MUSEET 2022

2022

B I R G I T H A G E N - H AV B O T N DRAMMEN KUNSTFORENING H AV E D A G PÅ M U S E E T GULSKOGEN SJØBODEN N Y PA R K S K U L P T U R NOVEMBERUTSTILLINGEN

Museet 2022

LEDER

Forrige gang Drammens Museum ga ut Museet var vi midt i en pandemi som vi håpet skulle gå over slik at samfunnet og kulturlivet igjen kunne åpnes. I året som er gått har det både vært håp om full tilgjengelighet og stabil, vanlig livsutfoldelse Men det har dukket opp nye smittevarianter, nye tall som har bekymret helsemyndighetene og befolkning, og nå på nyåret 2022 en ny periode med begrensninger, om enn ikke full nedstengning.

men som er helt vesentlige forvaltningsoppgaver for at samlingene skal kunne vises, tolkes og formidles i fremtiden. Dette gjelder først og fremst bygninger, som i vårt klima er utsatt for voldsomme påvirkninger.

Derfor arbeides det systematisk med bygningsvedlikehold og skjøtsel av historiske haveanlegg. Parkene må ivareta sin historiske form og vi ser at under perioder med avstandsregler og sosial begrensing, nettopp har vært haveanleggene våre som har trukket folk til seg.

Drammens Museum har et samfunnsoppdrag som går ut på å være en aktiv samfunnsaktør med mål å kunne gi kunst- og kulturopplevelser og kunnskap til så mange som mulig. Vi vet at deltagelse i kulturlivet er en viktig del av et meningsfullt fellesskap som er med å bygge gode relasjoner i tillit og gjensidig respekt mellom individer og grupper i samfunnslivet.

Vårt museum er et gjenstandsmuseum, og for å kunne formidle det vi har ansvaret for, er det fysiske, sanselige møtet med gjenstandene viktig. Dette gjelder enten gjenstanden er en bygning, en porselenskopp, en prekestol, en videofilm, et maleri, et haveanlegg eller i form av snekkerglede utfoldet i historistiske møbler. En digital, virtuell formidling kan aldri erstatte dette møtet. Men i perioder der vi er pålagt å følge regler om nedstengning, vil en digital formidling kunne gjøre nytten og vise at det skjer noe på museet.

Museet er der, og det vil åpne igjen så fort det er mulig. Formidling i form av omvisninger, kunstner- og kunstsamtaler, foredrag på kulturkvelder, boklansering osv., egner seg godt til digital formidling. Slike innslag kan oppleves når som helst i hjemmene til folk, på gaten, på hotell, og uansett hvor langt fra museet de befinner seg. Selv når museet er åpent, kan dette fungere bra som en inspirasjon og nysgjerrighet som gjør at man får lyst til å oppsøke museet.

I 2022 satser vi på topp utstillinger og formidling av disse. Det for å gjøre det vi kan for å holde på publikums interesse. Ingen vet hva som skjer når folk er isolert hjemme og gjennom år er fordypet i den kunstige, elektroniske og flimrende verden som skjermbildet åpner mot et pixelert og stadig skiftende sett av kombinasjoner i uendelig dyp og bredde.

Vil vi bli hektet på dette og si oss fornøyd med det, eller vil vi føle behov for den sanselige gleden og stimulansen bare virkelige gjenstander i virkelig rom og virkelig tid, kan gi. Vi vet ikke, men vi vet i hvert fall at uten et maksimalt godt publikumsrettet tilbud, vil vi kanskje tape deler av det nøysomt opparbeidede publikum som er selve grunnlaget for Drammens Museums eksistens.

Det er nå to år siden denne nye virkeligheten slo inn over oss. I tiden som har gått har vår holdning hele tiden vært å ha publikum i tankene. Vi har derfor arrangert alt vi har planlagt, slik at tilbudet har vært der rent fysisk, og vi har sett at folk strømmer til når dørene igjen er åpnet. Dette kommer vi til å fortsette med.

Og innholdet i dette magasinet presenterer noen av de tingene vi vil dele med dere i 2022.

Museer har mange oppgaver som ikke direkte gir besøkstall,

Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør

Museer er viktige, stabiliserende institusjoner og de er kulturbærere. I krisetider som de vi opplever nå, på nesten alle områder, er det kamp om makten. Alle vil ha en bit av kaka, alle vil dominere, alle vil at nettopp deres stemme skal høres, alle gjør krav på bestemmelsesrett. Erfaring viser at nye maktkonstellasjoner vil sikre egen maktbase ved å bygge ned og destabilisere eller bryte ned eksisterende kulturbærende institusjoner. Derfor må alle være med å beskyte museene våre, og i vår by og omland er det Drammens Museum som må være den stabiliserende faktoren.

Museer må aldri bli reaksjonære ivaretagere av gamle maktposisjoner, tjene begrensede særinteresser og/ eller ideologier, men de må ha et sikkert fundament og klare avgrensninger. Innen disse trygge rammene er det mulig å ta sjanser, lansere nyvinninger, og det er her de formale brytninger og estetiske feider skal utkjempes. Kunsten er både radikal og tradisjonsbevarende, men den er helt avhengig av sterke, uavhengige institusjoner for å kunne overleve.

Kunst uten kvalitetshierarkier er meningsløs, og det er alltid innenfor den kunstneriske utvikling og endring at nye kvaliteter lanseres, aksepteres eller forkastes.

Like-gyldighet har ingenting på museum å gjøre.

Bla gjennom dette magasinet og se om det ikke er noe du vil undersøke nærmere.

BESØK MUSEET Drammens Museum Museet, kaféen og den japanske haven Mandag – søndag kl. 11.00 – 15.00 Museets kafé i Lychepaviljongen følger museets åpningstider.

Museumsparken Mandag – søndag kl. 07.00 – 21.00 Adresse: Konnerudgata 7, 3045 Drammen Museet ligger 5 min fra jernbanestasjonen på Strømsø.

