MUSEET 2020

2020

H V E R DAG S H E S T O G H Ø Y T I D S H E S T FRILUFTSMUSEUM GJENÅPNET MED NYTT LIV LIVETS SYMBOLER FA S A D E R E N OV E R I N G L ÅV E N F R A S T R A U M E N

LEDER Museenes samfunnsoppdrag skal munne ut i et tilbud til publikum, til åpne museer med utstillinger, arrangementsdager, kulturkvelder, velholdte anlegg og trygge, positive steder der alle kan søke kontakt med kunsthistorien og kulturhistorien. Denne lederen er skrevet i en situasjon der norske museer pga. smittefare for koronaviruset må holde dørene stengt for det publikum vi er til for.

Den opprinnelige lederen som lå klar til trykking handlet om museene som Steder, om Drammens Museum som et museum som forsøker å skape steder som skiller seg ut fra den hektiske og støyende byveven og den viltvoksende natur. Jeg tenker på steder som det komplette museumstilbudet på vårt hovedanlegg på Marienlyst (utstillinger, bygninger, diverse have og parkanlegg og hyggelig kafé), på Gulskogen Gård med bygninger og park og på Friluftsmuseet på Bragernesåsen med bygdetun og turstier.

I skrivende stund, den 2. april 2020, vet ingen når vi igjen kan åpne dørene. Vi på Drammens Museum har arbeidet systematisk for at vi skal være bærekraftige og kunne møte kriser som den vi er midt oppe i denne våren. Museene skal være «Kilder til kunnskap og opplevelse», og vi skal drive etter de fire F’er, Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying. For at dette skal komme publikum til gode ligger det mange års arbeid til grunn, og dette arbeidet er ikke synlig. Planleggingen av en fast utstilling, planlegging av skiftende utstillinger, utvikling og historisk tilbakeføring av et parkområde, planlegging av og gjennomføring av forsvarlig magasinering, arbeid med prioritering og digitalisering av samlingen, planlegging av vedlikeholdsprosjekter, søknad om eksterne midler, strategi og arenautvikling, utvikling av formidlingsopplegg for barn og unge og ulike grupper voksne, planlegging av arrangementer og ikke minst den vitenskapelige forskningen som ligger under mye av dette - alt dette er ting som foregår i det stille.

Derfor er Drammens Museums dyktige medarbeidere i full virksomhet fra hjemmekontor under koronakrisen.

Det arbeides våren og forsommeren 2020 intenst med prosjekter som publikum først vil få glede av i 2021, 2022 og 2023. Så lang er vår planleggingshorisont.

Men vi arbeider også med de tilbud som etter planen skulle vært åpne for publikum i slutten av april, i slutten av juni og i september inneværende år.

Uansett hvor lenge vi blir tvunget til å holde stengt lager vi ferdig utstillingen Livets symboler, vi lanserer boken Tabernaklet og den hellige gral, som er en grundig studie i symbolprogrammet i heldekorerte bondestuer i Hallingdal og deler av Telemark, sett i forhold til de

dekorerte Numedalskirkene. Boken er ferdig trykket og vil bli lansert på utstillingens åpningsdag den 29. april, akkurat som planlagt. Alle museer jobber seriøst med den digitale formidlingen av sitt tilbud. Det faller inn under statens krav til Fornying. Vi setter derfor ekstra trykk på utviklingen av vår kompetanse på dette området, slik at vi vil tilby nettutstillinger, strømming og videoomvisninger av kommende utstillinger.

I denne vanskelige perioden for alle, tenker vi på vårt kjære og voksende publikum og vi gleder oss til vi igjen kan åpne dørene og møte kunst- og kulturinteresserte mennesker på Drammens Museums varierte publikumstilbud. – Ønsket er at når dette leses er museet igjen åpnet, og at denne lederen er uaktuell og dermed blir en del av vårt museums historie.

Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør

2020

2019

H V E R DAG S H E S T O G H Ø Y T I D S H E S T LIVETS SYMBOLER FA S A D E R E N N OV E R I N G L ÅV E N F R A S T R A U M E N

2020

2018

Et friluftssanatorium for byens befolkning To s p r å k l i g e m u s e u m s v e r t e r Nye episoder fra det fjerne østen O d d N e r d r u m Ko m p l e t t - g r a f i k k 1 9 6 2 - 2 0 1 4 K u n s t Re t t Ve s t / A k t i v k u l t u r a r e n a / S o l o p r o s j e k t e t Vå r e v e n n e f o r e n i n g e r

A a s e r u d Ke r a m i k k 1 9 3 7– 1 9 5 2 Åpent bygdetun midt i byen Spennende kunstsamarbeid Ny skriftserie ved Drammens Museum Fa g l i g e f o r s t e r k n i n g e r

FRILUFTSMUSEUM GJENÅPNET MED NYTT LIV

2019

Et magasin fra Drammens Museum – sommer 2017

Et magasin fra Drammens Museum Juni 2015

Et magasin fra Drammens Museum – sommer 2015

Et magasin fra Drammens Museum Juni 2015

Gulskogen. Intervju med Bjørn Hauge. Forskning og formidling. Museet og byen.

Nilsen & Grenager. En annerledes læringsarena. Barnas Kunstklubb og åpent verksted.

Historien bak Holmsbu Billedgalleri. Det skjer.

Vi på museet. Bygdekunsten på museum i byen. Drammens Ansikter – En hyllest til byen.

Sjøboden gjenåpnes for publikum. Sparebankstiftelsen og museets formidling. Formidling til barn og unge hver dag hele året. Skolens kulturhistorie. Havene er natur i byen og naturen som kultur.

21 Buskerudkunstnere inntar Lychepaviljongen: Når nåtid møter fortid.

Gjenstander for det moderne livet. Syklisk tid på Hallingtunet, Marienlyst. En insiders utvalg.

Populær foredragsserie om identitet. Museumsverter på polsk og tyrkisk.

I drammensforfatterens Kristian Klausens siste roman Døden i arbeid forviller hovedpersonene seg inn i museumsparken her på Marienlyst etter en lang spasertur. Konnerudgata har også fått en viktig symbolsk betydning for hovedpersonen Mark Rothko.

Hele romanen er fylt med steder og beskrivelser av Drammen som ikke er så rart med tanke på at Klausen bor og arbeider i Drammen. Det radikale er at han har funnet opp et univers der kjente amerikanske kunstnere bor, beveger seg og arbeider her.

2018

Et magasin fra Drammens Museum – sommer 2016

Et magasin fra Drammens Museum Juni 2015

MUSEET sommer 2015 1

2017

2016

2015

REFLEKSJONER FRA REDAKTØREN

Denne våren har vi sett at drammensere har tatt bena fatt. Aldri har vi vel sett så mange bruke turstiene vi har både langs elva, Bragernesåsen og Strømsåsen. Vi har hatt behov for å bevege oss i en hverdag med karantene og da kan vi virkelig være glad for at vi bor i en by der det er lagt til rette for bevegelse og fysisk aktivitet. Det er mange som har tatt til orde for at å gå, spasere eller vandre gjør noe med oss, at det gjør at vi får bearbeidet det vi har jobbet med, bearbeidet noe som er vanskelig eller rett og slett bare kan la tankene fly. Både Platon og Sokrates holdt vandrende forelesninger og Rousseau hevdet han ikke klarte å tenke uten å gå samtidig.

