Estate Magasin 01/2024

EIENDOM

Fiskepenger inn i eiendom

ESG

Mangfold for alle penga

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

UTVIKLING

Pioneren som så fjordbyen før alle andre

TRANSAKSJONER

Det nordiske transaksjonsmarkedet

Han satte standarden for bygulvet i Oslo

PORTRETTET:

Frode Rønne Malmo, Mathallen og Aspelin Ramm

Med hjerte for Bryn

Bryn Eiendom er en familiebedrift som etablerte seg på Bryn i 1969.

Vi har et evighetsperspektiv på vårt engasjement for området, her tilbyr vi gode bygg og kontormiljø med alle fasiliteter som hører et moderne arbeidsliv til.

Vi er her for deg!

N il s Ha n se n s ve i 1 3

N il s Ha n se n s ve i 1 0

N il s Ha n se n s ve i 10 C

N il s Ha n se n s ve i 8

N il s Ha n se n s ve i 1 2

Bry n Tog stas jo n

N il s Ha n se n s ve i 10 B

N il s Ha n se n s ve i 1 4

Bry n se n g T- b a n estas jo n

bryneiendom.no

ste n s jø ve i e n 3 2

Ø ste n s jø ve i e n 3 4

Ø ste n s jø ve i e n 3 6

Bry n se ng ve i e n 2

I Etterstadgata 2-6 på Vålerenga skal det skapes

nye boliger og byrom i en grønnere kontekst og et levende miljø der det er trygt og attraktivt å ferdes!

01 2024

LEDER

ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun,

Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne,

Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom

Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO: Martin Rustad Johansen

LAYOUT OG DESIGN:

Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK:

UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000

ANSVARLIG UTGIVER:

Estate Media AS

Rådhusgata 26 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

Når kunnskapen mangler

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Eiendomsbransjen har fått gjennomgå kraftig når det gjelder rammebetingelser de seneste årene. Skatteskruen er strammet til, ved at særlig lavere verdsettelsesrabatter og høyere formueskattesatser er det som slår hardest inn for utleiere.

Under Citykonferansen viste juridisk fagsjef i Norsk Eiendom, Sven Magnus Rivertz, til at profesjonelle boligutleiere har gått fra å betale 82 prosent skatt til 112 prosent som følge av formuesskatt, utbytteskatt og redusert verdsettelsesrabatt.

– Da vil utenlandske investorer kunne betale 10 til 15 prosent høyere pris for eiendommer enn det norske kan gjøre, sa Rivertz.

Samtidig har profesjonelle boligutleiere en stor skatteulempe, ved at de ikke får avskrivninger (som skal få med seg vanlig verdiforringelse over tid) på boligene.

Flere eiendomsaktører har flyttet fra Norge til Sveits for å kunne beholde eiendommene, og andre teller på knappene om eiendommene skal selges.

Når norske bransjer som petrokjemisk industri eller olje og offshore klager på rammebetingelser, er det ofte mange som lytter og ofte kan være enig i at man kan gjøre noe. Men så fort representanter for eiendomsbransjen tar opp sine rammebetingelser, er det lite å hente.

I stedet kommer kunnskapsløse politikere på banen og hopper glatt bukk over regnestykkene og heller slår fast at det ikke er synd på «bolighaier» og de som leier ut kontor til næringslivet.

SV og AUF mener man i stedet skal gjøre det enda mer ugunstig å leie ut eiendom. Selv om det gir et lavere tilbud av utleieleiligheter og vil være helt krise for studenter som trenger utleieboliger når skolen starter opp til høsten.

Av en eller annen grunn tror enkelte politikere at økte kostnader for utleiere (for eksempel skatt) ikke lempes videre til leietaker eller ikke fører til at eiendommen går ut av leiemarkedet (selges). Og når konsekvensen av et brått fall i tilbudet av eiendommer tilgjengelig blir synlig i form av galopperende leiepriser, så mener de at løsningen er å gjøre enda mer av det som fikk leieprisene opp.

Da Vålerenga rykket ned i 2000 var Øystein Stray Spetalen klar i sin tale: – Nå er varen levert. Den heter 1.divisjon og Mandalskameratene. Nå må snart noen fortelle politikerne hvilke varer de leverer innen boligpolitikk. For om ett år, kan man ganske sikkert slå fast: – Nå er varen levert. Den heter enda høyere leiepriser.

Vi følger markedet med et falkeblikk.

Og markedet følger oss.

Gjennom OsloStudiet* kartlegger Eiendomsspar hvert år tilbuds- og etterspørselssiden i kontormarkedet.

*

Eiendomsspar utfører hvert år en undersøkelse for å kartlegge tilbudsog etterspørselssiden for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum. Tilsvarende studier er gjort siden 1991, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i rapporten OsloStudiet i feb./mars hvert år. Våre OsloStudietrapporter kan lastes ned på eiendomsspar.no

Les mer på eiendomsspar.no

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Pusterom for eiendomsgjelden

Hvor går renten? Det er det store spørsmålet som alle i eiendomsbransjen bruker mye tid på nå for tiden. Gjennom fjorårets mange renteøkninger fikk eiendomsselskapene som har flytende rente svi etter hvert som finansieringskostnadene ble stadig høyere. Aktører med for mye gjeld ble tvunget til å selge unna eiendommer for å få ned gjeldsbelastningen, samtidig var kjøperne harde og ville ha bedre dealer enn selgerne ville akseptere.

I november i fjor advarte Thomas Due i Nordea eiendomsselskapene mot at låneutmålingen vil kuttes fort med fallende eiendomsverdier, og dette er noe som også UNIONs bankundersøkelse viser har skjedd. Eiendomsselskapene må stille med mer egenkapital bak eiendommene sine nå enn før fallet i verdiene begynte.

Samtidig er det store svingninger i rentene på relativt kort tid. Etter rentetoppen i oktober/november falt swap-rentene og den amerikanske tiåringen kraftig. Det ga et kjærkomment åpent vindu for selskapene som strevde med høye flytende renter.

Mot slutten av høsten i fjor valgte flere av eiendomsselskapene å binde renten etter at det hadde vært kraftig fall i amerikanske og europeiske renter.

– Selskapene tok denne fordelen i sine lån gjennom høsten og inn mot jul, sa DNBs Olav Løvstad nylig til Estate Nyheter.

Samtidig svinger det mye i rentemarkedet for tiden. I skrivende stund har femårig swaprente steget til over 4 prosent igjen, og er dermed oppe på det høyeste nivået siden november i fjor. Nøkkeltall fra USA og signaler fra sentralbankene har gjort markedene mindre optimistiske med hensyn på rentekutt (antall og i størrelse). Eiendomsselskapene som bandt renten før jul kan allerede se ut til å ha gjort en god deal. I dagens øyeblikksbilde.

På innledningsspørsmålet om hvor renten går, er det vanskelig å komme med en spådom. Men det som synes sikkert er at ved neste større svingning nedover, vil det komme nye rentebindinger fra eiendomsaktører som ikke er komfortable med de store svingningene i rentene.

Vår historie som pionér har gjort Malling til det mest komplette eiendomshuset i Norge. Dette er historien vi forvalter når vi strekker oss mot fremtiden. I 60 år har vi brøytet vei for hva markedet innenfor næringseiendom kan være, og det skal vi fortsette med.

Etter å ha tråkket opp løyper i 60 år, setter vi fremdeles nye spor etter oss.

INNHOLD

LEDER

08 Når kunnskapen mangler

MARKEDSKOMMENTAR

10 Pusterom for eiendomsgjelden

KARRIERE

16 Går fra Newsec for å lede Lister Forvaltning

16 Fredensborg Bolig ansetter ny prosjektsjef

18 Han blir ny COO i Asset Buyout Partners

18 Solon Eiendom styrker markedsteamet

20 Han blir sjef for leietakertjenester i CBRE i Norden

20 Ny direktør for Reitans nye storsatsing

22 Blir administrerende direktør i Fredensborg Boligg

22 Stephen Alexandre til EM1 i Nord-Norge

30

PORTRETTET

Hvis maten er kjedelig, kan Frode Rønne Malmo i Aspelin Ramm gå en hel dag uten å spise

46

FISKEPENGER I EIENDOM

– Eiendom gir lange, gode kontrakter, mens det er mer volatilt med laksen, sier Rasmus Haugland i Haugland Gruppen.

INNHOLD

NYHETER

42 Henter ut merverdier gjennom leilighetshoteller

46 Fiskepenger i eiendom

52 Bydoktor Erling Fossen - Har vi noen gang hatt en eiendomsbransje med lavere selvtillit?

60 Ung Profil: Et talent på jakt etter andre talenter

68 Det ble aldri noen riviera langs Mosseveien

72 Logistikk blant favorittsektorene

76 Markedet holder pusten

80 Klart for revansj etter uvanlig nedgang

MANGFOLD

84 Mangfoldets inntog – fra maskot til seierherre?

88 Ser et mulighetsrom ved å rekruttere annerledes

92 Start med inkludering

94 Tenk nytt – ikke ansett en kopi av deg selv

98 Mangfold kan tilføre ny kompetanse

100 Mangfold er ingen quick fix

VERDENS VAKRESTE

106 Norges mest ambisiøse ombruksbygg – klart det er vakkert!

52

BYDOKTOR ERLING FOSSEN

Har vi noen gang hatt en eiendomsbransje med lavere selvtillit?

106

ENERGIKARTLEGGING AV YRKESBYGG

Termoenergi utfører energikartlegging i yrkesbygg som kan finansieres med støtte fra Enova. Støtten fra Enova kan dekke inntil 50 % av kostnadene, og maksimalt 400 000 kroner.

For å få støtte fra Enova må bygget ha gyldig energiattest, mangler dere det så kan vi utføre dette. Når vi utfører energikartlegging så kan vi tilby Tetthetskontroll og Termografering med eller uten drone, for å få full oversikt over byggets tilstand.

Termoenergi Norge AS post@termoenergi.no | tlf 33 47

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Går fra Newsec for å lede Lister Forvaltning

Kathrine K. Tilrem er ansatt som ny daglig leder i Lister Forvaltning AS.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Newsec

Hun har vært viseadm, direktør i Newsec Property Asset Management AS og har tidligere hatt ulike roller i Sektor Eiendomsutvikling AS og Citycon Oyj.

Kathrine K. Tilrem er utdannet jurist og har over 20 års erfaring fra eiendomsforvaltning, -drift og -utvikling.

- Vi ønsker Kathrine velkommen og tror hun vil være et positivt tilskudd til våre dyktige og dedikerte medarbeidere i Lister, sier styreleder Jan Sigurd Vigmostad.

- Lister Forvaltning AS er et spennende selskap som har imponert meg fra første møte. Lister er godt rigget for å ta imot en voksende oppdragsmengde og for å møte de stadig økte forventninger og krav som stilles til eiendomsbransjen. Jeg gleder meg til å ta del i videre utvikling av selskapet sammen med eiere og kollegaer som har tatt veldig godt imot meg, sier Kathrine K. Tilrem.

Ny i Fredensborg Bolig Per Olav Dahl Hegge.

Fredensborg

Bolig ansetter ny prosjektsjef

Per Olav Dahl Hegge (33) kommer fra tilsvarende stilling i Stor ­ Oslo Eiendom og begynner hos boligbyggeren 1. mars.

Av: Thor Arne Brun

Foto: Gundersenogmeg

Iløpet av fjoråret økte selskapet tomtebanken, omsetningen og antall prosjekter og ansetter nå Per Olav Dahl Hegge (33).

– Fredensborg Bolig lanserer en rekke spennende prosjekter i løpet av våren og sommeren, og selskapet har en tydelig sosial profil og verdier som harmonerer med mine egne. Nå gleder jeg meg til å lære mer om prosjektene samt å møte mine nye kollegaer, sier Dahl Hegge.

Per Olav Dahl Hegge er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har også studert ved University of California, San Diego og BI. Han kommer fra tilsvarende stilling i Stor-Oslo Eiendom og har også prosjektledererfaring fra Bane NOR Eiendom og AF Gruppen.

– Jeg er veldig glad for å få med Per Olav på laget, og med sitt pågangsmot og kompetanse vil han bidra positivt fra dag én, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig.

Dahl Hegge vil blant annet være prosjektsjef for selskapets satsing i Bergen, samt prosjekter på det sentrale Østlandet.

Til Lister Forvaltning

Kathrine K. Tilrem.

Eiendomstransaksjoner - one stop shop - Sees vi på MIPIM?

RSM er spesialister på transaksjonsbistand og juridisk rådgivning innen eiendom.

Vi leverer skreddersydde løsninger gjennom hele prosessen, fra planlegging til gjennomføring. Vår tilnærming innebærer et team med høy involvering fra både partnere og ledere, samt de spesialistene du trenger for å oppnå dine mål.

Som totalleverandør innen transaksjonsbistand, tilbyr vi følgende tjenester:

ƒ Skatte-, avgifts- og finansiell due diligence

ƒ Juridisk due diligence og bistand med forhandlinger og kontrakter

Vi samarbeider tett med våre kunder både lokalt og internasjonalt for å sikre at behov og mål oppnås på en effektiv og lønnsom måte.

Sanaz Ormaz Ferdowsi: sfe@rsmnorge.no

Marte Aasmundtveit Jessen: maj@rsmnorge.no

Møt Sanaz og Marte fra RSM på MIPIM

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Han blir ny COO i Asset Buyout Partners

Bendik Skaslien er ansatt som ny Chief Operating Officer i Asset Buyout Partners.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: ABP

Eiendomsselskapet, som fokuserer på såkalt virksomhetskritisk eiendom og infrastruktur i energi- og maritime klynger, er ett av Norges største eiendomsselskaper, med 435.000 kvadratmeter industrieiendom og eierskap i 6 millioner kvadratmeter tomter og infrastruktur.

– Vi er veldig glade for å kunne ønske Bendik velkommen til ABP. Han har en unik kombinasjon av lang erfaring fra eiendomsbransjen, ledererfaring, kreativitet og gjennomføringsevne. Vi gleder oss til å få Bendik med på laget som skal videreutvikle ABP til å bli det foretrukne eiendomsselskapet innenfor vårt segment, sier William W. Wittusen, CEO i ABP.

Bendik Skaslien (53) kommer fra rollen som partner i eiendomsrådgivningsselskapet Amstrat, som han var med på å starte i 2017. Han har mer enn 22 års erfaring fra eiendomsbransjen, blant annet fra stillinger som eiendomsdirektør i Newsec Asset Management og eiendomssjef og markedssjef i DNB Næringseiendom/Vital Eiendom.

Solon Eiendom

styrker markedsteamet

Nå mener selskapet det er godt posisjonert til å møte fremtidige utfordringer.

Av: Glen Widing

Foto: Solon

Solon Eiendom opplyser i en pressemelding at Tiril Grimsrud har begynt som salgs- og markeds koordinator, samt at Erik Torgersen er forfremmet til markedssjef.

Grimsrud bringer med seg erfaring fra sin tidligere rolle som customer success manager hos Marketer Technologies. I løpet av de 2,5 årene hun var der, hadde hun ansvar for en diversifisert kundeportefølje, inkludert Solon Eiendom. Hennes nære samarbeid med Solon de foregående to årene ga innsikt i selskapets prosjekter og behov.

Torgersen har vært en viktig del av Solon Eiendoms team i seks år, og har med bakgrunn som prosjektutvikler og prosjektsjef omfattende forståelse av selskapets prosesser og prosjekter. Hans erfaring blir ifølge meldingen avgjørende for å lede markedsteamet og sikre effektiv implementering av markedsstrategier.

Til ABP

Bendik Skaslien tiltrer stillingen som COO i Asset Buyout Partners i februar 2024.

Nye

Tiril Grimsrud og Erik Torgersen.

Med høye ambisjoner utvikler vi eiendom og områder, til glede for by og befolkning.

“God stedsutvikling trenger mangfold. For å lykkes med mangfoldet må man mestre utfordringen det er å skape bærekraftige bånd mellom ulike interesser.”

TA GJERNE KONTAKT FOR EN EIENDOMSPRAT:

Jo Haaken Rønning: M: 988 13 688

jo@skb.no

www.skb.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Han blir sjef for leietakertjenester i CBRE i Norden

Christer Farstad er ansatt som Head of Occupier Advisory & Transaction Services for CBRE i Norden.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven

Utnevnelsen innebærer at Christer Farstad skal lede

CBREs nordiske virksomhet innenfor leietakertjenester. Han tar dermed over jobben til Einar Schiefloe, som går inn i rollen som Head of Occupier Services, Continental Europe.

CBRE Occupier Advisory & Transaction Services bistår nordiske leietakere i større eiendomsprosjekter både lokalt, i Norden og på verdensbasis, og forhandler leieavtaler og utarbeider strategier for fremtidige arbeidsplasser og eiendomsporteføljer.

– Jeg er veldig glad for at Christer nå skal lede våre nordiske leietakertjenester. Hans erfaring fra rådgivnings- og eiendomsbransjen gjør ham svært godt posisjonert til å tre inn i rollen og videreutvikle vår Nordic Occupier A&T-virksomhet, sier Colin Waddell, Managing Director i CBRE Norge og Norden.

– Vi vil fortsette å fokusere på integrerte tjenester med flerfaglig tilnærming for å sikre at vi leverer de beste resultater for våre kunder. Jeg ser frem til å fortsette å jobbe tett med det nordiske teamet og tilbringe enda mer tid med våre nordiske kunder, sier Christer Farstad.

Gleder seg

Christer Farstad gleder seg til å ta ledelsen

i CBREs Occupier Advisory & Transaction Services i Norden.

Ny toppjobb

Salmaen Saeed blir sjef for REBUS Stor-Oslo og skal jobbe med dagligvarefokusert eiendom for Reitan-familien

Ny direktør for

Reitans nye storsatsing

Salman Saeed

er ansatt som daglig leder i

Reitan Eiendom ­ selskapet REBUS Stor ­ Oslo AS.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Anita Arntzen

Eiendomsselskapet REBUS håndterer dagligvarefokusert eiendomsutvikling for Reitan Eiendom, og skal jobbe særlig med gode nyetableringer og flyttinger av REMA 1000 butikker. Selskapet vil jobbe med utviklingsprosjekter i alle størrelser, enten i egenregi eller i samarbeid med gode partnere. Også øvrige utviklingsprosjekter, inkludert boligprosjekter.

Salman Saeed skal sammen med et dedikert team etableringsdirektører og -sjefer sikre konkurransekraften til REMA 1000 i Stor-Oslo.

- Da denne muligheten dukket opp, etter en direkte dialog med Thomas, var det i grunn en veldig enkel avgjørelse for meg å ta, sier Salman Saeed og fortsetter: – Det skal bli gøy å jobbe med et verdibasert og dynamisk familieeid eiendomsmiljø, som tør å satse motsyklisk og som ser mulighetsrommet som finnes i dagens marked.

De siste tre årene har Salman Saeed vært regiondirektør i Skanska Eiendomsutvikling, med overordnet ansvar for virksomheten i Oslo og aksen østover til svenskegrensen. Salman har tidligere vært ansvarlig for WeWork sin ekspansjon i nord-europa, vært investeringssjef i Linstow og vært med å etablere Bonum utvikling.

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg. eiendomskreditt.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Blir administrerende direktør i

Fredensborg Bolig

Bjørn ­Tore Rynning Olsen kommer fra stillingen som prosjektdirektør i OBOS og tiltrer sin nye stilling 2 mai.

Av: Thor Arne Brun

Foto: OBOS Nye Hjem

Rynning Olsen tar over et selskap med over 13.000 boliger under utvikling, salg og oppføring fordelt på store boligprosjekter i Bergen, Trondheimsregionen og det sentrale Østlandet.

– Vi er veldig fornøyde med denne ansettelsen, og BjørnTores dedikasjon, kompetanse og lederegenskaper gjør at vi gleder oss til å få han med på laget, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig.

Rynning Olsen kommer fra stillingen som prosjektdirektør i Obos Nye Hjem. Der leder han i dag Obos’ største avdeling på cirka 30 prosjektsjefer og prosjektledere, med en samlet omsetning på cirka 8 milliarder kroner. Avdelingen hadde rundt 2.500 boliger under oppføring i 2023, fordelt på flere prosjekter i Oslo og omegn.

– Jeg ser virkelig frem til å bli en del av teamet i Fredensborg Bolig, og selskapet har etablert seg som en solid boligaktør med gode verdier, sier Rynning Olsen.

42-åringen er utdannet siviløkonom og startet i bransjen for nesten 20 år siden, da som trainee i Mesta. Han har tidligere vært finansdirektør og administrerende direktør i Sørenga Utvikling og investeringsdirektør i Obos Nye Hjem.

Ny sjef i

Fredensborg Bolig

Bjørn-Tore Rynning Olsen

Ny jobb

Stephen Alexandre har fått ny arbeidsgiver.

Stephen Alexandre til EM1 i Nord­Norge

Den erfarne megleren går fra Tiger Næringsmegling.

Av: Glen Widing

Foto: Tiger Næringsmegling

Eiendomsmegler 1 øker sin satsing på næringsmegling i Nord- Norge, og har ansatt eiendomsrådgiveren Stephen Alexandre.

– Næringsmegling er et strategisk satsingsområde for oss i Nord- Norge, og denne ansettelsen markerer en viktig milepæl. Tromsø er ett av de største markedene i nord, og det at vi nå endelig får på plass en erfaren ansatt også her er viktig for den videre satsingen, sier administrerende direktør Kristin Amundsen i en pressemelding.

