Museet 2017

Page 1

Et magasin fra Drammens Museum – sommer 2017

Et magasin fra Drammens Museum Juni 2015

21 Buskerudkunstnere inntar Lychepaviljongen: Når nåtid møter fortid. Gjenstander for det moderne livet. Syklisk tid på Hallingtunet, Marienlyst. En insiders utvalg. Populær foredragsserie om identitet. Museumsverter på polsk og tyrkisk.


VELKOMMEN TIL DRAMMENS MUSEUM Drammens Museum har åpent alle ukedager, året rundt. Men det er noe spesielt med sommerhalvåret, for da åpner vi Gulskogen gård, Holmsbu Billedgalleri og Hallingtunet på Marienlyst. Og det er i sommerhalvåret at have- og parkanleggene fremstår i sin beste prakt og med sin historiske form. Dette er tredje utgave av magasinet MUSEET. Vi sender det ut på forsommeren for å markere at sesongen er i gang, og vi vil fortelle publikum om alle tilbudene som kommer om sommeren og høsten. Tilbudet i 2017 og 2018 blir som vanlig variert. Vi vil at så mange som mulig skal komme på museets anlegg og utstillinger, og vi har funnet ut at et variert program med kunsthistorie og kulturhistorie, gammelt som nytt, nært som fjernt, er det som skal til for å favne bredt. Drammens Museum arbeider med hele den visuelle kulturen. Vi kunne i 2016 notere en betydelig besøksrekord for museet. Hele 43 000 mennesker besøkte våre tilbud! Særlig utstillingen Kay Bojesen, Dansk design for det moderne liv og fotoutstillingen Drammens Ansikter, var populære. Vi ser også at våre kulturkvelder er svært populære og trekker fulle hus. Det har tydeligvis vært et behov for gode foredrag om viktige temaer i samtidens kultur og samfunn. Vi inviterer de beste foredragsholdere for å være sikre på at saken blir lagt frem på en grundig måte. Til høsten åpner vi en ny permanent utstilling med kulturhistoriske gjenstander fra 1900-tallet og frem til i dag. Museets samlinger av 1700- og 1800-tallsmateriale er svært gode; samlingene fra 1900-tallet har vært mangelfulle. Drammens Museum er dannet og har utviklet seg i modernismens og postmodernismens tidsalder, og det er på høy tid at denne viktige delen av vår nære kulturhistorie blir presentert for vårt publikum. Utstillingen som kommer i hovedbygningens 1. etasje, vil romme førsteklasses gjenstander som er samlet inn systematisk de siste 15 årene, og den er en fortsettelse av utstillingene i 2. etasje. Når dere leser dette, er vi inne i avslutningsfasen av utstillingen Sola Gratia, en utstilling om kunst og kirke som holdes i forbindelse med 500-årsjubileet

for Reformasjonen. Deretter kommer Drammen Kunstforenings utstilling som skal feire kunstforeningens 150-års jubileum. Kunstforeningen har valgt å invitere kunstnere til å tolke verk som allerede finnes i museets faste kunstsamling. Dermed kobles dagens kunstuttrykk på den historiske basen vi allerede har. Det er verdt å merke seg at Drammen Kunstforening ble startet allerede i 1867. I vår tid, hvor mange av forståelige grunner vender blikket ned mot bakken akkurat der de står, for å samle seg og forsøke å finne en forankring i en forvirrende og brutal verden, er det viktig å demme opp for negative holdninger til den nye og grensesprengende kunsten. En slik situasjon kan følge i samfunn der man opplever at ens sivilisasjon er i krise. Selv om vi verner om det nære, kan vi tenke på at følelsenes, tankenes og de visuelle gleders verden er stor og ved å gå den i møte vil vi kunne oppleve den følelsen av en fri horisont som er så viktig for mennesker på alle steder og til alle tider. Velkommen til Drammens Museum denne sommeren og i alle sesonger som følger!

Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør


04 INNHOLDSFORTEGNELSE 02 LEDER

NÅR NÅTID MØTER FORTID 21 Buskerudkunstnere er valgt ut for å feire Drammen Kunstforenings 150-års jubileum. Utfordringen de har fått, er å tolke hvert sitt historiske arbeid fra museets rikholdige kunstsamling.

06

GJENSTANDER FOR DET MODERNE LIVET Ny fast utstilling er åpen for publikum fra torsdag 19. oktober. Utstillingen er kuratert av direktør Åsmund Thorkildsen.

08

SYKLISK TID PÅ HALLINGTUNET, MARIENLYST Mikkel B. Tin reflekterer rundt syklisk- og lineær tid og presenterer utstillingen på Rueloftet.

