Estate Magasin 03/2024

MEGLING

Sprek 60 åring sulten på videre vekst

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

PORTRETTET

Christine Flataker Johannessen

UTVIKLING

Gigantprosjekter i Vestby og Bergen

BYUTVIKLING

En svart komedie

Kunstig intelligens - et historisk kappløp

STORT TEMANUMMER: KIs påvirkning av eiendomsbransjen

Arkitektenes kreativitet og nysgjerrighet er styrende for vår bruk av ny teknologi

LINK Arkitektur anvender KI som en integrert verdiskapende arbeidsmetode og er overbevist om at arkitekter som bruker KI vil erstatte de som ikke gjør det

Gå til LINK IO for å se mer

Nytorget

Utviklingen av Stavangers neste prestisjeprosjekt er nå i gang. Om to år står de tre øverste etasjene klare for ny(e) leietaker(e). Her blir det ca 2.400m2 nye, skreddersydde kontorlokaler med praktfull utsikt over fjell, fjord og bymiljø. Ta kontakt dersom du ønsker ytterligere informasjon om denne unike muligheten.

Nytorget 1, 4012 Stavanger 2 400 kvm ledig

”En viktig del av byen skal fornyes. Her tilbyr vi førsteklasses kontorlokaler i et område som kommer til å bli et av de store samlingspunktene i Stavanger sentrum.”

Kontaktperson:

Jan Christian Drarvik, Markedssjef +47 909 46 572

jan@svgproperty.no

29. – 30. AUGUST 2024 FARRIS BAD, LARVIK

«Amerikansk Armageddon»

med Thomas Seltzer

Da rasende Trump-tilhengere en januardag i 2021 stormet den amerikanske kongressen for å hindre overføringen av presidentvervet til Joe Biden, satt en hel verden med hakeslepp og trodde ikke sine egne øyne. På tv-nyhetene den samme kvelden sto anerkjente statsvitere og USA-eksperter og erklærte hvor sjokkert og overrasket de var - akkurat som de var da Trump vant valget i 2016. I foredraget «Amerikansk Armageddon» forteller Seltzer om hvorfor han så dette komme, og hvor han ser sitt fedreland USA og det amerikanske prosjektet gå videre herfra. Det er ingen lystig fortelling, men desto viktigere pensum for enhver nordmann som gjerne vil forstå dette merkelige landet i vest vi alle trodde vi kjente så godt.

Hør Thomas Seltzer på Eiendomsutviklingsdagene 2024, hvor han også deler sine tanker om hvordan politikken påvirker samfunnet og enkeltmennesket, både direkte og indirekte.

Samarbeidspartnere:

2024

ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO: KI generert av Midjourney Art Directed av Blake and Friends

LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000

ANSVARLIG UTGIVER:

Estate Media AS Rådhusgata 26 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00

post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

LEDER

KI og eiendomsmarkedet

Av: Dag-Jørgen Saltnes K

I (kunstig intelligens) var årets buzzword i 2023 og alt tyder på at det får en enda større hype i 2024. Særlig har lanseringen av ChatGPT gitt KI til folket. Og mens vanlige folk nå bruker ChatGPT til å lage gøyale bursdagstaler, foregår det en aldri så liten revolusjon ute i næringslivet.

Eiendomsbransjen er en av bransjene som virkelig har behov for å ta i bruk kunstig intelligens. Ikke bare fordi den fra før er en av de minst digitaliserte bransjene, men også fordi den sitter på ekstremt mye data som kan brukes for å forbedre produktet til kundene og få ned kostnadene.

I første omgang vil trolig eiendomsselskapene og underleverandører bruke KI for å effektivisere sine virksomheter, både innenfor innkjøp, administrasjon og kunde- og markedsarbeid.

Men i neste ledd kan de bruke KI for å bygge verdi for kundene, for eksempel ved å få ned felleskostnadene (bruk av smarte energiløsninger, kobling av historiske data for snømåking mot værmeldinger osv) eller hjelpe kundene med optimalisering av arealene.

Når det gjelder kostbare investeringer og utbedringer, kan man kan ha sensorer som viser behov for vedlikehold av tekniske anlegg og i enkelte tilfeller presis prediksjon av når anleggene er i ferd med å gå i stykker.

Det er ikke mulig å liste opp alle mulighetene innenfor kunstig intelligens her (vi har en seksjon som har sett litt nærmere på det i denne utgaven av Estate Magasin), men vi kan fastslå at riktig bruk av den nye teknologien vil gi enorme besparelser for de som driver med eiendom. Besparelser som ikke bare vil gi økt lønnsomhet til selskapene, men som også vil komme kundene til gode i form av bedre produkter og lavere kostnader.

Men da må eiendomsselskapene og bransjen opp i ringen og legge ressurser i det. Selv om det koster penger i startfasen og man kanskje ikke helt ser hva det endelige resultatet blir.

En bank som kan eiendom like godt som bank.

Rune Andersson-Egeland, Eiendomsfinansiering

Pareto Bank har lang erfaring med eiendomsfinansiering, og besitter høy kompetanse innenfor områdene som er viktige for utbyggere. Med kunnskap om risiko, markeder og prosesser ser vi løsninger der andre banker stopper opp. Vi lykkes når kundene våre lykkes. Les mer om hvordan vi kan bistå ditt prosjekt på paretobank.no

MARKEDSKOMMENTAR

RENTER TIL

BESVÆR

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Hver uke kommer det en rekke viktige økonomiske nøkkeltall fra de store økonomiene i verden, og mange tusen økonomer forsøker å tolke tallene for sine banker, selskaper og viktige beslutningstakere. Hva betyr de siste lønnstallene for kommende inflasjon og renten? Hvordan ordla den amerikanske sentralbanksjefen seg på pressekonferansen etter det seneste rentemøtet? Vil økte shippingkostnader slå ut i økte priser i verden? Er renten for lav eller for høy for å få til den perfekte balansen mellom å sikre økonomisk vekst og samtidig holde inflasjonen under kontroll?

Og i markedet svinger forventningene til fremtidig rente. I fjor høst var det såpass mange positive signaler fra USA at de lange rentene falt kraftig og det ble snakket om at det ville komme mange rentekutt gjennom 2024. Dermed åpnet det seg et vindu for eiendomsselskaper som trengte langsiktig finansiering. Flere løp til sine bankforbindelser og sikret seg lån med lave renter. Renter som på kort tid plutselig var over ett prosentpoeng lavere.

I starten av 2024 var det mye optimisme rundt renten. Markedet priset inn flere rentekutt og man slo fast at rentetoppen nå er nådd. Det er fortsatt enighet om at rentetoppen er nådd, men etter hvert som nye nøkkeltall har kommet inn, har forventningene til rentekutt falt. Nå synes det å være enighet blant økonomene at det neppe kommer noen rentekutt i 2024 og vi må ut i 2025 for at Norges Bank igjen skal kutte styringsrenten.

Men det skifter fort i markedet. Dersom kronen skulle begynne å styrke seg og det samtidig kommer noen nøkkeltall som viser at inflasjonen vil bli lavere, kan man plutselig få forventninger om kutt igjen.

Da må eiendomsselskapene benytte seg av de vinduene som åpnes igjen på finansieringssiden. For det man ikke kan gjøre i dette markedet, er å lukke øynene å håpe at rentekuttene skal «redde» oss.

Etter

mange harde tak, setter vi stadig kursen

mot nye horisonter

Vår historie som pionér har gjort Malling til det mest komplette eiendomshuset i Norge. Dette er historien vi forvalter når vi strekker oss mot fremtiden. I 60 år har vi brøytet vei for hva markedet innenfor næringseiendom kan være, og det skal vi fortsette med.

↗ malling.no

Bunnsolid e r ø rett ednepaksyngo , keræb r a ftigeløsningerSiden 1945

Stolte tradisjoner. Bærekraftige løsninger.

Bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger er vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945. I dag er vi en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

INNHOLD

LEDER

8 KI og eiendomsmarkedet

MARKEDSKOMMENTAR

10 Renter til besvær

KARRIERE

16 Går fra Entra til PPI

16 Ny toppjobb for Liv Malvik - blir sjef i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning

18 Jon Eldon er ny daglig leder i Akto Eiendom

18 Går fra Nordr til EBA

20 Rune Svindland skal lede Newsec Advisory i Stavanger

20 Einar Kvien ny forvaltningsdirektør i KLP Eiendom

22 Tore Bakken blir direktør for utleie i DNB Næringsmegling

DET STORE SPILLET

24 Spår slutten for megleren

PORTRETTET

28 «Vi skal være med å bygge Bergen, og det er en stor motivasjon for meg»

Den første næringsmegleren i Norge har passert 60 år og er klar for 60 nye.

INNHOLD

NYHETER

40 Ung Profil: En eiendommelig ung mann

46 - Lag et boligprodukt for godt voksne

50 60-åringen klar for fremtiden

58 Bydoktor Erling Fossen: Byutvikling som svart komedie

66 Satser stort i Vestby og Bergen

KUNSTIG INTELLIGENS

72 Pioneren snakket om KI på 50-tallet

74 – Hvis de gode bruker KI bedre enn de slemme, kommer dette til å gå bra

80 – Jeg vet ikke om en eneste kommune som kan skilte med at den er smidig på reguleringssaker

84 – Når Christian har lagd en tjeneste som kan gjøre meg arbeidsledig, har vi lykkes

90 Dette svarer meglerhusene om KI

98 Har enorme datamengder fra 2,9 mill. kvm eiendom

102 – KI har potensialet til å revolusjo arkitektbransjen på mange måter

116 Vil kutte driftskostnadene og skape merverdi ved hjelp av KI

118 Vil bruke kunstig intelligens for å visualisere kontorene

120 Leverer KI til advokatstanden

ikke en løsning. Den største risikoen er å bli hengende etter.

122 Tror AI vil kunne overta noen av de mer rutinemessige og tidkrevende oppgavene i advokatbransjen KUNSTIG INTELLIGENS

A-lab, Coera, LINK, Nordic og Ratio gir et innblikk i hvordan arkitektselskapene jobber med KI.

Hos oss blir kunden husket og ivaretatt.

Det blir lagt merke til.

Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper og gjenkjennes ved høy kvalitet på eiendommene og førsteklasses beliggenhet. Kundetilfredshet er vårt største fokus og leietakerne er våre viktigste samarbeidspartnere. Vi har over 40-års erfaring og arbeider kontinuerlig med å tilby den beste service og profesjonalitet i alle ledd.

Les mer på eiendomsspar.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Går fra Entra til PPI

Public Property Invest (PPI) har ansatt Tone Omsted som ny IR-direktør i selskapet.

Foto: Entra

Hun kommer fra stillingen som IR-sjef i Entra og starter i den nye jobben første september.

– Jeg er glad for å offentliggjøre ansettelsen av Tone Omsted, og slik at vi kan fortsette å bygge det allerede sterke og profesjonelle teamet i PPI. PPI ble nylig børsnotert i Oslo og har en ambisjon om å bli en ledende konsolideringsaktør i det nordiske eiendomsmarkedet. Vi ser frem til at Tone blir med oss for å etablere en åpen og proaktiv IR-funksjon og for å bidra til å levere på vår ambisjon, sier konstituert administrerende direktør Ilija Batljan.

Tone Omsted har mer enn 25 års erfaring fra kapitalmarkeder, bedriftsfinansiering og eiendomssektoren. Hun har fungert som leder for Investor Relations i Entra ASA siden børsnoteringen i 2014, og hun har 15 års erfaring som Investment Bankingprofesjonell i SEB/SEB Enskilda.

– PPI er et solid, godt kapitalisert eiendomsselskap med en ambisiøs vekststrategi. Jeg ser veldig frem til å bli med i det flotte teamet i PPI og til å bidra til å utvikle selskapet for den spennende reisen fremover, sier Tone Omsted.

IR-Sjef bytter beite

Tone Omsted begynner i Public Property Invest i september i år.

Fornøyd

Styerleder Ole Petter

Bjørseth i Kjeldsberg

Eiendomsforvaltning er strålende fornøyd med å ha landet Liv Malvik som ny daglig leder.

Ny toppjobb for Liv Malvik - blir sjef i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning

– Da jeg så at Liv Malvik skulle slutte i KMC Properties, tok vi kontakt samme dag.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Kjeldsberg Eiendomsforvaltning

Liv Malvik er ansatt som daglig leder i KJeldsberg Eiendomsforvaltning. Selskapet, som er et heleid datterselskap av R. Kjeldsberg, forvalter og drifter både næringseiendom og boligeiendom, samt gir råd om energiøkonomisering og bærekraft innen eiendomsbransjen.

– Det er bygget en god plattform i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning for videre vekst og vi ønsket en ny daglig leder som kan forvalte det som er skapt og utvikle selskapet videre. Da jeg så at Liv Malvik skulle slutte i KMC Properties tok vi kontakt samme dag, sier Ole Petter Bjørseth, styreleder i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning.

ERFAREN

Kjeldsberg Eiendomsforvaltning og datterselskapene Kjeldsberg Boligforvaltning og Real Eiendomsforvaltning har nesten 90 ansatte, i tillegg til 25 ansatte i tilknyttede selskaper fra Tromsø i nord til Oslo i sør.

Liv Malvik har tidligere ledet utviklingen og utbyggingen av Grilstad Marina, vært leder for bedriftsmarked i Sparebank 1 SMN og Fokus Bank, samt administrerende direktør både i Inter Revisjon Norge og i Heimdal Eiendomsmegling.

– Kjeldsberg Eiendomsforvaltning har hatt god vekst de siste årene – både i omfanget av tjenester og geografisk. Utviklingen av de ulike virksomhetsområdene ønsker jeg å videreføre, og eierne har ambisjoner for videre vekst, sier Liv Malvik.

Hun begynner i den nye stillingen den første oktober i år.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Jon Eldon er ny

daglig leder i Akto Eiendom

Han kommer fra rollen som daglig leder i PHM Norge.

Av: Glen Widing Foto: Akto Eiendom

Med over 20 års erfaring fra anerkjente selskaper som PHM Group, Compass Group, Coor og Tjuvholmen Drift (tidligere en del av Selvaag Eiendom), har Jon Eldon vist evne til å lede organisasjoner med fokus på resultater. Med sin brede kompetanse vil Jon Eldon være en verdifull tilføyelse til Akto Eiendoms lederteam, heter det i en pressemelding.

Selskapet som driver innen eiendomsforvaltning og drift ble etablert i 2018, har søkelys på både næringseiendom og boligsameier. Med om lag 24 ansatte forvalter selskapet ca. 300.000 kvadratmeter fordelt på 90 eiendommer.

I tillegg kunngjør Akto Eiendom at Carucel Eiendom har blitt majoritetseier. Denne investeringen vil ifølge meldingen styrke selskapets posisjon i markedet og legge til rette for videre vekst og suksess.

– Vi ser frem til å samarbeide med Jon Eldon. Hans erfaring og kompetanse vil være avgjørende for å videreføre selskapets suksess og styrke posisjon i markedet, sier styremedlem og driftsdirektør Caroline Krefting i Carucel Eiendom.

15. August

Går fra Nordr til EBA

Næringslivsleder og tidligere politiker, Audun Blegen, er ansatt som ny administrerende direktør i EBA –Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg i NHO.

Av: Tore Årdal

Foto: Nordr

EBA er Norges største bransjeforening for entreprenører med 644 medlemsbedrifter med til sammen 29.000 ansatte.

Blegen kommer fra eiendomsselskapet Nordr som konserndirektør for bærekraft og compliance, og har tidligere erfaring fra Veidekke i ledende posisjoner, samt som politisk rådgiver i Byggenæringens Landsforening. Han har også 30 års erfaring fra politikken, der han blant annet møtte på Stortinget for Oppland Høyre.

– Styret i EBA er svært fornøyde med å få Blegen inn i rollen som ny administrerende direktør. Han har erfaring fra bransjen, næringslivet og politikken – en viktig kombinasjon for å forstå arbeidet EBA gjør. Vi ønsker han varmt velkommen, uttaler styreleder Jimmy Bengtsson i en pressemelding.

Blegen påpeker at byggenæringen er et nav i samfunnsutviklingen, og de fleste store politiske ambisjoner i Norge er avhengig av byggenæringens leveringsevne.

– Det er krevende tider, men det kan ikke være byggenæringens ansvar alene å dempe presset på økonomien slik politikken i stor grad har lagt opp til. Min ambisjon er å heve politikernes innsikt og forståelse og ikke minst gjennomslagskraften for næringen, sier han.

Audun Blegen tiltrer stillingen 15. august.

Samarbeid Caroline Krefting og Jon Eldon.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Rune Svindland skal lede Newsec Advisory i Stavanger

Han går inn i rollen som daglig leder med hovedfokus på transaksjonsrådgivning.

Av: Glen Widing Foto: Newsec

Rune Svindland bygget opp proptechselskapet Create-Solutions med utgangspunkt i eiendomsmarkedet i Stavanger. Selskapet ble senere solgt til Visma. Svindland har lang erfaring fra bank/finans og eiendom, blant annet som director investment services i Sandnes Sparebank og i DNB Asset Management, og har gjennom årenes løp vært involvert transaksjonsmarkedet gjennom hele verdikjeden, ifølge en pressemelding.

– Jeg er veldig glad for å styrke vår transaksjonssatsing i Stavanger med Rune på laget. Han har inngående kjennskap, betydelig erfaring og en passion kundene vil merke. Hans brede erfaring fra bank/finans, rådgivnings- og eiendomsbransjen gjør ham svært godt egnet til å tre inn i rollen og videreutvikle vår virksomhet i Stavanger, sier styreleder Jon Harry Dahlberg Årstad.

Rune Svindland ser frem til å bygge selskapet videre, og sier:

– Jeg er glad for å få muligheten til å lede Stavanger-kontoret. Vi vil jobbe videre med å styrke våre kundefokuserte tjenester, der uavhengig rådgivning skal ligge i bunn for fortsatt vekst, og være verdiskapende for våre kunder.

Einar Kvien ny forvaltningsdirektør i KLP Eiendom

Av: Glen Widing

Foto: Roar Grønstad/KLP Han kommer fra jobben som operativ leder i selskapet.

Einar Kvien tar over etter Ellen Langeggen, som blir ny administrerende direktør i KLP Eiendom 1. september ifølge en pressemelding.

Kvien er utdannet sivilingeniør med 14 års fartstid i eiendomsbransjen. Han har hatt flere stillinger innen forvaltning i KLP Eiendom, og har de seneste tre årene vært operativ leder for forvaltningen av næringsporteføljen i Oslo. Som forvaltningsdirektør vil Kvien ha overordnet ansvar for utleie og forvaltning av kontorporteføljen til KLP i Oslo. Kvien går også inn i ledergruppen i KLP Eiendom fra og med 1. september.

– Vi er veldig glade for at han har takket ja til stillingen. Han er en dyktig og engasjert leder, som har en solid forståelse av KLP Eiendoms virksomhet og våre kunder, sier Ellen Langeggen.

Ny jobb Einar Kvien.

Jobb Rune Svindland.

Høyt over byen, med langstrakt utsikt over Oslofjorden

19 leiligheter med nydelige kvaliteter kommer for salg i sommer

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Ny jobb

Tore Bakken blir direktør for utleie i DNB Næringsmegling

Han tar over stillingen etter Jørn Skovly som snart går av med pensjon.

Tore Bakken skifter beite. Av: Tore Årdal Foto: Stig B. Fiksdal

Tore Bakken kommer fra Entra der han har vært konserndirektør for marked og eiendomsutvikling, og kunde- og utleiedirektør ifølge en pressemelding. Han har tidligere hatt ledende roller i Storebrand Asset Management Eiendom, Eiendomshuset Malling & Co og Colliers Næringsmegling. I tillegg har han jobbet som megler i Akershus Eiendom og UNION.

– Jeg har rett og slett savnet meglerrollen, og min erfaring fra gårdeiersiden kan bli et viktig supplement til øvrig faglig kompetanse. Tiden i Entra har gitt verdifull erfaring, med bygging av et solid team innenfor utleie, rådgivning og utvikling, og ikke minst utvikling og utleie av mange store prosjekter. Nå bytter jeg side av bordet og næringsmegling, sier han. – Av og til er det godt med fornyelse, for å få et nytt perspektiv. Vi rekrutterer en svært erfaren leder til å komplementere vårt utleieteam i Oslo. Tore Bakken har den nødvendige kompetansen, nettverket og ferdighetene som er nødvendig for å løse kundenes utleiebehov og for å videreutvikle våre utleietjenester, påpeker administrerende direktør Jens-Petter Guthus i DNB Næringsmegling.

HAN SIER KONTORETS ROLLE ER I ENDRING. – Sentraliseringen av logistikkeiendom rundt storbyene fortsetter. Miljøpresset øker. Bruken av teknologi, hjemmekontor og måten vi kommuniserer på styrker kontorets kulturskapende rolle og stiller nye krav til oss i utleieprosessen. Bakkens erfaring med utleieprosesser vil tilføre oss verdifull kunnskap, fortsetter han.

Bakken tar over stillingen etter Jørn Skovly,som har jobbet 24 år i selskapet og som snart går av med pensjon.

Vår arkitekturvisjon

Hundreårsarkitekturen

Vi ønsker å bevise at vi er eiendomsutviklere som evner å levere solide prosjekter, og dermed sette et positivt preg på omgivelsene vi bor og lever i.

Estate Media har utgitt boken

Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste 200 årene. Forfatter er Thor Arne Brun. Estate Magasin publiserer utdrag fra boken.

SPÅR SLUTTEN FOR MEGLEREN

Over 50 år er gått siden den første næringsmegleren ble etablert i Norge. Og snart er den tradisjonelle megleren død, mener John Olof Solberg, som var administrerende direktør i CBRE.

Av: Thor Arne Brun Foto: Marte

Gjærde

Tenkte helt nytt

John Olof Solberg hadde klare tanker om meglernes rolle i 2017. Han gikk av som sjef i CBRE i 2020.

Idag er det en rekke næringsmeglere i Oslo og Norge for øvrig. Noen er frittstående, mens andre er tilknyttet store, internasjonale meglerkjeder. Andre har lokalavdelinger i flere byer, mens andre kun konsentrerer seg om ett bestemt geografisk område. Transasjonsmegling og utleiemegling er adskilt, og stadig flere driver forvaltning.

Jakten på den beste næringsmegleren har ført til hyppige jobbskifter for de mest attraktive menneskene. For et meglerselskap er det selvfølgelig gull verdt å få inn en etablert næringsmegler med lomma full av gode kunder, et bredt nettverk og skarp markedskunnskap.

John Olof Solberg, administrerende direktør i CBRE, er blant de som mener meglerbransjen går inn i en ny tid. Advokaten tok over som sjef i Atrium i 2010. Omsetningen i selskapet hadde på dette tidspunktet vist en nedadgående trend over flere år. Noe måtte gjøres. Det måtte ryddes opp. Og det måtte tenkes nytt.

- Jeg så en litt umoden bransje som hadde gjort unna en hysterisk reise frem til kræsjlandingen med finanskrise i 2007/08, og, som da jeg tok over Atrium i 2010, var i ferd med å riste av seg sjokket for å komme seg videre, sier Solberg.

- Vår del av bransjen var preget av megleri og opportunisme med utgangspunkt i etablerte miljøer og nettverk. Det daværende Atrium hadde ikke lykkes med å posisjonere seg godt nok verken før eller under finanskrisen, og befant seg et godt stykke utenfor det gode selskap. Samtidig som

det var åpenbart at selskapet måtte gjennom en transformasjon var det også klare tegn på et stort mulighetsrom i bransjen som sådan. Solberg redegjør videre:

- De vellykkede aktørene i vår bransje drev med tradisjonelt megleri innenfor utleie og transaksjon. Noen hadde sett muligheten for å hjelpe leietakere ved relokalisering og gått over på leiesøk. Eller søkemegling som det ble kalt. I det store og hele drev alle med taktiske prosjekter i brytningen mellom tilbud og etterspørsel under overskriften «megling».

- Jeg har aldri sett meg selv som megler, og så heller ingen umiddelbar fordel ved å definere virksomheten som en meglervirksomhet. Snarere tvert imot. Ved å definere egen virksomhet som megling snevres mulighetsrommet inn. Kundenes behov er langt større. Både på besitter- og bruker-siden. Etablerte posisjoner på de tradisjonelle områdene påkalte en analyse av markedet – hvem tilbyr hva og til hvem. Og hva vil kreves for å ta nye posisjoner. Veien til suksess på eiendomsbesittersiden – altså bransjens tradisjonelle kunder – var krevende.

STOR KRAFT I CBRE

Den daværende styreformannen i Atrium, Bertil Tiusanen, og Solberg brukte litt tid på å se an situasjonen før de bestemte seg for å gi selskapet et forsøk. Muligheten lå i første rekke i en samarbeidsavtale med CBRE – den globale markedslederen som allerede da var betydelig større enn nærmeste konkurrent globalt sett.

Vår svært lavteknologiske bransje er ved et veiskille og teknologiske fremskritt er et stort tema.

JOHN OLOF SOLBERG

- Kraften i CBRE var det imidlertid få eller ingen som helt så i det norske markedet – tross alt ble jo eiendom sett som en lokal business og utlendingene hadde enda ikke gjort sitt nye inntog i det norske markedet. Fra vårt perspektiv var imidlertid muligheten åpenbar, fordi vi så at CBRE-systemet tilførte selskapet nær sagt all business som ble utført med utgangspunkt i globale rammeavtaler med multinasjonale virksomheter.

Etter en fase med stabilisering av økonomien i selskapet og en gradvis fornyelse og økning av bemanningen, var det lagt et grunnlag for å sette ut i livet første del av strategien. En erkjennelse av at konkurransen innenfor bransjens kjerneområder – det vil si utleie, transaksjon og verdivurdering, og til dels leiesøk – var meget sterk og konkurrentene for etablerte, tilsa at Solberg & Co måtte utnytte muligheter der andre ikke var.

- De store norske selskapene med globalt fotavtrykk skulle bli våre kunder. Vi snakker da om Statoil, Telenor, DnvGL (Veritas), Statbygg/UD, Wilhelmsen, Aker Solutions, etc. De hadde (og har) et stort behov for tjenester innenfor eiendom samtidig som eiendom er langt fra deres kjernevirksomhet. Ved å ansette folk med ledelses- og corporate-bakgrunn kombinert med å skape troverdighet gjennom kraften i CBREs plattform erobret vi «Blue chip»-markedet i det stille. Vi holdt bevisst en lav profil for å unngå at mulige konkurrenter skulle se hva vi gjorde. Fremdeles er det langt fra alle i den tradisjonelle eiendomsbransjen som har fått med seg hva vi har gjort og ikke minst hva vi kan gjøre for våre kunder.

Strategien kastet av seg. I 2010, da Solberg tok over hadde selskapet en omsetning på 18,7 millioner, med et minusresultat på 2,7 millioner kroner. Året før, i 2009, viste bunnlinja 5,7 millioner i minus etter driftsinntekter på 15 millioner kroner. I 2011 leverer Solberg fra seg et regnskap med 30 millioner i driftsinntekter og et plussresultat på 3,6 millioner kroner. 2016-tallene for CBRE AS viser en omsetning på 75 millioner kroner og et resultat før skatt på drøyt 16 millioner kroner. Det tilsvarer en resultatmargin på 21,4 prosent.

