Estate Magasin 06/2024

PORTRETTET

Ellen Langeggen

UTVIKLING Skal bygge stort i Trondheim

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

EIENDOM

Villastrøket som nesten forsvant

TRANSAKSJONSMARKEDET

Store rentesvingninger preger markedet

Nye eldre, nye boformer

STORT TEMANUMMER: Vi blir stadig flere eldre - det endrer boligmarkedet

SE VÅR METODE FOR BÆREKRAFT

On-Site Site 4016 medlemsprogram Neb Star New European Bauhaus Innoasis Innovativt co-working miljø i Stavanger Life@work Enklere og mer effektiv arbeidshverdag Well sertifisering Verdens ledende sertifiseringsprogram for bærekraftige bygninger

I 100 år har Smedvig funnet, forvaltet og foredlet selskaper, prosjekter og kompetanse. Med vår 5-stegs metode for bærekraft, de best egnede områdene og bruk av fremtidens teknologi, skal vi fortsette å skape nye varige suksesser – og ekte bærekraft.

Bærekraft på

1-2-3-4-5

– Dette blir den nye måten å eie bolig på for de som trenger å frigjøre kapital, sier Eilin Schjetne, administrerende direktør i HILI.

Fondet flytter inn når eksen flytter ut

Snart kan boligeiere selge en del av boligen sin til HILI, men bli boende i hele.

Nyheten har utløst kraftig pågang til ventelisten.

Det norske boligmarkedet har tradisjonelt vært slik: enten eier du alt, eller ingenting. For de fleste er det et gode å eie sin egen bolig, men hva skjer når livssituasjonen endrer seg? Boligdebatten handler nesten utelukkende om å komme seg inn på markedet, men vi trenger også løsninger for de som allerede eier, men som trenger økonomisk fleksibilitet.

Fondet flytter inn når eksen flytter ut Nå kommer det endelig en slik løsning. Snart kan det hende din nye partner heter HILI.

En partner som aldri krangler om oppvasken eller truer med å flytte, om du kommer sent hjem fra jobben.

– Dessverre så ender mange boligeiere opp i samlivsbrudd, men må man være nødt til å selge hjemmet sitt i tillegg? spør administrerende direktør i HILI, Eilin Schjetne.

En løsning som var savnet

I samlivsbrudd har minst en av partene ofte et sterkt ønske om å beholde boligen, gjerne av hensyn til barna.

– Det å bryte opp og flytte med barn kan være en ekstra byrde for familier som allerede står i en vanskelig situasjon. Dette opplevde jeg selv for mange år siden, forteller Eilin.

Nå har hun laget løsningen hun selv hadde behov for da hun ikke klarte å beholde eneboligen på Jar i Bærum etter et samlivsbrudd. Den gang fantes ikke den fleksibiliteten Eilin trengte.

Om HILI

Innovasjon: HILI er den første aktøren i Norge som tilbyr delt eierskap for etablerte boligeiere. Med en teknologidrevet plattform gir HILI en fleksibel løsning for boligeiere som ønsker økonomisk handlingsrom uten å måtte flytte.

Team: HILI ledes av et erfarent team med bred kompetanse innen både finans, eiendom og teknologi.

Styre: Styreleder er Grethe W. Meier, administ rerende direktør i Privatmegleren. Rundt styre bordet sitter også Jacob Schram, Patrick Møgster, Fredrik Poulsen og Trond Eriksen.

Samfunnsbidrag: HILI bidrar til en positiv samfunnsendring ved å hjelpe boligeiere med å bli boende i hjemmene sine i vanskelige tider. Samtidig fremmer HILI økonomisk trygghet og sosial bærekraft.

Satser internasjonalt: HILI har startet i Norge, men ambisjonene strekker seg langt utover landets grenser. Med lanseringen av HILI Island er selskapet allerede i gang med sin internasjonale ekspansjon.

For alle typer livsendringer

Du trenger imidlertid ikke gå gjennom et samlivsbrudd for å bli kunde hos HILI. Det kan være mange grunner til at boligeiere ønsker seg mer økonomisk fleksibilitet i en periode av livet.

– Hos HILI har vi en klar misjon: å gjøre livet lettere for boligeiere. En betydelig del av nordmenns formue er bundet opp i boligen deres, men det er ofte lite penger på konto til å håndtere ulike livsendringer. Behovet for likviditet gjelder ikke bare ved skilsmisse, men for eksempel ved endring av arbeidssituasjon, ved sykdom, eller i arveoppgjør, sier Eilin.

Investeringsmulighet i boligmarkedet

Med HILI oppstår det også en helt ny aktivaklasse for investorer som ønsker seg inn i boligmarkedet. Investorer kan få direkte eksponering mot boligeiendommer uten å ta byrden med eiendomsforvaltning.

– Vi skaper ikke bare økonomisk verdi, men investorene får også ta del i en positiv samfunnsendring. De kan forvente både verdistigning og en langsiktig, samfunnsnyttig avkastning, forklarer Eilin.

For mange boligeiere kan ikke løsningen komme fort nok på plass. Eilin blir daglig kontaktet av boligeiere som ønsker å se på muligheten for å selge litt av boligen til HILI.

– Vi ser tydelig en økende etterspørsel etter fleksible boligløsninger og delt eierskap.

«Vi skaper ikke bare økonomisk verdi, men investorene får også ta del i en positiv samfunnsendring»

Eilin Schjetne, HILI

Først ut

Med et sterkt fundament innen finans og teknologi, og samarbeidspartnere som Røisland & Co. og Huddlestock, er HILI i en unik posisjon for rask vekst. Med støtte fra et erfarent styre, har de klare ambisjoner om å påvirke markedene, både nasjonalt og på tvers av Europa.

– Norske boligeiemodeller har allerede blitt eksportvare. Danmark er blant landene som nå ser til Norge for mer fleksible måter å eie bolig på, forteller Eilin.

Med HILI får eksisterende boligeiere en frihet i det nor ske boligmarkedet, og investorer får en ny vei inn i en trygg og bærekraftig aktivaklasse.

– Dette er bare begynnelsen, sier Eilin Schjetne. – Vi er “first mover” inn i en fremtid der flere får tilgang til fleksible boligløsninger som kan tilpasses ulike livssituasjoner, samtidig som vi skaper verdier for både boligeiere og investorer.

Det er høyt engasjement, høy aktivitet og mye omsorg for boligeiere i teamet til HILI. Her er medgründer Trond Eriksen og administrerende direktør Eilin Schjetne.

Foto: Alexander Sylte

Illustrasjon: Part Visuals/ LINK Arkitektur Byggherre: Olav Thon Gruppen

Åsane sentrum

Det er bylivet som skaper byen, og bylivet skapes av folk. Folk som vandrer, stopper opp, møtes og går videre nye veier...

Vi skaper rom for bedre liv og transformerer Åsane sentrum til et grønt og levende bysentrum.

06 2024 ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO:

KI generert av Midjourney Art Directed av Blake and Friends

LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK:

UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000

ANSVARLIG UTGIVER:

Estate Media AS Rådhusgata 5 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

LEDER

Ikke i nærheten

Av: Dag-Jørgen Saltnes

De siste årene har den såkalte eldrebølgen slått inn over Norge og nesten hele den vestlige verden. De store kullene som ble født rett etter den andre verdenskrigen kom for noen år siden i pensjonsalderen, og nå begynner alderen å synes. Flere strever med helseutfordringer, samtidig som kommunene ikke har klart å øke sin kapasitet til å ta imot de som er i dårligst form.

I 2050 vil antall personer i Norge som er over 60 år utgjøre mer enn 1,6 millioner. Antall personer over 80 år vil dobles og innen 2031 vil Norge ha flere personer som er over 65 år enn under 19 år for første gang. Dermed blir det stadig mer klart at vi har en bygningsmasse i dette landet som ikke er klar for endringene som kommer i befolkningssammensetningen. Vi trenger flere leiligheter som er tilpasset de eldres behov, og det snakkes om et volum av denne type boliger som tilsvare alle de nye boligene som bygges.

Samtidig pågår det en sentralisering som gjør at flere eneboliger på landsbygda blir stående tomme. Det er ikke nok folk i grisgrendte strøk til å opprettholde skoletilbud og offentlige tjenester, og dette er en utvikling som forsterkes når de offentlige tilbudene blir kuttet.

En del eiendomsselskaper har begynt å jobbe med boliger som er godt tilrettelagt for den godt voksne generasjonen, men det trengs mye mer. Kommunene har ikke økonomisk mulighet til å sørge for et godt nok tilbud til de eldre, så da blir det viktig at boligene blir såpass aldersvennlige at folk kan bo der lenger enn de ville gjort i sine nåværende boliger. Det er grunn til å tro at det må på plass et godt offentlig-privat samarbeid mellom kommunene og eiendomsselskapene, men det er liten grunn til å vente på at det offentlige kommer på banen.

Her må boligutviklerne rett og slett lede an og innovere og komme med de gode ideene. Norge er avhengig av at det kommer nok boliger som er tilpasset etterspørselen og behovet, og det er noe eiendomsbransjen også vil tjene på. Og ekstra interessant blir dette markedet når man tar i betraktning at de eldre slett ikke er en ensartet gruppe. Mange har god helse og ønsker å leve et aktivt liv, samtidig som de har god økonomi. Det kan være mye å tjene på å lage gode boligprodukter som gjør deres liv enklere og bygger opp om det sosiale og gir muligheter for aktiviteter.

Lyttestasjonen blir et nytt nabolag i fredelige og idylliske omgivelser på Kløfta. Her skal vi bygge 83 nye hjem, tegnet av prisbelønnede A-lab arkitekter.

MARKEDSKOMMENTAR

Et upopulært segment

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Utviklingen med sterk vekst i netthandel har over flere år gitt noen store endringer i eiendomsmarkedet. Handelsbedriftene har slitt med konkurransen, noe som har rammet handelseiendommene kraftig. Investorene har skydd store deler av dette segmentet, med stigende yielder som resultat.

Samtidig har investorene flokket til logistikkeiendommer, som har opplevd en kraftig vekst i etterspørselen etter areal og tilsvarende kraftig vekst i leieprisene. I toppåret 2021 kappet investorene om å kjøpe logistikkeiendom, og da spesielt såkalte last mile-eiendommer som kan serve store befolkningssentre med varer fra netthandel. I meglernes investorundersøkelser var det knapt noen som ønsket å øke eksponeringen mot handelseiendom, og det ble gjennomført få transaksjoner (unntaket var kjøpesentre og en del big box-eiendommer).

Men nå begynner investorene å bli mer positive til handelseiendommer etter flere års negativitet. Tidligere i høst hadde Cushman & Wakefield Realkapital en investorundersøkelse som for første gang på flere år viste en markant oppgang i viljen til å investere i handelseiendommer. Det er kombinasjonen av økt kjøpekraft i befolkningen og en konkursbølge blant leietakerne som uteblir som driver den økte optimismen. Men selv om vi nå ser en begynnende optimisme til segmentet, er det fortsatt et begrenset antall investorer som vil kjøpe handelseiendommer. Så yieldene er fortsatt langt høyere i handelseiendommer enn i andre segmenter.

Det gir muligheter for investorer som screener markedet godt og gjør gode analyser. Hvis man for eksempel tar for seg handelssentre, med god beliggenhet når det gjelder bilveier og infrastruktur, men som samtidig ligger litt usentralt, så er det liten fare for at det dukker opp konkurrerende sentre (konkurransen blir i så fall netthandel). Dette fordi leieprisene for butikklokaler i disse områdene er for lave til at det lønner seg å bygge nytt. Så det vil ikke dukke opp et konkurrerende senter på en av nabotomtene. Dersom man har noen gode ankerleietakere og man får en yield som er høy nok, så kan denne type investering vise seg å gi veldig god løpende avkastning.

2025 kan være året hvor de som gjør et grundig forarbeid gjør en kule på handelseiendommer.

På Jessheim utvikler vi det nye nabolaget Nyholm, hvor vi sammen med arkitektene R21, DARK, A-lab og Lie Øyen skal utforme et helt nytt nabolag i idylliske omgivelser.

De beste ønsker for julen og det nye året

Hilsen alle oss i Oxer Eiendom

oxer.no

INNHOLD

LEDER

8 Ikke i nærheten

MARKEDSKOMMENTAR

10 Et upopulært segment

KARRIERE

16 Realnor henter analytiker og leder for Verdivurdering og analyse

16 Heming Rio blir ny CFO i Drammen Helsepark fra februar 2025.

18 Kathrine Nyhus blir sjef for Bjerke Travbane Eiendom

20 Blir sjef for PrivatMegleren Nyeboliger Oslo

20 Laila Neverdahl blir sjef for EM1 Sør-Norge

22 Blir styremedlem i SKB Eiendom

22 Blir sjef i Oslo Airport City

PORTRETTET

24 – Vi er i prosesser, og har midler til å kjøpe noe stort DET STORE SPILLET

36 Eiendomsaksjer: himmel eller helvete

PORTRETTET

Ellen Langeggen

Villastrøket som nesten forsvant

MADSERUD ALLÉ

INNHOLD

NYHETER

40 Store rentesvingninger preger markedet

44 Ung Profil - Kall meg for Asif

52 Skal bygge 3.000 sjønære boliger i Trondheim

58 Madserud allé - Villatrøket som nesten forsvant

LIVSSTILSBOLIGER

70 – Boligprosjektene må tiltrekke seg de eldre før de blir gamle

74 Seniorene som flytter inn her, kan bidra aktivt i forskning og næringsliv

80 – Vi hever kvaliteten på alle boligene

84 OBOS’ oppslagsverk for eldrevennlige boliger

86 Byrøkter Erling bølgen endre bolig

92 Store forskjeller i tilbudene

96 Pioneren som tenker nytt om eldreomsorg

BYRØKTER ERLING FOSSEN

Vil eldrebølgen endre boligmarkedet?

100 Antall over 65 år dobles til 1,6 milliarder

108 – Bygg den urbane landsbyen

ANTALL OVER 65 ÅR DOBLES TIL 1,6 MILLIARDER

Anslaget fra FN får uante konsekvenser, ikke minst for boligmarkedet.

Vi følger markedet med et falkeblikk.

Og markedet følger oss.

Gjennom OsloStudiet* kartlegger Eiendomsspar hvert år tilbuds- og etterspørselssiden i kontormarkedet.

*

Eiendomsspar utfører hvert år en undersøkelse for å kartlegge tilbudsog etterspørselssiden for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum. Tilsvarende studier er gjort siden 1991, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i rapporten OsloStudiet i mars hvert år. Våre OsloStudietrapporter kan lastes ned på eiendomsspar.no

Les mer på eiendomsspar.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Realnor henter analytiker og leder for Verdivurdering og analyse

Realnor har hentet Morten Ingebrigtsen til jobben som leder for avdelingen Verdivurdering og analyse og Ludvig Nordby som ny analytiker.

Av: Dag_Jørgen Saltnes

Foto: Realnor

Adm. direktør Patrick Tepfers i eiendomsrådgiveren er strålende fornøyd med å ha hentet inn de to nye ressursene til selskapet.

– Morten Ingebrigtsen har ikke bare lang erfaring og solid kompetanse innen feltet, men også en vilje til vekst og utvikling jeg setter stor pris på. Jeg er derfor trygg på at Morten vil videreutvikle våre tjenester innen verdiutvikling og forsterke vår posisjon på dette feltet, og jeg er sikker på at Ludvig Nordby med sin sterke faglige bakgrunn vil forsterke vårt analysearbeid, forteller Patrick Tepfers.

Den nye lederen for verdivurdering og analyse er utdannet innen finans fra NHH og kommer senest fra stillingen som leder for verdivurderingsavdelingen i Veridian.

– Profilen til Realnor, deres tydelige kundefokus og vilje til å tenke nytt, tiltaler meg. Det var derfor et enkelt valg å takke ja til stillingen som leder for verdivurdering og analyse, sier Morten Ingebrigtsen.

Ludvig Nordby kommer samtidig inn som analytiker. Ludvig har en master i eiendomsutvikling fra NMBU, master i finans fra Bayes Business School og kommer senest fra Union Gruppen.

Omfattende erfaring

Heming Rio har lang erfaring fra eiendomsselskaper og utviklingsprosjekter.

Heming Rio blir ny CFO i Drammen Helsepark fra februar 2025.

Han bringer ifølge Drammen Helsepark med seg omfattende erfaring innen eiendom og finans, og vil styrke selskapet i arbeidet med å utvikle Drammen Helsepark.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Kolonihaven.no

Heming Rio er utdannet siviløkonom fra NHH, og har en master i revisjon fra BI og utdanning fra Forsvaret. Han begynte arbeidskarrieren i Deloitte, før han gikk til Höegh Eiendom, hvor han gjennom ti år steg i gradene fra konsernregnskapssjef til Økonomidirektør. De siste tre årene har han vært CFO i AndvordGruppen.

Han har erfaring fra store byutviklings- og transformasjonsprosjekter, inkludert Hasle Linje i Oslo og Verket i Moss. Hans kompetanse og strategiske innsikt vil være verdifull i arbeidet med utviklingen av alle eiendommene og konseptene i Drammen Helsepark.

– Vi er svært glade for å få Heming med på laget. Hans erfaring fra store utviklingsprosjekter og solide faglige bakgrunn gjør ham til en meget god match for vår visjon og ambisjoner. Vi er sikre på at han vil bidra sterkt til vårt team og miljø, sier Gøril Bergh, administrerende direktør i Drammen Helsepark AS. – Drammen Helsepark sin visjon om å skape en ny helsebydel er svært spennende, og jeg gleder meg til å ta del og bidra til teamet og utviklingen av prosjektet, sier Heming Rio.

Til Realnor

Ludvig Nordby (tv) og Morten

Ingebrigtsen (th) går til Patrick Tepfers Realnor.

Lei bedre. Jobb bedre.

På utkikk etter nye, bedre og mer sentrale lokaler? Nå har vi ledig kapasitet i Ibsenkvartalet, i hjertet av Oslo sentrum.

Utleiemegler

Ingrid Julie Koppang

t. +47 97 08 07 02 e . ijk@klp.no

Thomas Andersson

t. +47 92 29 00 00 e . tsa@klp.no

Vi tilbyr fleksible og meget attraktive lokaler i skreddersydd størrelse - med flott utsikt og tilgang til svært gode og praktiske fasiliteter: Eget konferansehus, restaurant og kiosk, innendørs sykkelparkering og moderne treningsrom.

Jobbe skjermet, men likevel midt i sentrum? Les mer på ibsenkvartaletoslo.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Utvikling

Kathrine Nyhus og Bjerke Travbane Eiendom skal utvikle stort sammen med Selvaag Bolig rundt Bjerke Travbane.

Kathrine Nyhus blir sjef for Bjerke

Travbane Eiendom

Selskapet skal utvikle Hovinbyens neste store satsingsområde Bjerke sammen med Selvaag Bolig.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Anders Kongsrud/Trav og Galopp Nytt

Nå skal områdene rundt hovedbaneanlegget til Bjerke Travbane utvikles, og Bjerke Travbane Eiendom står sentralt i denne utviklingen. I 2017 inngikk selskapet et partnerskap med Selvaag Bolig om å skape vekst i by delen, med flere tusen boliger, torg og møteplasser, handel, service, kontorer og yrende bygulv.

Kathrine Nyhus er ansatt som ny daglig leder i Bjerke Travbane Eiendom. Hun tar over etter Arnlioth Heltberg, som gikk av den 31. oktober.

– Når Arnlioth nå har ønsket å pensjonere seg etter 50 år i Bjerkes tjeneste og sender stafettpinnen videre, er styret svært tilfreds med at Kathrine Nyhus har takket ja til å bli ny daglig leder, sier Øistein Andresen som er styreleder i Bjerke Travbane Eiendom.

Nyhus har 20 års fartstid fra eiendomsbransjen med kompleks steds- og byutviklingsprosjekter som sitt felt. Hennes erfaring innen eiendomsutvikling spenner fra tidlig fase til gjennomføring, utleie, salg og transaksjoner.

– Jeg vil takke for tilliten som styret i Bjerke Travbane Eiendom har vist meg ved å ansette meg som ny daglig leder. Det er med stor entusiasme jeg ser frem til å lede selskapet fremover. Med et solid styre i ryggen, føler jeg meg trygg på at vi sammen skal nå nye høyder og sikre fortsatt vekst og utvikling rundt nasjonalanlegget Bjerke Travbane, sier Nyhus.

Er bedriften din S eller XXL?

Lengter dere etter nye,

bedre og mer sentrale lokaler?

Utleiemegler

Ingrid Julie Koppang

t. +47 97 08 07 02 e . ijk@klp.no

Thomas Andersson

t. +47 92 29 00 00 e . tsa@klp.no

Vi har nå ledig kapasitet i Ibsenkvartalet, i hjertet av Oslo sentrum. Fleksible og meget attraktive lokaler i skreddersydd størrelse - med flott utsikt og tilgang til svært gode og praktiske fasiliteter: Eget konferansehus, restaurant og kiosk, innendørs sykkelparkering og moderne treningsrom.

Jobbe skjermet, men likevel midt i sentrum? Les mer på ibsenkvartaletoslo.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Blir sjef for PrivatMegleren

Nyeboliger Oslo

Anne May Guerrero ­Wilner overtar som daglig leder i PrivatMegleren Nyeboliger Oslo.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: CF-WESENBERG

Hun tar over stillingen fra 1. november etter å ha jobbet i PrivatMegleren siden 2020, hvorav de to siste årene som prosjektrådgiver.

Anne May Guerrero-Wilner har jobbet med nyboligsegmentet i over 20 år og har vært sentral i kjente prosjekter som Munch Brygge (Stor-Oslo Eiendom), Operagata 20 (Skanska Eiendomsutvikling), Kystbyen Slemmestad (Avantor), Brygga Hamar (SPG) og flere prosjekter for Værste i Fredrikstad.