Jeg tror at koronasituasjonen har fått mange av oss til å tenke gjennom hva vi ønsker å fylle livene våre med i fremtiden.

Plutselig har vi vært i en sitasjon der hverken jobb eller kulturelle tilbud er en selvfølge. Men vi har fått mer tid til å lese og kanskje litt mer tid til å tenke over hvordan vi vil ha det.

I denne utgaven av Museet har vi valgt å fokusere enda mer på våre have- og parkanlegg enn tidligere år. Det er våre visningsrom ute, og vi håper dere tar turen innom Gulskogen gård, Hallingtunet, den historiske haven eller den japanske haven. Dette er steder man kan oppsøke helt gratis, alene eller sammen med andre. Her kan man bevege seg litt langsommere, slappe av og reflektere.

Dette er 6. utgave av magasinet Museet som vi gleder oss til å gi ut hvert år. Her får vi vist og fortalt hvem vi er og hvordan vi jobber. Det er noe med formatet og måten vi blar og leser noe som er på papir.

Det gjør noe med oss, vi leser kanskje litt langsommere og setter i gang en refleksjon som vi mister i vår hurtige digitale hverdag.

Drammens Museum MUSEET sommer 2020 Redaktør: Ida M. Klingvall Trykk: Telemark Trykk AS Magasinet er trykket på miljøvennlig papir Opplag: 32.000

I dette magasinet ønsker vi først og fremst å fortelle om hva som skjer kommende sommer og høst, hvilke utstillinger publikum kan se, pågående prosjekter som vi jobber med og hvem vi samarbeider med. Vi kommuniserer også alt dette med publikum via Facebook, instagram, Nyhetsbrev og hjemmeside. Det er tross alt på våre digitale flater de fleste av oss er.

At vi i tillegg ønsker å gi ut Museet som ikke kun skal være et program, men også ha form som et magasin eller tidsskrift er for at vi ønsker at noe av innholdet skal gå mer i dybden. I år har vi endret litt på designet som vi mener har mye å si for at magasinet skal leses. Det er fortsatt i en gjenkjennelig format, men på et nytt papir og litt mer farger enn tidligere.

Jeg håper dere stikker magasinet i veska på en gåtur i sommer og setter dere et sted som egner seg for en rolig lesestund.

Design: HavdurDesign.no Ansvarlig utgiver: Drammens Museum Kontakt: ida.klingvall@drammens.museum.no Forsidefoto: Elin Eike Worren

Ida M. Klingvall, Redaktør for MUSEET

Fast utstilling i Villandstallen fra september 2020

W

HVERDAGSHEST OG HØYTIDSHEST Tekst: Mikkel B. Tin. Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen (J), Aliona Pazdniakova (P) og Elin Eike Worren (W)

I 5000 år har hesten vært en del av menneskenes hverdag, og i 5000 år har den også vært en del av deres høytidsfeiringer. Verden over har hesten trukket plogen på åkeren og tømmerstokken i skogen; og verden over har den også trukket vognen med brudekisten og sleden med den døde.

Hesten har vært en hestekraft, og en hestekraft er uvurderlig for enhver bonde; men i mange kulturer har hesten også hjulpet solen over himmelen, og overalt er den blitt tillagt magiske evner til å sikre og øke fruktbarheten til både mennesker, dyr og planter.

Villandstallen på Hallingtunet er en tradisjonell kombinasjon av stall og låve med sval i andre etasje. Den ble oppført i Hol i 1720. 200 år senere ble bygningen tatt ned og gjenreist 4 MUSEET sommer 2020

på Marienlyst, der den står i dag. I år feirer vi bygningens 300-årsjubileum med en fast utstilling om bondens hest.

Utstillingen viser hesten i dens to funksjoner: I første etasje som arbeidshest, i andre etasjer som høytidshest.

I den jordnære første etasje kler vi på den seletøy til praktisk bruk, og vi ser noen av de redskapene den har hjulpet bonden med å bruke på åkeren. I første etasje er også stallen der hesten bodde.

Treskelåven midt i bygningen blir Gjallarbrua, broen til det hinsidige som vi ennå hører om i Draumkvedet. Når tiden er inne, håper vi at hesten vil hjelpe oss over Gjøll, elven av gull som skiller de dødes rike fra de levendes; på veien møter vi fryktelige uhyrer.

J

W

Smed og arkitekt Eskil Tin og kurator for utstillingen Mikkel B. Tin. Kurator Mikkel B. Tin sammen med samlings- og utstillingskoordinator Nancy Nyrud under arbeidet med utstillingen.

P

UTSTILLINGEN OM HESTEN ÅPNER 9. SEPTEMBER 2020

Fra den ble temmet på steppene nord for Svartehavet omkring 4000 f.v.t., og inntil oppfinnelsen av jernbanen og forbrenningsmotoren, var hesten det raskeste transportmiddelet i verden. På 1200-tallet kunne Khubilai Khans ridende budbringere tilbakelegge 400 km pr. dag. Hesten bidrog til den industrielle revolusjon på 1700-tallet; på 1880-tallet var det 150.000 hester til å dra sporvognene i New York og Brooklyn. Hesten har vært avgjørende i alle kriger frem til 1900-tallet: Tyskerne gikk inn i 2. verdenskrig med 2,7 millioner hester; 1,8 millioner av dem falt på slagmarken.

Men hesten kan ikke utvikles på stadig nye måter og utføre stadig nye oppgaver – for den er ingen maskin. Hesten har bare sin ene hestekraft, og i vår tid er andre energikilder langt mer effektive. Ikke desto mindre har hesten bidratt avgjørende til vår sivilisasjon og uten tvil også til den lineære tiden vi nå lever i – med en eksponensiell og irreversibel vekst som aldri vil bringe oss tilbake til snøen som falt i fjor. Her knytter hesteutstillingen an til utstillingen på Rue-loftet om syklisk tid.

Den ledsages av en bok med kapitler fra hestens kulturhistorie, skrevet av utstillingens kurator, dr. philos. Mikkel B. Tin. Dette er volum 2 i Drammens Museums skriftserie.

TILSKUDD ALMENN KULTUR Museet har mottatt prosjekttilskudd til Almennkultur fra Fylkeskommunen, til forsknings- og utstillingsprosjektet i Villandstallen. Tilskuddet er gitt for å øke vern og formidling av bygningsarven og bruksgjenstander knyttet til hestehold, som en viktig del av kulturarven.

MUSEET sommer 2020 5

FRILUFTSMUSEUM GJENÅPNET MED NYTT LIV – 100 år etter etablering på Marienlyst Tekst: Eivor Winther Sunesen

Museet har i en årrekke satset på å styrke tilbudet på Marienlyst. Vi ønsker å skape nytt liv på Hallingtunet for at flere skal kunne oppleve et velbevart friluftsmuseum og kulturarven knyttet til dette. Hallingtunet er bestående av fem laftede bygninger som var museets første friluftsmuseum og ble etablert allerede i 1915, like etter at Drammens Museum hadde flyttet virksomheten inn på Marienlyst gård 1910–11.