SLUTTEN?

Solberg spår slutten for den tradisjonelle næringsmegleren.

- For de fleste er det klart at eiendom ikke bare er en lokal business. Kapitalen flyter og eksponeres globalt, og likeså er virksomheter (altså leietakerne/ investorenes kunder) globale. Det er derfor nødvendig med et globalt perspektiv også i de lokale markedene. Denne trenden vil bare forsterkes og tjenesteleverandørene vil internasjonaliseres og industrialiseres. Det lokale megleriets historie går mot slutten om det ikke er over allerede.

Han legger til:

- CBRE kjøpte – overraskende for mange når de ikke helt hadde sett hva vi drev med – Atrium for å sikre et komplett fotavtrykk i Norden. Når vi ser fremover kommer flere av de større internasjonale aktørene til å komme høyere på banen i Norge og til sist dominere markedet. Denne trenden har man sett i de aller fleste land. Lokale nisjefirmaer med flinke folk vil det alltid være plass til, men den bredde og dybde i tjenestespekter som bygges på CBRE plattformen vil ikke så enkelt være replikerbar.

CBRE-sjefen er klar på bransjen står ovenfor store omveltninger.

- Ved siden av den globale trenden er vår hittil svært lavteknologiske bransje ved et veiskille og teknologiske fremskritt er et stort tema. Og det vil progressivt øke i sin kraft med etterfølgende stor transformativ konsekvens. Igjen er størrelse og evne til å investere en nøkkel til suksess. Vi har utvidet vårt syn på eiendom radikalt og ser på bygg som «hardware», menneskene inn i bygget som «software» og teknologi som en muliggjører og effektiviserende faktor.

- Skal man lykkes fremover må kompetanse i alle disse dimensjoner tilføres prosjekter i tillegg til de tradisjonelle yield og leieestimater etc. Det er en stor utfordring, men samtidig utrolig spennende. Vi ansetter folk med ulik bakgrunn og erfaring i forrykende tempo for å møte våre kunders behov langs alle disse akser – og vi tror det er nøkkelen til å bli morgendagens klart ledende aktør og «go-toplace» i bransjen, sier John Olof Solberg.

“Highly efficient, competent and service-minded”

- Legal 500 om Simonsen Vogt Wiigs eiendomsteam

Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Singapore svw.no

PORTRETTET: CHRISTINE FLATAKER JOHANNESSEN

«VI SKAL VÆRE MED Å BYGGE BERGEN, OG DET ER EN STOR MOTIVASJON FOR MEG»

Christine Flataker Johannessen hadde ansvaret for over 3.500 ansatte og 2.000 busser. Nå leder hun en stab på 15 personer, som skal utvikle store områder i Bergen.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad Johansen

Jeg tenker at også eiendomsbransjen kunne

hatt godt av et større fokus på kostnader.

CHRISTINE

FLATAKER JOHANNESSEN

Snart sentrum

– Det er ikke mange år før her vi sitter nå, er sentrum, mener Christine Flataker Johannessen.

– Jeg rakk akkurat å bestille billetter til kampen 16. mai. Det ble utsolgt på få minutter, sier Christine Flataker Johannessen når hun kommer inn i resepsjonsområdet til Frydenbø Eiendom ytterst i Damsgårdssundet i Bergen.

Som trofast Brann-supporter har hun vært med laget ned i OBOS-ligaen, men nå er de tilbake i Eliteserien, og fremstår – i alle fall i starten – som et topplag med andreplass på tabellen. Men ikke hele kjernefamilien tar bølgen for de rødkledde. Mannen hennes er Bodø/Glimt-supporter, og de ligger ikke bare øverst på tabellen, men har også kamp 16. mai, derfor blir det bare henne og deres to barn på Brann stadion denne dagen.

FLERE FORRETNINGSOMRÅDER.

Hovedkontoret til Frydenbø-konsernet er lokalisert like ved eiendommen, hvor Karl Gjøvaag og tre kompanjonger i 1916 etablerte virksomheten a/s Frydenbø Slip & mek. Verksted. Siden har det fremdeles familieeide konsernet blitt en betydelig aktør innen forretningsområdene bil, industri, eiendom og, marine. I tillegg har de datterselskapene global og NXT.

– Det er veldig gøy å jobbe her, for eierne er veldig fremoverlente. De kunne ha hvilt på laurbærene, men de skal videre, også i eiendom. Det er også positivt å være en del av et konsern, hvor vi kan lære av hverandre og utfordre hverandre. Og så er det jo slik at bilvirksomheten trenger lokaler, dermed blir det et bånd mellom disse forretningsområdene. Frydebø har jo lang fartstid i bilbransjen – hva slags bil kjører du selv?

– Ha-ha, Volvo, selvfølgelig! Min mann kjører Audi, men det er et merke i Frydenbø-familien det også!

SKULLE BLI JOURNALIST.

I oppveksten på Åsane var pappaen politi, mens mammaen jobbet i reisebyrå. Selv hadde hun en plan om å bli utenrikskorrespondent, men det skulle vise seg å være veldig høye krav for å komme inn på Journalisthøyskolen. Hun tok derfor et mellomår på jusstudiet i Bergen.

– Jeg trivdes så godt på jussen, at jeg fortsatte der. I ettertid har jeg ikke jobbet så veldig mye med juss, men jeg tok den i en retning jeg selv synes er spennende. Jeg ble tidlig leder, uten at jeg hadde planer om det, men likte det godt da jeg fikk muligheten. Til tross for at Flataker Johannessen er bergenspatriot på sin hals, flyttet hun til Oslo etter studiene for å jobbe i Sporveien. De tre siste årene der var hun leder i juridisk avdeling.

I 2012 flyttet hun hjem til Bergen for å jobbe i busselskapet Tide. Det ble en lang og spennende reise. Hun startet som konsernjurist, og endte opp med å bli administrerende direktør i Tide Buss AS i 2020, før hun i fjor fikk tilbud om sjefsstillingen i Frydenbø Eiendom.

– Buss er veldig driftsorientert. Tide har 3.500 sjåfører og over 2.000 busser som er operative til alle døgnets tider, og jeg opplevde at driften ofte spiser strategien til frokost. Dessuten er buss en verden med bittesmå marginer, slik at kostnadsfokus er den eneste måten å påvirke resultatet, for inntektene er stort sett gitt. Jeg tenker at også eiendomsbransjen kunne hatt godt av et større fokus på kostnader.

– Med så mange ansatte over hele landet, ble jeg en slags intranettfigur, og ikke en hands on leder. Dermed tar det tid å få snudd ting. Da blir det noe helt annet i Frydenbø Eiendom, hvor vi bare er 15 personer i organisasjonen.

– Bussjåfører gjør en utrolig viktig jobb, og det så vi tydelig under pandemien, da de fleste måtte jobbe hjemme, mens de ble sendt ut på veiene. De har et stor samfunnsansvar. Det er litt av det samme ansvaret her i Frydenbø Eiendom; vi skal være med å bygge Bergen, og det er en stor motivasjon for meg.

100 PROSENT GJENBRUK.

Frydenbø Eiendom har en portefølje på ca. 130.000 kvadratmeter næringseiendom, og i fjor genererte disse eiendommene leieinntekter på 170 millioner kroner. Selskapets hovedområde er Damsgård ved inngangen til Laksevåg. Frydenbø Marina strekker seg fra Damsgårdsveien 111 ved Puddefjordsbroen til Damsgårdsveien 143 i nordvest. Den opprinnelige slippen fra 1916 er fremdeles i familiens eie, og nå skal denne totalrenoveres. Bygget skal fylles med publikumsrettede virksomheter i første etasje og kontorarealer i de øvrige etasjene. – Dette er et veldig spennende prosjekt, der målsetningen er at 100 prosent skal være gjenbruk. Blant annet planlegger vi med vinduer fra Stavanger universitetssjukehus, teppefliser fra TV2-bygget, toaletter fra et borettslag i Mårdalen og mye mer.

Frydenbø har over lengre tid samlet opp et lager av bygningsmaterialer, møbler og diverse andre ting fra rivning og ombygging av andre prosjekter. Alt dette er blitt nøye registrert i databasen Loopfront. – Det skal bli like bra som nybygg, og leietakerne skal ikke oppleve at vi har gått på kompromiss med kvalitet. Vi gjør dette for å lære, slik at vi kan ha en tilsvarende tilnærming i andre prosjekter. Samtidig ønsker vi at gjenbruk skal bli en del av verdikjeden til leverandørene våre, slik at vi for eksempel kan be om 30 prosent gjenbruk på ventilasjon i et prosjekt. Dette er vår måte å pushe leverandørene på.

TRANSFORMERER GRÅTT OMRÅDE.

I dag er denne delen av Laksevåg et forholdsvis grått område, men Frydenbø Eiendom har ambisjoner om å transformere det slik at det blir en utvidet del av Bergen sentrum. Da er de avhengige av noe Flataker Johannessen har gode kunnskaper om, nemlig kollektivtrafikk og annen infrastruktur.

Det er planlagt en gangbro fra nye Dokken over Damsgårdssundet til Laksevåg, men dette ligger langt frem i tid. I mellomtiden kan styrket kollektivtrafikk med buss være en midlertidig løsning. Det hun mest av alt håper på, er bybane til Laksevåg.

Hovedområdet

Damsgård ved inngangen til Laksevåg er hovedområdet til Frydenbø Eiendom.

Energi

– Jeg har meg masse dyktige folk rundt meg som gir energi, sier Christine Flataker Johannessen.

«Jeg

ble tidlig leder, uten at jeg hadde planer om det, men likte det godt da jeg fikk muligheten.»

CHRISTINE FLATAKER

JOHANNESSEN

Med gode kollektivløsninger kommer

også byutviklingen.

CHRISTINE FLATAKER JOHANNESSEN

– Bybanen har høy frekvens, slik at man ikke trenger å sjekke rutetidene. Med gode kollektivløsninger kommer også byutviklingen. Det har vi allerede sett i Bergen.

Hun tør ikke spå når Bybanen eventuelt er på plass. – Bergen er jo kjent for å ha diskusjoner om Bybanen.

Frydenbø har også flere eiendommer på sentrumsnære Minde, hvor både Bybanen og veisystemet er på plass. Her har blant annet postterminalen og bilbutikker holdt til i lang tid, men nå skal området transformeres til en levende bydel.

– Jeg tror Minde kommer til å bli et fantastisk område, sier hun.

Hva tenker du om fremdriften for Mindebyen?

– Det har jo gått tregt, og det er synd når alt ligger til rette for en utvikling her. Nå er det imidlertid blitt enighet om en renovasjonsløsning, Det som gjenstår nå, er parkeringsdekningen, noe som må avklares i hver enkelt reguleringsplan. – Ja, det er god kollektivdekning på Minde, og det er mange fremtidige beboere som kan klare seg uten parkeringsplass. Det vi diskuterer, er parkeringsplasser for de som skal leie næringslokaler av oss. Mange virksomheter er avhengige av å bruke bil i arbeidssituasjonen. Hvis parkeringsdekningen på Minde blir for lav, risikerer vi at virksomheter heller vil lokalisere seg i andre områder som har mye høyere parkeringsdekning.

I tillegg til Minde og Damsgård har Frydenbø eiendommer i Åsane og på Kokstad, men ikke i Bergen sentrum.

– Det er ikke mange år før her vi sitter nå, er sentrum. Jeg ser nesten allerede at vi er her. Men det kan også hende at vi på et tidspunkt kjøper eiendom i det som i dag er Bergen sentrum, og det kan gjerne være en cashflow-eiendom.

SYNES EIENDOM ER DØDSGØY. Hva liker du med eiendom?

– Det er dødsgøy! Da jeg begynte å jobbe i Frydenbø Eiendom, fikk jeg masse advarsler: «Du som har så mye energi, kommer til å råtne på rot.» Men utviklingsprosjektene gir meg masse energi. Og så får jeg holde på med dette i Bergen; byen som jeg elsker over alle andre byer. Jeg er jo bergenser på min hals. Og så har meg masse dyktige folk rundt meg som gir energi. Vi har kreative prosesser for å finne gode løsninger, i tillegg til at vi har fokus på bærekraft – og det er ikke noe vi bare sier, men vi gjennomfører det også. Dessuten handler det ikke bare om miljø hos oss, men også sosial bærekraft. Vi skal bygge områder hvor man både vil leve, bo og arbeide. Dette ansvaret tar vi på alvor.

Frydenbø er Brann-sponsor, noe Flataker Johannessen selvsagt likte ekstra godt da hun fikk tilbud om jobb i konsernet. Brann-fascinasjonen har vært der helt siden faren tok henne med på Stadion allerede i treårs-alderen. I mange år var han også vakt på kampene, og da satt hun på tribunen. – Jeg klarer å legge det raskt bak meg når Brann taper, og så sitter det litt lenger i når vi vinner, spesielt mot Rosenborg. Det er også utrolig flott hva de har fått til med Brann-damene. Hjemmekampen mot Barcelona i kvalifiseringen til Champions League ble jo utsolgt på få minutter, og det manglet heller ikke med bergensere på tribunen i bortekampen. Dette viser hva Brann betyr for Bergen. – Jeg liker lagfølelsen i fotball, og jeg er en del av supporter-laget. Det er kjekt å være en del av noe. Frydenbø er tribune-sponsor, mens Tide var sponsor på fotballsokkene. Jeg pleier å si på tull at jeg velger arbeidsgiver ut fra hvem som er sponsor for Brann.

Konsern

Christine Flataker Johannessen synes det er positivt å være en del av et konsern «hvor vi kan lære av hverandre og utfordre hverandre».

CHRISTINE FLATAKER JOHANNESSEN

• Født i 1983, oppvokst i Åsane

• Gift og har to barn

• Administrerende direktør i Frydenbø Eiendom siden august 2023

• Adm. dir. i Tide Buss AS, 2020-2023

• Kommersiell direktør Tide Buss, 2018-2020

• Direktør for forretningsutvikling og konsernfunksjoner i Tide Buss, 2015-2018

• Konsernjurist Tide Buss, 2012-2015

• Head of Contracts Kollektivtransportproduksjon AS, 2008-2012

• Utdannet jurist fra Universitetet i Bergen i 2007

11 raske

Hva var din første jobb?

– Jeg solgte Søndags VG på Skinstø. Jeg har hatt mange jobber ved siden av skolen, blant annet vaskehjelp, og i studietiden hadde jeg 40 prosent stilling som personlig assistent i et bofelleskap for psykisk syke.

Hva hører du på?

– Den musikken barna hører. Akkurat nå er det mye Marcus & Martinus og Ariana Grande. For øvrig er jeg hard core Whitney Houston-fan.

Hva leser du?

– Mye krim, men nå holder jeg på med en bok om KI skrevet av forskeren Inga Strümke. Hun forklarer dette for folk som ikke har IT-bakgrunn, og temaet er veldig interessant – jeg koser meg med den boken.

Hvordan tror du kunstig intelligens vil påvirke eiendomsbransjen?

– Jeg tror det på et tidspunkt vil bli et skille mellom de selskapene som tør å bruke KI og de som ikke gjør det. Det blir kanskje slik at byggene sier fra på alle mulige fronter når noe må gjøres. Det er masse muligheter.

Hva gjør du på fritiden?

– Jeg er mye med barn og familie. Jeg liker også å stå på ski og gå tur. Og så er jeg veldig glad i å lage mat.

Hvor kommer interessen for matlaging fra?

– Jeg er enebarn, og var ofte alene hjemme. Da fikk jeg lov til å eksperimentere litt. I tillegg var jeg veldig tett på farmor, som var veldig flink til både å lage mat og å anrette den.

Hva liker du best å lage?

– Det blir mye indisk og thai, men nå er jeg i en meksikansk fase. Så får heller min mor lage kjøttkaker –hun er veldig flink til det.

Hva irriterer deg?

– Jeg er opptatt av at ting skal være åpent og ærlig. Jeg er positivt anlagt, og prøver å finne løsninger, og blir irritert når folk er problematiserende.

Hva blir du i godt humør av?

– Det motsatte av det forrige spørsmålet; når vi finner løsninger. I tillegg blir jeg ordentlig glad når noen lager mat til meg med kjærlighet. Pluss det å hente barn i barnehagen som kommer stormende mot meg.

Din beste matopplevelse?

– En trattoria i Firenze som så litt shabby ut, og som vi bare ramlet innom. Uten at jeg så det, bare følte jeg at det stod en bestemor på kjøkkenet og laget mat.

Hva er ditt favorittreisemål?

– Jeg er veldig glad i Italia. Og Spania. Jeg liker å reise.

Mountain Lodge Spa & Wellness

Gamle Fjellhvilveien 1, 3536 Noresund

På Norefjell har vi nå en spennede næringsseksjon for salg. Etter ombygging i 2022 innholder den bl.a. treningsrom, svømmehall, behandlingsrom, resepsjon, konfreanserom, og garderober.

Eiendommen kan selges enten som seksjon eller som AS. Ta kontakt for visning eller mer informasjon.

En eiendommelig ung mann

Jusstudenten Elias Wahlstrøm startet foreningen CF Sparta for å skape et tettere samarbeid mellom eiendomsbransjen og akademia. Men aller mest bryr han seg om mennesker.

Av: Øystein Johnsen

Foto: Glen Widing

Til tross for at han fortsatt har to år igjen av jusstudiene, har Oslo-gutten Elias Wahlstrøm (24) allerede rukket å gjøre seg bemerket i eiendomsbransjen.

Sammen med medstudent Nicolas Finstad opprettet de i 2023 Norges første juridiske nettverk for studenter innenfor eiendom; CF Sparta. Foreningen har som mål å gi studentene bedre innsikt i eiendomsbransjen, slik at de er bedre rustet til å møte arbeidshverdagen og utfordringene som venter etter studiene.

Gjennom samarbeid og arrangementer med advokatbransjen ønsker de å vise at unge studenter ser på eiendom som et viktig og spennende felt innen forretningsjusen. Relevant erfaring og gode kontakter ute hos advokatkontorene den dagen nye fullmektiger skal rekrutteres, er jo heller ikke helt feil?

STORE ENDRINGER

Elias bor i dag på Nordstrand, mens barneårene ble tilbrakt på Hasle sammen med mor og far, og en fire år yngre søster. Siden den gang har bydelen i Oslo øst gjennomgått en total forandring.

– Hvis du hadde sluppet meg av et sted på Hasle eller Hovinbyen i dag, er det ikke sikkert jeg hadde skjønt hvor jeg var eller kjent meg igjen lenger, innrømmer han.

Kanskje var det den voldsomme omvandlingen av barndommens bygater som vekket lidenskapen for byutvikling og jus? Sikkert er det i alle fall at det ikke har vært noen klar plan hele veien. – En gang som barn besvimte jeg og slo hodet mitt kraftig. Da jeg våknet til hos legen tenkte jeg at jeg også ville bli lege. Senere synes jeg det var spennende med markedsføring på videregående og vurderte

siviløkonom. Jeg er ganske god til å formulere meg muntlig og skriftlig, så hvis det var noe akademisk uten behov for altfor sterke mattekunnskaper, var jeg interessert. Valget falt til slutt på jus, uten at jeg visste hva en paragraf var for noe en gang. Men heldigvis har jeg havnet akkurat der jeg skal være, konkluderer han.

FIRST WE TAKE BERLIN

Den manglende interessen for matematikk brukte heller unge Elias på å omfavne språkfagene. Etter noen år med skoletysk falt dermed valget på et utvekslingsår på en videregående skole i Øst-Berlin.

– Jeg har alltid vært interessert i språk, og brukte både tysk musikk og tv-serier til å bli flinkere. Så da muligheten kom for å tilbringe et skoleår år i Tyskland, slo jeg til. Jeg havnet hos en ganske alternativ familie kan man vel si, men det var et spennende år og jeg trivdes veldig godt, forteller Elias som også kan skilte med en 1.000 dagers streak i spansk på språk-appen Duolingo.

I løpet av oppholdet byttet han også ut barndommens Manchester United med en lidenskap for Union Berlin, arbeiderklassens opprørske klubb fra det gamle DDR. Laget er kjent for sin ekstremt trofaste supporterskaresom blant annet jobbet 140.000 timer på dugnad for å modernisere stadion tilbake i 2009.

– Jeg hadde aldri opplevd slik atmosfære og samhold på fotballkamper før. Det måtte bli Union Berlin, forteller Elias som blant annet fikk med seg historiens første Berlin-derby mellom Union og Hertha i Bundesliga 1 i 2019. Kampen endte (selvfølgelig) 1-0 til Union.

MYE KORONA, LITE FRI

Verneplikten bestemte Elias seg for å tilbringe som gardist, en tid som ble grundig farget av en viss verdensomspennende pandemi.

– Vi var på Elverum da korona kom. Jeg husker godt at det ble litt sånn krisestemning. Vi ble veldig isolert, uten noen mulighet for å ta fri eller reise hjem. En av lederne våre fortalte i ettertid at vi faktisk var en av de kontingentene med minst perm etter annen verdenskrig.

Senere, da de var stasjonert på Huseby, husker Elias at han kjente litt ekstra på manglende velferdsmuligheter og fraværet av permisjonsdager. – Fra Huseby kunne jeg nærmest se ned til huset til foreldrene mine uten å kunne reise hjem. Det var jo litt sårt, men samtidig føler jeg at det forsterket den totale opplevelsen av å være i Forsvaret. Det er en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

I dag tenker han først og fremst på førstegangstjenesten som en veldig sosial tid med troppen sin, der han som kompanitillitsvalgt for 200 medsoldater brukte tiden på å forhandle frem tiltak for å gjøre det lettere å avtjene verneplikten midt i en pandemi.

– Jeg fikk blant annet gjennomslag for å få satt opp et volleyballnett så vi kunne spille noe sammen uten å ha for mye nærkontakt.

Samholdet mellom soldatene har Elias tatt med seg videre, og han har fortsatt god kontakt med flere av de han ble kjent med under tiden i kongens klær.

GODT OG BLANDET

Etter militæret begynte Elias på universitetet i Oslo. Friheten og den post-pandemiske studiehverdagen føltes som et friskt pust, bokstavelig talt.

– Det var helt fantastisk å begynne på jussen, en god velkomst rett og slett. Det var veldig få som kom fra Oslo i mitt kull, så da fikk jeg sjansen til å bli kjent med masse nye folk fra hele landet, med forskjellig bakgrunn og alder. Her møtte jeg mennesker med lik innstilling som meg, og folk som ønsket seg det samme av livet.

At det finnes en arketypisk jusstudent vil Elias likevel ikke gå med på.

– Hvis du spør noen som ikke studerer juss, så tror jeg de sier ja 10 av 10 ganger. Men jussen er en veldig sånn boble der man møter de samme folkene overalt hele tiden. Da oppdager man fort at jusstudenter er like forskjellige som andre mennesker. Men hvis man skal koke det ned til noen stereotyper så kan man kanskje si at man har de som vil tjene penger, og så har du de som vil redde verden?

– Hvilken type er du?

– Jeg er nok et sted i midten, litt vanskelig å si egentlig. Vi får se.

FRA GRÜNDER TIL STYRELEDER

For studentene er foreningslivet nesten like viktig som fakultetet de går på. Bare ved UiO er det mer enn 250(!) foreninger tilgjengelig. Aktivitetene spenner fra det rent sosiale, til å dyrke fritidsinteresser eller

Reisegruppe

Elias Wahlstrøms studentforeningsliv startet med en reisegruppe, som ble populær da de planla tur til Bali.

«Du har jusstudentene som vil tjene penger, og så har du de som vil redde verden»

ELIAS WAHLSTRØM

politiske standpunkt, til å knytte bånd med bransjen man sikter mot i fremtiden. Det siste er grunnen til grunnen til at CF, Congregatio Forensis, så dagens lys i 2004– som en motvekt til den da dominerende og mer sosialt orienterte Juristforeningen. Da Elias begynte på universitetet, var det en reisegruppe som fenget mest umiddelbart. Etter et halvt år og en tur til Roma ble Elias spurt om å bli leder.

– Dette var etter korona og det hadde lenge vært vanskelig å reise, så gruppen hadde ikke så mange medlemmer. Jeg bestemte meg for å skape den mest sosiale gruppen på jussen, og begynte å planlegge en tur til Bali i Indonesia. På kort tid fikk gruppen et rekordhøyt antall søkere, og det var kjempegøy å dra på reiser rundt om i verden. Men ikke spesielt bærekraftig for lommeboka, innrømmer han.

Slik dukket idéen om en ny forening opp under CF-paraplyen. Denne skulle være tuftet på nettverksbygging med eiendomsbransjen, og fylle et tomrom i foreningslivet for studenter som var interessert i eiendom. Navnevalget falt på CF Sparta, etter verdens første bystat. Det var åpenbart mange studenter som fant eiendom interessant, for CF Sparta ble fort en populær gruppe og er nå å finne i alle byer der det tilbys master i rettsvitenskap. Gruppen utmerker seg dessuten som en av de mest populære blant studentene i alle disse tre byene.

Elias’ evne til å skape oppmerksomhet og rekruttere medlemmer gikk ikke ubemerket hen hos moderforeningen, og i dag er han styreleder for hele CF.

JURIDISK METODE

Rent faglig er det forretningsjusen som har fanget den unge studentens interesse, men forskjellene er ikke så store mellom fagfeltene som man kanskje skulle tro.

– Det som gjennomsyrer jusstudiet er den juridiske metoden, forklarer han. Uansett om det er straff eller eiendomsjus så er det fagets juridiske metode vi benytter for å angripe oppgavene foran oss. Likeledes gjelder de samme lovene, uansett om du skal bygge en skyskraper eller en tomannsbolig. Det er ikke skalaen som bestemmer.

– Jus er ofte veldig abstrakt og teoretisk. Det som gjør det lettere å interessere seg for eiendom er at man er med på å realisere konkrete prosjekter. Der det før kanskje var ingenting, reiser det seg boliger og arbeidsplasser foran øynene på deg. Det ligger mange store, kompliserte prosesser bak en slik forvandling av et område. Likevel føles det så mye mer håndgripelig enn mange andre felt jurister kan jobbe innenfor.

Lover skrevet for en annen tid mener Elias er noe av det som vil by på utfordringer for jurister innen eiendomsutvikling fremover.

– Min oppfatning er at dagens lovverk neppe er egnet for å håndtere den teknologiske utviklingen som har foregått de siste årene, særlig innen proptech. Man begynner å få problemstillinger som ikke var aktuelle da lovene ble skrevet, og da er det nyttig å ha oss jurister. Jeg tror vi kommer til å se en utvikling der både rettsanvendere og lovgiver blir nødt til å se på lovverket annerledes.

«Hvis man er positiv og sier ja til livet, så gir livet deg gode odds tilbake»

ELIAS WAHLSTRØM

Dette var også tema da advokatfirmaet Haavind høsten 2023 samlet studenter fra CF Sparta og Eiendomsutvalget på BI. Med samlingen ønsket Haavind å gi fremtidens jurister og økonomer innsikt i de nye utviklingstrekkene innen eiendomsbransjen, og hvordan de skaper nye juridiske utfordringer som får direkte betydning i hverdagen for eiendomsaktører.

