2018
Et friluftssanatorium for byens befolkning To s p r å k l i g e m u s e u m s v e r t e r Nye episoder fra det fjerne østen O d d N e r d r u m Ko m p l e t t - g r a f i k k 1 9 6 2 - 2 0 1 4 K u n s t Re t t Ve s t / A k t i v k u l t u r a r e n a / S o l o p r o s j e k t e t Vå r e v e n n e f o r e n i n g e r
NOE ANNET, NOE RIKT OG RART Drammens Museum er et gjenstandsmuseum, der alt fra bygninger, have- og parkanlegg, malerier, skulpturer, møbler, dekketøy og verktøy som har gjort gjenstandsproduksjon mulig, er samlet. Samlingene av slike gjenstandsgrupper blir systematisert og fortolket og presenteres i skiftende og faste utstillinger for vårt publikum. Mye av arbeidet i et museum består i å holde disse tingene ved like og presentere dem på en meningsfull måte, som både kan gi publikum en opplevelse av god, interessant, innholdsrik eller utfordrende form. Utstillinger av gjenstander inklusive have – og parkanlegg som bærer sin opprinnelige formfølelse med seg – skal i tillegg til opplevelsen og de følelser som dermed settes i sving, være gjenstand for publikums refleksjon. Hva er dette? Hvordan henger disse tingene sammen med opprinnelsestid og -sted? Hvilke verdier gir disse gjenstandene et uttrykk for? For museenes fagfolk bygger arbeidet på vurderinger. Dels ved å løfte og bære videre den arv våre forgjengere har overlatt til oss, dels ved å forholde oss til den noe nærmere fortid og til og med det dagsaktuelle. Det er ikke snakk om synsing, særinteresse eller personlig «smak». Nei, det er snakk om å bruke vurderinger som er innarbeidet i de ulike gjenstandsgruppers tolknings- og vurderingstradisjon. Utvalg og innkjøp baserer seg derfor på en felles base av kunnskap og innsikt som har utviklet seg sakte, men sikkert i fagmiljøene gjennom lange tider. Museer opererer alltid med en forestilling om betydning, en enighet om hva kvalitet er for noe. Museer som ikke på en eller annen måte skiller mellom ting, blir fort likegyldige og har like liten funksjon i det nåværende samfunn, som det hadde i de tidligere århundrene, i den tiden da samlinger av betydelige gjenstander ble samlet og vist for det allmene publikum. Som en erfaren kollega sa til meg da vi diskuterte dette med kvalitet og utvalg i museene: «Jeg går da ikke på museer for å se det samme som jeg har på loftet hjemme». Nei, nettopp. «Loftssamlinger» har vi vel alle med mer eller mindre dårlig samvittighet og mer eller mindre effektiv evne til å glemme.
Nei, vi går på museer for å se noe annet enn alt det vi rydder bort og dumper borti til daglig. Uansett hvor stort og overveldende et museum kan være, som de store i verdens hovedsteder, er det selvfølgelig bare en forsvinnende liten brøkdel som er valgt ut for å bli tatt vare på som kulturens kollektive minne. Typisk for museumsgjenstander er de tingene som ble laget av spesielt dyktige håndverkere, bygdekunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter, malere o.s.v. Eller det kan være ting av spesiell betydning som typisk for en periodes prioriterte former. Eller det kan være at form og dekor viser både den symbolske og praktiske bruken til en gjenstand. Eller det kan være fordi tingen er så sjelden og eksotisk at den blir en påminnelse om en kontakt mellom museets plass i verden og andre steder langt borte fra. - Eller når det gjelder samtiden, at en ting (en installasjon, et videoarbeid, et fotografi eller et keramisk arbeid) er så utfordrende for vår tilvendte forestilling om god og meningsfull gjenstandskultur at vi må ta noen ekstra hoderystende runder før vi får summet oss og gir tingen en ny sjanse. Kanskje en gang vil vi se noe interessant der vi først bare så noe vi oppfattet som tullball. Å finne én samlende og presis definisjon for hva som er verdt å ta vare på og vise frem er ikke lett, antageligvis er det umulig. Men mye av det vi finner i museene er gjenstander som har gjennomgått en forvandling, der råmaterialer, verktøy og teknikk i kyndige hender er forvandlet til en kunstferdig gjenstand, de gjenstander kulturen består av. Som Shakespeare skrev i dramaet Stormen (1611) om den druknedes øyne som er blitt forandret til perler, eller beinrestene som gjennom havets virkning er omdannet til koraller, «into something rich and strange». Målet er at museene kan vise gjenstander og sammenhenger som gir næring til undring og at det vi møter er noe rikt og rart. Rart både som noe fremmed, merkelig og fint.
Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør
04 06
17
ET FRILUFTSSANATORIUM FOR BYENS BEFOLKNING Utstillingen tar utgangspunkt i Bragernesåsen som et friluftssanatorium for byens befolkning
TOSPRÅKLIGE MUSEUMSVERTER Vi forsterker og utvider vårt inkluderende, engasjerende og flerspråklige publikumstilbud
HØSTENS KULTURKVELDER Våre Kulturkvelder skal aktualisere både museet, samlingene og utstillingene samt ta opp dagsaktuelle temaer
INNHOLDSFORTEGNELSE 02 LEDER 04 ET FRILUFTSSANATORIUM
10
FOR BYENS BEFOLKNING ODD NERDRUM – KOMPLETT. GRAFIKK 1962–2014 En unik samling med Odd Nerdrum-grafikk i Lychepaviljongen i sommer
06 TOSPRÅKLIGE MUSEUMSVERTER 08 NYE EPISODER FRA DET FJERNE ØSTEN 10
ODD NERDRUM – KOMPLETT
11
KUNST RETT VEST
12
AKTIV KULTURARENA
14 SOLOPROSJEKTET 15
11
VÅRE VENNEFORENINGER
16 KOMMENDE UTSTILLING + HOLMSBU KUNST RETT VEST Kunst Rett Vest er Norges største regionale satsning på billedkunst og kunsthåndverk
17
HØSTENS KULTURKVELDER
18
PUBLIKUMS TILBAKEMELDINGER
19 FEM PÅ MUSEET 20 HVA SKJER + VÅRE ÅPNINGSTIDER
12
AKTIV KULTURARENA Museets formidlingsrom danner basis for en rekke faglige og sosiale aktiviteter
Drammens Museum MUSEET sommer 2018. Redaktør: Ida M. Klingvall. Trykkeri: Telemark Trykk AS. Opplag: 32.000. Design: HavdurDesign.no. Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Magasinet er trykket på miljøvennlig papir. Kontakt: ida.klingvall@drammens.museum.no Forsidefoto: Devold of Norway/fotograf Vegard Breie. Fra Thurmannsvei/Drammens Museum. Caspar David Friedrich, Vandreren over tåkehavet, 1818. En.wikipedia.org/wiki
Nærheten til trender i Tyskland, Sveits, Italia, Frankrike og England gjorde at drammenserne var helt i takt med tiden, at det å vandre var en kulturell aktivitet som kunne utvikles ved tilrettelegging.