Gulskogen Kiosken i sidefløyen Helgeåpent kl. 11.00 - 15.00 28. mai – 18. september Åpent daglig kl. 11.00 - 15.00 25. juni – 14. august: Besøk i hovedhuset Åpent for besøkende i åpningstiden Inngangsbillett kr. 100,- (under 12 år gratis) Tidsbegrenset billett kjøpes ved døren, eller bestilles på nett.

Parken Åpent daglig kl. 09.00 – 21.00 1. mai til 31. oktober Gratis inngang til parken Adresse: Nedre Eikervei 72, 3048 Drammen

Drammen Museum MUSEET sommer 2022.

Redaktør: Ida M. Klingvall. Design: HavdurDesign.no Forside foto: Fotograf Elin Eike Worren Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Kontakt: Ida.klingvall@drammens.museum.no

Birgit Hagen

Havbotn Et essay av kurator for utstillingen Ida M. Klingvall

Mirrors are essential to all violent and heroic action.

Viriginia Woolf, A Room Of One`s Own, 1929 En av billedvevene som vises våren 2022 på Drammens Museum i utstillingen Birgit Hagen – Einsamt hjarta er billedveven Havbotn, 1973. Når man står foran denne billedveven i sitt udødelig nærvær ser vi hverken Birgit Hagens eller vårt eget speilbilde.

Billedveven gir oss ingen umiddelbar tilbakemelding på vårt eget selv eller kunstnerensindre liv. Som tittelen antyder ser vi gjennom vannflaten og ned på havbunnen. Birgit Hagen har ikke speilet seg i den blanke vannflaten slik vi kjenner til fra myten om Narcissus som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han falt ut i vannet og druknet. Det er den myten det ofte har blitt referert til når vi leser om det mimetiske begjæret i forbindelse med hvilken kraft de sosiale mediene har på oss mennesker.

Vårt mimetiske begjær betyr at vi etterligner andres adferd. I denne billedveven må vi bevege oss dypere enn overflaten og vårt eget speilbilde uten å drukne påveien. I dette essayet skal jeg forsøke å finne noen tråder som vi kan bruke for at denne billedveven skal gi oss en mening i en tid rett etter gjenåpning av samfunnet etter en pandemi.

Vi blir hver dag bombardert med en enorm mengde digitale bilder, og det kan være en krevende øvelse å møte et fysisk kunstverk som henger der i all sin stillhet. Vår digitale virkelighet kan gi oss en følelse av nummenhet. Som betraktere i møte med et kunstverk må vi ta oss tid til å se, oppdage og reflektere. Man kan ikke «scrolle» videre til neste «post» selv om jeg er klar over at veldig mange foretrekker det. Å ta seg tid til et slikt møte opplever jeg som viktigere enn noen gang etter 2 år med pandemi og nå en brutal krig der vi hver dag ser menneskers lidelse. Kunsten kan dersom vi tar oss tid og er villig til å åpne oss eller møte verket med vårt eget selv berike vår tilværelse eller utvide vår horisont. Jeg har ingen ønsker om å utlevere mine dypeste hemmeligheter i dette essayet,

4 MUSEET sommer 2022

men jeg vil prøve å vise hvordan jeg i møtet med Havbotn har reflektert over vårt mimetiske begjær og de mørke sidene på dypet av vårt selv. Som kurator for utstillingen har kunstnerskapet til Birgit Hagen også vært en påminnelse om viktigheten av å finne mening og innhold i vår fragmenterte virkelighet.

Disse teppene kan synes som drøm og dikt bare. Men de har en rikdom av detaljer. Bilder.

Symboler. Plukket ut og forstørret. De kan gi ideer til nye ting. Eller stå som selvstendigebilder.

Teppene er også nært knyttet sammen. Har liksom eksistertside ved side med detskrevne.

Kan liksom ikke løsrives. Det vil utdype og berike. Derfor synes det meg mest riktig slik det er bestemt at det må holdes sammen.

- Birgit Hagen -

Mange kan se en likhet mellom Birgit Hagens taktile «havbunn-billedvev» og Jacob Weidemanns (1923-2001) abstrakte «skogbunn-malerier», som jo også var Birgit Hagens norske samtidige.1 En annen av Birgit Hagens samtidige er den amerikanske abstrakt ekspresjonistiske maleren Jackson Pollock (1912-1956), som ble født samme års om Birgit Hagen, i 1912. Direktør Åsmund Thorkildsen gir meg et hint til et av Pollocks drip-paintings med tittelen Full Fathom Five, 1947 en dag vi igjen blir stående foran Havbotn, 110 år etter at de begge ble født. Dette blir en tråd jeg i det følgende vil undersøke. At Birgit Hagen kjente til den amerikanske modernismen i 1973 er ikke umulig. Birgit Hagen var internasjonalt orientert og besøkte museer i Europa og dro på flere studiereiser.

Havbotn er dessuten en abstrakt billedvev med et sammenlignbart kunstneriske uttrykk og med en referanse i tittelen til Pollock. «Billedvevene har en amerikansk struktur og et «all over pattern» og hvis hun ikke hadde kjennskap til det så er det et veldig pussig sammentreff» påpeker Åsmund Thorkildsen når vi står foran Havbotn, og vi kan nesten oppleve at vi fysisk blir dratt mot dette billedrommet.

1. Runa Boger, Sent, men godt. En historiefortelling i tekstil. Side 12.

Utstillingen står til og med 15. mai

Tittelen på Pollocks maleri er tatt fra The Tempest, 1611 av Shakespeare og er fra et vers som Ariel synger i første akt.

«Full fathom five thy father lies, Of his bones are coral made; Those are pearls that were his eyes; Nothing of him that doth fade, But doth suffer a sea-change.

Sea-nymphs hourly ring his knell.

(Burden) ding dong Hark, now I hear them, ding dong bell.»