- Mitt inntrykk er at begrepet “eiendomsbransjen” fort kan bli litt forenklet fra et juridisk ståsted alene, påpeker Elias. Samlingen illustrerte at det alltid vil være flere elementer som spiller sammen i utvikling av eiendomsprosjekter. Samarbeid på tvers av fagområder synes derfor å være nøkkelord.

FLERE JERN I ILDEN

At Elias Wahlstrøm ikke ligger på latsiden, burde nå være relativt klart. Det hindrer ham ikke i å ha enda noen forpliktelser på programmet, blant annet som juridisk rådgiver i Huseierne.

– Jeg jobber minst en gang uken med å bistå medlemmer som trenger hjelp med juridiske spørsmål. Typiske ting de lurer på handler om husleie, skatt, nabotvister eller avhending, for eksempel. Noen saker kan vi løse der og da, andre må vi jobbe videre med. Jeg synes det er kjempespennende, for det er jo de samme lovene som vi hører om på studiene. Men det er veldig annerledes enn å bare lese om det.

Elias er også med som rådgiver i en Start-up som driftes av en eiendomsutvikler som vil presentere en helt ny måte å tenke boligsalg på. Ved å droppe

mellommenn, redusere fortjenesten per bolig, og gi kundene muligheten til å bruke boligverdien som egenkapital har denne nye aktøren som mål å gjøre det enklere for alle å eie sitt eget hjem. Så mye mer kan ikke Elias avsløre enda, men han lover at det ikke blir lenge til vi får vite mer.

– De som står bak idéen har ekstremt mye kunnskap om eiendomsbransjen, men deres fokus er ikke på jussen. På den måten kan det være nyttig å inkludere oss jurister i Start-ups også, for å tidlig kunne avdekke og løse potensielle tvister før man lanserer.

All erfaringen Elias opparbeider seg mener han har stor overføringsverdi til den dagen han skal ut i arbeidslivet på ordentlig.

– Jeg håper at jeg får mulighet i en fremtidig jobb til å benytte de egenskapene jeg har brukt i studiene. Jeg liker å tenke nytt, og er gjerne den som starter opp ting. Jeg ser for meg en utfordrende jobb der jeg får testet mine kvaliteter.

Elias er åpen for det meste, men tror selv han ender i eiendomsbransjen.

– Det som tiltrekker meg er muligheten til å være med på å skape noe som blir en stor og viktig del av livet til andre mennesker, alt fra enkeltbygninger til hele bydeler. Da mener jeg det er viktig at det bygges skikkelig, med best mulig kvalitet og estetikk, selv om det koster. Vi må ikke glemme at det til syvende og sist er mennesker som skal bo der, jobbe der, eller gå forbi hver eneste dag. Det er de vi bygger for, og de vi bør tar vare på gjennom jusen, avslutter han.

- Lag et boligprodukt for godt voksne

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener boligutviklerne ikke tar nok hensyn til den demografiske utviklingen når de skal selge nye boliger.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Monn Interior Architects

– Litt forenklet kan vi si at boligbygging har skjedd ut fra prinsippet om selgers marked. Oppskriften har vært en enkel standardløsning kombinert med få og enkle tilvalg for den som ønsker noe ekstra. Prosjekteringen av boenhetene har i høy grad vært rettet mot familier, også der det er få familier som flytter inn. Å få plass til flest mulig soverom har vært styrende for planløsning og innredning. Mange soverom selger visstnok bedre enn få soverom, sier Trond Rsmasøskar, Interiørarkitekt MNIL i Monn Interior Architects.

Han mener mediene har bidratt til å forsterke fokuset på soverom, i så stor grad at boligkundene som skal kjøpe tror at det er lønnsomt å ha mange soverom med tanke på når de skal selge boligene igjen.

GODT VOKSTE KJØPERE

Ramsøskar oppfordrer boligutviklerne til å se kritisk på boligene som legges ut for salg og sørge for at de tar hensyn til den demografiske utviklingen.

– Selv om mye i verden er uforutsigbart, kan vi være temmelig sikre på én ting: Befolkningen eldes, og boligmassen må tilpasses en ny befolkningssammensetning. Boligutviklerne må derfor interessere seg mer de godt voksne boligkundene og deres krav og forventninger.

Han viser til Opinions kartlegging Bolig preferanser i Buskerudbyen som ble utført i desember 2021. Der kommer det frem at:

• Trenden blant seniorer tyder på økende sosial aksept for og ønske om en mer lettstelt bolig og en bekvem seniortilværelse med mer tid til egne sysler og fritid (reiser, fritidsbolig, etc.)

• To av tre over 60 år (68 prosent) mener at det er svært viktig eller ganske viktig at boligen er tilpasset personer med redusert mobilitet.

• Blant dem som har flyttet de siste fem årene er de viktigste motivene for aldersgruppen 60-80 år «mer lettstelt bolig» og «felles vedlikehold og vaktmester.

- Ensidig fokus

Trond Ramsøskar mener boligutviklerne har et ensidig fokus på kjernefamilien og mange soverom.

– Aldersgruppen 60-80 år er i vekst, og vi vet at den er uensartet. Den består av folk som ikke vil flytte fra hus og hage, folk som har behov for omsorgsbolig eller sykehjem og folk som skifter bolig for å få en enklere hverdag der de står fritt til å bruke tiden sin på annet enn å være vaktmestre for egen eiendom. Sistnevnte gruppe har ofte høy kjøpekraft. Dette betyr at vi må bort fra det nesten ensidige fokuset på kjernefamilien og behovet for mange soverom eller barnerom, sier Ramsøskar.

FLERE GREP

Han mener boligutviklerne kan ta flere grep for å treffe denne gruppen boligkjøpere bedre.

– Stikkordene fra den nevnte undersøkelsen er lettstelt, tilpasset redusert mobilitet og felles vedlikehold og vaktmester, sier interiørarkitekten.

Når det gjelder lettstelt, mener han dette innebærer alt som gjør hverdagen enklere. Det kan være materialer som er enkle å holde pene, samtidig som de tåler hard bruk. Det er også smart å ha kjøkken- og

badeinnredning uten for mange detaljer som krever mye daglig vedlikehold. I tillleg trekker han frem smarte oppbevaringsløsninger som gir god oversikt.

Det er også viktig med tekniske hjelpemidler som har med mobilitet å gjøre, samt å ha en lett tilgjengelig vaktmester.

– Planløsningen må være utviklet med tanke på behov som kan melde seg noen år frem i tid. Boligen bør være terskelfri – ikke bare av hensyn til eventuell rullestol, men vel så mye for at robotstøvsugeren skal kunne ta seg frem.

Ramsøskar trekker også frem tjenester innenfor felles vedlikehold.

– Faste avtaler med ulike leverandører er også av stor verdi: en handyman eller et firma som kan utføre småjobber i den enkelte leilighet, kokk- og servitørhjelp, felles mottak av klær og andre tekstiler til vask og rens. Det siste tilbys i dag i flere kontorprosjekter og hører naturlig hjemme blant servicetjenestene som retter seg mot det segmentet vi her snakker om, sier Ramsøskar.

FELLESAREALER

Godt voksne boligkjøpere har andre preferanser når det gjelder fellesarealer enn for eksempel småbarnsfamiliene. Blant annet er ensomhet et økende samfunnsproblem, som kan økes når mobiliteten blir dårligere

– Boligutviklerne bør sikre at prosjektene tilbyr gode møteplasser. Målet er å skape samhold. Et stort fleksibelt fellesareal inspirert av moderne coworking-arealer med sofagrupper og egne møterom gjør det mulig for beboerne å organisere egne aktiviteter og sosiale treff. Supplert med et kjøkken som kan endres til bar ved behov, blir fellesarealet enda mer attraktivt, sier Ramsøskar.

Han legger til at godt voksne mennesker gjerne foretrekker egen terrasse fremfor felles grillplass.

– Men et uteareal som bringer folk sammen er likevel et gode. Mange vil synes at en boule-bane er fint. Sykkelverksted eller smørebod blir treffpunkter for folk med felles interesser, sier Ramsøkar. Han konkluderer med at boligutviklere må begynne å levere et tilbud designet for ressurssterke, godt voksne mennesker.

– Skal boligene fremstå som attraktive for den sistnevnte gruppen, må konsept, kvalitetsnivå og servicetilbud samsvare med forventningene. Mange soverom er et dårlig salgsargument hvis boligkjøperen ikke har bruk for dem.

Lettstelt

Materialer som er enkle å holde pene, samtidig som de tåler hard bruk, er lettstelt og foretrekkes av godt voksne boligkjøpere.

60 ­åringen klar for fremtiden

Den første næringsmegleren i Norge har passert 60 år og er klar for 60 nye.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Det var da nå avdøde Peter T. Malling senior var disponent i Papirindustriens Fællesekspedition, som drev med lagring og utskipning av papir og papirmasse fra norske papirfabrikker, at Malling oppdaget at lager var mangelvare i Oslo. Sammen med sin gode barndomsvenn Henrik Tschudi startet han selskapet Team-Bygg AS som skulle sette opp enkle prefabrikkerte stålhaller som kunne brukes til lager. Men regulatoriske hindringer for å sette opp nye bygg gjorde forretningsideen umulig, og de endret derfor forretningsidéen til å tilby lagerkapasitet fra eksisterende bygninger.

Ifølge jubileumsboken til Malling da selskapet var 50 år var det første de fant noen låver på gamle gårder når Oslo uten drift.

– Låvene var stort sett fulle av skrot, og representerte død kapital, uten at eierne tydeligvis så det selv. Derfor var det ikke så vanskelig å leie dem til en brukbar pris, rydde og sette dem i stand og så leie dem ut videre til virksomheter som trengte lagerplass. Det kunne vi ta atskillig høyere pris for, og dermed tjente vi penger så å si første dag, sier Peter T Malling senior i boken.

Mot slutten av 1964 etablerte de to vennene selskapet Tschudi & Malling, som ble forløperen til Norges første rendyrkede selskap for utvikling, forvaltning og megling av det som i det norske markedet senere fikk navnet næringseiendom, et begrep Peter. T. Malling senior selv sto bak.

Til Spania

Peter T. Malling senior og Henrik Tschudi med en gammel T-Ford fra 1927 som skulle ut på tur.

Estate Magasin treffer de tre sønnene til Peter T. Malling senior (Peter, Morten og Anders) sammen med adm. direktør Anders Berggren i selskapets lokaler en varm maidag i 2024. Eiendomshuset Malling & Co, som tidligere Tschudi & Malling nå heter, feirer 60 år i år, med flere interne arrangement, en egen jubileumsbok og et stort kundearrangement til høsten. Selskapet har vært gjennom en enorm reise etter at sønnene kom inn i selskapet.

– På begynnelsen av 2000-tallet satt alle de ansatte rundt ett møtebord og spiste lunch sammen, sier Morten Malling.

Selskapet har gått fra 40 ansatte og 44 millioner i omsetning i 2008 til en omsetning på 572 millioner kroner i 2023.

– Det å vokse fra 40 personer som vi var i 2008 til 320 i dag, gir noen utfordringer. Men vi har forsøkt å holde på det å være et familieselskap og ta ekstra godt vare på de ansatte. Vi tviholder på kulturen og strukturen i selskapet. Det er en

flat organisasjon, uten store hierarkier og med korte beslutningsprosesser, sier Peter T. Malling.

– Alle medarbeidere i Oslo sitter på samme lokasjon i Dronning Mauds gate 15. Det er viktig at vi ikke sprer oss for mye. Vi gjør mye for å ivareta det vi alltid har vært, sier Anders Malling.

– Hvordan klarer dere å beholde denne kulturen?

– Peter Malling senior var en viktig kulturbærer i selskapet, og det har de tre brødrene videreført. Vi forsøker å få til at lederne tar med seg de samme holdningene. Det er enklere å videreføre en god og positiv bedriftskultur enn å fikse en dårlig en. Av de 320 ansatte, har 250 begynt de siste fem årene, sier Berggren. Malling-veksten har gått relativt knirkefritt, og Peter forteller at selskapet har fulgt den samme oppskriften for vekst hele veien.

– Men vi måtte ha mer struktur og vi måtte bygge mer stab i takt med veksten. Jeg føler vi nå har et mer profesjonelt og veldokumentert system, sier Peter T. Malling.

Tente gnisten

Anders Berggren leder Malling-konsernet, som har hatt en formidabel utvikling etter at brødrene Anders, Morten og Peter tenkte gnisten til senior da de kom inn i selskapet.

STARTET MED MEGLING

Mimrer

Peter T. Malling senior og Henrik Tschudi mimret i forkant av jubileumsboken som kom da Eiendomshuset Malling fylte 50 år.

Brødrene forteller at de ikke hadde noe forhold til at faren drev med eiendom før de var et stykke ut i ungdomsårene. Før de ble født jobbet Peter senior og Henrik Tschudi ufortrødent i et marked som hadde sterke personligheter som Olav Thon, Egil A. Braathen, Trygve Brudevold og Andenæs-familien som investerte i eiendommer. Ifølge jubileumsboken Pioneren, som kom ut da Eiendomshuset Malling & Co ble 50 år, konsentrerte Tschudi og Malling seg om eiendommer de kunne leie billig og som kunne videreleies.

Men en dag kom det en mulighet de ikke kunne si nei til og som ville være startskuddet for en endring av forretningsidéen til Tschudi & Malling. De fikk kjøpt Viking Remfabrikk for 8 millioner kroner og solgte den videre noen måneder senere med 1,5 millioner i gevinst. Pengene ble reinvestert i de gamle lokalene til Fabritius Trykkeri i Sagveien 7-11 som ble leid ut. Ifølge jubileumsboken Pioneren, som er ført i pennen av Jon Gangdal, fant de to partnerne ut at de var i ferd med å bygge en ny type business, som måtte skille mellom det å eie selv og leie ut, og ren megling og forvaltning på vegne av andre.

I 1971 etablerte Tschudi & Malling Norges første næringsmegler gjennom selskapet Eiendoms-Consult.

Samtidig fortsatte Tschudi & Malling å jobbe med det som i realiteten var syndikering av eiendommer.

Industrien flyttet ut, og da begynte de å syndikere eiendommene de etterlot. Det var restriksjoner på kreditt og de dannet spleiselag med venner og kjente som kjøpte noen av de fraflyttede industrieiendommene. Det var behov for forvaltning, byggene måtte pusses opp og leies ut, sier Anders Malling om virksomheten i disse de første årene som var før han ble født i 1973.

TØFFE ÅR

1980-tallet, som kulminerte med en brå slutt på jappetiden, ble tøft for Malling senior. Selskapet hadde ekspandert kraftig innenfor syndikering, noe som påførte Malling og medinvestorene store tap. – Akkurat det gikk ganske hardt inn på han. Særlig det at det var venner og kjente som hadde investert, det var mye verre enn at han tapte egne penger. Han tapte andres penger, og det preget han gjennom hele 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Han tok ned risikoen. Men samtidig så sov han godt om natten, sier Peter T. Malling og slår fast at han var ikke den som var mest urolig.

Brødrene forteller om en gang han hadde blitt frastjålet bilen og han rett og slett glemte å melde fra til politiet.

– Så da politiet kom på jobben og lurte på om noen savnet en bil de hadde funnet, så kom han på det. «Åja, den ble stjålet i går kveld», sa han, forteller Morten.

- At bilen ble stjålet kunne han leve med, men at tjuvene hadde vært så frekke og brukt askebegeret, irriterte han voldsomt, skyter Anders inn.

Etter den berømte strategisamlingen i 2007 ble det satt en del hårete mål som vi skulle jobbe etter.

PETER T. MALLING

Innbydende lokaler

Malling har samlet sine ansatte i innbydende lokaler i Dronning Mauds gate 15.

TENTE GNISTEN

Tvillingene Anders og Morten kom inn i selskapet i 2004, og de var interessert i at Malling skulle satse.

– Da Morten og jeg kom inn i 2004, var han veldig lett å fyre opp når vi tente den gnisten han hadde, sier Anders.

– Meglervirksomheten i EiendomsConsult hadde blitt gitt bort til de ansatte under bankkrisen, så siden da var Malling et forvaltningsselskap med en megling og prosjektledelse som fulgte naturlig forvaltningseiendommene. Fra 2007 ble det en revitalisering av selskapet. Peter kom også inn, og Morten og Anders hadde etablert syndikeringsvirksomheten, sier Berggren.

Han ble sjef i Malling & Co noen år senere i 2016, for å bygge selskapet videre mot målet om å bli

Norges ledende eiendomsrådgiver.

Malling & Co hadde en strategisamling i 2007 som det fortsatt går gjetord om. Noen ansatte følte at det

var litt tenk på et høyt tall når målene for vekst ble satt, men brødrene er sikre på at det var helt riktig å sette seg høye mål. – Etter den berømte strategisamlingen i 2007 ble det satt en del hårete mål som vi skulle jobbe etter. Vi ville ta meglersiden ut av skyggesiden av forvaltningsvirksomheten. Den hadde stort sett jobbet med reforhandlinger av leiekontrakter for forvaltning og hadde ingen eksterne kundeforhold. Vi så at Akershus Eiendom, UNION og DNB Næringsmegling hadde seilt langt forbi oss på meglersiden. Så den skulle løftes frem og vi skulle bli et meglerforetak som skulle konkurrere med de beste. Vi gikk inn for mange rekrutteringer og vi måtte ha god analysedekning. De første små stegene og frøene som ble plantet. Vi skilte også utleiedelen fra kjøp og salg og hadde etablert syndikeringen, sier Peter.

I forbindelse med satsingen byttet selskapet navn fra Tschudi & Malling til Eiendomshuset Malling.

SULTEN ER DER

Det var viktig at Eiendomshuset Malling skulle komme seg bort fra det å være et slags farmerlag for de andre meglerfirmaene.

– Det sitter mange meglere i ulike systemer som hadde vært innom oss og gått videre. Mange startet hos oss. Vi hadde ikke omsetning og økonomi til på holde på de beste hodene, sier Morten.

– Det var viktig å etablere en bonusmodell og partnerstruktur for å greie å holde på de beste menneskene. Vi måtte ha konkurransedyktige betingelser. Og så var det viktig å få plass til de nye også etter hvert som vi vokste, selv om det kan gå på bekostning av de eksisterende partnerne, sier Peter. Han viser til at utviklingen i omsetning fra de opprinnelige tjenesteområdene og de nye virksom hetene.

– Den opprinnelige forvaltnings-businessen har vokst med ca. 13 prosent i året og så har hele Malling vokst med 19 prosent i året.

– Er dere fortsatt sultne?

– Sulten er ganske stor. Jeg tror det er veldig farlig for et selskap å være fornøyd med hvor man er. Man må hele tiden være i bevegelse og tenke stort, sier Berggren.

– Så lenge vi ser muligheter til å vokse og utvikle oss, så er lysten der, sier Anders Malling.

Etter hvert som tiden har gått, har Malling utvidet med stadig nye virksomheter. De startet med analyse og verdivurering, deretter kom syndikering og fondsforvaltning. Så ble det lagt på nye lag, med

energi og miljø, eiendomsutvikling, Drammen, Bergen, Stavanger, teknologi og boligforvaltning for investorer (næring).

– Det vi bruker mest tid på er å finne noen som kan lede de nye virksomhetene. Vi har en lavrisiko måte å vokse på. Vi kjøper veldig lite, unntaket var Mork & Partners i 2009 for geografisk ekspansjon og få tak i den internasjonale linken mot Cushman & Wakefield. Vi kopierer insentivmodellen som vi lagde for meglingen i Markets til øvrige forretningsområder. Da blir det veldig transparent, sier Berggren. – Har dere ambisjoner om å vokse videre?

– Ja, vi skal vokse. Ser man på Malling nå, så har vi vokst med 19 prosent i året de siste 15 årene. De siste tre årene har vekst vært langt lavere. Utflating i veksten vurderer vi å være midlertidig og skyldes et svakt transaksjonsmarked. I fjor var veksten på 4 prosent, noe vi er veldig fornøyde med i et veldig tøft år for bransjen. Forvaltning vokste med 25 prosent. Er veksten tatt ut? Nei. Det aller meste av omsetningen til Malling kommer fra Stor-Osloområdet. Sikkert 95 prosent av inntektene. Det er stort geografisk vekstpotensial og det er også mulig for veldig mange av våre tjenesteområder å ta markedsandeler. Med sol og medvind og et transaksjonsmarked som vender tilbake igjen, så tror jeg det er mulig å klare en milliard innen 2027. Det er ingen prognose, men det er en ambisjon, sier Berggren.

– De gangene vi har satt oss hårete mål, så har vi alltid nådd det, sier Peter.

Fortsatt sultne

Peter T. Malling, Morten Malling, Anders Berggren og Anders Malling er sultne på videre vekst i årene som kommer.

Gamle Portør 4 A-H, 3788 Stabbestad

Eiendommen består av Brokkheller camping med nye og moderne modulhytter, serviceanlegg samt plattinger til glampingtelt og bobilparkering. Fantastisk beliggenhet i Portørs skjærgård, kun en liten rusletur unna Portør pensjonat. Store utviklingsmuliheter. Salg av AS. Ta kontakt for mer informasjon.

Gamle

BYDOKTOR ERLING FOSSEN

Byutvikling som svart komedie

For å åpne et felt kan det noen ganger være lurt å se på aktørene innenfor byutviklingen med et annet og teatralsk blikk.

Av: Erling Fossen

Foto: Glen Widing

Bakgrunn: Høyre har i byråd bestemt seg for å legge ned byens eget teater – Oslo Nye. Teaterets direktør Runar Hodne – med bakgrunn som urbanist i Oslo Byaksjon – er forståelig nok fly forbanna. Men framfor å løpe til avisene og klage sin nød legger han en slu plan. Han vil lage en avskjedsforestilling – en sort farsepreget komedie – der han setter seg fore å avsløre hvordan beslutninger egentlig fattes innenfor byutviklingen i Oslo. Her er hans manus. Alle likheter med eksisterende personer er løgn, og forbannet fanteri.

FØRSTE AKT

Dramatisk

Oslos manglende overordnede grep og få felles visjoner for Hovinbyen vil neppe gi en god bydel.

På scenen myldrer et stadig økende antall aktører som løper i beina på hverandre for å finne neste partner å samsnakke med. Hvert møte dokumenteres så med selfier, før de løper videre til neste samsnakking. Losjene på hver side av scenen er integrert i forestillingen. Der sitter det anonyme borgerpanelet med sine mobiltelefoner og gir likes til bildene som kommer opp på bakteppet. Menneskene på scenen ser desperat på stolpediagrammene over antall likes, og blir stadig mer iherdige i sin søken på å finne den rette samtalepartneren. En blond smekker kvinne søker lyskasteren:

– Det er så utrolig viktig å snakke sammen. Og så må vi ikke glemme å danse da dere, avslutter hun skjelmsk. En eldre kvinne med tydelige linjer av levd liv i sitt ansikt sier med et tonefall blottet for engasjement:

– Det viktigste er ikke at vi blir enige, men at vi forstår bedre hvorfor vi er uenige.

ANDRE AKT

På midten av scenen står det en kube. Plutselig kommer en dyp stemme fra kuben: – Det tar nå 7 år i gjennomsnitt å regulere en bolig. Finn den skyldige.

Vedkommende må forlate scenen umiddelbart, og finne sin plass i orkestergraven uten mulighet til å ta med mobiltelefon.

Scenen gisper før kakafonien bryter løs. En vever kvinne med kommunebrunt hår og tillært Kløftaaksent sier prøvende:

– Utviklerne må slutte å utfordre overordnede planer. Borgerpanelet smiler og gir tommel opp.

– Feilen er at PBE avviser hvert fjerde innsendte reguleringsforslag, sier en røslig kar fra Nordre Aker med pistrete hår som skriker boligkooperasjonen. Borgerpanelet ser rett ned og antall likes stopper fort. En senete eldre kar med grått distingvert hår og blazer som tydelig nikker til en shippingbakgrunn, skuer ut mot salen, og sier med senket røst:

– Jeg er nå sheriffen i byen, og jeg lover dere at denne grafen snart er en saga blott. Hvert år skal vi nå regulere 3000 boliger.

Borgerpanelet nikker, og antall likes går opp. Applausen fra salen er dog dempet. De fleste tenker i sitt stille sinn at Oslo egentlig er full nå og har mest lyst til å trekke stigen opp etter seg, og grøsser innvending over tanken på å miste utsikten sin. Borgerpanelet tar ikke lang betenkningstid. Utviklerne får slukøret sine mobiltelefoner konfiskert og blir sendt ned i orkestergraven.

TREDJE AKT

Scenen er nå omgjort til et stort strippet lokale med vindusutsikt over hele byen. Den årvåkne publikummer skjønner at vi befinner oss i Kabeltårnet på Økern. Skuespillerne sitter i pedagogisk hestesko rundt en scene der et neonskilt med Wunderbar lyser opp. På bakveggen ser vi bildet av en grønnlysende og forførende ring rundt et slitent industriområde fylt av veispaghettier og ispedd nye åndsforlatte byggefelt. Stemmen fra kuben fyller igjen rommet med sin malmfulle røst:

– En gang var Hovinbyen tenkt å være den nye Fjordbyen. Nå ti år senere har utbyggere fylt opp området med sine stygge rugekasser. Lite annet har skjedd. Ingen har tatt eierskap til utviklingen her. Hvem har feilen?

Første mann som spretter opp på scenen med dress og joggesko er en karismatisk skikkelse som begeistret roper at Økern er Oslos nye sentrum, selveste episenteret og veien mot Noor:

– Bare jeg får bygge mine høyhus faller alle brikkene på plass, og navet i Hovinbyen begynner å virke.

Noen i salen jubler, andre buer. En kjekkas i salen reiser seg og roper på sitt sjarmerende dansknorsk:

– Det bygges så utrolig mye stygt i Stor-Økern. Oslo fortjener bedre. Se til København.

Salen jubler, og borgerpanelet går kanakkas med likes. På scenen tar en lav skjeggete mann med bustete hår ordet:

– Jeg er en anerkjent kunster i Berlin, nå har jeg kommet til Økern for å gi dere den kunsten dere fortjener. Alt handler om tillit. Utviklerne vil dere vel, gi dem penger så gir de meg penger, og så skal jeg omgjøre Økern til Kreuzberg. Kultur er driveren av byutviklingen og jeg er kunstneren som skal få det til. En middelaldrende blond kvinne i trange tights ler en ørefallende kneggende latter:

– Alle skjønner at Hovinbyens framtid er sirkulær. Her har vi verdens fremste innovasjonsmiljøer i Kuben yrkesarena, og alle de store utviklerne heier på meg.

En pertentlig herremann med rogalandsdialekt og sirlig tegnede ansiktshår reiser seg: – Alle tror fremtiden til Hovinbyen heter Bylab Oslo, men den er jeg mot siden det ikke var min ide. Jeg har derfor samlet hele eiendomsbransjen i et Pentagonaktig stjernebygg på et jorde altfor langt unna T-banen. Her ligger Hovinbyens framtid.

