MUSEET 2019

2019

A a s e r u d Ke r a m i k k 1 9 3 7– 1 9 5 2 Åpent bygdetun midt i byen Spennende kunstsamarbeid Ny skriftserie ved Drammens Museum Fa g l i g e f o r s t e r k n i n g e r

LEDER Det skjer store ting med samfunnet og naturen. Vår samtid står på toppen av det verden noen gang har kunnet by menneskene av materielt velvære og enkle, praktiske måter å innordne livet på. Rent objektivt har aldri så mange mennesker hatt det så godt og trygt som nå. Men det er skyer ved horisonten. Vi står midt oppe i en flyktningkrise og begynnelsen på en migrasjon som ingen kan ane konsekvensene av. Jordkloden blir varmere, og det vil få dramatiske konsekvenser for bosettingsmuligheter og matproduksjon i store deler av verden.

Men det er også endringer av en mindre og nærmere art, som kommunesammenslåinger og regionsreform. De store internasjonale problemene må dels søkes løst ved hver enkelts bevissthet og ansvar om livsform, og store politiske beslutninger. Vi møter altså uro i det store overveldende og i det mindre, nære. Disse endringene og utfordringene skaper usikkerhet og vi ser demokratiske land som etter et valg er ute av stand til å danne regjering; vi ser folkeavstemninger om store nasjoners veivalg som møter motstand hos det samme velgergrunnlaget kort tid etter. Tradisjonelle politiske akser og partier gir ikke alltid et kart som stemmer med dagens politiske terreng. Alle blir vi forvirret og litt engstelige.

Et av tidens løsen har vært knyttet til spørsmålet om identitet. Store endringer, svekkelse av tradisjonsforankring, oppløsning av samfunnsstrukturer, bortfall av religiøs tilknytning, populisme over hele det politiske spekteret, anti-intellektualisme, smaksnivellering osv., har skapt et behov for å finne en bevisst forankring gjennom identitet.

Men den flytende modernitets mange og raske skifter, den globale økonomiens hensynsløse fremferd gir liten støtte til den identitetssøken som den samme, flytende modernitet har skapt et behov for. Aldri har det vel derfor vært så mange ulike identiteter, så mange flytende og plastiske identiteter som nå.

Det er grunnen til at det snakkes om en «identity politics».

«Identity politics» kan dersom den virker fragmenterende svekke forestillingen om en felles nasjon, en felles stat som er rammen rundt livet til hele befolkningen. Både demokrati, stat og nasjon er utfordret i den globale tidsalder.

Hva er det et museum i Drammen kan gjøre i en slik situasjon? Vi kan ikke redde verden. Men vi kan være en motkraft. Drammens Museum er et konsolidert museum og det er organisert som en stiftelse. Stiftelsen drives med offentlig støtte, men etter et armlengdes avstandsprinsipp, der de politiske nivåer ikke blander seg inn i den faglige prioriteringen og den faglige driften. Museer egner seg svært godt som stiftelser, siden stiftelsesformen er til for å beskytte

f.eks. museer – som er viktige samfunnsinstitusjoner - når det er store endringer på gang i maktstrukturene. Mange som er bekymret for den politiske utviklingen i Europa peker på at nye maktkonstellasjoner har en tendens til å løse opp velfungerende og viktige institusjonelle enheter og forme nye etter eget ønske. Det varsles derfor at i urolige tider må institusjoner og deres integritet beskyttes for å sikre noen ankerfester og sikre en kontinuitet. Dette gjelder i stor grad museer og dette er grunnen til at vi legger vekt på å fortolke tradisjonen og holde den levende og aktuell gjennom kvalitetssikrede prosjekter.

Den amerikanske psykologen og offentlige intellektuelle Steven Pinker har i sin nye bok Enlightenment Now – The case for reason, science, humanism and progress (2018), reflektert over menneskers livsforståelse i en tid som vår, hvor stadig flere er tryggere rent fysisk og får det bedre materielt. Han stiller bl.a. spørsmålet om hva økt fritid og mer penger skal brukes til, og hva betyr ordet «livskvalitet». Han konkluderer med at de fleste vil være enige om at et godt liv består av å møte venner og kjente, å kunne oppleve rikdommen i naturens og kulturens verden og å kunne ha tilgang på fruktene brakt frem av intellektuell og kunstnerisk skaperkraft.

Og det er her Drammens Museum kan bety noe for sitt publikum. At museet er stabilt, viser det beste av sine samlinger, holder hus, haver og parkanlegg i hevd og har et variert tilbud av skiftende utstillinger bidrar til dette, nemlig å være en liten bit i arbeidet med å skape et godt innhold i menneskers liv. Og vi vil fortsette å invitere til kulturkvelder med de beste fagfolk vi kan finne. Vi kan ikke gi folk en identitet, men vi kan definere og vise museets identitet, den som er knyttet til samlingene og den aktivitet som lenge har pågått her. Fornying hos oss betyr kvalitetsheving, der formidling baserer seg på forskning og der stadig nye uttrykk og innfallsvinkler til forståelse av kunsten og kulturen vil bli presentert for vårt store og lojale publikum.

Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør

DRAMMENS MUSEUM MARIENLYST

BESØK MUSEET

Mandag–fredag kl. 11.00–15.00 Onsdager kl. 11.00–20.00 (gratis inngang) Lørdag–søndag kl. 11.00–17.00

Museets kafé i Lychepaviljongen følger museets åpningstider.

Museet ligger 5 min fra jernbanestasjonen på Strømsø.

Adresse: Konnerudgata 7, 3045 Drammen Telefon: 32 20 09 30 E-post: post@drammens.museum.no PRISER

Drammens Museum er et museum for kunst- og kulturhistorie og er en vitenskapelig stiftelse.