Verselinjen «Full fathom five thy father lies», er brukt i en rekke bøker, filmer og sanger siden. Setningen antyder at det er noe mystisk som kan ha hendt. Det er den usynlige Ariel som synger disse linjene som i

kraft av det mystiske og rytmiske er lett å huske og ikke minst å uttale. Ariel lurer Ferdinand til å tro at hans far antagelig har druknet etter skipsforliset og at han har gått gjennom «a sea-change». Hans knokler er forvandlet til koraller og øynene til perler. På samme måte som Pollock har puttet en rekke forskjellige gjenstander som sigaretter, spiker, knapper og mynter inn i malingen har Birgit Hagen i sitt verk vevd inn rester av fiskegarn, kroker, perler, biter som kan se ut som knust speil, mynter og noe som ser ut som knokler eller fragmenter av skjelett. Vi kan observere «a sea-change» som Ariel synger i 5. verselinje.

Forvandlingen på havbunnen er symbolisert gjennom små gjenstander der havbunnen blir et sted for å samle fragmentene og begrave noen av de i mørket.

Billedveven er bygd opp av mindre felt som om hun har malt et abstrakt maleri i veven. Fargene er i nyanser fra mørkeblått til valmueblå, sjøgrønt, grått,

MUSEET sommer 2022 5

Birgit Hagen

Havbotn noen felt i bonderødt, nyanser av brunt, grått og med noen mindre felt i rosa. De ulike fargefeltene eller fragmentene blir som fargefeltene i et moderne maleri. Øivind Storm Bjerke fremhever også dette i sin anmeldelse av utstillingen i Kunstavisen: 2 Hagen har skrevet et sted «Jeg vil veve som om jeg malte», og utstillingen viser nettopp dette. Hun bryter ned billedformatet til små former som kan veksle mellom organiske flekker og geometriske former, og skaper et spill av mindre former som fletter seg sammen til en levende overflate. Det er intense bilder som suger blikket til seg og oppsluker betrakteren. Hagen arbeider her videre med visuelle problemstillinger forankret i Cézanne og kubismen, slik vi også finner det hos flere av Hagens samtidige malere. Det er sjelden å se en så naturlig sammenføyning av tekstilkunst og maleri som her. Det peker på at nedbrytingen av et strengt skille mellom kunstarter og sjangre, er noe av det mest interessante i arven ettermodernismen.

Billedveven viser ikke et naturalistisk billedrom, men hvordan Birgit Hagen har opplevet overflaten eller vannflaten i et modernistisk billedspråk.

I et notat skriver hun om hvilken sinnstilstand hun forsøker å være i når hun skaper: Inspirasjon. Det er bare som noen glimt, noen gnister i sinnet. Når du i rolig åpen meditasjon, slappet av fra bekymringer, tanker, så ligger noe å funkler på bunnen. Noen peler strålende av skjønnhet, lysende av varme. Men jeg må være rolig avslappet, stille, ikke sløv og trett, men sansene åpne sinnet uthvilt rolig meditasjon. Da kommer tankene, inspirasjon.

Det må være åpent med utsikt, høit omkring, fritt.

Ingen autoriteter. Ingen følelse av å trenge på noen. Ingen følelse av å bli ydmyget, tatt inn på nåde. Jeg må være åpen for skjønnheten og for menneskene. Jeg må være trygg. Ikke hevet over ikke ydmyget, men som en av dem, som en gnist som tilhørende dem og allikevel ikke hør dem til.

- Birgit Hagen -

Slik jeg tolker denne refleksjonen søker Birgit Hagen å fri seg fra tanker som kan volde henne skade. Hun må være forankret med «peler» og «ingen følelse av å trenge på noen» som hun så klokt skriver. Hun ønsker å se seg selv som en av «dem» og ikke opphøye seg selv. Når man føler seg forankret i livet og ser på andre mennesker som likeverdige vil man heller ikke føle behov for å påføre andre mennesker vold, hevn eller skade som en følge av sjalusi. Birgit Hagen har ved å samle alle disse fragmentene ikke hatt behov for å ofre eller drukne en syndebukk slik man kan anta at Ariel synger om. Den franske filosofen René

6 MUSEET sommer 2022

Girard (1923-2015) mest kjente for Syndebukken, 1982 redegjør i denne boken for at den sterkeste kraften i mellommenneskelige relasjoner er det mimetiske begjær. De siste årene har hans navn og hans filosofi fått en renessanse. Ikke minst i Lena Lindgrens samfunnskritiske essay Ekko. Et essay om algoritmer og begjær hvor hun lener seg på nettopp Girards ideer om syndebukkmekanismen. En syndebukk er som vi vet et uskyldig offer, men blir en måte å løse den gjensidige volden som kan oppstå i nære relasjoner. Girard skiller mellom to former for mimesis, den ytre og den indre som oppstår i nære relasjoner. I sine litteraturstudier undersøker han hvordan dette kommer til uttrykk i alt fra Shakespeare sine dramaer til nyere modernistisk litteratur. Han viser hvordan det indre mimetiske begjæret kan føre tilsterk psykisk vold og konspiratoriske teorier.

Dette sterke behovet for å ofre noen unngår kanskje Birgit Hagen i Havbotn, selv om vi ser tegn eller symboler som kan minne om knokler fra de døde. For det vi ser og får en sterk følelse av, er at hun har funnet en mening og antagelig en forsoning med minnene hun bærer. Vi ser at det funkler og at det er en skjønnhet i naturen slik hun opplever den, der billedrommet er en flate hun har samlet fragmentene på.

Et av mine tidligste minner er at pappa og jeg står ved brygga og grer garn, kanskje jeg er 5 år og har på meg slitte tresko og den rosa kjolen som jeg elsket. Antagelig er jeg brun etter en hel sommer på Hvaler. Små hender som kunne vikle ut gordiske knuter av tang, tare, fisk og krabber. Pappa som gir meg ros for at jeg er så flink til det arbeidet. En slags stillfaren meditasjon der vi bare var stille eller kunne snakke om alt og ingenting. Et annet minne i nyere tid er mamma som ringer meg og forteller at pappa har druknet ved den samme brygga.