Den eldre distingverte herren med en blazer som skriker shippingbakgrunn fra første scene reiser seg: – Politikk er ikke idealisme. For mitt parti er det viktig å følge kjøttvekta. Siden vi ikke har velgere i Hovinbyen, er det her vi vil bygge alle de nye boligene i Oslo for å skåne vestkanten.

Salen deler seg i to akkurat som resten av Oslo, og det bryter ut håndgemeng. Sikkerhetsvakter må tilkalles. I mellomtiden er borgerpanelet sikker i sin sak. Villmannen med fortid fra Berlin blir snerrende sendt ned i orkestergraven. Vi skal da ikke ha Økern fylt av innvandrere og kebablukt.

Viktig aktør Byråden.

FJERDE AKT

Scenen minner om Døden på Oslo S. Under Vaterlandsbrua sitter en broket hutrende gjeng rundt et leirbål. Stemmen fra Kuben bryter stillheten: Området rundt Oslo S er det nærmeste vi kommer slum i Oslo. Den tunge infrastrukturen er ødeleggende for mobiliteten. Hit søker alskens lykkejegere på jakt etter kvikke penger. Hva kan gjøres for livet på Oslo S? Den med de dårligste tiltakene stemmes ned i orkestergraven.

En blond dame med enorm snusleppe uttaler på stavangerdialekt:

– Nei, me kan ikkje sitte her og surmule. Me maler bakken og spikrer noen paller så folk kan sitte og henge her.

En eldre mann med godt magemål og pustemaskin prøver så godt han kan å være streng, men rasjonell og ikke gretten, uten å klare det.

– Midlertidige tiltak som du foreslår er like effektivt som å putte leppestift på en gorilla. Det er en ting som gjelder, og det er å få revet Vaterlandsbrua fort som f.

En gutteaktig straighting med stravaklokke i dyre fritidsklær kaster seg inn i samtalen:

– Det som er sikkert er at togene må gå. Det er ikke mulig å få til en massiv opprustning av Oslo S-området nå som hele Osloregionen skal kvitte seg med bilen og begynne å ta tog. Vi kan sette ut noen blomsterkasser, men mer enn det kan vi ikke gjøre. Tog først.

En fjerde kjekkas med sober vestkantdialekt snakker også drømmende uten noen som helst berøringspunkter med de andre:

– Jeg har fått utvikleren med på at i mitt høyhus rett ved Oslo S skal vi lage en eksotisk DNT-hytte med 100 år gamle eiketrær, en tropisk urskog,

og en permanent medvirkningshub på toppen av bygget.

Kjekkasen ser seg begeistret rundt. Men får ingen respons, Samtalen stopper av naturlige grunner opp. Alle er på hver sin egen planet. Stillheten blir pinlig. Det blir også mumling i salen. Folk ser overrasket på hverandre. Var dette alt? Borgerpanelet i losjene på balkongen er også i villrede.

SISTE AKT

Direktøren for Oslo Nye kommer fram på scenen, ser myndig ut i salen før han han på malmfull kristiandsandsdialekt sier:

– Kan de utstemte i orkestergraven komme opp på scenen. Som kulturarbeider har jeg lært på den smertefulle måten at mindretallet alltid har rett, selv om flertallet ikke vil oss vel. Jeg vil la en representant fra kjellerfolket få lov til å konkludere denne teaterforestillingen.

En høy skallet mann, til forveksling lik Norges stjernekeeper Erik Thorstvedt tar ordet:

– Selv er jeg en enkel utvikler fra et lite sted i Osloregionen. Men det er utrolig viktig at vi snakker sammen. By og land hand i hand, kvinne og mann, vann i munn. Både utviklerne og folket har samme mål. Å bygge en bedre by. At utviklerne tjener mye penger, mens folket får omkostningene er først og fremst et kommunikasjonsproblem.

Utvikleren har snakket seg varm nå. Patosfylt ser han ut mot salen:

– Sammen kan vi gjøre underverker. Responsen er sånn passe. Borgerpanelene har for lengst gått hjem. Salen er mest opptatt av gratis drikke i foajeen. En enslig mann med sixpence og bart klapper, mens han roper

– Oslo skal bli et forbilde for byutvikling.

Viktig aktør PBE-sjefen.

EPILOG: EN ANMELDELSE AV STYKKET

Blant de mer farsepregede elementene i Runar Hodnes siste teaterstykke finnes det en alvorlig politisk undertone. Hvis ikke byrådet og deres fagetater klarer å skape en visjon som alle kan flokke seg bak, forflyttes energien i byutviklingen til aktørenes egenmarkering.

Skuta går ikke lenger framover, men snurrer rundt og rundt uten retning. Nå snakker alle til hverandre og ikke med hverandre. Da president John F. Kennedy besøkte NASA på tidlig 60-tallet spurte han en ingeniør som satt bak en maskin om hva jobben hans var:

– To get the first man on the moon sir.

Alle jobbet mot det samme målet. Fjordbyen har lenge fungert som denne visjonen der politikere, planleggere og utviklere jobbet sammen, og der resultatet omfavnes av alle aktørene, inkludert byens befolkning.

Sentralt bak snuoperasjonen og mirakelet i Drammen sto ordfører Lise Kristoffersen (så Tore Opdahl) og den visjonære byplansjefen Arthur Wøhni. Basert på en enkel overhead med tittel Naturbania slo man fast at den offentlige aksen mellom togstasjonen og Bragernes Torg skulle styrkes, og veksten tas sentralt slik at drammenserne fortsatt kunne komme seg enkelt ut i naturen.

Hovinbyen kan utmerket godt bli den nye visjonen i Oslo, men ingen er villig til å ta eierskap. Det er viktig at politikerne nå signaliserer at satsingen på Fjordbyen ikke betyr at Rådhuset har vendt resten av byen ryggen. Området er like

stort som sentrum innenfor Ring 2, og kan gi oss 27.000 nye boliger og 2,5 millioner kvadratmeter med ny næring.

Å rive Nylandsbrua er tilsvarende et overordnet og dristig grep som viser at vår tid kan reparere de enorme feilene våre bilelskende forfedre skapte. Med fokus på byreparasjon kan byrådet og deres fagetater si at fokus ikke lenger er å vokse for enhver pris, men å blomstre.

Kun der byrådet og fagetatene jobber på lag, kan vi få skuta på rett kjøl. Da må byråd for byutvikling James Stove Lorentzen slutte å kritisere sin fagetat i det offentlige rom som han nylig gjorde med eksempelet Brugata. Byplansjefen må gjemme bort de hule slagordene om Oslo som en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, og bli enda tydeligere på hvor vi skal. Tilsvarende må alle møtene mellom utviklere og PBE få omforente referater som gjør at ikke utviklerne etter 12 dialogmøter som lyn fra klar himmel får beskjed om at PBE fremmer sitt eget alternativ.

PBE må slutte å avvise innsendte planer nærmest på instinkt, f.eks. planene for høyhuset på Lilletorget som har åpenbare kvaliteter og kan løse kriminaliteten i området. Utviklerne må på sin side slutte å se på PBE som irriterende rundingsbøyer. Alle møter mellom aktørene i planinstituttet bør føre oss nærmere visjonen som James og Siri nå må utarbeide. Vi venter i spenning på nye signaler. I mellomtiden vil jeg anbefale alle å se Runar Hodnes tankevekkende teaterstykke om den farsepregede situasjonen i dagens byutvikling.

- En farse Erling Fossen mener dagens byutvikling har en farsepregende situasjon.

Klassisk bygård med restaurant. Salg av AS.

Solsiden 22, 4950 Risør

Næringseiendom på bryggekanten i Risør havn. Rammetillatelse for bruksendring av lokalene i 2. – 4. etasje, med ombygging til 6 leiligheter med inntrukket balkong.

Eiendommen er per i dag regulert til næring, og har drift av restaurant, bar og selskapslokale med uteservering på lekter med 5 båtplasser for gjester.

Stor utvikling i Bergen Rexir er med på utviklingen av Bergen Byarena.

Satser stort i Vestby og Bergen

Rexir har hånd om 250 mål tomter i Vestby, og er samtidig en av aktørene bak gigantprosjektet Bergen Byarena. Men i Eidsvåg måtte de vrake et prosjekt med 1.500 nye boliger fordi politikerne vedtok at E39 skulle gå gjennom planområdet.

Av: Tore Årdal

Illustrasjon: CF Møller/HLM

Foranledningen til at bergenseren og den daværende politimannen Tore Andersen gikk inn i eiendom, var at han ikke fikk barnehageplass til datteren. Derfor bygget han like godt en barnehage selv. Så ble det en til og enda flere, og i 2015 solgte han 2.000 barnehageplasser.

I dag eier og driver Andersen selskapet Rexir AS – et investeringsselskap med flere store utbyggings- og transformasjonsprosjekter innen eiendom. I tillegg har Rexir store eierinteresser i andre bransjer, deriblant event og barne-tv (animasjonsserien Vennebyen).

VAR BYRÅD I BERGEN

Rexir har base i Eidsvåg i Bergen, men selskapets administrerende direktør – Filip Rygg – er bosatt på Frogner i Lillestrøm kommune. Estate Magasin møter ham i et kontorfellesskap i Oslo.

– Det blir en del reising både til Bergen og Stavanger, sier Rygg.

Selv om han har østlandsdialekt, er også han bergenser. Dialekten skyldes at familien hans flyttet til Sverige noen år i barndommen. Rygg har gjort seg godt bemerket i Bergen, blant annet som byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima,

miljø og byutvikling. Som KrF-politiker har han også hatt en rekke andre politiske verv lokalt og nasjonalt.

– Tore er en utrolig flink og langsiktig eier, og det var dette som appellerte til meg, sier Rygg om inntredenen i eiendomsbransjen.

I VESTBY SIDEN 1996

Eierens langsiktighet illustreres tydelig i Vestby, hvor kan kjøpte sin første eiendom helt tilbake til 1996. Det første prosjektet var Vestby Storsenter. Senere kom blant annet salget av en tomt til Ikea for et nytt varehus og salget av boligprosjektet Gartnerkvartalet til Nordr. I dag kontrollerer

Rexir ca. 250 mål tomt, og har flere prosjekter på gang i Akershus-byen.

– Noen av tomtene er landbruksareal. Det er viktig for oss at landbruksregnskapet går opp, og at vi har muligheten til å flytte landbruksareal, sier Rygg.

Han synes Vestby er en fantastisk kommune å jobbe med.

– De vil ha vekst, og de er veldig tydelige på hvor veksten skal være. Det er en mønsterkommune, som er lett å forholde seg til. Jeg tror vi skal være der i 50 år til.

KONSEPT FOR FELLESKAP

Tradisjonelt har forretningsmodellen til Rexir vært å kjøpe tomter, regulere og så selge videre til utbygger.

– Vi har justert litt på denne strukturen, og er nå åpne for å finne partnere til noen prosjekter. I Vestby har vi gått sammen med Axer om å bygge 400 boliger; reguleringsplanen er nylig vedtatt, sier Rygg. Prosjektet skal utvikles for en variert målgruppe, i tillegg til å tilby leiligheter noen av leilighetene innen Rexir-konseptet Tryggbo. Konseptet er basert på prinsippene i stortingsmeldingen 2018: Kvalitetsreformen for eldre «Leve Hele Livet» og hva aldersgruppen sier de ønsker og trenger i hverdagen. Tryggbo skal være et fellesskap som tar vare på hverandre. En nabovertordning sørger for sosialisering og aktivisering fra første innflyttingsdag. I tillegg kommer blant annet base for sykepleiere og omsorgsteknologi.

– Vi har besøkt over 30 kommuner, og opplevd veldig stor begeistring. Leilighetene er av en slik størrelse at alle har råd til dem, samtidig som prosjektene ikke er mer omfattende enn at alle kommuner kan gjennomføre dem.

– Jeg må rose Selvaag Bolig for plusskonseptet deres. De har virkelig gått foran. Vi har også sett til prosjekter i Danmark, og vært på masse studieturer for å lære. Boligmarkedet kommer til å endre seg dramatisk med eldrebølgen, og vi ønsker å være en del av denne endringen, sier Rygg.

BERGEN BYARENA

Sammen med Thon Gruppen og EGD Property, står Rexir også bak selskapet Nygårds tangen Utvikling AS, som har omfattende planer for det ca. 29 mål store planområdet som er beliggende mellom AdO (Alexander Dale Oen) Arena og Bergen Storsenter, inkludert Bygarasjen.

Bakgrunnen er at Bergen mangler en arena av høy internasjonal standard som kan romme nasjonale og internasjonale musikk-, kultur- og sportsarrangement til glede for byens borgere og gjester. Nygårdstangen Utvikling har som mål å gi byen denne arenaen gjennom arbeidet med Bergen Byarena.

Arenaen skal ha plass til minst 8.000 sittende og / eller 12.000 stående publikummere.

Hyller Vestby Filip Rygg er full av lovord om Vestby kommune.

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.

eiendomskreditt.no

– ET PARADIGMESKIFTE

Prosjektet omfatter også 800 boliger. Det legges opp til boligkvartaler med aktive førsteetasjer (handel og serveringssteder) samt fire punkthus.

– De som kjøper bolig her, vil bo midt i Bergens hotteste urbane område, med den aller beste tilgjengeligheten enten det er de to bybanelinjene, toget eller bussene, sier Rygg.

Han forventer at noen av boligene vil få høyt prisnivå, men de vil samtidig programmere det slik at de kan få til et mangfold.

– Et sted uten mangfold er bare et område; et sted med mangfold er en by. Og vi skal utvikle by, lover han.

Målsettingen er at planforslaget skal ut på høring tidlig til høsten i år, og at det foreligger et reguleringsvedtak i 2025.

– For kultur, idrett og de store arrangementene er dette et paradigmeskifte. Byarenaen gir Bergen muligheten til å tiltrekke seg store idrettsarrangementer, kulturarrangementer og kongresser. Samtidig tar vi tak i et ikke-område i hjertet av Bergen, og gjør det til ett av byens mest attraktive. Det er egentlig en hjerteoperasjon vi skal i gang med, sier Rygg.

Han vil også gi ros til Bergen kommune, som har satt av ressurser til dette prosjektet.

– Det blir et mye større handlingsrom for kommunen når man jobber sammen. Dette er et komplekst område, og prosjektet kan bli et fint eksempel på hvordan man skal løse en gordisk knute.

BOLIGPROSJEKT BLE OVERKJØRT

Fullt så fornøyd er han ikke med prosessen i Eidsvåg – også det i Bergen. På den over 100 mål store tomten, hvor det til nå har vært industri, lager og kontor, har Rexir – sammen med Tertnes Holdig og Østbø Holding – ønsket å utvikle 1.500 boliger, miljølokk over motorveien, nye butikker og mange attraksjoner. Grunnet arbeidet med bybanen og mulig forlengelse av Fløyfjellstunnelen, har dette latt vente på seg. Til slutt ble det besluttet at ny E39 skulle dundre gjennom område, og dermed havnet planen om det betydelige antallet boliger i grøfta.

– Det oppleves rart at vi er mer langsiktige enn kommunen. De har endret synspunkt flere ganger, sier han oppgitt.

Nå venter de bare på innløsning.

– Det blir greit for oss økonomisk, men en kommune bør jo tenke byutvikling. Og så må man som utbygger kunne stole på kommuneplanen. Ofte tenker jeg at flere kommuner burde være som Vestby, sier han.

Rexir har sitt hovedkontor i nettopp Eidsvåg. I tillegg er selskapet i ferd med å etablere seg i Stavanger.

Mangler

Bergen har manglet en stor sportsarena med internasjonal standard.

VI SKAPER MORGENDAGENS

PARKERINGSLØSNINGER

Når du skal finne en partner for fremtidens parkeringssystem, kan det være lurt å lytte til de som har vært her en stund. I mer enn 40 år har APCOA vært den pålitelige partneren for eiendomsaktører som ønsker effektive, sikre og lønnsomme parkeringsløsninger. Med 1500 områder over hele Norge har vi dyptgående innsikt i våre oppdragsgiveres utfordringer – fra kjøpesentre til flyplasser, fra sykehus til fornøyelsesparker.

I tiden fremover vil det kreves flere ladestasjoner og økt fokus på gode transportløsninger for byer og knutepunkter i vekst. Vi styrker satsingen vår på ladestasjoner for å møte den økende etterspørselen, og utvikler samtidig ditt område med relevante produkter og tjenester for alle parkerende målgrupper. Alt muligjort gjennom vår prisbelønte teknologi som blant annet omfatter sømløs skiltgjenkjenning, enkle kundereiser, verdiøkning med

teknologi og data og vår populære app, APCOA FLOW, som nå brukes av over 1,1 millioner nordmenn.

Ingen parkeringsplass er lik, og våre dedikerte team samarbeider tett med deg for å skape en skreddersydd løsning for ditt område som bidrar til økt omsetning og verdi på eiendommen. I APCOA er alltid målet å ligge i forkant av utviklingen, så da er spørsmålet: hvordan ligger dere an? Kontakt oss i dag for å komme i gang!

Konkurrerer med mennesket

Etter å ha utviklet Enigma for å knekke nazistenes kode for radiomeldinger, jobbet Alan Turing videre med datamaskiner og spådde at maskinene til slutt vilke konkurrere med mennesket i alle intellektuelle områder.

Pioneren snakket om KI på 50-tallet

Alan Turing var ikke bare sentral i kampen mot tyskerne under andre verdenskrig. Han kom med heftige spådommer om datamaskiner og kunstig intelligens allerede på 1950-tallet.

Av: Glen Widing

Kunstig intelligens (KI) – eller Artificial Intelligence (AI) på utenlandsk – handler om at datamaskiner løser komplekse problemstillinger, lærer av egne erfaringer og dermed forbedrer seg selv. Desto mer tilgjengelig informasjon på nettet, desto bedre blir utbyttet av KI.

Men tanken på at maskiner kan tenke er slett ingen nyhet, allerede for 70 år siden snakket forskere om dette, inkludert det britiske matematikkgeniet Alan Turing som også var en pioner innen datamaskiner. I 1950 påpekte han at mennesker bruker informasjon så vel som fornuft for å løse problemer, så hvorfor kan ikke maskiner gjøre det samme? Han skrev en forskningsartikkel det året der han blant annet tok for seg hvordan man bygger intelligente maskiner og tester intelligensen deres. Blant annet skrev han: – Ideen bak digitale datamaskiner kan forklares med at de er ment å utføre alle operasjoner som kan utføres av en menneskelig datamaskin. Vi kan håpe at maskinene til slutt vil konkurrere med mennesket i alle intellektuelle områder. Det kan hevdes det er best å gi maskinene de beste sanseorganene man får kjøpt for penger, og deretter lære dem å forstå og snakke engelsk.

KI blomstret i 20 år fra midten av 1950-tallet i takt med stadig kraftigere og billigere datamaskiner. Maskinlærings-algoritmer ble også bedre. Den amerikanske regjeringen var spesielt interessert i en maskin som kunne transkribere og oversette talespråk. I 1970 sa Marvin Minsky ”fra tre til åtte år vil vi ha en maskin med den generelle intelligensen til et gjennomsnittsmenneske”. Men det var fortsatt en lang vei igjen for å nå sluttmålene med naturlig språkbehandling, abstrakt tenkning og selvgjenkjenning.

Harvard-studenten Rockwell Anyoha skrev for noen år siden at den største mangelen i pionertiden var for svake datamaskiner. De klarte rett og slett ikke lagre nok informasjon eller behandle den raskt nok. Etter hvert sank både tålmodigheten til å fortsette med dette, samt finansieringen, og dermed stoppet det kraftig opp.

På 1980-tallet ble KI gjenopplivet med John Hopfield og David Rumelharts populære deep learning-teknikker som gjorde det mulig for datamaskiner å lære ved hjelp av erfaring. De fleste ambisiøse målene ble imidlertid ikke nådd, pengestrømmen opphørte og KI gikk inn i en ny dvale.

FRYKTER NORGE TAPER KI-KAPPLØPET

IKT Norge presenterte nylig en rapport som hevder at Norge ligger langt etter våre nordiske naboland i satsing på KI. I den forbindelsen sa administrerende direktør Øyvind Husby til NRK at KI vil ha en dramatisk effekt på samfunnet, og vår mulighet til å løse store utfordringer.

– Hvis ikke Norge får opp farten, kommer vi til å bli stående igjen når toget går. Politikerne må ha større ambisjoner, sa han og er bekymret for at Norge ligger etter våre naboland når det gjelder innovasjon og kunstig intelligens.

I Norge registreres det nemlig langt færre patenter på KI enn i nabolandene, viser rapporten.

– Dette er en av flere parametere som sier noe om innovasjonstakten vår. Vi trenger å utvikle egne løsninger, ikke bare bruke andres, for å skape grunnlaget for den nye økonomien etter oljen, sier han til NRK. Digitaliseringsminister Karianne Tung påpeker at næringslivet ikke er gode nok ennå i dag til å ta i bruk kunstig intelligens.

– NHO og LO har varslet et krafttak for digitalisering i næringslivet, fordi vi trenger det når vi skal omstille oss og sørge for at vi fortsatt har et konkurransedyktig næringsliv. Patenter er én del av det, men skalering, vekst, kapitaltilgang er også

Alan Turing Statuen av Alan Turing i Sackville Park i Manchester.

andre virkemidler vi trenger for å få implementert større grad av kunstig intelligens i bedriftene våre, sier hun til NRK.

FOR FÅ STUDIEPLASSER

IKT Norges undersøkelse viser dessuten at Norge har færre utdanninger innen KI enn nabolandene: – Ifølge Utsynsmeldingen fra regjeringen trenger vi flere nye studieplasser innen teknologi, og mye innen kunstig intelligens. IKT Norge mener vi trenger over 2.500 nye plasser for å møte behovet, poengterer Husby ifølge NRK.

Digitaliseringsministeren på sin side mener de nå har gitt utdanningsinstitusjonene marsjordre: – Vi vet vi åpenbart trenger spesialisert kompetanse på KI. Vi har også gitt landets utdanningsinstitusjoner tydelig beskjed om at de må prioritere teknologifag og IKT-studieplasser, for vi vet det er en flaskehals, påpeker hun.

Husby mener Norge gjør noen ting riktig, og har gode forutsetninger for å lykkes. Men han savner en helhetlig satsing:

– Teknologi må ramme inn politikken akkurat som vi tenker at bærekraft skal ramme inn politikken. Teknologi må være en ramme rundt all politikk, og det er det ikke i dag, avslutter Husby.

Foto:

– Hvis de gode bruker KI bedre enn de slemme, kommer dette til å gå bra

Å forby kunstig intelligens er et tema, men ikke en løsning. Den største risikoen er å bli hengende etter.

Av: Jan Revfem

Silvija Seres er en ledende ekspert innen kunstig intelligens (KI) og også strategisk konsulent. Hun har erfaring fra Oxford og Silicon Valley og har veiledet mange organisasjoner gjennom hennes mentorprogram i KI.

Hun jobbet i Silicon Valley i 1999 med blant annet søkemotoren AltaVista. Det var rett før dot.com-bølgen sprakk. Vi begynner med å spørre Seres om hvor KI står i dag hvis vi sammenlikner med utviklingen for internett. Hun trekker paralleller til både internett og smarttelefoner.

– I 1999 trodde man ikke på internett som en forretningsmodell. Man så ikke at internett kom til å bli en kjernestrategisk del av forretningen. Det tok ganske mange år før dette slo inn, innleder Seres. – Og se på mediebransjen. Den har i disse årene endret seg mye. Likevel har ikke papiravisene dødd ut. Vi har ikke sluttet å gå på kino eller lese bøker, men skaffet oss helt nye vaner. Det har kommet til nye forretningsmodeller.

Store omveltninger

Silvija Seres trekker flere paralleller til internett og smarttelefonen når hun beskriver hvordan kunstig intelligens vil påvirke oss.

FANCY LEKETØY

Og nå varsler eksperten tilsvarende endringer i byggebransjen. Seres tror KI blir en like stor katalysator for byggenæringen som internett ble, og også da iPhone kom i 2007.

– Ingen av oss skjønte den gangen mulighetene. iPhone var et fancy leketøy, en knapp. Det var ikke noe tastatur som gjorde at vi kunne bruke telefonen effektivt. Det var dårlig batteri og ingen antenne. Ingen av oss tenkte på å bytte ut vår gode, gamle Nokia-telefon.

Noen år senere kan Seres og alle andre konstatere at internett har muliggjort helt nye måter å tilby finansielle tjenester på. Innenfor helse kan vi utveksle data. Smarttelefonene er blitt mye mer enn en telefon. Vi bruker den som informasjonskilde. Den er blitt vår bank, vår musikk-kanal. Seres er opptatt av at alle må forstå konsekvensene av den nye teknologien.

– Det spennende med KI i byggebransjen er at det vil fungere bra for de som bestiller bygg, desginer bygg og forvalter og eier bygg. KI vil være nyttig for rådgivende ingeniører. Hele verdikjeden blir fornøyd.

– KI gir nye muligheter for bedre effektivitet og en mer helhetlig tilnærming. Byggebransjen får en bedre forutsigbarhet og kan drive vedlikehold på en annen måte.

KUTTE KOSTNADER

Eksperten ser ikke bort fra at riktig bruk av KI kan umiddelbart kutte prosjektkostnadene med 10 prosent. Kjøperne kan på sin side se om anbudene er realistiske og legge inn gode mekanismer for risikohåndtering. Ved å bruke språkmodeller som ChatGPT kan det skrives og leveres bedre anbud. Modellene gjør at leverandørene kan fremstå som annerledes og unike, og de får hjelp til å tallfeste dette. De som skal ta stilling til anbudene, får beskrevet ting på en annen måte. De kan se hva som er levert i tidligere prosjekter. Og så har vi ikke minst tidsbesparelsen.

– En jobb som tidligere tok et team av både mottak og leveranser én uke, kan nå én person få gjort i løpet av noen få timer. Denne personen kan bruke tid på å tråle alle utlysningskanaler, sier Seres.

Hun beskriver derfor KI som en superkraft, men samtidig et veldig spesialisert verktøy. Det blir en større polarisering i bransjen: Hvem tar verktøyet i bruk, og hvem tror ikke på KI og ser nytten. Seres er overbevist om at riktig bruk av KI kan bidra til å levere veldig gode anbud og prosjektere og drifte byggene enda bedre.

En nøkkel er å være nysgjerrig på det nye verktøyet. De som derimot tenker at vi har det bra nok i dag og er bekymret for egen jobbsikkerhet, vil bli enda mindre effektive.

STORE KLIMAUTFORDRINGER

– Her kommer polariseringen inn. Du har de som registrerer det som skjer, og så har du de som vil være en drivkraft. Når det gjelder eiendom, bygger vi med ekstremt høy kvalitet i Norge. Vi har vært nødt til å løse utfordringer innenfor bærekraft. Norge har en krevende geografi og umulig klima.