4 MUSEET sommer 2018
Vi er så heldige i Drammen at vi har et enestående kulturminne som brukes av byens befolkning nesten 150 år etter at det ble anlagt. En gruppe fremsynte borgere så potensialet som lå i Bragernesåsen. Av Åsmund Thorkildsen
Denne nedbeitede og ganske nakne, karrige og sydvendte åssiden tett på elven og byen kunne beplantes og det kunne lages stier og veier slik at byens befolkning kunne nyte vandringens og den friske luftens velsignelse i kort avstand fra sentrum. Etter at noen enkeltborgere hadde startet beplantning for egen regning og startet å anlegge en gangvei som vi i dag kaller Zik-Zak'en, ble Åskomitéen stiftet i 1880. Komitéen skaffet penger, planla og deltok i arbeidet mange generasjoner drammensere og tilreisende har kunnet nyte godt av. Navnene på initiativtagerne og senere sponsorer og støttespillere husker vi fordi noen av de mest populære stiene og stedene ble oppkalt etter dem: Wriedts benk, Wulfsberg Chausséen, Oscarstien, Thurmanns vei, Otto Lunds sti, boktrykker Købkes vei, Ingeniør Walters vei osv. Den viktigste kilden til kunnskap om dette er Per Otto Borgens bok Eventyret om Bragernesåsen, fra 1996.
Utstillingen vil vise Drammen som et kultursted påkoblet den store verden.
Vi kan undres over hvordan et så storslagent og komplisert byggverk i ganske røff natur var mulig. Svaret ligger i at Drammen, den gang som nå, var en havne- og handelsby med blikket vendt både opp mot dalførene og fjellviddene og ut mot fjorden og det store utland. Det var romantikkens idéer om nærhet til naturen og forestillingen om at frisk luft og bevegelse både tjente kroppen og sjelen, som fant gjenklang her. Nærheten til trender i Tyskland, Sveits, Italia, Frankrike og England gjorde at drammenserne var helt i takt med tiden, at det å vandre var en kulturell aktivitet som kunne utvikles ved tilrettelegging. Tørrmurer i steinura og rekkverk ved de bratteste stup og mest spektakulære utsiktspunkter gjorde turen trygg, og på utvalgte steder ble det bygget paviljonger med enkel servering. Allerede lenge hadde norske naturvitenskapsmenn (botanikere, geologer, kartografer, meteorologer) erobret fjellet gjennom sin kunnskapsinnsamling, og malerkunstnere, diktere og komponister hadde besunget den nasjonale prakt som lå i bygdekulturen, fjordene og fjellmassivene. Og allerede i 1868 ble Den norske turistforening grunnlagt. Vandring var da arbeidet med byens Friluftssanatorium ble startet allerede blitt en mangfoldig, formalisert og stadig mer utbredt aktivitet. Romantikkens dyrking av inderlighet og innlevelse gjorde at det følsomme menneskesinnet kunne stemmes til å ta imot impulser fra naturens fremtredelse og slik skape en indre bevegelse, en vital egenaktivitet hos den som vandret, fritt og reflektert, uten annen hensikt enn å få en rik, reflektert opplevelse. Dette gjorde vandringen til en erfaring som kunne sammenlignes med kunstopplevelsen, den kunstopplevelsen som på slutten av 1800-tallet også la vekt på det med den personlige, deltagende egenaktiviteten. Det å gå for gåingens egen skyld ble nesten en kunstform. For det å gå på denne måten var noe ganske annet og mer enn bare å flytte sitt legeme fra ett punkt til et annet. Vandringens kulturhistorie er slett ikke identisk med transportens teknologihistorie. Utstillingen tar utgangspunkt i Bragernesåsen som et friluftssanatorium for byens befolkning. At utstillingen kommer i 150-årsjubileet for Turistforeningen er et lykkelig sammentreff. På utstillingen blir vandringens mange former gjennom århundrene belyst, og vi vil også se hvordan bruken av de organiserte turløypene har endret karakter og i dag også brukes til trening og fysisk utfordring gjennom harde økter og toppturer. Vandringene og fotturene har en rik kulturhistorie, og vi vil se hvordan alt fra naturvern til moderne vandrekunst og reklame for sportsutstyr følger i gangens fotspor. Utstillingen vil vise Drammen som et kultursted påkoblet den store verden.
DE MANGE MÅTER Å GÅ PÅ… Det å gå for gåingens egen skyld ble nesten en kunstform.
Devold of Norway/ fotograf Vegard Breie.
