2021
K Å R E Ø I J O R D – T I L LY S F R A M Ø R K E E R I K A S L A PÅ H J E M M E B A N E L A N D L I V E T S G L E D E R – LY S T G Å R D E N M A R I E N LY S T FORSKNING I MUSEENE D I G I TA L E A R R A N G E M E N T E R ARKITEKTEN ROBERT BJØRKA 100 ÅR
LEDER 2020 ble et svært vanskelig år for alle, med smitte, nye begrensende regler for sosial omgang, permitteringer, oppsigelser og for altfor mange, et for raskt møte med alvorlig sykdom og død. Mange bransjer møtte veggen, ikke minst gjaldt - og gjelder - det bransjer som nettopp lever av folks frie bevegelser, reiser og samling i store, sosiale og kulturelle arrangementer. Også museene ble rammet av pandemien. For Drammens Museum har konsekvensene i 2020 vært et betydelig fall i besøkstallet. Det er naturlig, siden museet i lange perioder måtte holde stengt og folk selvfølgelig har vært forsiktige med å oppsøke fellesarenaer. Når vi i museet allikevel må si at vi har vært blant de heldige, har det noen årsaker. Men først: hva er et museum? Vi kjenner uttrykket: «museumsvokterne». Det brukes nedsettende på kulturkonservative grupper som vil at alt skal være som før på et museum. Den kritikken er reell. Et museum er ikke et mausoleum. Poenget med et museum er at det må gjøre to ting samtidig: Det må ta vare på og vokte det mest verdifulle innen kunsthistorien og den visuelle gjenstandskulturen det har i sine samlinger. Men det må være relevant også for oss som lever nå. Det må være relevant, og det må følge med i tiden. Men, det som er relevant nå må ha sin forpliktelse i de verdier som museene forvalter av kulturarven fra fortiden. Så museene må fornye seg både ved å lage utstillinger av ny kunst, kunsthåndverk, design og nye ting fra den visuelle gjenstandskulturen, og ved å skape ny kunnskap, trekke frem nye tolkningsmuligheten og i det gamle materialet, f.eks. ved å sette gamle gjenstander i spill med helt nye gjenstander. De som har fulgt Drammens Museums virksomhet de siste 20 årene vil si at det er nettopp dette vi har gjort. Drammens Museum arbeider bevisst med forskningsbasert formidling. Vi lager nye utstillinger av gjenstander fra samlingene og vi bygger samlingene ut med nye verk. Og det er nettopp her vi i museet kan si at vi under den langvarige pandemien tross alt har vært heldige. For vi har alle holdt oss friske, arbeidet ekstra hardt med den langsiktige forvaltningsoppgaver innen bygningsvern, parkvedlikehold, gjenstandsforvaltning, forskning, formidling og utvikling av nye, digitale metoder for å kunne nå vårt publikum også når de ikke fysisk kan besøke
museets samlinger og anlegg. Mye av dette kan vi jobbe med selv når museet er stengt for publikum. Museets dyktige og lojale medarbeidere har jobbet etter planen i 2020, slik at planlagte utstillinger som ikke måtte utsettes av praktiske grunner, ble gjort ferdige til dato og presentert ved digitale omvisninger. Forskningspublikasjoner ble trykket og lansert digitalt. Og når myndighetene gav tillatelse til å åpne dørene, var utstillingene og tilbudet allerede på plass. Vi har også vært heldige siden vi har kulturpolitikere i dette landet som har forstått museenes situasjon og betydningen av å holde kontinuiteten i det langsiktige museumsarbeidet. Vi har derfor fått støttetiltak for bortfalte publikumsinntekter, og vi har fra Kulturdepartementet og Kulturrådet fått tre generøse ekstra omganger med innkjøpsmidler for å bygge ut samlingene. Til vårt kjære publikum vil jeg si: Vi så at hagene og parkene våre ble brukt mye i fjor sommer. De vil også være holdt i fin historisk fasong denne sommeren og vi håper at vi snart kan åpne dørene for godt igjen, slik at Drammens Museum igjen kan være oppe for publikum syv dager i uken. Vårt samfunnsoppdrag er å få folk til museenes arrangementer for å få kunnskap og opplevelser, og det er moralen som styrer alt vårt arbeid.
Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør
Våre park- og haveanlegg Av: Ida M. Klingvall. Foto: Elin Eike Worren
Ingen vet hvordan våren og sommeren blir med hensyn til smittesituasjonen i Norge og i resten av verden. Men det vi vet helt sikkert er at vi ikke kan reise og farte rundt i verden slik vi gjorde før pandemien. Derfor er vi glad for at vi med sikkerhet kan si at vi vil holde våre park- og haveanlegg åpne for publikum uansett smittesituasjonen sommeren 2021. I våre park- og haveanlegg kan dere gjøre en reise i tid til et vakkert og trygt sted.
Gamle Marienlyst er en historisk 1700-talls have som er symmetrisk og er en liten vandrehave med staudebed, nyttevekster og lysthus. Haven ligger østenfor Gamle Marienlyst mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate.
Arbos nyklassiske park. Arkitekt Arbo tegnet Museumsbygningen (1930) og den nyklassiske parken foran bygningen. Den stramme stilen er typisk for 1920-tallets reaksjon mot de romantiske parkers slyngende stier og asymmetriske treklynger.
Den japanske haven ble anlagt i 2013. Haven er et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. Den inneholder en åpen utsiktsveranda der publikum kan sitte under tak, og oppleve de forskjellige kvalitetene som oppstår ved skiftende årstider. Subtil belysning gjør den attraktiv for publikum også i mørketiden.
Gulskogen gård og park er en prakteiendom fra slutten av 1700-tallet. Her kan man vandre i de forskjellige delene av parken, med labyrinten, lindealleen, andedammene, eller beundre blomsterprakten på parterrene, frukttrærne eller vekstene i krydderhagen.
Drammens Museum forvalter flere haver og parker. Disse er definert som kulturhistoriske gjenstander. Parkene har en historisk form som springer ut av idéer om hvordan en tidsperiodes havearkitekter mente en park eller en have skulle se ut.
BESØK MUSEET Drammens Museum
Museet, kaféen og den japanske haven Mandag – søndag kl. 11.00 – 15.00 Museets kafé i Lychepaviljongen følger museets åpningstider. Museumsparken Mandag – søndag kl. 07.00 – 21.00 Adresse: Konnerudgata 7, 3045 Drammen Museet ligger 5 min fra jernbanestasjonen på Strømsø.
