Estate Magasin 04/2024

HOTELL

Full klaff for Christiania Teater

UTVIKLING

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

Åpnet kvartalet for folket

BOLIG

Det nye nærsentrum på Skøyen PORTRETTET

Knut Løken, Linstow

Fra industri til idyll

Østraadt Havn står på terskelen til en spennende forvandling. Fra et historisk industriområde skal havnen gjenoppstå som et moderne og levende byområde, der fortid møter fremtid.

Byggherre: Nordr Norge

Med hjerte for Bryn

Bryn Eiendom er en familiebedrift som etablerte seg på Bryn i 1969.

Vi har et evighetsperspektiv på vårt engasjement for området, her tilbyr vi gode bygg og kontormiljø med alle fasiliteter som hører et moderne arbeidsliv til.

Vi er her for deg!

Ø ste n s jø ve i e n 1 4

Ø ste n s jø ve i e n 1 8

Ø ste T vete n ve i e n 1 2

04 2024

ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO: Shutterstock

Art Directed av Blake and Friends

LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK:

UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000

ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS Rådhusgata 26 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

LEDER

Gravlegg hele ideen om arbeidende kapital

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Det har vært et aldri så lite skatteopprør i Norge etter at AP- og SP-regjeringen, med støtte fra SV, har skjerpet beskatningen på formue. En rekke investorer har rømt landet og bosatt seg i Sveits, samtidig som det har vært mange utspill i mediene og en rekke debatter som har tatt opp situasjonen. Blant de mange gode argumentene har særlig det at man må betale utbytteskatt på eierhånd, uavhengig av bedriftens resultater og likviditet, utmerket seg. Og argumentet står enda sterkere når eierne i tillegg må betale skatt på utbyttet som skal brukes til å betale formueskatten.

Flere investorer gleder seg til neste valg og et eventuelt nytt skatteregime. Men det er verdt å merke seg at det slett ikke er sikkert at en Høyre-regjering vil gjøre det så mye enklere for eiendomsinvestorene med store formuer. Vi må ikke glemme at Solbergregjeringen sto for en ganske formidabel økning i formueskatten, i form av at både verdsettelsesrabatter og aksjerabatter ble kuttet. I tillegg økte den blå regjeringen utbytteskatten i flere år på rad.

Hvis man hører ordentlig etter, vil man fort høre at Høyre er et ekko av NHO når det gjelder skattepolitikken. Og i dette ekkoet er det særlig uttrykket «arbeidende kapital» som lyder surt.

Arbeidende kapital er et upresist begrep som skal dekke kapital som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. I prinsippet vil arbeidende kapital være kapital som plasseres i aksjeselskaper, og da får man den merkelige innretningen at to utleieleiligheter som er plassert i et aksjeselskap, regnes som arbeidende kapital (og dermed vil slippe formueskatt), mens to utleieleiligheter på privat hånd ikke regnes som arbeidende kapital (og dermed vil gi formueskatt).

I realiteten vil et regime hvor formueskatten fritas for arbeidende kapital, føre til en rekke skattetilpasninger ved at aktørene stifter aksjeselskaper og plasserer aktivaene der. Og taperne blir små privatinvestorer som skulle spare til fremtiden ved å ha en utleieleilighet eller to, og som nå får en skatteulempe sammenlignet med de utleierne som plasserer eiendommene i aksjeselskap.

Det kan virke som om NHO kjører frem begrepet arbeidende kapital for å gjøre det lettere å få gjennomslag for ønsket om kutt i formueskatten (det høres jo mer nobelt ut med arbeidende kapital). Men realiteten er at et skille mellom arbeidende og passiv kapital bare skaper tilpasninger, effektivitetstap som følge av tilpasningene og mer byråkrati som skal følge opp at reglene følges.

Så vårt råd til NHO og Høyre er: Dropp hele begrepet, og stå heller for at dere vil ha bort formueskatten.

En bank som kan eiendom like godt som bank.

Rune Andersson-Egeland, Eiendomsfinansiering

Pareto Bank har lang erfaring med eiendomsfinansiering, og besitter høy kompetanse innenfor områdene som er viktige for utbyggere. Med kunnskap om risiko, markeder og prosesser ser vi løsninger der andre banker stopper opp. Vi lykkes når kundene våre lykkes. Les mer om hvordan vi kan bistå ditt prosjekt på paretobank.no

MARKEDSKOMMENTAR

COMEBACK I TRANSAKSJONSMARKEDET

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Det har vært et godt første halvår i det norske transaksjonsmarkedet for eiendom. Omsetningen har kommet opp i nesten 50 milliarder kroner, og der er flere mandater ute i markedet som kan løfte omsetningen opp mot 80-100 milliarder kroner for året.

Men markedet har vært preget av forholdsvis store transaksjoner. Ifølge banksjef Olav Løvstad har hele 15 av dealene hatt en transaksjonsverdi på over 1 milliard kroner. Den største transaksjonen var Entras salg av Trondheim-porteføljen til E.C. Dahls Eiendom for 6,45 milliarder kroner.

De mange store transaksjonene innebærer at de høye tallene «lyver» litt. Antall transaksjoner er nemlig langt færre enn man normalt har i et halvår med nesten 50 milliarder kroner i samlet volum. Det er langt færre såkalte «melk og brød»-eiendommer til mellom 100 og 300 millioner kroner, som er det segmentet som syndikeringsaktørene ofte har vært aktive i. Syndikatene glimrer fortsatt med sitt fravær, men det er håp om at de første rentekuttene fra USA denne høsten etter hvert kan gi Norges Bank muligheten til å sette ned rentene også. Enten mot slutten av året eller over nyttår.

Med lavere lange renter og god tilgang på kapital fra bankene, kan vi få en høst hvor også transaksjonsmarkedet for de mindre eiendommene får et comeback.

I så fall vil man trosse dystre spådommer fra inngangen til 2024. Kapitalen som vil inn i eiendom er der, og med de rette finansieringsforutsetningene, kan man faktisk komme over 100 milliarder kroner i transaksjonsvolum i 2024. Det er et volum som de fleste aktørene ville vært fornøyd med da året begynte.

Hos oss blir kunden husket og ivaretatt.

Det blir lagt merke til.

Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper og gjenkjennes ved høy kvalitet på eiendommene og førsteklasses beliggenhet. Kundetilfredshet er vårt største fokus og leietakerne er våre viktigste samarbeidspartnere. Vi har over 40-års erfaring og arbeider kontinuerlig med å tilby den beste service og profesjonalitet i alle ledd.

Les mer på eiendomsspar.no

Endelig.

Nå blir det tilgjengelig et kontorlokale i et av byens flotteste bygg – Haakon VIIs gate 2. Lokalet er 460 kvm BTA og blir ledigstilt høsten 2024.

FINN-kode: 364250054

INNHOLD

LEDER

06 Gravlegg hele ideen om arbeidende kapital

MARKEDSKOMMENTAR

08 Comeback i transaksjonsmarkedet

KARRIERE

14 Hun tar over som ny sjef i Hjem.no

14 Tinholt henter toppmegler fra Nordvik

16 Øker satsingen på rådgivning innen verdivurdering

18 DNB styrker transaksjonsteamet

20 Pareto Bank med tre ansettelser

PORTRETTET

22 Skal vokse innenfor både stedsutvikling og helse

NYHETER

34 Fra sikkerhetens høyborg til åpent kvartal for folket

42 Kjernesakene som nesten ingen står opp for i byutviklingen

48 Utvikler 600 nye boliger: – Det nye nærsentrum på Skøyen

52 – Det kan godt hende vi kommer over 100 milliarder

PORTRETTET

Knut Løken

HOTEL CHRISTIANIA TEATER

Full klaff for Christiania Teater etter rådyr oppussing 56

INNHOLD

NYHETER

56 Full klaff for Christiania Teater etter rådyr oppussing

64 Olav Thon Gruppen vil bygge høyhus ved Oslo City

KVADRATUREN

66 Kongen fikk nok - bybrannen som skapte Oslo

70 Det store spillet: «Deres hus og hoteller brenner»

74 Olav Thon størst i Kvadraturen –flere posisjonerer seg

82 Kongens gate 1 - 400 års inspirasjon i veggene

90 Et visjonært bygg

100 Nordic Office of Architecture om Kvadraturens tålegrense: – Innbyggernes behov må veie tyngre enn rigide bevaringsregler

108 Byantikvaren: – Vårt mål er ikke å legge en osteklokke over Kvadraturen

112 Bydoktor Erling Fossen: Kvadraturens renessanse

118 Opsahl med kjempeavtale i «et smykke av et bygg»

120 Disse to prosjektene vil forandre Kvadraturen

90

Sjøfartsbygningen var landets mest moderne kontorløsning da den sto ferdig i 1915. 110 år senere puster den fortsatt.

KVADRATUREN

Opsahl Eiendom har landet en 7 års leieavtale på 4.000 kvadratmeter i Kongens gate 2 med konsulentkollektivet Eidra.

Økt sikkerhet med iLOQ batteriløst digitalt låssystem

Utfordringer for eiendomsbesittere

Har dere kontroll på hvem som faktisk har nøkler og adgang til din eiendom?

Har dere mistet noen nøkler eller er det nøkler er på avveie?

Har dere lånt ut nøkler i forbindelse med service eller vedlikehold til eksterne personer?

Hvordan administrerer dere utlån av nøkler ved større vedlikeholdsarbeide og renovasjoner?

Har dere kontroll på de betydelige årlige kostnader i forbindelse med tapte/stjålen nøkler og reparasjoner i forbindelse med kopiert nøkler som må fjernes fra låser?

Ubudne gjester kan bli dyrt.

LØSNING

Utfordringer med mekaniske nøkler

Arbeidstid – reisekostnader knyttet til utlån av nøkler (hente og returnere nøkler)

Driftskostnader – nøkkelkopiering, ombygging og utskifting av låsesylindere, sporadiske og uforutsett behov for tredjeparter for å få tilgang til lokalene

Sikkerhet – tapte eller ikke returnerte nøkler, ukontrollert nøkkelkopiering, ingen mulighet for loggføring, umulig å spore misbruk i forbindelse med uønskede hendelser

behov

Høy sikkerhet

Umulig å kopiere nøkler

Kontroll på nøkler

Miljøvennlig løsning helt uten batteriskifte og batteriavfall

Sperre mistede/stjålne nøkler

Lave årlige driftskostnader

iLOQ 5-Serien dekker alle disse funksjonenen

Ønsker du mer informasjon? marius.bredo.olsen@iloq.com | 22 12 09 00 | www.iloq.com

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Hun tar over som

ny sjef i Hjem.no

Veslemøy Tvedt Fredriksen er ansatt som daglig leder i Norges nye markedsplass for bolig.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Karina Ronning/Studio Elisenberg

Veslemøy Tvedt Fredriksen har vært strategisk rådgiver for Hjem.no siden oppstarten.

– Det er ingenting som frister mer akkurat nå enn å lede Hjem.no - en frisk og offensiv utfordrer i et marked som har stått stille i mange år. Rune Paulseth og resten av teamet har gjort en super jobb med å etablere Hjem, og jeg gleder meg til å ta over stafettpinnen, sier Tvedt Fredriksen.

– Rune har vært svært viktig i suksessen til Hjem, og vi er lei oss for å miste ham. Når det er sagt bringer Veslemøy med seg bred bransjeerfaring Hjem vil nyte svært godt av framover.

Vi er utrolig glade for at hun har takket ja til jobben, og gleder oss til fortsettelsen med henne ved roret, sier Grethe Meier, styreleder i Bomega, som eier Hjem.no.

Veslemøy Tvedt Fredriksen har bred erfaring både fra norsk eiendoms- og mediebransje, blant annet som adm. direktør i Eiendomsmegler Vest, adm. direktør i Bergensavisen og markedssjef i Aftenposten. Hun har også hatt en rekke styreverv, blant annet i Eiendom Norge og i en rekke norske mediehus. Tvedt Fredriksen satt inntil nylig også i styret i NRK.

Svært fornøyd

Terje Tinholt er svært fornøyd med å få med både Mathiesen og Kirud på laget i Tinholt.

Tinholt henter

toppmegler fra Nordvik

Tinholt Eiendomsmegling har nylig signert en av Oslos mest profilerte eiendomsmeglere, Christian L. Mathiesen.

Av: Tore Årdal

Foto: Simon Johnsen, Fyyk AS

– Med 24 års erfaring i bransjen og en imponerende karriere bak seg, bringer Mathiesen med seg en omfattende kompetanse innen salg av eiendommer, bygårder og nyboligprosjekter med et særskilt godt fotfeste på attraktive Snarøya og Oslo Vest, sier partner Terje Tinholt.

I overgangen tar Mathiesen med seg en bred portefølje av eksklusive eiendommer. Han blir både partner og styreleder i selskapet.

Ifølge Tinholt markerer denne overgangen enda et betydelig steg for Tinholt Eiendomsmegling, som allerede har styrket sitt team med mange anerkjente meglere. Fra Nordvik henter Tinholt også Torstein Kirud som blir kvalitetsleder og er en viktig signering for selskapet.

Tar toppjobben

Veslemøy Tvedt Fredriksen

Mye skal på plass mellom planlegging og innflytting.

Ett kontaktpunkt

Energi, fiber og lading for eksempel.

Energi, fiber og lading for eksempel.

Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart – til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart – til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

lyse.no/boligselskap/utbygger

lyse.no/boligselskap/utbygger

Alltid på. For deg.

Alltid på. For deg.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Mer rådgiving

Joachim Wulff og Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom.

Øker satsingen på rådgivning innen verdivurdering

Joachim Wulff rykker opp, og blir Head of Valuation & Advisory i Akershus Eiendom.

Av: Tore Årdal

Foto: Knut Neerland

– Endringene i strategi og ledelse for verdivurderingsrådgivningen gjennomføres som et offensivt grep av det partnereide selskapet for at Akershus Eiendom ytterligere skal styrke sin posisjon som landets ledende rådgiver og megler av næringseiendom, fremgår det av en pressemelding fra Akershus Eiendom.

Kari Due-Andresen, Managing Partner og Chief Economist i Akershus Eiendom, sier at selskapet over tid har bygget opp en avdeling for verdivurderingsrådgivning med svært høy kompetanse.

– Erik André Bratt, som har ledet avdelingen i over 12 år, har vært avgjørende for denne utviklingen. Framover ønsker vi å forsterke vår satsning på verdivurdering og rådgivningstjenester. Samtidig ønsker vi å utvikle selskapet videre, og har tradisjon for å løfte frem ansatte som utmerker seg. Joachim har vist seg som en svært dyktig medarbeider med tydelige lederegenskaper de årene han har jobbet hos oss, og det er gledelig at han har takket ja til utfordringen, sier Due-Andresen.

Joachim Wulff er veldig glad for tilliten, og ser frem til å kunne vise selskapets kompetanse og markedsinnsikt til både nye og eksisterende kunder.

HØYT VERDSATT

– Vi merker oss at eiendomsbesittere i økende grad har behov for bistand, og ofte relaterer det seg til komplekse problemstillinger gitt ulike veivalg. Framover vil vi sette ekstra fokus på løpende dialog med oppdragsgivere, særlig når markedet er volatilt og det er større usikkerhet rundt virkelig verdi, sier han.

– Vi tror dette vil bli høyt verdsatt av våre kunder. Og når jeg nå tar på meg rollen som leder for verdivurdering- og rådgivningsavdelingen, er det med en trygghet om at vi har landets beste analyseavdeling for næringseiendom på laget. De mest krevende prosjektene vi har jobbet med siste året har blitt løst gjennom et tett samarbeid mellom våre avdelinger, der vi har vært ganske stolte av leveransen som er oversendt kundene, sier Wulff.

Lyttestasjonen blir et nytt nabolag i fredelige og idylliske omgivelser på Kløfta. Her skal vi bygge 83 nye hjem, tegnet av prisbelønnede A-lab arkitekter.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Satser

Hans-Christian Birkedal, direktør for transaksjon i DNB Næringsmegling, og Stian Levi Andresen.

DNB styrker transaksjonsteamet

Stian Levi Andresen er ansatt som senior rådgiver i transaksjonsavdelingen i DNB Næringsmegling.

Av: Tore Årdal Foto: Stig B. Fiksdal

Andresen kommer fra stillingen som investeringssjef i Ferd Eiendom. Han har over 20 års erfaring fra næringseiendomsbransjen, herunder Skanska, Realkapital Investor og Ferd. – Stian har bred kompetanse fra investorsiden med transaksjonsprosesser, tilrettelegging, utvikling og forvaltning av næringseiendom for ledende bransjeaktører. Denne innsikten vil være verdifull for våre kunder. Med sin erfaring, nettverk og engasjement er vi trygge på at Stian vil styrke transaksjonsteamet, og være en vesentlig bidragsyter i Norges største næringseiendomsmiljø, sier Hans-Christian Birkedal, direktør for transaksjon i DNB Næringsmegling.

I Ferd har Andresen jobbet med flere store transaksjoner, blant annet NRK-tomten på Marienlyst, Hieronymus Heyerdahls gate 1 ved Rådhuset, Trekanttomten på Aker Brygge og Asker Tek i Kraglund kontorpark.

– Etter seks gode år hos Ferd og totalt to tiår på investorsiden, ser jeg nå frem til å bruke min kompetanse som rådgiver for næringseiendomsaktører og jobbe enda tettere på et spekter av transaksjonsprosesser. Det blir spennende å bli en del av DNB Næringsmegling, samt den tverrfaglige ekspertisen, bredden og innsikten som er i DNBkonsernet, sier Andresen.

– For å møte endringene i markedet er det blitt enda viktigere å tenke helhetlig og bygge videre på den spisskompetansen vi har, samtidig som vi styrker bredden i teamet. Med ansettelsene av Stian på transaksjon og Tore Bakken som ny direktør i utleieavdelingen, styrker vi våre rådgivningstjenester der målet er å øke kundens verdiskaping innen næringseiendom på lang sikt, sier Jens-Petter Guthus, administrerende direktør i DNB Næringsmegling.

Andresen tiltrådde stillingen 12. august.

På Jessheim utvikler vi det nye nabolaget Nyholm, hvor vi sammen med arkitektene R21, DARK, A-lab og Lie Øyen skal utforme et helt nytt nabolag i idylliske omgivelser.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Pareto Bank med tre ansettelser

Pareto Bank har ansatt tre nye kundeansvarlige medarbeidere i eiendomsavdelingen. Dermed øker kvinneandelen i eiendomsavdelingen til 36 prosent.

På plass i Pareto Bank

Fra høyre Ingvild BullTornøe Aldal, Ingrid Bettum og Rebecca Solberg.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

– Vi er alltid opptatt av å tiltrekke oss de flinkeste folkene, og er derfor ekstra fornøyde med at vi samtidig har klart å øke kvinneandelen i eiendomsavdelingen fra 29 prosent til 36 prosent, sier Mariann Heggelien, banksjef Eiendomsfinansiering i Pareto Bank.

Ved årsskiftet utgjorde kvinneandelen i avdelingen 5 av 17, mens banken fra 1. august nå teller 7 kvinner av til sammen 19 kundeansvarlige i avdelingen.

– Vi har historisk hatt flest mannlige søkere, men i år har vi gjennom målrettet profilering og annonsering truffet et bredere felt. Vi er godt rustet for videre vekst – og er stolte av å vise frem våre nye lagspillere, fortsetter Heggelien.

Ingrid Bettum (28 år) har Master i Økonomi og Administrasjon fra NHH og har jobbet på revisjonssiden hos EY, Ingvild Bull-Tornøe Aldal (28 år) har Master i Økonomi og Administrasjon fra NHH og har jobbet innen revisjon Eiendom i BDO og Rebecca Solberg (28 år) har Master in Economics and Strategy for Business fra Imperial Business School og har jobbet innen revisjon hos KPMG før hun startet hos Pareto Bank.

VI SKAPER MORGENDAGENS

PARKERINGSLØSNINGER

Når du skal finne en partner for fremtidens parkeringssystem, kan det være lurt å lytte til de som har vært her en stund. I mer enn 40 år har APCOA vært den pålitelige partneren for eiendomsaktører som ønsker effektive, sikre og lønnsomme parkeringsløsninger. Med 1500 områder over hele Norge har vi dyptgående innsikt i våre oppdragsgiveres utfordringer – fra kjøpesentre til flyplasser, fra sykehus til fornøyelsesparker.

I tiden fremover vil det kreves flere ladestasjoner og økt fokus på gode transportløsninger for byer og knutepunkter i vekst. Vi styrker satsingen vår på ladestasjoner for å møte den økende etterspørselen, og utvikler samtidig ditt område med relevante produkter og tjenester for alle parkerende målgrupper. Alt muligjort gjennom vår prisbelønte teknologi som blant annet omfatter sømløs skiltgjenkjenning, enkle kundereiser, verdiøkning med

teknologi og data og vår populære app, APCOA FLOW, som nå brukes av over 1,1 millioner nordmenn.

Ingen parkeringsplass er lik, og våre dedikerte team samarbeider tett med deg for å skape en skreddersydd løsning for ditt område som bidrar til økt omsetning og verdi på eiendommen. I APCOA er alltid målet å ligge i forkant av utviklingen, så da er spørsmålet: hvordan ligger dere an? Kontakt oss i dag for å komme i gang!

PORTRETTET:

SKAL VOKSE INNENFOR BÅDE STEDSUTVIKLING

OG HELSE

Knut Løken har kjørt taxi, og trent på beryktede Haralds Gym i Oslo. Nå gir han full gass som administrerende direktør i Linstow.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad Johansen

KNUT LØKEN

Vi kjørte taxi annenhver helg, og så trente vi på Haralds Gym i Oslo.

KNUT LØKEN

Økonomifaget

Knut Løken tror han fikk litt av økonomifaget gjennom sin far, som var økonomisjef og senere administrerende direktør i Aktietrykkeriet.

Iet ironisk strålende solskinn ankommer vi området på Adamstuen i Oslo som går under navnet «Idioten». Den lite flatterende betegnelsen har sitt opphav i at det ble drevet en anstalt for «åndelig abnorme børn» der. Vi vet jo alle hvilke fremskritt som har skjedd i diagnostisering og behandling av barn med ulike avvikende tilstander, for eksempel ADHD, men tidlig på 1900-tallet var det ikke store avviket til før du ble plassert på denne anstalten, og av andre barn i nabolaget ble stemplet som idiot. Du var faktisk i faresonen hvis du var venstrehendt, eller keivhendt, som det ble kalt den gangen – uansett; idiot var du.

TO ÅR I FORSVARET

Vi går inn hovedinngangen i et bygg som tidligere var en del av den gamle Veterinærhøgskolen, går opp i fjerde etasje, og møter administrerende direktør Knut Løken i Linstow. Han hilser med høyre hånd, men er venstrehendt.

– Den eneste utfordringen jeg har hatt med å være venstrehendt, var da jeg skrev med penn på skolen, og blekket ble smurt litt utover papiret, smiler Løken.

Han vokste opp i Heggedal i Asker med en mor som var lærer og en far som var økonomisjef og senere administrerende direktør i Aktietrykkeriet.

– Jeg hadde en fin og helt vanlig oppvekst på bygda, hvor det var en god blanding av akademikere og det som tidligere ble kalt arbeidermiljø. Jeg fikk kanskje økonomifaget litt gjennom faren min, men i ungdomsårene hadde jeg en idé om å bli ingeniør via Forsvaret, kanskje flymekaniker. Det endte likevel med siviløkonomstudiet på BI, men først var han to år i Forsvaret, nærmere bestemt Stormlinjen på Befalsskolen for Kavaleriet og pliktåret på Rena.

LIVING THE BRAND

Vi sitter i et stort møterom i nyoppussede lokaler, som Linstow flyttet til etter kjøpet av 15 mål tomt og en bygningsmasse på litt over 30.000 kvadratmeter. Selskapet vant kampen om den gamle Veterinærhøgskolen, og er i gang med et planleggingen av et stort byutviklingsprosjekt på det fraflyttede området. Linstow eier en fjerdedel av hele Veterinærtomten, mens Oslo kommune har resten.

– Det var veldig fint å flytte hit, og ekstra morsomt siden det er vårt eget prosjekt. Dette er «living the brand» – her kan vi ikke klage til gårdeier. Alle er happy med å være her, og det er mer sentralt som kontorområde enn mange tenker, selv om det ikke er et typisk kontorområde.

