NæringsEiendom 03/2024

Vi skaper verdier for Drammen

Eidra skaper verdier gjennom eiendomsutvikling med gode byrom, god arkitektur og bærekraftig utvikling.

Drammen kommune forventer og ønsker befolknings- og næringsvekst i årene som kommer. Vår ambisjon er å bygge opp under og bidra til kommunens visjon: Et godt sted å leve.

Eidra skal utvikle og tilby et mangfold av boliger av god kvalitet i ulike deler av kommunen. Selskapet skal også bidra til å bevare og skape nye arbeidsplasser

i Drammen gjennom utvikling av næringseiendommer.

Eidra tar ansvaret for bærekraft på alvor. Derfor har vi utarbeidet en handlingsplan som beskriver våre fokusområder og mål innenfor temaet.

Les mer på eidra.no

Kobbervik næringspark

Bilanlegg – ferdigstilt april 2024

• Partner: Eneo Eiendom AS

• 12.600 kvm

• Energiklasse A

• BREEAM in use

• Solgt til Nordisk Renting AS

Konnerudparken byggetrinn 1

Boliger – ferdigstilt juni 2024

• Partner: Gjelsten Bolig AS

• 142 leiligheter

• 750 kvm næringslokaler

• Bydelstorg

AKTUELLE PROSJEKTER

Skur 7 Tangenkaia

Studioer for mediaproduksjon –ferdigstilt juni 2024

• Partner: Bane Nor Eiendom AS

• 3.000 kvm

• Kapasitet for 1.000 personer

• Ombruk av havnelager

Norske møbelklassikere er i vinden som aldri før – og dukker like gjerne opp på kontoret som i stuen.

10 HOVEDSAK

Da Malling & Co skulle utvide lokalene med en etasje, var høyeste prioritet å fortsette å samle de ansatte rundt møtepunktet Torget.

104 – LANGT MER ENN STANDARD LAGERBYGG

Oslo Airport Citys gigantplaner for Gardermoenområdet viser at det handler om langt mer enn standard lagerbygg.

32 ARVEN

I NNHOLD

#03 2024

06 Det nye kontoret

08 De nye lagerområdene

10 Torget - Det sentrale hjertet i bedriften

22 Morgendagens medarbeidere

26 Hafslund går for gjenbruk når de utvider lokalene

30 Ut med The Vandelay, inn med Palate

32 Arven

38 Voice får sitt eget bygg i Trikkestallen

40 Rystad Energy leier 6.300 kvm

41 Grette tar 10 nye år på Filipstad Brygge

42 Frivilligheten i Oslo fikk sitt eget hus hos Entra

44 Leieprisoveriskt

46 Hvilke regler gjelder for megling av leiekontrakter?

DRAMMEN

54 Stor transformasjon på Sundland

60 Nærmer seg storstilt utvikling midt i Drammen sentrum

68 Etterkrigsbygget fikk nytt liv i vår moderne verden

74 – Drammen trenger flere større leietakere

80 Boligutviklerne satser i Drammen

86 Strøm Gundersen bygger for Drammen Helsepark

88 Mener Lier er løsningen for arealbehovet

92 Skrikende mangel på logistikkareal i Drammen-området

98 Flere store prosesser i Fiskumparken

LAGER/LOGISTIKK

92 Skrikende mangel på logistikkareal i Drammen-området

98 Flere store prosesser i Fiskumparken

104 Langt mer enn standard lagerbygg

108 Rådyre reforhandlinger innen lager og logistikk

112 Utleier har ordet – Vil være en skaleringspartner

116 Sverige tar opp lagerkonkurransen med Norge

120 Narurfokus påvirker logistikkmarkedet

122 Kunstig intelligens vil påvirke lagrene

124 Markedspuls - Høy etterspørsel og lav ledighet i lager

132 Bransjeguide

ESTATE MEDIA AS Rådhusgata 5, 0151 Oslo Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

REDAKTØR

Silje Rønne Tlf: 908 29 393 silje@estatemedia.no

JOURNALIST

Dag-Jørgen Saltnes Tlf: 970 55 121 dag@estatemedia.no

Glen Widing Tlf: 926 68 857 glen@estatemedia.no

CEO / PARTNER

Trond Valle Tlf: 911 23 334 trond@estatemedia.no

LAYOUT OG DESIGN Blake and Friends, Jonatan Drab Daniel Ingebrigtsen

SALG

Jan Erik Pedersen Tlf: 901 58 211 janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem Tlf: 958 35 865 joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson Tlf: 995 53 059 camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund Tlf: 905 07 458 heidir@estatemedia.no

Katja Nordmann Ljungblom Tlf: 922 92 157 katja@estatemedia.no

Therese Kjeldstad Tlf: 982 22 003 therese@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER heidi@estatemedia.no

TRYKK

United Press Poligrafija corp, Riga, Latvia

DISTRIBUSJON

Posten Norge AS

OPPLAG: 6.000

Copyright: Estate Media

UTGIVER: Estate Media AS estatemedia.no

FORSIDEFOTO Cecilie Refsum

NESTE UTGAVE Oktober 2024

Ved spørsmål om håndtering av personvern, ta kontakt med post@estatemedia.no.

AV: SILJE RØNNE | FOTO: MARGRETHE MYHRER

DET NYE KONTORET

I den første tiden etter pandemien var det flere ledere i eiendomsselskaper som hadde mange spørsmål om hvordan kontoret ville bli. Var hjemmekontor den nye normalen? Ville det bli sånn at kontorvirksomhetene organiserte seg slik at de hadde behov for veldig mye mindre areal som følge av utstakt bruk av hjemmekontor?

Men de som fryktet for fremtiden hadde mye ubegrunnet uro. Fire år etter at ansatte ble sendt hjem av daværende statsminister Erna Solberg, har normaliteten mer eller mindre kommet tilbake i kontormarkedet. Få eiendomsselskaper melder om mindre bruk av arealer som følge av hjemmekontor og flere av de store kontorvirksomhetene vil ha folk tilbake på kontoret.

Samtidig har det skjedd et varig skifte som gir mange flere

ansatte rom for å jobbe hjemmefra når det er behov for det. Og dette er en fleksibilitet som ikke vil bli tatt fra dem, selv om ledere vil ha flest mulig på kontoret.

Dermed blir det viktig å jobbe med lokalene for å gjøre kontoret et attraktivt sted å være for de ansatte. I denne utgaven av NæringsEiendom har vi sett nærmere på hvordan eiendomsrådgiveren Malling & Co har brukt lokalene og interiøret for å gjøre det attraktivt å komme på kontoret. Selskapet økte arealene med en etasje, og var opptatt av å styrke samlingsstedene rundt Torget ved å sette inn en interntrapp.

Vi tror flere virksomheter vil tjene på å jobbe med å skape lokaler som folk vil være på. Det styrker bedriftskultur, trivsel og produktiviteten.

ATTRAKTIVE LOKALER TIL LEIE PÅ ADAMSTUEN!

*Illustrasjoner er kun mulig tenkt løsning, det tas forbehold om endelige godkjenner fra planmyndighetene.

Vi har flere attraktive lokaler tilgjengelig og vi ser etter deg som har et spennende konsept innenfor restaurant, bar, kafé, bakeri og lignende.

Snart åpner Adamstuens nyeste nabolags restaurant i nabobygget, og både Kiwi og Evo har allerede etablert seg som de nyeste tilskuddene i området.

Kontakt:

Nina Sillibakken

+47 454 53 762 nis@linstow.no

Luise Storch

+47 980 61 906 ls@urbanjungle.no

De nye lagerområdene

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

Det er over ti år siden vi i NæringsEiendom skrev om «lagerbrukere som blir presset ut av byen». Bakteppet var at byen utvides innenfra og utover og flere lagerbygg er blitt revet til fordel for kontorbygg eller nye boliger. Store områder som tradisjonelt har huset lager­ og logistikklokaler transormeres (Økern og Hovinbyen) og da må lettindustri, lagring og annen plasskrevende virksomheter vike.

Resultatet har vært kraftig stigende leiepriser for de moderne logistikkbyggene som fortsatt ligger sentralt i Oslo (Groruddalen) og nye lagerområder utenfor hovedstaden som kan ta imot de som flytter.

De seneste årene har det vært en liten revolusjon innenfor hvor lagerbrukerne mener det er akseptabelt å etablere seg. Mens det var nesten utenkelig at Bulk Industrial Real Estate skulle fylle opp sitt første logistikkbygg på Vestby i sin tid, nærmer Vestby seg nå fullt, og det kjøpes tomter sør for kommunen for å klargjøre for de som ikke får plass

i Vestby. Lagerbrukerne i Sørkorridoren (fra Oslo og nedover mot Moss) fylte først opp byggene i næringsparkene i Nordre Follo, deretter var det Vestby og nå kommer Moss for fullt.

I Nordkorridoren (fra Oslo til Gardermoen) er det nesten fullt fra Groruddalen og opp til Skårer og Lindeberg, og nå inntar stadig flere leietakere Gardermoen. Til og med Ormlia i Eidsvoll, nord for Gardermoen, har fått på plass store lagerbrukere, noe som nærmest var utenkelig for 10­15 år siden.

Og på vestsiden har aksen fra Lier/Drammen og opp til Kongsberg lenge hatt mindre og mellomstore lagerbrukere, men nå har flere aktører valgt å satse på Vestfold også. Bulk står bak Bulk Park Danebuåsen i Larvik og Sandejfor, mens ReLog har utviklingsprosjekter i Larvik og Tønsberg.

Det er grunn til å tro at denne utviklingen fortsetter i tiden fremover, og at lagerbrukerne vil fortsette å flytte mot det som i dag regnes som ytterpunktene i Stor­Oslo­markedene.

Rosenkrantz gate 20, Oslo sentrum

Lyse og moderne lokaler i representativ

Areal ca. 297 – 755 kvm BTA.

• God takhøyde

• Sentralt beliggende

• Gode eksponeringsmuligheter

• Store glassfasader

• God ventilasjon med kjøling

• Nyetablert dame og herregarderobe

• Sykkelparkering

• Takterrasse

De ledige arealene er i 5. og 7. etg.

Beliggenhet

Meget sentralt beliggende med kort gangavstand til Karl Johans gate, Stortinget, Rådhuset og Nationaltheateret.

TORGET

– DET SENTRALE HJERTET I BEDRIFTEN

Da Malling & Co skulle utvide lokalene med en etasje, var høyeste prioritet å fortsette å samle de ansatte rundt møtepunktet Torget.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: CECILIE REFSUM

NÅR MAN KOMMER TIL OSS, SKAL MAN FØLE SEG HJEMME HOS MALLING.

PETER T. MALLING

Eiendomsrådgiveren Malling & Co har vært gjennom en enorm vekstreise de seneste årene. Men hvordan skulle selskapet klare å beholde kulturen og det gode miljøet gjennom veksten? Styreleder Peter T. Malling forteller til NæringsEiendom at Malling vokste med nesten 100 medarbeidere gjennom pandemien.

– Vi trengte mer plass og møteromskapasitet. Det var en del begivenheter som gjorde at vi i 2022 valgte å reforhandle med en utvidelse og rehabilitering av lokalene våre og som igjen sto ferdig i 2023. Vi var på vei ut av en pandemi, vi trengte å komme sammen igjen, det var nye arbeidsmetoder og vi ville lokke folk fysisk tilbake på kontoret i konkurranse med hjemmekontoret, sier Malling.

Noe av det som fikk høyest prioritet, var å sørge for at lokalene var så innbydende at de ansatte ville komme inn på kontoret. Da var «Torget» en viktig brikke for eiendomsrådgiveren. – Da vi flyttet til Dronning Mauds gate 15 i 2017, etablerte vi Torget. Så ideen om et sentralt hjerte og møteplass i lokalet var allerede unnfanget, testet og vurdert som en stor suksess. Høy tilstedeværelse på kontoret var viktig for oss, og Torget er en driver for dette, samtidig som det er en stor del av Malling. Det er her vi samler oss, treffer kollegaer, kunder, og bekjente i bransjen. Vi ønsker at det skal være et sted hvor alle skal føle seg velkomne og ønske å tilbringe tid. Når man kommer til oss, skal man føle seg hjemme hos Malling. Dette har vært tanken bak Torget helt siden vi flyttet hit, sier Malling.

INNBYDENDE

Området rundt Torget skal invitere de ansatte til å møtes.

ET NAV I HVERDAGEN

Med på laget fikk han interiørarkitekt Ingeborg Werenskiold. Hun kjenner Malling­lokalene godt etter at hun var med på å etableringen av Torget til Malling for seks år siden.

– Da de skulle ekspandere med en etasje til og etablere en interntrapp, ville de se på noen nye funksjoner og et litt mer sofistikert konsept. Da ble jeg ble koblet på teamet, sier Werenskiold.

Hun mener Torget er et viktig nav i de Malling ­ ansattes hverdag og at de utnytter dets fulle potensial.

– Her møtes eksterne og interne over en kaffe eller godteskålen. Det er alltid en lun og god stemning der, med blide folk. Det myldrer av liv, noen har småmøter, noen passerer raskt gjennom, noen spiser et mellommåltid, noen skravler om forrige helg eller det kan være en opphetet diskusjon om dagens eiendomsmarked, sier Werenskiold.

Hun forteller at hun også har brukt mye tid på langbordet for å observere den dynamiske myldringen som oppstår i området.

– Malling er en bedrift som setter internkultur høyt på prioriteringslisten, og her blir det arrangert kickoff i alle varianter, fotballkvelder og bursdagsfeiringer. Hva enn de måtte finne på å markere, er Torget et naturlig samlingspunkt, fortsetter interiørarkitekten.

Ifølge Peter T. Malling viste en undersøkelse blant de ansatte at Torget er det mest verdifulle på kontorene til Malling.

– Der så vi også at intern kulturbygging og det at lokalene forteller noe om hvem vi er og hva vi står for, er viktig. De ansatte ønsker å ha lokaler de er stolte av og ønsker å vise frem. Det ble satt høye mål for hva lokalene våre skal gjøre for oss og vår posisjon i bransjen før prosjektet rundt utvidelse ble igangsatt, sier Malling.

VIKTIGE

FUNKSJONER

Det kan være en utfordring for selskapskulturen når man utvider med en etasje. Men ved å sørge for gode møteplasser, kan selskapet sikre at de ansatte som sitter i begge etasjene møtes jevnlig.

– Det å våge å sluse alle gjennom et fellesområde, både om morgenen og til lunch, er viktig. Man må ikke være så redd for å eksponere folk for hverandre på tvers av avdelinger og fagfelt. Hos Malling begynte vi, naturlig nok, med den nye interntrappen som skulle binde de to etasjene sammen med møterommene. Som et sentralt element ble den viktig, både funksjonell og estetisk, og vi jobbet med organiske former og materialer for å få den til å gli inn i landskapet, sier Werenskiold.

Plasseringen av trappen ble dermed veldig viktig, og Ingeborg Werenskiold synes det er morsomt at Malling, som ikke hadde resepsjon før, nå er tilbake med en resepsjon med to ansatte.

– På Torget skal du møtes av de hyggeligste menneskene og få servert byens beste kaffe. Vi relanserte tanken om en resepsjon og en kaffebar som er tilpasset under og rundt trappen. På vei fra mitt kontor kan jeg passere 4­5 kaffebarer men det er lett å vente for å heller få servert en kaffe av vertinnen i Dronning Mauds gate 15, sier Werenskiold.

– Hvilke grep kan kontorbedrifter gjøre for å få samlet de ansatte?

– Da kommer vi tilbake til den evige diskusjonen om kaffemaskinen. Man må investere i en god kaffemaskin, det er en veldig god investering selv om det kan virke unødvendig.

Man bør også investere i menneskelige funksjoner som skaper relasjoner mellom folkene i bedriften. Det er ikke gratis å jobbe med fellesarealene, men legg en investering i dem. Kontoret er kjempeviktig for å løse utfordringer knyttet til bedriftskulturen, sier Werenskiold.

LUN OG GOD STEMNING

Torget er et naturlig samlingspunkt for de ansatte i Malling.

FORDRINGER KNYTTET TIL BEDRIFTSKULTUREN

INGEBORG WERENSKIOLD

SNAKKISER

Malling tok et bevisst valg om å utvikle Torget. Det ble satt av mer areal og Torget fikk nytt utseende, og nye teknologiske løsninger. Servicekonseptet ble også utvidet med ny kaffebar, og et dedikert team som sikrer sømløs daglig drift.

– I tillegg til byens beste kaffe ble det investert i to «snakkiser» ­ tidenes største skjerm og et selvspillende flygel fra Steinway & Sons. Det er litt ekstra gøy å ha noen gadgets ikke alle andre har. Jeg lo litt av både skjerm og flygel til å begynne med, men begge deler har fått en viktig funksjon for de ansatte og besøkende som kommer dit, sier Werenskiold.

Skjermen viser daglig frem kunst med et nettbasert kunstabonnement, noe som skal skape en lun og fin stemning.

– Er man ekstra heldig, er man innom en fredag ettermiddag når det spilles en jazzkonsert på flygelet, da er det bare å bli sittende å ta det inn, fortsetter interiørarkitekten.

Peter T. Malling er svært fornøyd med løsningen for lokalene etter utvidelsen.

– Da vi evaluerte i 2023 etter gjennomført prosjekt, hadde stoltheten og tilfredsheten med kontorene økt, Torget scoret høyest på alle rangeringer og flere ønsker å jobbe mer fra kontoret enn tidligere. Dette ser vi som en suksess for hele Malling, og Torget er uten tvil en stor del av den suksessen, sier Malling.

FORNØYD

De ansatte i Malling er fornøyd med samlingsplassen.

Universitetsgata 8

Flott beliggenhet på Tullin ved Ring 1

Ca 457 - 1370

m²

BTA

• Flott eiendom med gode kvaliteter

• Sykkelparkering, dusj og garderobe

• Tilgang til personalrestaurant

• 6 min til Nationatheatret

• Trikkestopp rett ved Tinghuset

• Takterrasse

• Vi tilpasser lokalet etter deres behov

• Kafeer, restauranter og butikker rett ved

GJENBRUK

Ingeborg Werenskiold forteller at utgangspunktet for prosjektet var å gjenbruke så mye som mulig, både løst og fast innredning. Alt løst inventar ble gjenbrukt i interne soner, fast innredning ble solgt, ellers tegnet om og tilpasset til det nye konseptet.

– Jeg fikk gledene av å tegne flere faste elementer på Torget som bidrar til å ramme inn konseptet. Under trappen er den nevnte resepsjonen og baren, begge med organiske former, for å gjøre bevegelsesmønsteret på Torget mykere. Resepsjonen er kledd med finger­tiles i en kremaktig hvitfarge, innvendig i en nydelig italiensk lys terrazzo. Undersiden av trappen og kaffebaren er kledd i varm nøttebrun eik, kombinert med dyp brun terrazzo. Den eksisterende kaffebaren ble supplert med overskap med rilleglass og en kremfarget øy. Her er benkeplater, og skrog gjenbrukt og supplert med nye fronter. Kjøkkenøya med høyde 90 centimeter er et fint og praktisk samlingspunkt hvis man er på farta og vil ta en rask fot i bakken på vei inn og ut av et møte. Jeg synes de myke formene her også gir en fin flyt til bevegelsesmønster på Torget, sier Werenskiold.

KONTORET ETTER COVID

Malling & Cos seniorrådgiver Nora Benedicte Brinchmann holdt tidligere i år et foredrag under Eiendomsdagene som tok for seg kontoret etter covid. Hun konkluderte med at korona slett ikke har tatt livet at kontoret, men at kontoret har fått en noe annen rolle.

– Kontoret er viktigere enn noen gang, men arbeidstakerne har endret måten de bruker det på. Fremtidens kontor skal være en opplevelse for brukerne, sa Brinchmann.

Det er noe Malling & Co har forsøkt å få til i sine lokaler.

– Torget skal være et godt sted og møtes i uformelle og formelle møter. Vår ambisjon har vært at det skal gi en følelse av at man kommer «hjem» til Malling & Co. Den skal bestå, men nå i en ny innpakning som skal gi følelsen av at «hjemme oss» Malling & Co er lobby’en til et lite veldrevet «boutique hotel». Vi skal spille på alle sansene og gi besøkende en lun og fin opplevelse med musikk, levende lys, peis, blomster, fin møblering, kunst og servering, sier Malling.

TILBAKE PÅ KONTORET

Malling & Co har vært opptatt av at de ansatte skal komme tilbake på kontoret etter covid.

Wergelandsveien 1-3

Kontorer med Slottet som nærmeste nabo?

465-3439 m² BTA

• Flott eiendom ved Slottsparken

• Sykkelparkering, dusj og garderobe

• Betjent resepsjon og vakthold 24/7

• Personalrestaurant drevet av De tre stuer

• 5 min gangavstand til Nationaltheatret stasjon

• Vi tilpasser arealet etter deres behov

PROFIL

NAVN: Matias Stokstad

ALDER: 21 år

AKTUELL: Studerer maskiningeniør ved OsloMet og er snart ferdig med bachelorgrad.

I hver utgave av magasinet NæringsEiendom presenterer vi unge menneskers syn på arbeidsplassen og hvordan de ønsker å jobbe.

21 år gamle Matias Stokstad er opptatt av at arbeidsplassene legger til rette for interaksjon, inspirasjon og læring.

MORGENDAGENS MEDARBEIDERE

– hva ønsker de?

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: GLEN WIDING

–

Hva slags type arbeidsgiver drømmer du å jobbe for?

Jeg drømmer om å jobbe for en høyteknologisk og internasjonal bedrift, innen teknologisk produktdesign og utvikling, hvor jeg kan bruke mine tekniske ferdigheter og kunnskaper fra studiene. Jeg ønsker å bidra til industrialisering av produkter og samtidig utvikle meg som ingeniør gjennom nye arbeidserfaringer i et dynamisk og innovativt miljø.

– Hvordan ønsker du å ha det på arbeidsplassen?

Ved OsloMet brukte jeg ofte fellesarealer, hvor jeg kunne møte og dele erfaringer med andre studenter. Jeg fant også stor verdi i laboratoriene, hvor jeg fikk utforske maskiner og prosesser, noe som inspirerte meg til å starte min egen start­up, Stokstad Engineering, innen 3D­printing. Jeg synes det er viktig at arbeidsplasser legger til rette for slik interaksjon, inspirasjon og læring.

Moderne lokaler med sosiale områder er nøkkelen, og som en aktiv person (jeg har spilt ishockey på elitenivå i mange år), mener jeg at tilbud som treningsrom, sykkelparkering og sunn kantinemat er avgjørende for å tiltrekke unge som meg. I tillegg er nærheten til kollektivtransport essensielt, slik at man kan bo i en livlig by i stedet for på et lite tettsted.

– Hva er den optimale arbeidsformen for deg?

Jeg tror at den optimale arbeidsformen består av en god balanse mellom rutineoppgaver og muligheten til å utvikle meg gjennom kreative og innovative prosesser. Jeg liker å jobbe både selvstendig for å utføre mine oppgaver eller lære nye metoder, samt i team hvor alle er engasjerte og involverte. Samarbeid med kollegaer som deler samme interesser og mål, og som har et sterkt engasjement for sine oppgaver, er svært motiverende.

En variert arbeidsdag med tidsfleksibilitet og mulighet for å jobbe fra ulike steder er også viktig for meg, da dette gir rom for inspirasjon og nytenkning. Noen reisevirksomheter kan også være interessante for å bli kjent med andre virksomheter og utvide mine horisonter.

– Hvordan tror du næringslivet vil se ut om 20 år?