Caspar David Friedrich, Vandreren over tåkehavet, 1818. En.wikipedia.org/wiki
MUSEET sommer 2018 5
HALLINGTUNET
HALLINGTUNET Utstilling på Rueloftet 2. juni til 3. september Hver dag kl. 11.00–15.00 Gratis inngang Åpne stuer på Hallingtunet 2. juni til 3. september Polske og tyrkiske museumsverter ønsker velkommen inn i bygningene Hver onsdag kl. 15.00–19.00 Innsyn gjennom døråpningene hver dag kl. 11.00–15.00. Gratis inngang Av Eivor W. Sunesen
Vi forsterker og utvider vårt inkluderende, engasjerende og flerspråklige publikumstilbud 6 MUSEET sommer 2018
Sommeren 2018 åpnes folkekunsten og bygningene på Hallingtunet med polske og tyrkiske museumsverter, som også behersker norsk og engelsk. Vi ønsker med dette å åpne folkekunsten for helt nye brukergrupper. Hallingtunet i museumsparken på Marienlyst på Strømsø består av en rekke tømmerhus fra Hallingdal, bygninger som ble flyttet til museet for nærmere 100 år siden. Hallingtunet utgjorde museets første ansats til et friluftsmuseum der ideen var å vise tradisjonell byggeskikk for byens befolkning. Hallingtunet består av en stue fra Torpo i Ål, et stabbur fra Tune i Ål, stall fra Villand, loftstue fra Rue (Hol) og en badstu fra Rud (Hol). Alle bygningene er fra 1700- og tidlig 1800-tallet. En utstilling om syklisk tid i det gamle bondesamfunnet, som tar utgangspunkt i primstaven som årshjul for gårdsdriften sammen med livets syklus som vises med fotografier av slekten fra Rue, vises hver dag på Rueloftet. Museet har også gjort to av stuene tilgjengelig for innsyn i åpningstiden i sommersesongen. Museumsvertene vil sørge for å åpne bygninger på Hallingtunet slik at publikum kan komme helt inn og oppleve de tradisjonelle laftebygningene og de spesiallagede interiørene.
SJØBODEN SJØBODEN Lokalhistorisk utstilling Drammenselva – sett gjennom en sjøbu 2. juni til 3. september Polske og tyrkiske museumsverter ønsker velkommen lørdager og søndager kl. 11.00–15.00 Gratis inngang
Tospråklige museumsverter ønsker også i år velkommen til lokalhistorisk utstilling om Drammenselva i sommer. I en av Drammens få gjenværende sjøboder, som ble flyttet fra Rundtom i Drammen til elvebredden ved Gulskogen gård på 1960-tallet, huser museet en unik lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie.
Sjøbodens to etasjer som rommer utstillingen "Drammenselva - sett gjennom en sjøbu", viser temaer som tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter,
sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunikasjonen på og over elva. Utstillingen består både av gjenstander, fotografier og beskrivende tekster for de forskjellige temaene og publikum kan selv gå rundt å lære mer om byens historie.
GULSKOGEN Kiosken 26.mai til 16. september Lørdager og søndager kl. 11.00–15.00 25. juni til 19. august Hver dag kl. 11.00–15.00
«Inkluderende museer»
Hovedbygningen Omvisninger i hovedbygningen hver åpningsdag kl. 12.00 Omvisning kr.50,– (under 12 år gratis)
Museet har mottatt støtte fra prosjektet «Inkluderende museer» i 2018. Midlene er tildelt av Norges Museumsforbund og gitt av Sparebankstiftelsen DNB.
Parken Åpen hver dag i perioden 1. mai til 31. oktober fra kl. 09.00–21.00
GULSKOGEN MUSEET sommer 2018 7
NYE EPISODER FRA DET FJERNE ØSTEN Av Åsmund Thorkildsen
Men denne nedtonede og forfinede delen av japansk kunst har sin parallell i både kinesisk og koreansk kunst, ikke minst i keramikk og porselen. Vi finner dette i grovt, men sikkert håndmalte vignetter og dempede farger i glasuren, blågrått, jadegrønt, brunt, grått og beige. Og denne delen av den kinesiske dekorkunsten kan vi gjenfinne på Drammens Museum, dels i importert kinesisk porselen, dels i Drammensfajanse fra 1700-tallet, og helt opp til vår tid, det engelske willowmønsteret og stråmønsteret fra Kongelig dansk, Porsgrund og Egersund porselensfabrikker.
Orientalismen kalles den store interessen den vestlige kulturen har hatt for den østlige kulturen gjennom mer enn 250 år. Denne historien henger sammen med imperialisme og koloniherredømme og har sine skyggesider. Men uomtvistelig er det at interessen for kunstuttrykk i gjenstandsutformingen har satt et uutslettelig preg på store deler av den vestlige verden. Først kom det kinesiske, så det egyptiske, så det mauriske/islamske, så etter 1854 det japanske, etter at 251 års isolasjon fra vestlig kulturpåvirkning ble opphevet.
Det er den syltynne, elegante, forenklede strå- og plantedekoren, som i form av en vignett egner seg så godt til episodiske plasseringer på koppenes, krukkenes og vasenes og tallerknenes maver og flater. Disse små episodene, som vi også kjenner fra kinesiske, vertikale tusjmalerier av fjellandskap, har stor grad av anvendelighet, og kan forenkles og tilpasses også funksjonalismens nøkterne formspråk helt opp til mellomkrigstiden. På Museets nye faste utstilling, 1900-tallet, møter vi kineseriene i norsk funkiskeramikk og i norsk funkistapetdesign.
Noe av dette kom helt opp til våre trakter, til Drammen og omegn og opp til bygdene. Det kinesiske var praktfullt, fylt av liv, barokk og rokokko frodighet og overklassens forlystelseskultur og festivaler. Det kinesiske fikk betydning for deler av den romantiske engelske haveutformingen, med broer, kunstige steinoppsatser, små kunstige øyer og elegante, blondenette lysthus i form av pagoder. Kanskje størst utbredelse fikk det kinesiske som inspirasjon rundt porselen og fajanse, der det særlig var dekoren som ble inspirert av det kinesiske.
Veien har vært lang og tiden likeså siden den elegante vignetten på en kinesisk 1600- eller 1700-tallskrukke til Ragnar Grimsruds vase og bolle. Og dekoren på maven til hans keramikk ses en tolkning av linjespillet og den visuelle grammatikk i stråmønsteret i Kongelig dansk, men uten det blå-hvite og kniplingaktige. Det er denne enkle formen som vi gjenfinner i flere av funkistapetene, i det vi kan kalle nye episoder fra det fjerne Østen.
Den japanske kulturen er en forenkling og rendyrking av impulser både fra Kina og Korea, men da japonismen slo inn som en stor bølge i annen halvdel av 1800-tallet var det ikke den mest fargerike, nærmest glorete delen som kan ses bl.a. i vifter og tekstiler, i den japanske kulturen som ble tatt opp. Det var den røffere, mer nedtonede keramikken, lakkarbeidene, bygningskunsten, metall- og flettverksarbeider, havekunsten og ikke minst fargetresnittene som inspirerte europeiske og amerikanske formgivere. Moderne malerkunst er nærmest utenkelig uten inspirasjonen fra fargetresnittene. Den minimalistiske japanske estetikken knyttet til zen-buddhismen og teseremonien har fått varig betydning for moderne, vestlig formgivning – i arkitektur, tekstil, kunsthåndverk, interiørdesign og havekunst. Denne påvirkningen har vært vedvarende.