Drammens Museum forvalter et bredt kulturhistorisk materiale av gjenstander, bygninger, billedkunst og haveanlegg fra eldre og nyere tid.

Voksne kr. 50,Studenter, honnør kr. 25,Grupper over 15 personer kr. 25,- pr. pers Omvisning, etter bestilling (pr. 25 pers) kr. 400,Barn under 12 år gratis

Museet holder til på Marienlyst i Drammen.

På Marienlyst er de faste samlingene med Nøstetangenglass, barokksølv, 1700-talls drammensfajanse, bymøbler, tekstiler, interiører, kirkekunst og folkekunst samt museets faste kunst og designsamling.

Foto:ElinEikeWorren

Drammens Museum MUSEET sommer 2019.

Redaktør: Ida M. Klingvall. Trykkeri: Telemark Trykk AS. Opplag: 32.000. Design: HavdurDesign.no.

Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Magasinet er trykket på miljøvennlig papir. Kontakt: ida.klingvall@drammens.museum.no Forsidefoto: fotograf Elin Eike Worren, fotograf Bo Mathisen og Nedre Eiker Arkiv.

AASERUD KERAMIKK 1937–1952 Aaserud teglverk i Nedre Eiker hadde i perioden 1937–1952 et profesjonelt drevet keramikkverksted. Som all kunstindustri og kunsthåndverk måtte de balansere markedets krav og interesser med kunstnerisk kvalitet og kresen håndverksmessig utførelse i dreiing, dekor og glasering.

Tekst: Åsmund Thorkildsen / Foto: Elin Eike Worren Aaserud keramikk er typisk moderne keramikk, bruksgjenstander laget i Arts & Crafts-tradisjonens ånd, der dagliglivet skulle berikes med gode, forseggjorte og vakre gjenstander.

All keramikk fra modernismen bygget på europeiske og ikke minst kinesiske, koreanske og japanske forbilder, og som de asiatiske forbildene, er dette brukskunst. Det har i hvert fall siden slutten av 1700-tallet vært en debatt om hva som skiller den rene, frie, høyverdige, nytteløse kunsten fra kunstneriske uttrykk som tjener en bruksfunksjon. Diskusjonen har handlet om hvilken kunstnerisk status dekorasjon i tepper, flisegulv og tapeter skal ha, og hvilken status forgylte speilrammer skal ha og hvilken status kopper, vaser, skåler, mugger og skåler skal ha, målt opp mot skulpturer og malerier.

For å komme bort fra den negative klangen som hang igjen etter ordet «brukskunst», begynte man på 1900-tallet å snakke om kunsthåndverk. For brukskeramikken, uansett om den ble kalt kunsthåndverk eller ikke, støttet ikke bare mot den såkalte frie kunsten, men også mot kunstindustrien, der designede bruksgjenstander ble industrielt fremstilt og masseprodusert. Dette er et veldig viktig poeng, for det var vulgariteten og den slette formen på masseproduserte bruksting, enten for enkle og upresise former eller for komplekse og overdådige former, som satte i gang Arts & Crafts-bevegelsen i England på 1850-tallet.

4 MUSEET sommer 2019

All keramikk fra modernismen bygget på europeiske og ikke minst kinesiske, koreanske og japanske forbilder, og som de asiatiske forbildene, er dette brukskunst.

Aaserud keramikk er et veldig interessant fenomen når vi ser det akkurat i dette nettverk av ideer og vurderinger. For Aaserud var også et teglverk med ren masseproduksjon.

Men det hadde et keramikkverksted. Studiokeramikk finnes i flere former, enten som små keramikkverksteder som Leach Potteries i St. Ives, England der den store keramikeren Bernard Leach kombinerte høykvalitets keramikk med markedsføringskataloger, bestillinger og salg. Eller det kunne være unike verksteder der én stor keramiker, som østerriksk-engelske Lucy Rie eller norske Torbjørn Kvasbø i vår tid, gjør alt. Hos f.eks. Lucy Rie var situasjonen den at hun både dreide, glaserte og dekorerte, slik at hver gjenstand, skål, bolle eller vase, ble helt unik. Slike gjenstander er i dag museumsgjenstander og samlerobjekter og kan oppnå svært høy pris. Og keramikere som Torbjørn Kvasbø, som stilte ut i Nøstetangenrommet her i museet i 2013, arbeider med ren kunst, siden keramikkskulpturene hans ikke tjener noen bruksfunksjon.

På Aaserud ser vi en kombinasjon av disse to tilnærmelsene.

Med keramikere som kunstnerisk leder Magne Stueland og kunsthåndverkere som Nils Bugge og Inger Bugge ser vi studiokeramikk som tenderer mot unike objekter. På Aaserud ser vi denne todelingen mellom unika og serieproduksjon i distinksjonen mellom hånddreiing og sjablongdreiing. Sjablongdreiingen foregikk ved at leiren ble presset ut i en fast gipsform, deretter ble det holdt en sjablong ned mot leira, slik at både yttersiden og innsiden av en bolle eller skål er fast og lik for hver dreiede gjenstand. Det finnes altså ikke noe individuelt uttrykk i de forskjellige tingene. Gjenstandene blir dermed nesten helt like. En god håndreier kunne bare utføre brøkdelen av antall sjablongdreide arbeider som i løpet av dagen ble utført av en fagarbeider. Men alt på Aaserud ble dekorert for hånd, og det ligger i sakens natur at også glasuren blir litt forskjellig selv om det skal lages en serie beregnet på butikksalg eller levere til en større bestilling. Sjablongarbeidene blir en mellomting mellom industriprodukt og kunsthåndverk, det ble et tema med variasjoner innen hver serie.