Dette er et minne som jeg nesten aldri klarer å konfrontere meg selv med da det fikk så store konsekvenser i livet mitt. Mellom disse minneglimtene ligger alt det som skjer av mellommenneskelige relasjoner i en familie.

I utstillingskatalogen har jeg lest Birgit Hagens kunstnerskap opp mot karakteren Lily Briscoe i Virginia Woolfs roman To the Lighthouse, 1927. Virginia Woolf bruker samme billedspråk som Shakespeare i Ariels sang når hun beskriver «the sea-change» idet hun ser for seg de druknede sjømennene: ...that underworld of waters where the pearls stuck in clusters to white sprays, where in the green light a change came over one’s entire mind and one’s body shone half transparent enveloped in a green cloak.

Mot slutten av romanen reflekterer Lily Briscoe over sin egen groteske oppfatning av Mr. Ramsay og andre mennesker og hvordan vi mennesker utpeker en syndebukk for våre egne personlige formål.

2. Øivind Storm Bjerke, Kunstavisen 2022. https://kunstavisen.no/artikkel/2022/en-maler-i-veven

Her own idea of him was grotesque. Half one`s notions of other people were, after all, grotesque.

They served private purposes of one`s own. He did for her instead of a whipping-boy. She found herself flagellating his lean flanks when she was out of temper. If she wanted to be serious about him she had to help herself to Mrs. Ramsay`s sayings, to look at him trough her eyes. She raised a little mountain for the ants to climb over. She reduced them to a frenzy ofindecision by this interference in their cosmogony. Some ran this way, others that.3 I møtet med Birgit Hagens Havbotn har jeg fått en påminnelse om at vi bærer på minner som oppleves som både lyse og mørke fragmenter. Som minneglimt.

Ved å lese Girard har jeg også fått en innsikt i at tilgivelse er en handling som kontinuerlig må aktiveres gjennom hele livet. Vi må tørre å møte og løse de gordiske knutene i våre liv. Etter to år med pandemi der vi har vært tvunget inn i en helt ny livssituasjon, og nå en krig der vi hver dag ser andre menneskers lidelse, opplever jeg at det er viktigere enn noen gang at vi kan søke refleksjon og skjønnhet i kunsten.

Birgit Hagen Birgit Hagen (1912 - 2004) vokste opp i bygda Vats i Ål i Hallingdal og bodde og arbeidet mesteparten av sitt liv der. Mange av billedvevene er knyttet til steder og stemninger fra naturen i Hallingdal.

«But doth suffer a sea-change Into something rich and strange»

- The Tempest, William Shakespeare -

3. Virginia Woolf, To the Lighthouse. 1927. Page 303

MUSEET sommer 2022 7

Foto: Elin Eike Worren

HAVEDAG PÅ MUSEET

Søndag 22. mai gleder vi oss til endelig å kunne arrangere en åpen familiedag igjen.

Vi gleder oss til grønne boder i gårdsrommet på Gamle Marienlyst, aktiviteter for barna og åpne stuer på Hallingtuet.

Vi arrangerer to familiedager i året og det har nå vært 2 år der vi ikke har kunnet invitere publikum på grunn av pandemien. Det er derfor ekstra gledelig at vi i år kan planlegge og invitere publikum inn til både Havedag og forhåpentligvis også vårt populære Julemarked som i år blir søndag 4. desember.

Havedagen har et overordnet tema med fokus på haver, blomster og dyrking. Dette henger sammen med Drammens Museums satsning på våre park- og haveanlegg. I år som tidligere stiller våre lokale havelag med grønne boder, det blir salg av gamle botaniske plansjer, urter, tomater og mye annet.

Vi håper at mange tar turen til oss den dagen! Søndag 22. mai Kl. 11.00 – 15.00

8 MUSEET sommer 2022

Av Ida. M. Klingvall

Hallingtunet Av Ida M. Klingvall

Hallingtunet er et friluftsmuseum i museumsparken som består av fem bygninger fra Hallingdal.

Torpostua fra Ål, Stabbur fra Ål, en stall fra Villand, en loftsstue fra Rue i Hol og en badstue fra Hol. Tradisjonelt har inventaret i bygningene bestått av interiører og redskaper som har vært tidstypisk for bygningen. Vi har reaktualisert to av bygningenes historie ved å lage utstillinger som er knyttet opp til dagens samfunn. Vi har jobbet aktivt med å utvikle friluftsmuseet i museumsparken slik at det skal oppleves relevant for dagens publikum.

Åpningstider Hallingtunet

LUNSJ-

FORMIDLINGER Våre lunsjformidlinger er hver onsdag kl. 13.00 hele sommeren. Ta med deg en venn eller kom alene å få en kunstpause med kulturelt påfyll med en av våre museumspedagoger.

Tilbudet er gratis.

21. mai – 9. oktober kl. 11.00 – 15.00 Åpne stuer – Torpostua og stue i Rueloftet Innsyn gjennom døråpningen Utstilling i 2. etg Rueloftet Årets og livets syklus i det gamle bondesamfunnet Utstilling i Villandstallen

Onsdag 22. juni, onsdag 29. juni og onsdag 6. juli I Lychepaviljongen ser vi på Drammen kunstforenings utstilling 2022 – som lyset beveger fargen med Kristin Lindberg og Lars Strandh.

Hverdagshest og høytdshest

Onsdag 13. juli og onsdag 20. juli

Gulskogendagen

Søndag 12. juni kl. 11.00 – 16.00 Gulskogen gårds venner har som formål å støtte Gulskogen gård praktisk og økonomisk med vedlikehold av bygningene og parken. De gjør en stor og viktig jobb for museet.

Hallingtunet. Bli med inn i de gamle stuene på Hallingtunet. I stallen har vi utstillingen Hverdagshest og høytidshest og på Rueloftet har vi utstillingen Syklisk tid.

Onsdag 27. juli, onsdag 3. august og onsdag 10. august I visningsrommet tar vi en omvisning i våre nye innkjøp III, What Looks Good is a Joy Forever, der vi ser på verkene til Marie Buskov, Tyra Tingleff, Bente Sætrang, Borgny Svalastog, Ulla-Mari Brantenberg og Ingrid Lønningdal.