– Men fremover vil hele verden ha de samme behovene som vi har. Klimaendringene gjør det mye vanskeligere å drifte bygg. Kravene vi har lært å leve med, blir verre, advarer Seres.

Frykt

De verste spådommene om kunstig intelligens har elementer fra filmene om roboter som skal ta over verden.

Det tok tre dager å nå 1 million brukere av ChatGPT, under to måneder på å nå 100 millioner mennesker.

SILVIJA SERES

I vinter hadde Ruter problemer i Oslo. Seres spår at dette vil vi se i alle regioner. Hun viser også til styrtregnet vi opplevde på Østlandet i slutten av mai.

– Flere folk rundt meg fikk ikke tak i rørleggere. Før eller senere må det prosjekteres annerledes. I Norge har vi erfaring med mer ekstreme krav. De som er veldig gode i klimatilpasningene, vil på lang sikt oppleve mer kostnadseffektive og verdifulle bygg.

STADIG RASKERE

– Men hvor fort går utviklingen i KI?

– Det er et godt poeng. Jeg har en graf som viser utrullingsfarten for forskjellige teknologier. For dampskip og de aller første mekaniserte fabrikkene tok det hundre år før de ble allment tatt i bruk. Det tok bortimot den samme tiden fra de første bilene kom til de ble allemannseie.

– For nyvinninger som telefonen, lyspæren, TV og kjøleskap ble absorpsjonstiden raskere og raskere. Når det gjelder internett, snakker vi om kanskje 30 år fra noen veldig få brukere i USA til over 90 prosent av husholdningene og bedriftene. For PC-er var tiden også ganske lang, svarer Seres.

Men for mobiltelefoner generelt handlet det om ti år. Smarttelefoner ble vanlig i løpet av tre år. Nå handler det om raskt å flytte analoge strategiske forretningsmodeller til digitalt drevne modeller. KI kan i stor grad erstatte magefølelsen. Men:

– Data alene hjelper ingenting. Du må ha kombinasjonen med mennesker. Men den datadrevne businessen skjer nå ved hjelp av KI. Vi måler både samtidighet, men også likhet og ulikhet, sier Seres. Hun tidfester den revolusjonerende utviklingen.

– Det tok tre dager å nå 1 million brukere av ChatGPT, under to måneder på å nå 100 millioner mennesker. Det er en stor andel i forhold til utviklingen for smarttelefoner.

KAN BRUKES OVERALT

Seres sier at i prinsippet kan også folk i utviklingsland ta i bruk KI på samme måte som de som bor på vestkysten av USA. Forutsetningen er tilgang til internett, et noenlunde oppegående mobilnett og en smarttelefon. Mentale sperrer er en vel så viktig hindring.

– Du må komme i gang med KI og lære å bruke det nye verktøyet. Men mange er livredde for å gjøre feil. De spør om det jeg gjør nå er relevant for min business. Da må vi slutte å leke oss og lære å bruke verktøyet for å bli mer effektive.

Seres deler KI-bruken inn i nivåer. På toppen har vi IT-folkene som kan tilrettelegge verktøyene. I midten har vi de som passer på sikkerheten i bedriftene. De kan ha sine innvendinger mot KI og se truslene. Og så har vi styre og ledelse, som må fastsette retningslinjene.

Mange ble trolig skremt over de truslene som kom frem under programmet Debatten i slutten av mai. Et britisk team brukte ved hjelp av KI seks timer på å komme frem til 40.000 nye kjemiske masseødeleggelsesvåpen. Seres toner ned dramatikken.

IKKE BARE FOR DE SLEMME

– Vi har hatt Anthrax i mange år. Vi trenger ikke 40.000 nye måter og behøver ikke å lage en sensasjon av det. Hvis de gode bruker KI bedre enn de slemme, kommer dette til å gå bra. Det blir en dum verden hvis bare de slemme tar i bruk KI.

– Innenfor cybersikkerhet pågår det for tiden en katt og mus-lek mellom de kriminelle og de som jager dem. Spørsmålet er hvem som er raskest.

– Et forbud mot kunstig intelligens er ikke realistisk?

– Det er et tema, men ikke en løsning. Det handler om data som må håndteres riktig. De som venter, taper tid. Bedriftene bør la de ansatte få bruke «grønne data» som alle kan få tak i via Google, som er de dataene som ligger tilgjengelige for alle, for eksempel på internett.

– Datamaskiner har en uendelig større evne til logisk tenkning enn oss mennesker. Vi må se på KI som noe som trigger oss til å gjøre jobben bedre.

Ingeniøren på byggeplassen må se nytten av at KI kan gi en bedre bildeanalyse. Gjør vi ting etter planen?

Seres sier det tar for lang tid hvis IT-avdelingen først skal bestemme hva som er trygt. Så skal styre og ledelse lage budsjetter. Til slutt rulles KI ut flere år etter at konkurrentene har tatt det i bruk.

ENDRINGSPROSESS

Seres understreker at KI handler mer om kultur og en endringsprosess enn en ren IT-prosess. Taperne ved en manglende innføring er de som skal ha tjenestene.

– Så hva er ditt råd til norske myndigheter?

– Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har helt rett i at vi må legge til rette for at KI kan rulles ut. Den største risikoen er å bli hengende etter, fordi vi kan ikke ta igjen de store internasjonale aktørene. Vi må forstå at digital informasjon må være kunnskapsdrevet og ikke fryktdrevet.

– Byggebransjen trenger samarbeid på tvers og et ordentlig digitaliseringsprogram. Men vi må også ha store, felles plattformer i alle bransjer, som Altinn og Bank-ID. Det må være noen kjøreregler for hvordan man plugger seg inn og et felles sett med protokoller. Da slipper vi å finne opp hjulet på nytt, svarer Seres.

Kutter byggekostnader Silvija Seres tror riktig bruk av kunstig intelligens kan kutte byggekostnadene med 10 prosent.

Naturlig intelligens tilsier at kunstig intelligens krever internasjonal rådgivning

Kunstig intelligens og automatisering endrer måten vi driver forretning på. Med mange fordeler følger det også et bredt spekter av juridiske forpliktelser, problemstillinger og spørsmål som varierer fra land til land. Som et ledende globalt forretningsadvokatfirma med tilstedeværelse i mer enn 40 land, kan vi hjelpe din virksomhet med å navigere trygt –både innenlands og utenlands.

Les mer på dlapiper.no

Gjør verden mindre komplisert med Your global law firm in Norway

–

Jeg vet ikke om en eneste kommune som kan skilte med at den er smidig på reguleringssaker

Kristin Dvergsdal Haugen i Augment City mener kunstig intelligens blir et must innen plan og bygg i alle kommuner.

Av: Glen Widing

Idag lever vi i en hurtigvoksende og ustoppelig

KI-boble som kommer til å ekspandere voldsomt og bare bli bedre. Mange mener den blir avgjørende for flere bransjer, og ei av dem er Kristin Dvergsdal Haugen i Ålesund-baserte Augment City, der hun er vice president projects. Dette er et datterselskap av Offshore Simulation Centre som driver med visualiserings- og simuleringsverktøy for smarte bærekraftige byer.

Hun ble kjent for Estate Nyheters lesere i fjor da hun kom til Oslo for å presentere den digitale tvillingen til Hovinbyen – som teknologene i Augment sto bak. Hvordan fremtidens planprosesser for store

eiendoms- og byutviklingsprosjekter blir utarbeidet kom da krystallklart frem – den blir nemlig heldigital.

BEDRE SAMMENHENGER I BYPLANLEGGINGEN – Vi håper og tror at dette kan gi bedre medvirkning i plansaker og at vi bedre kan se sammenhenger i byplanleggingen. Her kan man legge til eller fjerne bygninger som man vil for å teste ulike løsninger. Nå har Oslo en digital tvilling som de kan bruke til dette, sa Haugen den gangen da hun presenterte pilotprosjektet som ble gjennomført sammen med PBE, BYM, Ruter, Hovinbyen sirkulære Oslo, StorOslo eiendom og Økern sentrum.

Kort forklart ligner tvillingen et dataspill der spillerne utforsker et landskap på gatenivå, i fugleperspektiv eller inne i bygninger. De kan legge inn og fjerne det de ønsker som i et puslespill for å se eksisterende eiendommer og infrastruktur, eller hvordan utviklerne ser for seg høyder, størrelser og former på det de vil bygge. Med få tastetrykk kan de legge inn informasjon som barnehagedekning ned på den enkelte barnehage, både i sanntid og med tanke på hvor mange mennesker som skal bo og jobbe i området om noen år. Eller de kan sammenligne antall biler og trafikkmengder nå med hvordan det i Hovinbyens tilfelle blir med 40.000 nye boliger og 100.000 arbeidsplasser. Det er få, om noen, grenser for hva som kan lastes inn – unntakene er for eksempel data som bryter personvernlovgivningen eller informasjon om sikkerhetsinfrastruktur som sårbare installasjoner under bakkenivå.

– Dette er et initiativ fra markedet for å forsøke å effektivisere prosjektutviklingen og få ned saksbehandlingen i Oslo. En digital tvilling kan kutte flere år av behandlingstiden for reguleringssaker, påpekte en optimistisk Mathis Grimstad, som er daglig leder i Stor-Oslo Eiendom, den gangen.

Han tror på det nye verktøyet og drømmer om å kutte et par år av reguleringsarbeidet med store prosjekter.

Kristin Dvergsdal Haugen

Vice president projects, Augment City.

BEHOV FOR MENNESKER

Nå vi i dag spør Kristin Dvergsdal Haugen om KIs rolle i denne teknologien og ikke minst om hva det vil bety for planprosesser og eiendomsutvikling, ser hun det fra to sider.

– Det blir fortsatt behov for menneskelige vurderinger, men KI kan sørge for nok info i prosessen. Noe som blir helt avgjørende for å få bukt med all tiden som brukes. Vi må slutte med fem og syv år lange planprosesser, det koster unødvendig mye tid og penger, sier hun og tror på enkle verktøyer som en miks av KI og digital visualisering som aktører kan samarbeide bedre om enn i dag.

Og advarer:

– De som ikke tar dette i bruk, bruker ressursene feil. I arbeidet med KI må det være noen som kan bistå små kommuner for å skape gode og smidige prosesser. Plansjefene skal ikke drive saksbehandling – det handler om å bruke de menneskelige ressursene annerledes enn i dag. All menneskelig tid som brukes på prosesser som kan løses av maskiner, bør byttes ut. Jeg er ikke redd for roboter, det er mye bedre å trykke på en knapp for å innhente relevant informasjon i stedet for å bruke timer på å grave i et arkiv. Dette handler om å ta vare på menneskelig kreativitet, påpeker hun.

Dvergsdal Haugen er krystallklar at KI er riktig vei å gå. Ikke minst i de mindre kommunene.

– Jeg vet ikke om en eneste kommune som kan skilte med at den er smidig på reguleringssaker, så her må de finne gode løsninger sammen for å øke tempoet. Distriktene må drive med langt større erfaringsutveksling på tvers av kommunene for å få til et bedre samarbeid. Små kommuner blir tvunget til å tenke nytt for å spare penger, ikke minst med eldrebølgen vi nå er inne i, for samfunnet kan ikke fortsette å pøse inn penger i systemet slik vi alltid har gjort. Det går ikke opp i opp, poengterer hun.

Og fastslår:

– Å endre alt dette tar tid, men forhåpentligvis får vi en vinning i den andre enden.

– Eiendomsbransjen har allerede BIM, er det da behov for KI i tillegg?

– Jeg håper og tror disse to kan kombineres, og ser ikke hvorfor det skal være motsetninger. Min kjennskap til BIM er at dette er ganske tidkrevende prosesser, så all den tid dette kan effektiviseres er

det bra. KI handler ikke om å jobbe fortere, men smartere for å bli kvitt sløseriet, understreker hun. Dvergsdal Haugen er sikker på at om ti år er KI innført i stor grad.

– I min arbeidshverdag ser jeg kollegaer som så smått har begynt å bruke det, og også i privatlivet. Det handler om å finne de små pilotene, forenkle arbeidsflyten og bli mer opplyst. Jeg tror vi klarer å omfavne KI på en fin måte. Det vil ikke erstatte mennesker, men vi vil nok trenge en annen type kompetanse om fem år, sier hun og tror potensialet er særlig stort i plansaker med mange dokumenter.

– Og jeg håper KI kan ta over oppgaver som kodegenerering, men samtidig sørge for at vi ikke gir robotene for stor makt. Det handler om å finne den rette arbeidsflyten uten at det går på bekostning av eldre arbeidstakere. Det kan være et problem, for reisen mot robotisering er utfordrende. Men jeg tror dette er fort gjort, for allerede i dag er bestemødre flittige på data. Alt kan læres, og for den yngre garden er dette soleklart uproblematisk, sier hun.

Gir bedre utvikling Man kan bruke digitale tvillinger og kunstig intelligens ved planlegging av byområder. Her illustrert ved det kommende Økern Sentrum-prosjektet.

– Muligheter på minutter

Bruker du mye tid på å finne riktig eiendom?

Placepoint leverer informasjon og analyser til bolig- og næringsutviklere. Mengden informasjon er stor, og det er krevende å raskt finne ut hva som er relevant. Med Placepoint overvinner du ikke bare utfordringene med tradisjonell informasjonsinnsamling, men du åpner også en verden av muligheter. Dette vil drive innovasjon og skape suksess i dine prosjekter.

Ta kontakt for mer informasjon: kontakt@placepoint.no | Telefon: 400 04 790 | Web: placepoint.no

Bilde: KI-generert

– Når Christian har lagd en tjeneste som kan gjøre meg arbeidsledig, har vi lykkes

Et nybrottsarbeid kan om noen år revolusjonere hvordan boligutviklerne setter sammen et boligprosjekt.

Av: Jan Revfem

Foto: Glen Widing

Den erfarne DNB-megleren Jørn Are Skjelvan startet for tre år siden Kvaler, et uavhengig rådgivningsselskap innenfor boligprosjekter. Han har spesialisert seg på å prøve å finne den riktige sammensetningen av boenheter i et prosjekt gjennom selskapet Boligmiks.

Men i dag lager Skjelvan markedsanalyser manuelt hver uke. Manuelt betyr dyrt for brukerne av tjenestene. Utallige timer er blitt brukt på å punche data fra prosjektene. Nå kan bruken av kunstig intelligens (KI) revolusjonere innsamlingsarbeidet og optimaliseringen.

Tanken er at KI skal bringe produktene nærmere markedet og gjøre dem mer tilgjengelig, mer kostnadseffektivt.

DUMME DATA

– Vi har dette på tegnebrettet. For tiden er dataene dumme, det vil si at de kun speiler det vi samler. Men vi prøver å få dette til å bli noe som kan erstatte meg. Dette er ikke en lett materie og veldig rett frem, men nybrottsarbeid.

– Det handler ikke bare om å lage integrasjoner og en enkel kode, og så har du en magisk løsning. Det er mye avhengigheter og mange variabler, sier Skjelvan til Estate Magasin.

Han har fått med seg seriegründeren Christian Hager til å utvikle modellene.

– Jeg jobber ofte med å digitalisere ting og har vært gründer i hele karrieren, blant annet med å starte selskaper som Nabobil, Hjemmelegene

Foto: Shutterstock

Lønnsom miks

KI kan bidra til å hjelpe utviklerne med en mer lønnsom og riktig boligmiks med hensyn på størrelse og antall rom.

og Smartwatt. Nå prøver jeg å digitalisere alt det Jørn kan. Vi er inne i et veldig spennende punkt for Boligmiks, som vi har jobbet med i tre år.

– Jeg har fått masse data, og vi har hele tiden snakket om hvordan vi kan bruke kunstig intelligens. Det jeg synes er spennende med Boligmiks, er at vi er inne i en veldig smal nisje. Gullet ligger ofte i veldig smale nisjer for å bruke teknologi på en bra måte, sier Hager.

NED I GRØTEN

Han sier de har vært opptatt av å bygge opp database først. Det er vanskelig å trene modeller uten datagrunnlaget. Du må ned i grøten og treffe, fordi det er så mye data som må kobles. KI skal være en hjelp på veien, kombinasjonen av mennesker og maskin er fasiten.

– Når Christian har lagd en tjeneste som kan gjøre meg arbeidsledig, har vi lykkes. Det er ganske brutalt og et hårete mål, men jeg kan ikke skaleres. Jeg er én. Lager vi et program som kan hjelpe flere på samme tid, så er det bra for alle, sier Skjelvan.

– Det er mandatet mitt, sier Hager med et smil.

– Det jeg ser, er det Jørn gjør. Å bygge modellene handler litt om programmering. Men det handler mye om hvilke variabler du bruker når du trener modellene og datagrunnlaget ditt. Da er du nødt til å eksperimentere mye, men ha med bransjekunnskapen, fortsetter han.

“Deep knowledge, reputable, very smart, respected and fantastic in negations as well as providing solid advice.”

Legal 500, 2023

PÅ MIKRONIVÅ

Hager sier de er ganske ydmyke på at treningsprosessen de har begynt på, er i en tidlig fase. Han føler det er mikroting de ønsker å justere, de skal ikke skape en helt ny form for arkitektur. Det handler om detaljer som har veldig mye innvirkning på lønnsomheten, og at man begynner med det i riktig rekkefølge.

– Kan man legge inn for mange variabler i modellene, spør Hager og svarer selv:

– Definitivt. Nøkkelen i all trening av modeller er å finne de riktige, men få variablene. Vi kan optimalisere på forskjellige mål. Er målet raskest mulig salg, eller er det høyest mulig lønnsomhet?

Skjelvan medgir at å finne den optimale miksen er vanskelig når det er så vanskelig og ustrukturert. Hvis et prosjekt har vært bra, har selger og arkitekten vært fornøyd. Da har kopivarianten regjert litt, det blir samme type bygg og strukturer overalt.

– Det er veldig lett å fokusere på kvalitet. Du ser de synlige tingene, som parkett. Alle skjønner de store linjene, og alle har tilnærming til dataene

på sin måte. Men når det er så små marginer, må du forstå dataene enda bedre.

REDDET AV MARKEDET

Skjelvan sier det gjelder spesielt når markedet har vært så dårlig. De fleste boligutviklingsprosjekter er blitt reddet av markedet de seneste 30 årene. Markedet har tatt igjen feilprisingen.

– Vi er tett på markedet, samtidig som Christian er tett på teknologien. Kombinasjonen er det som skal til for å lykkes. Det er ofte at det blir skrivebordsøvelser som er for langt unna realitetene.

– Men er det som skjedde i markedet for ti år siden overførbart til i dag?

– Hadde vi begynt med dette for ti år siden, hadde vi lært like mye da som nå. Det handler om de enkle tingene, som å lage store nok leiligheter til riktig pris.

– Forskjellene vil bestå av mikrobeliggenhet. Oppgaven vår er å forstå hvilke type faktorer som påvirker sluttprisen. Da trenger vi masse data som vi forstår. Det er lokale forhold som man må ta hensyn til, svarer Skjelvan.

Vil knekke koden

Jørn Are Skjelvan og Christian Hager har store ambisjoner for den nye KI-tjenesten.

“The lawyers are always straightforward and have a no-nonsense attitude.”

Chambers 2021

«Du skal i utgangspunktet ikke bli overrasket over det du sitter igjen med av usolgt. Du skal heller ikke bli overrasket over det du har solgt.»

JØRN ARE SKJELVAN

LIK METODIKK

Hittil har de kartlagt snart 9.000 prosjekter med bortimot 100.000 boenheter. De følger alt, også store villaer på Oslo vest. Skjelvan sier metodikken er overførbar til fritidsboliger. Han gjør analysene i alle markeder over hele Norge, metodikken er lik. Men det handler ikke bare om nybyggdata, du må også vite hva boligene selges for i bruktboligmarkedet.

– Den inputen vi kommer med, er hvilke typer du får best betalt når du bygger, per kvadratmeter. Vår input skal hjelpe arkitektene til å lage prosjektene bedre fra innsiden og ut. Drømmen er å koble en KI-basert boligmiks opp mot andre databaser og programmer, som eksempelvis er kjempegode på plantegninger.

– Arkitektene elsker å få klare bestillinger på hva de bør tegne. Mange av bestillingene har vært basert på litt repetisjon. Bransjen er preget av mange dyktige ingeniører som ofte blir veldig kostnadsfokuserte, sier Skjelvan.

FØR TOMTEN KJØPES

Riktig brukt over tid kan en optimalisering få utbyggere enten til å avstå fra prosjekter eller by ekstra høyt. Boligmiksen er ment for å kunne brukes enda tidligere i prosessen. Målet er at dette skal bli så lett tilgjengelig at du kan bruke det før du kjøper tomten. Da er bruk av KI til stor nytte. – Fordelen med Boligmiks er at vi har masse data, men vi må forstå mikro-området og å bygge innenfra og ut. Du skal i utgangspunktet ikke bli overrasket over det du sitter igjen med av usolgt. Det har du strategisk vurdert. Du skal heller ikke bli overrasket over det du har solgt. Den perioden bør vi være forbi.

Skjelvan sier det mest oppsiktsvekkende han ser, er prosjekter der leilighetene er like store, fordi det er billigere å bygge.

BEGYNNER MED SMERTEGRENSEN

– Men du har ikke én type person i lokalmiljøet som har like mye penger. I et prosjekt begynner du med smertegrensen og hva fordelingen er av kjøperne. Hvor mange leiligheter vil få bra beliggenhet, hvor mange vil få dårlig beliggenhet. Da må du ned på mikronivå.

Hager sier vi bare er i startfasen med bruk av KI. Hele oppgaven med et nytt selskap som Boligmiks er å eksperimentere og innovere. Utfallet er ukjent.

– Men for vår del ser vi allerede nå konjunkturene av utfallet. Og en erfaring med å ha vært günder i så mange år, er at man blir mer ydmyk med alderen, sier han.

Vil bli overflødig

Jørn Are Skjelvan i Kvaler håper KI skal gjøre hans arbeid med å finne den riktige sammensetningen av boenheter i et prosjekt overflødig.

Ledende innen eiendomsutvikling

Ledende innen eiendomsutvikling

Med over 50 års hands-on erfaring innen eiendomsutvikling, bygger vi attraktive boliger på en rasjonell måte med fokus på bærekraft.

Med over 50 års hands-on erfaring innen eiendomsutvikling, bygger vi attraktive boliger på en rasjonell måte med fokus på bærekraft.

Scandinavian Development er en ledende aktør innen regulering og eiendomsutvikling.

Constructive Development opererer innenfor prosjektstyring/ gjennomføring av prosjektene.

Scandinavian Development er en ledende aktør innen regulering og eiendomsutvikling. Constructive Development opererer innenfor prosjektstyring/ gjennomføring av prosjektene. Vi har under regulering/utvikling ca. 15 prosjekter med realisasjonsverdi på ca. kr. 30 milliarder i samarbeid med gode finansielle partnere.

Vi har under regulering/utvikling ca. 15 prosjekter med realisasjonsverdi på ca. kr. 30 milliarder i samarbeid med gode finansielle partnere.

KONTAKT OSS OM DU HAR EIENDOM DU ØNSKER Å SELGE ELLER UTVIKLE I FELLESSKAP!

KONTAKT OSS OM DU HAR EIENDOM DU ØNSKER Å SELGE ELLER UTVIKLE I FELLESSKAP!

Hans Olav Bjørk m: 958 30 230 eller Kim Falster m: 957 98 855 eller Marte Bøhler m: 922 42 704 | t: 24 11 56 56

Hans Olav Bjørk m: 958 30 230 eller Kim Falster m: 957 98 855 eller Marte Bøhler m: 922 42 704 | t: 24 11 56 56

Eiendomsutvikling: Prosjektstyring: Eier / Byggherre:

Eiendomsutvikling: Prosjektstyring: Eier / Byggherre:

Huseby Park

Gullaug Fjordby

Kirkehaugsveien

Huseby Park

Torshovhøyden

Gullaug Fjordby

Dette svarer meglerhusene om KI

Akershus Eiendom, DNB Næringsmegling, Newsec og Union ser alle muligheter gjennom å bruke kunstig intelligens.

Av: Tore Årdal

Satser på data

Director Sindre Vesje

Bråtebæk forteller at Akershus Eiendom investerer stort i et datavarehus som inneholder alle interne data for leie- og transaksjonsmarkedet sammen med offentlige kilder.

Enorme muligheter

Meglerne sitter på svært mye informasjon, noe som kan utnyttes ved bruk av kunstig intelligens.

AKERSHUS EIENDOMSINDRE VESJE BRÅTEBÆK, DIRECTOR

Gjennom de siste årene har Akershus Eiendom gjennomført en stor migrasjon av alle deres data inn i et sentralisert datavarehus.

– Investeringen har vært stor, og vi jobber stadig med å utnytte mulighetene det nye systemet gir oss – også gjennom KI, sier Bråtebæk.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI (innenfor områdene transaksjoner, utleie og verdivurdering)?

– Vi ser spesielt store muligheter innen å identifisere porteføljer og enkeltbygg for salg basert på endringer i utleiesituasjon, eierskap, endringer hos Kartverket, med mer. Når flere store datakilder kombineres og analyseres med KI, tror vi at store verdier kan skapes for kundene våre.

– På lang sikt har vi store tanker om hvordan vi raskere kan se de store sammenhengene fra mange informasjonskilder.

– Vurdering av motpartsrisiko i transaksjonsprosesser og verdivurderinger er et godt eksempel. Ved å lage en KI-modell som henter inn og vurderer finansiell info, eksisterende kunder og pipeline av prosjekter fra nyhetsartikler, børsmeldinger, Brønnøysundregistrene med mer, vil vi oppnå stor verdi.

– Internt er det mange prosesser som har blitt, og som kan effektiviseres gjennom KI, men her spiller maskinlæring og enkle roboter en like stor rolle som fra KI på kort sikt.

– Grunnleggende hjelper KI oss allerede med idémyldring og grunnleggende informasjonsinnhenting. Copilot og ChatGPT leverer likevel informasjon på et ganske grunnleggende nivå, og vi må bygge videre på for at det skal holde kvaliteten vi krever.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– For å utnytte KI skikkelig, så vi nødvendigheten av å investere stort i et datavarehus som legger alle våre interne data for leiemarkedet og transaksjonsmarkedet oppå automatisk oppdaterte databaser fra Kartverket, enhetsregisteret, aksjonærregisteret, i tillegg til rente-og makrodata. Med denne grunnmuren kan vi utnytte Microsofts egne KI-modeller, samt eksterne KI-modeller på toppen. Gamle Excelsystemer var til hinder for videre utvikling. Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Grunnsystemet vårt kommer fra TimeXtender, og bygger på Microsoft Azure og Fabric. Oppå dette bruker vi PowerBI sine analytics-løsninger og utforsker for tiden mulighetene i AI Builder. Av standardløsninger har vi en testgruppe som benytter Copilot gjennomgående i Office-pakken. Det fungerer helt OK foreløpig, men vi ser frem til at funksjonaliteten og kvaliteten økes på sikt. ChatGPT benyttes hyppig i selskapet for idémyldring, oversetting, og grunnleggende informasjonsinnhenting. Samtidig opplever vi at det ChatGPT og Copilot produserer er grunnleggende og må bygges videre på for å kunne møte våre krav til presisjon og kvalitet.