- Vi gleder oss til fortsettelsen og er veldig tilfreds med at Anne May har takket ja til rollen som daglig leder i Nyeboliger, sier Christina Lyngtveit-Petersson, styreleder i selskapet og kjedesjef Nybygg i PrivatMegleren.

PrivatMegleren Nyeboliger Oslo er eid av PrivatMegleren AS og fungerer som PrivatMeglerens kompetansehus innen nybolig. De har prosjekter over hele landet, og en bred portefølje med blant annet store destinasjons- og transformasjonsprosjekter.

I tillegg til å lede PrivatMegleren Nyeboliger Oslo, vil Anne May Guerrero-Wilner fortsatt arbeide i tidligfase som rådgiver.

Rykker opp Anne May Guerrero-Wilner har jobbet i Privatmegleren siden 2020.

Laila Neverdahl blir sjef for EM1 Sør-Norge

Selskapet blir etablert i løpet av 2025.

EiendomsMegler 1 Sør-Norge blir etablert etter fusjonen av EiendomsMegler 1 SR-Eiendom og EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge.

Styreleder Roger Antonesen i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom fremhever Neverdahls omfattende erfaring som leder av store komplekse organisasjoner som en viktig faktor i valget.

Hun har ifølge en pressemelding tidligere vært direktør for rundt 2000 medarbeider ved Clarion-hotellene i Norden. Gjennom de fire årene hun ledet EM1 SR-Eiendom, har hun tatt strategiske grep som nå bidrar til at det leveres sterke resultater.

– Laila Neverdahl har omstrukturert produksjonslinjen og effektivisert SR-Eiendom som selskap. Disse endringene er gjennomført samtidig som vi leverer sterkt i kundeposisjon og har høy trivsel. Det er rett og slett imponerende, påpeker Antonesen.

Ola Amundsen, som i dag leder EM1 Sørøst-Norge, blir også med videre inn i det nye selskapet. Han får en sentral rolle i satsingen på å bli markedsleder i Sør-Norge.

Ny jobb

Laila Neverdahl skal lede EiendomsMegler 1 Sør-Norge.

Av: Glen Widing Foto: EM1

Vi er der når du trenger oss!

Mer enn bare juridisk rådgivning

Årets norske advokatfirma

Chambers Europe Awards 2024 Følg oss!

Et sterkt og fullservice eiendomsteam

Oslo og Trondheim

1. Plass - Fast eiendom Tom Rune Lian

Les mer HER

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Blir styremedlem i SKB Eiendom

AS.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: SKB Eiendom

Vibeke Rasmussen er i dag CFO i Bulk Industrial Real Estate AS og har over ti års erfaring fra eiendomsbransjen.

Rasmussen har tidligere vært finanssjef i Scala Eiendom AS, Asset Manager i Steen & Strøm AS og Senior Associate i KPMG Deal Advisory. Hun er utdannet MSc fra Handelshøyskolen i Bergen og har senere også tatt AFA-studiet.

– For meg er styreplass i SKB Eiendom en attraktiv mulighet. Selskapet har en bred portefølje innen flere eiendomssegmenter, med mange spennende muligheter på trappene. Jeg ser frem til å bidra med min erfaring og kompetanse innen eiendom og finans. Styret i SKB Eiendom har til sammen over 100 års erfaring innen eiendomssektoren, så her vil det nok bli mange spennende diskusjoner fremover, sier Vibeke Rasmussen.

- Spennende muligheter

Vibeke Rasmussen ser mange spennende muligheter for SKB Eiendom.

Blir sjef i Oslo

Airport City

Oslo Airport City har ansatt Henrik M. S. Danielsen som ny administrerende direktør.

Han har fungert som midlertidig adm. dir siden august 2024, og trer nå permanent inn i rollen ifølge en pressemelding.

Danielsen ble ansatt som kommersiell direktør i OAC i oktober 2023, etter å ha vært 13 år i eiendomsavdelingen til Pareto Securities.

Han har siden vært involvert i flere av selskapets sentrale aktiviteter.

– OAC skal utvikle en bærekraftig næringspark på Gardermoen, og i utviklingen vil vi ha et rettet fokus på primært logistikk innenfor ulike clustere og med forskjellige konsepter, sier Henrik Danielsen.

Styreleder Fredrik Torgersen, er veldig fornøyd med ansettelsen:

– Danielsen har solid og bred erfaring fra næringseiendom, og har etter styrets vurdering de beste forutsetninger for å lede OAC gjennom den kommende fasen med fokus på økt lønnsomhet og utviklingstakt innenfor særlig lager- og logistikksegmentet. Styret har gjennomført en grundig prosess hvor både interne og eksterne kandidater er vurdert, sier han.

Ny jobb Henrik Danielsen blir ny administrerende direktør for OAC.

Av: Glen Widing Foto: OAC

Vibeke Rasmussen går inn i styret i SKB Eiendom

VI SKAPER MORGENDAGENS

PARKERINGSLØSNINGER

Når du skal finne en partner for fremtidens parkeringssystem, kan det være lurt å lytte til de som har vært her en stund. I mer enn 40 år har APCOA vært den pålitelige partneren for eiendomsaktører som ønsker effektive, sikre og lønnsomme parkeringsløsninger. Med 1500 områder over hele Norge har vi dyptgående innsikt i våre oppdragsgiveres utfordringer – fra kjøpesentre til flyplasser, fra sykehus til fornøyelsesparker.

I tiden fremover vil det kreves flere ladestasjoner og økt fokus på gode transportløsninger for byer og knutepunkter i vekst. Vi styrker satsingen vår på ladestasjoner for å møte den økende etterspørselen, og utvikler samtidig ditt område med relevante produkter og tjenester for alle parkerende målgrupper. Alt muligjort gjennom vår prisbelønte teknologi som blant annet omfatter sømløs skiltgjenkjenning, enkle kundereiser, verdiøkning med

teknologi og data og vår populære app, APCOA FLOW, som nå brukes av over 1,1 millioner nordmenn.

Ingen parkeringsplass er lik, og våre dedikerte team samarbeider tett med deg for å skape en skreddersydd løsning for ditt område som bidrar til økt omsetning og verdi på eiendommen. I APCOA er alltid målet å ligge i forkant av utviklingen, så da er spørsmålet: hvordan ligger dere an? Kontakt oss i dag for å komme i gang!

– Vi er i prosesser, og har midler til å kjøpe noe stort

I ungdomsårene drømte hun om å bli tømrer og bygge hus. Nå er Ellen Langeggen toppsjef

i KLP Eiendom, som har eiendommer verdt nesten 100 milliarder.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad

Johansen

Byutvikling

KLP Eiendom har omfattende planer for Posten brevsenter ved Oslo S. – Oslo Horisont vil bidra til løsning av flere forhold som er viktig for en menneskevennlig stedsutvikling, sier Ellen Langeggen.

– Det er rart at bygget kan stå sånn ved Oslo S, og være så stygt, uten at noen reagerer, sier Ellen Langeggen.

Vi står ved hjørnet av gamle Posten brevsenter, som ligger inneklemt mellom Postgirobygget, jernbanesporene, Nylandsbrua og Biskop Gunnerus gate. Bygget går under radaren til de fleste, for det er ingen grunn til å stoppe opp i dette området.

VIL BYGGE INTERNASJONALT FORBILDE

KLP Eiendom kjøpte Postens brevsenter i 2007, og siden 2010 – da Posten flyttet ut – har det stått tomt. Arbeidet med plansaken har pågått siden, og i 2022 ble det kjent at selskapet ikke lenger vil rive bygget som står der i dag, men i stedet bruke det som en felles base for to høyhus. Ambisjonen er at ombyggingsprosjektet, Oslo Horisont, skal bli et internasjonalt forbilde innen sirkularitet.

– Området blir av mange beskrevet som en gordisk knute med krevende veisystem, Nylandsbrua og Galleri Oslo som står i veien for ønsket byutvikling. Det er viktig å forstå at vårt prosjekt ikke er til hinder

for de grepene som er foreslått. Oslo Horisont vil tvert imot bidra til løsning av flere forhold som er viktig for en menneskevennlig stedsutvikling. Eiendommen ligger der allerede, og realiseringen av prosjektet vil være et historisk først skritt i reparasjon av et byrom som har vært forsømt altfor lenge. Nå er det på tide med handling, derfor håper jeg at planforslaget snart blir sendt til politisk behandling, sier Langeggen.

– Inngangen til hotellet blir her. Og så kommer inngang til kontor der borte med nedgang til tog, peker hun.

– Oslo Horisont vil bidra til at området blir attraktivt for Oslos befolkning, og ikke minst skal det oppleves trygt. Vi åpner fasaden langs Biskop Gunnerus gate og Schweigaardsgate med bredt fortau på utsiden og serveringssteder og møteplasser på innsiden. Hotellet med konferansesenter vil bety mye for aktiviteten i området, så bygget blir utadrettet mot gata. I tillegg gir vi publikum tilgang til taket som blant annet byr på «byens beste utsikt».

Jeg prøvde å få lærlingeplass, men det kunne

jeg bare glemme siden jeg var jente.

ELLEN LANGEGGEN

BÆREKRAFT I PRAKSIS

Vi møter Langeggen først i KLPs hovedkontor i Barcode-rekken. KLP Eiendom eier bygget selv, og i 2020 ble leiekontrakten med morselskapet KLP reforhandlet.

– Dette er bærekraft i praksis. Da kontrakten ble forlenget med ti nye år, nøyde vi oss med ny maling på veggene, byttet ut litt kunst og investerte i ny kantineløsning med egen barista, sier hun, og viser oss opp til møterommet Skardstinden i møteromssenteret i andre etasje.

Langeggen er utdannet jurist, noe som har en viss sammenheng med at hun i ungdomsårene fikk oppsigelse på en ettroms leilighet med felles toalett i første etasje på Torshov. Dette var på den tiden hun jobbet som møbelsnekker og ikke var helt tilfreds med det.

– Jeg leste husleieloven, og fant ut at oppsigelsen var ulovlig, derfor skrev jeg brev til personen som leide ut, og bestred oppsigelsen. Det førte til at jeg fikk fortsette å bo der. Jeg likte å skrive dette brevet, og i tillegg hadde jeg en venninne som var jurist, og hun inspirerte meg.

VILLE BLI TØMRER

Det var tømrer Langeggen opprinnelig ville bli, men det skulle vise seg å være umulig tidlig på 1980-tallet.

– Jeg prøvde å få lærlingeplass, men det kunne jeg bare glemme siden jeg var jente. Dette var jo en annen tid, sier hun.

Langeggen ble møbelsnekker i stedet. Hun trivdes svært godt på yrkesskolen, men det var mer krevende å leve av dette yrket. Hun finansierte skolegangen med å jobbe deltid som trikkefører og bussjåfør. Lønnen som møbelsnekker var dårligere enn det hun kunne tjene som sjåfør. Det gjorde det lett å hoppe over på jusstudiet.

FOTBALLEN BLE PORTÅPNER

Det beste hun visste som barn, var å spille fotball. Hun spilte sammen med guttene på skolen og løkka.

– Men jeg fikk aldri lov til å spille organisert fotball. Den gang var det aktiv motstand mot at jenter skulle spille fotball. Heldigvis var det mange

som reagerte på det, så noen få år senere fikk jentene innpass, sier hun.

Faren hennes jobbet i Forvaret, derfor ble det mye flytting. Det førte familien en periode til Belgia. Fotballen ble en god portåpner på skolen før jeg lærte meg språket. Det første ordentlige laget jeg spilte på, var syverfotball med Sporveien bedrift. Og så ble det fullt 11er-lag på universitetet.

– Det er andre tider i dag?

– Ja, men selv i dag er det forskjeller. Det er for eksempel ikke så lenge siden at jenter fikk lov til å hoppe langt på ski, svarer hun.

Hva har motstanden gjort med deg?

– Livet har gjort meg selvstendig og uavhengig. Jeg står for den jeg er, og er ganske robust. Jeg hadde en ensom ungdomstid i Belgia, da jeg gikk på en fransk skole i en liten landsby. Det var strengt på skolen, og jeg lengtet hjem til Norge, samtidig lærte jeg å jobbe konsentrert og målrettet og erfarte at det ga resultater. Det ga meg selvtillit og styrke som jeg kunne bygge videre på.

HEKTISK TID

Langeggen ble administrerende direktør i KLP Eiendom 1. september etter Gunnar Gjørtz, som gikk av med pensjon. Da hadde hun vært i selskapet i 26 år, senest som forvaltningsdirektør.

– Jeg er veldig glad i KLP Eiendom, som har gitt meg tillit og mulighet til å utvikle meg med stadig mer ansvar. Jeg har fått være med på veldig mye spennende, og selskapet har, gjennom målrettet arbeid og stø kurs, utviklet seg på en veldig god måte, sier hun.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Den er fylt opp med mye møter hvor vi drøfter saker og/eller retning. Min oppgave blir å sikre at vi drar i lag mot samme mål. Høsten er en spesielt hektisk tid. Akkurat nå sluttfører vi budsjettarbeidet, hvor mange gode krefter bidrar inn til et hele. Kostnader ved leietakerskifter er en stor bekymring for oss som for bransjen ellers. Jeg håper også vi kan inspirere leietakerne våre til å tenke bærekraft, slik at vi får mer ombruk og gjenbruk ved leietakerskifter.

Hovedkontoret

KLPs hovedkontor er beliggende i Barcoderekken i Bjørvika. KLP Eiendom eier bygget selv, og i 2020 ble leiekontrakten med morselskapet KLP reforhandlet.

«Jeg er veldig glad i KLP Eiendom som har gitt meg tillit og mulighet til å utvikle meg med stadig mer ansvar.»

ELLEN LANGEGGEN

Det er egentlig en stor industriproduksjon vi driver med.

ELLEN LANGEGGEN

KJENNER FORRETNINGEN GODT

KLP Eiendom er ett av Nordens største eiendomsselskaper med ca. 180 ansatte og en portefølje verdt nesten 100 milliarder kroner. Eieren Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eies av kommune- og helse-Norge, der arbeidsgiverne gir sine ansatte offentlig tjenestepensjon.

Selskapet eier, utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter i flere av Skandinavias største byer. I tillegg eier de et kontorbygg og et fem stjerners hotell i London.

Hvordan vil du som ny sjef sette ditt preg på selskapet? – Jeg kjenner driften og forretningen godt, og jeg er opptatt av at vi må levere godt og effektivt i hele bredden. Det er egentlig en stor industriproduksjon vi driver med. For meg er det også viktig å sette mål og delmål, og sørge for at vi når disse. I tillegg må vi holde fast ved og ha gode rutiner på det vi gjør. Eksempelvis har vi et egenutviklet IT-system, som har vært viktig for å skape et profesjonelt og effektivt miljø, svarer hun.

OMFATTENDE PORTEFØLJE

Porteføljen til KLP Eiendom består blant annet 15 hoteller i tillegg til en rekke andre næringseiendommer. Blant disse er Schouskvartalet nederst på Grünerløkka. Bryggerivirksomheten ved Schous Bryggeri opphørte på 1980- tallet. I 2000 gjennomførte KLP Eiendom en omfattende ombygging av kvartalet, men beholdt mye av den originale bygningsmassen. Området består i dag av 54.000 kvadratmeter bygningsmasse med hovedvekt på kontor- og undervisningslokaler.

Blant de nyere tilskuddene i porteføljen er Stortorvet 7, som KLP Eiendom kjøpte av Schage

Eiendom i mars i år. Eiendommene har vært igjennom en omfattende rehabiliterings- og nybyggprosess, og har i dag et areal på 32.700 kvadratmeter. Selskapet bladde opp 2,5 milliarder for denne eiendommen.

I porteføljen inngår også kjøpesentrene Fornebu S, Solsiden i Trondheim, Hvaltorvet i Sandefjord samt Oslo-eiendommene Paleet, Glasmagasinet og Byporten, hvor vi er på foto-shoot med Langeggen.

– Jeg handler her selv. KLP oppfordrer alle sine ansatte til å handle på våre egne kjøpe sentre, sier hun.

SKAL VEKTE SEG OPP

Hvordan er vektingen i eiendom i KLPs totale portefølje?

– KLP har et overordnet mål om at 15 prosent av kollektivporteføljen skal være investert i eiendom. KLP Eiendom er noe undervektet i forhold til våre mål og ønsker derfor å kjøpe mer eiendom. Vi er i prosesser, og har midler til å kjøpe noe stort, svarer hun.

Hvordan opplever du transaksjonsmarkedet nå?

– Det var jo veldig trått en periode, der selgere hang igjen og ville ha gamle priser. Dette synes å ha endret seg, og transaksjonsvolumet har tatt seg opp. Vi opplever at det kommer eiendommer i markedet, og vi er positive til å investere i alle våre markeder, Norge, Sverige og Danmark. Hvor involvert er du i transaksjonene?

– Vi jobber i team, så det er flere hos oss som er involvert i prosessen rundt kjøp, både på analyse, marked og på teknisk. Jeg er involvert underveis og særlig i diskusjonene om pris og strategi i forhandlingene.

Kjøpesentre Ellen Langeggen på Byporten, som inngår i porteføljen til KLP Eiendom. – Jeg handler her selv. KLP oppfordrer alle sine ansatte til å handle på våre egne kjøpesentre, sier hun.

ELLEN LANGEGGEN

• Født i California, USA i 1961, oppvokst i Oslo, Skedsmo, Belgia og Kristiansand (faren jobbet i Forsvaret)

• Administrerende direktør i KLP Eiendom siden 1. september 2024

• Begynte i KLP Eiendom i 1998, og har opp gjennom årene fått stadig mer ansvar

• Hadde sin første jobb etter studiene i etat for eiendom og utvikling i Oslo kommune, hvor hun blant annet var prosjektleder for salg av en stor næringsfesteportefølje

• Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo

8 raske

Hva var din første jobb?

– Jeg syklet med avisen i 10-11 års alderen.

Hva hører du på?

– Jeg er ganske altetende, og går nå mye tilbake til de gamle mesterne som Joni Mitchell og Bob Dylan. Men jeg hører også på ny musikk, og spiller alltid Kamelen på fest – det er fint å danse til.

Hva leser du?

– Mye aviser, og så holder jeg alltid på med en bok, for jeg kommer fra en lesefamilie. Akkurat nå leser jeg Tore Renbergs «Lungeflyteprøven». Jeg har sluttet med krim, for det blir litt tomme kalorier: Det er spennende når du holder på, men du sitter ikke igjen med så mye etterpå.

Hva gjør du på fritiden?

– Jeg er gift, har hund og er svært hjemmekjær. Og så er vi mye på hytta i Rondane. Ellers pleier jeg omgang med venner og familie så ofte jeg rekker.

Hva irriterer deg?

– Jeg prøver å ikke være så irritert.

Hva blir du i godt humør av?

– Jeg våkner alltid med godt humør, og har et jevnt godt humør. Jeg blir glad av å gå tur med hunden min, en engelsk setter. Hun er fire år, og har vært litt gæren, men nå er hun, til min store glede, blitt mer lydig.

Din beste matopplevelse?

– For meg er de beste matopplevelsene sammen med gode venner, og med gode samtaler.

Hva er ditt favorittreisemål?

– Belgia. Det blir litt nostalgi for meg, ettersom jeg har bodd der. Jeg synes for øvrig pommes frites med majones er veldig godt, men da jeg kom til Norge og bestilte dette på restaurant, fikk jeg beskjed om at det var uspiselig. Kelneren hadde tydeligvis ikke vært i Belgia.

Jo flere perspektiver vi har desto flere løsninger ser vi.

Som verdens største rådgiver, megler, forvalter og investor jobber vi innenfor alle aspekter av eiendom. Våre tverrfaglige team i Norge har erfaringen og nettverket til å skape de beste og mest komplette løsningene for din eiendom.

Med 130 000 ansatte globalt og over 270 ansatte i Norge betjener vi kunder innenfor et bredt spekter av integrerte tjenester, herunder strategirådgivning, leietakerrådgivning, utleie av næringseiendom, arbeidsplasstrategi og design, prosjektledelse, verdivurdering, kjøp og salg av eiendom, eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold.

Estate Media har utgitt boken. Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste 200 årene. Forfatter er Thor Arne Brun. Estate Magasin publiserer utdrag fra boken. Dette kapittelet er skrevet av Dag-Jørgen Saltnes.

Eiendomsaksjer: himmel eller helvete

Olav Thon Eiendomsselskap har vært notert på Oslo børs siden 1983, noe som har vært en mildt sagt hyggelig reise for de som har vært med hele veien.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Siden selskapet ble børsnotert, har det vært bankkrise, oljekrise, IT-boble som sprakk, finanskrise og ny oljekrise. Men Olav Thonaksjen har likevel gitt en årlig avkastning på 14 prosent i perioden 1983 til 2015. Markedsverdien av selskapet har steget fra 200 millioner kroner ved noteringen til 17,4 milliarder kroner i september 2017, og selskapet kan vise til 17 år med rapporterte overskudd, før IFRS-justeringer.

Men det er ikke alle som har kjøpt eiendomsaksjer som kan glede seg over den samme utviklingen som i Olav Thon-aksjen. Gjennom årene har det vært mange eiendomsaksjer på Oslo Børs, og flere har vist seg å bli et økonomisk mareritt for dem som satset på selskapene.

NYDALEN

Den gamle tekstilprodusenten Nydalens Compagnie ble et eiendomsselskap på slutten av 1960-tallet. Da hadde selskapet gjennom 50-tallet lagt ned den ene tekstilfabrikken etter den andre, og til slutt sto det bare eiendommer igjen. De gamle bygningene ble leid ut slik de sto, umoderne og billige, og etter hvert kom det ulike trykkevirksomheter inn i lokalene. På 1980-tallet betalte leietakerne 2-300 kroner per kvadratmeter. Det ga totale årlige inntekter på 4-5 millioner kroner, noe som ikke ga selskapet særlig handlingsrom. Til aksjonærene og utviklingsprosjekter var det smuler igjen.