MUSEET sommer 2022 9

DRAMMEN KUNSTFORENING 2022

som lyset beve Av Ida M. Klingvall

Drammen Kunstforening har i år invitert kunstnerne Kristin Lindberg og Lars Strandh til sommerens utstilling i Lychepaviljongen.

Kristin Lindberg jobber med broderi, fotografi, tidligere i karrieren jobbet hun også med billedvev.

Lars Strandh er kjent for sine malerier som består av tusenvis av horisontale tynne penselstrøk. Jeg møtte dem hjemme hos Kristin i slutten av mars, på gården hennes Søndre Green ved Krøderen.

Der snakket vi om tid, rom og bevegelse som viktige størrelser for denne utstillingen, med den poetiske tittelen som lyset beveger fargen.

Kristin Lindberg (f. 1950) og Lars Strandh (f. 1961) er godt etablerte og anerkjente kunstnere som har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. De har kjent hverandre i 25 år, men det er første gang de jobber sammen kunstnerisk. «Å stille ut sammen med Lars oppleves som den maksimale utfordring, på en positiv måte», sier Kristin.

10 MUSEET sommer 2022

I løpet av samtalen var det fire begreper som utpekte seg; lys, tid, rom og bevegelse. Lyset påvirker vår daglige rytme og hvordan vi oppfatter det vi ser. Rommene vi er i påvirker vår oppfatning av omgivelsene. Tiden på døgnet påvirker hvordan lyset treffer våre arbeider. Bevegelsen bestemmer vinkelen vi nærmer oss arbeidene med. Når vi i sommer kan bevege oss inn i denne utstillingen, er dette noe de besøkende vil oppleve.

La oss begynne med tittelen.

Kristin: Tittelen på utstillingen har vært en

viktig del av prosessen. Den viser til at arbeidene vil oppleves forskjellig etter hvordan lyset faller og hvordan man nærmer seg bildene. Det enkelte verk har ikke ett uttrykk, men flere.

Lars: Nesten som å åpne en lyrikkbok –

utstillingen skal være åpen for tolkninger.

Kristin: Ja, tittelen understreker mitt skapende arbeid, med de broderte monokrone kvadratene jeg viser..

Kristin Lindberg og Lars Strandh

eger fargen Både Kristin og Lars jobber med det nonfigurative og abstrakte. Det er detaljene vi må se etter.

Lars: Jeg har samme vibreringer i mine linjer som Kristin har i sine kvadratene.

Kristin: Mine sting er ikke perfekte, men de er nøyaktige. Jeg ønsker at betrakteren ser detaljene og hvordan fargene brytes i lyset.

I løpet av samtalen kommer vi inn på tid i forskjellige former. Begge kunstnerne investerer mye av sin tid i den skapende prosessen. Kristin gjennom tråden og stingene og Lars med penselen og strøkene. Prosessen er langsom.

Den største motivasjonen for de begge er å skape kunst som publikum bruker tid på, når verkene er på plass i utstillingssalene. Vi som betraktere må tillate at verkene åpner seg, vi må stoppe opp, se og reflektere.

fører en indre dialog med det vi ser. Den tiden er ikke målbar på samme måte som den faktiske klokketiden.

Mange av oss opplever at tiden flyr og at vi stadig får mindre tid. Kanskje det har noe med vår digitale virkelighet å gjøre. Lars og Kristin jobber med det fysiske og taktile og derfor er det fysiske møtet viktig.

Lars: Monteringen av denne utstillingen vil være prosessuell fordi vi ikke har vist verk sammen tidligere.

Vi arbeider med hvordan energien og kraften oppleves når kunstverkene våre møtes. Det er det morsomste og mest kreative i utstillingsprosessen.

Vi ønsker å få til et intenst og interessant møte.

De store valgene for utstillingen er tatt, men kunstnerne er enige om at når monteringen starter kan også spennende ting skje i rommene. Da skal verkene møtes for første gang og kunsten skal møte rommet og lyset. Det er i denne energien vi kan oppleve Kristin Lindberg og Lars Strandhs kunst i sommer.

Dette handler om den tiden vi bruker og trenger for å møte et kunstverk. En viktig dimensjon er den tiden som vender innover i oss selv og hvordan vi

DRAMMEN KUNSTFORENING Foreningen ble stiftet i 1867 for å fremme kunstinteressen blant drammensere. Aktiviteten fordelte seg på å arrangere utstillinger av tidens kunst, holde kunstlotteri blant medlemmene og bygge opp en samling av norsk kunst. Fra 1996 inngikk Kunstforeningen i stiftelsen Drammens Museum. Etter stiftelsesinngåelsen fortsatte Kunstforeningen som en venneforening for museet, og har egne tilbud relatert til kunst. Foreningen kuraterer én utstilling i året som stilles ut på Drammens Museum.

Knut Olav Kals er nyvalgt leder for kunstforeningen.

MUSEET sommer 2022 11

PAR KEN Gulskogen Gård er et prakteksempel på det vakre samspillet mellom en lystgårds bygninger og parken rundt. Både bygninger og parker er utsatt for slitasje og endringer gjennom elementenes virkning, men bygninger endrer seg mindre en haver og parker.

på Gulskogen Gård

Av Åsmund Thorkildsen

Vi i museet jobber for å greie å vedlikeholde bygningene, men også å vedlikeholde og utvikle haveanleggenes historiske form. Og akkurat der har vi et veldig interessant problemkompleks. For hvordan kan vi forstå et have- og parkanlegg som en historisk kilde når det lever og vokser år etter år – og dersom det ikke lukes, klippes og beskjæres, tilslutt vil bli tatt tilbake av naturen og ende som villmark? Haver og parker av noen hundre års alder kan ha fått endret form og struktur ettersom smaken og stilforbildene til eierne har endret seg.

avtrykk i bakken. Vi prøver å lytte til de svake stemmer vi fornemmer en klang av i sporene på bakken, og tolker det vi ser og hører, slik at parterret skal bli frodigere, mer balansert og noe som gir en enda sterkere opplevelse av havekunstens skjønnhet enn det vi i perioder har kunnet få til. I 2021 plantet vi ut stauder i stedet for sommerblomster. Vi ønsket maksimal blomsterprakt gjennom sesongen for et minimalt beløp. Stauder kommer jo igjen år etter år. Vi gjorde oss i 2021 erfaringer som viser at dette var et klokt valg.

