PORTEFØLJE EMIL NYUTSTUMO HORN 2015 LANDKSAPSARKITEKTUR
KORT OM MEG
I DENNE PORTEFØLJEN
Født i Oslo, oppvokst på Hamar. Har tidligere prøvd mine kreative krefter i både medier og kommunikasjon og filmvitenskap før jeg fant landskapsarkitekturen. Jeg tok de tre først årene på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås før jeg flyttet til Oslo og begynte på mastergraden min på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO).
I denne porteføljen presenteres et utvalg av arbeider jeg har gjort innen landskapsarkitektur.
Jeg har alltid sett på meg selv som kreativ, og tror det er en av mine styrker i faget. Jeg er aktiv og har drevet med mange sporter og idretter opp igjennom. I dag er jeg fortsatt aktiv i fotballen, dog på relativt beskjedent nivå. Ellers er jeg veldig interessert i musikk spesielt, og kulturliv generelt. Emil Nyutstumo Horn
Digitalt
f. 03.11.1987
AutoCad Photoshop InDesign Illustrator Sketchup Civil 3D 3Dmax Revit
mail: emil.nh@gmail.com tlf: 98400189
********* ********* ********* ********* ********* ****** **** ****
Landskapsarkitekturprosjektene er hovedsakelig gjort i skolesammenheng. De blir ikke framstilt i sin helhet, men vist i et lite utvalg av diagrammer, tegninger, kart og illustrasjoner supplert med tekst som jeg håper og tror vil kommunisere arbeidene på en effektiv måte. Prosjekttekstene er skrevet på både norsk og engelsk, ettersom kursene jeg har tatt har gått på forskjellige språk.
INNHOLD 2
KORT OM MEG I DENNE PORTEFØLJEN
3
INNHOLD
STUDENTPROSJEKTER 4
TØYENLØKKA
- AHO 2014
10
CA MAU: THIN CITY - INTERWEAVING EDGES
- AHO 2014
14
KJELSRUD REJUVENATED
- AHO 2013
24
HJALLISPARKEN
- UMB 2013
30
NORSK SKOG OG MARK REKONSTRUERT
- UMB 2012
36
VERDENSBO
- UMB 2012
MULIGHETSSTUDIE FOR RASTEPLASSER I HEDMARK
- Statens Vegvesen 2013
PRAKSIS 40
AHO AWARDS WINNER Exellence in transportation architecture
TØYENLØKKA
60503 Mixmasterplan, master landscape 9. semester, AHO 2014 Main course leader: Iwan Thomson
Project site: Tøyenparken, Oslo. The Tøyen park is a large green space on the east side of Oslo, aproximately one kilometer north-east of the central station. The almost-connected green spaces consist of the Oslo botanical garden, the Ola Narr area, and the cantral part of the Tøyen park itself, but the different spaces is separated by both physical and mental barriers and borders. Finnmarksgata, the road that cuts through the park, is part of the ringroad system and carries a heavy traffic load with approximately 8.500 daily (AADT). It has recently been temporarily closed for car traffic due to a municipal trial project. The areas surrounding the green spaces houses inhabitants of great diversity. In Tøyen, the tendency is that the inhabitants struggle with both economical and social problems. Meanwhile, 10 minutes walk away, the inhabitants in Lille Tøyen Hageby are living in one of the most attractive areas in Oslo. This contextual diversity is the base for a potential in creating connections for people to both travel and meet. The project introduces a new centrality, a central puplic transport system and a overlaying generous pedestrian and bicycle system. Most importantly it attempts to discuss how we can use landscape design to re-invent how we percieve roads like Finnmarksgata. The road itself is given a new dynamic form, subordinate to the human use of the park. A new landscape overpass the road before the road becomes a plaza, where the design attempts to inform the drivers that they are now traveling on pedestrian premesis.
EXISTING DISCONNECTION
CIRCLE = UNITY
ELEVATION / SUBMERGENCE
NEW CENTRALITY
The area between the botanical garden and the central part of the park cause a disconnection in the green structure.
Unity and connection is expressed through a circular shape.
The landscape is lifted above Finnmarksgata, so cars can pass underneath.
A new and generous plaza space is placed in the middle of the new landscape, creating a new meeting place, and opportunity for public transport. The cars will have to slow down when driving through the plaza.
CULTURAL / COMMERCIAL CIVIC SPACE
CULTURAL / COMMERCIAL CIVIC SPACE
TOPOGRAPHIC ADAPTION
A new cultural institution will be incorporated into the landscape, mostly submerged under the new landscape, providing new cultural and commercial activity to the park.