Med det nyeste tilbudet i Villandstallen som åpner i høst – en egenprodusert utstilling om Hesten - har vi kommet nærmere målet om å skape et aktivt friluftsmuseum på Marienlyst.

KULTURMINNEDAGENE PÅ HALLINGTUNET, MARIENLYST Utstillingsåpning onsdag 9. september kl.18 i Villandstallen Utstilling om årets og livets syklus i det gamle bondesamfunnet på Rueloftet, Torpostua og Stua i Rueloftet er åpen 5.–13. september Kiærpaviljongen er åpen 5.–13. september

Gjennom de siste årene er bygninger satt i stand. Vi har forsket på symbolbruk i folkekunsten i heldekorerte stuer og på bruksgjenstander. Vi har forsket om hesten og dens sammensatte funksjon i bondesamfunnet både som nyttedyr og som sjeledyr. Vi har etablert blomstereng og slåtteeng. Vi har utviklet det pedagogiske tilbudet for omvisning for grupper samt engasjert to-språklige museumsverter som holder husene åpne for flerspråklige besøkende i sommersesongen. Vi ønsker å skape et hyggelig og givende sted å være.

Hallingtunet kan igjen yre av liv med tilbud som omfatter åpne stuer og faste utstillinger som formidler det gamle jordbrukssamfunnet i tillegg til nye formidlingsprogram for voksne om jordbrukssamfunnets byggeskikk, byggenes ulike funksjoner på gården, bygdenes dekormaleri, arbeidsoppgaver på gården og gjenstander som ble brukt til daglig og til stas i livet på gården.

Vi ønsker alle velkommen.

6 MUSEET sommer 2020

ÅPNINGSTIDER 2020 Utstilling i 2.etg Rueloftet Årets og livets syklus i det gamle bondesamfunnet. Åpent daglig kl.11–15 fra 15. juni til 27. september Utstilling i Villandstallen Åpner onsdag 9. september kl.18 Åpne stuer – Torpostua og stue i Rueloftet Innsyn gjennom døråpningen. Åpent daglig kl.11–15 fra 15. juni til 27. september

BLOMSTERENG PÅ HALLINGTUNET Tekst: Ida M. Klingvall

Ryllik, prestekrager, engsmeller og tiriltunger var noen av blomstene som vi kunne glede oss over i vår nyanlagte blomstereng på Hallingtunet i fjor sommer. En blomstereng vekker for de fleste av oss positive følelser og gir assosiasjoner til barndommens alltid solfylte sommerdager.

De siste årene har det blitt anlagt blomsterenger både på tak i byen, i parker og i private hager. Vi har sett dette både i Oslo, Amsterdam og New York.

En blomstereng er ikke bare vakker å se på, den bidrar også til å redde humler, bier og insekter.

Det er en stor bekymring for at det finnes for lite blomstrende planter da det har ført med seg at pollinerende insekter forsvinner. Hvis insekter blir borte vil det blant annet gå ut over dyrkingen av frukt og andre plantebaserte matvarer.

Hallingtunet er et friluftsmuseum med bygninger fra Hallingdal som ble flyttet til Museumsparken allerede i 1915. Bygningene ble flyttet hit for at folk i byen skulle kunne lære om den gamle bondekulturen og arkitekturen. Bygningene er plassert slik at det skal se ut som om det er et naturlig gårdstun med stue, stabbur, loft, badstu og stall og til med et tuntre midt på tunet. Den nyanlagte blomsterengen er også plassert i tilknytning til Hallingtunet fordi det var vanlig i den gamle bondekulturen sett i et kulturhistorisk perspektiv. Effektivisering og moderniseringen av landbruket har ført til at mange blomsterenger har forsvunnet. Med blomsterengen på Hallingtunet ønsker vi både å gi publikum noe vakkert å se på, men også å formidle at bygningene fra Hallingdal en gang har ligget i sitt naturlige habitat der blomstereng, slåttemark og beitemark var en viktig del av livet på gården.

Vår blomstereng består av blomster typiske for vårt distrikt. Mesteparten er sådd med en frøblanding, en del frø har vi plukket selv og noen planter har vi «pluggplantet».

Vi er spente på hvilke blomster som dukker opp denne sommeren.

TIPS Ta turen til Naturhistorisk Museum og se på de 6 ulike metodene de prøver ut for å anlegge blomstereng.

MUSEET sommer 2020 7

HVA MENER VI MED LIVETS SYMBOLER? Tekst: Ida M. Klingvall

8 MUSEET sommer 2020

Utstillingen viser en ornamentikk og symbolverden som har vært brukt av jordbrukskulturer i flere tusen år. Vi har i den østnorske folkekunsten mange frodige og vakre eksempler på denne dekorasjonskunsten, som er full av Livets symboler.

I denne utstillingen er Livets symboler å anse som tegn, som tegnede, malte, vevde eller knyttede figurer. Vi har valgt ut noen av alle symbolene som pryder ornamenter og mønstre gjennom lange tider og over store avstander.

Symbolene vi har valgt er solskiva, blomsten, urtepotta, såtavla, skjedebladet og kjærlighet.

Livets symboler er tittelen på årets utstilling i Visningsrommet i Museumsbygningen. Utstillingen åpnet som planlagt 29. april, men på grunn av koronasituasjonen ble den åpnet digitalt samtidig som vi lanserte volum 1 av Drammens Museums skriftserie. Åpningstalen ved direktør og kurator for utstillingen Åsmund Thorkildsen, boklanseringen av Tabernaklet og den hellige gral, samt en omvisning i utstillingen kan sees på vår hjemmeside.

Tabernaklet og den hellige gral er til salgs i vår museumsbutikk eller bestilles fra post@drammens.museum.no

Livets symboler er et resultat av tolkningene i boken Tabernaklet og den hellige gral skrevet av direktør Åsmund Thorkildsen.

Gjennom studier av bondestuene og kirkeinteriørene har han funnet en rekke billedbegreper eller symbolske former. Og det er disse som utstillingen viser. Det er fruktbarhet og vekst, død og oppstandelse som symboliseres i de vakre og frodige ornamentene. Det er Livets symboler våre forfedre dyrket og gav kunstnerisk uttrykk.

Forskningen viser en langvarig kontinuitet i bruken av visuelle figurer og mønstre. I vårt materiale er dette skapt i en kristen

bondekultur. Men mange av formene og deres betydning stammer fra førkristne jordbrukskulturer tilbake til antikken og kulturene i Egypt og områdene i Midt-Østen.

PRIS KR 349,– + PORTO

Utstillingen er lagt opp til å være sanselig tilgjengelig. Den viser mye av det som sies i boka. Vi har utvidet perspektivet fra boka ved også å trekke inn orientalske tepper, der noen av de samme motivene og symbolene blir brukt som det vi ser i dekorasjonene i de øst-norske bygdene. I tillegg til det, kommer parallellene til antikkens og oldtidens symboler, som blir grundig behandlet i boka.