Parker må som bygninger forvaltes og vedlikeholdes. Og noen ganger finns det gamle opptegninger, som kan være en blanding av objektiv registrering og et ønske om hvordan parken ideelt skal være.

Vi holder på og analyserer strukturen til parken på Gulskogen og i den forbindelse vil vi utvikle det potensialet vi synes å fornemme i eksisterende

I 2022 skal vi etablere et nytt rosebed, beskyttelseshekker rundt bedene, som vil ramme dem inn. I østenden av det lange parterret kommer en ny parkskulptur, finansiert av kulturdepartementets innkjøpsmidler under pandemien. Sverre Wyller er kunstneren, og den nye skulpturen vil være med på å skape en klarere haveform og en økt bevissthet om at en historisk park trenger skulpturer og at de godt kan være fra vår tid. Vi forsøker her både å forsterke det historiske potensialet i parken og fornye den med innslag som umiskjennelig er fra vår tid.

Foto: Elin Eike Worren

12 MUSEET sommer 2022

GULSKOGEN

Antikvarisk bygningsvern på hovedhuset og sidefløy Av Eivor Winther Sunesen

Museet har de to siste årene gjennomført viktig bygningsvern med antikvarisk omlegging av tak på hovedhuset og sidefløyen på Gulskogen.

Lystgårdanlegget er fredet og istandsettingen har blitt gjennomført i nært samarbeid med bygningsvernsrådgiver i fylket. Under arbeidet har hovedhuset vært lukket for publikum – men nå i 2022 blir det igjen åpent for besøkende.

Tradisjonshåndverkere har jobbet i 2020 og 2021 med å utbedre råte og skader på undertak, gesimskasser og rundt arker. De har lagt nye sløyfer og lekter i kvalitetsvirke og takene er blitt forsvarlig tettet med takpapp og nye beslag rundt piper og arker, samt med takrenner i zink. Opprinnelig takstein er bevart og remontert slik at takene skal fremstå uendrede.

Drammens Museum har kunnet gjennomføre istandsettingen med betydelig tilskudd til freda bygg fra Viken fylkeskommune og Riksantikvaren både i 2020 og 2021, samt en betydelig tildeling fra Stiftelsen UNI 2020-21.

Gulskogen er en av svært få gjenværende lystgårdanlegg blant de opprinnelige

prakteiendommene som lå langs begge sidene av Drammenselva på 1700- og 1800-tallet. Arbofamilien bygget om gården til en moderne landvilla i klassisk stil i 1790-årene og bebodde eiendommen helt frem til utpå 1960-tallet. Museet har eid og drevet lystgården siden den gang og interiøret er intakt fra den tiden familien bodde der. Det er mulig for publikum å bli bedre kjent med lystgårdens historie gjennom et besøk.

Huset er åpent for publikum hver åpningsdag fra mai til september. Det blir mulig å komme inn i hovedhuset og vandre rundt og se interiørene sammen med en museumsvert, og med tilgang til digital formidling. I tillegg kan man besøke bryggerhuset og kammerset i sidefløyen der museet har en kiosk med forfriskninger.

Tilskudd til freda bygg Viken Fylkeskommune har innvilget statlig tilskudd i 2020 og 2021 til fredet kulturminne, kap 1429. post 71, til Gulskogen. Tilskuddet er gitt til antikvarisk omlegging av tak på sidebygningen og hovedbygningen.

Tilskudd fra stiftelsen Det er gitt betydelig tilskudd i 2020-21 for antikvarisk omlegging av tak på hovedbygningen, Gulskogen

For mer informasjon om publikumstilbud, ledige besøkstider, gruppestørrelser og kjøp av billett, se www.drammens.museum.no

Gulskogen Gård Nedre Eikervei 72

Kiosken i sidefløyen Helgeåpent kl. 11-15 28. mai – 18. september: Åpent daglig kl. 11-15 25. juni – 14. august Besøk i hovedhuset Åpent for besøkende i åpningstiden Inngangsbillett kr. 100,(under 12 år gratis) Tidsbegrenset billett kjøpes ved døren, eller bestilles på nett.

Den herskapelige landvillaen er åpen for besøkende

Parken Åpent daglig kl. 09-21 1. mai - 31. oktober Gratis inngang til parken

MUSEET sommer 2022 13

Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen

SJØ BODEN Bli kjent med lokalhistorien i Drammen Av Eivor Winther Sunesen En av Drammens få gjenværende sjøboder ble flyttet fra Rundtom i Drammen til elvebredden ved Gulskogen gård i 1960-årene. Sjøboden var ferdig gjenoppbygd og restaurert innen høsten 1970.

Sjøboden huser nå en innholdsrik lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie.

Utstillingen med fotografier, gjenstander og tekster viser temaer som tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunikasjonen på og over elva.

14 MUSEET sommer 2022

Sjøboden

Nedre Eikervei 64 Lokalhistorisk utstilling Drammenselva – sett gjennom en sjøbu Helgeåpent kl. 11-15 25. juni – 28. august Gratis inngang Sjøboden er åpen i helger fra juni til august.

Museet har tospråklige museumsverter som ønsker velkommen på norsk, polsk, tyrkisk og engelsk.

Virkelige verdier Av Åsmund Thorkildsen

Drammens Museum vil sommeren 2022 vise de siste innkjøpene finansiert av den generøse ekstratildelingen kulturminister Abid Raja sørget for i sin tid.

