Estate Magasin 01/2025 by Estate Media

HOTELL

Enormt behov for hotellrom i nord

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

UTVIKLING Flyttet sentrum for svart gull

BOLIG Oslos nye boligprosjekter

UTVIKLING Fuskelapp til utviklerne

Den nye eiendomsbransjen

TRENDENE KOMPETANSEN MENNESKENE

Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 krever nytenkning.

LINK Arkitektur bidrar med innovative løsninger, som Fyrstikkbakken 14.

Dette er et FutureBuilt-prosjekt med fokus på bærekraft og fleksibilitet.

Leilighetene kan tilpasses ulike behov, og beboerne deler arealer.

Slik skapes et sosialt og miljøvennlig bomiljø!

Med hjerte for Bryn

Bryn Eiendom er en familiebedrift som etablerte seg på Bryn i 1969.

Vi har et evighetsperspektiv på vårt engasjement for området, her tilbyr vi gode bygg og kontormiljø med alle fasiliteter som hører et moderne arbeidsliv til.

Vi er her for deg!

Ø ste n s jø ve i e n 1 4

Ø ste n s jø ve i e n 1 8

Ø ste T vete n ve i e n 1 2

01 2025 ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO: KI generert av Visual Electric Art Directed av Blake and Friends

LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS Rådhusgata 5 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

LEDER

En farligere verden

Av: Dag-Jørgen Saltnes

2

022 avsluttet på mange måter den mest langvarige fredstiden Europa har hatt siden 1945, med unntak av krigen i tidligere Jugoslavia. Russlands angrepskrig mot Ukraina med full styrke har vist EU og resten av Europa at det er en ny virkelighet, som innebærer at man ikke lenger kan droppe å bruke ressurser på militæret. Tidligere har europeiske land kunnet bruke disse ressursene på velferd, skattelettelser og andre tiltak, men med et USA som ser ut til å forlate Europa for å fokusere på Kina, vil det bli nye tider for de europeiske landene.

Vi står i en mye farligere verden når USA skaper tvil rundt NATO og president Donald Trump krever at Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet. Resultatet vil bli en enorm opprustning over hele kontinentet, noe som militæreksperter mener er helt nødvendig. Mange europeiske land har neglisjert sitt forsvar de to siste tiårene, og har bare en brøkdel av den forsvarskapasiteten de hadde da Sovjetunionen ble oppløst. Det må brukes store summer på Forsvaret over hele Europa, også i Norge.

En omfattende opprustning vil ha store konsekvenser for næringslivet i Europa og Norge. Allerede før en eventuell opprustning har det vært tydelig at de enorme investeringene som gjøres i det grønne skiftet kan gi økt prisvekst og dermed bidra til høyere renter enn uten investeringene. Når man legger til nye store investeringer som kommer til militærkapasiteten i Europa de nærmeste årene, så kan vi få enda mer press på priser og inflasjon. I rene økonomiske termer er det heller ikke bra for den langsiktige vekstevnen i økonomien at ressursene brukes på kuler og krutt. Det er nødvendige investeringer, men vil trolig kunne gi høyere europeisk inflasjon og høyere renter.

Ser man utenfor Europa, seiler konflikten mellom USA og Kina opp som enda en trussel for verden. Også her kan resultatet bli økt prisvekst. Eiendomsbransjen må rett og slett være forberedt på hva som skjer når verden blir farligere.

Det er god butikk å skape verdier sammen.

Bunnsolid lokalkunnskap og ekspertise på handel. I partnerskap utvikler vi eiendom for å skape varige verdier sammen.

rebus.no

MARKEDSKOMMENTAR

Bankene gir mer positive investorer

Eiendomsrådgivere som Malling, DNB Næringsmegling og Cushman & Wakefield Realkapital gjennomfører jevnlig ulike undersøkelser blant eiendomsinvestorer. Profesjonelle investorer svarer på om de vil være netto kjøpere eller selgere av eiendom og de svarer på hvor yielden skal i tiden fremover. For bare ett år siden var det laber optimisme. De forventede rentekuttene som utsatt hele tiden bidro til at det var de færreste som ville være netto kjøpere. Men de seneste undersøkelsene har vist langt større optimisme. Ifølge Cushman & Wakefield Realkapital svarte 65 prosent av respondentene i undersøkelsen at de forventer økte eiendomsverdier for sin portefølje i løpet av de neste 6 månedene. 60 prosent av investorene i undersøkelsen vil være netto kjøpere de neste seks månedene, mens 29 prosent vil være nøytrale. Det er også økt optimisme i både Sverige og Danmark (se egne saker på side 70 og 74).

Den viktigste grunnen til at investorene igjen vil kjøpe eiendom ligger i finansieringen av fremmedkapital. Nå er det kamp om kundene blant bankene og det har gitt et etterlengtet løft til transaksjonsmarkedet.

Men det er samtidig store svingninger i rentemarkedene. Swap-rentene spretter opp og ned fra uke til uke, og det er fortsatt stor usikkerhet der ute. For norske eiendomsinvestorer vil det være avgjørende at Norges Bank holder fast på rentebanen og ikke oppjusterer den igjen. Vi har allerede sett at gapet mellom kjøper og selger har falt, noe som kan støtte opp om transaksjonsmarkedet. Da er det siste markedet trenger en melding fra Norges Bank om at den har bommet på rentebanen.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Vi jager ikke etter kjapp profitt.

KLP Eiendom investerer pensjonen til de av oss som utgjør ryggraden i det norske velferdssamfunnet. Det er et stort ansvar som vi tar på alvor. Det betyr at vi kan ikke ta snarveier eller jage etter kjapp profitt. Vi må tenke langsiktig, på dagene som kommer. Med andre ord: ha kvalitet og bærekraft i alle ledd. Vi må tenke på verden rundt oss i dag. Og på de som kommer etter oss.

Vi er KLPs eiendomsselskap. Vi investerer pensjonspenger i eiendom, på vegne av våre eiere i kommune- og helse-Norge. Verdier som varer.

Bunnsolid e r ø rett ednepaksyngo , keræb r a ftigeløsningerSiden 1945

Stolte tradisjoner. Bærekraftige løsninger.

Bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger er vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945. I dag er vi en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

INNHOLD

LEDER

6 En farligere verden

MARKEDSKOMMENTAR

8 Bankene gir mer positive investorer

KARRIERE

14 Lederskifte i Bo Coliving – grunnleggeren går av

16 Tor Rønhovde blir toppsjef i Compass Group etter oppkjøpet

18 Trond Valle takker for seg som CEO for Estate Media

20 Han blir sjef for boligutvikling i Skanska

PORTRETTET

22 Thon ga ham vide fullmakter til å drive virksomheten videre

NYHETER

34 Flere store boligprosjekter på gang i Oslo

40 Tomten er regulert for 900 boliger –snart skal kommunen selge

PORTRETTET

Kjetil Nilsen

BYRØKTER ERLING FOSSEN

Fuskelapp til utviklerne

INNHOLD

NYHETER

42 Byrøkter Erling Fossen - Fuskelapp til utviklerne

48 Enormt behov for hotellrom i nord

54 Flytter byens sentrum for å få tak i det svarte gullet

62 Verdens Vakreste Bygg: Goldstein House – en skulptur i landskapet

70 Optimismen øker i det svenske eiendomsmarkedet

74 Store forventninger til 2025 i det danske eiendomsmarkedet

DEN NYE EIENDOMSBRANSJEN

78 – Byene må ta tilbake sentrum

82 Trendene som vil prege eiendomsbransjen

86 Ung Profil: Innovatøren som vil endre eiendomsbransjen

92 – Det var jo egentlig ikke en bransje før

96 Fortsatt få arenaer for de unge

100 Generasjonen som kan løfte eiendomsbransjen

DEN NYE EIENDOMSBRANSJEN

Trendene som vil påvirke eiendomsbransjen

Goldstein House – en skulptur i landskapet

Vi følger markedet med et falkeblikk.

Og markedet følger oss.

Gjennom OsloStudiet* kartlegger Eiendomsspar hvert år tilbudsog etterspørselssiden i kontormarkedet.

Eiendomsspar utfører hvert år en undersøkelse for å kartlegge tilbudsog etterspørselssiden for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum. Tilsvarende studier er gjort siden 1991, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i rapporten OsloStudiet i feb./mars hvert år. Våre OsloStudietrapporter kan lastes ned på eiendomsspar.no

Les mer på eiendomsspar.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Johan Rasting

Grunnleggeren av Bo Coliving trer av etter fem år og overlater stafettpinnen til nye krefter.

Lederskifte i Bo Coliving – grunnleggeren går av

Johan Rasting, grunnlegger og administrerende direktør i Bo Coliving, trer av som toppsjef etter fem år ved roret. Endringen markerer et skifte i selskapets videre strategi og utvikling.

Av: Silje Rønne Foto: Fotograf Varpe

Bo Coliving, etablert i 2020, har vokst til å bli Norges største private tilbyder av student- og coliving-boliger, med en portefølje på over 2.100 rom fordelt på 79 eiendommer i 14 norske byer. Selskapet tilbyr et heldigitalt leiekonsept rettet mot studenter og unge profesjonelle, og ble i 2023 kjøpt opp av den globale eiendomsforvalteren Heitman.

– Det har vært en ære å bygge opp Bo Coliving de siste fem årene. Jeg vil takke alle leietakere, investorer og samarbeidspartnere, spesielt Heitman og teamet i Bo Coliving, for deres tillit og støtte, sier Rasting.

NYE MULIGHETER

Han vil nå utforske nye muligheter, samtidig som han bistår selskapets styre for å sikre en smidig overgang til ny ledelse.

– Jeg er trygg på at dagens eiere, sammen med et dyktig team i Bo Coliving, vil lede selskapet trygt inn i neste fase. Jeg ser frem til å følge den videre utviklingen, legger han til.

Caleb Mercer, Managing Director for europeiske eiendomsinvesteringer i Heitman, roser Rastings innsats og betydning for selskapets suksess:

– Jeg vil takke Johan for å ha grunnlagt Bo Coliving og for hans mange bidrag siden oppstarten. Hans forståelse for behovet for kvalitetsboliger til studenter og en profesjonell opplevelse av leieforhold i Norge har gjort selskapet til markedsleder i sitt segment. Vi ønsker Johan lykke til videre og ser frem til å støtte den neste fasen av Bo Colivings vekst.

Lederskiftet kommer på et tidspunkt hvor leiemarkedet for studenter er under press, og Bo Coliving står foran en spennende videreutvikling under nye styringshender.

Mye skal på plass mellom planlegging og innflytting.

Ett kontaktpunkt

Energi, fiber og lading for eksempel. Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart – til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

lyse.no/boligselskap/utbygger

Alltid på. For deg.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Ny toppjobb

Tor Rønhovde har vært konsernsjef i 4Service. Etter at selskapet nå er blitt kjøpt opp av Compass Group, inntar han CEO-stillingen i Compass Group Norge.

Tor Rønhovde blir toppsjef i Compass Group etter oppkjøpet

Etter at 4Service ble kjøpt opp av Compass Group, er det nå klart at 4Service-sjefen Tor Rønhovde blir CEO i det fusjonerte selskapet.

Ijanuar ga Konkurransetilsynet klarsignal for Compss Groups oppkjøp av konkurrenten 4Service. Nå er konsernledelsen klar, og Tor Rønhovde er utnevnt som det fusjonerte selskapets nye toppsjef.

– Tor Rønhovde er en sterk og inspirerende leder med en imponerende bakgrunn. Han har vist evnen til å bygge team, skape resultater og sikre langsiktig utvikling. Jeg er overbevist om at han vil lede Compass Group Norge inn i en ny fase på det nordiske markedet, preget av vekst og innovasjon, sier Zanne Burø, Managing Director i Compass Group Northern Europe.

Kjøpet av 4Service gjør Compass Group Norge til en gigant og markedsleder innenfor mat- og servicetjenester. Det sammenslåtte selskapet får 9.700 ansatte over hele landet, og en bred portefølje som dekker alt fra bedriftskantiner og facility tjenester til innkvartering og rengjøringstjenester.

– Jeg gleder meg stort til å lede Compass Group Norge på denne spennende reisen. Sammen med våre ansatte skal vi bygge videre på de sterke kulturene fra begge selskapene, samtidig som vi utnytter styrken i vår kombinerte kompetanse, verdier og innovasjonsevne. Vår ambisjon er klar: Å være bransjens ledende aktør og levere tjenester til kundene som driver markedet fremover, sier Tor Rønhovde, CEO for Compass Group Norge.

Tor Rønhovde har en omfattende ledererfaring innen service- og fasilitetsbransjen, sist som CEO for 4Service. I 11 år har han spilt en sentral rolle i selskapets vekst og utvikling. Rønhovde har tidligere lederstillinger hatt i en rekke selskaper hvor den røde tråden har vært innovasjon, kulturbygging og operasjonell effektivitet. Konsernledelsen teller totalt ti personer og inkluderer ledere med omfattende erfaring fra både Compass Group og 4Service. Organiseringen av det nye selskapet er nå også etablert, med tre definerte sektorer og alle nødvendige stab- og støttefunksjoner.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: 4Service

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

25 år

Trond Valle grunnla Estate Media for 25 år siden og solgte selskapet til Bonnier i 2020. Nå vil han fokusere mer på sitt gründerprosjekt Heim TV.

Trond Valle takker for seg som CEO for Estate Media.

Styret i Estate Media kunngjør at selskapets gründer og CEO, Trond Valle, har besluttet å fratre sin rolle etter 25 suksessrike år med selskapet for å fokusere på sine egne investeringer.

Av: Silje Rønne Foto: Glen Widing

Styret i Estate Media har startet prosessen med å rekruttere en ny CEO som skal ta selskapet inn i neste fase. I overgangsperioden, inntil en ny person er på plass, vil Trond Valle fortsette i sin rolle.

- Trond har vært en drivkraft bak Estate Medias suksesser og hatt en helt avgjørende rolle i å bygge opp selskapet til det det er i dag. Vi er takknemlige for hans engasjement og ser frem til å følge hans videre reise, sier Ann Henriksson, styreleder i Estate Media.

Trond Valle grunnla Estate Media i år 2000 og har i løpet av sin tid som eier, og senere CEO, vokst selskapet til å bli det ledende medieselskapet innen næringseiendom i Norge og med en sterk posisjon på det danske markedet. Siden år 2020 har Estate Media vært eid av det svenske medieselskapet Bonnier News Business, som eies av Bonnier News. De utgir blant annet Fastighetsnytt og Dagens industri i Sverige.

JAKTER NY SJEF

- Jeg har stor tiltro til å overlate til Bonnier som er en god, kompetent og industrielt velrustet eier. Det er med stor stolthet jeg ser på hva vi sammen

har oppnådd, og jeg ser frem til å følge selskapets utvikling fremover, sier Trond Valle som fremover vil bruke mer tid og energi på blant annet Heim TV. Styret starter nå sitt søk etter en ny CEO for selskapet.

- Estate Media står foran en spennende fase og har alle forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere de kommende årene. Vi ser frem til å finne en forretningsmessig og engasjert leder som kan ta Estate Media til neste nivå, sier Ann Henriksson som vil lede arbeidet.

SVW is showing excellent and up-to-date insight in the Norwegian real estate market. – Fra Legal 500 om Simonsen Vogt Wiigs eiendomsteam

Møt oss på MIPIM 2025!

Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Singapore

Jørgen Lindboe Pål Brudvik

Bjørn Kise

Kjetil W. Ranum

Tine Granlund

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Til Skanska

Thomas Børnich går fra Pilares og blir konserndirektør i Skanska, med ansvar for boligutvikling.

Han blir sjef for boligutvikling i Skanska

Thomas Børnich går inn i konsernledelsen og blir ny konserndirektør for boligutvikling i Skanska Norge.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Skanska

Han tar dermed over ansvaret etter Pål Aglen, som fortsetter i rollen som konserndirektør for byggvirksomheten.

- Jeg er glad for at Thomas har tatt denne utfordringen, og ser frem til å få han inn i konsernledelsen. Han har solid ledererfaring og kompetanse innen boligutvikling, som vil komme Skanska til gode. Jeg er trygg på at Thomas er den rette til å lede FO Bolig videre, sier konsernsjef Stein Ivar Hellestad.

Thomas Børnich har 18 års ledererfaring fra Forsvaret og eiendomsbransjen. Han kommer fra rollen som daglig leder i Pilares Eiendom hvor han har hatt totalansvar for selskapet siden 2020. Tidligere har han hatt roller som blant annet prosjektdirektør og regionsdirektør i JM Norge og jobbet som eiendomsutvikler i Stor-Oslo Eiendom. Han har også vært styreleder i en rekke utviklingsselskaper. Thomas er 43 år og bosatt i Oslo. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har befalsutdannelse fra Luftforsvaret.

- Jeg ser virkelig frem til å bli en del av Skanska og boligteamet, og få muligheten til å jobbe sammen med de beste i bransjen. Skanska skiller seg ut gjennom sin unike tilnærming til utvikling og bygging, der egne medarbeidere står i sentrum. Den helhetlige

modellen for boligutvikling og entreprenør under samme tak sikrer høy kvalitet og bærekraftige løsninger. Jeg gleder meg til å ta fatt på rollen, og bidra til at Skanska styrker sine allerede sterke posisjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, og samtidig som vi fortsetter å være ledende i bransjen, sier Thomas Børnich.

Jo flere perspektiver vi har desto flere løsninger ser vi.

Som verdens største rådgiver, megler, forvalter og investor jobber vi innenfor alle aspekter av eiendom. Våre tverrfaglige team i Norge har erfaringen og nettverket til å skape de beste og mest komplette løsningene for din eiendom.

Med 130 000 ansatte globalt og over 270 ansatte i Norge betjener vi kunder innenfor et bredt spekter av integrerte tjenester, herunder strategirådgivning, leietakerrådgivning, utleie av næringseiendom, arbeidsplasstrategi og design, prosjektledelse, verdivurdering, kjøp og salg av eiendom, eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold.