Gulskogen, kiosken – Salg av forfriskninger 22. mai – 12. september: Lørdag – søndag kl. 11.00 – 15.00 21. juni – 15. august: Mandag – søndag kl. 11.00 – 15.00 Gulskogen park Åpen hver dag fra 1. mai til 31. oktober kl. 09.00 – 21.00 Adresse: Nedre Eikervei 72, 3048 Drammen
Drammen Museum MUSEET sommer 2021. Redaktør: Ida M. Klingvall. Trykkeri: Telemark Trykk AS. Opplag: 32000. Design: HavdurDesign.no Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Magasinet er trykket på miljøvennlig papir. Kontakt: Ida.klingvall@drammens.museum.no
Fra Holmsbu. Foto Bjørn Johnsen
KÅRE ØIJORD
Til lys fra mørke Av: Åsmund Thorkildsen
På vinteren og sommerens store Kåre Øijordutstilling har vi valgt å presentere verkene i to avdelinger, rent praktisk også i to bygninger. Disse to delene er også gitt et helt forskjellig uttrykk for å vise at Øijords kunst har to sider: bilder som viser et innblikk i krigens og konsentrasjonsleirenes helvete og kraftfulle kopier og parafraser av kunsthistoriens store mestre på den ene siden, og de store, fargesprakende, sollysende og livsbejaende landskapsbildene på den annen. Utstillingens undertittel, En mann, hans tid og hans landskap, omfatter hele dette spennet. Her vil jeg reflektere litt over landskapene, som vises i de tre utstillingsrommene i Lychepaviljongen. Vi i Drammens Museum mener at Kåre Øijord er en betydelig billedkunstner. Han hadde et sjeldent stort talent, der fargesynet kanskje er det som bringer mest originalitet til hans landskapsbilder. Men selv store
4 MUSEET sommer 2021
begavelser kan ikke yte stort og kunstnerisk i et vakuum. For Øijords del ble talentet dyrket frem og det bar frukter nettopp fordi han var så godt skolert i moderne fransk malerkunst. Det hersker stor enighet om at den moderne malerkunsten, fra Courbets og Manets tid, ble utviklet i Frankrike, med Paris som hovedsted. Paris trakk ambisiøse malere fra hele verden til seg fra slutten av 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet. I Norge har vi det vi kaller Matisse-elevene, kunstnere som Henrik Sørensen, Per Krohg, Per Deberitz, Axel Revold og Jean Heiberg, som alle studerte ved selveste Henri Matisses skole i Paris rundt 1910. Og Jean Heiberg var Kåre Øijords lærer, så her er forbindelsen ganske direkte. Alle disse kunstnerne var det vi kan kalle modernistiske malere. Modernistisk malerkunst er å sammenligne med et stort spill, der det finnes forutsetninger og regler
som kan følges, varieres, improviseres over og brytes på en meningsfull måte. Kunstnerisk kvalitet og betydning er ikke et spørsmål om stemmegivning. Det er et spørsmål om hvilke kunstnere som vi kan diskutere på en meningsfull måte innen dette store maleriske «Modernist Spillet». Grunnleggende «regler» for den franske modernismen er et frigjort penselstrøk og frigjort farge. Penselstrøket kunne ses på lerret både som noe som refererer til gjenstander i motivet (trær, skyer, vannflater, skyer, fjell, steiner, blomster, sollys, husvegger, mennesker og måneskinn), og som et merke som inngår i en rytmisk form over lerretsflaten. I tillegg til at penselstrøket var frigjort og gitt en egenverdi i tillegg til funksjonen å avbilde noe i motivet, var også fargen frigjort. Moderne malerkunst bruker farger rett fra tuben, og det er ikke alltid at en farge i et
Lychepaviljongen. Foto: Elin Eike Worren.
Visningsrommet i Museumsbygningen. Foto: Elin Eike Worren.
landskapsmaleri er lik en farge i motivet slik vi opplever det når vi f.eks. ser utover et landskap eller en blomsterbukett. Med til reglen i den franske modernismen slik den ble videreført i Norge, var et bestemt utvalg av farger, i spennet mellom såkalt «kalde» og «varme» farger. Disse ble ofte blandet og satt opp mot hverandre i kombinasjoner inspirert av lys og stemning i motivet, men ofte intensivert og tent, slik at maleriet gir et visuelt uttrykk som forsterker landskapets former og lysets og fargenes stemning. Det finnes et billedlig spill av skjønnhet når f.eks. kjølig blågrønn farge møter lilla og rosa, og det spillet kan gjenskape opplevelsen av avstander mellom ting i landskapsmotivet. Den modernistiske kunsten kan resulterer i svært abstrakte malerier, men Kåre Øijord og hans forbilder og læremestre forlot aldri sporene av et naturlig, empirisk motiv. I moderne malerkunst av
den type Øijord var en slik mester i å utøve, kan vi si at maleriet er en gjenskapelse, en intensivering og tolkning av naturen. Dette at det finnes et malerisk språk i tillegg til det som kan sanses foran landskapet ute i naturen, gjør at vi får både landskap og landskapsmalerier: vi får både i pose og sekk og for menneskene er dette en gave. Gleden ved å oppleve Kåre Øijords landskapskunst består i å se hvordan han forenkler en detaljert og visuelt kompleks natur og gir maleriske koder til slike ting som avstand, romlig dybde, forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn, lys og skyggevirkninger. Han kunne skape et billedrom ved å male et felt i en dempet grå-lilla-beige farge. Ved å male lette, mørkere strøk (som vi leser som «stamme» og «greiner») oppå dette kunne han skape en stand in for et tre foran et buskas eller løvtrekratt lenger ned i terrenget. Det visuelle maleriske spranget
vi opplever foran lerretet er en tolkning av de 20-25 meterne som kan måles opp ute i landskapet. Avstander i et billedrom kan ikke måles i meter, men vi forstår dem som naturlike avstander. Kåre Øijord brukte sine store kunnskaper og erfaring til å male raskt og spontant rett foran motivet. Det virker som han opplevde landskap, lys og luft med hele kroppen og at den dialogen han opplevde med motivet mens han malte kan avleses som rytmiske bevegelser av fargeflater som trekker seg tilbake i billedrommet og kommer frem mot tilskueren. Det er rytme og dynamikk på langs og tvers i lerretsflaten og det er visuell aktivitet ut og inn av det visuelle billedrommet. Å oppleve disse maleriene kan være som å gjenoppleve denne innlevelsen i landskapet. Se våre digitale formidlingsvideoer på drammens.museum.no
MUSEET sommer 2021 5
HALLINGTUNET PÅ MARIENLYST – et friluftsmuseum for nåtiden Av: Ida M. Klingvall. Foto: Bjørn Johnsen og Elin Eike Worren
Hallingtunet er et friluftsmuseum i museumsparken som består av fem bygninger fra Hallingdal. Torpostua fra Ål, Stabbur fra Ål, en stall fra Villand, en loftsstue fra Rue i Hol og en badstue fra Hol. Tradisjonelt har inventaret i bygningene bestått av interiører og redskaper som har vært tidstypisk for bygningen. Vi har reaktualisert to av bygningenes historie ved å lage utstillinger som er knyttet opp til dagens samfunn. Vi har jobbet aktivt med å utvikle friluftsmuseet i museumsparken slik at det skal oppleves relevant for dagens publikum. Hallingtunet kan brukes på flere måter.