Men i 1985 ble Peter Groth ansatt som sjef i Nydalens Compagnie. Han fikk tillit hos banker og aksjonærer og gikk i gang med utvikling av området og eiendommene. Da bankkrisen slo inn over Norge, var selskapet i en posisjon som gjorde at de overlevde, og kunne jobbe videre med prosjektene.

Eiendomsselskapet Avantor kom på børs på 1980-tallet. Selskapet ble stiftet i 1971 under navnet Tor Andenæs AS, som entreprenør og eiendomsutvikler. Etter hvert ble selskapet et ren dyrket eiendomsselskap. I 1985 ble selskapet børsnotert, og i 1990 ble det navnebytte til Avantor.

Elkem Eiendom hadde planer i Nydalen, men da Elkem fikk problemer med likviditeten i 1992, ble Stein Haugbro hentet inn som ryddegutt. Og i 1992 kjøpte Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten selskapet, to år før de også kjøpte kontrollen over Avantor og la sine eiendomsvirksomheter i Avantor.

Nydalens Compagnie ble kjøpt av Investa i 1990, men Investa gikk overende, og selskapet ble tatt over av Anders Wilhelmsen. Avantor kjøpte så mesteparten av Nydalens Compagnies eiendommer i Nydalen, og Nydalens Compagnie ble smeltet etter hvert sammen med Wilhelmsens selskap Linstow. I 2003 kjøpte Rasmussengruppen opp Avantor og tok det senere av børs. Dermed var børseventyret over for flere av 1980-tallets mest profilerte eiendomsselskaper på Oslo Børs.

Nydalen

Nydalen-spesialisten

Avantor ble kjøp opp av Rasmussen-familien i 2003 og tatt av børs.

OPP, UT OG FREM

Etter at Steen & Strøm kom i trøbbel i 1992, tok Petter Stordalen og andre investorer over selskapet. Med Stordalen i ledelsen startet tidenes snuoperasjon, og selskapet ble notert på Oslo Børs i 1994. Men Stordalen kom på kant med storeier Stein Erik Hagen, som kastet ham ut i 1996. Steen & Strøm var notert på børs helt frem til Stein Erik Hagen tok det av børs i 2007. Året etter ble kjøpesentergiganten solgt til franske Klépierre.

For Petter Stordalen var exiten fra Steen & Strøm begynnelsen på et nytt eventyr. Han kjøpte sammen med Christen Sveaas kontroll i selskapet Hotellpartner, som eide rettighetene til Choicekonseptet. Våren 1997 tok de Choice Hotels Scandinavia opp til notering på Oslo Børs. Siden ble hotelleiendommene skilt ut som et eget selskap på Oslo Børs. Stordalen tok så begge selskapene av børs.

TRØBBEL I TÅRNET

Man skulle tro at boligutvikling i Norge var en sikker vei til både god avkastning og rikdom gjennom 2000-tallet. Men det er et par eksempler på det motsatte på de historiske børslistene.

Sarpsborg-baserte Faktor Eiendom ble etablert i 2001 og børsnotert i desember 2006. Selskapet drev med utvikling av boliger og fritidsboliger i Norge, Sverige og Spania. I 2009 var selskapet i trøbbel, men etter en emisjon på 150 millioner kroner, skrev Faktor Eiendom i en børsmelding at selskapet «med dette er sikret et solid grunnlag for bevaring, realisering og utvikling av konsernets verdier». Under et halvt år senere begjærte styret oppbud og selskapet gikk konkurs. Selskapet måtte stenge dørene etter å ha gått tomt for penger og aksjonærene tapte alt.

I dag er Fornebu et område hvor det foregår en storstilt boligutvikling. Men for noen av de som kjøpte boligtomter på Fornebu, ble det hele en sørgelig affære. Høsten 2007 ble Scandinavian Property Development (SPDE) notert på Oslo Børs. Selskapet satt på to indrefileteiendommer rett utenfor Oslo og Stavanger: Fornebu og Hinna Park. Før noteringen hadde SPDE kjøpt en større utviklingsportefølje på Fornebu for ca. 5,1 milliarder kroner og et prosjekt på Hinna Park til 600 millioner kroner.

Det var Aberdeen Property Investors, med blant annet Espen Klevemark, og SEB Enskilda, anført av dealmaker Bård Bjølgerud, som «skapte» Scandinavian Property Development. I begynnelsen av 2007 ble det hentet inn 3 milliarder kroner i egenkapital til selskapet forut for tomtekjøpene. Ulike tomteeiere på Fornebu fikk også oppgjør i SPDE-aksjer for 1 milliard kroner. Steinar Haugbro, som hadde vært ryddegutt i Elkem Eiendom, ble satt til å lede selskapet.

Men timingen rett før finanskrisen var ikke heldig, og allerede i 2009 ble det hentet inn ytterligere 700 millioner kroner. Da ble strategien spisset til å fokusere på boligutvikling på Fornebu. AF Gruppens sjef Morten Grongstad hadde tatt over sjefsstolen og Bymiljøetatens leder i Oslo Hans Edvardsen var viseadministrerende direktør.

Høsten 2010 ble Hinna Park AS solgt til Camar AS, som eies av John Arild Ertvaag, og Eføy Investering, som eies av Ole Ertvaag for 287 millioner kroner. De to brødrene har siden fått ut potensialet i Hinna Park, som nå har en portefølje med 100 000 kvadratmeter næringslokaler inkludert prosjekterte bygg. Da hadde for øvrig SPDE byttet navn til Fornebu Utvikling.

Etter mange tunge år var det over og ut for Fornebu Utviklings børskarriere i 2012. Da kjøpte OBOS virksomheten for 1,21 milliarder kroner og tok det av børs.

Fornebu Utvikling /Scandinavian Property Developments aksjonærer endte dermed opp med smuler etter et forsøk på å utvikle to fantastiske tomteområder. Dårlig timing og svak kapitalisering bidro til at det børsnoterte selskapets aksjonærer endte med store tap og kjøperne av deres tomter stakk av med gevinstene. OBOS har nå hatt stor suksess med boligutviklingen på Fornebu, og har høstet fruktene av SPDEs investeringer og utvikling. Fornebu Utvikling ble tatt av børs på 2,45 kroner etter å ha blitt introdusert til børsen på over 30 kroner.

EN FARLIG COCKTAIL

Bård Bjølgerud var som nevnt en av tilretteleggerne og skaperne av Scandinavian Property Development da han var i SEB Enskilda. Han var også arkitekten bak dannelsen av Norwegian Property, som ble satt sammen av en sammenslåing av porteføljer fra blant annet Fram Eiendom, Anders Wilhelmsen og Linstow. ABG Sundal Collier-sjefen Knut Brundtland var styreformann i selskapet som ble børsnotert i 2006. De hentet inn den tidligere SAS-direktøren Petter Jansen, som var helt uten eiendomsbakgrunn. Forut for børsnoteringen ble det satset rundt 10 milliarder kroner på eiendommer i Oslo og Stavanger, blant annet Aker Brygge.

Men det gikk fort. Kanskje altfor fort. I eiendomsbransjen ble det hevet flere øyebryn, og flere mente at dette ikke nødvendigvis ville gå bra. – Jeg er overrasket over hva de har betalt for noen av byggene. De har ikke kalkulert inn noe risiko for ledighet. Det vi ser når markedet snur, er konkurser på leietakersiden, sa Carl Erik Krefting i et portrettintervju med NæringsEiendom våren 2007, og flere var enda mer kritisk til hele NPRO-konstruksjonen da de slapp å stå frem med navn i spaltene.

Norwegian Property ble overfor investorer markedsført som et bet på norske kontoreiendommer, hovedsakelig i Oslo, men også i Stavanger. Men høsten 2007 fikk de som hadde satset på aksjen for å eksponeres mot norske kontoreiendommer en aldri så liten overraskelse. NPRO la inn bud på det børsnoterte hotellselskapet Norgani, et selskap som ble stiftet to år tidligere.

Norgani hadde fått den tvilsomme betegnelsen søppelkassen til blant annet Petter Stordalen (han solgte seg ut av Norgani etter ett år på børs) og Christian Ringnes. En rekke hoteller som verken Stordalen eller Ringnes ville ha i sine hotellporteføljer, ble plassert i Norgani Hotels og sendt til Oslo Børs. Norgani hadde 69 hoteller på kjøpstidspunktet (hvorav 41 var leid ut til Scandic) og ett konferansesenter.

Senere kastet også Aberdedeen Property Investors seg inn for å kjøpe Norgani Hotels. De hadde fått med seg Stordalen, som ønsket å sikre seg seks av Norgani-hotellene. Resten skulle plasseres i et nytt hotelleiendomsfond.

Men Petter Jansen i Norwegian Property ga seg ikke. Sammen med Scandic-hotellenes eier, private equity-selskapet EQT, økte NPRO budet på Norgani Hotels. Denne gangen via selskapet Oslo Properties. NPRO eide 18 prosent i Oslo Properties, men en opsjonsavtale ga selskapet rett til å kjøpe seg opp til 90 prosent. Samtidig hadde de andre aksjonærene i Oslo Properties (EQT, Anders Wilhelmsen med flere) rett til å selge sine aksjer til NPRO (opp til 90 prosent).

Dermed var det som var et nesten rendyrket kontoreiendomsselskap på Oslo Børs, for investorer over hele verden som ville ha eksponering mot det norske markedet, blitt et kontoreiendomsselskap med rundt 70 hoteller i alle de nordiske landene. Ikke akkurat det en del London-baserte investorer ønsket seg. Norwegian Property hadde nå forspist seg på eiendom, og satt med høy gjeld ved slutten på 2007.

Grunnlag

Petter Stordalens exit fra Steen & Strøm ga grunnlaget for Stordalens hotellsatsing.

Tilrettelegger

Bård Bjølgerud tilrettela for flere av eiendomsselskapene som var børsnotert.

Gjennom siste del av året og starten på 2008, solgte NPRO-sjef Petter Jansen unna en rekke eiendommer som ble hevdet å ligge utenfor kjerneområdet.

Men salgene hjalp lite da finanskrisen inntraff høsten 2008.

Norwegian Property måtte hente penger to ganger i løpet av 2008 og 2009. Petter Jansen sluttet i sjefsstillingen og Olav Line tok over det som ble betegnet som en av tidenes ryddejobber i eiendomsbransjen.

Petter Jansen hadde satt eiendomsforvaltningen ut til NEAS, noe Olav Line mente var et stort feilgrep. En av de største kundene visste ikke engang at det var Norwegian Property som var utleier.

«Det var en unison tilbakemelding fra våre tolv største kunder om at vi hadde mer å gå på når det gjelder å være til stede og være mer ”hands on”. Det er en risikosport ikke å ha en til en-relasjoner med sine kunder», sa Line i forbindelse med at avtalen med NEAS ble sagt opp.

Kjøpet av Norgani for 11 milliarder kroner ble også trukket frem som en stor feil. Norgani ble senere solgt for 8 milliarder.

«Norgani-kjøpet, med hundre prosent lånefinansiering, var dømt til å mislykkes i nedgangsfasen», sa Line senere på en annen presentasjon. Der var han også kritisk til selskapets set-up, med altfor stort finansielt fokus.

«Vi var satt opp med høyt utbytte, høy gearing og lav risiko. Det er imidlertid egenkapitalen som svinger,

og ikke fremmedkapitalen. Denne reisen har kostet aksjonærene 3,5 milliarder», sa Line i 2010, og viste kursutviklingen i perioden og hva eierne har måttet spytte inn for å redde selskapet.

De neste årene jobbet han og resten av kollegaene hardt med å få selskapet på rett kjøl. En av tingene som måtte gjøres var å investere i eiendommene igjen. Gamle Norwegian Property hadde mange bygg med bare en leietaker, samtidig som de nesten ikke brukte penger på vedlikehold av eiendommene. Det medførte at så fort en stor leiekontrakt gikk ut, måtte hele eiendommen rehabiliteres for å få den konkurransedyktig.

Olav Line satt i gang flere større rehabiliteringer for selskapets eiendommer. Den viktigste var oppgraderingen av Aker Brygge, som hadde et kjøpesenter som ikke fungerte.

I 2014 fattet Norges rikeste mann, John Fredriksen, interesse for Norwegian Property, og sommeren 2014 kjøpte han over 80 millioner aksjer i selskapet. Det tilsvarer en eierandel på 14,74 prosent av aksjene. Deretter fortsatt han å kjøpe, før han sendte et tilbud til aksjonærene om å kjøpe ytterligere aksjer.

Da svarte Stein Erik Hagen med å tilby aksjonærene ytterligere 5 øre per aksje, og maktkampen om det børsnoterte eiendomsselskapet var i gang.

Men Fredriksen festet raskt grepet, la inn bud på hele selskapet og sikret seg en eierandel 34,65 prosent av aksjene. Hagens familieselskap Canica skjønte at slaget var tapt, og solgte sine aksjer til andre investorer enn Fredriksen. Blant kjøperne var Folketrygdfondet og NIAM.

Bare ett år etter John Fredriksens inntreden i Norwegian Property, sluttet Olav Line. Han takket ja til en sjefsjobb i Selvaag Eiendom, og hans avgang kom «totalt overraskende» på styreleder Henrik A. Christensen. Finansdirektør Svein Hov Skjelle tok over, men han sa opp stillingen sommeren 2017. Senere sa også investeringsdirektør Eivind Bøe Johannessen opp. Høsten 2017 ventet man på en avklaring av hvilke ambisjoner John Fredriksen har for Norwegian Property. Selskapet har solgt unna eiendommer i stort tempo de seneste årene, og har fått en stadig mindre organisasjon.

Noen få måneder etter at John Fredriksen kjøpte seg inn i Norwegian Property, debuterte det statlige eiendomsselskapet Entra på Oslo Børs. Også i det selskapet tok Fredriksen en solid eierpost, men han har senere solgt seg ned på stigende aksjekurser og tjent over en halv milliard kroner. Børsnoteringen av Entra var en suksesshistorie for de investorene som ble med fra start. Aksjen ble notert til 65 kroner, og har siden steget til over 110 kroner frem til 2017.

Store rentesvingninger preger markedet

Aktørene er optimistiske til at transaksjonsaktiviteten tar seg opp igjen.

Men de store svingningene i rentene gir lavere visibilitet.

Av: Dag_Jørgen Saltnes

– Den gledelige nyheten er at vi er forbi bunnen. Aktiviteten har kommet opp igjen og det ser vi også i transaksjonsteamet til Malling. Vi tror det vil fortsette fremover, mest fordi investorene ser at rentene har toppet ut. De som har ventet på den optimale timingen for kjøp kommer kanskje ned fra gjerdet nå. Det sa analysejef Haakon Ødegaard i Malling & Co da han presenterte næringsmeglerens markedsutsikter under Citykonferansen i Stavanger tidligere i høst. Siden har Malling kommet med sin markedsrapport for andre halvår i midten av november, og også der ble det meldt om noe stigende investoroptimisme.

– Vi har hørt rykter i markedet om transaksjoner med en yield ned mot 4,50 prosent. Det er en viss

type kjøpere som er villig til å kjøpe til de prisene, sa Ødegaard ifølge Estate Nyheter.

Samtidig advarte han om at den betalingsvilligheten ikke vil vedvare hvis det blir mindre vekst i leiemarkedet og høyere renter.

– Alt vokser litt tregere. Selv om mange venter at rentene skal falle, vil svekket leieprisvekst trekke i motsatt retning, sier Ødegaard.

STORE SVINGNINGER

Fra dag til dag er det unormalt store svingninger i rentemarkedet. Ødegaard sier til Estate Nyheter at mange investorer kjenner på renteusikkerheten. Det er fortsatt en del case i markedet som har høy belåning og høy rentedkningsgrad.

Vi leverer hele paletten

Prosjektfinansiering | Fondsforvaltning | Forretningsførsel Eiendomsforvaltning | Prosjektutvikling

Visste du at vi tilbyr:

• Eget dedikert bærekraftsteam

• Egen utviklingsavdeling med in-house arkitekt

• Annenhåndsomsetning i prosjektene

• Egen drift- og forvaltningsavdeling

• Eiendomsfond

– Men det ser nå ut til at inflasjonen faller raskere i landene rundt oss. Den importerte inflasjonen trekker vår prisvekst ned. På den annen side er det sterk lønnsvekst. Sammen med oljeinvesteringene og kronekursen holder det rentekurven litt lenger oppe. Min spådom er at første rentekutt kommer i mars. Jeg tror Norges Bank er veldig komfortabel med å holde planen sin, sa Ødegaard til Estate Nyheter i forbindelse med halvårsrapporten.

40 PROSENT OPP

Ifølge en oppdatering fra DNB Næringsmegling var transaksjonsvolumet i Norge på 65 milliarder kroner i midten av november. Det er en økning på hele 40 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Antall transaksjoner var 140, noe som var omtrent uendret sammenlignet med i fjor.

Ifølge DNB Næringsmegling står tilretteleggerne for 25 prosent av årets kjøp, hvilket også er en marginal nedgang fra fjoråret.

– Nivået er det laveste vi har registrert siden 2015. De seneste fem årene har tilretteleggerne stått for gjennomsnittlig 35 prosent av kjøpene. Hotell er blant segmentene der vi ser den største økningen. Med over 4 milliarder kroner i transaksjonsvolum, registrerer vi det høyeste omsetningsnivået siden 2016, sier senioranalytiker Magnus Havikbotn Jacobsen til Estate Nyheter.

Viktig rente

Analysesjef Haakon Ødegaard følger renten med argusøyne.

TRANSAKSJONER

Blant transaksjonen som DNB-analytikeren trekker frem, er:

• Genera Project Finance har kjøpt Mosseveien 63 i Fredrikstad fra Holmskau Eiendom. Kontorbygget på 3.900 kvadratmeter ble ferdigstilt i 2023.

• Cmoment kjøper Flisa Stormarked fra Naf Gårdene. Sentret på 9.859 kvadratmeter, har en leieinntekt på 8,6 millioner kroner.

• Olav Thon har kjøpt 50 prosent av Paleet Parkeringshus fra Bane NOR Eiendom.

• Oslo Pensjonsforsikring kjøper Akersgata 35-39 fra Storebrand. Kontoreiendommen har vært eid av Storebrand siden 1983.

• Stadssalg kjøper Grand Hotell Bodø fra Nordlandsnetter AS. Eiendommen ble solgt noe under takst på 110 millioner kroner.

• Storebrand Eiendomsfond Norge kjøper Brugata 19 fra DNB Liv. Kontorbygget har et samlet areal på 7.135 kvadratmeter med leietagere som Human-Etisk forbund, Creo m.fl.

Økning

Senioranalytiker Magnus Havikbotn Jacobsen melder om kraftig økning i transaksjonene.

Breddekunnskap og spisskompetanse

Med et bredt team av spesialister dekker vi alle områder innenfor eiendomsbransjen.

Vi har et av landets største eiendomsmiljøer, og gjennom CMS er vi en del av Europas største eiendomsteam.

Kall meg Asif

Moeez Asif (34) kan kunsten å snakke for seg. Det har alltid kommet godt med, fra da han tok i mot pizzabestillinger over telefon og helt frem til dagens stilling som Partnership sales manager i kontorhotell ­ og coworking ­ kjempen IWG Norge.

Av: Øystein Johnsen

Foto: Glen Widing

– Fornavnet mitt er Moeez, men salgsnavnet mitt er Asif. Det har det vært i hele min karriere. Kanskje fordi det er litt enklere å uttale?

Asif spør uten egentlig å vente på et svar. Som eldstemann av fem søsken er han vant til å lede an og ta ansvar. Så også for dette intervjuet.

UTFORDRER GÅRDEIERNE

De to siste årene har Asif hatt ansvaret for å skaffe nye lokasjoner til IWGs stadig økende liste over coworking-sentre i norske byer.

– Jobben min går ut på å kontakte gårdeiere og meglere for å skape prospekter. Vi inngår en leieavtale uten noen form for minimumsleie, og det er jo en helt annerledes kontrakt enn det gårdeierne tradisjonelt har vært vant til. Tidligere kunne de få kontrakter på for eksempel ti år av gangen, men leietakere i dag ønsker en mer fleksibel løsning. Det vi tilbyr er nettopp fleksibilitet, noe stadig flere gårdeiere får øynene opp for.

Asif opplever dessuten at løsningen bidrar til mye mer enn bare kontorer for leietakerne.

– Sentrene vi etablerer er med på å skape et miljø som legger til rette for lokal nettverksbygging. På den måten skapes et blomstrende samarbeid i nærområdet, og det motiverer meg veldig å være med på den utviklingen. Det gjør også at flere gårdeiere ser på verdien av å ha kontorfellesskap i sin portefølje, forklarer han.

VOKSER

På kort tid har Asif og IWG Norge lykkes med å etablere flere nye sentre i et utfordrende marked. Tidligere i år overtok de blant annet lokalene fra konkursrammede WeWork i Haakon VIIs gate i Vika. Sammen med eiendomsselskapet Pecunia har arealet på 4.089 kvadratmeter fordelt på tre og en halv etasje blitt en del av IWGs Spaces-konsept. I sommer åpnet det også et nytt Spaces-senter på Grünerløkka, i samarbeid med Spabo Eiendom.

Det var mens Asif studerte på BI at salgskarrieren virkelig skjøt fart.

– Markveien 57 har en fantastisk beliggenhet i hjertet av Oslo’s mest livlige og pulserende bydeler, og blir et nytt flaggskip fra Spaces. Grünerløkka har vært høyt på prioriteringslista for områder som jeg ønsker å etablere våre sentre i, sa Asif til magasinet NæringsEiendom den gangen.

Også i Sarpsborg, Trondheim og Sandnes har det dukket opp nye sentre, og i skrivende stund lander totalen på 24. Allerede neste år er målsetningen 30 sentre, med fokus på å etablere seg i de litt mindre byene. Innen 2030 skal de være landsdekkende.

FAMILIEN I GANGAVSTAND

Det er ikke lange veien fra der Asif vokste opp på Søndre Nordstrand, til huset på Dal/Brenna der han bor i dag med kone og to små.