Jeg tror næringslivet vil gjennomgå betydelige forandringer de neste 20 årene, spesielt på grunn av kunstig intelligens (AI).

AI vil sannsynligvis utfordre næringslivet og samfunnet i langt større grad enn i dag. Mye rutinearbeid vil bli automatisert ved hjelp av AI. Likevel vil bedriftene fortsatt ha behov for medarbeidere for de kreative og strategiske aspektene av jobben ­ oppgaver som maskiner foreløpig ikke kan utføre.

En trend vi allerede ser, er digitale møteplasser og nye arbeidsformer. Eksempler på dette inkluderer Apple Visjon Pro, som simulerer et kontorlokale i eget hjem, og MetaWorld, hvor folk kjøper digitale eiendommer og møtes der.

Denne visjonen om fremtidens arbeidsverden er innovativ, og vil kreve at bedrifter holder seg oppdaterte med den nyeste teknologien. Samtidig kan en så digital arbeidsverden virke apatisk og isolerende, og potensielt svekke kreativiteten og sosialiseringen. Derfor vil det bli stadig viktigere for fysiske kontorer og arbeidsplasser å tiltrekke medarbeidere og fremme menneskelig interaksjon og kreativt samarbeid. Dette vil være avgjørende for å opprettholde et dynamisk, konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Det blir spennende å se.

Hos oss blir kunden husket og ivaretatt.

Det blir lagt merke til.

Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper og gjenkjennes ved høy kvalitet på eiendommene og førsteklasses beliggenhet. Kundetilfredshet er vårt største fokus og leietakerne er våre viktigste samarbeidspartnere. Vi har over 40-års erfaring og arbeider kontinuerlig med å tilby den beste service og profesjonalitet i alle ledd.

Les mer på eiendomsspar.no

HAFSLUND GÅR FOR GJENBRUK NÅR DE UTVIDER LOKALENE

Gjenbruk og innredning med brukte kontormøbler, er gjennomgangsmelodien når Hafslund skal utvide lokalene i Harbitzalléen 5 med en etasje.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: NYEBILDER

– Vi er veldig glade for at Hafslund har valgt å utvide sitt leieforhold på Harbitz Torg. At de velger å gå for gjenbruk av kontormøbler, håper vi kan være et eksempel til etterfølgelse for andre leietakere. Resultatet er blitt kjempelekkert, sier eiendomssjef for Møller Eiendom på Harbitz Torg, Cathrine Gram.

Hafslund er også fornøyd med valget av brukte møbler.

– Å velge gjenbruk når vi skulle møblere nye lokaler, er helt i tråd med Hafslunds bærekraftstrategi, sier Lise Heien Langaard, prosjektansvarlig, Hafslund.

MILJØSERTIFISERT

Da Hafslund signerte den første leieavtalen, var en av grunnene den gode kollektivdekningen i området, i tillegg til at bygget hadde en klar miljøprofil. Harbitzalléen 5 på Harbitz Torg på Skøyen ble ferdigstilt i 2020 og består av 30.000 kvadratmeter kontorlokaler. Bygget er miljøsertifisert til Energiklasse A og BREEAM NOR Excellent. Harbitz Torg eies og driftes av Møller Eiendom.

Når Hafslund nå går for brukte møbler, økes miljøaspektet et hakk ytterligere. Brukte møbler gir lavere ressursbruk og klimaavtrykk sammenlignet med å kjøpe nytt.

BÆREKRAFT Hafslund har fokus på bærekraft og mener det var helt naturlig å gå for brukte møbler i den nye etasjen.

RASK LEVERING

Hafslund ga interiørarkitekten i oppgave å skaffe nesten 100 «nye» arbeidsplasser på tre uker.

4-5 ÅR GAMLE MØBLER

Å møblere med brukte møbler kan ofte være mer tidkrevende enn ved nyinnkjøp, både når det gjelder planlegging og logistikk. Bærekraft har vært føringen for prosjektet fra Hafslund sin side, og gjennom grundig planlegging har man klart å skape et helhetlig og flott resultat

– Møblene som er benyttet her er 4­5 år gamle. De er renset og rengjort og det skal et trent øye til for å se at de i det hele tatt er brukt. Resultatet er innbydende og trivelige arbeidsplasser, som tilfredsstiller alle Hafslunds ønsker for sine nye lokaler, sier Kari Cecilie Andersen i Andersen Interiørarkitekter.

Hun står bak innredningen av de nye lokalene. Hafslund ga interiørarkitekten i oppgave å skaffe nesten 100 «nye» arbeidsplasser på tre uker.

– Vi har vært heldige å få tak i møbler som kler lokalene godt, både når det gjelder farger og materialer. Flere selskaper vi kjente til var i flytteprosess på omtrent samme tid, noe som ga oss mulighet til å velge blant flotte møbler av meget god kvalitet, med minimale «bruksmerker», sier Andersen.

Andersen påpeker videre at i dagens situasjon med flere og flere oppdragsgivere som ønsker å kjøpe brukte møbler, er det en fordel å ha vært i bransjen noen år.

– Med lang erfaring kjenner jeg godt til aktørene i bruktmarkedet. I tillegg er det en fordel å ha god kontakt med møbelleverandører som vet hvilke bedrifter som er på flyttefot og skal «avhende» møbler, men her gjelder det å være kjapp. «Godbitene» forsvinner fort om en ikke har et trent øye og er i stand til å ta raske beslutninger.

KOSTBARE TILPASNINGER

Hafslunds grep om å bruke brukte møbler har ikke bare positive miljøeffekter, det er også billigere enn å handle inn nytt utstyr.

I eiendomsbransjen ser flere gårdeiere med skrekk og gru på en bruk­ og kast­mentalitet som har spredt seg blant leietakerne over de seneste årene. Det har vært en utfordring at leietakere, i forbindelse med signering av nye leiekontrakter, har krevd betydelige endringer i fullt brukbare lokaler.

Ifølge DNB Næringsmeglings investorundersøkelser har kostnadene ved tilpasning av lokaler til ny leietaker økt med hele 40 prosent til 12.400 kroner per kvadratmeter siden 2021. Samtidig er tilpasningskostnader til eksisterende leietakere som forlenger leiekontrakten på det halve. De eksisterende leietakerne som bruker mindre på tilpasning, har også et betydelig mindre klimaavtrykk sammenlignet med de nye leietakerne som kommer inn og skal ha «alt» nytt i lokalene.

UT MED THE VANDELAY, INN MED PALATE

AV: GLEN WIDING | FOTO: ETHAN FLORO/OSLOBUKTA

I fjor høst kom nyheten om at det var slutt for restauranten The Vandelay innerst i Bjørvika. Siden da har det vært stor interesse for dette lokalet, ifølge en pressemelding.

– Da ildsjelene Helga Dis Asbergsdottir Flaaten og Kawai Kahlon tok kontakt med oss og fortalte om planene for hva de ønsker å gjøre med lokalet, samt hva de ønsker å tilby her, følte vi det passet perfekt inn i Oslobukta­miksen, sier investerings­ og utviklingsdirektør Caroline Krefting i Carucel Eiendom.

I starten av mai åpner de Palate – gane på engelsk – i lokalene og symboliserer lidenskapen de to driverne har for smaker i maten de skal lage og vinen de vil servere.

VIKTIG MIKS

– Siden åpningen av Oslobukta har vi vært veldig opptatt av miksen og sammensetningen av tilbudet her. En slags hub av unike konsepter innenfor servering, butikk og kultur. Noe for alle, men alltid med kvalitet i høysete. Det var også viktig for dette lokalet. Oslobukta fortsetter å spire og gro, og vi gleder oss over å få dette gjennomførte tilbudet til oss, utdyper Krefting.

Ekteparet Helga Dis Asbergsdottir Flaaten og Kawai Kahlon har en felles lidenskap for gode smaker i mat og drikke. Reisen begynte for mange år siden da veierne deres krysset mens de jobbet sammen med utviklingen av restaurantkonsepter. Historien utviklet seg til et ubetinget engasjement for gastronomiens verden, og de har siden da hatt en drøm om å starte noe eget. Da de kom over de fraflyttede lokalene etter The Vandelay klaffet alt, ifølge meldingen. Der kan en åpen grill som sentrum for matlagingen friste gjestene med retter som fremhever de naturlige smakene av sesongens beste ingredienser. Med over ti år i vinbransjen hos en av Norges beste importører blir vinen også en sentral del av konseptet.

– Vi mener at atmosfæren rundt måltidet er like viktig som selve maten. Vi har pusset opp store deler av lokalet selv, og gjort en god del endringer. Den ikoniske rosa soppen midt i lokalet har kanskje blitt enda mer ikonisk etter at den unge kunstneren Kasparas Brazovskis fikk lov til å uttrykke sin versjon av Palate gjennom et slags veggmaleri. Den rosa døra inn til restauranten får også nytt liv og farge, sier ekteparet Helga Dis Asbergsdottir Flaaten.

NYTT SPISESTED

Eierne Kawai Kahlon og Helga Dis Asbergsdottir Flaaten, restaurantsjef Yrsa Asbergsdottir, kjøkkensjef Demian Adonis Ufer, og Caroline Krefting fra Carucel Eiendom.

ARVEN

Norske møbelklassikere er i vinden som aldri før – og dukker like gjerne opp på kontoret som i stuen. La oss se på hvorfor disse hybridene tåler tidens tann så ekstremt godt, og hvorfor vi bør kjenne til dem.

AV: IARK

01: MØBELKLASSIKER

1001 AX lenestol.

Foto: Bent Rene

Synnevåg

02: TEGNET HERTUG

Fra Fredrik Andreas

Kayser sin tid på skolen. Kayser står helt til høyre. Foto: Eikund

De siste årene har vi vært gjennom et skifte. Vi kjøper mer brukt og har blitt mer opptatt av det kortreiste. For mange går all ledig tid med til å gå på skattejakt på finn.no, tise, bruktbutikker og bruktmarkeder. Bransjen fronter gjenbruk og ombruk, og mannen i gata er mer våken når det kommer til kvalitet. En kombinasjon av økte priser, sviktende materialforsyning og lange leveringstider har vært en naturlig pådriver for ombruk, men selve tanken på å få skaffet seg en velholdt klassiker er intet mindre kraftfull.

KREMEN AV KREMEN

Møblene fra 50­, 60­ og 70­tallet eksisterer fortsatt og blir stadig mer populære med årene som går. De står frem som gode eksempler på godt og bærekraftig håndverk, med funksjonelle og sterke sammenføyinger som sikrer konstruksjonen og komforten til sitt gitte bruk selv 50 år etter produksjon. Dette er en klar kontrast til mye av dagens produksjon med antatt levetid på 10 år. La oss se på to (av veldig mange) gode eksempler:

HERTUG SPISESTOL

Hertug spisestol ble tegnet av Fredrik Andreas Kayser i 1959 for Viken Møbelfabrikk i Bergen. Kayser tegnet denne stolen mens han arbeidet frilanser som designer. Stolen produseres i dag av den norske møbelprodusenten Eikund. En av

døtrene til Kayser, Eva Hildrum, forteller at det først ble laget en versjon av stolen i 1957 som hadde et ganske annet utseende. Denne hadde to ryggstøtter i oval form, hvor stolen vi kjenner i dag kun har én ryggstøtte i litt mer rektangulær, dog organisk, form. I tillegg hadde stolen fra 1957 ingen sarg mellom stolbena bak, og vinklene var noe annerledes. Hertug spisestol slik vi kjenner den i dag er en oppreist, elegant og skulpturell stol. Rammen berører kun setet der det er nødvendig, og det gir stolen et spesielt luftig og lett uttrykk.

Ifølge Eva var faren ekstremt opptatt av forholdet mellom sete og rygg, og han arbeidet tett med de som laget møblene. Denne genuine interessen for komfort, kombinert med hans enkle estetikk, er nok grunnen til at møblene fortsatt står seg så godt. Spisestolen er en del av en hel serie, bestående av spisebord, spisestoler og flere skjenker. Eva forteller at faren hennes var ytterst kresen og at det var få av de møblene han laget som fikk stå fremme hjemme hos dem. Familien hadde hele Hertug­serien stående i stuen; det var denne serien Kayser selv var mest opptatt av. I dag lever disse arvestykkene fortsatt i beste velgående hos ulike familiemedlemmer, og Eva er tydelig på at møblene ikke slites ut; «det er kun putene som slites».

1001-STOLEN

1001­stolen ble tegnet av Sven Ivar Dysthe for Dokka Møbler i 1960, og er internasjonalt et kjennetegn på norsk møbeldesign. Både stolen og andre møbler fra 1001­serien har flere ganger dukket opp i den amerikanske TV­serien Mad Men, og i den norske dramaserien Lykkeland. Stolen produseres i dag av den norske møbelprodusenten Fjordfiesta. Den sys og stoppes på Nesje utenfor Molde, og monteres fortsatt på Dokka. Stolen finnes i to utgaver; 1001 AX og 1001 AF, hhv. med og uten rillet søm i sete og rygg, og er en del av 1001­serien sammen med sofaen 1001 AX, også med rillet søm. Den opprinnelige stolen ble laget i stål og palisander, med sort skinn. I dag lages stolen i stål og valnøtt, og man kan velge mellom tre ulike farger på skinnet. Stolen var opprinnelig designet som et flatpakket møbel og ble en eksportsuksess med sitt tydelige, internasjonale formspråk, synlig konstruksjon og eksklusive materialer. Estetikken, materialkvaliteten, koblingene, og ikke minst sittekomforten, gjør at lenestolen tåler diverse bruk og miljø – alt fra kontor, til private hjem, butikker og kaféer.

SKJØNNHET I ALDRING

De gamle designene lever altså i beste velgående. Enten som ombruksmøbler som det kjempes om i bruktmarkedet, eller som nyproduksjoner fra engasjerte møbelleverandører. Så tilbake til mannen i gata; vil man ha et godt brukt møbel med patina, eller et splitter nytt møbel man kan sette sin egen patina på? De lærde strides.

Fellestrekket er patina. Den naturlige aldringsprosessen på materialene som forteller en historie; som viser spor av det levde. Den forteller noe om tid og samtidig tidløshet, en arv og en verdi man enten vil skape eller bringe videre. Like fullt om man kjøper brukt eller nytt, så kjøper man kvalitet som varer – og jo mer man forstår verdien av et møbel, jo mer tar man vare på det.

PÅDRIVER

Interiørarkitektens rolle som ombruksrådgiver er en viktig brikke i prosessen for å sikre at prosjekter både forankrer, setter seg mål om, og gjennomfører en viss prosent av ombruk og gjenbruk. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har en veileder i forbindelse med klima­ og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, og i denne vises en tabell over miljøbelastning fra møbler over deres livssyklus. Hele 80­90 prosent av miljøbelastningen fra møbler skjer i materialutvinning og i produksjon, og en annen faktor er at dårlig design og lav kvalitet kan føre til tidlig forringelse av produktet. Enkelt oversatt betyr det at vi, for å minske miljøbelastningen, må unngå å kjøpe nytt – og at vi må kjøpe god design i god kvalitet når vi først må kjøpe nytt. Interiørarkitekter med kunnskap innen sirkulære prosesser kan bidra med å evaluere møblers egnethet og funksjon, foreslå en bearbeiding eller oppgradering dersom møbler ikke kan gjenbrukes direkte slik det er, og sikre at en estetisk helhet blir ivaretatt.

01: KLASSISK I MODERNE BYGG Finansparken, hovedkontoret til SR-Bank i Stavanger. Foto: Sindre Ellingsen

02: VINTAGE 1001 AX Lenestol i rosentre/ palisander, hos klesbutikken Livid i Oslo. Foto: Marlene Holen/ IARK

03: 1001 AX SOFA

Foto: Fjordfiesta

04: 1001 AX SOFA Detaljbilde av rillet søm. Foto: Fjordfiesta

05: AF LENESTOL Foto: Fjordfiesta

OM IARK

IARK er et av landets største interiør-arkitektkontor og arbeider med prosjekter over hele Norge. Lokalisert i Oslo består IARK av 37 medarbeidere spesialisert på interiørarkitektur og møbeldesign. IARK prosjekterer alt fra næringsbygg og kontorarealer til serveringsteder, butikk og kjøpesentre, helse- og utdanningsnstitusjoner og andre offentlige etater.

I PRODUKSJON

Hertug spisestol i produksjon hos Eikund. Foto: Eikund

KLASSIKERE VI KAN STOLE PÅ

Som fagpersoner har vi en rolle i å være pådrivere for å pushe vårt eget fagfeltet fremover i miljødebatten. I tillegg har vi en rolle i å forvalte og formidle den norske designarven. Vi trenger ikke legge skjul på at omtanken og empatien som formgiverne har lagt i møblene går rett hjem i andre formgivers hjerter – så det er temmelig enkelt å skulle anbefale møbelklassikere som vi kan stole på at vil tåle både bruk og forbigående trender. At vi kan anbefale møbelklassikere er muliggjort av flere aktører i Norge som gjør en fantastisk jobb i å ta frem og produsere gamle

klassikere (ingen nevnt, ingen glemt). Ønsker du å finne ut mer om Norges solide designarv anbefales det her noe videre lesestoff:

• Linder, Mats (2021). Fredrik Kayser, Papiret Forlag

• Sæter, Amund (2015). Møbeleventyret Vatne, Eget forlag Holthe, Einar Kleppe (2014). Norwegian Icons: Important Norwegian Design from the Era 1940­1975

• Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940­1975, Samler & Antikkbørsen

715–3220 M2

PORTAL SKØYEN

PRIS-EFFEKTIVE OG LYSE LOKALER – SVÆRT SENTRALT

Med topp profilering mot E18, mellom Skøyen og Lysaker, kan vi tilby fleksible kontorløsninger i et attraktivt og nyrenovert kvalitetsbygg. Man ønskes velkommen inn et storslagent atrium og en felles resepsjon med bl. a. kaffebar/kiosk, lounge-område med peis og post-tjenester. En ny og oppgradert personalrestaurant tilbyr lunsj, middag og overtidsmat av høy kvalitet. Et velutstyrt trimrom, garderober/dusj og innendørs sykkelparkering, vil kunne resultere i happy og produktive arbeidstakere. Busstopp rett utenfor og mulighet for leie av p-plasser i garasjen.

Ledige areal: 6. et. 715 m2, 3. et. 1 758 m2 og i 2. et. 747 m2. Lokalene vil tilpasses etter leietakers ønsker og behov.

For ytterligere informasjon og visning – kontakt: Jan W. Roll, 905 33 369

VOICE FÅR SITT EGET

I TRIKKESTALLEN

Wahl Eiendom har landet en 15 års leieavtale for 5.000 kvadratmeter med Voice i Trikkestallen på Sagene.

DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: NYEBILDER.NO

– Vi har jobbet tett sammen med Voice over en periode på ca. halvannet år for å lande denne avtalen. Voice er der i dag og trives på eiendommen, men de er i veldig vekst og trengte mye mer plass og en total oppgradering av lokalene. Resultatet ble at de leier en av bygningene i sin helhet, som gir dem et unikt eget bygg for deres bruk, sier markedsdirektør Christopher Felix i Wahl Eiendom. Trikkestallen, som har adressen Pontoppidans gate 7, ble bygget i 1902 og 1914, og renovert i 2000 og 2014. I 2000 ble den ombygget til næringsformål. Det samlede bygningsarealet er på 9.457 kvadratmeter.

Etter at Voice har leid et større areal, er Trikkestallen nå fullt utleid. Mens Voice leier den ene bygningskroppen, deler Sats og Weber det andre bygget.

– Vi utvider og skaper et enbrukerbygg av den ene bygningskroppen. Alt teknisk oppgraderes eller skiftes ut og alle overflater rehabiliteres. Voice vil også sette sitt unike preg på uttrykket som går igjen i hele eiendommen.

Det er over 5.000 kvadratmeter med kontor som skal rehabiliteres. Bygningskroppene har sitt unike og sjarmereden uttrykk som vi er opptatt av å bevare, slik at det vil det ikke gjøres noen endringer på. Vi har spennende planer for naboeiendommen også og vi ønsker å sette disse unike byggene mer på kartet og gjøre folk klar over beliggenheten ved åpne opp og tilby mer publikumsrettede løsninger, fortsetter Felix.

Wahl Eiendom sikret seg Trikkestallen sam men med Karbon Eiendom, Finn Erik Røed og Leo Invest da Vika Project Finance syndikerte eiendommen våren 2022.

– Vi har vært enige om en offensiv plan for eiendommen helt fra begynnelsen, hvor det å finne en løsning med Voice har vært trinn 1. Vi er således veldig glade for å ha kommet hit vi er nå, sier Christopher Felix.

Det er Wahl Eiendom som forvalter eiendommen og står for all drift, så vel som utleie og markedsarbeid.

EGET BYGG

Voice får et eget bygg som selskapet kan sette sitt preg på i Trikkestallen.

RYSTAD ENERGY LEIER 6.300 KVM

Bare ett år etter å ha kjøpt eiendommen, har NREP landet en leieavtale på 6.300 kvadratmeter med Rystad Energy i Akersgata 51.

Avtalen innebærer at Rystad Energys 254 ansatte flytter inn i lokalene i februar 2025.

− Vi gleder oss til å komme på plass i nye lokaler der vi får en enda bedre mulighet til å skape et tett og innovativt arbeidsmiljø for våre ansatte. For et ledende, globalt selskap som jobber med data, analyse, rådgiving og kompetansebygging relatert til energi, og med mange internasjonale ansatte og kunder som også jobber mot regjerings apparatet, er lokasjonen ideell, sier Jarand Rystad, leder i Rystad Energy.

ATTRAKTIVT PRODUKT

Selskapet er den første leietakeren som signerer med Nrep i Akersgata 51. NREP kjøpte eiendommen i mai i fjor fra Entra.

− Å få på plass en aktør som Rystad Energy allerede nå, gir oss en viktig bekreftelse på at dette er et attraktivt produkt, både med tanke på nærhet til T­bane, sentrum og

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: GLEN WIDING

regjeringskvartalet, men også relatert til en oppriktig bærekraftsprofil som vi opplever at flere leietakere prioriterer høyt. Det er helt i tråd med vår satsing på kontorsegmentet – et segment vi vil fortsette å investere i, sier Jens Petter Hagen i NREP.

Nrep har brukt det seneste året på å videreutvikle byggets konsept og identitet, samt å gjøre bygget grønnere og mer energieffektivt. Blant annet energioptimaliseres bygget for å oppnå EPC­klasse B, og det planlegges tiltak for å redusere energibehovet med ca. 50 kWh per kvadratmeter. Nrep har ambisjoner om å oppnå sertifiseringen Very Good Breeam In­Use. Det jobbes også med å aktivisere gateplan og få et bedre inngangsparti som knytter seg opp mot retail­arealet.

Malling & Co Næringsmegling har vært rådgiver for Nrep mens Akershus Eiendom har bistått Rystad Energy.

FYLLES OPP Nrep har nesten fylt opp hele Akersgata 51.

GRETTE TAR 10 NYE ÅR PÅ FILIPSTAD BRYGGE

Grette forlenger leieavtalen med Storebrand Eiendom på Filipstad Brygge med 10 år.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: JULIA KALVIK

Det er på LinkedIn at porteføljeforvalter Linn

ATTRAKTIVE LOKALER

Grette blir værende på Filipstad Brygge. Her fra storstua, som er felles for hele eiendommen.

Idsø Brenne i Storebrand Liv Eiendom skriver at Grette har signert en forlengelse av leieavtalen med ti år på Filipstad Brygge.