Alexandre har en mastergrad fra Handelshøyskolen ved UIT, og har jobbet med næringsmegling i en årrekke. Sist i Tiger Næringsmegling.

– Overgangen føles som en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg, sier Stephen Alexandre.

Mye skal på plass mellom planlegging og innflytting.

Ett kontaktpunkt lyse.no/boligselskap/utbygger

Energi, fiber og lading for eksempel. Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart – til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

Estate Media har utgitt boken Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste 200 årene. Forfatter er Thor Arne Brun. Estate Magasin publiserer utdrag fra boken. Dette kapittelet er skrevet av Dag-Jørgen Saltnes.

FRA VONDT TIL VERRE

Hvis man er usikker på om eiendomssyndikatene har vært noe å satse på for investorer, så er det i alle fall bare en ting å si om eiendomsfondene: Elendige greier.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Aldri mer belånte eiendomsfond

Daværende DNB-sjef

Rune Bjerke var klar etter fiaskoen med det belånte eiendomsfondet som ble lansert på det verst tenkelige tidspunktet før finanskrisen.

Men det begynte bra. Jarle Norman Hansen var sentral i eiendomsprosjektene til ABG Sundal Collier, og syndikerte i 1998 Amoco-bygget i Stavanger til kunder av forvaltningsselskapet Acta.

Deretter ballet det på seg, og i 2003 tok det helt av for Actas eiendomsfond. De sluset norske småsparere inn i svenske leilighetsporteføljer med nesten perfekt timing. Småsparerne tjente penger, og Acta kom med stadig nye fond. I 2010 hadde eiendomsfondene til Acta hele 50 milliarder kroner i eiendom. Den gode avkastningen i begynnelsen «skjulte» hvor mye disse fondene kostet eierne.

Men etter hvert som oppsiden i eiendomsprisene ble mindre, ble det mer fokus på kostnadene, som særlig for Actas fond viste seg å være sjokkerende høye. «Acta har vært en av råtassene når det gjelder å sikre seg fete provisjoner», skrev NE Nyheter (som nå er Estate Nyheter) i 2007. Flere av eiendomsfondene stakk av med inntil 6 prosent av total kjøpspris når et fond skulle kjøpe eiendom. Med en gjeldsgrad på 70 prosent, stakk Acta dermed av med over 20

prosent av fondets egenkapital for jobben med å finne eiendommer og kjøpe dem. I tillegg kom forvaltningshonorar og suksesshonorar.

Men slike honorarer, er det kanskje ikke så rart at Finansavisen brukte overskriften «Acta er, grabbar», i forbindelse med Actas satsing i Sverige. Det var en klar advarsel om at nå blir de svenske gutta som skal kjøpe fond gjennom Acta snart flådd.

Actas praksis fikk til slutt et etterspill. Acta Asset Management mistet konsesjon og selskapet måtte ut med store beløp i erstatning til misfornøyde kunder. Det var neppe kundene til de første eiendomsfondene som var misfornøyd, all den tid de oppnådde god avkastning. Men det ble store tap i flere av fondene som ble lansert rett før og etter finanskrisen. Enden på visa for disse fondene (som ennå ikke hadde realisert verdiene) var at Blackstone kjøpte alle porteføljene deres i forbindelse med et bud på det børsnoterte forvalterselskapet Agasti.

Acta var som sagt den grådigste gutten i klassen blant eiendomsfondene, som det kom mange flere av i perioden fra 2005 til 2008.

SUKSESSLANSERING

I 2004 lanserte administrerende direktør Espen Klevmark i Aberdeen Property Investors Aberdeen Eiendomsfond Norge I. Det ble tegnet nesten 400 millioner kroner fra små og mellomstore pensjonskasser. Fondet, som ikke var belånt, skulle være et tilbud til mindre og mellomstore pensjonskasser. De skulle kunne gjøre en eiendomsinvestering med spredt risiko fremfor å kjøpe enkeltstående eiendommer, med den risikoen det medførte.

Lanseringen var en suksess, og det internasjonale forvaltningsselskapet fikk smaken på mer. Det ble etablert et belånt underfond, som var mer rettet mot privatpersoner. Aberdeen etablerte også Aberdeen Eiendomsfond Norge II høsten 2005. En haug med privatpersoner og små og mellomstore investeringsselskaper satset store beløp, og fondet gikk i gang med å kjøpe kostbare eiendommer i 2006 og 2007.

Det endte dårlig for småsparerne. Bare i de tre første kvartalene i 2008, før finanskrisen satt i gang for fullt, var nedgangen for de belånte eiendomsfondene mellom 32 og 37 prosent!

FANTASTISK START

Og kontrastene kunne ikke være større mellom småsparerne og fondsforvalterne. Mens hundrevis av millioner forduftet fra fondene, hadde Aberdeen Property Investors hatt fantastiske år da investorene gikk inn i fondene. I 2006 tjente fondsselskapet 137,5 millioner kroner før skatt.

Men med nedturen i de belånte fondene som hadde fått sparemidlene til Ola og Kari Nordmann, kom også de tunge årene for Aberdeen Property Investors. Hvert kvartal, hvor det ble lagt frem blodrøde avkastningstall for investorene som hadde satset på fondene, var det juling å få i Finansavisen, Dagens Næringsliv og nettavisene NE nyheter og Estate Nyheter (som nå er slått sammen).

Estate Magasin intervjuet Global Head of Property i Aberdeen Asset Management, Pertti Vanhanen, våren 2017 og fikk følgende hjertesukk: «Vi har lært vår lekse. Vi etablerte de første eiendomsfondene i Norden i Norge, Danmark og Finland. Med all erfaringen vi har gjort, er det klart vi ville ha gjort ting annerledes». Aberdeen vil ikke gå bredt ut med et eiendomsfond igjen til massemarkedet og de vil ha en vesentlig lavere belåning på fondene.

Kjøpt

av fond

DNBs eiendomsfond kjøpte Helsfyr Atrium for en milliard kroner i 2007 før det var ferdigstilt.

Foto: Glen Widing

“Highly efficient, competent and service-minded”

- Legal 500 om Simonsen Vogt Wiigs eiendomsteam

Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Singapore svw.no

«Oppildnet av stor suksess for Storebrand Eiendomsfond og Aberdeen-fondene og utsikter til å tjene gode penger, traff DNB planken helt perfekt når det gjelder å gå inn i markedet på helt feil tidspunkt»

ALDRI MER FOND FOR HVERMANNSEN

Høsten 2017 var det også slutt for Storebrand Eiendomsfond, et fond som var åpent for private småsparere forvaltet av Union Eiendomskapital. Med 4300 aksjonærer som nesten alle har tapt penger på fondet, er det grunn til å tro at både Storebrand og Union trekker et lettelsens sukk over at dette eventyret er over. Et eventyr for investorene fortonet seg som et aldri så lite mareritt. Storebrand Eiendomsfond ble stiftet høsten 2005 og gjennomførte ti kapitalinnhentinger hos investorer i perioden fra 2005 til 2007. De som kom inn på det optimale tidspunktet (emisjonen den 21. desember 2005) har «bare» tapt 5 prosent på de 12 årene fondet har levd. De som var maksimalt uheldige med timingen, og gikk inn med penger i oktober og desember 2007, og har vært med hele veien til fondet oppløses, har tapt 43 prosent av sparepengene sine.

For Storebrand, som skal leve av å forvalte folks pensjoner, har fondet gitt selskapet en skikkelig skrape, og heller ikke Storebrand akter å gå bredt ut med et nytt eiendomsfond.

FOR SENT UTE

Men den som har gått på den største renommé-smellen i forbindelse med eiendomsfondene, er storbanken DNB. Oppildnet av stor suksess for Storebrand Eiendomsfond og Aberdeen-fondene og utsikter til å tjene gode penger, traff DNB planken helt perfekt når det gjelder å gå inn i markedet på helt feil tidspunkt. Aggressive kunderådgivere sluset tusener av bankkunder inn i eiendomsfondet i 2006 og 2007.

Bare i 2007 hadde DNB Markets hentet inn 232 millioner kroner i honorarer fra småsparerne som gledet seg til å bli med på eiendomsfesten. Frem til utgangen av 2007 hadde DNB Eiendomsfond rukket å kjøpe næringseiendommer for 12-13 milliarder kroner. En god del ble kjøpt i Sverige. Så klappet alt sammen, og verst gikk det ut over de svenske eiendommene.

DNB-fondene var for sent ute med etableringen, og gikk dermed glipp av den oppgangen som fondene til Aberdeen og Storebrand/Union hadde helt i startfasen. I tillegg gjorde DNB-fondet flere kjøp som kan kategoriseres som lenger ute på risikoskalaen, noe som får ekstra smell når markedet snur. Enden på DNBs fondseventyr for småsparerne var at de som var med hele veien endte opp med et tap på utrolige 72 prosent. En stund risikerte fondet faktisk å gå konkurs, og det endte med at Starwood Capital Group kjøpte alt.

For DNB ble fondet en skikkelig skrape i lakken. Den trygge og trauste banken hadde sendt vanlige lønnsmottakere og pensjonister ut i et rufsete eiendomsmarked som lam blir sendt til slakterbenken. Og DNB tjente hundrevis av millioner kroner på fiaskoen. Men DNBs tap av renommé og støyende rettssaker med småsparere som har tapt sparepengene sine har gitt storbanken liten glede av inntjeningen fra produktet. Heller ikke DNB akter å tilby brede og høyt belånte eiendomsfond til sine småkunder. I dag er DNB ansvarlig for et ubelånt fond som har fått kapitalen sin fra institusjonelle investorer.

PORTRETTET:

FRODE RØNNE MALMO

DEN MATGALE KONSEPTSJEFEN

Hvis maten er kjedelig, kan Frode Rønne Malmo i Aspelin Ramm gå en hel dag uten å spise. Blir han tilbudt det rette, kan det bli både to lunsjer og tre middager på samme dag.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad

Johansen

Sist jul måtte jeg bare prøve å lage ribbe i mikro. Den stod på full guffe i 18 minutter.

FRODE RØNNE MALMO

– Det begynte vel da jeg hadde FN-tjeneste i Libanon på begynnelsen av 1990-tallet. Der var det dufter, smaker og stykningsdeler som jeg aldri hadde opplevd før. Vi ble kjent med de lokale, og invitert hjem til dem for å spise, og de tok oss med til det lokale markedet, sier Frode Rønne Malmo med en stemme og øyne som lyser av oppriktighet.

Når vi spør hvordan han opplevde maten på hjemmefronten under oppveksten, smiler han; ikke hånlig fordi maten var enkel, men fordi moren jobbet i butikken Ski elektriske.

– Hun kom hjem med alt av elektriske gadgets. Vi hadde eggekoker og automatisk potetskreller, og vi fikk tidlig mikrobølgeovn. Sist jul måtte jeg bare prøve å lage ribbe i mikro. Den stod på full guffe i 18 minutter. Svoren ble veldig bra, men det er noe med teksturen du mister.

UTVIKLET MATHALLEN.

Vi sitter sammen med Malmo i en mandagsstengt Mathallen på Vulkan. De fleste som jobber her har fri, mens noen få rydder og forbereder en ny salgsuke når Mathallen åpner igjen tirsdag kl. 10.

Mange trodde at Mathallen skulle bli en flopp da den åpnet i 2012. Malmo kom inn i Aspelin Ramm i januar 2010, og var med gjennom hele prosessen. Vulkan ble utviklet av Aspelin Ramm og Anthon B. Nilsen Eiendom i fellesskap, og tillegg til representanter fra disse selskapene, var utelivsprofilen Jan Vardøen, superkokken Bent Stiansen (Statholdergaarden) og NorgesGruppen representert i arbeidsgruppen for Mathallen.

– Det var to skepsispunkter mot Mathallen. Den første var beliggenheten, sier han.

På den tiden var Vulkan, til tross for nærheten til Grünerløkka, et ikke-område for folk i Oslo. Men nå ville altså utbyggerne skape en ny destinasjon med boliger, hotell, kontor, trening og kultur. Mathallen skulle være trekkplasteret.

Den andre innvendingen var den manglende interessen for mat og matkultur i Norge. Det var få som så for seg at folk skulle handle mat over disk, for på den tiden var det – i enda større grad enn nå – dagligvarekjedene som dikterte hva vi skulle spise.

– Det var få spesialbutikker i Oslo da. Det var Strøm-Larsen, og så hadde Gutta På Haugen åpnet. I tillegg var det noen sjømatbutikker. Det var knalltøft å drive spesialbutikk, og vår tanke var at disse kunne drive under samme tak med felles markedsføring.

TILBYR KORTE KONTRAKTER.

– Vi jobbet i 2-3 år uten å få noen til å forplikte seg. Vendepunktet kom da vi bestemte oss for å gå bort fra en norsk mathall til å fokusere på hva folk ønsket seg i Oslo. Vi skulle skape et sted som lever med handel og servering på dagtid, og arrangementer med kurs og kunnskap på kveldstid.

Solberg & Hansen var den første aktøren som sa ja. Selskapet har røtter tilbake til 1879, da de to kaffetørste herrene Carl Solberg og Fritjof Hansen la grunnlaget for det som i dag er Norges største og eldste brenneri innen spesialkaffe.

I dag er det rett under halvparten igjen av de opprinnelige leietakerne i Mathallen.

– Vi ønsker ikke nødvendigvis de samme tilbyderne år etter år. Vi tilbyr korte kontrakter, ellers kan det bli litt kjedelig. Vi legger opp til at det kan testes ut nye konsepter.

«I utlandet er det ofte på hotellene du finner de kule konseptene, og det burde vi gjøre mer av i Norge også. »

FRODE

Jeg syntes det var helt fantastisk å jobbe som megler.

FRODE RØNNE MALMO

ELSKET BUDRUNDER.

Malmo er utdannet eiendomsmegler, og hadde sin første jobb som boligmegler hos Krogsveen på Nordstrand. Senere ble han næringsmegler hos Prosjekt- og eiendomsforvaltning, som ble drevet av blant andre svigerfaren Per Rønne og Øystein Landvik. Og for å oppklare dette med navnet: Både han og kona tok mellom- og etternavnet Rønne Malmo, slik at både de og barna kunne hete det samme.

– Jeg syntes det var helt fantastisk å jobbe som megler. Det var høyt tempo, og så betyr det veldig mye for de du jobber for. Jeg elsket action med budrunder, og det var selvsagt gøy å sette personlig rekord. Jeg mener den ble 18 millioner for en enebolig i 2000 som var veldig høyt den gangen. Jeg husker også godt at jeg var med på å selge alle arbeiderboligene til Freia på Hasle.

Carl Erik Krefting, Hans Petter Krohnstad og Runar Vatne var – hver for seg – blant kundene da Malmo jobbet som næringsmegler. Når de gikk sammen om å etablere Søylen Eiendom, lurte de på om Malmo ville være med.

Eger var det første store prosjektet han var med på – ikke bare mat, men alt av handel var han tungt involvert i.

– Jeg hadde også en drøm om å få til en mathall i Posthallen, men på grunn av at bygget er fredet, var det vanskelig å få det til. Nå er jo Posthallen åpnet med en rekke serveringssteder, så ting må jo ha endret seg.

SENTRAL I SOMMERO.

Malmo var også medansvarlig for utviklingen av bygulvet i prestisjeprosjektet Sommero, som Aspelin Ramm, Petter A. Stordalen og Varner-familien står bak. Estate Magasin er kjent med at Stordalens Choice-system ønsket å ha hånden om de utadrettede tilbudene som er knyttet til hotellet, men her var det Malmo som stakk av med hovedretten.

– Det er jo alltid en kamp om arealer og innhold i et hotellprosjekt. De er generelt skeptiske til at

det kommer eksterne som skal drive dette. Jeg mener dette tvert i mot kan være en styrke for et hotell, og at hotellene ville vært tjent med å bli mer naturlig integrert mot bylivet og en aktiv fasade. I utlandet er det ofte på hotellene du finner de kule konseptene, og det burde vi gjøre mer av i Norge også.

– Eierne ønsket et aktivt bygulv – ikke bare et hotell med resepsjon. Nå har hotellet et tilbud både for gjestene, nærmiljøet og turistene. Det er ikke en stor og prangende resepsjon, men du kommer rett inn i en restaurantverden. Og så har vi kino og Vestkantbadet.

SUKSESSFAKTORENE.

Hva er suksessfaktorene i slike bygulvprosjekter?

– Du må forstå hvem som kan bli kunden din, og hva den trenger. Og så må du forstå området. På Vulkan måtte vi ta med oss at Løkka er trendy. Du kan ikke komme med kjedekonsepter, for det treffer ikke Løkka-viben. Et annet eksempel er Landbrukskvartalet (som Aspelin Ramm, Vedal og Norges Bondelag utvikler, red. anm.). Vi kan ikke bare trampe inn på Grønland uten å ta hensyn til de som bor der.

– Landbrukskvartalet er en av de tøffeste utfordringene i byen; mange er skeptiske til et nytt, stort prosjekt der. Vi ønsker å gjøre folk i området stolte, og vi skal bygge videre på historien. Det var jo et stort meieri her.

– Vi har bred kontakt med ulike ressursgrupper i nabolaget, og de viktigste funnene er behovet for arbeidsplasser, samt møteplasser for de unge. Vi ser for oss at det kan etableres flere produksjonsvirksomheter med utsalgssted, for eksempel ysteri, bryggeri, pølsemakeri og kaffebrenneri. Det kan ikke bare være knyttet til meieriprodukter. Jeg håper også at vi kan få til Oslos første winery her.

– Det skal bli et godt sted å bo. Kanskje blir det et hotell også. Det er ganske sammenlignbart med Vulkan – helst med aktivitet 24 timer i døgnet.

FRODE RØNNE MALMO

• Født i 1970, oppvokst på Kolbotn

• Konseptsjef bygulv i Aspelin Ramm siden 2010

• Har tatt vinutdanning som tilsvarer halvveis til sommelier, men har ingen umiddelbare planer om å stå hele løpet: «Jeg trives enda bedre på den andre siden av disken»

• Har tidligere jobbet som boligmegler hos Krogsveen på Nordstrand og næringsmegler hos Prosjekt- og eiendomsforvaltning

• Utdannet eiendomsmegler

Landbrukskvartalet er en av de tøffeste utfordringene i byen; mange er skeptiske til et nytt, stort prosjekt der.

FRODE

RØNNE MALMO

MÅ VÆRE TÅLMODIG.

Tilbake til suksessfaktorene. Malmo mener også at man må tørre å satse på et konsept og ikke minst være tålmodig, for det kan ta tid å lykkes.

– I tillegg må man gjøre håndverket. Dessuten går vi inn og driver og forvalter, sier Malmo, som selv har stått bak disken til Torget Bar i Mathallen som Aspelin Ramm står bak.

Malmo har også stått bak disken til Poppel Vinbar i Sæterkrysset på Nordstrand. Han bodde selv på Nordstrand (har senere flyttet til Skillebekk), og etablerte nabolagsbaren sammen med Espen Vesterdal Larsen, som står bak Kulinarisk Akademi. Sistnevnte fikk beskjed av kona; nå må du lage et sted på Nordstrand som vi kan gå på.

– Så ringte han meg, og sa at jeg måtte være med å lage en vinbar.

Malmo likte ideen, men det var viktig at dette skulle bli et sted de selv ønsket å gå på.

– Vi har litt enkel mat, slik at vi ikke trenger å ha en egen kokk der. Vi prepper og lager vårt eget brød, og serverer blant annet ost og skinke. Fokuset er først og fremst vin, forteller han.

Nå er det blitt 25 aksjonærer i restauranten, deriblant kjendiskokk Ole Martin Alfsen og Thomas Numme. Flere aksjonærer blir det ikke.

– Vi har plass til 55 gjester, så hvis alle eierne tar med sine bedre halvdeler, er det fullt. Jeg står der selv av og til, og en kveld det var fullt av folk som kom for å se oss kræsje med serveringen, men det gikk bra selv om det ble hektisk. Blir det flere serveringssteder privat?

– Hvis jeg hadde hatt tid, skulle jeg gjerne hatt flere steder, men jeg jobber jo først og fremst i Aspelin Ramm.

TERAPI Å LAGE MAT.

Konseptsjefen elsker å lage mat selv, og opplever det nesten som terapi å lage mat til 20-30 gjester. Det er null stress, men gjerne litt godt i glasset og høy musikk til arbeidet.

Hva lager du til å så mange gjester?

– Jeg er veldig mye på det asiatiske kjøkkenet, og aller mest på thai. Nå på torsdag skal jeg for øvrig reise til Vietnam sammen med en kompis som er like matgærn som meg. Vi skal på en guidet tur i 10 dager, og skal innom 35 restauranter i til sammen 5 byer.

– Vår forrige tur gikk til Bangkok, og da ga vi guiden en liste med 30 street food-steder vi ville besøke. Han hentet oss klokken 08.00, og da vi kom tilbake til hotellet midt på natta, hadde vi rundet 20 steder. Men guiden måtte byttes ut halvveis; han var helt utslitt, smiler Malmo.

Mye av jobben til Malmo er å gå på restaurant. Og mye av lønna går med på restaurant, ettersom det er hobbyen hans.

Hva er favorittrestaurantene dine i Oslo?