Utstillingen viser verk av Marie Buskov (skulptur), Tyra Tingleff (maleri), Ulla-Mari Brantenberg (glass), Borgny Svalastog (tekstil), Bente Sætrang (tekstil) og Ingrid Lønningdal (tekstil og gouache).

Formspråkene er alle moderne og gir en friskhet som kjennetegner samtidens kunst. Det veksler fra skarp og konsis form i skulptur, over frie, flytende former i glass og maleri, til geometriske, rytmiske mønstre og frodig, taktile flater i tekstil.

Dette er som de to tidligere utstillingene kunst som passer bra for et konsolidert museum som vårt, som siden 1996 har styrket Drammens Museums rolle som kunstmuseum i det norske museumslandskapet. Dette er kunst som gir mening i forhold til samtidens kunstsamtale og til den moderne tradisjonen innen billedkunst og kunsthåndverk. For Drammens Museum er det ikke noen motsetning eller rangorden mellom maleri, tekstil, metallskulptur, papirarbeider og glasskunst.

Dette er ulike teknikker og tradisjoner vi skal ta vare på og verdsette særpreget ved, men disse medienes uttrykk har svært mye felles. Og det er det slektskapet, den «familielikheten» vi ønsker å synliggjøre med innkjøpene og utstillingene.

og interesser hos de som har den økonomiske og politiske makten.

Nei, kunst og skjønnhet er Virkelige Verdier, virkelige, varige verdier.

Ondskapen og de ufattelige lidelser vi ser som resultatet av angrepshærens ødeleggelser i Ukraina, er når dette skrives i midten av mars 2022, umulig å fatte.

Men synet av dette ubeskrivelige har vekket en ny enhet i den frie, demokratiske kulturen, i det vi ikke lenger behøver å skamme oss for å kalle Vesten. Vi kjenner alle Vestens herjinger i imperiebyggingens tidsalder. Men Vesten har andre verdier enn utbytting og dominans, nemlig de verdier som holder motet oppe hos de som kjemper frihetens og demokratiets kamp. Og noen av de verdiene vi nå kan holde frem uten å skamme oss, er nettopp Kunstens og Skjønnhetens verdier. Vi ser nå at det var for tidlig å avblåse disse.

Kunst og skjønnhet har en egenverdi,

en verdi som ikke kan administreres eller ødelegges. Tingene kan ødelegges, men ikke verdiene. I kunst og skjønnhet lever et håp og et løfte om menneskers lykke, eller som den unge poeten skrev: vakre ting bærer en glede for alltid!

Direktør Åsmund Thorkildsen er ansvarlig for innkjøpene, og denne tredje utstillingen av nyinnkjøp er som de tidligere, kuratert av Ida M. Klingvall.

Utstillingsperiode 9. juni - 7. august Digitale presentasjoner av utstillingene What Looks Good is Good og What Looks Good is Still Good ligger på vår hjemmeside

Vi har kalt utstillingen What Looks Good is a Joy Forever. Tittelen gir en gjenklang av de to tidligere titlene og filmene publikum fremdeles kan se på vår hjemmeside. Vi oppsummerer dette enormt tidskrevende, men givende og gledelige arbeidet, med en tittel som også har lånt fra en linje i diktet Endymion (1818) av poeten John Keats (1795-1821).

Den kjente åpningslinjen lyder:

«A thing of beauty is a joy forever».

Vi fremholder med dette at Beauty – skjønnhet – ikke er en tilfeldig verdi knyttet til mannens kjønnsdominans og kun et uttrykk for privilegier

Ingrid Lønningdal, Untitled (Palm Springs) I, 2014. Foto: Istvan Virag

MUSEET sommer 2022 15

Ny parkskulptur i museets nyklassiske park Av Åsmund Thorkildsen

Gjennom historien har haver og parker alltid hatt noen steder som er markert som spesielt viktige: det kan være vekster, som blomsterbed, hekker, og gangstier, rette som buede, og det kan være treklynger eller enslige, monumentale trær. Der bommet jeg litt språklig, for trær kan strengt tatt ikke være monumenter, selv om de kan være majestetiske. Monumenter derimot finner vi i form av små templer, skulpturer, obelisker, søyler og fontener. Drammens Museum legger stor vekt på parkforming og vi anser våre haver og parker for å være kunsthistoriske gjenstander på linje med

bygninger, malerier og pokaler i gravert krystall. Det med parker som kunstverk er spesielt interessant fordi de forandrer seg og må vedlikeholdes etter vekstsesongens endringer. Eller de har endret form gjennom tidene. Parker kan også være ufullendte. Altså at det i parkens form kan lokaliseres steder som mangler et element akkurat på det stedet i parken som historisk sett ville hatt en skulptur.

Våre parker har flere slike steder, og ett av dem er vannspeilet i arkitekt C.F. Arbos nyklassiske park, som vi tilbakeførte for noen år siden. Det har vært et lite springvann der. Men nå kommer det en skulptur, skapt av kunstneren Tron Meyer. Den er finansiert gjennom de ekstraordinære innkjøpsmidlene kulturminister Abid Raja gav til kunstmuseene i det nasjonale kunstmuseumsnettverket under pandemien.

Skulpturen blir montert våren og forsommeren 2022. Den er en rett søyle, eller en totempæl, som også vil tjene som fontene. Formen er tidløs, men også tydelig av vår tid. Dens uttrykk er abstrakt og symboliserer abstrakte verdier, verdier som markering av et viktig sted, og den har en høydereisning som symboliserer kraft, motstand, rettryggethet og optimisme. Skulpturen blir en bekreftelse på et her og nå, men det bærer historiens minne og den peker inn i fremtiden som en markør for et fast sted, et sted parkens brukere kan oppsøke og forholde seg til i årene som kommer.

16 MUSEET sommer 2022

Tron Meyer, Totem for Drammens Museum. Fotomontasje.