– Foruten KI, er det mye effektivisering å hente i økt bruk av maskinlæring og enkle roboter som PowerAutomate. Spesielt for datainnhenting. Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Vi har jobbet tett med vår Data Science-konsulent, Avito, over i flere år. Vi har en analytiker med bakgrunn som business intelligence-konsulent, som er svært verdifullt. Over sommeren skal vi også ønske velkommen en ny analytiker som vil få særskilt ansvar for vår digitale satsing.

DNB NÆRINGSMEGLING

JENS-PETTER GUTHUS,

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI (innenfor områdene transaksjoner, utleie og verdivurdering)?

– Generativ KI (Gen KI) har potensial til å transformere måten vi jobber og tenker på. I DNB Næringsmegling ser vi på Gen KI som et verktøy som kan skape nye forretningsmuligheter gjennom innsamling, analyse og formidling av eiendomsrelevant big data, som kan bidra til å effektivisere våre oppdragsprosesser og forbedre våre kundetjenester. Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– Vi er ennå på et tidlig stadium, men av de prosessene som er klare, er en ny, KI-generert nyhetsfeed i vår nye analyseportal Eiendomskraft som oppsummerer de siste nyhetene i næringseiendomsbransjen. Denne tjenesten vil bli tilgjengelig for alle våre kunder.

– Fem av våre medarbeidere er med i DNB sin testgruppe for Copilot for Microsoft 365, der vi tester bruk av Gen KI i Office-applikasjonene. Dette omfatter informasjonsinnhenting og formidling, analyse av big data, utarbeidelse av presentasjoner, generering

av illustrasjoner, oppsummering av dokumenter og nettsider, transkribere møter med mer. I tillegg har alle DNB-ansatte tilgang til bedriftsversjonen Copilot for Edge, og oppfordres med dette til å bygge kompetanse på bruk av Gen KI. Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Vi bruker ChatGPT til å samle offentlig tilgjengelig informasjon, Copilot for Microsoft 365 for bruk av intern informasjon, samt Copilot for Edge som standard Gen KI løsning for alle. Vi har også tilgang til å benytte DNB sin KI-modell for utforming av illustrasjoner i konsernets profildesign og uttrykk, til presentasjoner og markedsmateriell. Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Det som skiller oss i DNB Næringsmegling fra et tradisjonelt næringsmeglingsselskap, er at vi er en del av Norges største næringseiendomsmiljø. Vi har tilgang til spesialkompetanse internt i DNB, og samarbeider på tvers av konsernet, samt med våre leverandører, for å løse kundens og våre behov på best mulig vis. KI er blitt en naturlig del av dette arbeidet.

Spesialkompetanse

Leder av DNB Næringsmegling Jens Petter Guthus tar i bruk DNBs spesialkompetanse og samarbeider på tvers av konsernet om kunstig intelligens.

Newsec Maps

Analysesjef Øyvind Johan

Dahl i Newsec forteller at Newsec bygger opp Newsec Maps rundt kunstig intelligens.

NEWSEC

ØYVIND JOHAN DAHL, HEAD OF RESEARCH

– Newsec ser mange spennende muligheter ved bruk av KI innenfor våre arbeidsområder. Det er dog viktig å understeke at Newsec ser på KI som et hjelpemiddel, som vil være et svært nyttig brukt riktig, og ikke en erstatning for tradisjonell rådgiving og forvaltning, sier Dahl.

– På generell basis er det liten tvil om at KI kan gi økt effektivitet, evnen til å behandle og analysere store mengder data, forbedret beslutningstaking, automatisering av repeterende oppgaver og hjelp til å løse komplekse problemer. Selv om KI kan hjelpe til med å ta beslutninger, er disse beslutningene aldri 100 prosent sikre, og kan være vanskelig å kvantifisere eller forstå fullt ut, som igjen kan lede til feilaktige konklusjoner eller anbefalinger. Det er derfor ekstremt viktig å sikre at algoritmen faktisk gjør det den skal, verken mer eller mindre, påpeker han.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI (innenfor områdene transaksjoner, utleie og verdivurdering)?

Transaksjonsmegling:

Forbedret dataanalyse: KI kan analysere store mengder data raskt, og identifisere mønstre og trender som ellers kunne blitt oversett. Dette gir oss mulighet til å tilby mer nøyaktige og rasjonelle råd til våre kunder.

Automatisering av rutineoppgaver: KI kan ta seg av tidkrevende og repetitive oppgaver, som å samle inn og bearbeide markedsdata og offentlig data, samt sette opp prospekter og annet salgmateriell, slik at våre meglere kan fokusere på strategiske og komplekse oppgaver.

Risikoanalyse: KI kan hjelpe til med å forutsi risiko og potensiell oppside ved å analysere historiske data og markedsforhold, noe som kan forbedre beslutningstakingen ved transaksjoner.

Utleiemegling:

Optimalisering av leiepriser: Ved å bruke KI til å analysere markedsdata kan vi bedre forutsi og rådgi kundene for å maksimere leieinntektene og minimere ledige perioder.

Leietakermatching: KI-algoritmer kan matche eiendommer med potensielle leietakere basert på en rekke kriterier, som behov, preferanser og tidligere leiemønstre, noe som kan øke effektiviteten i utleieprosessen.

Forbedret kundeservice: Chatbots drevet av KI kan gi rask og nøyaktig informasjon til potensielle leietakere, besvare vanlige spørsmål og hjelpe til med booking av visninger på eiendommer vi har oppdrag på.

Leietakertilpasning: Bistand fra KI til å utforme planløsninger og møbleringsplaner basert på leietakerens kravspesifikasjon, og ikke minst bistand til å hjelpe kunder med å utforme kravspesifikasjoner basert på deres behov.

Foto:

Widing

Newsec ser mange spennende muligheter ved bruk av KI

innenfor våre arbeidsområder.

ØYVIND JOHAN DAHL

Verdivurdering:

Kvalitetssikre verdivurderinger: KI kan analysere et bredt spekter av data, inkludert historiske transaksjoner, økonomiske indikatorer og markedsforhold, for å underbygge og kvalitetssikre informasjonen som ligger til grunn for verdivurdering av eiendommer.

Prediktive analyser: Ved å bruke KI kan vi forutsi potensiell fremtidig verdi- og markedsutvikling, noe som gir våre kunder et konkurransefortrinn i planlegging, investering og forvaltning

Automatisert rapportering: KI kan generere detaljerte verdivurderingsrapporter raskere og med høy nøyaktighet, noe som sparer tid og reduserer muligheten for menneskelige feil på den delen av informasjonen som er mer generisk.

Forvaltning:

Innovative strategier: KI kan analysere ulike utradisjonelle strategier og investeringsmuligheter som man kanskje ikke ville ha vurdert på egen hånd. Dette hjelper våre kunder med å tenke utenfor boksen og identifisere unike muligheter for sine eiendommer som Newsec har under forvaltning.

Copilot-funksjon: KI kan fungere som en effektiv «copilot» for våre eiendomsforvaltere, gi innsikt og anbefalinger som supplerer menneskelig erfaring og ekspertise, og dermed styrke beslutningsprosessen i porteføljeforvaltning basert på data fra over 4 mill. kvadratmeter under forvaltning.

Newsec Maps: Vi utvikler egen KI-funksjoner som skal lanseres i Newsec Maps plattformen. Det første vi jobber med nå, er «leietakerrisiko», altså risikoen for at en leietaker vil flytte på seg. Her har vi data på flyttemønster og leietakere helt tilbake til 2002. I tillegg bruker vi GPT, og Midjourney internt for å effektivisere arbeidsdagen.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– Vi ønsker ikke nødvendigvis gå i detalj vedrørende alle initiativ vi har gående, men vi kan uttale oss mer generelt på norsk og nordisk nivå.

– På nordisk nivå har vi anskaffet og testet ulike KI-verktøy for å effektivisere arbeidshverdagen, utforske nye muligheter og utvikle KI-ferdigheter internt i selskapet. Verktøyene ser ut til å være spesielt nyttige for kommunikasjonsarbeidet, risikostyring og for våre interne programmerere og utviklere. Videre arbeider vi med å bygge et solid grunnlag for langsiktig implementering av KI ved å eksempelvis undersøke muligheten for å integrere KI i våre andre digitale forretningsområder.

– For Norge har vi nå utviklet en chatbot som skal bli «eiendomsbransjens» google. Denne vil tilgjengeliggjøres innen kort tid for våre kunder via vår nye analyseportal. Tjenesten sidestilles med våre øvrige initiativ vedørende presentasjon av markedsdata som eks. Newsec Maps, Eiendomspodden, Newsec App, Digitalt markedsbrev mm. Alle våre markedsverktøy vil således tilgjengeliggjøres for våre kunder på ett sted. Dette handler om at Newsec, som har mest data av alle meglerhus på nordisk nivå, ønsker å etablere innovative løsninger for våre kunder, slik at de kan tilegne seg markedsdata på ulike måter. Det være seg om man vil lese, lytte, navigere, få pushvarlser eller søke opp informasjon selv. Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Egenutviklede tjenester i kombinasjon med GPT, Midjourney, Copilot og øvrige markedstjenester som blir løpende vurdert/tilgjengelig. Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Newsec Maps bygges opp rundt KI, og har blant annet engasjert en ressurs på konsulentbasis med PHD i data science. Han overvåker løpende mulighetene innenfor KI, og implementerer løpende ulike løsninger for kartet. I tillegg har vi knyttet til oss Getonnet som utvikler, og implementerer KI helt og delvis i våre øvrige produkter og forretningsområder.

Din interne AI-løsning, skreddersydd for juridisk arbeid

Ta steget inn i fremtidens juridiske arbeid

Sammen med kundene syr Concide unik innsikt om juss, advokatarbeid og legaltech tett sammen med det siste og beste innen AI-teknologi fra Newcode.ai.

Det gir markedets mest kraftfulle juridiske AI-konsept.

01

Sikkerhet og personvern

Vi sikrer de høyeste standarder for personvern og sikkerhet i hver interaksjon

03

Tilpasset kunnskapsbase

Last opp kunnskapsbasen din, tilpass AI-assistenten din med den spesifikke juridiske kunnskapen

02

Prompt Bibliotek

Opprett og søk etter prompts for ditt unike brukstilfelle

04

Filbehandling

Last opp og analyser juridiske dokumenter, lydfiler og mer

Concide bistår advokatfirmaer, organisasjoner og bedrifter med strategisk rådgiving og teknologi for digitalisering av juridisk arbeid.

Gjennom vårt team av rådgivere med erfaring fra juridisk arbeid i private og offentlige organisasjoner, har vi som mål og bidra til å øke kvalitet og effektivitet som følge av juridisk bistand.

Noen av våre kunder Knut-Magnar Aanestad Founder Concide

Maged Helmy Founder NewCode PhD UIO AI

Bosse Langaas Founder Concide

UNION

ROBERT NYSTAD, HEAD OF RESEARCH Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI (innenfor områdene transaksjoner, utleie og verdivurdering)?

– Det ligger først og fremst mange muligheter i å automatisere og forenkle manuelle arbeidsprosesser. Det betyr at vi kan bruke mindre tid på arbeidsoppgaver som er tidkrevende, men relativt enkle, og mer tid på å skape verdi for kundene våre. I tillegg ligger det store muligheter i å tilgjengeliggjøre og utnytte informasjon på en enda bedre måte, slik at vi kan gi kundene enda bedre rådgivning.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– Vi holder oss oppdatert på utviklingen som skjer raskt. KI er et verktøy, og som med alle andre verktøy må man få mennesker til å bruke det for å få nytte av det. Vi har derfor opplæringsprogram for alle ansatte. Samtidig tror vi at læring skjer best gjennom bruk og utforskning. Vi er veldig opptatt av å utveksle erfaringer og lære av hverandre.

KI er et fantastisk verktøy i noen sammenhenger, mens det fungerer dårlig i andre sammenhenger. Det handler om å finne gode use-cases. Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Vi bruker og utforsker ulike verktøy kontinuerlig. Vi gjør blant annet betydelige oppgraderinger i våre systemer, slik at vi står bedre rustet til å implementere KI-verktøy i flere daglige rutiner.

– KI er dessuten i ferd med å snike seg inn mange steder, også i eksisterende programvare. Det handler om kontinuerlig utforskning av hvilke muligheter som finnes, og hvordan vi kan bruke det for å skape mest mulig verdi. I tillegg bruker vi selvfølgelig de store språkmodellene.

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Vi trekker på eksterne ressurser. Samtidig legger vi stor vekt på å utvikle humankapitalen internt. Vi tror det er viktig med internt eierskap til KI. Det er vi i Union som til syvende og sist skal bruke KI til å skape verdi. Og da må vi ha hånden på rattet.

Investerer

Analysesjef Robert Nystad i UNION forteller at næringsmegleren gjør betydelige oppgraderinger i sine systemer for å kunne implementere KI-verktøy i flere daglige rutiner.

Breddekunnskap og spisskompetanse

Med et bredt team av spesialister dekker vi alle områder innenfor eiendomsbransjen.

Som et av landets største eiendomsmiljøer har vi både ressursene og ekspertisen kundene våre trenger for å kunne tilpasse seg en bransje i rask utvikling.

Har enorme datamengder fra 2,9 mill. kvm eiendom

Bruk av kunstig intelligens på de store datamengdene til Malling & Co

Forvaltning kan gi både besparelser og ekstra verdier for eiendommene til forvaltningskundene.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Jørgen Nesmoen er teknologidirektør innenfor eiendomsforvaltning i Malling & Co. Han forteller at Malling & Co Forvaltning jobber systematisk med intelligent automatisering for å kunne flytte og endre dagens tradisjonelle arbeidsoppgaver.

- Vi tar tak i de lavthengende fruktene ved å flytte de regelstyrte oppgavene fra ansatte til systemer, sier Nesmoen. Allerede i desember 2017 tok Malling i bruk en robot for å håndtere leverandørfakturaer, og i 2019/2020 utviklet Malling en robot som automatiserte forretningsførselen av billettsalget på Snø i Lørenskog, som kunne håndtere mellom 300.000 og 350.000 transaksjoner i året. Det var Jørgen Nesmoen som utviklet Snø-roboten.

– Vi forsøker å bruke teknologien til å skåne ansatte fra det de helst ikke vil jobbe med. Vi behandler vår digitale medarbeider som en eiendomsforvalter som gjør det ingen andre vil gjøre, som leder til at vi kan levere raskere og bedre tjenester til våre kunder samtidig som vi får mer fornøyde medarbeidere, sier Nesmoen.

Når Malling & Co Forvaltning automatiserer prosessene flyttes interne ressurser fra repeterende og tidkrevende oppgaver til forsterkede kontrollfunksjoner.

– Dette forbedrer nøyaktigheten, sikrer overholdelse av regelverk, og hever kvaliteten på tjenestene. Automatisering fører også til forbedret datakvalitet ved at dataene blir behandlet uten menneskelige, manuelle feil og at de bokføres oftere og raskere.

Da øker reliabiliteten i dataene, som er avgjørende for beslutningstakere, skriver Malling på en blogg om digitaliseringen.

MICROSOFT / AZURE

Samtidig presiserer han at det er viktig å huske på at når man har automatisert en arbeidsoppgave, så blir de ansatte samtidig avhengig av teknologien

– Deres hverdag tilpasses raskt forenklinger og vi må derfor sørge for at automatiseringsinitiativene ikke svikter, sier Nesmoen.

Malling er opptatt av å bruke Microsofts økosystem. Dette gjelder også innenfor KI.

Jobber med KI

Teknologidirektør Jørgen

Nesmoen i Malling & Co

Forvaltning jobber med hvordan kunstig intelligens skal skape verdier for forvaltningskundene.

– Det er hensiktsmessig å holde verktøy innenfor Microsoft. Det handler blant annet om kontrollen og sikkerheten som følger. Vi forsøker å utnytte verktøy og funksjonalitet vi allerede har tilgjengelig for å sikre at vår utvikling ikke begrenses av dyre tredjeparts- eller eksterne halvveisløsninger. Vi kan nå integrere KI-elementer direkte i systemene vi bruker fast i vår hverdag, sier Nesmoen.

ENORME DATAMENGDER

Malling & Co forvalter til sammen 2,9 millioner kvadratmeter, noe som gir enorme mengder data. Fra fakturaer som betales på eiendommene til leieinntekter og hvordan lokalene brukes.

– I første omgang handler det om å samle inn og spare data, kvalitetssikre dataene og sørge for at vi får et komplett bilde. Vi henter også inn data som vi ikke nødvendigvis har bruk for akkurat nå, men som vi ser vil ha betydning i fremtiden. Selvfølgelig vil vi

bruke maskinlæring for å optimalisere og forvalte eiendomsporteføljen vår, men vi er svært opptatt av å unngå å bruke verktøy på dårlige data. Dårlige data inn gir alltid dårlige resultater, uavhengig av hvor god teknologien er. Man kan ikke plassere verktøy på dårlige data. Dataene må være riktige. Vi sitter på fasiten hva gjelder eiendom, og vi har veldig mange år med data. Vi kan se og kontrollere det meste, sier Nesmoen.

Men Malling akter ikke å slippe noe prediksjonsverktøy for kundene før de er 100 prosent sikre på at de er klare for å gå ut med det.

– Eiendom har historisk sett, sammenlignet med fintech, hengt bak når det gjelder å aktivt ta i bruk av ny teknologi. Da havner naturligvis også denne type dataleveranse fra leverandører av eiendomstjenester også litt bakpå. Vi ser nå målstreken og vi har allerede rammeverkene klare for å kunne lage ekstremt gode verktøy for våre kunder, sier Malling-teknologen.

INTERNT PÅ HUSET

Det er en rekke Proptech-selskaper som bruker kunstig intelligens. Men mange av dem driver innenfor smale nisjer.

– Veldig mange bygger en isolert plattform for et isolert problem. Og kan derfor ikke nødvendigvis kunne gi totaliteten våre kunder søker, men selvsagt fungere som et tillegg for å berike våre data. Våre enorme datasett vil kunne bidra til en unik og sammensatt totalforståelse. Man trenger veldig mye forskjellige data for å få til totaliteten, og har man ikke nok av dem, får man ikke gode modeller. Vi vil helst sitte på kompetansen og dataene selv. Vi har et voksende datamiljø i Malling, og neste ledd blir å få inn noen som kan skreddersy KI-verktøy og ta dataene våre videre, sier Nesmoen.

– Betyr det at dere vil ha KI-utviklingen inhouse?

– Ja, vi ønsker å ha det inhouse. Men ser vi at det blir vanskelig å finne riktig ressurs, så må vi ut, selv om vi ser at nødvendig kompetanse sett sammen med eiendom er sjelden. Slik markedet har utviklet seg, så tror jeg eiendomsbransjen kan sikre seg ganske gode ressurser nå under trygghetsfanen. Vi blir en mer attraktiv arbeidsgiver for denne type ressurser når det er krevende i tech-markedet, sier Nesmoen.

Mallings «datavarehus» henter sine data fra en rekke datakilder. Forvaltningssystemet Fazile, ERP-systemet fra Xledger, FDV-systemet Famac og en rekke andre datakilder bidrar med data til datavarehuset. Den egenutviklede kundeportalen for informasjonsdeling, Myldre, og andre verktøy kobles også opp mot datavarehuset for å tilgjengeliggjøre relevant data og funksjonalitet til kunder.

– Alt arbeid utført i våre systemer skal berike datasettene våre og våre kunder skal ha enkel tilgang til sine oppdaterte data og tall. Vi velger utelukkende systemer som kan dele data slik at vi kan gjenbruke disse i fremtiden, sier Nesmoen. – Hva kan dere gjøre med datene deres? – Vi har en del konkrete planer med noen utrolig spennende og nyttige verktøy. I tillegg kan alle tjenester vi rapporter på i dag, hel- eller delautomatiseres. Vi kan lage automatisk rapportering basert på historiske data og skape nøkkeltall basert på en unik mengde data som vil øke kvaliteten på vår forvaltning. På sikt vil vi også kunne lage modeller for å predikere, optimalisere, analysere og detektere med de samme dataene, sier Nesmoen.

Mye data

Alle eiendommer har mye data. Nå jobber eiensomsselskaoer og forvaltere med å finne ut hvordan de skal ta datene i bruk.

Legg fra deg bekymringer om energi, fiber og lading.

Ett kontaktpunkt

Legg alt på ett sted. Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart - til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESGregnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

lyse.no/boligselskap/utbygger

Alltid på. For deg.

Verdifullt verktøy Arkitektene er allerede i full gang med bruk av kunstig intelligens.

– KI har potensialet til å revolusjonere arkitektbransjen på mange måter

A-lab, Coera, LINK, Nordic og Ratio gir et innblikk i hvordan arkitektselskapene jobber med KI.

Av: Tore Årdal

A-lab

Hvordan tror dere at KI vil påvirke arkitektbransjen?

– Generativ kunstig intelligens gjør det mulig å effektivisere implementeringen av datadrevne designbeslutninger i arkitekturen.

– Som arkitekter vet vi altfor godt at preferanser ofte prioriteres fremfor faktabasert informasjon. Med KI kan vi få tilgang til informasjon som kan gi oss en tydeligere innsikt i langtidsvirkningen på designløsninger for både mennesker og det bygde miljø.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI?

– Utfordringene med å skape virkelig fremtidsrettede, bærekraftige byer er så komplekse at de tradisjonelle metodene har nådd sine grenser.

– KI gjør det mulig for arkitekter å få en bedre oversikt over, og hjelp til å organisere og analysere, all informasjonen som er tilgjengelig i et prosjekt.

Dette vil i neste ledd føre til at vi kan overgå forventet potensial i hvert av prosjektene, og komme opp med innovative løsninger som vil bidra til å reparere og forbedre eksisterende bystrukturer på en ny måte.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– Det første skrittet mot implementering av KI er å lage et veikart som passer til forretningsmodellen vår. Det betyr at vi må kartlegge organisasjonens KI-kapasitet og -beredskap, inkludert strategi, ressurser, kunnskap, kultur og data.

– Viktige spørsmål vi stiller oss selv, er: Hvor skjer innovasjonen? Hvordan gjør denne teknologien måten vi jobber på mer effektiv, og hvordan endrer den måten vi jobber på?

Like viktig er det å spørre hvordan KI kan skape verdi for arkitekter og arkitektenes kunder.

Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Mer enn å fokusere på hvilke verktøy vi bruker, fokuserer vi på å utforske det som kalles «Forklarbar kunstig intelligens» (Explainable artificial intelligence XAI). Det er et sett med prosesser og metoder som gjør det mulig for mennesker å forstå og stole på det som genereres fra KI. Det er ikke bare å implementere KI. Man må forstå hvordan den virker for å kunne påvirke utviklingen av den og resultatene som kommer ut.

– Vår første skreddersydde løsning er A-labs versjon av ChatGDP. Vi har en infrastruktur som bruker Microsoft Azure og den åpne KI-motoren til å lage en NLP-modell (Natural language processing) som mates og lærer fra en database som vi kontrollerer på en sikker og trygg måte. Det gjør at designerne våre kan få innsikt i store mengder informasjon som det ellers er tidkrevende å lese, forstå og kryssreferere.

– Det andre hovedverktøyet vi har implementert, er Finch, en generativ design co-pilot. Den bruker kunstig intelligens, grafteknologi og avanserte algoritmer for å optimalisere og utfordre designen vår. Verktøyet forbedrer kontinuerlig innspillene våre, og gjør det mulig for oss å oppnå nyskapende design på rekordtid.

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– A-lab har sin egen teknologi-lab (X-lab), som består av arkitekter, BIM-spesialister og programmerere, med tidvise innleide dataforskere og programvareingeniører. Vi har i tillegg hatt stor nytte av ekspertisen i det teknologiske økosystemet i Multiconsult, noe som gir oss muligheten til å øke ambisjonene våre.

Angie Arroyo Mendez Arkitekt og teknologiansvarlig A-lab.

Coera

Hvordan tror dere at KI vil påvirke arkitektbransjen? – KI og nye smarte verktøy gjør at arkitekter og rådgivere kan jobbe med helt nye metoder i tidligfase enn tidligere. Samspill erstatter silo-jobbing, og utviklingsprosesser går raskere, samtidig som svarene blir bedre. Verktøy og KI må derimot brukes med faglig innsikt og forståelse, da verktøyene alene er som en stor sekk med masse data. Uten riktig metode og kompetanse i bruk, er det ikke mulig å utnytte KI på en god måte.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI? – Vi ser store muligheter når vi kombinerer spisskompetanse og KI. Med algoritmer og forhåndsdefinerte parametere som handler om lover og regler, gode eksempler og beste praksis, kan nye KI og parameterverktøy teste millioner av løsninger opp mot hverandre, mye raskere enn manuelle operasjoner og de tradisjonelle arbeidsprosessene.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI? – Vi bygger hele arkitektkontoret Coera rundt mulighetene som AI-verktøyet Parallelo gir oss. Våre arkitekter med spisskompetanse på leilighetsplaner bruker Parallelo, mens andre arkitekter i Coera i hovedsak jobber med det ytre, fasadekonsept, materialer og overordnede arkitektoniske grep. Vi er spesialister som jobber i team og som bygger volum av leiligheter. Tradisjonelt jobbet arkitekter unøyaktig i tidlig fase, for senere å prøve å lage gode leiligheter av bygningsvolumet som er definert i reguleringsplanene.

– Vi bruker bilmetaforer når vi snakker om vår metode. Arkitektutdannelsen er førerkortet. Ti års arkitekterfaring gjør deg til drosjesjåfør, mens vår Dorotea, som har både førerkort og drosjeløyve, blir i dag Formel1-sjåfør med verktøyet Parallelo. Parallelo er Formel1-bilen. Parallelo gjør de beste boligarkitektene enda bedre, både for utbyggeren og for sluttbrukeren.

– En annen metafor er innen musikk, der Parallelo er en 10-millioners fiolin. Med KI kan kanskje musikk genereres slik at hvem som helst etter hvert kan komponere som Mozart, men innen arkitektfaget tror vi fremdeles at det er snakk om kombinasjonen spisskompetanse hos bruker og fintunet verktøy.

Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Arkitektene i Coera har vært med å utvikle verktøyet Parallelo, og vi er dermed naturlig de beste brukerne av dette verktøyet. Vi ser at metode og spisskompetanse er like viktig som verktøyet i seg selv, og tror derfor at enkelte nye verktøy på markedet må modnes mer før mange får til å ta de i bruk. I tillegg til Parallelo bruker vi verktøyet Autodesk Forma for solanalyser, og vi tester for tiden flere interessante verktøy der vi ser behov som kan dekkes. Vi er i tillegg involvert i flere spennende utviklingsprosesser med andre techselskap for å markedsføre og selge leiligheter.

Lars Eirik Ulseth Gründer Coera.