PORTRETTET: KJETIL NILSEN

THON GA HAM VIDE FULLMAKTER

TIL Å DRIVE

VIRKSOMHETEN

VIDERE

– Olav var opptatt av endringsvillighet, og har på ingen måte låst meg fast til ikke å utvikle bedriften videre, sier konsernsjef Kjetil Nilsen i Olav Thon Gruppen.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad Johansen

KJETIL NILSEN

• Født i 1966, oppvokst på Fenstad

• Gift, 2 barn og 7 barnebarn

• Konsernsjef i Olav Thon Gruppen siden mai 2022

• Nilsen hatt flere funksjoner i gruppen siden han begynte der i 1995

• Er opprinnelig utdannet tømrer

Far var også fotballspiller, og jeg hadde ambisjoner.

KJETIL NILSEN

Kunnskapssøkende – Jeg tok mye nettkurs, hadde en enorm interesse, og elsket å bruke internett for å finne kunnskap. Det har vært min utdannelse, forteller Kjetil Nilsen.

Hvem som helst i Kjetil Nilsens fotballsko, kunne ha endt opp med å jobbe i farens regnskapsfirma resten av livet. Allerede i 12 års alderen måtte han steppe opp i helgene for å få unna bunkene av bilag som hadde hopet seg opp på regnskapskontoret på Strømmen. De to brødrene hans var også en del av dette laget.

– Jeg syntes det var dørgende kjedelig å flytte rundt på papirer, medgir Nilsen, sittende ved et lite møtebord på Olav Thons gamle kontor i niende etasje i Stenersgata i Oslo sentrum.

FIKK ALVORLIG KNESKADE

Som 18 åring hadde han et tilbud om å trene med A-laget til Kongsvinger, som akkurat hadde rykket opp i daværende Tippeligaen – senere opphøyet til Eliteserien. Han var midtbanespiller på det lokale laget FUVO, men i en treningskamp kom det en takling inn fra siden. Korsbånd og leddbånd i kneet røk, i tillegg til at han mistet en del brusk i kneleddet. – Far var også fotballspiller, og jeg hadde ambisjoner. Legen sa at kneskaden var så alvorlig at jeg måtte legge ballen på hylla, men jeg nektet å innse det. Jeg bestemte meg for å fortsette, og det gikk bra i et par måneder, men så var det over med en ny kneskade, forteller han.

VALGTE UTRADISJONELT

Nilsen tok allmennfag på videregående, som ble kalt gymnaset på den tiden, men etterpå valgte han utradisjonelt, og begynte på tømrerlinjen – også det på videregående.

– Jeg hadde lyst på et arbeid der jeg fikk bruke kroppen. Det hadde nok sammenheng med at jeg var aktiv i idrett, og trente mye, sier Nilsen, som etter den fatale fotballskaden begynte å sykle.

– På gymnaset ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Jeg hadde lange diskusjoner med fatter’n. Han ville at jeg skulle pense inn på regnskap. Det var ikke noe press fra ham, men har var nok litt skuffet over valget mitt.

JOBBET I SVERIGE

For å slå ned spikeren med få slag: Nilsen fullførte tømrerlinjen, og ble deretter tatt under vingene til den lokale helten og byggmesteren Arild Sletner, som drev egen virksomhet. Etter hvert rullet ballen videre til entreprenørselskapet Ragnar Evensen AS, hvor han ble sendt til Sverige for å være byggeleder. Selskapet skulle overlevere totalt 400 hus i henholdsvis Huddinge og Vaxholm sammen med NCC. – Jeg trivdes veldig godt, men så fikk vi vårt første barn, og da ble det vanskelig å bare være hjemme i helgene. Da var det en bekjent som tipset meg om en annonse for en ledig jobb på Triaden. Det var inngangsbilletten min til Thon-systemet.

HADDE STOR RESPEKT FOR THON Arbeidskontrakten på Triaden i Lørenskog var først med Securitas, og Nilsen var ansvarlig for både brannsikkerhet og det de fleste av oss tenker på som allmenn sikkerhet i slike omgivelser. Men så dukket altså muligheten opp som driftssjef for senteret, og det var her han hadde sitt første møte med Thon.

Jeg kom raskt på fornavn med Olav, og han begynte å ringe meg titt og ofte, ikke bare om

Triaden, men også om prosjekter i Oslo.

KJETIL NILSEN

Det skjedde i forbindelse med en leiekontrakt for Hennes & Mauritz på Triaden, og Nilsen var med på oppstartsmøtet.

– Jeg hadde først voldsom stor respekt for ham, fordi jeg hadde hørt så mye om denne mannen. Så lærer du ham å kjenne, og det ble raskt klart at han likte gode ideer og handlekraftige mennesker. Så var jeg litt heldig, og tok ballen der og da. Da kom jeg raskt på fornavn med Olav, og han begynte å ringe meg titt og ofte, ikke bare om Triaden, men også om prosjekter i Oslo.

FLYTTER TIL TOPPEN

Det er 22 år siden Olav Thon Gruppen flyttet inn i det 14 etasjers høye bygget i Stenersgata, like ved Oslo City. Det er fremdeles cellekontorer i etasjen hvor Nilsen sitter, og fra kontoret hans er det god utsikt over Jernbanetorget. På en hylle står det en bronsefigur av Thon som går på langrennsski – en av mange gaver han har fått for sitt engasjement for natur og friluftsliv. På møtebordet ligger det en et spesialbilag fra lokalavisen Hallingdølen, som opp gjennom tiårene har publiserte mange spaltekilometer om distriktets store sønn.

På førstesiden står Thon med sin karakteristiske oransje lue og skuer over den storslåtte fjellheimen, men på baksiden er det bare lua igjen, og teksten «så var eventyret ute».

– Dette bilaget er så flott, at jeg måtte ta vare på det, sier Nilsen, og viser oss et møterom hvor mange av Thons utmerkelser er utstilt, blant dem Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden og æresdoktor ved Karlstads Universitet.

– Vi skal snart flytte opp i moderniserte kontorlokaler i 14. etasje, og der skal vi få laget en utstilling hvor vi får vist frem alt dette på en bedre måte.

FIKK IKKE BETENKNINGSTID

Fredag 15. januar 2001 er en dato Nilsen husker godt. Datteren hans hadde bursdag, og litt ut på ettermiddagen ringte Thon.

– Han sa at han ikke lengere trengte meg på Triaden, for nå hadde han kjøpt det gamle rikshospitalet. Dette var et byggeprosjekt med et budsjett på 500 millioner kroner, noe som var mye den gangen. Jeg spurte om jeg kunne tenke litt på det, og så svarte han «fint, du begynner på mandag», ler Nilsen.

– Jeg trivdes godt på Triaden, men jeg angrer ikke på at jeg kom på jobb mandagen. Man blir kastet ut i det.

– Jeg tok mye nettkurs, hadde en enorm interesse, og elsket å bruke internett for å finne kunnskap. Det har vært min utdannelse, og så ble det formalisert med project manager ved Høyskolen i Oslo. Jeg trengte ikke å gå langt for å få rådgivning innen økonomi, for den kompetansen hadde vi i familien. Min bror ble for øvrig revisor.

BEGGE GLADE I NATUREN

Hadde du og Thon mange felles verdier?

– Ja, det vil jeg si. I alle våre samtaler vendte han til naturen, som vi begge er glade i, og ikke minst fiske. Jeg kjente meg veldig igjen i Olav. Han var en enkel og nøktern mann, og dette er noe som også preger virksomheten. Vi skal ikke jåle oss til med penger, og vi har korte linjer i organisasjonen både for å behandle de ansatte mest mulig likt og å unngå byråkrati.

– Olavs slagord var at vi skulle være skapende i alt vi gjør, og da må vi være kreative, noe som fordrer at det ligger arbeidsglede til grunn. Når det gjelder nøkternhet, er det noe som er veldig enkelt for meg å videreføre, for det er litt sånn jeg er vokst opp med hjemme.

Sentralt

Det er 22 år siden Olav Thon Gruppen flyttet inn i det 14 etasjers høye bygget i Stenersgata, like ved Oslo City.

«Jeg kjente meg veldig igjen

i Olav.»

KJETIL NILSEN

Hvis jeg skal besøke alle eiendommene

våre,

vil det ta 5-6 år.

KJETIL NILSEN

Livsoppdrag

Kjetil Nilsen føler at han har påtatt seg et personlig livsoppdrag, som det ligger en moralsk forpliktelse til å utføre.

– Selv om vi er en ganske stor bedrift, innbiller vi oss at vi er en liten bedrift for å holde oss nede i antall personer, skjønt nå er vi i en vekstperiode og er nødt til å ansatte flere.

– Olav var god på å korte ned avstand. Han brukte ikke data, men telefonen, og ringte rundt til kjøpesentrene og fikk alle med. Der kan jeg bli flinkere, men skal jeg besøke alle eiendommene våre, vil det ta 5-6 år.

INGEN STRATEGIENDRING

Det blir ingen strategiendring i konsernet etter at Thon gikk bort. Gruppen er tungt inne i utviklingsprosjekter, og har kommende investeringer på mellom 30 og 40 milliarder kroner de neste 5-8 årene, hvorav det største som nå pågår er ca. 500 nye boliger, flerbrukshall, spisesteder, butikker og kontorlokaler i Lørenskog og Strømmen. Samtidig fornyes og utvides kjøpesenteret Triaden.

Konsernet har også en rekke reguleringsprosesser på gang, deriblant Guneriuskvartalet like ved hovedkontoret. Blant de største reguleringene er også et nytt bydelssentrum i Åsane samt Bergen byarena med tilhørende hotell, boliger, næringsareal, grøntområder, lekeplasser samt en kanal mellom Store Lungegårdsvannet og Smålungeren. Det sistnevnte prosjektet er i samarbeid med Rexir og EGD Property.

SKAL FYLLE OPP TOMTEBANKEN

– Det viktigste prosjektet akkurat nå er nye Thon Hotel Vasa. Vi gleder oss til å åpne vårt første egeneide hotell i Stockholm, og har en strategi om å vokse mer på hotell i Sverige. 25-30 prosent av alle investeringene våre bør være i Sverige, og så må jeg ta med Belgia og Rotterdam, hvor vi også har eiendommer.

Hvordan blir det med kjøp fremover?

– Vi er nok ute etter å fylle på tomtebanken. Vi trenger næringseiendommer til hotell, og så må vi ha tomter nok til å holde boligproduksjonene

oppe. Vi skal også vokse innen kontor i Oslo sentrum, samt sentralt i Bergen, Trondheim, Tromsø og Stockholm, derfor ser vi etter eiendommer med utviklingsmuligheter.

DEN STORE SAMTALEN

Nilsen husker også veldig godt ettermiddagen for 3 år siden, da Thon ringte og ba ham komme til huset på Nordberg, hvor eiendomskongen bodde på den tiden. – Det var veldig sjelden han inviterte inn i huset, derfor visste jeg at det var noe spesielt da jeg skulle komme innom for en prat.

Thon satt ved et langt, kraftig og gammelt bondebord fra Hallingdal, og jobbet slik han nesten alltid gjorde. Han hadde flere papirbunker rundt seg, og ved bordet satt også kona Sissel Berdal Haga Thon. – Olav sa at han hadde tenkt mye, og begynte nå å nærme seg en voksen alder, så han lurte på om jeg kunne tenke meg å overta som konsernsjef. Det var surrealistisk. Jeg ble iskald på beina, og følte at jeg mistet litt kontrollen. Jeg svarte at det var et så ærefullt og stort oppdrag, at jeg måtte ha litt tid til å tenke på det.

BLE BRÅSTILLE

Den kommende måneden var de stadig innom temaet, for så å falle tilbake til den gode gamle praten om fiske, som helst skulle foregå i en liten ørretelv. Etter hvert takket han ja til stillingen.

– Det er en jobb selvfølgelig, men like mye har jeg påtatt meg et personlig livsoppdrag som det ligger en moralsk forpliktelse til å utføre. Det er nesten uvirkelig å tenke på at jeg har fått denne tilliten. Jeg skal ivareta hans ånd og formue videre i stiftelsen, men han har på ingen måte låst meg fast til ikke å utvikle bedriften videre. Han var opptatt av endringsvillighet.

– Det har ikke endret seg så mye i lokalene her etter at han gikk bort, for organisasjonen ble gradvis vant til at han ikke har vært her så mye i det siste. Men for meg ble det bråstille. Han ringte meg hver kveld, og det kommer jeg til å savne.

Hva var din første jobb?

– På slutten av barneskolen plukket jeg jordbær en hel sommer. Broderen hadde en veldig fin kikkert, og jeg ønsket det samme, slik at jeg kunne se på dyr og fugl i naturen. Jeg måtte tjene 400 kroner for å kjøpe den, og så røde prikker da jeg la meg om kveldene.

Hva hører du på?

– Veldig mye på podcast. Jeg liker veldig godt «Historier fra virkeligheten» og «Historiske kjendiser» på NRK. I tillegg er jeg glad i podcastene til Are Sende Osen på samme kanal, først «Kongerekka» og nå «Bibelen». Når det gjelder musikk, er U2 og Bruce Springsteen de faste, men jeg liker også å høre på nyere artister, for eksempel Sons of Bill.

Hva leser du?

– Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å lese bøker, men i det siste har jeg lest krim med handling fra 1970-tallet av Hans Olav Lahlum. Jeg liker også å lese magasiner, blant annet Illustrert Historie.

Hva gjør du på fritiden?

– Familiesamvær. Jeg har syv barnebarn, og med veldig mange arbeidstimer, prioriterer jeg familien.

Hva irriterer deg?

– Jeg blir ikke så lett irritert. Jeg tror jeg har det fra Triaden, der det var veldig kompakt og mye folk, og man måtte ta hensyn og heller prøve å forstå folk. Men hensynsløse bilister i trafikken kan sette sinnet i kok.

Hva blir du i godt humør av?

– Å være sammen med familien. Samtidig klunker jeg på gitar. Det gir meg en fantastisk ro. Og så er jeg veldig glad i å være i naturen..

Din beste matopplevelse?

– Det er enkelt å svare på. Kongekrabbe rett fra tanken på Thon Hotel Kirkenes. Det er verdt flyturen – må bare prøves.

Hva er ditt favorittreisemål?

– Vi har to hytter. I Solør kan jeg finne stillheten. På Skeikampen er det lek i snøen med hele familien. I tillegg elsker vi Lübeck, der er vi mye.

Flere store boligprosjekter på gang i Oslo

De tre siste årene har Oslo bystyre vedtatt reguleringsplaner med totalt

5.583 boliger. Flere av disse er på vei ut i markedet nå, men samtidig må det reguleres mye mer.

Av: Tore Årdal

En oversikt som Plan- og bygningsetaten har utarbeidet for Estate Magasin, viser at Oslo bystyre i 2022, 2023 og 2024 vedtok 42 reguleringsplaner med boliger som hele eller deler av prosjektene. Totalt omfattet disse planene 5.583 boliger, som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på 1.861 boliger for den nevnte perioden. Det er ikke nok.

BEKYMRET BYRÅD

Byråd for byutvikling i Oslo, James Stove Lorentzen (H), er bekymret over den lave boligtilførselen i Oslo.

– Det er kjempebekymringsfullt. Folk med vanlig lønn har ikke råd til å etablere seg i Oslo, og det kan gi rekrutteringsproblemer. Det er ikke god samfunnsplanlegging at folk må pendle langt, sier Stove Lorentzen.

Han lover at bystyret i år skal klare å regulere over 3.000 nye boliger.

– Vi klarte ikke det i fjor, fordi det var første året, samtidig som det kom mange saker mot slutten av året, men nå er vi godt i gang.

– Vi skal få fart på reguleringen, og så er det viktig at utbyggerne setter i gang utbyggingen, sier Stove Lorentzen.

Han påpeker at det ikke bare i Oslo at byggeaktiviteten går ned på grunn av kostnadene; dette er noe som gjelder nesten hele Europa.

VIL BLI MER AKTIVE

Under en pressekonferanse hos Plan- og bygningsetaten (PBE) i februar kom det frem at etaten har foreslått over 5.400 nye boliger i løpet av 2024. Stove Lorentzen påpekte da at utbyggerne bygger, og kommunen vedtar reguleringsplaner.

– Det er viktig at vi nå blir mer aktive, for vi sitter på fasiten. Det er stor enighet om at det er bygget for lite boliger i Oslo, og det kommer til å gi en uheldig utvikling de neste to årene, sa Lorentzen, med henvisning til økende boligpriser.

– I et krevende marked er det viktig at vi som myndighet ikke er proppen i systemet. Derfor er det gledelig at PBE har foreslått over 5.400 nye boliger i løpet av fjoråret. Noen av disse har bystyret allerede vedtatt, men de aller fleste ligger nå på mitt bord. Vi er klare til å gripe fatt i disse, og skal jobbe systematisk med plansakene framover, sa han.

Boligunderskudd

Konsernsjef Daniel

Kjørberg Siraj i OBOS er usikker på om vi noen gang blir kvitt boligunderskuddet i Oslo.

PBE HAR EFFEKTIVISERT

Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland fortalte at PBE har effektivisert, noe som gjør at utbyggerne kommer raskere videre i prosjektene sine.

– Mitt mål har vært å skape en mer effektiv organisasjon med bedre flyt i arbeidet. Vi har hele tiden fokus på å forenkle og effektivisere prosessene våre. Samtidig med effektive prosesser skal vi selvfølgelig ha god kvalitet i byutviklingen, sa Gauthun Kielland. Hun utdypet at etaten i fjor innførte en ny organisasjonsmodell, samt iverksatte effektiviseringstiltak i saksbehandlingen. De byttet også ut fagsystemet, som var over 30 år gammelt.

PINNER I MASKINERIET

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS er usikker på om vi noen gang blir kvitt boligunderskuddet i Oslo.

– Det er en fin ambisjon å ha, men da nytter det ikke å regulere 3.000 boliger i året. Da må dette tallet dobles. I tillegg må det tillates å bygge andre boliger enn i dag, for eksempel ved å tillate at toroms leiligheter blir noe mindre, slik at det kanskje blir 110 heller enn 100 boliger i prosjektet. Skal vi nå klimamålene, må vi konsumere mindre areal og bygningsmasse. Dette temaet er betydelig underkommunisert, mener Kjørberg Siraj.