8 MUSEET sommer 2018
Den kinesiske dekorkunsten kan vi gjenfinne på Drammens Museum, dels i importert kinesisk porselen, dels Drammensfajanse fra 1700-tallet, og helt opp til vår tid, det engelske willowmønsteret og stråmønsteret fra Kongelig dansk, Porsgrund og Egersund porselensfabrikker
Den minimalistiske japanske estetikken knyttet til zen-buddhismen og teseremonien har fått varig betydning for moderne, vestlig formgivning – i arkitektur, tekstil, kunsthåndverk, interiørdesign og havekunst.
Den japanske haven ble anlagt i 2013 og er åpen hver dag og følger museets åpningstider. Museet ønsker med dette å sette et samtidspreg på museumsparken. En japansk have er det naturlige valg sett i sammenheng med samtidens nymodernisme i arkitekturen og dennes videreføring av japansk enkelhet og eleganse.
Haven er et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. Den inneholder en åpen utsiktsveranda der publikum kan sitte under tak og oppleve de forskjellige kvalitetene som oppstår ved skiftende årstider. Subtil belysning gjør den attraktiv for publikum også i mørketiden.
2
1
3
Bildene viser den kinesiske billedgrammatikken gjennom århundrene, (1) fra en keramikkkrukke fra 16-1700-tallet, (2) 1900-talls stråmønster fra Kongelig Dansk Porselensfabrikk og (3+4) detaljer av to norske funkiskeramikkarbeider fra rundt 1930, designet av Ragnar Grimsrud.
4
MUSEET sommer 2018 9
Drammen Kunstforenings utstilling 2018
Harald Gautneb gleder seg til utstillingsåpning av ”Odd Nerdrum – Komplett som vil prege sommeren på Museet. Foto: Elin Eike Worren
ODD NERDRUM – KOMPLETT GRAFIKK 1962–2014 14. juni – 23. september
KUNSTFORENINGEN MED UNIK SAMLING En unik samling med Odd Nerdrum-grafikk vil prege utstillingsveggene i Lychepaviljongen i sommer. - Så vidt jeg vet er det aller første gang du får anledning til å se Odd Nerdrums grafikk samlet, sier leder i Drammen Kunstforening, Harald Gautneb. Med tidligere utstillingsprosjekter med vekt på lokale kunstnere fra Drammen og distriktet, har styret i Drammen Kunstforening valgt en ny og kontroversiell retning. Odd Nerdrum har vært en omstridt skikkelse i norsk åndsliv helt siden han i begynnelsen av sin karriere gikk til frontalangrep på neoavantgarden og det han mente var utskeielser i den moderne kunsten. Nå har det gått 16 år siden Nerdrum valgte å trekke seg fra offentlighetens lys, sier Harald Gautneb, som er både stolt og glad for at kunstforeningen kan rette lyset mot en av landets fremste kunstnere, og endelig vise en komplett samling av Nerdrums raderinger, glasstrykk og litografier.
10 MUSEET sommer 2018
Samlingen, som eies av en privat kunstsamler fra Drammen, består av til sammen 78 trykk. Det er alle motivene som Nerdrum har produsert for salg. Naturlig nok finnes det serier av samme motiv i ulike fargenyanser. Det har samleren ikke tatt hensyn til. I tillegg jobbes det med å hente inn fire eller fem sjeldne trykk som bare er utgitt på det amerikanske markedet. Utstillingen er dermed unik, takket være samlerens 40-års iherdige arbeid med å gjøre Odd Nerdrum-samlingen komplett. – Jeg håper og tror at utstillingen, som vi har kalt ”Odd Nerdrum – Komplett – Grafikk 1962–2014”, kommer til å vekke oppsikt, samtidig som den gir kunstinteresserte og nysgjerrige en unik mulighet til å se hvilke kunstneriske retninger Nerdrum beveger seg i. Alt samlet innenfor Lychepaviljongens fire vegger, understreker Gautneb som legger til at Drammen Kunstforening også vil holde fokus på Odd Nerdrums kunst gjennom foredrag, diskusjonskvelder og på selve utstillingsåpningen onsdag 13. juni kl 19.00. – Sommeren på Drammens Museum kan neppe bli bedre, avslutter Harald Gautneb.
Vårt mål for Kunst Rett Vest er å både styrke og vise mangfoldet av det profesjonelle kunstlivet i regionen samt å gjøre visuell kunst tilgjengelig for et bredt publikum.
KUNST RETT VEST Åpner onsdag 10. oktober kl. 19.00 Årlig kunstutstilling fra 2007 med juryerte kunstnere fra Vestregionen. 15 kommuner deltar: Asker, Bærum, Drammen, Hole, Hurum, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker. Drammen kommune er vertskommune i 2018 med fellesutstilling på Drammens Museum.
Lena Hansson, prosjektleder for Kunst Rett Vest
10. oktober – 21. oktober
Kunst Rett Vest på Drammens Museum
Kunst Rett Vest er Norges største regionale satsning på billedkunst og kunsthåndverk – en kunstrunde i 15 kommuner vest for Oslo. Kunst Rett Vest er en årlig kunstrunde, hvor rundt hundre juryerte kunstnere og kunsthåndverkere fra hele Vestregionen inviterer publikum til sine atelierer og verksteder. I tillegg vises en fellesutstilling, hvor hver av de deltagende kunstnere bidrar med ett verk. Fellesutstillingen som i år vises i Lychepaviljongen og i containere i parken fungerer som et vindu for hva publikum vil kunne finne i kunstnernes atelieer. «Fellesutstillingen oppleves som samlende og en svært viktig brikke for Kunst Rett Vest. Men vi må ikke glemme at det er de åpne atelierer og verksteder som er det aller viktigste bidraget og der det legges ned det største frivillige arbeidet fra de drøyt 100 kunstnere» sier prosjektleder av Kunst Rett Vest Lena Hansson. Vårt mål for Kunst Rett Vest er å både styrke og vise mangfoldet av det profesjonelle kunstlivet i regionen samt å gjøre visuell kunst tilgjengelig for et bredt publikum. Drammen kommune og Kunst Rett Vest har i år Internasjonal som et stikkord som kunstnerne kan la seg inspirere av. Drammen er en by med mange innbyggere med annen etnisk opprinnelse enn norsk. Også historisk har Drammen vært influert av internasjonale trender via handel og sjøfart.