– Jeg har lenge gått på Hyde, og nå har de fått Michelin-stjerne. Katla er en annen jeg kan trekke frem. Men når alt kommer til alt, er det vel Le Benjamin på Løkka som er favoritten min. De leverer alltid på høyt nivå. For øvrig ligger det i jobben min å gå på nye steder i Oslo for å forstå de nye kokkene. Hvor ofte går du på restaurant?

– Det blir vel tre ganger i uka i jobbsammenheng og to dager privat.

SPISER

IKKE FOR Å BLI METT.

Hvis Malmo vet at han skal lage middag en dag, er dette det første han tenker på når han våkner.

– Så går jeg og kverner på det hele dagen, men det ender kanskje opp med noe enkelt likevel. Kjedelig mat ute, for eksempel i en kantine, kan han nesten bli provosert av.

– Hvis maten er kjedelig, dropper jeg å spise. Jeg kan gå en dag uten mat. Kjedelig mat synes jeg er meningsløst. Å spise for å bli mett, gir ikke mening for meg. Andre dager, hvis mulighetene byr seg, kan jeg spise to lunsjer og tre middager på én dag. Jeg har trent meg opp en fleksibilitet i forhold til å spise.

8 raske

Hva var din første jobb?

– På Kolbotn Trelist. Jeg hjalp folk med å finne de rette fot- og taklistene.

Hva hører du på?

– Favorittartisten min er Lenny Kravitz, men jeg hører også på mye ny musikk.

Hva leser du?

– Krim. Det begrenser seg stort sett til feriene.

Hva gjør du på fritiden?

– Spiser og drikker. Når det gjelder vin, er jeg veldig glad i de klassiske områdene, hvor Burgund ofte er på stjernehimmelen, men jeg er også glad i USA som vinland, i tillegg til at jeg prøver nye naturvinområder. Favorittdruene mine er Pinot Noir, Chardonnay og Riesling.

Hva irriterer deg?

– Uinteressant mat.

Hva blir du i godt humør av?

– Sosiale selskap. Det er deilig å være rundt middagsbordet.

Din beste matopplevelse?

– En lunsj på Geranium i København i 2015 sammen med hyggelige venner. Det var en drømmelunsj og en perfekt opplevelse.

Hva er ditt favorittreisemål?

– Regnes Vinmonopolet som et reisemål? I så fall blir det hard kamp der. Ellers må jeg trekke frem Thailand, takket være maten.

Transforming real estate, and beyond

Innsikt med både bredde og dybde? Ja takk, begge deler

Utviklingen i eiendomsmarkedet skjer raskt. Med løftet blikk er det enklere å ta gode beslutninger. Våre verktøy og tjenester gir kunder en unik mulighet til å følge utviklingen, både i det norske og nordiske markedet. I tillegg tilbyr vi skreddersydde analyser, både på overordnet strategisk nivå og for hvert enkelt eiendomsprosjekt. Med data fra hele Norden og et bredt spekter av tjenester, bistår vi med å oppnå dypere innsikt som skaper høyere lønnsomhet og innovasjon.

Henter ut merverdier gjennom leilighetshoteller

Foreløpig er det tre store aktører på leilighetshoteller i Norge. Anders Vatne i Hotelia er overrasket over at ikke de store hotellaktørene har gått inn i dette segmentet.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

– Markedet for leilighetshoteller i Norge har hatt en sterk vekst, og det er i ferd med å profesjonaliseres. Jeg er overrasket over at de store hotellaktørene ikke selv har gått inn i dette segmentet for å ta en større del av det totale kommersielle overnattingsmarkedet, sier partner Anders Vatne i Hotelia.

Det finnes riktignok noen tilbud i regi av hotellaktørene, som Villa Inkognito – rett ved siden av Sommerro i Oslo. Med sine 11 rom er villaen «small in scale, but big on detail». Her skal gjestene kunne nyte og slappe av akkurat som hjemme. Villaen er imidlertid ikke et typisk leilighetshotell, men mer et tilleggsprodukt til hotellet.

TIDLIG INNE I MARKEDET

Ifølge Vatne er det tre store aktører innen leilighetshoteller i Norge: Frogner House, Bjørvika Apartments og Forenom.

– Frogner House var tidlig inne i markedet, og har opparbeidet seg en profil De har brukt mye på

markedsføring, og har så langt eid flesteparten av enhetene selv, sier han.

Av hjemmesiden til Frogner House fremgår det at selskapet har ca. 1.000 egeneide hotellrom og leiligheter. Selskapet tilbyr både korttidsleie og langtidsleie i Oslo og i Stavanger sentrum.

I november i fjor skrev Stavanger Aftenblad at Pål Georg Gundersen-selskapet Merkantilbygg ville selge hele Stavanger-porteføljen med 350 rom/leiligheter.

STARTET I BJØRVIKA

Bjørvika Apartments ble etablert av Ole Henrik Engen i 2009, og i juni i fjor skrev Estate Nyheter at konsernet – inklusive det svenske søsterselskapet Sky Hotel Apartments – hadde drøyt 800 leiligheter for utleie i både norske og svenske byer. Bjørvika Apartments eier bare noen titall leiligheter selv, og leier resten. I fjor kjøpte de imidlertid – gjennom søsterselskapet Vander –Augustin Hotel i Bergen sammen med REQ.

Profesjonaliseres

– Markedet for leilighetshoteller i Norge har hatt en sterk vekst, og det er i ferd med å profesjonaliseres, sier Anders Vatne i Hotelia.

– De typiske kundene våre er prosjektansatte som skal jobbe en kortere periode i Norge, expats som behøver et sted frem til de har etablert seg, boligkjøpere som er mellom to boliger, boligeiere som gjør større oppussingsprosjekter hjemme, eller forsikringskunder som har vært uheldig å få skade på leiligheten sin, heter det på selskapets hjemmeside.

FINSK AKTØR

Den tredje store aktøren er finske Forenom.

Forenom har både betjente enkeltstående leiligheter, leilighetshoteller og hosteller. De eier ingenting selv. Ifølge hjemmesiden tilbyr de mer enn 6.500 enheter i alle de store skandinaviske byene, og innlosjerer over 100.000 reisende hvert år. Selskapet har et sterkt fokus på forretningskunder.

– Målet vårt er å gjøre oppholdet ditt enkelt, slik at du kan føle deg som hjemme. Vi kombinerer bekvemmelige hotelltjenester med komforten og friheten som en leilighet leverer. Vi leverer løsninger for moderne reiser som alltid gir deg valuta for pengene, skriver selskapet på hjemmesiden.

MYE GØY PÅ FÅ KVM

Vatne forteller at det skjer mye på innredningsfronten, som tilfører en ny dimensjon i leilighetshoteller. Som et eksempel viser han til lofthotellet Zoku, som riktignok ikke er kommet til Norge ennå.

– De har veldig smarte løsninger, og får til utrolig mye gøy på få kvadratmeter. Det kan for eksempel være at trappen skyves inn i veggen, mens TV og kjøkken plasseres under senga. I tillegg spiller de mye på mat og drikke samt social community og events, forteller han.

Zoku Loft er en fleksibel hjemmekontorhybrid som skal sette en ny standard for intelligent bruk av plass. Det er en hel leilighetsverdi av mellomrom, alt kombinert til et enkelt høyt hjem.

Zoku Copenhagen er det NREP og Tetris som har utviklet.

MERVERDIER

Det er mange eiendomsbesittere som kan hente ut merverdier gjennom leilighetshotell?

– Absolutt. Det kan hentes ut merverdier enten du eier selv eller ikke. For de som eier selv, er det som regel enklere når eiendommen allerede er regulert til næring. Må det omreguleres fra bolig til næring, kan dette være tidkrevende. Dessuten er det ikke sikkert at man kommer i mål med en omregulering, svarer Vatne.

For øvrig er det et skille mellom leilighetshoteller og enkeltstående leiligheter (for eksempel på Airbnb) at det til førstnevnte ofte er tilknyttet flere serviceelementer og tilbud som treningsrom og bar.

INNSTRAMNINGER

Vatne understreker at korttidsutleie av bruksenheter i eierseksjoner og andelsleiligheter i borettslag er blitt mer utfordrende, ettersom det fra og med 1. januar 2020 ble det gjort endringer i eierseksjonsloven.

– Det er nå en begrensning på 90 dager korttidsutleie per år for denne type boliger, derfor er det mye mer attraktivt å drive denne type virksomhet fra næringseiendom, hvor det ikke er denne typen begrensninger. I et borettslag må man dessuten forholde seg til andre andelseiere, noe man ikke trenger å tenke på i en næringseiendom, sier Vatne.

Overrasket

Anders Vatne er overrasket over at de store hotellaktørene ikke selv har gått inn i leilighetshotell.

Ønsker du et bærekraftig industrilager/logistikkbygg til din bedrift?

Et samarbeid med Bulk Industrial Real Estate skal gi et positivt regnskap for leietaker og miljø. Bulk Industrial Real Estate er Skandinavias ledende eiendomsutvikler av lager-, logistikk og industribygg med et sterkt miljøperspektiv og fokus på bærekraftige løsninger. Alle våre eiendommer, eksisterende og nybyggprosjekter, er underlagt krav til grønne løsninger. Vi kompromisser ikke når krav til effektivitet skal gå hånd i hånd med en holdbar fremtid.

Vi har ca. 1,2 mill kvm. med ledige tomter i våre logistikkparker for utvikling. Kontakt oss på bulk.no eller 969 02 957.

Racing to bring sustainable infrastructure to a global audience.

Lukrativ bransje

Det er mye penger i oppdrettsnæringen, og nå går en del av midlene inn i eiendom.

Fiskepenger i eiendom

– Eiendom gir lange, gode kontrakter, mens det er mer volatilt med laksen, sier Rasmus Haugland i Haugland Gruppen.

Av: Tore Årdal

Iaugust i fjor ble det kjent at oppdrettsmilliardær Gerhard Meidell Alsaker gjennom Meidell AS hadde kjøpt Hotel Admiral i Bergen. Fra før av eide konsernet flere eiendommer som er knyttet til oppdrettsvirksomheten, men dette var noe nytt.

– Vi har over tid vært på utkikk etter en prestisjeeiendom i Bergen Sentrum, uttalte Torbjørn Bøthun, investeringsdirektør i Meidell, i en pressemelding i forbindelse med kjøpet.

SIKRET SEG HOTELLPERLE

Den ca. 10.000 kvm store hotelleiendommen er leid ut til Clarion Hotel Admiral AS, som er en del av Strawberry-gruppen. Hotel Admiral ligger ved sjøfronten i C. Sundts gate i Bergen sentrum og består av 210 rom, bar, restaurant og konferansefasiliteter. Selger var DNB Liv.

– Eiendommen ligger godt plassert i forhold til både turist- og forretningsreisende. Vi ble godt fulgt

opp, og fikk den nødvendige tryggheten til å gjennomføre kjøpet av Hotel Admiral, som er en transaksjon som passer inn i vår strategi om økt satsing på eiendom. Vi ser frem til å jobbe tett med leietaker fremover, uttalte Meidells investeringsdirektør.

Tidligere på året meldte Bladet Sunnhordland at Alsaker hadde kjøpt 41 prosent av aksjene i Stord Hotell, som i 2022 hadde inntekter 80,4 millioner kroner.

Investeringsdirektøren i Meidell skriver i en tekstmelding til Estate Magasin at de følger strategien om økt satsing på eiendom.

– Så vi følger med på markedet, men vi har ingen konkrete planer, skriver Bøthun.

Meidell konsern er toppkonsernet i Alsakervirksomheten, som Gerhard Meidell Alsaker eier 100 prosent, og som har hovedsete på Onarheim i Sunnhordland. Virksomheten startet med Alsaker Fjordbruk, som er en betydelig aktør innen fiskeoppdrett.

Fra oppdrett til eiendom

Hotel Admiral ble kjøpt av Gerhard Alsakers

Meidell AS. Alsaker har slått seg stort opp på fiskeoppdrett.

HAUGLAND GRUPPEN STØRST

Den største eiendomsaktøren i havbruksnæringen har imidlertid sitt utspring fra Austevoll. I 2005 etablerte familien Haugland selskapet Erko Seafood. Oppstarten var basert kjøpet av oppdrettsselskapet Bolstad Fjordbruk AS. Etter dette har Erko Saefood ekspandert mye, og har 10 oppdrettskonsesjoner for produksjon av laks og ørret med et forventet produksjonsvolum på ca. 12.500 tonn sløyd produksjon.

Selskapet har hovedkontor i Bergen, men produksjonen foregår i Jondal, Sveio, Øygarden, Masfjorden, Solund og Hyllestad.

Erko Seafood er et 100 prosent eiet datterselskap av Haugland Gruppen, som i tillegg er en stor eiendomsbesitter i Bergen og Stavanger.

STARTET MED LEILIGHETSKJØP

Rasmus Haugland i Haugland Gruppen forteller at eiendomsvirksomheten startet med at foreldrene hans kjøpte en leilighet på drøyt 70 kvadratmeter med tilhørende garasje i Rosenbergsgaten 20 i Bergen i 1996.

– De betalte rundt 600.000 kroner, og vi begynte å diskutere om vi skulle kjøpe mer, for vi syntes at eiendom i Bergen var interessant. I dag er eiendom en god vekting i forhold til laks. Eiendom gir lange, gode kontrakter, mens det er mer volatilt med laksen, sier Haugland.

Etter den første leiligheten kjøpte de Kong Oscars gate 70 – like ved togstasjonen i Bergen. Der gjorde de leilighetene om til bofellesskap, slik at det ble fem boenheter i hver av de romslige leilighetene (ca. 130 kvm).

LEIEINNTEKTER PÅ 220-230 MILL.

Fra 2004 begynte de å kjøpe eiendommer med en kombinasjon av boliger og næring, og fra 2007 ble det mest næringseiendom. Da kjøpte de blant annet Møllendalsbakken 7 og 9 – ikke langt unna Haukeland sykehus.

– Eiendommene stod brakk da vi kjøpte dem. Vi renoverte, og leide ut, forteller han.

Siden har eiendomsvirksomheten vokst betydelig, og konsernet har nå leieinntekter på 220-230 millioner kroner, noe som sender dem høyt opp på Estate Magasin sin liste over Norges 250 største eiendomsselskaper.

– Det begynner å komme seg, men vi ser for oss vekst fremover, sier Haugland. Hva ser dere etter?

– Det er jo Bergen som er hovedområdet vårt. Her har vi vår egen organisasjon som forvalter eiendommene. Vi ser primært etter sentrale eiendommer, der det kan gjøres et stykke arbeid, slik at vi kan legge ut lokaler med nye kvaliteter, svarer han.

Foto: Shutterstock

Haugland forteller at de har vurdert eiendommer som er kommet i markedet i det siste, men at de enten ikke har nådd opp med budet eller funnet det uinteressant. Han har imidlertid ingen tro på et stort prisfall på næringseiendom i Bergen.

– De store eiendomsbesitterne i Bergen er solide selskaper med masse flinke folk, så det kommer nok ikke noe skrell her, sier han.

SAMARBEIDER MED ODFJELL

Det siste kjøpet Haugland Gruppen gjennomførte, var Strandgaten 197 sammen med Odfjell Eiendom (på 50/50-basis). Kontorbygget, som ligger tett på Bergen sentrum, har et samlet areal på 6.350 kvadratmeter.

Dette er bare én av flere eiendommer som Haugland Gruppen eier sammen med Odfjell Eiendom. Et annet eksempel er Murhjørnet med adresse Østre murallmenning 7 – et bygg på 6.500 kvadratmeter med kontor, butikk, leiligheter og parkering. Murhjørnet har en av byens mest sentrale plasseringer, og alt av servicetilbud er innen rekkevidde. På Vågens vestside løper Strandkaien med butikker og hurtigbåtterminal samt Fisketorget i sør. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren fra 1561 som i dag blant annet huser Buekorpsmuseet.

I porteføljen inngår også Forusveien 31 Hotell AS, som Haugland Gruppen eier 50/50 med Pioneer Hotel Properties. Scandic Stavanger Forus er et moderne konferansehotell med 285 rom beliggende like ved travparken. Det er kort vei til Sola flyplass og Stavanger sentrum.

Dette er jo ikke den eneste eiendommen dere har i Stavanger – har dere planer om å kjøpe mer der?

– Man skal aldri si aldri, men i utgangspunktet er det Bergen som er vårt hovedområde, sier Haugland.

LERØY KJØPTE I SARPSBORG

Familien Lerøy, som har vært involvert i sjømatbransjen siden 1899, både gjennom nåværende Lerøy Seafood Group ASA og MOWI ASA, har også direkte eiendomsinvesteringer. I januar i fjor ble det kjent at familiens investeringsselskap, Profond, hadde kjøpt en kombinert handels- og kontoreiendom i Sarpsborg. Eiendommen har adressen Lilletunveien 6A, og ligger på Tunejordet Næringspark ved E6 i Sarpsborg. Bygget er et kombinert handels- og kontorbygg på ca. 6.000 kvadratmeter. De største leietakerne er Rema 1000, Posten, DSB og Actic. Tomten på 10,5 mål gir samtidig god parkeringsdekning.

Kjøpte

Ole-Eirik Lerøys familieselskap kjøpte nylig en handelseiendom i Sarpsborg.

Foto: Mowi

Vi kan spektakulære solceller

Powerhouse Telemark ferdigstilt 2020 med solceller fra Solcellespesialisten

Solceller på næringsbygg øker verdien på eiendommen og er en lønnsom og smart investering.

Et solcelleanlegg produserer strøm i over 25 år. De rfor er det viktig at anlegget blir prosjektert og montert av de beste innen faget.

Solcellespesialisten har siden 2005 levert grønne fremtidsløsninger til norske hjem, næringsbygg og solparker. Som Norges største leverandør av solcell er prioriterer vi kvalitet og bærekraft i alle våre pr osjekter.

www.solcellespesialisten.no

Selger av eiendommen var det svenske kriserammede børsnoterte selskapet Oscar Properties, som kjøpte eiendommen for 95 millioner kroner. Eiendommen har forventede leieinntekter på rundt 7,4 millioner kroner i 2024

I forbindelse med kjøpet opplyste Profond at de har stor tro på Tunejordet Næringspark som har vist seg som en stadig mer attraktiv næringspark like ved E6. Selskapet har planer om å videreutvikle eiendommen til et moderne og energieffektivt næringsbygg, i tråd med selskapets strategi.

EIENDOM SIDEN 1972

Liegruppen, med base i Straume i Øygarden kommune, har drevet med utvikling av utleie av eiendom siden 1972. Gruppen har røtter tilbake til slutten av 1800-tallet, da Hans Mathias P. Lie startet tradisjonelt fiske med landnot. Ved århundreskiftet var han kjent som «Liaskjæren», og sett på som høvdingen blant notfiskerne på Vestlandet. På det meste hadde han ansvaret for ca. 200 båter og 1.000 mann.

Rundt år 1900 kjøpte han motor på sin første båt «Liafjell», og i 1909 bladde han opp 12.000 kroner for en ny brislingsnurpenot. Både motor og snurpenot var store innovasjoner for både fisket og Liaskjæret på Sotra, hvor virksomheten holdt hus.

VIL BYGGE 450.000 KVM

I dag har Liegruppen flere virksomhetsområder, hvorav fiskeri fremdeles er det største. I 1990-årene ble eiendom definert som et eget forretningsområde. I 2004 kjøpte Liegruppen – sammen med StorBergen Boligbyggelag – de gamle produksjonslokalene til Hansa Bryggerier. Der utviklet og solgte de 188 leiligheter, i tillegg til 35.000 kvadratmeter næringsareal i både moderne og ærverdige bygg, samt i de enorme fjellhallene i Fløien. Sammen med BOB står Liegruppen nå bak et gigantprosjekt i Øygarden, hvor de har en tidshorisont på 30-50 år. På den 280 mål store tomten vil de bygge opp mot 4.000 boliger i tillegg til hotell og næringsarealer (primært kontor og tjenesteytende næringer). Samlet areal er estimert å bli 400.000450.000 kvadratmeter.

Størst

Fisk er fortsatt det største virksomhetsområdet til Liegruppen, som har store planer for Kystbyen på Sotra sammen med BOB.

Illustrasjon: LINK Arkitektur, MIR, Opus

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS bistår innenfor fas t eiendom, selskapsrett, skatt og avgift. Vi er en del av det internasjonale advokat- o g rådgivingsselskapet Röd l & Partner og e r representert i 50 lan d med over 100 kontorer og mer enn 5500 medarbeidere. Vi samarbeide r tett med advokater og rådgivere i Norden, Tyskland, Storbritannia og Baltikum. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. FAST

Kompetansen du krever

BYDOKTOR ERLING FOSSEN

NEI TIL KJEDELIG ARKITEKTUR

HAR VI NOEN GANG HATT EN EIENDOMSBRANSJE MED LAVERE SELVTILLIT?