MUSEET sommer 2020 9

Nye generasjoner og yngre krefter på museet Museet ønsker å nå ut til stadig nye publikumsgrupper og vi satser både digitalt, overfor turist- og konferansemarkedet og overfor flerspråklige innflyttere i vår storkommune. Museet har klart å rekruttere nye generasjoner og yngre krefter til museet for å intensivere dette arbeidet og disse vil dere stadig kunne møte på våre museumsarenaer.

Tekst: Eivor Winther Sunesen. Foto: Elin Eike Worren

Phillip Mathias Kollstrøm er vår nye formidler med operativt ansvar for digital formidling og aktivitet til nye brukergrupper og på nye plattformer. Han vil sørge for stadig digitale oppdateringer og kontakt med museets publikum. Han jobber også med aktiv publikumsutvikling for å kunne nå ut til flere og nye besøkende til museet, særlig rettet mot ungdom, dagsturister og til hotellene og deres konferansedeltakere.

Anna Piquer i Prats er vår nye formidler og museumsvert med ansvar for den daglige driften av publikumstilbudet i Holmsbu Billedgalleri, Henrik Sørensens samlinger. Anna er kunsthistoriker med verdifull erfaring både fra kulturbransjen og fra reiselivssektoren. Hun vil ønske velkommen både som resepsjonist, formidler, samarbeidspartner for lokale reiselivsaktører, og som aktivitetsleder for barn og unge. Hun vil satse på å utvikle flere publikumstilbud og -aktiviteter gjennom sommersesongen til de som er fastboende og for dagsturister, for de som bor på hoteller, vertshus og i hytter og for de som bor på campingplassene.

Lidia Wasik er vår nye resepsjonist og to-språklige museumsvert med operativt ansvar for å følge opp publikumsservice i museumsbygningen gjennom året og å følge opp publikumstilbudet i Sjøboden (på Gulskogen) og på Hallingtunet (Marienlyst) i sommersesongen. Med verdifull erfaring fra tre sesonger som polsk-norsk museumsvert i Sjøboden vil hun nå koordinere museets satsing på ‘Inkluderende Museer’ med to-språklige museumsverter og annet tilrettelagt program for nye drammensere.

10 MUSEET sommer 2020

SOMMERIDYLLEN I HOLMSBU H

Tekst: Anna Piquer i Prats. Foto: Hurum Bibliotek (H) og Drammens Museum (D) Den vakre naturen og det sølvblåe lyset, som trakk mange kunstnere til Holmsbu i begynnelsen av 1900-tallet, kan man fortsatt finne ytterst på Hurumlandet. Kunst og natur blir til en enhet i Holmsbu Billedgalleri, derfor er vi på Drammens Museum så lykkelige over å være konsolidert med Holmsbu Billedgalleri. Bygget som var reist til minne om Henrik Sørensen, og hans malerkollegaer, Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen, er dessuten et spor etter en betydelig periode i norsk kunst historie. Holmsbu var Norges største og mest stabile kunstnerkoloni, men hva trakk kunstnere til stedet, sommer etter sommer?

Et godt svar finner vi på en kjærlighetserklæring til Holmsbu fra 1935 av Henrik Sørensen: Hvorfor har så mange malere og diktere søkt til Holmsbo i de siste tyve årene? (…) Det er lett å svare på. Fordi Holmsbu og især Støa og Jarenskogen er så skjønn, rikartet og har et herlig «lys» som vi malere kaller denne sølvblå, varme soldisen som kommer inn med sønnavinden – og svøper hele sommerherligheten inn i noe halvt uvirkelig spill av nær og fjern. (…)

Nu går spraglete, men skjønne Drammens- og Holmsboinger ut over det rosenrøde veibåndet - en likeså skjønn promenade som noen ved den franske Riviera – går og kappes med sol og sommervind – under kuppelheng av alle slags søtfruktede trær.

Kunstneres søken etter lys og farger brakte de til et lite hjørne ved Drammens fjorden, hvor naturen virket fristende. Den 15. juni 1911 dro Oluf Wold-Torne til Holmsbu med hensikten til å oppholde seg der i et par måneder, med familieliv og maleri som hovedmål. Kun en måned senere fikk han besøk av Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen. Promenader gjennom hvite trehus i store hager, strender samt den majestetiske naturen inspirerte kunstnerne. Landskapet på dette stedet fanget malernes blikk, samt interessen for lys og utforsking av farger. Men de malte også menneskeskikkelser inn i dette landskapet, farget av en rik palett som går fra en rød som

D

i den kjente granitten, grønne toner av furuer og eiker i kontrast med hvite hus og frukttrær, alt foran en blå fjord omkranset av Knivsfjellet, Berger- og Krokåsen. Noen få meter fra disse himmelske landskapene skråner terrenget opp fylt med dype raviner og mosegrodde steinrøyser. Og bare et steinkast bortenfor ligger det kornåkre omkring gårdene, som kunne vært malt av Van Gogh.

Dette stedet har hatt evnen til å bevare essensen og atmosfære fra en svunnen tid, av den grunn har landskapet fremdeles den sjarmen som tiltrakk seg så mange malere hver sommer.

Vi anbefaler på det sterkeste at dere tar turen til Holmsbu i sommer. Gjerne ta en tur med både sykkel og badetøy! Holmsbu Badehotell kan tilby både massasje og pleie, og det bugner av kortreiste produkter i lokalbutikken og på gårder i området. God mat kan du få på Schulestedet, Privaten Café eller Café Juno.

ÅPNINGSTIDER SOMMEREN 2020 Åpent alle dager kl. 12–16 i perioden 20. juni–16. august og kl. 12–16 i alle helger ut september.

Tlf. 32 79 35 48 www.holmsbubilledgalleri.no

MUSEET sommer 2020 11

EN VIKTIG AKTØR I KULTURLIVET Tekst: Harald Gautneb

I en årrekke har Drammen Kunstforening vært en viktig aktør i byens kunstliv. Særlig er de årlige utstillingene i Lychepaviljongen blitt en arena for spennende og nytenkende prosjekter.

– Vi er en av landets aller eldste kunstforeninger, og har drevet utstilling- og medlemsvirksomhet uavbrutt siden 1867, sier dagens leder Harald Gautneb.

– Og antall medlemmer er økende, noe som skyldes et godt program og ulike aktiviteter. Særlig er mandagens croquis-tegning meget populær, og vi fyller virkelig et behov for de som ønsker å utfordre seg selv med å tegne etter modell, forteller Gautneb som oppfordrer folk til å ta kontakt om de ønsker medlemskap. Program og aktiviteter finnes på foreningens hjemmeside.

Harald Gautneb er Drammen Kunstforenings leder.

– Vi er en viktig aktør i byens kulturliv, sier han.

– Selvfølgelig er det leit at vi er rammet av corona-nedstengning, og at vi må flytte den planlagte utstillingen «Bevegelsens stillhet» med drammenseren Erik Asla ett år fram i tid.