I kontorlokalet vi befinner oss, var det tidligere mest cellekontorer. I tillegg var det mange sjakter, blant annet til lufting, på grunn av laboratorievirksomhet i etasjene under. Nå har lokalene fått et nytt og tidsriktig preg.

– Da kontorene skulle renoveres, hadde vi et klart krav om mest mulig ombruk og gjenbruk. Vi beholdt i stor grad selve konstruksjonen og det tekniske anlegget slik det var, og gjenbrukte blant annet radiatorer, kontorfronter, dører og himlinger som var i bygget. I tillegg valgte vi å gjenbruke mye av møblene fra vårt tidligere kontor. Dette har redusert klimaavtrykket betraktelig.

– Dette bygget er blitt veldig bra, ikke minst med Kiwi-butikk og Evo treningssenter – det bidrar positivt til lokalområdet. Snart åpner vi også bar og restaurant her. Det får navnet Jubel, og blir et nabolagskonsept med mat og vin.

SAMARBEIDER

MED KOMMUNEN

Linstow samarbeider nært med Oslo kommune om utviklingen av området, og i fjor høst utlyste de et parallelloppdrag for å utvikle området til en inkluderende og mangfoldig del av byen. Grepene fra de tre arkitektselskapene har vært utstilt på den gamle Veterinærhøgskolen. Mye skal bevares, andre bygg skal endres på, mens noe skal rives.

– Vi har hatt et veldig bra samarbeid med kommunen så langt. Det blir et mye bedre resultat av å gjøre ting sammen, enn hver for oss. Hvordan blir fremdriften her?

– Vi håper at området er ferdig regulert i 2030, og så blir det fort 2040 før det er ferdig, svarer han.

Løken tror han har fått med høy arbeidsmoral hjemmefra. Han har jobbet ved siden av skolen helt fra tidlig i tenårene, først på Aktietrykkeriet, hvor faren hadde sin arbeidsplass. Han hadde også sommerjobb på Cramo, hvor han malte og reparerte brakker som ble leid ut. Senere ble det deltidsjobb i klesbutikken Bertoni på Sandvika Storsenter.

Nyoppusset

Linstow har flyttet inn i nyoppussede lokaler i den gamle Veterinærhøgskolen.

«Vi liker litt vanskelige og komplekse prosjekter.»

KNUT LØKEN

KNUT LØKEN

• Født i 1977, oppvokst i Heggedal i Asker

• Administrerende direktør Linstow

• Har vært ansatt i selskapet siden 2010 med ansvar for investeringer og forretningsutvikling, og ble i 2020 viseadministrerende direktør. Overtok som administrerende direktør i 2024

• ABG Sundal Collier, Partner –Investment Banking Real Estate (2002-2010)

• Utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i 2002

Vi har langsiktig tro på Baltikum, men det er klart at svingningene der er større enn i Norge.

KNUT LØKEN

Lang horisont

Knut Løken håper at Veterinærtomten er ferdig regulert i 2030, og så blir det fort 2040 før det er ferdig.

– Det ble mye klær og lite penger fra den jobben, derfor byttet jeg til Asker og Bærum Taxi. Dette var mens jeg studerte på BI, og en kamerat av meg gikk på Norges Markedshøyskole. Vi kjørte taxi annenhver helg, og så trente vi på Haralds Gym i Oslo, forteller han.

For dem som ikke kjenner Haralds Gym, var dette kjent som treningsstudioet for de aller tøffeste gutta, og det eksisterer fortsatt i Hausmanns gate 6, som nå er i Propcaps eie.

– Jeg trente mye styrke, og dette var det beste stedet.

Styrke er det han har trent mest opp gjennom årene, selv om han etter eget utsagn nok har bedre forutsetninger for å løpe, og nå trener Løken på Evo et par etasjer under hovedkontoret til Linstow.

LINSTOWS RIKE HISTORIE.

Historien om Linstow startet i 1990, da Sparebank Nor etablerte selskapet for å ivareta og utvikle de mange eiendommene banken hadde overtatt i kjølvannet av finanskrisen på slutten av 1980-tallet. Gjennom 1990-årene kjøpte og utviklet Linstow en rekke signalbygg og utviklingsprosjekter, hvorav det mest kjente er Aker Brygge. Samtidig startet selskapets satsing i Baltikum med å kjøpe hoteller i Riga og Vilnius.

I 1998 fusjonerte Linstow og det børsnoterte Nydalens Compagnie, og Linstow ASA ble Norges nest største børsnoterte eiendomsselskap. Selskapet utvidet også sin satsing i Baltikum ved å kjøpe og utvikle en rekke kjøpesentre. Året etter ble selskapet oppkjøpt av Awilhelmsen AS, og tatt av børs.

De neste tiårene ekspanderte virksomheten kraftig med flere sentrale utviklingsprosjekter,

deriblant Posthuskvartalet. I samarbeid med Entra og Bane Nor har selskapet også stått bak en stor del av utviklingen av Bjørvika, inkludert Barcode-rekken og det spektakulære boligprosjektet Vannkunsten, gjennom Oslo S Utvikling AS (OSU).

Parallelt med transformasjonen i Bjørvika solgte Linstow eiendommene på Aker Brygge til Norwegian Property, og styrket satsingen ytterligere i Baltikum. I 2021 styrket Linstow posisjonen i OSU og står nå som 50-50 eier sammen med Entra.

BY- OG STEDSUTVIKLING.

Hva blir viktig for Linstow fremover, i tillegg til gamle Veterinærhøgskolen? – By- og stedsutvikling er fellesnevneren for alt vi gjør. Vi liker litt vanskelige og komplekse prosjekter, slik at vi kan utvikle områder hvor folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. De siste årene har vi også gjennomført mange helserelaterte prosjekter. Vi har som ambisjon å bidra til økt livskvalitet og bedre folkehelse, svarer han.

Selskapet utvikler og forvalter helsebygg som samler offentlige og private helserelaterte aktiviteter. Et eksempel på dette er Romerike Helsebygg, som har er areal på 31.500 kvadratmeter. Bygget er skreddersydd for behovene til helsebedrifter – fra kontorer og fellesarealer til parkering og selve plasseringen av bygget. Siden åpningen har det etablert seg et bredt, tverrfaglig miljø med samarbeid på tvers. Både offentlige og private leietakere tilbyr det meste av tjenester innenfor helse. Det finnes også mange relaterte tjenester som apotek, NAV og optiker. Romerike Helsebygg ligger sentralt plassert i Lillestrøm, rett ved bussterminalen og jernbanestasjonen.

Vi er heldige som har en sunn balanse og sterke, langsiktige eiere, slik at vi kan benytte oss av mulig-

hetene i markedet til å vokse innenfor både stedsutvikling og helse.

KNUT LØKEN

– Vi har også et femårig forsknings- og innovasjonsprosjekt, Building Health, sammen med Sintef. Vi prøver å finne ut hva som faktisk bidrar til helsefremmede adferd. Kunnskapen tar vi med oss inn i by- og stedsutviklingsprosjektene våre, blant annet her på Adamstuen.

ANSETTER MANGE.

Geografisk er eiendomsporteføljen til Linstow fordelt ca. 50/50 på Norge og Baltikum.

– Vi har vært i Baltikum siden 90-tallet, og da jeg begynte her rett etter finanskrisen, var det veldig krevende. Vi har langsiktig tro på Baltikum, men det er klart at svingningene der er større enn i Norge. For eksempel var covid mye tøffere der, ettersom det ikke var i nærheten av like gode offentlige støtteordninger som i Norge. Nå ser vi imidlertid at renten ikke slår så ille ut i Baltikum som i Norge siden yieldene er høyere der.

– Vi er heldige som har en sunn balanse og sterke, langsiktige eiere, slik at vi kan benytte oss av mulighetene i markedet til å vokse innenfor både stedsutvikling og helse.

– Vi bruker også mye tid på organisasjonen nå, og ansetter mange. Vi er veldig aktive om dagen, sier Løken.

ALLSIDIG PERSON.

Etter siviløkonomstudiet på BI fikk Løken jobb i ABG Sundal Collier. Først jobbet han litt bredt med flere bransjer, men etter hvert havnet han over på eiendom.

– Det var litt tilfeldig, men etter hvert syntes jeg det var veldig moro, sier han.

Løken synes også det er gøy å nerde, og kan derfor bruke mye tid på forskjellige ting, for eksempel å lese seg opp på temaet hjemmekino. Han liker også å lage mat, og kan bruke mye tid på det. I tillegg kommer blant annet dykkerlappen, fotointeresse og treningsiver – ikke bare styrke.

– Jeg er en ganske allsidig person, og løper og sykler litt og kjører alpint i Hemsedal. Jeg driver også litt med randonee sammen med kompiser, deriblant en som har flyttet til Ålesund. Minst én gang i året er vi i Sunnmørsalpene, og det var toppen Slogen som var min første randonee-tur. Det var en røff start, men samtidig en fantastisk naturopplevelse.

– I alpint klarte jeg topp fem plassering på Strava (app for trening, red. anm.) segmentet i Svartløypa i Hemsedal. Jeg kunne kanskje klart å forbedre tiden, men nå har jeg mest fokus på å bli bedre teknisk på ski enn å kjøre fortest mulig.

Fellesnevneren

– By- og stedsutvikling er fellesnevneren for alt vi gjør i Linstow, sier Løken.

11 raske

Hva var din første jobb?

– På Aktietrykkeriet, hvor faren min jobbet.

Hva hører du på?

– Mye forskjellig, deriblant elektronisk musikk og den musikken jeg vokste opp med på ungdomsskolen. Den gangen gikk det mye i gangster rap, og det morsomme er at sønnen min på 13 år hører på det samme nå.

Hva leser du?

– Jeg har lest mye Jo Nesbø, Tom Clancy og sånn, men jeg er blitt litt lei, derfor går det mye i faglitteratur. Jeg liker å lære noe nytt, enten det er vin eller matlaging. Jeg leser også en del faglitteratur om strategi og ledelse, og liker spesielt godt klassikeren «Good to Great».

Hvor dypt stikker vininteressen?

– Jeg har vært på nippet til å melde meg på vinkelnerkurs, men har ikke funnet tid til det ennå. Jeg er nok blitt inspirert av kompiser med interesse for vin, spesielt en som skriver om vin. Jeg har vært med ham på reiser til Piemonte og Burgund, og siden jeg har drevet litt med foto, leverte jeg bildene til disse artiklene.

Hva er favorittvinen din?

– Jeg er mest glad i rødvin; burgund og barolo.

Hva irriterer deg?

– Jeg lar meg ikke irritere så dypt, men i trafikken kan jeg bli irritert av folk som ikke bruker blinklys eller ligger i venstrefilen uten grunn.

Hva blir du i godt humør av?

– Mye forskjellig. Det kan være en fin dag på ski tidlig på morgenen med puddersnø eller perfekt preppet «cord fløyel», eller en god flaske vin på en vanlig hverdag.

Din beste matopplevelse?

– Det er vanskelig å trekke frem én, men Palace Grill er et kult sted. Veldig nedpå laid back, og så høy kvalitet. Det er altfor lenge siden jeg var der. Ellers er det skikkelig godt med bare sjøkreps på grillen hjemme.

Hva er ditt favorittreisemål?

– Det er to ender av skalaen – Sør-Italia og randonne-turer i Sunnmørsalpene.

Hva er det med Italia?

– Det er veldig fint der. Og så er det kombinasjonen av mat og vin. Det er litt laid back der, og jeg synes italienere er litt kule.

Du liker det som er litt laid back, men har samtidig mange jern i ilden?

– Jeg er nok litt mangefasettert. Jeg kan også slappe av, og er sjelden rastløs.

Bunnsolid e r ø rett ednepaksyngo , keræb r a ftigeløsningerSiden 1945

Stolte tradisjoner. Bærekraftige løsninger.

Bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger er vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945. I dag er vi en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

Fra sikkerhetens høyborg til åpent kvartal for folket

Det gamle Securitas-bygget i Urtegata var fullstendig stengt for omgivelsene.

Nå har Eiendomsspar utviklet Urtekvartalet og åpnet opp hele kvartalet for naboer, studenter og arbeidstakere.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Eiendomsspar har sammen med arkitektene i A-lab transformert ett av østkantens minst tilgjengelige områder til et åpent og inviterende kvartal med studenter, kontormedarbeidere og flere tilbud på gateplan.

Men det har vært et langt løp for Eiendomsspar før Urtekvartalet så dagens lys. Allerede i 1991 kjøpte Eiendomsspar Urtegata 9, og mot slutten av 1990-tallet ble bygget totalrenovert før Securitas flyttet inn i 1998. NæringsEiendom omtalte da leiekontrakten på 20 år som noe som «bidro til å heve området» - i alle fall når det gjaldt leiepriser. Men Securitas-bygget var ikke et bygg som hadde noe å tilby naboene i området.

– Det introverte Securitas-kvartalet var noe vi ville åpne opp i arkitektkonkurransen for Urtekvartalet, forteller utviklingsdirektør Jon Kaasa i Eiendomsspar. Eiendomsspar var tidlig ute med planene for eiendommen, og da de foreslo å bygge nytt i 2015, støtte de på en svært lunken Plan- og bygningsetat, som ville ha et stort innslag av boliger i prosjektet. Plan- og bygningsetaten var positive til at kvartalsstrukturen fullføres, men etaten anbefalte opp mot 50 prosent boliger i prosjektet, i kombinasjon med kontor og service/forretning.

Året etter forsøkte Eiendomsspar seg igjen med et nytt forslag, men også da sa PBE nei. Blant annet på grunn av høyder og at det ikke var nok boliger.

Jon Kaasa

Utviklingsdirektør i Eiendomsspar

Studenter

Eiendomsspar fikk inn Høyskolen Kristiania til Urtekvartalet, noe markedsdirektør Tanja Waldeland mener var svært viktig for området.

HØYSKOLEN KRISTIANIA

Men etter hvert falt planene for Urtekvartalet på plass. PBE ga tommelen opp og bystyret i Oslo stemte for prosjektet.

Eiendommen har lange historiske tradisjoner, og huset opprinnelig trykkeriet til Ernst G. Mortensens forlag, forløperen til Egmont-eide Hjemmet Mortensen.

– Det er jo ekstra morsomt at vi har fått inn Høyskolen Kristiania som leietaker, da de er eid av nettopp Ernst G. Mortensens stiftelse, sier Jon Kaasa.

Og nettopp det å lande en leieavtale med Høyskolen Kristiania har vært viktig for prosjektet. Høyskolen leier 17.000 kvadratmeter i bygget Fabrikken for sine 1.200 studenter som lager liv og røre i området. Det var sommeren 2019 at

Eiendomsspar landet leieavtalen med Høyskolen Kristiania og noen måneder senere ble arealet i leieavtalen utvidet.

– Det var en gavepakke at vi fikk studentene til Urtegata, vi kunne ikke drømt om en bedre leietaker, sier markedsdirektør Tanja Waldeland i Eiendomsspar.

– Vi hadde tegnet og planlagt Fabrikken som kontorbygg, og da Høyskolen kom på banen måtte vi tegne om. Det ble en intens kreativ prosess, men det gamle industribyggets hovedstruktur viste seg å være robust, også i møte med romprogrammet til Høyskolen, sier arkitekt og medgründer Odd Klev i A-lab.

Kristiania har over 16.000 studenter, 800 ansatte, og et stort utdanningstilbud i Oslo, Bergen og på nett.

Odd Klev Arkitekt og medgründer i A-lab.

Tanja Waldeland Markedsdirektør i Eiendomsspar

SWECO

I februar i 2022 ble det klart at Tanja Waldeland og Eiendomsspar hadde landet den andre store leieavtalen for Urtekvartalet. Sweco, som sitter i Drammensveien 260, bestemte seg for å flytte til Oslo sentrum og Urtegata 9.

– Sweco flytter inn i Urtekvartalet den første september i år. De har vært veldig synlig rundt dette bygget og er entusiastiske til å flytte inn, sier Waldeland. Swecos 800 ansatte skal inn i Veksthuset, som ligger ut mot Nylandsveien og Elgsletta og Akerselva.

Vivi-Ann Conradi i Sweco uttalte nylig til Estate Nyheter at de nye kontorene i Urtegata blir viktig for rådgiverfirmaet.

– Skal vi lokke folk tilbake til kontoret, er vi nødt til å tilby attraktive omgivelser med fasiliteter og tilbud som gjør pendlingen verdt det, sier hun.

Sweco vil også bruke lokalene på en annen måte enn før.

– Vi får ikke nødvendigvis mindre lokaler enn før, men vi kommer til å bruke de annerledes. I takt med flere digitale møter, trenger vi for eksempel mange flere støtterom. Det handler om

å utnytte hver kvadratmeter på en smart måte, sier Conradi til Estate Nyheter.

LANDET FLERE LEIETAKERE

Eiendomsspar har brukt våren og sommeren på å fylle opp lavblokka, som har fått navnet Drivhuset. NRC/Flyktninghjelpen skal inn i 2. til og med 4. etasje i Drivhuset. Eiendomsspar bidrar med en donasjon på 46 millioner kroner for å sikre at leieavtalen ikke påfører organisasjonen økte kostnader. Drivhuset blir på omkring 5.000 kvadratmeter og vil ha tidligst ferdigstillelse fra tredje kvartal 2025.

I Veksthuset skal Siemens Energy leie 2.608 kvadratmeter i toppetasjen fra første oktober 2025. Siemens Energy leier i tillegg en liten del av første etasje i Drivhuset. I tillegg er det leid ut til Kaffebrenneriet og Bunnpris på bygulvet som åpner allerede tidlig neste år.

Waldeland forteller om et marked som har utviklet seg i veldig riktig retning i løpet av den tiden Eiendomsspar har jobbet med prosjektet.

– Barcode er blitt fylt opp og så har rekka bak kommet. Nå skjer byutviklingen i området rundt Urtekvartalet, sier Waldeland.

Hektisk leiearbeid

Eiendomsspar har landet flere leieavtaler for Urtekvartalet denne våren og sommeren.

1 – Arkitektur

Man legger merke til arkitekturen i det nye Urtekvartalet.

2 – Grønt fokus

Selv innenfor dørene er det grønt fokus i Urtekvartalet.

Illustrasjon:

Sole Christian Paus Driftsdirektør i Eiendomsspar

TRYGGHET OG BÆREKTAFT

Driftsdirektør Sole Christian Paus forteller at Eiendomsspar har jobbet mye med å skape trygghet i området.

– Vi har gjort et samarbeid med Entra/Oslo Areal og DNB hvor formålet har vært å skape et trivelig miljø for alle som bruker området, sier Paus. Kaasa forteller at da Eiendomsspar begynte å planlegge prosjektet i 2015/2016, hadde de mye å lære.

– Dette var jo en del av byen hvor Eiendomsspar ikke var så veldig kjent fra før. Vi måtte skape noe som er trygt for alle ved å involvere naboene og finne ut hva folk trengte. Grønland har de beste rekreasjonsområdene i Oslo, så alt ligger til rette for å lage et tilbud til alle. Vi spilte på lag med kommunen, bydelen og andre for å få til aktiviteter i området. Det var viktig at tiltakene kunne brukes av de som brukte området, sier Kaasa.

– Blant tiltakene for å bidra til å skape trygghet for alle var etablering av en bemannet paviljong med gratis utleie av solstoler og spill på Elgsletta, samt

salg av is og kaffe til en billig penge. Etablering av lys-prosjektet «Hjertetreet» og en ny felles ressursperson for Urtekvartalet som skal jobbe på tvers av de involverte nabolagsmiljøene og beboerne – Vi ser at de som bruker området har tatt dette til seg. Paviljongen er nærmest fri for hærverk, beboerne og andre tar ansvar for området og ser på det som sitt eget, fortsetter Kaasa.

Det er ikke bare de sosiale tiltakene som Eiendomsspar har gjort som gjør prosjektet bærekraftig. Bygget Fabrikken har fått også Energiklasse B og nybygget Veksthuset får energiklasse A. Parkeringsanlegget, som hadde 240 parkeringsplasser, er revet og Urtekvartalet får nå bare 30 parkeringsplasser. De som jobber der, vil bruke offentlig transport til og fra jobben. Klimagassregnskap i prosjektet skal sørge for lavt klimafotavtrykk i hele bygge- og bruksprosessen.

– Vi har hatt fokus på riktig valg av materialer med lavt CO2-avtrykk og miljøvennlige og bærekraftige løsninger, sier Waldeland.

Tok med naboene Eiendomsspar har hatt stort fokus på å samarbeide med naboene i området.

Vi hjelper deg med sikringstiltak og rehabilitering av fasade og tak.

www.kirkestuenas.no

BYGULVET

En av målsettingene til Eiendomsspar har vært å skape et pulserende liv i Urtekvartalet. Dette er blant annet en av grunnene til at selskapet ikke var så interessert i å bygge boliger.

– Boliger er veldig privatiserende for et sånt prosjekt. Vi får ikke til gode førsteetasjer i kvartaler med boliger, sier Kaasa.

Tanja Waldeland har jobbet med å fylle opp lokalene på gateplan. Det er nylig signert leieavtaler med en kolonial, i tillegg til et serveringskonsept, som også har flott uteservering å tilby I tillegg er kaffebar allerede på plass og det jobbes med interessenter til nabolagspub og nytt spennende matkonsept

– Det blir et veldig bra tilbud på bakkeplan, sier Waldeland.

Odd Klev i A-lab forteller at for å få til et attraktivt bygulv, har de lagd en diagonal som går på innsiden mellom Veksthuset og de to andre byggene.

– Robuste konsepter er viktig når man driver med byutvikling. Både i planprosessen og den videre søknadsprosessen med PBE og politikere har både høyder og fargene på byggene blitt justert. Veksthuset har et formkonsept som raskt kunne tilpasses endringene uten at man måtte begynne på nytt. Bygulvskonseptet med den viktige nye diagonalen har stått seg gjennom hele prosessen. Vi skaper et utegulv og byrom som er inkluderende, sier Klev. Utenfor Drivhuset har Christian Ringnes utsmykket området med kunst – en skulptur av en stor bie som illustrerer gjennomgangstonen i prosjektet. Det er også bikuber på taket som lager honning.

Diagonal

En diagonal skal være med på å bidra til et attraktivt bygulv i Urtekvartalet.

Etter

mange harde tak, setter vi stadig kursen

mot nye horisonter

Vår historie som pionér har gjort Malling til det mest komplette eiendomshuset i Norge. Dette er historien vi forvalter når vi strekker oss mot fremtiden. I 60 år har vi brøytet vei for hva markedet innenfor næringseiendom kan være, og det skal vi fortsette med.

↗ malling.no

Kjernesakene som nesten ingen står opp for i byutviklingen

De som vil kjøpe bolig i Oslo om 10-20 år, har ingen stemme i dag, dermed blir det lettere for kommunen å kutte i boligprosjekter. Og hvorfor er det primært utbyggere som står opp for miljøet i store næringsprosjekter?

Av: Tore Årdal

Kryssende interesser

Entra-prosjektet Lilletorget 1 i Oslo sentrum er et godt eksempel på kryssende interesser i byutviklingen.

Oslo skal vokse, og det skal bli plass til alle. Klimautslippene skal ned, derfor skal det bygges høyt og tett ved kollektivknutepunkter. Og selvsagt skal det legges til rette for at barn og ungdom skal få gode og trygge oppvekstkår. Omtrent slik kommuniserer bypolitikere i Oslo, og innholdet er – riktignok med et mer byråkratisk språk – nedfelt i Kommuneplanen (KPA). Dette er det overordnede styringsdokumentet for Oslo kommune, i tråd med både regionale og statlige retningslinjer og forventninger. KPA skal peke ut den langsiktige utviklingen og vise retning for byen, uten å gå i detalj på alle områder.

Men hvordan fungerer det i praksis?

PBE STOPPET FORSLAGET

Entra-prosjektet Lilletorget 1 i Oslo sentrum er et godt eksempel på kryssende interesser i byutviklingen. I mars i år ble det reviderte planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn. Det skjedde etter at Plan- og bygningsetaten (PBE) hadde stoppet forslaget fordi det «er i strid med kommuneplanens arealdel fra 2015 og føringene for høyhus». Det nye byrådet ga Entra en ny mulighet, og det reviderte planforslaget omfatter et høyhus med et bruksareal på ca. 40.000 kvadratmeter til ulike formål.