– Takk til Ole­Jacob Farstad og Dag Henden Torsteinsen i Advokatfirmaet Grette AS for god og konstruktiv dialog omkring forlengelse av eksisterende leieforhold, og kudos til en leietaker som viser mot og gjennomføringsevne til å «walk the talk» – for å bidra til bærekraftige løsninger. Her har vi vist at med en fremoverlent leietaker, et godt bygg, og god dialog – så kan vi gjenbruke og fornye det vi allerede har, skriver Idsø Brenne.

Hun trekker frem Ole­Jacob Damsund og Anders Johnsrud i Storebrand Eiendom som sentrale i arbeidet med leiekontrakten.

OPPGRADERING

Storebrand har jobber lenge med oppgradering av Filipstad Brygge. Forsikringsselskapet begynte allerede i 2018 å planlegge rehabiliteringen og utvidelsen av eiendommen. Bygget skulle løftes

til å bli ett av byens mest attraktive bygg igjen, både når det gjelder kvaliteten på lokalene og når det gjelder bærekraft og Miljø.

I fjor høst åpnet Filipstad Brygge igjen fellesarealene til leietakerne, med grep som har gitt langt mer effektive lokaler. Tidligere bidro en stor åpen lobby, som strakk seg helt opp til taket, til at en stor andel av arealene var fellesarealer. Nå har Storebrand Eiendom trukket kontoretasjene oppover i bygget helt ut til ny fasade mot Dokktorget, og dermed skapt mer utleiebart areal. Både kontorer og uteområder fikk et betydelig løft.

Eiendommen er nå tilrettelagt som et fleksibelt flerbrukerbygg, med leietakere som Simonsen Vogt Wiig, Citibank, Kommunalbanken og Vår Energi.

Filipstad Brygge får energiklassifiseringen BREEAM In Use Excellent og går fra energiklasse D til energiklasse A, i tillegg vil eiendommen redusere energiforbruket med inntil 60 prosent.

FRIVILLIGHETEN I OSLO FIKK

SITT EGET HUS HOS

ENTRA

Flere enn ti frivillige organisasjoner har, eller er i ferd med, å flytte inn i 5.500 kvadratmeter med kontorer, møteromssenter, kantine og kafé.

AV: GLEN WIDING | FOTO: GLEN WIDING

Oslo har fått et etterlengtet kraftsenter for frivilligheten med etableringen av Frivillighetens Hus, ifølge en pressemelding. Entras eiendom i Christian Krohgs gate 10 på Vaterland skal også være en arena for arbeidstrening og ­inkludering, hvor KFUK­KFUM og Mamas Mat vil bidra til å gi flere unge og innvandrerkvinner en vei inn i arbeidslivet.

Entra overtok kontorbygget vegg ­ i ­vegg med avisen Dagens Næringsliv i 2022, i forbindelse med kjøpet av Oslo Areal. Eiendommen sto da uten langsiktige leietakere, og den nye eieren har vurdert flere alternativer for hvem som vil passe inn i huset og samtidig vil tilføre Vaterland­området verdi over tid.

– Vi er mange som med stor entusiasme har jobbet for at dette skal bli et attraktivt tilbud for nærmiljøet og for alle som har et stort hjerte for det frivillige Norge. Vi er derfor svært stolte av at alle husets seks etasjer er fylt med organisasjoner som jobber for saker som bidrar positivt i samfunnet, sier administrerende direktør Sonja Horn i Entra.

Frivillighet Norge, Natteravnene og VOFO (Voksenopplæringsforbundet) var de første til å flytte inn. Siden har blant annet KFUK­ KFUM og Norsk Friluftsliv kommet etter. Flere andre kommer innen sommeren.

KRAFTSENTER FOR FRIVILLIGHETEN – Det er fantastisk at vi har klart fylle et helt hus i Oslo sentrum, der alle leietakere er en del av frivillig sektor. Det er en drøm mange av oss har båret på lenge, men som har vært utfordrende å gjennomføre i praksis. Nå har vi realisert drømmen, og skal gi frivilligheten et løft gjennom inspirasjon, synergier på tvers og en tydeligere rolle i viktige samfunnsdebatter. Huset skal være en naturlig møteplass for de organisasjonene som har dette som sitt hjem, samtidig som dørene er åpne for alle som har en tilhørighet til den frivillige sektoren, sier Stian Slotterøy Johnsen som er generalsekretær i Frivillighet Norge og styreleder i Frivillighetens Hus.

FRIVILLIG

Entras eiendom Christian Kroghs Gate 10 ligger vegg-i-vegg med Dagens Næringsliv.

Leieprisoversikt

LEIEPRISTABELL

FERDIGSTILLELSE AV NYE

KONTORBYGG I

OSLO, ASKER OG BÆRUM (1.000 M2)

HVILKE REGLER GJELDER FOR MEGLING AV LEIEKONTRAKTER?

Eiendomsmeglingsloven gjelder i utgangspunktet for alle typer omsetning av fast eiendom ved bruk av mellommann. Loven inneholder en rekke regler som skal sikre at meglingen foregår på en trygg og god måte.

AV: HAAKON AGNALT OG TOM RUNE LIAN, WIERSHOLM | FOTO: WIERSHOLM

Enkelte av lovens bestemmelser kan imidlertid fravikes i en rekke situasjoner. Dette er tilfellet ved formidling av leiekontrakter. Meglers opptreden må likevel ligge innenfor de rammer som det generelle krav til god meglerskikk setter. Nedenfor følger en gjennomgang av de mest sentrale reglene meglere må være oppmerksomme på i forbindelse med utleieoppdrag.

1. EIENDOMSMEGLINGSLOVENS SYSTEM

1.1 Eiendomsmeglingsloven gjelder for alle typer utleiemegling

Formålet med eiendomsmeglingsloven er å legge til rette for at bruk av mellommann ved omsetning av fast eiendom skjer på en ”sikker, ordnet og effektiv måte, samt å legge til rette for at partene i handelen mottar uhildet bistand”, jf. eiendomsmeglingsloven § 1­1. Utgangspunktet er

at eiendomsmeglingsloven gjelder for alle typer eiendomsvirksomhet som utøves i Norge, herunder megling av leieavtaler, jf. eiendomsmeglingsloven § 1­2.

For at meglere skal ivareta de krav som følger av lovens formål, er det enkelte plikter som er helt sentrale. Dette gjelder særlig kravet til god meglerskikk i eiendomsmeglingsloven § 6­3 og meglers opplysningsplikt i eiendomsmeglingsloven § 6­7.

1.2 Særlige tilpasninger ved leiekontrakter

Selv om loven i utgangspunktet gjelder for alle typer utleiemegling, er det i forskrift gitt bestemmelser som supplerer eller gjør unntak fra loven for visse former for eiendomsmeglingsvirksomhet. Dette gjelder virksomhet knyttet til leiekontrakter til fast eiendom, jf.

eiendomsmeglingsloven § 1­4 annet ledd. og eiendomsmeglingsforskriften 1­3, og virksomhet knyttet til eiendom som ikke helt eller delvis er egnet til bolig ­ eller fritidsformål, såkalt næringsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 1­4 tredje ledd og eiendomsmeglingsforskriften § 1­2.

Ettersom næringsmegling er gitt egne forskriftsregler, omfattes ikke slik virksomhet av reglene for vanlig utleiemegling. Det må derfor skilles mellom utleiemegling av næringseiendom (næringsmegling) og annen utleiemegling. Hvilke regler som kommer til anvendelse beror på eiendommens karakter, og ikke om oppdragsgiver er en fysisk eller juridisk person, eller om oppdragsgiver handler som del av en næringsvirksomhet. Her er det reglene om utleiemegling som er tema.

Advokatfullmektig Haakon

Agnalt i Wiersholm (tv). Advokat og partner Tom Rune Lian i Wiersholm.

2. UTLEIEMEGLING

Eiendomsmeglingsforskriften § 1­3 åpner for at megleren ved formidling av leiekontrakter har mulighet til å fravike deler av eiendomsmeglingsloven og forskriften. Dette gjelder f.eks. bestemmelser om budgivning, samt deler av lovens bestemmelse om meglers undersøkelsesog opplysningsplikt. Begrunnelsen er at reglene tilpasset situasjonen ved salg ikke passer for formidling av leieavtaler. I forskriften er det også inntatt minstekrav til hvilke opplysninger som må inntas i en informasjonspakke til leietaker ved utleieoppdrag.

Forskriften benytter ordlyden ”kan fravike”, og det er i teorien antatt at dette betyr at oppdragsavtalen må inneholde bestemmelser om å fravike loven. Dette betyr at lovens bestemmelser i motsatt fall vil gjelde fullt ut dersom det ikke er avtalt noe annet. Dette er en fallgruve mange utleiemeglere må være bevisst på. Ansvaret som ligger hos megleren vil øke dersom man ikke benytter seg av adgangen til å avtale seg bort fra de reglene som er fravikelige.

Det kan tenkes at det hadde vært fornuftig med en endring av disse reglene, nemlig at bestemmelsen i utgangspunktet er unntatt, med mindre partene har avtalt noe annet. Rosén og Torsteinsen har i sin bok Eiendomsmegling – rettslige spørsmål (2008) lagt dette til grunn, og mener

det ikke er fornuftig å utsette utleiemegleren for en situasjon hvor minstekravene vil gjelde i tillegg til opplysningsplikten i eiendomsmeglingsloven § 6­7.

Eiendomsmeglingsloven § 6 ­ 7 første ledd inneholder en generell regel om opplysningsplikt for megleren. Bestemmelsen sier at megleren skal sørge for at kjøperen før handelen er gjennomført ”får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen”. Dette blir betegnet som meglers opplysningsplikt, og skal sikre at kjøper er godt opplyst om forhold ved eiendommen. Det samme vil gjelde ved inngåelse av leieavtaler, da denne bestemmelsen ikke kan fravikes i oppdragsavtalen. Bestemmelsen har videre et unntak som sier at megler må opplyse skriftlig dersom det ikke er gjennomført innhenting og kontroll av opplysninger som gis leietaker. Dette blir ansett som en snever unntaksregel, og det må foreligge ”særlige grunner” for å ikke gi de opplysninger som leietaker kan regne med å få. Plikten til å gi nødvendige opplysninger gjelder i utleiemeglingsoppdrag, og vil supplere de minstekravene som i eiendomsmeglerforskriften stilles til skriftlig oppgave til leietaker. Det er ingen adgang til å fravike denne generelle opplysningsplikten ved utleiemegling.

3. HVORDAN MÅ MEGLER OPPTRE FOR Å TILFREDSSTILLE KRAVET TIL GOD MEGLERSKIKK?

3.1 Utgangspunkter

Selv om det foreligger en adgang til å fravike lovens bestemmelser ved utleiemegling, må megler opptre på en slik måte at oppdraget blir gjennomført på en god måte. Eiendomsmegleren kan ikke avtale seg bort fra kravet om å opptre i samsvar med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6­3. Eiendomsmeglere er også underlagt et strengt profesjonsansvar på lik linje med blant annet advokater, takstmenn og revisorer. I vurderingen av om en megler har opptrådt uaktsomt er det relevant om megler plikter er overholdt.

Norges Eiendomsmeglerforbund har utarbeidet etiske regler for meglere. Disse reglene gjelder for alle medlemmer av forbundet. Eiendomsmeglingsloven § 6­3 er en lovfesting av den rettslige standarden for god meglerskikk, og gjelder for all meglervirksomhet. Innholdet i kravet kan variere etter oppdragets karakter og hvilke parter som er involvert. Kravet til god meglerskikk er dermed en dynamisk terskel som vil kunne bli påvirket av en rekke forhold. Bestemmelsen sier at megleren skal ha ”omsorg for begge parters interesse”. Utrykket er valgt for å tydeliggjøre at megleren skal opptre så godt som mulig for å utføre oppdraget, og ikke kun opptre for å oppnå et bestemt resultat. Megleren må også opptre slik at integritet og uavhengighet er i behold. Videre er det krav om at megler gir kjøper og selger ”råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne”. Dette vil ha betydning for hvilke opplysninger megleren må gi til partene i oppdraget. Dette betyr at megleren – selv om det er mulig å fravike enkelte regler – er nødt til å opplyse partene om forhold som de har grunn til å vite om. Megleren må dermed gjøre enkelte undersøkelser av leieobjektet for å kunne oppfylle kravene i eiendomsmeglingsloven. Dette kan også gjelde de bestemmelsene det er mulig å avtale seg bort i fra i oppdragsavtalen.

3.2 Megleren må opptre på en måte som ivaretar begge parters interesse

Kravet til god meglerskikk innebærer som nevnt at megleren har em omsorgsplikt for begge parters interesser. Dette betyr at megleren ikke kun kan opptre som en representant for den

som har bestilt oppdraget. Det vil for mange oppleves unaturlig at megler må opptre på en måte som gjør at oppdragsgivers interesser kan bli svekket. Likevel er lovgiver tydelig på at det i kravet til god meglerskikk er et krav om at begge parters interesser skal bli ivaretatt av megleren.

3.3 Meglers undersøkelse og opplysningsplikt

Eiendomsmeglingsloven § 6­7 som gjelder undersøkelse og opplysningsplikt kan som nevnt fravikes, og det er i den skriftlige oppgaven som skal utarbeides ikke nødvendig å opplyse om alle forhold ved utleieobjektet. Dersom megleren er leid inn for å bistå leietaker, kan leietaker i oppdragsavtalen avtalefeste meglerens forhold til eiendomsmeglingsloven § 6­7. Dersom megler er leid inn av utleier vil det stille seg annerledes, og leietaker har da ingen mulighet til å påvirke hvordan oppdragsavtalen er utformet, og meglerens plikter til opplysningsplikt i henhold til § 6­7.

Det kan bli et spørsmål om megler må kontrollere den informasjonen som blir videreformidlet fra selger, eller om megler kan stole på at informasjonen som er gitt er korrekt. Ordlyden i unntaksbestemmelsen taler for at megleren ikke har en selvstendig undersøkelsesplikt. Likevel vil man kunne forvente at informasjonen som blir fremlagt av megler er kontrollert. Dersom man ikke ønsker å bli ansvarlig for informasjonen som er gitt må det gis tydelige opplysninger om dette. Megleren vil uansett ha et krav om å gjøre enkelte grunnleggende undersøkelser. Megler skal opptre for å sikre begge parteres interesse, og har en lojalitetsplikt overfor oppdragstaker. For å ivareta denne lojalitetsplikten må megler gjøre enkelte undersøkelser av leietaker. Dette kan blant annet innebære en enkel sjekk av leietakers økonomiske situasjon, herunder garantistillelse. Det er også viktig at megler gjør leietaker oppmerksom på alle de økonomiske forpliktelsene som følger med leieforholdet. I tillegg til leien som skal betales vil det ofte påløpe blant annet felleskostnader, eiendomsskatt og vedlikeholdskostnader. Dette er det viktig at leietaker er innforstått med. Oppdragsgiver vil kunne forvente at megler har gjort leietaker klar over dette. Det må undersøkes hvem leietaker er. Dersom det er et selskap som er leietaker bør det undersøkes om den som signerer leieavtalen har rett til å representere selskapet.

SKAL SKAPE TRYGGHET

Det er mange forhold man må være klar over ved megling av eiendom.

Det må forventes at megleren overfor leietaker opplyser om forhold ved eiendommen som leietaker har grunn til å vite om, selv om opplysningene ikke er gitt av utleier. Dette innebærer at det må forventes at megler undersøker om oppdragsgiver har rett til å leie ut eiendommen slik at megleren ikke formidler en leieavtale hvor utleieobjektet ikke kan leies ut. Eiendomsforholdet må kartlegges, og dersom det er tale om et fremleieforhold må det undersøkes om det foreligger rett til fremleie av leieobjektet, og om det krever tillatelse fra utleier.

Det må også kunne forventes at megler undersøker hva som er lovlig bruk ved eiendommen. Dersom en leietaker inngår en leieavtale for å benytte eiendommen til et formål som ikke er tillatt vil det kunne føre til problemer for både utleier og leietaker. Utleier er ansvarlig for at eiendommen benyttes lovlig. Leietaker forventer at bruken det er leid ut til er lovlig. Siden megler er mellommann, og har en ansvarsforpliktelse for begge parter, er det viktig at disse forholdene er sjekket opp i før det inngås leiekontrakt.

Dersom det skal inngås en leiekontrakt for et leieobjekt som ikke er bygget enda vil det kunne bli et spørsmål om hva megleren da må sjekke. Det kan i disse situasjonene forventes at megler undersøker kontrakten, og sikrer at det er planlagt for den bruk det skal leies ut til. Dersom dette ikke er mulig bør det inntas forbehold i avtalen.

3.4 Konsekvensen av brudd på god meglerskikk

Dersom megler ikke gir opplysninger som partene kan forvente å få, eller ikke gjør sentrale undersøkelser av leieobjektet, vil det kunne være i strid med god meglerskikk å ikke opplyse om dette.

Brudd på god meglerskikk kan føre til at det foreligger et kontraktsrettslig brudd mellom partene. Eiendomsmeglere kan klages inn for Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjeneste i henhold til eiendomsmeglingsloven § 8­8. Denne bestemmelsen kan fravikes utenfor forbrukerforhold, og blir i stor grad fraveket i næringsmeglingsforhold. For utleiemegling vil nemda behandle klager på eiendomsmegleren. Brudd på eiendomsmeglingsloven kan føre at eiendomsmegleren sanksjoneres etter reglene i eiendomsmeglingsloven. Det kan også ilegges et erstatningansvar for megleren.

4. ANDRE FORHOLD EN MEGLER MÅ

VÆRE KLAR OVER

I tillegg til kravene nevnt over, må en megler særlig i bakhodet følgende forhold:

• Hvitvasking: Eiendomsmeglere er i sin virksomhet underlagt hvitvaskingsloven, og det er viktig at dette etterleves. Det betyr at det må gjøres risikovurderinger, og dersom man mistenker at det foregår hvitvasking, må myndighetene varsles.

• Bruk av klientkonto: Utleiemeglere må være bevisste på bruk av klientkonto i forbindelse med oppdrag som gjelder forvaltning av eiendom på vegne av utleieren. Ansvar for denne virksomheten er ikke dekket av sikkerhetsstillelsen knyttet til eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 2­7. Finanstilsynet har ment at den risikoen leietaker utsettes for ikke er forsvarlig, og at også midler som knytter seg til utleiemegling må sikres av foretaket.

5. HUSKELISTE

I praksis vil en megler som formidler leieavtaler ha oppfylt de minimumskrav til utførelsen av oppdraget om megler har husket på følgende punkter:

1. Megleren må ivareta begge parters interesse.

2. Informasjon som er fremlagt av megler må kunne anses å være kontrollert med mindre det opplyses om noe annet.

3. Et minimum av forhold ved eiendommen må kontrolleres:

a. Eierforhold

b. Har utleier rett til utleie/fremleie?

c. Blir utleieobjektet leid ut til lovlig formål?

4. Det bør gjøres et minimum av undersøkelser av leietaker

a. Hvem er leietaker?

b. Har representanten for selskapet rett til å undertegne leieavtale?

c. Enkle undersøkelser av leietakers økonomi – er det åpenbare forhold som tilsier at det vil kunne oppstå vanskeligheter med leiebetaling?

d. Er det forhold knyttet til leietakers merverdiavgiftsstatus som nødvendiggjør avklaringer og evt. regulering i leiekontrakten?

5. Vurdere risiko for hvitvasking/terrorfinansiering.

Rigg deg for fremtiden med økonomisystemet Xledger

U N I O N E I E N DOMSUTVI KLING

Med hjerte for byen og kunden i fokus skaper vi gode bo- og

arbeidsmiljøer

glassverketbolig.no

I MER ENN 25 ÅR har vi vært med på å utvikle Drammen til byen den er i dag, og vi har stått bak utviklingen av flere sentrale eiendommer i dagens bybilde. Hver dag jobber vi med å videreutvikle våre prosjekter for å skape nye, attraktive områder for hjembyen vår, samtidig som vi tar vare på eiendommer som er ferdig utviklet. Som kunde, leietaker eller partner kan du alltid være sikker på at vi leverer det vi lover, og at vi er her i morgen også. Og kanskje viktigst av alt, vi brenner for Drammen.

Vi er alltid på utkikk etter nye prosjekter og samarbeid – ta kontakt med oss for en prat.

unioneiendom.no

STOR TRANSFORMASJON PÅ SUNDLAND

Bane NOR Eiendom har store planer for de gamle jernbaneverkstedene på Sundland.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

– Sundlands historie som jernbaneverksted i Drammen vil alltid være en del av stedets identitet. Både byggene og områdets størrelse vitner om noe historisk og stort, et sted for produksjon og arbeid. Sundland Verk skal fortsette å være et sted for produksjon og håndverk, men nå med fremtidens marked og økonomi som grunnstein, sier Tone Mjølnerød, eiendomssjef for Østlandet Sør i Bane NOR Eiendom til NæringsEiendom.

Hun er ansvarlig for arbeidet med å transformere Sundland Verk, som ligger på Sundland på sørsiden av Drammenselva, like ved Drammen jernbanestasjon.

NYTT BYOMRÅDE

Totalt har Bane NOR rundt 280 mål i området, men en del skal fortsette å huse jernbanevirksomheter. Samtidig legges det nå opp til en storstilt utvikling på en stor del av tomten. Dagens bygningsmasse som Bane NOR Eiendom jobber med, er på ca. 45.000 kvadratmeter.

– Jeg begynte med arbeidet i 2018, det er en stor tomt og en bygningsmasse som bar preg av stort vedlikeholdsetterslep. Vi måtte rydde opp mye. Det har vært veldig mye jernbaneindustri der. Området mot stasjonen skal transformeres

fra lager og logistikk til å bli et nytt byområde, sier Mjølnerød.

Det er stort fokus på å utvikle gjennom bevaring av de historiske byggene. Mjølnerød forteller at byantikvaren har vært veldig positiv til planene.

– Det ligger mye kultur og jernbanehistorie der. Vi skal få til noe funksjonelt samtidig som vi skal ivareta en identitet. Det er en tung og flott bygningsmasse som vi kan gjøre veldig mye med. Vi skal ikke bygge nytt eller rive, men transformere den eksisterende bygningsmassen. Det blir transformasjon gjennom bruk. Og så skal det være funksjonelt for hver leietaker. Byggene skal fylles med nytt innhold knyttet til produksjon og opplevelser for et mangfoldig og fremtidsorientert marked. Her skal man skape, utvikle og oppleve – og skrive et nytt kapittel i Sundlands historie. Mye av materialene blir gjenbrukt, blant annet måtte vi rive et mursteinsbygg fra begynnelsen av 1900­tallet for å bygge togparkering på Sundland. Men mursteinen er tatt vare på og skal benyttes ved utviklingen av Sundland Verk. Vi skal også etablere en planteskole for å ivareta stedsegne arter og når trærne blir store, skal de igjen plantes på Sundland Verk, sier Mjølnerød.

HISTORIE

Det er mye historie på Sundland, noe som skal brukes når Sundland Verk utvikles.

HISTORIE

I årene 1909 til 1911 ble NSBs sentralverksted for Vestbanenettet oppført på gården Sundlands grunn. Verkstedet, som skulle vedlikeholde materiell som ble brukt på jernbanenettet, var i mange år en av Drammens største arbeidsplasser. På det meste var det 900 ansatte på verket, og de jobbet i lokaler som stadig vekk hadde blitt bygget på og utvidet over flere år.

Men som så mye annen verkstedsvirksomhet som hadde sin storhetstid på midten av 1900­tallet, så er flere funksjoner blitt lagt ned og virksomheten er blitt kraftig nedskalert. Dermed har Bane NOR Eiendom, som eier tomteområdet på Sundland, et betydelig utviklingspotensial på det som omtales som ett av Europas største transformasjonsområder.