MUSEET sommer 2022 17

BUSKERUD BILDENDE KUNSTNERE Novemberutstillingen 2022

Av Kari Anne Helleberg Bahri

Novemberutstillingen er en årlig utstilling arrangert av Buskerud Bildende Kunstnere i samarbeid med Drammens Museum.

Hvert år får kunstnere med tilhørighet til det tidligere Buskerud, etablerte som nykommere, mulighet til å sende inn verk for juryering til denne viktige markeringen.

For det er uten tvil et viktig arrangement for Buskerudkunstnerne. Hvert år ser vi et stort engasjement rundt utstillingen og den setter mange følelser i sving. Meningene om hvordan utstillingen best arrangeres er sikkert like mange som kunstnere, men som juryleder ønsker jeg at utstillingen skal være noe kunstnerne streber etter og at det skal være stas å delta. Det betyr at nåløyet for å bli antatt er trangt.

18 MUSEET sommer 2022

Novemberutstillingens jury består av fem kunstnere som skal komme til enighet om hvilke verk som skal innta Lychepaviljongens flotte lokaler.

Utstillingen har åpen innsending, noe som betyr at alle, uansett bakgrunn kan sende inn sine arbeider. Søknader fra etablerte kunstnere, godt utdannede kunstnere, hobbykunstnere, nyutdannede og autodidakter skal behandles likt.

Buskerudkunstnere som er godt kjent for publikum henger side om side med nykommere som viser publikum kunsten sin for aller første gang.

Av juryleder Kari Anne Helleberg Bahri

Foto: Elin Eike Worren

Utstillingåpning onsdag 30. november kl. 18.00

Utstillingsperiode 1.- 31. desember

For mange krever det mot å søke. Det krever mot å være førstegangssøker, men også generelt om man har lite erfaring med denne praksisen. Det kan også kreve mot for en etablert kunstner å skulle bli juryert av sine kollegaer. Det krever forøvrig også mot av medlemmene i juryen å si nei til sine kunstnerkollegaer, og derfor er ordningen med to eksterne kunstnere som jurymedlemmer viktig.

Juryering er en demokratisk prosess.

Det er flertallet som bestemmer og alle medlemmene må være forberedt på å inngå noen kompromisser. Til slutt skal en samlet jury stå bak de valgte kunstverkene. Som kunstner må jeg si det er en lærerik prosess og jeg mener alle kunstnere kan ha godt av å se hvordan dette foregår. I en søkermasse på 100 +

verk som Novemberutstillingen mottar hvert år skal ditt verk «tic all the boxes» hos flertallet av jurymedlemmene. Det er mye som spiller inn - håndverket, ideen, gjennomførelsen, egenarten, aktualiteten, monteringen og selv fotograferingen, altså presentasjonen av arbeidene er viktig– som søker kan man ikke ta refusjon for personlig.

Ikke minst er juryens oppgave å sette sammen en Novemberutstilling som skal engasjere et publikum. Et sunnhetstegn for utstillingen, som er blitt 45 år, er at hvert år vises arbeider av en rekke debutanter. Nye kunstnere ønsker å delta, noe som gir utstillingen vitalitet og tegner godt for utstillingens fremtid. Samtidig er det til inspirasjon å se utholdende og hardtarbeidende buskerudkunstnere

som gjennom lange kunstnerliv viser sin aktivitet ved utstillingen.

En utstilling som Novemberutstillingen kan vanskelig settes sammen harmonisk eller tematisk men må vise seg som det den er, et bredt utvalg av kunstuttrykk som viser de siste anstrengelsene, prosjektene og produksjonen til buskerudkunstnerne det siste året/årene.

Lychepaviljongen setter en ramme rundt utstillingen som hever kvaliteten og som gir inspirasjon til å søke deltagelse.

Jeg vil takke for samarbeidet gjennom mange år. Samtidig håper jeg utstillingen også er til berikelse for Drammens Museum og ikke minst publikum.

MUSEET sommer 2022 19

Norske Kunsthåndverkere ÅRSUTSTILLINGEN PÅ DRAMMENS MUSEUM 17. september – 30. oktober

Årets jury i arbeid under 1. juryeringen i april. Fra venstre Ole Morten Rokvam, Marianne Moe (juryleder), Åsmund Thorkildsen (museets representant) og Cahtrine Kullberg.

Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling er den største årlige mønstringen av norsk samtidskunsthåndverk. Årsutstillingen ble første gang vist i 1975.

Den har åpen innsendingsrett og juryeres av NKs nasjonale jury, med mål om å ta pulsen på dagens materialbaserte kunst.

Til Årsutstillingen stiller vi hele museet til disposisjon. Vi har en åpen og utforskende utstillingspolitikk og vil montere Årsutstillingen i utstillingssalen i Lychepaviljongen, men også i våre faste utstillinger i Museumsbygningen og Lychepaviljongen.

20 MUSEET sommer 2022

Prisutdeling Tre priser blir delt ut på utstillingens åpningsdag; Finn Erik Alsos' minnepris, NKs debutantpris og Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (150 000 kr): Kunsthåndverkprisen overrekkes kunstneren bak det mest markante verket på Årsutstillingen.

Prisvinneren avgjøres av en egen jury.

Vinneren får tilbud om utstillingsplass ved RAM galleri i Oslo høsten/ vinteren året etter.

Finn Erik Alsos' minnepris (100 000 kr): Prisen går til kunstneren bak et verk i Årsutstillingen som markerer en særlig nyskapende og kvalitetsmessig sterk utvikling ivedkommendes eget kunstnerskap og/eller i fagfeltet for øvrig. Prisen ble første gang utdelt i 2018 og er et resultat av keramikeren Finn Erik Alsos' testamentariske gave til NK etter hans bortgang i 2015. Vinneren velges ut av Nasjonal jury.

Norske Kunsthåndverkeres debutantpris (50 000 kr): Prisen går til en kunstner som ikke tidligere har deltatt i årsutstillingen, for det debutantverket i utstillingen som juryen mener står sterkest med hensyn til kunstnerisk kvalitet og samtidsrelevans. Prisvinneren velges ut av Nasjonal jury.