruken av nye løsninger, og som responderer raskt på gode forslag. I dag produseres det fra 31 brønngrener i en kombinasjon av enkle, samt 2- og 3-grens brønner. I 2015/2016 ble det boret nye brønner på 3 av strukturene, hvor den tri-laterale – altså 3-grenede – BoaKamNord-brønnen er den mest imponerende. Brønnen har en samlet lengde i reservoaret på hele sju km, og har produsert 5.6 millioner fat i løpet av sine ni første måneder.

Produksjonsbrønnene på Alvheim-feltet minner om en mangearmet blekksprut når de er projisert på omrisset av de 4 strukturene i Alvheim-feltet.

12 | GEO Mars 2017

Ved bruk av 4D-seismikk er det mulig å se hvordan olje/ vann-kontakten har flyttet seg etter fem års produksjon. Under ser vi hvordan reservoaringeniørene har beregnet hvor mye o l j e / va n n - ko n t a kten har steget basert på endringer i amplitude etter fem år med produksjon. Over ser vi et eksempel på en flergrensbrønn der det blir produsert fra 2 brønnspor samtidig, og hvordan olje/ vann-kontakten har flyttet seg oppover i reservoaret gjennom produksjonsperioden.

4D-seismikk Etter at produksjonen har begynt vil hydrokarboner i reservoaret bli erstattet av vann fra underliggende akvifer. Dette betyr at væskekontaktene mellom vann, olje og gass flytter på seg, hvorpå de fysiske egenskapene i reservoaret endres, og dermed endres også den seismiske signaturen. Differansen mellom de seismiske signalene målt før og etter produksjonsstart brukes så til å estimere de nye hydrokarbonkontaktene. Geologene kan så tolke seg frem til hvilke områder de produserte volumene kommer fra. Ved bruk av 4D-seismikken som ble samlet inn på Alvheim-feltet i 2013, er det mulig å estimere hvordan Alvheims olje/vann-kontakt har flyttet seg etter fem års produksjon. Denne type informasjon er viktig for å forstå dynamikken i reservoaret og for planleggingen av nye produksjonsbrønner.

i «år null», altså før produksjonen starter, og det er denne tidlige undersøkelsen geofysikerne refererer til som en «base-line survey». Repeterte surveyer på senere tidspunkt vil kunne vise forskjeller i oljemetning i reservoaret over tid. Forklaringen er at reservoarets

fysiske egenskaper endres når hydrokarboner erstattes av vann. Mens selskapet fortsatt var operatør, samlet Marathon inn ny 4D seismikk i 2013. Etter produksjonsstarten fem år tidligere (i 2008), var det da med referanse til surveyen fra 1996

Illustrasjon: Aker BP

til, og som derfor ikke har blitt drenert, samt se hvordan olje/vann- og gass/olje-kontaktene har flyttet seg i takt med produksjonen, forteller Morten Leonthin som er ansvarlig geofysiker i Alvheim-teamet. Leonthin opplyser at det er mulig å se endringer i seismikken hvis olje/vann-kontakten har flyttet seg med ca. fem meter, og hvis oljemetningen samtidig er redusert til mindre enn 50 prosent -Vellykket bruk av 4D-seismikk er én grunn til at vi boret produksjonsbrønnene på rett sted under den siste borekampanjen, og på den måten bidro til en stadig økende utvinningsfaktor på feltet nå som alle de «lette» brønnene er boret. 4D-seismikk betyr 3D-seismikk samlet inn på flere tidspunkt gjennom reservoarets levetid. Utgangspunktet er å kjenne situasjonen

GEO Mars 2017 | 13

Illustrasjon: Aker BP

Leonthin trekker gjerne fram ett godt eksempel på én brønn som beviselig var styrt av input fra 4D-seismikk. -Vi boret gjennom vann over en lang strekning. Dataene fra 4D-seismikken fortalte oss imidlertid at segmentet var vannflømmet. Men de fortalte også at det lå olje i bakkant. Derfor fortsatte vi å bore. -Uten 4D-data ville vi ha avbrutt boringen langt tidligere og gått glipp av denne oljen, fremholder Leonthin.

Geologisk feltarbeid

Øverst ser vi et eksempel på en statisk modell hvor griddet følger antatt geologiske lagdeling. De to nedre bildene viser to versjoner av en dynamisk modell med ortogonale grid. Rødt = gass; grønt = olje; blått=vann. Vannet «koner» opp mens gassen «koner» ned mot produksjonsbrønnen. For modeller av tynne oljesoner så er ortogonale grid praktiske, men risikoen er at geologiske detaljer kan gå tapt i oppskaleringen.

mulig å se effekten av fem års produksjon. I dag er det Aker BP som nyter godt av resultatene, men det er i hovedsak de samme hodene som jobber med feltet nå som den gang. -Den umiddelbare konsekvensen etter tolkningen av de nye dataene fra 2013 var at vi plasserte flere brønner på andre steder i reservoaret enn opprinnelig tenkt. Konsekvensen er at vi har økt både den daglige produksjo-

nen og de totale reservene, sier Leonthin. Leonthin forteller at Kneler-strukturen er spesielt godt egnet for 4D-seismikk, mens signalene fra Boa og Kameleon er mer kompliserte fordi det ligger en gasskappe over oljen. Oljesonene fra disse strukturene er også tynne, og utfordringen består i å produsere mest mulig av oljen uten å få med for mye vann eller gass.

Det enkle var det beste På Alvheim-feltet har Aker BP funnet løsninger som er like geniale som de er enkle. Én av produksjonsbrønnene ble for eksempel boret gjennom oljereservoaret på Kneler-strukturen der det er 2 soner med forskjellige trykk, og det som så ut til å være en skuffelse ble snudd til noe positivt. -Den øverste sonen hadde en horisontal produsent som produserte fra et stort oljevolum, men trykket falt fordi en tynn og tett leirstein mellom det oljefylte reservoaret og vannsonen gjorde at det var dårlig kontakt med akviferen under, forteller reservoaringeniør Kåre Langaas. Under skiferen lå en oljesone som var så tynn at det var på grensen til at det var økonomisk forsvarlig å hente ut den lille «skvetten» som lå der. En produsent ble likevel boret inn i dette laget. Da reservoaret «var tomt», ble brønnen konvertert fra en oljeprodusent til en injeksjonsbrønn mellom nedre og øvre sone, hvor vann strømmet naturlig fra den nedre sonen og ga trykkstøtte til sonen over (såkalt kryss-strømning). Oljeproduksjonen økte deretter med nær 4000 fat/dag pga. denne spesielle vanninjektoren, og modellene sier også at dette ga økte reserver. Sammenlignet med å bore en tradisjonell vanninjektor ble dette en billig løsning. -Det er antagelig første gang dette er gjort i Nordsjøen, og metoden bør absolutt vurderes i andre reservoarer med dårlig trykkstøtte, sier Langaas.

14 | GEO Mars 2017

Reservoaret i Alvheim-feltet er bygd opp av sandsteiner avsatt som submarine vifter i sen paleocen tid og tilhører Heimdalformasjonen. Denne type avsetninger er godt kjent fra flere oljeog gassfelt både på britisk og norsk side i Nordsjøen. -Selv om det er boret rundt 100 km gjennom reservoaret, fordelt på lete-, pilot- og produksjonsbrønner, er dette for nålestikk å regne i den store sammenhengen, så selv om vi har 3D-seismikk er det ikke lett å skaffe seg et godt bilde i 3 dimensjoner, påpeker Hjellbakk Men for å kunne bygge detaljerte geologiske reservoarmodeller er det viktig å ha en god forståelse av hvordan bergartene i reservoaret ser ut. Derfor er det vanlig at alle som er involvert i å bygge modeller – særlig geologene – reiser til steder hvor tilsvarende avsetninger kan studeres i landskap og ved blotninger. De klassiske dypmarine avsetningene finnes først og fremst i land som Irland, Frankrike, Spania, Tyrkia, Sør-Afrika, USA og Argentina. -Men det er også svært nyttig for alle andre som er involvert i utviklingen av feltet å få et visst inntrykk av hvordan de sedimentære bergartene i reservoaret ser ut, det være seg geofysikere, reservoaringeniører, produksjonsingeniører og boreingeniører. For boreingeniørene er det for eksempel en stor fordel å ha lagt hånden på de bergartene de styrer borkronene gjennom, og for de som har ansvaret for produksjonen gir det en ekstra dimensjon å ha «vandret inne i reservoaret» og blitt godt kjent med den type bergarter som oljen kommer fra. -Vi er opptatt av å dra i felt slik at alle som jobber med produksjoen får anledning til å se hvordan reservoarbergarten ser ut «i virkeligheten». Det er alltid nyttig å få en følelse av geometrien samt å se på forholdet mellom sand og skifre, fremholder Hjellbakk.

Statisk og dynamisk reservoarmodellering

Maksimerer reservene En av reservoarteamets oppgaver er å sørge for å få mest mulig hydrokarboner ut av reservoaret. Da feltet ble satt i produksjon i 2008 ble utvinningsfaktoren beregnet til 29 prosent. I dag snakker operatøren om at det bør være mulig at få opp 41 prosent av all oljen og gassen som opprinnelig var til stede i reservoaret. -Det viktigste vi har gjort innenfor IOR (Increased Oil Recovery) er å bore flest mulig meter i reservoaret, samt å få alle meterne til å bidra, forteller Langaas.

Mye av Alvheim-feltets olje ligger i tynne oljesoner hvor både vann og gass «koner» inn tidlig. Den beste løsningen på dette problemet er å bore mange og lange horisontale brønner. Videre er det viktig å få jevn og riktig produksjon langs hele reservoarseksjonen og å plassere brønnen på rett dyp. Marathon Oil Norge sine brønneksperter var tidlig ute med å bruke sandskjermer og ICD-teknologi (Inflow Control Device) som sørger for at oljen strømmer inn i de horisontale brønnene langs hele brønnens lengde, selv om det er store forskjeller i permeabilitet i reservoaret. -Vi har i 2015 og 2016 brukt mye ressurser på å kvalifisere autonome (dvs. selvregulerende) innstrømningsventiler for Alvheim. De kan hjelpe å strupe tilbake uønsket gass og vann og har blitt installert i den sist borede Alvheim-brønnen, forklarer Langaas. Langaas forteller videre at noe av det kjekkeste med utfordringene på Alvheim har vært å kunne jobbe systematisk med å forbedre modelleringen av den nedre delen av brønnkompletteringen og deretter oppleve at det har resultert i gode resultater. -Det gode og tette samspillet med bore- og brønningeniørene er en viktig del av sukses-

Illustrasjon: Aker BP

Den type forståelse som reservoargeologene får ved å studere formasjonene i felt benyttes når det skal bygges 3-dimensjonale geologiske datamodeller av reservoaret. Første skritt i denne prosessen er å «gjenskape» avsetningene på datamaskinen, for deretter å konvertere den geologiske modellen til et format som reservoaringeniørene kan simulere og planlegge med. Modellenes formål er å gi en statisk beskrivelse av reservoaret før produksjonen og en dynamisk beskrivelse under produksjonen. -Slike modeller er helt nødvendig for å estimere reserver og ta avgjørelser med henblikk på hvordan felt skal bygges ut og produseres, samt hvor produksjonsbrønnene må ligge, forklarer Kåre Langaas som har vært ledende reservoaringeniør i Alvheim-teamet siden 2012, men som nå forlater gruppen og går inn i en rolle som sjefsreservoaringeniør for hele reservoarutviklingsavdelingen i Aker BP. -I den statiske reservoarmodellen, som geologen lager, deles reservoaret inn i celler, hvor hver celle er 50 x 50 x 1 m, målt i lengde, bredde og høyde. Disse cellene fylles med

litologi (sand, skifer) som igjen får tildelt «realistiske» petrofysiske parametere som porøsitet, permeabilitet og vann/oljemetning, estimert fra brønndata. Denne statiske geomodellen blir så justert (oppskalert) og forenklet for bruk i reservoaringeniørenes arbeid med å simulere strømmen av væsker i reservoaret. Reservoarsimuleringen oppdateres jevnlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig, og en viktig input er produksjonshistorien, altså hvor mye olje, gass og vann som kommer fra de forskjellige delene av reservoaret.

Her ser vi et eksempel på spectral decomposition fra øvre del av Alvheim-reservoaret. Det betyr at de seismiske signalene blir delt inn i forskjellige frekvensklasser hvor forskjellig bølgelengder forteller om avsetningenes lagtykkelse og geometri. På bildet ser vi tydelige fotavtrykk av turbidittavsetningene som utgjør feltenes reservoar, med kanalkomplekser som har transportert sedimentene fra UK side i vest mot senter av sørlige nordsjøgraben. GEO Mars 2017 | 15

Et verktøy som Alvheim-teamet har hatt god nytte av er et «Deep resistivity tool». Den gjør det mulig å «se» 20-30 meter inn i formasjonen og brukes i første rekke til å styre brønnene til å ligge så nær toppen av reservoaret som mulig, samt for å unngå å bore inn i overliggende ustabil Lista skifer som kan føre til kollaps av borehullet. Dette verktøyet har i all hovedsak vært svært nyttig der det er store kontraster i reservoaret. I den siste brønnen på Alvheim fikk reservoarteamet verifisert god produksjon ved hjelp av tracere fra tåen hele 6200 meter inne i brønnen (rød stjerne i figuren). Gjengitt med tillatelse av PGS.

sen på Alvheim. Selvsagt har vi hatt vår del av nedturer også, men vi har reist oss og forbedret risikoforståelse og gjennomføringsevne steg for steg. Inntil ganske nylig var det vanskelig å estimere bidraget fra forskjellige reservoarsoner, men med bruk av sporstoff («tracere») har dette analysearbeidet blitt mye enklere. -Teknologien går ut på å montere kjemiske sporstoffer inne i noen utvalgte sandskjer-

mer. Den produserte væsken drar så med seg sporstoffene når den flyter fra formasjonen og inn i produksjonsbrønnen. De ulike kjemiske signaturene i den produserte væsken forteller da hvor væsken har strømmet inn, og dermed hvilke soner som bidrar, forklarer Langaas. -Dette er en viktig tilbakemelding på om brønnen fungerer som planlagt, presiserer han.

Med iPad i senga Alvheim-teamet er stolte av at de opererer feltet på moderne vis ved hjelp av iPhone og iPad. Fra disse enhetene er de til enhver tid oppdatert om fremdriften på produksjonsbrønnene, samtidig som de har full adgang til de elektriske loggene mens brønnen blir boret, for eksempel «Deep resistivity». Dermed kan de ta avgjørelser fortløpende. -Oppstår det en situasjon som betinger

Vanskelig [ˈʋɑnskəlɪ]

Noe du fortsetter å gjøre til det blir lett. Verden trenger energi. For tilgang til energi er tilgang til fremtiden. Samtidig trenger verden en reduksjon av skadelige utslipp. For Statoil er det viktig å være en del av løsningen på disse utfordringene. Vi drives av en målsetning om aldri å slå oss til ro med løsninger som fungerer bra nok, men lete videre etter løsninger som fungerer enda bedre. Hvis du ser etter muligheter i enhver utfordring, er det ingen grenser for hvor langt din nysgjerrighet kan føre deg. Grav litt dypere på statoil.com

Statoil. Kraften i det mulige

16 | GEO Mars 2017

en beslutning, er vi først i telefonkontakt, og hvis ikke det er godt nok, møtes vi på kontoret, forteller Andor Hjellbakk. -Under de kritiske periodene av boreoperasjonene har vi tolv timers dager på kontoret, og når vi legger oss har vi alltid iPaden med som sengekamerat. Ny teknologi har vært viktig for å nå de gode resultatene på Alvheim-feltet, men – fritt etter et gammelt ordtak – bak ethvert suksessrikt oljefelt står en gruppe dedikerte fagfolk. Nå venter vi spent på fortsettelsen.

