Hjallisparken by Emil Nyutstumo Horn

LAA215 KONstruksjonsdesign

HJALLISparken EMIL NYUTSTUMO HORN

PROSJEKTOMRÅDE: LILLE BISLETT KVALITETER/REGISTRERINGER -BISLETT STADION er et landemerke og har en viktig tilstedeværelse i byrommet. -IDRETTEN står sterkt på Lille Bislett. Både historisk og som funksjon. -BYROMMETS FORM er spesiell. Delt opp i flere rom, og med en ganske sterk helning mot vest. Lille Bislett

-ARKITEKTUREN er i typisk Oslobygårdstypologisk stil. -BEVARINGSVERDIG VEGETASJON. Gamle lindetrær omkranser Lille Bislett, og deler opp det store rommet.

Slottet

OVERORDNET KONSEPT: Idrett til folket MÅL/VISJON

HVILKEN IDRETT? Mitt originale konsept var å lage en fotballpark på Lille Bislett. Jeg mente det fantes et behov, i tillegg til at fotballen er noe jeg selv brenner for. Allikevel måtte jeg stille jeg stille meg selv et viktig spørsmål: var fotball den rette idretten å velge på et sted som Lille Bislett?

Jeg ønsket å eksperimentere med fotballens fastsatte rammer med ulikt design.

-Tilegne Lille Bislett en funksjon som komplimenterer Bislett Stadion. -Idretten ut i byrommet. -Utnytte identiteten til Bislett Stadion til å skape en kvalitet i byrommet. -Enda sterkere idrettsidentitet for Bislett Stadion og Bislett bydel. -Lokalt engasjement for idretten på Bislett. -Folkehelse. Quickfixen min tok også for seg folkelig fotball i eventen “Lille Bislett fotballcup”

NYTT KONSEPT: HJALLISPARKEN Etter konseptgjennomgangen var jeg fortsatt overbevist om at jeg ønsket å på en eller annen måte fortsette å jobbe med idrettskonseptet, men var usikker på om fotballen var den rette veien å gå. I påsken leste jeg boka “Bislett - en arena for mangfold og glede” av Per Jorsett for å lære mer om idrettshistorien på Bislett stadion. Da innså jeg hvor sentral skøytesporten har vært her, til den ble nedlagt på Bislett stadion i 1986. Rett etter jeg hadde lest dette døde Hjalmar Andersen, og i lys av det fikk jeg en overbevisning om at skøytesporten på Bislett fortjente en hyllest. Dermed ble Hjallisparken mitt nye konsept. MÅLSETNING Jeg ønsker å skape en særegen park som skaper assosiasjoner til idretten på Bislett. Den skal fungere som en estetisk god og spennende park på sommertid, og kunne islegges naturlig på vinteren og da bli et naturlig sted for bislettfolket å gå på skøyter.

HJALMAR ANDERSEN (1923 - 2013)

FORMelementer

LØPE/ SKØYTEBANE

AMFI

SKØYTESTÅL

STADIONBUE

TEGNFORKLARING Vann Tredekke av furu og lerk Cafe “Siste Indre” Skiferheller Statue av Hjallis Skøytebenker Amfi i granitt Trapp

TEGNING:

Illustrasjonsplan OMRÅDE: Bislett stadion

Bis

lett

gat

Dalsbergstien

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:400 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

100

GREP og elementer VANNSPEILET Vannspeilet er et grunt vann på maksimum 1 meter dybde med en vanntett membran på bunnen og et lag med avrundet stein over membranen. Vannspeilet har to hovedfunksjoner. Det skal være et sterkt estetisk element på sommeren, og kunne islegges på vinteren. For å gjøre vannet til et sterkest mulig estetisk element er det viktig at det er mest mulig algefritt og rent. Dette har jeg forsøkt å oppnå ved å sikre god gjennomstrømning ved å pumpe gjennom vann fra Bislettbekken. Vannet i Hjallisparken vil ikke fungere som et fordrøyningsbasseng ettersom et estetisk høyt nivå og en konstant vannstand er ønsket. Gatevann og annet overvann vil bli ledet ned i eksisterende fordrøyningsmagasin. Nedslagsfeltet til nedbøren som vil havne i bassenget er begrenset til kun vannoverflaten, tredekket og amfiet.