04 DRAMMEN KUNSTFORENING 06 NY FAST UTSTILLING 08 RUELOFTET 10 UTSTILLINGEN

"DRAMMENSELVA – SETT

GJENNOM EN SJØBU"

12 EN INSIDERS UTVALG 13 5 PÅ MUSEET 14 OM IDENTITET

+ KULTURKVELDER

15 HOLMSBU

+ FASTE UTSTILLINGER

16 HVA SKJER

10 12

UTSTILLINGEN "DRAMMENSELVA – SETT GJENNOM EN SJØBU" Tospråklige museumsverter kan ønske nye og gamle drammensere velkommen til lokalhistorisk utstilling om Drammenselva i sommer.

EN INSIDERS UTVALG Museets egen Nancy K. Nyrud har fått full frihet som kurator til å presentere sitt utvalg av Drammens Museums samlinger.

Drammens Museum MUSEET sommer 2017. Redaktør: Ida M. Klingvall. Trykkeri: Telemark Trykk AS. Opplag: 32.000. Design: HavdurDesign.no. Forsidefoto: Elin Eike Worren. Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Magasinet er trykket på miljøvennlig papir. Kontakt: ida.klingvall@drammens.museum.no


150-års jubileumsutstilling

NÅR NÅTID MØTER FORTID 22. juni – 15. oktober

Leder i Drammen Kunstforening Harald Gautneb slår ut armene og ønsker publikum velkommen til Kunstforeningens jubileusmutstilling.

21 Buskerudkunstnere preger sommeren på museet

ST SPE

NÅR NÅTID MØTER FORTID av Harald Gautneb. Foto: Elin Eike Worren

21 Buskerudkunstnere er valgt ut for å feire Drammen Kunstforenings 150-års jubileum. Utfordringen de har fått, er å tolke hvert sitt historiske arbeid fra museets rikholdige kunstsamling.

- Slikt skaper utfordring og kreativitet, samtidig som kunstnerne må forholde seg til en annen virkelighet ved å få tildelt et kunstverk som kan være langt unna den måten vedkommende arbeider på. Det har satt i gang en rekke spennende prosesser, og jeg kan derfor love en annerledes sommerutstilling i Lychepavilongen, sier Harald Gautneb, leder av Drammen Kunstforening. - Samarbeidet med utstillerne har vært en utrolig spennende prosess, og jeg er takknemlig for alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått. Når vi nærmer oss utstillingsåpningen 21. juni, er jeg sikker på at valgene vi har gjort, vil fungere optimalt, og gi publikum ulike opplevelser. Det begynte med at Drammen Kunstforening tok kontakt med Buskerud Bildende Kunstnere som har 100 medlemmer. Alle medlemmene ble invitert til å være med, og gjennom en utvelgelsesprosess kom foreningens styre fram til 20 kunstnere som de ville ha med. I tillegg er en Drammenskunstner invitert til å gjøre et helt spesielt prosjekt, som blir selve signaturen på utstillingen ”Når nåtid møter fortid”. Drammen Kunstforening er ansvarlig for én utstilling i Lychepaviljongen i året. I fjor opplevde drammenserne tre generasjoner Sønstrød, og året før valgte kunstforeningen å hedre Bjørn Hauge.

4 MUSEET sommer 2017


OR NNING - Når vi nå er inne i vårt jubileumsår, mente vi at det er like viktig å se fremover som å se bakover i tid. Vi ønsker rett og slett å presentere noe av det beste vi har i vår samling, samtidig som vi viser hva som finnes av ulike kunstneriske uttrykk blant våre lokale kunstnere. Dermed får vi en utstilling som dekker bredt, skaper spenning i valg av teknikker og uttrykk. Med på laget har vi distriktets dyktigste kunstnere som svært mange har et forhold til, sier Gautneb. Drammen Kunstforening er en av landets eldste av sitt slag og har vært i drift uten opphold siden 18. mai 1867. I jubileumsåret har foreningen rundt 250 kunst- og kulturinteresserte medlemmer. Et aktivt styre legger vekt på å gi medlemmene gode kunstopplevelser. Det er den årlige sommerutstillingen som Drammen Kunstforening kuraterer et godt eksempel på.

Arne Solheim, Drammenselven, 1982

Berit Myrvold har tolket Solheims maleri og brukt utsikten fra sitt atelier i Holmsbu som inspirasjon.