GOD STEDSUTVIKLING

Sundland har i dag en rekke leietakere innenfor lager og logistikk. Mjølnerød forteller at det etter hvert skal fokuseres på tjenester som løfter området for både dagens og kommende leietakere.

– Dette ligger ikke i sentrum, så vi må drive med god stedsutvikling og vi i må gjøre det trinnvis. Vi begynte med leietakerne, som er våre nøkkelaktører og våre største ambassadører, høsten 2022 og inn i 2023 og spurte hva som skal til for at de skal være der de neste 20 årene, sier Mjølnerød.

Blant det leietakerne ville ha, var mat og drikke.

– Det er noe vi vil tilføre bydelen. Vi må tenke på det næringsgrunnlaget vi allerede har på plass. Jeg tror ikke vi får folk til å reise til Sundland Verk for å kjøpe mat, så det blir ikke noen mathall der. Men vi må få til at folk kan

spise frokost og lunch der. Klarer vi også å få til noe til fredag og lørdag, så er det gull. Det er veldig mye folk i området, men de har ikke noe sted å gå. Utrolig mange kjører inn og ut uten å legge igjen en krone. Vi må få mat og drikke til å fungere på det vi har i dag, og så kan de utvide etter hvert. Vi må begynne et sted og vil strekke oss langt for å få det til, sier Mjølnerød.

AKTIVITETER OG OPPLEVELSER

Tone Mjølnerød har presentert Sundland Verkplanene for både politikere, naboer og historieinteresserte i områdene. Hun forteller at politikerne ble veldig entusiastiske for planene. – Vi ønsker å bli et nytt lokalt og regionalt sted som inneholder aktiviteter og opplevelser. Det skal være sport og trening der, verksteder og produksjon, kultur og arrangementer, kontor og innovasjon, mat og drikke, handel og markeder, skole og utdanning, helse og livstil og jernbaneverksteder. Innenfor kultur, er Attic, en av Norges største ballettskoler, allerede på plass, sier Mjølnerød.

En annen leietaker som er på plass, er Adrenalin Drammen, et stort aktivitets­ og treningssenter som tiltrekker seg kunder fra hele regionen. I tillegg til styrketreningsavdeling, med frivektsavdeling, kondisjonsapparater og en sone for egenvekttrening, har Adrenalin Drammen en egen sone for hindertrening. Adrenalin­riggen og hinderløypa gir et oppsett som gjør det mulig å utfordre både styrke, balanse, utholdenhet og teknikk, ved hjelp av ulike hindre med ulik vanskelighetsgrad. Ifølge Adrenalins hjemmesider er det en opplevelse som kan tilpasses alle nivåer, og tilfører lek og moro til treningshverdagen. Adrenalin blant annet Europas høyeste Warped Wall og Norges høyeste Salmon Ladder.

1900-TALLET

Jernbaneverkstedene er fra begynnelsen av 1900-tallet.

en solid teglfasade.

BÆREKRAFTSTRATEGI

Bane NOR Eiendom har lagt en klar bærekraftstrategi for utviklingen av Sundland Verk. Fokusområdene er forankret i eiendomsselskapets bærekraftstrategi og Drammen kommunes ambisjon om å legge til rette for bærekraftig næringsliv og bli Østlandets sirkulære hovedstad. De fem pilarene for bærekraft kommer innenfor:

• Bruk – det gjelder vedlikehold og drift, teknisk oppgradering, opplæring av personell, parkering og mobilitet, vann og sanitæranlegg, søppel og avfallshåndtering og fasade og teglsten

• Transformasjon – arkitektur og bygningsmasse, bevaringsstrategi, landskap, stedsutvikling og flerfunksjoner

• Stedsutvikling – helhetlig plan for areal, leietakere og aktivitet, involvering av offentlig sektor, leietakere, næringsforening og naboer

• Byliv – Møteplasser, arbeidsplasser, handel og tjenester, arrangementer, opplevelser, og lokal produksjon, barnehager, kunnskap og læring

• Økonomi ­ Markedsorientert utvikling og aktivitet på stedet gjennom alle utviklingstrinn, arealoptimalisering, flerbruk, deling og infrastruktur

01: TEGL Bygningene har

02: LANGT LØP Tone Mjølnerød har jobbet med Sundland Verk siden 2018.

BOLIGER

Det bygges også nye boliger ved Sundland. Bane NOR Eiendom står bak prosjektet Proffen Hageby. Det første byggetrinnet var på 24 rekkehus og 16 leiligheter, mens andre byggetrinn, som nå er klart for innflytting, inneholder 43 leiligheter og 22 rekkehus. Flesteparten av leilighetene og rekkehusene er solgt, og Bane NOR planlegger nå det tredje byggetrinnet.

Også Bane NOR Eiendoms boligprosjekt på Sundland har hatt fokus på Sundland­områdets egenart. Arkitekten LOF Arkitekter har valgt tegl som fasademateriale, inspirert av den eksisterende industribebyggelsen i nærområdet fra tidlig 1900­tallet. Tegl er et bærekraftig og vedlikeholdsfritt byggemateriale som holder i hundrevis av år, og arkitektene har samtidig vært opptatt av å skape en arkitektur som kan ta opp i seg noe av denne historiske identiteten gjennom tydelig og ren geometri, store vindusflater og enkel detaljering.

NYE BOLIGER

Bane NOR Eiendom har også utviklet boliger på Sundland-tomten.

NÆRMER SEG STORSTILT UTVIKLING MIDT I DRAMMEN SENTRUM

Prosjektet skal bringe mange leiligheter, nye kontorer, næring og levende bygulv.

AV: GLEN WIDING | ILLUSTRASJON: KIMA ARKITEKTUR

FORNYELSE

Magasinet Drammen skal utvikles.

Magasinet Kjøpesenter ligger i Nedre Storgate, som er gågata i Drammen, på nordsiden av elva og byens togstasjon. Det eies av Magasinet Drammen Eiendomsinvest via Clarksons Platoufondet Oslo Opportunity 2, samt Vedal.

Før jul i fjor varslet plankonsulent Kima Arkitektur oppstart av detaljreguleringen som gjelder flere gårdsnumre.

– Forslagsstiller ønsker å bidra til positiv byfornyelse med mer urban og bymessig struktur. Sentralt ligger intensjonen om å ta vare på og fremheve historiske bygningsstrukturer, åpne opp gårdsrommet i Børskvartalet og reetablere Nygata som bygate med funksjoner som bygger opp under økt byliv. Ambisjonen er å utvikle et kvartal med hovedvekt på boliger, kontor, næring og utadrettede bygulvfunksjoner, skriver de blant annet.

SEKS OG SYV ETASJER

Totalt ser utviklerne for seg 80­110 leiligheter i opptil sju etasjer her. Samt nye kontorer og næringsarealer i opptil seks etasjer. Skissene viser tre nybygg samt en ekstra etasje på ett av dagens bygg.

Det ti mål store planområdet som brukes til næring og parkering, inkluderer to kvartaler ved Bragernes Torg, Nedre Storgate og Nedre Strandgate. Majoriteten av arealene er knyttet til kjøpesenteret som strekker seg inn i de opprinnelige bygningene i kvartalene.

Kjøpesenteret dekker også arealet mellom kvartalene, den gamle Nygata, i form av et glassoverdekket bygg som utgjør hovedinngangen. Butikkene ligger innover mot et glassoverdekket rom i Børskvartalet og i mørke arealer rundt og bak parkeringshuset.

– Et viktig premiss er at Nygata gjenåpnes for publikum. Stål­ og glasskonstruksjonene rives og gata reetableres som gateløp og bygulv, påpeker plankonsulenten blant annet.

Planen innebærer at parkeringshuset og indre del av kjøpesenteret rives først. Parkeringsbehovet skal erstattes av 50 parkeringsplasser i ny kjeller. I indre del av Børskvartalet tilbakeføres opprinnelige fasader mot gårdsrommet. På toppen av det hele vil utviklerne også rehabilitere bygg med verneverdi.

INNFLYTTING OM FIRE, FEM ÅR

Ole­Jørgen Nornes­Moen i Vedal sier nå at de jobber med å få på plass et planforslag til høring, og at det antakelig skjer i løpet av året.

– Så skal det som vanlig gjennom en politisk behandling, men vi er på det samme sporet som før jul i fjor. Dette er byfornyelse der vi vil utvikle et aktivt bygulv med sentrumsnære boliger og moderne næringslokaler. Så kan det selvsagt bli noen mindre endringer, men hovedplanen vår er den samme, påpeker han.

Nornes­Moen forteller også at de har fått mange positive tilbakemeldinger på prosjektplanen sin, både fra politisk og administrativ side.

– Vi føler at mange heier på dette, og vi mener det er på tide med en fornyelse av eiendommen. Den lukkede senterstrukturen fungerer ikke like godt med det endrede handlemønsteret som vi ser i dag, og vi ønsker å bryte det opp, sier han.

Utviklerne jobber etter en fremdriftsplan som sier at første spadetak skal tas i løpet av 2026.

– Så vet vi at disse prosessene tar tid, men hvis alt går etter planen kan vi se de første overtakelsene i 2028 eller 2029, opplyser Nornes­Moen. På 2000 ­ tallet har Drammen, og særlig Strømsø bydel med jernbanestasjonen på andre siden av elva, sett flere store utviklingsprosjekter. Bragernes bydel har ligget litt etter, særlig med tanke på nye prosjekter, men NornesMoen sier byen har et stort potensial.

– Det er mye som skjer her nå i form av utvikling, her blir det ny bybru, nytt sykehus og utvikling etter det gamle sykehuset. Flere elementer treker i samme retning, og vi tror vårt prosjekt kan være en katalysator for mer byliv på Bragernes­siden, sier Ole­Jørgen Nornes­Moen. Magasinet Drammen Eiendomsinvest eier de fleste eiendommene, kommunen eier to og Stiftelsen Børsgården eier en.

FORNYELSE

Utviklerne mener det er på tide med en fornyelse av eiendommen.

”I et kvart århundre har vi i Buskerud Næringsmegling bistått næringslivet i Drammensregionen og søndre Buskerud med de fleste typer eiendoms-spørsmål”

Vi har gjennomført:

• Salg av store- og små næringseiendommer

• Utleie av store eiendommer og små lokaler

• Bistått i utvikling og salg av store næringstomter- og områder

• Solgt mange boligutviklings-prosjekter

• Gjennomført en rekke søkeoppdrag

• Utført over 100 verdivurderinger pr. år

• Vært benyttet som sakkyndige i mange rettssaker

• Gjennom 25 år har vi opparbeidet en unik kunnskap om det kommersielle eiendomsmarkedet i regionen, både når det gjelder geografisk kunnskap og kontaktnett

Pål Gurrik Megler / Partner

Ola Wang Megler / Partner

Fredrik A. Haaning Daglig leder / Fahlig leder 915

– fredrik@bnm.no

Fredrik Smedaas Megler / Partner

SALG – UTLEIE – RÅDGIVNING – SØKEOPPDRAG – VERDIANALYSE

Adresse: Fiskum Næringspark

Type eiendom: Lager / produksjonsbygg

Areal: 1.460 kvm

RYGHGATA 4, 3050 MJØNDALEN

Adresse: Ryghgata 4, 3050 Mjøndalen

Type eiendom: Lager / logistikk

Areal: Inntil 3000 kvm

KONTAKT OSS: 32 25 40 50 –

INGVALD LUDVIGSENSGATE 21, ÅSSIDEN I DRAMMEN

Adresse: Ingvald Ludvigsensgate 21, Åssiden i Drammen

Type eiendom: Prosjektert næringsbygg

Areal bygg: Ca. 2600 kvm

Adresse: Syretårnet 27, 3048 Drammen

Type eiendom: Kombinasjonslokale

Areal: 1 040 kvm totalt 900 kvm lager

kvm kontor/showrom

SALG – UTLEIE – RÅDGIVNING – SØKEOPPDRAG – VERDIANALYSE

LEIE

SCHWENCKEGATA 1, BRAGERNES SENTRUM, DRAMMEN

Adresse: Schwenckegata 1, Drammen

Type eiendom: Kontorlokaler

Areal bygg: 1.500 kvm lokaler fordelt på 3 etg, som kan leies ut samlet eller delt

LEIE

NEDRE EIKERVEI 14, GULSKOGEN I DRAMMEN

Adresse: Nedre Eikervei 14

Type eiendom: Kombinasjonslokaler

Areal: Kontor: 1.200 – 3.500 kvm

Adresse: Teglverksveien 59, 3057 Solbergelva

Type eiendom: Kombinasjonslokaler

Areal bygg: 250 – 1.314 kvm

Adresse: St. Halvardsvei 12. Lier

Type eiendom: Kombinasjonseiendom

Areal bygg: 3.933 kvm

ST. HALVARDSVEI 12. KJELLSTAD I LIER LEIE

Etterkrigsbygget fikk nytt liv i vår moderne verden

Med bybrua og jernbanestasjonen som nærmeste nabo, har det ti etasjer høye næringsbygget alltid vært synlig for folk i Drammen. Eller, i alle fall siden 1962 da Skoger Sparebank flyttet inn i sitt splitter nye hovedkontor på en tomt de hadde kjøpt av kommunen.

AV: GLEN WIDING | FOTO: TICON EIENDOM

Da entreprenøren holdt på med grunnarbeidene i 1960, var bankens kommende kontor i Strømsø Torg 9, ett av flere store næringsprosjekter som var planlagt i sentrum. Bak i køen sto nemlig Park Hotell, Globusgården, Torget 12, Trygdekassebygget og to fløyer på sykehuset. Og bak disse igjen var det enda flere på tapetet. Prisen på bankbygningen ble anslått til å bli mellom fire og fem millioner kroner, men endte til slutt på 5,3 millioner – ca. 85 millioner i dagens kroneverdi. Bygningen var blant de første i Norge med sandblåst betongfasade, en teknikk som først ble brukt på Høyblokka i Regjeringskvartalet. Kort forklart går det ut på at fasaden blir sandblåst slik at singelen i betongblandingen blir synlig.

Da vinduene ble heist på plass i skjelettet sommeren 1961, fastslo lokalpressen at bankens nye hovedkontor ble høyt, og det så dessuten ut som om det skulle bli vakkert. I mars 1962 flyttet de første leietakerne inn, banken var på plass noen uker senere.

Arkitektene Ragnar Anker Nilsen og Arne Grenager sto bak det som i mange år ble kalt både Bankgården og Skogerbygget. Første versjon hadde 5.100 kvadratmeter, før det ble gjennomført utvidelser og ominnredninger både på 1970­ og 1980­tallet. Skoger kommunen gikk ut av historien i 1964 da den ble innlemmet i Drammen kommune, og i 1990 skiftet banken navn til DrammensBanken Skoger Sparebank. Sju år senere ble den en del av Sparebank 1­systemet.

NY EIER OG NYE TIDER

I 2000 kjøpte det lokale selskapet Ticon Eiendom næringsbygget for 42 millioner kroner av Sparebanken Øst – ca. 74 millioner 2024­kroner. Det fullt utleide signalbygget var fortsatt, og er, ett av byens høyeste.

RUVER Bankbygget er fortsatt blant Drammens høyeste bygg, over 50 år etter åpningen. Her fra 1962. Foto: Jacob Reidar Brun, Nasjonalbiblioteket

01: MODERNE Etter omfattende renovering ganske nylig, er Ticonbygget i dag et moderne kontorbygg. Den lave delen i forkant ble satt opp i 2013.

02: SENTRALT Med jernbanestasjonen som nærmeste nabo ligger Ticonbygget midt i smørøyet.

Dette er et attraktivt signalbygg på en attraktiv adresse, og vi satte antakelig bakkerekord i Drammen med tanke på leiepris da vi leide ut toppen.

JØRGEN BLIX, TICON EIENDOM

Eiendomsdirektør Asgeir K. Svendsen sa da til lokalpressen at de ikke hadde noen umiddelbare planer ut over å fortsette utleievirksomheten.

– På sikt kan det bli aktuelt med rehabilitering i forbindelse med fornyelsen av Strømsø sentrum, påpekte han.

Handelen av det som i dag bare kalles Ticonbygget var en av de aller største i Drammen til da. I 2013 ble det utvidet med et tilbygg på 1.000 kvadratmeter i andre og tredje etasje, før de nye eierne i 2019 satte i gang en storstilt rehabilitering til om lag 50 millioner kroner. Da ble fjerde til niende etasje modernisert til topp miljø­ og energistandard. I rehabiliteringen som varte ut året etter ble fasaden erstatte med solcellepaneler og det meste av innmaten fornyet.

– Som eier er vi veldig opptatt av at bygget skal ha en bærekraftig og miljøvennlig profil. Å få eksisterende bygg med eksisterende konstruksjoner på samme nivå som et nybygg uten å bygge nytt, er i seg selv bærekraftig, uttalte prosjektleder Vegard Foseid den gangen.

På tross av omfattende rehabilitering, fikk bygget i stor grad beholde det opprinnelige utseendet med grønn fasade og betong på sidene. Det skyldtes at Ticonbygget står på kommunes verneliste og uttrykket derfor må beholdes ved rehabilitering.

– Bygget er tidstypisk og på grunn av sin høyde og plassering en viktig del av bybildet i Drammen. Fordi det er verneverdig, har det vært et krav at fasaden skal fremstå som tidligere, påpekte Finn Lysnæs­Larsen som var oppdragsleder for Multiconsults rådgiverfunksjoner.

SVÆRT GJERRIG PÅ ENERGI Fasadeløsningen består av enkeltstående elementer med solceller og firelags glassvinduer. Vinduene har integrert solavskjerming, såkalt elektrokromatisk solskjerming, som blir mørkere med mye dagslys.

Aluminiumen i fasadene er produsert av 75 prosent gjenvinnbart materiale, alt fra ølbokser til aluminiumsvinduer, noe som reduserer energibruken i produksjonen kraftig. Solcellepanelene kan produsere opp til ca. 50 kW og energien blir primært brukt til ventilasjon og kjøling.

– Bygget blir svært energigjerrig og det er lite behov for ekstra oppvarming. Mesteparten av energien går med til ventilasjon og kjøling. Når bygget ikke er i bruk og har behov for oppvarming, kobles solavskjermingen ut for å slippe inn sollys. Tilsvarende stenger skjermingen når det er kjølebehov, forklarer Lysnæs­Larsen.

Rehabiliteringen førte Ticongården inn på listen over de tre finalistene til Cityprisen 2021, der den konkurrerte mot de to Oslo­prosjektene Harbitz torg og Telegrafen. Prisen skulle gå til en eiendomsaktør som hadde strukket seg litt lengre for sitt nybygg eller rehabiliteringsprosjekt. Vinneren skal bidra til å utvikle bedre bygg, byer og tettsteder, het det blant annet i presentasjonen.

«Som eiere av et utdatert kontorbygg valgte, Ticon Eiendom å gjøre et løft for å møte fremtidens krav fra leietakere og samfunn. Gjennom industrielt pågangsmot utviklet prosjektet nye bærekraftige løsninger for rehabilitering av et bevaringsverdig 60­talls kontorbygg», sto det i juryens uttalelse. Dessverre for Ticon falt juryens medlemmer ned på Telegrafen. Men det gjør ikke bygget mindre attraktivt.

BELIGGENHET, BELIGGENHET, BELIGGENHET

Administrerende direktør Jørgen Blix i Ticon Eiendom er strålende fornøyd med både eiendommen og rehabiliteringen. Den nyeste endringen er at de renovert niende og tiende etasje, som de selv satt i, for å gjøre plass til Söderberg & Partners.

BANK

Opprinnelig var Skogerbygget hovedkontoret til Skoger Sparebank, her fotografert i 1969. Brua til høyre er den gamle bybrua som ble revet i 2022. Foto: Arnulf Husmo, Nasjonalbiblioteket

– Dette er et attraktivt signalbygg på en attraktiv adresse, og vi satte antakelig bakkerekord i Drammen med tanke på leiepris da vi leide ut toppen. Alle i byen kjenner til Ticonbygget, og vet for eksempel at lokalavisen Drammens Tidende har sine kontorer her. Selv om det var begrenset hva vi fikk gjort med fasaden, er vi stolte av det vi har fått til – arkitektene løste utfordringene godt, påpeker han.

For noen år siden bestemte kommunen seg for at tiden var ute for Bybrua som i over 80 år forbandt Strømsø­siden med Bragernes­siden på Drammenselvas nordside. Kombinasjonen med nye og flere togspor gjorde dessuten logistikken på Strømsø vanskelig. Dermed ble brua revet til fordel for en ny, som er under bygging nå. Selv om den ligger akkurat der den gamle var, blir logistikken på Strømsø mye bedre enn den var, blant annet med flere trapper ned til perrongene, en trapp til et oppgradert kiss and ride­område, og en trapp ved Ticonbygget.

– Når brua står ferdig neste høst, kommer bygget vårt virkelig til sin rett med svært god eksponering fra gangtrafikken. Gangavstanden til Bragernes Torg blir også kortere enn før, sier Blix. Strømsø bydel har i flere år sett flere store utviklingsprosjekter, som er med på å løfte en litt glemt bydel til nye høyder. Blix har stor tro på at den nye brua komme til å bidra svært positivt på begge sider av elva.

– Det planlegges mye på Strømsø om dagen, men det tar litt tid å få gjennomført. Vi eier for øyeblikket ikke noen andre eiendommer her annet

enn en posisjon i Drammen Business Center, men vi gleder oss over at naboen Strømsø United og andre aktører investerer i kontorer og nytt bygulv. Det er et stort potensial her og vi tror at nøkkelen til utvikling blir Bybrua og strømmen av mennesker over elva. Også på Bragernessiden skjer det mye spennende utvikling, og vi tror prisskillet for eiendom mellom Strømsø og Bragernes gradvis vil viskes ut.

Selv om rehabiliteringen slett ikke var gratis, angrer ikke Ticon­sjefen på at de forvandlet en kontoreiendom fra etterkrigstiden til et topp moderne næringsbygg.

– Dette er et godt eksempel på å utvikle og ta vare på det man har. Vi fått et moderne miljøbygg med høy kvalitet, og som har mange gode år foran seg. Strømsø består for det meste av del eldre bygninger som står foran store løft for å komme opp til dagens miljøstandard og ikke minst leietakeres krav til kontorlokaler. Det er krevende å få økonomi i den typen rehabilitering, ikke minst er risikoen høy og uforutsigbar. Med nybygg vet vi hva vi får og hva det skal koste, rehabilitering er uoversiktlig og krevende. Men vi klarte det på en god måte, poengterer han.

– Har dere vurdert å selge Ticonbygget?

– Nei. Planen er å eie bygget på lang sikt. Det siste vi har gjort er å selv flytte ned fra de beste og dyreste arealene på toppen. Nå er bygget fullt utleid og vi kunne vi ha fylt opp enda mer areal. At leietakerne våre forlenger avtalene fremfor å flytte, viser at vi gjør en god jobb som eiere og at beliggenheten er attraktiv, påpeker Jørgen Blix.

Kontorlokaler med fantastisk utsikt til leie i Drammen sentrum

I Grønland 32 på Strømsø kan du nå leie moderne kontorlokaler

med utsikt over elva og kort gangavstand til Union Brygge, Drammen stasjon og annen kollektivtransport.

Om lokalene

Hele toppetasjen i Grønland 32, på ca. 800 kvadratmeter, skal nå leies ut. Lokalene er moderne, lyse og luftige, og kan by på en fantastisk utsikt mot Bragernes og Drammenselva.