– Jeg har vel et par hundre slektninger i nærområdet her, anslår han med sin smittende latter. Bestefar kom først til Norge med arbeidsinnvandringen fra Pakistan på 70-tallet, og ikke lenge etterpå fulgte pappaen til Asif etter. Familien slo seg etterhvert ned på Bjørndal sør for Oslo, der Asif tidlig utmerket seg som selvutnevnt bordtennis-champion på ungdomsskolen. Selv beskriver han seg som en «liten rakker» som ellers gjerne hang på røykehjørnet sammen med «badboysa og -girlsa», mens mor og far på sin side hadde uttalte legeambisjoner for sin eldste sønn.

– Det er kanskje litt sånn typisk tankegang, men det var absolutt ingen tvang og de modererte seg jo etter hvert. Så selv om målsetningen fortsatt kunne være å bli lege på sikt, så ble vi enige om at vi fikk ta det trinnvis og starte med at jeg i det minste skulle få greie karakterer. Og det gikk jo veldig bra, konkluderer han.

FIN TID, STYGG BUSS

Asif tok to år på Otto Treiders Handelsskole før det siste året som rødruss på Sonans Videregående på Bislet.

– Det var kanskje skolemessig den beste tiden i livet; du vet, russefeiring, den første kjærligheten og alt det der. Vi var mange med innvandrerbakgrunn som rullet med Lambertseterrussen og «Turister i Norge» – som for øvrig ble kåret til landets styggeste russebuss i 2009, forteller Asif fornøyd.

Deretter gikk veien til Handelshøyskolen BI; økonomi og administrasjon, eller «økad» for de innvidde.

– Utdannelsen fra BI har lagt fundamentet for det jeg har blitt i dag. Til tross for det som ligger i navnet opplever jeg at «økad» er en allsidig utdannelse som åpner for veldig mange muligheter. Og det var mens jeg studerte på BI at salgskarrieren min virkelig skjøt fart.

Nye kontrakter

Asif inngår leiekontrakter uten noen form for minimumsleie.

«De fleste nordmenn vil ikke ha kontorplasser i åpent landskap. Vi liker å sitte for oss selv, så kan vi heller være sosiale i kaffepausen»

MOEEZ ASIF

TOK TIDLIG ANSVAR

Ikke sånn å forstå at Asif ventet med å begynne å jobbe til han ble voksen. Arbeidsmoral var nemlig noe som ble holdt svært høyt i familien på Søndre Nordstrand.

– Bestefar pleide å si at han brukte månedsvis på båt og buss bare for å reise til Norge. Og mens de bodde ti stykker sammen i en liten leilighet, fikk vi lov til å vokse opp i enebolig og rekkehus. Han lærte oss å være takknemlige, og for pappa ble det viktig at vi barna jobbet og tidlig tok ansvar for egen økonomi.

Hos pizzakjeden Dolly Dimples fikk tenåringen Asif sin første ordentlige jobb som kundebehandler. Det gikk ikke dårligere enn at han ble kåret til årets nykommer. Han husker også godt en kveld da Norge spilte en viktig VM-kvalifiseringskamp, og «alle» skulle bestille pizza. På det meste tok Asif imot 55 feilfrie bestillinger i timen.

– Dagen etterpå fikk jeg en stor takk av sjefen min for at jeg hadde «tatt på meg kapteinsbindet», og så fikk jeg den helt nye iPhone 4 som belønning for innsatsen.

Selgeren Asif hadde allerede begynt å finne formen.

DEN FØRSTE MILLIONEN

I helgene kjørte Asif pappas taxi, og selvsagt snakket han med alle passasjerene. Ved siden av BI-studiene solgte Asif mobilløsninger til bedriftsmarkedet for den tidligere teleoperatøren Hello. Med en bachelor i lomma gikk deretter turen til Pitney Bowes for å selge frankeringsløsninger. Til tross for at produktet allerede i 2016 måtte kunne sies å leve på overtid, gjorde Asif det skarpt.

– De var jo på vei god vei til å bli en dinosaur, men jeg ble nummer én-selger i Norge, topp fem i Norden. Det er her jeg tjener min første million, forteller han. Pengene brukte Asif på å kjøpe huset på Dal/Brenna. De neste årene gikk han fra den ene utfordrende salgsjobben til den andre før en viss verdensomspennende pandemi gjorde det mulig/nødvendig å ta med familien på en etterlengtet ferie.

– Vi reiste i seks måneder, blant annet til Dubai der mine «svigers» bor. Så var vi lenge i Pakistan, der familien har en del eiendommer. Jeg hjalp blant annet til med å gjøre utskiftninger og forhandle kontrakter. Det var jo en slags introduksjon til eiendomsbransjen, hvis man kan si det sånn.

Vel hjemme igjen var det på tide å finne seg ny jobb. Valget falt på eiendomsbransjen og IWG Norge.

ASIFS TIPS FOR Å BLI EN RÅ SELGER / ASIFS SELGERSKOLE

TIPS 1

Gjør research, og lær deg produktet så godt at du er klar for alle innvendinger eller spørsmål fra kunden. Du kan selvsagt komme tilbake med et svar senere, men da forlenger du salgs-pitchen. Jeg liker å «close dealen» med en gang.

TIPS 2

Enten du selger telefonabonnement eller kontor fellesskap, legg sjelen di i det du gjør. Da vil du lykkes.

TIPS 3

Lær av kollegaene dine og bygg relasjoner. De kommer godt med nå, eller en gang i fremtiden.

VELFYLT KALENDER

Hver gang Asif lander en ny avtale, øker arbeidsmengden til hans drøye 60 kollegaer som har i oppgave å fylle sentrene med leietakere. Det takler de foreløpig fint.

– Våre sentre ligger gjerne på 70-80 prosent belegg. De nye sentrene går også veldig bra, forteller han. Selv ser han ikke stort til resten av de som har IWG Norge som arbeidsplass, bortsett fra kanskje på julebordet.

– Jeg klarer ikke å sitte stille, selv om jeg har hjemmekontor. Mesteparten av tiden er jeg på farten, holder visninger eller drar på befaring. Jeg liker komme i kontakt med gårdeiere og være der det skjer, forteller han.

Legg til trening fem dager i uken (gjerne padel), to barn i barnehagealder og en spirende lidenskap for å dyrke grønnsaker i kjøkkenhagen, så begynner kalenderen å bli bra full. Likevel finner han plass til grillfester sammen den gamle kompisgjengen fra Bjørndal.

– Vi er ti gutter som har fulgt hverandre fra barneskolen og oppover. Vi møtes en gang i måneden, og da skal det helst grilles. Det spiller ingen rolle om det er 27 plussgrader eller minus 1, vi griller uansett.

FORTSATT MYE Å SELGE

At det kan bli vanskeligere å opprette flere coworking-sentre etter hvert som de har etablert seg i flere byer, vil ikke Asif være med på.

– 80 prosent av norske bedrifter har mellom 1-10 ansatte så nesten alle som jobber er potensielle leietakere. Konsulenter, advokater, psykologer... alle er velkomne hos oss.

Asif har med andre ord tenkt til å bli i eiendomsbransjen en god stund til.

– Jeg synes det er både spennende og givende, og som en bonus er jeg i ferd med å etablere et skikkelig bra nettverk. Målsetningen er å videreutvikle seg innen eiendom, megling og næringseiendom, avslører han.

På farten – Jeg klarer ikke sitte stille, selv om jeg har hjemmekontor, sier Moeez Asif.

Mye skal på plass mellom planlegging og innflytting.

Ett kontaktpunkt

Energi, fiber og lading for eksempel.

Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart – til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

lyse.no/boligselskap/utbygger

Alltid på. For deg.

HAR DU PLASSEN HAR VI LØSNINGEN

En problemfri parkeringsløsning fra oss, blir fort en fornøyd kunde, samarbeidspartner eller leietaker for deg. Enten du forvalter næringslokaler, kontorbygg, kjøpesenter, hotell eller har ansvar for store anlegg med behov for parkeringsløsninger, hjelper vi deg med å få mest mulig ut av det anlegget du har.

Vi har sterke partnere innen alt fra kamerateknologi, adgangskontroll, mikromobilitet til lading av el-biler og betalingsløsninger. Dette gir oss en unik mulighet til å trekke inn riktig ekspertise og riktig fagfelt for å optimalisere løsninger.

Med bred erfaring innen parkering, mobilitet, drift og retail har vi kompetansen som kreves for å ivareta hele kundereisen.

Park Nordic er en ledende aktør innen parkeringstjenester og drift av parkeringsanlegg i Norge. Med hovedkontor i Oslo forvalter vi opp under 30 000 parkeringsplasser rundt om i hele landet.

Vi har lang erfaring og kompetanse innen alt fra offentlig regulering og drift av parkering i bysentrum til drift av mindre og større parkeringshus og plasser tilknyttet kjøpesentre, terminaler, sykehus næringsbygg og sameier. Park Nordic leverer tjenester som tilfredsstiller eiendomsbesittere og parkerende kunders krav.

LADING + PARKERING = SANT

Med økende etterspørsel etter elbillading har Park Nordic AS tatt et strategisk grep ved å etablere et nytt selskap, Charge Nordic. Dette markerer et viktig skritt i satsingen på grønn mobilitet og bærekraftige løsninger. Charge Nordic er opprettet for å møte det stadig økende behovet for pålitelige ladepunkter i Norge og resten av Norden.

Charge Nordic skiller seg ut ved å ta ansvar for hele verdikjeden knyttet til elbillading. Fra investering og installasjon til drift og teknisk support, skal selskapet tilby en helhetlig tjeneste til både privatpersoner, borettslag, bedrifter og offentlige aktører. Ved å håndtere alle aspekter av ladeinfrastrukturen, sikrer Charge Nordic høy kvalitet og effektivitet i alle ledd. Dette gjør det enklere for kundene å tilpasse seg den elektriske fremtiden uten å bekymre seg for tekniske detaljer eller administrasjon.

En særlig fordel Charge Nordic tilbyr, er økt merverdi for eiendomsbesittere, spesielt i tilknytning til næringsbygg. Ved å installere moderne ladepunkter kan eiendomsbesittere både tiltrekke seg nye leietakere og øke tilfredsheten blant eksisterende. Ladeinfrastruktur blir stadig mer etterspurt, og ved å kunne tilby dette, styrker næringsbygg sin attraktivitet og konkurranseevne. I tillegg kan eiere dra nytte av Charge Nordics skreddersydde løsninger som gir mulighet for å generere inntekter gjennom ladeoperasjoner.

Charge Nordic fokuserer på innovative teknologier og smarte løsninger, som kan optimalisere ladeopplevelsen og redusere belastningen på strømnettet. Dette inkluderer muligheter for dynamisk lastbalansering, betalingstjenester og fremtidige løsninger for energilagring.

Charge Nordic er allerede i gang med å etablere sine første ladepunkter, og selskapet har ambisiøse planer om ekspansjon i hele Norge. Med en solid forankring i Park Nordic AS, er Charge Nordic godt posisjonert til å bli en betydelig aktør i markedet for elbillading.

Berikelse

Transittkaia, her sett fra Nybrua, skal ifølge Nyhavna Utvikling bli en berikelse for hele byen, og en attraksjon for de som besøker Trondheim når den er ferdig utbygd.

Skal bygge 3.000 sjønære boliger i Trondheim

I tillegg til boligene kommer det betydelige arealer for kontor, kultur, handel og servering. – Dette vil bety veldig mye for Trondheim, sier daglig leder Erik Erlien i Nyhavna Utvikling AS.

Av: Tore Årdal

TRANSITTKAIA

• Er den første reguleringsplanen for Nyhavna.

• Byggestart planlegges i 2026 forutsatt at planen godkjennes i løpet av 2025. De første boligkjøperne og næringsaktørene vil da kunne flytte inn i 2028/2029.

• Skal være en del av nullutslippsområdet Nyhavna.

• Det foreslås et variert innhold i form av boliger, handel og næring, barnehage og annen tjenesteyting, offentlige byrom og en elvepromenade med park langs Nidelva.

• Planforslaget viser totalt ca. 107.000 kvadratmeter nytt areal, herunder ca. 700 leiligheter. Resten (ca. 44.000 kvadratmeter) blir næring, tjenesteyting og parkeringshus..

• Byggingen starter lengst sør ved Sentrum brannstasjon, hvor et større næringsbygg og første boligkvartal er planlagt.

• Utbyggingen av Transittkaia vil skje etappevis. Markedets respons, bestemmelser om rekkefølgekrav etc. vil påvirke utbyggingshastigheten. Parallelt med dette starter også utviklingen av andre områder på Nyhavna.

• Planforslaget med illustrasjonsprosjekt og fagutredninger er utarbeidet av Team COBE (Topic Architecture, Artelia og Dr. Tech Olav Olsen).

Nyhavna er beliggende der hvor Nidelva møter Trondheimsfjorden, tett på Trondheim sentrum. Nå skal området transform eres fra industri og havn til en attraktiv og bærekraftig sentrumsbydel ved sjøen.

– Det skal skapes nye kvaliteter, og vi skal ta vare på det gode vi allerede har. Nyhavna har en unik kombinasjon av naturgitte kvaliteter, kulturhistorie og mennesker med et engasjement for bydelen. Her en rik samling av kulturminner fra andre verdenskrig og et mangfold av folk og aktiviteter, fremgår det av «Kvalitetsprogram for Nyhavna».

BOLIGPRISER I DET ØVRE SJIKTET

Bak utbyggingen står Nyhavna Utvikling AS, som eies Trondheim kommune og Trondheim Havn IKS. De har planer om å bygge totalt 3.000 boliger og 100.000-150.000 kvadratmeter næringsarealer. I tillegg skal flere kulturminner rehabiliteres og bevares.

– Dette vil bety veldig mye for Trondheim. Det blir litt som Bjørvika i Oslo, sier daglig leder Erik Erlien i Nyhavna Utvikling AS om planene.

Han forteller at Nyhavna i kvalitetsprogrammet består av ti delområder, og at det trolig blir tre reguleringsplaner.

Hvordan blir prisnivået på boligene?

– Vi bygger jo langs en havn med de kostnadene det har. Erfaringer fra andre byer viser også at å bo ved sjøen midt i byen er svært populært. Analyser vi har gjort, understøtter også at boligprisene her fort kan ende i det øvre prissjiktet. I alle fall langs Transittkaia, hvor det er umiddelbar nærhet til Nidelva og sjøen og et bygulv med en rekke tilbud. Andre steder på Nyhavna kan det bli annerledes, svarer Erlien.

– Dere kommer til å holde på en stund på Nyhavna?

– Ja, og det henger sammen med mange faktorer der utviklingen i bolig- og kontormarkedet i Trondheim sannsynligvis betyr mest for utbyggingstakten. I vårt segment er det kanskje realistisk å selge 120-150 boliger i året. Kontoreiendom vet vi er svært populært her ute. Nyhavna og Brattøra har potensial til å bli Trondheims CBD. Vi ser tegn til dette allerede. Så vi har nok et 15-20 års perspektiv på hele denne utbyggingen, sier han.

OPPLEVELSESOMRÅDE

I midten av november sendte Nyhavna Utvikling forslaget til detaljreguleringsplan for Transittkaia over til Trondheim kommune. Dette er første trinn i den store omformingen av området.

– Planforslaget gir rom for at hele Trondheims befolkning kan få glede av ett av de fineste og mest spektakulære områdene ved sjøkanten. Transittkaia vil bli en berikelse for hele byen, og en attraksjon for de som besøker Trondheim når den er ferdig utbygd, sier Erlien.

Han mener at planforslaget svarer godt opp på både mål og strategier i overordnede planer for utviklingen av Nyhavna, samt på eierstrategien for selskapet.

– Planforslaget legger til rette for at du om få år kan legge søndagsturen langs Nidelvas nye elvepromenade og allmenningene mellom boligkvartalene, sitte på en kafé ved byens nye samlingssted, Doratorget, glede deg over utsikten mot byen,

Litt som Bjørvika Daglig leder Erik Erlien i Nyhavna Utvikling sier at utviklingen av området blir litt som Bjørvika i Oslo.

Trondheims CBD

Nyhavna og Brattøra har potensial til å bli Trondheims CBD. Illustrasjonen viser foreslått kontorbygg mobilitetshus i sør ved brannstasjonen.

fjorden og Fosenalpene, eller oppdage Transittpiren, den ytterste spissen av land i Trondheim hvor det blant annet planlegges et opplevelsesområde og utsiktspunkt, skriver selskapet i en pressemelding.

EN KNAPP OG SÅRBAR RESSURS

Erlien synes arbeidet med å utvikle et sjønært område som Transittkaia – hvor folk skal kunne bo, jobbe og tilbys gode opplevelser – er både interessant og meningsfylt.

– Sjøkanten er en knapp og sårbar ressurs, og representerer samtidig store verdier, spesielt i en by som Trondheim, understreker han.

Boligene er utviklet etter inspirasjon fra de historiske bryggene langs elva, og i planen er det lagt stor vekt på å videreføre opplevelsen av et sammenhengende elverom.

Det foreslås tre boligkvartaler med saltaksform langs Nidelva, hvor mye av arealene på bakkeplan tilrettelegges for ulike publikumstilbud som for eksempel serveringssteder, frisør, butikker, barnehage og andre servicefunksjoner. Planen skal legge grunnlaget for et godt bomiljø med varierte boligtyper og ulike fellesarealer, både inne og ute.

SAMMENHENGENDE ELVEPROMENADE

I sør ved brannstasjonen inneholder planen et kontorbygg samt et mobilitetshus med parkering og mulighet for servicefunksjoner, dagligvarebutikk, leilighetshotell eller kontor.

Det skal være lett å bevege seg til fots og med sykkel på Transittkaia. Den sammenhengende elvepromenaden langs Nidelva er koblet opp mot tverrgående allmenninger og byparken Dora.

Første reguleringsområde

Transittkaia er første trinn i den store omformingen av området.

– Naturen gis god plass i planforslaget, med frodige gårdsrom og grønne parker. Slik vil også levekår for planter og dyr forbedres. For eksempel foreslås det tiltak for å tilrettelegge vannkanten langs Nidelva for økt biologisk mangfold, skriver Nyhavna Utvikling i pressemeldingen.

Birgitte Strøm Kahrs er plansjef i Nyhavna Utvikling, og har fulgt prosessen tett. Hun mener planen som nå er oversendt kommunen for videre behandling, baner vei for en attraktiv, bærekraftig og mangfoldig sentrumsbydel.

– Vi er stolte over å levere et faglig grundig og gjennomarbeidet planforslag, hvor helheten og ambisjonene i de overordnede føringene er ivaretatt, sier Strøm Kahrs.

10.000

NYE BOLIGER I HELE OMRÅDET

I tillegg til planene for selve Nyhavna, skjer det en omfattende utvikling i området bak. Eksempelvis kjøpte Heimdal Bolig, Kjeldsberg og NorgesGruppen Eiendom den tradisjonsrike eiendommen til E. C. Dahls bryggeri i 2018. Planen omfatter ca. 1.200 boliger og 30.000 kvadratmeter næring. På Ladehammeren, hvor Trondheim Maritime Skolen tidligere holdt til, skal Heimdal Bolig, Fredensborg Bolig og Dora Eiendom bygge ca. 300 boliger. I tillegg kommer en rekke andre prosjekter i området i regi av Dora Eiendom, Obos og flere andre aktører. Totalt kan alle prosjektene i Nyhavna-området genererer opp mot 10.000 nye boliger.

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.

eiendomskreditt.no

Madserud allé HISTORIEN HUSENE ARKITEKTUREN (2024).

300 sider, innbundet. Utgitt av Ad Notam forlag.

Madserud allé

Villastrøket som nesten forsvant

Det er ikke alle gater forunt å få en egen bok. Slik innleder Morten Ole Mørch og Peder Valle sitt 300 siders lange bokverk om det eksklusive villakvartalet like ved Frognerparken. Uten iherdig innsats fra engasjerte ildsjeler som i over 30 år kjempet for å få bebyggelsen her vernet, hadde nok historien blitt betraktelig kortere.

Av: Øystein Johnsen

Tenk deg at du svinger inn Madserud allé nede ved Galleri Dobag. På hver sin side av veien oppover ligger de historiske, hvite villaene som perler på en snor. Så, gjennom nakne novembertrær, får du øye på den. En ruvende boligblokk i seks etasjer, på plassen der Madserud Gårds gule tempelfront fra 1874 en gang lå. Videre forbi, inneklemt mellom enda flere blokker og garasjeanlegg, står de siste gjenværende husene som bleke minnetavler over et strøk som en gang var. Slik gikk det heldigvis ikke. Eiendomsutvikleren Selvaags opprinnelige byggeplaner fra 80-tallet møtte sin overmann i Fortidsminneforeningen og beboerne i Madserud Vel, med Erik Sture Larre i spissen. Fra 1974 og frem til 2007 kjempet de innbitt for å få området regulert til bevaring. Det lyktes de med. Nå har det omsider også blitt bok, tilegnet den tidligere velformannen gjennom mange år.

Madserud-beboer Erik Sture Larre (1914–2014) var tidligere Milorg-leder, forretningsadvokat, investor, Nordmarka-forkjemper og kulturminnebevarer. Da

Selvaag-konsernet midt på 70-tallet begynte å kjøpe opp eiendommer med mål om å rive dem for å bygge blokker på Madserud, var det nok ingen som kunne forestille seg en konflikt som etter hvert skulle inkludere husbrann, okkupanter, rivningsforsøk, sivil ulydighet og politioppbud i gaten. Lenge så det mørkt ut for bevaring av Madserud, og beboerne holdt flere ganger på å gi opp kampen og gi tillatelse til de mindre inngripende forslagene som etterhvert kom på bordet. Men aldri velformannen.

– Larre sa konsekvent nei. Han mente at om man ga dem lillefingeren, så tok de hele hånden, forteller Mørch.