6 MUSEET sommer 2021
ÅPNINGSTIDER PÅ HALLINGTUNET 22. mai – 10. oktober kl. 11.00 – 15.00 Åpne stuer – Torpostua og stue i Rueloftet Innsyn gjennom døråpningen Utstilling i 2.etg Rueloftet Årets og livets syklus i det gamle bondesamfunnet Utstilling i Villandstallen Hverdagshest og høytidshest Museumsverter på søndager fra og med 20. juni – 15. august kl. 11.00 – 15.00
- Arkitekturvandring Se og lær om de fem ulike laftede bygningene. De representerer ulike bruksområder, har ulik form og funksjon og er en viktig del av norsk arkitekturhistorie. - Tidsklemme I utstillingen Syklisk tid i Rueloftet kan man reflektere over hvordan vår oppfattelse av tid har endret seg. I dagens samfunn synes mange av oss at vi får stadig mindre tid. Utstillingen på Rueloftet tar utgangspunktet i tiden i det gamle bondesamfunnet.
- Hestekraft I utstillingen Hverdagshest og høytidshest kan vi lære om hestens betydning for vår historie. I dag er det andre energikilder som er viktigere enn hestens kraft. En gang var hesten det raskeste fremkomstmiddelet i verden - et fint utgangspunkt å ta med seg for en generasjon som er oppvokst med Tesla.
Urtebed på Hallingtunet Våren 2020 fikk vi til et samarbeid med Jasmin kvinnenettverk, ressurssenter for kvinner som ønsket en meningsfull aktivitet en gang i uken. Ideen om et eget urtebed som de kunne planlegge og stelle i fellesskap var et sterkt ønske fra kvinnene og det klarte vi å få på plass i juni 2020. På Hallingtunet møtes de i rolige og
-P iknik i parken Hallingtunet kan også brukes som et sted for «mindfullness» midt i byen. Dette er en liten oase som man kan besøke alene eller sammen med andre. Ta gjerne med piknikkurven eller boken du har bestemt deg for å lese ferdig.
- Blomstereng. Første året var det overvekt av gule blomster og andre året var det en overvekt av hvite. Vi har hørt at det tredje året blir blomsterengen fargerik. Kom innom oss i sommer for å sjekke om dette er sant og se humla suse.
Et friluftsmuseum viser som oftest tømmerhus som er flyttet fra sitt opprinnelige miljø og gjenoppsatt på et museum. Tanken bak friluftsmuseene var å bevare og vise frem bondesamfunnet som et bevis på det «ekte norske». Det største friluftsmuseet i Norge er Norsk Folkemuseum som ble åpnet for publikum i 1882. Drammens Museum startet planleggingen av Hallingtunet på Marienlyst i 1912.
vakre omgivelser der praten og latteren sitter løst. Kvinnene kommer fra alle verdens hjørner, de møtes i parken, utveksler nyttige erfaringer og snakker norsk sammen. Et naturlig tema for gruppen er selvfølgelig urter og planters navn, samt matretter og tradisjoner fra de ulike hjemlandene. Drammens Museums kontaktperson i denne gruppen er Jadwiga Ihlen som jobber som tospråklige museumsvert hos oss. Jadwiga presiserer at tilbakemeldingene har bare vært positive fra kvinnene. De
har følt seg positivt mottatt av museet og at prosjektet gir en følelse av inkludering og viktighet i det de driver med.
MUSEET sommer 2021 7
Bevegelsens stillhet 2. september – 17. oktober 2021
ERIK ASLA PÅ HJEMMEBANE Av: Leder i Drammen Kunstforening Harald Gautneb
Jeg dokumenterer ikke. Jeg fortolker. Kunstfotograf Erik Asla har forberedt seg godt til separatutstillingen «Bevegelsens stillhet» i Lychepaviljongen i september. - For meg eksisterer bildene mine i terapiens grenseland. De er som et personlighetsspeil, forklarer Erik Asla som reiste fra Drammen i ung alder og lot Hollywood-drømmen gå i oppfyllelse. I løpet av noen år i USA etablerte han seg som en meget anerkjent fotograf.
