Fagbladet 2016 07

FAGBLADET.NO FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET 7 I 2016

Alle må trene på jobben

PÅ JOBB

RENT UTEN SÅPE OG SPRAY

SIDE 10

Ingund fikk større stilling

I SAMFUNNET

HELSEFAGELEVER DROPPER UT

SIDE 68

MELLOM OSS

BARNEBYEN TRENGER MER STØTTE

NORGE

ET SKATTEPARADIS SIDE 34

Innhold 7 | 2016

10

Ansatte på sykehjemmene må trene i arbeidstida.

16

Bedre hørsel på sykehjemmet med et lite apparat.

20

Fedje kommune fra elendig til best på å yte service.

24

JOBBEN MIN: Proff i renhold med nettbrett og vann.

30

– Lærte at norske barnehager har god kvalitet.

34

TEMA: Får flere goder enn vi betaler i skatt.

44

En av tre skoleelever fullførte aldri som helsefagarbeider.

48

FOTOREPORTASJEN: Ulike tradisjoner på kirkegården.

72

Verver støttespillere til Fagforbundets barneby.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

24 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET | 704| 2016

«Vi har ansvar for barns inneklima, så vi kan ikke bruke såkalte vidundermidler.»

Det nytter ikke med såpe hvis du vil ha det rent. Bli med renholder Richard Chipunza på jobb.

Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

34

KIRSTI KNUDSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

PLUSSREGNSKAPET – Uten velferdsstaten ville jeg vært ruinert, fastslår Hanne Cecilie Østerbø, her med datteren Therese.

FEIENDE FLOTT Etter grundig planlegging kan vi nå presentere Fagbladet i ny drakt.

SELV OM BLADET har fått nytt utseende, vil nok den

48

68

GODE HJELPERE

VANT TVISTESAK

Forfatter Eivind Hoffstad Evjemo hyller hjelperne som evner nærhet.

Ingund Ljosnes får større stilling etter halvannet års kamp.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 7 Eriksens skråblikk 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 60 KRONIKK: Brexit og venstresidas krise 62 Debatt

67 Forbundslederen 76 Bare spør 78 Oss 80 Kryssord 82 ETTER JOBB: Prestebrygg 84 EN AV OSS: Dyrker frivillighet

viktigste endringen for mange være at vi har gått fra å utgi bladet i fire yrkesfaglige versjoner til ett felles blad til alle medlemmene i Fagforbundet.

Det nye bladet er delt inn i tre seksjoner. Den første har vi kalt På jobb, med reportasjer og fagstoff om forbundets yrkesgrupper. Den andre heter I samfunnet, og tar opp viktige spørsmål fra Norge og i verden. Den tredje seksjonen er Mellom oss; den dreier seg om det som rører seg i den store og mangfoldige medlemsorganisasjonen bladet er til for.

Fagbladet skal skape yrkesstolthet og forståelse mellom de ulike yrkesgruppene i forbundet, og gi alle medlemmer et faglig tilbud. Dette er ikke alltid like enkelt når vi tar i betraktning det store antallet yrker medlemmene er fordelt på. Derfor har vi de siste månedene arbeidet vel så mye med å utvikle nettavisa fagbladet.no og et nytt fagbibliotek, som presenteres på side 28.

En annen oppgave er å bidra til samfunnsengasjement og debatt. Som hovedsak har vi denne gangen valgt et tema mange mener noe om – det norske skattenivået. Mange klager over at de betaler for mye i skatt, men glemmer ofte hva de får igjen for pengene. Et lyspunkt er det likevel at et flertall er fornøyd med det skattesystemet vi har og fortsatt vil ha en velferdsstat som tar vare på store og små.

God lesning!

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: COLOURBOX

STØTTEKONTAKTER HAR KRAV PÅ ANSETTELSE * I juni fikk en støttekontakt rettslig medhold i at hun har krav på ansettelse. Det kan få konsekvenser for andre støttekontakter.

En barne- og ungdomsarbeider i Ålesund mente hun hadde krav på sykepenger og feriepenger, selv om hun hadde kontrakt som oppdragstaker med kommunen. Kvinnen er støttekontakt og avlaster, i tillegg til en annen fast jobb.