– Lilletorgets lokalisering tett på Oslo S, samt ambisjoner om særlig høy arealutnyttelse og lav parkeringsdekning bidrar til retningslinjen om at utvikling skal skje innenfra og ut, med utgangspunkt i Oslo S som landets viktigste knutepunkt. Prosjektet som ligger til grunn for planforslaget, har ambisjoner om å være et FutureBuilt Zeroprosjekt som gir sterke føringer for klimagassutslipp, miljø, bymiljø og arkitektur, fremgår det av planforslaget.

RIKSANTIKVAREN REISTE INNSIGELSE

I mai reiste Riksantikvaren innsigelse til prosjektet. Riksantikvaren mener at de planlagte høydene er i konflikt med nasjonale og vesentlige, regionale kulturmiljøinteresser.

– Lilletorget 1 ligger i overgangen mellom Vaterland og de opprinnelige og eldre gate løpene i Brugata, Storgata, Christian Kroghs gate og Hausmannskvartalene med Youngstorget. Dette er områder med vesentlig, regional kulturmiljøinteresse som forteller en viktig del av Oslos historie, skrev Riksantikvaren.

Også Byantikvaren kom med en kraftig frarådning av prosjektet.

– Byantikvaren fraråder sterkt forslagsstillers planalternativ, som er i konflikt med vesentlige kulturminneverdier. Planforslaget fremstår som et markant skalabrudd mot de tilliggende kulturminnene i nabokvartalene mot nord og øst, og vil med foreslått høyde og bredde vesentlig påvirke byens historiske silhuett sett fra fjorden, skrev Byantikvaren i uttalelsen.

HØY UTNYTTELSE VED OSLO S Klare ord fra både Riksantikvaren og Byantikvaren der altså, men hvem er det som står opp for miljøargumentene i denne saken? Det er vel fremdeles viktig at det legges opp til høy utnyttelse ved Oslo S for å få ned klimautslippene?

Primært er det utbyggere som uttaler seg om klimaet. Entra skriver i sin høringsuttalelse til eget prosjekt: «Planen ivaretar de statlige og regionale føringene om å utnytte det effektive og miljøvennlige transportsystemet med flere arbeidsplasser i nærheten av Norges største knutepunkt, og revitaliserer et sårbart og utrygt område med nye kvaliteter.»

Nova Spektrum, som eier og skal bygge ut Oslo Spektrum, skriver dette: «Fra vår side stiller vi oss også positive til Entras planforslag sett i sammenheng med at Lilletorget 1 befinner seg i umiddelbar nærhet til Norges største kollektivknutepunkt. En slik beliggenhet gjør det mulig for enda flere å bo, leve og jobbe på en måte som reduserer –og langt på vei eliminerer – behovet for bruk av egen bil i forbindelse med reiser til og fra eget arbeidssted. Dette er positivt sett i lys av både nasjonale og lokale målsettinger når det gjelder klimagassreduksjoner.»

– TRENGER ENGASJEMENT

På vegne av Galleri Oslo Utvikling AS, som også har omfattende utbyggingsplaner i dette området, skrev

Sverre Landmark i rådgivningsfirmaet Probiz blant annet følgende i sin uttalelse. «Med eiendommens sentrale plassering i byen er det en selvfølge at den må utnyttes svært godt. Nybygget som er foreslått, vil gi plass til et stort antall nye kontorarbeidsplasser, og en kjeller med logistikkfunksjoner også for naboeiendommen Spektrum.»

Landmark sier til Estate Magasin at antikvarene må respektere at om Oslo skal vokse, må vi bruke den plassen som er tilgjengelig, bedre.

Hva tenker du om at det primært er utbyggerne som står opp for miljøet i reguleringssaken for Lilletorget 1? – Byen er dessverre full av eksempler på at utbyggingsarealer ikke ses på som en begrenset og «ikke-fornybar» ressurs. Det er veldig bra at utbyggerne argumenterer for klimasaken, men egeninteressen gjør at kredibiliteten deres er lav. De burde jo ikke være alene om det, svarer han. Hvem i offentlig sektor burde stått opp for miljøet i dette saken?

– Det burde jo være Klimaetaten, som må se arealressursene i en helhetlig miljøsammenheng. Arealnøytralitet krever høyere utnyttelse i byggesonen, og PBE trenger engasjement fra andre enn utbyggere, svarer Landmark.

KLIMAETATEN HAR IKKE KAPASITET

Klimaetaten i Oslo kommune har imidlertid ikke sendt inn høringsuttalelse til planforslaget for Lilletorget 1. Hva er årsaken til dette?

Kommunikasjonsavdelingen i Klimaetaten skriver i en e-post til Estate Nyheter at «det er kapasitetshensyn som gjør at Klimaetaten sjelden uttaler seg i reguleringssaker».

Ikke langt unna Lilletorget 1 har KLP Eiendom betydelige planer for gamle Postens brevsenter i Biskop Gunnerus gate 14B. Der ønsker KLP Eiendom å oppføre to høyhus med arbeidsplasser, forretninger, serveringssteder, hotell og kulturvirksomhet i umiddelbar nærhet til knutepunktet Oslo S. I denne reguleringssaken valgte Klimaetaten å sende inn en høringsuttalelse, og i brevet datert 17 februar 2023 skriver etaten blant annet følgende: «Klimaetaten har ikke gjennomgått alle kvalitetsvurderinger og konsekvensutredninger i planforslaget, men vil på generelt grunnlag spille inn at de føringer som er gitt i “Høyhus i Oslo – Strategi for bærekraftige høyhus” (forslag til politisk behandling, 02.01.2023) bør være premissgivende for Biskop Gunnerus’ gate 14B. Strategien er ikke behandlet og vedtatt, men viktige prinsipper knyttet til blant annet klimagassutslipp og livløpsberegninger, mobilitet og klimatilpasning bør være førende for dette prosjektet, i og med at planforslaget omfatter et høyhus på en svært sentral plassering.»

Hvorfor uttaler Klimaetaten seg her på generelt grunnlag, når Riksantikvaren og Byantikvaren til de grader står opp for sine kjernesaker?

Også her viser kommunikasjonsavdelingen i Klimaetaten til kapasitetshensyn.

POLITIET PÅ BANEN

Et friskt pust i reguleringssakene i hovedstaden er Oslo Politidistrikt. I januar i år sendte Audun Jevnaker, samfunnskontakt og politioverbetjent i Oslo Politidistrikt, inn en uttalelse i forbindelse med Sporveiens plan for Brynseng T-banestasjon og stasjonsområde. Mange sperret opp øynene for interessante betraktninger rundt det å skape trygge omgivelser.

Begrenset ressurs

Ifølge Sverre Landmark i Probiz er Oslo by dessverre full av eksempler på at utbyggingsarealer ikke ses på som en begrenset og «ikke-fornybar» ressurs.

Foto: Glen Widing

Det er flere soltimer på Meløy enn på Maldivene

Solcelleanlegg har høy effekt på våre breddegrader. Det er fordi solceller trenger nettopp sol, og ikke varme. Faktisk gir lavere temperaturer bedre effekt. Og med lange sommerdager har vi hvert år flere soltimer her i Norden, enn i områdene rundt ekvator. Solcelleanlegg bidrar positivt i bedriftens ESG-regnskap, og er både kostnadsbesparende og bærekraftig. Det kan altså være klokt å investere i framtiden ved hjelp av verdens eldste energikilde.

Nesten ingen, bortsett fra utbyggerne, står opp for fremtidens boligkjøpere.

SVERRE LANDMARK, PROBIZ

Politiet sendte også inn høringsuttalelse til planforslaget for Lilletorget 1. Der skriver Oslo Politidistrikt at det foreslåtte nybygget kan gjøre Vaterland tryggere. I uttalelsen viser de til at det omsøkte bygget vil ligge midt i en viktig sentral del av Oslo, hvor det pågår mye aktivitet gjennom hele døgnet, hele året.

Sverre Landmark i Probiz synes det er positivt at Oslo Politidistrikt har begynt å engasjere seg i byutviklingssaker.

– Det er veldig bra at politiet deler sine erfaringer. Når de kommer med en uttalelse om Vaterland, er dette dønn konkret om noe de har veldig høy kompetanse på, sier han.

MÅTTE PROTESTERE FOR Å FÅ FOTBALLBANE

Hvordan står det så til med det politiske og byråkratiske arbeidet for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår i Oslo? Et aktuelt case er HasleLøren Idrettslag. I september 2021 skrev Estate Nyheter at deres største rekrutteringsarenaen til, «Fotballskolen» fra 5-7 år, da hadde 300 deltakere, og idrettslaget så seg derfor nødt til å stenge påmeldingen, og dermed avvise barn i denne aldersgruppen. Estate Nyheter skrev saken på bakgrunn av at Oslo kommune hadde omfattende planer for det 104 mål store planområdet Økern Torg, også kjent som BAMA-tomten. Av planforslaget fremgikk det at Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) hadde som mål å utvikle området med hovedformålene bolig (ca. 1.000 enheter), skole med flerbrukshall, barnehage og grøntstruktur (inklusive Hovinparken). Men ingen fotballbane, som kunne ha forhindret at barn ble avvist.

Etter langvarige og kraftige protester fra nærmiljøet endte det med at idrettslaget ble lovet ny fotballbane. Men hvorfor var det ingen i kommunen som tidlig forstod at det var behov for en ny fotballbane på Løren?

– Etatene i Oslo kommune jobber på bestilling fra byrådet, og det blir ingen fotballbane uten en bestilling. Da bystyret vedtok Strategisk plan for Hovinbyen, skulle det legges opp til en god dekning av idrettsflater, men oppfølgningen har sviktet. Dermed protesterer innbyggerne mot flere boliger, og politikerne stiller opp og lover brems, sier Landmark.

BEKYMRET FOR BOLIGKUTT

Han synes det er bra at det kommer en ny fotballbane på Løren, men er samtidig opptatt av at Oslo skal nå målet om at Hovinbyen skal få 40.000 nye boliger.

– Det er synd hvis det fjernes noen boliger her og der, sik at det kanskje blir 35.000 i stedet for 40.000 boliger. Det er et stort poeng at nesten ingen, bortsett fra utbyggerne, står opp for fremtidens boligkjøpere. Jo færre boliger det bygges, desto tøffere blir boligmarkedet for de unge. De ungene som i dag spiller fotball, skal jo inn i boligmarkedet om noen år, og møter lukkede dører, sier Landmark. Han viser til prosjektet Husebyplatået på Montebello, hvor JM Norge og Miliarium vil bygge 550 boliger, i tillegg til at det skal etableres kultur-, handels- og tjenestetilbud. Dette mener han er banebasert fortetting etter boka.

– Her har PBE lansert et eget alternativ med 300 istedenfor 550 boliger. I tillegg til å miste over 200 boliger, blir befolkningsgrunnlaget for lite for den «nærhetsbyen» som forslagsstillers alternativ viser. Når saker som dette skal behandles politisk, må politikerne vise at de mener alvor med at vi skal utnytte plassen bedre i Oslo for å få en bedre by med plass til flere. Jeg synes PBE altfor ofte lanserer egne alternativer som primært tilfredsstiller naboenes ønske om færrest mulig nye naboer. Da blir det vanskeligere for bystyret å stå opp for både boligsøkerne og klimaet, sier Landmark.

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.

eiendomskreditt.no

Bryter opp Harbitzkvartalene skal bryte opp barrierene mellom togbanen og Harbitzalléen på Skøyen.

Utvikler 600 nye boliger:

– Det nye nærsentrum på Skøyen

Emil Paaske og Anders Buchardt har brukt mange år på å kjøpe boligeiendommer ved Harbitz på Skøyen. Nå er de snart klare for å utvikle 600 nye boliger.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Det har vært mye kontrovers rundt områdeplanen på Skøyen de seneste årene. Flere av eiendomsselskapene er kritiske til det de mener er dårlig håndverk fra Plan- og bygningsetaten (PBE) og politikerne. Storebrand mente en flytting av trikketraseen på Skøyen, som innebærer ekspropriasjon av velfungerende eiendommer, er «et utrolig sløseri med offentlige midler» og at det er svært lite bærekraftig å rive kontorbygg som står der i dag. Marianne Tvenge i Fram Eiendom uttalte at det forrige byrådets anslag om 5.000 nye boliger på Skøyen er helt urealistisk, og viste til at planen forutsetter riving av velfungerende kontorbygg som erstattes av nye bygg med mye lavere utnyttelse.

BRYTER OPP BARRIERENE PÅ SKØYEN

Men selv om det krangles om den overordnede planen for Skøyen, er det noen som er i full gang med å prosjektere nye boliger. Boligutvikleren Agate Utvikling, som eies av Emil Paaske og Anders Buchardt, har gått sammen med Black Bricks Invest og Bane NOR Eiendom om et stort boligprosjekt som kan gi rundt 600 nye boliger ved Harbitzalléen. Prosjektet har fått navnet Harbitzkvartalene, og skal også inneholde handel og service som vil forsterke bylivet langs alléen.

– Skøyen er et område som er under utvikling. Vi har jernbanen på den ene siden og så har vi næring og utvikling og Fornebubanen på den andre siden mot øst. I nord har man Harbitz Torg, som er et relativt

Prosjektet har fått

navnet Harbitzkvartalene,

og skal også inneholde handel og service som vil forsterke bylivet langs alléen.

nytt byutviklingsprosjekt med blandet programmering. I vest har man både rekkehus og leiligheter, sier Emil Paaske, daglig leder i Agate Utvikling.

Han mener det har vært en betydelig økning i forventningene til boligutviklerne de seneste årene.

– Det er tydelige krav til medvirkning, arkitektur og programmering av miksen på bygulvet. Og hovedbudskapet vårt er at Harbitzkvartalene handler om livet mellom nye Harbitzalléen og den nye parken som kommer langs jernbanelinjen. Det kommer en park som er 400 meter lang. Og er det noe Skøyen mangler og man ønsket å løse i områdeplanen, så er det forbindelsene på tvers på Skøyen. Det er så mange barrierer på Skøyen, og vi må bryte dem opp, sier Paaske.

I tillegg til at Harbitzkvartalene gir området etterlengtede grøntområder i form av den nye parken, vil det også bygges en rekke stier og gangveier som knytter de store hovedforbindelsene sammen.

PRIVATISERT OMRÅDET MED MYE NÆRING

Utviklingen av Skøyen begynte på 1990-tallet, med bygging av kontorbygg på flere av tomtene som hadde tyngre næringsvirksomhet.

“Ro Sommernes handles complex and sophisticated matters, and its lawyers are solution-oriented.”

Real estate client Chambers Europe, 2023

– Alt var næring, og man tenkte ikke så mye på boliger. Samtidig lå jo boligmarkedet også brakk. Etter hvert kom det store prosjektet til OBOS og Veidekke med 500-600 boliger. Skøyen er et bydelssentrum, men utfordringen er at det er for få boliger til at man skal få et velfungerende bydelssentrum. Det er altfor dårlige forbindelser, i tillegg til at kommunens arealer og tilbud ikke er tilstedeværende i det hele tatt. Området er ganske privatisert, med mye næring. Men dette prøver vi å endre på nå. Jeg har utfordret kommunen til å komme ned fra Smestaddammen til bydelssentrumet på Skøyen. Da får vi også større mangfold der, sier Paaske.

NESTEN TI ÅR PÅ SKØYEN

Han forteller at Agate Utviklings historie på Skøyen startet i 2016/2017.

– Da skulle man lage en vei for å avlaste sentrum. Den gikk fra Harbitzalléen over mot syd, og fikk navnet Tingstudiagonalen. Men den løste ikke så mye, og det ble veldig dyrt. Da kom boligene der i spill, og vi begynte å kjøpe et par boliger. Det er et

område på 31 mål med over 30 boliger. Vi har sakte men sikkert kjøpt boliger, i dialog med de som bor der, sier Paaske.

Etter nesten ti år har Agate Utvikling og Black Brick Invest fått kontroll på hele området i samarbeid med Bane NOR Eiendom.

Paaske er opptatt av at det må være forutsigbarhet for prosjektet.

– Det har vært litt utfordringer med områdeplanen. Først gikk utnyttelsen opp, deretter gikk den betydelig ned fra over 200 prosent til 150 prosent. Og da hadde vi ikke noe prosjekt. Og nå til slutt er vi på en utnyttelse på 220 prosent, og selv det kan være krevende. Prosjektet ligger fysisk rett over den nye T-banestasjonen til Fornebubanen, og da er det fornuftig byplanlegging og god samfunnsøkonomi å sikre at nye boligprosjekter blir realiserbare sier Paaske.

Han har engasjert seg med å samle grunneiere til et grunneierforum og et områdeforum.

– Skøyen områdeforum ble etablert i 2018. Områdeplanen har vært det viktigste vi har jobbet med hele tiden, sier Paaske.

2030

Emil Paaske ser for seg ferdigstillelse av første byggetrinn i 2030/2031.

Emil Paaske Partner i Agate Utvikling.

600 NYE BOLIGER

Agate Utvikling og partnerne ser for seg 600 nye boliger i prosjektet som har fått navnet Harbitzkvartalene. Dersom leilighetsnormen endres, kan antallet økes til opp mot 700. Emil Paaske var nylig i det han omtaler som et positivt møte med PBE, og han har også fått positive signaler fra politikerne. Prosjektet skal utvikles som en nærhetsby, med en blanding av boliger, barnehage, arbeidsplasser nær ulike møteplasser og tilbud som spisesteder, kafeer, butikker og aktiviteter. Møller Eiendom har utviklet Harbitz Torg og nabo lagsbygget Laboratoriet, som Paaske mener er et fantastisk bygg. Men området trenger flere boliger for å få til mer byliv.

– Prosjektet blir en viktig brikke i utviklingen av Skøyen-området. Harbitzalléen mangler den gode naboen. Vi må få til en urban nabolagsgate som fungerer, sier Paaske.

Harbitzkvartalene vil bestå av tre kvartaler mellom Harbitzalléen og Drammensbanen. Det skal bidra til en kritisk masse til det urbane tyngdepunktet på Hoff, med åpne fasader og utadrettede funksjoner. Boligdelen vil utgjøre 80 prosent av prosjektet.

– Vi ser for oss tre separate byggetrinn som vil ta fem til syv år å bygge ut. Første byggetrinn vil trolig ta to til tre år. Med saksbehandling hos PBE og politikerne, ser vi for oss ferdigstillelse av første byggetrinn i 2030/2031, som vil sammenfalle med åpningen av Fornebubanen, som får en stasjon rett ved siden av kvartalene, sier Paaske.

“The lawyers are always straightforward and have a no-nonsense attitude.”

Chambers 2021

Optimistisk

DNB-direktør

Olav T.

Løvstad forteller at vi allerede har passert 50 milliarder i transaksjonsvolum.

– Det kan godt hende vi kommer over 100 milliarder

Banksjef Olav T. Løvstad i DNB ser tegn til at transaksjonsmarkedet er i ferd med å ta seg opp igjen.

Av: Jan Revfem

Foto: Stig B. Fiksdal

DNB-direktør Olav T. Løvstad var invitert til Arendalsuka for å oppsummere hvordan han så på eiendomsmarkedet. Banksjefen konstaterte at første halvår har vært et godt transaksjonshalvår. Det har ikke vært mange transaksjoner, men noen veldig store.

– Det gjør at vi er oppe i nærmere 50 milliarder i omsetning av næringseiendom i første halvår. I hele fjor var vi på 56 milliarder. Men, 15 av disse transaksjonene i år er milliardtransaksjoner, sa Løvstad under et arrangement i regi av Estate Media og First House.

Andre halvår bruker normalt å være et sterkere halvår enn det første. Men Løvstad sa at første halvår i år skiller seg kanskje litt ut på grunn av de kjempestore transaksjonene.

OVER 100 MILLIARDER

– Det kan godt hende at vi kommer over 100 milliarder i år, ettersom vi er nærmere 50 milliarder i første halvår. Vi ser at markedene er i ferd med å ta seg opp igjen, og det gjelder både næring og bolig

DNB hadde en liten vekst i utlån til bygg og eiendom i åres seks første måneder, fra 244 til 246 milliarder. Det er en litt mindre vekst enn normalt.

Men rentene har steget kraftig siden 2021. Det svir for en bransje som har til dels store lån. Løvstad ble spurt om hvorfor det ikke har vært flere konkurser.

– For det første er det mange dyktige og gode selskaper. Så har vi hatt et marked hvor topplinjen har vokst veldig kraftig. Det har vært høy inflasjon, lav ledighet og god leieprisutvikling.

I

store

europeiske byer og

amerikanske

byer

ser

vi en voldsom ledighet. Den tror jeg ikke vi vil se i Norge.

OLAV T. LØVSTAD

Mange har sikret seg på kostnadssiden, der rentene er den største komponenten.

– Et annet viktig element, som bankene skal ha «kred» for, er at man har tatt ned belåningsgraden i takt med fallende yielder. Det har vært mer fokus på rentedekningsgraden enn belåningsgraden. Det har gjort at vi har sluppet unna likviditetsmessige konkurser.

Løvstad sa at vi har unngått brannsalg. Han mener hovedårsaken er at belåningsgraden er tatt ned fra 70-80 prosent mot 50 prosent.

LANGSIKTIGE

– Det er kontantstrømmene du lever av, og ikke mursteinen. Det viktigste for oss og eiendomsbesitterne er at vi prøver å være mest mulig langsiktige. Jeg satte i 2009 ned noen punkter over hva som er viktig. Det som er kommet til siden 2009, er ESG. – Men ellers er det de samme punktene som den gangen. Det er godt eierskap, aktive eiere, industriell kompetanse og ikke minst likviditet i eiendomsmassen, oppsummerte banksjefen.

Han konstaterer at de seneste to årene har vært en veldig god leieprisutvikling. DNB tror den nå vil flate litt mer ut.

LAVERE RENTER

– Ellers er det å håpe at rentekurven vil slå til. Det vil være bra for eiendomsmarkedet og muligheter for flere transaksjoner, sa Løvstad. Han ser også at flere generasjonsskifter er i gang i eiendomsbransjen. Noen gjør det direkte i form av arv. Andre tar inn samarbeidspartnere, mens andre igjen i store selskaper kan velge å gå på børs. – I Norge har det vært en tradisjon med store familieselskaper som er bygd opp de siste 30-40

årene. I Sverige har det vært mange flere børsnoterte selskaper. Det vil ikke overraske meg om det kommer flere av dem i Norge også, sa Løvstad.

– Jeg tror det er viktig at man har den langsiktigheten og har interessen for området. Det er noe man må glede seg til hver dag. Hvis ikke, er det viktig å finne de gode samarbeidspartnerne, og/eller selge, fortsatte han.

Løvstad ble så spurt om mulighetene fremover. Han sa at noen segmenter jevnt over har klart seg godt. Kontormarkedet er det største segmentet i Norge, med 40-50 prosent av volumene.

– Det har klart seg godt i Norge, og det tror jeg vil klare seg godt fremover også. Norge skiller seg litt ut fra andre land. Vi har kortere reiseavstander og bedre kontorfasiliteter. Det gjør at folk vil på kontoret. I store europeiske byer og amerikanske byer ser vi en voldsom ledighet. Den tror jeg ikke vi vil se i Norge, så det segmentet tror jeg vil holde seg. Hotellsektoren har ifølge Løvstad vært nesten som en sol. Det ser også ut til å holde seg godt når det gjelder både belegg og priser.

MYE PSYKOLOGI

Banksjefen tror også boligmarkedet vil komme tilbake igjen ganske raskt når psykologien snur og rentene faller. Da får boligkjøperne trygghet for økonomien.

– Boligmarkedet vil gi veldig gode muligheter. Det er bygd veldig få boliger i Norge de seneste årene, det er underskudd på boliger. Du kan se en prisstigning på boliger, fordi prisveksten er for svak.

– Jeg er ingen spåmann, men jeg tror vi kan komme til å se en ganske kraftig vekst i boligmarkedet. Men det tar et par år å bygge opp boligporteføljer for salg, sa Løvstad.

HAR DU PLASSEN HAR VI LØSNINGEN

En problemfri parkeringsløsning fra oss, blir fort en fornøyd kunde, samarbeidspartner eller leietaker for deg. Enten du forvalter næringslokaler, kontorbygg, kjøpesenter, hotell eller har ansvar for store anlegg med behov for parkeringsløsninger hjelper vi deg med å få mest mulig ut av det anlegget du har.

Vi har sterke partnere innen alt fra kamerateknologi, adgangskontroll, mikromobilitet til lading av el-biler og betalingsløsninger. Dette gir oss en unik mulighet til å trekke inn riktig ekspertise og riktig fagfelt for å optimalisere løsninger. Med bred erfaring innen parkering, mobilitet, drift og retail har vi kompetansen som kreves for å ivareta hele kundereisen.