8 MUSEET sommer 2021
I dag takker han den legendariske fotograf Herb Ritts i Los Angeles for suksessen. Ritts, som var blitt verdenskjent for sine bilder av Hollywoodstjerner, politikere og kulturpersonligheter, ansatte den lovende Drammensfotografen. Men det var først etter møtet med kunstneren Robert Rauschenberg at Asla søkte mot en karriere med et kunstnerisk- og personlig uttrykk. - Jeg hadde, på en måte, fått nok av oppdrag med modeller og kjendiser, og valgte meg en mer utfordrende og smalere karrierevei. Opplevelsen med Rauschenberg hadde gjort et så dypt inntrykk at jeg bestemte meg for å skape noe i en mer kunstnerisk retning. Jeg hadde kommet til et punkt da jeg kjente at jeg befant meg i et trykkammer av andre
menneskers preferanser. Det viktigste for meg har alltid vært at ting må kjennes ektefølt – ikke at det bare ser bra ut, sier Erik Asla som har Agnes Martin, James Turrell, Mark Rothko, Kåre Tveter, Ellsworth Kelly, samt California Space and Light Movement som viktige inspirasjonskilder. Leder av Drammen Kunstforening, Harald Gautneb, mener at Erik Aslas stemningsfulle bilder av verdenshav og sjø i endeløs bevegelse innehar abstrakte kvaliteter. En grense mellom himmel og hav som det er vanskelig å definere, som også gir en følelse av bevegelse og stillstand på samme tid. Derav også tittelen på utstillingen: «Bevegelsens stillhet». Åtte års forberedelser med besøk blant annet i Zanzibar, Jamaica, Frankrike,
Spania, USA’s øst- og vestkyst, Florida, Bahamas har gitt fantastiske resultater. Når vi åpner dørene i Lychapaviljongen 2. september får publikum oppleve fotografier som besitter en malerisk stofflighet med en delikat og raffinert fargesammensetning som gir rom for ettertanke og forundring, sier Gautneb som vil fremheve det gode samarbeidet med Erik Asla i planleggingen av årets store utstilling i regi av Drammen Kunstforening. - Det har aldri vært noe mål for meg å manipulere bildene da virkeligheten ofte er imponerende nok, fortsetter Asla som sliter med å slippe på kravet om å være perfeksjonist. – Det kan bli litt plagsomt. Det er sjelden jeg er mer enn middels fornøyd. Jeg kan ta tusenvis av eksponeringer av samme motiv, for kanskje
”
Bildene er mitt personlighetsspeil
å lykkes med én. Det hender ofte at jeg kommer tomhendt hjem etter reiser. At jeg feiler 95% av tiden er likevel noe av det mest verdifulle jeg gjør. Det skjerper og utfordrer meg. Seerens fortolkning av mine bilder er mer interessant enn mine intensjoner, sier Erik Asla som vet at oppveksten i Drammen har gitt ham en solid forankring, en beina-på-jorda-holdning. - Jeg kan ikke se én eneste fornuftig grunn til å miste bakkekontakten. Jeg lar meg imponere av kunnskap, talent og hardt arbeid. Ikke av suksess, rikdom, makt eller status, avslutter han. Utstillingen på Drammen Museum er Aslas tredje separatutstilling.
MUSEET sommer 2021 9
SJØBODEN
Ta turen innom vår lokalhistoriske utstilling i sommer Av: Eivor Winther Sunesen
Hver sommer åpner vi opp Sjøboden som ligger langs elvebredden ved Gulskogen gård. Her kan alle som går tur langs elvepromenaden i helgene komme inn og se vår lokalhistoriske utstilling «Drammenselva – sett gjennom en sjøbu». Utstillingen tar utgangspunkt i Drammenselva og dens betydning for byens næringsliv, ferdsel og kulturhistorie. Utstillingen består av fotografier, gjenstander og tekster om tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunikasjonen på og over elva. Sjøboden sto opprinnelig på Rundtom og ble oppført i 1850-årene. Sjøboden ble flyttet til elvebredden ved Gulskogen gård på 1960-tallet.
10 MUSEET sommer 2021
ÅPNINGSTIDER 19. juni - 15. august Åpen lørdag-søndag kl. 11.00 - 15.00 Tospråklige museumsverter tilstede. Gratis inngang.
FRILUFTSMUSEET PÅ BRAGERNESÅSEN
Numedalstunet Av: Eivor Winther Sunesen
Viktig restaureringsarbeid er ferdigstilt på Numedalstunet, noe som sikrer godt bygningsvern for tiden fremover. Låven fra Straumen i Nore er restaurert av Løken Bygg med tradisjonshåndverkerne Audun Eken, Eivind Vinger og Thomas Løken. Toenstua, en fredet bygning fra Svene i Flesberg, er istandsatt av TG tradisjonshåndverk AS med Tonny Gundersen og Tom Ivar Jæger Museet er svært takknemlig for betydelig økonomisk støtte til bygningsvernarbeidet. Drammen kommune har gitt ekstraordinært tilskudd til vedlikehold 2019-2020 og Viken fylkeskommune har tildelt midler for istandsettingsprogram for kulturhistoriske bygninger. Detaljer fra restaureringslaft høst 2020
Friluftsmuseets venner har også bidratt med verdifull dugnadsinnsats på disse prosjektene og er en god samarbeidspartner for museet.
Låve fra Straumen 2021
Toenstua, detaljer taksten fra 2020
Toenstua, omlagt tak
MUSEET sommer 2021 11
Landlivets gleder – LYSTGÅRDEN MARIENLYST Av: Eivor Winther Sunesen
Museet flyttet inn på Marienlyst gård 1910 og åpnet for publikum til byjubileet 1911. Marienlyst er i dag et stort museumsanlegg med utstillingsbygninger, park med flere hageanlegg, lystgården fra slutten av 1790-årene og et friluftsmuseum fra 1915.
12 MUSEET sommer 2021
Museet har siden 2006 satset på å styrke hele tilbudet på Marienlyst – først med kvalitetsutstillinger i Museumsbygningen og Lychepaviljongen, ny japansk have, hagearkeologisk rekonstruksjon av den historiske hagen, rekonstruksjon av den nyklassiske parken tegnet av arkitekt Arbo, gjenåpning av Hallingtunet, museets første friluftsmuseum – og nå med revitalisering av Gamle Marienlyst, lystgården som om få år vil gjenåpne for publikum.
Vi forsker for tiden i lystgårdenes historie, og da særlig om Marienlyst, både sett ut fra lokalhistorien, men også sett i sammenheng med europeiske forbilder. Vår forsker og sjefskonservator Mikkel B. Tin forsker i lystgårdens form og struktur, lystgårdens funksjon, samt byggherrenes kulturelle og sosiale selvforståelse og kommersielle historie. Denne forskningen vil danne grunnlag for hvordan vi velger å presentere lystgården for publikum.
Museet har tre av få bevarte prakteiendommer med landviller, som opprinnelig lå langs begge sidene av Drammenselva på 1700- og 1800-tallet. Gulskogen, Marienlyst og Austad. Lystgårdene, også kalt landvillaer og landgårder, ble bygget som landsteder der familiene kunne nyte landlivets gleder. Senere ble noen av lystgårdenes funksjoner endret, noen til helårs gårdsdrift. Marienlyst ligger nå som et bevart landsted midt i byen.
Gjenåpning av lystgården vil ta litt tid da det er mye som må gjøres med istandsetting av bygninger, utvelgelse av møbler og interiører, tilrettelegging av belysning, klimastyring og sikring og produksjon av tekster og bilder. Vi ønsker at lystgården skal fremstå tidsriktig, interessant og ekte før vi igjen ønsker alle velkommen inn.