MUSEET sommer 2018 11
K U LT U R ARENA
En aktiv kulturarena året rundt Av Eivor W. Sunesen. Foto: Elin Eike Worren.
Museets formidlingsrom danner basis for en rekke faglige og sosiale aktiviteter og er museets mest aktive og folksomme kulturarena året rundt.
På dagtid kryr det av barn og unge som deltar på et av museets mange program innen Den Kulturelle Skolesekken. På ettermiddagene kan man møte på lærere som er på museumspedagogenes lærerkurs i forkant av formidlingsprogrammene. I helgene er det flere arrangementer som barnas kunstklubb, eller åpent verksted for barnefamilier, eller havedagsarrangement eller juleverksted for de små. Til museets egne utstillingsåpninger blir lokalene ofte omgjort til selskapslokaler med servering av god mat og drikke, fra museets kafé. Og på onsdager gjennom hele året har vi ulike kulturkvelder, foredrag, fagseminarer og arrangementer i egen regi og i samarbeid med lag og foreninger i Drammen. Folkeakademiet har siden 2017 lagt sine arrangementer til museet og venneforeningene har ofte åpne møter i lokalene. På mandager arrangerer Drammen kunstforening Croquis (akttegning) med modell for medlemmer.
12 MUSEET sommer 2018
Ă…RET RUNDT
Sparebankstiftelsen DNB har gitt økonomisk tilskudd til teknisk og digital tilrettelegging av rommet.
AKTIV MUSEET sommer 2018 13
MORTEN JUVET
COVER SOLOPROSJEKTET I NØSTETANGENROMMET Av Åsmund Thorkildsen. Foto: Elin Eike Worren
De norske museenes samfunnsoppdrag kan enkelt formuleres som at de skal være kilder til kunnskap og opplevelse. Dette krever at bilder og gjenstander både presenteres slik at de gir publikum en opplevelse av form, farge og symbolikk og at de formidles slik at de gir kunnskap om historiske forhold som skapte behovet for tingenes form og funksjon. Ved å se bilder og gjenstander som uttrykk for et samfunns kultur og verdensanskuelse gis publikum anledning til å reflektere over de forhold som bestemmer hvordan ting
14 MUSEET sommer 2018
blir og hvordan ting fra ulike land og perioder forholder seg til hverandre. I Soloprosjektet skapes rommet for refleksjon ved at nye former vises i et rom med gamle former. Det vil oppstå kontrast, men også kommunikasjon. Morten Juvets utstilling Cover, som vises sommeren 2018 og utover høsten, vil vise at det går en bro og at det oppstår en kommunikasjon mellom 1700-tallets bruk av kartusjer, bannere, vignetter og påskrifter forankret i europeisk bykultur og emblemer, eikeløvskranser og tekster inspirert av 1960- og 70-årenes
anglo-amerikanske popmusikk. Ved å kunne se og sammenligne skapes den kommunikasjonsbro mellom de to «elvebredder» som gir akkurat det rommet som refleksjonen krever. Drammens Museum arbeider hele tiden med en selvrefleksjon over det arbeidet vi utøver og denne refleksjonen møter vårt publikum i form av bevisst kuraterte utstillinger og spesialskrevne tekster.
DEN FRIVILLIGE INNSATSEN PÅ MUSEET Av Eivor W. Sunesen Frivillig innsats fra våre venneforeninger utgjør et viktig og verdifullt bidrag til museet. To av våre venneforeninger er blant stifterne av museet, mens de andre foreningene har tilkommet i årenes løp for å bidra til spesifikke museumsanlegg ut fra nabotilhørighet eller spesielle interesser. Drammen kunstforening ble stiftet i 1867 for å fremme kunstinteresse blant drammensere. Kunstforeningen bygget opp Det Faste Galleri, en omfattende kunstsamling som i dag er i museets eie. Drammens Museum overtok samlingen da de ble konsolidert i 1996. Drammen kunstforening arbeider fremdeles med å fremme kunstinteresse i byen og arrangerer ukentlig akttegning i vår- og høstsemesteret, arrangerer medlemsaktiviteter samt kuraterer en utstilling i året som vises på museet. Drammen kunstforening ledes av Harald Gautneb.
Bjørn Knutsen, Austad gård
Drammens museumsforening ble stiftet i 1908 og begynte den første innsamlingen av gjenstander som er i museets eie i dag. Drammens Museums venner ble stiftet på 1930-tallet og støttet museet med økte ressurser. Museumsforeningen og Drammens Museums venner slo seg sammen til dagens venneforening da Drammens Museum ble stiftet i 1996 og overtok alle eiendommene og samlingene. Venneforeningen bidrar med økonomisk støtte til noen prosjekter samt frivillig innsats på museets arrangementsdager. Drammens museumsforening ledes av Vibeke Kiær. Gulskogen gårds venner ble stiftet i 1981 for å støtte Gulskogen gård både praktisk og økonomisk. Foreningen har en solid dugnadsgjeng og bidrar med omfattende frivillig innsats i sommersesongen med ukentlig grøntvedlikehold i parken samt at de arrangerer den årlige Gulskogendagen. Gulskogen gårds venner ledes av Vidar Lieberg. Austad gårds venner ble stiftet tidlig på 1990-tallet med det formål å støtte driften av Austad gård. Foreningen har en stor dugnadsgjeng som bidrar med betydelig frivillig innsats gjennom hele året med vedlikehold av bygningsmassen, parkbenker og gjerder samt at de arrangerer den årlige julegrantenningen.
Trygve Rognan, Austad gård
Austad gårds venner ledes av Trygve Rognan. Kryddergruppa på Gulskogen startet opp i 1990 og har som mål å drifte en urtehage på Gulskogen gård, på området der en kjøkkenhage har vært plassert på 1800-tallet. Urtegruppa ønsker gjennom sin frivillige innsats å skape interesse for dyrking og bruk av urter. Kryddergruppa bidrar med betydelig frivillig innsats ved å holde urtehagen i drift, med ukentlige dugnader i sommersesongen. Kryddergruppa ledes av Åse Løver Bakke.