Flere årsaker Aker BP lister flere årsaker til at produksjonen på Alvheim-feltet er bedre enn forventet, og at reservene øker i forhold til PUD-estimatet: Forutsetningene: • Beregninger gjort for PUD har en tendens til å være nøkterne Undergrunnsforståelse: • Hovedkonseptet for den geologiske modellen er i hovedsak uendret • Kvaliteten på de seismiske dataene blir stadig bedre, og i kombinasjon med nye data (her under 4D) har kunnskapen om både geologi og oljemetning økt betraktelig Bore- og brønnteknologi • Boreteknologien blir stadig bedre og har for eksempel muliggjort flergrenede og lange brønner som gjør at det blir boret langt flere km i reservoaret enn det som var planlagt ved PUD. • Bruk av innstrømningskontroll-teknologi (ICD) i produksjonsbrønnene, og en kontinu erlig forbedring av disse • Tett og godt samarbeid mellom de forskjellige spesialistteamene. • God reservoarstyring • Daglig skrus det på ventiler for å ikke produsere for mye gass, som er viktig for den langsiktige oljeproduksjonen. Det å være tålmodige og ikke produsere for mye gass fra gasskappen gjør at det kommer mer ut fra oljesonene. • Alvheim FPSO har hatt meget god oppetid og det bidrar til at produksjonsbrønner i de tynne oljesonene yter sitt beste over tid.

ENSI G N

SENIOR GEOLOGIST AND SENIOR GEOPHYSICIST Faroe Petroleum is looking to strengthen our exploration team. Based in Stavanger, Norway.

Learn more and apply at www.fp.fo/careers or at Faroe’s LinkedIn page

GEO Mars 2017 | 17

Foto: Halfdan Carstens

Sven Dahlgren har skapt sin egen karriere som aktiv, engasjert og hardt arbeidende regiongeolog for Buskerud, Telemark og Vestfold. Han har sett at samfunnet har behov for geologisk kompetanse på felter som arealplanlegging, ressursforståelse og næringsutvikling, og innsikten har han brukt for å skape forståelse hos blant annet politikere og byråkrater, altså de som ikke er en del av «menigheten». 18 | GEO Mars 2017

I etterkant av oljeprisfallet har geologene vært tapere i jobbmarkedet. Men det er håp, for på fastlandet vil framtiden kreve mer geologisk kompetanse.

Samfunnet trenger deg! Tekst: HALFDAN CARSTENS

«Trenger vi egentlig geologer?» Med dette retoriske spørsmålet innledet Sven Dahlgren (GEO 02/2005; «En entusiastisk energibunt») Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i januar i år. Svaret var selvsagt et rungende «ja». «Norge trenger deg. Samfunnet har et skrikende behov for geologer», var den beskjeden han ga. Dermed ikke sagt at jobbene står i kø. Langt derifra. -Utfordringen vår er at «ingen» vet at landet trenger geologer, påpekte foredragsholderen. -Derfor må vi skape jobbene selv, la han til, noe som selvsagt ikke faller så lett for alle. Ekte gründere vokser ikke på trær.

Badet i champagne Sven Dahlgren, tidligere vinner av Norsk Geologisk Forenings Toffenprisen og kjent som en folkelig foredragsholder, er regiongeolog i Buskerud, Telemark og Vestfold. Stillingen fikk han etter å ha vært interessert i fastlandsgeologi fra barnsbein av, tatt hovedfag i magmatisk petrologi og intrusjonsdynamikk på satellittintrusjoner i Fensfeltet (!) og en karriere i Oljedirektoratet. I årene som fulgte har han, i kraft av sitt engasjement og sine mangfoldige geologiske interessefelt, egenhendig fylt jobben i de 3 fylkene med stadig nye utfordringer og oppgaver. -Jeg har drømmejobben, kommenterer den aktive mannen. Akkurat det er lett å forstå. Som regiongeolog får han nemlig spilt på mange av sine sterke strenger, og ikke minst gir jobben mening siden han har et engasjement for «geologi for samfunnet», enten det gjelder vurdering av mineralpotensialet, faren for skred i de 3 fylkene eller mye annet der geologisk innsikt er avgjørende. Til forskjell fra de fleste privat ansatte geologer får han også, etter eget utsagn, ekstra inspirasjon gjennom daglig kontakt med næringslivet, politikere på flere nivåer og offentlig administrasjon. -Jeg er «i krigen» for geologien og dens plass i samfunnet hver eneste dag, og på flere arenaer. Noen få av disse er store, men de fleste er små og usynlige.

Dahlgren er imidlertid ikke alene om å ha «drømmejobben». Veksten i oljeindustrien har skapt en mengde godt betalte og svært interessante arbeidsplasser, om enn med helt andre arbeidsoppgaver enn de regiongeologen er velsignet med. -Som yrkesgruppe har vi «badet i champagne», og vi har elsket jobbene våre. -Men for mange er det dessverre slutt, mens de unge har vanskeligheter med å komme seg inn på det arbeidsmarkedet de er utdannet for. Ja, dessverre, slik er det, og den bakenforliggende årsaken kjenner vi alle. Det brutale fallet i oljeprisen har hatt alvorlige konsekvenser. Nedturen startet i midten av 2014, og da alle trodde at bunnen var nådd, sank prisen til under 25 dollar per fat. I løpet av det siste halvåret har oljeprisen langt på vei normalisert seg, men skaden har allerede skjedd. Behovet for geologer vil neppe stige til gamle høyder, selv om oljeprisen skulle stabilisere seg på et høyt nivå. Årsaken er at flere oljeselskaper har forsvunnet, samt at både oljeselskaper og serviceselskaper har redusert staben i et forsøk på å kutte kostnader når inntektene svikter. Verst har det gått ut over nyutdannete og de med liten erfaring, mens mange av seniorene har forsvunnet ut etter å ha bli servert lukrative sluttpakker som det har vært umulig å si nei til. -Det underlige er at ingen har oversikt over hvor mange geologer som er i arbeid her i landet. Jeg har henvendt meg til både bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass og Statoil, men ingen har statistikk som viser antall geologer i arbeid eller hvor mange som har blitt ansatt de siste ti årene. Dahlgren merker på sin side endringen i arbeidslivet ved at han stadig oftere får henvendelser fra geologer på jobbjakt.

Fra gruve til olje -I et historisk perspektiv har geologene en betydelig del av æren for å påvise og utvikle de geologiske ressursene som har gjort Norge til et rikt land, framholder Dahlgren. Det startet med funnet av sølv på Kongsberg i 1623, og fortsatte med kobberfunnene

på Kvikne (1629), Røros (1644) og Løkken (1652). Disse, og mange, mange flere funn av metallforekomster opp gjennom 1600-, 1700-, 1800- og 1900-tallet, der (blant annet) geologer spilte an avgjørende folle for funn og drift. I andre halvdel av 1900-tallet opplevde imidlertid gruveindustrien en kraftig nedtur. De norske gruvene ble utkonkurrert av billige råstoffer produsert fra rike forekomster andre steder i verden. Men geologene stod ikke tomhendte igjen av den grunn. Oljen som geologene fant på den norske kontinentalsokkelen skapte etter hvert tusenvis av jobber for mange ulike fagfolk, og selvsagt også for dem som skaffet seg geofaglig kompetanse. Resultatet var at geofagstudiene ble svært populære, og mange studenter opplevde at de fikk jobb før siste eksamen var avlagt. Lønnen og frynsegodene har de så visst ikke klaget på. Men plutselig var gardinene trukket ned og døren stengt, og mange framtidshåp brast i takt med at oljeprisen fulgte en vedvarende bratt kurve ned mot et lavmål i begynnelsen av 2016. -I ettertid ser vi at geologene har operert på de store arenaene. Oljeindustrien har nærmest fungert som et sort hull og sugd til seg geologer og geofysikere i stort omfang. De små arenaene har for en stor grad blitt neglisjert. Så har vi altså opplevd det utenkelige: Den store arenaen – oljeindustrien – er i ferd med å forvitre. Etterspørselen etter geovitere faller dramatisk, og interessen for å studere geologi har falt like fort.

Med loven i hånd Oljegeologene badet i champagne i 50 år. Fastlandsgeologene hadde lav status og lav(ere) lønn. Bare de spesielt interesserte, slike som Dahlgren, valgte derfor andre karriereveier enn «olja». -I den tiden «glemte vi» at Norge også består av fastland, sier Dahlgren. Men dette landet har metaller, mineraler, naturstein, byggeråstoffer, grunnvann, leirskred og fjellskred, ikke å forglemme et sterkt behov for tunneler og veisikring, samt store GEO Mars 2017 | 19

er imidlertid min påstand at lovene pålegger kommunene å besitte geologisk kunnskap, men at dette i stor grad neglisjeres. -Det er åpenbart at mange byråkrater og politikere gir blaffen, fordi det uansett ikke er noen som bryr seg.

Illustrasjon: Oljeprisen

arealer som skal bebygges med infrastruktur. Samlet sett krever alt dette bred, geologisk kompetanse. -Det er min påstand at vi ikke utnytter den geologiske kompetansen vi beviselig sitter på. Håndteringen av verdiene i fjellet og farene ved skred er rett og slett skandaløst dårlig. Konsekvensen, mener han, er at det blir tatt en rekke, viktige avgjørelser uten at de geologiske premissene er hensyntatt. -Etter mange år som regiongeolog har jeg erfart at kommunestyrene gjør vedtak i saker der geologisk forståelse er essensiell, men uten at den geologiske ekspertisen er konsultert, og uten at det er gjort utredninger som tar de geologiske problemstillingene inn over seg. -Det er ganske patetisk at geologene, de av dem som måtte være interessert i samfunnsdebatten, først lar høre fra seg etter at beslutningene er tatt. Dahlgren slår derfor et slag for at de som besitter kunnskap må delta på de arenaene der kampene foregår, og ikke fra tilskuerplass.

Norge trenger deg! Men hva skal så til for at det blir flere jobber for geologer? Det finnes selvsagt ikke noe fasitsvar med to streker under. Men Dahlgren har – ikke overraskende – gjort seg noen tanker. -På slutten av 1970-tallet, og før geologiutdanningen ble veldig populær, var det mange realister som valgte biologi. Men det fantes knapt jobber for dem. Så hva har biologene gjort, som geologene ikke har gjort? -Jo, de har laget naturmangfoldloven, og mange andre lover knyttet til miljøvern, de har bygget ulike offentlige forvaltningsinstitusjoner, og ikke minst inntatt mange viktige posisjoner i forvaltningen. Videre har de bidratt sterkt til at Norge har gått inn i forpliktende,

Fallet i oljeprisen (dollar per fat) har vært katastrofal for sysselsettingen av geologer og geofysikere. Men den geologiske kompetansen trengs i landbaserte oppgaver.

altså være nødvendig at geologene samarbeider og opptrer som gruppe. -Men det holder ikke at vi kun snakker til menigheten. Vi må ut til politikerne. Vi må bli synlige i samfunnet. Vi må vise med eksempler at vår innfallsvinkel til naturen gir verdier.

Geolog? Hva er det? «Ditt søk ga ingen treff». Sven Dahlgren gjorde et lite søk på Norsk olje og gass sin nettside. Resultatet var bedrøvelig. Begrepet geolog finnes ikke i vokabularet til denne organisasjonen. Akkurat det er et lite paradoks når vi vet hvem som legger grunnlaget for å finne olje og gass (det er ikke boreriggen) eller legger grunnlaget for å produsere hydrokarbonene (det er ikke rørledningene). Men det begredelige søkeresultatet er symptomatisk for samfunnets kunnskap om geologer som yrkesgruppe

-Det er ikke på kantina beslutningene tas, heller ikke i NGU, næringslivet eller Norsk Bergindustri, knapt nok i departementet. Derfor lanserer han spøkefullt slagordet «Geologer i alle aldre, alle leire, kom på banen og bidra der kampene foregår». Dahlgren minner samtidig om Grunnloven $112 som sier at «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten». Andre vil forstå dette som definisjonen på bærekraftig utvikling. Samtidig står det i Plan- og bygningsloven $3.3 at kommunene skal forvalte alle geologiske ressurser og sørge for at innbyggerne ikke bor farlig til mht. skred. Også Naturmangfoldloven $1 sier at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern». -Det er bare det at lovene ikke blir hensyntatt når det gjelder geologiske forhold. Det 20 | GEO Mars 2017

og geologi som fag. Dahlgren fikk sin mistanke om folks manglende bevissthet om disse to begrepne styrket gjennom en uhøytidelig quiz på gaten i Tønsberg. De fleste hadde «ikke peiling». Rett og slett. Derfor stiller han nå spørsmålet om vi er en gjeng «sjældiggere» som gir blanke i samfunnet. Han svarer selv og framholder at «vi har vært for anonyme, og at vi har hatt gode og interessante jobber både i oljeindustrien, akademia og andre steder – og har vært fornøyde med det».

internasjonale konvensjoner og avtaler, som selvsagt krever biologer for oppfølging (!), samt etablert en rekke forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Alt dette tar jo tid, men kanskje er det eksempler til etterfølgelse? I så fall er det en stor jobb å gjøre. Ikke minst, hvis vi forstår Dahlgren rett, trenger vi å fortelle samfunnet rundt oss at de geologiske rammebetingelsene legger viktige premiss for utvikling av samfunnet. -Den første utfordringen er likevel å få geologene til å forstå det selv. Dernest må samfunnet skjønne at «dette kan geologer bedre enn andre». -Jeg mener at geofagmiljøet selv må anstrenge seg mye mer for å få geologer inn i mange viktige deler av samfunnsmaskineriet. Men da må vi også vise hvilken nytte geofaglig kompetanse gir. For at samfunnet skal dra nytte av den kunnskapen som geologene besitter, vil det

Jobbene finnes -Oljeindustrien må gjerne fortsette å skremme geologene inn på land. Vi trenger dem nemlig, og de er sårt tiltrengt, det er bare den lille haken at samfunnet ikke vet det. -Derfor må vi oppsøke jobbene, vi må skape dem ved å sørge for at lovverket blir tatt på alvor, og ikke minst må vi synliggjøre vår kompetanse med argumenter som forstås av økonomer og politikere, altså med kost- og nytteberegninger. Geologen kunne derfor ønsket seg en forening som tok på seg den oppgaven, noe i retning av hvordan Den norske legeforeningen fungerer. -Sagt på en annen måte: geofagmiljøet må selv anstrenge seg mye mer for å få geologer inn i samfunnsmaskineriet. -Så må vi samtidig endre fokus fra at «geologi er gøy» til at «geologi er viktig». Det er først og fremst samfunnet som trenger oss! konkluderer Sven Dahlgren.

Norske geologer – et tilbakeblikk Dette er den 8. artikkelen i serien om norske og nordiske geologer som har satt markante spor etter seg. Artiklene har ikke som formål å være faglig-historiske bidrag. I stedet er de ment som et forsøk på å se på de gamle geologene med geologiske øyne. Jeg har prøvd å lage en enkel fremstilling uten referanser til underliggende kildemateriale.

Alfred Elis Törnebohm:

Skyvedekkenes nordiske far

Den svenske geologen vil for alltid bli husket som den som først forstod at i Den kaledonske fjellkjeden ligger eldre bergarter over yngre bergarter.