«Marienlyst - en herskapelig bygd landgård fra 1790-årene med hage og jordvei, nå nær byens sentrale strøk, allikevel intakt bevart» - Norske museers historie, av Haakon Shetelig, utgitt av JW Cappelens forlag, 1944
Følg prosjektet på drammens.museum.no
MUSEET sommer 2021 13
Per Anders Nordby
I VISNINGSROMMET Av: Åsmund Thorkildsen
Arkitekt Per Anders Nordby (f.1936) er en kunstnerarkitekt. Arkitektur skjer i spennet mellom reguleringsplaner, finansiering, ingeniørberegninger, formgivning og i beste fall, kunstneriske betraktninger. Dette med kunstneriske betraktninger har i klassisk og romantisk byggekunst vært en selvfølge, men vi må huske at funksjonalismen og den moderne arkitekturen som ble skapt i Chicago på 1890-tallet, hos sine opphavsmenn, som Louis Henry Sullivan (1856-1924) og Frank Lloyd Wright (1867-1959), hele tiden var en kunstnerisk formgivning. Dette må vi ikke glemme i møtet med den kyniske vulgærfunkisen der nytte-kost betraktninger er enerådende, til stor skade for våre urbane omgivelser. Men Per Anders Nordby er altså en arkitekt som har ett ben i det kunstneriske. Det som kjennetegner slike kunstnerarkitekter er at de er teknologisk og konstruksjonsmessig moderne i tilnærming, men samtidig er de godt inne i tradisjon. De trekker inspirasjon og lærdom ut av de eviggyldige prinsipper som ligger i spennet mellom geometri, topografi, klima og menneskenes sjel og kropp. Det er tross alt mennesker som bruker byggverkene. Dette er en viktig lærdom: at alt det vi er fortalt i avantgardens retorikk, at kunstnerisk fornyelse består i å destruere og forkaste tradisjonen, ikke stemmer. Nye uttrykk som ikke forholder seg positivt eller meningsfullt negativt til tradisjonen, gir ingen mening kunstnerisk eller kulturelt. For Nordby er det bruken av geometriske strukturer og de variasjonsmuligheter som ligger i å spille
14 MUSEET sommer 2021
med dem, som kjennetegner noen av hans mest kjente bygninger. Det sølvskimrende Prismet ligger i forlengelsen av Haugesgate i Engene i Drammen som åpnet i 1986 hadde flotte dekorasjoner av billedkunstner Barbara Vogler, som sammen med Nordby spilte på trekant og pyramideformen. Med en slik holdning blir geometriens stabilitet løsrevet fra stillstand og satt i bevegelse, en prosess som nettopp kjennetegner det skapende og lekende menneske. Da Sullivan skapte det udødelige slagordet «form ever follows function», brukte han eksempler fra naturen, hestens skjønnhet når den sliter, svanens glideflukt, bekkens dansing ned søkket med steiner og små fall. Formen og funksjonen er både praktisk og uttrykker en nytteverdi, men funksjonen er den som hvert enkelt fenomen er skapt for å passe til, kraftige hester (form) til å trekke tung last (funksjon), slanke fugler (form) til lett glideflukt (funksjon) o.s.v. Funksjonalismens slagord er fullt av sjel, skjønnhet og poesi. Ikke glem dette når dere skal se Per Nordbys møbelskulpturer. Disse elementene kan både benyttes og spilles med. En geometrisk figur har et kraftfelt rundt seg, så selv i rette linjer og vinkler er det åpenhet, system og liv. Ut og inn, frem og tilbake, åpne og lukke: alt faller på plass, alt stemmer. Tips: Sjekk ut Per Nordby sin egen hjemmeside erfjords.no
Forskning i museene Av: Åsmund Thorkildsen. Foto: Elin Eike Worren
Drammens Museum er en vitenskapelig stiftelse. Det stiller krav til at vi har en stab med vitenskapelig kompetanse og at alt vårt arbeid er forskningsbasert og i prinsippet etterprøvbart. Når kulturdepartementet i sitt statlige tildelingsbrev til museene krever at de ikke bare skal jobbe med forvaltning, formidling og fornying, men også med forskning, er det et krav som vi i museet tar imot med takk. Det er slik vi driver og det er slik vi vil drive. Men hva er forskning og hva er hensikten med den? Og er det noen forskjell på forskjellige typer forskning? Hensikten med forskning er å sikre ny kunnskap. Den drives av nysgjerrighet og fremskaffes gjennom etablerte forskningsmetoder, bruk av relevant teori og gjeldende og kritisk fornyet begrepsapparat. Og det er forskjell på grunnforskning, oppdragsforskning, naturvitenskapelig forskning og humanistisk forskning. Musenes forskning faller inn under humanistiske forskning, og er i prinsippet lik den forskning som skjer ved universitetenes institutter for kunsthistorie når det gjelder metodekrav og krav til prinsipiell etterprøvbarhet. På det mest seriøse (grundige, arbeidskrevende) plan blir forskningsresultater fagfellevurdert og bearbeidet før de går i trykken. Men hva med den «frie forskningen»? Fri forskning betyr ikke at forskeren kan gjøre som hun vil. Det ligger alltid premisser bak forskningen, også den som vi kaller grunnforskning der finansiering skjer med tanke på senere nytte og bruk. Og klimaforskningen blir finansiert som oppdragsforskning utfra forventningen om at den skal påvise at det skjer dramatiske menneskeskapte klimaendringer. Ved universitetene vil kravene til pensum, forelesningstemaer og selve fagets empiri, være bestemmende. I museene må vi kunne stille lignende
krav, nemlig at forskningen skjer utfra den portefølje museet og museumsnettverkene har, både gjennom sine samlinger og sitt utstillingsprogram. Når disse prinsipielle premissene, som følger bevilgninger og budsjetter, er respektert, står forskere både i universiteter, museer og andre forskningslaboratorier fritt i metodevalg og utarbeidelse av hypoteser. Forskningens frihet består i at den kan komme frem til resultater som sponsoren ikke nødvendigvis har ønsket seg. Forskningens frihet sikrer at den ikke underlegges ideologisk og politisk kontroll. Og hvis en forsker i et kunst- og kulturhistorisk museum eller ved et institutt for kunst- og arkitekturhistorie primært er interessert i blomster og planter, må den interessen kanaliseres inn i studier av ornamentikk, blomstersymbolikk i gammelnederlandsk eller annet maleri
eller ny kunnskap om utvikling av have- og parkform. Det er store muligheter. – Og det er ikke noe mystisk ved forskning, bare veldig mye hardt arbeid. Jeg brukte nettopp ordet «laboratorium». Og med det mener jeg at også museene har sine egne forskningslaboratorier, nemlig utstillingene. For det er et fortrinn museenes har fremfor f.eks. universitetene: at vi lager utstillinger. For meg som har arbeidet med kombinert forskning og utstillingsproduksjon («kuratering») i over 30 år, er det opplagt at utstillingsproduksjonen kan brukes som en forskningsarena, et laboratorium, der hypoteser kan utvikles og der utstillingen viser sanselig det som katalogteksten eller boken sier. Så utstillinger kan være en del av en forskningsprosess, men en utstilling som presenteres taust har lite med forskning å gjøre. Det blir å sammenligne med et kjemilaboratorium der reagensrørene er lagt frem på bordet sammen med verneutstyr og annen apparatur og ingen spørsmål er stilt, ingen hypotese formulert. Skal utstillingen kunne regnes som forskningsrelatert, må arbeidet med den være vitenskapelig og etterprøvbart. Utstillingens komposisjon og utvalg er en del av hypotesen og den må utvikles skriftlig og resultatene publiseres. Tilsammen gir publikasjon og utstilling grunnlaget for formidlingen og museene kan både gi ny kunnskap og rike opplevelser. Det er denne tankemåten og arbeidsmåten som ligger bak et av Drammens Museums slagord:
«Ingen forskning uten formidling, ingen formidling uten forskning.»