I dag er arealene i toppetasjen inndelt med cellekontor, men lokalene er fleksible og Bane NOR Eiendom, som er utleier, ser for seg en betydelig oppgradering og tilpasning for ny leietaker.

– Fleksibiliteten i lokalene legger til rette for at arealene kan tilpasses en stor leietaker, eller for eksempel to eller flere litt mindre leietakere. Toppetasjen kan med enkle grep deles i to lokaler på ca. 400 kvadratmeter hver, sier eiendomssjef Camilla Stenseng Sanden i Bane NOR Eiendom.

Fasiliteter

Bygget i sin helhet er moderne og byr på attraktive fasiliteter. I 2021 ble byggets inngangsparti, samt fire av etasjene betydelig oppgradert. Blant annet kan du som leietaker i bygget benytte deg av felles treningsrom med garderobe og felles kantine med utgang til en flott uteplass langs Drammenselva. I tillegg er det etablert et felles resepsjonsområde og et felles møteromssenter i byggets første etasje.

Øvrige leietakere i bygget er Vestre Viken HF og Fylkesnemnda. Representant fra Vestre Viken HF er svært fornøyd med å holde til i Grønland 32, og har følgende å si om kontorlokalene:

– Lokalene har utmerket beliggenhet med god tilgang til offentlig transport, et fint og grønt uteområde, og vakker utsikt over Drammenselva. Kantinen er populær blant alle i bygget, med fokus på bærekraftig, økologisk og sunn mat. De er i tillegg svært behjelpelige med å tilrettelegge for allergier o.l., og til tilstelninger. Bygget byr også på et lite treningsrom.

Er du interessert i å leie i Grønland 32?

Ta kontakt da vel!

Camilla Stenseng Sanden, eiendomssjef +47 415 04 457 | camilla.stenseng.sanden@banenor.no

Tone Mjølnerød, eiendomssjef +47 906 23 834 | tone.kristine.mjolnerod@banenor.no

– DRAMMEN TRENGER FLERE STØRRE LEIETAKERE

Det kommer mye nytt kontorareal i Drammen de neste årene.

Fredrik A. Haaning i Buskerud Næringsmegling mener man har behov for nye leietakere til Drammen for å fylle opp arealene.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

Det er en rekke store nye prosjekter i Drammen som etter hvert skal ut i markedet med nytt kontorareal, blant annet i Drammen Helsepark og på nabotomten Tomtegata 64. I tillegg legges det opp til kontor­ , næringsareal og parkeringsplasser.

I Strømsø sentrum har flere eiendomsbesittere planer for nybygg.

DRAMMEN HELSEPARK

Drammen Helsepark ligger i kommunegrensen mellom Drammen og Lier, rett ved nye Drammen sykehus på Brakerøya. Prosjektet

får et samlet areal på 85.000 kvadratmeter helserelatert areal over bakken og 18.000 kvadratmeter parkeringsareal under bakken. Drammen Helsepark, som nå er tatt over av Bane NOR Eiendom, har gitt entreprenørselskapet Strøm Gundersen kontrakt for byggingen av et hotell og det første kontorbygget i prosjektet.

Første byggetrinn består av et hotell med ni etasjer, 220 rom og stor konferanseavdeling. I tillegg kommer nytt kontor­ og behandlingsbygg på åtte etasjer. Totalt blir byggene på nær 20.000 kvadratmeter.

STORE AREALER

Det kommer store arealer i markedet når de ulike byggetrinnene i Drammen Helsepark ferdigstilles.

Det jobbes nå med å lande leietakere til kontorog helsebygget. Drammen Helsepark vil bestå av syv bygg fordelt på fire byggetrinn. Prosjektet skal utvikles over ti år.

På nabotomten Tomtegata 64 skal B_VAR (tidligere Mikkelsen Eiendom) bygge til sammen 46.500 kvadratmeter. Bygget skal ha noe forretningsareal i første etasje og noe service­ og tjenesteareal ut mot Fjordparken og kontor­ og næringsareal, samt parkeringsplasser. Sykehuset skal leie parkeringsplasser til sine ansatte på eiendommen.

NYE LEIETAKERE

– Det er en god del nye prosjekter på beddingen som enten ligger frem i tid eller er satt på

hold. Det er snakk om tusenvis av kvadratmeter. For at markedet skal kunne assimilere det arealet som kommer i Drammen, så trenger vi flere større leietakere som ikke er etablert der i dag. Vi trenger flere virksomheter i Drammen for å fylle opp disse, sier daglig leder Fredrik A. Haaning i Buskerud Næringsmegling.

Han mener det kan bli mye aktivitet i leiemarkedet når det nye sykehuset står ferdig i 2024. – Vi forventer at vi får økt kontorattraktivitet og økt behov i Drammen øst ­ området, hvor ligger helseparken ligger. Det er litt tidlig nå, men når sykehuset kommer i drift, vil Brakerøya stasjon bli en attraktiv hub, sier Haaning.

STRØMSØ TORG

Flere av gårdeierne i Strømsø Torg ­ området (Dpend Eiendom, Castrum og Christensen Eiendom) har gått sammen og stiftet selskapet Strømsø United. De gikk sammen om et felles eierskap og kjøpte syv eiendommer ved Strømsø Torg. Målet er å få til en helhetlig utvikling av området.

Blant eiendommene er Strømsø Torg 4, et bygg på 8.410 kvadratmeter som var klar for innflytting i 2022, Tordenskioldsgate 2, som planlegges for ti etasjer med topp moderne kontorareal, Torgeir Vraas plass 5 og 6, som planlegges for handel og publikumsvennlig næring på bakkeplan og kontorer fra 2. til

10. etasje, og Torgeir Vraas plass 4. I tillegg eier Strømsø United Globusgården, et bygg som Strømsø United mener bør tas vare på og utvikles, åpnes opp og gjøres mer tilgjengelig for byens befolkning.

– Den nye bybrua som kommer vil gjøre det mer attraktivt å ha kontorer på Strømsø Torg. Jeg tror vi får en enorm endring i 2025 når bybrua og det nye sykehuset står ferdig, sier Fredrik A. Haaning.

Den nye bybrua i Drammen skal binde de to sidene av Drammen sammen. Drammen stasjon og Bragernes torg får dermed en ny og moderne forbindelse som krysser Drammeselva.

LØFTER STRØMSØ Den nye bybrua i Drammen vil gi Strømsø Torg et løft.

NYHETSSAKER SOM GÅR DYPERE.

estatenyheter.no

NORGES STØRSTE FASTLANDSNÆRING. Med omhyggelig arbeid og uavhengig eiendomsjournalistikk, bidrar vi med innsikt og oversikt du ikke finner i andre medier. Kunnskap kan være mye verdt. Er det nyttig å vite, finner du det i Estate.

SLETTAVEIEN 14, LIER

KOMBINASJONSLOKALER

• Ca. 285 m2 i 1. etg. med to kjøreporter

• Ca. 135 m2 i 2. etg. med kontorer, spiserom etc.

• Det er stor asfaltert gårdsplass med parkering

TOLLBUGATA 87

SENTRALT STRØMSØ

PRISGUNSTIGE KONTORLOKALER

OG LAGERLOKALE

• 27-190 m2 i 2. etg.

• Kontorlokalene har god normal standard

RINGERIKSVEIEN 100, LIER

LAGER- OG VERKSTEDLOKALER

M/ KONTOR TIL LEIE

• 550-1450 m2 i 1. etg

• Store flotte lager og verkstedlokaler til leie

• Flere kjøreporter

• Høyde på porter er ca. 4,5 meter

• Lokalene kan evt. deles i to leieforhold

KOBBERVIKDALEN 67, DRAMMEN

GOD, INNFLYTNINGSKLAR KOMBINASJONSEIENDOM TIL LEIE

• 250-2150 m2 i 1. etg.-3. etg.

• Ligger attraktivt til etablert næringsområde

• Kontor, lager og produksjonsarealer er i første etasje, og kontorvirksomhet i de øvrige etasjene

• Leies ut ”as is” med tilpasset leieperiode

ENGENE 44, DRAMMEN

KONTORLOKALER PÅ BRAGERNES

• 450 m2 i 1. etg. + 168 m2 i 3. etg.

• Fleksibel leietid innen for max 2 år

• Gunstig leie pga. av stor fleksibilitet med hensyn til leietid

• Korttidsleie vurderes også, dvs. fra 6 mnd opptil 24 mnd

TØMMERKRANA 15, GULSKOGEN

LAGER- OG KONTORLOKALER TIL LEIE

• 765 m2 i 1. etg.

• Lagerlokaler med kjøreport og god takhøyde

• Meget god beliggenhet for profilering

• Sentralt og veletablert næringsområde

• Kun få minutters gange til Gulskogen stasjon og Gulskogen handlesenter

NEDRE STORGATE 31 DRAMMEN NYE SOLBERG SENTER, SOLBERGELVA

FLEKSIBLE OG RIMELIGE LOKALER SENTRALT I DRAMMEN SENTRUM

• 50-175 m2 i 3. etg.

• Fleksible lokaler, godt egnet til kontor, eller behandling / helserelaterte virksomheter

• Inneholder: 3 kontorer og to større arealer for møterom / åpent landskap

BUTIKKLOKALE I NY DRAKT TIL LEIE

• Butikklokale på 420 m2 i 1.etg.

• Nyoppussede og svært moderne lokaler

• Et trivelig kjøpesenter, midt i Solbergelva

KONTAKT: Knut Holter | 952 72 522 Eiendomsmegler MNEF Knut@eiendomssenter.no

BOLIGUTVIKLERNE SATSER I DRAMMEN

Det er en rekke store boligprosjekter på gang i Drammen, men et tøft marked har skjøvet noen av dem ut i tid.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

Illustrasjon:

Samtidig som boligutviklerne har utrykt stor frustrasjon over lang saksbehandlingstid i Oslo, har flere av dem tatt turen til mindre kommuner i Stor­Oslo for å bygge nye boliger. Kommuner som Lillestrøm, Lørenskog, Fredrikstad, Ullensaker og Drammen har alle fått opplevd stor interesse fra utviklerne, og i Drammen er det flere store prosjekter på gang.

1.000 BOLIGER

Estate Nyheter publiserte nylig et videointervju med prosjektansvarlig Kathinka Lien Augustine i Stor­Oslo Eiendom, der hun lovet at boligutvikleren skal bygge det beste boligområdet i Drammen.

Stor­Oslo Eiendom kjøpte Drammen sykehus­eiendommen på Bragernes rett før jul i 2022 for minimum 850 millioner kroner, avhengig av regulering. Og bare to dager senere kjøpte selskapet naboeiendommen Konggata 51 av Entra Eiendom. De to eiendommene vil kunne

gi en storstilt boligutvikling når sykehuset og Vestre Viken Helseforetak forlater de to eiendommene i 2026.

– Vi skal bygge det beste boligområdet i Drammen. Tomten er fantastisk, den ligger i en vestvendt skråning med utsikt over Drammenselva. Vi håper å få til ca. 1000 boliger, enten i egen regi eller med partner. Vi vil ha varierte boligtyper og man får veldig god nærhet til marka, men også nærhet til Drammen sentrum, sa Lien Augustine.

Men det er et langt løp for boligutvikleren.

– Dette ligger fortsatt under områdereguleringen som Drammen kommune er ansvarlig for, og deretter skal vi gjennom detaljregulering. Vi håper jo at går litt raskere i Drammen enn i Oslo, og så skal vi også legge ut boligene i markedet, fortsatte Lien Augustine.

Prosjektet på Bragernes er ikke det eneste prosjektet som Stor­Oslo Eiendom har i Drammen. Selskapet vil bygge 71 leiligheter et steinkast

1000 NYE BOLIGER

Når Drammen sykehus flytter, vil Stor-Oslo Eiendom gå i gang med utviklingen av inntil 1.000 nye boliger på tomten.

fra Brakerøya stasjon. Prosjektet, som har fått navnet Hofgarden, skal ha moderne arkitektur i et historisk trehusmiljø. «For at de nye byggene skal gli naturlig inn i sine omgivelser, blir det fargene sin rolle å skape myke overganger og være brobygger mellom det eksisterende og det som tilføres», skriver Stor­Oslo Eiendom om prosjektet.

GLASSVERKET

Union Eiendomsutvikling har vært en sentral aktør i utviklingen av Drammen de to siste tiårene. Selskapet, som har sitt opphav fra eiendommene som huset den gamle papirfabrikken på Grønland ved Akerselva, ble solgt til Aspelin Ramm, Selvaag Eiendom og Vedal i 1999, og de nye eierne satte i gang en plan for revitalisering av området. Siden har det blitt utviklet både kunnskapspark, kulturlokaler og en rekke nye boliger i området langs Drammenselva.

Men Union Eiendomsutvikling er på ingen måte ferdig med å utvikle eiendom i Drammen. Selskapet ønsker å utvikle Glassverket, en industritomt på 31,5 mål langs Drammensfjorden, ca. fire kilometer sørøst for sentrum. For over to år siden ble det varslet salgsstart for 500 leiligheter på tomten, og da var byggestart planlagt til tredje kvartal samme år. Men deretter ble prosjektet trukket og justert på grunn av det tøffe markedet for nye boliger. Men nå går Union Eiendomsutvikling i gang igjen.

Selskapet sier nå at situasjonen i boligmarkedet har gitt dem tid til å analysere og tenke nytt. Leilighetene er nå mindre og balkongene større i prosjektet med snaut 29.000 kvadratmeter.

– Alt i alt skal vi bygge 550 leiligheter på Glassverket, men vi begynner med å regulere inn 350. Og satser på byggestart i 2025, sier administrerende direktør Morten Gregertsen ifølge Estate Nyheter.

Disse endringene innebærer at selskapet må regulere området på nytt, derav forsinkelsen.

Peab Eiedomsutviklings prosjekt får 30 nye leiligheter og fire rekkehus.

GAMMEL INDUSTRITOMT

Union Eiendomsutvikling vil bygge boligprosjektet

Glassverket på den gamle industritomten.

ENGENE HAGE

Illustrasjon:

KONNERUDPARKEN

Det er overtakelse av leilighetene i Konnerudparken i sommer.

Det ferske planinitiativet viser at Union Eiendomsutvikling nå planlegger de 350 boligene rundt tre gårdsrom slik at blokkene kan tas i bruk i etapper uten at fremtidige utbygginger sjenerer beboerne.

– Gjeldende områderegulering tillater maksimalt 550 boenheter i planområdet, inkludert den søndre delen som ikke er en del av dette planforslaget. Det betyr at det gjenstår ca. 200 boenheter på den resterende delen av området, skriver plankonsulent Lund+Slaatto Arkitekter.

PEABS ENGENE HAGE

I 2022 kjøpte PEAB Eiendomsutvikling eiendommen Engene 51, 53 og 57 av Pilares Eiendom, som hadde stått for regulering av tomten. Peab Eiendomsutvikling har nå besluttet å sette i gang med byggearbeidet på Engene Hage ved Kirkegårdsparken i Drammen sentrum. Prosjektet får 30 leiligheter over fire etasjer og tre rekkehus fordelt på to bygninger.

– Vi tror dette blir en berikelse for nærmiljøet og vil være attraktivt for en bred kjøpergruppe. I et utfordrende marked er det også viktig for oss å ta samfunnsansvar og bidra til økt boligbygging, sa Jannicke Mansika­Aanstad som leder for Peab Eiendomsutvikling da nyheten nylig ble kjent.

KONNERUDPARKEN

Gjelsten Bolig (tidligere Profier) og Eidra (tidligere Drammen Kommune Eiendomsutvikling) utvikler Konnerudparken, et boligprosjekt på Konnerud med til sammen 300 leiligheter. Salget startet allerede i april 2011, og innflytting skjer nå sommeren 2024.

Utviklerne markedsfører Konnerudparken som stedet «for deg som ønsker en sosial og aktiv livsstil med nærhet til alt, samtidig som du kan

trekke deg tilbake og nyte ro og fred i en flunkende ny leilighet ­ uten å tenke på oppussing, vedlikehold, snømåking eller plenklipping». Flere av kjøperne er lokale, som har solgt sine eneboliger for å kunne bosette seg i leiligheter.

BANE NOR EIENDOM

Bane NOR Eiendom har flere boligprosjekter på gang i Drammen. Selskapet har gjennomført to byggetrinn i Proffen Hageby (se egen sak om Sundland Verk) og planlegger nå det tredje byggetrinnet.

Samtidig jobber Bane NOR Eiendom med den nye bydelen Godsløkka på den gamle verneverdige godsterminalen. Når InterCity­strekningen Drammen­Kobbervikdalen åpner i 2025, kan selskapet starte transformasjonen av det 100 mål store området, som har et betydelig potensial for fremtidig utvikling. Bane NOR Eiendom har allerede satt i gang regulering med konsekvensutredninger. Reguleringen omfatter i tillegg Grønlandskvartalet som i dag omtales som Nettbusstomta.

Målet er å utvikle en helt ny bydel med rundt 800 boliger i et bredt spekter av boligtyper og flere hundre nye arbeidsplasser. I tillegg til boliger og næring, vil Bane NOR Eiendom ha inn barnehage, kulturattraksjoner, nye gang­ og sykkelforbindelser, en frodig allmenning med hyggelige torg og plasser og offentlig park.

På det tidligere havne ­ og godsområdet Tangenkaia vil Bane NOR Eiendom, Eidra, Brække Eiendom og Jon Christensen AS utvikle en ny bydel med boliger og næringsområder langs Drammenselva. Det jobbes nå med mulighetsstudier for å se hvordan Tangenkaia kan bli Drammens mest attraktive og nyskapende nabolag og destinasjon.

Velkommen til Drammens nye byområde

Bane NOR Eiendom transformerer Sundland Jernbaneverksteder. Det som i 1911 var en av Drammens største arbeidsplasser, blir nå et nytt og levende byområde med en rik historie, unik karakter og et mangfoldig byliv. Allerede i dag kan du besøke spennende aktører på Sundland Verk, og området vil i tiden fremover få flere tilbud og opplevelser for alle.

Bli en del av Sundland Verk

Våre unike lokaler legger til rette for et mangfoldig og spennende innhold i både liten og stor skala. Her kan du leie næringsarealer i ulike størrelser, med moderne fasiliteter og fleksible løsninger.

• Skap et inspirerende kontorlandskap

• Bli en del av Sundland Verk Studiofellesskap

• Start et kreativt verksted eller en produserende virksomhet i våre unike verkstedhaller

• Inviter til små og store arrangementer

• Arranger kurs eller konferanser

Finn ut mer og følg utviklingen på sundlandverk.no

Ønsker du mer informasjon eller en befaring?

Ta kontakt med Bane NOR Eiendom ved

Tone Mjølnerød, Eiendomssjef Østlandet Sør tone.kristine.mjolnerod@banenor.no +47 906 23 834

Bygg med muligheter

H Kombinert areal

D Kombinert areal

A Kontorer

B Kontorer og undervisning

F Industrihall

Kategorier for bylivet på Sundland Verk

Skole

Helse og livsstil

STRØM GUNDERSEN BYGGER FOR DRAMMEN HELSEPARK

Entreprenørselskapet skal bygge hotellet og det første kontorbygget i Drammen Helsepark.

AV: THOR ARNE BRUN | FOTO: DRAMMEN HELSEPARK

– Vi har valgt en meget solid entreprenør. I tillegg er det en bonus at Strøm Gundersen har lokal tilhørighet, sier administrerende direktør Gøril Bergh i Drammen Helsepark AS.

Det er stor byggeaktivitet på Brakerøya, hvor Norges nye helsebydel bygges. Nytt sykehus i Drammen åpner i 2025. Nå går startskuddet for første byggetrinn i Drammen Helsepark, som bygges rett ved siden av sykehuset og Brakerøya togstasjon.

Snart blir det bygd både hotell og kontorer i Drammen

Prosjektene blir en del av den kommende helseparken på Brakerøya.

Det var i mars at det ble kjent at AF­eide Strøm Gundersen hadde sikret seg byggekontrakten.

I september ferdigstilles første del av parkeringskjelleren i Drammen Helsepark. Samtidig starter Strøm Gundersen montering av riggen for første byggetrinn.

– Første byggetrinn består av et hotell med ni etasjer, 220 rom og stor konferanseavdeling. I tillegg kommer nytt kontor­ og behandlingsbygg på åtte etasjer. Totalt blir byggene på nær 20.000 kvadratmeter. Vi gleder oss stort til åpningen i 2026, sier Gøril Bergh.

BYUTVIKLING

De siste 30 årene har Drammen gjennomgått en omfattende byutvikling. Mjøndalenselskapet Strøm Gundersen har med sine 60 ansatte vært godt synlig i regionen siden starten for 39 år siden.

– Vi er stolte av å ha tatt del av utviklingen i Drammen. Det har gitt oss en solid kompetanse i byutvikling, som vi nå tar med oss inn i utviklingen av Brakerøya og den nye helsebydelen, sier administrerende direktør Arne Riise i Strøm Gundersen.

I Drammen står Strøm Gundersen bak signalbygg som Drammensbadet, Papirbredden, Øvre Sund bru og Energibygget.

– Med vår lokale forankring ønsker vi naturlig nok å være synlige i regionen. Oppdragene for Drammen Helsepark passer veldig godt med vår profil og drivkraft. Her er det snakk om solide og fine bygg på et knutepunkt som får god eksponering, sier Riise.

NYTT BYGULV

Brakerøya endres fra industri til en ny helsebydel med over 6.000 kompetansearbeidsplasser, når sykehuset og Drammen Helsepark er ferdig.

AVTALE

Arne Riise i Strøm Gundersen og Gøril Bergh i Drammen Helsepark har signert byggekontrakter for 516 millioner kroner for første byggetrinn i helseparken.

Med ansatte, studenter, pasienter og besøkende vil over 9.000 mennesker besøke bydelen daglig.

Drammen Helsepark består av syv bygg, over fire byggetrinn. Byggetrinn en består av Hotellet og Trekkeriet, som skal huse blant annet konferanseavdeling, kontorer og pasientbehandling, men også butikker og servering.

– På gateplan bygger vi nytt bygulv. I de to første byggene kommer blant annet, restaurant, kaffekonsept og handel. Det er et viktig mål for oss å skape en bydel med et godt og hyggelig miljø, for alle som skal jobbe i og besøke bydelen, sier prosjektleder Ann­Elin Thunhaug i Drammen Helsepark.

Strøm Gundersen har vunnet totalentreprisen for de to første byggene. Kontraktsummen er 516 millioner kroner.

– Vi inviterte seks høyt kvalifiserte entreprenører til å levere tilbud på jobben. I tillegg til kvalitet, kompetanse og pris var erfaring med å bygge hotell et viktig kriterium, sier Gøril Bergh.

Strøm Gundersen har blant annet bygd Comfort Hotel Union Brygge i Drammen og Son Spa. – Vi har gjort det før, og vi trives med det. I tillegg synes vi det er fint at det bygges sentralt og synlig, sier Riise.

LOKALE BEDRIFTER

Strøm Gundersen er kjent for solide relasjoner med egne underentreprenører.

– Valg av underentreprenører handler ikke bare om pris. For oss er det viktig å sikre god kvalitet. Vi er opptatt av å sette sammen gode lag, sier Riise.

Til helseparken tar Strøm Gundersen med seg underleverandører de har jobbet sammen med på andre oppdrag, blant annet fra prosjektet Heggedal Torg. Der er selskapet i siste fase på milliardoppdraget i form av flere bygg i sentrum.

– Vi har et godt samkjørt lag derfra. Det vil utgjøre stammen for oppdraget for helseparken, sier prosjektansvarlig Cato Brunstad i Strøm Gundersen.