Park Nordic er en ledende aktør innen parkeringstjenester og drift av parkeringsanlegg i Norge. Med hovedkontor i Oslo forvalter vi opp under 30 000 parkeringsplasser rundt om i hele landet.

Vi har lang erfaring og kompetanse innen alt fra offentlig regulering og drift av parkering i bysentrum til drift av mindre og større parkeringshus og plasser tilknyttet kjøpesentre, terminaler, sykehus næringsbygg og sameier.

Park Nordic leverer tjenester som tilfredsstiller eiendomsbesittere og parkerende kunders krav.

Park Nordic har etablert datterselskapet Charge Nordic AS. Charge Nordic leverer ladeløsninger av alle størrelser.

Vi har sammen med Park Nordic lang erfaring med å drifte ladere og har en portefølje på flere hundre ladere.

En ladepark med langladere er et sterkt verktøy for å gjøre en eiendom attraktiv for leietakere. Charge Nordic vil også prosjektere og fasilitere installasjon og drift av lynladere på utvalgte lokasjoner. Med dette kan Charge Nordic og Park Nordic sammen sette standarden for mobilitetsløsninger og parkering.

Full klaff for Christiania Teater etter rådyr oppussing

Christian Ringnes mener det ble lett å lage storytellingen for det nyoppussede

Hotel Christiania Teater. Nå har han fylt opp hotellet med kunst, samtidig som hotellet har fått nominasjon til Michelin-nøkkel.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

– Dette bygget passer perfekt inn i vår portefølje. Det har en fantastisk beliggenhet og kvalitetsprodukter i både hotell og restaurant. Når vi nå også blåser nytt liv i den historiske scenen, vil huset fortsette sin historiske tradisjon med å være et sted for opplevelser.

Det sa Christian Ringnes i Eiendomsspar da selskapet kjøpte Hotel Christiania Teater i Stortingsgata 16 i Oslo våren 2022 av Petter Stordalen. Umiddelbart etter overtakelsen av eiendommen, startet Eiendomsspar planleggingen av en fornyelse av bygget, i tett samarbeid med Petter Stordalens hotellselskap Nordic Hotels & Resorts, som går inn under Strawberry-paraplyen.

BETALTE SKJORTA

Nå er Eiendomsspar i mål, og det er en strålende fornøyd Christian Ringnes som viser Estate Magasin rundt i lokalene sammen med direktør for hotellene i Eiendomsspar, Laila Aarstrand, og adm. direktør Hero Azeez ved Hotel Christiania Teater.

– Er du fornøyd med hotellet og jobben som er blitt gjort her?

– La meg si det slik, det gikk som pleier å gå. Vi skulle bruke 30 millioner kroner og har brukt akkurat det dobbelte. I tillegg kommer pengene vi brukte

på kunsten. Og da skulle man jo tro at jeg ville sitte her litt betuttet, men tvert imot så synes jeg jo at dette er blitt helt fantastisk. Det har vært et veldig morsomt prosjekt å gjennomføre og støtten fra Strawberry har vært fantastisk, sier Ringnes.

Han forteller at Hero Azeez hadde forberedt en lang liste over utbedringer basert på tilbakemeldinger fra gjester og egen observasjon, men hotelldirektøren var fast bestemt på at Christian ikke fikk se denne listen før han hadde kjøpt eiendommen.

– Jeg hadde ligget over mange netter her før jeg bestemte meg for å kjøpe bygget, så jeg visste jo at det var mye som måtte gjøres, sier Ringnes.

– Det begynte å svi i ryggen min da jeg fikk se listen fra Hero, sier Aarstrand.

– Men det er helt nødvendig med en sånn liste når man først skal begynne på et slikt prosjekt. Man har fått kartlagt absolutt alle detaljer og alle feil, sier Ringnes.

– Vi gikk rundt i alle rommene og gjennom hele hotellet. Jeg har hatt alt inne på en app, så vi visste akkurat hva som skulle gjøres. Og etter hvert snakker jeg med Christian om at det holder ikke bare å gjøre det her, vi må også gjøre det som er under overflaten. Det som ikke er synlig renovering, koster så veldig mye mer enn det som synes, sier Aarstrand.

Oppgradering

Christian Ringnes slo kloa

i Hotel Christiania Teater og har investert stort i oppgraderingene.

Foto:

Det gikk som pleier å gå. Vi skulle bruke

30 millioner kroner og har brukt akkurat det dobbelte.

CHRISTIAN RINGNES

– ENORM INNSATS

Christian Ringnes skryter hemningsløst av Laila Aarstrand og Hero Azeez og jobben de har lagt ned i hotellet.

– Laila har stått på fra morgen til kveld og jobbet med uttrykket og konseptutvikling, i tillegg alle tekniske utfordringer som trengte sårt en renovering og utskiftning. Og så har vi Hero som har vært allrounder i hele prosjektet. I dag, tre måneder etter at renoveringen er ferdig, kan Hero vise til de tre beste resultatmånedene i historien til hotellet, så ja, det er verdt alle pengene. Jeg er superfornøyd med produktet, som jeg ser treffer markedet godt, sier Ringnes.

Han arrangerte sin årlige «Kvinner i vinden»-fest på Hotel Christiania Teater.

– Her var det 180 damer som gikk rundt i korridorer og innom noen rom. Jeg har fått ekstremt mange positive tilbakemeldinger fra den gjengen der, sier Ringnes.

Han mener de har truffet blink med konseptet og slår fast at gjestene trives.

– Og når gjestene trives, så økes betalingsviljen. Men det handler først og fremst om å få besøkende. Det er veldig mye verdt i hotellbransjen at man får trofaste gjester, og det handler ikke bare om den jobben som er gjort på det fysiske i hotellet. Det handler også veldig mye om hvordan man blir tatt imot og at man får en god opplevelse, og jeg er trygg på at Hero og hennes team gjør det som skal til for at servicen samsvarer med hotellets verdier, sier Ringnes.

FORLYSTELSESKVARTAL

Hotel Christiania Teater ble oppført i Stortingsgata 16 i 1918. Området var en del av forlystelseskvartalet i Oslo sentrum, med tivoli, konsertsal, revyteater og kinoer. Det var arkitekt Henrik Fearnley Coll, som sammen med den danske arkitekten Hack Kampmann, tegnet bygget. Først huset Stortingsgata 16 en operascene, men ifølge Riksantikvarens informasjon om bygget, ble operaen nedlagt allerede i 1921 og scenen skiftet navn

til Casino. Det ble spilt operetter og revyer på Casino og etter hvert tok Oslo Kinomatografer over lokalene.

Under andre verdenskrig tok okkupantene i bruk bygget da de etablerte Deutsche Teater i 1941. Ifølge Riksantikvaren har teateret nasjonal verdi fordi det dokumenterer viktige perioder i hovedstadens kultur- og underholdningsliv, «og samtidig belyser okkupasjonsmaktens propagandapolitikk og behov for forlystelse under andre verdenskrig», skriver Riksantikvaren om bygget og legger til at Stortingsgata 16 er ett av de få bevarte anlegg som kan knyttes til tyskernes propanandaprogram.

De antikvariske myndighetenes fredning av teateret har bidratt til store utfordringer for rehabiliteringen av hotellet og scenen, men Ringnes er opptatt av at det er noe som har tjent prosjektet godt.

– Man kan jo tenke seg hvordan arbeidet med byantikvaren har vært. De har jo vært helt engasjert i prosjektet. Janne Wilberg, som jobbet med det, kom hele tiden med ideer om vi skulle gjøre det ene eller det andre, og det ble jo fantastisk fint, sier Ringnes.

Han trekker paralleller til rehabiliteringen av Ekebergrestauranten, hvor Byantikvaren la flere premisser for oppussingen.

– Når du går tilbake til det genuine og rendyrker det, så blir ting veldig populært, folk merker seg kvalitet. Publikum er mye smartere enn folk flest tror, sier Ringnes.

Hero Azeez legger til at hotellet nesten utelukkende var et businesshotell før rehabiliteringen.

– Vi tok veldig mange valg for å gjøre hotellet enda mer vennlig for både business- og fritidsreisende. Vi fikk blant annet flere rom som har en tilknytningsdør, og så har vi fått 60 flere sengeplasser med så å si like stor kapasitet som vi hadde før. Vi har også økt med 10 nye konseptuelle hotellrom. Hvert rom har fått et navn som tilhører ulike roller både på scenen og de som jobber bak kulissene i et teater. Vi har også jobbet mye med merkevarebyggingen av huset. Det skal være en spennende destinasjon å komme til et hus der de store følelsene kommer i livet, sier hotelldirektøren.

Fornøyd Christian Ringnes, direktør for hotellene i Eiendomsspar Laila Aarstrand, og adm. direktør Hero Azeez ved Hotel Christiania Teater er fornøyd med resultatene etter oppussingen av hotellet.

GRATIS

STORYTELLING

I 2020 hentet Christian Ringnes Laila Aarstrand fra Støtvig Hotell, hvor hun var hotelldirektør i mange år. Nå leder hun hotellsatsingen i Eiendomsspar. Hvordan har det vært å jobbe med et sånt prosjekt?

– Det har vært veldig morsomt. Nå er jo dette noe som er i tiden for stadig flere nye hoteller. Hotellet man går for skal være noe som en gjest identifiserer seg med og ikke bare et hotellrom som kunne vært hvor som helst. De som vinner i dag, er de som kan skille seg ut, fordi hotell skal være en opplevelse i seg selv. Og derfor lever man bedre med den type hoteller. Vi kan ta ut bedre priser, men da må man ta investeringene, sier Aarstrand.

– Vi betalte Petter Stordalen såpass mye penger for dette hotellet, at vi fant ut at den eneste måten å få til lønnsomhet, var ved å pusse det opp såpass kraftfullt at vi kunne gi hotellet en viktig posisjonering i markedet. Vi måtte få oppmerksomhet fra de gjestene som nettopp verdsetter det at det er et spesielt hotell med en spesiell historie. For det er jo det det alltid dreier seg om: Storytellingen er det første man begynner hvis man skal skape noe. Men vi har jo historien, dette har vært en viktig plass i Oslos kulturhistorie. Så vi har det viktigste av alt, vi har fått historien med på kjøpet og det handler om ha en rød tråd gjennom byggets historie og hva vi tilbyr gjestene og publikum, sier Ringnes.

Unikt Hotellrommene og

suitene har alle sin unike stil. Samtidig er hotellet fullt av kunst, blant annet har Kari-Lena Flåten laget mange av skulpturene.

MICHELIN-NØKKEL

Høsten 2023 ble det kjent at den verdenskjente restaurantguiden Michelin nå utvider konseptet til også å vurdere hoteller. Mens de beste restaurantene i verden kan smykke seg med stjerner, får de beste hotellene Michelin-nøkler.

– Michelin-guiden har noen kriterier man må klare å oppfylle for å i det hele tatt blir nevnt der. Det ene er at hotellet skal være en destinasjon i seg selv.

Hotellet skal bidra til den lokale opplevelsen. Og så skal arkitektur og interiørdesign være spesielt og tiltrekke seg publikum. Kvalitet og jevnhet i service, komfort og vedlikehold er også viktige punkter, og så skal det være særpreg som reflekterer hotellets personlighet og dets unike karakter. Og ikke minst, skal det være samsvar mellom kvaliteten og den prisen man betaler for opplevelsen, sier Azeez. Hun er strålende fornøyd med at det nyrenoverte hotellet allerede er nevnt i Michelin-guiden.

– Det er utrolig gøy. Hotel Christiania Teater har i alle år vært litt anonym, så det å få en fantastisk gårdeier som virkelig har investert blod, svette, tårer og ikke minst penger i tillegg til at Nordic Hotel Resorts har jobbet tett med merkevarebyggingen, har vært avgjørende. Og så kommer det liv på scenen i tillegg. Disse tre kombinasjonene passet oss bra, sier Azeez. Denne høsten skal det bli en rekke forestillingen på scenen. Blant annet Et glass til, Abba-showet Waterloo, Jul i Blåfjell og Dancing Stars.

– Det er viktig at det skjer noe her hele tiden, Oslo trenger flere slike destinasjoner som kan by på gøyale opplevelser til både lokale og besøkende utenfra, fortsetter Azeez.

KUNST

Christian Ringnes har alltid hatt en dyp lidenskap for kunst, noe som har resultert i utsmykningen av flere av hans bygg, inkludert Ekebergparken. I forbindelse med renoveringen av hotellet, håndplukket Christian, Laila og Hero over 1.700 kilo med kunstverk, både fra norske og internasjonale kunstnere.

Gjestene blir møtt av en imponerende samling skulpturer, malerier og fotografier, spesielt når de beveger seg gjennom trappene og korridorene, som mange beskriver som en attraksjon i seg selv. Blant de kunstnerne som har bidratt til hotellets utsmykning, finner vi flere norske talenter. KariLena Flåten har laget mange av skulpturene, mens kunstverk av Kaja Norum og Vebjørn Sand også pryder lokalene.

– Uansett hvor du befinner deg på hotellet, enten det er i lobbyen, korridorene eller på rommene, blir du omfavnet av kunst og kultur. På en av hotellets spesielle vegger er et portrett av den verdenskjente sopranen Kirsten Flagstad, malt av Stine Aamodt, hun brukte hele tre måneder på dette prosjektet og resultatet er vakkert. Flagstad har en spesiell tilknytning til hotellet da hun har stått på scenen her, og hennes ånd lever videre gjennom kunsten, sier Christian Ringnes.

– Når man renoverer et så ærverdig hotell, bør man ta valg som ikke bare sikrer gjestenes komfort, men også vekker sjelen og bringer frem de store følelsene, her har alle nøkkelpersoner inkludert Laila og Hero gjort en utmerket jobb, avslutter Ringnes.

The Artist Hotelldirektør Hero Azeez på rommet som har fått navnet «The Artist»

Moderne og tradisjonelt, midt i byen.

Glasmagasinet Kontor

Ca. 760 m² BTA mot Linaaes gate.

Vi har ledig kontorareal i Glasmagasinet på ca. 760 kvm BTA. Lokalene har store vinduer som gir flott lys, de er effektive og har lite støy. Lokalet ligger i en flott og historisk, men likevel moderne, eiendom. Fasilitetene er nylig oppgradert og personalrestauranten er fantastisk fin.

Ta gjerne kontakt med oss! Se flere eiendommer på klpeiendom.no

Ingrid Julie Koppang

Utleiemegler 970 80 702 | ijk@klp.no

Thomas Andersson

Utleiemegler 922 90 000 | tsa@klp.no

• Fantastisk plassert på Stortorvet midt i Oslo Sentrum

• 5 min gangavstand til Oslo S og Jernbanetorget

• Flott personalrestaurant med variert og sunn mat

• Moderne lokaler i historisk bygning

• Trikk, bysykkel og taxi rett utenfor bygget

• Innendørs sykkelparkering

Olav Thon Gruppen vil bygge høyhus ved Oslo City

Ett eller flere høyhus skal utgjøre en del av en større transformasjon av flere eiendommer i kvartalet mellom Oslo City og Storgata.

Av: Tore Årdal

Foto: Gry Tråen

På vegne av Olav Thon Gruppen har Dark Arkitekter bestilt planforhåndskonferanse hos Plan- og bygningsetaten (PBE) for Stenersgata 10 med flere eiendommer i kvartalet Stenersgata / Nygata. Stenersgata 10, hvor Thon Hotell Terminus er lokalisert i dag, ligger tett opp mot omkringliggende høyhusstrukturer.

Kvartalet består av varierende bebyggelse fra typiske gårder fra 1800- tallet, funkisbygg fra 1940-tallet og nyere bygg oppført på 1990-tallet. Ifølge arkitektselskapet har flere av eiendommene et betydelig etterslep på vedlikehold og funksjonalitet samt dagslys.

– Deler av tomten er innenfor en 200 meter radius fra Oslo S som i henhold til høyhusstrategien i Oslo kvalifiseres til å vurdere høyhus på. Det er også varslet en oppgradering av Stenersgata i regi av Bymiljøetaten, og en forventet vedtatt plan for Guneriuskvartalet, skriver arkitektselskapet.

STØRRE TRANSFORMASJON

Det er også Olav Thon Gruppen som står bak planen for Guneriuskvartalet.

Med dette som bakteppe ønsker forslagstiller å avklare mulighetene for en større transformasjon og utvikling av eiendommene, der bygningsmassen moderniseres kombinert med ett eller flere høyhus.

– Sentralt for planen vil også være å utvikle og forbedre bygulvet der det ses på mer utadrettet virksomhet som aktiviserer plasser og gateløp, åpne opp for forbindelser igjennom kvartalet for å skape nye koblinger, og generelt forbedre byrommene rundt kvartalet, fremgår det av redegjørelsen.

Gjennom en planforhåndskonferanse ønsker Olav Thon Gruppen blant annet å få avklart om kvartalet er egnet til høyhus i henhold til vedtatt høyhusstrategi og kommunens arealplan som er på høring. De ønsker også innspill på om kvartalet er eget til å innpasse boliger.

– En boligandel i planen i form av et tårnbygg i midten av kvartalet vil kunne gi boliger og flerfunksjonalitet i et område av sentrum som i dag ikke har mange beboere, skriver arkitektselskapet.

Ettersom flere av byggene i kvartalet er på Byantikvarens gule liste, må planen ivareta bevaringshensyn. Dette blir også tema i plan forhåndskonferansen.

Utvikler

Olav Thons eiendomsselskap vil utvikle i sentrum.

SELTOR LEVERER

Vi takker Storebrand Eiendom for oppdraget og gratulerer med flott bygg.

Filipstad Brygge

Prosjekt: Filipstad Brygge 1 i Oslo

Byggherre: Storebrand Eiendom AS Størrelse: 22.000 m2

Seltor har levert krevende løsninger innen byggfaget siden 1936.

Prosjektet Filipstad Brygge omfatter rehabilitering av eksisterende kontorbygg, samt leietakertilpasninger og innredningsarbeid. Bygget ble sertifisert til BREEAM In-Use Excellent. Prosjektet ble forbedret fra energiklasse C til energiklasse A.

Christian IV Kongen av Danmark og Norge, Christian IV, ville at Oslo skulle bygges ved Akershus festning.

Kongen fikk nokbybrannen som skapte Oslo

Det nye Oslo (Kristiania) ble gjenoppbygd ved Akershus Festning etter bybrannen som la Oslo i aske for 400 år siden.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

og Glen Widing

Ødeleggende branner har i mange århundrer hatt en knusende effekt på byer og deres befolkning. Og Oslo er på ingen måte noen unntak, snarere tvert imot. Både i 1223 og 1254 ble Kongsgården på Bygdøy tatt av flammene, og den første store bybrannen i Oslo kom allerede i 1137 da kong Erik Emune av Danmark plyndret Oslo og tente på alt han så.

Svenskene som tok Akershus festning i 1308 tente samtidig på byen, og i 1352 brant det meste opp, unntatt skjenkestuer ved havna. I 1523 fyrte den svenske invasjonshæren opp byen, men i 1567 var det innbyggerne selv som tente på for å hindre at den falt i svenske hender under beleiringen av Akershus. Og i 1611 forsvant 55 bygårder i en stor brann.

Men den brannen som har hatt størst betydning for Oslo, er den store bybrannen som brøt ut den 24. august 1624, for ganske nøyaktig 400 år siden. Hele byen ble lagt fullstendig i aske, og da fikk kong Christian IV nok. Han bestemte at byen skulle flyttes fra det som i dag er Gamlebyen og gjenoppbygges ved Akershus festning på vestsiden av Bjørvika.

MUR – FOR DE VELSTÅENDE

Kongen av Danmark og Norge innførte samtidig murtvang for første gang i Norge. Det ble gitt dispensasjon for utmurt bindingsverk fordi rene murhus var så dyre at bare de mest velstående hadde råd til å bygge dem. Mange bygde likevel ulovlige trehus uten at myndighetene grep inn, og dermed ble loven i realiteten en lov for de velstående. Fra 1657 ble det tillatt med trehus i de nye kvartalene på utfylt grunn i Bjørvika.

Men flammene lot seg ikke stoppe, og etter bybrannen i 1708 ble kravet om murtvang innskjerpet og håndhevet, selv om utmurt bindingsverk fortsatt var tillatt. Da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766 var ca. halvparten av husene av bindingsverk, 30 prosent av lafteverk, og bare 20 prosent av massiv mur.

Murtvangen innen bygrensa førte til rask fremvekst av forsteder utenfor. Etter hvert som forstedene ble innlemmet i byen gjennom flere

byutvidelser på 1700- og 1800-talet, gjaldt murtvangen et stadig større område.

Sentrum var i Kvadraturen, mens det ble bygget på «landet» utenfor sentrum. Emerentze Barclay var barnebarnet til auksjonsdirektør Peter Henrik Barclay, som bygde grunnlaget for det som i dag er Villa Inkognito. Eiendommen til Barclay lå i det som i dag regnes som et svært sentralt område av Oslo, men ifølge Byløkker i Oslo var Inkognitogata nærmest regnet som bondelandet på midten av 1700-tallet. Barclays barnebarn tilbrakte ifølge boken mange sommerhelger på Incognito. Men i ukedagene måtte hun og broren bo i byen av hensyn til skolen. På fredager ble hun ble hentet med karjol til Incognito for så å dra tilbake til byen mandag morgen. «Det ansaaes nemlig for en umulighet at hun kunde gaa paa skole fra et sted som laa saa langt fra byen.», skriver hun i sine erindringer, ifølge boken til Finn Holden.

Den nye byen

Den berømte hansken som pekte på der hvor byen skal ligge.

DEN SISTE STORBRANNEN

Selv om det ble murtvang, var det ikke slutt på ødeleggende branner i Kristiania. 4. april 1858, tok det fyr i Dronningens gate 21. Da røyken lettet manglet 40 bygårder i Kvadraturen.

Brannen begynte visstnok over gata fra Kirkeristen der brannvakta holdt til. Tre sentrumskvartaler ble lagt i aske mellom Karl Johans gate og Prinsens gate, og mellom Skippergata og Kongens gate. I tillegg ble de nærmeste kvartalene delvis rammet.

De nedbrente kvartalene inneholdt flere forretninger eid av prominente borgere, foruten leiligheter, verksteder og staller.

I 1858 stod Kristiania foran kraftig byvekst med industrialisering og modernisering, og brannen ble derfor en lærepenge som bidro til forbedringer av blant annet byens brannvesen og vannforsyning.

I tillegg ble det fart over boligbyggingen utenfor sentrum, blant annet i Homansbyen.

Selv om det har vært mange store branner i byen i ettertid, for eksempel da 42 trehus på Majorstua brant opp, omtales den i 1858 som den siste bybrannen. De nedbrente kvartalene ble hurtig bygd opp igjen. Den mest prominente av disse er Karl Johans gate 12.

KILDER:

Oslo Byleksikon, Oslo Museum, Nasjonalbiblotekets arkiv, Store norske leksikon.

Ødeleggende

Bybrannen i Kristiania i 1858 var den siste store brannen.

ILLUSTRASJON: OSLO WORKS

Åpner opp mer av Kvadraturen

En helt ny kvartalsstruktur vil tilgjengeliggjøres i Kvadraturen.

Stiftelsen Den Gamle Krigsskole sin søknad om etablering av gjennomgang fra Tollbugata 10 til Dronningens gate 13 er nå offisielt godkjent av Riksantikvaren.

LES MER HER

Illustrasjon: oslo.works

Estate Media har utgitt boken Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste

200 årene. Forfatter er Thor Arne

Brun. Dette kapitelet tar for seg historien om Steen & Strøm.

«DERES HUS OG HOTELLER BRENNER»

300 år etter at kong Christian grunnla den nye byen i Kvadraturen etter bybrannen, tok den røde hane igjen et stort offer. Denne gangen var det Steen & Strøm som ble rammet. Det kunne blitt slutten for landets mest kjente stormagasin, men slik ble det ikke.

Av: Thor Arne Brun

«- Unnskyld, herr Steen. Det brenner. Magasinet står i full fyr!»

Steen & Strøm-sjef Erling Steen bruker et par sekunder på å fordøye beskjeden han nylig har mottatt, før han hiver på seg flosshatten og frakken og langer ut i retning familiebedriften stormagasinet Steen & Strøm. Denne onsdagskvelden 20. mars 1929 var han, i likhet med store deler av byen øvrige befolkning, på byen for å feire bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha. Steen fikk beskjeden om brannen mens han var i teateret. Kunne det være så ille?