Tekst: ARNE BJØRLYKKE

Han var svensk, men ingen har hatt større innflytelse på kunnskapen om dannelsen av Den kaledonske fjellkjeden i Norge enn Alfred Elis Törnebohm (1838-1911). I hans imponerende verk Det sentrale Centrale Skandinaviens Bergbygnad fra 1896 beskriver han langtransporterte skyvedekker, hvor eldre bergarter var skjøvet over yngre. På det tidspunktet var større overskyvninger kjent både fra Alpene og Kaledonidene i Skottland, men overskyvningslengder på over 100 km – slik Törnebohm foreslo – var oppsiktsvekkende. I Norge er Törnebohm derfor mest kjent for sine arbeider i Den kaledonske fjellkjeden, naturlig nok, men i begynnelsen av karrieren hadde han også arbeidet med de prekambriske bergartene i Mellom-Sverige og gjort viktige undersøkelser av malmforekomstene i Bergslagen. Bakgrunnen for de opprivende geologiske diskusjonene om fjellenes opprinnelse var funn av fossilførende, sedimentære bergarter under metamorfe kvartsitter og gneiser. Forklaringen var enten at vi måtte hatt overskyvning (Törnebohm), eller at de metamorfe bergar22 | GEO Mars 2017

tene måtte være yngre enn de fossilførende sedimentære bergartene (Waldemar Chr. Brøgger; GEO 02/2016; «Geologiens svar på Bjørnstjerne Bjørnson»). Brøgger brukte i 1893 uttrykket «Yngre gneisformation» om de metamorfe bergartene. Hans Reusch (1852-1922) beskrev overskyvninger i 1888 i arbeidet Bømmeløen og Karmøen. Men Reusch fant ikke da bevis for langtransporterte dekker. Overskyvningsteorien til Törnebohm splittet det geologiske miljøet i Norge, og for mange var det ikke enkelt å stå imot Brøgger som hevdet at langtransporterte dekker ikke var mulig. Det er interessant at en professor i fysikk, med stor interesse for geologi, Oskar Emil Schiøtz (1846-1925), ble den sterkeste tilhengeren av langtransporterte dekker her hjemme. Hvem var så Alfred Elis Törnebohm? Törnebohm ble født den 16 oktober 1838. Hans foreldre var kammerråd Anton Wilhem Törnebohm og Christina Carolina, født Morstrøm. Faren døde allerede da Alfred var i femårsalderen. I 1855 begynte han på det Teknologiske Instituttet hvor han tre år senere avla eksamen med gode karakterer, og reiste så videre til Wien hvor

han fikk hospitere ved den galvanoplastiske og fotografiske avdelingen ved det Keiserlige statstrykkeriet fram til våren 1859, men på grunn av krigen mellom Østerrike og Frankrike reiste han hjem til Sverige. Sveriges geologiska undersökning (SGU) ble etablert i 1858, tre måneder etter NGU. Axel Erdmann (1814-1869) ble den første direktøren, og han gav Törnebohm et tilbud om jobb som ekstrageolog ved tilbakekomsten til Sverige i juni 1859. Törnebohm kuttet da ut sine tidligere interesser for ingeniørfag og ble geolog. Fordi Törnebohms geologiske utdannelse ved den tekniske høgskolen var høyst mangelfull, fikk han hjelp av Erdmann til å lære seg geologi på jobben i SGU. Erdmann var en dyktig og bereist geolog som raskt overførte sine kunnskaper til sin assistent. Törnebohm begynte sin kartlegging i stockholmsområdet og i Dalsland. Gneisene ble på den tid oppfattet som den opprinnelse størkningsbergarten dannet under Jordens tidlige fase. Det var derfor vanskelig å forstå at lavabergarter, konglomerater og sandsteiner med krysssjikt, som var avsatt i vann, kunne være dannet samtidig med gneisene. At det

GEOPROFILEN fantes en stratigrafi i de prekambriske bergartene var nytt for mange. I 1869 dør Erdmann, og Törnebohm fikk tilbud om stillingen som sjef for SGU. Det var ganske oppsiktsvekkende at Törnebohm selv mente at han ikke var kvalifisert og bare ville vikariere frem til at en ny sjef ble funnet. Otto Torell (1828-1900) ble senere utnevnt som sjef, og i 1871 tok han over stillingen. Törnebohm fant seg imidlertid ikke til rette på SGU under sine nye sjef. Interessen for Kaledonidene begynte allerede under en tur til Jämtland i 1861, hvor også Erdmann deltok. I 1871 og 1872 vandret han over store områder i Sverige og Norge, og i 1872 beskrev han stratigrafien i Åreskutan med fyllitter over grunnfjellet, så fulgte kvartsitter og deretter amfibolitter og gneiser, som han kalte Sevegruppen. Han registrerte økende metamorfose mot toppen av Åreskutan, men kunne foreløpig ikke forklare dette. Våren 1873 fikk Törnebohm tjenestefri fra SGU på grunn av sykdom og dro til Toscana. Derfra reiste han til den tyske petrologen Ferdinand Zirkel (1838-1912) i Leipzig for å studere mikroskopering. Zirkel hadde studert hos den berømte Henry Clifton Sorby (1826-1908) som «oppfant» studiene av væskeinneslutninger. Törnebohm var hos Zirkel i tre år med mål om å bli bedre i mikroskopering. Mikroskopet var det viktigste hjelpemiddelet en geolog hadde på den tiden. Da han kom tilbake til Sverige sa han opp stillingen ved SGU og levde som konsulent fram til at han fikk en ekstralærerstilling ved den Tekniska høgskolan i Stockholm i 1878. Stillingen ble omgjort til et lektorat i 1884. Han ble delvis finansiert av Värmlands landsting og delvis industrien. Törnebohm observerte primære vulkanske og sedimentære strukturer, og spesielt viktig var den nye forståelsen av Dannemora jernmalmsgruve. Interessen for fjellkjeden tar over I 1882 gjorde Törnebohm ferdig sine arbeider fra Bergslagen (område i Midt-Sverige kjent for gruvedrift siden middelalderen) og startet kartleggingen i Den kaledonske fjellkjeden. Et hovedproblem var alderen på sparagmitt- og kvartsittbergartene. En overskyvning er definert ved at eldre bergarter har blitt skjøvet over yngre. Hvis Vämdalskvartsitten (i Norge Vangsåsformasjonen) var eldre enn de kambriske skifrene, så måtte det ha vært en rekke overskyvninger. I 1985 publiserte Törnebohm en liten artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet GFF som han kaller Om de geologiske svårigheterna vid riksgrænsen,

men han tar ennå ikke konsekvensene med hensyn til overskyvningsteorien. I Skottland hadde gneisene som lå over de kambriske sedimentene blitt kalt «den yngre gneis» av den skotske geologen Roderick Murchison (1792-1871), og den samme tolkningen hadde Waldemar Chr. Brøgger for lagrekken på Hardangervidda, men det var 30 år senere. Det var geologen James Nicol (18101879), også han skotsk, som i 1860 først foreslo store overskyvninger i Skottland. Dette ble senere støttet av de engelske geologene Charles Callaway (1838-1915) og Charles Lapworth (1842-1920) som på 1860-70-tallet utfordret Murchisons oppfatning om den yngre gneisen. De hevdet i stedet at gneisen var overskyvning av et prekambrisk flak, og i Archibald Geikies Textbook of Geology fra 1884 aksepterte forfatteren overskyvningsteorien med en minimum lengde på 16 km. I en ny artikkel i 1888 – Om fjellproblemet – siterer Törnebohm Geikies arbeider, men hevder at i profilet fra Åreskutan er ikke overskyvningen 16 km, men 100 km (se figur). Dette var vesentlig lengre enn det som tidligere var beskrevet fra Alpene av blant annet den franske geologen M a rce l B e r t ra n d (1847-1907) i Glarner Doppelfalte. Professor Albert Heim (1849-1937) har også beskrevet overskyvninger fra samme området på minimum 10 km. Det var likevel først på 1890-tallet at overskyvninger ble allment akseptert i Mellom-Europa. Åreskutanprofilet har stått sentralt i skandinavisk geologi i alle år. I 2010 publiserte David Gee, ved Uppsala Universitet, et profil gjennom Åreskutan som viser at Törnebohm hadde rett i det meste. Noen av bergartene som Törnebohm sa var pre-siluriske, er høymetamorfe med diamanter dannet under obduksjonen av en øybue før kontinent–kontinent kollisjonen med Nord-Amerika og Grønland. Dette er et nytt bevis for at Törnebohms hypotese om

lagtransporterte dekker var korrekt. Artikkelen om fjellproblemet er også et tøft oppgjør mellom professor Otto Torell og Törnebohm som var de to ledene geologene i Sverige på den tiden. Torell beskylder Törnebohm for å skifte mening i synet på oppbygningen av Kaledonidene, og Törnebohm svarer at han ikke bøyer seg for hva andre geologer mener. «Den eneste autoritet jeg bøyer meg for er observasjonene i fjellet, og den autoriteten bøyer jeg meg for ubetinget.» Törnebohms store gjennombrudd i Skandinavia kom med Grunddragen av det Centrala Skandinaviens Bergbyggnad som utkom i 1896. Verket var basert på omfattende feltarbeid med lange strabasiøse turer og vanskelige

overnattingsforhold. Beskrivelsene er klare med utfyllende petrografisk informasjon og følges av små skisser og profiler som understøtter teksten. Det er bergarter som vi i dag knytter til de midtre dekkeenhetene, hvor det er enklest å se skyvedekkene som kommer fram i kartbildet til Törnebohm. Seve/Kvitvoladekkets bergarter kutter foldestrukturer i de underliggende Osen-Røa-dekket og har en klar allokton karakter. En av grunnene til at de horisontale overskyvningene vakte motstand var at det ikke forelå noen forklaring på de enorme horisontale kreftene som måtte til for å flytte på dekkene. Dette var jo 60 år før platetektonikken ble anerkjent, og de vertikale bevegelsene var GEO Mars 2017 | 23

anerkjent som årsaken til forskjeller i metamorfosegrad. Knut Olai Bjørlykke (1860-1946) diskuterer dette i en populærvitenskapelig artikkel i Naturen fra 1901 (Overskyvninger i den norske fjeldkjæde). Han forklarte at de tangentielle bevegelse på jordskorpen var et resultat av avkjølingen av Jorden. Det ytre skallet på jordkloden ble sammenpresset når jorden krympet, nesten som på et gammelt eple. Gjennomslag i Norge? Törnebohms skyvedekketeorier ble flittig diskutert i Norge. Sentralt i diskusjonen var «høifjeldskvartsens» stilling. Var den yngre eller eldre enn de fossilførende skifrene? Reusch var muligens den første til å observere overskyvninger, men han var en forsiktig mann og kunne ikke slutte seg til skyvelengder på 100 km. K. O. Bjørlykkes artikkel i Naturen i 1902 hadde en enkel og klar beskrivelse av oppbygningen i Kaledonidene. Her tar han et klart

standpunkt for langtransporterte dekker og henviste til forskning i Alpene og Skottland. I NGU 35 (1902) utkom den 135 sider lange artikkelen til fysikeren Schiøtz om Den sydøstlige Del av Sparagmitt-Kvarts-Fjeldet i Norge. Kartet viser store skyvedekker med en minimum skyvelengde på 25 km. Dette dekke er i dag kjent som Osen-Røa-dekket. Det interessant var at Törnebohm mente at Kvitvoladekket var alloktont, men ikke Osen-Røa-dekket. Årbok for NGU for 1902 (NGU 36) inneholder 3 artikler om Hardangervidda signert av Hans Reusch, Johan Rekstad (1852-1934) og Knut Olai Bjørlykke. De 3 artiklene påviser innskyvning av dekker med kvartsitter, glimmerskifre og gneiser. Veldig likt Sevegruppen 24 | GEO Mars 2017

til Törnebohm. Törnebohms skyvedekker ble aldri akseptert av generalen i norsk geologi, Waldemar Chr. Brøgger. Da K. O. Bjørlykke skulle innlevere sin avhandling om det sentrale Norges fjellbygning i 1905 måtte alle henvisninger til langtransporterte dekker fjernes (!). K. O. Bjørlykke publiserte sitt reviderte syn i artikkelen Fjelldproblemets stilling i Norge og Sverige ved utgangen av 1909. Han går her tilbake på «høifjeldkvartsens» stilling og støtter Brøggers syn på lagrekken på Hardangervidda. Etter publikasjon gikk han over til å arbeide med jordbunnslære. Oppfatningen om en post-silurisk alder for kvartsittene på Hardangervidda ble også videreført av Victor Goldschmidt i artikkelen om Konglomeratene inden høifjeldskvartsen fra 1916 (NGU 77). Tilbake til SGU I 1897 overtok Törnebohm stillingen som

sjef for SGU etter Torell. Törnebohm la nå hele sin energi inn i den geologiske kartleggingen av landet, og andre oppgaver ved SGU ble nedprioritert. Basiskartleggingen foregikk i målestokk 1: 50 000, men Törnebohm ville lage oversiktskart i målestokk 1: 200 000 og et kart over berggrunnen i målestokk 1:1 500 000. Bergrunnskartet over Sverige ble på mange måter en oppsummering av hans innsats gjennom et langt liv som geolog. Men hans egen vitenskapelige produksjon avtok raskt. I 1906 sluttet han ved SGU, flyttet til Strängnäs vest for Stockholm og trakk seg tilbake fra alt geologisk arbeid. Men han brukte mye tid på å få den internasjonale geologkon-

TIDLIGERE ARTIKLER GEO 06/2015: Baltazar Mathis Keilhau GEO 07/2015: Theodor Kjerulf GEO 08/2015: Tellef Dahll GEO 01/2016: Amund Helland GEO 02/2016: Waldemar Chr. Brøgger GEO 04/2016: Hans Henrik Reusch GEO 06/2016: Johan H.L. Vogt

gressen (IGC) til Sverige. Det ble innledet et skandinavisk samarbeid, og Stockholm fikk tilbudet om å avholde kongressen i 1910. Selv om Törnebohm på grunn av sykdom ikke var aktivt med i arrangementet, så laget han en ekskursjonsguide og deltok på noen av de offisielle arrangementene. Det nordiske samarbeidet med å arrangere IGC fortsatte i København i 1960 og i Oslo i 2008. I en av sine siste publikasjoner tar Törnebohm et kraftig oppgjør med Carl Bugge og NGU. Bakgrunnen var at NGU hadde utgitt publikasjonen Fjellbygningen innen rektangelbladet Rennebus område (NGU56). Bugge hadde i publikasjonen satt stratigrafien i området på hodet med Gulagruppen som den yngste enheten. Törnebohm var heller ikke imponert over at Bugge ikke skilte mellom Hovin- og Størengruppene, men Bugge hevdet at en kartlegging av dette i 2 enheter ville bli for vidløftig. Törnebohm konkluderer med at publikasjonen muligens tilfredsstiller Bugges små ambisjoner, men han kunne ikke forstå at NGU ikke hadde større krav til hva de publiserer. Törnebohm poengterte også at Carl Bugge var myntmester på Kongsberg og ikke ansatt ved NGU.

Etterord Törnebohm dør i 1911 i sitt hus i Strängnäs. Ettertiden har vist at gode observasjoner ikke går ut på dato. Vi har i dag hjelpemidler som Törnebohm bare kunne drømme om, men relasjonene mellom geologiske enheter består. Mange geologer som har publisert mer enn Törnebohm, men det er få som er så aktuelle mer enn 100 år etter sin død som ham. Törnebohm ble aldri invitert til det norske geologimiljøet for å holde foredrag. Men hans navn var framme i utallige debatter.

SOKKELNYTT

Nytt (lite) funn i Barentshavet Mange med ståsted i Nord-Norge har omtalt Filicudi-funnet i Barentshavet som stort. Det er galt. De foreløpige beregninger av størrelsen på funnet viser at det kan inneholde mellom 35 og 100 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Riktig nok kan det være mer olje og gass i dette prospektet enn noen av funnene som ble gjort på norsk sokkel i fjor (“GEO 01/2017; «Små, men lønnsomme funn»), men 100 millioner fat – i beste fall – er ikke nok til de store overskriftene. Både Johan Castberg (med Skrugard, Drivis og Havis) og Alta/Gohta er betydelig større. Johan Castberg kan inneholde mer enn 500 millioner fat utvinnbare o.e., mens Oljedirektoratets anslag for karbonatreser-

voarene i Alta/Gohta er i størrelsesorden 250 millioner fat o.e. En helt annen sak er at Lundin mer enn antyder at det er flere interessante prospekter av samme type i nærheten. Det er derfor fortsatt et potensial for å øke reservegrunnlaget på denne letemodellen sørvest for Johan Castberg. Halvor Jahre, letesjef i Lundin, har tidligere fortalt GEOs lesere om en dobbel flatspot på et prospekt som har klare likheter med Skrugard (GEO 07/2016: «Tett på dataene»). At det ble funnet gass over olje var derfor ikke overraskende. Størrelsen var imidlertid mindre enn forventet. Operatøren publiserte i fjor anslag om at prospektet inneholdt 258 millioner

fat o.e. Basert på EM-data anslo imidlertid EMGS at prospektet kun inneholdt mindre enn 100 millioner fat o.e. Det kan se ut som EMGS fikk rett (geo365.no: «Innertier for EMGS).