Da området endelig fikk sitt lovfestede vern for ettertiden, var Erik Sture Larre blitt 93 år gammel.

– Fortidsminneforeningen har etterpå sagt at de aldri har vært involvert i en så lang vernekamp. Det viser jo at den lille mann kan slå den store. Selv om jeg er ganske så usikker på om vi egentlig kan kalle Larre den lille mann, slår Mørch fast.

Morten Ole Mørch

Siviløkonom, født i 1950. Har blant annet skrevet og utgitt kulturhistoriske bokverk om Frogner, Vika og arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

SPESIELL VILLABEBYGGELSE

Det var nåværende formann i Madserud Vel, Helene Jebsen Anker, som først tok kontakt med forfatter Morten Ole Mørch for å høre om han var interessert i et bokprosjekt om Madserud allé. Det var han, men ikke før han hadde ferdigstilt arbeidet med sin bok om arkitekten Magnus Poulsson.

– Helene troppet opp flere år senere på boklanseringen og sa «Nå kan du og jeg snakke sammen», minnes Mørch.

Han foreslo likevel at prosjektet gikk til kunsthistorikeren Peder Valle, som takket ja – til tross for at han akkurat da skrev en doktoravhandling ved Universitetet i Oslo.

Enden på visa ble at de to skulle dele på oppgaven. – Først skulle jeg bare hjelpe litt til, men så begynte jeg å dykke ned i materialet. Det var så spennende og interessant at jeg til vårt første redaksjonsmøte allerede hadde skrevet masse, mens Peder nesten ikke hadde kommet i gang, humrer Mørch.

De ble enige om at Valle først og fremst skulle skrive om arkitekturen, mens Mørch fikk ansvaret for historien om området og menneskene der. Endelig delte de eiendommene mellom seg, som alle har fått hvert sitt kapittel, komplett med plantegninger, historiske og oppdaterte fotografier.

Noe av det som gjør Madserud allé så spesiell, er det brede utvalget av arkitektoniske uttrykk fra en relativt avgrenset tidsperiode. Riksantikvaren har tidligere kalt det «en byggkatalog» for perioden 1909–1925.

– Villabebyggelsen der er et godt uttrykk for en tid da arkitekturen hadde mye større variasjon enn det vi ser i dag. Fordi de ble påkostet av folk i øvre samfunnslag, er også stiltrekkene større, tydeligere, utdyper Valle og nevner karnapper og tårnformer som eksempler på dette.

I tillegg kommer at villaene er håndverksmessig solid utført, og i ettertid veldig godt bevart.

Peder Valle

Kunsthistoriker, født i 1985. Har siden 2012 vært tilknyttet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og gjennom mange år engasjert i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus. Fra nyttår 2025 starter han som kurator ved museet Kode i Bergen.

«I Madserud allé finner vi tidlige arbeider av flere av dem som senere ble våre største arkitekter.»

MORTEN OLE MØRCH

Kulturminneverdier er en ikke-fornybar ressurs.

PEDER VALLE

–

Det gjør området veldig morsomt, her kan du se jugendstil og nasjonalromantikk side ved side, takvarianter og vindustyper av alle slag. Og siden tomtene ikke er så store har man så godt som unngått oppdeling og fortetting, slik som i andre tilsvarende områder.

Madserud Gård ble oppført i 1874 av marinekaptein Fredrik Wilhelm Georg Sverdrup, men et senere funn av to flotte gullringer fra eldre jernalder avslørte at det har bodd folk lenge på Madserud. Selv om området rundt århundreskiftet lå utenfor hovedstaden som den gang het Kristiania, hadde forlengelsen av den elektriske sporveien frem til Skøyen gjort tomtene her ute tilgjengelig for flere.

Ikke slik å forstå at folk sto i kø for å slå seg ned her.

– Etter børskrakket i 1899 lå området nesten brakk i ti år. Det ble rykket inn enormt med annonser for å få solgt tomtene, forteller Mørch.

Byggemarkedet løsnet etterhvert opp mot første verdenskrig, og de som ville kjøpe seg hus kunne nærmest velge og vrake. Som kjent var det svært velstående familier som fant veien hit, og allerede på 1920-tallet dukket det opp henvisninger til «millionærkvartalet i Madserud allé» i populærpressen og litteraturen.

DRABANTBYEN VAR IDEALET

Boligmangelen etter annen verdenskrig førte til at villaområder som Madserud ble betraktet som avleggs, mens drabantbyen var det nye sosialdemokratiske idealet blant politikere og planmyndigheter. Etter hvert vendte man også blikket mot indre by. Vanlige folk skulle vel også få muligheten til å bo på de dyreste adressene, mente Selvaag, som var langt mer opptatt av utnyttelse enn bevaring.

Så hva hadde skjedd om disse tankene vant frem?

– Det mest åpenbare er jo verdiene man mister ved å rive eller forandre slik bebyggelse, forklarer Peder Valle. Området uthules fra det som gjør det spesielt, og som gir det stedsidentitet.

– Jeg har full forståelse for eiendomsutviklerne, men det som går tapt i det økonomiske regnestykket er identitet. Det ironiske er jo at når man bygger i dag, så bruker man nettopp identitet som trekkplaster; områder med visse kvaliteter, og som har blitt tatt vare på, er noe av det som er med på å gjøre et område attraktivt. Det kan nok faktisk være god butikk, i et større perspektiv, å ta vare på de historiske verdiene, konkluderer han.

Vern Lokale ildsjeler og vernemyndighetene kjempet en hard kamp for å verne byggene i Madserud Allé.

Madserud gård Bygget ble oppført i 1874.

KAMPEN OM MADSERUD ALLÉ

Et eget kapittel i boken, Kampen om Madserud allé, er ført i pennen av Erik Sture Larres sønn, Sten. Der forteller han om den intense kampen han har vokst opp med, og steile fronter i en sak som til tider fikk stor medieoppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Gjennom de mange årene som gikk mellom Selvaags første reguleringsforslag frem til bevaring til slutt ble vedtatt i 2007, bølget striden frem og tilbake mellom partene, som også inkluderte Riksantikvaren, bystyret og Plan- og bygningsetaten i Oslo. Etter farens bortgang i november 2014 er Sten Sture Larres barndomshjem i Madserud allé 10 fremdeles i familiens eie.

Blant alle de imponerende villaene som har blitt bevart, trekker Morten Ole Mørch gjerne frem Madserud allé 38 – Evenstad. Ikke så rart kanskje, da den både ble tegnet, oppført og bebodd av en av Norges mest kjente arkitekter, Arnstein Arneberg. For snart 20 år siden gav Mørch ut en annen bok om nettopp Arneberg, hans liv og byggverk.

– Første gang jeg kom dit, bodde datteren Eva Mohr fortsatt i sidebygningen, forteller han. Eiendommen var da eid av hennes bror, Per, som hadde gjort stor karriere i USA. Og det var heldig, for da var hovedhuset bare bebodd de gangene han og familien var på norgesbesøk. Ellers har alt stått uforandret fra foreldrenes tid, inkludert det meste av innredningen

Av det godt vedlikeholdte husets mer spesielle

detaljer finner man vakre dekormalte tak og vegger, utført av Arneberg selv. Dette ble også trukket frem av Riksantikvaren i kampen om Madserud allé for sin «vesentlige kulturminneinteresse».

Boken bør tiltale en blanding av folk som har tilknytning til området, samt folk som er opptatt av byhistorie og arkitektur, mener forfatterne som begge er strålende fornøyd med både samarbeidet og resultatet. Likevel har de ikke noen illusjoner om at alle vil lese den fra perm til perm.

– Du må huske at 90% av dem som kjøper boken faktisk ikke leser, men ser på bildene, forteller Mørch at han fikk høre fra en forlegger om et tidligere prosjekt.

– Boken skulle derfor bli en fest for øyet, og det synes jeg den har blitt, avslutter han.

Arkitektonisk uttrykk fra begrenset periode Riksantikvaren har tidligere kalt Madserud Allé «en byggkatalog» for perioden 1909–1925.

Vi hjelper deg med sikringstiltak og rehabilitering av fasade og tak.

www.kirkestuenas.no

Bolig, næring, parkering og lager

Med Hybel Premium effektiviserer du ALLE deler av din utleievirksomhet.

MARKEDSPLASS - ANNONSERING

TIL HYBEL OG FINN

VEDLIKEHOLDSMODUL MED API INTEGRASJONER MED FDV PLATTFORMER

CRM- OG KOMMUNIKASJONSVERKTØY

API-INTEGRASJONER MED REGNSKAP

UTLEIEFORVALTNING

BOLIG NÆRING PARKERING OG LAGER AVTALEGIRO OG EFAKTURA

FAKTURERING OG BETALINGSOPPFØLGING UTLEGG INKASSO OG FRAVIKELSE EHF

DEPOSITUM OG GARANTI ØKONOMISK RAPPORTERING

VEDLIKEHOLDSMODUL MED API

REGNSKAPSINTEGRASJONER MED API CRM INDEKSREGULERING

MELDINGSTJENESTE

ANNONSERING HYBEL + FINN INNBOFORSIKRING STRØM KREDITTSJEKK

Book møte på hybel.no/premium

Rekordvekst for Hybel - igjen

Kundeveksten vår er et klart tegn på at bransjen tar grep for å kunne automatisere prosesser og kutte kostnader i sine virksomheter. Stadig flere ser at måten man jobber på er fragmentert og tungvintbåde for seg selv, sin organisasjon og ikke minst sine kunder, sier Christian Rasmussen.

Usikkerheten knyttet til å endre måten man har jobbet på tidligere forvitrer i et stadig økende tempo - også blant eiendomsaktørene. Det høye volumet at meget fornøyde kunder gjør det også enklere for mange å flytte porteføljene sine til Hybel-plattformen, avslutter Christian Rasmussen.

Kundene strømmer til Hybel fra mer manuelle systemer og plattformer

Hybel vil også i 2024 onboarde drøyt 8.000 eksisterende leieforhold fra andre systemer og forvaltningsplattformer. En slik jobb tar noen få timer, til stor overraskelse for samtlige nye kunder, forteller Christian Rasmussen. Siden Hybel-plattformen er meget brukervennlig og intuitiv, så tar det ikke mange dagene før både forvaltere, regnskapsførere og eventuelle vedlikeholdsmedarbeiderne har full kontroll på alle prosesser og oppgaver.

Hybel

følger opp den

med over

>2.000

Eiendomsselskaper

gode utviklingen og vil øke omsetningen

130 prosent i 2024 til 68 millioner kroner.

>43 000

Leieforhold under forvaltning

Arne Salveson

Eiendomssjef USBL

>9.000 Kunder totalt

Enestående tilbakemeldinger fra våre kunder

Christian Wågan Campus Living

Før Hybel hadde vi et forvaltningssystem med liten grad av digitalisering. Etter overgangen til Hybel har vi fått et heldigitalt, skybasert system for våre nesten 600 leieforhold.

I samarbeid med:

– Vi eier og drifter 1100 studentboliger i Norge. Vi er veldig fornøyde med hvordan Hybel har utviklet en plattform som automatiserer og effektiviserer driften. God bistand og oppfølging hele veien!

Andrea Riffault Andresen

Eiendomsspar

– Vi i Eiendomsspar er også svært fornøyd med produktet og bistand Hybel har gitt oss i overgang til ny plattform og ser frem til å bruke Hybel videre i vår arbeidshverdag.

Øyvind Skogstad Newsec Property Asset Management

– Etter et møte med Hybel og noen dager med testing, sjekket vi også andre kundereferanser. Da var beslutningen om å flytte porteføljen til Hybel Premium enkel å ta.

Book møte på hybel.no/premium

Powered by – Estate Nyheter

Christian Rasmussen, MD i Hybel AS. Foto: Maria Santos

VI LØSER DITT FINANSIERINGSBEHOV.

Jørn Aleksandersen | Banksjef Bedriftsmarked Oslo

Trenger du finansiering av eiendomsprosjekter i Oslo-regionen, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Med vårt fokus på kompetanse og gode relasjoner, enkle prosesser og forutsigbarhet, velges vi av stadig flere aktører i eiendomsbransjen.

Vi har lang erfaring fra eiendomsfinansiering og bidrar gjerne med å finne gode løsninger på ditt finansieringsbehov. Prøv oss du også!

www.bnbank.no/eiendomsfinansiering

– Boligprosjektene må tiltrekke seg de eldre før de blir gamle

Ove Kvalsvik i Coera har gjennomført dybdeintervjuer, telefonintervjuer og spørreundersøkelser med flere hundre eldre boligkjøpere.

Han mener utviklerne må løse opp i barrierene som står mellom boligkjøperen og leilighetskjøpet.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

I2050 vil antall personer i Norge som er over 60 år utgjøre mer enn 1,6 millioner. Det vil være en dobling i antall personer over 80 år og innen 2031 vil vi ha flere personer som er over 65 år enn barn og unge (under 19 år) for første gang. Det skarpe demografiske skiftet vil gi store endringer i boligbehovet i Norge.

Arkitektfirmaet Coera har jobbet intensivt med å skaffe seg innsikt om den stadig voksende målgruppen med eldre boligkunder. Coera har gjort dybdeintervjuer med 40 personer over 60 år, spørreundersøkelse blant 218 personer over 60 år som har kjøpt leilighet i nyboligprosjekt og spørreundersøkelse blant 420 personer over 60 år som ønsker å kjøpe leilighet. Coera har også hatt fysisk workshop med pensjoister, fysiske besøk til eksisterende seniorkonsepter og gjort analyser av eksisterende seniorkonsepter nasjonalt og internasjonalt.

BARRIERER

Ifølge SSB bor de fleste eldre som kjøper leiligheter nå i eneboliger. De har gjerne bodd i eneboligen sin i mange år, og gjennomsnittlig størrelse på eneboligen til denne gruppen er mellom 150-170 kvadratmeter (tall fra Bolig Norge/Prognosesenteret).

Denne bakgrunnen til eldre nyboligkjøpere viser ifølge Coera at det er flere barrierer i målgruppen for å flytte inn i leiligheter.

• Praktiske bekymringer: Frykt for å miste komforten ved å ha mindre plass

• Lav kompetanse: De fleste har ikke vært gjennom en prosess for å kjøpe ny bolig. Mange opplever å ikke å bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom kjøpsreisene som i dag tilbys (digitale boligvelgere, etc.)

• Affeksjon: Eneboligen er fylt med minner fra et helt liv som er vanskelige å forlate.

– Vi har utviklet konseptet på bakgrunn av omfattende dybdeintervjuer og spørreundersøkelser med pensjonister.

OLE KVALSVIK

– For å motivere flere til å kjøpe leilighet, må disse bekymringene hensyntas i både utforming av produkt og kjøpsreise, sier Ove Kvalsvik.

Han har ansvaret for å gjennomføre behovsanalyser for å identifisere det markedsoptimale leilighetsprogrammet i Coera og er også daglig leder i Parallelo, som har utviklet et verktøy som skal optimalisere og effektivisere leilighetsprosjekter. Coera har integrert Parallelo til en viktig del av arkitektselskapets virksomhet.

FØR DE BLIR GAMLE

40 prosent av alle kjøpere i nyboligprosjekter er over 60 år, og de eldre som bor i leilighet bor på betydelig mer areal per hode enn yngre aldersgrupper. Men ifølge Coera er det ikke en sammenheng mellom leilighetens størrelse og hvor fornøyd pensjonistene er med den.

Samtidig er det et problem at spontaniteten blir borte med alderen. Det samme gjelder de genuine samtalene, da gamle venner ofte faller fra og erstattes med støttekontakter, hjemmesykepleiere og folk som kommer på pliktbesøk. Hverdagene blir mer monotone og man blir overlatt mer til seg selv.

– Nøkkelen til et vellykket konsept er å tiltrekke seg de eldre før de blir gamle, sier Kvalsvik og trekker frem fire viktige mål:

• Bevare en god fysisk helse

• Utvikle seg og lære nye ting

• Være til nytte for andre

• Være familiens samlingspunkt Pensjonistene som har svart i undersøkelsene til Coera gjør det klart at de ønsker først og fremst å kunne leve en sunn og aktiv livsstil. 32 prosent svarer dét på spørsmålet om de viktigste faktorene for valg av boområde. 26 prosent svarer å ha enkel tilgang til knutepunkter, mens 19 prosent vil ha muligheter til eget uteområde. 9 prosent vil kunne dyrke egne interesser, 9 prosent vil bo nær venner og kjente mens 5 prosent vil ha en praktisk hverdag.

Når det gjelder det å ha en aktiv livsstil, så er 32 prosent langt høyere enn det de under 40 år svarer (24 prosent).

– I tillegg til at «en aktiv livsstil» er primære driver for målgruppen, vil et slikt livsstilsfokus motivere flere til å flytte tidligere. En gjentakende problemstilling for etablerte seniorkonsepter er at beboerne har utsatt flyttingen til de har funksjonsproblemer. Dette medfører at profilen på fellesskapet blir gammelmodig og lite attraktivt for de ressurssterke som kan være initiativtakere. Det blir dermed vanskelig å skape et godt bomiljø og fellesskap. Målet med et seniorkonsept i regi av privat utbygging bør være å opprettholde selvstendighet og høy livskvalitet lengst mulig, sier Kvalsvik

NYTT BOLIGKONSEPT

Coera har jobbet mye med et nytt boligkonsept for denne målgruppen. Konseptet, som har fått navnet Iva, er et livsstilskonsept bestående av tilpassede leilighetstyper, bevisst bruk av fellesareal, samt en annen kjøpsreise for kundegruppen enn de tradisjonelle boligvelgerne som de fleste utviklerne tilbyr.

– Vi har utviklet konseptet på bakgrunn av omfattende dybdeintervjuer og spørreundersøkelser med pensjonister, sier Kvalsvik.

Ivo-konseptet er skreddersydd for å imøtekomme pensjonistenes ønske om å:

• Bevare en god fysisk helse

• Lære nye ting

• Være til nytte

• Fortsatt være familiens samlingspunkt

MÅLGRUPPENS BEHOV

Ifølge Kvalsvik er 2- og 3-roms leiligheter mellom 45 og 60 kvadratmeter det som best imøtekommer målgruppens behov. Ordinære leiligheter på under 60 kvadratmeter dekker 90 prosent av det uttalte behovet til målgruppen.

– Men Iva handler mindre om selve leilighetene og mer om hvordan vi tilrettelegger for å skape en hverdag med variasjon, spontanitet og mening. Gjennom Iva tar vi en aktiv rolle i å bygge et velfungerende fellesskap. Markedsføringen av konseptet vil tydeliggjøre hvilket fellesskap boligkjøperen blir en del av og hvilke forventninger som stilles til den enkelte for å være del av dette, sier Kvalsvik.

Det som ligger til grunn for Iva er kombinasjonen av:

• Planløsninger som er tilpasset målgruppens ønsker. Det vil si 2- og 3-roms leiligheter mellom 45 og 60 kvadratmeter, med tilrettelagt planløsning (for eksempel bad og wc nært tilknyttet soverom).

• Utvidede produktelementer på individuelle premisser. Det gjelder da fellesarealer som for eksempel grønnsakshage, hobbyrom og felles stue. Disse skal fungere som sosiale arenaer som den enkelte beboer oppsøker.

• En tillitsskapende kjøpsreise. Kjøpsreisen til Iva skal starte tidligere enn andre prosjekter, slik at kjøperne opplever følelsen av å være med å utvikle konseptet før endelig forpliktelse.

Det er også viktig at boliger for eldre integreres inn i vanlige boligprosjekt. Iva-konseptet skal ifølge Coera integreres inn i ordinære prosjekter og utgjøre typisk 20 til 30 prosent av enhetene.

Det er dette som muliggjør et mer spisset konsept mot en spesifikk målgruppe blant de godt voksne.

KJØPSREISE

Ove Kvalsvik mener at de tradisjonelle nyboligprosjektenes salgsreise ikke er god nok. Nesten alle prosjektene starter med at får se noen plantegninger på nett og man bruker en boligvelger. Problemet er at alle de forskjellige boligproduktene (i den grad de er forskellige) har akkurat den samme presentasjonen.

– Det er også et problem at mange av de som skal bruke en nettbasert boligvelger kanskje aldri har brukt en før. Mange kjøpte sin enebolig, som de nå har solgt, før internett kom for fullt. De fleste har ikke vært gjennom en prosess for å kjøpe ny bolig. Mange opplever å ikke å bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom kjøpsreisene som i dag tilbys, hvor det er digital boligvelger, sier Kvalsvik.

Han vil heller jobbe med en mer tillitsskapende kjøpsreise, som begynner med invitasjon til informasjonsmøter (etter markedsføringen) for å lære om konseptet og telefonmøter for å kartlegge ønsker og behov. Utviklerne kan gjerne ta en til en-møter for å synliggjøre løsninger og bygge tillit. Deretter kan kjøper reservere seg for en leilighet mot et depositum på 10.000 kroner. Ved 70 prosent reservasjonsgrad, inviteres kjøperne til samling for å møte hverandre og definere blant annet innhold i fellesrom, og deretter signeres en endelig kjøpsforpliktelse.

- Må bedre salgsreisen

Ove Kvalsvik i Coera mener utviklerne må forbedre salgsreisen. Den er ikke tilpasset eldre nyboligkjøpere som kjøpte sin nåværende enebolig før internett.

Ulvenplassen

Leve og dele - på tvers av generasjoner

Noe helt spesielt er på gang! På Ulven bygger OBOS prosjektet Ulvenplassen – hvor det blir plass til alle generasjoner under samme tak. Grunnen er enkel: Vi blir stadig flere eldre. Og mange unge sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.

Ensomhet og mangel på sosiale relasjoner er dårlig medisin for et rikt liv. Satt på spissen kan gode naboer forlenge livet.

I dette prosjektet bygger OBOS nærmere 270 boliger tilpasset unge, familier og eldre. Her tester vi ut nye boformer, blant annet bokollektiver for førstegangskjøpere. Her ligger alt til rette for å bli kjent på tvers av alder, livsfaser og interesser.