MENER LIER ER LØSNINGEN FOR AREALBEHOVET

Næringsforeningen i Drammensregionen vil ha en ny kommuneplan for Lier og mener kommunen kan være en viktig del av løsningen for nytt næringsareal i regionen.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

Det er i et høringsinnspill i forbindelse med Lier kommunes planstrategi for 2024 til 2027 at Næringsforeningen i Drammensregionen er tydelig på hva som bør være Lier kommunes planstrategi.

Tre av foreningens ressursgrupper (Lier, Logistikk og By­ og regionsutvikling) har etter grundige vurderinger kommet til at Lier kommune bør gå for en revisjon av kommuneplanens arealdel.

– Det er flere grunner til at vi mener tiden er inne til å gi Lier en ny plan. Kommunestyret valgte å ikke rullere kommuneplanen i forrige periode. En begrenset rullering i inneværende periode vil gi Lier begrensede muligheter til å nå sine langsiktige mål, skriver Næringsforeningen i Drammensregionen i sitt høringsinnspill. Foreningen viser til at arealplanen er det viktigste verktøyet politikerne har for å avgjøre hvordan fremtidens transport, boligutvikling og næringsvekst skal skje.

– Vi befinner oss i en tid med store omstillinger. Klimaendringer, endrede miljøkrav ­ og ikke minst den nært forestående utviklingen av en ny helsebydel på Brakerøya med sykehusåpning allerede neste år, vil endre Lier på mange måter de kommende årene, fortsetter foreningen.

PREKÆRT BEHOV

Næringsforeningen mener det er et prekært behov for næringsarealer i hele regionen og at Lier er en viktig del av løsningen. – Vi står på terskelen til det som av mange omtales som «den fjerde industrielle revolusjon». Elektrifiseringen av samfunnet, ny teknologi og nye produksjonsmetoder (f.eks. roboter og 3Dprinting) har endret forutsetningene for produksjonen av mange varer og tjenester. Vi går mot en mer stille, mer lokal og urbant tilpasset industri. Mange vestlige land henter produksjon av varer og tjenester hjem. EU går foran med mål om å øke industriandelen de kommende årene.

Det er avgjørende for fremtidens verdiskapning i vestlige land. Lier kommune er intet unntak, skriver foreningen.

Den trekker også frem det grønne skiftet, som krever nye og tydelige prinsipper for hvilke områder som bør avvises som både bolig­ og næringsområder, blant annet i lys av hensynet til dyrket mark, utnyttelse av grå arealer og høyere utnyttelse av eksisterende arealer.

– Den gjeldende arealplanen støtter ikke moderne næringsutvikling og fortetting godt nok, da den bruker foreldet informasjon. Hvis kommunestyret vil fremme næringslivet, må det sette av arealer og fastsette regler for utvikling. En oppdatering av kommuneplanen kan også beskytte områder mot utbygging og klarlegge ulike interesser basert på dagens situasjon, fortsetter foreningen i sitt høringsinnspill.

Det vises også til at transformasjonen av Lier stranda til fjordby sender flere industri bedrifter ut på jakt etter nye lokaler.

Nærings foreningen mener et resultat av det, er at kommunen går glipp av viktige arbeidsplasser. En åpning for nye arealer vil kunne sørge for at kommunen kan tilby både det antall jobber og den type arbeid befolkningen har bruk for.

– Lier kommune har, med sin beliggenhet på det sentrale Østlandet, nær E18, havn og bane, en unik regional og nasjonal plassering. Det er viktig at Lier beholder sin posisjon som en næringsvennlig kommune og planlegger for en ny tid. For konkurranseevnen er det avgjørende at kommunen til enhver tid har reguleringsklare næringstomter å tilby. Konkurrende kommuner i andre regioner og andre land (eksempelvis Sverige) har det, skriver Næringsforeningen i Drammensforeningen før den konkluderer:

En full rullering av arealplanen er det eneste som fullt ut svarer på fremtidens behov for næringsarealer i Lier kommune.

KLAR TALE

Daglig leder Rune Kjølstad i Næringsforeningen i Drammen.

MANGLENDE REALISME INNEN BOLIG

Næringsforeningen mener videre at det er manglende realisme i Liers boligreserve og betydningen av å utvikle nye boliger for både skatteinngang og næringsvekst.

Det vises til at boligreserven, som ble presentert for næringslivet våren 2024, i stor grad er basert på planer som per i dag er et stykke unna realisering.

– Det er også slik at det kan være flere årsaker til at avsatte områder ikke blir utviklet. Innsigelser og rekkefølgekrav fra overordnet myndighet er ofte en slik årsak. Vi mener det er et behov for å sette av større reserver, slik at kommunen er sikret alternativer dersom Fjordbyen av ulike grunner skulle bli forsinket. Når vi ser hvor lang tid det tar å utvikle nye boligområder, mener vi det er avgjørende at Lier tenker bredt nok og langt nok frem, fortsetter foreningen.

Næringsforeningen mener det å gi plass til nye innbyggere, er den sikreste måten å legge til rette for ny næring på, og at det også er den beste måten å sikre fremtidens velferd på.

– Det pågår en regional kamp om disse innbyggerne, og Lier har en attraktiv beliggenhet, skriver foreningen og konkluderer: Liers offisielle boligreserve er for en stor del teoretisk. Det er behov for en bredere plan.

Næringsforeningen i Drammen avslutter høringsinnspillet med å bemerke at dersom kommunen skulle gå inn for kommunedirektørens anbefaling om en mindre revidering av kommuneplanens arealdel, er det essensielt med en grundig planvask.

– Vi vil på det sterkeste anbefale at man åpner for en endring av eksisterende næringsarealer og legger opp til en bredere og mer realistisk boligreserve.

TVINGER INDUSTRIEN UT Når Lierstranda transformeres, må flere industribedrifter ut på jakt etter nye lokaler.

Borgeskogen Næringsområde - Sandefjord

Vi søker leietakere til byggeklar tomt

på 170 mål.

Areal fra 5.000 m2 til 40.000 m2

Miljøvennlige og bærekraftige bygg som tilpasses leietakers ønsker og behov.

Anniken Haug

+47 970 33 777

Eirik Mølbach-Thellefsen Stray +47 482 56 890

FINN-kode: 350358345

SKRIKENDE MANGEL PÅ LOGISTIKKAREAL I DRAMMEN-OMRÅDET

Mange virksomheter vil etablere seg i Drammen­området, men manglende logistikkareal gjør at flere tar turen nedover til Vestfold.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: SHUTTERSTOCK

Daglig leder Fredrik A. Haaning i Buskerud Næringsmegling forteller om et brennhett lagerog logistikkmarked i Drammen­området.

– Det er veldig bra trøkk og stor etterspørsel. Alt som kommer ut i markedet blir tatt ut raskt, men det er store variasjoner i leieprisene, avhengig av standard og beliggenhet, sier Haaning.

Han mener det er naturlig fordi Drammen er en naturlig transporthub for Østlandet, med havna, E18 og jernbanen plassert i kommunen.

– Men vi ser også at det har vært stor utbygging i Hanekleiva i Sande i Holmestrand, hvor mange har etablert seg. Dette området har kommet fordi det ikke er nok arealer i Drammen til å huse leietakerne, fortsetter Haaning.

VIRKSOMHETER FLYTTER

Han er kritisk til kommunens manglende vilje til å regulere nytt areal for logistikkvirksomheter. – Gamle Drammen kommune hadde ikke arealer, men den nye kommunen har det. Det kommer ny Svelvikvei fra Kobbervikdalen til Tørkopp. Jeg mener vi bør kunne igangsette bygging av nye logistikkarealer der, det kan også være et spleiselag for infrastrukturinvesteringer. Det hadde åpnet for store arealer som vi virkelig har behov for. Dette var en av mine kjepphester fra da jeg drev med politikk. Det som skjer i stedet nå, er at virksomheter må flytte nedover til Vestfold og Holmestrand og Tønsberg. Men virksomhetene vil ligge nærmere Oslo og Drammen, sier Haaning.

FÅ MULIGHETER

Store lagerbrukere som vil være i Drammen har få muligheter å velge mellom.

FRYKTER DET BLIR FOR STRENGT

Han mener det er bra med fokus på naturvern, men frykter at blir så strengt at man ikke vil utvikle nye områder.

– En ting er dyrket mark, det skjønner vi alle er «game over» å utvikle. Men nå kommer det mange pressgrupper på banen som vil verne skogen også. Og da snakker vi ikke om verneverdig skog, de vil også verne vanlig skog. Da sliter vi, for plasskrevende virksomheter som lager og logistikk trenger nytt areal, sier Haaning.

Han mener man også bør se på klimaeffektene når man skal planlegge eventuelle utbygginger.

– Det er særlig E18 som er interessant for lagerbrukerne. Det ligger også miljøvern og klima i dette her, for jo kortere transportetapper vi får til hovedmarkedene, jo bedre er det, sier meglersjefen.

Fredrik A. Haaning ble nylig intervjuet av Næringsforeningen i Drammens magasin Driv. Også der uttrykker han uro over at kommunen ikke tilrettelegger for nye næringsarealer.

– Vi kunne fått mange flere bedrifter til å etablere seg i vår region, hvis vi hadde hatt de arealene. Agder har vært frempå. I Vestfold har de vært veldig dyktige. I Lillestrøm er det et vanvittig trøkk. Nedover i Østfold, får

du hornmusikk og blomster når du kommer til ordføreren og sier at du ønsker å etablere deg der. Det er en helt annen verden. Jeg har kunder som gir opp Drammen. Så reiser de til Moss og får fanfarer og flaggheising, sier Haaning til Driv.

Han får støtte av Asko­direktør Knut Andreas Kran. Asko ga opp Drammen kommune i 2022 og flyttet 150 ansatte til Hanekleiva i Sande i Holmestrand kommune.

– Kommunegrensene ser ikke vi i hverdagen. For å være næringsvennlige, må kommunene tenke på tvers av kommunegrenser, de må tenke 15 år frem i tid og hele tiden jobbe med tilrettelegging av arealer. Hvis vi ikke får gjort noe med dette, havner vi i bakevja. Da får vi ikke vekst, sier Kran til Driv.

Ramberg Gruppen flyttet allerede i 2019 fra Drammen til Hanekleiva og Bjørn Ramberg uttalte i forbindelse med flyttingen at de følte seg uønsket i kommunen.

Haaning har tidligere vært Høyre­politiker i Drammen og kaster inn en brannfakkel til sine gamle kollegaer i kommunestyret.

– Hele kommunestyret er ansvarlig for at vi får en næringsutvikling med arbeidsplasser som matcher befolkningen, sier han til Driv.

LEIEPRISER

Ifølge Buskerud Næringsmegling er det store variasjoner i leieprisene for lager­ og logistikkarealer i Drammen­området. Lagerlokaler med høy standard sentralt i området (med sentral beliggehnet menes i attraktive logistikkhuber) leies ut for rundt 1.500 kroner per kvadratmeter, mens tilsvarende lager randsonen og usentralt har leiepriser på henholdsvis 1.100 og 800 kroner per kvadratmeter.

Lagerlokaler med middels standard sentralt i Drammen­området har leiepriser på 1.100 kroner per kvadratmeter, mens lokaler i randsonen koster 800 kroner per kvadratmeter. De dårligste lagerbeliggenhetene leies ut for 600 kroner per kvadratmeter.

Går man ned til lokaler med lav standard, er leieprisene 700 kroner meteren sentralt, 500 kroner meteren i randsonen og 400 kroner meteren i usentrale områder.

LEIEPRISER LAGER DRAMMEN-OMRÅDET

FREDRIK A. HAANING

Den tidligere Høyre-politikeren har hatt nye arealer til næringsvirksomhet som en av sine kjepphester i mange år.

For utleie

Areal fra 500 – 4 000 BTA som kan deles.

Fri takhøyde fra 7 meter.

Kjøreport, kan etableres flere om behov.

Tilgjengelighet for ansatte, kunder og besøkende, samt god parkeringsdekning på eiendommen.

Eiendommen tilpasset logistikk for større kjøretøy for varelevering og håndtering.

Svært gode eksponeringsmuligheter mot E18.

Paul André Lefranc

M: +47 957 87 201

E: pal@malling.no

↗ malling.no

Kobbervikdalen, Gråterudveien 15

Skreddersydd og tilpasset etter leietakers ønsker og behov

For utleie

Utleier har stort fokus på miljø og bærekraft og ønsker i samarbeid med leietaker å oppgradere bygget til det beste for miljøet og leietakeren.

Paul André Lefranc

M: +47 957 87 201

E: pal@malling.no

↗ malling.no

Fokus på å føre opp bærekraftige bygninger som gir gode arbeidsprosesser, optimal drift, høy trivsel og lave driftskostnader.

BREEAM-sertifisering.

Infrastrukturen på tomten blir tilrettelagt for leietakers bruk, enten det er for tungtransport eller industrimaskiner.

Godkjent for opptil 13 meters gesimshøyde.

Tomt ca. 30 og 15 mål.

Maks BYA er 50 %.

Området er regulert til lager/logistikk/produksjon.

Toppen næringspark, Drammensveien 166 Skreddersydd kombinasjonsbygg for leietakerbruk, med fokus på miljø og bærekraft

Bærekraftig industrieiendom med sentrale beliggenheter

Bulk Park Drammen

Bulk Park Sandefjord

Bulk Stavanger

E39

Bulk Park Eidsvoll

Bulk Park Nannestad

Bulk Park Gardermoen

Bulk Park Lillestrøm

Bulk Park Enebakk

Bulk Park Vestby

Bulk Park Moss

Bulk Industrial Real Estate er Skandinavias

ledende eiendomsutvikler av lager-, logistikk og industribygg med et sterk miljøperspektiv.

E18

FLERE STORE PROSESSER I FISKUMPARKEN

De nye arealkrevende tomteutviklingsprosjektene tiltrekker seg kjøpere og leietakere.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

01: STOR AKTIVITET

Det er stor aktivitet i Fiskumparken.

02: RÅDGIVER

Petter Warloff

Berger, Malling & Co Drammen.

NæringsEiendom har tatt en prat med Petter Warloff Berger. rådgiver og daglig leder i Malling & Co Drammen, om logistikkområdene utenfor Drammen. Han forteller om et aktivt marked, blant annet i Vestaksens næringspark Fiskumparken, som ligger i Øvre Eiker kommune langs E134 mellom Kongsberg og Hokksund, 25 minutter fra Drammen.

– Der har vi flere pågående prosesser, og hvor vi er omforent for et ganske stort salg. Kan ikke gå ut med detaljer ennå, men det er et salg som har stor betydning for parken. Det vil kunne være en katalysator for området. Det er snakk om en aktør som har hatt behov for en stor tomt, og som har vært ute på et bredt søk, sier Warloff Berger.

FLERE KJØP

Petter Warloff Berger forteller at det har vært flere kjøp fra ulike arealkrevende brukere både i dette området og rundt Røyken.

– Flere bilrelaterte virksomheter har eksempelvis gjort slike kjøp. De har gjerne et eget eiendomsapparat fra før, og de har også en balanse for å kunne oppføre bygget selv, sier Warloff Berger.

Expandia Moduler, som er landets største innen modulbygg, var den første kjøperen av tomt i Fiskumparken. Selskapet kjøpte en tomt for å samle virksomhetene som hadde vært spredt over Krokstadelva, Heistadmoen og Kongsberg. Andre aktører som har valgt Fiskumparken, er blant annet Autostrada, Utleiepartner, Lagerbygg og E­Wheels.

FÅ STORE

Det er ikke så mange store logistikkbygg med høy Standard i Drammen-området, men KIDs flytting til Sverige gir muligheter for leietakere.

Nå jobber Vestaksen Eiendom med fase to av Fiskumparken, som er på til sammen 100 mål byggeklare tomter. Totalt er Fiskumparken på ca. 600 mål.

Ifølge Petter Warloff Berger er det også aktivitet nærmere Drammen. Dpend har eksempelvis utviklet Herstrøm Næringspark i Solbergelva. Utvikleren har satt opp skreddersydde bygg til Coop, Artic Trucks, Castor og Telway.

– De bygde 7.700 kvadratmeter for Telway, men før selskapet rakk å overta bygget, ble avdelingen lagt ned av Telenor. Så nå skal lokalene fremleies. Det blir sannsynligvis litt tilpasninger for en eventuell ny leietaker, sier Warloff Berger.

KONGSBERG

– Reiser man mot Toppen ved Kongsberg, så har det vært mulig å kjøpe mindre tomter, sier Warloff Berger.

Han forteller at Kongsberg­området har flyttinger lokalt, men det er også helt nye selskaper og etablering av mer lokale avdelingsvirksomheter som har utløst behov for nye bygg.

– Det har derfor ikke vært bare stolleken der, det har kommet nye aktører til. Kongsberg er et konjunkturbasert område som er drevet av krigsindustri og offshore, med sterke og kompetente fagmiljøer.

Det er Kvadratera som står bak Toppen Næringspark i Kongsberg med adressen Drammensveien 121. Tomten er på 100 mål og utvikler er nå på jakt etter en logistikkbruker som ønsker å eie sine egne lokaler på inntil 7.500 kvadratmeter for tomten BKB4 på Toppen Næringspark. Kvadratera har allerede landet selskaper som Volmax, Krøderen Elektro,

Servi Group, Drammen Liftutleie, Drammen Rørservice, HS News og Alt­i­bygg Kongsberg til næringsparken i Kongsberg.

Warloff Berger mener Drammen­regionen er attraktiv for arealkrevende leietakere. Men når Kid flytter fra Lierstranda til Sverige (se egen sak), blir det også et stort areal ledig i et mindre marked.

– Det er ikke så mange store eksisterende logistikkbygg med denne standarden i området. Man har noen muligheter i Hanekleiva i Sande og så er det noen i Vestfold, men dette er gjerne større tomteutviklingsprosjekter.

– Er det stor konkurranse mellom Vestfoldog Drammenområdet om de arealkrevende brukerne?

– Vestfold­ og Drammensområdet er to velfungerende markeder, men de konkurrer egentlig ikke så mye om de samme brukerne. Vi opplever gjerne at det er mere vanlig at brukerne eier sin

egen eiendom i Vestfold. Dette er ikke fullt like vanlig i Drammensområdet hvor flere er rene leietakere. I tillegg er det gjerne logistikken, vareflyt og behovet for antall ansatte på jobb som blir avgjørende for plasseringen.

Ifølge Malling & Co Drammen er de høyeste lagerprisene på Liertoppen og Lierstranda. I området Stor­Oslo Vest, som strekker seg fra Liertoppen i nord til Kobbervikdalen og Kongsberg i sør, er ledigheten på ca. 6 prosent. Meglerkonsensus på leiepriser i dette området varierer fra ca. 1.000 til 1.600 kroner per kvadratmeter.

I området Vestfold, som strekker seg fra Hanekleiva til Horten, er meglerkonsensus for leieprisene mellom ca. 800 og 1.400 kroner per kvadratmeter.

– Det kommer noen nye områder i tiden fremover. Eksempelvis har Bulk Industrial Real Estate kjøpt seg opp i både Vestfold og i Kobbervikdalen, sier Warloff Berger.

LEDIGE LOKALER INNEN LAGER & LOGISTIKK

PROPCAP, en ledende eiendomsaktør på det sentrale østlandsområdet, tilbyr nå attraktive lager- og logistikkfasiliteter gjennom vår WILOG-portefølje:

• Kombinasjonslokaler

• Utearealer

• Høytlager

• Industrilokaler

Våre eiendommer har en strategisk beliggenhet langs hovedfartsårene og E6, med sterk tilstedeværelse på Furuset, Groruddalen, Haugenstua, og nord-aksen mot Berger/Lillestrøm.

Utforsk mer om våre ledige lokaler på www.propcap.no, eller scan QR-koden.

Ta kontakt for en uforpliktende prat rundt dine arealbehov! Jo Espen Vindø y / Eiendomssjef 920 63 543 / jev@propcap.no

Størst på næringsparker i Norge

Midt/Nord-Norge

Sandmoen Næringsområde

En ledende aktør innen utvikling og utleie av næringseiendom med hovedfokus på lager, logistikk og lett industri ved sentrale knutepunkt i Skandinavia.

Vestlandet

Vagle Næringspark

Os Næringspark

Norheim Næringspark

Raglamyr Næringspark

Ganddal Næringspark

Hylkjelia Næringspark

Risavika Næringspark

Kvenild Næringspark

Klett Utvikling

Hofstadveien (Melhus)

Stav Næringspark

Furumoen Næringspark

Narvik Næringspark 7

7 Stor-Oslo

Kjelsrud Næringsområde

Fugleåsen Næringspark

Frogn Næringspark

Holtskogen Næringspark

Vinterbro Næringspark

Ringdalskogen Næringspark

Enger Næringspark

Gulli Veiservice

Gulliåsen Næringspark

Næringsparker i Skandinavia

23

Norge

Danmark

Horsens

Køge

Middelfart

Kolding

Hurup Thy

5

5

Sverige

Mjølby

Tranås

Kungsbacka

Munkerød

Spekerød

LANGT MER ENN STANDARD LAGERBYGG

Oslo Airport Citys gigantplaner for Gardermoen­området viser at det handler om langt mer enn standard lagerbygg.

AV: GLEN WIDING | ILLUSTRASJON: OSLO AIRPORT CITY

– Visjonen vår er å lage en destinasjon ut av næringsparken slik at vi tiltrekker oss arbeidsplasser. Strategien er å bygge to hovedområder med næringsklynger – en mobilitetsklynge som vi startet med Porsche­senteret i 2022, og en sjømatklynge, sier administrerende direktør Thor Thoeneie i Oslo Airport City.

Sjømatklyngen har allerede verdens største sjømat­terminal, en gigantisk bygning på 55.000 kvadratmeter. To andre terminaler er dessuten under bygging. Thoeneie & co satset på sjømat, som er Norges nest største næring, ganske enkelt fordi de visste at oljeservicenæringen ikke forlater Asker og Bærum.

– Vi er en utbygger som bygger det markedet vil ha. Det er mange fordeler av å få sjømat hit for videre transport. Nesten alt Norge produserer går ut i verden med fly eller trailere, og da må vi ha et knutepunkt for omlasting. Mange

trailere rekker hit på de åtte timene de kan kjøre før hviletid, samt at Gardermoens lange rullebaner kan betjene store fly. Derfor må sjømaten hit, og med flere terminaler kunne vi doblet eksporten, poengterer han og tror det kan bygges tre millioner kvadratmeter i næringsparken.

MER ENN OMLASTING

Han mener det er mye, også i internasjonal målestokk.

– Men vi ønsker mer enn bare omlasting av fisken på Gardermoen som i dag. Med filetproduksjon og videreforedling beholder vi mer av produksjonen, verdikjeden og arbeidsplassene i Norge, for nå gjøres mye av dette i utlandet. I denne sammenhengen viser Grieg Seafood vei med sin terminal, som ligger rett ved World Seafood Center, poengterer Thoeneie.

Griegs anlegg kan bli opptil 25.000 kvadratmeter stort og skal videreforedle laks fra produksjonen i Rogaland og Finnmark. Da nyheten ble kjent tidligere i år uttalte selskapet at investeringen er en del av deres strategi om å øke verdiskapingen og prosessere mer fisk selv.