BARENTS SEA WEST FORUM 2017 4 A P R I L O S L O & 6 A P R I L S TAVA N G E R Hosted by MultiClient Geophysical. In cooperation with GeoPublishing & GeoNova’s Hydrocarbon Habitats Seminar

L e a r n m o r e a t w w w. m c g . n o / B a re n t s - S e a - We s t - F o r u m - 2 0 1 7

HALFDAN CARSTENS

OLJE & GASS

What else could it be? © RN Nordic/EMGS

OGA – the OK oil & gas authority – believes that old-fashioned geology and geophysics should still prevail in de-risking of exploration targets.

WANTED: MORE OIL I følge Oljedirektoratets ressursregnskap per 31.12.2016 gjenstår det å finne ca. 18 milliarder fat o.e. på norsk sokkel («ressurser i prospekter, prospektmuligheter og ikke kartlagte ressurser», men «som ikke er påvist ved boring»). Dette er sånn omtrentlig fire ganger så mye olje og gass som har blitt produsert fra Statfjord-feltet så langt. Oljedirektoratet anslår også at halvparten av de uoppdagede ressursene vil bli funnet i Barentshavet. Med den funnraten vi hadde på norsk sokkel i fjor (mellom 113 og 275 millioner fat o.e.) vil det ta mellom 65 og 160 år å finne så store mengder med olje og gass. Det vil etter all sannsynlighet bli unntaksår – år med gigantfunn – som gjør at vi når målet raskere, men det er likevel grunn til å bekymre seg over at funnene på norsk sokkel overveiende har vært små de siste årene. Én årsak er at det letes nært felt, og at slike funn per definisjon kun er tilleggsreserver, men vi ser også at «stand alone»-prospekter ender opp med små mengder olje og gass. Langt mindre enn operatøren hadde som forutsetning i forkant av boring. Filicudi er ett eksempel (se side 25). På NCS-Exploration i mai er temaet om oljeselskapene – godt hjulpet av serviceindustrien – er gode nok på risking. Har industrien de verktøyene som er nødvendige, og er de flinke nok i å bruke dem? Eller er det geologiske arbeidet som legges ned i forkant for dårlig? Fornebu 10.-11. mai: DE-RISKING GONE WRONG? HALFDAN CARSTENS

www.geo365.no Nyheter fra oljeog gassindustrien – hver eneste dag Nyhetsbrev hver morgen: www.geo365.no/nyhetsbrev/

The Korpfjell prospect in the Barents Sea may turn out to be the largest discovery on the NCS. Ever. Or the duster of the century. An EM-anomaly will be scrutinized in a talk given by Rosneft and EMGS. Targets are in the Jurassic and the Triassic. Do not miss this opportunity to learn more about de-risking on May 10-11. «The main way to avoid drilling dry wells is by applying sound Geology & Geophysics & Reservoir science allowing prospects to be defined within a Play based understanding with adequate robust challenge. And to ask the awkward question: what else could it be?». OGA – NPDs counterpart in the UK – has in collaboration with 24 oil companies made a very interesting study in the North Sea. The Moray Firth – Central North Sea Post Well Analysis project provides detailed analyses and interpreted reasons for failure of the 98 studied wells. Wells fall into three categories: dry, technical success, and commercial success. The project focused on the first two categories, although the overall technical success ratio amounted to 40%. The objectives of the study were to a) fully understand why a prospect was drilled, b) understand the reasons to for success and failure. In addition, it was deemed important to share the results with the industry. OGA will therefore present the conclusions from the study at the NCS Exploration conference in May. The analysis showed that 33% of the wells were drilled because of a perceived Direct Hydrocarbon Indicator (“DHI), of which 41% were perceived as AVO-supported and 35% amplitude supported. The results from the study are therefore particularly relevant for the said conference as the speakers will dig into the exploration tool-box.

“The lack of quality G&G work, ineffective peer review, and inconsistent de-risking were key points in a number of failures. Two cases are of particular interest. Engie will present their de-risking of the Cara prospect where oil and gas were found up dip of a well that has previously been classified as dry, while Rosneft will present their (risked) view of the Korpfjell prospect in the Barents Sea (GEO 05/2017; “Forventer milliarder av fat”) prior to drilling. Look out for some surprising results! HALFDAN CARSTENS

26 | GEO Mars 2017

OLJE & GASS

«Fake news»

Olje- og gassfunnet i en stratigrafisk felle var kanskje ikke størst. Men det var (antakelig) det mest spektakulære.

Ressurser skapes og brukes. Naturen er full av ressurser. Vi må finne, forstå og forske. GEO formidler resultater og historer til deg.

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN WWW.GEO365.NO Cara ble boret på en stratigrafisk felle og fant olje og gass i nedre kritt.

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO Vi har hørt lignende historier før. En (angivelig) tørr brønn var nøkkelen til et funn «up-dip». Brønn 36/7-3 ble boret i 2002 og påviste nedre kritt sandsteiner med gode reservoaregenskaper i en letemodell tilsvarende Agat-funnet lengre nord. Brønnen ble klassifisert som tørr, men operatøren for lisens 636 re-analyserte brønnresultatene og konkluderte med at det var en mulig olje/ vann-kontakt i den øvre delen av reservoaret. Basert på et grundig arbeid valgte Engie å bore prospektet Cara med brønn 36/74. Den påviste både olje og gass i en stratigrafisk felle, og i store nok mengder til at funnet kan være kommersielt (GEO 07/2016). Vi våger derfor den påstanden at Cara-funnet var fjorårets mest spektakulære. Ikke pga. størrelsen, men pga. historien bak. Dessverre har vi tidligere presentert «fake news». Det var ikke riktig (geo365. no; «De-risking gone wrong») slik vi skrev at «de-risking-teknologiene antydet at det ikke var hydrokarboner i prospektet». Snarere tvert imot. Donald Trump vil ikke like det, men våre anonyme kilder viser til sterke amplituder over prospektet og god AVO-respons. Engie presenterer det geologiske og geofysiske arbeidet som ble gjort i forkant av boringen på konferansen NCS Exploration den 10.-11. mai. HALFDAN CARSTENS

GEO Februar 2017 | 27

«It’s about time for the good geologist and the clever geophysicist to come out of the closet» Fritt etter Michel T. Halbouty (1909-2004)

Session 1:

Session 4:

Session 2:

Session 5:

Exploration performance as seen from the authorities Highlights: NPD and OGA The geophysical toolbox Chaired and convened by Erik Ødegård, Statoil ASA

Session 3:

The geochemical toolbox Chaired and convened by Daniel Stoddart, GeoEight AS

The toolbox:

PANEL/PLENARY DISCUSSION

De-risking from the inside Learnings from the past: oil company perspectives Case studies – Learning from de-risking in practice: Contributions from service companies

Session 6:

Case studies – Learning from de-risking in practice: Contributions from oil companies

Learning from the past: PANEL/PLENARY DISCUSSION

OLJE & GASS

Stor suksess med injektitter Aker BP har elegant vist at injeksjonssander utgjør svært gode reservoarer. Nå består jobben i å utforske denne letemodellen i større detalj. Det startet med oljefeltet Alba i britisk sektor av Nordsjøen. Feltet ble funnet i 1984, og geologene tolket reservoaret som sandsteiner avsatt fra «high-density turbidity currents». I dag vet vi bedre. Takket være blant annet Andrew Hurst, professor i Production Geoscience ved University of Aberdeen i Skottland, skjønte operatøren etter hvert at reservoaret består av mobiliserte sandsteiner, eller injektitter. -En helt annen avsetningsmodell betyr selvsagt svært mye for hvordan feltet har blitt boret opp og produsert, sier Hurst, med sedvanlig britisk «understatement». Historien om Volund-feltet i norsk sektor har mange likhetstrekk med historien bak Alba. På halvdagsseminaret i serien Hydrocarbon Habitats (der det var nærmere 150 deltakere fordelt på de 2 dagene, og med 24 oljeselskaper til stede), fortalte Nicholas Satur og Ivar Skjærpe i Aker BP om suksessen selskapet har hatt med å utvikle et reservoar bestående av injeksjonssander. -Injektittreservoarer har alltid gode reservoaregenskaper, påpekte Hurst, og fikk god støtte fra Aker BPs geologer basert på deres erfaringer. -Det spesielle med disse reservoarene er god «connectivity». Det er alltid god kommunikasjon mellom sandene, og utvinningsfaktoren er høy fordi både porøsiteten og permeabiliteten er eksepsjonelt god. Ivar Skjærpe viste hvordan knappe ti millioner fat utvinnbar olje i satellittfeltene Viper og Kobra var blitt svært lønnsomme for Aker BP. Spesielt fascinerende var det å se hvordan erfaringene fra Volund har blitt utnyttet maksimalt, og hvordan overraskelser under boring av dehorisontale produksjonsbrønnen kan utnyttes positivt når både fagfolkene og ledelsen er på hugget. Godt faglig arbeid med disse brønnene har gitt mange lønnsomme produksjonsbrønner. Injektittreservoarer er fortsatt litt eksotisk, og lærdommen fra de siste årene er at de representerer frittstående akkumulasjoner (Alba, Volund) så vel som tilleggsreservoarer i felt med reservoarer bestående av dypmarine avsetninger (for eksempel Balder, Grane).

Foredragsholdere på halvdagsseminaret om injektitter. Bak f.v: Mads Huuse (University of Manchester), Ivar Skjærpe (Aker BP), John Wild (ex ExxonMobil) og Nicholas Satur (Aker BP). Foran f.v: Polina Safronova (Engie), Andrew Hurst (University of Aberdeen) og Mari Berg (PGS). Helge Løseth hadde dratt til flyplassen da bildet ble tatt. Ny kunnskap, og ikke minst bedre seismikk, viser at injektittreservoarer kan være mer vanlig enn vi har trodd så langt. På seminaret viste både PGS og CGG data der injektittreservoarer reprsenterer mulige prospekter. Men også i Barentshavet kan det finnes injektittreservoarer. Basert på en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø viste Polina Safronova i Engie eksempler på slike avsetninger i Sørvestnagetbassenget. Mange av foredragsholderne var av den oppfatning at injeksjonssander representerer en letemodell hvor det fortsatt er mulig å finne en mengde gode prospekter. Med 3D seismiske data blir jobben mye enklere. HALFDAN CARSTENS

Når reservoaret består av injeksjonsander i stedet for dypvannsavsetninger blir geometrien ganske annerledes.

Verden er full av fakta og forskning om fjell, grunnforhold og naturkrefter. Forandringer skjer hele tiden. Historier skapes. Geo formidler dem til deg.

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN. WWW.GEO365.NO

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO

torbjørn.throndsen@torena.no (+47) 9075 8861

OLJE & GASS

Finner for lite

Oljepris i USD – siste år

Foto: Halfdan Carstens

På global basis har vi de siste 5 årene sett en sterk nedadgående trend i funnrater. Det kan bety (betydelig) høyere oljepris på sikt.

Mar 16

May

Jul

Sep

Nov

Jan 17

Oljepris i USD – siste 10 år

2013

2014

2015

2016

Verdens oljeselskaper finner stadig mindre olje og gass, og i 2016 ble det funnet mindre enn på mer enn 70 år. Det betyr at de globale reservene ikke erstattes gjennom nye funn.

2017

Oljepris siden 1971-2016 ($2015) Oljepris 1971-2015 ($2015) $117,2

140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 1

9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45

$18,5

1971

2016

Norges gassproduksjon siden 1977 Norges gassproduksjon 1977-2015 140,0 120,0 100,0 80,0

Oljeselskapene har liten suksess på global basis. I fjor ble det kun funnet 6,7 milliarder fat med olje og gass. (Til sammenligning har Statfjord-feltet produsert 5 milliarder fat o.e.). 2016 framstår derfor som det dårligste leteåret siden 1940-tallet. I hht. BP Statistical Review of World Energy produserte verden i 2015 ca. 33,5 milliarder fat olje, eller 91,7 millioner fat i snitt per dag, mens gassproduksjonen var 22 milliarder fat o.e., eller ca. 61 millioner fat o.e. per dag. Samlet mengde olje og gass produsert i 2016 utgjorde således 55 milliarder fat o.e.

De globale funnvolumene i fjor var altså betydelig mindre enn det globale forbruket. Slår vi sammen de siste 5 årene ble det, ifølge Rystad Energy, bare funnet 78 milliarder fat o.e, og det meste av dette var gass. Derfor må vi konkludere med at oljeselskapene på langt nær finner nok olje og gass for å erstatte produksjonen. I tillegg er det all grunn til å tro at både oljeog gassproduksjonen vil øke de nærmeste årtiene. Det lover godt for en høy(ere) oljepris om noen år. HALFDAN CARSTENS

60,0 40,0 20,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 1920 21 2223 24252627282930 31 32 33 34 35 36 37 3839

1977

2016

Norges oljeproduksjon siden 1971 3418 bopd

4000

3500

3000 2500

2000 1500 1000

500 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45

2001

2016

Norges oljeproduksjon begynte i 1971 med et snitt på 6000 fat/dag. Produksjonen toppet seg i 2001 med 3,4 millioner fat/dag.

30 | GEO Februar 2017

2012 1

1971

2013 2

2014 3

2015 4

2016 5

Funnvolumer i milliarder fat de siste fem årene. Grunnlagsdata fra Rystad Energy.

BERGVERKSNYTT Etter havretten har Norge som kyststat rett til å utforske og utvinne naturforekomster på kontinentalsokkelen. Retten til naturforekomster på kontinentalsokkelen ligger til staten, og staten må gi tillatelse dersom noen ønsker å utforske eller utvinne mineraler. REGJERINGENS HAVSTRATEGI

Strategi

Ny vekst, stolt historie tegi

Regjeringens havstra

En ny arena på sikt Regjeringen har lagt fram en «havstrategi». Det dreier seg om oljeselskaper, leverandørindustrien, skipsindustrien og sjømat. Samt det regjeringen kaller vekstnæringer: havbasert turisme, havvind, CO2-deponering (!) og mineralutvinning. Men det er bare i kystnære områder det foregår utvinning av mineraler på norsk kontinentalsokkel (skjellsand). Dyphavet, først og fremst det som i rapporten blir omtalt som «vulkanogene skorsteiner», er imidlertid en framtidig arena hvor «mineralholdig vann med temperaturer opp til 400 °C kommer i kontakt med kaldt vann og avsetter mineraler og metalliske sulfider på havbunnen». Regjeringen fremholder at «kommersiell utvinning av mineraler på norsk kontinentalsokkel trolig ligger et stykke frem i tid». Det er helt sikkert riktig. Ting Tar Tid. Derimot ser den for seg at leting etter mineraler kan bli aktuelt langt tidligere. Regjeringen sier også at den vil legge til rette for mineralutvinning i dyphavet og derfor utarbeide et forslag til nytt regelverk for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Dette planlegges sendt på høring allerede denne våren.

GEO Mars 2017 | 31

Foto: Halfdan Carstens

BERGVERKSNYTT

Gode priser på rutil Nordic Mining er i full gang med sitt mulighetsstudium på rutilforekomsten i Engebøfjellet.