Alle får tilgang til store fellesarealer hvor det blir lagt opp til en rekke ulike soner, blant annet en fellesstue og stort kjøkken med spiseplass til mange. Her er det også rom for å arrangere ulike private sammenkomster.

Over 60 av boligene er spesielt tilpasset godt voksne.

Det unike med de aldersvennlige boligene er at beboerne i tillegg til fellesrom på tvers i prosjektet har egen fellesstue, et gjesterom for utlån og flere uteplasser. En egen aktivitetsvert skal legge til rette for et rikt sosialt tilbud.

Så uansett hvor du er i livet: Det skal være enkelt å leve et sosialt og godt liv på Ulvenplassen.

Prosjektet legges ut for salg i 2025.

På Ulvenplassen legges det tilrette for sosiale møteplasser.

Seniorene som flytter inn her, kan bidra aktivt i forskning og næringsliv

– Det er mange seniorer som brenner for noe, og som blir lykkelige fordi de får gjøre noe meningsfullt, sier styreleder Bjart Nygaard i GC Rieber Fondene.

Av: Tore Årdal

52 seniorboliger

Prosjektet på Marineholmen omfatter blant annet 52 seniorboliger og 17 studenthybler.

Ijuni inngikk GC Rieber Fondene en avtale med Marineholmen Forskningspark om bygging av 52 seniorboliger på Marineholmen i Bergen. Dette skal bli et innovativt prosjekt som kobler seniorer med mye kunnskap med studenter og gründere. Et unikt aspekt ved prosjektet, er at 17 studenthybler kan leies relativt rimelig. – Vårt håp og erfaring er at det vil oppstå vennskap og synergieffekter mellom studenter og seniorene, sier styreleder Bjart Nygaard i GC Rieber Fondene. Dette tiltaket er ment å styrke båndene mellom generasjonene og fremme et levende fellesskap. I tillegg vil det bli gjennomført forskning på effekten av denne boformen, for å kunne dokumentere og forbedre livskvaliteten for eldre også i fremtiden.

KOPLES MED GRÜNDERE OG STUDENTER – Tanken er at det er mange seniorer med bakgrunn fra akademia og næringsliv som har prosjekter på gang, og ønsker å jobbe videre med disse. Vi ønsker å leie kontorlokaler som er tilstøtende til gründermiljøet, slik at seniorene koples med gründere og studenter. Det er mange mulige modeller her, og veien blir litt til mens vi går, sier Nygaard. Prosjektet, som er planlagt ferdigstilt mot slutten av 2026, vil gi seniorer mulighet til å bo i et urbant og dynamisk miljø, med en god blanding av forskere, studenter, beboere, oppstartmiljøer, finans, næringsliv og besøkende. Her vil seniorer kunne bo sentralt i Bergen, og samtidig få muligheten til å bidra med sin kunnskap og sine ressurser.

Her kan vi nesten ikke gå ut uten å treffe noen, men det oppleves ikke som påtrengende.

PER JON ODÉEN (74)

FORBEDRET LIVSKVALITET

GC Rieber Fondene har som ett av flere mål å forbedre livskvaliteten for seniorer gjennom å tilby boliger som fremmer psykisk og fysisk helse og som gjør det mulig for beboerne å bli boende hjemme lenger. Seniorboligene på Marineholmen vil legge til rette for en aktiv, sosial og trygg tilværelse, med muligheter for fellesaktiviteter og friluftsliv. Seniorene vil også få muligheten til å bidra inn i lokalmiljøet på Møhlenpris i tillegg til de mulighetene som ligger i Innovasjonsdistriktet, ved å støtte gründermiljøene på begge sider av Puddefjorden.

Med dette prosjektet ønsker GC Rieber Fondene og GC Rieber Eiendom å vise at det å bli eldre kan være en berikende og meningsfull periode i livet. «Det skal være kjekt å bli gammel» er mottoet som gjenspeiler deres visjon om å skape et miljø hvor seniorer kan leve aktivt og sosialt, samtidig som de bidrar til samfunnet rundt seg.

SENIORENE ER EN KJEMPERESSURS

– Seniorboligene på Marineholmen markerer et viktig skritt mot en ny type boligtilbud for eldre, som kombinerer moderne fasiliteter med en sterk fellesskapsfølelse og tilknytning til et innovativt og fremtidsrettet miljø, sier Nygaard.

Han påpeker at det mange seniorer som brenner for noe, og som blir lykkelige fordi de får gjøre noe meningsfullt.

– Drivkraften deres er å gjøre noe sammen med andre, og å utvikle hodet sitt, sier Nygaard. Han viser til at seniorer snart utgjør en tredjedel av befolkning.

– Dette er en kjemperessurs for Norge. Et viktig spørsmål er hvordan vi skal bringe deres kunnskap videre. Eksempelvis har vi kontakt med en 80-åring som kommer fra konsulentbransjen og som har kunnskaper om ventilasjonssystemer. Dette lærer han videre til unge. Denne typen mennesker gjør et meningsfullt arbeid, og har ikke behov eller ønske om å tjene penger, men vil fortsette å bidra i samfunnet.

ALLEREDE 300 INTERESSENTER

GC Rieber Fondene har allerede 300 interessenter til seniorboligene på Marineholmen. Nygaard forteller at de fremtidige leietakerne ikke nødvendigvis må bidra inn i forskningsmiljøet og akademia, men kanskje halvparten eller en tredjedel vil gjøre det. Dette er ikke det første boligprosjektet for seniorer som GC Rieber Fondene står bak. På Helgetun, som ligger i naturskjønne omgivelser i Sædalen utenfor Bergen, har 39 beboere fått plass i 31 nybygde leiligheter – alle med livsløpsstandard og balkong eller uteplass. I tillegg finnes både et felleshus, parsellhage og nabogård. De første leietakerne flyttet inn i 2019, og ventelisten er lang. Målgruppen er seniorer som ønsker å bo nær likesinnede og kanskje delta i fellesaktiviteter. – I dette prosjektet så vi at beboerne selv tok initiativ til aktiviteter; det bare poppet opp.

Fornøyd

Per Jon Odéen (74), tidligere journalist i Bergens Tidende, er svært fornøyd med boligen han og kona leier av GC Rieber Fondene. Odéen er også forfatter av e-boken «Aktiv aldring – Livet på Helgetun».

En av dem har for eksempel kunnskaper om papirbretting, og han er jevnlig i barnehagen for å lære dette videre til barna der. Mange bidrar også aktivt i det lokale idrettslaget.

– De som bor sammen, blir venner og tar vare på hverandre. Og så blir de ikke avhengige av hjelp fra kommunen. Dette er litt som i gamle dager. Jeg tenker at det å bo bare er halve løsningen for seniorlivet; man må være med selv og bidra også, sier Nygaard.

INVITERER TIL SOSIAL KONTAKT

Blant beboerne på Helgetun er Per Jon Odéen (74), tidligere journalist i Bergens Tidende, og kona Kristi, som har vært lærer og rektor ved flere skoler i Bergen.

– Her kan vi nesten ikke gå ut uten å treffe noen, men det oppleves ikke som påtrengende. Arkitekturen inviterer til sosial kontakt. Det er utformet litt som et gammeldags gårdstun, sier Odéen. Han mener det sosiale aspektet er veldig viktig. – Blir du sittende alene uten noen å snakke med, kan det fort gå over til depresjon, og livet blir tungt og mer utsatt for sykdom og plager. Man bør tenke tidlig på å finne en aldersvennlig bolig som gir sosial kontakt og trivsel. Det er ikke enkelt å bo ensomme i et stort hus med stor boligflate og mye vedlikehold, og som er mer slitsomt med årene. Gode samtaler og sosial kontakt er viktig, spesielt for eldre menn; kvinner er flinkere til å ha sosial kontakt i høy alder, sier han.

LEIER TRYGT

Odéen var selv knyttet til huset de bodde i tidligere, men skjønte etter hvert at han ville få problemer med å vedlikeholde huset.

– Ved å flytte inn i en utleieleilighet med en forholdsvis lav leie, fikk vi frigjort kapital, og vi solgte ting på Finn som det ikke var plass for i en mindre leilighet. Vi fikk også ordnet med arveoppgjøret. Her på Helgetun kan vi bo så lenge vi vil og kan. Dette er vårt hjem som vi kan innrede og pusse opp som vi vil innvendig; alt ytre vedlikehold tar huseier seg av. Vi leier trygt. Dette er en modell som er godt tilpasset seniorer, sier han.

De som søker seg til disse leilighetene, må først gjennom et intervju. Det er viktig at beboerne passer inn.

– GC Rieber Fondene ønsket at det skulle være en spredning i alderssjiktet fra ca. 65 år og oppover,

både unge og eldre seniorer. Vi har flere 80 åringer. Riktignok har vi hatt både dødsfall og utflytting, det er livets gang. De nye som flytter inn, trives, sier Odéen.

– Dette er en trygg plass å bo, vi har god kontroll på økonomien, det er rimelig husleie. Mange her ønsker å være i aktivitet og bruke turområdet nær byfjellene. Her er det tre verksteder, sangkor, bridgeklubb og dansegruppe og ikke minst treningsparti med instruktør fra idrettslaget to ganger i uken. Det er mange ulike grupper som gir et tilbud, det er nok å drive med, sier Odéen.

I tillegg til å være aktiv i lokalmiljøet, har han skrevet et titalls lokalhistoriske bøker, og er han stadig på farten som foredragsholder i regi av Senioruniversitetet og Pensjonistforbundet. Han er også forfatter av e-boken «Aktiv aldring – Livet på Helgetun» (Kapabel forlag).

Flytter

Målet er at seniorene som flytter fra eneboligene sine skal få økt livskvalitet i de nye boligene til GC Rieber Fondene.

NORDSTRAND

SÆTER / NORDSTRAND

Velkommen hjem!

Agate Utvikling og Gjelsten Bolig er stolte av å ha ferdigstilt Poppelhagen og Villa Sæter. Prosjektene er skreddersydd for et aktivt og sosialt liv, uavhengig av alder. Mange har flyttet fra eneboliger til moderne boliger og et nabolag tilpasset livsfasen. Beliggende midt på Sæter, med vei til Oslo sentrum, byr området på mange tilbud. Felleshuset, en kulturhistorisk bygning i den indre parken, fungerer som et sentralt møtested for beboere og gjester.

Velkommen hjem!

Velkommen hjem!

Velkommen hjem!

Vi i Agate Utvikling og Gjelsten Bolig er stolte av å ha ferdigstilt Poppelhagen og Villa Sæter. Prosjektene er skreddersydd for et aktivt og sosialt liv, uavhengig av alder. Mange har flyttet fra eneboliger til moderne boliger og et nabolag tilpasset livsfasen. Beliggende midt på Sæter, med kort vei til Oslo sentrum, byr området på mange tilbud. Felleshuset, en kulturhistorisk bygning i den indre parken, fungerer som et sentralt møtested for beboere og gjester.

Vi i Agate Utvikling og Gjelsten Bolig er stolte av å ha ferdigstilt Poppelhagen og Villa Sæter. Prosjektene er skreddersydd for et aktivt og sosialt liv, uavhengig av alder.

Mange har flyttet fra eneboliger til moderne boliger og et nabolag tilpasset livsfasen. Beliggende midt på Sæter, med kort vei til Oslo sentrum, byr området på mange tilbud. Felleshuset, en kulturhistorisk bygning i den indre parken, fungerer som et sentralt møtested for beboere og gjester.

Vi i Agate Utvikling og Gjelsten Bolig er stolte av å ha ferdigstilt Poppelhagen og Villa Sæter. Prosjektene er skreddersydd for et aktivt og sosialt liv, uavhengig av alder. Mange har flyttet fra eneboliger til moderne boliger og et nabolag tilpasset livsfasen. Beliggende midt på Sæter, med kort vei til Oslo sentrum, byr området på mange tilbud. Felleshuset, en kulturhistorisk bygning i den indre parken, fungerer som et sentralt møtested for beboere og gjester.

poppelhagen.no

poppelhagen.no

poppelhagen.no

poppelhagen.no

– Vi hever kvaliteten på alle boligene

OBOS’ arbeid med aldersvennlige boliger vil gi et løft for alle de nye boligprosjektene, mener Ingunn Andersen Randa og Hanne Løvbrøtte i OBOS.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: OBOS

Islutten av august presenterte OBOS sin nye veileder (se egen sak om veilederen) med 100 tiltak for bedre boliger for eldre. Veilederen ble gjort tilgjengelig for alle og OBOS presentere den på Det Norske Teateret.

– Det hele begynte med at vi ville se på hva vi som organisasjon trenger for å kunne utvikle boliger for de eldre. Vi planla det for intern bruk, og vi fikk hjelp av arkitektfirmaet Arkitema. Da vi tok kontakt med fagressurser som ergoterapeuter, NAV og en rekke andre, fikk vi mer og mer input om at dette er noe som bør deles, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør boligutvikling storby i OBOS.

Den store interessen for presentasjonen, gjorde at veilederen også ble gjort tilgjengelig digitalt.

– På møtet hvor vi lanserte veilederen, hadde vi 450 påmeldte. Det var en enorm interesse. Vi opplever at vi treffer veldig godt på et behovene, både innenfor det offentlige, men også hos andre boligutviklere, sier Andersen Randa.

DEMOGRAFI

OBOS sin satsing på aldersvennlige boliger henger sammen med utviklingen blant medlemmene. – Helt overordnet ser vi at demografien til OBOS-medlemmene er som resten av Norge. I 2040 er 40 prosent av medlemmene våre over 65 år. Vi har satset knallhardt på at folk skal komme seg inn i boligmarkedet, men med den medlemsmassen som endrer seg, så måtte vi vri

litt på satsingene våre. Det er to hull i boligmarkedet. Det ene er å komme seg inn i boligmarkedet, og det andre er å sikre seg en god sistebolig, sier Andersen Randa.

Hun sier at det samtidig kan være vanskelig å markedsføre aldersvennlige boliger.

– Kommunikasjonen for denne type boliger er mer krevende. Det vi har lært, etter å ha pratet med fagmiljøene, er at du bør flytte når du er mellom 55 og 65 år. Det tar tid å etablere seg på et nytt sted og få et sosialt nettverk, og man bør gjøre det før man får en redusert form. De aller fleste flytter for sent. Men hvordan skal vi kommunisere det når ingen har lyst til å bli gammel, og spesielt ikke i den alderen, spør Andersen Randa. Det er heller ikke slik at OBOS sine aldersvennlige boliger bare er for de over en viss alder. – Vi tenker flerfunksjonelt i boligutviklingen. Det blir bedre boliger for alle, også for barn, når vi tenker på tilpasning av boligene for de eldre. Det å tilpasse boligene så de fungerer bedre for det

Ingunn Andersen Randa

Konserndirektør boligutvikling storby i OBOS

Hanne Løvbrøtte Prosjektleder i utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem.

sosiale, er ikke noe som bare er bra for de eldre, det er bra for alle. Vi har begynt å ta inn rådene fra veilederen i flere prosjekter. Vi har tatt dem i bruk der vi kan gjøre endringer i fart, og så inkorporerer vi det i mye større grad i de prosjektene vi planlegger nå. Vi skal gjøre det enklere for alle å bo godt i hele livet, og det skal være enklere å bo der hele livet. Vi skal bygge flere hundre sånne boliger, sier Andersen Randa.

STORE FORSKJELLER

Hanne Løvbrøtte er prosjektleder i utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem. Hun har ledet prosessen med veilederen sammen med Ingunn Andersen Randa.

– De eldre er en veldig stor gruppe mennesker med mange behov. Det er 1 million pensjonister, og de har ikke like behov og de har forskjellig bakgrunn. Men det vi vet, med hensyn på å forhindre ensomhet og å beholde gode kognitive egenskaper, det er at det er viktig med sosiale møteplasser.

Vi må samtidig lage veldig mange ulike typer boliger, siden folk er så forskjellige. Nå prøver vi oss med veldig mye forskjellig, det er stor variasjon i dette arbeidet, sier Løvbrøtte.

Ett av de stedene hvor OBOS får testet ut nye konsepter, er på OBOS Living Lab på Vollebekk. Living Lab er OBOS’ eget boliglaboratorium, hvor man over seks etasjer har laget det som OBOS selv kaller Norges mest eksperimentelle bofellesskap. I Living Lab jobber OBOS særlig med delekonsepter, mobilitet og fleksible boliger.

– Når det gjelder delearealene, så varierer det fra konsept til konsept. Erfaringene fra Living Lab viser at det ikke er slik at jo større delearealene er, jo bedre. Man må tenke på kvaliteten også, for eksempel akustikken, sier Løvbrøtte.

Hun forteller at i Living Lab har man valgt å legge opp til at alle skal ned i fellesvaskeriet for å få vasket klær.

– Det er en konkret funksjon som skaper møteplasser. Og fellesvaskeriet ble bevisst lagt i førsteetasje med store vinduer ut mot gaten. Dette viste seg å være et sjakktrekk. Vaskeriet ble en møteplass beboerne virkelig setter pris på, fordi det ikke ligger skjult i en kjeller, sier Løvbrøtte.

AKTIVITET

I flere av de eldrevennlige boligprosjektene er det egne aktivitetsverter som skal bidra til å dra i gang sosialiseringen. På Lambertseter har OBOS prosjektet Bølgelengden i samarbeid med Diakonhjemmet. – Der blir det ansatt en egen husvert. Det samme skjer på Ulven, med en egen aktivitetskoordinator. Det er verdifullt å få satt i gang aktiviteter. Vi kommer også til å se på muligheter for digitale løsninger for noe av dette, fortsetter Løvbrøtte.

I tiden fremover skal Living Lab jobbe med å utvikle nye konsepter for aldersvennlige boliger. Det offentlige er med og heier på utviklingen.

– Kommunene er veldig interessert i dette. De ser at de klarer ikke å løse utfordringene med eldrebølgen på egen hånd, så vi er mye i dialog med kommunen for å se om de kan være med på ulike løsninger.

Løvbrøtte er opptatt av at arbeidet med bedre boliger for de eldre også vil komme andre boligkjøpere til gode.

– Vi hever kvaliteten på de fleste boligene med dette arbeidet. Mange av de små detaljene som er aldersvennlige, er også bra for alle. For eksempel, det å lettere kunne orientere seg, det er også bra for barn og unge. Dette er litt av baktanken her, vi vil heve kvaliteten på alle boligene våre.

Tester ut I OBOS’ boliglaboratorium Living Lab tester boligutvikleren ut nye boformer.

OBOS’ oppslagsverk for eldrevennlige boliger

OBOS’ nye veileder med over 100 større og mindre tiltak skal gi bedre kvalitet i boligbyggingen.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: OBOS

Gjennom den nye veilederen ønsker OBOS å tilby et enkelt oppslagsverk som skal inspirere til selvstendig tenkning rundt aldersvennlige prinsipper i et mangfold av prosjekter. Veilederen presenterer over 100 større og mindre tiltak som kategoriseres innenfor de tre hovedområdene:

• Sosial tilrettelegging: Bygge fellesskap og forebygge ensomhet

• Kognitive tilpasninger: Støtte selvstendighet og forebygge hverdagslig frustrasjon

• Fysiske Tilpasninger: Fremme sikkerhet og bevegelighet

NABOLAGET

OBOS har tatt for seg nabolag, fellesarealer, adkomst og hovedinngang og selve boligen, med flere underpunkter som kan kategoriseres i ett av de tre hovedområdene.

Et godt og inkluderende nabolag trekkes frem som noe som har stor betydning for livskvaliteten til beboerne. Nabolaget skal være en kilde til felleskap, støtte og tilhørigheten, og OBOS trekker frem tiltak som å lage oversiktlige og tydelige skiller mellom

trafikanter i nabolaget, nærhet til service- og helsetilbud, kollektivknutepunkt og parkering og nærhet til natur som viktige momenter. Det er også viktig å ha et samlende sted i nabolaget.

FELLESAREAL

OBOS mener gode fellesarealer er selve livsnerven i ethvert boligprosjekt for godt voksne. Boligbyggelaget trekker frem en rekke punkter innenfor Uteområder, Fellesrom og sambruk og Takterrasse.

Blant punktene er belysning, møblering, oversikt og tydelige skiller, aktivisering, fargekonsept, spiseplass, gulvoverflater og sikker avgrensning og rekkverk.

OBOS vil ha miljøer som både stimulerer kognitiv aktivitet, fremmer sosial interaksjon og fysisk utfoldelse når man utvikler fellesarealer i boligprosjekter. Boligutvikleren trekker frem innbydende fellesrom, med klare funksjoner som gir en tydelig ramme for hvilke aktivitet som er tenkt, og som passer både når beboerne er alene eller en del av en gruppe. Dette blir viktig når man skal styrke samhold og fellesskapsfølelse.

Møteplasser

Det er viktig at de som utvikler boliger for godt voksne legger opp til mange møteplasser, både inne og ute.

ADKOMST OG HOVEDINNGANG

OBOS mener at gode adkomstarealer og en innbydende hovedinngang ikke bare er arkitektoniske elementer. De er fundamentale for å skape et trygt og trivelig hjemmemiljø for godt voksne i ethvert boligprosjekt. OBOS har brutt ned Adkomst og hovedinngang til kategoriene Parkering, Hovedinngang, Inngangsparti og Oppgang.

OBOS trekker frem punkter som belysning og akustikk, ladepunkt, sykkel- og rullestolparkering, tydelige skiller og oppmerking, sitteplasser, dør og betjening, dekke, beplantning, sosiale soner, gjenkjennelighet, gulvoverflater og oppbevaring.

BOLIGEN

For selve boligen opererer OBOS med kategoriene Gang, Stue, Kjøkken, Soverom og Bad og en rekke underpunkter/tiltak for å få mer aldersvennlige boliger.

Blant tiltakene er romslig gang, oppbevaring, sklisikre gulvoverflater, belysning, utsyn og dagslys, skap, skuffer, spiseplass, plass rundt seng, garderobeskap, sitteplass, dusj, toalett og hjelpemidler på badet.