At det også byr på utfordringer å få Erik Asla hit fra Los Angeles er grunner nok til å avlyse, sier Harald Gautneb som lover pomp og prakt onsdag 1. september 2021, som er nytt tidspunkt for utstillingsåpning.

Takket være et aktivt og kreativ styre, har mye forandret seg når det gjelder kunstforeningens indre liv. Dessuten har foreningen et godt og nært samarbeid med Drammens Museum når det gjelder de årlige utstillingene.

– Vi har en avtale med å bruke Lychepaviljongen til én stor utstillingen i året. Det er kunstforeningens styre som inviterer kunstnere og som er kurator for utstillingene, mens endel av det praktiske arbeidet gjør vi i samarbeid med prosjektkoordinator Ida Klingvall og andre ansatte på Drammens Museum.

Siden Drammen Kunstforening er en av stifterne til Drammens Museum er vi også representert i stiftelsens styret med to styremedlemmer for å arbeide til det beste for hele museumsvirksomheten.

Den planlagte utstillingen til Drammen Kunstforening med fotograf Erik Asla er utsatt til 2021. Erik Asla er oppvokst i Drammen og er bosatt i Los Angeles.

12 MUSEET sommer 2020

GULSKOGEN Tekst: Eivor Winther Sunesen

Fredet kulturminne hele året Det blir derfor ikke mulig å samle publikum til omvisning i hovedbygningen denne sommersesongen. Parken blir holdt åpen som vanlig og vi oppfordrer publikum til å besøke parken i sommer og legge merke til alle de forskjellige elementene i parken.

UNIKT KULTURMINNE FRA 1700-TALLET

Gulskogen gård og park er en prakteiendom ved drammenselva fra slutten av 1700-tallet.

Dette er en av få bevarte blant alle de opprinnelige prakteiendommene som lå langs begge sidene av elven på 1700- og 1800-tallet.

I dag er hele gårdsanlegget fredet og er et unikt kulturminne i Drammensregionen.

Eiendommen er åpen for publikum fra mai til oktober og inneholder en lystgård med et tilhørende park- og hageanlegg med lindelabyrint, nøttelund, en lang lindeallé, og en andedam. Det er sommerblomster og stauder på parterrene, og en rekke frukttrær og en krydderhage. Museets påfugler er ute i parken på dagtid.

HOVEDBYGNINGEN HOLDES LUKKET I 2020

Sommersesongen 2020 er litt annerledes enn tidligere år ettersom museet må ta hensyn til helsemyndighetenes råd om smittevern for å hindre koronaspredning.

Museet tilbyr nyproduserte digitale omvisninger og presentasjoner av interiørene og bygningshistorien i tillegg til en digital vandring i parken på Gulskogen. Dette er tilgjengelig på drammens.museum.no.

TILSKUDD TIL FREDET KULTURMINNE Viken Fylkeskommune har innvilget statlig tilskudd i 2020 til fredet kulturminne, kap 1429 post 71, til Gulskogen gård.

Tilskuddet er gitt til omlegging av tak på sidebygningen.

ÅPNINGSTIDER GULSKOGEN

RIKSANTIKVAREN STØTTER MUSEET

Museet har mottatt tilskudd til freda bygg i 2020 til omlegging av tak på sidebygningen og har engasjert lokale tradisjonshåndverkere til å utføre den antikvariske istandsettingen.

Den originale taksteinen vil bli bevart for gjenbruk og mest sannsynlig vil publikum ikke kunne se forskjell etter at jobben er gjennomført. Istandsettingen er for øvrig med på å sikre bevaring av bygningsarven ved å sørge for at taket er tett og at beslagene og renner settes istand forå beskytte mot fukt. Det er mye istandsetting som skal prioriteres på Gulskogen de neste årene og det viktigste oppgavene museet må prioritere innen bygningsvern er å tette alle tak. Den ekstraordinære støtten fra Riksantikvaren til fredet kulturminne er av stor betydning for å kunne gjennomføre istandsettingen.

Museet gjennomførte selv en sortering og ompakking av arkivmateriale, bøker og

Parken Åpen hver dag fra 1. mai til 31. oktober Kl. 09.00–21.00 Hovedbygningen Holdes lukket i 2020 grunnet koronakrisen

møbler som har vært plassert på loftet av sidebygningen siden 1970-tallet. Arbeidet ble gjennomført i forkant av takarbeidet.

Samlingsforvalter Marianne Hylbak organiserte en mobilisering av museets ansatte i april. Alle hensyn ble tatt og de ansatte hadde fullt beskyttelsesutstyr hovedsaklig mot støv og midd, men også mot spredning av koronavirus.

SJØBODEN LOKALHISTORISK UTSTILLING I EN SJØBOD FRA 1800-TALLET

Sjøboden, som er flyttet til Gulskogen fra Rundtom på 1960-tallet, huser en innholdsrik lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie. Utstillingen viser fotografier, gjenstander og tekster om tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbodene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunikasjonen på og over elva.

KULTURMINNEDAGENE PÅ SJØBODEN Lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie i Sjøboden er åpen daglig kl.11–15 fra 5.–13. september

ÅPNINGSTIDER SJØBODEN Lokalhistorisk utstilling Drammenselva – sett gjennom en sjøbu Tospråklige museumsverter tilstede i åpningstiden Lør-søn kl.11–15 fra 1. august–6. september Gratis inngang

Utstillingen blir tilgjengelig for publikum i august og september.

MUSEET sommer 2020 13

HESTEKJØRETØYSAMLINGEN TILGJENGELIG FOR PUBLIKUM Tekst: Marianne Hylbak. Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen

Engelskprodusert barouche fra første halvdel av 1800-tallet. De to buene bak er såkalte c-fjærer.

Phaeton Oppenheimer produsert av Carl Heffermehl, Christiania. Fra Ekeli i Lier.

En elegant gigg fra 1920-30-tallet. Ant. Drammensarbeid.

Fotbetjent ringeklokke med bjelle på undersiden av vognen.

14 MUSEET sommer 2020

I 2018/2019 gjennomførte Drammens Museum et omfattende prosjekt med mål om å få bedre oversikt og økt kunnskap over hestekjøretøysamlingen ved Drammens Museum. Vogner og sleder fra 1800- og 1900-tallet ble gjennomgått og hvert enkelt objekts forsknings- og formidlingsverdi ble vurdert. Sjeldenhet, type, alder og representativitet er kriterier som ligger til grunn for gjennomgangen av hvert kjøretøy. Etter endt prosjekt sitter museet tilbake med en faglig kuratert hestekjøretøysamling, som er relevant og bærekraftig ut fra et samlingsperspektiv.

Tidlig i Drammens Museums historie begynte man å bygge opp det som i dag utgjør kjernen i museets samling av hestekjøretøy til personbefordring. Dette var i en tid da hesten fortsatt var det viktigste transportmiddelet for folk og varer, og synlig over alt i bybildet. Det er om lag 100 år siden hest og vogn etter hvert måtte vike plassen for motoriserte kjøretøy.