Systematisk kartlegging av den norske berggrunnen går tilbake til opprettelsen av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1858. Noen få utholdende menn tok ansvar for å sette farger på hele landet. Virkemidlene var få, men innsatsen stor. I dag er virkemidlene mange, men innsatsen liten. Kun 4 geologer (det er nesten så man må klype seg i armen) har ansvar for et 3-sifret antall kartblad. NGU har imidlertid mange geologer som har kompetanse til å drive kartlegging, men som pga. pengemangel må slite kontorstolen. Helst ville de ha benyttet den omfattende verktøykassen som geofysikerne har gjort tilgjengelig. Med bevilgninger forordnet av tidligere næringsminister Trond Giske var dette dagsorden i flere år. Men den nåværende regjeringen har ikke vært villig til å tenke langsiktig og investere i framtiden. Derfor lider letingen etter nye mineralforekomster. Og derfor vil Norge komme på etterskudd i å produsere grønne mineraler. Kontrasten til norsk sokkel er stor. Der subsidierer som kjent staten hver eneste letebrønn (tørre inklusive) med opptil flere hundre millioner kroner. Kompetansebyggingen må starte hos politikerne. HALFDAN CARSTENS

Gruvedrift skaper vekst En fersk rapport påpeker at det er de stedbundne næringene som har mulighet til å skape vekst i Førde-regionen. Gruvedrift er spesielt godt egnet. «Befolkningsutviklingen i Førde-regionen er i ferd med å stagnere, og regionen trenger en ny vekstimpuls», skriver IRIS samfunnsforskning i en rapport om «Drivkrefter i små og mellomstore byregioner» fra 2016. Førde-regionen, med blant annet Førde og Naustdal kommuner, har fått et eget kapittel. Rutil-forekomsten i Engebøfjellet ligger i Naustdal, og i rapporten går det fram at befolkningsveksten i kommunen har vært negativ. Årsaken er en regional sentraliseringsprosess. I rapporten går det fram at det i distriktene kun er de stedbundne næringer som kan skape potensial for vekst, og i Sogn og Fjordane er det i så fall mat (jordbruk og fiskeri), energi (vannkraft, vindkraft og petroleum) og mineraler som peker seg ut som stedbundne næringer. «Den meste realistiske vekstimpulsen for Førde-regionen antas å være oppstart av gruvedrift av det titanholdige mineralet rutil i Engebøfjellet i Naustdal», konkluderer IRIS-rapporten.

Foto: Halfdan Carstens

Kontrasten til norsk sokkel

Utsiktene i rutilmarkedet er positive, skriver Nordic Mining i en pressemelding. Utenlandske analytikere estimerer en prisvekst på 7,5 % i de kommende årene. Bakgrunnen er at produksjonsperioden nærmer seg slutten for flere av de mindre produsentene. En ny langsiktig produsent i Norge vil derfor passe bra i det internasjonale forsyningsbildet, skriver selskapet. Nordic Mining foretar nå et mulighetsstudie på forekomsten i Engebøfjellet i Naustdal, og i den forbindelse blir det gjort omfattende prosesstesting. Selskapet forsøker både våtog tørrseparering for å utvikle et rutilkonsentrat. Det er også igangsatt forsøk med separering av granat som var ventet ferdigstilt i slutten av februar. I Sør-Afrika blir det gjort knuse- og mølleforsøk, mens SINTEF utfører bergmekaniske analyser som skal inngå i en helhetlig gruvemodell.

www.geo365.no Nyheter fra bergindustrien – hver eneste dag Nyhetsbrev hver morgen: www.geo365.no/nyhetsbrev/

Naustdal er en fraflyttingskommune. Etablering av gruvedrift kan endre på dette. 32 | GEO Februar 2017 Mars 2017

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO

GEO WWW.GEO365.NO

Visnes Kalk AS 6493 LYNGSTAD Tel. 71 29 55 02 Fax 71 29 55 70 E-mail. post@visneskalk.no

Norsk Bergindustri Tel. 23 08 87 98/88 42 – www.norskbergindustri.no

Elkem AS Tana – Austertana – 9845 Tana Telefon 78 92 61 40 – Telefaks 78 92 61 50 E-post: tana@elkem.no

www.norcem.no

HUSTADKALK AS – BRØNNØY KALK AS THE QUARTZ CORP. Eikremsvingen 9, 6422 Molde Tlf 71 21 97 00

Crafted by nature Refined for living

lundhs.no

www.kalk.no

Foto: Halfdan Carstens

BERGVERKSNYTT

Fjellenes grønne steiner

Henrik Schiellerup er lagleder for mineralressurser ved Norges geologiske undersøkelse. Han mener Norge har mange mineraler som er viktige for det grønne skiftet.

Norge kan hjelpe til med å farge verden grønn. Da er det nødvendig å intensivere kartleggingen. Begrepet «det grønne skiftet» betyr en overgang fra fossil til fornybar energi, og for å klare omstillingen trengs et større utbud av en hel rekke «grønne mineraler». Noen av dem finnes her i landet. NGU har imidlertid en litt bredere definisjon av «grønne mineraler». -I første rekke forstår vi mineraler som er uunnværlige i miljøvennlig produksjon og distribusjon av energi. Et godt eksempel er kvarts til produksjon av silisium som brukes i solceller. Et annet er litium som er en viktig komponent i batterier. -Men i tillegg bør vi ta med metaller og mineraler som brukes i miljøformål, for eksempel olivin, hvor Norge er verdens største produsent, sier Henrik Schiellerup, lagleder for mineralressurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det er med grunnlag i denne forståelsen at NGU kommer med innspill på hvordan vårt lands ressurser kan hjelpe til med å skaffe de nødvendige råstoffene til miljøvennlige for-

34 | GEO Mars 2017

mål og på miljøvennlig vis. Det interessante spørsmålet blir da hvor i landet det ligger ressurser som kan hjelpe Europa med å dekke et økende behov for grønne mineraler.

Lang tradisjon med kobber Ett av menneskenes mest brukte metaller er kobber. Også det er «grønt», selv om det ikke akkurat ser slik ut. -Alt som skal elektrifiseres trenger kobber, så kobber er helt nødvendig for et grønt skifte. Behovet som skapes av dette kommer i tillegg til det som stammer fra befolkningsøkning, velstandsøkning og urbanisering, sier Schiellerup som kan opplyse om at det globale kobberforbruket – av årsakene nevnt ovenfor – forventes å øke med 3,2 prosent per år, noe som innebærer en fordobling hvert 20-25 år. Norge har opp gjennom historien vært en betydelig kobberprodusent (bl.a. Løkken Verk, Røros Kobberverk), og geologene ved NGU tror det fortsatt kan ligge betydelige

ressurser både i det faste fjellet på land og – om enn lengre inn i framtiden – på bunnen av dyphavet innenfor norsk territorium. Det samme gjør flere kommersielle aktører som har sikret seg leterettigheter rundt de gamle gruvedistriktene i Sulitjelma, Joma og Røros. Ett selskap viser sågar interesse for dyphavet. -Forekomsten som utvikles av Nussir i Repparfjord i Finnmark er med 1,14 prosent kobber rikere enn det globale snittet, og også langt høyere enn de største forekomstene i verden som drives på gehalter mellom 0,5 og 1 prosent. Nussir vil derfor kunne utgjøre et positivt tilskudd for å avhjelpe etterspørselen i en verden med et sterkt økende behov for det rødbrune metallet.

Effektiv matproduksjon Enda viktigere enn elektrifisering er mat til verdens befolkning, og landbruksjorda trenger mineralgjødsel for å yte optimalt. Der inngår fosfor som det lenge har blitt påstått kommer til å bli en mangelvare. Fosfor

OLJE & GASS FRA BERGVERKSINDUSTRIEN DAGLIGE NYHETER er således med i NGUs knippe av grønne mineraler. -Også her kan Norge bidra. Vi har forekomster øst for Egersund i Rogaland (Rogaland anortosittprovins), Kodal i Vestfold og Misvær i Nordland, forteller Schiellerup. Kodal Minerals fikk i fjor imidlertid fått tommelen ned for sine planer om å utvikle apatittforekomsten som ligger i Larvik kommune. Det interessante i denne sammenheng er at utvinning av fosfor på norsk jord kan ha en betydelig miljøgevinst. Sett i global målestokk. -De største uttakene av fosfor i verden skjer i Kina og Nord-Afrika, der Marokko og Vest-Sahara er de viktigste leverandørene til Europa. Ulempen med disse marine, sedimentære avsetningene er at de også inneholder radioaktive mineraler (uran) så vel som tungmetaller (kadmium). Det er i dette perspektivet vi må se de norske forekomstene som til sammenligning er svært rene. -Vi må se det slik at produksjon av fosfor i Norge kan ha en grønn komponent fordi den vil forurense mindre enn uttak fra mange andre gruver, og også fordi produktene kan prosesseres med teknikker som gir lite forurensing og mindre deponeringsbehov, mener Schiellerup.

Sjelden vare Forekomstene av sjeldne jordarter (REE; GEO 02/2011; «Ny utfordring for bergindustrien») i Fensfeltet (GEO 06/2015; «Vulkanrør ble ressurs») har fått mye mer omtale enn noen av de andre grønne mineralene. Det henger nok mye sammen med at Kina står for mer enn 90 prosent av verdensproduksjonen, og at Norge er ett av de landene som kan ha betydelige ressurser. -Sjeldne jordarter har unike optiske, magnetiske og elektriske egenskaper, og neodymium og dysprosium inngår for eksempel som helt essensielle komponenter i vindturbiner pga. sine magnetiske egenskaper. -I tillegg er sjeldne jordarter mye brukt i batterier, katalysatorer, skjermteknologi og LED-lys, forteller Schiellerup. Fensfeltet i Ulefoss i Telemark er svært spesiell i norsk geologi og har oppnådd internasjonal berømmelse på grunn av den urgamle vulkanen hvor det fløt ut lava bestående av karbonater, og som er «stappfulle» av sjeldne jordarter. -Forekomsten er ikke tilstrekkelig kvantifisert med hensyn til kvalitet og tonnasje, men må betraktes som en av Europas viktigste REE-forekomster.

-I tillegg har Norge flere objekter hvor sjeldne jordarter kan være et biprodukt. Flere selskaper har vist sterk interesse for Fensfeltet, og regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold samarbeider med NGU om å kartlegge ressursen og avdekke potensialet. -Det er imidlertid opp til mineralselskapene å gjøre ressursene om til reserver og utvikle dem, presiserer Schiellerup.

Behov for kartlegging Et av våre vanligste mineraler – kvarts – er også et grønt mineral. Forklaringen ligger i at det består av silisium og oksygen, og at silisium er et helt nødvendig råstoff i den raskt økende solcelleproduksjonen. I Drag i Tysfjord produserer The Quartz Corp superren kvarts med patenterte prosessteknologiske løsninger. Også andre forekomster enn den i Nordland har et potensial for å levere superren kvarts. -Nordic Mining har påvist en mulig ressurs i Kvinnherad, som er svært ren, men hvis vi skal finne flere må vi intensivere kartleggingen av landet, hevder Schiellerup. Grafitt, som produseres på Senja, et også et grønt mineral fordi grunnstoffet benyttes i litiumbatterier. -Litiumbatteriene benytter faktisk dobbelt så mye grafitt som litium, og man forventer derfor at forbruket av grafitt vil øke i årene som kommer. Andre miljøvennlige mineraler, men som ikke nødvendigvis bidrar i fornybarindustrien, er titan (lettere og sterkere enn stål, fyllstoff som ikke er giftig) og olivin (erstatter dolomitt som slaggdanner i smelteverksindustrien og reduserer dermed CO2-utslippene, absorberer tungmetaller, brukes i tildekking av forurensende masser). Kort soppsummert kan vi derfor slå fast at den norske berggrunnen har et potensial for utvinning av flere av de mineralene som er nødvendig for et grønt skifte. Men utviklingen går sent, og Henrik Schiellerup er av den oppfatning at regjeringen må satse sterkere på mineralleting hvis vi skal klare å avdekke potensialet.

Naboene mer interessante Potensialet for «grønne mineraler» framkommer delvis av det berggrunnsgeologiske kartet over Norge, men mest av alt ligger kunnskapen i hodene på geologene ved NGU, kunnskap opparbeidet gjennom flere årtier med både generell kartlegging og dedikert leting etter metaller og mineraler. Vi skal heller ikke glemme store databaser

GEO365.NO som er lett tilgjengelig for interesserte brukere. Inntil for et par år siden (GEO 08/2015; «NGU i hardt vær») nøt ressurskartleggingen av landet godt av årlige bevilgninger på 2035 millioner kroner. Pengene gikk i hovedsak til geofysisk kartlegging. Men den nåværende regjeringen satte på bremsen. Så sammenlignet med våre naboland har vi (fortsatt) et stort gap å fylle. Schiellerup liker ikke situasjonen. For andre år på rad vil fly og helikoptre stå på bakken. Effektiviteten i kartleggingen av landet går dramatisk ned. Konsekvensen kan blant annet være at de internasjonale mineralselskapene foretrekker å investere i Sverige og Finland. Begge disse landene kommer langt høyere på Fraser-instituttets ranking over hvor attraktive de enkelte landene er for å investere i (GEO 03/2016; «Norge på 12. plass»).

Et hjertesukk NGUs arbeid viser at Norge har forekomster i verdensklasse av titan, grafitt, kalkstein, olivin og superren kvarts som alle har en plass i omleggingen til en grønn økonomi. Den norske berggrunnen har også et betydelig potensial for sjeldne jordartsmetaller, samt at kobberpotensialet slett ikke er utnyttet. Men vi trenger mer kunnskap om de geologiske rammebetingelsene for å tiltrekke oss den internasjonale mineralindustrien. -Ved NGU har vi ingen dedikert strategi for kartlegging av såkalte grønne mineraler. Med reduserte bevilgninger har vi heller ikke anledning til fortsatt satsing på geofysiske kartlegging. Derfor er vi avhengige av at for eksempel fylkene tar ansvar og legger til rette – gjennom å investere – for å avdekke mulige mineralressurser som et ledd i næringsutviklingen, avslutter Hen rik Schiellerup. Regjeringen – og ikke minst støttepartiene – vil alle ha et grønt skifte. Statsminister Erna Solberg satt for eksempel i første rekke da NHO i januar avholdt sin årskonferanse der grønn omstilling var tema. Skal Norge bidra til dette, gjennom å produsere egne ressurser, må det satses på en helt annen måte enn regjeringen har vist vilje til så langt. Vi ser igjen at det er langt fra store og fine ord til handling.

HALFDAN CARSTENS

GEO Mars 2017 | 35

BERGVERKSNYTT

Behov for felles krafttak for sameksistens

Gull 5 år (USD/unse) – 1800

Mineralnæringen møter sterk lokal motstand i Finnmark. Sametinget er svært kritisk overfor næringen og forsøkene på industriutvikling i vårt nordligste fylke. Vi anerkjenner at det er interessemotsetninger mellom industri og tradisjonelle næringer, men man kan ikke velge enten eller. Sameksistens er eneste farbare vei om Finnmark ønsker næringsutvikling og deltakelse i den norske verdiskapingen. Å finne praktiske løsninger på interessekonfliktene bør være mye viktigere enn å dyrke motsetningene, selv om man kan få inntrykk av det motsatte. Forleden ba Arbeiderpartiet om et krafttak for mineralnæringen der de blant annet ønsket en evaluering av mineralloven. Helga Pedersen sa til NRK at samiske rettigheter må sikres. Sametingsråd for klima og miljø, Inger Eline Eriksen fra partiet Árja svarte at Sametinget ikke har godkjent loven i det hele tatt. For det første er ikke Sametinget i posisjon til å godkjenne eller ikke godkjenne en lov. For det andre har jeg ikke registrert noen reelle initiativ fra Sametinget om å justere lovverket som på en troverdig måte vil forbedre forholdet mellom næring og urfolk. Det hadde vært betimelig. Man kan ikke se bort ifra gjeldende lovverk eller ansvaret kommuner og myndigheter for øvrig har for å legge til rette for næringsutvikling, arbeidsplasser og demokratiske prosesser. Finnmarkinger forbruker årlig tonnevis av mineraler, har behov for skatteinngang, velferdstjenester og levende lokalsamfunn, akkurat som resten av befolkningen. Dersom Sametinget ønsker å oppfattes som en relevant aktør i debatten om framtidens Finnmark, kan det ikke si nei til alt uten å komme med forslag til løsninger. Mener Sametinget at det ikke er mulig å skape en felles framtid der både moderne industri og tradisjonelle næringer kan leve side om side? Er det ikke mulig å komme med praktiske løsninger på de praktiske problemene en felles satsing på mineralnæring og reindrift vil føre med seg? Om svaret er nei, er ikke utfordringen lenger av praktisk art, men ideologisk. Om man skal legge

et dogmatisk, ideologisk lokk på debatten gjør man ikke bare befolkningen i Finnmark en bjørnetjeneste; man gjør seg selv mindre relevant. Norsk Bergindustri gjør hva vi kan for å fremme sameksistens mellom urfolk og næring. Vi bidrar i Finnmark Mineralforum og på andre arenaer der problemstillingen løftes. I våre etiske retningslinjer, som forplikter alle medlemsbedriftene, er forholdet til urfolk behørig belyst. Norge var først i verden til å ratifisere ILO-konvensjon 169, og samiske interesser blir hørt gjennom konsultasjonsretten. Vi har bedt statsrådene Mæland og Sanner ta initiativ til å avklare konfliktskapende forhold i mineralloven. Vi har også foreslått at forhøyet grunneieravgift i Finnmark kan forvaltes av Sametinget og dermed gå til samiske formål. Mineralnæring og tradisjonelle næringer har en felles framtid i Finnmark. Den samiske kulturen har en selvsagt plass også i den videre historien om Norge. Det samme har mineralnæringen som har vært en hjørnesteinsnæring i norsk industri i all fortid, og som vi vil være avhengige av i all framtid. Vi har alle ansvar for å bidra til en så bærekraftig ressursforvaltning som mulig. Verdens mineralbehov er sterkt økende, ikke minst i lys av den voksende etterspørselen etter ny miljøvennlig teknologi. Jeg etterlyser et Sameting som ikke bare sier nei, men bidrar til praktiske løsninger på praktiske problemer. Da gjør de seg til relevante samfunnsbyggere som evner å se det samiske samfunnet som en del av det større fellesskapet de faktisk er.