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Absolutt! I Coera har vi ansatte som jobber med innsikt og behovsanalyser, et område hvor KI vil spille en stor rolle for å forstå boligkjøpere bedre fremover. Vi får vite hva folk faktisk vil ha og på et helt annet nivå enn hva tradisjonelle boligutviklere vet i dag. I dag bruker de fleste statistikk, flinke meglere og konkurranseanalyser for å definere sine egne prosjektprogram. Noen utbyggere har begynt å ta i bruk KI og brukerinnsikt på helt nye måter, noe som vil gi nye, tydeligere og mye mer detaljerte bestillinger til arkitekter enn tidligere. Uten smarte verktøy vil det etter hvert være umulig å levere det som forventes av arkitekter, når det forventes kontroll på ønskede leilighetsmikser, effektivitetstall og arealoversikt samtidig som konseptuelle grep, arkitektoniske kvaliteter og det ytre er på plass.

LINK Arkitektur

Hvordan tror dere at KI vil påvirke arkitektbransjen?

– LINK Arkitektur ser stor nytte i KI som verdiskapende arbeidsmetode, og jeg er overbevist om at arkitekter som bruker KI vil erstatte de som ikke gjør det. Vi snakker da ikke bare om glansbilder og spissformulerte tekster, men mulighetene det gir til å forenkle komplekse prosesser og skape større verdier, både for oss og for kunden.

– KI har potensialet til å revolusjonere arkitektbransjen på mange måter. Fra å optimalisere designprosesser til å forbedre bygningers

ytelse, kan KI hjelpe med å skape mer effektive og bærekraftige løsninger. Hos LINK er vi bevisste på KIs potensial, noe som reflekteres i vår arbeidshverdag som fokuserer på ny teknologi og effektive prosesser. Nettopp av denne grunn er vi sterkt involvert i Proptech-miljøene i Skandinavia, vi er med på utviklingen av flere innovative prosjekter og vi har vunnet priser for vårt teknologiske arbeid, blant annet Business Arena Tech Awards (for arbeidsmetoden «The Augmented Architect ®»).

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI?

Administrerende direktør,

– KI kan forme fremtiden for arkitekturbransjen på flere måter. Med KI’s evne til å analysere store datamengder raskt og presist, kan vi oppnå betydelige produktivitetsforbedringer, noe som gir arkitektene mer tid til å fokusere på de kreative aspektene av arbeidet. KIs datadrevne innsikter kan også veilede arkitekter gjennom komplekse beslutningsprosesser i de tidlige designfasene, noe som kan føre til mer informerte og innovative designløsninger.

– Ved å digitalisere og automatisere arbeidsprosesser kan vi forbedre effektiviteten og kvaliteten i prosjektene våre, noe som sikrer høyere verdi for våre kunder. KI kan også tilpasses individuelle medarbeideres behov, spesielt med hensyn til balansen mellom kontorarbeid og hjemmearbeid, og bidrar til en mer fleksibel og tilfredsstillende arbeidsplass.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI? / Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– Vi har tatt konkrete skritt for å integrere KI i vårt arbeid for å sikre bærekraft og innovasjon i våre prosjekter.

• Ved hjelp av KI utvikler og kvalitetssikrer vi våre prosjekter, som til syvende og sist skal komme kunden og samfunnet til gode. Vi drar også god nytte av vårt tette og gode samarbeid med søsterselskapet Multiconsult i utviklingen av tidligfase verktøy.

• Vi har ansatt en Ph.D.-forsker som jobber med KI for ombrukskartlegging, noe som er avgjørende for å forstå hvordan vi best kan gjenbruke materialer og bygninger, en viktig del av vår bærekraftstrategi.

• Vi har utviklet vår egen versjon av GPT, kjent som Impact Architecture GPT, som hjelper med å sikre bærekraften i våre prosjekter. Dette verktøyet er en sentral del av våre bestrebelser for å fremme bærekraftige praksiser og sikre at våre prosjekter oppfyller de høyeste standardene for miljøansvar.

• Vi bruker Stable Diffusion til å generere bilder, noe som gir oss muligheten til å visualisere designkonsepter raskt og effektivt. Disse verktøyene er uvurderlig i de tidlige fasene av designprosessen. Vi bruker også Stable Diffusion til å redigere og rette «vanlige» renderinger.

• For å generere planer benytter vi avansert programvare som FINCH, som bruker KI til å optimalisere layout og romplanlegging. Dette sikrer at vi kan skape de mest effektive og funksjonelle romløsningene for våre kunder.

• KI brukes også i våre verktøy LINK Kompass for bærekraftig prosjektering og Agiliate for kontoroptimalisering og effektivisering av arbeidsprosesser. Disse initiativene viser vårt engasjement i å bruke KI på en måte som forbedrer våre arbeidsprosesser og støtter våre mål om bærekraft og innovasjon.

Grethe Haugland

LINK Arkitektur

Allerede for fem år siden la LINK Arkitektur en ny strategi for selskapet med ambisjon om å være i førersete for digital verdiskapning.

GRETHE HAUGLAND

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Allerede for fem år siden la LINK Arkitektur en ny strategi for selskapet med ambisjon om å være i førersete for digital verdiskapning. Som et ledd i denne strategien etablerte vi vår egen LINK IO avdeling ledet av Jan Buthke, der har vi utviklet våre tidligfase verktøy som implementerer og tar i bruk KI.

– For å utnytte mulighetene som KI byr på, har vi gjort flere strategiske ansettelser og knyttet til oss eksterne ressurser. Vi har ansatt en forsker som spesialiserer seg på bruk av KI for ombrukskartlegging, som er avgjørende for å fremme bærekraftige praksiser i våre prosjekter.

– Videre har vi ansatt AI-utviklere som har ansvar for å implementere vårt KI-verktøy LINK

GPT, kjent som Impact Coach. Disse utviklerne spiller en nøkkelrolle i å sikre at vår KI er skreddersydd for å møte de spesifikke behovene i våre prosjekter og bidra til å maksimere bærekraftigheten i våre design.

– For å styrke bruken av KI i LINK Kompass og Agiliate, har vi også benyttet oss av eksterne KI-utviklere for implementeringen. Dette samarbeidet har bidratt til å integrere KI på en måte som forbedrer beslutningstaking og effektiviserer arbeidsprosesser.

– Ved å kombinere ekspertisen til interne talenter med eksterne ressurser, sikrer vi at vi utnytter KI fullt ut for å fremme innovasjon og bærekraft i arkitekturbransjen. Dette er en del av vår forpliktelse til å være i forkant av teknologisk utvikling og levere bærekraftige og fremtidsrettede løsninger til våre kunder.

MØT OSS PÅ ARENDALSUKA:

Politikken blir viktigere for butikken

First House og Estate Media inviterer til eiendomsdagen på Arendalsuka. Her samler vi noen av de mest innflytelsesrike aktørene fra både eiendom og politikk – til engasjerte diskusjoner. Mer info: estatekunnskap.no

Nordic Office of Architecture

Hvordan tror dere at KI vil påvirke arkitektbransjen?

– Akkurat nå er det lett å la seg rive med. Selv om vi mener de fleste vil bli påvirket av KI, tror vi mer på en evolusjon enn en revolusjon. Allerede nå ser vi at mange av de oppgaver som arkitekter tradisjonelt bruker mye tid på, som informasjonsinnhenting, analyser, dokumentasjon mm. utvilsomt vil kunne støttes av KI. Teknologien vil endre arbeidshverdagen for de fleste kunnskapsmedarbeidere, og vi tror KI for oss vil bidra positivt til å heve kvaliteten både i prosess og leveranser.

– I et enormt tempo har det blitt lansert nye applikasjoner basert på ulike grader av kunstig intelligens og maskinlæring. Disse applikasjonene har gjerne et relativt smalt anvendelsesområde, gjerne kalt

Narrow Artificial Intelligence. Nå ser vi imidlertid tydelige tendenser til at KI også innlemmes i de designverktøyene vi har brukt i lengre tid, og dette er en spesielt interessant utvikling.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI?

– Det er definitivt spennende tider, og vi opplever at teknologiutviklingen vi nå er inne i savner historisk sidestykke. I Nordic er vi nøkterne

optimister med tanke på hva denne teknologien kan tilføre, og vi tror at KI-løsninger om ikke lenge blir en så naturlig del av arbeidsflyten til arkitekter og ingeniører at det vil være vanskelig å tenke seg en arbeidshverdag uten. – Vi ser med stor interesse hvordan generativ KI kan integreres i kreative sammenhenger. Videre tror vi kunstig intelligens kan bety et stort effektiviseringspotensial der vi må navigere i store mengder data og utføre komplekse analyser. På sikt tror vi at de fleste digitale arbeidsprosesser vil ha en eller annen form for KI-støtte.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI? – Nordic har et stort og dedikert teknologiteam med arkitekter som jobber målbevisst for å være ledende på bruk av teknologi i design, beslutningsstøtte, kvalitetssikring og kommunikasjon i våre prosjekter. Vi legger stor vekt på kontinuerlig læring og opplæring av våre ansatte i bruk av alle relevante typer digitale verktøy. Dette inkluderer interne workshops, kurs og samarbeid med eksterne eksperter for å sikre at våre team er oppdatert på de nyeste teknologier og metodikker.

Knut Ramstad Teknologileder/ CTO Nordic Office of Architecture samt professor ved Institutt for Arkitektur og Planlegging ved NTNU

– Vi er også opptatt av at vi skal gjøre vårt ytterste for å påvirke, fremfor å løpe etter utviklingen. Derfor ser vi alltid etter samarbeid med ulike utviklingsmiljøer, både startups og mer etablerte miljøer. Eksempler på dette er vårt tidlige samarbeid med utviklingsteamet bak Spacemaker (nå Forma) og Tvinn Solutions, men også med store bransjeaktører som Autodesk.

– En forutsetning for å lykkes er etter vår mening at vi hele tiden våger å fortløpende teste applikasjoner som lanseres for å se i hvilken grad de tilfører verdi og tilfredsstiller prosjektenes behov. Nordic deltar også i større tverrfaglige nasjonale og internasjonale nettverk for å bidra i utviklingen og danne oss et best mulig grunnlag for beslutninger om teknologiimplementering. I fjor etablerte vi også et eget KI-nettverk der vi samler og deler kunnskap og erfaringer basert på utprøving av ulike løsninger. Vi formidler også gjerne denne innsikten så ofte vi kan i form av foredrag, bransjetreff og innen akademia.

Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– I Nordic har vi i flere år anvendt verktøy basert på maskinlæring, spesielt i tidligfase simulering, planlegging og designutvikling. I den senere tiden har vi i stadig større grad også tatt i bruk KI-teknologi i

bildebehandling og illustrasjoner. Innen dette feltet har KI nådd en modning, og spesielt Adobe representerer etter vår mening en forbilledlig integrasjon av KI-baserte løsninger der man forbedrer både funksjonalitet, ytelse og brukerinteraksjon. Det seneste året har vi også eksperimentert mye med generativ design, mest representert ved Midjourney, Stable Diffusion og DALL-E. Nylig har vi også arbeidet med å trene vår egen KI i tolkning av prosjektrelevante forskrifter og lovverk samt sett på bruk av maskinlæring i organisering av informasjon i EPD’er. For å effektivisere arbeidet med beskrivelser, tekster, presentasjoner mm. benytter vi Copilot, Gemini og GPT-4, og når perfekt engelsk språk er avgjørende bruker vi Grammarly AI.

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Vi knytter til oss relevante miljøer og eksterne eksperter ved behov, men har ikke foretatt ansettelser spesifikt innen KI. Dette er imidlertid noe vi løpende må vurdere, selv om jeg tviler på at prompt engineers vil erstatte noen av våre dyktige arkitekter. Vi tror imidlertid at arkitekter som behersker disse verktøyene over tid vil ha store fortrinn over de som ikke gjør det.

Ratio

Hvordan tror dere at KI vil påvirke arkitektbransjen?

– KI vil nok bli integrert mer og mer i vårt daglige arbeid, slik BIM og 3D har tatt over for 2d-prosjektering. Vi håper og tror at det blir enda mer spennende å være arkitekt når vi tar i bruk nye og kraftige verktøy, og at KI blir en støttespiller i arbeidet vårt. Litt som C-3PO i Star Wars som kan 6 millioner språk og med det kan hjelpe sine menneske-venner ut av knipe.

– Et skrekkscenario derimot, er at KI kan generere byggeri fra A til Å bare ved å legge inn forutsetninger som regulering, romprogram og budsjett. Dette kan utvikle seg slik at kontorer da kan sette sitt godkjent-stempel på, og byggemelde på samlebånd. Nesten uten å involvere arkitekter av kjøtt og blod. Vi sier «skrekkscenario» da dette kan bli sjelløs arkitektur basert på gjeldende mote, samtidig som arkitekter vil miste jobben. Arkitekter elsker å være kreative og skape gode omgivelser, derfor vil en slik utvikling være veldig trist for vår bransje.

– Derimot kan maskiner aldri bli smartere enn mennesker, og kunstnerisk produksjon er avhengig

av bevissthet. Det er utrolig spennende å se hvordan KI kan bidra til å effektivisere oss innenfor vårt fagfelt, slik at vi kan skape enda mer kreativ arkitektur i fremtiden.

Hvilke muligheter ser dere ved bruk av KI?

– KI kan bli en sparringspartner i konseptutviklingen da KI kan belyse en problemstilling fra mange sider veldig raskt. Dette kan bidra til at det blir et bredere idégrunnlag å ta beslutninger på. KI kan også brukes til oppgaver med uttrekk av relevant informasjon fra store tekstdokumenter eller systematisering og automatisering av data som er tidkrevende for mennesker. I tillegg kan det også bidra i vårt arbeid med å skape mer bærekraftige og energieffektive bygninger. Noe som helt klart er svært nyttig for oss som arkitekter.

Hva gjør dere konkret for å ta i bruk KI?

– Vi har tatt i bruk ny programvare basert på KI og benyttet KI-funksjonalitet som har kommet inn i programvare vi allerede bruker.

Ratio

Ingunn Kjølstadmyr, BIM og Digitaliseringsleder og Dag Torbjørn Nerbø, Sivilarkitekt MNAL

Hvilke verktøy bruker dere eventuelt?

– KI har sneket seg inn i det meste man foretar seg på en datamaskin eller mobiltelefon, derfor bruker vi nok KI i det daglige arbeidet uten å tenke så mye over det. Av verktøy kan vi nevne:

• Autodesk Forma i tidligfase til volumstudier.

• Vi har brukt Midjourney bildegenerator i konseptfasen for å gi oss noen ideer å jobbe videre med ut ifra stikkord.

• Vi har også brukt bildegenerering i Photoshop.

– Flere verktøy for generering av bygningsvolumer ser foreløpig for umodne ut til å være nyttige nok for oss og våre prosjekter.

Har dere gjort ansettelser eller knyttet til dere eksterne ressurser i forbindelse med mulighetene som byr seg med KI?

– Vi har per dags dato ikke gjort ansettelser eller knyttet til oss eksterne ressurser i forbindelse med KI, men dette vurderes fortløpende. Vi følger utviklingen tett i bransjen, og vi har invitert flere leverandører inn til oss som har presentert nye verktøy som benytter KI. Vi ser også at KI kommer inn i programvare som vi allerede benytter, og at dette også skjer hos våre samarbeidspartnere. Opplæring av medarbeiderne på dette feltet blir naturlig for oss i tiden fremover.

Fokus på

KI

Dag Klem i Bulk Industrial Real Estate jobber med kunstig intelligens innenfor flere områder i selskapet.

Vil kutte driftskostnadene og skape merverdi ved hjelp av KI

Bulk Industrial Real Estate vil bruke kunstig intelligens til å både kutte drifts kostnadene for leietakerne og forbedre sitt markedsarbeid.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Direktør for salg og utleie Dag Klem i Bulk Industrial Real Estate forteller at Bulk nå jobber mye med kunstig intelligens.

– Vi har hatt en konkurranse hvor de ansatte har kunnet komme med innspill på brukercases på hva vi skal bruke KI til, sier Klem.

KUTTE KOSTNADER

Når det gjelder utvikling, drift og forvaltning, ser Dag Klem flere muligheter for at KI kan bidra til å kutte kostnader og skape merverdi, både for Bulk og for leietaker. – Vi er opptatt av å kutte i driftskostnadene. Vi kan hente inn informasjon om alt av serviceavtaler på eiendommen, som for eksempel ventilasjon, porter, vann og sprinkler. Vi kan også kartlegge når strømforbruket er på det høyeste. Dette er informasjon vi kan bruke for å optimalisere eiendomsdriften og dermed få ned kostnadene, sier Klem.

MARKEDSARBEID

Bulk Industrial Real Estate vil også bruke KI i salgs- og markedsarbeidet. Klem trekker frem flere eksempler:

• KI kan automatisere gjennomgangen av løpende leiekontrakter, identifisere viktige vilkår og juridiske dokumenter slik at det spares tid og reduserer risikoen for menneskelige feil

• Analysere historiske data fra tilbud, leiekontrakter og portefølje

• Analysere data og identifisere mulige leietakere

• KI kan hjelpe med å identifisere muligheter for porteføljeoptimalisering ved å analysere data om eiendomsytelse og markedsutvikling

– Felles for alle er at de enten kan redusere våre kostnader til eksterne rådgivere eller redusere tidsbruket vårt internt. Men det vil kreves god datakvalitet og nøye oppfølging for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten av evt. analyser og resultater, sier Klem.

COPILOT

I dag har Bulk ferdigstilt Fase 1 av prosjektet som inkluderte å gjøre infrastrukturen klar til å ta i bruk teknologien på en sikker måte, og er nå i gang med Fase 2 som starter med en testgruppe med seks personer som bruker Microsoft Copilot, som kobles mot Microsoft. Microsoft 365 Copilot kan integreres inn i Office-løsninger som Word, Excel, PowerPoint, Outlook, Teams og OneNote.

– Det gjør det mulig å fokusere mer på viktige oppgaver ved å automatisere rutinearbeid og tilby intelligente forslag og innsikter, sier Klem.

Med solceller på næringsbygg kan du spare både kostnader og klimaet

Si ja takk til begge deler. Det er mange stordriftsfordeler når du velger solcelleanlegg på næringsbygg. Nye anlegg er solide og har en levetid på minimum 25-30 år, og med stordriftsfordelene nedbetales anlegget på 7-8 år. Solcelleanlegg bidrar også positivt i bedriftens ESG-regnskap, og er et bærekraftig valg for framtidsrettede selskaper. Det kan altså være klokt å investere i framtiden ved hjelp av verdens eldste energikilde.

Bruker KI

Leder for fremtidens arbeidsplass i Entra, Maria Hope, har stor tro på bruk av kunstig intelligens som viser kunder og potensielle leietakere ulike løsninger for et lokale.

Vil bruke kunstig intelligens for å visualisere kontorene

Entra har inngått avtale med Arealize som innebærer at de kan visualisere et nytt kontor på 1-2-3.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Entra

Med hjelp av kunstig intelligens, kan det digitale verktøyet Arealize raskt kunne vise hvordan et kontorlokale kan bli for en potensiell leietaker.

– Hver dag tilbringer mer enn 70.000 mennesker arbeidsdagen sin i et Entra-bygg. Felles for dem alle, er at de har krav og forventninger til kontoret og hvilken rolle kontoret skal inneha. Verktøyet til Arealize gjør det mulig på en effektiv måte å vise kunder og potensielle leietakere ulike løsninger for et lokale, sier leder for fremtidens arbeidsplass i Entra, Maria Hope.

KUNSTIG

INTELLIGENS

Det digitale verktøyet lager plantegninger for utforming og tilpasninger av eiendom ved hjelp av kunstig intelligens. Arealize tar utgangspunkt i eksisterende tegninger og gjeldende regler for et lokale. Basert på dette tegnes det opp forskjellige mulige løsninger.

– Med selvstendige algoritmer, kan Arealize tegne en ny løsning for et lokale underveis i et møte med en kunde. På denne måten får kunden raskt se om lokalet er riktig for dem og hvilket potensial som finnes, sier daglig leder i Arealize, Sophie Irgens.

Arealizes produkt kan vise utforming av mulighetene i et lokale i både 2D og 3D. Man kan også endre på tegningene der og da. Dette forenkler arbeidet til gårdeier betraktelig, da man i dag må bestille nye plantegninger av arkitekter for å vise mulighetene.

– Vi gleder vi oss til å ta i bruk Arealize og tilby våre nye og eksisterende leietakere en mer effektiv arbeidsprosess. Kombinasjonen av vår kunnskap om arbeidsplasskonsepter og kunstig intelligens vil raskt kunne vise hvordan et kontorlokale kan tilpasses kundenes behov i dag og i fremtiden, sier Hope.

NYHETSSAKER SOM GÅR DYPERE.

estatenyheter.no

NORGES STØRSTE FASTLANDSNÆRING. Med omhyggelig arbeid og uavhengig eiendomsjournalistikk, bidrar vi med innsikt og oversikt du ikke finner i andre medier. Kunnskap kan være mye verdt. Er det nyttig å vite, finner du det i Estate

Leverer KI til avdokatstanden

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Concide

To tidligere Kluge-topper har gått sammen for å tilby kunstig intelligens til advokatstanden.

De to tidligere Kluge-medarbeiderne Bosse Langaas og Knut-Magnar Aanestad stiftet Concide for to år siden, men har hatt fokus og full fart siden mai 2023. Selskapet har teamet opp med teknologiselskapet Newcode.ai, som har utviklet grunnplattformen. Nå skal de digitalisere advokatbransjen ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi i Concide forstår arbeidsprosessene og ser hvor teknologien kan kobles på og tilby en merverdi til kundene våre og deres klienter. Vi legger på juridiske lag i form av innstillinger, prompter og arbeidsprosesser, sier Langaas.

Etter bare litt over et halvt år har Concide sikret seg ti kunder, med til sammen 1.500 advokater som jobber på plattformen. Selskapet har også et prosjekt med Advokatforeningen, hvor de jobber sammen for å forbedre de interne arbeidsprosessene.

– Vi opplever en veldig stor nysgjerrighet der ute rundt hva vi gjør. Undersøkelser viser at fagpersoner som advokater har store muligheter til å dra nytte av et slikt verktøy. Men det er noen misforståelser som

vi fortsatt bruker tid på å forklare. For eksempel at man enkelt kan koble KI på en stor dokumentbank og utnytte det, sier Langaas.

OPPGAVENE BLIR IKKE BORTE

Systemet til Concide er koblet opp mot Microsofts KI ressurser.

– Per nå så er det Microsoft sitt økosystem som er godkjent for personvern i EU, men vi tror det kommer til å skje veldig mye fort innenfor det regulatoriske, sier Langaas, som venter at andre tilbydere vil tilpasse seg EU-reglene.

– Hvordan kan kundene deres bruke kunstig intelligens og plattformen deres?

– Vi får en del spørsmål om det, blant annet når jeg er ute og holder foredrag eller underviser i temaet. Det er en grunnteknologi som kan gjøre ekstremt mye, og så er den blitt veldig tilgjengelig. Både forbannelsen og det gode med dette, er at det kan brukes i veldig mye, sier Aanestad.

Han ser liten grunn til å frykte at advokatenes oppgaver forsvinner med KI.

Bosse Langaas har bakgrunn fra finans- og advokatbransjen, blant annet gjennom over åtte år som COO og assosiert partner i Kluge Advokatfirma. Han har også jobbet i tidligere First Securities og hatt lederstillinger i selskaper som Helly Hansen og Panasonic.

Knut-Magnar Aanestad er utdannet jurist, mer enn 30 års erfaring fra advokatbransjen. Han har bakgrunn fra Datatilsynet, Advokatforeningen, Arntzen de Beche, Schjødt og Kluge, hvor han også var advokatbransjens første innovasjonsdirektør.

Satser

De tidligere Kluge-medarbeiderne Knut-Magnar Aanestad (tv) og Bosse Langaas satser på kunstig intelligens.

– Når man jobber som advokat, er det mye man gjør som ikke handler om det juridiske. Der er mye grunnarbeid, blant annet oversettelser, dokumenthåndtering og innhenting av data. Det er også en type generisk bruk som mange i ulike bransjer kan ha nytte av, sier Aanestad.

Han er opptatt av at KI skal gi kundene et verdipush gjennom bruk av teknologien.

– Men utfordringen er at man må forstå og se det når man jobber med det. Det er en terskel som man må jobbe med brukerne for å komme over, fortsetter Aanestad.

NESTE NIVÅ

Bosse Langaas forteller at man nå jobber med neste nivå på kontraktsarbeidet. Satt opp på riktig måte, med riktig i kontekstinformasjon skal man få svar som er mye mer tilpasset det man spør etter.

– Vi har med teknologien frem til nå hatt en veldig maskinell tilnærming til det med kontrakter. Men hva skjer når man nå har en teknologi som genererer noe nytt og unikt? Da blir det mer snakk om å gi den riktig informasjon å jobbe med og tydelige instruksjoner om hva og hvordan det skal skapes. Samspill med KI kan settes opp på måtes som gjør at brukeren blir bedre. Man kan for eksempel lage en klausul som er tilpasset en bransje. Det å bringe kontekst inn i kontraktene og få en automatisk generering, er noe av det vi jobber med, sier Langaas.

Han mener KI vil kunne gjøre advokattjenestene og rådgivningen bedre og vesentlig mer effektive. – Det er noen interessante resultater fra mange undersøkelser som viser at de advokatene som ikke

er helt i toppsjiktet vil bli løftet veldig høyt opp når de bruker KI. De blir bedre, og nivået jevnes ut, sier Langaas.

VIKTIGE PROMPTER

Noe av det de to Concide-gründerne mener gjør KI veldig spennende for advokatbransjen, er at det er en grunnteknologi som gir store muligheter for ulike usecase.

– Da må vi organisere oppgaven riktig for å treffe arbeidsoppgaven. Hvordan kan advokatene bruke verktøyet og hvordan gjør vi at terskelen for å bruke verktøyet blir lav? Teknologien og kommunikasjonen ligger i bunn og blir stadig bedre. Vi tilgjengeliggjør et sett av mange byggeklosser og orkestrerer de inn mot juridiske problemstillinger, sier Langaas.

Han mener både kvaliteten på promten blir viktig når man bruker KI som verktøy, men også innholdet som legges til er viktig. Standardkontrakter innenfor norsk eiendomsforvaltning kan for eksempel gjøres tilgjengelig sammen med noen prompter som er ferdig innstilt.

– Vi har også et eksempel på et usecase for en leieavtale som måtte oppdateres for nye krav om forurensning i grunnen. Da ble de nye kravene lagt inn, og vi ba systemets KI om en ny klausul i avtalen basert på de nye kravene. Dette viser litt av potensialet for tidsbesparelser. Man kan legge inn prompts med klausuler med nye regler som skal tas i betraktning i avtalene. Man får et svar som er et utgangspunkt som sparer deg for mange timer, sier Aanestad.

Tror KI vil kunne overta noen av de mer rutinemessige og tidkrevende oppgavene i advokatbransjen

Advokatene omfavner kunstig intelligens. Men det påpekes at bruk av KI i advokatbransjen reiser en rekke sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger.

Estate Magasin har stilt de største advokatfirmaene fire spørsmål vedrørende bruk av kunstig intelligens. Spørsmålene var:

• Brukes KI hos deg/dere i dag?

• I hvilken grad tror du KI kan endre advokatbransjens hverdag?

• Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner, med bakgrunn i at KI kan overta tidkrevende oppgaver (dokumentutvikling, informasjonsbehandling etc.)?

• Er du av den oppfatning at bruk av KI i advokatbransjen reiser etiske problemstillinger?

Av: Thor Arne Brun

BAHR: - Det er ingen

tvil om at det vil være en effektivitetsgevinst

- Brukes KI hos deg/dere i dag?

- Ja, i BAHR har vi en aktiv strategi både for å utforske og ta i bruk KI-teknologi i vårt arbeid. Vi var blant annet tidlig ute med å lansere vår egen chatbot, Bahrry, som gir våre ansatte tilgang til generativ KI på en trygg og sikker måte. Våre ansatte har virkelig omfavnet Bahrry, og brukerstatistikken har overgått enhver forventning. Bahrry brukes blant annet til å genere eller foreslå endringer i tekst. Vi har også innført en håndfull andre KI-verktøy, som blant annet bistår ved utformingen av avtaler og annet arbeid. I tillegg har vi en rekke pågående initiativer for å utforske og implementere nye løsninger. Vi er blant annet i gang med et spennende prosjekt for å kartlegge mulighetene som ligger i Microsoft Copilot og jobber her tett sammen med våre leverandører og samarbeidspartnere.

- I hvilken grad tror du KI kan endre advokatbransjens hverdag?

- KI-løsninger har eksistert lenge, og BAHR har brukt dette allerede før den siste bølgen med løsninger innenfor generativ KI kom. Det vi ser med de nye generativ KI-løsningene er at de er enkle å ta i bruk, krever lite trening av KI-modellene og gir gode resultater, forutsatt at de brukes riktig. KI som en helhet, og da særlig generativ KI, har potensial til å transformere advokatbransjen, og vi ser allerede hvordan våre ansatte bruker Bahrry til å foreslå endringer og forbedringer av tekst de har skrevet. Det er mye fokus på hvordan KI kan gjøre advokater mer effektive, men i BAHR er vårt hovedfokus på kvalitet. Det er ingen tvil om at det vil være en effektivitetsgevinst, men vi ønsker at de løsningene vi bruker også skal bidra til at vi kan levere tjenester med den kvaliteten og presisjonen som våre klienter forventer og er vant med.

- Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner, med bakgrunn i at KI kan overta tidkrevende oppgaver?

- Det er sannsynlig at KI vil kunne overta noen av de mer rutinemessige og tidkrevende oppgavene i advokatbransjen. Dette kan føre til en endring i behovet for visse menneskelige funksjoner, men det er viktig å påpeke at KI ikke erstatter behovet for menneskelig dømmekraft, kreativitet, nysgjerrighet og forretningssans – egenskaper som er essensielle i advokatyrket. Slik KI-teknologien virker vil den også alltid være bakoverskuende, da den lærer av tidligere eksempler. Derimot er det en viktig kvalitet hos våre advokater at de evner å se nye og innovative løsninger.

- Er du av den oppfatning at bruk av KI i advokatbransjen reiser etiske problemstillinger?

- Absolutt, og internasjonalt har man allerede sett hvor galt det kan gå når KI brukes ukritisk til juridisk rådgivning. All bruk av KI må gjøres innenfor de etiske og juridiske rammene som gjelder på feltet.

En utfordring er at mens noen problemer med KI er godt kjent, vil det trolig oppstå nye problemer etter hvert som teknologien og bruksområdene utvikles. Det er essensielt å tenke på at nye utfordringer vil oppstå, og implementere KI på en systematisk måte med rutinemessig oppfølging.

MÅ FORSTÅ BEGRENSNINGENE

Edin legger til at mens det er viktig å understreke at mens KI-teknologi åpner for mange muligheter, må man som juridiske fagpersoner forstå begrensningene og riktig anvendelse av disse verktøyene.

- Hos BAHR er vi opptatt av å holde oss i forkant av utviklingen og sikre at våre ansatte har kunnskapen og ferdighetene til å utnytte KI på den mest effektive og etisk forsvarlige måten. I tillegg må det nevnes at KI utløser juridiske problemstillinger som vi jobber med i det daglige, og vi forventer at blant annet EUs KI Act vil gi nye spennende utfordringer. Vi ser frem til å fortsette å utforske og integrere KI i vårt arbeid for å levere bransjeledende tjenester til våre klienter.

Bahrry

- Vi var tidlig ute med å lansere vår egen chatbot, Bahrry, sier Joachim Edin, Digital Program Manager i BAHR.

Wiersholm: - Bruker daglig

KI til ulike arbeidsformål

Viktig verktøy

- Alle advokatene og forretningsstøtte hos Wiersholm bruker daglig KI, sier Ståle O. Meleng, partner hos Wiersholm.

- Brukes KI hos deg/dere i dag?

- Alle advokatene og forretningsstøtte hos Wiersholm bruker daglig KI til ulike arbeidsformål. Vi har en KI-løsning som er utviklet kun for Wiersholm, et arbeid vi startet rett etter at ChatGPT ble lansert. Vi var altså tidlig ute med å utvikle KI-løsninger i den norske advokatbransjen, noe som ga oss et forsprang.

- I hvilken grad tror du KI kan endre advokatbransjens hverdag?

- KI vil skape økt kvalitet og effektivitetsgevinster som kan føre til at den operasjonelle modellen hos advokatfirmaene må endres. Men advokatfirmaene som ønsker å ta del i utviklingen og ikke bli hengende etter, vil også måtte øke sine IT-investeringer. Den enkelte advokat må også bredde ut sin kompetanse til å omfatte bruk av KI. Den økte kvaliteten vil gi bedre leveranser til klientene, og effektivitetsgevinstene vil kunne redusere advokatkostnadene på de mer tidkrevende oppgavene.

- Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner, med bakgrunn i at KI kan overta tidkrevende oppgaver?

- KI vil fremover kunne overta en del tidkrevende oppgaver. Wiersholm utvikler nå nye løsninger som vil effektivisere ulike arbeidsoppgaver tilknyttet f.eks. DD-gjennomgang, risikovurderinger, utarbeidelse av grunnlag for taktiske beslutninger, utarbeidelse av dokumentutkast og legal research. Når KI delvis overtar slike oppgaver, reduseres

naturlig nok behovet for bruk av menneskelige ressurser på samme oppgaver. Vel så viktig er imidlertid at KI kan håndtere større dokumentmengder og gjøre oppgaver som tidligere ikke lot seg forsvare i en kost-nytte-vurdering, noe som også er eksempler på hvordan advokatleveransen vil forbedres med KI.

- Er du av den oppfatning at bruk av KI i advokatbransjen reiser etiske problemstillinger?

- Bruk av KI i advokatbransjen reiser en rekke sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger. Når vi startet utviklingen av vår KI-løsning, grep vi straks tak også i dette. Når vi så tok i bruk vår KI-løsning, hadde vi arbeidet godt med disse problemstillingene, slik at vi har gode og funderte løsninger i Wiersholm også på de sikkerhetsmessige og etiske utfordringene.

ERSTATTER IKKE ADVOKATEN

Meleng er klar på at KI er et veldig godt hjelpemiddel for advokatene, og et hjelpemiddel som er i rask utvikling.

- Men det er viktig å understreke at dette likevel bare er et hjelpemiddel for advokatene og ikke noe som erstatter advokaten. Riktig brukt av advokater med riktig kompetanse, gir bedre og sikrere rådgivning til klientene. For oss i Wiersholm handler det som før om å gi klientene de strategisk riktige og smarte rådene – både i transaksjoner, i tvister og i annen rådgivning – og KI kan brukes som et hjelpemiddel også i den rådgivningen.

Haavind: - Forventer at KI vil

ha en gradvis, men betydelig, innvirkning på advokatbransjens hverdag

- Brukes KI hos deg/dere i dag?

- Ja, vi i Haavind bruker KI i dag. Vi har vår egen Chat GPT-løsning som vi bruker daglig. Det er en løsning som er innenfor en sikker sone, der konfidensialitet og informasjonssikkerhet er ivaretatt. Vi jobber kontinuerlig med utvikling av løsningen for å tilpasse den til våre arbeidsoppgaver og behov. Vi jobber også kontinuerlig med kompetansebygging på bruk av KI i firmaet og deler erfaringer og inspirasjon til god bruk. Vi har tydelige og innarbeidede retningslinjer til hvordan vi skal bruke KI, og kvalitetssikring av svarene er alltid påkrevd.

- I hvilken grad tror du KI kan endre advokatbransjens hverdag?

- Vi forventer at KI vil ha en gradvis, men betydelig, innvirkning på advokatbransjens hverdag. Selv om KI er en kraftig teknologi med store muligheter, vil de markante endringene i bransjen ta noe tid. Men, gitt den raske utviklingen av KI-teknologi, tror vi at denne overgangsperioden ikke nødvendigvis vil være altfor lang.

Teknologien utvikler seg raskt, så det er viktig å henge med fra starten. Vi tror det vil skje mye spennende på KI-fronten også fremover, så det er viktig å være forberedt og se hvor i arbeidsprosessene våre KI vil gjøre størst nytte og tilpasse oss det. Responstiden vil øke kraftig og kvaliteten vil også øke, så lenge KI blir brukt på riktig måte. KI kan også åpne for nye måter å levere tjenester på – eksempelvis kan bruk av KI på passende oppdrag

muliggjøre mer strømlinjedeformede leveranser, som kan fastprises i større grad enn hva som er vanlig i dag. Det vil være positivt for kundene. Det blir viktig fremover med god A- kompetanse i firmaene.

- Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner, med bakgrunn i at KI kan overta tidkrevende oppgaver?

- Vi tror at bruken av kunstig intelligens (KI) i advokatbransjen har potensial til å forandre måten advokater arbeider på, spesielt ved å overta tidkrevende og rutinepregede oppgaver som dokumentutvikling og informasjonsbehandling. Det er flere standard-oppgaver, som for eksempel søk etter rettskilder, avansert korrekturlesning, bilagshåndtering, generering av standard-kontrakter med mer hvor KI kan være til stor hjelp. Et KI-verktøy kan også analysere store mengder data raskt og nøyaktig med en hastighet og presisjon som mennesker vanskelig kan matche.

Likevel er det viktig for oss å understreke at etter vår vurdering kan ikke KI erstatte den menneskelige intuisjonen, dømmekraften og empati som er nødvendig i mange juridiske situasjoner. Komplekse juridiske spørsmål, forhandlinger, og rettssaker krever menneskelig innsikt og erfaring som KI foreløpig ikke har.. Kundeforhold, strategiske beslutninger, og etiske vurderinger er områder hvor den menneskelige faktoren fortsatt er avgjørende. Derfor vil det alltid være et behov for også ”fysiske” advokater

Viktig å sikre data

- KI-systemer er bare så gode som dataene de er trent på, sier Henrik Taubøll, partner i Haavind.

som kan bruke KI som et verktøy for å forbedre og effektivisere sitt arbeid, snarere enn å bli erstattet av det. KI kan dermed frigjøre tid for advokater til å fokusere på mer strategiske og kunderettede oppgaver, noe som kan forbedre kvaliteten på juridiske tjenester som tilbys. Kort og godt er altså vår spådom at KI i liten grad vil redusere behovet for menneskene, men snarere endre hva vi fremover skal bruke tiden vår på og øke effektiviteten i det vi allerede gjør.

- Er du av den oppfatning at bruk av KI i advokatbransjen reiser etiske problemstillinger?

- Ja, bruk av KI i advokatbransjen kan reise flere etiske problemstillinger.

Dersom en KI gir feil råd som fører til negative konsekvenser for en kunde, kan det være uklart hvem som er ansvarlig - KI-systemet, advokaten som brukte systemet, eller firmaet som implementerte det. Dette reiser spørsmål om ansvar og skyldfordeling i en verden der teknologi blir stadig mer integrert i juridiske prosesser. For Haavinds del er det imidlertid ikke tvilsomt overhodet at vi er ansvarlig for våre råd helt uavhengig av om vi spurte KI først, og at kunden ikke sitter med noen av denne risikoen, men kan være trygg på at Haavind står inne for sine råd.

KI-systemer er bare så gode som dataene de er trent på. Hvis de underliggende dataene inneholder skjevhet, kan KI-systemet også vise skjevhet, noe som kan føre til feil konklusjon. Det er

derfor viktig å sikre at dataene som brukes til å trene KI-systemer er representative og fri for skjevheter.

Advokater kan bli fristet til å stole for mye på KI-verktøyene, noe som kan føre til at de overser viktige aspekter av en sak som et KI-system kanskje ikke har fanget opp. Det kan potensielt undergrave advokatens profesjonelle dømmekraft. KI-systemer kan ha tilgang til sensitive data, noe som kan skape bekymringer rundt hvordan disse dataene blir brukt og beskyttet. Hvis et KI-system blir hacket, kan kundeformasjon bli kompromittert. Bruk av sensitive opplysninger i maskinlæringsmodeller hvor resultatet tilgjengeliggjøres for tredjeparter kan også medføre tap av konfidensialitet. Det er derfor avgjørende at advokatfirmaer tar nødvendige forholdsregler for å sikre datKIntegritet og -sikkerhet.

ADVARER MOT KLASSESKILLE

Taubøll poengterer at bruken av KI også kan skape ubalanse:

- Hvis KI-verktøy blir for dyre, kan det være at bare de rikeste kundene eller firmaene har råd til dem, noe som kan skape en ubalanse i tilgangen til juridiske tjenester.

- Det er viktig at advokatbransjen tar hensyn til disse etiske problemstillingene når de implementerer KI-teknologi. Vi mener også det er nødvendig med retningslinjer og reguleringer for å sikre at KI brukes på en etisk og rettferdig måte.

Schjødt:

- Vil oppstå et skille der de som klarer å bruke

og integrere KI som en helt naturlig del av arbeidsflyten

- Brukes KI hos deg/dere i dag?

- Ja, i Schjødt har vi tatt i bruk ulike typer KI, både for å utnytte mulighetene som ligger i dette opp mot vårt klientrelaterte arbeide og i flere interne funksjoner. Vi har merket et stort sprang fremover på dette området ved inntreden av LLM (Large Language Model) KI, ettersom dette har åpnet et langt mer effektivt grensesnitt enn tidligere. For oss har det største skiftet vært graden av kreativitet som nå overføres til advokaten, og hvor det blir viktigere for advokaten å forstå både begrensninger og muligheter som ligger i slike verktøy. Tidligere løsninger var mer formbundne og har egentlig dreid seg mest om å spare tid. Nå har grensesnittet modnet frem en KI-samtalepartner som kan bidra på flere nivåer og i ulike trinn i en arbeidsprosess.

- I hvilken grad tror du KI kan endre advokatbransjens hverdag?

- Vi ser at KI kan brukes tidlig i arbeidet for å fremskaffe raske utkast og ”brKInstorming”, strukturering av informasjon og til en viss grad innsamling av kilder. Dette er nyttig med tanke på å spare tid og samtidig få inn relevante momenter allerede fra oppstart. Vi jobber nå med å få opp anvendeligheten av KI ved å gjøre kunnskapen i systemet mer koblet opp mot rendyrket advokatvirksomhet. Dette er det mange andre som jobber med akkurat nå, og vi ser at det dukker opp gode løsninger der KI er blitt trent opp med rettskilder i bred og snever forstand. Dette vil være det neste skrittet i vår profesjon, ved at kildene som vi bruker i våre analyser for det første blir enklere tilgjengelig, men videre at KI vil bidra med selve analysen før advokaten tar dette videre. Derfra forventer vi å se en integrasjon av ulike KI’er som er blitt trent opp i ulike profesjoner, og som

kan bidra med analyser fra ulike perspektiver og med utgangspunkt i data som har en høyere kvalitet og er mer oppdatert enn det vi har tilgang til i generelle KI’er i dag.

- Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner, med bakgrunn i at KI kan overta tidkrevende oppgaver?

Det er ingen tvil om at KI på generelt grunnlag vil kunne redusere behovet for menneskelige funksjoner slik vi jobber i dag. Samtidig vil det åpnes nye muligheter og andre måter å jobbe på. Vi er nå i en fase der løsninger basert på LLM KI utvikles videre og føres over i andre plattformer og systemer. Dette vil gi en bredere KI-effekt enn vi ser i dag. Som et eksempel koblet man raskt LLM KI sammen med kjente systemer for å generere bilder. Ved at brukeren nå fritt kan bruke språket og bare beskrive bildet hun ønsker, er det blitt mye enklere å generere bilder som kan brukes privat eller kommersielt. Dette vil kunne påvirke arbeidet for eksempelvis fotografer og kunstnere som tidligere har jobbet manuelt. Samtidig åpner det opp for en tilgjengelighet og kreativitet hos en rekke personer som ikke tidligere har jobbet med slik materiale tidligere. Det samme eksempelet gjelder for forfattere, der flere bøker nå er rene KI-produkter. Poenget med disse eksemplene er at de viser hvordan KI endrer kreative yrker, der mange hadde forventet at KI ikke ville klare å konkurrere før om mange år. Vår oppfatning er at KI vil skape store omveltninger, men også store muligheter. I advokatbransjen mener vi at det vil oppstå et skille der de som klarer å bruke og integrere KI som en helt naturlig del av arbeidsflyten vil ha et konkurransefortrinn.

Kompass

- Vi må huske at en KI i seg selv til syvende og sist mangler et moralsk og etisk kompass, sier Ditlef Thaulow, partner i Schjødt.

- Er du av den oppfatning at bruk av KI i advokatbransjen reiser etiske problemstillinger?

- Bruk av KI reiser en rekke etiske problemstillinger for samfunnet generelt, og dette er allerede en del av dagens debatt om KI. Alle disse utfordringene gjelder også for advokatbransjen, samtidig som vår rolle overfor klienten og funksjon i samfunnet innebærer en rekke ytterligere utfordringer vi må være bevisste på. I Schjødt har vi utarbeidet interne retningslinjer for bruk av KI som gjelder for alle våre ansatte, ikke bare advokatene. I arbeidet med å lage disse retningslinjene har vi kartlagt flere etiske problemstillinger som det er viktig å reflektere over. Her er noen eksempler:

- Konfidensialitet: Måten en KI innsamler og bruker informasjon på vil helt generelt kunne skape en spenning opp mot hensyn som konfidensialitet og personvern. Som advokater har vi i tillegg en streng taushetsplikt, og totalt sett setter dette flere skranker for hvordan data og informasjon kan brukes i vår virksomhet.

- Kvalitet og ressursbruk: Vår oppgave er å gi gode råd og bistå våre klienter med å løse saker på en god måte. Det er viktig å balansere kostnader og tidsbruk opp mot det reelle behovet hos klienten. Her ligger det mange utfordringer opp mot bruk av KI. Klienten vil ikke være tjent med råd som er helt generelle, ikke er nøyaktig tilpasset situasjon

og kontekst eller som rett og slett inneholder feil. Vi ser at det uten unntak er behov for kvalitetssikring og aktiv oppfølgning gjennom all bruk av KI. Vi har en etisk plikt og et eget ønske om å gi de beste rådene, og her ligger det flere nyanser og sammensatte vurderinger enn en KI kan forventes å løse fullt ut med dagens teknologi. Som et utgangspunkt kan dette virke veldig komplisert, men i praksis ser vi at våre advokater raskt har lært å bruke KI der dette er gunstig og bidrar i løsningen av oppdraget.

- Rettferdighet og transparens: Vi har sett at det kan ligge føringer i hvordan en KI henter informasjon eller løser oppgaver. Dersom vi ekstrapolerer ut fra dette ser vi at slike tendenser kan påvirke utfallet i analyser og vurderinger som utføres av en KI. Dette er nok en grunn til at det er viktig med menneskelige ressurser som styrer arbeidsstrømmen og kvalitetssikrer ikke bare resultatet men de enkelte ledd i prosessen.

Avslutningsvis peker Thaulow på at en KI har sine mangler:

- Vi må også huske at en KI i seg selv til syvende og sist mangler et moralsk og etisk kompass. En KI vil således kunne styre mot løsninger, argumentasjon eller betraktninger som ikke står seg rent etisk, eller som avviker fra det klienten og/eller advokaten kan stå inne for.

Wikborg Rein:KI har potensial til å endre advokatbransjen betydelig

- Brukes KI hos dere i dag?

- Ja, vi bruker KI aktivt i vårt daglige arbeid. Wikborg Rein har utviklet vår egen KI-assistent kalt WR Assist som er basert på OpenKI GPT-4 Turbo, men tilpasset våre spesifikke behov. I tillegg bruker vi programmer som Henchman og Copilot blant annet til utforming av klausuler i avtaler og lignende.

- Hvordan tror dere KI kan endre advokatbransjens hverdag?

- KI har potensial til å endre advokatbransjen betydelig. Ved å bruke KI-verktøy kan vi automatisere flere tidkrevende oppgaver. Dette frigjør tid til å fokusere på mer komplekse oppgaver som krever menneskelig innsikt og vurdering, slik som forhandlinger og strategiske beslutninger.

- Kan bruk av KI føre til redusert behov for menneskelige funksjoner?

- Til en viss grad, ja. KI kan ta over mange rutineoppgaver, men vi ser dette som en positiv utvikling. Det gir oss mer tid til å fokusere på de spennende og krevende delene av jobben. Så vil vi også understreke at WR Assist og lignende løsninger fremdeles bare er språkmodeller, som kun gjetter på det mest sannsynlige neste ordet, fremfor at de faktisk sitter på kunnskap om et spørsmål. Selv om vi er veldig fornøyde med mulighetene KI gir oss, er vi særlig klar over løsningenes begrensninger. Samtidig er vi i kontakt med andre aktører om tilganger til deres API-er, slik at WR Assist skal bli enda mer treffsikker når det gjelder helt konkrete spørsmål.

Erstatter ikke alt Vi tror på at teknologien skal støtte oss, uten at den erstatter de viktige menneskelige ferdighetene vi trenger i jobben vår, sier partner Lars Ulleberg Jensen i Wikborg Rein Advokatfirma.

- Er bruk av KI i advokatbransjen forbundet med etiske problemstillinger?

- Slik vi bruker WR Assist og andre KI-verktøy er det begrenset hvilke etiske problemstillinger som reises, men vi er naturligvis svært opptatt av de mer prinsipielle diskusjonene som pågår i media. Særlig viktig for oss har det vært å ivareta sikkerheten til informasjonen WR Assist får tilgang til. Våre kolleger i teknologiavdelingen har gjort en fremragende jobb med å gjennomgå aktuelle løsninger. Det er også grunnen til at vi har valgt å utvikle vår egen KI-modell som gjør at all informasjon lagres hos

Wikborg Rein, fremfor at vi kobler oss på en løsning hvor det er en risiko for at dataene kan behandles av eksterne parter i andre land.

ERSTATTER IKKE

MENNESKELIGE FERDIGHETER

- KI gir oss en flott mulighet til å forbedre tjenestene våre som gjør at vi kan levere et bedre produkt enda raskere og rimeligere til våre klienter. Vi tror på at teknologien skal støtte oss, uten at den erstatter de viktige menneskelige ferdighetene vi trenger i jobben vår, avslutter Lars Ulleberg Jensen.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

hjort.no

ADVOKAT

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetHjort/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

grette.no

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Seland | Rödl & Partner

A: Parkveien 55, 0256 Oslo

T: + 47 22 40 38 00

E: post@seland-roedl.no

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS tilbyr spisskompetanse innenfor skatt og avgift, selskapsrett og fast eiendom, samt arbeidsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. Vi samarbeider tett med våre kollegaer i det internasjonale advokat- og revisjonsfirmaet Rödl & Partner.

seland-roedl.no

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway

mazars.no

svw.no

ADVOKAT

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

/steenstrupstordrange/ ADVOKAT

sands.no

BANK

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

ncbank.no BANK

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BANK

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

/AnthonEiendom/

/banenoreiendom/

aka.no

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

Fram Eiendom

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fram.no

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

fram.no /FramEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Parkveien 53B, 0256 Oslo

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

karlander.no

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

NCC Property Development AS ncc.no

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Logistic Contractor

A: Lørenfaret 1B, 0580 Oslo

T: 450 27 838

E: kontakt@logistic-contractor.no

Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 2 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden. Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

relog.no

LinkedIn: relog-as

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

rimfeldteiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

EIENDOMSUT VIKLING

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/ peab.no

oxer.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

ragde.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00 E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

sparebank1.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/SpareBank1/

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

skb.no

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

drivforvaltning.no

EIENDOMSFORVALTER

Driv Eiendomsforvaltning AS

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

E: post@drivforvaltning.no

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

malling.no

EIENDOMSFORVALTER

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

falex.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

multiconsult.no /Multiconsult/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

EIENDOMSSERVICE

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

Proptivity Norway AS

A: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

P: Karvesvingen 5, 0579 Oslo

T: +47 905 01 905

E: stein@proptivity.com

Proptivity bygger innendørs Gigabit 5G for gårdeiere og tilbyr nettdrift som en tjeneste.

Som en nøytral aktør kan alle operatører koble seg til en felles høykapasitet og fremtidsrettet infrastruktur.

EIENDOMSRÅDGIVNING

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/

sweco.no

EIENDOMSSERVICE

proptivity.com

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

/aginstallasjon/ agin.no

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENERGI

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

solcellespesialisten.no

ENTREPRENØR

moelven.no

ENTREPRENØR

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

/moelven/

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

ENTREPRENØR

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

tormax.no

ENTREPRENØR

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

utecomfort.no

wener.no

Wener AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

T: 22 22 33 00

E: post@wener.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg. Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

4service.no FACILITY SERVICE

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/

conluo.no

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

insider.no

FACILITY SERVICE

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no /kirkestuenas/

FORVALTNINGSSYSTEM

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no /tomagruppen/

on.no

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INGENIØRTJENESTER

termoenergi.no

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo

T: 459 11 251

E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/ monn.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

CreoNordic AS

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear

T: 902 14 000

E: post@creonordic.no

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

/creonordic/

creonordic.no

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Moelven Modus

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim P: PB 63, 2051 Jessheim T: 06050

E: post.modus@moelven.no

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

moelven.no

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

/Moelven/

Metos AS

P: PB 6269, 0603 Oslo

Modulvegger Oslo AS modulvegger.no

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

T: 23 24 22 00

E: mvo@modulvegger.no

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger. Se våre produkter på modulvegger.no

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com /Metos/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

NÆRINGSMEGLING

cwrealkapital.no

PERSONALRESTAURANT

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

sottogsalt.no / 4service.no

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

NÆRINGSMEGLER

malling.no

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

bmoved.no

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

/thebmovedcompany/

RENHOLD

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

eir.no / 4service.no

RENHOLDSTJENESTER

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

RENHOLD

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

rørlegger-sentralen.no

ØKONOMISYSTEMER

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

xledger.no

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo

P: PB 6662, 0609 Oslo

T: 400 02 211

E: info@xledger.no

® /xledgernorge/

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Gi din neste presentasjon rammen den fortjener i vårt auditorium i Vika. Premium utstyrt med topp komfort og førsteklasses servering i vår egen restaurant Haakon på gateplan. Les mer og book på braatheneiendom.no