Utstillingen viser et utvalg av førsteklasses eksempler på lokalt produsert, moderne brukskeramikk og står frem til 17. november 2019 i Visningsrommet i Museumsbygningen. Utstillingen er et samarbeid med Temte gård og bygdesamling i Nedre Eiker.

Aaserud keramikk eksisterte bare i 15 år. Alle slike prosjekter er avhengig av et marked og siden kunsten her møter kommersen vil også skiftende smak hos kundene påvirke både formgivning og salgsresultater. At Aaserud tross alt greide å holde på med kvalitetsproduksjon så pass lenge har nok å gjøre med mangel på varer i slutten av de harde tredveårene og under og i årene etter krigen. Utover i 1950-årene kom nye produkter på markedet og skapte konkurranse. Vi ser også hvor viktig det er med de mest ambisiøse og begavede enkeltindividene. Når betydelige keramikere drar for å arbeide et annet sted og ambisjonene ikke lenger greier å finne inspirasjon og næring i keramikkverkstedet og tiltrekke seg studenter fra Kunst- og håndverksskolen, ender det som på Aaserud, der man mot slutten hovedsakelig produserte blomsterpotter.

MUSEET sommer 2019 5

ÅPENT BYGDETUN MIDT I BYEN – EN OASE I MARIENLYSTPARKEN Av Eivor Winther Sunesen

Hallingtunet på Marienlyst er et bygdetun bestående av en stue fra Ål, et stabbur fra Ål, en stall fra Villand, en loftstue fra Rue i Hol og en badstue fra Hol. Alle laftebygningene er fra 1700–1800-tallet og tilflyttet museet. Bygdetunet ble etablert som et friluftsmuseum på Marienlyst på 1920-tallet og er nå delvis gjenåpnet for publikum.

På Rueloftet er det en utstilling om syklisk tid i det gamle bondesamfunnet, som tar utgangspunkt i primstaven som årshjul for gårdsdriften sammen med livets syklus som vises med fotografier av slekten fra Rue. Med et stort tuntre, frukttrær og omkransende hekker og alleer, fremstår Hallingtunet som en hyggelig oase på Marienlyst, midt i byen. Museumsvertene er tilstede hver søndag og kan ønske velkommen på norsk, engelsk, tyrkisk eller polsk. De øvrige dagene kan publikum selv titte inn i noen av stuene samt se utstillingen om syklisk tid.

6 MUSEET sommer 2019

HALLINGTUNET Utstilling på Rueloftet Syklisk tid i bondesamfunnet Man–søn kl. 11.00–15.00 1. juni-15. september Gratis inngang Åpent bygdetun med museumsverter tilstede Søndager kl. 11.00–15.00 1. juni–15. september Gratis inngang Åpne stuer Man–søn kl. 11.00–15.00 1. juni–15. september Innsyn gjennom døråpningene Gratis inngang

Barnas Kunstklubb

Barnas Kunstklubb er åpen for barn mellom 5 og 12 år. Vi starter alltid med en omvisning tilrettelagt for barn i en av våre utstillinger. Etterpå går vi i verkstedet og lager noe som er inspirert av det vi har sett og snakket om.

Vi møtes 6 søndager i året i Museumsbygningen. Det koster 25 kr per barn. Mens barna er på kunstklubb, kan de voksne gå i de mange utstillingene på museet eller nyte en deilig stund i vår hyggelige kafé i Lychepaviljongen.

Høsten 2019 møtes vi følgende søndager kl. 11.00–12.30 15. september, 13. oktober og 17. november.

Åpent verksted

Hver helg og i ferier har vi åpent verksted. Her er barn velkomne til å gjøre enkle formingsaktiviteter, som kan være knyttet til en utstilling, årstid eller høytid. Vi skifter aktivitet den første helgen i måneden. Dette er et gratis tilbud til alle barn.

MUSEET sommer 2019 7

SJØBODEN SJØBODEN Lokalhistorisk utstilling Drammenselva – sett gjennom en sjøbu Lør–søn kl. 11.00–15.00 1. juni–15. september Gratis inngang

Foto:BjørnJohnsen

GYLLEN MULIGHET TIL Å BLI BEDRE KJENT MED LOKALHISTORIEN Av Eivor Winther Sunesen

Sjøboden ved Gulskogen huser en unik lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie. Sjøboden holdes åpen hver helg i sommer.

Utstillingen rommer fotografier, gjenstander og tekster om tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunikasjonen på og over elva.

Alle ønskes velkommen – og vi strekker en ekstra hånd ut til drammensere som ønsker å oppleve utstillingen på polsk eller tyrkisk.

8 MUSEET sommer 2019

Kiosken Salg av forfriskninger 25. mai–15. september: Lør–søn kl. 11.00–15.00 22. juni–18. august: Man–søn kl. 11.00–15.00

Praktfullt park- og hageanlegg og unik mulighet til å besøke den herskapeligelandvillaen

GULSKOGEN

GULSKOGEN

Hovedbygningen Omvisning i hovedbygningen hver åpningsdag kl. 12 Omvisning kr. 75,– (under 12 år gratis) Parken Åpen hver dag fra 1. mai til 31.oktober Kl. 09.00–21.00

Av Eivor Winthor Sunesen

Gulskogen gård og park er en prakteiendom ved Drammenselva fra slutten av 1700-tallet. Parken er åpen for publikum fra mai til oktober.

Et besøk til Gulskogen kan omfatte en vandring i de forskjellige delene av parken med labyrinten, nøttelunden, lindealleen, andedammene, eller å beundre blomsterprakten på parterrene, frukttrærne eller vekstene i krydderhagen. Det er også gode muligheter for å beundre gårdens mange påfugler eller kjøpe forfriskninger fra kiosken i sidefløyen.