Av: Erling Fossen, bydoktor

Foto: Glen Widing

Når arkitekter og utviklere gråter av glede fordi menigheten til Saher i Arkitekturopprøret gir dem ros. Når byutviklingsbyråden i Oslo drar ens ærend til Tromsø for å henge seg på mobbingen av Hotel Moxy, og poste det på FB-siden til Arkitekturopprøret for å få sine 400 likes fra den frådende mobben, så er det absolutte bunnpunktet nådd. Og når nyslått Høyrepolitiker Arve Juritzen gikk ut i Aftenposten for å kritisere det han kalte kopiarkitektur, stilte alle utviklerne seg logrende foran døren hans for å høre hva han mener er god arkitektur. Det er bare én hake med dette. Når utviklere og arkitekter ikke tar utgangspunkt i egne ferdigheter og overbevisning, men løper etter alle kritikere for å please dem, så er det en oppskrift på en varslet katastrofe. Vi må få hjelp av friantikvar Janne Wilberg.

Å UTTRYKKE SIN TID

Ikke imponert Arkitekturopprøret elsket forslaget til en ny nedgang på Caltex-løkka for Tøyen T-banestasjon. Erling Fossen er ikke like imponert.

Da forslaget til en ny nedgang på Caltex-løkka for Tøyen T-banestasjon ble presentert i Aftenposten før jul, kommenterte friantikvaren begge forslagene. Det opprinnelige forslaget fikk attesten at den så ut som en bensinstasjon eller Narvesen-kiosk, mens det reviderte forslaget, som Arkitekturopprøret elsket, fikk enda røffere behandling:

– Det ser mer eller mindre ut som et gravmæle fra Romertiden.

Hun mente at denne tomta hadde tålt noe dristigere, noe skulpturelt før hun konkluderer: – Jeg ser ingen begrunnelse for å slenge inn et nyklassisistisk bygg her. Da heller noe med dagens formspråk.

Dette er lettere sagt enn gjort. Arkitekturen i dag har havnet i en skvis mellom kravene på den ene siden om å redde verden, og på den andre siden å kopiere romerske gravmæler. Denne gyldne middelveien, der man lager samtidsarkitektur basert på kortreiste materialer, tar hensyn til stedsidentitet og samtidig klarer å uttrykke noe genuint

nytt som uttrykker vår tid, er borte i dimman som min svenske Ørebro-venn ville ha sagt. Vi må tilbake til start.

I BEGYNNELSEN VAR VITRIVUS

I anledning av at «Ti bøker om arkitektur» av den romerske forfatteren og arkitekten Vitruvius Pollios (levde i det første århundre før vår tid)) nå endelig har kommet ut på norsk, har mye av den teoretiske debatten om god arkitektur han som startpunkt. Vitrivus` bøker er sterkt inspirert av hellenistisk arkitektur og danner således begynnelsen på den lange arkitekturdebatten. For å gjøre det enkelt, har arkitekturen før modernismen vært tilbakeskuende til antikkens idealer, mens modernismen representerer det første virkelige stilbruddet. Renessansen på 1400-tallet er avledet av det italienske rinascimento som betyr gjenfødelse og viste tydelig til hvor de hentet sine idealer fra. For å tydeliggjøre og knytte båndene til antikken, ble de 1000 årene imellom avskrevet som mellomalderen, også kalt middelalderen.

Illustrasjon: Sweco

Moderne og nyttig Erling Fossen vil ha moderne bygg som er holdbare, nyttige og har skjønnhet. Han trekker frem eksempler som Vertikalbygget i Nydalen og operaen i Bjørvika.

Utviklere som ikke har et minst 50-års perspektiv på byggene sine, og som ikke setter sin stolthet i å gi noe tilbake til byen med sine bygg, men lager åndsforlatte rugekasser for å skaffe snabba cash, bør bli kledd nakne, rullet i tjære, dyppet i fjær og sendt ut i villmarken.

ERLING FOSSEN

I sitt forsvar for Vertikalbygget i Nydalen trekker tidligere byplansjef i Oslo Ellen de Vibe den romerske arkitekten Vitrivus opp av hatten. Vitrivus begrepstriade som definerte god arkitektur består av tre delvis overlappende sirkler:

1. Holdbarhet. Inkludert er både tekniske løsninger som løser klimautdringene, og materialbruk som tåler tidens tann.

2. Nytte. Bygg uten brukere er ikke mye verdt. I dette begrepet ligger både økonomi og fleksible bygg som tilpasser seg ulike brukergrupper.

3. Skjønnhet. I den originale teksten til Vitrivus brukes ordet eurytmi, men for enkelthetens skyld kan skjønnhet kobles til kontekst, bygget bryter ikke med sine omgivelser, men både nikker hensynsfullt, men også utfordrer. Samtidig vil skjønnhet også kunne defineres som en helhetlig utforming i volum og detaljer.

JA TIL MODERNE ARKITEKTUR

Arkitekturopprøret vil ha oss tilbake til historisismen. Til 1800-tallet, der vi skal gjenopplive ulike perioders stiluttrykk. Gotisk arkitektur? Topp. Renessansebygg? Enda bedre. Maksimalistisk Barokk? Nå snakker vi. Overdådig rokokko? Kan det bli bedre? Plasser dette i denne samme suppa 0og vi snakker om den ultimate klassiske retten som også kalles stilforvirring.

Arkitekturopprøret bør avvises kategorisk før de lærer seg forskjell på moderne og modernistisk arkitektur. Modernismen var i sin tid en reaksjon på 1800-tallets historisisme, der alle febrilsk lånte fra

historien i en slags hjelpeløs klipp og lim-arkitektur. Modernismen tok i bruk nye byggematerialer som stål og betong, vektla industrielle produksjonsmåter, og nikket til geometriske former uten dilldall. Men ifølge arkitekturteoretikeren Charles Jencks døde modernismen 15 juli 1972 rundt 3:32 pm da Minoru Yamasaki´s mastodonte boligkompleks Pruitt-Igoe i St. Louis ble sprengt.

I snart 50 år har vi altså vandret rundt uten noen førende stiluttrykk. Resultatet er at hvert bygg må ha sin egen individuelle begrunnelse.

STOPP MED BLAME GAME

Mens utviklere og arkitekter venter med lengsel og spenning på at en ny Vitrivus skal stige ned fra Capitol Hill med sine stentavler om hvordan vi skal bygge, benytter de tiden til endeløse blame game-øvelser. Det er så mange tekniske krav at det umuliggjør god arkitektur. Skal vi redde kloden fra å gå under, må arkitektonske kvaliteter underordnes klimakrav. Og får utviklerne sitt Breem Excellent-stempel sier de «check», og går videre til neste bygg.

Hvis arkitektfirmaer er for opptatt av å skaffe oppdrag til sine ansatte, og dermed firer på sine egne krav for å please utvikleren, bør de begynne i postordrebransjen. Utviklere som ikke har et minst 50-års perspektiv på byggene sine, og som ikke setter sin stolthet i å gi noe tilbake til byen med sine bygg, men lager åndsforlatte rugekasser for å skaffe snabba cash, bør bli kledd nakne, rullet i tjære, dyppet i fjær og sendt ut i villmarken.

VEIEN Å GÅ

En bydoktor stiller en samtidsdiagnose på hvordan våre byer er. Samtidig er det viktig å utstede en resept som lindrer eller kurerer samtidens uheldig symptomer.

1. Innovasjon. For å unngå kopiering, må det innovasjon til. Dere må slutte å kopiere dere selv. Store Norske definerer innovasjon som «et nytt eller vesentlig endret produkt (det holder ikke med modifikasjoner, min kommentar), tjeneste, produksjonsmåte (...), og som er tatt i bruk». Operaen i Oslo var den første i verden som ble utformet slik at publikum kunne gå opp på taket. Det er en demokratisk innovasjon. Tak-konstruksjonen på verdens beste flyplass – Oslo Lufthavn – var et av de første eksemplene på den såkalte knutepunktteknologien som ble utviklet av Moelven på 90-tallet som muliggjorde bærende limtrekonstruksjoner med ekstremt store spenn. Plutselig kunne treet konkurrere med stål og betong. Definitivt innovasjon. Boligkomplekset Vindmøllebakken i Stavanger Øst var ett av de første som vellykket testet ut hvordan boligene kunne ha delefunksjoner. Definitivt et nytt produkt.

2. Stedstilhørighet. For arkitektteoretikeren Christian Norberg Schultz skulle arkitekturen uttrykke stedets ånd (genuis loci). Dette er et vanskelig begrep å operasjonalisere. Utviklere og arkitekter sier gjerne at et bygg er stedstilpasset fordi de bruker tegl. Hvilke bydeler i Norge med

mye eldre bebyggelse har ikke mange teglbygg? Det omdiskuterte Darth Vader-trehuset i Geitmyrsveien er et mer interessant tilfelle. Taket er et moderne Mansard-tak som er mye brukt i området, de brede treplankene henter inspirasjon fra en gammel gård i strøket, og fasaden er påført mørk beis som også er en teknikk mange av de gamle husene i området har brukt. Dette er et godt eksempel på et bygg som ikke bryter med sine omgivelser, men utfordrer det ved å bruke en god blanding av gamle og nye elementer.

3. Gi folk det de trenger, ikke det de vil ha. Et sitat som muligens stammer fra T-Fordens far, Henry Ford, går slik: “If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses.” Kunder kan enkelt beskrive hva deres ønsker og problemer de har, men vi trenger modige arkitekter til å foreskrive en ny løsning som både utviklerne og kundene ennå ikke har tenkt på. På samme måte som bibliotekarenes oppgave er å vise alternativer fra litteraturens verden til kunder som kommer inn og kun vil låne bestselgere.

Mangelen på selvtillit i eiendomsbransjen er direkte ødeleggende for alle som lever i vår samtid. Enhver generasjon har plikt å overlevere byen sin i bedre stand til neste generasjon. Men framfor å sniktitte på historien for å få inspirasjon, må den hentes fra oss som lever nå. Aldri før har så mange deltatt i diskursen om byene våre, men foreløpig har ikke dette engasjementet nådd den ferdigstilte arkitekturen. Det gjør vi med min resept.

Ødeleggende

Erling Fossen mener mangelen på selvtillit i eiendomsbransjen er direkte ødeleggende for alle som lever i vår samtid.

BYGGET BLIR LEVERT SOM AVTALT!

På Sjøparken i Tønsberg har Seltor bygget 103 flotte leiligheter. Leilighetene har gode planløsninger og koselige balkonger.

Seltor har levert krevende løsninger innen byggfaget siden 1936, og har egne håndverkere som fokuserer på sikkerhet, gjennomføring og sluttresultat. Dermed er både byggherrer, leietakere og sluttbrukere garantert en god prosess.

- Vi leverer på tid

- Vi leverer på kompetanse

- Vi leverer på kvalitet.

Prosjektinfo: Sjøparken Tønsberg

Byggherre: Kaldnes AS

Størrelse: 10.500 m2

Ferdigstilt: 2024

Et talent på jakt etter andre talenter

En av ti gründere lykkes. Ifølge Statistisk sentralbyrå lykkes kun et fåtall av disse flere ganger. Seriegründer, Jon Amdahl Martinsen er en av dem. Han står bak tech ­ suksessen, Marketer Real Estate Technologies og Techtalenter.

Av: Silje Rønne

Foto: Glen Widing

Martinsen er oppvokst i en såkalt småhusidyll på Ekeberg i Oslo. Faren var fylkeshelsesjef, som den gang var øverste leder for helsetjenesten i Oslo og Akershus, og moren ledet KIM, et regjeringsoppnevnt utvalg som gå råd til myndighetene i saker som angikk innvandrere.

– Begge var godt ute på venstresiden. Pappa ble til og med arrestert en gang, men ikke dømt, for å ha kastet en brostein på den amerikanske ambassaden, sier han og ler.

– Jeg har tatt med meg en del sunne verdier hjemmefra. Spesielt når det kommer til solidaritet, likestilling og det å ønske å ha et generelt inkluderende samfunn. Men det var noen sentrale grunnprinsipper i sosialismen som ikke nådde helt gjennom, fortsetter han.

Rett rundt svingen fra der han bodde, lå et nokså stort hus, med en nesten like stor garasje og et flott svømmebasseng omkranset av romerskinspirerte statuer. Der bodde Harald Skjøldt, også kjent som driveren av Haralds gym, som er en kjent institusjon for kroppsbyggere.

– I tillegg til å være en ordentlig trivelig fyr, hadde han Norges største samling av Lamborghinier. Blant annet Diablo, Countach og en Miura hvor tidligere eier var ingen ringere enn Frank Sinatra. Lyden av de italienske V12-erne og den fascinerende livshistorien til denne gjennomtrente og nøttebrune

mannen var nok en driver i å sende ambisjonene mine i en helt annen retning enn mot Rådhuset, sier han med et smil.

IKKE TID TIL UTDANNING

Før Martinsen hadde startet i førsteklasse, var han fast bestemt på at han skulle drive for seg selv. Han skulle bli maskinentreprenør. En ambisjon som fortsatt lever i han. Grave store hull, sprenge fjell og kjøre beltedrevne kjøretøy i gjørma.

– Jeg har kanskje vokst opp i det akademiske sentrum av landet, men jeg er kvart totning og føler og identifiserer meg som halvt, sier gründeren og ler. Latteren sitter løst. Det er liten tvil om at Marthinsen er en gledesspreder, med et stort smil om munnen. Men livet har ikke bare vært enkelt. Idyllen raste brått sammen da faren ble påkjørt og drept mens de var på ferie i utlandet, da han var åtte år. Det var ikke bare livssituasjonen som endret seg, men også folks syn på han. Spesielt de voksne. Andre foreldre, lærere etc.

– Jeg gikk fra å være han som kom til å klare seg uansett, til hvordan vil dette gå for han som ikke har en far? I en situasjon der jeg var liten, sårbar og trengte mye fra omgivelsene, ble jeg heller møtt med skepsis og utenforskap. Det negative stigmaet rundt å ikke ha en far traff meg hardt. Selv om jeg var et barn, var det på en måte en del av meg som var blitt voksen, forteller han.

PROFIL

Navn: Jon Amdahl Martinsen

Alder: 35 år

Aktuell: Gründet flere selskaper, blant annet Marketer Real Estate Technologies og Techtalenter

Sivilstatus: Gift, med ett barn

Dårlig tid

Jon Amdahl Martinsen hadde ikke tid til utdanning da han var ung og ville raskt opp og frem.

Han arvet litt penger, og var allerede som 10-åring fast bestemt på at dette skulle

investeres i eiendom.

Å motbevise disse fordommene manifesterte seg etter hvert i en drivkraft og risikovilje som var forankret i ukrenkelig tro på at han skulle få det til. For det å leve ut deres narrativ var bare ikke et alternativ for Martinsen. Han arvet litt penger, og var allerede som 10-åring fast bestemt på at dette skulle investeres i eiendom.

– Jeg begynte allerede da å lese eiendomsannonsene i avisen. Jeg husker ikke helt når, men jeg ville konvertere loft på Grünerløkka til leiligheter. Som sikkert var noe jeg hadde plukket opp at var en greie i avisen. Moren min var naturlig nok helt imot dette. Selv om det hadde vært en kjempeinvestering i retrospekt – så var jeg jo bare et barn. Og jeg hadde selvfølgelig ikke peiling på hva jeg snakket om med pipestemme og kundeavisen til Notar i hånden, påpeker gründeren.

Men, han skulle ikke bli mer enn 17 år før han entret boligmarkedet. Da kjøpte han en 3-roms på Tøyen, som han allerede da var religiøst overbevist over at skulle bli nye Grünerløkka.

– Det begynner vel kanskje å likne på en sannhet nå nesten 20 år senere, men det ble uansett en god investering, og det var herfra min andel av startkapitalen til det som senere skulle bli Marketer Real Estate Technologies kom fra, sier han fornøyd.

Sammenlignet med andre på hans alder, var Martinsen usedvanlig selvstendig. Allerede da hadde han en ordentlig jobb og kunne ta vare på seg selv.

– Gjennom kompisen min Magnus fikk jeg jobb i Gyro Marketing, som da hadde ansvar for å levere ut produktene til Get i sameier og borettslag rundt om i Stor-Oslo, forteller han.

Her var det også gode muligheter for mersalg og dette var noe han virkelig ga jernet for å få til. Dette resulterte i en rekke utmerkelser for salgsprestasjoner og altfor mye penger for en sosial storsjarmør

som akkurat hadde blitt gammel nok til å kjøpe pils i butikken.

– Jeg hadde ikke tid til å ta noe utdanning. Slik jeg så det, fantes det raskere og morsommere måter å havne i gjeld på. Jeg er på ingen måte negativ til utdanning, og hadde helt sikkert hatt godt av det selv. Men jeg hadde allerede mestret salg greit, og så veldig mange muligheter innenfor dette som ikke krevde noen grad, påpeker han.

RASKT OPP, RASKT NED

– Jeg var 21 år da jeg startet for meg selv. Det var Magnus og jeg, som for øvrig har endt opp i Monaco hvor han tegner yachter, og startet callsenter. Vi solgte mobilabonnementer for utfordreroperatøren Hello. 800 kroner per abonnement. Det ble litt penger ut av det. Sigve Torvik som er CBO i Marketer, var da salgssjef i Hello. Så det er sånn vi møttes, beskriver han.

Selskapet het Indie Marketing AS, og det var rapperen, som i dag er kjent som KingSkurkOne som tagget logoen deres på veggen i tykke blå bokstaver. Virksomheten fant sted i noen slitne lokaler på Karl Johan som de fikk leie for en billig penge av en ung og travel Jøran Nenseth.

– Det er gøy å se at han har gjort det så bra og fortsatt er i Thon Eiendom, skyter han inn.

Det var på dette tidspunkt han slo seg sammen med medgründerne i Marketer, Thomas Meyer og Amir F. Habhab. De hadde allerede vært gjennom et nokså suksessfullt gründereventyr, og ville starte et AdTech-selskap som fokuserte på markedsføring i sosiale medier. Selskapet fikk navnet Sosial Media Norge AS, og det vokste raskt. Da de nådde toppen, hadde de nærmere 5.000 kunder rundt om i Norge. En kunde kunne være hva som helst. Alt fra en veletablert advokatvirksomhet til en sjaman i Nord-Norge.

– Vi var unge, arbeidsomme og ambisiøse. Men nokså naive når det kom til ressursbehov knyttet til komplekse utviklingsprosesser. En rask opptur endte med konkurs. Jeg måtte flytte hjem på sofaen til mamma. Et langt fall og en sårt trengt kalibrering av et ego som hadde vokst i vill galopp siden slutten av tenårene. Bunnen nådde jeg på jobbsøkerkurs på NAV Lambertseter, ler han.

BANDET GJENFORENES

Før Martinsen rakk å motta et rødt øre fra det offentlige, hadde han fått jobb som KAM i det finske softwareselskapet LeadDesk. Noe han ser tilbake på som en veldig lærerik tid. Der lærte han hvordan man kan systematisere og effektivisere løsningssalg, viktigheten av en dyp forståelse for kundens behov, og ikke minst hvordan man holder en presis produktdemo. Mens han jobbet der, arbeidet Meyer og Habhab iherdig med å lime sammen bitene og etablere en forbedret utgave av virksomheten, som hadde vært så nær ved å gå veldig bra. Enda gründeren trivdes godt i LeadDesk var han ikke vond å be da Habhab ville gjenforene bandet.

– Det å adressere alle bransjer på en gang var noe som skapte store utfordringer for oss i forrige runde. Vi skjønte at vi måtte snevre inn fokuset betydelig. Eiendom, mer spesifikt bruktbolig, ble et naturlig førstevalg. Den homogene naturen til en eiendomstransaksjon gjør den perfekt for automatisert markedsføring. Informasjonen om objektene er alltid strukturert likt fordi den skal publiseres på Finn og meglers nettsider. I tillegg til dette selges nesten alle boliger i Norge med en markedspakke, som betyr at hvert enkelt objekt har et lite markedsføringsbudsjett som meglerne er dedikerte til å forvalte på best mulig måte på vegne av kundene sine, forklarer han.

Den første megleren de kom i kontakt med, var Christoffer Askjer i Sem & Johnsen. Allerede den første telefonsamtalen med han ble definerende for retningen til Marketer.

– Ikke bare bekreftet han hypotesen, men han ga vital innsikt i markedsføringspraksisen hos de ulike meglerne, i tillegg til at han delte noen fantastisk skarpe ideer og betraktninger som raskt ble implementert i modellen. Jeg vet ikke hvor han befant seg akkurat da, og hva som gjorde at han så generøst ville dele alt dette med en fremmed på telefon. Men for meg står dette fortsatt som noe av det snilleste noen har gjort meg, understreker Martinsen.

Sem & Johnsen ble for øvrig Marketers første kunde, og samarbeidet er fortsatt tett den dag i dag.

– Systemet vi hadde utviklet for bruktboligmarkedet var en fulltreffer og det gikk ikke lang tid før vi var involvert i nesten halvparten av transaksjonene i Norge, i tillegg til samarbeid med store merkenavn både i USA og rundt om i Europa, forteller han.

FAMILIEFORØKELSE

Midt oppi alt dette ble Martinsens første sønn født. – Det gjorde ikke ting enklere at kona hadde sin egen, og enda større suksess med bandet sitt. Som ikke er et metaforisk band, som oss tre gründerne, men den internasjonale megasuksessen Highasakite. Hvor hun er frontfigur og låtskriver, sier han og utdyper: – Her var det to sterke ambisjoner og en nydelig baby i et relativt ungt forhold. For å få dette til å gå opp, valgte vi å flytte hjem til mamma igjen. En for mange sikkert ganske sprø avgjørelse, men noe som fungerte ganske bra for oss. Jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Hun fikk et veldig tett bånd med sønnen vår, også ble det dessverre sånn at hun fikk en veldig aggressiv form for brystkreft og døde bare et par år senere.