Etter at automobilen gjorde sitt inntog, ble stadig flere hestekjøretøyer tatt ut av drift.

Noen virkelig flotte og sjeldne vogner og sleder ble innlemmet i museets samlinger.

I løpet av prosjektet har hestekjøretøyene blitt fullstendig oppmålt og beskrevet.

Opplysninger om type, fjærsystem, påskrifter, farger og materialer etc. har blitt dokumentert.

Kjøretøyene er vurdert ut fra sin tekniske tilstand og kulturhistoriske verdi, og eventuell kjent historikk har blitt kartlagt.

Som en del av registreringsprosessen har alle kjøretøyene blitt fotografert. Dette var et viktig element i prosjektet, fordi samlingen i første omgang kun tilgjengeliggjøres for publikum via Digitalt Museum, som er en felles internettside hvor alle norske museer publiserer sine gjenstander og fotosamlinger.

Gjennom det grundige registreringsarbeidet har det blitt bekreftet at Drammens Museums samling av vogner og sleder inneholder objekter av både høy internasjonal og nasjonal verdi og interesse, deriblant noen vogner fra Storbritannia, som på 1800-tallet var verdensledende innen vognproduksjon.

Samlingens kjøretøy av utenlandsk opprinnelse er vitnesbyrd på Drammens historie som sjøfartsby med hyppig kontakt til Europa.

Dette er kjøretøy for persontransport som har vært meget eksklusive varianter og som har blitt lagt merke til i bybildet. Slike importerte kjøretøy ble ofte forbilder for utviklingen av nasjonale og lokale typer i neste omgang.

En av de eksklusive, britiske vognene er en såkalt barouche, som en gang var i eie av trelast- og skipsrederfamilien Kiær. På akseltappen finner vi innskriften WINTER. Dette kan vise til William Winter, en engelsk vognmaker med adresse i 66 Chandos Street, Covent Garden, registrert i 1767. Vognen er stor og tung, og har barouchens karakteristiske båtform. Vognen har såkalte c-fjærer, og ut ifra fjærsystemet vet vi at vognen er en av de eldste variantene av denne type. At kuskesetet er plassert så høyt på fatingen indikerer også at dette er en eldre type. Innvendig er den trukket med dyrt satengstoff. Vognen har vært svært eksklusiv i sin samtid, og et kjøretøy kun for de aller rikeste. Vognen har muligens kommet fra England via kaptein Anders Hansen Kiær (1767-1838), som var aktiv i handel med Storbritannia.

Drammen hadde også en rekke gode vognprodusenter. Heffermehl, som startet sin produksjon i her i byen, var en av de store vognprodusentene i Norge på slutten av 1800-tallet. I 1884 ble virksomheten flyttet til hovedstaden.

I museets samling finner man en flott vogn produsert av Carl Heffermehl i Christiania.

Det er en såkalt Phaeton Oppenheimer, hvor baksetet kan slås ned og skjules helt. Vognen kommer fra gården Ekeli i Lier (revet 1981).

Av de nyere vognene, som stammer fra tiden da automobilen så smått kunne sees i gatene, er en flott gigg i klarlakkert tre, trukket med kremhvitt tekstil og med lykter på sidene.

Vognen har sågar en fotbetjent ringeklokke.

Dette er en svært elegant vogn fra 1920-30tallet som vi antar er produsert av Ingvar Himberg i Drammen.

Som et resultat av hestekjøretøyprosjektet er det for første gang mulighet for publikum, allment interesserte så vel som forskere og skoleelever, å få innblikk i museets spennende samling av vogner og sleder via Digitalt Museum.

MUSEETS OMSTILLING I 2020 Museet måtte stenge dørene for publikum for å følge myndighetenes krav til smittevern mot spredning av koronavirus fra 13. mars.

Tekst: Eivor Winther Sunesen Foto: Elin Eike Worren

Stengte utstillinger, stengt kafé, tomme utleielokaler og tomme parkeringsplasser har gitt utfordringer for museet med sviktende besøk og sviktende inntekter – men museets ansatte har vært i full sving i hele perioden.

Denne situasjonen snudde opp ned på museets hverdag og planlagte aktiviteter og prosjekter og krevde en akutt og nødvendig omstilling. Og koronakrisen har vært en lærerik og produktiv periode for museet som vi mener kommer publikum til gode i det lange løp.

Museets ansatte har tatt utfordringen på strak arm og klart denne omstillingen på eksemplarisk vis, med stor arbeidskapasitet, gode samarbeidsevner, kreative løsninger og nyskapende produksjon. Vi har klart å skape ny formidling, ryddet, systematisert og ordnet flere områder på magasinene, skaffet tiltaksmidler, opprettholdt planlagte prosjekter og holdt arbeidsgleden oppe. Det er en styrket organisasjon som møter publikum igjen fra sommeren.

Fra å møte besøkende i utstillingene har vi produsert digitale omvisninger og presentasjoner av museets tilbud.

Den nye utstillingen om Livets symboler og boklansering av Tabernaklet og den hellige gral i april ble i sin helhet presentert som en digital utstillingsåpning og digital boklansering. Dette var nytt terreng for oss, men det digitale resultatet lever videre på museets hjemmeside. Der kan publikum besøke dette når som helst også i etterkant.

Fremfor å motta hundrevis av skoleelever hver uke måtte pedagogene tenke helt nytt i utvikling av digitale løsninger for sitt pedagogiske tilbud slik at de kunne nå ut til skolene fra april og frem mot sommeren.

Gjennom nye produksjoner har de klart å aktivere mange som skulle vært på fysisk besøk før sommeren.

Istedenfor å ønske barnas kunstklubb velkommen ble det laget digitale opplegg med oppgaver publisert på instagram og facebook.

Museumspedagogene Maria Ianke og Hilde Julsrud under opptak av det digitale undervisningsoppleggget "Det var en gang" for 1. trinn.

Digitalseringsarbeidet på museet fikk en eksplosiv vekst under koronakrisen. Dette har gjort museet mer tilgjengelige for publikum også utenom åpningstidene. Vi har ett voksende publikum som oppsøker museet men vi ønsker selvsagt å være aktuelle også på digitale plattformer.

Gjennom omstillingen i april, mai og juni har vi kommet opp på nytt digitalt nivå og dermed oppnådd nye mål.

Vi gleder oss til å gjenåpne museet gradvis for publikum fra juni og håper alle kommer tilbake og viser at de setter pris på sitt lokale kulturtilbud, byens prakthager og nærområdets kulturminner.

Vår digitale satsing har kommet for å bli og vil leve sammen og parallelt med vårt fysiske besøkstilbud.

For å unngå samlinger i store grupper er det produsert digitale vandringer både i Holmsbu og på Gulskogen.

MUSEET sommer 2020 15

MUSEUMSBYGNINGEN – tilskudd til kulturhistoriske bygninger

Eivor Winther Sunesen, økonomiog administrasjonsleder, ansvar for istandsettingsprosjekter

Drammens Museum har fått betydelig tilskudd fra Viken fylkeskommune til istandsetting av kulturhistoriske bygninger, midler som går til istandsetting av museets hovedbygning.