– 1600 – 1400 – 1200 – 1000 – 900

Gull 1 år (USD/unse) – 1400 – 1300 – 1200 – 1100 – 1000

GFMS 5 år – 400 – 350 – 300 – 250 – 200 – 150 – 100

GFMS er metallprisindeks basert på et gjennomsnitt av prisene på aluminium, kobber, nikkel, bly, tinn og sink.

Nikkel 5 år (USD/pund) – 12 – 10 –8 –6 –4 –2

Kobber 5 år (USD/pund) – 4,5 – 4,0 – 3,5 – 3,0 – 2,5 – 2,0 – 1,5

ELISABETH GAMMERSÆTER

Generalsekretær i Norsk Bergindustri

Sink 5 år (USD/pund) – 1,4 – 1,2

geo365.no

Vi gir deg daglige nyheter fra bergindustrien

– 1,0 – 0,8 – 0,6

GEO Mars 2017 | 37

ANLEGGSBRANSJEN

Leirskred forårsaket av brudd i kraftverkstunnel Ved å unnlate å følge vanlige prosedyrer har Helgeland Kraftlag fremprovosert to løsmasseskred med store skader som resultat. Fjellet sprakk På oppdrag fra Statens vegvesen har Multiconsult utarbeidet en rapport hvor det allerede én uke etter skredet pekes på 8 mulige årsaker, herunder værforhold, tungtransport, dårlig stabilitet, gravearbeider, anleggsarbeid, rystelser og vanntap i kraftverket. Multiconsult skriver i sin rapport at "formen på skredet på Bekkevold sammen med konsistensen på de omrørte leirmassene som renner over bergterskelen og ut i sjøen, indikerer kvikkleireskred. Skredet i Bjørnstokkvika kan ha vært et kvikkleirekred, men det kan også ha vært et skred i leir- og siltmasser som ikke er kvikke- eller

sensitive." Bjørnstokk kraftverks oppfylling og testing av tilløpstunnelen i kraftverket – like i forkant av skredet – ble av Multiconsults geotekniker også vurdert som en sannsynlig årsak. Mistanken skyldtes at det under oppfyllingen ble observert rystelser og drønn som ikke hadde sammenheng med sprengningsarbeid, samtidig som det ble registrert store lekkasjer i rørtunnelen bak rørkonus (det punkt der den uforete tunnelen går over til trykkrøret). Multiconsults geotekniker tok derfor kontakt med kraftlaget som opplyste at "man hadde hatt litt problem med lekkasjer

Foto: Istak

De 2 skredene i Tosbotn i Brønnøy 1. og 2. april 2016 tok med seg 2 biter av fylkesvei 76 og 2 bygninger. Ingen mennesker ble skadd, men hendelsene skapte store overskrifter i lokale media der det ble spekulert i hvorfor skredene ble utløst. To skred innenfor en avstand på 200 m i løpet av litt over et døgn er svært uvanlig, og sammenfallet i tid for de 2 skredene indikerer at det var en felles utløsende faktor. Mange trodde først at det dreide seg om helt vanlige kvikkleireskred, men senere undersøkelser har vist at den bakenforliggende årsaken til skredene må være brudd under oppfylling av tilløpstunnelen i Bjørnstokk kraftverk.

Det første skredet gikk fredag 1. april 2016 og rev med seg en flik av fylkesveien mellom E6 og Brønnøysund. Størrelsen på skredet i Bjørnstokkvika anslås til ca. 5000 m3. Skredkanten strakk seg ca. 125 m etter fylkesvegen og tok med seg masser i vegfyllingen helt inn til asfaltkanten. 38 | GEO Desember Mars 2017 2016

GEO365.NO

Foto: Istak

DAGLIGE NYHETER FRA ANLEGGSBRANSJEN

Det andre skredet gikk lørdag 2. april 2016 og tok med seg 2 hus og litt av fyl- Om morgenen den 1. april 2016 gikk det et stort løsmasseskred i kesveien. Skredet ved Bekkevold kom som en overraskelse for alle involverte. fjæresonen i Bjørnstokkvika i Tosbotn. Dagen etter, på formiddagen den Det var på forhånd vurdert at det første skredet ved Bjørnstokkvika ikke kunne 2. april, gikk et nytt skred ved Bekkevold, ca. 200 m fra det første skredet. forplante seg, og situasjonen etter dette siste skredet ble beskrevet som "kaotisk". Størrelsen var omtrent 130.000 m3, og i øvre del ble fylkesvegen flyttet ca. 10 m nedover i 100 meters lengde. I tillegg ble to hus på gården rammet. Ettersom husene delvis var fundamentert på berg, stoppet skredmassene rett under husene og de ble kun forskjøvet, selv om skadene gjorde at husene må rives.

fra tilløpstunnelen" til kraftverket. Eieren av kraftverket, Helgeland Kraftlag, gjennomførte i etterkant av skredet inspeksjon av tunnelsystemet etter at det var tømt. Det ble da fastslått at det hadde oppstått et hydraulisk brudd (splitting) i fjellet. Firmaet Siv.ing. Knut Garshol ble etter dette engasjert for å vurdere mulige årsaker til bruddet. Det skulle spesielt gjøres rede for "vanntap i Bjørnstokk kraftverk", og "hvorvidt disse forholdene alene eller sammen med andre forhold nevnt i Multiconsults rapport kan ha medvirket til skredene". Geotekniker Henrik Lissman fra Statens Vegvesen ga senere en utfyllende presentasjon av skredene i Tosbotn på Geoteknikkdagen på Fjellsprengningskonferansen i november i fjor. Der gjentok han de samme mulige utløsende årsakene for

skredene som omtalt av Multiconsult og Garshol. Han nevnte imidlertid også at "å finne ut hvorvidt tunnelen, svakhetssonene og de splittede sprekkene sammen kunne lede vann og øke poretrykket i skredområdene ville være svært interessant". Det er dette problemkomplekset vi har sett nærmere på.

hvordan Garshol har kommet fram til at det var "små mengder trykkvann til bergoverflaten". For fagfolk som har erfaring og kjennskap til hvordan et hydraulisk brudd arter seg, er det klart at bruddet i den uforete tunnelen ved Bjørnstokk kraftverk må ha ført til lekkasje av store mengder trykkvann.

Galt resonnement

Store lekkasjer

Siv.ing. Knut Garshol skriver i sin rapport at det ikke finnes "bevis for at trykkvann har hatt forbindelse til skredområdene, men det er mulig. Samtidig er det klart at uten sensitive løsmasser, ville ikke et mulig tap av små mengder trykkvann (uthevet av forfatterne) til bergoverflaten ved skredlokalitetene kunne utløse skred som observert i Bjørnstokkvika eller ved Bekkevold". Vi savner en nærmere forklaring på

Fra loggen over annen gangs oppfylling av tilløpstunnelen går det fram at tunnelen sto med fullt vanntrykk i vel 42 timer før det første skredet gikk. Det fremgår videre at det var problemer med lekkasjer fra tunnelen under siste del av oppfyllingen. Blant annet ble det torsdag 30. mars kl. 13:35 notert at "vannstand synker fort i topp sjakt hvis luke justeres bare litt ned". Luken hadde da 2,5 cm åpning. Dersom det antas at

50 år+ med erfaring I Norge er det flere hundre uforete trykktunneler/-sjakter. Uforet vil si at det ikke er installert rør eller betongutstøpning i tunnelen/sjakten slik at vannet står i direkte kontakt med bergmassene. I 1960- og 1970-årene oppsto det brudd (sprekker i fjellet) i flere kraftverk i Norge. Slik hydraulisk splitting (brudd) innebærer at sprekker bak og/eller under store fjellpartier åpner seg og vann under høyt

trykk strømmer ut til overflaten. Det gjør at store utlekkasjer fra tunnelen oppstår. For eksempel var lekkasjen ved Åskåra kraftverk i 1970 på ca. 1 m3/s. Årsaken til slike brudd er for små bergspenninger i forhold til vanntrykket i tunnelen eller sjakten. For Bjørnstokk kraftverk har vann under høyt trykk i den uforete tunnelen trengt ut på eksisterende (horisontale) sprekker og åpnet (jekket) disse. Årsaken til bruddet var også her at minste bergspenning (vertikalt) var mindre enn vanntrykket i tunnelen.

GEO Mars 2017 | 39

Verden er full av fakta og forskning om fjell, grunnforhold og naturkrefter. Forandringer skjer hele tiden. Historier skapes. Geo formidler dem til deg.

Illustrasjon: Arild Palmstrøm

ANLEGGSBRANSJEN

GEO

NORGES ENESTE POPULÆRFAGLIGE GEOMAGASIN. WWW.GEO365.NO

Norsk geoindustri støtter utgivelsen av GEO

Figuren viser hvor sprekkene i fjellet oppstod og hvordan lekkasjevann kan ha beveget seg (blå piler) fra vanntunnelen til skredområdene.

Vi trenger flere medarbeidere, også geologer. Ledige g stillinger g på; p ; www.jernbaneverket.no/jobb j j

'litt ned' betyr en lukeåpning på 2 cm, gir dette en innfylling (og lekkasje) med ca. 190 l/s. Dersom det videre antas at lekkasjen ved konus var 10 l/s, har det i perioden fram til tidspunktet for første skred vært en utlekkasje i bergmassene på ca. 27.000 m3. Loggen viser videre at lukene fikk full åpning én time senere, altså gjennom 41 timer før skredene inntraff. Ettersom det var registrert drønn og skjelv de to dagene før skredene, er det meget sannsynlig at vanntrykket har ført til økning av bruddåpningen med derav økende lekkasje fra tunnelen. Vi vil anslå at det var en lekkasje på minst det dobbelte, dvs. 50.000 m3 lekkasje forut for skredene. En del av de enorme vannmengdene må ha lekket ut under løsmassene i Bjørnstokkvika og Bekkevold der skredene gikk. Mengdene med vann var – etter vår mening – nok til å utløse skredene. I vegvesenets rapport fremgår det at det "øvre jordlaget på flere steder i skredområdet var vannmettet og det rant noe vann nedover bergskjæringene". Ettersom det ikke hadde vært nedbør i dagene før skredene, er det derfor svært sannsynlig at det meste av dette vannet kom fra bruddet i kraftverkstunnelen.

Dyrekjøpt erfaring Det har tidligere oppstått brudd i minst 7 kraftverkstunneler i Norge. Men ingen av de påfølgende lekkasjene har ført til nevneverdige skader i overflaten. Bjørnstokk kraftverk er således det første med ødeleggelser av gård og grunn. Utbedring av vegen forbi de to skredene har kostet 40 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader for riving og gjenoppbygging av de to husene på Bekkevold samt opparbeiding av det ødelagte jordet. Tidligere erfaringer viser at minste bergspenning kan være annerledes enn bergoverdekningen tilsier. Det er derfor blitt vanlig for uforete, trykksatte vannveier å utføre målinger av bergtrykket før rørkonus plasseres. Vi hevder derfor at utgiftene for utbedring av skadene, herunder FV 76, et par ødelagte gårdsbygninger og ikke minst egne utgifter til utbedring av tunnelen, kunne vært unngått om Helgeland Kraftlag hadde fulgt vanlig prosedyre med målinger av bergtrykket før plasseringen av rørkonus ble bestemt. ARILD PALMSTRØM OG BJØRN BUEN

GEOFORSKNING DAGLIGE NYHETER FRA BERGVERKSINDUSTRIEN

Foto: Halfdan Carstens

DISSE STØTTER DRIFTEN AV NETTSTEDET GEOFORSKNING.NO

En ny undersøkelse avslører at Universitetet i Bergen har de mest fornøyde geofagstudentene i landet.

Nyttig å vite om studentene

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har for fjerde gang kartlagt hva studenter synes om studiet de går på. 64 000 studenter på andre og femte studieår ble tilbudt å si sin mening, og undersøkelsen er offentliggjort på Studiebarometeret.no. Undersøkelsen gir innsikt i blant annet studentenes tilfredshet og hvor lang tid de bruker på studiene. Studentenes tilfredshet beregnes ut i fra spørsmål om læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte, som så kombineres til en helhetsvurdering av studieprogrammet. I denne vurderingen var det bachelorstudentene i Bergen (Institutt for geovitenskap og Geofysisk Institutt) som var mest fornøyd med studieprogrammet sitt, begge med en score på 4,6 av 5 mulige poeng. På en tredjeplass ligger masterstudentene ved Institutt for geovitenskap, også ved UiB, som ga 4,4 poeng. Snittet for bachelorprogrammene var 4,1 poeng, og 4,0 poeng for masterprogrammene. Undersøkelsen viser også at det er stor forskjell på hvor mye tid landets geofagstudenter bruker på studiene sine. I undersøkelsen oppga de hvor mye av tiden som var organisert (forelesninger, gruppetimer, ekskursjoner etc.) og hvor mye de jobbet på egenhånd. En soleklar topplassering går til studentene ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger som opplyste at de brukte over 64 timer i uken på studier (!), hvorav 25 timer var organisert. Det er mer enn 20 timer høyere enn gjennomsnittet for geofagstudenter på masternivå som er 43 timer i uken og 30 timer mer enn masterstudentene ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Tromsø (34 timer i uken). Denne kartleggingen kan være gull verdt for de geofaglige instituttene som ønsker å forstå studentene sine, og hvilke tiltak de kan iverksette for å skape et enda bedre undervisningsmiljø. Det må samtidig understrekes at svarprosentene for enkelte av studieprogrammene var lave, noe som gjør at tallene må tas med en klype salt. Du kan lese mer om undersøkelsen på geoforskning.no. RONNY SETSÅ

GEOFORSKNING

- Norge trenger kartleggere! Ellen Sigmond har kartlagt Norge gjennom mesteparten av sin karriere, men mener at arbeidet langt ifra er ferdig. Over tusen årsverk gjenstår, og hun tar gjerne på seg litt av jobben. Foto: Halfdan Carstens