KAN BYGGE MANGE SJØMATBYGG

Thoeneie sier antall sjømatterminaler på Gardermoen er tilnærmet uendelig. – Vi kan kanskje bygge så mye som 700.000 kvadratmeter med slike logistikkbygg, altså over ti bygg som vi til nå har satt opp. I dag kjører 20.000 trailere med norsk sjømat til Frankfurt i Tyskland eller København i Danmark for videreforedling før maten sendes ut i verden. Det er så lite bærekraftig som mulig. Ikke bare bruker bilene enormt mye diesel, flere av sjømatterminalene får i tillegg strøm fra blant annet kullkraftverk. En tredje rullebane på Gardermoen er kanskje det mest bærekraftige

infrastrukturprosjektet vi kan bygge fordi den stopper lekkasjen til utlandet. Det er et poeng med tanke på at regjeringen vil ha fem ganger så mye sjømatproduksjon, forklarer Thoeneie. Med sjømatnæringen på plass ser han også i andre retninger og bransjer. I 2022 startet Oslo Airport City byggingen av Norges første høystandard verdilager – på 15.000 kvadratmeter. Lageret ble bygget for oppbevaring av kunst, og vil huse kunstsamlingen til Kistefos og Astrup Fearnley. Dette bygget ble for øvrig solgt fra MTAB Norge til Fearnley Securities i fjor sommer. Verdilageret har de egenskapene som trengs for å sikre spesielle gjenstander som risikerer å forvitre i vanlige lagerbygg, blant annet med spesielt høy kvalitet for luft, fuktighet og sikkerhet.

– Vi tenker å fortsette dette clusteret med annen verdilagring. Og så vil vi i tillegg satse på helse og farmasi som er en stor bransje –og kanskje det største næringsclusteret rundt flyplasser internasjonalt, opplyser Thoeneie.

MANGE SJØMATBYGG

Oslo Airport City kan bygge mange sjømatbygg på Gardermoen.

DET URBANE SENTERET

På toppen av det hele ligger planen om å gjøre Oslo Airport City til det urbane senteret i Gardermoen Næringspark, ganske enkelt fordi de sitter på de mest sentrale tomtene til hoteller og kontorer.

– Dette vil utgjøre et lite område, kanskje bare fem prosent av hele parken, men der vil vi skape mer urbane kvaliteter og arbeidsplassintensive logistikketableringer. Vi ønsker å tiltrekke oss næringer som bruker 20, 30 og 40 prosent av byggene til arbeidsplasser. Hos Grieg Seafood er for eksempel opp mot 30 prosent av bygget kontorer. Vi vil også bygge tradisjonelle logistikkbygg med opptil 50 prosent kontorer og dermed arbeidsplasser, forklarer han.

Totalt kommer logistikk til å utgjøre over halvparten av alt som bygges i GNP, og ifølge Thoeneie er det ingen grenser på hvor mange klynger den kan romme.

– Vi var i gang med et urbant hotellcluster, men ble brutalt stoppet av pandemien. Her håper vi å komme i gang igjen inkludert med arenaer til konserter og events. Da kan vi dra nytte av at Gardermoen er Norges mest sentrale knutepunkt. Derfra når du 300 millioner mennesker på under to timer med fly. 40 prosent av

den norske befolkningen kommer seg i tillegg dit på under to timer med bane, buss og bil. Dette gir komparative fordeler som vi må benytte oss av. To toglinjer passerer gjennom Gardermoen i tillegg til E6 og E16, ramser han opp.

DATASENTRE?

Så, om ikke dette er nok er Thoeneie heller ikke fremmed for å tenke datasentre.

– Utfordringen er selvsagt mangelen på nok kraft og strøm. Men under bakken ligger landets største grunnvannsbasseng, og vi er nå i et samarbeid med Statkraft som lager kjøling fra dette vannet. Da snakker vi om kortreist, fornybar energi i parken, og med solcelleanlegg kan vi skape vår egen energi, sier han.

Ambisjonen i samarbeidet med Statkraft er å utvikle en bærekraftig, fleksibel og fremtidsrettet energiløsning hvor lokal spillvarme utnyttes inn på fjernvarmenettet, blant annet fra Coops sentrallager.

– Som Europas største produsent av fornybar energi ønsker vi å bidra til en bærekraftig og energieffektiv utvikling av fjernvarme i nye, spennende områder som Oslo Airport City, sa direktør Svein­ Ove Slinde i Statkraft Varme den gangen samarbeidet ble kjent.

KLYNGER

Thor Thoeneie mener Oslo Airport City kan inneholde en rekke næringsklynger.

Ta kontakt med Norges største utleieteam innen lager og logistikk

Knut Erik Olderkjær +47 922 47 734 keo@malling.no

Paul-André Lefranc +47 957 87 201 pal@malling.no

Lars-Jacob Magnussen +47 922 08 462 ljm@malling.no

Sondre Turvoll Fossli +47 476 41 998 stf@malling.no

Sverre Broder Lund +47 906 46 797 sbl@malling.no

Liv Zeinab +47 909 37 646 liv.zeinab@malling.no

RÅDYRE REFORHANDLINGER INNEN LAGER OG LOGISTIKK

Næringsmegleren forventer at reforhandling av leiekontrakter gir en økning på hele 34 prosent.

AV: JAN REVFEM | FOTO: SHUTTERSTOCK

Det kom frem under et frokostseminar om lager­ og logistikkmarkedet som Malling & Co nylig hadde. Leder i analyse Herman Følling Ness gjennomgikk utleie­ og transaksjonsmarkedet og kom med oppsiktsvekkende tall om leiemarkedet.

I sum ser Malling en noe mer dempet markedsleie fremover. Derimot er «masse løpende inntektsvekst» for gårdeiere som skal reforhandle. Dette fordi det er et stort gap mellom markedsleier og inflasjonsjusterte utløpsleier.

34 PROSENT PRISVEKST

– Vi venter en svakere leieprisvekst, men fortsatt økt inntektsvekst for gårdeierne. Tilbudssiden er i teorien nok til å dekke etterspørselen. Normalleiene har flatet ut. De neste årene venter vi en utvikling mer i tråd med inflasjonen.

– Men i snitt ser vi 34 prosent oppside for alle gårdeierne som nå skal reforhandle leiekontraktene. Inntektsveksten blir derfor kraftig i lang tid fremover selv om ikke markedsleiene har det samme forløpet, sa Ness.

Byggekostnadene steg betraktelig gjennom 2021 og 2022. Nå har de roet seg. Et lagerbygg med stor takhøyde koster typisk 19.000 kroner kvadratmeteren å føre opp. Store lagerbygg kan bygges til under 14.000 kroner per kvadratmeter.

DRØYT 4 PROSENT LEDIGHET

Malling anslår ledigheten for logistikkeiendommer til 4,4 prosent. Høyest ledighet er sør og vest for Oslo med 6­6,5 prosent. Den laveste ledigheten har sentrale eiendommer i Oslo, med 2,7 prosent. Og her kommer det få nye lagerbygg fremover.

Malling mener potensialet for tilbudsvekst er 5 prosent utover eksisterende bygg. Vest for Oslo er anslaget hele 41 prosent. Det fordeler seg på bekreftede nybygg, potensielle nybygg og noen usikre prosjekter.

– Det er fortsatt noen byggeklare tomter som venter på leietakere, med unntak av sentralt i Oslo, sa Ness. Han fikk støtte av adm. direktør Nina Hage i Bulk Eiendom.

TOMTEMANGEL

– Først og fremst er det en knapphet på gode tomter, men generelt en tomtemangel. Faktoren vi har minst kontroll på, er kommunene. Den mest forutsigbare kommunen er Vestby, sa Hage i en paneldebatt. Kravene om arealnøytralitet og vern av natur (se egen sak) er også med på å skape usikkerhet rundt tilbudet. Det kan også bli en utfordring på tilbudssiden at strømnettet til Statnett er fullt.

– Det er ikke nødvendigvis alle steder man får den strømmen man ønsker. Det vet du først når du søker om den aktuelle trafostasjonen har kapasitet eller ikke, sa Ness.

KRAFTIG ØKNING

Leietakere som skal reforhandle lagerlokaler må belage seg på langt høyere leiepriser etter at leieprisene har steget kraftig de seneste årene.

MODERNE LOGISTIKKANLEGG I OSLO

7 000 - 12 000 KVM

Nøkkelpunkter:

• Totalt 12 lasteramper og bakkeporter

• Store utomhusarealer

• Fra 7 til 26 meter takhøyde

• Overtakelse Q1 2025

PER KROGHS VEI 1

Eiendommen ble rehabilitert til moderne teknisk standard i 2021, hvor alle overflater og fasader i hovedsak er fornyet. Eiendommens størrelse og lagervolum er unikt innenfor Oslo-grensen. Det helautomatiske pallesystemet fra Swiss Log håndterer alene ca. 10.000 paller på bare 2.600 kvm. Store utomhusarealer, moderne kontor og god logistikkflyt i bygget.

Bygget er BREEAM-sertifisert.

7 200 KVM

Nøkkelpunkter:

• Tre bakkeporter og én lasterampe

• Mulighet for sidelossing og varehåndtering under tak

• Ca. 11,7 meter fri innvendig takhøyde

• Overtakelse fra juni 2024

GNEISVEIEN 34

Eiendommen ble oppført i 2014 og fremstår som ny og moderne. Berger er et attraktivt område for logistikkaktører og store vareeiere som nyter godt av å ligge tett på Oslo. Det er historisk lav ledighet i området.

SENTRAL LAGEREIENDOM PÅ BROBEKK I OSLO

1 761 KVM

Nøkkelpunkter:

• To lasteramper og én bakkeport

• God parkeringsdekning

• Ca. 8 meter fri innvendig takhøyde

• Overtakelse fra oktober 2024

ALF BJERCKES VEI 30

Attraktive lagerlokaler sentralt på Brobekk med gode manøvreringsarealer og kort avstand til Oslo Sentrum og Alnabru Terminalen. Alf Bjerckes vei 30 ligger innenfor bomringen i Oslo – en svært sentral og meget strategisk beliggenhet med tanke på eksponering, tilgjengelighet og logistikk.

NYBYGG LAGER PÅ GARDERMOEN

3 000 - 18 000 KVM

Nøkkelpunkter:

• Fleksibelt bygg tilrettelagt for flere leietakere

• Det etableres både lasteramper og bakkeporter

• Gode utomhusarealer

• Overtakelse Q3 2025

• Det søkes gode miljømessige løsninger, BREEAM NOR sertifisering

HOVINMOVEIEN 154

I Oslo Logistikkpark Gardermoen planlegges det for oppføring av et lager/kombinasjonsbygg for flere brukere. Bygget vil tilrettelegges både for tradisjonelle lagerbrukere og industrielle brukere. Mao vil bygget tilpasses både med porter for direkte innkjøring og porter med værhus for docking.

Eiendommen er en del av den nye logistikkparken Oslo Logistikkpark Gardermoen som utvikles av Fabritius. Oslo Logistikkpark Gardermoen er opptatt av å skape en fremtidsrettet næringspark hvor miljø og bærekraft står i fokus.

VIL VÆRE EN SKALERINGSPARTNER

NREP Logicenters vil være en skaleringspartner for logistikkbrukere i vekst, forteller Ruben Krantz Kringstad, Commercial Manager i NREP Logicenters.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES

PROFIL

NAVN: Ruben Krantz Kringstad

AKTUELL: Commercial Manager i NREP Logicenters

TIDLIGERE JOBBER:

Colliers International og Eiendomshuset Malling & Co

UTDANNELSE: Handelshøyskolen BI

–Hvordan er det å være leietaker hos dere? Hvordan skiller NREP Logicenters seg fra andre gårdeiere?

– Det som skiller oss fra konkurrentene er vår kundeorienterte og fleksible tilnærming til leieforholdet. Vi er opptatt av å være en skaleringspartner for våre kunder, og bistår med vekst og mer areal i oppgangstider, eller tilbyr betalingsutsettelser og fremleie i tøffere tider. Som den ledende utvikleren av logistikkeiendom i Norden, har vi ofte tomter under utvikling eller bygg under oppføring på spekulasjon. Dette gir fleksibilitet til å tilpasse oss leietakernes behov, sier Ruben Krantz Kringstad og fortsetter:

– Vi har tilgang til betydelig kapital og høy kompetanse innen tomtesøk, noe som gjør at vi kan bistå kunder med å finne og utvikle tomter der de ønsker. For øyeblikket bygger vi første av to byggetrinn i Moss, med en eksklusiv avtale med en bruker som tar mesteparten av eiendommen. Vi tilbyr også å ta over eksisterende leieforhold for leietakere når vi bygger nytt

og større for dem. Hvis kunder har tilgjengelig lagerkapasitet, hjelper vi dem med å fylle lageret med nye kunder som kanskje er for små til at vi kan bygge for dem. Dette skaper mer fornøyde og likvide kunder, noe som er positivt når vi verdsetter eiendomsporteføljen vår. Vi har alltid solceller på takene våre som en del av leien. Stømsalget tilfaller leietaker. Vi fokuserer også på å være innovatør innen bærekraft. I Bålstad Sverige fullfører vi i dag et av verdens mest bærekraftige nybyggprosjekter innen logistikk segmentet.

– Hva er ditt beste råd til leietakere på flyttefot? – Vær ute i god tid. Planlegg for fleksibilitet og fremtidig vekst. Husk å tenke på volum, ikke bare areal og velg en mest mulig bærekraftig løsning for fremtiden. Ta høyde for fremtidige krav, som el­lastebiler fra offentlige kunder. Velg derfor nybygg med mulighet for ladestasjoner for lastebiler ved porter og eller på eiendommen.

–

Hva er det viktig for dere å gjøre som gårdeier for at lagerbrukerne skal få mest ut av lokalene? Er det mye spesialtilpasninger? Eller fokuserer dere på fleksibilitet i lokalene?

– Det viktigste for oss er å ha fornøyde kunder, og det oppnår vi ved å levere og tilpasse oss etter kundenes behov. Vi har to hovedkonsepter:

1: Standard Logicenters bygg: Disse byggene passer for de fleste vareeiere og 3PL­selskaper. Vi har bygget over en million kvm med standard bygg siden Logicenters ble etablert, og det er en grunn til dette. Leietakerne får et energieffektivt kvalitetsbygg med god isolasjon og en fri takhøyde på 11,7 meter til drager, tilpasset norske brann­ og sprinkelkrav. Gulvene tåler høy belastning, og søylegrid er tilpasset reolganger med minimalt med søyler. Dette gjør at man kan lagre 9 paller i høyden med en åpning på 1,3 meter. Vi inkluderer alltid en mesanin over arealet med porter for å utnytte volumet

maksimalt. Så hvis du flytter fra et bygg med 6 meter fri takhøyde, trenger du nesten halvparten så mange kvadratmeter, noe som kan resultere i lavere leie selv om bygget er nytt og moderne.

2: Build to suite: Dette er bygg med høy grad av spesialtilpasninger for leietakeren og er mindre generiske. Mens et standard bygg har 15 meter gesims høyde, har disse byggene ofte palleautomater eller annen automasjon som utnytter høyden bedre. Vi har nylig ferdigstilt bygg for Saint Gobain Group (65 000 kvm) og Dagab (122 000 kvm) i Bålstad, med stor grad av automasjon og bygg som er over 40 meter høye. Vi har også bygget flere bygg med forskjellige temperatursoner, inkludert kjøl og frys, for blant annet Frigoscandia i Sverige, som også defineres som Build to suite bygg. Jo mer tilpasninger vi gjør for leietakeren, desto lengre leiekontrakt kreves.

STORE AREALER NREP Logicenters har store arealer i Vestby.

SUKSESSHISTORIE

Ruben Krantz

Kringstad mener samarbeidet med Schibsted Norge og HeltHjem er en av selskapets største suksesshistorier.

– Hva er den største fallgruven for leietakere som skal ha lagerlokaler?

– Det er flere fallgruver å være oppmerksom på. En av de største er å velge et for lite areal som man vokser ut av lenge før leiekontrakten er over. En annen feil man kan gjøre, er å velge en lokasjon uten tilgjengelig arbeidskraft.

– Hvor viktig er det å tilby «grønne» lokaler? Og hva er det leietakerne er opptatt av når det gjelder miljø?

– Dette blir stadig viktigere. Vi opplever at flere og flere leietakere ser på den totale bokostnaden. Da er energieffektiviteten på bygget, tetting rundt portene, kvaliteten på bygget og solceller svært viktig. Vi bygger alltid en betongsokkel på den nedre delen for å gjøre at bygget står lengre. Dette merker vi at flere og flere leietakere setter pris på. Vi har svært ambisiøse klimamål og bygger aldri noe som er sertifisert dårligere enn Breeam Very Good, som etter den nye standarden er det beste man kan oppnå på de fleste lokasjoner. Dette ser vi også at veldig mange av forespørslene vi får krever. Vi ønsker der det er mulig å bruke bergvarme som oppvarmingskilde sammen med strøm fra solcellepaneler.

– Hvilke trender ser dere nå i logistikkmarkedet?

På utleiesiden forventer vi høy aktivitet de kommende årene. Leieprisene flater ut, men holder seg på et høyt nivå, drevet av KPI noen år til, og er fortsatt lave sammenlignet med europeisk standard. Jeg tror det vil bli vanskeligere å få regulert store sentrale tomter i fremtiden, selv om det er det mest bærekraftige. Dette vil nok føre til en en videre økning i leiene i en radius på 45 min fra Oslo.

Vi forventer flere større nybyggsigneringer langs E6 sør og nord for Oslo i de kommende årene som følge av at det er flere nyetableringer og relokaliseringer pga. store kontraktsutløp de neste årene.

Vi merker at flere leietakere ønsker automatisering, og vi bidrar gjerne til å, som en del av husleien, finansiere automasjonsløsninger for selskaper som er langsiktige. Vi tilbyr vår kompetanse i prosjektet.

– Hvilket lagerområde er det mest vibrerende for tiden?

– Vi ser at randsonene trekkes stadig lenger ut fra Oslo. Moss og Gardermoen vokser raskt nå. Vi bygger nå 22 500 kvm i Moss på

spekulasjon og har mange interesserte bedrifter som vi har begynt å tegne ut løsninger for. Vi forventer å være utsolgt før nyttår og vil da starte på et tilsvarende bygg på 22 000 kvm i 2025.

– Hva er deres største suksesshistorie blant leietakerne?

– En av våre største suksesshistorier er samarbeidet med Schibsted Norge og Helthjem. HeltHjem trengte mer plass og vurderte å flytte fra Nydalen hvor de leide et mindre areal av Schibsted Trykk. I starten diskuterte vi et mindre areal for bare HeltHjem, men etter en lengre modningsprosess og godt samarbeid Schibsted og HeltHjem, fikk vi til en løsning hvor både HeltHjem og Schibsted Trykk ble samlokalisert i et nybygg med høy grad av automasjon og tilpasninger. Kontorene på cirka 2500 kvm som vi designet sammen med dem ble også veldig fine. Det var en krevende, men lærerik prosess som krevde optimisme, kreativitet og utholdenhet fra alle parter. De er nå svært fornøyde med bygget som snart har vært i full drift i et år, og til slutt ble hele 28 500 kvm med kontorer, lager, trykkeri og terminal.

SVERIGE TAR OPP LAGERKONKURRANSEN MED NORGE

Kid Interiør meldte nylig at selskapet flytter sitt hovedlager fra Lier til Borås i Sverige. Lavere leiepriser og lønnskostnader kan bidra til at flere ser muligheter over grensen.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: HEMTEX

Det var i 2015 at Kid Interiør flyttet inn i et nybygd hovedlager på over 20.000 kvadratmeter på Lierstranda rett ved Drammen. Bjørn Rune Gjelstens Fabritius utviklet eiendommen, som senere ble solgt til et Arctic­syndikat og deretter solgt videre til et Malling­syndikat.

Men tidligere i år ble det klart at Kid vil forlate lagereiendommen og flytte til Borås i Sverige. Børsnoterte Kid ASA eier Kid Interiør i Norge og Hemtex i Sverige, og i fjor flyttet Hemtex inn i et nytt lager i Borås på 26.000 kvadratmeter.

Fabritius skal utvide lageret for Kid og Hemtex i Borås med nye 35.000 kvadratmeter. Dermed samler Kid og Hemtex lagervirksomhetene der når Kid flytter fra Lier.

Kid har begrunnet flyttingen med at selskapet har vokst ut av lageret på Lier.

– Siden vi tok i bruk hovedlageret i Lier har omsetningen økt med 78 prosent, og

hovedlageret på Gilhus er rett og slett ikke store nok til å håndtere den veksten, Lageret på Gilhus var sprengt, og vanskelig å drive videre. Det var heller ikke mulig å bygge ut, så da ble løsningen et nytt lager i Sverige. Dette ble bestemt sist høst, sa daglig leder Anders Fjeld til Drammens Tidende da nyheten ble kjent.

SPARER MILLIONER

I tillegg til at Kid vokste ut av lagerlokalene på Lierstranda, vil selskapet spare store summer på å samle sin lagervirksomhet i Sverige. Ifølge Malling & Co er det store forskjeller mellom Norge og Sverige, både når det gjelder størrelsen på logistikkmarkedene og leiepriser.

Mens Sverige har omtrent dobbelt så mange innbyggere som i Norge, er det samlede lager­ og logistikkarealet i Sverige nesten 3,5 ganger så stort som i Norge. Ifølge Malling er det knappe

45 millioner kvadratmeter industrielt areal i Sverige mot knappe 13 millioner kvadratmeter i Norge.

Leieprisene er samtidig gjennomgående mye lavere i Sverige enn i Norge, med toppleier på 1.100 kroner per kvadratmeter mot 1.600 kroner per kvadratmeter i Norge. Leieprisene for standard lagerbygg er vesentlig lavere i begge land. Samtidig er gjennomsnittlig månedslønn 39 prosent høyere i Norge enn i Sverige, noe som også gjør det billigere å drifte lager i Sverige. Å flytte hovedlager fra Norge til Sverige er ikke for alle lagerbrukerne. Det er mest relevant for store butikkjeder som selger til hele det skandinaviske markedet, med en plassering som gir enkel tilgang til både Københavnområdet, det svenske markedet i triangelet mellom Stockholm, Göteborg og Malmö og Stor­Oslo­området.

Byggeklar næringstomt på Gardermoen

• Prosjektert nybygg på inntil ca. 30 000 kvm som skal BREEAM-seritifiseres

• Arealene kan benyttes til høytlager, kjøl, frys, produksjon, industri, kontor, showroom m.m.

• Arealer fra ca. 4 000 til ca. 25 000 kvm kan tilbys

• Arealene tilpasses til hver enkelt leietaker

• Takhøyde fra ca. 6 til ca. 25 meter

• Kort byggetid

KONTAKT OSS FOR NÆRMERE INFORMASJON :

Steinar Frøland 982 69 111

steinar.froland@dnb.no

Steffen Finstad 403 92 860

steffen.finstad@dnb.no

NARURFOKUS PÅVIRKER

LOGISTIKKMARKEDET

Fokus på arealnøytralitet og naturmangfold kan gi både trusler og muligheter for utviklerne av logistikkeiendom.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: SHUTTERSTOCK

En stor del av de seneste årenes nybygg innenfor logistikksegmentet har kommet på såkalte grønne områder, det vil si på land hvor det fra før ikke er noen bebyggelse. Men økt fokus på naturvern og kommuners krav om arealnøytralitet, som innebærer at man ikke kan bygge ned natur uten å tilbakeføre areal til naturen, vil trolig medføre store endringer i logistikkmarkedet.

Nina Hage, leder i Bulk Industrial Real Estate, uttalte nylig på et logistikkseminar at endringer i rammebetingelsene skjer raskt.