Kryddergruppa, Gulskogen
Friluftsmuseets venner ble stiftet i 2015 med ønske om å øke aktiviteten på Friluftsmuseet på Bragernesåsen. Foreningen bidrar med frivillig innsats gjennom å arrangere familiedager samt holde landhandelen åpen for publikum gjennom sommersesongen. Foreningen bidrar også med noe dugnadsarbeid med vedlikeholdsoppgaver.
VENNEFORENINGENE Friluftsmuseets venner ledes av Kjell Nilsen.
MUSEET sommer 2018 15
UTSTILLING I LYCHEPAVILJONGEN Våren 2019
MODERNISME OG FOLKEKUNST Av Øivind Storm Bjerke, gjestekurator Den moderne kunsten som vokste frem omkring 1900 tok flere veier. En vei kunne føre til et uttrykk for den nye industriens og teknologiens rasjonalisme og skjematiske modeller, mens andre stier gikk i retning av en motkultur som mange kunstnere mente å kunne finne i tradisjonens dyp. Ikke minst ble folkekunsten identifisert som en viktig kilde til fornyelse. Tendenser til en sterk interesse for folkekunsten og den nordeuropeiske mytologien så man allerede hos nasjonalt innstilte kunstnere fra slutten av 1800-tallet av. Interessen for den frodige, lokalt forankrede folkekunsten slik den fremsto som laftebygninger, treskurd og rosemaling i østnorske bygdesamfunn, fikk også betydning for mange moderne billedkunstnere i Norge både i mellomkrigstiden og etterkrigstiden. Ikke minst har den hatt betydning for kunstnere som arbeidet i retning av ekspresjonisme og abstraksjon, med sin friere behandling av form og farge. Kunstnere som søkte seg mot et mer geometrisk og ornamentalt formspråk, kunne peke på at de sto i en årtusenlang tradisjon, mens kunstnere som var opptatt av organiske former og vitalisme kunne peke på andre tradisjoner med en like lang historie. Modernistiske kunstnere kunne imøtegå påstander om at den kunsten de produserte var uten historiske røtter. Broen mellom Europa og bygdenorge viser ikke et paradoks. Den er blant annet en konsekvens av en fornyet interesse og studium på 18- og 1900-tallet for en århundrelang spredning av en visuell kultur knyttet til både kristen kulturarv, orientalske og førkristne europeiske fruktbarhetsriter som har funnet skiftende, lokale uttrykk i norske jordbruksriter, skogmystikk og folkekunst, for å munne ut i ny og moderne kunst. De ideologiske implikasjoner av dette møtet mellom fortid og samtid, har fortsatt stor innvirkning og aktualitet, ikke minst knyttet til debatter om identitet. Fra at Norge og ikke minst Drammen, har gått fra å være kulturelt og etnisk et relativt homogent samfunn til å bli et flerkulturelt samfunn, er det naturlig at også dette aspektet blir reflektert i utstillingen.
HOLMSBU BILLEDGALLERI
Flere av våre ledende, moderne malere samlet på bondeantikviteter og noen kjøpte setre og bygdetun. Den nasjonale interessen blant norske kunstnere, må sees som del av en internasjonal trend og ikke et utslag av isolasjon. Vi finner paralleller til den i modernismens storbyer som Wien, München, Berlin og Paris, som var godt kjent blant norske kunstnere.
Fra at Norge og ikke minst Drammen, har gått fra å være kulturelt og etnisk et relativt homogent samfunn til å bli et flerkulturelt samfunn, er det naturlig at også dette aspektet blir reflektert i utstillingen.
Kurator for utstillingen er professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke. Han har tenkt på en slik utstilling siden 1980-tallet, men det er først nå den blir realisert. I 1998 kuraterte Storm Bjerke utstillingen Tun og Vassdrag – Telemarkstypologier på Kunstnernes Hus. Utstillingen viste industrialiseringen av Telemark gjennom Norsk Hydros industriutvikling på Rjukan og Notodden. Fotografier fra Hydros enorme billedarkiv ble vist sammen med høydepunkter fra norsk malerkunst som skildret tradisjonelle bygdetun i den storslåtte naturen i Telemark. Den utstillingen satte et skarpt lys på de to alternativene: teknologi og industri i kontrast til tradisjon og fortid. På denne utstillingen viser Storm Bjerke hvordan disse såkalte «Stabbursmalerne» hentet inspirasjon også i folkekunsten.
Holmsbu Billedgalleri er reist til minne over den største malerkolonien i Norge, «Holmsbumalerne» og tegnet av arkitekt Bjart Mohr. Galleriet har en permanent utstilling med de største verkene av Henrik Sørensen, og malerier av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen.
HOLMSBU 16 MUSEET sommer 2018
Drammens Museum og Holmsbu Billedgalleri ble konsolidert i 2004.
Åpningstider Mai: Kun lør–søn kl. 12.00–17.00 Juni: Alle dager kl. 12.00–17.00 Juli: Alle dager kl. 12.00–17.00 August: Alle dager kl. 12.00–17.00 Sept.: Kun lør–søn kl. 12.00–17.00 Tlf: 32 79 35 48 www.holmsbubilledgalleri.no
DRAMMENS MUSEUM FASTE UTSTILLINGER
Det Faste Galleriet.
Glimmer og gavn viser
Utstillingen viser norsk malerkunst fra J.C. Dahl til i dag.
Scandinavian design.
SKIFTENDE UTSTILLINGER Morten Juvet i Nøstetangenrommet – Cover
FREM TIL 31. OKTOBER Les mer s. 14
Et friluftssanatorium for byens befolkning
7. JUNI – 30. NOVEMBER Les mer s. 4 og 5
Drammens Kunstforenings utstilling 2018: Odd Nerdrum - Komplett
Buskerud Bildende Kunstnere. Novemberutstillingen 2018.
14. JUNI – 23. SEPTEMBER Les mer s. 10
15. NOVEMBER - 31. DESEMBER
Kunst Rett Vest 2018 Drammens Museum er vertskap for fellesutstillingen
10. – 21. OKTOBER
KULTURKVELDER HØSTEN 2018
borgerhjemmet omkring 1900 med praktstykker av teppekunst, møbler, serviser og tekstiler.