Kalibrering

En konkurs ga Jon

Amdahl Martinsen det han omtaler som «en sårt trengt kalibrering av et ego som hadde vokst i vill galopp siden slutten av tenårene».

Jeg føler meg veldig privilegert som har fått muligheten til å ha en jobb som jeg liker så godt.

JON AMDAHL MARTINSEN

EGET TALKSHOW

Marketer har vokst seg ganske stort, og er i dag gruppe bestående syv selskaper i fire land. De leverer et spekter av tjenester innenfor analyse, visualisering og 3D-modulering, marketing og tilvalg og ettermarked.

– Enda Marketer har vært en fantastisk reise, hadde jeg min siste dag der i september i fjor. Etter åtte eventyrlige år med oppturer, nedturer, latter og tårer så befant jeg meg i en situasjon der jeg følte meg overflødig. Det er litt vemodig, men jeg ser på det som en positiv ting. Marketer er en magnet for vanvittig flinke og sultne folk. Enda selskapet er stort i en norsk forstand, så ligger det et åpent hav av uberørt potensial der ute. Den neste generasjonen er allerede godt i gang med å hente ut dette. Og det er jo et vakkert skue for oss som er godt representert på aksjonærlisten, sier han fornøyd.

I dag driver Martinsen et lite boutique rekrutteringsbyrå som fokuserer på kommersielle roller til techselskaper, Techtalenter AS.

– Ideen kom fra min gode venninne Malene Tunold, som også driver et lite, men megasuksessfullt rekrutteringsbyrå som fokuserer eiendomsbransjen, Eiendomstalenter AS. Jeg elsker

jobben. Jeg føler meg veldig privilegert som har fått muligheten til å ha en jobb som jeg liker så godt. Det er litt som å leve i mitt eget talkshow. Flinke og ambisiøse gjester med imponerende CV-er kommer inn på kontoret mitt på Frogner for å fortelle om karriere og livene sine, beskriver gründeren, og fortsetter: – Jeg synes det er innmari spennende å forstå dybden i oppdragsgiverne mine. Målet er helt enkelt å bistå kunden i å ta de rette valgene. Så da er utvalget jeg presenterer helt avgjørende.

Feilansettelser er vanvittig dyrt ifølge Martinsen. Ikke kun fordi prosessen er dyr, og at de ender opp med å betale lønn til noen som ikke presterer eller trives, men for det tapte potensialet som rett kandidat kunne brakt bordet kan være enormt.

– Da blir prosessen med å jakte ned de beste kandidatene for jobben innmari spennende, trekker han frem.

På spørsmål om hvor han er om ti år, svarer Martinsen – akkurat hvor han er nå. Rekrutterer i Techtalenter, og fortsatt involvert i Marketer.

– Jeg håper på å få til en situasjon der jeg kan kjøpe meg inn i selskapene jeg jobber for. Kanskje eie et lite hus i utlandet. For jeg kjenner at januar er seigt her i Oslo, avslutter han.

VI SKAPER MORGENDAGENS PARKERINGSLØSNINGER

Når du skal finne en partner for fremtidens parkeringssystem, kan det være lurt å lytte til de som har vært her en stund. I mer enn 40 år har APCOA vært den pålitelige partneren for eiendomsaktører som ønsker effektive, sikre og lønnsomme parkeringsløsninger. Med 1500 områder over hele Norge har vi dyptgående innsikt i våre oppdragsgiveres utfordringer – fra kjøpesentre til flyplasser, fra sykehus til fornøyelsesparker.

I tiden fremover vil det kreves flere ladestasjoner og økt fokus på gode transportløsninger for byer og knutepunkter i vekst. Vi styrker satsingen vår på ladestasjoner for å møte den økende etterspørselen, og utvikler samtidig ditt område med relevante produkter og tjenester for alle parkerende målgrupper. Alt muligjort gjennom vår prisbelønte teknologi som blant annet omfatter sømløs skiltgjenkjenning, enkle kundereiser, verdiøkning med

teknologi og data og vår populære app, APCOA FLOW, som nå brukes av over 1,1 millioner nordmenn.

Ingen parkeringsplass er lik, og våre dedikerte team samarbeider tett med deg for å skape en skreddersydd løsning for ditt område som bidrar til økt omsetning og verdi på eiendommen. I APCOA er alltid målet å ligge i forkant av utviklingen, så da er spørsmålet: hvordan ligger dere an? Kontakt oss i dag for å komme i gang!

Galt

Olav Selvaag mener det er prinsipielt galt å bruke Oslos mest attraktive områder til det han omtaler som trivielle arbeidsplasser og trafikkårer som stenger byen fra fjorden.

Det ble aldri noen riviera langs Mosseveien

Olav Selvaag ble først kjent da han lanserte og fikk bygd en tomannsbolig på

Ekeberg i Oslo til svært lave priser i løpet av noen få uker høsten 1948. Siden var han stadig i vinden med visjonære planer for byen.

Av: Glen Widing

Historien om Olav Selvaag er et stykke norsk bolighistorie uten sidestykke.

Siden Ekeberg-prosjektet, har Olav Selvaags planer gitt tak over hodet til svært mange mennesker, særlig i Oslo-området.

Selvaag var også svært fremsynt når det gjelder byutvikling i hovedstaden. Fellesbetegnelsen for noen av disse er Fjordbyen Oslo. For på 1980-tallet lanserte han Vannlinjen – en senketunnel under fjorden for biltrafikk fra Filipstad til Lodalen. Før dette snakket han om å legge jernbanen og motorveien på Frognerstranda i tunnel – for å gi 200 mål til boligområder.

Han var, ifølge sin bok «Oslo som drømmested» fra 1985, særdeles lite imponert over politikernes «mesterstykke», som han kalte det, over at de hadde stengt tilgangen til fjorden fra Bærum i vest til Oppegård i sørøst.

– Byen er til for menneskenes skyld, ikke omvendt. Det er derfor prinsipielt galt å bruke Oslo mest attraktive områder til trivielle arbeidsplasser og trafikkårer som attpåtil stenger byen fra fjorden. Fjorden er nemlig en viktigere miljøfaktor enn Marka, og den er også et viktigere aktivitetsområde, skrev han blant annet.

Og poengterte:

– Slettere løsning kan neppe tenkes.

I Selvaags hode kunne Frognerstranda bli et eldorado med bilfritt friområde og 2.000 til 3.000 boliger – uten utlegg for kommunen. Han tilbød seg nemlig både å bygge og drive Vannlinjen med bompengefinansiering i 20 år.

Disse tankene tok han også med seg til Mosseveien sørøst i Oslo, der han så for seg å frigjøre plass til 8.000 leiligheter, strandpromenade og brygger.

Foto: Selvaag

UTSIKT MOT FJORDEN

– Jeg samarbeidet med Olav Selvaag om det han kalte Rivieraen langs Mosseveien. Det begynte med en henvendelse fra Byplankontoret i Oslo om å legge trafikken på Mosseveien, langs Paddehavet, under terrasseblokker. Jeg ble involvert fordi Olav Selvaag og jeg lanserte en undervannstunnel fra Filipstad til Grønlia for å avhjelpe trafikk-kaoset gjennom sentrum. Vi samarbeidet med nederlandske Riijkswaterstaat og engelske Land and Marine om tunnel-teknologien, sier sivilingeniør Ola Thorsnes.

Mosseveien, den gangen som nå, var absolutt ikke tilfredsstillende som innfartsåre for trafikk til Oslo.

– Selvaag så for seg å legge også Mosseveien i tunnel, delvis over og delvis under vann langs strandlinjen frem til Fiskevollbukta. På den måten skulle ikke inngrepene i terrenget og byen bli så store og med følgende fordeler, påpeker han og ramser opp:

• Trafikken på Mosseveien kunne gå uhindret under anleggsarbeidet.

• Bydelen kunne få en tilgjengelig langsgående brygge.

• Tunellen kunne legges utenom badeplassene som ble skjermet.

• Mosseveien kunne funksjonere som en lokalvei for bydelen.

– Løsningen ville gitt byen flere enn 10.000 vestvendte boliger med utsikt over fjorden. Ikke minst: Selvaag ville finansiere det hele med frigjøring av byggetomter. Dessverre ble ideen og løsningen kritisert ned fra myndighetene, og det hele ble arkivert, påpeker Ola Thorsnes.

“We have come across the firm in many cross-border deals and they are always solution-orientated and easy to work with. Very good real estate practice.”

Legal 500

BIOGRAFI

Sivilingeniør og bygningsentreprenør Jens Olav Walaas Selvaag (1912 - 2002) ble særlig kjent for sin forenkling av byggemetoder, som i 70 år har gitt svært mange boliger. Han startet karrieren sin i Ingeniør Fr. Ringnes Entreprenør før andre verdenskrig, selskapet som etter hvert ble til Ringnes & Selvaag. Da freden kom i 1945 manglet Norge anslagsvis 100.000 boliger. Selvaag hadde lenge undret seg over datidens byggemåter, noe som resulterte i prøvehuset på Ekeberg i Oslo.

22.09.1948 åpnet Oslo Håndverks- og industriforening sesongen med Selvaags foredrag om boligbygging. Der kom det frem at han hadde fått tildelt ei tomt på Ekeberg, samt byggetillatelse. Dagen etter refererte Arbeiderbladet fra «et meget godt besøkt møte i går fikk ingeniør Olav Selvaag høve til å forsvare planen om å føre opp en 2-mannsbolig for 32.000 kroner».

Selve byggingen startet 27. september og huset sto ferdig i desember. Få år senere var Ringnes & Selvaag en av landets største boligentreprenører –Selvaagbygg fra 1957. I tillegg bygde de også skoler og institusjoner.

Men ingeniøren hadde altså også store tanker om byutvikling. Og han ville utnytte Oslos nærhet til sjøen.

I boka skriver Selvaag blant annet:

– Mosseveien er i dag en miljødrepende trafikksperre og trafikkork. Flyttes Mosseveien ned til vannkanten, forsvinner trafikkbarrieren mellom byen og fjorden. Samtidig frigjøres plass til boliger, strandpromenader, brygger badeplasser – kort sagt: Det kan bli en riviera langs Mosseveien.

Og konkretiserte:

• Oslo må snarest få en motorvei i syd med tilstrekkelig kapasitet. Dette gjøres billigst og best ved at E18 føres i forsenket tunnel fra Fornebukrysset i vest til sammenknytning med E6 øst for byen.

• Motorveien kommer i tillegg til eksisterende gatenett og vil avlaste byen for den trafikk som ikke har noe i byen å gjøre.

• Legges taket på denne motorvei 2-3 meter over vannflaten, vil ikke bare trafikkbarrieren som skiller byen fra fjorden forsvinne, men masse terreng vil bli frigjort og/eller innvunnet.

• Her kan Oslo få herlige boligområder så vel som grønne lunger, strandpromenader etc.

• I tillegg snakket Selvaag også om at overbygging av Majorstuen stasjon, Grønland Torv, Østbanen (dagens Oslo S) og Sørenga-området kunne gi byen opp mot 20.000 boliger til 50.000 mennesker.

Fjordbyen

Å senke Mosseveien kunne gi plass til 8.000 boliger mente Olav Selvaag som kalte prosjektet både Fjordbyen og Riviera.

Skisse: Selvaagbygg

“The lawyers are always straightforward and have a no-nonsense attitude.”

Chambers 2021

MYE BRA, OG LITT SKIVEBOM

Ser vi på Selvaags ideer med dagens øyne, er det neppe tvil om at motorvei i tunnel under byen var og er en genistrek. Men før han lanserte Vannlinjen og Rivieraen snakket han også om prosjekter som i dagens lys ville kommet elendig ut av det.

Som for eksempel å rive mye bebyggelse langs Karl Johan til fordel for sju etasjer høye terrasseblokker vis-à-vis Eidsvolls plass. Selvaags planer fra 1971 var en av flere som ville endret landets paradegate totalt, men i 1973 sa Miljøverndepartementet stopp og gikk inn for full bevaring av alle bygningene der. Tre år senere ble de regulert til bevaring. Det hører med til historien at huset på Ekeberg fortsatt står.

Kilder: Olavs Selvaags bøker Oslo som Drømmested og Bygg rasjonelt, Oskar Hasselknippes bok Mannen med ideene, Arbeiderbladet, Morgenbladet, Nasjonalbiblioteket

Logistikk blant favorittsektorene

Logistikk er det «hotteste» segmentet for de nordiske eiendomsinvestorene.

Stor interesse

CEO Bård Bjølgerud i Colliers melder om stor interesse for nordisk logistikkeiendom.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

2

021 var et toppår for transaksjoner i Norden, også innenfor logistikksegmentet. I 2021 ble det ifølge Colliers omsatt logistikkeiendommer i Norden for 12 milliarder euro, mens tallet i 2023 var litt over 5 milliarder. I perioden 2019 til 2023 utgjorde logistikkeiendommer i Norden 17 prosent av transaksjonsmarkedet.

Ifølge Colliers’ Segment Outlook for 2024 er logistikk det «hotteste» segmentet i Norden, med benevnelsen «Positive» i både Norge, Sverige og Danmark, mens Finland regnes som «Slightly Positive».

LEIEVEKST

Colliers opplever at det positive sentimentet for logistikksektoren fortsetter.

– Leieveksten vil fortsette innenfor logistikk. Det forventes byggeaktivitet i Sverige og Danmark, men det blir lite nybygg i Norge. Vi ser at internasjonal

kapital går inn og dominerer logistikk i Finland og Danmark, sa CEO Bård Bjølgerud på et webinar som tok for seg utsiktene for 2024.

Det er høy konkurranse om objektene i transaksjonsmarkedet innenfor logistikk, og både innenlandske og utenlandske kjøpere. Blant investorene er det særlig fokus på last mile-logistikk, og eiendommer som tilrettelegger for raske leveranser. Samtidig begynner e-handelen å bremse ned og det er fortsatt høy grad av ny kapasitet inn i sektoren.

KJØPER SELSKAPER

Det har lenge vært stor interesse for å bygge opp logistikkselskaper i det norske markedet. ORO og Propcap har tilrettelagt for selskapet LogCap, som trålet markedet for last mile logistikkeiendommer gjennom 2021 og 2022. Og ved årsskiftet 2021/2022 tilrettela Propcap selskapet Wilog, som var i samme segment.

NÅR KVALITET TELLER

Vi hjelper deg med sikringstiltak og rehabilitering av fasade og tak.

www.kirkestuenas.no

I løpet av 2022 ble alle aksjene i LogCap solgt til et nytt selskap tilrettelagt av Arctic Securities og ORO. Sveitsiske Partners Group ble største eier i det nye selskapet med 50 prosent av aksjene.

Og i år ble Wilog solgt til et nytt selskap tilrettelagt av Propcap, og hvor giganten NREP kjøpte 49 prosent av aksjene i en deal til 3 milliarder kroner.

Utpå nyåret i år kjøpte også NREP selskapet Marine Trading, som omfatter ni logistikkeiendommer med til sammen 78.000 kvadratmeter areal og en betydelig tomtebank. Eiedomsverdien var 1,3 milliarder kroner. Det var Svein Willadssens selskap Srw AS som var selger.

STORE AKTØRER

I både Sverige og Danmark er store aktører aktive innenfor logistikksektoren, blant annet har giganten Blackstone vært svært aktive på transaksjonssiden innenfor logistikk. Blackstone har bygd opp

logistikk-selskapet Mileway, som er det største last mile logistikk-selskapet i Europa. Selskapet ble lansert så tidlig som i 2019, og I løpet av fjoråret kjøpte Mileway 83.300 kvadratmeter vest for København for 100 millioner euro av det danske investeringsselskapet AKF.

I Sverige solgte Mileway en logistikkportefølje til Cadillac Fairview, som eies av Ontario Teachers’ Pension Plan, på 121.000 kvadratmeter for halvannen milliard svenske kroner.

Ifølge Colliers kom hele 68 prosent av kapitalstrømmen som gikk inn i logistikk i Danmark i perioden 2013 til 2023 fra utenlandske investorer. I Finland var det 62 prosent av kapitalstrømmen fra samme periode som kom fra utenlandske investorer. Norge er det landet med lavest utenlandske kjøpere av logistikk, med bare 19 prosent i perioden, mens det i Sverige var 35 prosent utlendinger som kjøpte logistikkeiendom.

Storkjøp i 2024

NREP har startet 2024 med å kjøpe Marine Trading, som eier ni logistikkeiendommer i Moss.

Foto:

Realize Anything

What good is line of sight if you have no insight? Insight incites change and change at the right time is foresight. We’re experts in that—experts in seeing what’s coming in commercial real estate and offering data and insights for the path ahead. Examine everything, so you can realize anything. cbre.no

Markedet holder pusten

Utenlandske investorer står på sidelinjen og avventer hvor avkastningen lander i det danske markedet.

Av: Kamilla Sevel, sjefredaktør Estate Media Danmark

Mens eiendomsselskaper med kortsiktig finansiering fikk problemer i landene rundt Danmark i 2023, forble det danske eiendomsmarkedet ganske stabilt. Faktisk så stabilt at det ikke skjedde mye.

Transaksjonene falt i 2023 til nesten 5,6 milliarder euro fra rekordnivåer på over 13,5 milliarder euro i både 2021 og 2022. Det har ikke vært så lav aktivitet siden 2014. Samtidig nølte de utenlandske investorene. De sto tidligere for over 50 prosent av investeringene.

– Mens den utenlandske andelen vanligvis utgjør 40-50 prosent, var den i løpet av året bare 27 prosent. Likevel vurderes Danmark fortsatt som et attraktivt marked, og i 2023 kom tre nye utenlandske investorer inn på markedet i form av tyske Quantum Real Estate Management, engelske Intermediate Capital Group og franske Caisse des Dépôts, sier administrerende direktør Frederik Winterskov Poulsen i Redata. Markedet i Danmark er spesielt stabilt på grunn av finansieringsmulighetene. Det danske såkalte realkreditsystemet tilbyr fastrentelån over 30 år til en lavere rente enn alternativ finansiering, og det har gjort det danske markedet attraktivt for utenlandske investorer i en årrekke.

– Faktum er at rentene er betydelig høyere enn tidligere år, noe som gjør finansieringen dyrere og investorene tilbakeholdne, sier Frederik Winterskov Poulsen.

SEGMENTENE

Spesielt har investorene kjøpt boligeiendommer gjennom 2023. Boligsegmentet utgjorde i snitt 48 prosent av investeringene fra 2019 til 2022, men i 2023 var andelen kun 39 prosent.

– De utenlandske investorene har plassert 50 prosent av kapitalen sin i boligeiendommer, og det er derfor tydelig at dette fortsatt er det mest attraktive segmentet, sier Frederik Winterskov Poulsen og trekker frem Quantums kjøp av boligeiendommer i Carlsbergbyen og finske Capmans kjøp av Køhlers Have i Københavns Sydhavn som eksempler.

Ett av markedene som har vært spesielt utfordrende i 2023, er kontormarkedet. Selv om det danske markedet har vært stabilt, og de nordiske landene generelt er preget av at mange ansatte er tilbake på kontorene, har skepsisen fra markeder som det engelske og amerikanske også påvirket det danske kontormarkedet.

Stor deal Køhlers hage.

– Transaksjonene innenfor kontorsegmentet hadde utfordringer i 2023, noe som indikerte at investorene slet med å navigere i markedsuroen. Dette endret seg delvis i fjerde kvartal, hvor to store avtaler på til sammen 425 millioner euro, løftet volumet. Vi har en klar forventning om at kontorsegmentet vil være stabilt i starten av 2024. Kontorledigheten har vært svakt økende det siste kvartalet til 6,3 prosent i fjerde kvartal 2023, mens markedshusleien holder seg stabil på 295 euro per kvadratmeter, og de gjennomsnittlige kontorleiene på sekundære beliggenheter ligger på 215 euro per kvadratmeter, sier administrerende direktør Erik Andresen i Nordicals i den siste rapporten.

Det har man særlig kunnet observere når det gjelder prisingen. Redata har registrert prisfall i kontorsegmentet.

– Kontorsegmentet er det segmentet som har opplevd de største prosentvise prisfallene på 14,3 prosent. Minst fall har det vært i København, med 10,9 prosent, sier Frederik Winterskov Poulsen.

Det har vært to store transaksjoner i detaljhandelsmarkedet nylig. Det amerikanske investeringsselskapet Blackrock trakk seg ut av sin største investering i det danske markedet, kjøpesenteret Næstved Storcenter, mens tyske Peek & Cloppenburg kjøpte en eiendom i Aalborg, hvor deres stormagasin Magasin er lokalisert.

I 2022 kjøpte det tyske selskapet fire andre eiendommer i Danmarks største byer med Magasinbutikker til en pris på over 535 millioner euro.

DVALE, MEN MED MULIGHETER

Estate Media har fått opplysninger om at det er flere betydningsfulle butikker til salgs i high-street-miljøet rundt Danmarks berømte gågate Strøget, men kjøpere og selgere har ennå ikke møttes. Det detaljhandelsmarkedet domineres av noen få store aktører, hvor Danmarks største detaljhandelsbedrift, Salling Group, eier mange av sine egne eiendommer og blant annet kjøpte 10 eiendommer fra skotske Aberdeen i januar 2024. Samtidig solgte norske Reitan Eiendom 64 Rema 1000-eiendommer. Kjøper var et nytt selskap hvor den norske spesialisten på dagligvareeiendom, AKA, var største eier og hvor Reitan Eiendom også ble med på eiersiden.