Siden 2016 har vi bistått et variert utvalg av oppdragsgivere, fra oppstartselskaper til ledende aktører som:

Aspelin Ramm

OBOS

Selvaag

Odontia Tannlegene

4Service

Ferd

Selmer Capital Partners

Canica

Fram Eiendom

Construction City

Carucel

Akershus Eiendom

Bonnier Fastigheter

KLP

Inc.

Estate Media

BYRØKTER ERLING FOSSEN

Vil eldre bølgen endre boligmarkedet?

Seniorbolig, plussbolig, piir ­ bolig, sosial delebolig. Ukjært barn har mange navn. Felles for dem alle er at de fungerer sånn passe. Trenger vi egne boligformer for eldre?

Av: Erling Fossen

La meg angripe eldrebølgen fra to sider. Både sett fra samfunnets side og det individuelle perspektivet fra de eldre selv.

Bekymringen fra samfunnets side har både en økonomisk side og en arealmessig. Først: Er eldrebølgen å regne med en tsunami som truer med å velte inn over velferdssamfunnet og ødelegge alt den kommer over? Da er den gode nyheten at eldrebølgen når en topp allerede rundt 2026. Da er de som ble født i 1946 80 år og i ferd med å forlate livet. Aldri før eller senere har det blitt født over 70 000 barn i Norge. Gledesrusen over frigjøringen etter 1945 var som viagra i de norske hjemmene. På 30-tallet var det historisk små fødselskull. Mot slutten av andre verdenskrig økte antallet fødsler raskt, med en topp i 1946. Det er denne dynamikken som i hovedsak styrer hvor mange pensjonister som lever i Norge i

dag. Men allerede året etter begynte fødselstallene å synke igjen. En annen nyhet er at forventet levealder ikke lenger stiger. Den forventede levealderen i 1846 var om lag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn. Nå har den flatet ut og ligger på rundt 84 år for kvinner og noen år kortere for menn.

Men det er en bekymring som fremdeles henger over oss. I fjor ble det kun født i overkant av 51 000 barn, noe som er markant ned fra et gjennomsnitt på rundt 60 000 de siste årene. Det betyr at det i noen år framover fremdeles vil bli forholdsmessig flere eldre i forhold til resten av befolkningen. Dette betyr at det vil bli færre yrkesaktive som skal finansiere hver sin pensjonist. Ryggraden i velferdssamfunnet blir svakere. Flere eldre betyr også behov for flere sykepleiere. Her er det allerede en underdekning som framover vil bli større.

Friske og aktive

Eldre er funksjonsfriske og aktive mye lengre enn tidligere, noe som bør påvirke tilbudet av boliger for de eldre.

STORE ENEBOLIGER

Den arealmessige bekymringen for eldrebølgen er enkel å forstå. I en hurtig voksende by som Oslo er det stort behov for nye boliger. Er det ikke da egoistisk at enslige eldre bor i altfor store eneboliger som kunne blitt ny bolig for barnefamilier. Hadde vi vært i Kina, hadde storsamfunnet kollektivt kunne flytte alle eldre ut av eneboligen sin og over i smarte mindre boliger med mange delefunksjoner, med det som resultat at presset på boligmarkedet hadde vært langt lavere. Hvorfor er de gamle da så gjenstridige at de nekter å ta de sukrede leilighetene med hotellaktige delefunksjoner? Hvorfor skal gamle damer være så vonde å vende?

Svaret er minst to-delt. Eldre nekter å definere seg selv som gamle, og kanskje ikke overraskende. Eldre er som nordmenn flest. De er lite interessert i å dele. Stanford University m.fl har nylig lansert en omfattende studie hvor store kohorter i Tyskland ble fulgt gjennom mange år. Et av spørsmålene som ble stilt, var «Hvor gammel er en person før du oppfatter vedkommende som gammel?» Da deltakerne var 64 år gamle og ble spurt om når de mener folk er gamle, var det gjennomsnittlige svaret 74,7 år. Da respondentene selv hadde fylt 74 år, var gjennomsnittssvaret at man er gammel når man er 76,8 år gammel. Oppfatningen av alderdom forskjøv seg i gjennomsnitt med ett år for hvert fjerde til femte år folk selv var blitt eldre. Så kanskje vil dagens eldre motvillig innrømme at de er blitt gamle først som 80-åringer. Og da er det for sent for storsamfunnet.

FRISKE OG AKTIVE

Et annet fenomen er at de eldre er funksjonsfriske og aktive lengre. Dette bryter med den nedarvede forestillingen fra bondesamfunnet som vi fremdeles bærer med oss. Når sønnen i huset ble mann, ble mannen overflødig og flytta ut i kårhuset for å eldes og dø, mens barna ble satt i hardt fysisk arbeid allerede som 5-åringer. Kanskje ikke så rart at de eldet fort? Den er fristende å bruke et eksempel på dyrenes rike. Axolotl er en ny type salamander som egentlig var tilpasset å være larve i vann og leve som voksen på land som andre salamanderarter. Men på grunn av en mutasjon begynte noen av dem å leve hele livet sitt i vann. Overført til mennesket så har vi fått en ny type eldre som nekter å oppføre seg som gamle.

INTERN SCHIZOFRENI

Her ligger utfordringen til mange av de nye boligkonseptene. Flyttet man inn i f.eks. de tidlige Selvaag+-boligene aksepterte man egentlig at livet var over. Man hadde blitt gammel. Dette har jo Selvaag fått erfare og vridd hele konseptet mot det behagelige ved hotell-livet der tilbudet av tjenester ikke lenger er retta mot at du blir eldre, men at du vil leve et mer behagelig liv. Men fremdeles lider disse konseptene av en intern schizofreni.

På hjemmesiden til Piir-konseptet – deleboligene på Harbitz Torg i Oslo - står det innledningsvis: «Har du tenkt på hvordan du vil bo når du blir eldre, men fortsatt har en aktiv livsstil? Det har vi på PiiR. Hos oss finner du serviceleiligheter med felleskap, trygghet og en nabovert som hjelper deg i hverdagen.

Vi kaller det «fra å bo til å leve»». Men avslutningsvis er pipen en helt annen: «HVEM PASSER PiiR FOR?

PiiR PASSER FOR ALLE som vil ha mindre ansvar med hus eller leilighet, for de som vil ha en enklere hverdag og de som ønsker fellesskap med andre».

VIL IKKE DELE

Ikke overraskende er også eldre like lite opptatt av å dele som andre nordmenn. I 2019 inviterte Oslo Urban Arena Claire Flurin fra Paris til å snakke om co-living som framtidens boform. Hun gikk bak motefenomenet co-living, som ofte var varianter av leilighetshotell med delte funksjoner, og satte fenomenet i en bredere sammenheng om hvordan byene kan løse sine utfordringer med «affordable housing». Etter henne kom Nejra Macic fra Prognosesenteret på scenen og viste en slide over hva nordmenn er villig til å dele. Begeistringen for co-living døde der og da. Riktignok er nordmenn villig til å dele skiftenøkler og annet verktøy, men så blir det vanskelig. Ikke minst når det gjelder permanent nærhet til andre mennesker, f.eks. på et delekjøkken. De andre undersøkelsene til Macic viste også at det ikke var stor forskjell på by og land, eller gammel og ung. Lysten til å dele bolig er altså ikke stigende i den norske befolkning.

Vår nabo er en livsfrisk 80-åring som deler sin tid mellom leiligheten i vår felles tomannsbolig, hytta i Trysil og landstedet i Sverige. En gang spurte jeg henne om hvorfor hun ikke solgte alt dette, flytta inn i en moderne tremannsbolig med solfylt balkong sentralt i Oslo og brukte pengene på å reise og spise ute? Svarer var kontant: «Da ville jeg daua». Så hadde Signaturhagen eller Otium-prosjektet i Larvik banket på døren hennes og tilbudt hennes grønne fingre noen planter i et fellesrom, hadde hun fort smelt døra hardt igjen.

FORSTÅELIG MOTVILJE

Redaktør Steinar Hansson i Dagsavisen sukket høyt i 2003 etter at Frp hadde fått 40% på meningsmålingene i Nord-Norge, og ville bytte ut det norske folket til neste valg. Men egentlig har storsamfunnet seg selv å takke. Det er lett å forstå de eldres motvilje mot deleboliger. Etterkrigstidens monomane insistering på eierlinja, der den eneste veien til Nirvana er gjennom å eie egen bolig, har ikke overraskende gjort at tar du boligen fra en gjennomsnitts nordmann mister det lysten til at leve. Alle sosiale delekonsepter blir da ikke noe annet enn det sminka kårhuset fra bondesamfunnet der de gamle settes bort for å dø.

- Ny type eldre

Erling Fossen mener utviklerne har en utfordring med at man har fått en ny type eldre som ikke føler seg gamle.

VI BYGGER FLEKSIBLE SAMFUNN

Modulbygg fra Adapteo kan skaleres opp, skaleres ned, forandres og gjenbrukes ut i fra dine behov. Gjennom å tilby fasiliteter for viktige funksjoner som skoler, barnehager, eldreomsorg, kontorer og boligformål for leie, bidrar vi til å skape verdier i samfunnet. Alltid med fokus på bærekraft og sirkulær økonomi.

Les mer på www.adapteo.no

Signatur

Innendørs hage er blant

Signaturhagen Boligs signatur i prosjektene.

Store forskjeller i tilbudene

Det er stor variasjon i konsepter og modeller blant de som tilbyr boliger for godt voksne.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Mens noen boligprosjekter profilerer seg hardt mot den eldre kunde gruppen, er det flere eiendomsutviklere som vil tilby eldrevennlige boliger som en del av sitt ordinære boligtilbud. OBOS-direktør Ingunn Andersen

Randa uttaler at de tenker flerfunksjonelt i boligutviklingen (se egen sak), og at det blir bedre boliger for alle, også barna, når man tenker på tilpasning av boliger til de eldre.

FØRST UTE

Selvaag Bolig var først ute med sitt Selvaag Plusskonsept for over 20 år siden. Da var konseptet rettet mot eldre beboere, men siden er det endret til et bredere servicekonsept. Nå vil Selvaag Bolig treffe tre generasjoner og det er fokus på fellesskap, en

rekke servictjenester med ansatt nabolagsvert som hjelper med store og små tjenester. Selvaag Pluss har dermed tatt den retningen som Ingunn Andersen Randa trekker frem, med å integrere tilbudene til eldre beboere med et tilbud som alle har glede og nytte av.

SOSIALT FELLESSKAP

Signaturhagen har spesialisert seg på å bygge boliger som tilrettelegger for et sosialt fellesskap i helårstilgjengelige fellesfasiliteter. Konseptet er en sosial boform, med innendørs hage som skal være prikken over i’en i alle selskapets prosjekter. Hver hage skal ha en unik utforming, med ulike planløsninger og innredning. Hagen skal være stedet for tilfeldige møter ved postkassen, eller planlagte felles treff.

Porsche Center Asker & Bærum Billingstadsletta 11-13 1396 Billingstad 66 911 911 porsche-asker.no

Porsche Center Oslo Ryenstubben 9-11 0679 Oslo 22 644 911 porsche-oslo.no

Elektrisk forbruk - kombinert:

km, Rekkevidde bykjøring (WLTP)*: 660

776 km, Rekkevidde kombinert (WLTP)*: 512 - 606 km, CO2-utslipp kombinert: 0 g/km

«Den er gjerne utformet i nivåer, som deler opp rommet i mindre soner, samt gir de ulike sonene ulik karakter», skriver Signaturhagen om sine hager. Selskapet har ferdigstilt flere prosjekter, blant annet på Nøtterøy og Kongsberg, og tilbakemeldingene fra boligkjøperne er at de trives veldig godt. De får eierskap til fellesarealene, og opplever disse som en forlengelse av egen bolig. – Vi mennesker er laget for å være ute i naturen, i bevegelse, i grønne omgivelser. Hele biologien vår er tilpasset livet ute. Likevel tilbringer vi 80 prosent av tiden innendørs. Vi bor i et land med en lang vinter hvor vi ferdes mindre ute om vinteren eller når været er dårlig. Den innvendige hagen er en møteplass som brukes aktivt hele året av unge som gamle, har Pål Erik Kind i Signaturhagen Bolig tidligere sagt til Estate.

LEIEMODELL

Det er også flere konsepter som legger opp til at beboerne skal leie boligene sine. G.C. Rieber Fondene og G.C. Rieber Eiendom har gått for leiemodellen. Det første prosjektet med 31 leiligheter med livsløpsstandard og balkong eller uteplass, samt et felleshus, parsellhage og nabogård sto ferdig i 2019.

Nå jobber G.C. Rieber med et nytt prosjekt med samme konsept på Marineholmen i Bergen. Thore Liverød i Alfa Eiendom har også gått for leiemodellen i sitt prosjekt Saltbrygga Otium i Larvik. Saltbrygga er et større boligprosjekt på den såkalte Sinterco-tomten på Østre Halsen i Larvik. Fire arkitektfirmaer ble invitert til å komme med sine planer for området, og etter hvert ble det utviklet og solgt leiligheter, eneboliger i rekke, compact living-eneboliger, hus og flere townhouse på bryggekanten. I tillegg utviklet Alfa Eiendom seniorkonseptet Saltbrygga Otium, med 40 nye praktiske leiligheter på mellom 49 og 90 kvadratmeter.

Leilighetene leies ut, og Thore Liverød mener det er en fordel at de som har oppsparte midler etter salg av sin bolig slipper å binde dem i en bolig og at de heller kan nyte livet. De skal slippe å bekymre seg for ansvaret med å eie og vedlikehold og praktisk arbeid som er nødvendig med boligene. Leieforholdene er langsiktige, slik at beboerne skal kunne bo der så lenge de ønsker.

Leilighetsbygget har også en husvert, som skal organisere fellesskapet til beboerne og ordne arrangementer og turer.

Fellesområder

Saltbrygga Otium har lagt opp til at fellesområdene brukes mye.

Solceller og god arkitektur kan være to sider av samme sak

Solcelleanlegg er ikke hva det var.

Flere velger i dag bygningsintegrerte moduler som er i tråd med byggets dimensjoner. Også farger og grad av refleksjon kan tilpasses arkitekturen. På tak og fasade kan modulene erstatte vanlig takdekke og kledning. Solcelleanlegg bidrar positivt i bedriftens ESG-regnskap, og er både kostnadsbesparende og bærekraftig. Det kan altså være klokt å investere i framtiden ved hjelp av verdens eldste energikilde.

Pioneren som tenker nytt om eldreomsorg

Tore Borthen var tidlig ute med å se behovet for boliger tilpasset den eldre garde og en økende etterspørsel etter boliger tilpasset Norges aldrende befolkning.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

or Tore Borthen, som står bak selskapet Living Impact Partners, startet alt med en personlig opplevelse da hans mor ble enke. – Hun hadde bodd 44 år i barndomshjemmet mitt i Bergen. Da hun trengte litt ekstra støtte, begynte jeg å lete etter boligalternativer. Hun var for frisk til sykehjem, men for gammel til å bo alene i eneboligen. Det hun virkelig trengte, var et fellesskap, sier Borthen.

Samtidig oppfordret daværende statsminister Jens Stoltenberg til en nasjonal dugnad der alle gode krefter skulle bidra til å bygge ut eldreomsorgen. Men fremgangen uteble.

– Siden 2011 har terskelen for å få plass på sykehjem bare økt. I dag er det færre plasser enn for tretten år siden, samtidig som antall eldre har økt betraktelig. En sykehjemsplass koster mellom 4.000 og 6.000 kroner dagen. Dette er verken bærekraftig eller tilstrekkelig for å møte fremtidens utfordringer, sier Borthen.

EN NØDVENDIG OMSTILLING

Ifølge Finansdepartementets perspektivmelding vil Norge ha 700.000 flere personer over 67 år innen 2060, og forventet levealder vil øke med seks år.

– Da trengs det 900.000 aldersvennlige boliger. Vi trenger at alle nye boligprosjekter de neste 30 årene bygges aldersvennlige, sier Borthen.

Borthen tror ikke at det offentlige kan dekke mer enn 10 prosent av behovet for omsorgsløsninger, og enkeltpersoner må finne løsninger selv.

– Folk må være forberedt på å enten bo hjemme så lenge som mulig eller skaffe seg en tilrettelagt bolig. Kommunene kan spare mye penger på å samle eldre i fellesskap, hvor man kan unngå ensomhet og isolasjon, legger han til.

MÅ TENKE NYTT

Borthen ser flere demografiske utfordringer som norske kommuner må ta tak i.

– Se på det som skjer i Innlandet. Skolene får færre elever på grunn av et årlig fall i barnekullene på 10.000. Denne demografiske endringen betyr mindre behov for skoler og barnehager, samtidig som antall eldre øker. Vi må tenke nytt om bruken av lokaler. Mange skoler og barnehager bør omgjøres til aldersboliger og eldrehager, slår Borthen fast. Han har de siste ti årene utviklet omsorgs- og seniorboliger i kommuner som Bærum, Nesodden, Lillesand og Lunner.

– Likevel har vi ikke fått bygget så mye som vi hadde ønsket, innrømmer han.

EN

GAMMEL IDÉ I NY DRAKT

Et av Borthens nåværende prosjekter er å bygge en økolandsby i Hurdal på Øvre Romerike, inspirert av det tradisjonelle norske klyngetunet.

– Klyngetunet ble etablert under vikingtiden, men forsvant med ny jordskiftelov i 1821. Klyngetunene var små samfunn der husene lå samlet rundt et tun, og man delte på utstyr, fellesarealer og

hadde forskjellige jordlapper på markene rundt. Jordskifteloven brøt opp klyngetunene og familiene ble spredt på hver sin gård. Flyr vi sydover i Europa, ser man lett fra luften at mange land fortsatt har bevart landsbystrukturen med omkringliggende marker som bygger slike fellesskap og en kultur der man deler.

Borthen mener at økolandsby-modellen kombinerer det beste fra by og land tilpasset alle aldersgrupper.

– Folk drømmer om et roligere liv på landet, men flytter mann til et småbruk ender man ofte opp isolert og flytter tilbake til byen for å finne et sosialt fellesskap. En økolandsby skaper en balansert løsning for alle aldersgrupper, fortsetter Borthen.

På gården sin i Hurdal planlegger han fire klyngetun med totalt 130 boliger. Borthen kjøpte området etter at en tidligere utvikler gikk konkurs etter å ha bygget 68 boliger som Norges første økolandsby-prosjekt.

– Vi ønsker å skape et levende fellesskap i Hurdal som kombinerer det beste fra både by- og bygdeliv, sier han.

BÆREKRAFTIG ALDRING

Borthens tilnærming handler ikke bare om boliger; det handler om å tenke nytt om hvordan vi lever som samfunn. Denne erkjennelsen ble drivkraften da Borthen gikk inn i partnerskap med gründerne Nedim Mavric og Eirik Daniel Hansen om et sosialt boligselskap, Living Impact Partners. Det utvikler innovative boligkonsepter som hjelper yngre og eldre til en sosialt bærekraftig bolig. Nye boligmodeller med både deleie, bofellesskap og nye utleiekonsepter fremmer bærekraftige og inkluderende fellesskap for folk i alle aldere.

Politikk og eiendom – Når blir det bedre?

Henrik Asheim

Nestleder Høyre, Stortinget

Eiendomsdagene 2025

Årets største og viktigste arena feirer 20 år!

For 20. gang samler Eiendomsdagene toppledere i bransjen til Norges viktigste nettverksarena. Konferansen går over to dager på vakre Norefjell Ski & Spa, hvor vi byr på et innholdsrikt program og spennende opplevelser i flott natur.

Vi lever i urolige tider, og mer enn noen gang er det avgjørende å tilegne seg fornyet innsikt.

For å sikre fremtidig lønnsomhet er man helt avhengig av å ta riktige strategiske beslutninger basert på oppdatert kunnskap. Eiendomsdagene

har et tettpakket todagers fagprogram med toppkvalifiserte foredragsholdere, spennende panelsamtaler og mulighet for å bygge verdifullt nettverk. Under den årlige festmiddagen deler vi ut prisen Årets Navn.

Fjorårets konferanse ble utsolgt, så sikre deg billett og meld deg på i dag. Velkommen til en inspirerende opplevelse i naturskjønne omgivelser!

estatekunnskap.no

Antall over 65 år dobles til 1,6 milliarder

Anslaget fra FN får uante konsekvenser, ikke minst for boligmarkedet.

Av: Glen Widing

Foto: Shutterstock

Resultatet av det globale, demografiske skiftet mot færre barn, lengre liv og mindre familier lar seg ifølge eksperter ikke reversere. Etter hvert som fruktbarhetsnivået faller synker naturligvis andelen yngre, mens andelen av voksne og eldre øker.

Land der syv prosent av befolkningen er 65 år eller eldre, omtales av FN som et aldrende samfunn. Land med over 20 prosent i samme aldersgruppe, klassifiseres som et superaldrende samfunn.

Allerede neste år er Sør-Korea et superaldrende samfunn, for ifølge landets innenriksdepartement utgjør befolkningsgruppen over 65 år nå 19 prosent – 6 mer enn i 2015. I tillegg hadde landet allerede i fjor flere innbyggere over 70 år enn i 20-årene, henholdsvis 6,3 og 6,2 millioner. I 2014 var tallene 4,5 mot 6,6 millioner.

Aldrende befolkning 19 prosent av befolkningen i Sør-Korea er over 65 år, opp fra 14 prosent i 2015.

– Den historiske oppfatningen i samfunnet om at det er flere unge i 20-årene enn i 1970-årene, er snudd på hodet, sa professor Cho Young-tae ved Universitetet i Seoul da tallene ble kjent. Han forventer at gapet øker i fremtiden, for det gjennomsnittlige antallet barn en koreansk kvinne føder i løpet av livet, falt i 2022 til 0,7 – som er enestående lavt på verdensbasis. En dyster studie viser at hvis kombinasjonen ultralave fødselstall og stadig flere eldre fortsetter vil det bety store samfunnsendringer, inkludert i eiendomsmarkedet. Som et resultat av eldrebølgen blir flere enn ett av ti hus forlatt – noe som igjen akselererer forslumming og omorganiseringen av byer.