Han er også bekymret for at det stadig kommer nye krav i reguleringsprosessene.

– Det er mange pinner som stikkes i maskineriet, for eksempel at det nå kommer krav om bruk av el-gravemaskiner på byggeplass, tilfluktsrom og

en arkitekturveileder i Oslo. Jeg skjønner hvorfor politikerne ønsker å feste grep om dette, men det kan bli en tidstyv, for det er jo skjønnsmessig hva som er god arkitektur.

OBOS har ca. 5.000 boliger under regulering i Oslo, inklusive områdereguleringen for Rosenholm, men ikke mange nye prosjekter som skal ut i markedet med det første. De nærmest forestående er Ensjøveien 8 (45 boliger) og Martin Strandlis vei 10 (140 boliger).

– Det er ikke enorme volumer nei, og det tror jeg gjelder markedet generelt; det er ikke mye som kommer i år, sier Kjørberg Siraj.

STORPROSJEKT PÅ LINDERUD

I oktober i fjor vedtok bystyret reguleringsplanen for Siemens-tomta på Linderud i Oslo øst. Den åpner for bygging av opptil 1.000 nye boliger. Prosjektansvarlig Richard Zagar i Stor-Oslo Eiendom forteller at de planlegger salgsstart for første byggetrinn tidlig til høsten. Det omfatter 240 boliger.

– Vi har en god miks av boligstørrelser i dette prosjektet, og det spesielle er at ca. 20 prosent av leilighetene blir på 30-35 kvadratmeter, sier Zagar. Frem til nå har kravet til minstestørrelse vært 35 kvadratmeter, og Linderudløkka blir ett av de første prosjektene hvor de nye reglene med minstestørrelse 30 kvadratmeter kan benyttes.

– Det blir veldig spennende å se hvordan markedet responderer på dette. Mindre leiligheter åpner for at flere førstegangskjøpere kan komme seg inn i markedet, påpeker han.

Skal få fart på reguleringen

Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i PBE og byråd for byutvikling i Oslo, James Stove Lorentzen, lover at det skal bli fart på reguleringen.

Vedtatte planer

Tabellen viser reguleringsplanene som er vedtatt av Oslo bystyre i 2022, 2023 og 2024.

Adresse Antall boliger

Åsjordet 3

Bølerlia 73 B

Østre Aker vei 90

Guneriuskvartalet

Vestlisvingen 84 B

Lillevannsveien 57 A-B

Ensjøveien 8

Hans Møller Gasmanns vei 3

Etterstadgata 2-6

Landingsveien 14

Enebakkveien 69

Blåin (Trym Bolig) 27/09/2023

Lillevannsveien 72 18 Varde Eiendom og Spor Eiendom 27/09/2023

Hegdehaugsveien 28 52 Foreslått av Byantikvaren 30/08/2023

Brobekkveien 31

Økern Torgvei 6

Eiendoms- og byfornyelsesetaten 21/06/2023

Låveveien 70 89 Gjelsten Bolig 24/05/2023

Stasjonsveien 51

Vesteråsveien 16-18

Aasta Hansteens vei 2

Pilares Eiendom 22/03/2023

Oslobygg KF 22/03/2023

Landbrukskvartalet 135 Aspelin Ramm, Vedal og Norges Bondelag 01/03/2023

Haakon den godes vei 14 7 Gaustadbekken 25/01/2023

Sandakerveien 78 69 Heimstaden 19/10/2022

Martin Strandlis vei 10 140 Obos 19/10/2022

Haslevangen 14 148 Moro 19/10/2022

Hovseterveien 20 og 72 80

Grensesvingen 7-9

Oslobygg KF 15/06/2022

Nordr Norge 27/04/2022

Karihaugveien 22 650 JM Norge 23/03/2022

Økernveien 94 210

Møller Eiendom 23/03/2022

Refstadveien 102 72 Stor-Oslo Eiendom 23/03/2022

Med forbehold om hvordan markedet utvikler seg antar Zagar at det vil ta mellom 5 og 10 år før prosjektet er helt ferdig. I tillegg til boligene omfatter planforslaget opptil 38.000 kvm BTA næring.

BYGGER OGSÅ FOR UTLEIE

Et annet stort prosjekt er Karihaugveien 22 i regi av JM Norge. Reguleringsplanen ble vedtatt i mars 2022.

Boligprosjektet Granstangen Park vil bestå av lyse og svanemerkede to- til fireroms leiligheter med egen balkong eller terrasse. Området vil opparbeides med et torg, flere grønne fellesarealer og dagligvareforretning.

– Leilighetene i Granstangen Park vil være en del av en større boligutvikling som vil bestå av ca. 600 leiligheter. Området vil også ha dagligvare, kafé, seniorsenter og felles storstue. Ca. 350 av boligene blir borettslagsleiligheter. De øvrige boligene planlegges som senior- og utleieboliger, forteller Kjell Kvarekvål, direktør kommunikasjon og samfunn i JM Norge.

De 277 utleieleilighetene omfatter 156 enheter for ordinært utleie og 121 seniorboliger. JM Norge har inngått et samarbeid med Grunnsteinen, som skal stå for utleievirksomheten.

Seniorboligene blir en del av konseptet Leva, som Grunnsteinen har utviklet. Der blir det resepsjon med dagligstue, selskapsrom med kjøkken, treningsrom, gjesteværelser og mulighet for garasjeplass med el-bil lader.

– Vi har ikke en egen organisasjon for utleie, og samarbeidet med Grunnsteinen vil være et viktig bidrag til helheten av prosjektet, sier Kvarekvål.

Det første byggetrinnet for ordinært salg omfatter 81 leiligheter. Planlagt salgsstart er til våren i år, mens byggestart – avhengig av tilstrekkelig salg – for dette trinnet er planlagt til Q4 2025 / Q1 2026.

– Bygningsmassen i Groruddalen er generelt gammel, og det er bygget lite nytt, slik at det er behov for moderne leiligheter der. I tillegg har vår tomt en god beliggenhet, sier Kvarekvål.

OPPGITT OVER PROSESSEN

Blant de mindre reguleringssakene som ble vedtatt i den foregående treårsperioden, er Lillevannsveien 72 på Voksenkollen i Oslo vest. Der skal Varde Eiendom og Spor Eiendom bygge 17 rekkehus og én tomannsbolig. Daglig leder Helge Hellebust er oppgitt over prosessen de har vært gjennom.

– Vi ønsket å gå rett på byggesak, men PBE presset oss til å gå veien om regulering. Og så endte vi opp med identisk utnyttelse som opprinnelig regulering tilsa. Det eneste PBE oppnådde, var å få pålagt oss et rekkefølgekrav om trafikksikring på en vei som ligger mange hundre meter unna eiendommen, sier Hellebust.

Han hevder at de tapte 5-6 år på denne prosessen.

– Reguleringskostnadene kom på nesten 5 millioner kroner, i tillegg til at rekkefølgekravet kommer på 7-8 millioner. På toppen av dette kommer finanskostnader på bortimot 10 millioner gjennom denne unødvendig lange prosessen. De tre siste årene har jo også byggekostnadene økt betydelig. Vi kunne ha vært i markedet med dette prosjektet våren 2019, da markedet var et helt annet. Dette er helt meningsløst for oss når vi endte opp med samme utnyttelse, og det er klart at boligene blir dyre når det blir på denne måten.

– Andre aktører som hadde prosjekter i Lillevannsveien, tok saken til Statsforvalteren, og fikk medhold i at de kunne gå rett på byggesak, sier han.

Nå er det byggesaken som pågår for prosjektet.

– Også dette tar lang tid for oss, sier Hellebust.

1.000 nye boliger

Reguleringsplanen for Siemens-tomta på Linderud i Oslo øst åpner for bygging av opptil 1.000 nye boliger.

Breddekunnskap og spisskompetanse

Med et bredt team av spesialister dekker vi alle områder innenfor eiendomsbransjen.

Vi har et av landets største eiendomsmiljøer, og gjennom CMS er vi en del av Europas største eiendomsteam.

Tomten er regulert for 900 boliger – snart skal kommunen selge

Eiendoms- og byfornyelsesetaten er i gang med salgsforberedelsen for boligfeltene i det sentrale området i Hovinbyen.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

Ijuni 2023 vedtok Oslo bystyre reguleringsplanen for den kommunale tomten Økern Torgvei 6 (Bama-tomten). Reguleringsplanen legger til rette for ca. 900 boliger fordelt over fire boligfelt. I tillegg kommer ny ungdomsskole med flerbrukshall, barnehage, samt en ny park.

UTVIDER PARK

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fått i oppdrag og er i gang med omregulering av felt 3 og 4. Hensikten med omreguleringen er å utvide parken på felt 0 med 6.800 kvadratmeter i tråd med byrådsplattformen (Hammersborgerklæringen).

– Omreguleringen vil ha betydning for det totale antall boliger på Økern torg. I praksis vil det bety at felt 4, som ligger i tomtens sørøstre hjørne, blir utvidelse av parken. Videre arbeid med omreguleringen vil vise hvor mange boliger som kan bygges, skriver kommunikasjonsrådgiver Jørgen Lie Furuholt i EBY i en e-post til Estate Nyheter.

Han opplyser at boligdelen av Økern torg skal selges til, og utvikles av, private. EBY har som mål å legge ut felt 1 for salg i markedet i løpet av første halvår 2025. Derfra er det kjøperen som tar byggeprosjektet videre.

Park og boliger

Til sommeren starter Bymiljøetaten å opparbeide parken. Deretter følger boligutbygging i tre trinn.

KOMPLISERT PROSJEKT

– Vi er i gang med salgsforberedelsene for felt 1 og 2. Felt 3 vil først bli lagt ut for salg når omreguleringen av felt 3 og 4 er gjennomført, skriver Lie Furuholt. – Medregnet trinn 1, som er bygging av ny ungdomsskole, flerbrukshall og barnehage (som Oslobygg KF er i gang med på felt 0 for Utdanningsetaten), ser det ut til at det kan bli inntil seks byggetrinn. Til sommeren starter Bymiljøetaten å opparbeide parken, som blir trinn 2. Deretter følger boligutbygging i tre

trinn. Foreløpig er det usikkert om parkutvidelsen og utviklingen av felt 3 gjøres i ett og samme byggetrinn til slutt, eller om disse blir hvert sitt trinn, fremgår det av e-posten. Siden Økern torg er et stort og komplisert prosjekt, hvor også riggtomter skal løses internt på området og utvikling av boligdelen skal skje i privat regi, vil det ta flere år før alle byggetrinn er ferdig. EBY vil derfor være veldig forsiktige med å være mer konkrete.

BYRØKTER ERLING FOSSEN

Fuskelapp til utviklerne

Hvorfor skled Spektrumkvarteret så enkelt gjennom plankverna når de andre høyhusprosjektene sliter?

Av: Erling Fossen

19. april 2023. Det var nærmest en euforisk stemning i bystyresalen. For første gang siden åpningen av Plaza i 1990 ble et høyhus på over 100 meter godkjent av bystyret. På talerstolen sto den ene etter den andre av politikerne, bortsett fra Sofie Rana i Rødt, og anførte byggets kvaliteter og at Oslo nå har fått tilført en lenge etterlengtet sal på 3000 plasser som gjorde oss mer attraktivt i kongressmarkedet.

I en nylig publisert episode av podcasten Kantsonen kunne arkitekt Lars Haukland i LPO og daværende sjef for innsendt plan hos Plan- og Bygningsetaten – Andreas Vaa Bermann – avsløre spillet bak kulissene. Dette er lærdommen til alle utviklere som vil ha sine ambisiøse høyhusprosjekter gjennom plankverna og ende opp med hyllest i bystyresalen.

1. GI BYEN NOE DEN IKKE HAR

Allerede på det første punktet svikter de fleste høyhusprosjektene. Det store flertall av høyhusprosjektene er kontorghettoer. Det skaper ingen begeistring i en tid da alle fremdeles lurer på kontorets framtid etter Covid19. Er det virkelig flere kontorer Oslo trenger nå? Det er åpenbart få som kan matche kongress-salen til Spektrumkvarteret. Visit Oslo har i mange år mast på en kongress-sal med 3000 plasser for at ikke alle de tusenvis av mellomstore kongressene i verden skal havne hos Stockholm eller København. Spektrumkvarteret bidrar til at Oslo styrker sin posisjon i den inter-nordiske konkurransen. Det kan politikerne like. Men her er det også et

annet godt poeng. Hvis noen eksterne aktører med høy troverdighet anfører at Oslo trenger akkurat dette prosjektet, slår det mye hardere enn selvskryt fra utvikleren. Uansett så må innsalget starte med hvilket tilbud Oslo trenger, og prosjektet svarer på. Kontorer er for å finansiere dette tilbudet, det kan ikke være målet i seg selv.

En annen lavthengende frukt er å tenke boliger. Hvorfor er det nesten ingen norske utviklere som også tenker boliger inn i høyhusprosjektene sine?

Det korte svaret er at mange av utviklerne driver med næringsbygg, og ikke bolig. Skomaker bli ved din lest. Det er kontorer de kan. Men ta et ambisiøst høyprosjekt i nabolandet: Karlatårnet i Gøteborg er foreløpig Nordens høyeste med sine 245 meter og 74 etasjer. Dette bygget huser rundt 600 leiligheter, og har et tilstøtende næringsbygg som inneholder blant annet et Strawberry-hotell.

2. BIDRAR PROSJEKTET MITT TIL BYREPARASJON?

Et annet gjentakende argument som ble framført på bystyrets talerstol var det nye moteordet byreparasjon. Hva er så god byreparasjon? Riksantikvaren definerer byreparasjon i sin nye veileder som «rekonstruksjon, tilbakeføring, oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar og viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier». Første del av definisjonen handler om bygningene, mens den andre tar for seg kulturmiljøet rundt byggene.

Resirquel mener byreparasjon handler om «å bygge videre på byens eksisterende kvaliteter samtidig som vi tilfører de kvalitetene som mangler. Eller det som rett og slett kan kalles «god gammaldags mekking».

Gamle Spektrum er i all hovedsak en innestengt og innadvendt byhall kledd i tegl med avvisende førsteetasjer. Et grep som videreføres er at nybygget blir kledd i den samme lokalt produserte teglsteinen (Alna Teglverk), som visstnok representerer en for hver av Oslos innbyggere. Den gamle teglsteinen skal suppleres med ubrukte teglstein som har vært lagret siden 1990.

Men den viktigste byreparasjonen skjer på gateplan. Sonja Henies plass fungerer ikke, og bygget fungerer mer som et sort hull enn en magnet med sine oppstillingsplasser for trailere. Dessuten markerer Spektrumkvarteret både innfallsporten til den belastede Vaterlandsparken og utrivelige Biskop Gunnerus gate. Det nye Spektrumkvarteret løser mange av disse problemene ved å revitalisere Sonja Hennies plass og omgjøre den til en bystue, og trekke flere folk gjennom den mørklagte

Vaterlandsparken. Hvis Entra også får høyhuset sitt på nabotomta til Spektrumkvarteret vil det bidra til å fjerne oppstillingsplassene for trailere, en plass som bare dopdealere elsker.

3. BRUK PBE SOM SPARRINGSPARTNER, IKKE RUNDINGSBØYE

Plan- og bygningsetaten opptrer veldig sjelden sammen med representanter for utvikler for å snakke sammen om et enkeltprosjekt. Derfor var det også et historisk sus i podcast-studioet til Kantsonen på Vulkan når Lars Haukeland i LPO og Andreas Vaa Bermann i PBE møtte hverandre for å snakke om hvorfor akkurat Spektrumkvarteret ble begeistret klubba igjennom i bystyret. En av årsakene er at begge parter følte seg som vinnere. For Andreas V. Bermann var det også viktig å si noe prinsipielt om hvorfor han denne gang sa ja, siden han så ofte sa nei til innsendte planer. Et nøkkelord er gjensidig respekt der utvikler og planmyndigheter jobber tett sammen for å løse utfordringer som oppstår. Dette kalles gjerne inkrementell planlegging, også kalt «the science of muddling through».

Nytt høyhus

Endelig kommer det et nytt høyhus på over 100 meter i sentrum.

Satt på spissen. Veldig ofte starter et utviklingsprosjekt med at utvikler engasjerer en arkitekt og ber dem om å gjøre noe spenstig på tomta, før de går til oppstart av den formelle planprosessen med et mer eller mindre ferdig forslag som PBE uten videre bør akseptere. I komplekse byggesaker i byen kan det ikke gjøres på denne måten. Det er altfor mange hensyn som virker inn. Ideelt sett burde prosjektorganisasjonen bestå av representanter fra både verne- og planmyndighetene, sammen med utførende arkitekter. Det må skapes aksept for at alle parter jobber for det beste for byen, fra hvert sitt utgangspunkt.

For at en kort prosess skal være en god prosess må kunnskapsgrunnlaget deles. Et sentralt punkt er ofte hvorfor et høyhusprosjekt trenger å være så akkurat så høyt. Begge parter må derfor spille med åpne kort. Utvikleren tar risiko, og kjenner best de økonomiske forutsetningene for at et prosjekt kan lykkes. Det er derfor viktig at man ikke forveksler risikovurdering med grådighet. Planleggingen må bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer som ikke er gjennomførbare trenger vi ikke.