BEK

L BIS

NEDBØRSFELT

En kontrollert vannmengde fra Bislettbekken pumpes opp i Hjallisparken for å sikre god sirkulasjon i vannet. Overløpet går igjen ned i Bislettbekken.

Figuren viser at vannet i Hjallisparken kun vil samle vannet som faller direkte på konstruksjonen.

TREDEKKET tredekket er det tydeligste formgrepet i prosjektet. Det er dette dekket jeg har fokusert mest på å detaljere. Inspirasjonen til utformingen av tredekket er hentet fra stadionets løpebane, og går hele veien rundt vannbassenget. Det skal gi en følelse av fart og kontrasten i dekket fungere som ledelinjer i gangretningen. Furuen vil være rillet i overflaten slik at det ikke skal bli for glatt når det er vått.

På tvers av gangretningen: Furu, rillet, AB, TMF trykkimpregnert, beiset overflate.

På langs: Sibirsk lerk, AB, holdbarhetsklasse 3-4, ingen overflatebehandling.

Konstruksjonsvirke: Gran K-virke, C24

HJALLIS-STATUEN

HALVØYA

Det fins tre Hjallis-statuer i landet. Den ene står på nordsiden av Bislett Stadion sammen med Grete Waitz’ statue. Jeg ønsker å flytte denne ned til Hjallisparken, og ut i vannet. Der skal statuen stå i flukt med vannoverflaten slik at det ser ut som Hjallis står på skøyter på vannoverflaten. Dette kan bli et interessant moment i parken da man på sommeren kun kan se Hjallis på avstand, mens man på vinteren endelig kan skøyte ut på isen sammen med Hjallis. Dette er også en grunn til at det er ønskelig med en konstant vannstand i dette bassenget.

Mitt parkdesign er ganske enkelt, og for at ikke brukeren skal tenke på dette store rommet som kjedelig, ønsker jeg å bryte opp den åpne formen. Dette gjør jeg ved å bruke skjæringsmasser fra utgravingen av bassenget til å fylle ut en halvøy. Med dette grepet er det alltid et punkt i det store rommet man ikke ser med en gang, noe som kan øke spenningen i opplevelsen av parken. I tillegg ønsker jeg å motvirke følelsen av at hele rommet “heller mot vest” og balansere det bedre. Denne formen er også med på å skape dynamikk i tredekket da dekket her blir både smalere og opphøyet. Lengst øst på øya er en brygge som ligger litt utenfor allfarvei. En sti av natursteinsheller vil lage gangstier på tvers av tredekket. Vegetasjonen på halvøya vil være dekkende stauder og piletrær.

AMFIET Amfiet er lagt dynamisk med store blokker i Iddefjordsgranitt.

Sittegrupper inspirert av inngangene til tribunene i et stadion.

Iddefjordsgranitt. Flammet overflate på de horisontale flatene og naturkløv på de vertikale flatene.

Benkeflater med skøytestål-inspirert form i TMF-furu.

GRESSAMFIET Amfiet fortsetter på sørsiden av trappa, men her i et naturlig gressamfi av det eksisterende terrenget. Granittmuren er her nedsenket til nivået på tredekket og fungerer som kantstein mellom gress og tredekke (se tegning nr. 202 for detalj).

MUR OG SKØYTEBENKER

Benkeplater i Sibirsk lerk.

Galvanisert hulstål. Polert parti på “bladet”

Inspirert av skøytestålet har jeg designet skøytebenker i flere former, frie benker som er boltet fast i tredekket, og benker til murkant i granitt.

Skøytebladformet ryggstøtte til benk i furu.

Søppelbøtter integrert nedsenket i granittmuren.