MILLIONER AV TOMME HJEM

Japan er verdens raskest aldrende nasjon, der flere enn én av ti personer er eldre enn 80 år. Siden toppåret med 128 millioner innbyggere i 2010 har antallet japanere sunket til dagens 124 millioner. Og går det som tallknuserne spår er det bare 105 millioner igjen av dem i 2050. Dagens gjennomsnittsmann kan regne med å leve i nesten 82 år før det er slutt – kona får ytterligere seks år.

Av dagens innbyggere bor 92.9 prosent i byer og tettsteder, ca. 115 millioner mennesker. Fødselsraten som var 2,35 i 1955 da over halvparten av landets 93 millioner mennesker bodde på landet, har sunket til rekordlave 1,22 i dag.

Bare 12 prosent av befolkningen er yngre enn 14 år. 60 prosent er mellom 15 og 64, mens 28 prosent er 65 eller eldre.

Slike tall gir store utslag på flere områder. Noen vil argumentere med at nedgangen ikke er så farlig siden kloden tross alt er temmelig overbefolket, men land over hele verden står foran enorme utfordringer i takt med en aldrende befolkning.

Følgende av at eldre japanere dør og eller flytter til institusjoner, er stadig flere tomme hjem –som ingen kjøper eller leier. Familiemedlemmene som for det aller meste bor urbant har ingen planer om å ta over, og det blir heller ikke født nok barn til å utnytte boligene. Hverken nå eller senere.

Høsten 2023 hadde antallet ledige beboelige boliger i Japan økt til rekordhøye 9 millioner, ifølge innenriksdepartementet. Altså nok til å gi en bolig til hver eneste innbygger i New York city. Minst.

I 1993 var antallet tomme hjem 4,5 millioner, viser undersøkelsene som er utført hvert femte år siden 1947. Den ferskeste fra i fjor høst tok for seg 3,4 millioner hjem og husholdninger for å måle den landsomfattende situasjonen. Ubeboelige boliger telles ikke.

OVER HELE VERDEN

Eldrebølgen øker i land etter land. Vest-Asia, NordAfrika og Afrika sør for Sahara forventes å få den raskeste veksten i antall eldre de neste tre tiårene, selv om mer enn halvparten av den globale befolkningsveksten frem mot 2050 forventes å komme på dette kontinentet.

I april 2024 ble India verdens mest folkerike land da de med 1,426 milliarder innbyggere passerte Kina. Og mens antall indere visstnok skal øke i flere tiår, går det andre veien med naboen i øst, for FN melder at det før 2100 kommer til å være under en milliard kinesere igjen på kloden.

I dag har Europa og Nord-Amerika til sammen den høyeste andelen eldre. Fra 2030 er alle babyboomere i USA over 65 år – noe som betyr at én av fem amerikanere er i pensjonsalder. Innen 2034 er det flere eldre enn barn for første gang i landets

Tomme boliger

Det står over 9 millioner tomme boliger i Japan.

historie. Etter hvert som babyboomerne blir eldre, blir det dessuten flere dødsfall enn fødsler.

Fruktbarhetstallene i Europa viser at ministatene Færøyene og Monaco kommer best ut av det med henholdsvis 2,2 og 2,1. Gibraltar har 1,9, etterfulgt av Montenegros 1,8 samt Romania og Bulgarias 1,7. Store land som Spania og Italia ligger på 1,2. Tyskland har 1,4, som Benelux, Sverige, Norge og Sveits. Storbritannia ligger på 1,6 sammen med Frankrike, Slovakia og Slovenia.

Ved inngangen til 2024 var vi drøyt 5,5 millioner nordmenn. De over 55 år utgjør nær en tredjedel av landets befolkning, mens gruppen over 67 år utgjør 16,5 prosent. De over 80 utgjør mindre enn fem prosent av befolkningen. Ifølge SSB blir vi 6,15 millioner i 205 og 6,25 millioner i 2100. – Andelen eldre varierer mye etter landsdel. Eldre, og særlig de over 80 år, er de med størst

behov for kommunale tjenester. Hvordan tallet på de aller eldste utvikles har derfor stor betydning for eldreomsorg og kommuneøkonomi, melder SSB blant annet.

Generelt er befolkningen i de største byene og kommunene rundt yngre enn i distriktskommunene. Og SSBs sentralitetsindeks viser en klar sammenheng mellom alder og sentralitet.

– I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger samt pendlerkommunene rundt disse, er andelen eldre lav, sammenlignet med de mindre/minst sentrale kommunene hvor eldreandelen øker. I de mest sentrale kommunene er 12,4 prosent 67 år og over, mot 23 prosent i de minst sentrale. Blant de eldste eldre er andelen 80 pluss nær dobbelt så høy, 3,5 mot 6,9 prosent, i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, kommer det frem av byråets tall.

Forventet levealder for nyfødte norske gutter var i 2023 81,4 år, mot 84,6 år for jenter. Levealderen har økt jevnt og trutt i flere tiår – nesten 8 år for menn og 5 år for kvinner siden 1990. Hvordan denne tsunamien av eldre mennesker vil virke inn på økonomien, avhenger kraftig av landenes økonomiske struktur, sosial utvikling og utdanningsnivå.

FUNGERER IKKE PÅ BYGDA

Lars Gulbrandsen er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. I fjor skrev han en rapport sammen med Hans Christian Sandlie og Maja Flåto om eldres boligønsker og bosituasjon.

Gulbrandsen sier det har skjedd noen holdningsendringer i den eldre befolkningen, altså de som er rundt pensjonsalder.

– De har blitt mye mer aktive på boligmarkedet enn for 20 år siden, og mye mer villige til å flytte. Vi fant en betydelig endring da vi sammenlignet tall fra 2012 med 2015, på de tre årene var innslaget av eldre kjøpere blitt betydelig større. Da skjønte vi at noe var i ferd med å skje. Går vi tilbake til 1990-årene var bildet at eldre fikk bedre og bedre økonomi, kjøpte større boliger og ble boende. De som i dag er eldre enn 45 år er derimot vant til å flytte mer på seg – og de sitter på betydelige formuer som de kan bytte i lettstelte leiligheter, påpeker han.

Ifølge Gulbrandsen fungerer dette flyttemønsteret godt i byer og tettsteder der det er et boligmarked.

– Men det fungerer overhodet ikke på landsbygda. Å bygge bolig koster like mye uansett hvor i landet man er, men folk må ha et attraktivt salgsobjekt for å få nok penger til å kjøpe ny leilighet. Ofte er det ikke nok verdi i eksisterende bolig, men noen steder går dette opp likevel fordi de for eksempel ligger i attraktive destinasjoner og kan dermed selges som feriesteder, påpeker han.

Norge får aldri et antall tomme hjem i like stor skala som i Japan, siden de er så utrolig mange flere mennesker enn oss, men forskeren er klar på hva eldrebølgen vil føre til i våre utkantstrøk.

– Mange hjem kommer til å stå tomme og forfalle etter fraflytting, og det vil selvsagt merkes i små bygder. Kanskje det aldri vil være fastboende der mer. Et annet stort problem er hvordan små kommuner skal klare å opprettholde tjenestene sine når folk bor langt fra hverandre, poengterer han.

Gulbrandsen har ett råd til eldre mennesker som fortsatt bor i hus og leiligheter som ikke er optimalisert for aldersgruppen.

– Flytt mens du kan, ikke vent til du faktisk må bli flyttet, sier han.

Flykter fra landsbygda 92,9 prosent av innbyggerne i Japan bor i byer eller tettsteder.

Forgubbing

Også i Norge opplever man en forgubbing av landsbygda

BEHOV FOR ALDERSVENNLIGE BOLIGER

Målsettingen med rapporten er å få bedre kunnskap om bosituasjonen blant hjemmeboende eldre, og i hvilken grad de vil tilrettelegge med tanke på alderdom og nedsatt funksjonsevne.

– En aldrende befolkning øker behovet for aldersvennlige boliger. Hva som gjør en bolig aldersvennlig, er ikke entydig definert. Det dreier seg blant annet om hvordan boligen og nærmiljøet er tilrettelagt for å fremme deltakelse, selvhjulpenhet og aktiv aldring, uavhengig av inntekt og funksjonsnivå, skriver forfatterne blant annet.

Om boligen er aldersvennlig er med andre ord mye basert på beboernes individuelle forutsetninger. Flere faktorer spiller inn, som å ha alt på ett gulv, ingen dørterskler, slippe å måke snø og nærhet til familie.

– Blant dem som flytter kan motivene variere, og beslutningen om å flytte eller ikke kan fattes flere ganger i løpet av eldre år. Tilbøyeligheten til å flytte øker med inntekt og formue. Enkelte velger å flytte nærmere barn og barnebarn. Boligeiere med færre ressurser flytter først i veldig høy alder, og når de flytter er det enten for å få hjelp fra familie, eller for å bo i en spesielt tilrettelagt eller mindre kostbar bolig, påpeker forskerne.

HVORFOR BLI BOENDE?

De skriver også at det ikke finnes en klar definisjon av hva som ligger i den politiske målsettingen om at eldre skal kunne bli lengst mulig i egen bolig. Internasjonalt brukes begrepet ageing in

place, med ulike målsettinger som at eldre ikke skal måtte flytte, men ha mulighet til å bli boende så lenge som mulig i samme bolig og nærmiljø.

– Ageing in place handler også om at eldres valg av bosituasjon skal vektlegges.

De eldre vil være en del av lokalsamfunnet og leve et selvbestemt liv. Deltakelse i lokalsamfunnets hverdagsliv bidrar til selvoppfyllelse og gjør det mulig å glede seg over sin livssituasjon, og det motvirker ensomhet, påpeker forskerne blant annet.

At mange eldre har gode boforhold ved at de eier forholdsvis store boliger, betyr ikke at boligen er godt tilrettelagt for alderdom og nedsatt funksjonsevne. Mange flytter til mindre boliger sent i livet, blant annet fordi disse boligene er mer lettstelte.

– Tidligere studier har pekt på at leiligheter i for eksempel blokker eller bygårder, ofte både oppleves og faktisk er mer tilgjengelige for personer med nedsatt bevegelighet. Eldre i 70–80 årene som bor i blokkleiligheter eller lignende, oppgir i større grad at boligen deres er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne enn de som bor i enebolig, rekkehus eller mindre flermannsboliger. Blant dem som bor i blokkleiligheter oppgir for eksempel 64 prosent at boligen er bra eller svært bra tilrettelagt, mens tilsvarende andel for de som bor i en enebolig er 25 prosent. Blant de sistnevnte oppgir derimot 39 prosent at boligen er dårlig eller svært dårlig tilrettelagt for en person med nedsatt bevegelighet, påpeker forskerne.

Turisme

Småbyer som Yufuin i Japan overlever på turisme.

– Bygg den urbane landsbyen

Fremtidens boligprosjekt må fokusere på sosial bærekraft og møteplasser som gir mindre ensomhet.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Solon Eiendom/ Helen&Hard

Det mener interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar i Monn Interiørarkitekter og arkitekt og eiendomsutvikler Jonas Norlin.

– Vi tror at nye boligprosjekter må tilby større bredde med hensyn på boligtyper. Det må bli enklere å eie mindre og dele mer, og prosjektene må også bidra til å redusere ensomheten i samfunnet. Listen må legges høyere når det gjelder sosial bærekraft. Boligutviklernes samfunnsoppdrag er å skape gode nabolag, velfungerende sosiale arenaer og bærekraftige løsninger– ikke bare å produsere flest mulig identiske boenheter, sier Ramsøskar.

Han mener boligutviklerne må ha større ambisjoner enn bare å få fart på boligutviklingen og viser til tall fra SSB som slår fast at det var 2,11 personer per privathusholdning i 2023 og at en av fem bor alene. Verdensdagen for psykisk helse skriver på sin nettside at 44 prosent er plaget av ensomhet i større eller mindre grad, og én av fem oppgir å ha få eller ingen å henvende seg til når de sliter.

– Mange husker tiden i studentbolig eller bokollektiv som en god tid. Det er sikkert ulike grunner til det, men bosituasjonen spilte nok en viktig rolle. Vi bodde tett. Det var lett å få kontakt med andre, og det var enkelt å etablere et sosialt liv. Slike bomiljøer var nesten per definisjon gode nabolag, sier Norlin.

– Spørsmålet er hvordan boligutviklerne kan gjenskape denne typen kvaliteter. Etter vår oppfatning kan mye oppnås ved å bruke den urbane landsbyen som metafor for nye boligprosjekter, fortsetter Ramsøskar.

VELLYKKET KONSEPT

Ramsøskar mener det finnes flere interessante eksempler på boligprosjekter der man har tenkt i de baner. Foregangsprosjektet Vindmøllebakken i Stavanger er blant de vellykkede prosjektene.

– Her har utbygger, arkitekt og beboere sammen skapt en urban landsby basert på det de kaller «Gaining by Sharing». Modellen er fundert på delingsprinsipper utviklet av Indigo Vekst og Gaia Trondheim. Vindmøllebakken er et boligprosjekt, men også et fellesskap og et nabolag, sier Ramsøskar. Det er Solon Eiendom som har utviklet Vindmøllebakken bofellesskap. Arkitektfirmaet Helen&Hard tegnet prosjektet, som har stor variasjon i leilighetsstørrelser og løsninger. De minste leilighetene er på 38 kvadratmeter, mens de største er på 103 kvadratmeter inkludert fellesareal. Vindmøllebakken vant Statens pris for byggekvalitet i 2020, da temaet for prisen var «En god bolig gjennom hele livet».

Vindmøllebakken vant

for

Pris

Statens pris

byggekvalitet i 2020, da temaet for prisen var «En god bolig gjennom hele livet».

– Vindmøllebakkener bofellesskap er en ny og spennende boform, som legger til rette for gode sosiale møteplasser for beboerne. Jeg tror de store fellesarealene vil bidra til bedre livskvalitet for de som bor der, ved å øke tryggheten og redusere ensomheten, uttalte Nikolai Astrup, som var kommunal- og moderniseringsminister da han delte ut prisen på DOGA i Oslo. En av prosjektets store styrker var at det hadde en blandet alderssammensetting og boliger som ikke bare er innrettet for én aldersgruppe. Det har vært fokus på å legge til rette for at de som bor der kan ha et aktivt liv så lenge som mulig, og at det er sosialt bærekraftig og til en pris som folk flest kan ha råd til.

DELEMETER

Et annet prosjekt som har fått mye omtale, er Fyrstikkbakken 14, som er utviklet av Birk & Co og AF Eiendom. Prosjektet ble landskjent etter at Estate Nyheter omtalte de såkalte «Skilsmisseboligene», som var en av mulighetene til deling av areal. Boligkundene falt ikke helt for skilsmisseboligene, men det har en rekke andre boligvarianter hvor folk deler areal.

– Her brukes begrepet «delemeter» om et stort areal som alle kan bruke når de trenger hjemmekontor eller skal arrangere barnebursdag, store selskaper, treningsaktiviteter osv. Aktivitetene knytter beboerne sammen og gjør at leilighetene kan krympes med de økonomiske fordelene det innebærer for den enkelte, sier Norlin.

Prosjektet hadde «offisiell åpning» i mars i år, og da var det bare 17 av 163 leiligheter som ikke var solgt. To måneder senere vant prosjektet prisen Årets Leilighetsprosjekt 2024, som ble delt ut av Boligprodusentene.

«Prosjektet er nyskapende og innfører begrepet delemeter som kvadratmeter fellesarealer som deles med andre, deriblant selskapslokale, felles kjøkken, lounge, treningsrom, dyrkerom, lekerom, gjesteleiligheter. Kjøperne kunne påvirke utformingen og planløsningen av leilighetene, med antall rom, bad, kjøkkenutforming og oppbevaringsplass. Prosjektet introduserte også nye bokonsepter som deleleilighet og tvillingleilighet, hvor sistnevnte også ble omtalt som skilsmisseleilighet», skriver Boligprodusentene om prisen.

Ble landskjent

Boligprosjektet i Fyrstikkbakken 14 ble landskjent da Estate omtalte planene for skilsmisseboliger. Prosjektet har fokusert mye på delemeter.

01 – Jonas Norlin

Arkitekt og eiendomsutvikler

02 – Trond Ramsøskar

Interiørarkitekt MNIL, Monn Interiørarkitekter.

NABOLAGET

Ifølge Ramsøskar og Norlin har mange av boligutviklerne et høyt fokus på re-salg, noe de mener er problematisk. Målet burde i stedet være fleksible boligtyper som legger opp til at folk skal bli boende så lenge som mulig.

– Vi tror at boligutviklerne bør se på nabolaget som en integrert del av boligprosjektet. De viktige førsteetasjene må preges av liv og aktivitet både om dagen og på kveldstid, og det må skapes møteplasser for alle aldersgrupper, sier Ramsøskar.

Han mener både boligprosjektene og fremtidige beboere taper på utydelige målgruppebeskrivelser og standardiserte boenheter.

– Det er bedre å være førstevalget i ett marked enn andrevalget i flere. Ved å ta konsekvensen av dette, kan boligutviklerne legge til rette for variasjon og unngå at de fleste leiligheter fremstår som skåret over samme lest.

DEMOGRAFI

Trond Ramsøskar har tidligere uttalt til Estate at han mener boligutviklerne ikke tar nok hensyn til den demografiske utviklingen når de skal selge nye

boliger. Det har vært for mange standardløsninger, med få og enkle tilvalg for de kundene som ønsker noe ekstra. I takt med at befolkningen eldes, mener Ramsøskar at boligutviklerne må interessere seg mer for de godt voksne kundenes krav og forventninger.

Blant det boligutviklerne bør fokusere på, så trakk han frem lettstelte boliger, redusert mobilitet og felles vedlikehold og vaktmester.

Når det gjelder lettstelt, mener han dette innebærer alt som gjør hverdagen enklere. Det kan være materialer som er enkle å holde pene, samtidig som de tåler hard bruk. Det er også smart å ha kjøkken- og badeinnredning uten for mange detaljer som krever mye daglig vedlikehold. I tillegg trekker han frem smarte oppbevaringsløsninger som gir god oversikt.

Planløsningen må være utviklet med tanke på behov som kan melde seg noen år frem i tid. Og det kan også være lurt med faste avtaler med ulike leverandører som for eksempel en handyman eller et firma som kan utføre småjobber i den enkelte leilighet, kokk- og servitørhjelp eller felles mottak av klær og andre tekstiler til vask og rens.

Foto: Terje Borud

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

hjort.no

ADVOKAT

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetHjort/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

grette.no

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Seland | Rödl & Partner

A: Parkveien 55, 0256 Oslo

T: + 47 22 40 38 00

E: post@seland-roedl.no

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS tilbyr spisskompetanse innenfor skatt og avgift, selskapsrett og fast eiendom, samt arbeidsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. Vi samarbeider tett med våre kollegaer i det internasjonale advokat- og revisjonsfirmaet Rödl & Partner.

seland-roedl.no

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway

mazars.no

svw.no

ADVOKAT

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

/steenstrupstordrange/ ADVOKAT

sands.no

BANK

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

ncbank.no BANK

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BANK

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

/AnthonEiendom/

/banenoreiendom/

aka.no

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

fram.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

Fram Eiendom

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fram.no

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

/FramEiendom/

Karlander Eiendom AS

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

karlander.no

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo T: 05554

KLP Eiendom KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

NCC Property Development AS ncc.no

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Logistic Contractor

A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo

T: 450 27 838

E: kontakt@logistic-contractor.no

Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

relog.no

LinkedIn: relog-as

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

rimfeldteiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

EIENDOMSUT VIKLING

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/ peab.no

oxer.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

ragde.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00 E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

sparebank1.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/SpareBank1/

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

skb.no

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

drivforvaltning.no

EIENDOMSFORVALTER

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

E: post@drivforvaltning.no

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

malling.no

EIENDOMSFORVALTER

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

falex.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

multiconsult.no /Multiconsult/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

EIENDOMSSERVICE

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

Proptivity Norway AS

A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

T: +47 905 01 905

E: stein@proptivity.com

Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste.

Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.

EIENDOMSRÅDGIVNING

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/

sweco.no

EIENDOMSSERVICE

proptivity.com

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

/aginstallasjon/ agin.no

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENERGI

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

solcellespesialisten.no

ENTREPRENØR

tormax.no

ENTREPRENØR

ENTREPRENØR

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

Wener AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

T: 22 22 33 00

E: post@wener.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

frontent.no

ENTREPRENØR

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

utecomfort.no

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

4service.no

wener.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/

conluo.no

FACILITY SERVICE

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no /kirkestuenas/

FORVALTNINGSSYSTEM

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik T: 23069360 E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

/tomagruppen/

toma.no

INGENIØRTJENESTER

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

termoenergi.no

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

on.no

FACILITY SERVICE

FACILITY

insider.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

CreoNordic AS

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear T: 902 14 000 E: post@creonordic.no

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

/creonordic/

creonordic.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Modulvegger Oslo AS

A: Brynsveien 18 C, 0667 Oslo

P: 0667 Oslo

T: 23 24 22 00

E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo T: 459 11 251 E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/

monn.no

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

modulvegger.no

NÆRINGSMEGLING

metos.com / aligroup.com /Metos/

NÆRINGSMEGLER

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/ cwrealkapital.no

malling.no

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

PERSONALRESTAURANT

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

sottogsalt.no / 4service.no

RENHOLD

eir.no / 4service.no

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

bmoved.no /thebmovedcompany/

RENHOLD

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

RENHOLDSTJENESTER

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

rørlegger-sentralen.no

ØKONOMISYSTEMER

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298 E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

xledger.no

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no

® /xledgernorge/

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Gode hjem med kompromissløs kvalitet