4. SE ETTER X-FAKTORER

En mulig X-faktor til at nettopp Spektrumkvarteret ble vedtatt kan være denne: Hvor mye utvikleren Norges Varemesse visste om bakgrunnen til LPO da de ble valgt som arkitektfirma er uvisst. At de

tegnet Spektrum sent på 80-tallet må ha vært en viktig faktor. Men få kjenner hele historien. Vi skal tilbake til 1982. De tre unge karene Lars, Pål og Ole pleide å henge i Scanorama Bar (nåværende Summit 21) på SAS-hotellet. De var sene med leveringen til forslaget om ny masterplan for Vaterlandområdet, og så ned på sentrum fra Scanorama Bar. Der og da fikk de ideen om at Vaterland trengte et høyhus. De forta seg tilbake på jobb, og tegnet et slankt høyhus som forløste hele området. «Kniven som skjærer gjennom kaos», sa en begeistret juryleder, og de tre unge karene vant konkurransen om å tegne masterplanen for området MEN, LPO fikk ikke tegne høyhuset sitt. White arkitekter fikk det oppdraget. De som ser tegningene fra 1982 kjenner igjen formen. Å bruke ordet plagiat er for sterkt ord. Men at LPO nå endelig får planene sine om å reise et slankt høyhus på Vaterland, er rettferdighetens hyllest til gutta som drømte om det for over 40 år siden. Ringen er på mange måter slutta.

På fuskelappen til utviklerne i møte med planmyndighetene skal det altså stå: 1. Gi byen noe den ikke har. 2. Bidrar prosjektet mitt til byreparasjon?

3. Bruk PBE som sparringspartner og ikke rundingsbøye. 4. Se etter X-faktorer som kan forløse potensialet til prosjektet. Så gjenstår det å se om det tar ytterligere 34 år før Oslo før et nytt høyhus på over 100 meter, eller om utviklerne har brukt f(h) uskelappen sin, og de mange høyprosjektene knar seg gjennom PBE, og ender opp med begeistrede vedtak i bystyret.

Har fuskelappen klar

Erling Fossen er klar på hva utviklerne bør gjøre i møte med planmyndighetene.

Din støttespiller, hele veien.

Hos oss får du skreddersydd juridisk bistand. Tydelig, effektivt og tilpasset din situasjon.

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner tilbyr juridisk ekspertise innen en rekke fagområder. Med lang erfaring, praktisk tilnærming og internasjonal kompetanse bistår vi norske og internasjonale selskaper, offentlige myndigheter, samvirkeforetak, organisasjoner og privatpersoner. Rödl & Partner er et globalt nettverk med 110 kontorer i over 50 land.

#weareroedl

Arbeidsrett - Arv og skifte - Corporate/M&A - Fast eiendom - Prosedyre - Skatt og avgift

Kontakt:

Advokat firma et Seland | Rödl & Partner AS

+47 22 40 38 00

post@seland-roedl.no

Parkveien 55, 0256 Oslo www.seland-roedl.no

Enormt behov for hotellrom i nord

Turismen til Nord-Norge har tatt av og det er store planer og behov for nye hotellsenger.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Det går så det griner i hotell-Norge, og aller best går det for hotellene i Tromsø, byen som smykker seg med tittelen Nordens

Paris. Ifølge Wiederstrøm Hotel Consulting, som får tall fra sin samarbeidspartner Benchmarking Alliance, topper Tromsø alle lister over rompriser og rombelegg blant de store hotellmarkedene.

Tromsø er nå oppe i RevPar (inntekter per tilgjengelige rom) på over 1.200 kroner på årsbasis. Det er over 200 kroner høyere enn i Oslo med Fornebu og rundt 400 kroner høyere enn snittet for Norge. Romprisene i Tromsø var på nesten 1.700 kroner i 2024, også det langt over snittet for Oslo, Bergen og Stavanger, som inntok de tre neste plasseringene.

ÅPNER 305 ROM I SEPTEMBER

Den store mengden turister som besøker Tromsø har bidratt til at eiendomsutviklerne nå vil utvide hotellkapasiteten i byen. Totaleiendom er allerede i full gang med byggingen av det nye Scandic signaturhotellet i bydelen Vervet. Hotellet har fått navnet

The Dock 69°39 by Scandic, etter breddegrad 69

grader og 39 grader nord. The Dock 69°39 åpner i september i år og får 305 rom fordelt på ti etasjer, hvorav toppetasjen inneholder en restaurant med spektakulær utsikt.

– Dette blir ikke bare Nord-Norges største hotell, men et helt unikt destinasjonshotell for så vel norske som internasjonale gjester. Vi skal legge til rette for uforglemmelige opplevelser for de som besøker oss, og levere service som hører hjemme på øverste hylle, sa adm. direktør i Scandic Norge, Asle Prestegard da Scandic presenterte navnet på det nye hotellet.

– Vi tror dette vil markere en ny æra for overnattinger i Tromsø. Vi er veldig stolte av The Dock 69°39 by Scandic, og ser frem til å ønske både norske og internasjonale gjester velkommen, sier daglig leder Bård Sverdrup i Totaleiendom, som er gårdeier. The Dock 69°39 by Scandic blir Scandics tredje signaturhotell i Norge. Disse hotellene kjennetegnes av sentral beliggenhet, unikt design og nyskapende konsepter. Hotellene skal være en destinasjon i seg selv, med rike mat- og drikkeopplevelser og personlig, tilpasset service.

Nytt signaturhotell

Hotellet The Dock 69°39 by Scandic åpner i september i år med 305 rom.

Byutvikling

Eiendomsspar og Ludwig

Mack utvikler et hotell på 350 rom på den gamle bryggeritomten.

EIENDOMSSPARS PLANER

Rett før jul i fjor ble det klart at Eiendomsspar og partneren Ludwig Mack AS har vedtatt investeringen på 1,2 milliarder kroner i et nytt hotell på den gamle bryggerieiendommen til Mack i Tromsø sentrum. Citybox blir operatør for det nye hotellet på 350 rom. Det blir også handel og servering i bygget, som også får NoHo-gruppens Storgata Camping tilbake til kvartalet.

– Eiendomsspar har vært til stede i Tromsø i mange år, og vi har klokkertro på byen som turistdestinasjon. Vi ser frem til å være med på å utvikle byen videre, sa Sigurd Stray, administrerende direktør i Eiendomsspar da nyheten ble kjent.

Totalt skal det bygges og renoveres 20.000 kvadratmeter i det første byggetrinnet. Etter at rivingen av dagens bygg starter i januar 2025, vil byggestart være i mai samme år. Hotellet blir på 12.000 kvadratmeter.

– Det er stort behov for et nytt hotell i byen for å skape bedre balanse i hotellmarkedet, og gjøre det enklere for studenter og andre tilreisende og

skaffe midlertidig bolig i Tromsø. Byggestarten vil også klargjøre området for de neste byggetrinnene som kommer senere, blant annet nytt Universitetsmuseum, boliger, og muligens Nordnorsk Kunstmuseum og et konserthus, sier Sigurd Stray.

STORDALEN FIKK NEI

For tre år siden presenterte Petter Stordalen og Nordic Choice Hotels (nå Strawberry) et nytt hotell i Kaigata 3 i Tromø. Med seg på laget hadde de Trondheim-baserte Realinvest og den lokale rådgiveren Profio.

De så for seg 240 rom, en 250 kvadratmeter stor konferansesal, kaffebar, restaurant og skybar. Hamperokken Arkitekturs to alternativer viste to bygg med henholdsvi 9 etasjer og 13 etasjer, samt ett med 17 etasjer.

Men planene møtte politisk motbør, og for litt over ett år siden trakk utviklerne i bremsen etter at flere justerte forslag ikke fikk gehør. Siden har Stordalen foreslått et hotell med færre etasjer.

Også Tromsø Havn har hatt planer om å utvikle hotell i Tromsø. Det er i forbindelse med at kommunen skal oppgradere Prostneset Park at de har startet planleggingsarbeidet med en sammenhengende havnepromenade fra Hansjordnesbukta til Hålogaland teater. Tromsø Havn vil gjennom selskapet TG Næringseiendom AS få til et hotell, i samarbeid med Nordic-gruppen, på tomta mellom Prostneset og Ishavshotellet. Men også dette prosjektet har møtt motbør.

FRUSTRERTE UTVIKLERE

Samtidig som etterspørselen etter overnattinger er skyhøy, har bransjen ropt et varsko om at det ikke er nok hoteller i Tromsø til å ta unna den voldsomme veksten i turismen.

– Vi er midt i en varslet megatrend. Allerede i 2017 visste vi at vi trengte flere senger for å ta imot gjester. Det er et paradoks at det er skrikende behov for senger i Tromsø, mens hotellplaner som står i kø avvises av kommunen, skrev adm. direktør Erik Espejord i eiendomsutvikleren Pellerin i en kronikk i Nordnorsk Debatt.

Han mener reiselivsveksten i Tromsø slett ikke er overraskende, og peker på at kommunen allerede i 2019 skrev i sin egen reiselivsstrategi at «De globale utviklingstrekkene viser at vi også i fremtiden vil oppleve sterk vekst både fra det norske og det internasjonale reiselivsmarkedet» og at «tilstrekkelig overnattingskapasitet er viktige premisser for videre vekst i reiselivet».

Espejord trekker også frem et notat 2017 om byutvikling hvor det pekes på at byen har behov

for flere hotellrom. Den gang beregnet til ca. 1.000 nye senger frem mot 2019. – Vi har per i dag, i 2025, ikke fått den tilveksten av hotellrom som var nødvendig frem til 2019. I dag er behovet betydelig større enn det det var i 2019, fortsetter Pellerin-sjefen i kronikken.

HØY INNTEKTSVEKST

Ifølge CBRE opplevde Norges hotellmarked en imponerende vekst i etterspørselen i 2024, til tross for høye renter og unike skatteutfordringer. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå slår fast at det var nesten 38,6 millioner overnattinger ved for norske overnattingsbedrifter i 2024. Det er en økning på 4,2 prosent sammenlignet med i 2023.

Samtidig steg inntekter per tilgjengelige rom (RevPar) kraftig. Ifølge CBRE økte RevPar med 6,3 prosent i 2024 sammenlignet med året før, og RevPar var hele 32 prosent høyere enn i 2019. I Bergen steg RevPar med 14,2 prosent, mens veksten var 14,4 prosent i Stavanger og hele 22,6 prosent i Tromsø. De tre byene hadde en RevPar i 2024 som var henholdsvis 56, 69 og 60 prosent høyere enn i 20219. – I tillegg til den generelle trenden med økende priser og belegg på de fleste destinasjoner, oppstår det nå muligheter for mindre og mindre kjente steder. Det er også en økende interesse for reiser til mindre kommersialiserte reisemål, hvor besøkende kan fordype seg i natur, kultur og lokal mat. Denne trenden favoriserer lengre opphold i slike områder, der reisende søker ro og unike opplevelser utenfor storbyene og de mest populære turiststedene, skriver CBRE om utviklingen i hotellmarkedet.

Enorm etterspørsel Tromsø opplever enorm etterspørsel etter hotellrom og hadde høyest rompriser og REVpar i 2024 i Norge.

Er bedriften din S eller XXL?

Lengter dere etter nye,

bedre og mer sentrale lokaler?

Utleiemegler

Ingrid Julie Koppang

t. +47 97 08 07 02 e . ijk@klp.no

Thomas Andersson

t. +47 92 29 00 00 e . tsa@klp.no

Vi har nå ledig kapasitet i Ibsenkvartalet, i hjertet av Oslo sentrum. Fleksible og meget attraktive lokaler i skreddersydd størrelse - med flott utsikt og tilgang til svært gode og praktiske fasiliteter: Eget konferansehus, restaurant og kiosk, innendørs sykkelparkering og moderne treningsrom.

Jobbe skjermet, men likevel midt i sentrum? Les mer på ibsenkvartaletoslo.no

Hambros plass 2 | ibsenkvartaletoslo.no

Flytter byens sentrum for å få tak i det svarte gullet

Det betyr blant annet at 3.000 boliger blir revet. Dessuten omfattes 450.000 kvadratmeter offentlige lokaler og næringslokaler av den massive forvandlingen.

Forsvinner

Kirunas gamle sentrum blir revet og flyttet. Om noen år har naturen tatt over det meste.

Av: Glen Widing

At fjellene Luossavaara og Kirunavaara i Lappland i Nord-Sverige inneholdt jernmalm, hadde samene som bodde i området visst lenge, men da skriveren Samuel Isson Mört fikk nyss om dette på slutten av 1600-tallet, startet han noe som i dag er blant verdens største konsentrasjoner av jernmalm.

For Mört meldte fra til embedsmennene i Bergskollegium i Stockholm, som 40 år senere sørget for å få fjellene undersøkt. Men avsides beliggenhet og klimaet i fjelltraktene 20 mil øst for Narvik, resulterte i at det gikk mye over 100 år til prøveboringene på 1880-tallet.

Da ble det til gjengjeld fart i sakene.

For dette er snakk om det som i dag er verdens største underjordiske jernmalmgruve.

En av de store utfordringene var naturligvis hvordan frakte jernmalmen ut av fjellområdet –noe som førte til at landets ledelse i Stockholm diskuterte seg frem til å bygge Malmbanan fra Luleå ved Bottenviken via Gällivare til Kiruna. Ingen frakter tonnevis av jernmalm med hest og kjerre. Det første malmtoget satte kursen fra gruvene i Malmberget mot Luleå 12. mars 1888. Ved århundreskiftet ble skinnegangen forlenget til Kiruna 13 mil nord for Malmberget – og to år senere var det åpnet jernbane til Narvik. Denne norske delen av Malmbanan er dagens Ofotbanen, som med sin korte avstand til Norskehavet er selve livsnerven for mesteparten av jernmalmen som blir fraktet til skipene ved kaia i Narvik og de ventende, internasjonale markedene.

Da jernbanelinen var et faktum, ble statsgeolog

Hjalmar Lundbohm, som hadde vært med på undersøkelser i området før, ansatt som gruveselskapet LKABs første disponent i Kiruna. Han fikk dessuten driftsansvaret i Malmberget. Lundbohm regnes som Kirunas grunnlegger, men så neppe for seg dramatikken som byen skulle oppleve 100 år senere.

Kiruna, eller Luossavare som stedet het før navneskiftet i 1900, fikk godkjent sin byplan av Oscar II samme år. Da overvintret også de første nybyggerne, og i 1910 huset byen 7.500 mennesker. Og de fikk følge av mange flere inntil folketallet nådde toppen med over 31.000 på 1970-tallet. I dag er folketallet ganske stabilt på rundt 23.000 i kommunen, inkludert ca. 18.000 mennesker i selve byen.

Å bygge en by oppå svære gruveganger viste seg etter hvert å by på utfordringer.

Utvinning av malmen i fjellet Kirunavaara fører nemlig til innvendige ras som igjen danner sprekker i bakken og deformerer overflaten. Disse sprekkene

og rasene strekker seg dessuten i retning sentrum av byen med en hastighet på 40 meter i året, noe som naturligvis er en svært dårlig kombinasjon med tanke på byutvikling. Alle som bor og jobber i Kiruna vet dette og de har i alle år hørt romling og kjent rystelsene fra sprengninger i gruvene. Og LKAB melder til stadighet om såkalte seismiske hendelser. Resultatet har for eksempel vært at deler av bydelen Ön ble stengt av på 1970-tallet, og etter hvert som folk måtte flytte derfra ble husene deres revet. I årene som fulgte ble det truffet beslutninger som endrer Kiruna for alltid. Jernmalmen og de andre mineralene i fjellet er nemlig så verdifulle for Sverige, at det statlige gruveselskapet LKAB ikke slår av lyset og stenger byen for godt. Få sier som kjent nei takk til milliardinntekter. Gruvene i Kiruna forsyner EU med rundt 90 prosent av all jernmalmen de trenger – omtrent 80.000 tonn per døgn. Malmkroppen er om lag 80 meter bred, 4 kilometer lang og strekker seg minst 2 kilometer ned i grunnen.

Svart gull Kiruna har levd lenge og godt på kullforekomsten. Men den enorme gruvedriften deformerer bakken og det gamle bysentrumet blir ubeboelig.

Rådhuset

I 2018 ble dørene til det gamle rådhuset stengt for siste gang, til fordel for det nye som er døpt Kristallen.

Sentrum

Nybyggingen skal fortsette i mange år, tre kilometer unna tidligere sentrum.

Løsningen ble derfor å flytte store deler av byen vekk fra faresonen og inn på trygg grunn ved fjellet Luossavaara – der de bygger et helt nytt sentrum fra grunnen av.

Rådhuset, eller Krystallen som det kalles hos lokalbefolkningen, markerte på mange måter starten på det nye Kiruna.

– Dette skrives inn i historiebøkene. Alt det juridiske er klart og huset er nå kommunens. Vi har finansiert og bygget et nytt rådhus med samme kvalitet, funksjon og størrelse som avtalt, sa LKABs direktør Stefan Hämäläinen den gangen.

I september 2022 ble tre nye handleområder og kjøpesentrene byens nye shoppingstrøk med sentrene Sjuan, Åttan og Nian. Noen av Kirunas mest kjente og kjære bygninger skal flyttes dit, deriblant Kiruna kirke som skal være på sin nye adresse

sommeren 2025. Den jobben er det Veidekke som tar seg av, og de har allerede flyttet 12 ikoniske bygninger ut av faresonen.

– Den sosiale omveltningen vil vare til minst 2035, har kommunikasjonsrådgiver Erika Lindblad i LKAB påpekt.

LKAB melder at flere av de rundt 6.000 personene som er berørt av det svenskene kaller samfunnsomstillingen, har allerede flyttet. Og rundt 3.000 boliger samt 450.000 kvadratmeter offentlige lokaler og næringslokaler omfattes av den massive forvandlingen. Planen er at det gamle sentrum skal avvikles innen 2035, så selv om byen har sett betydelige fremskritt er det fortsatt mange år med samfunnsendringer i Kiruna.

Og dem som har greie på slikt spår at om 75 år er store deler av dagens Kiruna slukt av naturen.

– Den sosiale omveltningen vil vare til minst 2035.

ERIKA LINDBLAD, LKAB

Livsnerve

Ofotbanen er ekstremt viktig for både det svenske gruveselskapet og for nordnorsk næringsliv.

DEL AV PULSEN TIL NARVIK

Byen ved foten av Fagernesfjellets er bygd opp rundt malmtransporten og. Jernbane har alltid vært viktig og lyden fra togene er en naturlig del av bybildet. Malmtogene fra Kiruna står for mesteparten av trafikken på Ofotbanen, der det transporteres millioner av tonn gods årlig – mer enn all annen godstrafikk med jernbane i Norge til sammen målt i antall tonn.