Kvalitet og variasjoner i kulturtilbudet er viktig. Selv om vi er en liten aktør i byens kulturliv, er vi stolte over hva vi kan tilby våre medlemmer, og ikke minst hele byens befolkning med skiftende utstillinger. Også i år har vi lagt lista høyt, ved at det er vi som er utfordreren. Og slikt blir det god kunst av, sier Harald Gautneb og slår ut med armene når han presenterer Tom Erik Andersen, Merethe Duvholt, Stein Nerland, Morten Halvorsen, Marianne Broch, Trine Wester, Randi Bjerkås Lyngra, Marthe Samuelsen, Gunnveig Nerol, Hilde Honerud, Ingvar Gundersen, Daina Deksne-Gundersen, Evelyn Melsom, Johan Anton Sandnes, Ragnar O. Hauge, Berit Myrvold, Marius Dahl, Sissel Enger Moe, Per Edvard Wium, Katharina Zahl Fagervik og Eric Ness Christiansen som er sommerens entusiastiske utstillere på Drammens Museum.

MUSEET sommer 2017 5


NY FAST UTSTILLING Gjenstander for det moderne livet er åpen for publikum fra torsdag 19. oktober. Utstillingen er kuratert av direktør Åsmund Thorkildsen.

Hvordan ser 1900-tallet ut? av Åsmund Thorkildsen. Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen

Det er selvfølgelig et håpløst spørsmål å besvare, hvordan et helt århundre ser ut. Og det må også spørres, når begynte egentlig 1900-tallet og når slutter det? Dette virker forvirrende. Men hvis vi tenker på den kronologiske tiden som måles i år og århundrer og samtidig tenker på den tiden kulturelle uttrykk tar for å bli dannet, utvikles, brukes og forlates, vil ikke disse to tidsforløpene overlappe helt. Noen av 1900-tallets gjenstandsgrupper startet sine utviklingsserier en gang på 1800-tallet og noen vedvarer ennå. Noen serier eller sekvenser strekker seg over mange årtier, andre over kortere tidsrom. For et museum for både kulturhistorie og kunsthistorie, er dette spørsmål som må tas på alvor når vi skal velge ut, presentere og formidle ting, enten det er lamper, skrivebord, pyntegjenstander, keramikkskulpturer, tekstilmønstre, drakter, sko - eller malerier.

6 MUSEET sommer 2017


1

1. Kanne med lokk, lysestake og vase designet av svenske Inger Persson på 1960-tallet. 2. Josef Hoffmanns armstol fra 1899 og Vienna Secession sidebord fra ca. 1905 (Gustav Siegel), samt fruktkurv i sølv fra Wiener Werkstätte fra 1904 (Koloman Moser). 3. Peter Shire, lampen «Laurel» fra 1985 designet for Memphis Milano.

3

2

Den nye faste utstilling av gjenstander som vi har kalt Gjenstander for det moderne livet handler om akkurat dette. Den er en fortsettelse av utstillingene i Nøstetangenrommet som viser utsøkt kunstindustri fra 1700-tallet, Glimmer og gavn som viser flotte gjenstander fra borgerlige 1800-tallshjem, og utstillingen Gjenstander for livet som både viser kirkerommets gjenstander og byinteriører, og sistnevnte har hovedvekt på buskerudbygdenes fargerike folkekunst, gjenstander som preget bondesamfunnets liv til bruk og til pryd. Ved å gå igjennom disse kulturhistoriske utstillingene ved Drammens Museum ser vi jo at skiftende tider ser forskjellige ut. Formene forandrer seg og danner det kunsthistorikeren George Kubler kalte The Shape of Time, tittelen på en viktig bok som kom i 1962. Det som er spesielt viktig å forsøke og få frem i en utstilling med gjenstander for det moderne livet er at den moderne gjenstandsutformingen, produksjonen, omsetningen og spredningen, skiller seg ganske kraftig fra tidligere tiders gjenstandsproduksjon. Begynnelsen av den moderne tidens kulturhistorie sammenfaller stort sett med den største endringen i menneskenes livsform på lange, lange tider. Det vi gjerne kaller det store hamskifte, da jordbrukssamfunnet på landsbygda styrt av årstidenes sykliske tid og storfamiliens sammenbindende rolle, ble endret ved utviklingen av industrisamfunnet, med oppløsning av gamle livsformer. En lineær, progressiv tidsforståelse fulgte, der arbeid ble målt i tidsenheter av arbeidstid mot salgbar produksjonsenhet, et forhold som dannet grunnlaget for lønnsfastsettelse og beregnet profitt. Man så på livet som noe som skulle utvikles og gjøre fremskritt, og folk flyttet til byene for å finne lønnsarbeid. Slekten ble erstattet med kjernefamilien eller et liv som enslig, og gården og husmannsplassen ble byttet ut med leilighet og hybel. De moderne eneboligene ble laboratorier der den nye formfølelsens livsstil ble prøvd ut. Derfor rommer også den moderne gjenstandskulturen kostbare luksusprodukter, parallelt med rimelige masseproduserte ting.