Nøstetangenrommet
En fyldig samling av det beste innen skandinavisk og moderne design. 1900-tallet - Gjenstander for det moderne liv.
Denne utstillingen viser kunsthåndverk, kunstindustri og industriell design fra slutten av 1800-tallet og frem til vår egen tid. Gjenstander for livet er
museets utstilling av folkekunst og kirkekunst fra 16– 1800-tallet. Rosemalingen settes i kontrast til byens dekormaling.
viser glasskunst fra 1700-tallet med pokalene til Heinrich Köhler som høydepunkt. Her vises også Drammensfajanse, sølv og tinn. I Trapperommet henger
Dale Chihuly Chandelier som er spesiallaget for Drammens Museum og Amy Adlers 9 av 12 pastelltegninger med tittelen Director fra 2006.
Våre Kulturkvelder skal aktualisere både museet, samlingene og utstillingene samt ta opp dagsaktuelle temaer. Dette er et tilbud til vårt publikum som skal gi oss både kunnskap og nye perspektiver og som igjen kan sette i gang nye tankeprosesser slik at vi blir i stand til å forstå sammenhenger og den verden vi lever i bedre.
ONSDAG 19. SEPTEMBER KL. 19.00:
ONSDAG 17. OKTOBER KL. 19.00:
ONSDAG 21. NOVEMBER KL. 19.00:
Åsmund Thorkildsen, direktør, Drammens Museum og kunsthistoriker
Terje Tvedt, professor i historie, forfatter og filmskaper
Sylo Taraku, statsviter fra Universitetet i Bergen
Terje Tvedt ga i 2017 ut boken Det internasjonale gjennombruddet der han ser kritisk på det han kaller «det humanitær-politiske kompleks» og gir en analyse av etterkrigstiden i Norge. Terje Tvedt kommer til Drammen under utstillingen Kunst Rett Vest der det overordnede tema er Det internasjonale Drammen.
Sylo Tarakus primære fagområder er innvandring, integrering og populisme. Han har blant annet skrevet boken Innvandringsrealisme. Politikkens muligheter i folkevandringens tid. Dette foredraget inngår i vår populære foredragsserie om Identitet og Taraku vil blant annet se nærmere på internasjonale verdier versus norske verdier.
I forbindelse med utstillingen Et friluftssanatorium for byens befolkning og Kulturminnedagene i september vil kurator for utstillingen Åsmund Thorkildsen holde et foredrag om vandringens kulturhistorie med utgangspunktet i stisystemet i Bragernesåsen som ble anlagt på slutten av 1880-årene, som han mener er et av de viktigste kulturminnene i Drammen. Les mer om utstillingen s. 4 og 5
MUSEET sommer 2018 17
Utstillingen 1900-tallet - Gjenstander for det moderne livet åpnet høsten 2017 og er vår nye faste utstilling som er åpen hele året.
PUBLIKUMS TILBAKEMELDINGER Av Åsmund Thorkildsen For et museum er publikums tilbakemeldinger gull verdt. Vi er her for vårt publikum og vi vil ha så mange som mulig til å besøke våre anlegg og utstillinger. Erfaring gjennom mange år har vist at foruten en liten kjerne som er interessert i alt, består et godt publikum av mennesker med forskjellige interesser. Derfor har Drammens Museum satset på et svært variert tilbud. Det har tydeligvis slått an, for besøkstallene har steget. Betydningen av et variert tilbud ser vi tydelig når vi går igjennom svarene og kommentarene vi inviterte til da vi åpnet den nye utstillingen 1900tallet - Gjenstander for det moderne livet. Vi spurte Hva synes Du? Og ba publikum nevne favorittverk og hva de likte minst, og hvorfor. Og vi etterlyste hva folk savnet på utstillingen. Det som flest savnet var alt fra teknologiske ting, TV, radio og elektriske hjelpemidler i huset til dugnadsånd og søppelkasser. Alt dette er relevant. Publikums dom er svært variert. Både menn og kvinner i alle aldre har svart. Forbausende mange likte alt. Noen gjenstander både toppet listen og lå nederst på vurderingsskalaen.
18 MUSEET sommer 2018
Meningene var altså, som forventet, delte. Vurderingene kunne være svært kontante, rene følelsesutbrudd som: «WOW!» eller «ÆSJ! (Ekkelt!). Det er godt at gjenstander fra den nyere kulturhistorien engasjerer. Andre kunne vektlegge «vakker form», vakkert håndverk», «vakre materialer» eller «tidløs og troverdig håndverk», en form «som peker fremover», «utrolig flotte linjer», «stilig!», «liker funkis», «humorbringende», «gjør meg glad», «fascinert av enkelheten og fargene», «elegant, solid, innbydende….». I svarene ser vi hvordan vurderingene om et møbel ofte går på om en form er tilpasset funksjon, og om et møbel har – eller synes å ha – god sittekomfort. Følelser som vekker til live gode minner blir fremhevet av flere. Ting kan verdsettes fordi det virker nære, og virke negativt fordi de oppfattes som «fremmede». Noen savner gjenstander fra arbeiderhjem og ting fra hjemmene til vanlige folk, som respatexbord. Av negative karakteristikker kan vi plukke følgende friske bukett: «dysfunksjonell og jålete, fra en snodig periode», «grusomme farger, banal figur, fra en kjip periode», «heslig, ser ingen bruksområder», «satt sammen av
deler fra forskjellige perioder», «er ikke så interessert i..», «helt håpløs», «ubehagelig», «show off». o.s.v Vi ser at en gutt på 11 år og en mann på 77 år har samme negative karakteristikk av en ny stol, at en og samme person kan like moderne, internasjonal funkisstil, men ikke antikke kineserier, som var en viktig kilde til moderne design. Mens andre kan ha det kinesiske lakkskapet på toppen av listen. Det som er for fremmed for noen, er positivt for andre. Hva hadde vi forventet? Vi var temmelig sikre på at møbler fra Wiener Werkstätte, Moorcrooft porselen, det kinesiske lakkskapet, Kari Ullebergs ølglass, Grete Prytz Kittelsens og Nora Gulbrandsens design ville komme høyt opp. Og det gjorde de. Av overraskelser var at Bauhaus/funkis tablået ble fremhevet av så mange, også den nordiske funkisen til Alvar Aalto. Mange satte også pris på arkitekturmodellene, og modellen av Jensen og Skodvins sensasjonelle Sommarbustad kom veldig høyt opp blant publikums favoritter. Engasjementet var stort og meningene delte, altså, akkurat det vi håpet på.