Alle bør forstå viktigheten av kartlegging for å finne og definere ressurser som mineraler, metaller og naturstein. -Pukk og grus er viktige råstoffer i hverdagen, ikke minst til veibygging. Men hvilke bergarter de består av, er avgjørende. Sigmond har undersøkt bergartene i Vinje og vurdert deres egnethet til veiformål. -Enkelte av bergartene tålte dekkslitasje godt og hadde høyere slagmotstand enn andre. Men Vegvesenet valgte den dårligste bergarten til pukkbruk. Årsaken var at et geologisk kart ikke var tilgjengelig da de åpnet bruddene. -Også egnetheten til bruken Ellen Sigmond ble fullt fortjent tildelt den prestisjetunge Brøggerprisen under Norsk Geologisk Forenings Vinterav grus er bestemt av bergarkonferanse i januar. tene den består av. I Vinje førte det til at det ble brukt knust arbeidet, var store deler av landet vårt full-Vi havnet stadig i uventede situasjoner. En gang skulle to av studentene krysse en elv stendig ukjent terreng. HMS fantes ikke, og vi grønnstein og amfibolitt fra tipper og brudd. Dette ga støvfrie veier med lite avrenning i som rant mellom to store vann for å komme hadde selvfølgelig ikke mobiltelefoner. -Utallige ganger kom vi slitne og sultne regnvær noe som betyr minimalt behov for frem til hytta. Men da de kom frem sent på kvelden, viste det seg at elven var et sund på frem til en hytte, for så å finne ut at nøklene vi vedlikehold. over 50 meter. Valget stod mellom å traske hadde fått med oss ikke passet. Andre studenrundt, en omvei på godt og vel én mil, eller å ter fikk seg en overraskelse da hytta de skulle - Du kan bli hva du vil Ellen Sigmond er født og oppvokst i Oslo. få låne var nedbrent, minnes hun. svømme over. De valgte det siste. Faren var høyesterettsadvokat, og hennes Ellen Sigmond har lært seg å sette pris på hjemmeværende mor var interessert i histode ville fjellene, de lange vandringene i ukjent Kartlegging er samfunnsnyttig «Årets vinner av Brøggerprisen er Ellen Sig- rie og språk. terreng. I 60 år har hun kartlagt landet vårt – -Det er ditt liv, og du kan bli hva du vil, husmond.» et arbeid vi nyter godt av i dag. Til stående applaus mottok den pensjo- ker hun godt at faren sa til henne. Det var Stortinget som tidlig på 1960-talOg det var lærer Sigmond hadde bestemt let bestemte at geologien i landet vårt skulle nerte geologen på 80 år Norsk Geologisk kartlegges i målestokk 1:250 000. Den jobben Forenings mest prestisjefylte pris under Vin- seg for å bli. Men etter et kort opphold på lærerskolen i Oslo, et dypt kristelig miljø, ble ferdigstilt da det siste kartet ble trykket terkonferansen i Oslo i januar. Valget var ikke vanskelig. En enstemmig endret hun mening og begynte med realfagsi 1999. Sigmond begynte sin yrkeskarriere ved jury besluttet at Sigmond var en verdig vin- studier på Blindern. Først matematikk, siden Norges geologiske undersøkelse i 1963, og ner, og kalte henne en kvinnelig pionér innen fysikk og kjemi. Men det var først da hun en dag ble med den første arbeidsordren bestod i å kartlegge norsk geologisk vitenskap der «hennes livsog sette sammen vestlandskartene. Det star- lange arbeid har gitt ny og ofte banebrytende på en forelesning i geologi at det virkelig sa forståelse av hvordan landet vårt er bygget klikk. Og allerede da var det kart spesielt som tet med kartbladet Måløy. fascinerte henne. NGU-geologene, studentene og utstyret opp». -Geologisk kartlegging er samfunnsnyttig, ble fraktet til lokalitetene med sjøfly. Deretter og geologiske kart har bred anvendelse, slår Vi må godta gruver og steinbrudd … måtte de klare seg selv. Prisvinneren er ikke i tvil. Samfunnet vårt -Da jeg først begynte med kartleggings- Sigmond fast. 42 | GEO Mars 2017

2011–2016: GEOFORSKNING.NO – FEIRER 5 ÅR

… men ikke nedbygging av matjord Ellen Sigmond blir taus et øyeblikk. En alvorlig mine legger seg over ansiktet hennes. -Ødeleggelse av matjord er noe helt annet. Den kan aldri erstattes. Når vi ser hvor tynt jordsmonn som er skapt i landet vårt de siste 10 000 årene, så må vi forstå at den lille matjorda vi har er hellig, fremholder hun. Sigmond mener det burde være et absolutt og ufravikelig forbud mot nedbygging av matjorda. -Vi har plikt til å etterlate landet til kommende slekter i god stand og med samme mulighet til å brødfø seg selv som vi har. Det er det som kalles bærekraftig utvikling. Regnestykket som ikke går opp Flere tiår med kartlegging av landet til tross – Sigmond påpeker at jobben langt ifra er ferdig. -Vår kunnskap om Norges geologi er faktisk ganske dårlig. Bare halvparten av landet er kartlagt i målestokk 1:50 000, og svært mange

kommuner har ikke et eneste geologisk kart innenfor sine grenser. Det mangler ca. 320 kart for at hele landet skal være dekket i denne målestokken. -Regnestykket er enkelt: Hvert kart krever totalt fire års arbeid av en geolog, inkludert 250 dager med feltarbeid. Har vi 10 geologer som alle arbeider full tid med dette, vil vi ha dekket Norge med kart om ca. 130 år. Da Ellen Sigmond startet kartleggingen av landet, var det 18 - 20 geologer som jobbet med det samme formålet. I dag har NGU fire geologer som systematisk kartlegger berggrunnen. 3 av dem er over 60 år, 1 er under 50.

-I praksis har vi snart kun én geolog igjen til å kartlegge berggrunnen i Norge. Han vil få det travelt. Vi må ut og gå Ellen Sigmond har ropt høyt og lenge om viktigheten av å øke bevilgningene til kartleggingen av landet vårt. Så langt til ingen nytte. I 2015 kuttet Regjeringen bevilgningene til NGUs kartleggingsprogrammer, noe som har ført til flere oppsigelser og at pensjonerte NGU-geologer ikke har fått nye konsulentkontrakter. -De siste ti årene har pensjonistene produ-

Foto: Privat

trenger tilgang på geologiske ressurser, og det krever at vi åpner nye gruver. -Gruveprosjekter møter som regel mye miljømotstand. Men vi kan ikke klare oss uten mineraler, metaller og naturstein i vår hverdag med veier, hus, mobiltelefoner og annen elektronikk. -Naturen skades for en kortere tid, men forutsatt at massene som dumpes ikke er giftige, er miljøpåvirkningen midlertidig. Etter noen tiår med arbeidsplasser og velstand, kan området ryddes og bli nesten like bra som før.

Bildet viser Ellen Sigmond sammen med andre feltgeologer fra NGU på vei til Stølsheimen en gang på 1960-tallet. For å komme til lokalitetene ble de ofte fraktet med sjøfly.

Feltarbeid på hesteryggen I «gamle dager» var hester gode feltassistenter for geologer som skulle drive kartlegging i avsidesliggende steder. Ellen Sigmond har beholdt den gamle tradisjonen. -En hest kan bære opptil 100 kilo, langt mer enn vi selv kan bære av mat og utstyr. Men under selve feltarbeidet er den mindre nyttig. Går vi av hesten for å undersøke bergarter, kan den ha stukket av når vi kommer tilbake. Da mener hun en kløvhund kan være bedre egnet. -Den bærer mindre last, men sitter pent og venter om man ber om det.

Men hester gjør mer nytte enn kun å bære tunge laster. Ifølge Sigmond får hun et mye bedre overblikk over geologiske hovedtrekk fra hesteryggen fordi hun ikke trenger å se hvor hun setter føttene sine på bakken. -For en kvartærgeolog som i større grad bruker overflateformer for å bestemme avsetninger, kan en hest være en flott måte å undersøke store områder, mener hun.

GEO Mars 2017 | 43

GEOFORSKNING

øyne forblir de viktigste verktøyene for kartlegging på fastlandet i Norge. Krever mot å snakke norsk Ellen Sigmond er førsteforfatter av Norsk geologisk ordbok som ble gitt ut i 2013. Formålet var å hjelpe geologer med å uttrykke seg på sitt eget språk. -Akademikere har fått gratis utdannelse, og sin lønn og levebrød av det norske folk. Det minste vi kan gjøre for å gi noe tilbake er å uttrykke oss forståelig om vårt eget fag på norsk. Hun mener det såkalte tellekantsystemet i

Foto: S. Sigmond Ræstad

sert 54 av de 63 nye kartene som er gitt ut av NGU, og det er kun én geolog under 50 år som har gitt ut kart. Sigmond forteller at hun ofte blir møtt med argumenter om at kartleggingen i større grad kan gjøres ved bruk av ny teknologi, for eksempel målinger fra fly og helikopter. -Fra lufta kan vi måle magnetisme, tyngde, radioaktivitet og bergartenes ledningsevne. Men vi vet ikke hvilke bergarter det dreier seg om, kjenner ikke deres dannelseshistorie eller alder. Kort sagt forblir geologien ukjent. -Vi må ut og gå! fremholder Sigmond, med en klar oppfatning om at geologens hjerne og

Foto: Privat

Ellen og feltassistent og datter Solveig på Kjeldebu turisthytte i Eidfjord i Hordaland høsten 2005. Dagens observasjoner tegnes inn og opptak på diktafon avspilles.

akademia i så måte er uheldig. Kort fortalt går det ut på at det kun er artikler som er skrevet på engelsk og publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter som kvalifiserer til høyere stillinger ved universiteter og forskningsinstitusjoner. Mye viktig forskning, formidling og undervisning gir dermed liten eller ingen belønning. Konsekvensene er ifølge Sigmond blant annet at norske geologer velger bort forskning innen lokal- og regionalgeologi, til fordel for oppgaver av mer internasjonal interesse. Det fører videre til at norsk fagspråk, ikke bare innen geologi, forvitrer og ikke videreutvikles. Dette hevder Sigmond må være bevisst politikk fra myndighetenes side, for systemet er stadig blitt kritisert uten at det er blitt endret. -Min erfaring er at det krever et visst mot å snakke norsk, det eksisterer en holdning om at en fremstår som mer «vitenskapelig» om dataene presenteres på engelsk, spekket med fremmedord. -Hele det norske fagspråket stagnerer under tellekantsystemet, og norske skattebetalere får for lite tilbake. Folk flest forstår bedre artikler som er skrevet på norsk enn på engelsk. Sigmond mener ansvaret ikke kan skyves over på språkrådet og filologer, men at det først og fremst er fagfolk selv som må gjøre jobben med å vedlikeholde norsk som fagspråk. Hun roser Institutt for geovitenskap i Tromsø som de siste årene har delt ut Norsk geologisk ordbok til nye studenter, og oppfordrer de øvrige instituttene til å følge samme eksempel. Vil følge forkastningen hjem -En av mine viktigste oppdagelser var skjærsonen som strekker seg fra Mandal til nord for Ustaoset. Denne forkastningen deler Sør-Norge i to, og bergartene på hver side er ulike. Ifølge den pensjonerte geologen er denne sonen kartlagt i detalj ned til Setesdal. Sjarmøretappen til Mandal gjenstår. -Jeg har et ønske om å fullføre denne kartleggingen, om noen har forskningsmidler til overs, avslutter Ellen Sigmond. Blir hun bønnhørt?

Ellen (til høyre), datter Solveig og hesteeier Svein Moen. Bildet er tatt høsten 2005 ved Haukeliseter etter en måneds feltarbeid på kryss og tvers av Hardangervidda. 44 | GEO Mars 2017

RONNY SETSÅ

FORENINGSINFO

Norsk Geologisk Forening SEKRETARIAT Ann Mari Husaas, adm. leder/generalsekretær Jorunn Nilsen Aune, prosjektleder Geologiens dag NGF, c/o NGU, 7491 Trondheim Telefon 73 90 44 68/73 90 40 91 ngf@geologi.no www.geologi.no

Berørt og bevisstløse Foto: Halfdan Carstens

STYRE President: Janka Rom (Oljedirektoratet) Visepresident: Hans Arne Nakrem (NHM-UIO) Styremedlemmer: Morten Bergan (Bayerngas Norge) Elisabeth Femsteinevik (Faroe Petroleum) Marie Keiding (NGU) Anette Kunz (Aker BP) Jørn Ramberg (Statoil) Anders Schomacher (UiT) Anette Broch Mathisen Tvedt (Petrolia)

Norsk Bergforening SEKRETARIAT Leder: Thomas Addison Nestleder: Marte Kristine Tøgersen STYREMEDLEMMER Siv Krane Rodahl Kai Inge Holthe-Seim Lars Anker-Rasch Håvard Gautneb Ingjerd Olden Bunkholt Steinar H.H. Møkkelgjerd, studentrepresentant VALGKOMITE Roar Sandøy Kurt Aasly REVISOR Jens Christian Kiil Stein Erik Hansen (vararevisor)

Norsk Bergmekanikkgruppe SEKRETARIAT Norsk Bergmekanikkgruppe Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon 22 94 75 00 Faks 22 94 75 02 www.bergmekanikk.no STYRE Leder: Thomas K. Mathiesen, Norconsult Styremedlem (sekretær): Øyvind B. Dammyr, NTNU Styremedlem: Are Håvard Høien, Statens vegvesen Styremedlem: Hanne E. Wiig Sagen, Jernbaneverket Varamedlem: Mari Nilsen Ervik, Sweco Varamedlem: Henki Ødegaard, Multiconsult

Norsk forening for fjellsprengningsteknikk STYRE Frode M. Nilsen, LNS, styreleder Anne Kathrine Kalager, JBV, nestleder Øyvind Engelstad, Norconsult, styremedlem Kjersti Kvalheim Dunham, Svv, styremedlem Olaf Rømcke, Orica Mining Services, styremedlem Amund Bruland, NTNU, styremedlem Hanne Markussen Eek, Franzefoss, varamedlem Roar Sve, Skanska, varamedlem ØVRIGE FUNKSJONER Nils Borge Romslo, leder av Kulturutvalget Siri Engen, prosjektleder kurs og konferanser Thor Skjeggedal, faglig sekretær

www.nff.no www.tunnel.no nff@nff.no

Ønsket om samfunnsnyttige produkter utløser ikke en tanke blant vanlige folk om at avfallsproduktene fra bergindustrien må etterlates et eller annet sted i naturen. Derfor må bergindustrien skaffe forståelse ve då jobbe med faktabasert informasjon. Bildet er fra Titanias landdeponi som kom til erstatning for det planlagte sjødeponiet.

«Du skal jobbe i bergindustrien, sier du, jeg trodde alt den var nedlagt, du vet Kongsberg, Røros og sånt.» Dette var det første jeg fikk høre da jeg sa jeg skulle begynne på bergavdelingen. Det er ikke så veldig annerledes i dag, det er de færreste som vet så veldig mye om bransjen vår. Samtidig er det overraskende mange som vet at vi har sjødeponi, for det er godt formidlet. Ønske om skifer i gangen og panoramaglass utløser ingen kobling om at det kommer fra et hull i bakken eller skaper et sjødeponi. I dagens informasjonssamfunn konkurrerer vi og mange andre om forbrukerens oppmerksomhet. Summen av alt dette blir et hav av informasjon, og det blir for mye for den enkelte, så i behovet for å vite det som er viktig

for en selv blir vi en ukjent dråpe i havet. Men er det noe farlig da, de trenger jo ikke vite om alt dette? Jo det er viktig, for vi er helt avhengige av at forbrukeren blir bevisst på hva de bruker, hvordan skal de ellers forstå at vi er viktig for dem. Uten den kunnskapen blir vi bare irriterende hull i bakken og et lett «offer» for motstandere. Vi må bare jobbe videre med informasjon som er faktabasert, og kanskje har vi et og annet å lære av andre som gjør at vi når ut til forbrukerne så de blir bevisste om mineralers betydning. møtt!

THOMAS ADDISON LEDER NORSK BERGFORENING

GEO Mars 2017 | 45

FORENINGSNYHETER OPPDATERT MEDLEMSINFORMASJON Har du flyttet, skiftet jobb eller endret på e-postadresse, så vil vi gjerne ha beskjed. Oppdater på www.geologi.no, eller send e-post til: ngf@geologi.no.