Men det går også store mengder gods av annet slag på disse skinnene:

– Hvert år frakter vi for eksempel rundt 240.000 tonn med fersk fisk på Ofotbanen. Det er et ordtak som sier at ingen har det så travelt som en død laks, noe fiskeindustrien nok kan bekrefte. De er avhengig av å frakte fisken så fort som mulig før den synker i verdi, sa Bane NORs regiondirektør Thor Brækkan i fjor.

Det er de som eier denne jernbanestrekningen, og de bruker mye penger på vedlikehold og oppgraderinger. For malmtogene går døgnet rundt hele året, i tillegg til daglige persontog til og fra Sverige samt godstog til og Alnabruterminalen i Oslo via Sverige. At det er snakk om store verdier illustreres kanskje best med faktaene etter et par togavsporinger på svensk side.

I 2023 måtte 26.000 sviller, to sporveksler og kilometer med skinner og kontaktledninger byttes ut, en operasjon som gikk over flere uker. Så smalt det igjen i Sverige, 24. februar i fjor. Gruveselskapet LKAB rapporterte da om tapte inntekter på over 100 millioner svenske kroner per dag trafikken var stengt. I tillegg til deres milliardtap førte avsporingene til at tonnevis med fisk og andre dagligvarer måtte fraktes med trailere for å rekke de internasjonale markedene. – Derfor gjør vi alt vi kan for å vedlikeholde jernbanen slik at vi unngår lignende hendelser. Ofotbanen blir enda viktigere i fremtiden med tanke på beredskap. Det er i alles interesse å ha en stabil transportåre over grensen til Sverige. Da må det investeres slik at vi ikke er like sårbare dersom det skjer en avsporing, sier Brækkan.

ENDA STØRRE LASTER

For et snaut år siden besøkte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård Ofotbanen, og sa da at Jon- regjeringen vil prioritere strekningen i Nasjonal transportplan for 2025-2036. Frem mot 2036 skal det bygges flere krysningsspor slik at tog kan passere hverandre. I tillegg har Bane NOR planer om å øke kapasiteten på terminalen i Narvik.

– Investeringene vil forhåpentligvis føre til lavere kostnader på sikt. Vi dimensjonerer for enda tyngre tog når vi bytter deler, og sørger for at det vi bygger er av god kvalitet. Med tanke på verdien Ofotbanen gir tilbake til samfunnet, så er det fornuftig å investere i jernbanen, påpekte Brækkan da.

Noen tall viser at det fremtidige transportbehovet er stipulert til 35-70 millioner tonn i 2040. For å møte dette behovet foreslår Bane NOR å bygge dobbeltspor fra Narvik til Riksgrensen, hvilket vil gi en fremtidig transportkapasitet på 92 millioner årstonn.

BEREDSKAP

I takt med Putins angrep på Ukraina, og selvsagt med Sverige og Finlands NATO-medlemskap, kommer Ofotbanen også til å bli en viktig strekning for norsk beredskap. De nordiske forsvarssjefene har derfor utpekt Ofotfjorden og Narvik til en av to norske fjorder og havner som skal sikre militære forsterkninger til hele Norden.

Da er det kritisk viktig at jernbanen er åpen til enhver tid.

• I 2003 informerte LKAB om at deformasjonene fra gruvedriften spredde seg raskere enn tidligere antatt.

• I 2004 redegjorde kommunen for forandringene som lå foran dem.

• LKAB foreslo å flytte byen vekk fra risikosonen og kommunen bestemte i 2007 at sentrum skulle flyttes og samme år startet omleggingen av avløpsledningene.

• I 2008 sa gruveselskapet at selskapets kostnader for byforvandlingen ville koste omtrent 12,5 milliarder kroner, og at de skulle ta regningen. Samme år godkjente Regjeringen å flytte jernbanen. Også flere veier er lagt om.

• 2009 ble det rapportert at Kiruna rådhus skulle rives. Det nye til 600 millioner svenske kroner ble åpnet sommeren 2018, og dermed fikk LKAB tilgang til malmen i bakken under det gamle.

• 18. mai 2020 ble Kiruna rystet av det kraftigste menneskeskapte skjelvet som er registrert i Skandinavia.

• Dette var så kraftig at gruveselskapet ikke forventet full produksjon før i midten av 2023.

Kulturhistorie

Landströmska huset fra 1911 er en av få tømmerbygninger uten panel. Den kulturhistoriske verdien resulterte i at det var ett av flere eldre hus som ble flyttet til byens nye sentrum.

Kilder: High North News, LKAB, Wikipedia, SNL, Bane NOR, Kiruna kommune, Illustrert Vitenskap,

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.

eiendomskreditt.no

VERDENS VAKRESTE BYGG

Goldstein House – en skulptur i landskapet

– Et futuristisk mesterverk som visker ut grensene mellom inne og ute.

Av: Silje Rønne

Foto: Tom Ferguson

PROFIL

Navn: Espen Vatn

Aktuell: Arkitekt MNAL for Studio Vatn

På nett: www.studiovatn.com

Et hjem med historie

James Goldstein har gjennom tiår videreført Lautners originale design med stor respekt.

Goldstein House, tegnet av den amerikanske arkitekten John Lautner, står som ett av modernismens mest ikoniske boliger. Bygget, med sin svevende betongstruktur, utstrakte glassfasader og dramatiske plassering i åssiden over Los Angeles, er et mesterverk som utfordrer konvensjonelle oppfatninger av hva en bolig kan være.

Eiendommen strekker seg over mer enn 1,5 hektar med åsside, omgitt av tett vegetasjon, svingete stier, rolige dammer og skjulte grønne områder som er en integrert del av boligens eksteriør. Ett av de mest eksepsjonelle elementene ved huset, er Above Horizon, en arkitektonisk installasjon designet av den anerkjente kunstneren James Turrell. Bygget inn i åssiden rett nedenfor hovedhuset,

fremstår denne konstruksjonen nærmest som en futuristisk skyskraper i naturen. To strategisk plasserte vinduer rammer inn utsikt mot himmelen, mens en innebygd lounge lar besøkende lene seg tilbake og nyte et hypnotiserende lysspill fra tusenvis av skjulte LED-lys.

For arkitekt Espen Vatn er det ingen tvil: Goldstein House er blant verdens vakreste bygg.

– Goldstein House kan kalles ett av verdens vakreste bygg fordi det er en perfekt blanding mellom arkitektur, natur og teknisk og interiørmessig oppfinnsomhet. Huset har en organisk flyt og en dramatisk plassering i landskapet som gjør det nesten tidløst. Det er et eksempel på et bygg som er så sterkt at det også lager en livsstil for de som bor der, forklarer arkitekten.

EN LEVENDE SKULPTUR

Goldstein House ble opprinnelig tegnet i 1961–63 for en annen klient, men ble senere kjøpt og videreutviklet av James Goldstein, en eiendomsutvikler, moteikon og kjent figur i Los Angeles’ jetset-miljø. Goldstein brukte flere tiår på å perfeksjonere huset sammen med Lautner, og etter Lautners død i 1994 fortsatte han å utvikle det i samarbeid med arkitekt Duncan Nicholson. Han fullførte Above Horizon, en utvidet terrasse, et privat kontor og Club James – en eksklusiv nattklubb under huset. Alle tilleggene ble gjennomført med stor respekt for Lautners opprinnelige visjon.

Vatn beskriver bygget som en futuristisk hule – et sted hvor arkitekturen både rammer inn naturen og åpner seg opp mot omgivelsene.

– Bygget er unikt fordi det demonstrerer et byggs evne til å skape rom som nærmest oppleves som vektløst. Det å komme hjem dit, kan jeg forestille meg, er som å tre inn i en helt annen verden, sier han.

Den mest slående delen av huset er det ikoniske betongtaket som skyter ut over en åpen glassfasade.

– Det ikoniske betongtaket som skyter ut over en åpen glassfasade skaper en sømløs overgang mellom interiør og eksteriør. Den ekspansive utsikten mot Los Angeles smelter sammen med husets geometriske linjer og dets materialpalett – rå betong, stål og glass – som gir en sanselig dybde til arkitekturen, forteller han og påpeker at Lautner var en mester i å skape dynamiske, nesten futuristiske rom der konstruksjonen i seg selv blir en del av opplevelsen. Innvendig er det en flyt mellom rommene som er sjelden i boliger – alt er åpent, men samtidig definert.

– Goldstein House ser ut som en skulptur i landskapet – som en futuristisk hule, men med åpne flater som trekker naturen inn. Den trekantede takformen, den nesten svevende kvaliteten på betongstrukturene, og måten lys reflekteres i materialene gir huset en unik tilstedeværelse. Det føles både rått og luksuriøst på samme tid.

En ikonisk utsikt

Goldstein House svever over Los Angeles med sine rammeløse glassvegger og skarpe vinkler.

Foto: Tom Ferguson

Arkitektonisk mesterverk

John Lautners visjon for huset kombinerer modernisme med naturlige omgivelser.

Foto: Tom Ferguson

EN FILMATISK BOLIG

Goldstein House er ikke bare et arkitektonisk ikon, det er også et kulturelt fenomen. Huset har vært med i utallige filmer, musikkvideoer og moteserier, kanskje mest kjent fra The Big Lebowski.

– Første gang jeg hørte om Goldstein House var sannsynligvis gjennom en bok eller et magasin, og jeg har sett det i en rekke filmer. Mitt første møte med huset gjennom bilder ga en følelse av undring – det var en arkitektur som virket å være fra en annen tid, nesten som science fiction, sier han med et smil.

For Vatn er det nettopp dette som gjør bygget så spesielt. At det både føles som en del av omgivelsene og som noe helt utenomjordisk.

– Stemningen er både dramatisk og rolig på samme tid. Huset skaper en nesten filmatisk atmo sfære. Lyset og utsikten gjør at det nesten føles som man er i et utsiktspunkt, men det har også en lunhet som gjør det til en bolig, beskriver han videre.

KAN MAN FÅ TIL NOE LIGNENDE I NORGE?

Selv om Goldstein House er sterkt knyttet til Los Angeles, mener Vatn at lignende konsepter kan fungere i Norge.

– Goldstein House er definitivt et referansepunkt når det gjelder hvordan arkitektur kan integreres i landskapet. Ideen om at et hus kan være en ramme for natur og utsikt, snarere enn en isolert enhet, er noe jeg ofte reflekterer over i prosjekter jeg gjør for Nasjonale Turistveger i prosjekter i Lofoten Huset er en påminnelse om hva arkitektur kan være når den tøyer grensene mellom funksjon, kunst og natur.

– I Norge kunne et lignende prosjekt fungert der man kan utnytte utsikten og skape en sømløs forbindelse mellom inne og ute. Bruk av materialer som stein, betong og tre kunne gi noe av den samme effekten, avslutter arkitekten.

Goldstein House er et sjeldent eksempel på en bolig som ikke bare er et hjem, men et kunstverk – en visjon av fremtiden, fanget i betong og glass.

Tidløs innovasjon

Med sine åpne flater og sømløse overganger mellom inne og ute, utfordrer Goldstein House tradisjonelle boligkonsepter.

Optimismen øker i det svenske eiendomsmarkedet

2024 ble året da eiendomsmarkedet i Sverige snudde.

I år forventes transaksjonene å ta ytterligere fart, selv om en økning i ledige lokaler utgjør en risiko.

Av: Johan Bahlenberg/ Fastighetsnytt

Utsiktene i det svenske eiendomsmarkedet har bedret seg betydelig det siste året. I løpet av 2024 senket Riksbanken styringsrenten fra 4,00 prosent til 2,50 prosent. Med en inflasjon under sentralbankens mål på 2 prosent, forventes renten å fortsette å falle. Ved starten av året rådet det imidlertid en viss usikkerhet om hvor mye, ettersom amerikanske langrenter steg på grunn av frykt for at inflasjonen kan snu opp igjen med Donald Trump som president.

I tillegg til lavere renter, har eiendomsselskapene fått betydelig lettere tilgang til finansiering. Obligasjonsmarkedet, som i en periode i praksis var stengt for alle unntatt de aller mest kredittverdige selskapene, er nå vidåpent for nesten alle – og det til betydelig lavere kredittmarginer. Det har altså blitt både enklere og billigere å låne penger. I løpet av 2024 kunne også flere svenske eiendomsselskaper vende tilbake til euromarkedet etter noen års fravær.

136 MILLIARDER

I det siste har også eiendomsverdiene stabilisert seg, samtidig som transaksjonsmarkedet har våknet til live. Den ketchup-effekten mange spådde for 2024 lot vente på seg, men mot slutten av året løsnet det for alvor.

I løpet av 2024 ble eiendommer for totalt 136 milliarder svenske kroner omsatt i Sverige, ifølge eiendomsrådgiveren Cushman & Wakefield. Dette var nærmere 50 prosent høyere enn bunnåret 2023, selv om det fortsatt er lavt når man ser det i et lengre perspektiv. Anders Elvinsson, leder for verdivurdering og strategisk rådgivning i Cushman & Wakefield Sverige, tror at oppgangen fortsetter i 2025 og at transaksjonsvolumene nærmer seg ti års gjennomsnitt på 192 milliarder kroner.

– Det er et oppdemmet behov for å gjennomføre transaksjoner i flere segmenter, der kjøpere og selgere ikke helt har funnet hverandre de to seneste årene.

Sentral

Erik Selin var sentral da Brinova kjøpte en portefølje fra Brinova for nesten 10 milliarder svenske kroner. Selin er storeier og styreleder i begge selskapene.

Med finansieringen på plass og økt risikovilje, burde flere våge å ta steget, sier han.

Et segment han tror kan få et oppsving, er kontorer i Stockholms nærområder samt svenske regionbyer. Et annet er eldre boliger i små og mellomstore byer, hvor enkelte selskaper fortsatt har behov for å styrke økonomien.

– Det er alle muligheter for økt aktivitet fremover, sier Anders Elvinsson.

BØRSNOTERTE NETTOSELGERE

Som vanlig var boliger det største segmentet i 2024, styrket av årets største transaksjon: børsnoterte Brinovas oppkjøp av store deler av K-Fastigheters boligportefølje, en avtale verdt over 10 milliarder kroner. Ifølge eiendomsrådgiveren Savills, som også

forventer et oppsving for eldre boligeiendommer, gjaldt ni av de ti største boligtransaksjonene i fjor bygninger fra 2020 eller senere.

– Bedre tilgang på kapital kan øke interessen for eldre boligeiendommer, som tilbyr gode muligheter for leieutvikling og lavere risiko for ledighet enn nybyggingsprosjekter, sier Niklas Samuelsson, administrerende direktør i Savills Sverige.

Børsnoterte selskaper var fortsatt nettoselgere av eiendom i 2024, selv om et økende antall børsnoterte selskaper, særlig innen industrisegmentet, gjennomførte kapitalutvidelser for å finansiere oppkjøp. Anders Elvinsson i Cushman & Wakefield tror imidlertid at denne gruppen selskaper vil være nettokjøpere når 2025 summeres.

– Selskapene som måtte selge for å styrke balansen, har ikke lenger det behovet, eller så har de ikke så mye igjen å selge, sier han.

En bemerkelsesverdig trend i transaksjonsmarkedet i fjor, var at utenlandske investorer kun sto for 14 prosent av den totale volumet – den laveste andelen siden 2013. I tillegg var det for første gang på åtte år netto kapitalflyt ut av landet av utenlandsk kapital, selv om beløpet var beskjedent på 500 millioner kroner.

– Jeg forventer at vi vil se flere utenlandske kjøpere på det svenske markedet i år. Forhåpentligvis i form av kjernekapital, som har vært fraværende de siste årene, sier Anders Elvinsson.

SPEKULATIV BYGGEBOOM SVIR

Eiendom er en sen-syklisk sektor, og det store temaet på det svenske eiendomsmarkedet i 2024 var at risikoene knyttet til økonomien økte, ettersom finansiering nærmest ble en ikke-sak.

Ledigheten er på vei opp, til og med for regulerte svenske utleieboliger. Den mest dramatiske endringen har imidlertid vært i logistikksegmentet. Et kronisk underutbud førte til en spekulativ byggeboom av logistikkbygg da netthandelen skjøt fart under pandemien. Mange av de nye byggene har slitt med å finne leietakere i det svakere økonomiske klimaet, og ledigheten i logistikksektoren har mangedoblet seg på kort tid.

SMELL FOR KONTOR I KISTA

Det som har fått mest oppmerksomhet, er imidlertid økende kontorledighet – en utvikling som mer skyldes hybridarbeid og nye arbeidsmåter enn en svak økonomi. Ifølge analysefirmaet Citymark har kontorledigheten i sentrale Stockholm steget til 10 prosent, høyere enn under den globale finanskrisen 2008-2009.

– Eiendomseiere tynges av økende ledighet, og for å leie ut et kontor i dag kreves et attraktivt produkt – noe som kan være svært kostbart å utvikle, sier Anders Elvinsson.

I likhet med mange andre eksperter tror han ledigheten vil øke ytterligere før den økonomiske oppgangen og redusert bygging får den til å snu ned igjen. Når kontorleietakere etterspør moderne lokaler med god kollektivtilgang, er det kontorene i forstedene som rammes hardest. Mest omtalt er Kista, 10 kilometer nord for Stockholm sentrum. Forstaden har Stockholms største sammenhengende kontorareal utenfor sentrum, med mange kontorbygg fra 1980-tallet, opprinnelig planlagt som Sveriges Silicon Valley.

I Kista har kontorledigheten steget til hele 27 prosent. Telekomgiganten Ericsson, en stor leietaker med hovedkontor i Kista, har sagt opp nærmere 40 prosent av sine kontorlokaler i området. Hvis disse arealene blir stående tomme, vil ledigheten stige til over 30 prosent. Den store snakkisen på det svenske eiendomsmarkedet er at Ericsson vurderer å forlate Kista helt.