The landscape is lifted to create space for the building, and still preserving walkability on the surface. The entrance will be faced out towards the plaza.
The surface is adapted to the existing landscape, maximizing walkability across the surface.
safe crossing
amphitheater
new botanical garden entrance
finnmarksgata “slow zone” tøyen plaza
designated pedestrian path
[photo credits: Helifilm.no and Hille Melbye architects.]
tøyen cultural house submerged concert hall / café
designated bicycle path
ELEVATION MAP
40 39
32
33 34
34
34
35 36
37
38
31
30
29
28
27
26
N 25m
100m
CROSSING
STEPPED SEATING
STEPPED SEATING
FOREST GRASS AMPHITHEATER
CAFÉ RUMBLE ZONE
YOUTH CLUB LOOKOUT POINT
OSLO BOTANICAL GARDEN ENTRANCE
BUS STOP
THEATER/CONCERTHALL STEPPED SEATING
RUMBLE ZONE
STEPPED SEATING FOREST CROSSING
Tøyenløkka offers a highly generous and flexible parkspace.
Part of the projects aim was to discuss how Finnmarksgata can be transformed. The cars can drive straight across the plaza, but on the pedestrians premesis.
TEMPORARY / FLEXIBEL SPACE
17th of may celebration
markets
concerts
circus square
new years eve
public meetings
Flexibility/temporality is one of Tøyen parks biggest qualities, which is important to preserve, maybe even improve. The Øya festival is an example of one of the great temporary events taking place in the park. The Tøyenløkka project also aims to improve the flexibility in what temporary events can take place in the park space.
AHO AWARDS WINNER Exellence in transportation architecture AHO AWARDS NOMINEE Exellence in multidiciplinary, innovative work AHO AWARDS NOMINEE Exellence in professionalism
CA MAU - THIN CITY / INTERWEAVING EDGES Project site: Ca Mau, Vietnam. With the two major contemporary problematics of climate change and accelerated urban growth and urban mutation in mind, we worked in two “offices”. The course included several workshops with prominent guests like Pierre Belanger, CJ Lim and Sebastian Marot, and a month long field trip to Ca Mau, Vietnam. In Ca Mau we presented our field work to members of the planning department of Ca Mau, and our final project was presented to the norwegian ambassador of Vietnam. As the Vietnamese delta landscape is about microtopography, our office focused on solving the design in sections. The projects design is meant to be a startingpoint for posing critical questions, instead of coming with answers. This project won Statens Vegvesens AHO prize for exellence in transport architecture, and featured as one of ten projects receiving an honorable mention from the 2014 landscape biennale in Barcelona. Ca Mau is a small city located in the Mekong delta in the south of Vietnam, an area threatened by increasing sea waterlevel, and an inclination of the land due to groundwater pumping for agriculture. A shift from waterbased infrastructure to roadbased infrastructure is adding to the future difficulties of Ca Mau. The core in our design proposal features a double layered aquaduct fed by greywater and rainwater filtered through new wetlands. The aquaduct will also carry a transport system, and motorbike lanes for safe travel, as well as being placed on safe ground, working as a new urban and civic spine.
60600 Hyper Landscape Urbanism 8. semester, AHO 2014 Course Leaders: Kelly Shannon and Marianne Skjulhaug Other office members: Gauthier Durey, Eric Reid, Kari Tønseth, Heidar Smari Hardarson, Mette Sørensen and Ingrid Fallet.
The southern point of Vietnam Recreational and touristic space on top of the aqueduct, where it ends at the southern tip of Ca Mau. South of this point is only mangrove forest, growing in salty/ brackish waters.
LANDSCAPE - protective & productive systems to create new ecologies & economies
U Minh Petro Vietnam Ca Mau Song Doc Ganh Hao Dam Doi Cai Nuoc Cai Doi
W
Nam Can
Ca Mau
ove angr er M t a W Salt
S al
a tW
P te r
u rod
e cti v
2055 Fo re st
2035
Afforestation How can massive afforestation restore the Mekong Delta’s bioshield and simultaneously provide comfort for urban / rural settlements within the mudflats? Can a mixed forest model provide an in-between nature that ape d sc can be both productive and shelter humans from the wild? L an
Gulf of Thailand
M
Fresh Water Mangrove Salt Water Mangrove Mixed Forest Fresh Water Productive Salt Water Productive 25 cm Contour 1 m Bathymetric Contours (NOAA) Provincial Border
Fr es
2015
East Sea
er
ve g ro
h
Dat Mui
at
an
d) ixe m ( e tiv uc od r P
Productive Water and Forest Landscapes How can Ca Mau qualitatively employ the effects of climate change to produce a new green economy? Can other means of water harvesting and cleaning replace the current unsustainable practice of ground water pumping in southern Vietnam? Can afforestation be used to restore disappeared ecologies, create resilience and a renewable economic resource?