MUSEET sommer 2021 15
DIGITALE ARRANGEMENTER Det som gir mening for et museum, utover samlingene, er faktisk publikum. Da vi måtte stenge dørene i fjor ble dørene til den digitale verden vidåpne. Av: Formidler Anna Piquer i Prats og prosjekt- og arrangementskoordinator Ida M. Klingvall
Omfanget av pandemien har påvirket oss alle på en eller annen måte. Lock Down, hjemmekontor og karantene. Dette har blitt begreper som vi har innlemmet i vårt daglige liv, og i mellomtiden har vi funnet nye måter å holde kontakt med publikum. I løpet av en kort tid har vi sett en utvidelse av den nye virtuelle arenaen og samtidig har vi lært oss mye nytt, fra filming til redigering, digitale omvisninger eller foredrag via streaming. Vi har også lært oss å inkludere de digitale mulighetene fra begynnelsen av prosjekter og utstillinger. Vi har lært oss å tenke digitalt. Følg oss gjerne digitalt på alle museets flater, hjemmeside, facebook og instagram.
Drammens Museum Digitalt Av: Økonomi- og administrasjonsleder Eivor Winther Sunensen
Det har blitt utviklet en helt ny arena på museet – som kommer i tillegg til Marienlyst, Gulskogen, Austad, Friluftsmuseet på Bragernesåsen og de andre besøksstedene våre. Arenaen er digital og finnes både på hjemmesiden, i sosiale medier og i skyene. Koronasituasjonen satte fart i den digitale omstillingen på museet fra mars i fjor og nå har vi klart å etablere en digital arena for vårt publikum som utfyller og beriker vårt fysiske tilbud, med utstillinger av våre samlinger, historiske bygninger, åpne park- og hageanlegg. Nå har vi foredrag, diskusjonskvelder, omvisninger og kunstsamtaler og veldig mye mer som foregår digitalt.
16 MUSEET sommer 2021
Gjennom kompetanseheving, kreative løsninger og nyskapende produksjon klarer vi nå å skape ny digital formidling innen den kulturelle skolesekken; direktesende kulturkvelder, kunstdiskusjoner, omvisninger og utstillingsåpninger; lansere publikasjoner i sosiale medier; publisere både gjenstander og bygninger på DigitaltMuseum.no; digitalisere administrativt arkivmateriell; utvikle formidlingsfilmer fra restaureringsprosjekter; utvikle filmer for barnas kunstklubb med oppgaveløsning; og ikke minst presentere utstillinger og høydepunkter fra museets samlinger på nye måter på digitale plattformer. Og det digitale innholdet er tilgjengelig for alle.
Vår nye hjemmeside samler det digitale tilbudet som arena. Det digitale innholdet vil forsterke og berike vårt etablerte tilbud til publikum, og samtidig gi nye og bedre muligheter til fordypning i våre samlinger og bygninger for de med interesse for dette. Tilbudet vårt blir mer tilgjengelig for de som ikke har mulighet til å besøke oss i Drammen og Holmsbu, og vi kan kanskje vekke oppmerksomheten hos stadig nye digitale besøkende. Det er spennende. Følg med i tiden som kommer.
Den Kulturelle Skolesekken digitalt Av: Museumspedagogene Hilde Julsrud og Maria Ianke
På Drammens Museum tar vi pedagoger i mot elever fra hele grunnskolen samt videregående. Det blir rundt 10 000 elever i løpet av et år. I tillegg arrangerer vi Barnas Kunstklubb åtte ganger i året, inkludert aktiviteter for barn på julemarkedet og havedagen.
Det er fantastisk at man kan sitte hjemme og se utstillinger og kunstverk! Så bra at vi kan dele museets skatter med publikum selv når dere ikke kan komme på besøk. Og allikevel, ingenting overgår det virkelige liv, med tilstedeværelse og sanseinntrykk.
Siden mars i fjor har vi jobbet ganske annerledes enn før. Vi har filmet og laget verkstedoppgaver til tre DKS-program, Barnas Kunst Klubb og tre juleformidlinger. Nå er vi i ferd med å lage et digitalt undervisningsopplegg som tar for seg tømmerhandel og byutvikling i Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Vår læringskurve har vært bratt, vi har vært frustrert og hatt det veldig gøy! Med nye kameraer, mikrofoner, lamper og redigeringsprogram har vi forsøkt å nå ut til dem som ikke fikk komme til museet. Omstillingen det har vært å ikke snakke med besøkende direkte, men til et kamera, har krevet mye av oss. Vi lurer på om vi når frem med det vi vil formidle. Vi savner samtalene.