For de som ønsker å bli bedre kjent med historien om Arbofamilien, som bygget om gården til en moderne landvilla i klassisk stil i 1790-årene og bebodde eiendommen helt frem til utpå 1960-tallet, er det mulig å få omvisning i den unike og intakte hovedbygningen hver åpningsdag fra mai til september.

«Inkluderende museer» Museet har mottatt støtte fra prosjektet ‘Inkluderende museer’ for satsingen på tospråklige museumsverter. Midlene er tildelt av Norges Museumsforbund og gitt av Sparebankstiftelsen DNB.

MUSEET sommer 2019 9

Foto:JimBengston

HOLMSBU BILLEDGALLERI

HOLMSBU Holmsbu Billedgalleri er reist til minne over den største malerkolonien i Norge, «Holmsbumalerne» og tegnet av arkitekt Bjart Mohr. Galleriet har en permanent utstilling med de største verkene av Henrik Sørensen og malerier av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen. Holmsbu Billedgalleri er nøye innpasset i det særpregete terrenget og vegetasjonen. Skogen rundt galleriet er urørt og bygningen er kledd

10 MUSEET sommer 2019

med rød Hurumgranitt, tatt ut fra selve byggetomten. Adkomststien opp gjennom den tette skogen gir en stemningsskapende introduksjon til bygningen som slutter seg til klippeformasjonen øverst oppe.

Åpningstider

Drammens Museum og Holmsbu Billedgalleri ble konsolidert i 2004.

Tlf: 32 79 35 48 www.holmsbubilledgalleri.no

Mai: Lør–søn kl. 12.00–17.00 Juni–august: Alle dager kl. 12.00–17.00 Sept.: Lør–søn kl. 12.00–17.00

Dra å se Henrik Sørensen i HolmsbuBilledgalleriisommer!

Av Åsmund Thorkildsen

Vi på Drammens Museum er så heldige at vi driver Holmsbu Billedgalleri. Dette enestående flotte moderne bygget er tilpasset naturen og det landskap som Henrik Sørensen og hans malerkollegaer Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne har tolket på en måte som allerede er blitt ikoner i nyere norsk kunsthistorie. Holmsbu Billedgalleri er det engelskmennene kaller en «perle», en hedersbetegnelse museumselskere gir til mindre, fokuserte museer som ikke ligger i storbyenes paradegater. Ofte ligger slike museer i nydelige bygninger, men det er først og fremst kvaliteten på samlingene som utløser hedersbetegnelsen «a hidden gem!» Begeistringen over det å komme over slike museer gjør at de som har funnet dem gjerne vil dele opplevelsen med andre, og slik sprer det gode ord seg.

Denne lille teksten er et slikt godt ord. Jeg går god for Holmsbu Billedgalleri. Både de som har vært der før, og i hvertfall alle som ennå ikke har tatt turen, dra ut til denne vakre delen av vår nære natur for å ta del i en ganske sjeldent fin kunstopplevelse!

Man kan kanskje innvende at hvorfor dra til et billedgalleri med malerier av natur når naturen jo ligger der og gir så flotte opplevelser helt av seg selv?

Vi tar naturopplevelsen med på kjøpet, selvfølgelig.

Men kunst som skildrer natur og som er huset i en så spennende bygning byr også på noe annet, på noe mer. Som all virkelig betydningsfull musikk, må man vente på klimaks, man må være med på en vei som kan snirkle seg rundt, gi overMalerisk betydning er like fysisk, kroppslig og raskelser, by på gjentagelser, bryte stemningsskapende som skogbunnens lyng, forventninger og gi en annen og steinens mose og treets bark og barnåler. ny opplevelse i stedet. Og den spenning som skapes når vi må vente litt lenger enn et tastetrykk for å få en opplevelse, må vandres i virkelig tid og i et virkelig landskap ved å gå stien opp gjennom skogen i møtet med et museumsbygg som ser lukket og hemmelighetsfullt ut.

Men hvis man tillater å la forventningen vare og går inn i galleriet vil man oppleve å ha nådd et mål. For her henger maleriske mesterverk av Henrik Sørensen

og Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne. Og midt i det lyse og vennlige galleri-interiøret åpner selve naturen seg igjen, den østnorske skogsnatur som inspirerte kunstnerne og som her igjen kan oppleves ansikt til ansikt gjennom det store panoramavinduet ut mot fjellknausene, mosen, lyngen, trestammene, vanndammen og kløften i fjellskrenten.

Jeg skriver bevisst ansikt til ansikt, for hvordan er det Henrik Sørensens malerier henvender seg til oss?

Foran et malt skogsinteriør, et landskapsutsnitt eller et portrett opplever vi noe annet enn når vi ser på et annet menneske, skogbunnen eller fjellskrenten.

Vi har et maleri foran oss som er resultatet av et kunstnersinns innlevelse i motivet, som han gjennom farger og penselstrøk på et lerret vil la oss ta del i. Han kan ikke nøye seg med å si dette til oss eller bare peke. Han må gi det en varig, fysisk form som når utover hans og vår opplevelsestid.

Også dette gir en liten omvei, kunstens egen omvei, som er den eneste vei til billedkunsten. Det er en kortslutning å hevde at malerier kommuniserer umiddelbart, så å si intravenøst. For følelser og innlevelse i kunst er alltid en formgitt, objektiv følelse, ikke en spontan, personlig følelse.