CAFÉ SISTE INDRE I nordvest har jeg laget et område dedikert til en café med uteservering. Forslag til navn: Siste Indre. Jeg detaljerer ikke bygget, men har noen retningslinjer. Kafeen skal ha et utseende og en farge som gir assosiasjoner til Bislett stadion, men gjerne ha en “lettere” framtoning enn selve stadion, for eksempel med bruk av glass i fasaden. Kafeen har selvfølgelig vanlig servering, men kan i tillegg fungere som et slags historisk informasjonssenter om skøytesporten på Bislett. Dermed kan man lære litt samtidig som man drikker kaffen sin i lunsjpausen. Tilknyttet kafeen kan det være en person som tar vare på Hjallisparken, Denne personens oppgaver kunne blant annet være å rydde søppel, skjøtte plantene og andre vedlikeholdsoppgaver.

Grov VEGETASJONSplan Jeg ønsker å skjerme parken mest mulig fra biltrafikken på de nærliggende veiene, og bruker derfor busker i disse feltene, og lavere beplantning i øst- og vestsiden av rommet.

Eksisterende lindetrebestand Tilia Platyphyllos Gress

Cicerbita Macrophylla Saxifraga x Urbium

Salix Alba ‘Tristis’ Tilia Platyphyllos

Aucuba Japonicum

Prunus Laurocerasus ‘Otto Luyken’

TEgningsliste NR

MÅLESTOKK

TEGNING

100 101

1:400 1:400

Illustrasjonsplan Teknisk plan

200 201 202 203 204 205 206 207

1:10 1:10 1:10 og 1:50 1:20 1:20 1:20 og 1:50 1:20 og 1:100 1:20

Snitt A-A’, detalj tredekke Snitt A-A’, detalj granittmur Snitt B-B’, detalj granittmur Snitt C-C’, detalj amfi Snitt D-D’, detalj amfisittegruppe Snitt E-E’, detalj mur og tredekke Snitt F-F’, detalj tredekke med cafébygg Snitt G-G’, detalj tredekke halvøya

300

Prinsipp for oppbygning av tredekke

TEGNFORKLARING Vann Tredekke av furu og lerk Cafe “Siste Indre” Skiferheller Statue av Hjallis Skøytebenker Amfi i granitt Trapp

TEGNING:

Illustrasjonsplan OMRÅDE: Bislett stadion

Bis

lett

gat

Dalsbergstien

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:400 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

100

TEGNFORKLARING Områdeavgrensning Kote 10cm ekvidistanse

Snittlinje

D' D

F' C' C

G' G

TEGNING:

Teknisk plan OMRÅDE: Bislett stadion

Bis

lett

gat

A Dalsbergstien

A' MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:400 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

101

TEGNFORKLARING Vann Grov grus, avrundet, 20-40mm Jordforbedringslag Vekstjord Drenerende masser, 5-63mm Drenerende forsterkningslag, 20-120mm Sand, 0,063-2mm Undergrunnsjord Betong Iddefjordsgranitt Frostisolasjon Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm Lekter, gran, C24, 17x148mm Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm Vanntett membran Fiberduk Drensrør

TEGNING:

Snitt A-A', detalj tredekke OMRÅDE:

Snitt A-A' MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:10 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

200

TEGNING:

Snitt A-A', detalj granittmur, oppbygning OMRÅDE:

Snitt A-A' MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:10 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

201

1:10

1:50

TEGNING:

Snitt B-B', detalj granittmur, oppbygning OMRÅDE:

Snitt B-B'

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:10 og 1:50 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

202

TEGNING:

Snitt C-C', detalj amfi, oppbygning OMRÅDE:

Snitt C-C'

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:20 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

203

TEGNING:

Snitt D-D', detalj amfisittegruppe, oppbygning OMRÅDE:

Snitt D-D'

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:20 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

204

1:20

1:50

Vanntett membran Fiberduk Drensrør

TEGNING:

Snitt E-E', detalj mur og tredekke, oppbygning OMRÅDE:

Snitt E-E'

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:20 og 1:50 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

205

1:20

TEGNFORKLARING Vann Grov grus, avrundet, 20-40mm Jordforbedringslag Vekstjord Drenerende masser, 5-63mm Drenerende forsterkningslag, 20-120mm Sand, 0,063-2mm Undergrunnsjord Betong Iddefjordsgranitt