Denne endringen ble både muliggjort og påskyndet av teknologiske fremskritt og en stadig mer effektiv organisering av arbeidet. Gjenstander som fulgte slektene ble erstattet av varer som ble kjøpt, brukt og kastet når de gikk i stykker eller gikk av moten. Ting ble «konsumert». Det å bytte ut «salongen» og å «modernisere» hjemmet, er typiske fenomener i 1900-tallets bruk og opplevelse av tingene. Etter at man for alvor startet med industriell massefremstilling av rimelige, enkle og elegante gjenstander, ble også fenomenet replikker og kopier utbredt. Samtidig ble 1900-tallets gjenstandshistorie et internasjonalt fenomen; ting skulle kunne brukes overalt, og idéer og former ble spredd over hele den vestlige verden. 1900-tallet var preget av en avstandtagen til provinsialisme og snever nasjonalisme, og Norge ble etter nasjonalromantikken, igjen en del av en større tingverden. Det var en så voldsom økning i antall gjenstander som ble designet og produsert utover på 1900-tallet at vi er vitne til en eksponentiell økning i antall ting. Økning i antall ting og press på produksjonspris kunne skape simple og dårlig holdbare varer, og det gjør at utvalget av representative ting blir krevende. George Kubler skiller mellom primære gjenstander og replikker. F.eks. vil håndverkerstilen innen Art & Craftsbevegelsen være eksempler på sene utgaver av en tradisjonell sekvens ved å opprettholde en høy standard for gode, fremdeles håndlagede gjenstander, mens Bauhaus-stilens serieproduserte møbler med forkrommede, bøyde metallrør i samspill med tekstil, gummi, lær og tynne treplater viser primærobjekter som startet hele den internasjonale designbevegelsen i dens mest radikale form. Utstillingen er derfor bygget opp rundt noen designikoner, sent eller tidlig i sekvensen, som når de oppleves i rekkefølge vil kunne vise en presis og svært forenklet gang gjennom 1900-tallets gjenstandshistorie.

MUSEET sommer 2017 7


SYKLISK Syklisk tid på Hallingtunet av Mikkel B. Tin

Vi synes vi får stadig mindre tid, og føler stadig større behov for å ordne den lille tiden vi har. Vi har kalendere, med dato for hver dag i året, og uker og måneder med navn i bestemt rekkefølge. En platekalender har en vårside og en høstside; den 30. juni snur vi kalenderen, og når året er omme, kaster vi den: Året er gått, vi er ferdige med det, og det kommer aldri igjen. En primstav er også en kalender, og den har hørt til det gamle bondesamfunnet i århundrer. Den har ingen datoer, men et hakk for hver av årets dager, ordnet i en sommerside og en vinterside. Men i det gamle bondesamfunnet var kalenderen ikke slutt når året var omme: Etter vinter kommer vår, og hver gang kalenderen ble snudd, den 13. april og 13. oktober, var det bare en gjentagelse av året før. Primstaven kan være formet som en ring, men oftest som en stav. Men selv som en stav fremstiller den året som et kretsløp, som begynner forfra så snart det slutter: Neste år vil dagene komme akkurat slik de kom i år og i fjor, hverdager og helligdager, de viktigste med egne merker skåret inn i staven. Noen merker står for en hellig kvinne eller mann som har gitt sitt navn til dagen, som Sankt Hans eller Marimesse. Merket for Sankt Hans kan være et timeglass, for allerede ved midsommer begynner nedtellingen til midvinter, og timeglasset viser hvor langt det er til neste gang glasset skal snus. Marias merke kan være et tre for vår og fruktbarhet, eller en krone som viser at hun er himmelens dronning. Andre merker skal minne bonden om gjøremål på gården: Ljåen om slåttedag og kniven om slaktedag. Merkedagene er årvisse, med sin faste plass i årets syklus. Om tiden i det gamle bondesamfunnet kan vi si at den er en syklisk tid. Vi lever ikke lenger i det gamle bondesamfunnet, og vår tid er ikke lenger syklisk. Vi tror på fremskrittet og legger tiden bak oss på veien mot en stadig bedre fremtid. Vi skrider frem langs en tidslinje som peker rett fremover, og så snart nåtid er blitt fortid, er den ugjenkallelig tapt. Mens de gamles tid var syklisk, er vår tid lineær. Og på nåtidens kalendere står det ingenting om praktiske gjøremål. De høytidene som fremdeles er markert, som 17.mai og jul, er levn fra den gamle tid, da alt gjentok seg år for år.

8 MUSEET sommer 2017

TI

Slik menneskene i det gamle bondesamfunnet betraktet året som et kretsløp, slik så de også det enkelte menneskeliv. Årets syklus var kortere enn livets syklus, men i begge syklene gjentok tingene seg i fast og forutsigelig rekkefølge: Når de gamle døde, ville de unge ta over, og slekter skulle følge slekters gang. Akkurat som året, hadde livet sine faste høytider: fødsel, giftermål, død. Barsel, bryllup og gravøl ble feiret ifølge tradisjoner som var overlevert fra generasjon til generasjon gjennom hundrevis av år.