Brackish/ Salt-water Landscapes (South) How can Pacific oysters, sea cucumbers and seaweed be utilized for cleaning the polluted soil (and water) in the area previously highly exploited by shrimp farming? Can a landscape be created that not only heals the landscape, but also generates new economies through shellfish and fruit (pomelo on dikes)?
INFRASTRUCTURE - new aqueduct for clean water & public transport
Civic Spine & Skyline Can the city remain activated at multiple levels, with the Skyline descending to safe ground (+3.2m) at strategic urban points and with its tunnel then used for motorbike parking?
Immersion
Perspective
Reflections
Metamorphose
Urban Quarters
Recreation
Aqueduct in Ca Mau How does the aqueduct situate its self within the landscape of Ca Mau? Can it contribute beyond serving the city with fresh water? What views, urban morphologies, public spaces and recreational areas can be made through an urban infrastructure?
New Civic Spine How can new (mobility) structures and connections through the existing city provide new and highly valuable space for civic activities?
URBANIZATION - safe lands through manipulation of micro-topographies
Urban Boulevard How can integrated water management, an expanded public realm and particular attention to micro-topographies be designed to create a fine gradient from public to private spaces?
Living with Water (Rach Rap) How can mixed-use typologies be developed to create a more water-based society?
Housing & Constructed Wetlands (Quan Lo- Phuong Hiep / Tran Hung Doa Urban Platform)How can new typologies be combined with constructed wetlands and aerated lagoons?
U Minh National Park Entrance How can the structure of the aqueduct serve as an entry and a spectacular viewpoint to the protected U Minh forest while allowing for the safe passage of animals below? U Minh National Park Entrance How can the structure of the aqueduct serve as an entry and a spectacular viewpoint to the protected U Minh forest while allowing for the safe passage of animals below?
Aerated Lagoon & Constructed Wetlands In which ways can aerated lagoons and constructed wetlands be developed not only as cleaning machines, but as well for recreational spaces?
Ca Mau´s Floating Market How can the rising water level create the markets of Ca Mau that link past, present and future, water and road-based systems?
AHO AWARDS NOMINEE Exellence in transportation architecture AHO AWARDS NOMINEE Exellence in multidiciplinary, innovative work AHO AWARDS NOMINEE Exellence in urban design and planning
KJELSRUD REJUVENTATED Project site: Kjelsrud, Oslo. Oslo will be an applicant for hosting the winter olympic games in 2022. In light of this, Kjelsrud in Alna city district in Groruddalen has been selected by Oslo municipality as one of two possible sites suitable for building the olympic village. It has been named as the most risky option, but also as the site with the most potential for improvment. The keyword here is legacy. What happens after the games is what is the most important. Today Kjelsrud is a very problematic site. Most of its area is in use by either industry or important infrastructure like highways, local roads and railroad. The microclimatic conditions are bad, both the air, water and the soil is polluted after decades of industrial use and being the location of dumpsites. It is a place for the car, not for the human being. As Oslo is the fastest growing city in Europe, it is natural to think of Kjelsruds future as being a part of the urban city. But if Kjelsrud is to be a livable place in the future, a lot has to change. My goal is to design Kjelsrud for the future, and to change some fundamental elements. Kjelsrud has become a wrinkly old man, and this project attempts to rejuvenate him.
H13ULS7 Emerging urban territories 7. semester, AHO 2013 Kursets hovedledere: Alf Haukeland og Dag Tvilde
MAPPING SUMMARY
Infrastructure
Scattered green structure
Missing waterlink
Industrial use
The E6 highway is of high importance in this area. So is the railroad with the Alnabru terminal. Strømsvegen is an mportant local road along the valley, and Nedre Kalbakkvei provides an important local crossconnection.
The green structure in this area is scattered at seemingly random spots, except along the open parts of the Alna river.
The Alna river is in pipes underneath the Alnabru terminal.
A very high percentage of the area in Kjelsrud is in use for industry.
Topographic landscape
Cold air flow
Air pollution
Air stagnation zone
The landscape in Grorudalen is declining in a southwest direction. The moraine crossing the valley on Alfaset is an important part of this landscape, greatly affecting the microclimate in Alna.