Tilskuddet bidrar til at museet kan ferdigstille en viktig fase av pågående fasaderenovering av museumsbygningen. Arbeidet er viktig bygningsvern!

Tekst: Eivor Winther Sunesen. Foto: Elin Eike Worren.

Den nyklassiske museumsbygningen fra 1930, tegnet av Christian Fredrik Arbo, er en sentral bygning i Drammens arkitekturhistorie. Arbo vokste opp på Gulskogen gård og fikk sin utdannelse fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1901. Han er regnet som en av de mest betydelige arkitekter i Drammen på begynnelsen av 1900-tallet. Arbo har tegnet en rekke privatboliger, forretningsgårder og offentlige bygg og noen av de meste kjente bygningene er Vestbanegården i 16 MUSEET sommer 2020

Konnerudgata (1912–13), overlegeboligen på Drammen sykehus (1914–15), Villa Tandberg «Borgen» på Toppenhaug (1912–16), og Drammens Frimurerlosje (1925).

Bygningen er en murkonstruksjon med teglsteinsvegger og etasjeskiller, tak og store deler av gesimsen, arker og luftepiper er støpt i armert betong. Gesimskasse er pusset med sementmørtel mens fasaden forøvrig er pusset med kalkmørtel.

Museumsbygningen har lenge båret preg av forfall. Taket og særlig den murte gesimskassen utgjør en utpreget del av fasadens arkitektoniske uttrykk og påvirker det helhetlige utseende. Den svært skadede og værslitte gesimskassen har derfor i lang tid skjemmet hele bygningsfasaden. Museet har siden 2016 gjennomført nødvendig bygningsvern med å istandsette fasaden, nærmere bestemt takfasadene på henholdsvis østfasaden i 2016, sørfasaden i 2017 og nordfasaden i 2018.

TILSKUDD ISTANDSETTINGSPROGRAM FOR KULTURHISTORSKE BYGNINGER Avsluttende og avgjørende fase av fasaderenoveringen på øvre del av bygningen omfatter mur-, puss- og betongarbeid på gesimskasse og omlegging av tak på vestfasaden.

Vestfasaden er den siste delen som gjenstår for at hele taket således er istandsatt. Den vestlige takfasaden er paradefasaden ut mot Danvikgaten og er den mest synlige fasaden av bygningen. Det vil derfor bli svært synlig for publikum når denne delen nå istandsettes.

De ekstraordinære midlene til istandsetting har vært helt avgjørende for at museet kunne ferdigstille takarbeidet i 2020. Det er derfor veldig kjærkomne midler til museumsdriften.

Tilskuddet fra fylket gir også motivasjon til å fortsette arbeidet med å skaffe ekstraordinære midler til istandsetting av veggfasader og vinduer. Dette arbeidet vil pågå de neste årene.

Det er innvilget tilskudd i 2020 innen Istandsettingsprogram for kulturhistoriske bygninger i museumssektoren i Buskerud.

Tilskuddet er gitt til istandsetting av Drammens Museum hovedbygning på Marienlyst - Museumsbygningen.

MUSEET sommer 2020 17

LÅVEN FRA STRAUMEN I NORE Tekst: Siv. Arkitekt Nils Friis

Nils Friis er bygningsrådgiver med spesialisering på Numedalslåver.

Flere av bygningene på friluftsmuseet trenger til utbedringstiltak, og noen av disse arbeidene ble startet opp i 2019. Det viktigste omfatter takarbeider på Toenstua og utbedringer av buret fra Garnås. Flere prosjekter er under planlegging. Dårligst stelt er låven fra Straumen i Nore, som trenger til omfattende utbedringer. Arbeidet med denne vil utføres i løpet av 2020.

Låven fra Straumen er karakteristisk for Numedal. Numedalsløa har 4 tverrvegger, dvs er delt i 3 avdelinger ved to indre skillevegger. Låvebrua er ført opp på midten av bygningen til det vi kaller treskelåven, og fra treskelåven er det åpninger ut til hver side til høyrommene, gjerne kalt golv eller brøt. Noen sier også lyu. Høyrommene er i 2 fulle etasjer.

Under treskelåven ligger underlåven, hvor en henter høyet ut ifra. Det var opprinnelig ingen direkte atkomst fra låve til fjøs. I eldre tider lå dette som separate bygninger, og høyet måtte følgelig bæres ut fra låven og over til fjøset. Seinere er det flere eksempler på at fjøset ble satt inntil og at det ble skåret hull på låven for mer direkte adkomst.

Treskelåven ble, i tillegg til å være et sted en fordelte høy ut til hver side, etter høyonna benyttet til tresking. Treskinga foregikk vinterstid og kornnekene som skulle treskes var da lagt på toppen av høyet inne i brøtet.

For at det skulle være mest mulig stille luft på treskelåven ble tømmeret i disse veggene normalt medratt opp til en viss høgde. Ellers var tømmeret i låvene aldri medratt – da det var om å gjøre å ha best mulig luftsirkulasjon inne i bygningen.

Karakteristisk er at en i 2 etg kraget ut en svalgang. Svalgangene ble normalt oppført med staver og stående bordkledning, såkalt skillfell (av gml.norsk skjaldfili), men de forekommer også som laftet. Bruksområdet til disse rommene som oppstod var vanligvis for å kunne oppbevare såkalt hevdefor – dvs rispa lauv og lauvkjerr. Tørkeforholdene i disse svalene, kalt skåler eller skikuer, var gode.

Disse 3-romslåvene var gjennomgående i bruk på alle gårdsbruk. Mindre plasser hadde gjerne tilsvarende modell, men hvor låven i stedet var delt i 2 deler, og med kjørebru opp på den ene siden.

Svalgangene kunne være relativt enkelt utført, men ofte var de mer kunstferdig laget og med utskårne staver/stolper.

Så vidt vi har klart å bringe i erfaring ble låvetypen benyttet i store deler av 16, 17 og 1800-årene, og gikk nok ikke ut av bruk før den ble avløst av nyere

driftsbygningsmodeller – de såkalte enhetslåvene – på slutten av 1800-tallet.

Låven på Straumen er oppført på 1800tallet, men som en karakteristisk låve etter «Numedalsskikk», med svalganger/skåler på begge sider av kjørebrua. Bygningen mangler imidlertid de mer dekorative delene som en gjerne finner på eldre låvebygninger og har lafteformer som tyder på 1800-tallet. Noe av tømmeret kan være gjenbruk fra en eldre bygning.

I første halvdel av 1900-årene ble tømmerbygningen utvidet på begge langsider med ytterligere skåler og bordkledd, slik at den i mange år stod «inne i» en nyere panelt bygning.

Låven ble demontert og fraktet til Drammen i 1985 og gjenoppsatt på Drammens Museums friluftsavdeling på Bragernesåsen i 1986-87. Bygningen ble gjenoppsatt slik man mente denne så ut før innkledningen, og med de bygningsdeler som forelå på det tidspunktet. Noen form for dokumentasjon av bygningen i form av tilstandsvurderinger, målsatte tegninger eller fotografier før og underveis i nedtakingsprosessen kjenner en ikke til på museet i dag.