Men bildet av Stockholms kontormarked er todelt. Samtidig som flere lokaler står tomme, er leieprisene blant de høyeste i Europa, og avkastningskravene blant de laveste. I 2024 var det også høy aktivitet, med det største transaksjonsvolumet på ti år. En av de mest bemerkelsesverdige transaksjonene var at Gøteborg-baserte Wallenstam gikk inn i Stockholms kontormarked ved å kjøpe byens kanskje mest ikoniske kontorbygg – den femte Hötorgsskrapan.

– Ikke siden 2019 har kontorer utgjort en så stor andel av det totale transaksjonsvolumet som i fjor. At investorer trekkes mot høyere kvalitet, reflekteres i at den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for kontorer nesten doblet seg sammenlignet med 2023, sier Anders Elvinsson.

Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk ved hjelp av Chat GPT og gjennomgått og kvalitetssikret av redaksjonen i Estate Media.

Gigantkjøp Gøteborg-baserte Wallenstam kjøpte ett av Stockholms mest ikoniske kontorbygg – det femte Hötorgsskrapan, til høyre i bildet.

Store forventninger til 2025 i det danske eiendomsmarkedet

Det har vært to år med stillstand i det danske transaksjonsmarkedet, men både danske og internasjonale investorer er nå på vei tilbake.

Av: Kamilla Sevel, Estate

Media Danmark

Iet par år har kjøpere og selgere ventet på at prisene skulle stabilisere seg etter at stigende inflasjon og renter endret eiendomsmarkedet radikalt i 2022. Men nå ser det ut til å være en ny konsensus om at prisene trolig ikke vil falle mye mer, noe som gjør at flere investorer seriøst vurderer hvor de kan plassere pengene sine.

Dette gjelder også i det danske markedet, hvor eiendomsmarkedet er konsentrert rundt hovedstaden København og i mindre grad den nest største byen, Aarhus.

Dansk kapital sto bak to tredjedeler av oppkjøpene i 2024, men likevel har de danske investorene solgt mer enn de har kjøpt. Boligsegmentet opprettholdt sin posisjon som investorens foretrukne eiendomssegment med 40 prosent av volumet. Mens

vi i 2023 så sterk konkurranse mellom logistikk- og kontorsegmentet, tok logistikksegmentet en klar andreplass i 2024.

– Det siste året har vi måttet erkjenne at de betydelige renteøkningene førte til at det kommersielle eiendomsmarkedet tok heisen ned, og bare sakte har beveget seg opp trappene igjen. Nå som vi går inn i 2025 med utsikter til ytterligere rentekutt, er det en utbredt optimisme blant aktørene i markedet, sier Managing Partner Nicholas Thurø i RED Cushman Wakefield, og fortsetter:

– Jeg er derfor overbevist om at vi ikke kommer til å se samme aktivitet som i 2022, men jeg tror vi vil se økende investeringsaktivitet i 2025. Mitt anslag er at vi vil se et volum som er 20–30 prosent høyere enn i 2024.

Storkjøp før jul

I desember 2024 kjøpte Nrep, eiendommen

A-Huset” på Islands Brygge i København.

DEN TIDLIGE VEKSTFASEN

Spørsmålet er nå når vinduet for de beste investeringene er mest åpent.

– Siden eiendomsmarkedet snudde i 2022, har vi i hovedsak beveget oss fra et nedadgående marked til et vendepunkt hvor trendene begynner å bli mer positive med stabile priser, høyere etterspørsel og bedre økonomiske vilkår. Den neste fasen vil være den tidlige vekstfasen, forventer Nicholas Thurø.

Også meglerfirmaet Colliers er positive til markedets utsikter i 2025. Den mest utfordrede sektoren i 2024 var utvilsomt kontorsegmentet, som sto for bare 14 prosent av transaksjonsvolumet i det danske markedet.

– Det er markant lavere enn gjennomsnittet på cirka 23 prosent i perioden 2013–2023. Til gjengjeld tangerte industri- og logistikksegmentet sin rekord

fra 2023 ved igjen å utgjøre 25 prosent av det samlede volumet, og bekreftet dermed sin posisjon som ett av de mest etterspurte segmentene, sier Carsten Gørtz Petersen.

Colliers forventer økende interesse for næringseiendommer i 2025.

– Renten peker nedover, og det er gode nyheter. Samtidig forventer finansinstitusjoner en vekst i Danmark på over 2 prosent de neste årene. I tillegg er det utsikter til fortsatt lav inflasjon og lav arbeidsledighet, noe som er gode nyheter for den underliggende driften og avkastningen på næringseiendommer som kontorer, industrieiendommer og butikker, påpeker administrerende direktør Carsten Gørtz Petersen i Colliers Danmark i forbindelse med selskapets markedsprognoser i februar.

BOLIGER HOTTEST

Den mest etterspurte typen investeringseiendommer vil fortsatt være boliger. Her er forventningen at det kan komme ytterligere vekst i leieprisene. Dette skyldes at renteøkningene har gjort det dyrere å eie egen bolig, og at det dessuten kan være vanskelig for spesielt yngre boligkjøpere å få lån. Dette har økt etterspørselen etter leieboliger og lagt grunnlag for prisstigninger.

– Reallønnen øker, boligprisene vil stige moderat, og vi har overskudd i offentlige finanser – for ikke å nevne et enormt overskudd på betalingsbalansen. Alt dette, kombinert med en høy kostnad ved å eie egen bolig, skaper gode forhold for et sterkt utleiemarked, sier Carsten Gørtz Petersen. I 2025 forventes boligeiendommer derfor å være svært attraktive. Dette merker man også hos RED Cushman Wakefield.

– Investorenes tillit til segmentet reflekteres i vår forventningsundersøkelse, hvor nesten 80 prosent av investorene ser på boligeiendommer som segmentet med størst potensial for å klare seg best i tiden fremover. Derfor forventes kapitalen fortsatt i stor grad å søke mot danske boligaktiva i 2025, sier Nicholas Thurø.

RENTEFALL GIR «CORE»-ETTERSPØRSEL

Hvis renten faller ytterligere i 2025, vil det trolig bli økt etterspørsel etter «core»-eiendommer. Men slik situasjonen er nå, er det stor etterspørsel etter eiendommer der det kan skapes merverdi for å øke den samlede avkastningen.

– På tvers av segmentene har vi sett økende etterspørsel etter eiendommer med muligheter for å tilføre merverdi i jakten på avkastning. Eksempelvis ser investorer i boligsegmentet i økende grad etter prosjekter for videresalg, og i logistikksegmentet søker investorer mot industrieiendommer med leiepotensial. Siden en betydelig del av kapitalen som er reist av fond den siste tiden er allokert til ”valueadd” og opportunistiske investeringer, forventer vi at etterspørselen etter disse risikoprofilene vil forbli høy, sier Nicholas Thurø.

Artikkelen er oversatt fra dansk til norsk ved hjelp av Chat GPT og gjennomgått og kvalitetssikret av redaksjonen i Estate Media.

Mindre korreksjoner – Danmark har sett lavere priskorreksjoner enn mange av de andre landene de siste årene. Derfor forventes prisene også å stige i mindre grad når markedet snur, sier Managing Partner Nicholas Thurø.

Vi hjelper deg med sikringstiltak og rehabilitering av fasade og tak.

www.kirkestuenas.no

– Byene må ta tilbake sentrum

Erling Dokk Holm mener at nesten alle sentrumsgrep som er tatt i Norge etter andre verdenskrig, er mislykkede. Han synes det er topp hvis eldre flytter til sentrum, og finansierer utviklingen der.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

Unntak

Erling Dokk Holm påpeker at noen byer og tettsteder har gjort en god jobb med sentrum, og trekker frem Asker, Ulsteinvik, Heggedal, Arendal og Kongsberg.

Erling Dokk Holm, statsviter og første amanuensis ved Norges miljø- og biovitenskap elige universitet, reiser mye rundt i landet, blant annet som foredragsholder.

– Det alle snakker om, er at de ønsker et levende sentrum. Nesten alle sentrumsgrep som er tatt i Norge etter andre verdenskrig, er mislykkede. Gateløpene er blitt smalere, torg og parker mindre. Handelen er flyttet til et jorde utenfor sentrum, og på et annet jorde bor folk i rekkehus og eneboliger. Da er det vanskelig å få opprettholdt sentrum. Det er ikke gøy å for dem å være gisler av en kjøpesenterutvikling. sier Dokk Holm.

Han påpeker at det finnes unntak.

– Noen byer og tettsteder har gjort en god jobb. Asker, Ulsteinvik, Heggedal, Arendal og Kongsberg kan trekkes frem som vellykkede. Her er sentrum utviklet på en måte som styrker hele kommunen.

HVEM SKAL BO I SENTRUM?

Sentrumsutviklingen er ikke bare et problem i mindre byer. Han viser til Trondheim sentrum, som han mener hadde vært klinisk dødt uten studentene. – Og så er spørsmålet hvem som skal bo i sentrum, og da må vi legge romantikken til side om at det er barnefamiliene. Det er kjempebra hvis de eldre flytter til sentrum, og finansierer utviklingen der.

Jeg tror boligpolitikk kommer til å bli så viktig

fremover, at partier kan tape valg på det.

ERLING DOKK HOLM

– Det blir så mange eldre nå, og de kommer i en ny fase hvor mange av dem savner de sosiale kontaktpunktene som arbeidslivet ga. Treffpunkter i byen er veldig viktig. I tillegg til at det kan være både fysisk og psykisk bra for eldre å bo i sentrum, er det bra for kommuneøkonomien. Det er mye mer effektivt for kommunehelsetjenesten å besøke mange eldre i en blokk, enn om de er spredt rundt i eneboliger. I tillegg kan disse eneboligene bli frigjort til barnefamilier, sier han.

VIL HA EN HUMAN UTLEIESEKTOR

Dokk Holm synes også det er rart at vi lever i et samfunn der alle absolutt skal eie sin egen bolig. – Det har blitt utrolig dyrt, og mange har nå ikke råd til å kjøpe sin egen bolig. De må innfinne seg med at å leie blir deres permanente situasjon.

– Vi burde få en stor og human utleiesektor med regulert leie, og da tror jeg det er behov for stiftelser, slik som studentsamskipnadene. I tillegg må det være rom for private aktører, men da må dette markedet reguleres bedre. I dag opptrer mange små utleiere som sjarlataner, og leier ut til studenter under kummerlige forhold, mener Dokk Holm.

Han tenker også at det kan stilles krav til en andel utleieleiligheter i nye prosjekter.

ETTERLYSER BOLIGDUGNAD

Boligmangel er ikke noe nytt fenomen i Oslo. Dokk Holm viser til utbyggingen av drabantbyene.

– Kommunen kjøpte opp tomter, og i løpet av 15 år ble det produsert boliger for 130.000 mennesker. Det var en form for dugnad, der nesten ingen tjente spesielt med penger på det.

– Vi må ta et krafttak for de som trenger bolig, og et godt grep kan være å starte med å bygge masse studentboliger, så får vi frigjort boligene som disse leier i dag. Jeg tror boligpolitikk kommer til å bli så viktig fremover, at partier kan tape valg på det.

VARSKO OM FRAFALL

PÅ VIDEREGÅENDE

Byutvikling handler også om å tilrettelegge for arbeidsplasser, og i denne sammenhengen er Dokk Holm sjokkert over lokalpolitikernes plan for Fredrikstad.

– Problemet til Fredrikstad er at de vil vokse, men så har de ikke arbeidsplasser til folk med høyt utdanningsnivå. Da går de for å bygge ut Viken Park, som medfører at de må ødelegge masse natur. Naturen er kanskje medvirkende til at folk vil flytte til Fredrikstad, men så skal denne altså ødelegges for å tilrettelegge for grønn industri. Det er så ufattelig hult.

– Det de oppnår, er å gi Fredrikstad et dårligere rennomme, som igjen kan bidra til at færre ønsker å flytte dit. Jeg kan for øvrig ikke se at det er mulig å drive lønnsom grønn industri overalt i Norge, sier han.

Dokk Holm mener Fredrikstad – i likhet med mange andre kommuner – burde ha et helt annet fokus for å sikre at folk blir boende.

– Det er så utrolig viktig at flest mulig fullfører videregående skole. Ikke bare blir det mye utenforskap av at elever dropper ut, men byene trenger folk med utdanning for å få til en god vekst, mener Dokk Holm.

Les mer her

Trendene som vil prege eiendomsbransjen

Teknologi, klima og hvordan mennesker jobber vil gi store forandringer i eiendomsbransjen i de kommende årene.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Shutterstock

Den globale eiendomsrådgiveren JLL har 500 analytikere over hele verden som har forsøkt å gi svar på hva som vil ha størst innvirkning på eiendomsmarkedet de kommende årene. Analytikerne har gått gjennom over 80 scenarier som kan påvirke samfunn og økonomier på ulike måter. Konklusjonen er at eiendomsaktørene må forholde seg til fire nødvendige prioriteringer for næringseiendom i tiden fremover: Klima, mennesker, teknologi og motstandskraft.

– Vårt mål har ikke vært å forutsi hva som vil skje, da det kan være en fåfengt – og til og med misvisende – aktivitet. I stedet har fokuset vært på en strukturert, scenariobasert tilnærming som gjør det mulig å planlegge for flere fremtider ved å identifisere hva eiendomsselskaper må gjøre nå for å dra nytte av alle muligheter og begynne å omstille seg etter hvert som fremtiden tar form, sier Steven Lewis, JLLs globale leder for Innsikt.

BYGGENE I SENTRUM

Ifølge JLL er det få ganger at så mange store utfordringer kommer samtidig som nå. Den globale eiendomsrådgiveren trekker frem teknologi, klimaendringer og demografiske og samfunnsmessige skifter.

– De bygde omgivelsene står ofte midt i det hele. Hvordan bygninger er utformet og hvor de er plassert må nå ta hensyn til klimaendringer. Måten mennesker jobber på, spesielt i en tid med kunstig intelligens, er i ferd med å endre hvordan bygninger brukes. Nye teknologier, fra roboter til 3D-printing, er klare til å revolusjonere hvordan rom bygges og vedlikeholdes, skriver JLL i rapporten.

TEKNOLOGI

Ifølge JLL kan eiendomsbransjen forvente å bli påvirket som både en tilbyder av areal og som brukere av teknologi. Implementering av kunstig intelligens, kvantecomputere og roboter vil akselerere og forbedre effektiviteten og gjøre det mulig for folk å gjøre oppgaver som tidligere har vært for store og krevende.

JLL mener at man i en slik verden må byggene bli en del av et sammenkoplet økosystem.

– Men ikke alt vil nødvendigvis bli digitalt. Tvert imot vil virkelige opplevelser bli viktigere for mennesker, og fysiske rom vil få ny betydning når de smelter sammen med teknologi, skriver JLL og fortsetter:

– Måten eiendomsbransjen opererer på vil også endre seg. Bygninger og rom vil bli konstruert gjennom avansert automatisering, der robotteknologi og intelligente materialer kombineres med ny, avansert 3D-printing og modulære konstruksjonsmetoder. Digitale tvillinger vil bli en naturlig del av byggeprosessen og overvåke alle aspekter av en bygnings livssyklus, fra design til riving. Fleksible rom vil kunne tilpasse seg dynamisk til en rekke ulike behov.

JLL trekker frem flere viktige spørsmål for investorer og leietakere:

• Hvordan vil teknologisk utvikling påvirke markedene selskapene opererer i?

• Hvordan vil nye forretningsmodeller for utvikling, design, drift, forvaltning, utleie og investering i eiendom se ut?

• Hvordan må fysiske rom endres for å utnytte ny eiendomsteknologi best mulig og støtte menneskers behov?

• Hvordan vil vi tilpasse oss de høykapasitets infrastrukturkravene til KI-sektoren? Hvilken innvirkning kan dette ha på fysiske rom, design, lokasjonsstrategier og eien domsverdier?

“Smart, knowledgeable, trustworthy, fast and furious; the best in the country.”

Legal 500 2024

MENNESKER

Ifølge JLL vil hvordan mennesker bor og jobber ha stor innvirkning på eiendomsbransjen. Ansattes beslutninger om hvor og hvordan de vil jobbe, og KIs innvirkning på arbeidsoppgavene vil sammen med bruk av teknologi gi økt fritid, noe som vil ha stor innvirkning på byene, spesielt når forventet levertid øker.

JLL trekker frem følgende spørsmål for investorer og leietakere:

• Hvordan må rom omkonfigureres for å tilpasse seg integreringen av AI og robotteknologi i måten vi jobber og lever på?

• Hvordan kan de nye forventningene om balanse mellom arbeid, fritid og liv imøtekommes?

• Hvordan kan eiendom «gi tilbake til samfunnet», slik det i økende grad vil bli forventet?

• Hvordan kan det bygde miljøet bidra til å styrke sosial samhørighet?

• Hvordan vil nye statlige retningslinjer og regulatoriske krav for å løse utfordringer knyttet til boligpris, boligmangel og tomme bygg påvirke eiendomsmarkedet? Hvilken effekt kan dette ha på strategier for bruk og investering?

KLIMA

Med hetebølger, flom og tørke som utsetter byer og bygninger for risiko over alt, vil reguleringer og risikovurderinger bli stadig med utbredt. Ifølge JLL vil det å minimere miljøpåvirkning bli et grunnleggende krav for alle bygninger og eiendomsklasser. AI-drevne bygningskontrollsystemer og smarte materialer vil få en stadig større rolle. Bygninger må utformes, konstrueres og konfigureres for å tåle større skade og forstyrrelser.

JLL trekker frem flere viktige spørsmål for investorer og leietakere:

• Hva kan vi gjøre i dag for å tenke nytt om bygninger – og hvordan de utformes –slik at de blir mer motstandsdyktige mot klimaendringer?

• Hvordan kan vi sikre infrastrukturens robusthet samtidig som vi styrker bygningenes motstandskraft?

• Hvilken type styring og offentlig-privat samarbeid må etableres for å redusere klimarisiko?

• Hvordan kan leietakere og investorer forberede seg på langt strengere reguleringer og krav for både nye og eksisterende bygninger?

Klima

Klimaendringer vil påvirke eiendomsbransjen i årene fremover.