Da hun ikke vant fram med kravet, gikk hun til sak mot kommunen med støtte fra Fagforbundet. Hun fikk først medhold i tingretten, og deretter i

lagmannsretten. Kommunen anket til Høyesterett, men de avviste saken.

– Dommen vil få betydning for tusenvis av støttekontakter og avlastere og gi dem rett til fast ansettelse med alt de innebærer, blant annet betydelige etterbetalingskrav, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen.

For en arbeidstaker gjelder ferielov, arbeidsmiljølov, folketrygdlov, tariffavtale og så videre.

Ifølge Fafo er det omtrent 45.000 oppdragstakere i Norge, ca. 25.000 av disse er avlastere. kathrine.geard@fagbladet.no

TURNUSARBEID GJØR DEG GAMMEL

HVA SYNS DU OM ARENDALSUKA? Fagbladet har møtt fire medlemmer som deltar på Arendalsuka, en årlig møteplass for debatter og utforming av politikk.

4 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

FOTO: COLOURBOX

* Jobber du turnus, er sjansen stor for at du i perioder sliter med uregelmessig søvn og søvnvansker. Nesten annenhver voksen mellom 20 og 45 år rapporterer om dårlig søvnkvalitet.

Søvnforsker Christian Benedict ved Uppsala universitet har undersøkt hvordan dette påvirker kroppen og hjernen, og konklusjonen er at de med uregelmessig arbeidstid hadde dårligere hukommelse og dårligere hjernefunksjon enn andre. Årsaken ligger i søvnkvaliteten. Den dype søvnen er avgjørende for å stabilisere hukommelsen, og du får ikke samme kvalitet på den dype søvnen om du sover på dagtid.

– Dette er veldig gøy. Alle arrangementer trekker nye mennesker inn i biblioteket.

Eli Frøland, bibliotekar og fagleder medier i Arendal bibliotek

– Fagforbundets stand trekker mennesker. Mange spør om hjelp i omstillingsprosesser.

Inger Theresie Nytræ, miljøarbeider i BUFetat

– Det er mange gode debatter om viktige samfunnsspørsmål. Dessuten gir det god reklame for byen.

Wenche Irene Steen, spesialhjelpepleier ved Tromøy sykehjem

– Det er inspi­rerende. Jeg har vært på alt fra rolle­spill om mobbing til inkluderende arbeidsliv.

Anders Horve, barne- og ungdomsarbeider på Tvedestrand skole

MIN FANESAK | FLYKTNINGER

«ALLE MENNESKER FORTJENER Å BLI MØTT MED RESPEKT.» TEKST SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO NADIA FR ANTSEN

Hva er din fanesak?

– Jeg brenner for at vi skal vise medmenneskelighet overfor flyktningene som kommer til Europa. Alle mennesker fortjener å bli møtt med respekt. To ganger har jeg vært på den greske øya Khios og hjulpet flyktninger. Her hjemme har jeg vært med på å starte Welcome Refugees To Østfold.

Hva er det som driver deg?

– Vi er så privilegerte her i Norge at vi faktisk kan hjelpe folk som trenger det, og da klarer jeg ikke la være. Det er veldig givende å føle at jeg virkelig bidrar til å bedre folks tilværelse. Men det har også vært veldig tøft, for eksempel da jeg tok imot en fem uker gammel baby på stranda på Khios.

Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen?

– Hvis vi ikke hadde hatt frivillige, hva hadde skjedd da? Jeg føler at europeiske myndigheters behandling av flyktningkrisa er dypt tragisk. Den frivillige innsatsen i Hellas er helt nødvendig for at menneskene som bor i flyktningleirene skal få mat og at barna skal få noe å holde på med. Jeg er med og administrerer arbeidet i den frivillige organisasjonen Dråpen i havet, som har sendt 1300 frivillige til Hellas. At så mange vil gjøre en innsats, lover godt.

NAVN: Ingvild Vatne ALDER: 42 år JOBB: Koordinator i Home-Start Familiekontakten Moss FAMILIE: Mann og fem barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

FRIR TIL FAGBEVEGELSEN

FOTO: COLOURBOX

* Slutt på store skattelettelser. Slutt på å tappe oljefondet. Nei til nye, kostbare velferdsreformer. Og: Støttte til fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet.