The Alfaset moraine is blocking and redirecting the cold air flowing down the valley and from the hillside on quiet days. The cold air flows down the Alna river valley.
Strømsvegen is creating moderate air pollution, while the E6 highway is creating heavily poluted air.
This mapping of overlapping systems of landscape shape and aerial quality shows that the cold air flow stagnates over Kjelsrud. This creates a cold, humid and polluted air quality that is not recommended for habitability.
By pouring steam created by dry ice through a model with exaggerated elevations, I investigated the impact of the terrain and built structures on the cold air flow. It was evident that the steam in a large degree stagnated on Kjelsrud because of the glacial moraine. I experimented by implementing different housing structures, but it did not have a big impact on the flow of the steam. What had a big impact was altering the terrain. By lowering parts of the Alfaset moraine south of Kjelsrud, the steam could flow freely on both sides of Alfaset.
SITE PLAN
Alna riverpark
Alnabru cargo terminal New Kjelsrud housing
Site for the Olympic media center, and legacy institution.
lba Nedre Ka kkveg
T
New Furuset sportshall.
Alfaset graveyard
A
120m
Lindeberg creek reopened and redirected. n
ge sve
øm Str
ge
New bridge
d
A’
105
0m
11
o eiv Br
air
d
an
115m
old ll c
na rai
gp
rin
e filt
E6
ark
m
Vegetational airfilter
100
m
Breivoll retention dam
E6
SECTION A: NEW BRIDGE OVER THE DRAINAGE PARK
Kjelsrud housing
Strømsvegen
Breivoll draina
New bridge
age park
Buffer zone vegetation filter
E6
0
100 20
Cleaned air
Polluted air
VEGETATION FILTER The cold air flow will be polluted, primarily by the E6 going by the park. It is therefore vital to have a layer of vegetation to absorb gases like CO2 from the airflow, releasing cleaner air in the bottom of the park. A mix of evergreen and desidous trees native to the Oslo area will ensure a filtering effect all year around. While the cold air effect is usually most severe during the winter, and the soil may be quite moist in this area, a majority of spruce.
LARGE SCALE SITE MODEL
STUBBERUD WATER FILTERING AND RETENTION POND ter
Cleaned wa
The Lindeberg creek will be opened and create a new flow down the bottom om Breivoll Drainage Park, where it will go through Breivoll retention pond. The retention pond will have cleansing wetland plants to clean the polluted water before flowing further into the Alna River.
ter
Polluted wa
STUBBERUD DRAINAGE PARK AND WALKING- /BICYCLING PATHS
Ødegaard
HJALLISPARKEN
LAA215 Konstruksjonsdesign 6. semester, UMB 2013 Kursets hovedleder: Ingrid Merethe Ødegaard
Konsept / Idé Ideen til Hjallisparken kom som et resultat av et ønske å lage en hyllest til idrettshistorien og skøytesporten på Bislett. Ved å åpne Bislettbekken og lage et vann med en boardwalk rundt, vil parken fungere som et rekreasjonssted om sommeren og en skøytebane for alle om vinteren. Statuen av Hjalmar Andersen skal flyttes og monteres i vannet, slik at man kan skøyte ut til Hjallis når vannet fryser. Formgivningskonsptet er hentet fra idretten og utformingen av Bislett stadion. Prosjektet skal være med på å styrke idrettsidentiteten til Bislett.
Tegnforklaring Vann Tredekke av furu og lerk Cafe “Siste Indre”
Prosjektområde: Lille Bislett, Oslo. Ideen til Hjallisparken kom som et resultat av et ønske å lage en hyllest til idrettshistorien og skøytesporten på Bislett. Ved å åpne Bislettbekken og lage et vann med en boardwalk rundt, vil parken fungere som et rekreasjonssted om sommeren og en skøytebane for alle om vinteren. Statuen av Hjalmar Andersen skal flyttes og monteres i vannet, slik at man kan skøyte ut til Hjallis når vannet fryser. Formgivningskonsptet er hentet fra idretten og utformingen av Bislett stadion. Prosjektet skal være med på å styrke idrettsidentiteten til Bislett.