– Investeringsmarkedet er nesten i dvale, men det kan oppstå muligheter fordi flere aktører vurderer strategiske salg, påpeker administrerende direktør Carsten Gørtz Petersen i Colliers Danmark.

I tillegg til bolig, har logistikkområdet tiltrukket seg stor etterspørsel og gjør det fortsatt. Logistikk er det eneste segmentet hvor det har vært spekulativ bygging i 2023.

– Den store etterspørselen på brukersiden gjen speiles i høyere leienivåer og fortsatt lav ledighet, noe som til en viss grad har motvirket verdifallet som følge av økte avkastningskrav. Investorenes fortsatt høye interesse reflekteres i spekulativ bygging, til tross for betydelig økning i byggekostnadene og økende avkastningskrav.

Kjøpte fra Corem AF Pension kjøpte Codanhus i København sentrum for milliardbeløp.

Foto: CBRE

Spesielt last mile-plasseringer og primære beliggenheter sør for København kan forvente ytterligere økninger i leienivåene, konkluderer Colliers.

Logistikk sto også for noen av de største transaksjonene i 2023. Den største investeringen i Danmark var den internasjonale møbelkjeden Ikeas kjøp av 133.000 kvadratmeter lager til egen bruk for 240 millioner euro, mens den institusjonelle investoren Pensiondanmark kjøpte en stor del av Danmarks nest største dagligvarekjede, Coops, lagre for 135 millioner euro. Også amerikanske Blackstone var gjennom sitt logistikkselskap, Mileway, i markedet og kjøpte 83.300 kvadratmeter vest for København for 100 millioner euro av det danske investeringsselskapet AKF.

Ved inngangen til 2024 er det flere porteføljer til salgs, men det er ennå ikke enighet mellom kjøpere og selgere om hvor mye prisene har stabilisert seg.

FORSIKTIG START PÅ ÅRET

– Vi har sett en justering i avkastningskravet og markedsleiene har gått ned. Selv om antallet transaksjoner fortsatt er lavere enn tidligere år, har vi sett noen betydelige referanseavtaler. Blant

usikkerhetsmomentene er valget i USA, utfallet av ulike kriger og sentralbankenes pengepolitikk, sier Erik Andresen i Nordicals.

Markedet har imidlertid ennå ikke vist seg fra sin lovende side - ennå. Transaksjonsvolumet for januar var på bare 146 millioner euro, noe som ikke har vært lavere siden bunnrekorden i august 2023, da det ble registrert handler for 135 millioner euro, men hos Colliers påpeker administrerende direktør Peter Winther at eiendomsmarkedet likevel kan levere fornuftige avkastninger.

– Vi tror på en myk landing. Det vil si en svak konjunkturutvikling. Det betyr at renten vil synke, og inflasjonen vil stabilisere seg. Det betyr også at investorer kan regne med å få 4,5-5 prosent, og i tillegg kan man i hvert fall for boligmassen forvente noen leieøkninger, slik at man kan oppnå en totalavkastning på 6-8 prosent, fordi det ikke bygges mye. Ser vi mot 2025, kan vi godt se en situasjon der totalavkastningen kan komme opp i 10-12 prosent, så vi er optimistiske, men selvfølgelig holder vi også øye med alle skyene som kan dukke opp på himmelen, avslutter Peter Winther.

Artikkelen er oversatt fra dansk til norsk gjennom Chat GPT og gjennomgått av den norske redaksjonen.

Kjøpte fra Corem

AP Pension kjøpte også Kammeradvokatens domicil fra Corem.

Foto:

CBRE

Lokal bransjeforståelse, globalt perspektiv

CMS Kluges eiendomsteam er blant landets største og mest erfarne eiendomsmiljøer, med kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen.

Gjennom CMS er vi en del av Europas største eiendomsteam, med over 800 advokater som jobber på tvers av landegrenser i mer enn 40 land.

Klart for revansj etter uvanlig nedgang

Transaksjonsvolumet i det svenske eiendomsmarkedet er den laveste på ti år. Men nå forventes aktiviteten å øke som følge av lavere renter.

Av: Johan Bahlenberg, journalist Fastighetsnytt

Da prisen på den viktigste innsatsfaktoren i eiendomsbransjen - lånte penger - skjøt i været i 2022, ble transaksjonsvolumet i det svenske eiendomsmarkedet raskt halvert. Og deretter ble det halvert igjen i 2023.

– I tidligere tider med uro i markedene har det i praksis ikke vært noen kjøpere av eiendom. Alle har unngått eiendommer. Slik er det ikke nå, sier Max Barclay, viseadm. direktør i eiendomsrådgiveren Newsec. Tvert imot er det nesten ubegrenset med kapital som ønsker å komme inn i markedet. Penger på sidelinjen kan være en utslitt klisjé, men nordiske eiendomsfond har samlet inn milliarder av euro, og også private selskaper og institusjoner har fulle lommebøker. Det som holder dem tilbake,

er at prisene ikke har kommet ned nok. I påvente av dette har flere fond i stedet kjøpt seg inn i børsnoterte eiendomsselskaper, der prisjusteringen har gått raskere.

Men til tross for en stor prisforskjell mellom kjøpere og selgere, har en del av pengene blitt satt i arbeid. Eiendomsfondene var nettokjøpere i 2023, med flere storsalg som skapte stor oppmerksomhet. Det pressede svenske eiendomsmarkedet har vært i overskriftene i internasjonal næringslivspresse, men det har ikke skremt bort utenlandske kjøpere, som stod for rekordhøye 29 prosent av alle kjøp i løpet av 2023. Tidligere turbulente tider har ført til tilbaketrekning til hjemmemarkedene deres.

Comeback

Det svenske eiendomsmarkedet er klart for comeback etter et labert transaksjonsår i 2023.

BØRSNOTERTE SELGERE

Selgerne er hovedsakelig de samme børsnoterte eiendomsselskapene som drev omsetningen til rekordnivåer i 2021 i en bølge av konsolideringer. Oppkjøpene ble finansiert ved å utstede obligasjoner i et brennhett marked, men nå er pengene dyrere og långiverne mer utilgjengelige. Når nullrentetidens obligasjoner forfaller, må de refinansieres med salg og nyemisjoner.

SBB er blitt symbolet på vendingen. Selskapet, som har spesialisert seg på samfunnseiendommer som skoler og aldershjem, ble grunnlagt så sent som i 2016 av Ilija Batljan, som på 1990-tallet flyktet til Sverige fra krigen i det tidligere Jugoslavia. I flere år kjøpte selskapet omtrent alt som var tilgjengelig på markedet og vokste fra 0 til 159 milliarder kroner på fem år. Nå har selskapet i stedet blitt den store selgeren i segmentet. Flere svenske kommuner har for eksempel kjøpt tilbake eiendommer de tidligere solgte til SBB.

BOBLE PÅ GANG?

Det mest fremtredende i 2023, var at logistikk og industri for første gang var det største segmentet, målt i transaksjonsvolum. Logistikkmarkedet drives frem av økt netthandel og grønn nyindustrialisering, kombinert med stor utenlandsk kjøpsinteresse, blant annet fra den amerikanske fondsgiganten Blackrock. Dette har fått utviklere på banen, og det bygges rekordmye ny logistikkflate i Sverige, også i stor grad spekulativt. Advarsler har blitt reist om at en boble kan være under oppseiling.

Eiendomseksperter forventer fortsatt stor inter esse for logistikk i 2024, samtidig som bekymringene for kontordød holder tilbake investeringer i dette segmentet. Mange innenlandske vurderere mener imidlertid at dette er overdrevet, og at investorer tar for mye hensyn til det som har skjedd i USAs storbyer. I Sverige er pendlerveien kortere, og betydelig flere har vendt tilbake til kontorene.

BOLIGER UNDER PRESS

Boliger er det mest pressede segmentet, men kan gjøre et comeback. Her var avkastningskravene mest nedadgående før renteøkningene, og kalkylene er blitt vanskelige å få til å gå opp. Det svenske forhandlingssystemet for leieinntekter innebærer også at boligleiene henger etter kommersielle kontrakter, som ofte er KPI-indekserte. På noen års sikt forventes imidlertid boligleiene å vokse i takt med inflasjonen samtidig som tilbudet holdes nede av en bråstopp i boligbyggingen.

Selv for de utrangerte detaljhandelseiendommene er det økende kjøpsinteresse. Etter mange år med fallende etterspørsel har prisene kommet såpass ned at butikkene begynner å bli lønnsomme.

Nøkkelen til en vending i sentimentet er Sveriges sentralbank Riksbanken. Etter å ha gjort det klart at renteøkningen i september 2023 var den siste, har markedsrentene falt bratt. Det store spørsmålet nå

er hvor mye Riksbanken vil senke styringsrenten i løpet av 2024. Svenske eiendomsaksjer har steget kraftig fra bunnivåene sist høst.

Mange eiendomseksperter tror at avslutningen på renteøkningene gir økt klarhet om finansieringskostnadene, noe som igjen vil sette fart på transaksjonene. Det store avstanden i prisforventninger mellom kjøpere og selgere har allerede begynt å minske.

– Vi ser økt interesse i de transaksjonene som har vært på markedet nylig, men det er en viss forsinkelse, sier Max Barclay ved Newsec.

Men man bør ikke forvente noen tilbakevending til nullrentetidens glansdager.

– Transaksjonsvolumet kan kanskje øke fra 100 milliarder kroner i 2023 til 150 milliarder i år, sier Max Barclay.

Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk gjennom Chat GPT og gjennomgått av den norske redaksjonen.

Stor interesse

Max Barclay i Newsec forteller om mye kapital på sidelinjen som er klar for å gå inn i svensk eiendom.

Foto: Newsec

Godsløkka blir Drammens svar på Grünerløkka

Det som tidligere var en industriell utpost, blomstrer nå av kulturliv, grønne oaser og boliger for folk i alle stadier av livet.

Et løft for Drammen

Tore Opdal Hansen fra Høyre var ordfører i 2003–2020, og er nå påtroppende fylkesordfører for Buskerud. Han sier at Drammen har fått mye anerkjennelse for byutviklingen over flere år.

– Det er få byer som har store transformasjonsområder så sentralt som Drammen. De nye områdene som nå skal utvikles, hvor Bane NOR Eiendoms prosjekt er det alle største, vil være med på å løfte Drammen ytterligere. Godsløkka er en indrefilet, og dette området vil være nabo til blant annet kulturhuset, biblioteket og universitet for å nevne noe, sier han.

Opdal Hansen påpeker at Drammen har tog til Oslo hvert tiende minutt, som tar drøye halvtimen til sentrum i Oslo.

– Mange fra drammensområdet arbeidspendler til Oslo. Dette vil bidra til at flere som arbeider i hovedstaden vil kunne ha Drammen som et bosettingsalternativ. Bydelen blir en lokasjon som vil være av interesse for langt flere enn de som bor i nærheten, påpeker han.

Fra brune til grønne områder På sikt vil Godsen renoveres, men først er det områdene rundt som skal utvikles. Såkalte brune områder med asfalt, grus og jernbaneskinner skal gjøres om til grønne oaser, butikker, serveringssteder og boliger. Området beskrives som en grønn livsløpsbydel med plass til alle, og med god tilgang til kollektivtrafikk.

– Dette blir en bilfri bydel. Det vil ikke si at det ikke skal være biler her, men siden det er gåavstand til mye legges det ikke til rette for bilbruk og parkering. Valget er i tråd med Drammen kommunes mål om å bli Norges grønneste by, sier Nyhaven.

Næringslivets ulike behov for lokaler blir også ivaretatt i Grønlandskvartalet, inkludert Gateway på Tangenkaia.

– Tangenkaia er et annet stort utviklingsprosjekt i Drammen. Her etablerer Gateway studios det som skal bli Norges største medieproduksjonsområde, og vi håper at flere aktører knyttet til media og teknologi ønsker å komme til Drammen og etablere seg i nærheten. Vi jobber nå med å utvikle konsepter for hvordan vi kan skape både arbeidsplasser, men også møteplasser i Grønlandskvartalet, avslutter Hovestøl.

FOTO: GryTraaen, Bane NOR Eiendom

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

Les mer på banenoreiendom.no

Connie Nyhaven og Joachim Hovestøl fra Bane NOR Eiendom foran den gamle terminalbygningen Godsen på Godsløkka i Drammen.

– Vi ønsker å knytte til oss ulike aktører, som kan tilføre noe positivt til utviklingen av området, sier Connie Nyhaven.

Mangfoldets inntog – fra maskot til seierherre?

Av: Silje Rønne

Foto: Ida Fiskaa

Eliten av norsk eiendomsbransje består hovedsakelig av hvite, rike menn som pusher 50. Det synlige mangfoldet representeres ofte på et lavere nivå i bedriften. Er det på tide med en endring?

La oss starte med å definere mangfold. For meg handler det om mennesker. Det er mer enn å være «brun», homo eller kvinne. Det handler om ulikheter, alt fra alder, identitet, bakgrunn, til funksjonsforskjeller og psykiske ut fordringer. Ja, menneskelige forskjeller – både store og små.

Spørsmål en kan stille seg er: «Kan vi dra nytte av disse menneskelige forskjellene? Er det lønnsomt for eiendomsbransjen å rekruttere mangfoldig? Hva betyr egentlig det?».

I denne artikkelserien skal vi se på hva økt fokus på mangfold vil si for oss som bransje. Vi skal høste erfaringer fra andre bransjer, snakke med eksperter, se nærmere på hva mangfold innebærer og ta et oppgjør med «brunvasking», altså selskaper som prøver å fremstille seg som mer etnisk mangfoldige eller fokusert på dette enn de egentlig er. For når jeg sitter i møter med etablerte eiendomsselskaper, med egen mangfoldsansvarlig, og ansatte på ledernivå

bruker ordet «neger», da kan man jo spørre seg hvor integrert mangfoldstankegangen egentlig er?

Og for Guds skyld, ikke la mangfold bli som miljø. Noe du bladde raskt over, skrev om på hjemmesiden, og inkluderer overfladisk i selskapets verdier. Frem til det plutselig ble et krav fra EU, banker og investorer, da fikk pipa en annen lyd ...

KNUT VS MUHAMMED

For dere som skaper byer, steder eller hjem vil jeg anta at det er essensielt med mennesker med ulik bakgrunn. Tar du en titt på flere av eiendomsselskapene i dag, er folk usedvanlige like. Hvorfor er det slik? Likhetseffekten kan være en årsak, vi har en tendens til å rekruttere kandidater som ligner oss selv, med lik bakgrunn, interesser og humor. Hytte på Kvitfjell, sommeren på Tjøme eller beach club i Marbella, lunsj på Theatercafeen og toppturer på ski, er for mange enklere å relatere seg til enn en pilegrimstur til Mekka eller Pridefestival i Berlin.

Og for Guds skyld, ikke la mangfold bli som miljø. Noe du bladde raskt over, skrev om på hjemmesiden, og inkluderer overfladisk i selskapets verdier. Frem til det plutselig ble et krav fra EU, banker og investorer.

SILJE RØNNE

Ifølge Arnfinn H. Midtbøen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, som har forsket på innvandring, migrasjon og ulikheter i femten år, foretrekker arbeidsgivere fortsatt Knut fremfor Muhammed. Likevel viser rapporten, «Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter», at etnisk mangfold er lønnsomt. Ikke overraskende, det avhenger av god ledelse, et godt arbeidsmiljø og målene virksomheten vil oppnå for at det skal fungere. Gevinstene ved økt etnisk mangfold er betinget av at arbeidslivet ser potensialet og legger til rette for at arbeidstakerne får brukt sin kompetanse og arbeidskraft. Rapporten er fra 2022, og utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag fra IMDi.

KVINNELIGE STYREMEDLEMMER

I forbindelse med Regjeringens krav om kjønnsbalanse i norske styrer, hvor minst 40 prosent av disse må være kvinner i mellomstore og store private bedrifter, fikk mangfoldsdebatten en ny schwung over seg. Profilerte eiendomsbesittere som Christian Ringnes gikk ut mot tvangstrøyer i norske styrerom under Arendalsuka i fjor. Og han var tydelig. Ringnes

ønsker de mest kompetente i sine styrer, uavhengig av kjønn. For øvrig mener han at det er idioti å ikke ha kvinner i styrer, og selv har han flere. Men han vil ikke ha kvotering. Samtidig viser en annen rapport fra SSB fra 2023 om kjønnsbalanse at kvinneandelen i styrer øker sakte. Dessverre, altfor sakte ... Noe må gjøres, men hva er riktig? Hvis det nye kravet fører til at opp mot 10.000 norske selskaper må ut og jakte damer, er sannsynligheten der for at noen blir valgt på feil grunnlag. Samlet sett får vi håpe at dette vil gi flere positive bidrag inn i selskaper enn motsatt, og at det vil oppstå en ny dynamikk og flere spennende retninger. Om det fører til økt mangfold vet jeg ikke?

Adm. direktør i Rebus Stor-Oslo, Salman Saeed uttalte en gang: «Mangfold er det motsatte av det homogene, og har med seg mange dimensjoner utover for eksempel kun kjønn. Det er ikke nødvendigvis mer mangfoldig når man bytter ut en 50 år gammel mann som bor i Doktor Holms vei i Holmenkollen, med en 60 år gammel kvinne som bor i PT Mallings vei på Bygdøy. Snarere tvert imot – disse vil ofte være ganske homogene personer.»

FOKUS PÅ BÆREKRAFT

Taksonomi og eiendom – hvor går veien videre?

I BAHRs faghefte «Bærekraftskrav til bygg- og eiendomsbransjen – Taksonomien og utviklingen i det norske regelverket» kan du lese mer om hva kravene i EU-Taksonomien og de tilhørende reglene om rapportering av bærekraftsforhold vil innebære for aktører innenfor bygg- og eiendomssektoren i Norge.

Les hele fagheftet via QR-koden.

Les hele fagheftet her

Ser et mulighetsrom ved å rekruttere annerledes

– Mangfold bør utfordre folk til å være mer enn tolerante overfor andre, men også til å prøve å lære av dem. Ved å omfavne hverandres forskjeller og de kvaliteter vi alle bringer til bordet.

Av: Silje Rønne

Foto: Glen Widing

– Det er som jeg ofte sier, mangfold er statisk, det er selve inkludering av mangfoldet som gir det en betydning. Hvordan vi tar vare på de menneskene på arbeidsplassen. Ser vi dem for dem de er? Bruker vi deres forskjeller til deres beste potensial, sier Jyoti Sohal-David. Hun er rådgiver og gründer av Umbrella og Boardiverse.

Sohal-David har startet flere selskaper. Først Skillhus, hvor hun har hjulpet mange arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn, arbeidserfaring, og høyere utdannelse ut i jobb. Deretter Umbrella, som bistår bedrifter med å bygge inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser gjennom rekruttering av flerkulturelle kandidater, inkluderende rekrutteringsstrategier, og workshops i inkludering og mangfold. Mangfold for henne betyr å kunne lære av mennesker fra alle mulige livsområder. Enten det er forskjeller i kultur, religion, utdanning eller bakgrunn, føler hun virkelig at man kan lære mye ved å bli eksponert for disse ulike erfaringene og perspektivene.

I dag matcher hun innvandrere med høyere utdannelse med relevante arbeidsplasser. Hun hjelper jobbersøkere med å klargjøre dem for det norske arbeidsmarkedet gjennom CV-skriving, coaching, workshops innen norsk arbeidskultur og tett oppfølging under søknadsprosessen. Videre bistår hun store og små virksomheter til å bygge inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser gjennom inkluderende rekrutteringsstrategier, workshops innen inkludering og mangfold, samt ledercoaching. Dette for å klargjøre selskaper til å ta imot deres kandidater. Det er viktig for dem at de blir ivaretatt på sin nye arbeidsplass.

INPUT AV NYE EGENSKAPER

– Hvordan kan virksomheten komme seg ut av komfortsonen og tenke kompetanse fremfor navn og hudfarge?

– Det starter med å ufarliggjøre det som er annerledes. Migrasjon i Norge er fortsatt ganske nytt, og vi har dessverre en lang vei å gå. Vi må være nysgjerrige på det som er ulikt oss. Vi må se ut av vårt eget nettverket og bli kjent med andre mennesker som kommer fra andre bakgrunner, perspektiver, verdier og ikke bli blendet av det vi ser i mediene.

Ansvaret ligger hos hele organisasjonen, men mandatet må komme fra høyere opp, nemlig lederne, mener hun.

Sohal-Davids erfaring er at de som har et «growth mindset» har større sannsynlighet for å gå ut av komfortsonen. Ifølge henne ser de etter mulighetsrom og utfordrer det tradisjonelle. De er ikke redd for å feile, men ser heller på det som en «growth opportunity».

– Utfordre din komfortsone. Hvilke muligheter åpner opp, når vi får inn andre som tenker annerledes enn meg? Ofte er det vår komfortsone som gjør at vi ansetter like mennesker som oss, fremhever hun.

I stedet for å tenke hvem som vil passe inn med dine kollegaer, mener hun at vi heller bør fokusere på hva kandidaten kan tilføre av nye egenskaper, verdier og perspektiver som vi ikke har i dag. Har kandidaten med seg andre perspektiver som vi mangler? Eller, på hvilke måter kan denne kandidaten utfordre vår tankegang og prosesser?