Ja, det var det. Allerede en halv time etter at brannen var oppdaget, ble det klart at ingen ting av stormagasinet Steen & Strøm stod til å redde. Brannmeldingen kom klokken 7.05. På tross av at brannmannskapene var til stede «et halvt minutt etter», var det ikke mulig å få få kontroll på ilden.

På dette tidspunktet var brannen begrenset til kjelleren. Men plutselig skjøt flammene opp gjennom heissjakten og spredte seg deretter med eksplosiv fart til resten av bygget. Brannmannskapene måtte bare løpe ut av bygget, og kort tid etter singlet det i speilglassruter både i magasinbygningen og hos tilstøtende eiendommer. De solide stålskapene i hver etasje, hvor magasinets verdisaker var oppbevart, raste en etter en gjennom bygget etter hvert som ilden spiste opp etasjeskillene.

Mange trodde ilden som lyste opp byen var en del av festen i forbindelse med bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha. For de 80-90 brannfolkene som var til stede ble det en lang natt.

Den neste dagen var det klart for alle at et av byens landemerker var redusert til en ruinhaug. Skulle dette bli slutten på det ærverdige magasinet?

HISTORIEN BAK STEEN & STRØM

Vi går tilbake til 6. juli 1796, hvor Samuel Strøm kjøper eiendommen Kongens gate 23 i Oslo. 28-åringen hadde seks måneder tidligere fått borgerskap som kjøpmann i Christiania, etter vintapperlære og flere års arbeidserfaring hos vinhandler Lang i København. Strøm var sønn av kjøpmann Jacob Strøm i Drøbak, og hadde således fått handel inn med morsmelken. I tillegg var han akkurat blitt forlovet med Else Marie Horster, som kom fra en gammel kjøpmannsslekt i Christiania.

Bygningen i Kongens gate var ikke akkurat ny av året. Den var oppført i 1629 og var således 167 år gammel. Men byggherren den gang var trelasthandleren Ole Bentsen, og bygget var derfor solid. Eiendommen bestod av et gårdsrom i midten, omkranset av rom som bestod av dagligstue, kontor, soverom, stall, fjøs, lagerarealer og butikklokaler.

I 1797 startet Samuel Støm sin assorterte handel, det vil si krambod med kolonialvarer og manufakturer. Og med sin bakgrunn i København falt det seg naturlig å innlemme vin og brennevin i sortimentet.

Lange tradisjoner

Steen & Strøm var landets mest kjente stormagasin da det brant ned i 1929. Etter gjenoppbyggingen ble det enda mer spektakulært. Bildet er tatt under oppføringen av det nye bygget.

(Kilde: Nasjonalbiblioteket)

Men: i nabolaget var det riktignok mange rike mennesker med stort varebehov, men mange av de tok varene de trengte på egne skuter fra London. I tillegg var det mange skip som drev tilfeldig vareutsalg når de la til kai i byen, og denne salgsvirksomheten var alltid til irritasjon for de faste kremmerne i Christiania.

Driften til Samuel Strøm gikk ikke rundt. I 1806 måtte han gjøre oppbud.

Svigerfar og kjøpmann Søren Horster måtte komme støttende til. Han kjøpte eiendommen. Dermed fikk Strøm beholde forretningen.

Da Christiania ble hovedstad i 1814 med en voksende sentraladministrasjon, fikk Strøm og andre krambodhandlere en ny kundekrets. Nå gikk det så mye bedre. Strøm kjøpte tilbake eiendommen for 3000 riksdaler fra svigerfaren.

Da Samuel Strøm dør i 1818, styres kjøpmannsdriften videre av hustruen Else Marie. Eldstesønnen Søren Andreas blir kjøpmann i Drammen, og yngstesønnen Christian overtar foreldrenes handel i Christiania i 1829.

STEEN & STRØM BLIR TIL

Christian Strøm og hans kone Rebekka fikk ingen barn selv, men tok seg desto mer av sine søskens barn, deriblant Strøms nevø Samuel Strøm og fru Strøms nieser Ovidia og Augusta. Så, i juli 1847, ansetter Christian Strøm den da 19-årige Emil Steen. Det fremtidige Steen & Strøm-grunnlaget ble lagt da Emil ble gift med fru Strøms niese Ovidia, mens Samuel ble gift med fru Strøms niese Augusta.

Brettspillet Monopol er i dag det mestselgende brettspillet i verden.

Målet med spillet er å bli den rikeste spilleren – og tvinge motspillerne til konkurs ved kjøp, salg og eie av tomter eller gater med hus og hotell. Opp gjennom årene har det blitt arrangert flere norgesmesterskap i Monopol.

Flere av gatene i den norske utgaven av Monopol ligger i Kvadraturen, herunder Rådhusgata, Kongens gate og Prinsens gate. Blant de særnorske – og mest fryktede sjansekortene i Monopol -har vært «Deres hus og hoteller brenner». Kortet innebar at spilleren mistet all bebyggelse, med mindre han hadde betalt brannforsikringspremie.

Spillet ble utviklet fra Elisabeth Magies spill The Landlord Game. Charles Darrow utviklet spillet videre, før Parker Brothers i 1935 kjøpte rettighetene fra Darrow.

Christian Strøm dør i 1856, og juniorsjefene Steen og Strøm rykker opp. De fremtidsrettede kompanjongene, som under sin læretid hadde besøkt mange varemagasiner i utlandet, hadde innsett at de eldgamle lokalene for lengst var utgått på dato. I 1865 kjøper Steen & Strøm nabogården Prinsens gate 17. I 1873 ble 1629-bygget revet, og erstattet med en helt ny fireetasjers forretningsgård. I 1883 ble enda en nabogård kjøpt inn, nemlig Prinsens gate 19. I løpet av 1890-årene ble ytterligere tre nabogårder kjøpt inn. Nybyggene innebar 3.000 kvadratmeter salgsflate, og Steen & Strøm var nå blitt så stort at «det bliver mer og mer for Kristiania og Norge det som Magasin du Nord er for København og Danmark.»

HENTET INSPIRASJON FRA PARIS

Men så kom altså brannen i 1929, som la hele magasinet i grus. Hele bygget brant ned. Steen & Strøm-sjef Erling Steen tok det hele med fatning.

Da «vannkaskadene plasket over avdelingens silkekjoler» bemerket Steen tørt at «dette blev en fuktig motebulletin», ifølge Dagbladets utsendte denne brannkvelden.

Varehuset hadde alt på stell hva forsikringene angikk. Varebeholdningen var forsikret gjennom 19

forskjellige forsikringsselskaper, med en samlet polise på 2,5 millioner kroner. Selve byggene var assurert for 1,34 millioner kroner. Ytterligere var det tegnet avbruddsforsikring med en verdi på 2,3 millioner, og på toppen av det hele en forsikring for de 400 ansatte mot «arbeidsstans».

Etter brannen ble dagens stormagasin i fem etasjer oppført på samme tomt. Det hadde byens første rulletrapper og ovalt midtrom mellom etasjene, etter forbilde av de store magasinene i Paris. Steen & Strøms status som landets ledende stormagasin var reetablert, og det var knapt et varehus i hele Norden som kunne konkurrere med dette.

På begynnelsen av 1990-tallet fikk Steen & Strøm store økonomiske problemer. Investor Petter Stordalen tok styringen av selskapet, men ble presset ut i 1996, da storeier Stein Erik Hagen hadde andre planer enn hva Stordalen mente var best for selskapet.

Steen & Strøm ble et stort kjøpesenterselskap, samtidig som varemagasinet har hatt eiere som Storebrand, Søylen og Schage, Madison og Promenaden. Også kjøpesenter-selskapet Steen & Strøm har hatt eierskifte. I 2008 kjøpte Klépierre og ABP Pension Fund Steen & Strøm for 21,9 milliarder kroner.

Spill

I det virkelige spillet om attraktive eiendommer i Oslo, har Steen & Strøm kjøpesenter skiftet eiere en rekke ganger.

Vi løfter Kvadraturen

Vi totalrehabiliterer Kongens gate 2 til å bli et smykke i Kvadraturen. Vår ambisjon er å skape et unikt bygg med en livlig førsteetasje. Vi legger til rette for restaurant, kunstutstillinger og små bakgårdskonserter som ønsker besøkende velkommen inn. I de øvrige etasjene blir det topp moderne kontorlokaler. Kongens gate 2 vil bidra til å gi Kvadraturen et nytt løft.

opsahleiendom.no

Kongen av Kvadraturen

Som i mange andre sentrale

Oslo-områder, er det Olav Thon

som eier flest eiendommer i Kvadraturen.

Olav Thon størst i Kvadraturen – flere posisjonerer seg

I et ellers trått transaksjonsmarkedet har hele ti eiendommer i Kvadraturen skiftet eier på mindre enn to år. Blant kjøperne er John Fredriksen, Kjartan Aas og ikke minst Malling-systemet.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

Estate Magasin har kartlagt hvem som eier byggene i Kvadraturen, og ikke overraskende kommer Olav Thon høyest opp i denne oversikten. Det er litt ulike definisjoner av Kvadraturen, men vi har sett på eiendommene som ligger i området mellom Akersgata og Oslo S, og mellom Akershus festning og Karl Johans gate.

PRØVDE MED LEILIGHETER

Det er nettopp i Karl Johans gate vi finner 4 av Thons 11 eiendommer i Kvadraturen. I samme område har han også to hotelleiendommer; Thon

Hotel Astoria i Dronningens gate 21 og Thon

Hotel Panorama i Rådhusgata 7 B-C. Sistnevnte

var opprinnelig hovedkontor for Norsk Olje, men på 2000-tallet ble høyblokka rehabilitert til et leilighetskompleks på 14 etasjer.

Den opprinnelige planen var å leie ut leilighetene, men i et vanskelig marked valgte Thon å konvertere bygget til hotell.

– Dette var ikke et ideelt utgangspunkt for et hotell, og vi skal nå renovere og gjøre hotellet litt mer strømlinjeformet, sa prosjektsjef Geir Andersen i Olav Thon Gruppen til Estate Nyheter i januar i fjor.

Thon Hotel Panorama åpnet i 2008, og har bestått av 92 rom. På toppen er det to møterom for utleie, og disse vil bestå, slik at det fremdeles blir mulig å ha møter og selskaper der. I skrivende stund pågår renoveringen av eiendommen fremdeles.

ÅPNET MINIFLASKEMUSEUM

Gjennom Eiendomsspar og Victoria Eiendom har også Christian Ringnes flere eiendommer i Kvadraturen. I tillegg kommer Kirkegata 10, hvor han har eierskap gjennom Ringnes Holding. Dette bygget huser The Mini Bottle Gallery – verdens største småflaskesamling presentert i 50 installasjoner fordelt over 3 etasjer.

Estate Nyheter har tidligere omtalt at det startet som en hobby fra barnsben av for Ringnes. Da han var liten, samlet han energisk på småflasker, en samlerinteresse som etter hvert avtok. Hans tidligere hustru spurte på tidspunkt om han ikke kunne finne seg en hobby, og det resulterte i at han tok opp igjen småflaskemanien.

Samlemani

Christian Ringnes samler på småflasker - og eiendommer i Kvadraturen, her lokalene som huser The Minibottle Gallery.

HØY AKTIVITET

Opptellingen som Estate Magasin har gjort, viser at det har vært gjennomført hele ti transaksjoner i Kvadraturen fra oktober 2022 til juni 2024. Som kjent har det i denne perioden vært et trått transaksjonsmarked generelt, og den relativt høye aktiviteten i Kvadraturen forteller litt om hvor attraktivt det er å investere i dette området.

Blant kjøperne er John Fredriksen-selskapet Norwegian Property, som i oktober 2023 kjøpte Telegrafen i med adresse Kongens gate 21 av Telegrafen Invest.

– Telegrafen i dagens form passer perfekt inn i porteføljen vår. Eiendommen er miljøklassifisert Breeam-in-use Excellent, har sentral beliggenhet og nærhet til kollektivtrafikk, og oppfyller dermed viktige krav i vår bærekraftstrategi, uttalte NPRO-sjef Bent Oustad i forbindelse med kjøpet.

MALLING PÅ HUGGET

Ulike konstellasjoner i kapitalforvaltningen i Malling har også forsynt seg av eiendommene i Kvadraturen. I oktober 2022 skrev Estate Nyheter at de hadde kjøpt disse eiendommene:

• Kirkegata 20: Eiendommen ligger på hjørnet av Kirkegata og Prinsens gate, og er på ca. 8.000 kvadratmeter. Selger var Kjartan Aas-selskapet Opulens. Nå skal eiendommen moderniseres.

• Kirkegata 5: Eiendommen er beliggende på hjørnet av Kirkegata og Rådhusgata, og har en bygningsmasse på 3.700 kvadratmeter fordelt på 6 etasjer. Selger var Stein Erik Hagenselskapet Canica.

• Kongens gate 12: Bygget har et samlet areal på 3.400 kvadratmeter fordelt på seks etasjer. Også her var Stein Erik Hagen-selskapet Canica selger.

KJØPTE AV NORDEA

Den ferskeste transaksjonen er Tollbugata 24. I juni i år ble det kjent at Clarksons ESG Core Plusfond hadde kjøpt eiendommen av Nordea Norges Pensjonskasse. Eiendommen har et samlet areal på 3.800 kvadratmeter, og huset i sin tid Hotel Augustin. For øvrig har følgende transaksjoner blitt gjennomført siden oktober 2022:

• November 2022: Tollbugata 20. Kjøper: Opulens. Selger: Canica Eiendom.

• Juni 2023: Tollbugata 12. Kjøper: Oslo Pensjonsforsikring. Selger: DNB.

• September 2023: Rådhusgata 30. Kjøper: Wahl Eiendom. Selger: Signatur Eiendom.

• November 2023: Kongens gate 12. Kjøper: Tono. Selger: Malling.

• Desember 2023: Kirkegata 17. Kjøper: Union Core Real Estate Fund. Selger: Catella Real Estate AG.

Thon-Hotell

Olav Thon eier Thon Hotel Panorama i Rådhusgata

7 B-C.

Dette er eierne i Kvadraturen

Rådhusgata 1-3 Clemens Eiendom

Rådhusgata 2 Hathon Holding

Rådhusgata 4 HCH Eiendom

Rådhusgata 5 Vinpartner AS (Torstein Tvenge)

Rådhusgata 5B Flere seksjonseiere

Rådhusgata 7 Oslo kommune

Rådhusgata 7B-C Olav Thon

Rådhusgata 9 Caca

Rådhusgata 11 Credit & Financeunion

Rådhusgata 20 Marianne Moestue m.fl.

Rådhusgata 24 Hagen Stein Erik AS

Rådhusgata 26 Navus AS / Herkules Confektionsfabrikker AS

Rådhusgata 17 Stormbull

Rådhusgata 28 Victoria Eiendom

Rådhusgata 30 Wahl Eiendom

Rådhusgata 32 Aaberg Eiendom

Rådhusgata 19 Oslo kommune

Rådhusgata 23 Eiendomsspar

Rådhusgata 23B Den Norske Krigsforsikring for Skib Gjensidig Forening

Rådhusgata 25 Norges Rederiforbund

Rådhusgata 27 Anthon Eiendom

Tollbugata 1A Deas Eiendomsfond Norge Holding

Tollbugata 2 Oslo Børs

Tollbugata 3 Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Tollbugata 4-6 Norgani Norge Holding

Tollbugata 7A IK Gruppen

Tollbugata 8A Akoya Invest (Nina Camilla Hagen Sørli)

Tollbugata 11 IK Gruppen

Tollbugata 17 Opulens

Tollbugata 10 Den Gamle Krigsskole Stiftelsen

Tollbugata 12 Oslo Pensjonsforsikring

Tollbugata 19 Stabell Henning Krohg

Tollbugata 20 Opulens

Tollbugata 22 Norsk Sykepleierforbund

Tollbugata 24 Clarksons ESG-fond

Tollbugata 25 Oslo Finans-syndikat

Tollbugata 27 Opulens

Tollbugata 30 Sparebankstiftelsen DNB

Prinsens gate B-C Bonheur / Ganger Rolf (Fred. Olsen)

Prinsens gate 1C Joh. Johansson

Prinsens gate 3B SKB Eiendom

Prinsens gate 6E IK Gruppen

Prinsens gate 5 Ihle Holding

Prinsens gate 7 KLP

Prinsens gate 12 Oslo Urban Agf Development m.fl.

Prinsens gate 14 Quality Invest m.fl.

Prinsens gate 18 Quality Invest

Prinsens gate 21 Promenaden

Prinsens gate 22 Ihle Holding

Karl Johans gate 2 Olav Thon

Karl Johans gate 6 Eiendomsspar

Karl Johans gate 6B Olav Thon

Karl Johans gate 10 Olav Thon

Karl Johans gate 12A Pec Holdings Sarl

Karl Johans gate 16 Olav Thon

Karl Johans gate 16B Promenaden

Karl Johans gate 18 OJH Holding

Karl Johans gate 20 En rekke eiere

Øvre Vollgate 3 Anthon Eiendom

Øvre Vollgate 9 Anthon Eiendom

Øvre Vollgate 11 Anthon Eiendom

Øvre Vollgate 13 Anthon Eiendom

Øvre Vollgate 15 Ender Invest / Sohlberg Holding

Nedre Vollgate 9 Andvordgruppen

Nedre Vollgate 11 Entra

Nedre Vollgate 5 Andvordgruppen

Nedre Vollgate 3 Andvordgruppen

Nedre Vollgate 1 Murermestrenes Forening

Akersgata 2 Den norske Legeforening

Akersgata 8 Pecunia

Akersgata 16 Deas

Akersgata 18 Norske Selskab

Akersgata 20 Eiendomsspar

Øvre Slottsgate 3 Sparebankstiftelsen DNB

Øvre Slottsgate 5 Hanisch Eiendom

Øvre Slottsgate 7 Naisal

Øvre Slottsgate 11 Clarksons Project Finance

Øvre Slottsgate 15B Hathon Holding

Øvre Slottsgate 17 Flere eiere

Øvre Slottsgate 21 Hans Eiendom AS og Catharina Horn AS

Øvre Slottsgate 12 Eiendomsspar

Øvre Slottsgate 10 Promenden

Øvre Slottsgate 6 Aamlid Jan Olav Wilborn

Øvre Slottsgate 4 Anettes AS / Ihle Holding AS

Øvre Slottsgate 2C Oslo Pensjonsforsikring

Øvre Slottsgate 2 Forsvarsbygg

Øvre Slottsgate 2B Opulens

Nedre Slottsgate 3 Ihle Holding

Nedre Slottsgate 3B Ihle Holding

HCH Eiendom er en aktiv, erfaren og industriell eiendomsutvikler som ser potensial, tenker konseptuelt og bygger verdier.

hcheiendom.no

KONTAKT

Aleksander Engvik

Eiendomsdirektør

ae@hcheiendom.no +47 402 22 086

Dette er eierne i Kvadraturen

Nedre Slottsgate 5 Realkapital Investor

Nedre Slottsgate 7 Anettes AS og Ihle Holding

Nedre Slottsgate 9 Promenaden

Nedre Slottsgate 11 Astron

Nedre Slottsgate 13 Promenaden

Nedre Slottsgate 15 Promenaden

Nedre Slottsgate 17 Jacobsen Holding

Nedre Slottsgate 10 Promenaden

Kongens gate 1 Aeam

Kongens gate 3 Gilbo Invest

Kongens gate 5 Oro-syndikat

Kongens gate 7 Anthon Eiendom

Kongens gate 9 Lille Oslo Eiendom

Kongens gate 11 Erla Eiendom

Kongens gate 15 Merkurgården AS

Kongens gate 17 Norsk Sykepleierforbund

Kongens gate 21 Norwegian Property (Telegrafen)

Kongens gate 23 Promenaden

Kongens gate 24 Olav Thon

Kongens gate 22 Akoya Invest

Kongens gate 14 Paus & Paus Eiendom

Kongens gate 12 Tono

Kongens gate 10A Flere eiere

Kongens gate 8 / Kirkegata 9 Union Real Estate Fund III / Fram Eiendom

Kongens gate 4 Quality Invest

Kongens gate 2 Anders Opsahl Holding

Kirkegata 1 T H Holm Eiendom

Kirkegata 5 Malling

Kirkegata 7

Forenede Industrier Eiendom (Major og Adokat Eivind Eckbos Legat)

Kirkegata 15 Flere eiere

Kirkegata 17 Union Eiendomskapital

Kirkegata 21 Oslo Pensjonsforsikring

Kirkegata 23-25 AVA Eiendom

Kirkegata 36 Malling

Kirkegata 32-34 Pec Holdings Sarl

Kirkegata 30 Mehar Gruppen

Kirkegata 26 Høyskolen Kristiania

Kirkegata 20 Malling

Kirkegata 14 Oslo Pensjonsforsikring

Kirkegata 12A Øie Gruppen

Kirkegata 10 Ringnes Holding (The Mini Bottle Gallery)

Kirkegata 4 Ragde Eiendom

Dronningens gate 3 Ragde Eiendom

Dronningens gate 11 Oslo kommune

Dronningens gate 13 Selvaag

Dronningens gate 15 Carucel m.fl. (Posthallen)

Dronningens gate 17 Flere eiere

Dronningens gate 21 Olav Thon

Dronningens gate 23 Eiendomsspar / Borg Mette Eiendom

Dronningens gate 34 Olav Thon

Dronningens gate 32 Olav Thon

Dronningens gate 28 Morten Engebretsen AS

Dronningens gate 26 Angelo Gordon / Carucel

Dronningens gate 24 Flere eiere

Dronningens gate 22 Flere eiere

Dronningens gate 16 Familien Tømmerås

Dronningens gate 12 Flere eiere

Dronningens gate 8B Malling / Camoco

Dronningens gate 8A HCH Eiendom

Dronningens gate 5 Hathon Holding

Skippergata 3 Storebrand Eiendomsfond

Skippergata 5-7 Norgani Hotels

Skippergata 9 HCH Eiendom

Skippergata 19 IK Gruppen

Skippergata 21A Flere eiere

Skippergata 23 SKB Eiendom

Skippergata 25 Olav Thon

Skippergata 30A Olav Thon

Skippergata 28 YE Eiendom

Skippergata 22 Aspelin Ramm

Skippergata 20A Flere eiere

Skippergata 18A Fortuna Estate

Myntgata 3 Oslo Militære Samfund

Bankplassen 3 Statsbygg

Bankplassen 2-4 Norges Bank

Fiskebrygga og Hav Eiendom

Sadelmakerbryggen

Havnelageret Entra

Jernbanetorget 2 Fremtind Forsikring (Amerikalinjen)

Grev Wedels plass 9 Storebrand Eiendomsfond

Grev Wedels plass 7 Pensjonsordningen for Apotekvirksomhet

Grev Wedels plass 5 Ragde Eiendom

Grev Wedels plass 3B A/S Skarv

Fred. Olsens gate 6 Bane Nor

Fred. Olsens gate 11 Malling

Fred. Olsens gate 5 Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsens gate 3 Maskinentreprenørenes Forbund

Fred. Olsens gate 3B AF Gruppen / Møller Eiendom

KONGENS GATE 1

400 ÅRS INSPIRASJON

I VEGGENE

Det ærverdige murhuset i Kongens gate 1 var et av de første som ble oppført i

Kvadraturen etter den store bybrannen i 1624. Siden har bygningen vært både borgerlig kjøpmannsgård og barnehjem for «ægtefødde fattige børn». I dag har det tverrfaglige arkitekt- og rådgivningsfirmaet Asplan Viak kontor her. Og så jeg, da.

«Vi skjønte at det var gull bak alle lagene»

HALVARD H. WAAGE, ASPLAN VIAK

Av: Øystein Johnsen

Foto: Asplan Viak/Chris Aadland

– Du burde jo absolutt sitte her og skrive saken! Det sier arkitekt og gruppeleder for arkitektur i Oslo, Halvard H. Waage, mens han viser meg rundt i Asplan Viaks kontorer i Kongens gate 1. Den historiske bygningen dukket tilfeldigvis opp i en Finn-annonse i 2012. På den tiden ønsket Asplan Viak å etablere et nytt miljø i Oslo, og fra sitt midlertidige kontor over Arkitekthøyskolen i Maridalsveien lette de etter et passende lokale nærmere bykjernen.