Digitalt Museum Av: Fagansvarlig samlingsforvaltning Marianne Hylbak og Samlings og utstillingskoordinator Nancy K. Nyrud
Til enhver tid befinner mesteparten av museenes samlinger seg på låste magasiner, kun tilgjengelig for noen få museumsansatte. Museets samlinger består av ca. 50 000 gjenstander og kunstverk. Kun en liten del av dette er utstilt i museets faste og skiftende utstillinger. Gjennom digitalisering av museenes samlinger, samles opplysninger og foto av gjenstandene i databaser, som publiseres på Digitalt Museum (DiMu). DiMu er en felles database over samlinger i norske og svenske kunst- og kulturhistoriske museer. Her kan forskere, skoleelever, entusiaster og andre nysgjerrige søke i de ulike museenes samlinger, og få et innblikk i hva som gjemmer seg på museenes magasiner. Digital presentasjon av samlingene på nett
gir en fin mulighet til å få kunnskap om hva som finnes i museene når man ikke har anledning til å besøke dem. I tillegg til å søke etter skatter i hvert enkelt museum tilgjengeliggjør de digitale søkemulighetene gjenstander, kunstnere og produsenter på tvers av samlingene fra de ulike museene. Dette gir utvidete muligheter til å få oversikt og kvantitative opplysninger om forskjellige gjenstandsgrupper. Drammens Museum jobber suksessivt med digitalisering av sine samlinger. Til nå har museet presentert over 1700 gjenstander, bygninger og kunstverk på DiMu. Bygninger på friluftsmuseet i Bragernesåsen, verker fra kunstsamlingene, hestekjøretøyer og Drammens Museums flotte samling av internasjonale designikoner, er noen av museets skatter
man kan få et innblikk i, fra sin egen stue. Museet mottar hvert år gaver, og gjør viktige innkjøp til sine samlinger. Alle tilskudd til samlingene publiseres fortløpende på DiMu. På denne måten kan publikum til enhver tid se hva museet mottar av gaver og gjør av innkjøp.
Besøk digitaltmuseum.no/owners/DMU
MUSEET sommer 2021 17
En nyrestaurert paviljong mellom lindetrærne i museumsparken. Foto: Torkild Alsvik.
Vibeke Kiær (foran) og Trulte Ellingsen var de to som gjorde størst innsats da Kiærpaviljongen ble malt opp. Foto: Torkild Alsvik.
KIÆRPAVILJONGEN – stor dugnadsinnsats fra foreningen Av: Torkild Alsvik og Vibeke Kiær for Drammens Museumsforening
I 2018-19 malte foreningen Kiærpaviljongen på Marienlyst på dugnad. Foreningen finansierte linoljemalingen, mens museets håndverker sto for restaureringen av trapp og gelendre. Foreningen skrapte seg frem til de originale fargene, som var sandgul med vogngrønne vinduer, dør og gelendre. Paviljongen ble tilbakeført til disse fargene. Ferdigstillelsen ble markert med en presentasjon av paviljongens historie, av foreningens leder Vibeke Kiær.
På begynnelsen av 1800-tallet fikk skipskaptein, reder og trelasthandler Anders Hansen Kiær reist paviljongen ovenfor boligen i Havnegaten på Tangen. Det sies at han ofte satt med kikkert på paviljongens altan og studerte båtene på fjorden. I 1965 ble bygningen flyttet fra Tangen av daværende eier, Peter Y. Berg, og gjenreist på Drammens Museum.
18 MUSEET sommer 2021
DRAMMENS MUSEUMSFORENING Drammens Museumsforening har som «formål å støtte virksomheten ved Drammens Museum (…) og å bidra til økt forståelse og interesse for museumsvirksomhet». Dette er slått fast i § 1 av foreningens vedtekter. Museumsforeningen eide museet fram til 1996 da samlingen ble overført til en ny stiftelse, som fikk navnet Drammens Museum for kunst og kulturhistorie. Museumsforeningen ble ved overgangen en venneforening. Museumsforeningen bidrar til museet med penger og dugnad. Praktisk talt alle kontingentpengene blir bevilget til ulike tiltak ved museet, og medlemmer av foreningen deltar på museets publikumsarrangementer. De siste årene har foreningen holdt Ruiloftet åpent både på hagedagen i juni og på julearrangementet i desember. Foreningen har også deltatt på arrangementer på Friluftsmuseet. Se også drammensmuseumsforening.no
NYE INNKJØP TIL SAMLINGEN Av: Åsmund Thorkildsen
Noen ganger skjer det fine og overraskende ting når situasjonen fortoner seg som mørkest. En slik situasjon oppstod da vår kulturminister tenkte at hvordan kan vi slå to fluer i ett smekk, både gi museene mulighet til å bygge opp fine samlinger og gi kunstnerne muligheter til inntekter gjennom salg? En Vinn-Vinn situasjon kaller vi noe slikt. Som nesten alle museer har Drammens Museum slitt med å fristille midler til innkjøp. For noen år siden kom det fra Staten noen øremerkede midler, noe som var en velsignelse, og vi har også mottatt gaver fra privatpersoner. Resultatet av det kunne man se på utstillingen Nye Blikk, som vi viste våren og sommeren 2020. Men nå kom det plutselig en anseelig sum på bordet. Kravene var at det skulle kjøpes billedkunst, kunsthåndverk og design av norske samtidskunstnere enten fra kunstneren selv eller fra norske gallerier. De konsoliderte museene som står på statsbudsjettet – og Drammens Museums er et slikt museum – er pålagt å ha gjennomtenkte planer for å kunne bygge ut samlingen. Og vi har en klar strategi om innkjøp. Så da det kom øremerkede midler og pengene måtte brukes innen utgangen av året 2020, hadde vi planene klare. Vi hadde allerede begynt å se å muligheten av å finansiere en parkskulptur på museets hovedanlegg på Marienlyst, og vi ville kjøpe inn kunstnere som hadde stilt ut hos oss, men som p.g.a. manglende innkjøpsmidler, ikke var en del av samlingen. Et kriterium for å bli kjøpt inn til museet er at kunstnernes verk er på et nivå som gjør at vi har stilt ut eller kunne tenke oss å stille ut vedkommendes verk. Kvalitetskriteriene er de samme for utstilling som innkjøp. To av landets ledende kunsthåndverkere, som begge har betydelige internasjonale karrierer, er glasskunstner Ulla-Mari Brantenberg (f.1947) og keramiker Marit Tingleff (f. 1954). Begge har vi stilt ut i Nøstetangenrommet da vi ikke hadde innkjøpsmidler. Vi kjøpet derfor inn fire glass-skulpturer av Ulla-Mari Brantenberg og fire keramiske verk av Marit Tingleff. Marit Tingleff gav i tillegg museet som en donasjon et stort veggarbeid bestående av 24 kermaiske fliser. Dette var en stor begivenhet for Drammens Museum, at vi endelig kunne berike samlingen med