1:20

Frostisolasjon Konstruksjonstre, gran, C24, 48x148mm Lekter, gran, C24, 17x148mm Terrassebord, furu, TMF, AB, 28x120mm Bryggeplank, sibirsk lerk, AB, 45x200mm Vanntett membran Fiberduk Drensrør

TEGNING:

Snitt F-F', tredekke med cafébygg, oppbygning OMRÅDE:

Snitt F-F'

1:100

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:20 og 1:100 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

206

TEGNING:

Snitt G-G', detalj tredekke øya, oppbygning OMRÅDE:

Snitt G-G'

MÅLESTOKK OG NORDPIL:

1:20 PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

207

Tverrgående terrassebord i TMF-impregnert furu, rillet. 28x120mm

Lekter i K-virke, C24, AB, gran. 17x148mm

Langsgående terrassebord i sibirlerk bryggeplank, 45x200mm

Drager i K-virke, C24, AB, gran. 48x148mm

Doble bærebjelker i K-virke, C24, AB, gran. 48x148mm

Granittmur

Stolpesko i galvanisert stål i betongsøyle

Vann

10cm lag med avrundet stein (20-40mm)

Vanntett membran TEGNING:

Prinsipp for oppbygging av tredekke MÅLESTOKK OG NORDPIL:

PROSJEKT:

HJALLISPARKEN LILLE BISLETT

LANDSKAPSARKITEKT:

EMIL NYUTSTUMO HORN

DATO:

APRIL 2013

SIGNATUR: TEGN. NR:

300

VIsualiseringer

SOMMER

VINTER

NATT

LYSSTUDIE

INTENSJONSBESKRIVELSE GENERELT Hjallisparken skal være en park for folket, og en hyllest til skøytesporten som en gang var så stor på Bislett. På vinteren skal vannet islegges, dette muliggjør en aktiv bruk også om vinteren. Resten av året skal parken fungere som en estetisk god og spennende park. For at parken skal kunne holde det estetiske nivået som er ønskelig bør det være tilknyttet en person som kan ta seg av driften av parken, gjerne noen tilknyttet kafeen eller Bislett stadion. VANN Det er viktig at vannet holdes så rent og algefritt som mulig. Dette er parkens sterkeste estetiske element. Derfor må pumpen fra Bislettbekken holdes på så mye som mulig for å sikre god gjennomstrømning, men også slås av med en gang det er minusgrader i luften. Dersom det oppstår forekomst av alger i vannet må man gjøre tiltak for å få dette fjernet så fort som mulig. MATERIALER Som hovedmaterialer er det tre og granitt som er brukt. Den rødbrune furua er det eneste materialet i parken som krever vedlikehold av overflaten, da det er litt viktig at den beholder litt av den mørke fargen, samt av holdbarhetsgrunner. Det er mulig at steinen/grusen som ligger i bunnen av bassenget siger inn mot midten og bunnen av bassenget over tid. Dersom dette skjer må steinen etterfylles i kantene. SØPPELHÅNDTERING Søppelhåndteringa i Hjallisparken er veldig viktig, da vannsepeilet fort kan bli forsøplet. Derfor krever parken at noen kan ta ansvar på dette området. Mange søppelbøtter vil være plassert rundt hele vannet i forbindelse med murkantene for å forhindre så mye forsøpling som mulig. SKJØTSEL Plantene i Hjallisparken er robuste og ganske nøysomme når det kommer til vedlikehold, og skal stort sett klare seg på egen hånd, men noen grep er det viktig å ta dersom visse situasjoner skulle oppstå. Buskfeltene skal ha en høyde på maks 1,6-1,7 meter slik at det er mulig for folk på den høyeste siden å se over buskfeltet. For eksempel er det viktig at forbipasserende i Bislettgata kan se inn i Hjallisparken over laurbærheggbusken. Staudefeltet på halvøya og vestsiden av parken kan få beholde et vilt preg, men hellesteinsstien skal holdes fri for høyere vekster. BELYSNING Det er viktig å holde Hjallisparken opplyst på mørke tider av døgnet og året, da det er veldig viktig at ikke parken blir sett på som et skummelt sted. Parken skal derfor aldri være mørklagt. Det skal være et trivelig sted å være både på natten og om vinteren.