MANGFOLD HAR BLITT ET «BUZZ-ORD»

Mangfoldseksperten opplever at flere rekrutterer mangfoldig for å se bra ut på papiret, og at

mangfold har blitt et «buzz-ord». Hun trekker frem at da blir ikke jobben forankret på et strategisk nivå for hele selskapet.

– Vi har ofte sett at arbeidet blir satt på HR, når det er lederne som må lede dette arbeidet, for at det skal bli gjennomført på selskapsnivå. Vi har flere som snakker om «employer branding» og markedsfører mangfold og inkludering utad, men når du zoomer inn i selskapet er det lite som blir gjort, konstaterer hun.

For en ting er å rekruttere mangfoldig, men hvordan beholder man ansatte? Sohal-David mener alt starter med inkludering og tilhørighet. For å beholde mangfoldige ansatte krever det en strategisk tilnærming som tar hensyn til individuelle behov og skaper et inkluderende og støttende arbeidsmiljø ifølge henne.

– Det handler om å inkludere ansatte når det blir satt i gang nye tiltak. Hvilket behov har de og hvordan kan vi fremme et inkluderende arbeidsmiljø? Ofte så ser vi nye retningslinjer blir satt i gang av mennesker som ikke tilhører den gruppen. Vi må få tilbakemelding og forslag fra de det gjelder og ikke snakke på vegne av gruppen.

Buzz ord

Når mangfold blir buzzord i HR-avdelingen, mener Jyoti Sohal-David det handler mer om markedsføring og branding av bedriften.

Bak gode prosjekter står dyktige mennesker. Derfor er FOLK viktig i BundeGruppen.

Når yrkesstolthet er standard blir høy trivselsfaktor på arbeidsplassen en selvfølge. I BundeGruppen vet vi at det er du og jeg som kan utgjøre forskjellen. Derfor er vi så opptatt av verdigrunnlaget vårt, FOLK. Folkeskikk, Orden, Lagånd og Kundefokus. FOLK skaper verdier og verdier skaper FOLK. Les mer på bundegruppen.no

Helsfyret, Grenseveien

LARS ERIK LUND:

Start med inkludering

– Det er et samfunnsansvar for arbeidsgivere å rekruttere på en måte som speiler samfunnet, som øker den positive eksternaliteten.

Det skjer ved å inkludere flere i arbeidslivet. Så får business case være business case.

Av: Silje Rønne

Foto: Glen Widing

Lars Erik Lund, er konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke. De siste årene har han vært et ansikt utad for psykisk helse på arbeidsplassen, etter at han selv stod frem med sin egen depresjon. For han betyr mangfold akkurat det ordet beskriver – det motsatte av enfold. Mangfold er et begrep som ofte entydig brukes på hvorvidt en organisasjon kan vise til demografisk variasjon blant sine ansatte, knyttet til kjønn, etnisitet, religiøs overbevisning eller seksuell legning. Men Lund ser også på mangfold som det som er vanskeligere å telle: meningsbryting, ulike ideer og tanker og for aksepten til å ha slike meninger.

– Jeg tror vi i Norge kanskje gjør debatten noe fattigere fordi vi har gjort mangfold til et samlebegrep som omfatter andre sider som er minst like viktige, som likestilling, likeverd og inkludering, sier han.

Mangfold, likeverd og inkludering har helt åpenbart en viktig betydning for arbeidslivet. Men Lund tror vi må se på verdien fra ulike perspektiver.

– Fra et individuelt perspektiv er det avgjørende med aksept og tilhørighet, uavhengig av hvilken demografi du tilhører. Som individ er man ikke mangfoldig, men man tilhører kanskje en underrepresentert gruppe. Da kan det være krevende å oppleve den tilhørigheten en arbeidsplass skal bidra med, påpeker han og forklarer at som samfunn er det viktig med et inkluderende arbeidsliv av flere årsaker. Han trekker frem at manglende mangfold og inkludering kan resultere i færre jobbmuligheter for enkelte, større forskjeller i samfunnet, og økte samfunnskostnader.

– For virksomheter og organisasjoner er mangfold også viktig, men kanskje ikke fra det ståstedet mange argumenterer for. Diskusjonene går jo

høyt i forhold til hvorvidt økt mangfold bidrar til god lønnsomhet eller ikke, om det er et godt «business case». La oss håpe at det er det, men ikke la være å jobbe for økt mangfold om det ikke er det, fremhever han.

«VI BEGYNNER I FEIL ENDE»

– Å rekruttere seg til mangfold fremstår jo som den eneste veien ut av manglende mangfold. Men jeg tror vi skal lytte til Frances X. Frei, den amerikanske professoren som i både bokform og i intervjuer påpeker at vi nok begynner i feil ende. Hun hevder at økt mangfold kommer som et resultat av at organisasjonen jobber aktivt med å bli mer inkluderende, ikke gjennom å aktivt rekruttere mangfold, selv om det ikke er intuitivt åpenbart, sier han. Lunds erfaring er at hans egne stereotypier og holdninger ofte kommer i veien. Det at vi antar noe

Feil ende

Lars Erik Lund er opptatt av at fokus på rekruttering begynner i feil ende. Det er viktigere at organisasjonen jobber for å bli mer inkluderende.

om mulige kandidater, på basis av veldig mangelfull informasjon. Han tror vi må forsøke å se potensialet i de vi rekrutterer, ikke utelukkende basere evalueringene på tidligere prestasjoner.

– En ting er å rekruttere mangfoldig, men hvordan beholde ansatte?

– Det er tusenkroners spørsmålet. Ofte er vi mer opptatt av attraktivitet overfor potensielle ansatte, enn å sikre at vi beholder de vi har rekruttert. Arbeidet med å skape en inkluderende arbeidsplass er viktig for å redusere de hindrene som eksisterer i dag, svarer han og kommer med eksempler på tiltak i egen bransje.

– I vår bransje gjelder det alt fra å tilby skiftemuligheter på byggeplassen for begge kjønn, til at verneutstyret som brukes er anatomisk riktig for ulike kroppsfasonger. Ikke så vanskelig, men en utfordring for de det gjelder. Disse tiltakene er ikke så direkte som det er å rekruttere mangfold, men de er nok enda viktigere med tanke på å skape en mangfoldig arbeidsplass, konstaterer han.

HANDLING FREMFOR PRAT

Lund mener vi må bevege oss fra samtaler og diskusjoner om fordelene av mangfold, til faktisk handling.

– Det er mange gode intensjoner i både pressen og i virksomheters ulike årsrapporter, men mange opplever vel at det blir med fine ord. Resultatene ser ut til å utebli og stadig flere faller utenfor arbeidslivet i Norge, sier han og understreker at det er en skummel utvikling, både med tanke på velferdsordningene, men også at ulikhetene øker.

– Jobb og arbeidslivet er, ved siden av skole og studier, viktige påkjøringsramper til samfunnet. Det er verdt å hegne om disse, avslutter han.

VIDAR SINGH:

Tenk nytt – ikke ansett en kopi av deg selv

Utviklingsprosjekter på østkanten har ført til at flere eiendomsselskaper ser verdien av å rekruttere mangfoldig. De trenger rett og slett kompetansen for å utvikle gode nok prosjekter.

Av: Silje Rønne

Foto: Glen Widing

– Eiendomsbransjen har brukt en del ressurser på å bli bedre på mangfold, blant annet fordi det utvikles mye i områder med stort mangfold, både i Oslo og andre storbyer. Bransjen ser verdien av å forstå samfunnsutviklingen, ettersom den utvikler områder folk skal bo og leve i, ikke i dag, men om 5-10-15 år, sier Vidar Singh, faglig leder i mangfoldsbyrået Vi er OSS. Han har spisskompetanse innen kommunikasjon, tjenestedesign og krysskulturell rådgivning. Singh har erfaring med prosessledelse, samskaping og aktivisering av byrom, og bidrar i dag i flere pågående byutviklingsprosjekter i Oslo.

EN TYDELIG FORDEL

Selv om flere utviklere har synlig mangfold i virksomheten nå, mener Singh de kan tilrettelegge bedre for at mangfoldet får brukt sine erfaringer og perspektiver inn i prosjekter, og i det daglige arbeidet. Slik han ser det, kan flerkulturell kompetanse åpne nye markeder, øke forståelsen av utvikling i sammensatte områder, og lede til annerledes placemaking-tiltak.

– Vi jobber på prosjekter for to ulike oppdragsgivere nå, hvor kulturkompetanse er nøkkelen for å lykkes med stedsutviklingen. Én av oppdragsgiverne har en intern ansatt med denne kompetansen, den andre har det ikke. Vi merker godt den verdien som den interne ressursen med kulturforståelse skaper, og det styrker både innsiktsfasen, tiltaksutviklingen og kommunikasjonsløsningene, påpeker han og understreker at slike ansatte sikrer bedre intern implementering av kunnskapen som opparbeides. Det gir virksomheter nye perspektiver og økt kunnskap.

– Jeg synes at dette er et godt bevis på en virksomhet som har rekruttert andre enn en kopi av dem selv, og gitt vedkommende rom til å bruke egne erfaringer og kulturkompetanse, fortsetter han.

Singh ser på virksomheter som små samfunn. Som bør skape positive friksjoner som leder til innovasjon og nysgjerrighet, ha en sterk stammekultur, og skape verdi gjennom egne ansatte ved å la dem bruke all sin kompetanse, også den kulturelle.

Nyttige ressurser

Vidar Singh er opptatt av at folk fra alle samfunnslag og kulturer skal føle de er nyttige ressurser som blir sett og hørt.

«THIRD CULTURE KIDS»

– Mangfold for meg er at folk flest, fra alle samfunnslag og kulturer, føler at de er nyttige ressurser som blir sett og hørt av samfunnet de lever i. Gjennom dette minskes friksjonene, og man får sterke, progressive samfunn med plass for alle, sier han.

Mangfoldseksperten tror at ved å forstå hvilke egenskaper som vil være nyttige i fremtiden, kan eiendomsselskap komme seg ut av komfortsonen og tenke kompetanse fremfor navn og hudfarge.

– De fleste bransjer er i dag i en transformasjonsfase. Hyper-adaptive ansatte som kan gå inn og ut av ulike teams og roller, er viktige for bransjer som er i endring og trenger innovasjonskraft. «Third culture kids», unge med innvandrerbakgrunn og flere perspektiver, er ofte født med denne evnen, sier han, og råder alle til å identifisere dette i

rekrutteringsprosessen. Ifølge han gjør man det best gjennom å se folk, fremfor CV-er.

– Åpne og tillitsskapende rekrutteringsprosesser, der man møter slike kandidater med en genuin nysgjerrighet, kan gi virksomheter drømmekandidater, legger han til.

Noen er kanskje redde for å rekruttere feil. Gode rekrutteringsprosesser vil fungere som en sikkerhetsventil, mener Singh. Han tror ikke det å ende med feil kandidat er et reelt problem.

– Enkelte bransjer har så få flerkulturelle søkere at de er nødt til å ta en sjanse i ny og ne. Jeg har fremdeles til gode å møte en virksomhet som har feilet i ansettelsesprosessen på grunn av økt mangfoldsfokus. De fleste som tok sjansen, og droppet å ansette enda en som er lik dem selv, har vært glade for at de gjorde det, ler han.

«BRUNVASKING»

Vi er OSS har opplevd at enkelte aktører ønsker å samarbeide med dem kun for å vinne større anbud, og ikke fordi de er opptatt av mangfold og inkludering.

– Noe «brunvasking» er det jo. Jeg har merket meg at oppdragsgivere i større grad etterlyser kulturkompetanse i kreative og strategiske kommunikasjonsteams, fordi de har forstått at spennvidden i det norske mangfoldet er stort og kompleks, sier han.

Singh håper ikke dette leder til en økning i «brunvaskede» anbudsrunder og symbolske samarbeid med byråer som Vi er OSS. Han velger å være positiv og tror at virksomheter som satser på økt mangfold, gjør dette fordi de mener det er riktig, viktig og lønnsomt. Og at de vil bli bedre av å ansette mangfold i egen virksomhet.

Men en ting er å rekruttere mangfoldig, en annen ting hvordan man skal beholde de ansatte? Singh tror det kan bli utfordrende. Ettersom han mener slike ansatte, vil være attraktive på markedet.

– Alle ansatte er mennesker, og mennesker har et behov for å føle seg hjemme på en arbeidsplass. Jo

mer annerledes man føler seg, jo mer inkluderende må virksomheten være for at de skal trives, og jo viktigere er det å bli sett og hørt, sier han.

For å rekruttere og beholde kandidatene må flere tiltak gjøres parallelt råder mangfoldseksperten. Han kommer med flere forslag som at virksomheten må vise konkret engasjement.

– Ansatte med flerkulturell bakgrunn liker at virksomheten de jobber i sponser barnelag i sammensatte bydeler, fordi de ofte selv er fra slike områder. Lederne må vise genuin nysgjerrighet. Det er sjarmerende og føles inkluderende at lederen vet hva nasjonalretten i Somalia er. Økt kjennskap til kulturer og kulturforskjeller er nødvendig for å kunne skape relasjonelle bånd, råder han. Generelt opplever han at vi fortsatt er for dårlig til å snakke om annerledeshetene, mye fordi vi er redde for å støte noen.

– Det må vi ikke være. Virksomheten må også bryte opp gamle strukturer. Dette må det jobbes på konsernnivå med, konkrete grep, for eksempel nytenking i rekrutterings- og innfasingsprosesser, sier Singh.

Beholde de ansatte Vidar Singh mener det er vel så viktig å sørge for å beholde alle de ansatte som å rekruttere mangfoldig.

Fullservice innen eiendom

Transaksjon, entreprise, utvikling, regulering, ekspropriasjon, finansiering, restrukturering og tvisteløsning

Being a Wiersholm client is truly a special experience

Anna Falck-Ytter Specialist Counsel afy@wiersholm.no

Nicolay Vold Partner niv@wiersholm.no

Petter Thomren Moltu Partner pemo@wiersholm.no

Magnus N. Snellingen Partner mnsn@wiersholm.no

Stig L. Bech Partner slb@wiersholm.no

Eirik Heggenes Lauvstad Senior Associate eila@wiersholm.no

Tom Rune Lian Partner trl@wiersholm.no

Helge Morten Svarva Senior Counsel hms@wiersholm.no

Hans Augun Parmann Partner hapa@wiersholm.no

Ronny Lund Partner rlu@wiersholm.no

Andreas Gustavson Managing Associate angu@wiersholm.no

Siv Snipsøyr Senior Associate sisn@wiersholm.no

Anna Malene Wickmann Senior Associate anwi@wiersholm.no

Eirik Skule Associate esku@wiersholm.no

Elisabeth Berge Senior Associate elbe@wiersholm.no

Didrik Løvvik Senior Associate didl@wiersholm.no

Susanne C. Grieg Managing Associate suca@wiersholm.no

Fatima Dahri Managing Associate fada@wiersholm.no

Andreas Brekke Managing Associate anbr@wiersholm.no

Ståle O. Meleng Partner som@wiersholm.no

Knut Engh Andenæs Managing Associate knan@wiersholm.no

Ella Stenersen Øksby Associate ella@wiersholm.no

Anne Katrine S. Ramstad Senior Associate anra@wiersholm.no

Peder Karijord Senior Associate peka@wiersholm.no

Ingrid Tronshaug Managing Associate intr@wiersholm.no

Georg A. Engebretsen Partner gae@wiersholm.no

Norwegian Law Firm of the year Chambers Europe Awards 2020

Anette Karine Arctander Senior Associate anac@wiersholm.no

Natasja Svenneby Plur Managing Associate nspl@wiersholm.no

Andrea K. Minutella Associate anmi@wiersholm.no

Ingeborg Brelin Associate ibre@wiersholm.no

Henriette Lyngholt Senior Associate hely@wiersholm.no

Haakon Agnalt Associate haag@wiersholm.no

Egil Stefan Eilertsen Specialist Counsel ese@wiersholm.no

Mette Lundal Senior Associate melu@wiersholm.no

Av: Silje Rønne

Foto: Erik Krafft

HEGE SOLBAKKEN:

I dag er det i snitt rundt 20 prosent kvinneandel i styrer i AS. Det å utvide rekrutteringshorisonten for å finne og få inn flere kvalifiserte kvinner i styret, er ikke bare et krav. Det er også en stor strategisk mulighet, skal vi tro Hege Solbakken.

– En bredere og mer mangfoldig styresammensetning kan tilføre ny kompetanse, andre erfaringer og friske og nyttige perspektiver, samtidig som det er den beste måten å sikre at alle viktige aspekter blir belyst. Nye styremedlemmer kan også bidra med nettverk, strategisk innsikt, digital kunnskap og spesialisert nøkkelkompetanse som virksomheten trenger, sier Hege Solbakken, partner og styreleder i Bønes Virik.

Hun jobber i ASA-styrer og AS-styrer innenfor sjømat, finans og energi. Solbakken har også vært toppleder i flere selskaper, og politiker nasjonalt og i Bergen. Hun holder ofte foredrag, og er opptatt av mangfold i arbeidslivet og i styrer.

– Mangfold er viktig for meg privat, men også i arbeidslivet. Jeg setter stor pris på å bli kjent med og jobbe med folk med ulike bakgrunner, enten det er kulturelt, geografisk, eller andre fagbakgrunner og erfaringer, men også andre aldersgrupper med andre livserfaringer, sier hun.

På jobb betyr det for Solbakken å rekruttere fra hele befolkningsgrunnlaget for å sikre at man får den beste kompetansen, og å gi like muligheter til å bruke seg i arbeidslivet. Hun har ansvar for å dele innsikt om hvilken kompetanse som finnes, og mener det gjør en forskjell hvordan vi jobber med rekruttering i prosesser og i dialog med kandidatene.

Leter aktivt

Hege Solbakken er opptatt av at man skal lete aktivt etter kandidater fra underrepresenterte grupper fremfor å vente på at de skal søke.

Solbakken ser at det er stor mangel på folk i mange bransjer. Ifølge NAV og SSB er det dobbelt så mange stillinger ledige som det er arbeidssøkende.

– Vi vet at en del sliter med å få innpass i arbeidslivet av ulike grunner, og at mange grupper er underrepresenterte i arbeidslivet. Vi vet også at det er viktig å rekruttere blant hele kandidatmarkedet for å få de beste. Mangfold er viktig for å kunne tiltrekke seg dyktige folk, og at det blir en bredde i de ansattes bakgrunn og erfaringer, sier hun.

VI ANSETTER OFTE FOLK SOM LIGNER PÅ

OSS SELV

I Bønes Virik har de en prosess for å sikre mangfold i rekrutteringsprosesser, som skal ta høyde for vanlige problemstillinger.

– Det ansettes ofte personer som ligner de som allerede jobber i selskapet. Vi møter dette med grundig kravspekking med påfølgende kartlegging av

aktuelle miljøer og utstrakt bruk av kilder. Det er avgjørende at vi hele tiden utvider kandidatnettverket vårt. For å sikre at vi når søkere fra underrepresenterte grupper, leter vi etter aktuelle kandidater og trekker dem inn i prosess, heller enn å vente på at den rette skal søke, sier hun og påpeker at prosesser aldri er nøytrale. Derfor har de mange steg i rekrutteringsprosessen der flere vurderer kandidatene fra ulike vinkler og med ulike verktøy (intervjuer, test, oppgaver/case og referanser). De bruker også fast non-verbal testing for å sikre lik behandling uavhengig av språk.

– Når vi annonserer stillinger, gjør vi en grundig vurdering av hvilke bilder som brukes. Vi er bevisst på at hvordan vi formulerer oss betyr noe. Forskning viser at ord motiverer, men også demotiverer eller kan legge listen høyt. Vi er også bevisst at navn og kjønn kan påvirke hvordan søknadene leses av mottakerne, avslutter rekruteringseksperten.

WENCHE FREDRIKSEN:

Mangfold er ingen quick fix

DNB, Norges største finanskonsern etablerte i 2022 en ny strategi for mangfold og inkludering, hvor de vektla å jobbe bredere med deres mangfoldsagenda.

Av: Silje Rønne

Foto: DNB

– Mangfold er som et isfjell. Vi kan se en liten del av hvem vi er, mens det meste ligger skjult. Vi er alle så mye mer enn det vi ser, sier Wenche Fredriksen, fagleder for mangfold og inkludering i DNB.

Hun har jobbet i Accenture i 30 år, og har hatt roller innen consulting, HR og som Nordic Inclusion & Diversity Lead. Hennes erfaring er at mangfold og inkludering er kritisk for å løse de oppgavene vi står overfor i arbeidslivet, og ikke minst i samfunnet.

– Vi skal løse komplekse problemstillinger i en verden i rask endring. Da trenger vi å være kreative, innovative og bryne ulike perspektiver mot hverandre for å treffe gode beslutninger. Som arbeidsplass er det også viktig at vi avspeiler mangfoldet rundt oss, slik at vi kan levere inkluderende produkter og tjenester, sier hun.