Hvis vi er villige til å ta denne avstanden i betraktning, den avstand som ligger mellom motivet og den måten det er malt på, så vil vi komme inn i det refleksjonsrom som gir noe annet og noe mer enn en ren naturopplevelse. Refleksjonsrommet vil si oss at vi her ikke opplever adskillelse, men at vi opplever to ting som henger sammen, på én gang. Og det er her Henrik Sørensen i sin ekspressive, kontante og kraftfulle fargebruk og tydelige penselskrift viser oss en malt overflate som er overført. Malerisk betydning er like fysisk, kroppslig og stemningsskapende som skogbunnens lyng, steinens mose og treets bark og barnåler. Dette er ikke alltid noe vi kan oppleve i malerkunst, men her ute i motivets egen natur, foran Henrik Sørensens malerier kan vi oppleve hvordan denne store maleren bringer bildet og motivet så nær det er mulig å komme, men uten at forskjellen og rommet mellom dem viskes ut. Dette kan ikke ses på fotografi og ikke på skjerm. Dette må oppleves ansikt til ansikt, kropp (motivet) til kropp (maleriet) til kropp (publikums opplevende kropp) og da er eneste mulighet å dra ut til Holmsbu og ta del i denne opplevelsen!

MUSEET sommer 2019 11

J A PA N S K H AV E

Den japanske haven ble anlagt i 2013 og er åpen hver dag og følger museets åpningstider.

Besøkende kan følge hvordan landskapet endrer seg ved de skiftende årstidene.

12 MUSEET sommer 2019

Jeg vender om og ser Lange skygger i dype riller Skjærene spinner usynlige tråder over høstløvet Snøen legger igjen myke linjer Et mykt landskap lander rett foran øynene mine Midt i byens sentrum

MUSEET sommer 2019 13

Drammen Kunstforenings utstilling 2019

FRA DA TIL NÅ OG ALT FORANDRES 20. juni–13. oktober

SPENNENDE KUNSTSAMARBEID FAR OG DATTER UTFORSKER ULIKE NIVÅER AV TILSTEDEVÆRELSE Av Harald Gautnes

I sommer viser to generasjoner kunstnere sine arbeider i Lychepaviljongen. Far og datter Ragnar Olaf Hauge og Iselin Linstad Hauge har gått sammen i et spennende prosjekt som viser nye egne arbeider og verk som går i hverandre.

Samlet strekker arbeidene deres seg over flere teknikker som skulptur, film, foto, og tekst. Felles for begge er en interesse i å utforske forskjellige nivåer av tilstedeværelse. I egen kropp, gjennom ord, og hvordan dette påvirker vår opplevelse av hva virkelighet er.

– Det handler om en interesse for en felles eksistens, å undersøke det dyrene og menneskene har til felles, sier Iselin Linstad Hauge som er oppvokst hos sin far på Villa St. Hallvard i Sylling.

– Temaene i mine arbeider omhandler opplevelse og bevisstgjøring av eksistens. Ofte med fokus på mennesket i møtet med dyr og naturen.

Vi er her på jorda, vi puster, vi har en kropp, vi vil leve, sier den kreative kunstneren som har en lang rekke prosjekter og utstillinger bak seg med hovedvekt på film, fotografi, tekst og performance.

14 MUSEET sommer 2019

Ragnar Olaf Hauge, født i Oslo, har bodd i Sylling i Lier de siste 30 årene og jobber innenfor et stort spenn av forskjellige teknikker som tegning, maleri, litografi skulptur, keramikk, digitale tegninger og fotografi.

– Med lang erfaring fra klassisk maleri med olje og akryl, har jeg lært meg kunsten med å jobbe digitalt med maleri.

– De siste årene har jeg jobbet spesielt på Ipad med flere serier for print og skulptur. Med utgangspunkt i den maleriske oppbygningen benytter jeg det digitale som verktøy for å utvikle komplekse billedflater. Disse bildene er printet på UV bestandig refleksfritt pleksiglass, slik at de blir transparente i glassflaten.

– Lettheten og tilgjengeligheten gjør at jeg kan utvikle og utforske serier og større prosjekter på en effektiv og inspirerende måte. Mine ”Skulpturelle Tegninger” innehar også denne lettheten, ved at de virkeliggjøres gjennom store print, men også som en fristilt skulpturell form. Disse tegningene har jeg utviklet videre og jeg vil blant annet presentere dem som store skulpturer i stål på utstillingen i Lychepaviljongen, sier han.

Hvor er det blitt av alle fortellingene, de gode, tradisjonelle fellesfortellingene våre – fortellingene som gav mening og samhold og identitet til hele land og hele verdensdeler?

Where have all the stories gone – long time passing…

Tekst: Åsmund Thorkildsen / Foto: Elin Eike Worren

Med denne omskrivningen av Pete Seegers klassiske protestsang fra midten av 1950-årene aktualisert og utvidet av Joan Baez og Peter, Paul and Mary på 1960-tallet, stiller jeg meg et spørsmål. Hvor er det blitt av alle de gode historiene?

Dette spørsmålet stiller jeg i en tid hvor man skulle tro at dette var det mest stupide spørsmål man kunne tenke seg. For i dag møter vi så mange fortellinger og vi hører så mye om at tingene har fortellinger, og at hendelsene har fortellinger, og at alt og alle har fortellinger og at det ikke er så farlig hva det fortelles bare det fortelles. Og fortelles gjør det virkelig. Jeg vil kalle dette fenomenet Fortellerismen. Og det er vel ingen overdrivelse å si det er Fortellerismen som synes å gjelde i dag. For vi møter fortellinger om alle likeverdige menneskers like gyldige fortellinger om seg selv og det kan bli ganske mange. Og vi hører fortellinger om huldre, tusser og troll som flyr over dalsøkkene og fjellkjedene like raskt som turistnæringens plakater, hvor de samme tussene, trollene og haugfolkene nå prøver å reetablere seg.

Men nettopp derfor: Hvor er det blitt av alle fortellingene, de gode, tradisjonelle fellesfortellingene våre – fortellingene som gav mening og samhold og identitet til hele land og hele verdensdeler?