– Bygningen var jo egentlig altfor stor for oss, men hadde en historie og arkitektoniske kvaliteter som viste seg å være mye mer spennende enn det som sto i den beskjedne annonsen, forklarer Waage. Dermed inngikk de både en leieavtale og en omfattende kontrakt for den påkrevde rehabiliteringen av eiendommen til moderne kontorbruk.

RUSTIKK SJARM

Kongens Gate 1 ligger i Kvadraturens sydlige del og har fasade mot både Kongens Gate/Bankplassen, Revierstredet og Nedre Slottsgate. Bygningen er i bare to etasjer, kun én etasje ved garasjen. Den rustikke, grå murfasaden vitner om husets høye alder, og skiller seg godt ut i forhold til nabobyggene rundt. Innvendig består bygningen av rom i mange ulike størrelser organisert på rekker langs ytterfasadene.

Smale korridorer fungerer som innbygde svalganger ut mot et vakkert og for anledningen solfylt, indre hagerom. Fra det hvitmalte karnappet jeg har fått tildelt som skrivestue for dagen, ser jeg de ansatte spise sin lunsj der ute, omkranset av blomstrende prydbusker, vegger som nesten fullstendig er dekket av frodige klatreplanter – og en velfylt sykkelparkering med moderne el-sykler.

RIK ARKITEKTURHISTORIE

Kongens gate 1 har et areal på hele 2.400 kvadratmeter og ble opprinnelig oppført for byfogd Mads Haraldssøn i 1638. Gården ble bygget i mur, ettersom kongen innførte murtvang i det nye Christiania etter bybrannen. Anlegget består av flere fløyer oppført i flere etapper, men store deler er helt eller delvis fra før 1640. Gården hadde opprinnelig gavler og et stort trappetårn, men disse ble skadet under Karl 12s beleiring av Akershus i 1716 og ble ikke gjenreist da gården ble satt i stand igjen. Mange eiere senere ble Arnstein Arneberg, arkitekten bak blant annet Oslo Rådhus og Vikingtidsmuseet, hyret inn til å gjennomføre ombyggingen da firmaet O.Mustad og Søn kjøpte eiendommen i 1917. Familien Mustad er fortsatt eier av Kongens gate 1 som i dag er totalfredet av Riksantikvaren.

«Kongens gate 1 er inspirerende for oss

som jobber her, men også for kunder og oppdragsgivere»

HALVARD

H. WAAGE, ASPLAN VIAK

FJERNET MODERNE STØY

Da Asplan Viak overtok huset i 2012, var det preget av forsømmelse, og rehabiliteringen handlet like mye om å fjerne nyere tids bygningslag, som å tilføye nye elementer.

– Husets karakter stilte ganske klare spilleregler for hva vi skulle gjøre, forteller arkitekten Waage. Ulike metoder ble brukt for å finne frem de vernefaglige og relevante overflatene og få ryddet unna moderne støy. «Kirurgiske» inngrep ble også gjort for å få logistikken til å fungere, i tråd med historien og antikvariske myndigheter. Blant annet er det laget en frittstående glassgang som forbinder de to langfløyene i anlegget, en ny trapp mellom andre etasje og loftsetasje, en heis mellom alle tre etasjer, og det er satt inn nye messingbekledde(!) toalettbåser.

– Bakgården er også fullstendig rehabilitert, der vi har tilbakeført steinhellene etter det originale leggemønsteret. Den fungerer som en utvidet kantine og kafe, og er en plass med god akustikk som virkelig er et fint pusterom for oss i arbeidshverdagen, utdyper han.

FRA BYFOGD TIL VAISENHUS

Gjennom bygningens snart 400 års lange historie, har den hatt en rekke ulike funksjoner etter at byfogden hadde tilhold der. I grunnboken nevnes blant annet embedsmann og «zahlkasserer» Jens Kølle, som overtok gården i 1727. Kølle ble dømt for underslag i 1740, og gården tilfalt dermed staten. Kongen skjenket etter hvert gården til kommunen, og i 1780 ble gården tilholdssted for vaisenhuset Christiania Opfostringshus. Vaisenhusene hadde sitt opphav i tysk pietistisk teologi på 1700-tallet der barna først og fremst skulle lære kristent sinnelag. De viktigste

dydene var lydighet, flid og sannhet, noe som skulle bekjempe lediggang, løgn og selvråderett. Guttene ble gjerne plassert i lære hos en håndverker, kjøpmann eller skipper, mens jentene ble tjenestepiker i byens fornemme hus og kunne med tiden håpe på å bli godt gift. Dermed hadde barnehjemsbarna fra vaisenhuset i Kongens gate gode sjanser for å lykkes med å komme seg ut av fattigdommen og inn i de borgerlige rekker.

På veggen ut mot bankplassen henger et blått skilt fra Selskabet for Oslo byes vel med teksten: 1778 – 1917 Christiania Opfostringshus

Opprettet som hjem for «ægtefødde fattige barn av begge kiøn»

TAPTE KVALITETER

Å drive en moderne bedrift i en fredet, historisk bygning har selvfølgelig sine utfordringer, men Waage opplever at omgivelsene har sine klare fordeler også.

– Jeg mener det er veldig givende og stimulerende, nettopp det at vi sitter her. Når vi tar med kunder og oppdragsgivere hit er det også veldig enkelt å eksemplifisere og forklare sammenhenger som ikke vektlegges særlig i nye bygg.

Han trekker blant annet frem de smale korridorene som tvinger de ansatte til å stoppe, se hverandre i øynene og interagere sosialt når de passerer hverandre.

– Det er slående å se de arkitektoniske kvalitetene som vi aldri kunne prosjektert inn i dagens byggeprosjekter. De smale korridorene, trappeløpene, romstørrelsene og ikke minst variasjonen i rom og høyde under taket, dette er nær umulig å få argumentert for eller solgt inn i dag, forteller han.

Historisk

Det historiske bygget

Kongens gate 1 er fredet.

Møteplass

Smale korridorer er ikke det eneste som har gitt de ansatte i Asplan Viak mange møteplasser. Selskapet har også funnet plass til aktiviteter i de gamle lokalene.

«Det som hadde vært gøy var om det ble flere

boliger i Kvadraturen»

HALVARD H. WAAGE, ASPLAN VIAK

TRANSFORMASJON ER FREMTIDEN

Bygget, som for ti år siden var altfor stort for Asplan Viaks Oslo-satsning, er i dag utnyttet til det maksimale. Likevel var det ikke bare et kontor de så etter den gangen de rettet blikket mot bykjernen og Kvadraturen.

– Det strekker seg tilbake til vår satsning og ønske om å tydeliggjøre fagområdene våre innen arkitektur, landskapsarkitektur, plan, byforming og urbanisme, forklarer Waage. Vi opplever at det fremtidige volumet av jobber ligger innen nettopp rehabilitering og transformasjon. Og da mener jeg ikke bare 400 år gamle bygg, men

60–90-tallsbyggene. Det er et arbeid som krever masse kreativitet og nytenkning, og da er det ekstra inspirerende å jobbe i slike omgivelser som her i Kongens Gate 1, utdyper han. Omgivelsene han snakker om begrenser seg heller ikke til en enkelt bygning, men hele kvartaler og plasser som er tilgjengelig i Kvadraturen. – I blant tar jeg med kunder ut og holder møte i bakgården, for eksempel. Eller jeg setter meg på bankplassen for å ta en telefon. Dette utvidede «kontoret» er noe jeg savner i store, moderne byggeprosjekter der det er enklere å bli innendørs enn å utnytte utearealene på en kreativ måte.

OSLO URBAN WEEK…

Oslo og Kvadraturens 400-årsjubileum er også tema for årets Oslo Urban Week. Over tre dager skal det settes fokus på byutvikling, aktuelle bransjetema, debatt og sosiale møteplasser for bransjen og Oslos innbyggere. Hele tre arrangement skal holdes i Asplan Viaks lokaler i Kongens Gate 1: Grønnere by – en diskusjon om hvordan bygatene og oppholdsareal i Oslo kan bli grønnere, og hvorfor trær er så viktige i bybildet.

Bærekraftig rehabilitering – vi mener det er bedre å ta vare på bygninger enn å rive for å bygge nytt i Kvadraturen. Men hvordan kan vi optimalisere ressursbruken gjennom å forholde oss til hver enkelt bygnings unike forutsetninger når vi transformerer og rehabiliterer?

Strategi er stikkordet nå – Det har blitt stadig vanskeligere og mer komplekst å styre utviklingen av våre byer og tettsteder. Hva skal til for å få til en god byutvikling, og er politisk uenighet til hinder for langsiktig strategisk byutvikling?

Oslo Urban Week arrangeres i Kvadraturen 24–27 september 2024.

...OG KVADRATURFEST

Mens Kvadraturen feirer 400 år, feirer Asplan Viak 10 år i Kongens gate 1. Dette markerer de med en egen kvadraturfest.

– Samtidig markerer vi også vår videre satsning på Kvadraturen, forteller Waage. Vi har nylig tegnet en leieavtale av tre etasjer i Nedre Vollgate 4 og et utvidet rådgivermiljø fra Asplan Viak flytter inn våren 2025. Kontoret blir er supplement til Kongens gate 1, og gjør at vi styrker vår tilstedeværelse i Oslo sentrum. For oss blir det nesten som et kvadratur-campus hvor bygulvet blir en utvidet sosial møteplass, avslutter han.

Asplan Viak har nå vært ti år i lokalene i Kongens gate 1.

Ti år

KVADRATURENS NYE STORSTUE

Nå utvikler vi Qvarteret. Et nytt, inviterende og toneangivende bygg som vil bidra til å aktivisere et av byens mest spennende områder, og skape et fantastisk arbeidssted med Oslos fineste takterrasse. Prosjektet har store ambisjoner for bærekraft. A-bygg, BREEAM Very good, ivaretakelse av taksonomikrav, høy grad av gjenbruk, redusert CO2-avtrykk, avfallsminimering og inkludering av nærmiljøet bidrar til dette.

Linstow – vi skaper steder hvor folk har lyst til å bo, jobbe og møtes.

Et visjonært bygg

Sjøfartsbygningen var landets mest moderne kontorløsning da den sto ferdig i 1915. 110 år senere puster den fortsatt.

Man trenger ikke å være reder eller å ha en svale tatovert på overarmen for å sette pris på Sjøfartsbygningen i Oslo. 90 sekunder inn i omvisningsrunden i Sjøfartsbygningen er alt av oversikt og retningssans forsvunnet. Her inne er verken fyrtårn, landemerker eller kjente stjernebilder man kan orientere etter. For en førstereisgjest i bygget, oppleves alt nytt og forvirrende. Men også spennende. Heldigvis står den store murbygningen fjellstøtt i leirgrunnen, takket være et utall påler i gran som hver tåler minst 26 tonn trykk uten å svikte så mye som en millimeter. (Det er nylig blitt testet.) Mye informasjon på kort tid om en bygning breddfull av historie og arkitektoniske og kunstneriske detaljer kan gjøre en svimmel, men man blir altså ikke sjøsyk. Sjøfartsbygningen gjør inntrykk, og opplevdes nok enda mer overveldende da den ble bygget. Med sine 18.000 kvadratmeter var den Christianias mest avanserte kontorbygg. Paternosterheis, sentralvarme, elektrisk ventilasjonsanlegg og 17 toaletter i hver etasje med både varmt og kaldt vann, fremsto fremtidsrettet og moderne. Det bar bud om en ny æra, om at nattmannen – også kalt rakkeren – sin tid som nattlig innsamler av

avfall og menneskelige ekskrementer som hver dag hopet seg opp i hovedstadens mange utedoer snart var over.

KAPTEIN BLIGH

Alf Stordal, vaktmester og altmuligmann, styrer Sjøfartsbygningen som om det er hans private skute og han selv er både kaptein, førstestyrmann og utkikk. Det er ingen tvil om hvem som er sjefen. – Jeg er en ganske sær type.

Han fortsetter med å beskrive seg selv på en måte som leder tankene til William Bligh, kapteinen som hadde kommandoen på fullriggeren Bounty da den, om morgenen 28. april 1789, ble overtatt av mytteristen Fletcher Christian og hans kumpaner. Men Stordal unngår mytteri, grunnet det enkle faktum at når det kommer til stykket, jobber både han og eierne av bygget – Eckbos Legat – med ett eneste mål for øye: at så vel ansatte som leietakere og leverandører skal trives og lykkes i det som fortsatt, 110 år etter at det ble reist, er et moderne kontorbygg som inspirerer brukerne i deres hverdag, hver eneste dag. Skjønt, ikke bare. Det eksisterer faktisk enda et mål med driften: å generere inntekter til gode formål. Mer om det senere.

Av: Tom Tande

Satte spor

Eivind Eckbo har satt spor etter seg i Kvadraturen.

– Noe av det beste jeg vet, er å komme til Sjøfartsbygningen tidlig om morgenen og være med Alf Stordal på morgenrunden, som han tar stort sett hver dag. Da opplever vi hvordan bygget våkner. Da er det som om bygningen selv har liv. Dette uttaler Anders Utne, partner i Advokatfirmaet Ræder i boken SJØFARTSBYGNINGEN 1915–2019, ført i pennen av Dag Blakkisrud og utgitt på Dreyers Forlag. Utne har det formelle og reelle ansvaret for driften av Sjøfartsbygningen. Det er en light-versjon av Alfs –med eller uten Utne – morgenrunde vi nå er i gang med. Runden starter i resepsjonen, der veggene er dekorert med store sort-hvitt-bilder fra byggeårene 1913-1915. Byggeprosessen er en fascinerende historie, som alle andre historier om Sjøfartsbygningen, men før vi kommer til den, må vi innom mannen som tok initiativet til å samle hele sjøfartsnæringen under ett tak, høyesterettsadvokat, major, eventyrer, gründer, legatstifter, vinsamler og filantrop, Eivind Eckbo (1873–1966).

EN MANN MED EN VISJON

Eivind Eckbo fikk leve et langt og eventyrlig liv. Han hadde teft og forretningssans, utviklet en rekke bedrifter og eiendommer, og gjennom disse en betydelig formue. Sammen med sin kone, Alice Mary Higford (1876–1960), etablerte han i 1923 Eckbos Legat, som i hundre år har bidratt til en mengde gode formål innen kultur, vitenskap, idrett og bærekraftig landbruk.

I 1909 var Eckbo sentral i etableringen av Norges Rederforbund, og han hadde selv vervet som daglig leder av forbundet frem til 1915. Ideen om å skape en inkubator; et miljø der viktige aktører innen skipsfart kunne komme sammen under ett tak for å inspirere hverandre til økt samarbeid og verdiskaping, fikk han antakelig mens han seilte jorden rundt som gjest på vanlige handelsskip i årene mellom unionsoppløsningen og jobben i Rederforbundet. Reisen brakte ham ikke bare gjennom Middelhavet og Suez-kanalen til land som India og Japan, men også til USA og New

Gigantprosjekt

Utgravingen av tomten før Sjøfartsbygningen ble bygd i 1915.

Med sine 18.000 kvadratmeter var den

Christianias mest avanserte kontorbygg.

York, der han fikk bevitne byggingen av Manhattans senere så berømte skyskrapere. Høyst sannsynlig besøkte han også The Flatiron Building, som sto ferdig allerede i 1903. Selv skrev han at det spesielt var oppholdet i Japan og møtet med landets eldgamle kultur og deres tilnærming til estetikk og rene, enkle former og linjer, som inspirerte ham til mye av det han senere foretok seg. Uansett er det et faktum at da han kom hjem, brakte han med seg helt nye tanker om hvordan kontorbygg kunne utformes. Tanker om hvordan ulike avdelinger og funksjoner kunne plasseres for best flyt og utveksling av informasjon og tjenester, og hvordan et byggs nederste etasjer kunne fylles med tilbud som gjorde de ansattes hverdag både mer trivelig og effektiv. I dag er dette en helt vanlig tankegang, men på den tiden var det en revolusjonerende idé. Og et levende grunnplan ble det, med bl.a. forretninger for «herreekvipering, colonial- og vin og frugt» samt et bakeriutsalg.

UNDER BUDSJETT!

Forut for byggingen av Sjøfartsbygningen ble det avholdt en arkitektkonkurranse. Vinner ble arkitekt Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862–1927) med et forslag i såkalt nordisk nybarokk stil, inspirert av de nordiske landenes nasjonale arkitekturhistorie på 1600- og 1700-tallet. Bygget ble oppført som to separate bygårder på grunn av eiendommens størrelse og datidens forskrifter. I 1929 ble forbindelsen mellom de to delene åpnet. På denne tiden fantes det ikke gravemaskiner, så tomten ble gravd ut for hånd

av hundre mann med hakke og spade før massene ble fjernet med hest og slede. Likefullt: bygget sto ferdig etter planen og under budsjett! – Prøv å gjøre det i dag, sier Alf Stordal entusiastisk før han i neste sekund er langt inne i en historie av langt nyere dato; nemlig den om idioten som klarte å knuse seks flasker av Eivind Eckbos en gang så imponerende vinsamling (18.000 stk.) hvorav et trettitalls i dag er utstilt i byggets resepsjonsområde og representerer bl.a. Skawinskis vinslott Chateau Leoville Las Cases årgang 1924. Idioten var Stordal selv, men han kom også opp med den beste løsningen når uhellet først var ute: at vinen måtte smakes på. Resepsjonssjefen fra Furset, som naturlig nok hadde kommet ilende til da flaskene gikk i gulvet, beordret straks kantinestaben til å fremskaffe egnede vinglass for prøvesmaking i ekspressfart. Men dessverre, kun innholdet i den edleste flasken holdt så lenge, ca åtte sekunder, at ganene i et kort øyeblikk fikk oppleve noe annet enn eddiksmak.

Kantineområdet for de omkring 680 personene som i dag har sitt daglige virke fordelt over Sjøfartsbygningens åtte etasjer, er vaktmesteren spesielt stolt av. Furset Kantine står for drift og meny, en innsats det går gjetord om og som ikke bare begeistrer internt, men hver dag tiltrekker seg kresne ganer fra andre kontorbygg i nærområdet. Sommerstid fins det også 100 sitteplasser på takterrassen, og så vel kantine som takterrasse er hyppig brukt av byggets leietakere i forbindelse med interne arrangementer og fester.

STILIG OG STILFORVIRRET

Flere stilarter

Det har vært flere ombygginger av Sjøfartsbygningen, noe som gir flere stilarter i bygget.

Sjøfartsbygningen ruver i Kvadraturen og fremstår både solid og vakker, men ifølge eksperter også noe stilforvirret. Slik må det nesten bli, for gjennom hundre år må et bygg, og spesielt et kontorbygg, tilpasse seg utviklingen i samfunnet ellers. Allerede i 1932 ble den midtre delen av portrommet mot Kongens gate ombygd i art/deco-funksjonalisme av arkitekt Arnstein Arneberg. Blant annet ble vegger og himlinger dekket i limtre og opake, turkise glassplater med messingsprosser. Ombyggingen ga også plass til en kafe på den ene siden og tobakkutsalg på den andre. Dørskiltene står der fortsatt med sine funkisbokstaver, men kaffe- og tobakkduftene er for lengst forsvunnet. Seksti år senere, da det ble avtalt at Statistisk Sentralbyrå skulle flytte hele staben til Sjøfartsbygningen, ble det behov for store endringer av interiørene. Og i 2015 ble glasstaket i bakgården hevet over sjette etasje. Noe av det som gjør mest inntrykk under omvisningen, er rotundene, altså de sirkelformede rommene med kuppelhimling som det er tre av i hver etasje. Ingen av dem er like i farger og design, men samtlige er nennsomt og elegant pusset opp. De fremstår som små arkitektoniske «smykker» i kontorinnredninger som ellers oppleves svært forskjellig, avhengig av type virksomhet som drives der og de valgene hver enkelt leietaker har

gjort når det kommer til planløsning, møblering og design. Men forbausende mange liker tydeligvis å leke på jobb.

– Fotballspill er ut, bordtennis er in, kan Stordal fortelle. – Biljardbordet i fellesarealene er også populært. Og sykkelrommet med tilhørende tørkerom i kjelleren.

SJELEN LIGGER I DETALJENE

Vaktmesteren, som kjenner bygget som sin egen bukselomme, påstår at han ville visst hvilken etasje og bedrift han var i selv med bind for øynene. Så ulikt fremstår atmosfæren hos de ulike firmaene. Men den som vil oppleve Sjøfartsbygningens sjel, og ikke leietakernes, gjør best i å studere fasadene og fellesarealene. Lars Jacob Hvinden-Haug, sivilingeniør og forsker som til daglig jobber i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), skriver i Dreyers Forlags bok om bygget at «Bygningen har med sitt fasadekonsept med to åpne sokkeletasjer og tre mer lukkede kontoretasjeren typisk forretningsgårdfasade, som i Christiania ble utbredt allerede i 1860-årene, og som i 1880-årene ble oppført i stålbetongkonstruksjoner med søyler og dekker slik Sjøfartsbygningen også er det. Bygningens modernitet ligger den rene kontorfunksjonen med heiser, felles sanitæranlegg, et gjennomført korridorsystem, elektrisk ventilasjonsanlegg samt sentralvarme.»

Innvendig er det liten tvil om at det mest oppsiktsvekkende og berømte elementet er

Thorvald Hellesens kubistiske takmalerier.

Han trekker videre fram fasadenes doriske kolossalsøyler i rødlig drammensgranitt (som antakelig vil bære bygget i minst hundre år til), kobberbeslåtte karnapper med svungne tak og konsoller, kobberlykter bekronet med små skipsmotiver, med unntak av en som i stedet har et artig fyrtårn av malt blikk. Denne markerte opprinnelig inngangen til «Sjøfartscafeen», som lå mot Kongens gate. Bøyer man nakken noen ekstra grader kan man få øye på to vindfløyer, der den ene skal forestille den historiske seilskuten Santa Anna (1522). Santa Anna ble brukt både som frakteskip og krigsskip og spilte en avgjørende rolle da spanjolene i 1535 overmannet borgen La Goulette som voktet havnen i Tunis. Kan hende en unødvendig opplysning i denne sammenheng, men det tilfører teksten noe eksotisk, slik vindfanget gjorde for et bygg som skulle signalisere hvilken betydning shipping hadde som det nye Norges økonomiske ryggrad på begynnelsen av 1900-tallet. Innvendig er det liten tvil om at det mest oppsiktsvekkende

og berømte elementet er Thorvald Hellesens kubistiske takmalerier.

NORGES FØRSTE KUBIST

Thorvald Hellesen (1888–1937) var kunstmaler og regnes som Norges første kubist. Han bodde lenge i Paris, hvor han blant annet ble kjent med Picasso. Da Norge for første gang fikk se det nonfigurative billedspråket han hadde utviklet i Paris, endte det med fiasko og han ble for en stor del avskrevet av sin samtid. Men, han hadde en velgjører: Eivind Eckbo. Allerede i 1914 malte han to kubistiske portretter av ekteparet Eckbo, og han fikk også store utsmykningsoppdrag, hvorav maleriene i Sjøfartsbygningen regnes som hans hovedverk. Sjøfartsbygningen er gjennom årene blitt en destinasjon for kunstinteresserte nettopp på grunn av Hellesens utsmykning. Hellesen la fliser og malte direkte på muren i alle trappehallene. Han malte også store malerier til festsalen i bygget, men disse er i dag solgt.

Takmalerier

Thorvald Hellesens kubistiske takmalerier gjør inntrykk i Sjøfartsbygningen.