Loftstuen på Drammens Museum stod en gang på gården Rue i Hol i Hallingdal. Den er fint laftet og innvendig smykket med både treskurd og rosemaling. Den var gårdens stasstue og gjestestue og ble brukt når høytidene skulle feires med gjestebud. På loftet har vi laget en liten utstilling om den sykliske tid. Den ene delen av utstillingen tar utgangspunkt i primstavene. Vi har funnet frem et par primstaver, og andre gjenstander i museumssamlingen som svarer til merkene på staven. Vi har med økser, kvernstein og stekerist, knyttet til de helliges martyrier i katolsk tid. Og så har vi med fiskekrok, rive, vekt og mange andre ting, som etter at reformasjonen avskaffet helgendyrkelsen, ble tolket som påminnelser om praktiske gjøremål på gården. Den andre delen av utstillingen anskueliggjør livets syklus med fotografier av slekten på Rue. Vi ser foreldrene bli gamle og deres barn bli voksne og selv foreldre til en ny oppvoksende generasjon. På de eldste bildene er Rue-folket kledd i den lokale drakt, helt som de forfedrene som hadde helgedagsklær, åklær og sølv forvart i kistene på loftet. Vi ser den rike onkelen i Amerika, og andre som reiste til byen for å utdanne seg og bli byfolk med byklær og et livsløp som ikke lignet på noe i slektens fortid. Slik ser vi hvordan folk forlot den sykliske tid og trådte inn i den nye lineære tiden.


K

OMVISNINGER PÅ HALLINGTUNET I SOMMER Hver onsdag kl. 18.00 i perioden 28. juni – 23. august. Åpen utstilling på Rueloftet hver dag i perioden.

ID PÅ

MIKKEL B. TIN

Mikkel B. Tin er kurator for utstillingen på Rueloftet. Han har doktorgrad i filosofi fra Paris og er professor i dag ved Institutt for kultur- og humanistiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Tin har blant annet utgitt bøkene De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk (2007) og Spilleregler og spillerom (2012).

MUSEET sommer 2017 9


MUSEUMSVERTER PÃ… POLSK OG TYRKISK 10 MUSEET sommer 2017


av Eivor W. Sunesen

Tospråklige museumsverter kan ønske nye og gamle drammensere velkommen til lokalhistorisk utstilling om Drammenselva i sommer. I en av Drammens få gjenværende sjøboder, som ble flyttet fra Rundtom i Drammen til elvebredden ved Gulskogen gård på 1960-tallet, huser museet en unik lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie. Sjøbodens to etasjer som rommer utstillingen "Drammenselva - sett gjennom en sjøbu", viser temaer som tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner og kommunikasjonen på og over elva. Utstillingen består både av gjenstander, fotografier og beskrivende tekster for de forskjellige temaene, og publikum kan selv gå rundt å lære mer om byens historie.

24.juni–20. august: Åpen lokalhistorisk utstilling i Sjøboden hver lørdag og søndag kl.12.00–15.00. Gratis inngang Tospråklige museumsverter tilrettelegger på polsk på lørdager og tyrkisk på søndager

Vi ønsker at både nye og gamle drammensere skal få oppleve denne utstillingen og holder den åpen hver helg i sommer. Det er i tillegg fullt mulig for grupper å bestille et besøk når som helst mellom slutten av mai og midten av september. Årets nye tilbud til Drammens befolkning er at vi vil ha tospråklige museumsverter som ønsker alle velkommen mellom kl. 12.00 og 15.00, og kan tilrettelegge besøket for publikum på polsk på lørdager og på tyrkisk på søndager. Tilbudet vil være gratis alle åpningsdager. Alle ønskes velkommen – og vi strekker en ekstra hånd ut til drammensere som ønsker å oppleve utstillingen på polsk eller tyrkisk.

KIOSKEN PÅ GULSKOGEN ER ÅPEN 27. mai–17. september: Lørdag–søndag: kl.11.00–15.00 24. juni–20. august: Mandag–fredag: kl.11.00–15.00 Lørdag–søndag: kl.11.00–17.00 Omvisning i hovedbygningen hver åpningsdag kl.12.00

MUSEET sommer 2017 11


IN

Nancy K. Nyrud er kurator for vårens store utstilling i 2018

EN INSIDERS UTVALG! av Åsmund Thorkildsen og Nancy K. Nyrud

Man skiller ofte mellom teori og praksis og kunnskap kan tilegnes gjennom begge disse metoder. Nancy K. Nyrud har i 25 år arbeidet praktisk med museets samlinger, og på den måten blitt svært fortrolig med gjenstandene. Hun har derfor fått full frihet som kurator til å presentere sitt utvalg fra Drammens Museums samlinger.