Jeg tenker selvfølgelig på fortellingene i den store sorte boken; jeg tenker selvfølgelig på Bibelens beretninger, ikke minst i Det gamle testamentet. Disse fortellingene møtte vi for bare kort tid siden på søndagsskolens flannelografer og i grunnskolen der kladdebøker med grovt, gulgrått papir og nyspissede fargeblyanter ble scene for våre egne fremstillinger og tolkninger av fortellingene vi hadde blitt fortalt.

brennede busken i ørkenen, om Potifars hustru, om Abel som slo broren Kain i hjel, om den barmhjertige Samaritan, om Rødehavet som delte seg, om Jesus som diskuterte med fariseerne, om gjøkalven som ble slaktet, om hanen som gol for tredje gang, om Pontius Pilatus som toet sine hender, om flykten til Egypt, om barnet som ble svøpt og lagt i en krybbe, om vismenn og hellige tre konger som kom langveis fra og fulgte Betlehemstjernen, om angsten i Getsemanes hage, om Judaskysset, om steinen foran Jesu grav, om Thomas som tvilte, om duen som åpenbarte seg i pinsen, og om Dyret som steg opp fra havet med ti horn og syv hoder…….

Det er lenge siden jeg hørte noen fortelle disse fortellingene. Jeg husker dem, men hvordan kan vi bekymre oss om en komplisert verden, hvordan kan vi snakke om betydningen av identitet, hvordan kan vi lure på at samholdet ryker og hvorfor fyller vi tomrommet etter de virkelige gode fellesfortellingen med all verdens fabler og hjemmesnekrede røverhistorier, når vi frivillig har gitt slipp på våre store, felles fortellinger? Ja, Where have all the stories gone, long time passing….

POSTSCRIPT

Pete Seeger avsluttet versene med vekselvis When will you ever learn og When will we ever learn. Baez og protestsangerne på 1960-tallet avsluttet med When will they ever learn. Lærdom må vi altså alle – du, vi, dere - ta. Betyr denne lille etterlysningen, fremført i ly av en kjent og for mange felles opplevd sang at kulturlivet nå skal begynne å forkynne? Slett ikke. Det er synagoger, kirker, bedehus og moskeer som skal forkynne troen. Museene og kulturinstitusjonene skal ta vare på og aktualisere kulturminner, de betydelige kulturminnene.

Og hvordan skal vi noen gang kunne lære av fortiden og gjøre fortiden levende for oss nå, her, i dag og i fremtiden hvis vi ikke spør, Where have all the stories gone, long time passing……?

Det er lenge siden jeg hørte noen fortelle om Sakkeus i morbærtreet, om Jonas i hvalens buk, om Josef i brønnen, om Isak på vei til offersteinen, om Mosesbarnet i kurven, om Josva og Kaleb som kom hjem fra Kaanans land med en stor drueklase på en stang, den

MUSEET sommer 2019 15

LYCHEPAVILJONGEN Kafé åpen hver dag Man–fre kl. 11.00–15.00 Ons kl. 11.00–20.00 Lør–søn kl. 11.00–17.00

HYGGELIG NABOLAGSKAFÉ I LYCHEPAVILJONGEN

Museet driver egen kafe i lyse og moderne lokaler i Lychepaviljongen på Marienlyst.

Kafeen er åpen hver dag og serverer ferske rundstykker og baguetter, varm suppe, kaker og vafler. Det er issalg om sommeren. På store arrangementsdager på museet er det i tillegg bakst og pølseservering og på utstillingsåpninger gjøres kafeen om til hyggelig serveringsbar.

Kafeen fungerer like godt som en hyggelig nabolagskafe som en kaffebar for museumsbesøkende. Terrassen er et yndet sted sommertid med parasoller og fuglekvitter.

Lystgården Austad er skapt til fest Det fullt mulig å leie Austad gård til de som ønsker en ærverdig og historisk ramme rundt sine arrangementer. Det egner seg godt til dagsmøter, selskaper, mottagelser, dåp, konfirmasjon og begravelser og ikke minst til bryllup.

Museet har inngått et samarbeid med Briani selskapsmat om å drifte utleie av Austad. Gjennom dette vil dere få en profesjonell leverandør og samarbeidspartner til alle anledninger.

Det er panoramautsikt over byen, elva og fjorden og bygningen er omkranset av en stor eplehage. Gården er lett tilgjengelig og har egne parkeringsplasser for besøkende.

16 MUSEET sommer 2019

AUSTAD GÅRD Utleie ved forespørsel Briani på tlf 32 20 90 90

Onsdager er museumsdag Hver onsdag er museet åpent fra kl. 11.00–20.00 med gratis inngang. Alle våre faste og skiftende utstillinger er åpne samt museets hyggelige kafé i Lychepaviljongen.

Vi er en arena for sosialt samvær og kulturelt påfyll som kan kombineres med kafebesøk og en tur i vår hyggelige museumspark.

LUNSJOMVISNINGER I SOMMER I PERIODEN 26. JUNI–14. AUGUST

Lunsjomvisninger i sommer hver onsdag kl. 13.00.

Omvisningene er åpne og gratis for alle. Gå inn på vår hjemmeside for program www.drammens.museum.no

DRAMMENS MUSEUM FASTE UTSTILLINGER

Det Faste Galleriet

Utstillingen viser norsk malerkunst fra J.C. Dahl til i dag.

SKIFTENDE UTSTILLINGER Aaserud keramikk 1937–1952

11. APRIL–17. NOVEMBER Aaserud teglverk i Nedre Eiker hadde i perioden 1937 til 1952 et profesjonelt drevet keramikkverksted. Utstillingen viser et utvalg førsteklasses eksempler på lokalt produsert, moderne brukskeramikk. Utstillingen er et samarbeid med Temte gård og bygdesamling.