FELLESKOSTNADER

(INKLUDERT VELDEDIGHET)

Stordals morgenrunder i Sjøfartsbygningen handler ikke utelukkende om å kontrollere kraner og luftkvalitet eller at varer losses i tide og tjenester utføres slik de skal. Først og fremst lytter han. For å fange opp det minste knirk i maskineriet eller sammenføyningene. Han er opptatt av at det ikke skal være informasjonstette skott mellom leietakere, ansatte, administrasjon og utleier. Han snakker nærmest daglig med utvalgte kontaktpersoner i hvert firma, og sørger for å være synlig og lett tilgjengelig for disse og eventuelle andre som måtte ha noe på hjertet. Vaktmestertjenester hører inn under fellesutgiftene, som igjen inngår i husleien. Han vil levere et topp produkt til en arbeidsplass og et bygg han er svært stolt av. Det er en ambisjon det ikke er vanskelig å forstå. At han er stolt, gir

ikke mindre mening. Sjøfartsbygningen har huset alt fra rederier, skipsmeglere og Norsk Handels-og Sjøfartstidende, til Statistisk Sentralbyrå og Kreftforeningen. Her har viktige aktører i næringsliv og politikk jobbet sammen for å bidra til vekst og økonomi i den unge staten Norge, og her jobber det i dag et bredt spekter av bedrifter som skaper arbeidsplasser og vekst – og håp for en hel rekke enkeltpersoner og organisasjoner. Hm ... det siste ble kanskje litt svulstig? Neida, forklaringen er enkel: Sjøfartsbygningen eies og driftes av Eckbos Legat gjennom Sjøfartsbygningen Eiendoms og Investment AS som Eivind Eckbo grunnla i 1934. Det betyr at en andel av driftens overskudd går til å dekke deler av legatets tildelinger. Så enkelt, og så fint. Ikke rart kaptein Bligh – eller kanskje kaptein Blid passer bedre? – smiler bredt der han går omkring.

Vitensenter

Sjøfartsbygningen huser i dag blant annet Kreftforeningens vitensenter.

Foto:

Moderne og effektive lokaler med flott beliggenhet

Rådhusgata 5

Midt i skjæringspunktet mellom historiske Kvadraturen og vibrerende Bjørvika og Oslobukta finner du Rådhusgata 5. Bygget som omtales som Transperia ble ferdigstilt i 2019 og fremstår som flott og moderne. I tillegg til en lekker personalrestaurant har man blant annet til rådighet takterrasse med flott utsikt, innendørs sykkelparkering og garderober med dusj. Eiendommen huser i dag en rekke solide leie takere innen it/software, medier og kreative næringer.

Kontakt

Niels Bugge

niels.bugge@fram.no

Mobil: +47 920 30 014

Ledig fra Etter avtale

Nordic Office of Architecture om Kvadraturens tålegrense:

– Innbyggernes behov må veie tyngre enn rigide bevaringsregler

I denne artikkelen kommer Nordic Office of Architecture med en rekke påstander og spørsmål om Kvadraturen, for å vekke til live en debatt, adressere utfordringer og få mulighetene frem i lyset.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

Nordic Office of Architecture står bak en rekke byutviklingsprosjekter i inn- og utland, deriblant det nye Regjeringskvartalet i Oslo. Samtidig har arkitektkontoret hovedkontor i ærverdige Telegrafen i Kvadraturen. Telegrafbygningen ble totalrenovert av Malling, Vedal og Tristan Capital Partners, og vant Cityprisen 2021. I ettertid kan en kanskje si at også dette bygget har utfordringer med å aktivere gateplan. Er det konseptet for drift, eller skyldes det manglende samvirke med gatene?

Estate Magasin har utfordret Nordic Office of Architecture til å komme med synspunkter på hvordan Kvadraturen kan bli en levende bydel – ikke minst utenom arbeidstid. Selv om mye har skjedd i det historiske området de seneste ti årene, er det ingen tvil om at det fremdeles er en lang vei å gå. Arkitektkontoret har takket ja til å bidra, men understreker at kommentarene ikke samlet må oppleves som stor kritikk av vernemyndighetene. – Vi ønsker ikke å fremstå som en stor motstander av bevaring og kulturhistorisk forvaltning, men bidra til å løfte diskusjonen rundt hvordan dette forvaltes og praktiseres. Vi er veldig glade i Oslo og

Kvadraturen, men mener vi kan få så utrolig mye mer ut av området, sier Knut Hovland, partner i Nordic Office of Architecture.

ET FLERHODET TROLL

Når vi skal drøfte utviklingen av Kvadraturen, mener Nordic at vi må ta med oss det som var selve «kongstanken», dens opprinnelse: «Her skal byen ligge», skal kong Christian IV ha sagt etter bybrannen i 1624. I Kvadraturen skulle byen gjenoppstå – et samlingspunkt med et levende bymiljø.

– Problemstillingene knyttet til Kvadraturen er temmelig sammensatte, selv om det er størst motstand i vernemyndigheter og enklest å peke på deres forvaltningspolitikk. For at vi skal utvikle Kvadraturen, må vi også få med oss politikere, eiendomsbesittere, planmyndigheter og generelle forskriftskrav til boliger, arbeidsplasser og miljøprosjektering.

– Dagens flerhodete troll har alle ulike agendaer. Hvordan forenes vi for å utvikle Kvadraturen i riktig retning? spør arkitektkontoret.

Her er Nordic Office of Architecture sine påstander og spørsmål:

«KVADRATURENS SJARM OG KARAKTER BØR

Glad i Kvadraturen

– Vi er veldig glade i Oslo og Kvadraturen, men mener vi kan få så utrolig mye mer ut av området, sier Knut Hovland, partner i Nordic Office of Architecture.

VÆRE DRIVKREFTER FOR UTVIKLING»

Forvaltningen av Kvadraturen som bydel bør fremme en helhetlig utvikling med ambisjon om å skape et levende og inkluderende bymiljø. En utvikling som respekterer Kvadraturens historie, men tilpasser bystrukturen til våre behov i dag.

Kvadraturens historie bør være en inspirasjon for fremtiden, ikke en begrensning. Bydelens tyngde kan være et trygt fundament og katalysator for innovativ byutvikling som reetablerer byens levende samlingspunkt.

«VERN ER FEIL VERKTØY FOR Å BEVARE KVADRATUREN»

Kan en bærekraftig utvikling forenes med dagens vernestrategier? I Kvadraturen har over halvparten av byggene vernestatus. Hvordan kan vi sikre at eiendomsbesitterne gis handlingsrom til å tilpasse bruken av byggene slik at økonomi og forvaltning av bygg ikke forringes og hensikten med verneambisjonen mislykkes? Stopper utviklingen nå, så skaper vi bare et museum ingen vil besøke.

«OFFENTLIG SAMSPILL OG GJENNOMFØRING»

Rapporten «Samskaping i Kvadraturen» fra 2019 var resultat av en dialogbasert prosess igangsatt av Kvadraturen Områdeforum. Den peker på nødvendigheten av samarbeid mellom ulike aktører

og grunneiere som et suksesskriterium for utvikling. Hvordan kan de offentlige etater, forvaltere og politikere lære fra dette? Skal det etableres en handlekraftig bylab som styrer mot byens mål og visjon? En offentlig / privat beslutningsmaskin som sikrer fremdrift i utviklingen?

«TRENGER KVADRATUREN EN NY BRÅTEBRANN?»

Vi brenner «bråte» for å gi så gode vekstvilkår som mulig for nye spirer. Likedan vil en «bråtebrann», i overført betydning, gi alle aktører en ny start. Vitalisering og taktisk utvalgt «bråtebrann» av Kvadraturen er nødvendig for å skape et levende bymiljø som balanserer moderne behov med historisk bevaring. Hva om vi kollektivt fjernet mange av de hindre som bremser utvikling og gav alle aktører «blanke ark» til å få diskutert sine bidrag? Kvadraturen trenger en modernisering for å blomstre.

«KVADRATUREN KAN BLI EN MODELLBYDEL FOR BÆREKRAFTIG URBAN LIVSSTIL»

Grønne løsninger og bærekraftig design bør være sentrale bærebjelker, og tiltak som utnyttelse av takflater til grønne terrasser vil utvide bruksområdet og skape nye møteplasser. Bærekraftig utvikling vil sikre Kvadraturens relevans for fremtidige generasjoner.

i

Hovedkontor

Nordic

Office of Architecture har hovedkontor

ærverdige Telegrafen i Kvadraturen.

«KVADRATUREN TØMMES FOR INSTITUSJONER»

Alle departementer skal innen 2029 flytte ut av Kvadraturen. Statsministeren flytter ut av Forsvarsbygg i 2026. Flyttingen av disse funksjonene vil gi større handlingsrom for varierte program, senket sikkerhetsnivå og åpning av større områder. Disse innadvendte institusjonene kan transformeres til utadvendte program sammen med en rekke andre utdaterte institusjonelle bygg.

«KAN FJORDBYETAT VÆRE MED PÅ Å GI NY GIV TIL UTVIKLING AV KVADRATUREN?»

Kvadraturen er nå flyttet inn og blitt del av Fjord byetatens forvaltningsansvar. Kan dette større bildet forløse nærsyntheten området har blitt behandlet under de siste tiår? Et bredere blikk på området kan være med på å forløse hva Kvadraturen skal bli.

Forbindelser gjennom festningen og bruken av Akershusneset med Prinsessens plass og programmering gir store muligheter for åpne opp for å knytte Kvadraturen inn mot festningen, Vippetangen, Oslo S og Rådhusplassen.

«BRUKEN AV KVADRATURENS GATER OG BYROM»

Områderegulering for gater og byrom i sentrum, som tilrettelegger for at de offentlige rommene i Kvadraturen skal bli attraktive og tilgjengelige, er vedtatt av bystyret. Vil erfaringene fra utviklingen av Fjordbyen og etablering av temporære aktiviteter og program i Kvadraturen bidra til en raskere utvikling og aktivitet?

«BYSTYRET HAR BESLUTTET AT ØVRE

SLOTTSGATE SNART SKAL BLI GÅGATE –ET STORT NOK GREP?»

En gågate gjennom byen er muligens ikke nok til å etablere nye programmer gjennom Kvadraturen. Man bør ha programmer som legger til rette for mangfoldige urbane nabolag med økologisk og kulturell produksjon. Kreative industrier og kulturnæringer skaper en dynamisk stedsidentitet, sosial bærekraft, diversitet og et rikere kulturliv. Kreative næringer gjør bydelen mer attraktiv for alle, både beboere og besøkende.

Burde Oslo kommune erverve en større andel av byggene langs denne gaterekken slik at vi får kontroll over den helhetlige programmeringen av gaten, og sikrer høy tetthet og programmer som supplerer Fjordbyens «konsumerende vesen»?

«KVADRATUREN TRENGER INNBYGGERE PÅ TVERS AV DØGNET FOR Å LEVERE TRYGGHET FOR ALLE»

Variert kvartalsstruktur og en tydelig gate- og byromsstruktur legger til rette for å etablere trygge byrom på tvers av døgnet. Men det krever innbyggere som både har tilhørighet og relevante aktiviteter, hele døgnet. Størsteparten av gatene er i dag nærmest bilfrie. Vi må åpne Kvadraturen gjennom inviterende fasader og innganger, slik at vi igjen kan trekke folk både gjennom og inn i området. Kvartalene må fortettes med brukere og beboere. Om kvartalene ikke kan transformeres eller fortettes, må vi gå i høyden. Kvadraturen oppleves i dag nesten bilfritt (med unntak av festningens biloppstillingsplass). Bydelen har to offentlige transportgater østvest. Tverrgatene er mer eller mindre dominert av gående og syklende. Det er ambisjoner om å etablere grønne gågater.

Likevel må vi ta hensyn til utviklingen i samfunnet, og bevaring bør ikke hindre tilpasning til dagens samfunnsmessige behov. Fortiden og fremtiden kan sameksistere gjennom gjennomtenkt design, og dette vil gagne både nåværende og fremtidige generasjoner.

«INNBYGGERNES

BEHOV MÅ VEIE TYNGRE

ENN RIGIDE BEVARINGSREGLER»

Byrommet bør utvikles så det fremmer livskvalitet og samfunnsdeltakelse, og bevaringsregler bør ikke stå i veien for nødvendig infrastruktur og boligutvikling som imøtekommer innbyggernes behov. Kvadraturen bør være et sted hvor både historie og nåtidens innbyggere trives.

Verneregler bør være fleksible for å tillate nødvendig utvikling, og historiske bygninger kan bevares samtidig som de tilpasses moderne bruk. Vi må finne en vei fremover som respekterer Kvadraturens rike historie, samtidig som vi åpner for innovasjon og fornyelse.

«BYUTVIKLINGSPROSJEKTER MØTER UNØDVENDIGE HINDRINGER I BYRÅKRATISKE FORSINKELSER»

Helt konkret, så vil en effektivisering av godkjenningsprosesser helt klart akselerere utviklingen. Vi må tilrettelegge for at offentlige etater og private aktører kan jobbe sammen for å realisere visjoner. Treg saksbehandling undergraver potensialet for dynamiske og levende bydeler, og en forbedring vil sikre at Kvadraturen kan utvikle seg til et sted som reflekterer både dens historiske betydning og moderne behov.

«ARKITEKTERS KREATIVITET KVELES AV KONSERVATIV VERNEPOLITIKK I KVADRATUREN»

Vernepolitikken må balansere mellom bevaring og nødvendig fornyelse for å tillate arkitektonisk innovasjon å blomstre, og samtidig respektere områdets historiske verdi. Kompetansen og erfaringen som arkitektene sitter på, vil være av stor verdi for å

ivareta denne balansen, men da må de konservative stemmer også være åpne for å tenke nytt og alternativt. Det vil sikre at Kvadraturen utvikler seg til et mer levende og attraktivt byområde.

«FORNYELSE AV KVADRATUREN BØR VÆRE EN SAMARBEIDSPROSESS MELLOM ALLE INTERESSENTER»

Dialog og samarbeid mellom offentlige og private aktører er essensielt, og felles målsettinger og planer kan sikre en helhetlig utvikling. Tilsvarende blir det essensielt at også de private aktørene får til et samarbeid, seg imellom, og at en kan legge til side økonomiske behov og markedsposisjonering i bytte mot samhandling for et felles mål. En oppnår ikke god utvikling uten å involvere brukerne og beboerne. Gode prosesser hvor alle stemmer blir hørt, sikrer at utviklingen går i riktig retning, og inkludering av lokalsamfunnet i planprosesser vil samtidig øke aksepten for endringer.

Trygghet

Nordic mener urbanisering må fungere som en katalysator for trygghet i Kvadraturen.

Spektakulær tomt på 1700 mål for 327 fritidsboliger

Shoreline Red ligger ved Norges nest største øy, Senja. Eiendommen er regulert for 327 fritidsboliger, og har store utviklingsmuligheter. Området er fantastisk for uteaktiviteter både sommer og vinter. Her er det svært gode jakt- og fiskemuligheter, samt gode forhold for både ski- og fotturer Strandsonen har de karakteristiske røde rullesteinene kjent fra akkurat dette området og fargen går igjen i berget langs kysten. Salg av AS.

Link til hjemmeside: www.shorelinered.no

Området ligger ca. 30 km fra Finnsnes. 10 min. unna ligger Tennskjær, hvor det går hurtigbåt til/fra Tromsø som kun tar 45 minutter. 1.768.071

«KVADRATURENS UTVIKLING KREVER AT VI

BALANSERER NYTT OG GAMMELT»

Moderne byggeteknikker kan kombineres med historiske elementer, og utnyttelse av eksisterende strukturer kan gi unike og attraktive boliger. En symbiose av historie og modernitet vil tiltrekke seg et bredt publikum.

Vi må sikre at Kvadraturen blir et sted hvor fortid møter fremtid på en harmonisk måte. Bevaring av kulturminner bør ikke hindre utvikling av nye, spennende byrom, og god byutvikling skal reflektere både historisk arv og moderne behov. Alt ligger i så måte til rette for at Kvadraturen blir et eksempel på vellykket integrasjon av historie i en moderne kontekst.

«ALLE AKTØRER SNAKKER SIN EGEN SAK, SÅ

HVEM SKAL VIKE OG HVORDAN SAMARBEIDER VI?»

Det er ikke én utvikler, ett arkitektkontor, én entreprenør som endrer Kvadraturen. Et så markant område, med så stort potensial, krever ikke bare et tverrsektorielt samarbeid uten sidestykke, det krever også at samtlige aktører samarbeider og prioriterer Kvadraturens behov over sine egne.

«URBANISERING MÅ FUNGERE SOM EN KATALYSATOR FOR TRYGGHET I KVADRATUREN»

Urbanisering og velplanlagt byutvikling kan spille en nøkkelrolle i å øke tryggheten i Kvadraturen. Ved å integrere bærekraftige løsninger og tilrettelegge for økt tilgjengelighet og bruk av offentlige rom, kan vi skape et tryggere og mer inkluderende bymiljø. Prosjekter som Oslo Horisont viser hvordan høy tetthet og bærekraftig utvikling kan humanisere byrom og bidra til økt sikkerhet.

«HVOR RIKTIG ER DET AT EN GJENOPPREISNING OG TRANSFORMASJON AV KVADRATUREN SKAL TA UTGANGSPUNKT I 1600-TALLET?»

Skal vi virkelig ta så mange steg tilbake når vi utvikler byen vår, og hva er så spesielt med 1600-tallet? «Kvadraturen» som område, konsept og identitet kan bevares og videreføres selv om vi ikke er naturtro mot 1600-tallets byggestil.

Lytter vi til befolkningen og de som skal bruke byen vår om vi hele tiden ser oss 400 år tilbake i tid?

Er det mulig å oppnå en levende by som svarer til våre urbane levebehov når over halvparten av bydel Kvadraturen skal behandles som vernet?

Variasjon

Det er stor variasjon av bygg i Kvadraturen.

Din dedikerte partsrepresentant

COMPLY ER ET KONSULENTSELSKAP FOR EIENDOMSAKTØRER SOM VURDERER KJØP ELLER

SALG AV EIENDOM

Vårt hovedfokus er å bistå oppdragsgiver med å fremskaffe aktuelle eiendommer og investorer gjennom diskre tilnærming. Vi har gjennom lang erfaring innen eiendom opparbeidet et bredt kontaktnett.

Som partsrepresentant ønsker vi å optimalisere deres søkeprosess.

Registrer dere gjerne i vårt kjøpsregister.

Byantikvaren:

– Vårt mål er ikke å legge en osteklokke over Kvadraturen

– I noen enkelte tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet, sier Ellen Hole, byantikvar i Oslo.

Av: Tore Årdal

Byantikvaren synes det har skjedd en veldig positiv utvikling i Kvadraturen de siste 10 årene. Hun viser til at det er gjort mye med trafikken, i tillegg til at det har kommet en rekke butikker som hun mener har eksistensgrunnlag. – Områder som før var dodgy og skumle, har nå lekre butikker og kafeer. Så Kvadraturen har vært under positiv utvikling, men det er fortsatt et stort potensial for økt byliv i området, og vi ønsker at byens historiske sentrum skal pulsere av liv, sier hun.

Hvordan ønsker du at Kvadraturen skal utvikle seg videre?

– To nøkkelord: Boliger og økt byliv på gateplan. En rekke av gårdene i Kvadraturen, og særlig 1800-tallsgårdene, hadde opprinnelig forretninger og næring i første og andre etasje, og bolig i etasjene over. Dette er noe vi gjerne skulle sett mer av i dagens Kvadraturen – at man tilbakefører bruken av eiendommene til en blanding av bolig og næring. Videre mener vi det er et potensial for å tilgjengeliggjøre førsteetasjene ut mot gata i større grad, og skape byliv både på gateplan og inne i bakgårdsrommene, svarer Hole.

– En annen faktor er å tilrettelegge for at Akershus festning, som det fantastiske området det er, blir et treffpunkt og rekreasjonsområde for byens befolkning i langt større grad enn det den er i dag. Det vil åpne opp og skape økt byliv også i Kvadraturen.

– Får vi til noe av det samme i Kongens gate som det vi har fått til Torggata vil det også ha stor betydning, slik at vi får koblet resten av byen med fjordbyen også sørgående gjennom Kvadraturen, sier hun.

Hvilket mulighetsrom er det for flere boliger i eksisterende bebyggelse i Kvadraturen med dagens vernestrategi?

– Som sagt er det et flott potensial for å gå tilbake til boliger i 1800-tallsgårdene. Funkisgårdene har gjerne dype bygningskropper og gjennomgående leiligheter er mer utfordrende. For funkisgårdene er det imidlertid potensial for å åpne første etasjene mer mot gaten og gjøre dem mer inviterende. Ikke glem at over 50 eiendommer i Kvadraturen ikke er vernet, og her er frihetsgradene for transformasjon større.

Det er et flott potensial for å gå tilbake til boliger i 1800-tallsgårdene.

ELLEN HOLE

Proaktiv

Byantikvar Ellen Hole

ønsker å være proaktiv og løsningsorientert innenfor de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir.

Kan en bærekraftig utvikling forenes med dagens vernestrategier?

– Definitivt. Det som er viktig i Kvadraturen, er å få øynene opp for potensialet som ligger i de eksisterende byggene. Nytt er ikke nødvendigvis bedre. Dette er også den mest klimagunstige tilnærmingen – de mest bærekraftige byggene er allerede bygget.

Det å i størst mulig grad ta vare på det eksisterende bør være default-verdi ved enhver utvikling av en eiendom, det trenger vi for å klare det grønne skiftet, og det uavhengig av verneverdi.

Hvordan kan vi sikre at eiendomsbesitterne gis handlingsrom til å tilpasse bruken av byggene, slik at økonomi og forvaltning av bygg ikke forringes og hensikten med verneambisjonen mislykkes?

– Det er allerede handlingsrom og muligheter i Kvadraturen, og vårt mål er ikke å legge en osteklokke over området. I noen enkelte tilfeller kan infill og onfill være gode løsninger, men som hovedsak er Kvadraturen allerede svært høyt utnyttet, og med en begrensning i hva som er mulig uten at det går på bekostning av kvaliteter som lys.

– Kvadraturen har ikke brede avenyer, og bakgårdsrommene er gjerne nokså små. Det gjør høyder utfordrende. Og ikke minst – kulturmiljøet har meget høy, nasjonal verdi. Vi har også en oppgave i å øke folks bevissthet om, og stolthet av, Kvadraturen som Oslos historiske bykjerne. Kanskje vil enkelte onfill eller infill-prosjekter være fremtidens verneobjekter, det fordrer høy kvalitet og meget skånsom tilpasning. Forventningene bør være realistiske.

Er dere åpne for å tenke nytt om Kvadraturen?

– Vi ønsker å være proaktive og løsningsorienterte innenfor de rammene de høye kulturmiljøverdiene gir. Og vi får gode tilbakemeldinger på at vi er samarbeidsorienterte. Vi tenker vel også at bransjen må tune inn på potensialet også i eksisterende bygg som i dag kan virke litt triste. En vellykket transformasjon av et eksisterende bygg bør trigge utviklere like mye som et nybygg eller et påbygg.

Ikke glem at Kvadraturen er ett av de områdene i Oslo med absolutt høyest kulturmiljøverdi. Da er det kanskje ikke her man skal eksperimentere mest med høyder og fortetting.

– Inne i bygningene i Kvadraturen ligger det en buljongterning av it-faktor, som kan hentes ut ved

hjelp av dyktige utviklere, arkitekter og rådgivere. Vi ser frem til god og konstruktiv dialog, og jeg tror vi alle er enige om at de høye kulturmiljøverdiene gir området en egen attraktivitet. Som antikvarer står vi alltid i spennet mellom hensynet til bevaring og hensynet til økonomi / inntjening, og vi er innstilt på å finne løsninger. Men husk at vi også har et ansvar som er svært langsiktig – faktisk skal vi samtidig tenke hundreår frem i tid og så langt som mulig sikre at vi ikke river oss i håret om noen tiår.

Hvor riktig er det at en gjenoppreisning og transformasjon av Kvadraturen skal ta utgangspunkt i 1600-tallet?

– Det er i all hovedsak tre perioder i Kvadraturen; 1600-tallet, siste halvdel av 1800-tallet og 1930-tallet. Så det er ikke riktig å si at det kun tar utgangspunkt i 1600-tallet, og bydelen har alltid vært i utvikling. Men veinettet i Kvadraturen er nettopp fra 1600-tallet, det er renessansens vakre rutenett som holder alt sammen og legger viktige føringer for hvordan området skal utvikle seg. Gatenettet er designet for nokså lav bebyggelse. Og det er vel ingen som tenker at Kvadraturen ikke lenger skal være en kvadratur? spør Hole.

Byliv

Det er et unisont ønske om å få til mer byliv i Kvadraturen.