De siste årene er det blitt gjort mye forskning på betydningen av mangfold og det finnes flere studier som viser at mangfold korrelerer med lønnsomhet. En av de mest kjente studiene er fra McKinsey (2020)

og forteller at virksomheter med kjønnsbalanse i ledelsen har 25 prosent større sannsynlighet for å skape større lønnsomhet enn gjennomsnittet i bransjen. For virksomheter med etnisk og kulturelt mangfold er det 36 prosent større sannsynlighet for lønnsomhet over gjennomsnittet i bransjen.

– Vi ønsker også å tiltrekke oss de beste talentene. Spesielt unge mennesker verdsetter mangfoldige og inkluderende arbeidsplasser. Sist, men ikke minst, er det rundt 650.000 som står utenfor arbeidslivet i Norge, dermed er mangfold og inkludering i arbeidslivet også et etisk valg som vi alle må forholde oss til, påpeker Fredriksen.

SOM EN REKLAMASJON

Fredriksen definerer mangfold som alt som gjør oss unike og forskjellige fra hverandre.

– Jeg ser på det som en stor gave hver gang jeg får lov til å bli kjent med nye mennesker og lære mer om hvem de egentlig er, sier hun.

Da DNBs fagleder for mangfold og inkludering startet opp i sin rolle i 2022, var det viktig for henne å formidle budskapet om at mangfold handler om oss alle, ikke bare ulike minoriteter.

Gikk på veggen

Wenche Fredriksen i DNB gikk på veggen i en alder av 37. Hun er opptatt av at mangfold favner så bredt som mulig for å fange opp alle som føler på utenforskap.

Mangfold betyr lite, hvis vi har en kultur som sier «kom som du er og bli som oss »

WENCHE FREDRIKSEN

Etter mange år med sterkt fokus på kvinner og likestilling, møtte hun mange hvite streite menn som pusher 50, som sa at «mangfold har ingen ting med meg å gjøre. Jeg har feil hudfarge, feil kjønn, feil alder og feil seksuell orientering. Det er jeg som er problemet».

– De fleste av oss bærer på våre historier om levde liv hvor vi har kjent på utenforskap, skam og fordommer. Også hvite, streite menn. I dette ligger det masse mangfoldskompetanse som vi ikke bruker. Vi tør ikke. Vi er så opptatte av å fremstå som profesjonelle og passe inn, at vi er redde for å vise hvem vi er og hva vi bærer på i livet, sier hun.

Selv har Fredriksen aktivt brukt sine livserfaringer hvor hun har kjent på utenforskap og skam. 37 år gammel møtte hun veggen, var fulltidssykemeldt i 3 år, deretter delvis utfør i flere år.

– I flere år gikk jeg rundt og så på meg selv som en reklamasjon. Denne smertefulle erfaringen gjorde at jeg har vært veldig opptatt av å kunne være et helt menneske, i all min prakt og utilstrekkelighet, også på jobb. At det skal være rom for hele meg. Til inspirasjon for andre, fremhever hun.

INKLUDERING GJØR MANGFOLD LØNNSOMT

– Mangfold betyr imidlertid lite, hvis vi har en kultur som sier «kom som du er og bli som oss». Skal vi forløse verdien av mangfoldet, må vi ha en inkluderende kultur hvor alle gis de samme mulighetene til å være seg selv og har like muligheter for å lykkes i organisasjonen. Inkludering gjør mangfold lønnsomt, konstaterer eksperten.

Mangfold er et faktum. Inkludering er et valg, mener Fredriksen. Hun ser på inkludering som et aktivt valg som hver og en av oss må ta hver eneste dag. Hvem snakker vi med? Hvem spiser vi lunsj med? Hvem omgir vi oss med? Hvem spør vi om råd? Hvem får ordet? Inkludering er det som er vanskelig.

– For å skape en inkluderende kultur, er det viktig at vi verdsettes for at vi er unike, samtidig som vi har et behov for å høre til. Være en del av et fellesskap. Da kan vi være oss selv, kjenner oss trygge på å dele våre erfaringer og perspektiver uten å være redde, sier hun og forklarer at inkludering betyr at alle skal ha like muligheter for å avansere og lykkes i organisasjonen.

– Slik er det ikke i dag. Talent er likt fordelt blant verdens befolkning, men mulighetene er ikke det. I mange organisasjoner er det synlige mangfoldet på lavere nivå, mens vi ser flere og flere hvite menn jo lengre opp i organisasjoner man kommer, fortsetter hun.

Representasjon er derfor viktig. Fredriksen mener vi alle trenger rollemodeller som vi kan kjenne oss igjen i og strekke oss etter.

– Skal organisasjoner være troverdige som inkluderende organisasjoner, så bør dette også reflekteres på ledernivå. Det er derfor vi også må fokusere på minoriteter og underrepresenterte grupper. Den dagen det synlige mangfoldet er representert på alle nivåer i organisasjoner, så har vi gjort fremskritt, fremhever hun.

PÅDRIVER FOR MANGFOLD

DNBs bærekraftige strategi slår fast at DNB skal være en pådriver for mangfold og inkludering. Mangfold og inkludering er blant temaene det er høye forventninger til at Norges største bank skal bidra positivt til.

– Vi har jobbet langsiktig og strategisk med likestilling, og har som målsetning at vi skal ha minst 40 prosent kvinner på ledernivå. Troverdigheten vi har på likestillingsområdet har gjort det mulig for oss å ta en tydelig posisjon i samfunnsdebatten og de senere år også kommersielt gjennom #huninvesterer, svarer hun.

VI LØSER DITT FINANSIERINGSBEHOV.

Trenger du finansiering av eiendomsprosjekter i Oslo-regionen, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Med vårt fokus på kompetanse og gode relasjoner, enkle prosesser og forutsigbarhet, velges vi av stadig flere aktører i eiendomsbransjen. Vi har lang erfaring fra eiendomsfinansiering og bidrar gjerne med å finne gode løsninger på ditt finansieringsbehov. Prøv oss du også!

www.bnbank.no/eiendomsfinansiering

Vi er stolte over å ha vært med på å finansiere Løvens Kolle. Byggherre er Monolith Properties AS.

Assisterende banksjef

Kurt Haugen

Telefon: 982 36 825

E-post: kha@bnbank.no

DNB etablerte en ny strategi for mangfold og inkludering i 2022, hvor de vektla å jobbe bredere med deres mangfoldsagenda.

– Vi vil opprettholde vårt arbeid for likestilling, men nå også inkludere våre menn sterkere i dette arbeidet. Mange menn kjenner seg fremmedgjort og ekskludert fra arbeidet med likestilling. Noen kjenner også at de er en del av problemet. De stramme kjønnsnormene påvirker oss alle, også menn. Derfor må vi involvere alle kjønn, sier hun og påpeker at menn vil kunne være en kjempeviktig ressurs inn i likestillingsarbeidet, men da må de få muligheten.

Derfor har de etablert et eget nettverk for menn som fokuserer på å løfte frem deres perspektiv og refleksjoner, samt adressere en rekke problemstillinger som fokuserer relevante utfordringer (for eksempel menn og helse, menn og omsorg).

DNB har videre valgt å prioritere flerkulturelt mangfold.

– Vi bor i et flerkulturelt samfunn, og med kolleger fra 62 land, er også arbeidsplassen vår flerkulturell. Både kundene og samarbeidspartnerne våre er flerkulturelle. Vi må bygge kompetanse om flerkulturelt mangfold slik at vi kan jobbe effektivt sammen på tvers av forskjeller. Vi må sikre at våre ansatte med flerkulturell bakgrunn opplever at de har like muligheter og at vi er en attraktiv og troverdig arbeidsplass for talenter med flerkulturell bakgrunn, understreker Fredriksen.

I tillegg fokuserer DNB på seksuell orientering og kjønnsidentitet, psykisk helse og alder. Banken setter som krav til sine største leverandører innen IT-tjenester, konsulentvirksomhet og juridiske tjenester at de skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold i egen organisasjon.

MER ENN EN JOBB FOR HR

– Hvis man tenker at man skal rekruttere «mangfoldige» kandidater for å vise at man har fokus på mangfold, er det lett å feile. Hvis man har en kultur som ikke er klar for å omfavne og inkludere «mangfoldet», så er sjansen for at vedkommende vil slutte etter kort tid, fremhever Fredriksen og legger til at det kan bli en dårlig opplevelse, og et tap både for den det gjelder og for arbeidsplassen. Hun får ikke gjentatt det nok ganger, men det å skape en inkluderende kultur er helt avgjørende for å lykkes.

– Mange år med fokus på kvinner, likestilling og utvalgte minoriteter, har gjort at flere ledere tenker at mangfold og inkludering ikke har noe med dem å gjøre; det er det HR som tar seg av. Slik er det absolutt ikke. Det er ledere med makt og innflytelse som må gjøre jobben i det daglige ved å være inkluderende ledere som i praksis legger til rette for at alle medarbeidere opplever at de kan være seg selv på jobb og at de har like muligheter uavhengig av bakgrunn, sier hun.

Pride

DNBs Wenche Fredriksen under Pride. Banken fokuserer på flerkulturelt mangfold, seksuell orientering og kjønnsidentitet, psykisk helse og alder.

The Global Urban Festival

Pre-opening 11 March

12-15 March 2024

Palais des Festivals, Cannes, France

NORGES MEST AMBISIØSE

OMBRUKSBYGG – KLART DET ER VAKKERT!

Det vakre i Kristian Augusts gate 13 (KA13), ligger i kombinasjonen av det modige nybrottsarbeidet i de store linjene, og omsorgen og leken i detaljene.

PROFIL

Navn: Lene Kristin Westeng

Alder: 36 år

Stilling: Partner og daglig leder i Resirqel

Tidligere erfaring: Arkitekt i Topic Arktitekter, C.F. Møller Arkitekter og Tind Arkitektur.

Utdanning: Manchester School of Architecture (MSA) (2011) og Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) (2014).

Priser: Oslo Miljøpris, Årets Grønne Selskap 2023

Bosted: Oslo

– Du kan si at det gir både en overfladisk estetisk verdi med motstand og variasjon, og en skjønnhet som kommer fra kunnskapen om prosessen for å skape det som nå står der. Jeg mener vi må av-læres lineære prinsipper i byggebransjen, og den oppfatningen om at for å skape noe med høye estetiske kvaliteter og etter budsjett, så må det innebære rigid detaljplanlegging i forkant og komponenter fra kataloger og hyller hos produsent, sier Lene Kristin Westeng, partner og daglig leder i Resirqel. Hun er tidligere arkitekt.

Westeng mener vi må arbeide for en større tilstedeværelse og normalisering på at fokus er på hva vi allerede har, og hvordan vi kan skape gode løsninger med det som utgangspunkt.

– Materialene og deres egenskaper må få større fokus og plass, samtidig med fysisk tilstedeværelse på byggeplassene. Vi må stole på prosessen, justere prosessen, og være til stede og ta aktivt del i den. Det synes jeg aktørene bak KA13 virkelig har vist er mulig, fremhever hun.

Bakgrunnen for at Westeng valgte KA13 til «Verdens vakreste bygg» er sammensatt. Hun mener begrepet vakkert i seg selv, er sammensatt.

– KA13 er et bygg som virkelig får frem gode arkitektoniske kvaliteter, og som samtidig er et foregangsbygg for sirkulære prinsipper, innovativ materialbruk og ombruk. Disse prinsippene er en

viktig del av retningen arkitekturen og byggebransjen må holde fremover, og KA13 har vært med å vise vei på en virkelig god måte, konstaterer arkitekten.

ET REFERANSEPROSJEKT FOR SIRKULÆROG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

KA13 er et kontorbygg, hvor byggherre er Entra og leietaker er Spaces. Bygget består av en bevart del fra 1950-tallet, som er rehabilitert og hvor de eksisterende kvalitetene i stor grad er fremhevet og tatt vare på. I bakkant er det bygd et mindre tilbygg som sømløst er koblet på den gamle delen, men som har fått sitt eget unike uttrykk både innvendig og utvendig. Dette nybygget er konstruert med store deler ombrukt stål og betongelementer, og blant annet ombrukt teglstein er brukt på innvendige vegger. – Nettopp materialbruken og en gjennomgående aksept for en variert palett og materialbruk, er noe jeg ønsker å trekke frem. I hele bygget er det arbeidet nøysomt med paletter som har en harmoni per rom eller område, men hvor man i bygget totalt sett har et høyt antall ulike paletter og konsepter. Dette gir en særegenhet til de enkelte rommene og områdene, og jeg mener det gir en ekstra kvalitet til brukerne og opplevelsen av bygget, forklarer hun, og trekker frem toalettene, som har mange ulike typer overskuddsfliser. Hvor hvert toalett har fått sin særegne sammensetning av farge og type.

Betongvegger har blitt bevart med røffe overflater som innehar mye struktur. Den visuelle historien til materialene i bygget har fått spille en viktig rolle, noe Westeng mener hever kvaliteten og opplevelsen.

«Materialene og deres egenskaper må få større fokus og plass, samtidig med fysisk tilstedeværelse på byggeplassene.»

LENE KRISTIN WESTENG

Både byggematerialer og løst inventar består så langt som mulig av ombruk og gjenbruk, uten at det påvirker opplevelsen av et lyst, moderne og attraktivt sted å være.

Kristian Augusts gate 13 ligger i Tullinkvartalet, et område som er omgjort til et helt nytt byrom med gatetun, passasjer og bygg som inviterer byen inn i kvartalet.

– Fasaden på tilbygget ut mot bakgården har blitt til ved en sammensetning av både overskudd og brukte stålplater og steni-plater som ved å tilpasses samme form, utføre lakkering der det har vært behov, og ved å komponere en palett med et harmonisk fargespill, har lyktes i å skape et spennende og unikt uttrykk, beskriver arkitekten og fortsetter ivrig: – Prosjektet har også uredd gått foran når det gjelder å gjennomføre ombruk og å resertifisere brukte byggevarer. Både stål, betonghulldekker og teglstein har gjennomgått prosesser som aktørene beskriver som krevende for å kunne forsvarlig bruke disse på nytt. Men det er på grunn av disse aktørene og prosjekter som dette at vi virkelig har tatt fatt på det viktige arbeidet med å normalisere og utvikle denne delen av bransjen.

PÅ MATERIALJAKT

KA13 er det første bygget som er utført etter FutureBuilts sirkulære kriterier for bygg. Bygget stod klart våren 2021 og nærmere 80 prosent

av materialene og komponentene er ombrukt eller bevart. KA13 er kalt Norges mest ambisiøse ombruksbygg.

– Det er en kjensgjerning at aktørene i prosjektet var Oslo rundt på jakt etter materialer fra rivningsklare bygg, og det har resultert i at man fikk til mer av stort og smått ombruk enn det markedet ellers ville kunne levert på det tidspunktet. Det ble også levert 21 brukte hulldekker fra Regjeringskvartalet, som mine kolleger hadde pekt ut i en tidlig ombrukskartlegging. De tre øverste etasjene har feilprosjekterte vinduer fra Kværnerbyen, som sto på lager hos oss før det, forteller hun.

Bygget er sertifisert etter BREEAM-NOR, sertifiseringsnivå Very Good. KA13 vant Statens pris for byggkvalitet 2021, og arkitektene i MAD mottok DOGA-Merket og DOGA Hedersmerket i 2021 for arbeidet i bygget. Prosjektet var også nominert til Europas høyst-hengende arkitekturpris, Mies van der Rohe Award, i 2022.

ET FYRTÅRN

Westeng hørte om bygget første gang tidlig i 2020. Da arbeidet hun som arkitekt, og var aktiv på ulike bærekraftsarenaer for byggebransjen, ettersom det er noe hun alltid har vært særlig interessert i.

– FutureBuilt arrangerte en digital byggeplassbefaring av KA13, som jeg husker at jeg fulgte med på, og jeg synes det var et utrolig inspirerende og spennende prosjekt. Min interesse for prosjektet ble faktisk også måten jeg kom i kontakt med Resirqel på. De hadde en viktig rolle i prosjektet og jeg tok direkte kontakt med dem ettersom jeg synes Resirqels tilnærming til bærekraftig bygging var fascinerende og nytenkende, forteller arkitekten.

Westengs første fysiske møte med bygget var gjennom en guidet rundtur sammen med ansvarlig arkitekt på prosjektet, Noora Khezri i MAD Arkitekter, høsten 2020, før bygget var ferdigstilt.

– Jeg husker jeg gikk rundt og var skikkelig glad over å kunne beundre detaljeringer, gode romkvaliteter og estetiske detaljer, som samtidig var godt

balansert med den røffheten og de historiske sporene som bevaring og ombruk naturlig bringer med seg. Men det som var så befriende, var at det er et så godt eksempel på at det ene ikke trenger å gå på bekostning av den andre, understreker hun.

I etterkant av åpningen har viktige aktører innenfor bærekraft i byggebransjen, slik som FutureBuilt og Grønn Byggallianse, flyttet inn og har sitt daglige virke der. Det synes arkitekten bidrar til å legitimere stemningen hun opplevde i bygget – nemlig at det er et fyrtårn for bærekraftig bygging. – Er du blitt inspirert av KA13 i andre prosjekter?

– Akkurat nå så arbeider jeg ikke med arkitekturprosjektering til daglig. Jeg er partner og daglig leder i Resirqel, og vi er en liten tverrfaglig rådgivningsbedrift som har ombruk som spesialfelt. Så jeg arbeider med flere ulike prosjekter, men hovedsakelig i rollen som rådgiver innen ombruk. Og som rådgivere innen ombruk så bruker vi til stadighet KA13 som referanse og inspirasjonskilde i de prosjektene vi arbeider med, og henviser mye til det.

Spaces står for utleie av kontorarealene og co-working-plassene, så her kan både små og store bedrifter leie seg inn.

Foto:

Velg et fremtidsrettet, trygt og stabilt fiberbredbånd til ditt neste byggeprosjekt.

Med Telenor får dere en dedikert kontaktperson fra byggestart til innflytting, og vi leverer bredbånd på byggeplassen gjennom hele prosessen.*

Les mer og ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud på telenor.no/utbygger eller scan QR­koden.

* Forutsetter tilgjengelig bredbånd fra Telenor

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

ADVOKAT

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/ dlapiper.com

ADVOKAT

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

hjort.no /AdvokatfirmaetHjort/

ADVOKAT

grette.no

ADVOKAT

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway mazars.no

sands.no

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet.

Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

SANDS

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

/steenstrupstordrange/

svw.no

ADVOKAT

BRANNVERN

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

BANK

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/ firesafe.no

BANK

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

BANK

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

BANK

BYGG- OG EIENDOM

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/ adapteo.no

ncbank.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

CATERING

gastrocatering.no / 4service.no

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

/banenoreiendom/ banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

/AnthonEiendom/

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/ bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

aka.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

klpeiendom.no

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

/klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fram Eiendom

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fram.no

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

fram.no /FramEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Parkveien 53B, 0256 Oslo

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

karlander.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Logistic Contractor

A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo

T: 450 27 838

E: kontakt@logistic-contractor.no

Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden.

Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

relog.no

LinkedIn: relog-as

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

NCC Property Development AS

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

rimfeldteiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/ oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSUT VIKLING

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/ peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

ragde.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

sparebank1.no

/SpareBank1/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00

E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

EIENDOMSFORVALTER

drivforvaltning.no

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

E: post@drivforvaltning.no

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

skb.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/ malling.no

EIENDOMSFORVALTER

falex.no

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

BYGGSTART

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

byggstart.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

multiconsult.no

/Multiconsult/

gk.no

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

EIENDOMSRÅDGIVNING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/ sweco.no

EIENDOMSSERVICE

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

smartelektro.no

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

EIENDOMSSERVICE

Proptivity Norway AS proptivity.com

A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

T: +47 905 01 905

E: stein@proptivity.com

Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste. Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

AG Installasjon Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

agin.no

/aginstallasjon/

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/ solcellespesialisten.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

ENERGI

ENTREPRENØR

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ENTREPRENØR

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

/moelven/ moelven.no

ENTREPRENØR

tormax.no

ENTREPRENØR

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

utecomfort.no

Wener AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

T: 22 22 33 00

E: post@wener.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

wener.no

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/ conluo.no

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

insider.no

FACILITY SERVICE

Kirkestuen AS

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no

/kirkestuenas/

FORVALTNINGSSYSTEM

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no /tomagruppen/

INGENIØRTJENESTER

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

termoenergi.no

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

FACILITY

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

CreoNordic AS

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear

T: 902 14 000

E: post@creonordic.no

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

/creonordic/ creonordic.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

/Moelven/ moelven.no

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com /Metos/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo

T: 459 11 251

E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/ monn.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Modulvegger Oslo AS modulvegger.no

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6269, 0603 Oslo

T: 23 24 22 00

E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no

NÆRINGSMEGLING

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/ cwrealkapital.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

PERSONALRESTAURANT

NÆRINGSMEGLER

Malling & Co Markets /mallingco/ malling.no

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

PERSONALRESTAURANT

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

sottogsalt.no / 4service.no

RENHOLD

bmoved.no

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

/thebmovedcompany/

eir.no / 4service.no

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

eir.no / 4service.no

RENHOLD

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

RENHOLDSTJENESTER

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

rørlegger-sentralen.no

ØKONOMISYSTEMER

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no ®

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

/xledgernorge/ xledger.no

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Du presenterer. Vi fasiliterer.

Gi din neste presentasjon rammen den fortjener i vårt auditorium i Vika. Premium utstyrt med topp komfort og førsteklasses servering i vår egen restaurant Haakon på gateplan. Les mer og book på braatheneiendom.no