SI

Drammens Museum har vært museum siden 1908, og vi sier gjerne at vi har ca. 50 000 gjenstander i samlingen vår. I samlingen har vi «enere» innenfor sin sjanger, som pokaler fra Nøstetangen, sølvgjenstander fra kjente sølvsmeder i Drammen, rosemalte gjenstander av Herbrand Sata, tekstiler vevet av Frida Hansen og malerier av J.C. Dahl. Men største delen av samlingen består av gjenstander brukt og gitt av vanlige folk, og det gjør at vi har gjenstander innenfor alle kategorier: smykker, kister, klær, bilder, redskap og våpen bare for å nevne noe. I 2018 har samlings- og utstillingskoordinator ved museet, Nancy K. Nyrud, tatt utfordringen ved å lage en utstilling basert på hennes kjennskap til samlingene gjennom 25 års arbeid ved museet. Det vil bli et personlig utvalg hvor hun vil legge vekt på å stille ut vakre gjenstander, sære og spesielle ting og personlige eiendeler brukt av arbeidsfolk eller fine fruer. Det vil vises mangletrær laget av hengivne karer til sine utkårede, tekstiler brodert i stearinlys, smykker av gull, sølv og hår(!), spesialhøvler laget til snekkerens behov, tutekanner, reiseskrin m.m. Utstillingsrommene i Lychepaviljongen vil fylles med gjenstander som oftest befinner seg i magasinene. Dette blir en flott mulighet til å se gjenstander som ellers er lite fremme!

DER Utstillingen åpner februar 2018.

12 MUSEET sommer 2017


PÅ MUSEET Hvorfor er dere på besøk på Drammens Museum?

Herolind Thaqi

LÆRER PÅ FJELL SKOLE / PÅ SOLA GRATIA – KUNST OG KIRKE I 500 ÅR

Viktoria Wulfsberg Frivold

BOR I RØYKEN / PÅ SOLA GRATIA – KUNST OG KIRKE GJENNOM 500 ÅR

Jeg har vært på Drammens Museum mange ganger da jeg er etterkommer av familie fra Drammen. I dag er jeg her for å se utstillingen Sola Gratia – Kunst og kirke i 500 år fordi jeg er engasjert i kirken, søker kunnskap og ikke minst ønsker å repetere kunnskap. Veggtekstene i denne utstillingen er usedvanlig godt gjennomarbeidet.

Jeg er her i dag med Fjell skole, men har vært her flere ganger tidligere både privat og i jobb. Som du ser trives elevene her. De liker å se på kunst og ikke minst å være kreative og lage noe selv som de gjør her etter omvisningen.

Marte Dalen Kvæstad

MED BIKKJESTYKKET BARNEHAGE I DEN JAPANSKE HAVEN

Vi er på påsketur til Den japanske haven og så skal vi spise appelsiner i parken. Vi er på tur hit både om våren og sommeren. Da snakker vi om blomster og av og til om bygninger og så er det en fin park å leke i. Barna er også veldig interessert i minen som ligger ved den historiske haven og da snakker vi om at hvis man krangler og ikke blir enig kan det bli krig.

Trond Hylbak

FRA BÆRUM / GJENSTANDER FOR LIVET

Jeg er her med Nordraaksvei bo- og behandlingssenter. Vi har faste opplegg en gang i måneden hvor vi drar på ulike aktiviteter og i dag gikk turen hit. Vi har sett på eldre gjenstander som vekker gjenkjennelse da mange av de vi har med oss er demente.

Digital formidling på museet Asgeir Kabuba Kjellstad FRA SANDE / FOREDRAG MED ANNE-MARIE HELLAND: KRIG, SULT, TERROR OG KATASTROFER

Jeg er på museet i kveld på grunn av foredraget til Anne-Marie Helland i regi av Folkeakademiet. Jeg har vært på museet før, men det er en stund siden. Jeg har hatt lyst til å gå på Kulturkveldene med tema graffiti, men har ikke fått det til.

Vi har iPods med en digital formidlingsguide Kunstporten til utlån gratis til barn og voksne. I sommer kan publikum lære blant annet om de ulike verkene i Drammen Kunstforenings utstilling 2017 - Når nåtid møter fortid. Foruten lydfiler om de enkelte verkene vil den også inneholde et intervju med Harald Gautneb som er leder av Kunstforeningen. Kunstporten kan også brukes i utvalgte utstillinger i Museumsbygningen. Vi håper Kunstporten skal åpne opp for nye refleksjoner og tanker hos publikum.