Drammen Kunstforenings utstilling 2019

20. JUNI–13. OKTOBER To generasjoner kunstnere stiller ut i Lychepaviljongen i sommer, far og datter Ragnar Olaf Hauge og Iselin Linstad Hauge.

Buskerud Bildende Kunstnere

14. NOVEMBER–31. DESEMBER Novemberutstillingen er en juryert årlig utstilling arrangert av Buskerud Bildende Kunstnere.

Scandinavian Design

En fyldig samling av det beste innen skandinavisk og moderne design.

1900-tallet - Gjenstander for det moderne livet

Denne utstillingen viser kunsthåndverk, kunstindustri og industriell design fra slutten av 1800-tallet og frem til vår egen tid.

Gjenstander for livet er

Glimmer og gavn viser

borgerhjemmet omkring 1900 med praktstykker av teppekunst, møbler, serviser og tekstiler.

Nøstetangenrommet

viser glasskunst fra 1700-tallet med pokalene til Heinrich Köhler som høydepunkt. Her vises også Drammensfajanse, sølv og tinn.

I Trapperommet henger

Dale Chihuly Chandelier.

Den er spesiallaget for Drammens Museum.

museets utstilling av folkekunst og kirkekunst fra 16– 1800-tallet. Rosemalingen settes i kontrast til byens dekormaling.

MUSEET sommer 2019 17

Tekst: Åsmund Thorkildsen / Foto: Elin Eike Worren

Vi har bestemt at hos oss skal ikke formidling skje tilfeldig og etter følelser og tilfeldige innfall, men være begrunnet i forskning og etterrettelig kunnskapsproduksjon.

NY SKRIFTSERIE VED DRAMMENS MUSEUM Drammens Museum er en vitenskapelig stiftelse som forvalter store samlinger av gjenstander, inklusive bygninger, haver og parker. Dagens museum er et konsolidert museum og omfavner gjenstander fra store deler av den visuelle kulturen de siste 250 årene.

Drammens Museum forvalter gjenstander som er formgitt og disse formene, innen diverse gjenstandsgrupper og kategorier, er det vi skal bruke til å gi vårt store publikum kunnskap og opplevelser.

Museet styres etter den fellesnasjonale kulturpolitikkens fire F’er: Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying. Disse områdene henger sammen. Forvaltningen er bl.a. viktig innen vedlikehold og magasinering, at gjenstandene beholder sin fysiske form slik at de kan være kilder for de tre andre F’ene også i fremtiden. Dette gjelder særlig bygninger og parkanlegg som er underlagt naturens vekst og nedbrytende påvirkning. Vi har bestemt at hos oss skal ikke formidling skje tilfeldig og etter følelser og tilfeldige innfall, men være begrunnet i forskning og etterrettelig kunnskapsproduksjon.

Derfor kommer Forskningen i tid før Formidlingen. Fornyingen har å gjøre med arenautvikling og det å kunne nå og betjene et publikum og et samfunn i endring. Fornyingen har altså å gjøre med strategier og metoder for at vårt samfunnsoppdrag – å være relevante kilder til kunnskap og opplevelse – skal kunne innfris.

Det er full omveltning i vår vestlige kultur nå, og i slike situasjoner som ikke engang vi i Norge kan holde oss borte fra, er det en tendens til alles kamp mot alle, institusjoner skal brytes ned, autoriteter uansett om de er meritterte som fagfolk eller tilfeldige som makteliter basert på valgkamp. I denne perioden er det også merkbare angrep på kunnskap – særlig de intellektuelles kunnskap, ved at kunnskap sies egentlig et beskyttende dekke for usynlige klasseinteresser eller skjulte maktbastioner. Ikke bare dette, men også det at følelser og stemninger skal gjelde på tvers av kvalifiserte smaksdommer eller at sannhet er noe som jeg føler er sant, eller noe jeg mener er sant, eller «det er sant for meg», og det får holde, liksom. – Men dette holder selvfølgelig ikke.

Hvis slike fenomener skulle bli for sterke og de styrkes i populistiske perioder som vår – sitter vi ikke bare igjen med manglende orientering om hva som er «News» og hva som er «Fake News», men hele forestillingen om kunstnerisk eller forskningsmessig betydning blir ugyldig. Hvis alt er like ragende, blir ingenting fremragende.

18 MUSEET sommer 2019

Akademikere som forskere bygger sin faglige autoritet gjennom konsekvent kritisk dialog med fagfeller. Alle seriøse forskere ser faglig relevant kritikk som en både nødvendig og ønskelig del av prosessen frem mot publiserbar studie. Drammens Museum har i perioder både i nyere og eldre tid publisert forskningsbaserte studier.

For å kunne være en seriøs vitenskapelig stiftelse har vi imidlertid bestemt at vi skal bli enda grundigere og gå enda hardere til verks i den faglige virksomheten. Og med toppkvalifisert fagfellevurdering blir jobben for forskeren både tankekrevende og tidkrevende.

DEN NYE SKRIFTSERIEN LANSERES HØSTEN 2019 Vi har opprettet et fagråd bestående av fire professorer, Øivind Storm Bjerke (Universitetet i Oslo), Mikkel B. Tin (Universitetet i Sør-Øst Norge), Svein Aamold (Universitetet i Tromsø) og museets direktør Åsmund Thorkildsen (professor II ved Kunsthøyskolen i Oslo). Disse fire dekker hele det kunst- og kulturhistoriske faget som Drammens Museum dekker med sine samlinger, anlegg og utstillingsvirksomhet.

I de to første studiene, skrevet av Øivind Storm Bjerke og Åsmund Thorkildsen, behandles hypoteser innen forholdet norsk moderne malerkunst og bygdenes dekormaleri (Øivind Storm Bjerke), og en symbolsk tolkning av meningsinnholdet i de heldekorte bondestuene i Buskerud og Telemark og tutekannenes dekor (Åsmund Thorkildsen). Disse problemstillingene diskuteres i forhold til forskningslitteraturen på området og vil gi ny kunnskap om viktige temaer i norsk kunsthistorie.