KURSKARAKTER: A
TEGNFORKLARING
Tegnforklaring Vann Tredekke av furu og lerk
Vann
Cafe “Siste Indre”
Tredekke av furu og lerk Skiferheller
Cafe “Siste Indre” Statue av Hjallis
Skiferheller
Skøytebenker
Statue av Hjallis Amfi i granitt
Skøytebenker Trapp
Amfi i granitt Trapp
TEGNING:
Illustrasjonsplan OMRÅDE: Bislett stadion
Bis
lett
gata
Dalsbergstien
MÅLESTOKK OG NORDPIL:
1:400 PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
DATO:
APRIL 20
SIGNATUR: TEGN. NR:
100
Teknisk plan
TEGNFORKLARING Områdeavgrensning Kote 10cm ekvidistanse
F
E'
Snittlinje
E
D' D
F' C' C
G' G
B
TEGNING:
Teknisk plan OMRÅDE: Bislett stadion
Bis
lett
B'
gata
A Dalsbergstien
A' MÅLESTOKK OG NORDPIL:
1:400 PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
DATO:
APRIL 2013
SIGNATUR: TEGN. NR:
101
1:20
TEGNFORKLARING
1:50
TEGNFORKLARING
Vann
Vann
Grov grus, avrundet, 20-40mm
Grov grus, avrundet, 20-40mm
Jordforbedringslag
Jordforbedringslag
Vekstjord
Vekstjord
Drenerende masser, 5-63mm
Drenerende masser, 5-63mm
Drenerende forsterkningslag, 20-120mm
Drenerende forsterkningslag, 20-120mm
Sand, 0,063-2mm
Sand, 0,063-2mm
Undergrunnsjord
Undergrunnsjord
Betong
Betong
Iddefjordsgranitt
Iddefjordsgranitt
Frostisolasjon
Frostisolasjon
Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm
Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm
Lekter, gran, C24, 17x148mm
Lekter, gran, C24, 17x148mm
Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm
Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm
Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm
Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm
Vanntett membran
Vanntett membran
Fiberduk
Fiberduk
Drensrør
Drensrør
TEGNING:
TEGNING:
Snitt E-E', detalj mur og tredekke, oppbygning OMRÅDE:
Snitt C-C', detalj amfi, oppbygning OMRÅDE:
Snitt E-E'
Snitt C-C'
MÅLESTOKK OG NORDPIL:
MÅLESTOKK OG NORDPIL:
1:20 og 1:50 PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
1:20 APRIL 2013
DATO:
SIGNATUR: TEGN. NR:
205
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
TEGNFORKLARING
PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
DATO:
APRIL 2013
SIGNATUR: TEGN. NR:
203
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
TEGNFORKLARING
Vann
Vann
Grov grus, avrundet, 20-40mm
Grov grus, avrundet, 20-40mm
Jordforbedringslag
Jordforbedringslag
Vekstjord
Vekstjord
Drenerende masser, 5-63mm
Drenerende masser, 5-63mm
Drenerende forsterkningslag, 20-120mm
Drenerende forsterkningslag, 20-120mm
Sand, 0,063-2mm
Sand, 0,063-2mm
Undergrunnsjord
Undergrunnsjord
Betong
Betong
Iddefjordsgranitt
Iddefjordsgranitt
Frostisolasjon
Frostisolasjon
Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm
Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm
Lekter, gran, C24, 17x148mm
Lekter, gran, C24, 17x148mm
Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm
Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm
Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm
Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm
Vanntett membran
Vanntett membran
Fiberduk
Fiberduk
Drensrør
Drensrør
TEGNING:
TEGNING:
Snitt D-D', detalj amfisittegruppe, oppbygning OMRÅDE:
Snitt G-G', detalj tredekke øya, oppbygning OMRÅDE:
Snitt D-D'
Snitt G-G'
MÅLESTOKK OG NORDPIL:
MÅLESTOKK OG NORDPIL:
1:20 PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
1:20 DATO:
APRIL 2013
SIGNATUR: TEGN. NR:
204
PROSJEKT:
HJALLISPARKEN LILLE BISLETT
LANDSKAPSARKITEKT:
EMIL NYUTSTUMO HORN
DATO:
APRIL 2013
SIGNATUR: TEGN. NR:
207
Tverrgående terrassebord terrassebord i TMF-impregnert TMF-impregnert furu, Tverrgående furu,rillet. rillet.28x120mm 28x120mm
AB, gran. gran. 17x148mm 17x148mm Lekter ii K-virke, C24, AB,
Langsgående terrassebord terrassebord i sibirlerk bryggeplank, bryggeplank,45x200mm 45x200mm Langsgående
K-virke, C24, C24, AB, AB,gran. gran.48x148mm 48x148mm Drager i K-virke,
K-virke, C24, C24, AB, AB,gran. gran.48x148mm 48x148mm Doble bærebjelker ii K-virke,
Granittmur Granittmur Stolpesko ii galvanisert galvanisert stål Stolpesko stål ii betongsøyle betongsøyle
Vann avrundet stein 10cm lag lag med avrundet stein(20-40mm) (20-40mm) Vanntett membran Vanntett membran
NORSK SKOG OG MARK REKONSTRUERT
LAA224 Forming med vegetasjon 5. semester, UMB 2012 Kursets hovedleder: Corinna Susanne Clewing Andre gruppemedlemmer: Dina Fonn Sætre
Prosjektområde: Uteområdene rundt den framtidige veterinærhøyskoledelen på UMB i Ås. Det er vedtatt og planlagt at veterinærhøyskolen i Oslo skal flyttes til Ås og UMB. Det er derfor også planlagt et eget bygg til veterinærinstituttet. Oppgaven gikk ut på å utforme et uteareal ved det planlagte bygget. Tidlig i oppgaven valgte vi landskapsformene på Ås som tema for oppgaven, altså norsk skog og mark. Konseptet vårt ble derfor å jobbe med en “rekonstruksjon”, eller en moderne tolkning av disse naturformene.