Visepresidentens hjørne Med årets Vinterkonferanse friskt i minne er det med en viss ærbødighet jeg som nyvalgt visepresident taster ned noen tanker rundt NGFs nærmeste framtid. Svært mange geo-kollegaer har skiftet beite det siste året, og vi ser også at medlemstallet har gått noe ned etter en jevn økning siden 2005. Dette til tross for stadig økende aktivitet, både sentralt og i lokalavdelingene. Om mulig må vi i styret finne ut hvorfor dette skjer. Er det enkelte grupper som forsvinner? Er det manglende rekruttering? Hva med nyutdannede geologer; hvordan skal vi få disse involvert? Det er mange spørsmål, og svarene er vel ikke helt enkle. På Vinterkonferansen i Oslo i januar var det flere innlegg der det ble påpekt at samfunnet trenger oss (geologene), men mange (av oss) vet det ikke. Sven Dahlgren la ikke fingrene imellom, og det var nok mange i salen som fikk noe å tenke på. Jeg synes det er viktig, som også Sven påpekte, at geologene må fylle en rolle også i «forvaltningen». Miljøvernavdelingene hos fylkesmennene har alt for lenge vært dominert av biologer, og derfor

gementer i Oslo er at det er "Tordener det nesten bare biologisk naturmskiolds soldater" som saler opp angfold som settes på dagsorden. hvert år og bidrar til fellesskapet. Vern av unike geologiske forekomIgjen etterlyser jeg medlemmester treneres ofte, og jeg har selv nes entusiasme og "dugnadsånd". i snart syv år ventet på svar angåHeldigvis bidrar studentforeninende foreslått fredning av to vikgene, og da kan de besøkende faktige geologiske lokaliteter i BuskeHans Arne Nakrem tisk også se at det spirer blant georud fylke. Etter purringer heter det i er visepresident i logene, dyktige unge mennesker svaret at «Miljødirektoratet vil anta Norsk Geologisk utdanner seg innen geologi for å at disse to områdene vil vurderes Forening. løse mange av landets framtidige som en del av en slik [supplerende] utfordringer. Lokalavdelingene gjennomgang, om disse viser seg å markerer Geologiens dag på forskjellig måte, ligge innenfor de rammene som det suppledet er stor variasjon innen arrangementene, rende vernet vil omfatte». Svaret avslører null og mange gode ideer bør helt klart gjenbruinteresse, eller i beste fall manglende entukes av andre. Her bør informasjonsflyten bli siasme for geologisk vern. Vi geologer vet at bedre. en bortsprengt forekomst vil være tapt for Det skal bli spennende å se om det nye styalltid, mens en lokalt utryddet biologisk art ret tar tak i noen av mine «hjertesaker» - speoftest kan utplasseres på nytt. Kanskje NGF sielt ivaretakelse og vern av det geologiske kunne bli et faglig sett tungt høringsorgan i mangfoldet, og ønsket om sterkere engasjeslike saker? ment blant medlemmene i lokale arrangeMens konferansene i regi av NGF henmenter! vender seg til de profesjonelle geologene er "Geologiens dag" den viktigste arenaen for å HANS ARNE NAKREM, nå ut til allmenheten. Min erfaring fra arranVisepresident

Arctic Days 2017 29.mai til 2. juni 2017 inviterer NGF til Arctic Days i vakre Lofoten og Thon Hotel i Svolvær. Arctic Days vil bestå av 4 mindre konferanser med forskjellige tema. Det settes av 4 dager til konferansene og en dag til ekskursjon. Medlemmer fra akademia, oljeindustrien, myndighetene, konsulentbransjen og serviceindustrien inviteres til å delta for faglige presentasjoner og diskusjoner. • 29. og 30.mai – Arctic Energy og Uplift and Erosion • 31. mai – Felles ekskursjon (se egen artikkel) • 1.-2. juni – iMAGINE og Mineral Resources in the Arctic På Arctic Energy vil det bli presentasjoner og diskusjoner rundt den siste utviklingen og fremtidige utfordringer innen geologisk forskning, utforskning og utnyttelse av petroleumsressursene i bassengene rundt Arktis. Dette inkluderer Grønlandbassenget, Barentshavet, Lofoten og Vesterålen, russiske 46 | GEO Mars 2017

arktiske bassenger, nord Kanadiske og Alaska bassenger. Uplift and Erosion vil man samle akademia og industri for å heve forståelsen av prosesser og tidspunkt for landhevning, forvitring, erosjon, utvikling av landskapet, tektonikk og akkumulering av kenozoiske lag langs den nordvestlige europeiske marginen. iMAGINE vil vise viktigheten av gravitasjons- og magnetiske data ved undersøkelse av undergrunnen i lite tilgjengelige områder som Arktis. I sesjonen vil det bli presentasjoner og diskusjoner rundt de siste fremskrittene innen gravitasjons- og magnetisk data tolkning, anskaffelse og retningsbestemt boring. I fokus er petrofysiske parametere, petrologi, mineralogi og geologiske prosesser, samt integrasjon med andre datatyper. Den regionale fokus er på Arktis og nærliggende områder, samt geologiske analogier til Jorden og andre planeter.

Det er en økt etterspørsel etter mineraler til grønn energi og annen avansert teknologi, og en interesse til å gå dypere med avansert 3D-teknologi og modellering. Det er behov for innovative og miljøvennlige løsninger for mineralleting og utvinning, også for mineralressurser på havbunnen. I Mineral Resources inviteres forskere og utviklere som arbeider med mineralforekomster i Arktis eller lignende områder på andre kontinent til å presentere og diskutere aktuell forskning og trender innen mineralressurs geologi. Se vår hjemmeside www.geologi.no for mer informasjon om temaene.

ANN MARI HUSÅS Generalsekretær

FORENINGSNYHETER

både noen av de eldste og noen av de yngste bergartene vi finner i Norge. På Hinnøya vil vi få se en av de eldste bergartene i Lofoten og Vesterålen; en arkeisk, granodiorittisk pluton som er blant de største Norge, og som inneholder xenolitter som trolig er over tre milliarder år gamle. På østsida av Sortlandsundet vil vi videre få se forlengelsen av den nordvestre grenseforkastningen til Lofotveggen som her kommer opp på tørt land. Den er en del av et forkastningskompleks med rundt to km spranghøyde, og som bl.a. danner grensen for det tilgrensende mesozoiske Sortlandsundbassenget like i vest. Vi vil også spekulere litt

Foto: NGU

Velkommen til en geologisk rundtur i naturskjønne Lofoten og Vesterålen, for et innblikk i en geologisk historie som spenner fra arkeikum til mesozoikum I forbindelse med Arctic Days 2017, som arrangeres 29. mai – 2. juni i Svolvær, blir det arrangert ekskursjon den 31. mai. Påmelding via konferansesiden på www.geologi.no. Det er fullt mulig å delta på ekskursjonen, selv om du ikke deltar på Arctic Days. Vi starter i Lofotens alpine landskap med tidlig-proterozoiske intrusiver og jernmalmer, før vi reiser over til det roligere og mer modne landskapet i Vesterålen. Her vil vi få et innsyn i

Foto: NGU

Rundtur i Lofoten

rundt konsekvenser for landskapsutvikling. På vestsida av sundet vil vi ta løsblokker fra Sortlandsundbassenget i øyesyn. Disse består av ulike facies mesozoiske sandsteiner, og inneholder fossiler av belemnitter og et stort utvalg muslinger. Turen vil deretter gå vestover på Langøya hvor vi vil se prekambriske metasedimentære bergarter med grafittmineraliseringer, før vi kjører mot sør gjennom arkeiske granulittgneiser og proterozoiske intrusiver med anortositter. Underveis passerer vi den spektakulære “Heiersonen” i Eidsfjorden, hvor anortositt ligger med tektonisk kontakt over mangeritt. På Hadseløya vil vi stoppe for å se på spektakulær dypvitring av det prekambriske grunnfjellet, før vi tar ferga tilbake til Lofoten. Hele turen er beregnet å ta ca. ti timer, og går dels langs reiseruter som ligger utenfor allfarvei. Guider på turen vil være NGUs ansatte som arbeider med kartlegging av området.

BØRRE DAVIDSEN NGU

Visste du at... På Forsteinet sand og leire ble avsatt over Finnmarksviddas grunnfjell i seinproterozoikum og kambrium for rundt 560-520 millioner år siden? Og at vi kan følge disse relativt tynne lagene med kambriske avsetninger sørover helt til Oslofeltet? (Landet blir til, kap. 6, side 206, Haakon Fossen, Rolf Birger Pedersen, Steffen Bergh og Arild Andresen).

Nord-Norges eldste bergarter ble dannet i arkeisk tid for mer enn 2500 millioner år siden, mens mesteparten av grunnfjellet i SørNorge ble dannet mye senere, for omkring 1750 til 900 millioner år siden? (Landet blir til, kap. 3, Øystein Nordgulen og Arild Andresen) Spor etter forvitringsprofiler (paleosol) er registrert på det sub-kambriske penepla-

net, en rekke steder i de mesozoieske lag på kontinentalsokkelen, i Nordsjøen og på Svalbard og på den ”paleiske landflaten” i fastlands-Norge (Landet blir til, kap. 16, side 565, Rolf Sørensen).

GEO Mars 2017 | 47

Lofoten, Norway. May 29nd - June 2nd Thon Hotel Lofoten, SvolvĂŚr

REKLAMEBANKEN.COM

Conference organizer:

1 DAY EXCURSION A one-day joint excursion is planned for Wednesday May 31th. Covering deep weathering, Jurassicsandstones, faulting processes and mineral resources (graphite and Fe-Ti-apatite) and Archaean basement rocks. 48 | GEO Mars 2017

Geological Society of Norway (NGF) www.geologi.no Contact information: ngf@geologi.no / Phone +47 73 90 44 68 For information, visit the conference website: www.geologi.no Send abstract to e-mail: ngf@geologi.no Abstract deadline: March 1st 2017

CONFERENCE

THE ARCTIC DAYS 2017

conferences in one

UPLIFT AND EROSION

iMAGINE

ARCTIC ENERGY 2017

MINERAL RESOURCES

NOVATEM

GEO Mars 2017 | 49

lfdan Carstens

GEOFUNN.NO

«Mitt geofunn»:

Fot o: Ha

Blåbredhornet

Hornindal, Sogn og Fjordane Johannes Vik Seljebotn utfordrer Jan Kihle

Koordinater funnsted: 6° 31´ 16.81665´´ N 62° 3´ 46.53005´´ E

Kyanittprøve på en bergflate av peridotitt med porfyroblaster av enstatitt og diopsid.

Blåbredhornet ligger i Den vestre gneisregion mellom Bjørke og Hornindal på Sunnmøre, et område dominert av alpine glasiale landformer. Topografien preges av trange dalfører og botner mellom kvasse tinder og egger. I tillegg til smellvakker og vill natur har også Blåbredhornet en unik samling av ultramafiske og høymetamorfe bergarter som kan varme et hvert geo-hjerte, selv millioner av år etter nedkjøling. Uvanlig mange magmatiske og høymetamorfe godbiter er samlet på et godt eksponert og lite areal, krydret med vakre mineraler og strukturer. I en nylig eksponert bergflate langs Blåbredens Les m front finnes et stort antall eklogittlinser som er på www. viser stor høymetamorf diversitet. Linsene geofu nn.no har varierende tekstur, ligger i duktilt foldet grunnmasse av gneis og varierer i størrelse fra 0,1 m til ca. 7-8 m i strekkretning. Den blankskurte bergflaten er som et nyvasket vindu inn i et øyeblikk av stedets geologiske evolusjon, og det kuperte terrenget gir en god tredimensjonal forståelse. Snitt gjennom linsene

synliggjør gradvis omdanning fra kjerne til kontakt og reaksjonssone mot gneisen. Man kan lett se for seg skjærbevegelser og duktil folding av gneisene, mens eklogittenes reologiske egenskaper gir høyere resistens mot deformasjon. Pegmatitter, breksjer og sprø forkastninger viser senere deformasjon og inneholder en rekke mineraliseringer. Langs Blåbredens sørvestlige randsone er gneisen rik på kyanittkrystaller, funnet i størrelser opp til ca. 7 cm i tverrsnitt. Flotte prøver kan finnes i morenematerialet og stedvis kan deres opptreden i matriks beundres. Mer utilgjengelige områder ovenfor breen i nordøst inneholder også mye kyanitt. Kanskje kommer elven, dalens, fjellets og breens navn fra de vakre blå krystallene som finnes her. I dette området finner man også enkelte pegmatittganger med illustrative pølsestrukturer. Videre i retning Blåbrehornets topp ligger en godt eksponert og breskurt peridotittkropp. Postglasial forvitring har også krydret området med magnetittsand. Peridotitten er dominert av harzburgitt med mindre partier lherzolitt. Disse bergartene består av hovedkomponentene olivin, klinopyroksen (diopsid) og orthopyroksen (enstatitt). Høyt krominnhold gir vakkert sonerte diopsidkrystaller en kraftig grønn farge. Enstatitt er krystallisert både som gulbrune radierende nåler og som porfyroblaster i en dunitt dominert grunnmasse. Stedvis opptrer disse som tilnærmet udeformerte tvillinger og grupper av porfyroblaster. Kroppen viser tegn til serpentinisering langs ytterranden og gradvis lavere grad av hydrering mot kjernen. Langs peridotittens nordlige kontaktsone forekommer en del rutilrike kvartsårer knyttet til eklogitt. Eklogittene er dekket av morene, har ukjent utstrekning, de er svært titanrike og fører rutilkrystaller opp til ca.10 cm i tverrsnitt. Her finnes også tydelige spor etter antropogen motebakketransport da steinsekken på dette tidspunkt ofte allerede er full av mineralprøver, som delvis byttes ut med Rutil.

TURBESKRIVELSE: Lokaliteten er kun eksponert senhøstes og kun anbefalt ved lav vannføring. Turens lengde er ca. ti km tur-retur og høydeforskjellen er ca. 7-800 meter. Ta av fra Fv60 (som går mellom Hellesylt og Grodås) øst for Grodås mot Hjortedalssætra, fortsett forbi seteren og parker ved krafttunellinnslaget i Hjortedalen. Gå inn Blåbreddalen langs østlig elvebredd av Blåbredøla og kryss elven før siste stigning mot Blåbreden.

GEOFUNN.NO – GEOLOGI FOR ALLE geofunn.no

geofunn.no er et tilbud til alle som liker å ferdes i naturen og har interesse for geologi. Ved bruk av geofunn.no kan du spore opp geologiske lokaliteter lagt inn av andre, få en forklaring på det du har funnet, se bilder av funnet, og deretter dra ut på tur med litt kunnskap i sekken. Vi vil på denne siden presentere et nytt geofunn i hver utgave av GEO.

50 | GEO Mars 2017

Atlantic Margin 3D On trend, under-explored. Covering one of the few 3D uncovered areas left on the Norwegian Continental Shelf, TGS’ AM17 Atlantic Margin 3D survey is located in an under-explored but high potential area prime for new growth opportunities in offshore Norway. The 3D survey covers 40,000km2 of mostly open acreage acquisition, comprising a variety of play models, stratigraphic and structural traps and turbidite/fan deposits. New regional structural understanding of part areas give indications of high probability of unproven reservoirs and source rocks. With AM17, TGS will leverage our geological and geophysical experience to bring much needed modern, high quality 3D seismic to this data, using broadband processing solution Clari-FiTM in combination with improved denoise and demultiple techniques to further facilitate your exploration efforts and gain a better understanding of this data poor frontier region. Acquisition Highlights: • • •

Commence summer 2017 Spread: 12 x 112.5m x 8100m Triple Source: 12.5m shooting interval

• • •

Bin size: 6.25 x 18.75m Streamer depth: 12m Source depth: 7m

VBPR©

B Returadresse: GeoPublishing AS, Lilleruts vei 79B, 1364 Fornebu

NORTH SEA TOOLKIT™ - PART 2

Detailed stratigraphic framework for the Norwegian North Sea 56°–58°N •

Sedimentological core descriptions (500 m)

•

Seismic to well ties

•

Seismostratigraphic framework (16 horizons)

Quality controlled well database (~300 wells)

•

Detailed fault interpretation

•

Petrophysical analysis (71 wells)

•

Depositional models for key stages

•

Reanalysed biostratigraphy (17 wells)

•

Comprehensive ArcGIS project

•

~20000km² 3D seismic cube; time, phase and amplitude matched

•

Public 2D seismic data; time and phase matched

•

Velocity model (750 x 750 m)

•

Deliverables

Petrel project IP project IC (ODM) project ArcGIS project Report

www.exploro.no

Availabl en