Målet med dette er at vår kunnskapsproduksjon skal være på det øverste faglige nivå og at dette vil demme opp mot tilfeldige og uetterrettelige synspunkter på kunsthistoriske og kulturhistoriske temaer. Vi vil fremstå som hel ved for vårt publikum og det samfunn vi skal tjene.

FAGLIGE FORSTERKNINGER DRAMMENS MUSEUM Tekst: Eivor Winther Sunesen / Foto: Elin Eike Worren og Johs. Bøe

Mikkel Bjørset Tin SJEFSKONSERVATOR – FORSKER OG KURATOR

Museet har ansatt professor Mikkel B. Tin som forsker og kurator – sjefskonservator fra høsten 2019. Han har en unik kombinasjon av høy forskerkompetanse innen hele det kulturhistoriske fagfeltet som er relevant i forhold til museets samlinger og bygningsmasse kombinert med lang erfaring innen kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og utstillingsproduksjon.

Mikkel B. Tin har doktorgrad i filosofi fra Paris og er i dag professor i tradisjonskunst på Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har forsket på folkekunsten på Norsk Folkemuseums samt forsket i tradisjonens estetikk. Han har publisert mye av sin forskning og blant annet utgitt bøkene De første formene - folkekunstens abstrakte formspråk (2007) og Spilleregler og spillerom (2012).

Mikkel B. Tin har vært engasjert som gjestekurator ved Drammens Museum siden 2016 og har kuratert en fast utstilling om Syklisk tid i det gamle bondesamfunnet på Hallingtunet som åpnet på Rueloftet i 2017. Utstillingen tar utgangspunkt i familiens og jordbruksårets tidssykler der presentasjon av familien som bodde på Rue i Hallingdal viser familiens livssyklus. Primstaven, som har hørt til bondesamfunnet i århundrer, danner basis for det sykliske jordbruksåret og presenteres gjennom symboler og gjenstander for ulike merkedager.

Han kuraterer for tiden Hesten og dens betydning både som nyttedyr og sjeledyr i det gamle bondesamfunnet. Dette vil bli en permanent utstilling i Villandstallen på Marienlyst og vil vise jordbruksgjenstander knyttet til hesten som seletøy, saler, sleder og vogner. Utstillingen åpner i Villandstallen i 2020.

Marianne Hylbak SAMLINGSFORVALTER

Museet ble faglig styrket da Marianne Hylbak startet høsten 2017. Hun har ansvar for å sikre forsvarlig forvaltning av gjenstandssamlingen og har allerede kommet i gang med prosjekter innen digitalisering, publisering i DigitaltMuseum, magasinering og faglig vurdering og prioritering av utvalgte gjenstandssamlinger.

Marianne Hylbak er utdannet Cand.Philol med hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hylbak kom høsten 2017 fra stillingen som registrar med ansvar for samlingsdigitalisering i De kongelige samlinger ved Det kongelige hoff. Hun har gjennom sine 15 år ved Det kongelige hoff opparbeidet inngående erfaring om og unik kompetanse innen en kompleks og bredt sammensatt samling både i forhold til den daglige samlingsforvaltningen og ved gjennomføring av større dokumentasjonsprosjekter. Marianne Hylbak har drevet frem prosjekter innen dokumentasjon med registrering og digitalisering, gjenstandsmagasinering, samt bevaring med sikring og preventiv konservering.

Marianne Hylbak er for tiden i gang med et omfattende registrerings- og prioriteringsprosjekt av museets vognsamling. Dette vil bli publisert på museets nettsted når det blir ferdig.

MUSEET sommer 2019 19

HØSTEN PÅ MUSEET KULTURKVELDER

ONSDAG 16. OKTOBER KL. 19.00 Marta Norheim om samtidslitteraturen.

ONSDAG 20. NOVEMBER KL. 19.00 Bernt Hagtvet om fremveksten av totalitære systemer og ideologier.

JULEMARKED

BARNAS KUNSTKLUBB

NOVEMBERUTSTILLINGEN 2019

Barnas Kunstklubb er 7 ganger i året og passer for barn mellom 5 og 12 år. Det er søndager kl. 11.00–12.30. Vi starter med en omvisning i en av utstillingene og samtaler om dagens tema, men vi bruker mest tid i workshop.

Foreldre får gratis inngang på museet.

Buskerud Bildende Kunstnere er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Buskerud fylke og skal ivareta billedkunstneres faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser i Buskerud. Novemberutstillingen er en årlig juryert utstilling arrangert av Buskerud Bildende Kunstnere. Alle som er bosatt i Buskerud, eller har tilknytning til fylket, kan sende inn arbeider. Utstillingen holdes hvert år i Lychepaviljongen.

SØNDAG 1. DESEMBER KL. 11.00–15.00 Hvert år inviterer vi til Julemarked i stemningsfulle omgivelser. Vi har spesialdesignede markedsboder som fylles med kortreiste håndverksprodukter. På julemarkedet vil dere få ekte førjulsstemning med juleverksteder for barn, hestekjøring og formidling av gamle juletradisjoner i Torpostua på Hallingtunet. Ønsker du å selge dine produkter? Send en søknad med produktbeskrivelse og bilder til ida.klingvall@drammens.museum.no innen 15. august 2019.

Høsten 2019 møtes vi 15. SEPTEMBER 13. OKTOBER 17. NOVEMBER

1. OKTOBER Frist for digital søknad. Kontakt bbkunst.no 13. NOVEMBER KL. 19.00 Åpning av Novemberutstillingen 2019

Les mer på drammens.museum.no