MUSEET sommer 2017 13


KULTURKVELDER Speilveggen viser et utvalg av Drammens Museums samling av speil fra 1600-tallet og fremover til 1800-tallet. Narcissus elsket sitt eget speilbilde. Speilet kan symbolisere rettferdighet og sannhet, men også forfengelighet og dumhet.

Våre Kulturkvelder på onsdager kl. 19.00 skal aktualisere Drammens Museums utstillinger og samlinger. Vi har 7–8 kulturkvelder i året hvor vi inviterer forskere, forfattere, journalister eller kunstnere til å dele sin kunnskap med oss og vårt publikum. Vi ser det som et av våre viktige samfunnsoppdrag at vi både har foredrag av dagsaktuell og historisk interesse. Vi ser også verdien av å sitte sammen i et fysisk rom skulder mot skulder og lytte til mennesker som kan lære oss noe eller få oss til å reflektere rundt emner som opptar oss.

POPULÆR FOREDRAGSSERIE OM BEGREPET IDENTITET av Ida Klingvall. Foto: Johs. Bøe

HØSTENS KULTURKVELDER ONSDAG 27. SEPTEMBER: Nina Witoszek, forskningsleder senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo Finnes det en nordisk humanisme? ONSDAG 25. OKTOBER: Denise Hagströmer, seniorkurator ved Nasjonalmuseet Om modern design som bärare av mening ONSDAG 22. NOVEMBER: Gro Steinsland, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo Norrøne myter, makter og historie

14 MUSEET sommer 2017

Hva legger vi i begrepet identitet? I en serie foredrag har vi invitert forskere innen ulike fagområder om å dele sin kunnskap med oss og publikum på våre Kulturkvelder med utgangspunkt i begrepet identitet. Identitetsbegrepet blir brukt og henvist til i så mange ulike sammenhenger og fylles med ulikt innhold, at vi har ønsket å bli mer bevisst begrepsbruken. Men identitet handler om hvem vi er og hvordan vi ser på oss selv og om hvordan andre ser på oss og ikke minst hvem vi ønsker å være. Foredragene har vist seg å være svært populære, og det har antagelig noe med at vi er interessert i oss selv – vi ønsker å vite hvem vi er og hvordan vi kan bli en bedre utgave av oss selv. Så langt har vi hatt følgende til å drøfte begrepet; Åsmund Thorkildsen og Øivind Storm Bjerke, Finn Skårderud, Sigmund Karterud, Trond Berg Eriksen og biskop Per Arne Dahl. Vi er opptatt av identitetsbegrepet da vi som et kunst- og kulturhistorisk museum har gjenstander, utstillinger og verk som dekker de fleste innganger til hvordan man tidligere har forstått seg selv til hvordan man definerer sin identitet i dagens kulturelle mangfold. Å kjenne seg trygg på

sin egen identitet, handler vil mange si om å kjenne sin bys historie, andre vil si sitt lands historie eller Europas eller verdens historie. Drammen har alltid vært en internasjonal by, og med dagens flerkulturelle Drammen er det ikke snakk om én identitet. Hva er det som har vært med å forme vår identitet til ulike tider og hvilke faktorer er det som former oss i dag? I dag har vi større sosial mobilitet i motsetning til bondesamfunnet, men hvilke utfordringer er det vi møter i dagens samfunn og medievirkelighet? Hvor viktig er det med antall likes og delinger for vårt selvbilde? Livene våre er ikke konstante, og vår identitet handler om hvilke valg og beslutninger vi tar underveis. Det finnes uendelig mange måter å leve et liv på og er det ikke et sunnhetstegn om vi har flere identiteter å spille på? Identitet og kultur endrer seg over tid, og globaliseringen gjør at vi like gjerne kan like tyrkisk hip-hop som norske folketoner eller at vi foretrekker et par Marc Jacobs hansker fremfor strikkede selbuvotter. Velkommen til vår neste Kulturkveld 27. september! Da kommer Nina Witoszek og skal fortelle oss om den norske identiteten sett med polske øyne.


Holmsbu Billedgalleri

Holmsbu Billedgalleri er reist til minne over den største malerkolonien i Norge, «Holmsbumalerne» og tegnet av arkitekt Bjart Mohr. Galleriet har en permanent utstilling med de største verkene av Henrik Sørensen, og malerier av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen. Drammens Museum og Holmsbu Billedgalleri ble konsolidert i 2004.

Åpningstider Mai: Kun lør–søn kl. 12.00–17.00 Juni: Alle dager kl. 12.00–17.00 Juli: Alle dager kl. 12.00–18.00 August: Alle dager kl. 12.00–17.00 Sept.: Kun lør–søn kl. 12.00–17.00 Tlf: 32 79 35 48 www.holmsbubilledgalleri.no

Holmsbu Billedgalleri er nøye innpasset i det særpregete terrenget og vegetasjonen. Skogen rundt galleriet er urørt og bygningen er kledd med rød Hurumgranitt, tatt ut fra selve byggetomten. Adkomststien opp gjennom den tette skogen gir en stemningsskapende introduksjon til bygningen som slutter seg til klippeformasjonen øverst oppe. Foto: Jim Bengston.