Byutvikling

Tillit og kunstnerisk frihet

Byutvikling kan være så mangt. Gatekunstprosjektet Møllergata 4-ever har blitt et unikt monument over norsk graffitihistorie, til glede både for kunstnerne og for byen. Les mer på mollereiendom.no

BYDOKTOR ERLING FOSSEN

Kvadraturens renessanse

Flere boliger er ikke nødvendigvis den eneste rette løsningen for vitalisering av Kvadraturen

Av: Erling Fossen

Foto: Glen Widing

«Dere må ikke glemme at Kvadraturen IKKE er et utviklingsområde» sa den tidligere byantikvaren i rødt – Janne Wilberg – på et møte hos Anton Eiendom i Kvadraturen Områdeforum for noen år siden. Hjertet sank i brystet på de 15 utviklerne i salen. Et annet problem ble senere avslørt i det samme møtet. Byrådet har de siste 15 årene vært overbevist om at flere boliger er løsningen på revitalisering av Kvadraturen. På spørsmål om hvor mange av de tilstedeværende utviklerne var som hadde planer om nye boliger ble svaret Null. 0. Zero.

MEN FØRST TILBAKE TIL START

1624. I år er det 400 år siden danskekongen Christian IV flyttet hovedstaden fra nåværende Gamlebyen til Kvadraturen. Tar du Kvadraturen ut av 1800-tallet i Norgeshistorien står bare permene tilbake. Det var her den unge staten Norge bygde opp hovedstaden med sine institusjoner. Stortinget ble etablert i Kvadraturens ytterkant. Hit flyttet Norges Bank fra Trondheim på slutten av 1800-tallet. På Christiania Theater ved Bankplassen ble hele den norske nasjonalromantikken og kulturkampen iscenesatt. Kraftpatrioten Wergeland sto mot internasjonalisten Welhaven og hans tilhengere i Campellerslaget. Det ble et realt basketak og pipekonsert inne i teateret fordi skuespillerne var danske. Bjørnstjerne Bjørnson ble senere teatersjefen som

fornorsket det danske teateret, og det var her Ibsen hadde verdenspremiere på Peer Gynt med musikk av Edvard Grieg. Og på ærverdige Engebret Cafe ble partiet Venstre stifta.

Siden har det gått den veien høna sparker med Kvadraturen. Nedturen startet allerede rundt midten av 1800-tallet da byens finere befolkning – anført av kongevenn, kjøpmann og eiendomsutvikler Thorvald Meyer slo seg ned langs Karl Johans gate. For første gang ble det igangsatt en storstilt utvikling av et område utenfor Kvadraturen. Folkelivet flytta hit. Den øverste delen av Karl Johan ble bare kalt «kurland» fordi byens unge, uniformerte offiserer og kadetter gjorde kur til byens unge damer. Bybrannen i 1858 hjalp heller ikke. Store deler av Kvadraturen – hele 41 bygårder - ble rett og slett svidd av. Ved anleggelsen av det nye Oslo i 1624 ble også Rådhusgaten gjort om til en av byens hovedgater. Ikke minst da bilen ble allemannseie i 1960 kvalte dette Kvadraturen da all gjennomgangstrafikk gikk gjennom Rådhusgata. Og på begynnelsen av 2000-tallet kom det over 300 nigerianske prostituerte til Kvadraturen, og skapte et veldig synlig og til dels aggressivt prostitusjonsmiljø. Utviklingen av Fjordbyen de siste 25 årene har heller ikke kommet Kvadraturen til gode, Snarere tvert imot. Oslos egen vekstbanan går fra Aker Brygge/Tjuvholmen via Karl Johans gate til Bjørvika.

MEN DET HAR IKKE MANGLET

Teknisk på taket

Mange av byggene i Kvadraturen har tekniske installasjoner på taket, noe som begrenser mulighetene for møteplasser på takene.

PÅ PLANER AV DEN GRUNN

«Ny giv i Kvadraturen», handlingsplan 2009-2024 ble vedtatt som retningsgivende i 2009. Men siden den gang er det bygget bemerkelsesverdig få boliger. I 2011 var det 667 boliger i Kvadraturen. 8 år senere var tallet 806. For å forsterke boligsatsingen ble det utarbeidet et Vitaliseringsprogram for Kvadraturen, i kjølvannet av at planforslaget fra Aspelin Ramm for Skippergata 22-26 ble stoppet. Vitaliseringsprogrammet ble igjen fulgt opp av et mulighetsstudium (Oslo 100.000) som Grape, AsplanViak og SLA gjorde for PBE. Her endevendte arkitektkontorene hele kvadraturen og så blant annet på tilbakeføring av kontorbygg til de opprinnelige boligene, onfill- og innfillprosjekter. Uten at det har tilført Kvadraturen nye boliger. Ambisjonene om flere boliger er forståelig. F.eks. har Brussel 100.000 innbyggere innenfor et sentrumsområde som er litt mindre enn vår Kvadratur.

Problemet er at politikerne og det offentlige stiller seg enøyd blind på boliger som eneste veien til økt vitalisering, og overser dermed den rivende utviklingen som er skjedd i det samme tidsrommet.

Det startet med Sentralen i 2016. ”Denne bank vil stå til evige tider, hvis den ikke blir sprengt ved trykk innenfra.” sa arkitekt Henrik Nissen ved åpningen av Christiania Sparebank, 14.april 1901. Her er det kontorer og forsamlingslokaler. Telegrafbygget fikk en extreme makeover noen år senere. Her

er det kontorer og servering. Transperiabygget i Rådhusgata 5 er totalrehabilitere og huser kontorvirksomheter. Skippergata 22.26 – Pressens Hus – ble tvunget til å oppgi boligambisjonene, men er blitt et prisbelønt kontorbygg. Lenger bort i Skippergata har Storebrand rustet opp Grev Wedels plass 9 og de gamle byggene som huset Grei Kafe. Her er det kontorer og servering. Linstows planer for det gamle Innovasjon Norge-bygget – Qvarteret – blir kontor og servering. Clemens Eiendom transformerer tilsvarende Fred Olsens gt 1 og naboeiendommen til Kontrazten – også det kontorbygg. Og nylig åpnet AVA Eiendom det lekre nybygget i Kirkegata for Høyskolen Kristiania og undervisning. Så Kvadraturen gjennomgår en heftig vitalisering så og si uten politisk hjelp. Men hvor kommer denne enøyde overbevisningen om flere boliger fra? Kanskje kommunen burde snakke med NPRO. NPRO gjør jevnlige undersøkelser på Aker Brygge, og Aker Brygges attraksjonskraft skjer nesten uten hjelp fra beboerne. Det som skaper liv og røre på Aker Brygge er tilreisende og kontorbrukerne. Beboerne handler og oppholder seg i stor grad andre steder. Kvadraturen er blitt en magnet for alle som vil jobbe sentralt i historiske omgivelser. Asplan Viak feirer nå tiårsjubileum for sin tilstedeværelse i Kongens gt 1 – også kalt Waisenhuset. I høst flytter også DOGA – med sine åpne publikumsfunksjoner - inn i Nedre Vollgate. Kvadraturen er i ferd med å få den samme regionale attraksjonskraften som Aker Brygge og Bjørvika har.

MEN ALT ER IKKE FRYD OG GAMMEN

AV DEN GRUNN

Bylivsundersøkelsen, som ble lagt fram før sommeren viser at stadig flere bruker sentrum, da bortsett fra Kvadraturen. Ikke engang bakkeplan synes å fungere. Åpne og aktive fasader kan skimtes sporadisk mellom gitter og låste portrom. Formål lar seg vanskelig endres til framtidsrettet bruk og koblinger mellom og inne i kvartalene er stengt. I en artikkel publisert i St. Halvard så Emelie Tornberg – leder av Kvadraturen Områdeforum - og undertegnede på potensialet for å bruke takene. Kunne krav om utvikling av takene dempe overivrige grunneiere uten historisk og kontekstuell forståelse? Burde vernemyndighetene nettopp omfavne åpne for en mer omfattende utvikling av Kvadraturens taklandskap som et alternativt verktøy for å sikre god forvaltning?

Da Vertskapet i Kvadraturen nylig arrangerte takhopping i Kvadraturen ble det veldig synlig at de fleste takene i Kvadraturen er pepret med tekniske installasjoner. Dersom det offentlige ga insentiver til å utvikle grønne og sosiale møteplasser i hele området ville de færreste lurt på om byggene skulle blitt høyere. Investering i grønne takterrasser er et verktøy for vårt felles mål om å forvalte og bevare

områdets kvaliteter og lagvise historie. Selvaag Eiendoms forbilledlige prosjekt i Dronningens gate 13 gir oss en pekepinn på hvordan Kvadraturen kan transformeres. Ikke bare gjenåpner de et lukket kvartal, men etablerer også blågrønne sosiale møteplasser, både på bakkeplan og på takene. Rapporten «Samskaping i Kvadraturen» - utarbeidet etter to kafedialoger i regi av Kvadraturen Områdeforum – under Covid19-nedstengningen –peker også på en viktig løsning for videre realisering av Kvadraturens potensiale. De uoversiktlige grunneierforholdene, historiske verneinteresser og rigid kvartalsstruktur krever skreddersøm. Rapporten anbefaler dermed som en av tre strategier å nedsette en felles privatoffentlig styringsgruppe som får tilført myndigheten til å koordinere utviklingen av bygg og offentlige rom etter en felles framdriftsplan. En slik privatoffentlig styringsgruppe kan utmerket godt fungere som et pilotprosjekt for opprustning av hele sentrum.

Mens vi venter på at det skal skje, anbefales det sterkt å besøke Kvadraturen nå i høst. Mer enn noen gang før siden 1800-tallet vil Kvadraturen våre åsted for en rekke aktiviteter og jubileumsfeiringer. Kvadraturens framtid starter nå.

Sagnomsust café

Engebret Café er blant stedene som tiltrekker seg folk til Kvadraturen. Kanskje man trenger flere møteplasser, fremfor nye boliger.

Klassisk bygård med restaurant og lekter

Solsiden 22, 4950 Risør

Næringseiendom på bryggekanten i Risør havn. Rammetillatelse for bruksendring av lokalene i 2. – 4. etasje, med ombygging til 6 leiligheter med inntrukket balkong.

Eiendommen er per i dag regulert til næring, og har drift av restaurant, bar og selskapslokale med uteservering på lekter med 5 båtplasser. Salg av AS.

Et smykke

Anders Opsahl mener Kongens gate 2 er et smykke av en eiendom, som blir enda flottere etter restaureringen.

Opsahl med kjempeavtale i «et smykke av et bygg»

Opsahl Eiendom har landet en 7 års leieavtale på 4.000 kvadratmeter i Kongens gate 2 med konsulentkollektivet Eidra.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Sommeren 2019 bladde Anders Opsahl opp for Kongens gate 2, et bygg som ble oppført for 130 år siden. Opsahl, som har bakgrunn som tømrer, er ekstremt opptatt av godt håndverk og har lagt sin elsk på Kvadraturen.

– Nok et smykke av en eiendom er kjøpt svært sentralt i Kvadraturen. Det var noe helt eget å lande dette kjøpet etter å ha stått på bankplassen under en liten og effektiv budrunde, med Kongens gate 2 rett foran meg. En skinnende solfylt bankplass har sin særegne atmosfære, sa Anders Opsahl til Estate Nyheter da kjøpet ble gjort. Han var glad for å ha sikret seg eiendom i Kvadraturen igjen etter at han året før hadde solgt Kirkegata 4 til Edgar Haugen.

RESTAURERING

Stor kontrakt

Seniorrådgiver Siri Taugbøl i Malling, prosjektleder Ida Bentsen i Eidra, Eidra Norge-sjef Jan Christian Fosseidbråten, utleieansvarlig Andrea Ansnes Heiberg i Opsahl Eiendom, eier Anders Opsahl og markedssjef Elisabeth Juell i Opsahl Eiendom er blitt enige om leiekontrakt i Kongens gate 2.

Kort tid etter kjøpet, gikk Opsahl Eiendom i gang med en restaurering av bygget. I 2025 står bygget ferdigstilt, miljøsertifisert med BREEAM In-use Very good. Aktiv Bygg står for restaureringen.

Nå har Opsahl Eiendom fått inn konsulenthuset Eidra som leietaker for 4.000 kvadratmeter på en syv år lang leiekontrakt.

– Det har vært viktig for oss å ivareta og fremheve originale detaljer som bevarer sjelen i bygget, samtidig som vi løfter bygget opp til dagens standard. Dette prosjektet er en unik mulighet til å vise hvordan man kan kombinere en bygnings historiske kvaliteter med avanserte, fremtidsrettede og bærekraftige løsninger. Vi er stolte av å støtte Eidras vekst gjennom denne spennende utviklingen, sier Anders Opsahl.

HISTORISK SJARM OG MODERNE FASILITETER

Eidra mener bygget representerer en perfekt blanding av historisk sjarm og moderne fasiliteter, noe som understøtter selskapets ambisjoner om vekst og utvikling i Norge.

– Kontoret er ikke bare en arbeidsplass; det er et kjerneområde for samarbeid og identitetsbygging for våre ansatte, kunder og partnere. Ved å etablere oss i Kongens gate 2, en bygning med stor karakter, styrker vi vår kultur og tilstedeværelse, uttaler Jan Christian Fosseidbråten, nyutnevnt leder for Eidra i Norge.

Eidra skiftet nylig navn fra ARC Arise Consulting.

– Det er spennende å tenke på hvordan vi kan omdanne denne historiske bygningen til et dynamisk og funksjonelt arbeidsmiljø som respekterer fortiden mens det ser mot fremtiden, sier Ida Bentsen, som leder prosjektet for Eidra.

I tillegg til kontorlokalene skal Opsahl Eiendom bygge et nytt åpent atrium med glasstak, noe som inviterer til naturlig lys og skaper en attraktiv samlingsplass for både ansatte og besøkende.

Malling har bistått leietaker i forhandlingene.

– Dette er et eksempel på hvordan effektivt samarbeid mellom alle involverte parter kan resultere i en leieavtale som tilfredsstiller både leietakers og eiers behov, og skaper varige verdier for alle, sier Siri Taugbøl i Malling.

Foto: Tyge Christiansen

Disse to prosjektene vil forandre Kvadraturen

Hav Eiendom har omfattende planer for de to tomtene Fiskebrygga og Sadelmakerbryggen ved Oslo Børs, men det har vært nok av utfordringer for utbyggeren.

Estate Nyheter har i flere artikler omtalt prosjektet Fiskebrygga, som er den asfalterte flaten mellom Havnelageret og Skippergata – tett på Oslo S. Detaljreguleringen ble godkjent av Oslo bystyre 21. september i 2022, og da trodde de fleste at det var duket for utbygging. – Planforslaget innebærer en restrukturering og oppgradering av byrommet i Havnelagerkvartalet. Byrom og førsteetasjer legges til rette for byens brukere med publikumsrettede funksjoner. Økt handel og nye tilbud vil kunne bidra til å styrke Skippergatas attraktivitet og slik ha positive ringvirkninger for nedre del av Kvadraturen, fremgår det av planforslaget.

AKTIVISERING AV BYROM

En styrking av Skippergata skal også forbedre forbindelsen mellom Oslo S (Bjørvika) og Vippetangen/ Festningsområdet.

– Passasjer som gjør det mulig å gå eller sykle gjennom kvartalet på flere ulike måter, skal bidra til å aktivisere de ulike byrommene, og slik skape et møtested som blir et naturlig valg for mange. Ved valg av ethvert formål må spesiell oppmerksomhet vies førsteetasjene for at et nytt bygg skal bli attraktivt for brukere av i nærområdene og bidra positivt til gatelivet.

VIL BYGGE PÅ PARKERINGSPLASS

I tillegg til at prosjektet vil kunne bidra positivt til bylivet i Kvadraturen, er Hav Eiendom naturlig nok også opptatt av miljøaspektet. Selskapet mener Fiskebrygga er et godt eksempel på hvordan vi kan reparere byen og samtidig bygge klimavennlig.

– Her benytter vi en stor grå asfaltflate til å bygge om lag 1.400 arbeidsplasser tett på Oslo S. Dette vil forsterke Oslo S som kollektivknutepunkt for hele Oslo-regionen, og er en utvikling som det har vært

Av: Tore Årdal

Parkeringsplass

Denne parkeringsplassen

skal Hav Eiendom erstatte med et bygg for ca. 1.400 arbeidsplasser.

stor enighet om. Og som har hevet kvaliteten på bylivet, og gjort mange enda stoltere over Oslo som Norges hovedstad, har administrerende direktør Kjell Kalland i Hav Eiendom tidligere uttalt.

Fiskebrygga bygges nesten uten parkeringsplasser. De som skal jobbe i bygget, må basere seg på kollektivtransport og sykkel.

– At bygget også oppføres på en tomt som allerede er asfaltert, understreker hvor viktig denne typen tomter er i en bærekraftig byutvikling, mener Kalland.

STATENS VEGVESEN MED KUVENDING

I februar i år – mer enn ett år og tre måneder etter bystyrevedtaket – kom imidlertid Statens vegvesen med avslag på tiltaket.

Vegvesenet hadde opprinnelig en innsigelse til planforslaget knyttet til at en del av det nye bygningsvolumet skal plasseres over nedkjøringsrampen til E18-tunnelen. Denne innsigelsen trakk de før saken ble oversendt til Bystyret, men så fant de det altså for godt å børste støv av innsigelsen.

Vegvesenet begrunnet avslaget på følgende måte: «En helhetsvurdering av risiko og ulemper som følge av tiltaket.»

Hav Eiendom klaget på denne avgjørelsen, samtidig som Byråd for byutvikling i Oslo – James Stove Lorentzen (H) – tok denne saken videre med staten. Han mener det ikke er bra at en statlig etat overkjører de folkevalgte på «det som i realiteten er en helt løsbar teknisk utfordring».

Et annet viktig poeng er at Hav Eiendom, gjennom utbyggingsavtalen for Bjørvika, har avtalt med Oslo kommune at blant annet Fiskebrygga skal betale for offentlig infrastruktur som havnepromenaden, strender, parker og allmenninger. Hvis Fiskebrygga ikke bygges, blir ca. 140 millioner kroner til disse formål borte. Etter Bjørvikaavtalen blir konsekvensen at dette beløpet må dekkes inn av Oslo kommune.

VANT FREM MED KLAGE

Den 25. juni kom nyheten om at Hav Eiendom hadde vunnet frem med klagebehandlingen, slik at prosjektet kan realiseres.

– Etter grundig behandling har klagen fra Hav Eiendom blitt tatt til følge av Statens Vegvesen. Dette er en merkedag for byutviklingen av Fjordbyen, uttalte Kalland, som roser politikere på tvers av partigrenser for å ha gjort dette mulig.

– Nok en gang er «kontrakten» om Fjordbyen bekreftet og måten Oslo, med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen, sammen med andre partier og støttespillere, har stått sammen for å realisere Fiskebrygga, lover godt for videre fjordbyutvikling.

Han understreket at de ikke kunne klart dette uten den brede støtten fra Oslo og byutviklingsmiljøet.

NY PARK VED BØRSEN

Det har så langt vært en litt enklere vei for Hav Eiendom med Sadelmakerbryggen, som er beliggende mellom Oslo Børs og Operaen, men det har likevel vært utfordringer også der.

Da Grape Architects bestilte oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE) i mars 2022, fremgikk det av redegjørelsen at Hav Eiendom ønsket å oppføre en ny bygningsmasse med et bruksareal på 10.500 kvadratmeter. Hensikten med planforslaget er å realisere et prosjekt som omfatter en park og et tilhørende næringsbygg fylt med aktive førsteetasjer arbeidsplasser og «med funksjoner og tilbud som gagner hele Oslos befolkning».

I område- og prosessavklaring til oppstartsmøte skrev imidlertid PBE at det må sikres mer reelt parkareal og åpenhet mellom Børsen og Operaen, i

tråd med Bjørvika-planens rammer. «Dersom parkarealets størrelse og åpenheten mellom Børsen og Operaen ikke sikres i planforslaget i tråd med våre anbefalinger, vil PBE vurdere å avslå å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn», skrev etaten.

UTADRETTEDE FØRSTEETASJER

I april sendte Grape Architects inn et revidert alternativ på bakgrunn av innspill fra etaten. I forslaget er parkstørrelsen for den sentrale parken (mellom langfasadene) økt sammenlignet med tidligere innsendt planinitiativ. Fotavtrykket til bebyggelsen er gjort mindre, mens bygningsmassen fremdeles er på 10.500 kvadratmeter BRA.

Lavere bebyggelse langs parken, i felt A5b, åpner opp og gir bedre solforhold.

– Bebyggelsen i A5 har fortsatt relativt lave høyder i forhold til nabokvartalene, både innover i Kvadraturen og langs kaia. Bebyggelse mot sør i seks etasjer vil fortsatt være ca. 15 meter lavere enn Havnelageret, fremgår det av en presentasjon av det nye forslaget.

Kommunikasjonsdirektør Eirik Oland Nedrelid i Hav Eiendom har tidligere uttalt til Estate Nyheter at de har tilpasset seg innspillene fra PBE.

– Samtidig er det viktig å se på kvalitetene og samspillet som tilføres gjennom prosjektet. Kombinasjonen av park og utadrettede førsteetasjer vil tiltrekke seg folk og skape et trygt område med godt byliv. Nå fortjener Oslo at vi får dette på plass, sier Nedrelid.

Fiskebrygga

Skisse av prosjektet, som Staten vegvesen reiste innsigelse til.

Fornøyd

Hav Eiendom-sjef Kjell Kalland er fornøyd med å ha fått ja til utviklingen av Fiskebrygga.

Sadelmakerbryggen Skissen viser hvordan parken ved Oslo Børs kan bli.

Illustrasjon: Grape Architects

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

hjort.no

ADVOKAT

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetHjort/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

grette.no

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Seland | Rödl & Partner

A: Parkveien 55, 0256 Oslo

T: + 47 22 40 38 00

E: post@seland-roedl.no

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS tilbyr spisskompetanse innenfor skatt og avgift, selskapsrett og fast eiendom, samt arbeidsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. Vi samarbeider tett med våre kollegaer i det internasjonale advokat- og revisjonsfirmaet Rödl & Partner.

seland-roedl.no

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway

mazars.no

svw.no

ADVOKAT

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

/steenstrupstordrange/ ADVOKAT

sands.no

BANK

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

ncbank.no BANK

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BANK

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

/AnthonEiendom/

/banenoreiendom/

aka.no

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

Fram Eiendom

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fram.no

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

fram.no /FramEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Parkveien 53B, 0256 Oslo

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

karlander.no

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

NCC Property Development AS ncc.no

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Logistic Contractor

A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo

T: 450 27 838

E: kontakt@logistic-contractor.no

Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

relog.no

LinkedIn: relog-as

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

rimfeldteiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

EIENDOMSUT VIKLING

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/ peab.no

oxer.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

ragde.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00 E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

sparebank1.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/SpareBank1/

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

skb.no

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

drivforvaltning.no

EIENDOMSFORVALTER

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

E: post@drivforvaltning.no

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

malling.no

EIENDOMSFORVALTER

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

falex.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

multiconsult.no /Multiconsult/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

EIENDOMSSERVICE

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

Proptivity Norway AS

A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

T: +47 905 01 905

E: stein@proptivity.com

Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste.

Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.

EIENDOMSRÅDGIVNING

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/

sweco.no

EIENDOMSSERVICE

proptivity.com

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

/aginstallasjon/ agin.no

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENERGI

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

solcellespesialisten.no

ENTREPRENØR

moelven.no

ENTREPRENØR

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

/moelven/

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

ENTREPRENØR

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

tormax.no

ENTREPRENØR

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

utecomfort.no

wener.no

Wener AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

T: 22 22 33 00

E: post@wener.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

4service.no FACILITY SERVICE

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/

conluo.no

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

insider.no

FACILITY SERVICE

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no /kirkestuenas/

FORVALTNINGSSYSTEM

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no /tomagruppen/

on.no

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INGENIØRTJENESTER

termoenergi.no

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo T: 459 11 251

E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/ monn.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Modulvegger Oslo AS

A: Brynsveien 18 C, 0667 Oslo

P: 0667 Oslo T: 23 24 22 00

E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

CreoNordic AS

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear

T: 902 14 000

E: post@creonordic.no

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

/creonordic/

creonordic.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

moelven.no

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

modulvegger.no

/Moelven/

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com /Metos/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

NÆRINGSMEGLING

cwrealkapital.no

PERSONALRESTAURANT

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

sottogsalt.no / 4service.no

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

NÆRINGSMEGLER

malling.no

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

bmoved.no

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

/thebmovedcompany/

RENHOLD

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

eir.no / 4service.no

RENHOLDSTJENESTER

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

RENHOLD

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

rørlegger-sentralen.no

ØKONOMISYSTEMER

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

xledger.no

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no

® /xledgernorge/

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Gode hjem med kompromissløs kvalitet