kunsthåndverk på topp internasjonalt nivå. Begge disse arbeider veldig fritt i forhold til sine tradisjoner, og begge nærmer seg og utvider mulighetene innen skulptur og maleri. Disse uttrykkene viser en fornyelse av tradisjonelt kunsthåndverk og er typisk for den måten vi i Drammens Museum ønsker å arbeide på: Å se hva som kan fornyes og forstås i forlengelsen av en tradisjon også når tradisjonen overskrides. Museet har også gått til innkjøp av tre tekstilarbeider av Ann Cathrin November Høibo (f.1979). Hennes bruk av tekstil viser samme holdning som den vi ser hos Brantenberg og Tingleff. Dette er tekstil som like mye nytes som form og som bilde som det vi verdsetter i de tekstiler vi bruker til praktisk nytte. Fornyelsen hos alle disse tre blir meningsfull først når vi ser deres spill opp mot tradisjonen innen glass, keramikk og tekstil. Den siste som ble innkjøpt på denne ordningen i den første av tre innkjøpsrunder! er Tron Meyer (f.1983) Meyer er både arkitekt og billedkunstner. Han arbeider med Se vår digitale maleri, skulptur formidlingsog arkitektur. presentasjon Mest kjent «What Looks Good foreløpig er is Good» på vår hans tretrapp hjemmeside til Horten Videregående skole. I skulpturene
legger han vekt på plassering i rom, ute og inne. Hans materialbruk og konstruksjonsmåte står i dialog med nyvinninger innen moderne arkitektur, særlig bruken av naturbetong og terrazzoteknikk, der det skapes ornamenter i flaten ved at naturstein er støpt inn i betongen og fremkommer som vakre former og farger i snittflatene. Hans verk Totem for Drammens Museum er en parkskulptur som går inn i og fullfører det nyklassiske parkanlegget til arkitekt C.F. Arbo, fra 1930, en park museet rehabiliterte for noen år siden. I tillegg til den høye vertikale fonteneformen som skal stå midt i vannbassenget og i aksen gjennom hele anlegget som er dannet gjennom mer enn 200 år, kommer en lav sitteskulptur i samme materiale som plasseres mellom Lychepaviljongens terrasse og den japanske haven. Igjen ser vi fornyelse i samspill med tradisjon, brudd og nyskaping i respekt for de betingelser tradisjonen og kulturarven stiller. Det beste er at når dette skrives - i begynnelsen av januar 2021 - har det kommet nye friske midler til innkjøp, som skal realiseres innen utgangen av mars og juni 2021. Vi er allerede på oppgaven, så når dette magasinet er i leserens hender, vil vi vite hva som er kjøpt inn i tillegg til disse fire kunstnerne.
Besøk drammens.museum.no
MUSEET sommer 2021 19
ARKITEKTEN ROBERT BJØRKA 100 ÅR! Av: Åsmund Thorkildsen
Robert Bjørka, St. Hansberget, 1964-68. Foto: Robert Bjørka
Arkitekten Robert Bjørka (f.1920) har vært med å sette sitt preg på Drammens nye bystruktur. Han er født og oppvokst i Drammen og kjenner byen, elva og åsene ut og inn. Robert Bjørka er samme type arkitekt som de langt yngre Per Nordby og Tron Meyer, ved at han ikke bare har stor interesse for og kunnskap om billedkunst, men han har brukt denne innsikten i bevisste material- og fargevalg. Han er en mann som evner å inspirere yngre mennesker til det å se sammenhenger mellom god bygningsform og et sunt og sporty levesett. Han viser hvordan gode rom, god tomteforståelse og utnyttelse skaper rammen om et bedre liv. Dette med at man kan bygge seg til velvære og god funksjon som menneske er modernismens høyeste verdi og mål, og den som selvfølgelig er vanskeligst å oppnå. Men gode arkitekter kan få dette til. Jeg vil si at Robert Bjørka er en slik arkitekt som får til dette. Hans nysgjerrighet og evne til å jobbe hardt og systematisk brakte ham tidlig på studietur til berømte nybyggingsområder i Norden, til Danmark, Sverige og ikke minst til Tapiola rett utenfor Helsingfors. Han var i Sachenhausen under krigen og fikk som fangearbeider i en arbeidstropp muligheten til å få et blikk av det nyeste innen sosial boligbygging i Berlin og områdene rundt. Der hadde det fra og med 1929 vokst frem verdens første moderne blokkbebyggelse. Robert Bjørka er veldig bevisst alle de hindringer og betingelser som ligger i byggeoppdraget. Det er en fest for yngre fagfolk å snakke med ham. Han kan f.eks. fortelle om hvordan materialmangel etter krigen gjorde at arkitektene måtte finregne på dimensjoner og areal, og at de f.eks. arbeidet mye med å kutte ut korridorarealer i boligenheter. Det tyske slagordet fra mellomkrigstiden var: «bygg
Robert Bjørka, punkthuset på Kobbervik, oppført 1958-62. Foto: Robert Bjørka
Robert Bjørka, boliger for sykehusansatte, 1964. Foto: Robert Bjørka
for eksistensminimum». Resultatet av det å skape maksimal bokvalitet med et minimum av kostnader ser vi bl.a. i blokkene på Pettersløkka på St.Hansberget, leiligheter som vel har noen av de mest elegante, funksjonelle og smarte planløsninger vi finner her i byen eller i andre norske byer for den saks skyld. Det var som blokkarkitekt han har fått den største betydningen. Han har tegnet noen av byens og omlandets flotteste eneboliger og elegante rekkehus, forretningsbygg og industribygg. Men tenk på alle de som har gleden av å bo i blokkene han har tegnet: som nevnte Pettersløkka, men også Skivehuset, Paddehusene og Punkthuset i Kobbervikdalen, de godt synlige blokkene som kneiser på en fjellskrent ut fra Underlia, samt de tre store blokkene på toppen av Strøtvedt. Vi ser disse fra hele byen. Han forteller at han kunne bruke opp mot tusen timer på å tegne en enebolig og tegningene er presise og vakre i seg selv. Her ser vi hans innsikt i billedkunst. Også når det gjelder fargevalg lå det studier bak, og han innledet et samarbeid med fargedesignavdelingen på Jotun. Kvaliteten på de hus Robert Bjørka har gitt oss er av en slik verdi at de beriker byen også for dem som ikke bor i dem. Derfor burde ikke disse bygningene vært bygget om på eller fargevalg og materialbruk endret. Et typisk tegn som viser hvordan friluftsmannen og arkitekten Robert Bjørka henger sammen er det lykkelige faktum at han fikk muligheten til å få bygget store boenheter rett i kanten til marka. Og da er en av modernismens mål oppnådd: lev godt inne, men hent inspirasjon og helse ute.