5 PÅ MUSEET Hvorfor besøker du Drammens Museum?
Ann-Karin Brustad
Emine Akteke LÆRER PÅ ÅSKOLLEN SKOLE / DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I UTSTILLINGEN FRA TUTEKANNE TIL SILKEBRODERI - EN INSIDERS UTVALG
ÅSGÅRDSTRAND / FOR Å SE MORTEN JUVET I NØSTETANGENROMMET OG UTSTILLINGEN 1900-TALLET – GJENSTANDER FOR DET MODERNE LIVET
Jeg er på museet med klassen min på det pedagogiske opplegget Kunst. Elevene setter veldig stor pris på å lære om fortiden og se på ting man brukte før.
Jeg er her primært for å se Morten Juvet, men jeg har vært her flere ganger og synes dere har et nydelig museum.
Trond Martinsen LØRENSKOG / PÅ KULTURKVELD KUNSTKRITIKK PÅ SPARKET!
Jeg og datteren min på 17 år har en felles kunstinteresse og treffes hver onsdag. Dette er en hyggelig og lærerik arena å treffes på da det ofte kan være vanskelig å ordlegge seg om kunst.
Grethe Gregersen Soelberg og Anne-Berit Andersen FRA SANDE OG DRAMMEN / FASTE GJESTER I KAFEEN
Vi er her hver onsdag i den hyggelige kafeen i Lychepaviljongen etter at vi har svømt i Drammensbadet. Men i dag er vi her spesielt for å se utstillingene til Morten Juvet og Fra tutekanne til silkebroderi - En insiders utvalg.
Kunstkritikk på sparket Robert Bjørka DRAMMEN / PÅ KULTURKVELD - KUNSTKRITIKK PÅ SPARKET!
Jeg har en viss tilhørighet til museet og har omtrent vært her siden før 1. verdenskrig, forteller Bjørka med glimt i øyet. Jeg har alltid hatt kunstinteresse og man trenger påfyll av kunnskap hele livet.
Kunstkritikk på sparket er en dialogbasert kunstkritikk og en metode vi har utviklet på Drammens Museum. Konseptet er inspirert av kokke- og musikkprogrammer på tv. Siden 2015 har vi arrangert Kunstkritikk på sparket 4 ganger. Konseptet består av et «smakspanel» som plukker ut verk fra kunsthistorien som blir en blindtest for de andre i panelet. Paneldeltakerne blir utfordret til å gi en umiddelbar og spontan kunstkritikk. Kunstkritikk på sparket bidrar til å senke terskelen mellom publikum og kunsten, samtidig som publikum lærer og ser hvordan en profesjonell bedømmer eller analyserer et kunstverk. Neste Kunstkritikk på sparket blir arrangert våren 2019. I 2017 fikk vi støtte av Kulturrådet til videreutvikling av konseptet.
MUSEET sommer 2018 19
KLIPP HER
HØSTEN PÅ MUSEET BARNAS KUNSTKLUBB Barnas Kunstklubb er 7 ganger i året og passer for barn mellom 5 og 12 år. Det er søndager kl. 11.00–12.30. Vi starter med en omvisning i en av utstillingene og samtaler om dagens tema, men vi bruker mest tid i workshop. Foreldre får gratis inngang på museet. Høsten 2018 møtes vi:
MØTEPLASS MUSEET
16. SEPTEMBER 14. OKTOBER 18. NOVEMBER
"Møteplass Museet" skal være en uformell møteplass, og er en åpen invitasjon til barn og voksne i flerkulturelle foreninger og grupper i Drammen om en gratis dialogbasert omvisning der vi henter inn tolk etter behov. Disse foreningen oppfordres til å ta kontakt for å melde sin interesse for tilbudet.
JULEMARKED SØNDAG 2. DESEMBER KL. 11.00–15.00
Ønsker du å høre mer om dette eller bestille en avtale? Ta kontakt med Maria Ianke, mi@drammens.museum.no
Hvert år inviterer vi til Julemarked i stemningsfulle omgivelser. Vi har spesialdesignede markedsboder som fylles med kortreiste håndverksprodukter. På julemarkedet vil dere få ekte førjulsstemning med juleverksteder for barn, hestekjøring og formidling av gamle juletradisjoner i Torpostua på Hallingtunet.
FASTE OMVISNINGER 27. JUNI TIL 15. AUGUST Lunsjomvisninger i sommer hver onsdag kl.13.00
Ønsker du å selge dine produkter? Send en søknad med produktbeskrivelse og bilder innen 1. september 2018 til ida.klingvall@drammens.museum.no.
Omvisningene i museets utstillinger er gratis for alle.
KULTURPAKKER
KAFÉEN I LYCHEPAVILJONGEN
Kulturpakkene er et tilbud med omvisning av ulik varighet og servering av drikke for grupper på mellom 20 og 50 personer. Vi tar imot både konferansegrupper og andre grupper som ønsker kulturelt påfyll. Alle pakkene tar utgangspunkt i våre faste samlinger, kunst- og designutstillingene i Lychepaviljongen og de kulturhistoriske samlingene i museumsbygningen.
Drammens Museum driver egen kafé i hyggelige lokaler i Lychepaviljongen og med uteservering. Kaféen tilbyr et utvalg baguetter og rundstykker, varm suppe, vafler og hjemmebakte kaker. Det kan tilrettelegges for servering av kalde og varme retter. I tillegg kan man bestille servering utenom åpningstidene for grupper for flere enn 15 personer.
Vi tilbyr seks ulike kulturpakker, alle med unikt innhold av gjenstander og malerier fra viktige tidsepoker innen norsk kunst. Ta kontakt på post@drammens.museum.no
ÅPNINGSTIDER
PRISER
Mandag–fredag kl. 11.00–15.00 Onsdager kl. 11.00–20.00 (gratis inngang) Lørdag og søndag kl. 11.00–17.00
Voksne kr 50,– Studenter, honnør kr 25,– Barn under 12 år gratis
Grupper over 15 personer kr 25,– pr. person Omvisning etter bestilling kr 400,–
Les mer på drammens.museum.no