MOTSTANDSKRAFT

Skifter i klima, teknologi og demografien vil påvirke eiendomsbransjen i tiden fremover.

– Selv om virkningen av disse trendene i noen grad er forutsigbar, har nylige hendelser gjort oss oppmerksomme på behovet for å være konstant forberedt på det uventede, både i omfang og skala, og for å være motstandsdyktige i møte med alle eventualiteter, skriver JLL og trekker frem følgende spørsmål for investorer og leietakere:

• Hvordan utforme bygninger som forbruker færre ressurser?

• Hvordan kan vi utvikle mer allsidige eiendommer som kan tilpasses ulike behov og brukes døgnet rundt?

• Hvordan utnytte data og teknologi på riktig måte for å øke smidighet gjennom bedre innsikt og beslutningstaking?

• Er porteføljen vår tilstrekkelig diversifisert på tvers av geografier, sektorer og industrier?

• Har vi de rette risikostyringspraksisene og -prosedyrene på plass?

“The lawyers at Ro Sommernes are quick to respond, serviceminded and proactive.”

Chambers 2024

UNG PROFIL:

Innovatøren som vil endre eiendomsbransjen

Frede L. Fardal har alltid vært drevet av nysgjerrighet og eventyrlyst.

Nå bruker han teknologi til å transformere eiendomsbransjen.

Av: Silje Rønne

– Jeg vokste opp som enebarn i Oslo, med to foreldre som har formet meg på hver sin måte, forteller Frede L. Fardal, hjernen bak Newsec Maps, som nylig ble solgt til Placepoint.

Moren, Signy Fardal, var sjefredaktør i motemagasinet Elle, mens faren, Tor-Gunnar Lundenes, var møbeldesigner.

– Mamma var en «power woman», mens pappa var en superkreativ og nysgjerrig sjel. Jeg tror jeg har arvet litt fra begge.

Uten søsken å lene seg på ble han tidlig sosial og utadvendt. Eventyrlysten var til stede fra ung alder, og teknologi fascinerte ham tidlig.

– Jeg husker at jeg skrudde fra hverandre en PC-monitor som barn, fordi jeg ville forstå hvordan den fungerte. Da jeg så kretskortene inni, innså jeg at det krevde mer enn et skrujern for å skjønne teknologien, men nysgjerrigheten var vekket, forteller han.

Reiselysten har også vært en rød tråd i livet. Som 15-åring prøvde han og faren å krysse grensen mellom Senegal og Gambia, noe som endte med at de måtte bestikke væpnede menn med kulepenner for å komme seg videre. Senere, under studietiden, meldte han seg på Mongol Rally, et rally fra London til Ulanbataar – i en bil med maks 1,3 liters motor.

– Det var 54 dager med kaos, utfordringer og fantastiske opplevelser. Det preger deg når du må skru sammen bilen din midt i ørkenen i Turkmenistan, sier Fardal og ler.

De som kjenner Fardal vil nok beskrive han som en person drevet av nysgjerrighet og handlekraft. Han kaster seg gjerne ut i nye utfordringer, selv uten alle svar. Som leder er han kjent for å skape åpen dialog og han dyrker selvstendighet hos andre.

– Jeg vil ikke ha et team som venter på ordrer, men mennesker som tenker og handler på egenhånd.

Og når han først blir interessert i noe, da går han «all inn».

– Jeg kan dykke dypt ned i helt tilfeldige temaer og teknologier, og drive mine nærmeste til vanvidd med alle detaljene jeg vil dele. Men denne samme intensiteten gjør at jeg ikke gir meg før jeg har funnet en løsning når jeg først har bestemt meg for noe, sier han fornøyd. Han tror på verdien av «brutal ærlighet», derfor vil mange oppfatte at han er åpen om utfordringer og vanskelige tider.

– Jeg mener det beste resultatet kommer når vi kan diskutere ideer åpent og ærlig, uten at noen tar seg nær av konstruktiv kritikk.

Foto: Glen Widing

PROFIL

Navn: Frede L. Fardal

Alder: 33

Aktuell: Gründet Newsec Maps og var en av kandidatene til Cityglød-prisen 2024

Utdannelse: Mastergrad i kybernetikk fra NTNU

NAIVITET MØTTE VIRKELIGHETEN

Fardal begynte på sivilingeniørstudiet i Teknisk Kybernetikk ved NTNU, men etter tre år tok han en pause for å starte selskapet Islero, sammen med et par kompiser.

– Vi analyserte aksjeanalytikeres anbefalinger, selv om jeg aldri hadde kjøpt en aksje selv. Likevel dro vi til London for å satse.

De fikk med en tidligere partner fra VC-selskapet Creandum i styret, og plutselig satt han der, 23 år gammel, og intervjuet tidligere Morgan Stanleytopper i London.

– Vendepunktet kom etter at jeg på en eller annen måte klarte å lande et møte med toppledelsen i Barclays. Jeg forestilte meg et lite møte med to-tre personer. I stedet møtte jeg et fullpakket møterom med 10–15 folk rundt bordet og selveste CTO-en på videolink. Der traff naiviteten min muren med full kraft. Møtet var hyggelig, men brutalt ærlig, og jeg innså at noen år med erfaring på baken kanskje ikke hadde vært så dumt før man prøver å revolusjonere finansbransjen, ler han.

Han returnerte til NTNU, for å fullføre studiet ved Entreprenørskolen. Under masteroppgaveskrivingen ble han medgründer og CTO i Graphiq Technologies, og med det tilbake i entre prenørlivet.

– Vi utfordret den tradisjonelle byråmodellen ved å skape en digital plattform som forenklet samarbeidet mellom kunder og frilansskapere. Selskapet ble solgt til Klingit sommeren 2024.

– Jeg gikk ut av Graphiq for å spinne ut Newsec Maps i november 2020, og var styremedlem der frem til salget til Klingit.

INNTOGET I EIENDOM

Veien inn i eiendomsbransjen var ikke planlagt.

– Øyvind Johan Dahl, analysesjef i Newsec, satt med utfordringen om å visualisere Excel-ark i et kart. En barndomsvenn visste at jeg holdt på med «tech-greier» og koblet oss.

Det som startet som et helgeprosjekt utviklet seg raskt til en fullverdig løsning, og plutselig hadde han et eget utviklingsteam.

– Jeg har alltid vært motivert av å gjøre en forskjell med teknologi. Da jeg skjønte hvor mye uforløst potensial det var i eiendomsbransjen, var jeg solgt, sier han.

Fardal tok initiativ til å spinne ut teknologien i et eget selskap, og dermed ble Newsec Maps født. – Vi utviklet en løsning som håndterte eiendomsbransjens største utfordring: fragmentert informasjon. Systemet samler data fra ulike kilder og gjør den brukervennlig, forklarer han.

Newsec Map er et digitalt verktøy som gir en oversikt over eiendommer og eiendomsmarkedet i Norden. Det gir brukerne tilgang til data om eiendommer, markedsutvikling, leiepriser, transaksjoner og annen relevant informasjon for eiendomseiere, investorer og profesjonelle aktører i bransjen. Newsec Map gjør det mulig å analysere trender, vurdere potensialet for eiendommer og få innsikt i hvordan markedet utvikler seg i forskjellige regioner.

FRA VEKSTSELSKAP TIL

REALITETSORIENTERING

Reisen med Newsec Maps ble en berg-og-dal-bane.

– Det begynte med vind i seilene, men så kom rentehoppene. Vi måtte snu hver krone og si opp folk vi nettopp hadde ansatt.

Men motgang er ofte den beste læreren.

– Når man ikke lenger kan kjøpe seg ut av problemene med penger, er eneste vei fremover å lytte enda bedre til kundene, og gjøre beinharde prioriteringer – så vi er sikre på at det vi bygger faktisk løste reelle problemer. Denne perioden var en god lærepenge i viktigheten av fokus og prioriteringer.

Under Fredes ledelse har plattformen utviklet seg fra å være et enkelt internt oppslagsverk, til å forenkle hverdagen til rundt 1.500 ansatte ved over 100 av de største aktørene i bransjen. Før selskapet ble solgt til Placepoint i januar 2025.

Fardal har alltid vært motivert av å gjøre en forskjell med teknologi. Og han ser mye uforløst potensial i eiendomsbransjen.

Jeg har alltid minst ti forretningsideer i hodet.

Tiden vil vise hvilke som blir til virkelighet. Det viktigste for meg er å fortsette å lære og utvikle

meg, både som entreprenør og familiemann.

FREDE L. FARDAL

AI VIL ENDRE ALT

Han er ikke i tvil om at eiendomsbransjen står foran en stor endring.

– De fleste har merket hypen rundt AI, men få skjønner hvor raskt det går. Snart vil AI ikke bare analysere data, men også handle på vegne av eiendomsaktører.

Han ser for seg en fremtid der systemer optimaliserer bygningers energiforbruk basert på vær, bruksmønstre og strømpriser, eller AI-agenter som reforhandler leiekontrakter automatisk.

– Det kommer til å endre maktbalansen i markedet. Nå vil også mindre aktører ha tilgang til sofistikerte analyser. Det blir en mer dynamisk og konkurransedyktig bransje, understreker gründeren.

RÅDET TIL UNGE I BRANSJEN

Fardal er tydelig på én ting: Man må bli god på å være dårlig.

– Hver gang du gjør noe nytt, starter du som nybegynner. Du kommer til å feile, og det er greit. Men hvis du tør å kaste deg ut i ting, lærer du raskere enn alle andre. Du kommer til å gjøre feil, stille «dumme» spørsmål, og det er helt greit – og det er den eneste måten å bli bedre, sier gründeren, og understreker viktigheten av å forstå at dette er en prosess.

– Første gang du gjør noe, går det kanskje ikke så bra. Men du lærer. Andre gang går det bedre. Tredje gang enda bedre. For hver gang bygger du ikke bare kompetanse i den spesifikke oppgaven – du blir bedre på selve prosessen med å lære og mestre nye ting.

Han mener at det ikke handler om å være den smarteste i rommet, men den som tar ansvar.

– Når andre sitter fast i fellen med å ville fremstå smarte ved å påpeke problemer eller forklare hvorfor noe ikke fungerer, er du den som faktisk stepper opp og sier «jeg skal fikse det.» Du har blitt komfortabel med å være ukomfortabel, og det gjør deg til en problemløser, fremhever gründeren.

Ifølge Fardal, handler suksess sjeldent om geniale ideer. Derimot handler det om små kontinuerlige forbedringer gjennom å prøve, feile, justere og prøve igjen.

– Dette er ikke alltid enkelt, så vær ærlig med deg selv og andre når ting er vanskelig. Det er i motgang man virkelig lærer.

– Hvor er du om ti år?

– På reise rundt jorden med familien. Jeg har alltid minst ti forretningsideer i hodet. Tiden vil vise hvilke som blir til virkelighet. Det viktigste for meg er å fortsette å lære og utvikle meg, både som entreprenør og familiemann. Erfaringene fra Newsec Maps har lært meg at de beste mulighetene ofte kommer når man minst venter det, så jeg holder meg åpen for nye eventyr, både i business og livet generelt, svarer han.

Med en kombinasjon av eventyrlyst, teknologisk forståelse og en urokkelig vilje til å løse problemer, har Frede L. Fardal allerede rukket å sette spor i bransjen. Og mye tyder på at dette bare er starten.

– Det var jo egentlig ikke en bransje før

Gunnar Bøyum har vært med på enorme endringer siden han gikk inn i eiendomsbransjen. Nå er han svært imponert over de unge som kommer inn i bransjen.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Glen Widing

Mer komplisert

Gunnar Bøyum forteller om en eiendomsbransje som er blitt mer komplisert, og hvor kravene til tverrfaglighet har økt.

Den tidligere Aspelin Ramm-sjefen gikk av som konsernsjef i januar 2023, men har ikke ligget på latsiden. Han er i tillegg til rådgiverrolle i ABG aktiv som styreleder i selskaper som Schage Eiendom, Stor-Oslo Eiendom og Fredriksborg og styremedlem i Handelsbanken, Selvaag Eiendom og Oslo Havn KF. Han forteller om en eiendomsbransje som har endret seg kontinuerlig.

– Siden jeg begynte i eiendomsbransjen for akkurat 40 år siden, har det blitt en bransje. Det var jo egentlig ikke en bransje før. De som drev med eiendom var stort sett noen advokater og forsikringsselskaper, sier Gunnar Bøyum

Han forteller at det har vært store endringer på de fire tiårene han har vært aktiv.

– Vi har fått mye mer tverrfaglighet, og det er mye større variasjon i kompetansen og bakgrunnen til de som jobber med eiendom. Vi har fått kompetansekrav, med alt fra regulering, arkitektur, jus, miljø, finansiering og ikke minst har markedsforståelsen blitt viktig. Det er blitt mye mer komplisert, sier Bøyum.

Noe av det som også er synlig for den vanlige nordmann, er hvordan eiendomsutviklerne forholder seg til byggene som settes opp.

– Det handler ikke lenger om å bygge et bygg for byggets skyld, Vi bygger for at noen skal bo der og være der og leve livene sine. Utbyggerne ser nå mer på hva det er vi trenger i byene. Med en urbanisering som har skutt fart har byutvikling blitt et område som alle må forholde seg til, sier Bøyum.

Et råd til ledere i eiendomsbransjen er å rekruttere folk som ikke er dønn like deg selv.

GUNNAR BØYUM

MANGFOLD

Gunnar Bøyum var tidlig ute med å bygge en organisasjon med mennesker med forskjellig bakgrunn. Han mener man ikke får nok ut av selskapet dersom det bare ansettes folk med lik bakgrunn og utdannelse. Han ansatte derfor både arkitekter og sosiologer i sentrale posisjoner hos eiendomsutvikleren.

– Samfunnet rundt oss har et stort mangfold i kriterier og krav, og da tror jeg det er viktig at også vi som aktør kan delta og bidra. Vi har premissgivere fra kunder og det offentlige, og da kan vi ikke bare sitte med en egen regnestav og slå fast at sånn er det. Et råd til ledere i eiendomsbransjen er å rekruttere folk som ikke er dønn like deg selv, sier Bøyum.

PRISER DE UNGE

Gunnar Bøyum var også sentral i å løfte unge i eiendomsbransjen og studenter som skrev masteroppgaver om eiendom og tilknyttede temaer. Han var initiativtaker til Cityglød, en pris som deles ut hvert år på Citykonferansen til en ung og lovende fagperson i bransjen. Han har flere år i juryen på samvittigheten.

– Vi ville få frem talentene som skal påvirke morgendagen. I en bransje som har vært litt konservativ, så tror jeg på det å få frem de unge spillerne. De gir oss optimistiske vyer og gir oss tro på fremtiden, sier Bøyum.

Han tok også initiativ til Aspelin Ramm-prisen, som ble delt ut for første gang under Oslo Urban Arena for over ti år siden. Målet med prisen er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Prisen premierer den beste masteroppgaven i byutviklings- og eiendomsfag.

– Jeg er også gjesteforeleser på NTNU og NMBU, som de siste årene har utviklet fag som er superrelevante for vår bransje. De yngre kommer inn med en annen kompetanse og med andre arbeidsverktøy enn det de eldre gjør. De blir også fremtidens kunder, kollegaer og samarbeidspartnere så det er viktig å få dem med og inn i bransjen. Dette var en veldig gubbete bransje. Kvinneandelen er blitt høyere, men det etniske mangfoldet er ikke så stort som det kunne være, sier Bøyum.

– Hva er det som imponerer deg mest med de unge, la oss kalle dem Generasjon Z?

– De er fantastisk flinke til å kommunisere og så er de ikke redde for å etablere nye kontakter. De er også langt mer utadvendt enn min generasjon. De har en positiv nysgjerrighet og en kommunikasjonsform hvor de er flinke til å formidle kunnskap, sier Bøyum.

NÅR EIEREN BOR I SVEITS

Den tidligere Aspelin Ramm-toppen er også opptatt av hvordan eiersiden vil påvirke eiendomsbransjen.

– Eiendom er Ikke bare regnestykker og juss. Det er blitt en internasjonal bransje, hvor både eiere og investorer kommer fra utlandet. At stadig flere norske eiere har reist ut av landet, er en utfordring. Eiendom er kjent for å være en lokal business, og man kan stille spørsmål ved hvor givende det blir å ha møter på Teams med en eier som sitter i Sveits. Det kan påvirke rekrutteringen. Det er mye mer motiverende å ha en lokal eier enn en som ikke er til stede. Flinke mennesker vil være nær beslutningstakere, og der har eiendomsbransjen vært privilegert, sier Bøyum. Han frykter at utflyttingen til Sveits også vil det påvirke investeringslysten.

– Man investerer der man får tankene og ideene, og det er jo der man er. Dette vil påvirke hvor folk investerer pengene sine.

Hode for byutvikling og hjerte for miljø

- Bjørvika er et strålende eksempel på hvordan man kan utvikle urbane områder. Om vi skal nå klimamålene og ha en effektiv distriktspolitikk, må vi bli enige om at utbygging i områdene rundt togstasjoner prioriteres, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

Grått, ikke grønt

Lunøe minner om at jernbanen er den mest bærekraftige måten å forflytte seg på – etter sykkel og gange. Det er også grønnere å bygge på asfaltert og betongbelagt grunn, fremfor beplantet jord eller skog og myrområder.

– Det er null CO2-utslipp fra bakken når vi bygger på asfaltert grunn. Velger man å bygge på beplantet jord øker CO2-utslippene, og de øker ytterligere om man velger å bygge på jordbruksgrunn. Aller mest utslipp gir utbygging av skogbunn og myr, forklarer han.

Lunøe forteller om mindre bruk av strøm og energi per person i tettbebygde strøk enn i spredt bebyggelse. Det handler både om mindre boareal per innbygger, men også reisevaner og forbruk.

Kommer ikke utenom knutepunkt

Lunøe forteller om store fordeler ved å bygge ved knutepunkter.