BYGNINGENS SITUASJON

Bygningen har betydelige skader som har skapt bekymring hos museet. Museets ledelse har søkt faglig og økonomisk bistand for å berge bygningen og økonomi for å få dette til er nå sikret.

ISTANDSETTINGSPROGRAM FOR KULTURHISTORISKE BYGNINGER

EKSTRAORDINÆRE TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD 2019-2020

Museet har mottatt prosjekttilskudd fra Fylkeskommunen til Istandsetting av kulturhistoriske bygninger.

Tilskuddet er gitt til å restaurere Låve fra Straumen.

Drammen kommune har tildelt midler til vedlikehold av bygninger på Friluftsmuseet på Bragernesåsen. Midlene går til å gjennomføre prioriterte tiltak på utvalgte bygninger.

18 MUSEET sommer 2020

STOR STØTTE TIL FRILUFTSMUSEET PÅ BRAGERNESÅSEN – Tradisjonshåndverkere restaurerer bygninger Tekst: Eivor Winther Sunesen

Det er de siste årene gitt stor støtte til museet for istandsetting av bygninger på Friluftsmuseet på Bragernesåsen.

Bygningene som ble flyttet til Bragernesåsen i et omfattende prosjekt på 1980- og 90-tallet er merket av tidens tann, men nå har vi endelig fått ekstraordinær støtte til å utbedre bygdetunene. Ved oppbygging av Friluftsmuseet på 1980-tallet ble det også gitt ekstraordinære midler til prosjektet fra kommunen og dette gikk til å sette sammen et kunnskapsrikt team med fast ansatte tømrere i samarbeid med innleide tømrere. De jobbet iherdig i årevis med å gjennoppbygge de tilflyttede bygningene på nytt.

Nå opplever vi at nye krefter og kommunal satsing bidrar til en positiv utvikling. Friluftsmuseets venner er aktive og bidrar med dugnadsinnsats og aktiviteter for publikum, politikere i kommunen har støttet opp med å gi ekstraordinære tilskudd til vedlikehold og museet har fått prosjekttilskudd fra Istandsettingsprogrammet fra fylkeskommunen. I tillegg samarbeider museet nå med Fortidsminneforeningen for å holde kurs i tradisjonshåndverk på Numedalstunet.

Alle bidrag monner og gi gode resultater.

Fra 2019 har flere tradisjonshåndverkere gått i gang med den nennsomme istandsettingen av utvalgte bygninger.

Dette arbeidet er tidkrevende og vil gjenopptas så snart spiraltunnelen gjenåpnes i juli 2020. Det pågående arbeidet blir etter planene ferdig i løpet av høsten. Det er gjort viktige prioriteringer for å kunne sette i stand de bygningene som behøver det mest. Viktige tak- og dreneringsarbeider blir gjennomført på den fredete Toenstua (Numedalstunet), og det er satt i gang omlegging av tak og sikring av konstruksjoner på både Bur fra Garnås og Loft fra Strand (Hallingdals- og Krødsheradstunet), og vi kommer til å gjennomføre den sårt tiltrengte restaureringen av Låve fra Straumen (Numedalstunet).

KULTURMINNEDAGENE PÅ FRILUFTSMUSEET PÅ BRAGERNESÅSEN Kurs i tradisjonshåndverk – et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen, Drammens Museums og tradisjonshåndverker Audun Eken.

Under kulturminnedagene, i uke 37, vil det foregå viktig kunnskapsoverføring på prosjektet med restaurering av Låve fra Straumen der Audun Eken vil formidle to kurs i tradisjonshåndverk. Museet tilrettelegger for at det kan holdes kurs på Numedalstunet og Fortidsminneforeningen arrangerer påmelding for deltakere.

AUDUN EKEN FORMIDLER FØLGENDE KURS:

– Restaureringslaft for deltakere fra lokale håndverksbedrifter – Stående konstruksjon for deltakere fra lokal byggfaglinje på VGS

Høsten 2020 vil vi kunne se og oppleve et oppgradert Friluftsmuseum i Bragernesåsen til glede for byens befolkning og for tilreisende. Det vil være ekstra mye aktivitet på Numedalstunet i september på Kulturminnedagene fra 7. til 13. september.

Vi oppfordrer alle til å følge med på prosjektene og slå av en prat med håndverkerne mens de holder på.

De har mye kunnskap de ønsker å dele med dere.

Friluftsmuseets venner har bidratt med verdifull dugnadsinnsats på disse prosjektene og er en god samarbeidspartner for museet. Det er engasjert en bygningsrådgiver arkitekt Nils Friis, med spesialisering på Numedalslåver, for å sikre god prosjektering og faglig oppfølging av prosjektene. Museet har inngått avtaler med erfarne tradisjonshåndverkere fra nærområdet som sikrer at bygningene blir istandsatt etter antikvariske prinsipper og retningslinjer.

MUSEET sommer 2020 19

FASTE UTSTILLINGER Det Faste Galleriet. Utstillingen viser norsk malerkunst fra J.C. Dahl til i dag.

Scandinavian design. En fyldig samling av det beste innen skandinavisk og moderne design.

1900-tallet – Gjenstander for det moderne liv. Denne utstillingen viser kunsthåndverk, kunstindustri og industriell design fra slutten av 1800-tallet og frem til vår egen tid.

Gjenstander for livet er museets utstilling av folkekunst og kirkekunst fra 16–1800-tallet.

Rosemalingen settes i kontrast til byens dekormaling.

Glimmer og gavn viser borgerhjemmet omkring 1900 med praktstykker av teppekunst, møbler, serviser og tekstiler.

Nøstetangenrommet viser glasskunst fra 1700-tallet med pokalene til Heinrich Köhler som høydepunkt. Her vises også Drammensfajanse, sølv og tinn.

I Trapperommet henger Dale Chihuly Chandelier.

Den er spesiallaget for Drammens Museum.

SKIFTENDE UTSTILLINGER LIVETS SYMBOLER

30. april–desember 2020 Utstillingen Livets symboler viser ornamentskunst i orientalske tepper og bygdenes dekormaling.

Vi har i den østnorske folkekunsten mange frodige og vakre eksempler på denne dekorasjonskunsten, som er full av Livets symboler.

NYE BLIKK – NY KUNST I SAMLINGEN 2005–2019

6. februar–11. oktober 2020 Denne utstillingen viser et utvalg av kunst som er kjøpt inn til museet eller er mottatt som gave til Drammens Museum. Utstillingen viser et mangfold av teknikker, motiver og stiler som i dag eksisterer side om side. Det er maleri, tegning, trykk, collage, skulptur og mye fotografi.

BUSKERUD BILDENDE KUNSTNERE. NOVEMBERUTSTILLINGEN 2020

19. november–30. desember 2020 Novemberutstillingen er en juryert årlig utstilling arrangert av Buskerud Bildende Kunstnere.

Åpent fra 15. juni 11–15 hver dag. Les mer på drammens.museum.no