Fra det ville og ustrukturerte til det organiserte. De samme elementene, men ny struktur gir rom for mennesket.
ENGEN
OMTOLKNING AV TYPOLOGIER Skogen En forlengelse av den allerede eksisterende Nordskogen som ligger inntil prosjektområdet. Eksisterende vegetasjon.
Hagemarken En moderne omtolkning av den særnorske historiske bjørkemarken.
Engen En omtolkning av åkerlandskapet på Ås. Her brukes høye prydgressarter med et tredekke å gå på.
UMB-parken En referanse til resten av parken på UMB, med et naturpreget amfi i terrenget.
Det ville Et plantefelt preget av mørk, tett, skyggetålende vegetasjon opphøyd en halvmeter med steinmur rundt. Inne i feltet vil det finnes mindre, intime “matpakkeplasser”.
HAGEMARKEN
BEPLANTNINGSPLAN
Betula pendula Fagus sylvatica ‘atropunicea’ Fagus sylvatica Carpinus betulus ‘fastigiata’ Eksisterende tre
As Df Fm Gp Ln Pm Pl Ca MsN MsP Ss Er Eu
Anemone sylvestris Dryopteris filix mas Fothergilla major Gaultheria procumbens Lonicera nitida ‘Silver Beauty’ Pinus mugo Prunus laurocerasus ‘Zabeliana’ Calamagrostis x acutiflora ‘stricta’ Miskantus sinensis ‘nishidake’ Miskantus sinensis ‘purpurascens’ Sedum spectabile Echinops ‘ritra’ Eupatorium maculatum ‘atropurpureum’
DET VILLE
VERDENSBO
LAA214 Bebyggelse og landskap 4. semester, UMB 2012 Kursets hovedleder: Cathrine Strøm Brattli
Prosjektområde: Verdensparken på Furuset i Oslo. Rommet framstår i dag som et enormt rom som heller sterkt mot øst med et endepunkt i en mellom 6 og 8 etasjers høy lamellbebyggelse. Dette gir følelsen av et ubalansert rom, og umenneskelige skalaer. Konseptet vårt var å bruke den nye bebyggelsen i parken til å motvirke disse negative faktorene; skape en motsatt gradient, og reintrodusere den menneskelige skala. Forslaget skal innholde gode solforhold, synlig overvannshåndtering og bekkeåpning, gode grøntforbindelser og gangforbindelser gjennom bygningsstrukturen.
Tegnforklaring Ekvidistanse: 1m Eksisterende bygg Nye boliger Eksisterende tre Nytt tre Åpnet bekk Overvannsrenne Søppelpunkt Terrengbed Sandkasse Tredekke Granittdekke Asfaltvei Eksisterende kote Ny kote
Eksisterende situasjon
A’ A
B
B’
OPPBYGNING AV BAKGÅRDSROMMENE
Mange benker i gode rom med gode solforhold vil bidra til at flere mennsker bruker uterommet.
Integrerte sandkasser til lek for de minste barna.
Tredekke.
Romavgrensende vegetasjonsområder med tørketålende vegetasjon i småkuppert terreng.
Granittdekke rundt inngangene. Tilgjengelighet for vedlikeholdskjøretøy og handicappede.
Lave, terrasserte leilighetskomplekser danner vegger i uterom med gode solforhold.