– Folk vil bo steder der det er et godt kollektivtilbud. Da må det også være nok passasjerer som bruker kollektivtilbudet. I tillegg er det store miljøgevinster ved å få flere til å bruke tog og buss i stedet for bil, påpeker han og fortsetter: – Bjørvika med sitt Barcode er et av landets mest kjente knutepunkt. Det er også et svært vellykket knutepunkt som Bane NOR Eiendom har vært med på å utvikle over en lang periode. Ved å få arbeidsplasser og boliger midt i Oslgryta, sparer hovedstaden og klimaet om lag 15.000 tonn CO2 hver eneste dag. Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) skånes hovedstaden for hele 22.000 bilturer hver eneste dag. Når Bjørvika er ferdig utbygget vil den nye bydelen romme ca. 5.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser, men har overraskende få parkeringsplasser.

– Når det blir færre biler og mindre trafikk i byene, blir det plass til veldig mye annet. Det sier Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport hos Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Meld deg på Knutepunktkonferansen 2025!

En konferanse med tema knyttet til knutepunktutvikling, by- og stedsutvikling, mobilitet, kollektivtransport og natur og klima. Vi inviterer til en dag fullspekket med spennende innlegg, debatter og nettverksbygging.

S E N

SIKRE DEG BILLETT OG MELD DEG PÅ HER:

Foto: Terje Borud, Bane NOR

Fortsatt få arenaer for de unge

Ung i Næringseiendom har skapt en rekke nye arenaer og møteplasser for de unge i eiendomsbransjen. Men det er fortsatt få andre arenaer hvor de unge kan møtes og knytte nettverk.

Av:

Dag-Jørgen Saltnes

For litt over ti år siden startet Henrik Botten Taubøll og Salman Saeed opp foreningen Ung i Næringseiendom. Målet var å skape en nettverksarena for de unge i eiendomsbransjen, som ikke hadde innpass på flere av de øvrige arenaene. Den nye foreningen traff blink. Ikke bare tok det rekordkort tid før det ble fullt med påmeldinger til arrangementene, men flere av selskapene i eiendomsbransjen er også blitt støttespillere og stiller sine lokaler og ressurser til disposisjon for foreningen. UiN har nå samarbeidspartnere som Advokatfirmaet Haavind, Anthon Eiendom, Backe, BDO, CBRE, Malling, Reitan Eiendom og PROBEA.

Siden det første nettverkstreffet hos BAHR i 2014, har Ung i Næringseiendom vokst seg til å ha rundt 3.400 medlemmer fra over 500 forskjellige

bedrifter. I tillegg til nettverkstreffene, arrangerer UiN studieturer, årskonferanser og har flere sosiale møteplasser for medlemmene. UiN står også bak en mentorordning sammen med Norsk Eiendom, som innebærer at unge og ambisiøse talenter blir teamet opp med de mest erfarne i bransjen.

BREDDEN I BRANSJEN – Ung i Næringseiendoms medlemmer representerer mangfoldet og bredden i bransjen, med hele spekteret fra arkitekter, entreprenører, juridiske-, tekniske- og finansielle rådgivere, næringsmeglere, gårdeiere, offentlige aktører, utviklere og til folk fra proptech-sektoren. De har et funksjonsspenn som strekker seg fra regnskapsmedarbeidere, næringsmeglere og advokater til administrerende direktører, sier styreleder Ellen Hjort Bech om medlemmene.

Fullt hus Nettverkstreffene til Ung i Næringseiendom blir raskt fullsatt. Her fra årets første treff hos

– Hva er det medlemmene deres ønsker seg når det gjelder faglig input på UiN-treffene?

– Gitt bakteppet med den store bredden, er det selvfølgelig ulike ønsker fra ulike deler av bransjen. Rent faglig forsøker vi å favne bredt og dagsaktuelle teamet, samtidig som vi spesialiserer på noen temaer avhengig av verten. Verter varierer fra gårdeiere, meglerhus, til ulike typer rådgivere og derav ulike faglige bakgrunner og kompetanser. Arrangementer vi opplever ekstra stor pågang på, er arrangementer hvor medlemmene får et unikt innblikk i ofte nye byutviklingsprosjekter hvor det faglige legger vekt på prosjektfasen og gjerne en befaring, fortsetter Bech.

FÅ ANDRE ARENAER

– Har de unge nok arenaer utenom UiN hvor de kan utveksle erfaringer fra arbeidslivet og læring om bransjen?

– Ung i Næringseiendom ble grunnlagt for å tette dette vakuumet. Vår oppfatning er at det stadig er få andre arenaer i bransjen for unge hvor de kan utveksle erfaringer fra arbeidslivet og læring om bransjen, da mange av de strukturerte arrangementene i eiendomsbransjen ofte er kostbare, sier nestleder Severin Sørlie i UiN-styret.

Samtidig opplever styremedlemmene i UiN at arbeidsgivere er støttende og positive til at de unge ansatte skal bygge sitt eget nettverk gjennom blant annet initiativ som UiN.

– Vi får mye støtte som gjør dette mulige fra bransjen som helhet. UiN arrangerer fire fagligeog sosiale nettverkstreff i året. I tillegg til dette arrangeres UiN-konferansen, en årlig studietur, samt diverse andre aktiviteter og samarbeid som byvandring og treningsøkter, så det er nok av arrangementer for ulike typer ønsker i løpet av et år. Samtidig, oppdager vi at mange av våre medlemmer er gode til å skape andre arenaer på eget initiativ etter å ha møtes og blitt kjent gjennom arrangementer i regi av UiN, som frokostmøter, kaffemøter, løpegrupper, padel og cage-ball for å nevne noen, sier nestleder Severin Sørlie i UiN-styret.

Den mest aktive aldersgruppen som deltar på arrangementene til UiN er rundt 30 år. Kvinneandelen i medlemsmassen er 40 prosent, samtidig som foreningen forsøker å få til en nøytral kjønnsbalanse på treffene på tilnærmet 50/50. – Nettverket legger for øvrig vekt på mangfold i form av representanter fra ulike selskaper, stillinger og bakgrunner, sier Sørlie.

Styret i Ung i Næringseiendom ser at UiN er blitt en arena som gjør det mulig for unge å utvikle seg raskere i et karriereløp enn tidligere.

– De unge møtes raskere, og danner raskere et eget nettverk som gjør det mulig å skape business tidligere enn før.

BDO.

Styret i Ung i Næringseiendom

Fra venstre: Johan Biermann Knudsen (Unloc), Severin Sørlie (Höegh Eiendom), Marius Bye (UNION), Caroline Jakhelln (Haavind), Oddvar Hjellegjerde (SQM), Ellen Hjort Bech (CBRE) og Espen Vedal (Saxon Property).

MENTORPROGRAM

Ung i Næringseiendoms mentorprogram sammen med Norsk Eiendom har vært tatt godt imot blant medlemmene.

– Programmet er relativt nytt og det er andre året vi gjennomfører det. I år er det over 20 mentorkandidater og mentorer med på ordningen. Dette er et tilbud UiN er stolt over å kunne tilby, da det gir mulighet for kompetanseoverføring i bransjen, og vi tror en mentor utenfor egen organisasjon kan være spesielt verdifullt for våre medlemmers karriereutvikling.

– Hva får de som er med på mentorprogrammet ut av ordningen?

– I mentorordningen deles kunnskap og erfaringer gjennom fysiske møter mellom mentor og mentorkandidaten. Temaene som diskuteres i møtene er opp til hvert enkelt mentorpar, men det forventes veiledning som vil styrke den unges profesjonelle karriere, men også gi et bredere nettverk og en god dose personlig utvikling. Vi ser dette som en vinnvinn. De yngre vil få et bredere perspektiv rundt sin rolle, sitt virke og karrieremessige løp, samtidig som mentoren vil få bedre kjennskap til nyeste utvikling innen både fag og samfunnsliv. På disse områdene er det de yngre som er ekspertene.

Gunnar Oveland, som er prosjektleder i AB Invest og har vært mentor, mener mentorordningen er nyttig for både mentor og mentorkandidatene.

– Mentorordningen gir en uavhengig plattform for utveksling av ideer og læring. Det er en sjanse for oss med erfaring til å reflektere over vår egen praksis, lære av de yngre og se hvordan de tenker og jobber. Det er et gjensidig læringsforhold som holder oss alle skjerpet, sa Oveland da Estate Nyheter omtalte mentorordningen i fjor høst.

– For de som ønsker å lære mer om bransjen, er det fantastisk mulighet å få en mentor. Uten denne ordningen ville det vært ren tilfeldighet om jeg hadde funnet noen som kunne gitt verdifull veiledning og sparring. Mentorordningen eliminerer flaks-aspektet og setter læring og utvikling i et mer strukturert system. Selv om det kan virke litt skummelt å gå inn i en mentorordning uten å vite helt hva som forventes, gir det tilgang til ressurser og innsikt man ellers ikke ville ha fått, sa Jon Halvard Tunheim, eiendomssjef i Holmestrand Utvikling.

“Vi bare løser det!”

Totalentreprenør for eiendomsbransjen

Rehabilitering || Rammeavtaler || Ventilasjon

Rehabilitering || Rammeavtaler || Ventilasjon www.klimaogbygg.no

www.klimaogbygg.no

Omstridt generasjon

Mange arbeidsgivere klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal få mest mulig ut av Generasjon Z.

DIGITAL GENERASJON

Ett av kjennetegnene på Generasjon Z, er at de er digitale og kjenner ikke til et liv uten internett.

– De har vokst opp med konstant tilgang til informasjon, noe som har formet hvordan de jobber, lærer og kommuniserer. De er vant til raske endringer og har en naturlig evne til å tilpasse seg nye teknologier. Dette gjør dem effektive, men det gjør også at de har kortere tålmodighet for ineffektive prosesser og utdatert arbeidsmetodikk, sier Tunold.

Særlig i eiendomsbransjen, som fortsatt har en vei å gå på når det gjelder digitalisering, vil Generasjon Z utfordre gamle måter å jobbe på.

– De vil være en viktig drivkraft i å implementere nye og mer effektive løsninger. Deres forventning om effektive digitale verktøy kan for eksempel bidra

til mer datadrevne beslutningsprosesser, raskere saksbehandling i det offentlige, bedre forvaltning av bygg og mer strømlinjeformede kundeopplevelser. Men teknologi alene løser ikke alt. For at digital transformasjon skal lykkes, må endringer skje i et tempo som hele organisasjonen kan håndtere, sier rekruttereren.

Samtidig må eldre generasjoner uten den samme digitale intuisjonen, få mulighet til å omstille seg, og da foreslår Tunold at man lar de yngre medarbeiderne være en ressurs i prosessen, blant annet som «digitale ambassadører» som hjelper til med innføringen av nye systemer.

Malene Tunold mener det også er viktig å huske på at Generasjon Z er verdidrevet og at de forventer at arbeidsgivere også tar tydelig standpunkt i verdispørsmål.

– De er også den første generasjonen hvor klimaengasjementet er et gjennomgående trekk, ikke bare en trend. For eiendomsselskapene betyr dette at miljøkravene ikke lenger bare kommer fra bankene og leietakerne, de er også et krav fra en stadig større andel av arbeidsstyrken.

STILLER KRAV

Malene Tunold trekker frem et siste moment som kjennetegner Generasjon Z, og som kanskje er mest utfordrende for dagens arbeidsgivere.

– De stiller tydelige krav til fleksibilitet, arbeidstid og betingelser. At de med minst erfaring skal diktere hvordan vi jobber, og i tillegg krever høy lønn, er vanskelig å svelge. Det er lett å tro at Generasjon Z har urealistiske forventninger til lønn, men bildet er nok mer nyansert. Generasjon Z er opptatt av

rettferdighet og de har tilgang til informasjon om lønnsnivåer på nett. Jeg tror det handler mer om at de vil ha en markedsmessig lønn, enn at de stiller urealistiske krav, fortsetter Tunold.

– Det som skiller Generasjon Z mest fra andre generasjoner arbeidstakere er synet på fleksibilitet og arbeidstid. Før var det nærmest en æressak å være sist ut av kontoret, og du dro hvert fall ikke hjem før sjefen. Lange arbeidsdager var et tegn på ambisjon og dedikasjon til jobben. For Generasjon Z gir ikke det nødvendigvis mening. De ønsker å bli målt på resultater, ikke fysisk tilstedeværelse. Generasjon Z navigerer i et arbeidsliv hvor grensene mellom jobb og fritid er mer flytende enn noen gang. De har sett på sine foreldre og konsekvensene av et arbeidsliv preget av lange dager, stress og utbrenthet, og de ønsker å gjøre ting annerledes.

Utviklingsmuligheter

Malene Tunold i Eiendomstalenter mener bedriftene som rekrutterer unge talenter er flinke til å gi sine ansatte tillit fra dag én.

Det som skiller Generasjon Z mest fra andre generasjoner arbeidstakere er synet på fleksibilitet og arbeidstid.

MALENE TUNOLD, EIENDOMSTALENTER

– Er dagens ledere i eiendomsbransjen rustet for Generasjon Z?

– Jeg vil si at de i stor grad er det. Bransjen har allerede vært gjennom en stor omstilling, spesielt under pandemien, hvor nye arbeidsformer og digitale verktøy ble en nødvendighet nærmest over natten. Mange selskaper har investert i den infrastrukturen som kreves for å gi de ansatte fleksibilitet, og de fleste har erfart at produktiviteten ikke nødvendigvis synker selv om arbeidsvanene endres. Ledere kan se på kravene fra den nye generasjonen som en mulighet til å skape en bedre og mer inkluderende arbeidsplass for alle, uavhengig om du er en Baby Boomer eller Generasjon Z.

– Hva kjennetegner de bedriftene som er mest bevisst på å ansette unge talenter?

– Bedriftene som er bevisste på å rekruttere og beholde unge talenter, har noen klare fellestrekk. Først og fremst forstår de at utviklingsmuligheter

er avgjørende. De gir de ansatte tillit fra dag én, og tilbyr traineeprogrammer og tydelige karriereveier som gir unge ansatte muligheten til å vokse og ta større ansvar over tid. De mest attraktive arbeidsgiverne skaper også en kultur hvor unge medarbeidere føler seg hørt. De har en flat struktur der ledere aktivt oppsøker og verdsetter innspill fra de yngste i organisasjonen. Det betyr ikke at alle forslag blir gjennomført, men at de blir tatt på alvor og vurdert.

– Hvilket råd vil du gi til arbeidsgivere som vil sikre seg de beste talentene?

– Det nå være å ta Generasjon Z på alvor. De er ikke selvopptatte og late, men smarte, effektive og verdidrevne medarbeidere som ønsker en annen type ledelse enn det som har vært normen tidligere. Gi dem noe å strekke seg etter. De beste talentene blir værende der de får utfordringer, tillit og mulighet til å utgjøre en forskjell, avslutter Tunold.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

/steenstrupstordrange/ ADVOKAT

sands.no

BANK

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

ncbank.no BANK

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BANK

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og eﬀektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

/AnthonEiendom/

/banenoreiendom/

aka.no

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

karlander.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

NCC Property Development AS

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

relog.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

LinkedIn: relog-as

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

rimfeldteiendom.no

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as

linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/

oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSUT VIKLING

peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

ragde.no

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00

E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

skb.no

EIENDOMSFORVALTER

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

E: post@drivforvaltning.no Driv Eiendomsforvaltning AS drivforvaltning.no

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

sparebank1.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/SpareBank1/

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

EIENDOMSFORVALTER

malling.no

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSFORVALTER

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

EIENDOMSFORVALTER

falex.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

multiconsult.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoﬀ Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, eﬀektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

/Multiconsult/

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/

sweco.no

BRANSJEGUIDEN

EIENDOMSSERVICE

Proptivity Norway AS

A: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

P: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

T: +47 941 30 072

E: christoﬀer@proptivity.com

Proptivity leverer innendørs mobilnett som en tjeneste for eiendomsbesittere, basert på en nettverksløsning som «Network as a Service». Som en nøytral vert sørger vi for en felles infrastruktur som mobiloperatørene enkelt kan koble seg til.

proptivity.com

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

EIENDOMSSERVICE

agin.no

/aginstallasjon/

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENTREPRENØR

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/ solcellespesialisten.no

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

BRANSJEGUIDEN

ENTREPRENØR

tormax.no

FACILITY SERVICE

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

utecomfort.no

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

4service.no

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaﬀebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

conluo.no

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

insider.no

/conluo/

Kirkestuen AS

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100 E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no /kirkestuenas/

BRANSJEGUIDEN

FACILITY SERVICE

toma.no

INGENIØRTJENESTER

termoenergi.no

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

/tomagruppen/

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord T: 33 47 43 30 E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter /monninteriorarchitects/ monn.no

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo T: 459 11 251 E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

FORVALTNINGSSYSTEM

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Modulvegger Oslo AS

A: Brynsveien 18 C, 0667 Oslo P: 0667 Oslo T: 23 24 22 00 E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no

modulvegger.no

INTERIØRTJENESTER

Cosentino Norge AS

A: Delitoppen 3, 1540 Vestby T: +47 66 97 03 20 E: customerservice.no@cosentino.com

Cosentino Group er et globalt, spansk, familieeid selskap som produserer og distribuerer høyverdige innovative overﬂater for design og arkitektur. Det samarbeider med sine kunder og partnere for å levere løsninger som gir design og verdi, og inspirerer livet til mange mennesker.

/CosentinoNorway/ cosentino.com

BRANSJEGUIDEN

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com /Metos/

NÆRINGSMEGLER

malling.no

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

NÆRINGSMEGLING

cwrealkapital.no

PERSONALRESTAURANT

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

sottogsalt.no / 4service.no

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

BRANSJEGUIDEN

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du ﬂytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

bmoved.no /thebmovedcompany/

RENHOLD

eir.no / 4service.no

RENHOLDSTJENESTER

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

renpluss.no

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

rørlegger-sentralen.no

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan ﬂyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

RENHOLD

BRANSJEGUIDEN

ØKONOMISYSTEMER

xledger.no

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

/xledgernorge/

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Gi din neste presentasjon rammen den fortjener i vårt auditorium i Vika. Premium utstyrt med topp komfort og førsteklasses servering i vår egen restaurant Haakon på gateplan. Les mer og book på braatheneiendom.no