DRAMMENS MUSEUM

KOMMENDE UTSTILLINGER Gjenstander for det moderne liv

19. OKTOBER Ny fast utstilling, les mer s. 6 og 7 Drammens Kunstforenings utstilling 2017. Når nåtid møter fortid.

22. JUNI – 15. OKTOBER Les mer om utstillingen s. 4 og 5 Buskerud Bildende Kunstnere. Novemberutstillingen 2017.

16. NOVEMBER – 31. DESEMBER

FASTE UTSTILLINGER Det Faste Galleriet. Utstillingen viser norsk

malerkunst fra J.C. Dahl til i dag.

Scandinavian design. En fyldig samling av det beste innen skandinavisk og moderne design. Gjenstander for livet er museets utstilling av folke-

kunst og kirkekunst fra 16–1800-tallet. Rosemalingen settes i kontrast til byens dekormaling.

Glimmer og gavn viser borgerhjemmet omkring 1900 med

praktstykker av teppekunst, møbler, serviser og tekstiler.

Nøstetangenrommet viser glasskunst fra 1700-tallet med pokalene til Heinrich Köhler som høydepunkt. Her vises også Drammensfajanse, sølv og tinn. I Trapperommet henger Dale Chihuly Chandelier.

Den er spesiallaget for Drammens Museum.

MUSEET sommer 2017 15


KLIPP HER

HØSTEN PÅ MUSEET MØTEPLASS MUSEET

BARNAS KUNSTKLUBB

"Møteplass Museet" skal være en uformell møteplass, og er en åpen invitasjon til barn og voksne i flerkulturelle foreninger og grupper i Drammen om en gratis dialogbasert omvisning der vi henter inn tolk etter behov. Disse foreningen oppfordres til å ta kontakt for å melde sin interesse for tilbudet.

Barnas Kunstklubb er 7 ganger i året og passer for barn mellom 5 og 12 år. Det er søndager kl. 11.00–12.30. Vi starter med en omvisning i en av utstillingene og samtaler om dagens tema, men vi bruker mest tid i workshop. Foreldre får gratis inngang på museet.

Ønsker du å høre mer om dette eller bestille en avtale? Ta kontakt med Maria Ianke, mi@drammens.museum.no

Høsten 2017 møtes vi: 10. SEPTEMBER 15. OKTOBER 19. NOVEMBER.

JULEMARKED SØNDAG 3. DESEMBER KL. 11.00–15.00 Hvert år inviterer vi til Julemarked i stemningsfulle omgivelser. Vi har spesialdesignede markedsboder som fylles med kortreiste håndverksprodukter. På julemarkedet vil dere få ekte førjulsstemning med juleverksteder for barn, hestekjøring og formidling av gamle juletradisjoner i Torpostua på Hallingtunet. Ønsker du å selge dine produkter? Send en søknad med produktbeskrivelse og bilder innen 1. september 2017 til ida.klingvall@drammens.museum.no.

KULTURPAKKER Kulturpakkene er et tilbud med omvisning av ulik varighet og servering av drikke for grupper på mellom 20 og 50 personer. Vi tar imot både konferansegrupper og andre grupper som ønsker kulturelt påfyll. Alle pakkene tar utgangspunkt i våre faste samlinger, kunst- og designutstillingene i Lychepaviljongen og de kulturhistoriske samlingene i museumsbygningen. Vi tilbyr seks ulike kulturpakker, alle med unikt innhold av gjenstander og malerier fra viktige tidsepoker innen norsk kunst.

KAFÉEN I LYCHEPAVILJONGEN Drammens Museum driver egen kafé i hyggelige lokaler i Lychepaviljongen og med uteservering. Kaféen tilbyr et utvalg baguetter og rundstykker, varm suppe, vafler og hjemmebakte kaker. Det kan tilrettelegges for servering av kalde og varme retter. I tillegg kan man bestille servering utenom åpningstidene for grupper for flere enn 15 personer.

Ta kontakt på post@drammens.museum.no

ÅPNINGSTIDER

PRISER

Mandag–fredag kl. 11.00–15.00 Onsdager kl. 11.00–20.00 (gratis inngang) Lørdag og søndag kl. 11.00–17.00

Voksne kr 50,– Studenter, honnør kr 25,– Familie (to voksne med barn) kr 75,–

Grupper over 15 personer kr 25,– pr. person Omvisning etter bestilling kr 400,– Barn under 12 år gratis

Les mer på drammens.museum.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.