– I løpet av få år har vi gått fra tre til over 80 kommuner som har prinsipp om arealnøytralitet. Det går på politiske rammevilkår om ikke å bygge ned myr, dyrket mark, og skog. Det er

veldig begrenset hvilke arealer du får lov til å utvikle, og det påvirker oss alle. Lillestrøm har krav om grønne tak, sa Hage.

MÅ FØLGE MED

Estate Nyheter har i flere artikler skrevet om økte krav om arealnøytralitet.

– Kravet om arealnøytralitet setter krav til god risikostyring hos eiendomsutviklere. For å bli nøytral må utbyggerne gjenbruke og fortette. Allerede nå har mer enn 80 norske kommuner vedtatt å bli arealnøytrale. Vi har god grunn til å tro at det blir flere i løpet av året. Den mest kjente kommunen er Nordre Follo, som har jobbet lenge med dette, sa partner Sigbjørn Aanes i First House til Estate Nyheter.

MINDRE BYGGING

PÅ GRØNT

Nedbygging av natur vil bli langt mer krevende å få til i årene fremover.

Han mener det er viktig å forstå hva som skjer. – Eiendomsbransjen må sette i gang nødvendige tiltak. Dette handler ikke «om», men om «når» og «hvordan», sier Aanes, også kjent som statssekretær for Erna Solberg.

En av konsekvensene av arealnøytraliteten, er trolig at det blir færre greenfield­prosjekter og mer ombygging av eksisterende bygg, samt riving og bygging på nytt. Det vil drive kostnadene oppover, som igjen høyst sannsynligvis vil kunne være leieprisdrivende.

FIKK HØYERE UTNYTTELSE

Mens krav om arealnøytralitet kan gi økte tomte­ og eiendomspriser for eiendomsutviklerne, har Bulk Industrial Real Estate allerede opplevd hvordan naturfokus ga selskapet bedre betingelser fra Nordre Follo kommune.

I fjor høst vedtok Utvalg for klima, teknikk og miljø i Nordre Follo kommune enstemmig en endring av gjeldende reguleringsplan for Snipetjernveien 3 og 9 i Regnbuen Næringsområde. Ved å følge kommunens strategi om arealnøytralitet, fikk selskapet økt utnyttelsesgraden maksimalt på det som allerede var en godt etablert industrieiendom.

Etter omreguleringen kunne Bulk Industrial Real Estate gå videre med detaljplanlegging av et tilbygg på ca. 3.600 kvadratmeter til Snipetjernveien 3 og et tilbygg på ca. 1.800 kvadratmeter til Snipetjernveien 9, til sammen 5.400 kvadratmeter.

Bulk bidro med en rekke forbedringer på eiendommen som støttet opp om kommunens fokus på natur, blant annet gjennom overvannshåndtering.

KUNSTIG INTELLIGENS

VIL PÅVIRKE LAGRENE

Etter hvert som lagerbrukerne tar i bruk og får tilgang på mer data, kan kunstig intelligens være med på å predikere etterspørselen og effekten på lagrene.

AV: DAG-JØRGEN SALTNES | FOTO: SHUTTERSTOCK

Ifølge den internasjonale eiendomsrådgiveren

JLL har proptech­sektoren lagt et solid grunnlag for å integrere kunstig intelligens (KI) inn i eiendomsapplikasjoner.

– Eiendomsbransjen har begynt å omfavne og ta i bruk nye teknologier. I JLLs undersøkelse 2023 Global Real Estate Technology svarer over 80 prosent av eiendomsbrukere, investorer og utviklere at de planlegger å øke sitt budsjett for eiendomsteknologi de neste tre årene. Dette drives av et modent PropTech økosystem. Det finnes nå teknologiske løsninger for nesten alle aspekter av eiendomsfunksjoner, inkludert investeringsstyring, design og konstruksjon, bygg ­ og fasilitetsdrift og porteføljestyring. Et solid grunnlag er lagt for KI ­ integrasjon, skriver JLL.

PREDIKERER SALG OG LAGERNIVÅER

KI vil bli brukt i flere former i tiden fremover. Eiendomsselskapene vil ta i bruk KI, både innenfor arbeidet med utvikling og drift av eiendommene. Men den kanskje viktigste effekten innenfor logistikkområdet kommer når eiendomsselskapets kunder innen handel og logistikk tar verktøyene i bruk.

KI kan brukes til å anslå hvor stor etterspørselen til lagerbrukerne er. Både nettbutikker og mer tradisjonelle handelsbedrifter har mye data som kan predikere fremtidig etterspørsel, blant annet ved forskjellig vær og temperaturer, ulike hendelser som påvirker kundene og sesongmønstre. Jo mer data lagerbrukeren har fra sine utsalgssteder, jo mer treffsikker blir spådommene, og dette kan dermed bidra til å

STORE MENGDER DATA

Enorme mengder data og bruk av kunstig intelligens vil kunne både effektivisere lagrene, men også gi lagerbrukerne muligheter til å øke inntektene.

effektivisere vareflyten fra lagrene og få opp lønnsomheten til lagerbrukeren (for eksempel gjennom økt salg ved at prediksjonene gjør at man ikke går tom for varer og gjennom lavere kostnader ved at varebiler fylles opp mer effektivt).

Bruk av KI for å anslå størrelsen på lagrene kan dessuten være med på å optimalisere både lagernivåene og hvordan lageret er organisert, noe som kan redusere varebinding og gi et mer effektivt lager.

LAVERE KOSTNADER OG

ØKTE

INNTEKTER

Bruk av real time trafikkdata kombinert med historiske data om etterspørselen sett opp mot ulike variabler, kan optimalisere transportruter. Dermed kan lagerbrukeren få ned drivstofforbruket og andre begrensninger som gir både tids­ og kostnadsbesparelser.

Man kan også bruke KI og historiske data for å predikere vedlikeholdsbehov eller risiko for at for eksempel ødelagte ventilasjonsanlegg eller frysere ødelegger varene. Ved bruk av sensorer og et KI­basert lydsystem, kan driftspersonell fange opp ulyder som indikerer at nå er anleggene i ferd med å gå i stykker, og man kan ta tak i problemene før de kommer.

Et annet område hvor KI kan hjelpe en handelsaktør som bruker lager, er ved såkalt dynamisk prising. Ved å analysere både historiske data og real time­data, kan man gå fra faste priser til en mer dynamisk prising av produktene som tar hensyn til kundenes faktiske preferanser og handlinger. Med en mer riktig og dynamisk prising av produktene, kan selskapene som selger varer oppnå både mer fornøyde kunder og høyere profitt. Det er også lettere å anslå hvilke varer man blir sittende med for mye av, og ta nødvendige prisgrep raskere enn man ellers ville gjort uten bruk av KI og ulike datapunkter. KI brukes også som grunnlag for automatisering av lagrene og bruk av autonome kjøretøy på logistikkanlegget, noe som kan redusere kostnadene til lagerbrukeren.

Markedspuls:

HØY ETTERSPØRSEL OG LAV LEDIGHET I LAGER

Bare 4 prosent av lager­ og logistikkarealet i Stor­Oslo­regionen står nå ledig.

AV: REALNOR (PETTER PLATOU, TORMOD HAUANE, CHRISTOFFER BERNTZEN OG JOHAN GAUPÅS) | FOTO: REALNOR

Realnor har i lang tid fulgt lager­ og logistikkmarkedet tett og både vår utleie­ og analyseavdeling har vært vitne til og tatt del i en imponerende markedsutvikling. Segmentet får stadig en større rolle i et mer profesjonalisert eiendomsmarked, og opplever økt oppmerksomhet både nasjonalt og globalt. Det er dynamisk, med forutsetninger, behov og markedsbetingelser som endres fort. I et dynamisk marked er evnen til å tilpasse seg nye krav og endringer i markedsforholdene avgjørende for gårdeiere så vel som for leietaker. La oss se nærmere på dagens markedsforhold og utforske enkelte utviklingstrender vi observerer i vårt arbeid med lager­ og logistikkmarkedet.

TRANSAKSJONSMARKEDET LØFTES AV STERK UTENLANDSK ETTERSPØRSEL

Etter tørke i transaksjonsmarkedet i 2023 har volumet tatt seg opp så langt i år. Av et totalt transaksjonsvolum per mai på omtrent 33 milliarder NOK, utgjør logistikk­, industri­ og kombinasjonseiendommer omtrent 20 prosent. Vi ser en økende andel av kapital som allokeres mot sentrale logistikkeiendommer, og etter vår oppfatning ville volumet vært betydelig høyere dersom flere var villige selge sine logistikkeiendommer.

Utvalget av logistikktransaksjoner er, som transaksjonsmarkedet for øvrig, preget av få, men store transaksjoner. Så langt har det vært fire transaksjoner over 1 milliard NOK, og alle disse har én ting til felles: de har blitt kjøpt av utenlandske aktører. Kontormarkedet oppleves som svært utfordrende i USA og Europa, med betydelig verdinedgang i flere byer. Dette bidrar til at flere investorer foretrekker lagerog logistikksegmentet, noe som oppleves som mer stabilt. Det er fortsatt sterke etterspørselsdrivere for logistikk, og aktører har stor tro på segmentets fremtid. Vi tror denne utviklingen vil fortsette i tiden som kommer.

LEIEPRISER

Høy etterspørsel, lav ledighet og økning i leiepriser for nybygg smitter over på og reflekteres i registrerte leiepriser. Arealstatistikk rapporterte i 2023 en gjennomsnittlig leiepris for A­kategori, de 15% dyreste kontraktene i Stor­Oslo (21 kontrakter), på 1 955 NOK/m². Hele 44 av 174 kontrakter i 2023 ble signert på over 1 500 NOK/m², mot 27 av 176 i 2022 . Etterspørselen er fortsatt sterk, og trolig blir 2024 året hvor vi passerer 2 000 NOK/m² i snitt for A­kategori.

Leieprisveksten påvirker også eksisterende leietakere som skal reforhandle eller ønsker å flytte. Ifølge Arealstatistikk er gjennomsnittlig inflasjonsjustert leiepris for kontrakter med utløp i 2024, 2025 og 2026 henholdsvis 970, 1 060 og 1 010 NOK/m². I 2023 var gjennomsnittlig leiepris i Stor­Oslo­området 1 295 NOK/m², noe som indikerer et relativt stort gap mellom kontraktfestede leier og markedsleier. Selv om mange har leiekontrakter med underleie har høy KPI­justering de siste årene ført til en betydelig økning i kontraktfestet leie, noe som kan gjøre en leieøkning mindre «merkbar».

Vi opplever at mange gårdeiere opplever den samme utviklingen, og har derfor høyere leieprisforventninger nå enn tidligere. Forhandlingene mellom gårdeiere og leietakere oppleves dermed enda tøffere, ettersom begge parter forsøker å tilpasse seg et markedsendringene.

LEDIGHET

Ledigheten for lager­ og logistikkbygg har lenge vært lav og ligger rundt 4,0 prosent i Stor­Oslo­regionen.

01: PETTER PLATOU Leder verdivurdering og analyse.

02: CHRISTOFFER BERNTZEN Eiendomsrådgiver lagerog logistikk.

03: TORMOD HAUANE Analytiker.

FULLT

Det er begrensede muligheter for å bygge nytt logistikkareal i attraktive logistikkområder som Groruddalen.

Foto: NTB Scanpix

Til tross for en relativt høy tilførsel av areal de siste årene har markedet absorbert det godt, og ledigheten holder seg stabil. Samtidig er utbyggingspotensialet svært begrenset i de mest etterspurte og etablerte logistikklyngene rundt Oslo. I nyere logistikkområder som Gardermoen, Enebakk og Drøbak er utviklingspotensialet imidlertid vesentlig større.

I tillegg gjenstår det én betydelig utviklingstomt i et etablert logistikkområde i Vestby næringspark. Detaljreguleringen av eiendommen ble vedtatt i mai i år, og åpner opp for omtrent 115 000 m² ny bebyggelse med en takhøyde på mellom 25 og 30 meter. Eiendommen ble kjøpt av Bulk for over 500 millioner NOK, tilsvarende 3 050 NOK/m² for det regulerte arealet (166 000 m²). Prisen er langt over tidligere observerte priser i Vestby og illustrerer hvor attraktive tomter i godt etablerte og etterspurte logistikkområder er.

Utvidelsen av næringsfeltet i Vestby er svært omstridt, hovedsakelig fordi flere utrydningstruede arter måtte flyttes fra området for at utvikling kan gjennomføres. Det har blitt et vesentlig høyere fokus på arealnøytralitet i kommunenes arealstrategier, og regjeringens nye jordvernstrategi tilsier minimal omdisponering av dyrka mark. Denne utviklingen kan sies å medføre høyere risiko og lavere tomteverdier for uregulerte eiendommer. Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, da betalingsstrukturer mellom utviklere og grunneiere ofte er opsjonsbasert og prisen styres i hovedsak av endelig regulering og bebyggelse. Hoveddelen av betalingen kommer vanligvis etterskuddsvis, noe som også var tilfelle i transaksjonen i Vestby. Utviklere påtar seg med andre ord minimalt med risiko utover opsjonspremien. Fokuset på arealnøytralitet kan derimot medføre at eksisterende regulerte og bebygde eiendommer øker i verdi, da kommunene i større grad legger til rette for fortetting av områder som allerede er utbygd. Blant annet Nordre Follo kommune, som har flere etterspurte logistikklynger, har som mål å være arealnøytral og har nedfelt i kommuneplanen at de legger til rette for økt arealutnyttelse i flere næringsområder. Fremover vil denne utviklingen trolig fortsette, og mange gårdeiere vil sannsynligvis fokusere på å videreutvikle eksisterende eiendommer og finne kreative løsninger for å utnytte eiendommene ytterligere.

BYGGEKOSTNADER OG NYBYGGSAKTIVITET

En av årsakene til den kraftige leieprisveksten i lager­ og logistikksegmentet de siste årene er den markante økningen i byggekostnader vi opplevde i 2021 og 2022. Selv om prisene på viktige innsatsfaktorer har falt tilbake, ligger de fortsatt på et høyere nivå og er mer volatile enn i 2020. Lavere etterspørsel i Europa har bidratt til å dempe prisene, men svak kronekurs og høy lønnsvekst i Norge har gjort fallet i byggekostnader mindre merkbart her hjemme.

I en undersøkelse fra NHO Byggenæringen og Entreprenørforeningen, rapporterte henholdsvis 48% og 51% av medlemsbedriftene at økte innkjøpspriser hindrer ekspansjon og nye investeringer. Usikkerhet knyttet til kostnadene for materialer, ofte betalt i euro eller dollar, medfører også høyere risikopåslag for importører og entreprenører. Samtidig stiller både gårdeiere og leietakere stadig høyere krav til byggkvalitet gjennom økt fokus på bærekraft, energieffektive løsninger og BREEAM­sertifiseringer, noe som driver kostnadene ytterligere opp.

På toppen av dette kommer økte finansieringskostnader og høyere avkastningskrav, noe som skaper en perfekt storm i utviklingsmarkedet. De økte kostnadene må kompenseres gjennom høyere leiepriser, og i dagens marked ser vi at flere aktører krever opp mot 2 000 NOK/m2 i årlig leie for å kunne realisere nye lager­ og logistikkbygg i områdene rundt StorOslo. Dette er betydelig høyere enn tidligere og ligger godt over markedsleie for eksisterende bygg i de fleste områder.

ULIKE FORUTSETNINGER

BLANT AKTØRENE

Samtidig som leieprisen for nybygg har økt vesentlig, er det ikke nødvendigvis like betydelig for alle aktører. Et begrenset antall utviklere kontrollerer store deler av de gjenværende utviklingstomtene utenfor Oslo. Disse store aktørene har ofte ervervet store utviklingsarealer, noe som i mange tilfeller betyr lavere tomtekostnader sammenlignet med mindre kjøp. I tillegg bygger de ofte store lagerbygg og kan utnytte stordriftsfordeler for å redusere byggekostnadene, noe mindre aktører ofte ikke har mulighet til.

UT Logistikkaktører som vil ha store nye arealer må gjerne bevege seg litt ut i randsonen. Foto: Shutterstock.

Ettersom de største aktørene eier store deler av tomtereservene i områdene rundt Oslo, har de også bedre forhandlingsmakt overfor både entreprenører og leietakere, noe som gir dem økt fleksibilitet. Dette er spesielt relevant ettersom tilbudet er begrenset i de fleste områdene i og nær Oslo. Enkelte av disse aktørene har også utenlandske eiere med andre rammebetingelser og høy appetitt for lager­ og logistikkeiendommer. Disse faktorene kan gjøre at de tåler lavere leiepriser enn andre aktører for å regne hjem og realisere nye prosjekter.

VEIEN VIDERE

Når vi ser fremover, er det flere faktorer som vil påvirke lager­ og logistikkmarkedet. Til tross for enkelte svakere etterspørselsimpulser, særlig grunnet en svak varehandelsutvikling og lavere vekst internasjonalt, er det fortsatt betydelig aktivitet og betalingsvillighet blant aktører i markedet. Investorenes appetitt for lager­ og logistikkeiendommer forblir høy, selv om antallet selgere som ønsker å realisere eiendommene sine er begrenset. Mange gårdeiere er i en komfortabel posisjon og avventer muligheten

til å justere leiekontraktene til markedsmessige vilkår. Dette vil legge økt press på leietakere, ettersom de må håndtere økte leiebelastninger når gamle kontrakter med underleie reforhandles til dagens markedsleier.

Netthandelen, som har sett en dramatisk vekst de siste årene, fortsetter å ta andeler fra den fysiske varehandelen, men i et roligere tempo. Ifølge DNB utgjorde netthandelen omtrent 20 prosent av den totale varehandelen det siste halve året. Fra 2019 til i dag har netthandelen hatt en økning på 86 prosent, justert for inflasjon, og fra 2022 til 2023 var økningen på 9 prosent. Vi forventer at forbrukerne vil opprettholde sine netthandelsvaner, og at netthandelen vil fortsette å ta markedsandeler fra fysisk handel, selv om veksten nå er vesentlig mer moderat enn under pandemien. Isolert sett er dette positivt for aktiviteten i lager­ og logistikkmarkedet. Det blir likevel interessant å se hvordan netthandelsaktørene, som har økt kapasiteten betydelig under boom­perioden, vil tilpasse seg fremover. Med fall i kjøpekraft blant forbrukerne og en negativ trend i varehandelen, kan arealbehovet påvirkes negativt.

Vi tror samtidig at de mest attraktive beliggenhetene vil holde seg svært godt, mens det vil være vanskelig å realisere nye logistikklynger lenger utenfor Oslo. Dette skyldes hovedsakelig høye byggekostnader, samtidig som leienivåene ikke har holdt følge med kostnadsutviklingen. Tilgangen på tomter i flere områder, som for eksempel i Vestfold, er god, men etterspørselen er ikke like stor som i de mest sentrale områdene rundt Oslo. De mest etterspurte områdene vil sannsynligvis stå seg best også fremover, og leietakere må tilbys betydelig lavere leier for å vurdere å flytte til områder lenger unna de mest sentrale aksene og hovedfartsårene. I motsatt ende vil betalingsvilligheten i de beste beliggenhetene nær viktige transportårer opprettholdes og økes. Samlet sett tror vi at lager­ og logistikkmarkedet vil fortsette å være attraktivt for både investorer og leietakere. Utviklingen for den enkelte vil i stor grad avhenge av evnen til å tilpasse seg nye markedsforhold, spesielt med tanke på bærekraftige, energieffektivitet og teknologiske løsninger som stadig blir viktigere. Med riktig tilnærming og tilpasning til markedets behov, ser vi et robust fremtidsperspektiv for lager­ og logistikksegmentet.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

hjort.no

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetHjort/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

grette.no

ADVOKAT

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Seland | Rödl & Partner

A: Parkveien 55, 0256 Oslo

T: + 47 22 40 38 00

E: post@seland-roedl.no

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS tilbyr spisskompetanse innenfor skatt og avgift, selskapsrett og fast eiendom, samt arbeidsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. Vi samarbeider tett med våre kollegaer i det internasjonale advokat- og revisjonsfirmaet Rödl & Partner.

seland-roedl.no

mazars.no ADVOKAT

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

sands.no /steenstrupstordrange/

BANK

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

aka.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

anthoneiendom.no /AnthonEiendom/

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

/banenoreiendom/

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no Bryn Eiendom AS

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/ bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fram Eiendom

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fram.no

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

fram.no /FramEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ferd Eiendom

A: Strandveien 50, 1366 Lysaker

P: PB 34, 1324 Lysaker

T: 67 10 80 00

E: ferdeiendom@ferd.no

Ferd Eiendom utvikler gode miljøvennlige prosjekter som med sin tilpasning til omgivelsene bidrar til Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor.

ferd.no

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Parkveien 53B, 0256 Oslo

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

karlander.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Logistic Contractor

A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo

T: 450 27 838

E: kontakt@logistic-contractor.no

Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

NCC Property Development AS

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

ncc.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

relog.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

LinkedIn: relog-as

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

rimfeldteiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as

linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

oboseiendom.no

/oboseiendom/

oxer.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSUT VIKLING

peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

sparebank1.no

/SpareBank1/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

ragde.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00

E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

skb.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

thoneiendom.no

EIENDOMSFORVALTER

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

/thoneiendom/

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

malling.no

ØKONOMISYSTEMER

xledger.no

/mallingco/

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no

® /xledgernorge/

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

EIENDOMSFORVALTER

drivforvaltning.no

EIENDOMSFORVALTER

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

E: post@drivforvaltning.no

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

oxer.no

EIENDOMSFORVALTER

falex.no

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

EIENDOMSSERVICE

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

Estate Media estatemedia.no

A: Rådhusgata 5, 0151 Oslo

T: 90 15 82 11

E: post@estatemedia.no

Ønsker du å bestille annonsering, eller har du andre spørsmål?

Send oss en e-post.

EIENDOMSSERVICE

Proptivity Norway AS

A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

T: +47 905 01 905

E: stein@proptivity.com

Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste. Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.

proptivity.com

EIENDOMSSERVICE

gk.no

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

agin.no

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

AG Installasjon Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

/aginstallasjon/

tormax.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

ENERGI

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/ solcellespesialisten.no

ENTREPRENØR

moelven.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENTREPRENØR

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

/moelven/

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ENTREPRENØR

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ENTREPRENØR

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

utecomfort.no

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

FACILITY SERVICE

Wener AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

T: 22 22 33 00

E: post@wener.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

4service.no

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

conluo.no

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/

/kirkestuenas/ FACILITY SERVICE

Kirkestuen AS

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

FACILITY SERVICE

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FORVALTNINGSSYSTEM

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no

INGENIØRTJENESTER

/tomagruppen/

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/ termoenergi.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo

T: 459 11 251

E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/

monn.no

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

CreoNordic AS

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear

T: 902 14 000

E: post@creonordic.no

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

creonordic.no

/creonordic/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

moelven.no

/Moelven/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Modulvegger Oslo AS

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6269, 0603 Oslo

T: 23 24 22 00

E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.

Se våre produkter på modulvegger.no

modulvegger.no

NÆRINGSMEGLING

cwrealkapital.no

PERSONALRESTAURANT

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com

/Metos/

NÆRINGSMEGLER

de3stuer.no / 4service.no

malling.no

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

PERSONALRESTAURANT

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

sottogsalt.no / 4service.no

RENHOLD

eir.no / 4service.no

RENHOLDSTJENESTER

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

bmoved.no /thebmovedcompany/

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

ØKONOMISYSTEMER

renholdsbedriften.no

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/ visma.no/erp/bransjer/eiendom

RENHOLD

Se vårt eiendoms magasin

Real-nytt i denne utgaven av NæringsEiendom.