Dette er ifølge Dagbladet Høyres strategi for å slå Arbeiderpartiet ved stortingsvalget neste høst.

Skal kjøre søppel morgen og kveld Oslo kommune utvider staben på avfallsmottakene med 11 ansatte når Veireno overtar søppelinnsamlingen i oktober. Veireno skal kjøre to skift på søppelbilene.

Ekstrautgiftene dekker kommunen. * I fjor vant det relativt lille selskapet Veireno anbudet på innsamling av avfall i hele Oslo. I dag utføres tjenesten av Renonorden og Norsk Gjenvinning, som har halve byen hver.

Veireno leverte et tilbud som var 129 millioner kroner lavere enn Renonorden og 83 millioner kroner lavere enn Norsk Gjenvinning. De vant dermed det største anbudet for innsamling av husholdningsavfall noensinne i Norge,

og skal samle inn avfall fra nesten 700.000 innbyggere.

– Vi er mer effektive og utnytter materiellet bedre, sa Veireno-direktør Johnny Enger da Fagbladet spurte hvordan den lave prisen var mulig. De ansatte skal kjøre to skift. Det første starter klokka 6 og avslutter klokka 14.

Deretter overtar neste skift de samme bilene og kjører til klokka 20.

ola.tommeras@fagbladet.no

15.000 GÅR GLIPP AV PENSJONSØKNING * I vår lovet regjeringen å øke minstepensjonen med 4000 kroner. Men det gjelder ikke for enslige minstepensjonister med offentlig tjenestepensjon.

Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Pensjonistforbundet, som lenge har vært bekymret for at minstepensjonistenes inntekter sakker akterut, reagerer kraftig mot forskjellsbehandlingen.

KOMMUNENE ER IT-SINKER

FOTO: WERNER JUVIK

* Nordmenn vil ha flere elektroniske selvbetjeningsløsninger i det offentlige, viser en ny undersøkelse fra IKT-Norge.

Selskapet mener kommunene er for trege og ber regjeringen se til Danmark.

– Innbyggerne ønsker i stor grad å betjene seg selv. Problemet er at det offentlige i altfor liten grad tilbyr slike avanserte tjenester, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til NTB. UTVIDER: Oslo kommune ansetter 11 nye på avfallsmottakene og utvider åpningstida når Veireno overtar innsamling av Oslo-avfallet i oktober.

6 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

FOTO: COLOURBOX

STATKRAFT TIL SALGS * Høyres programkomité har enstemmig vedtatt et forslag om å delprivatisere Statkraft. Det innebærer at hele selskapet delprivatiseres, ikke bare utenlandsvirksomheten, slik enkelte tidligere forslag har gått ut på. Forslaget skal nå ut på høring i Høyres organisasjon, før et endelig vedtak fattes til våren.

Tidligere har Venstre og Frp signalisert at de kan være positive til å delprivatisere Statkraft, mens Ap, Sp, SV og MDG har vært negative.

– Høyre setter arvesølvet i spill, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

* – Vi kan trygt drikke vann fra krana i Norge, mener Toril Hofshagen i Norsk Vann.

To publikasjoner om drikkevann slo tilsynelatende hverandre i hjel i sommer.

Folkehelseinstituttet anslo at mellom 225.000 og 400.000 sykedager skyldtes infeksjoner fra forurenset drikkevann.

Samtidig publiserte Statistisk sentralbyrå sin årlige vannverksstatistikk. Her presenteres toppresultater for drikkevannskvaliteten fra kommunale vannverk. Hele ett hundre prosent

ERIKSENS SKRÅBLIKK

av alt levert vann hadde tilfredsstillende kvalitet.

Norsk Vann påpeker at Folkehelse­ instituttet baserer seg på antakelser, og har gjentatte ganger tatt opp med helsemyndighetene at det er behov for bedre kunnskap på området.

– Vi er enig i at ledningsnettet behøver fornyelse, fastslår assisterende Norsk Vann-direktør Toril Hofshagen, men understreker at det er for å opprettholde god kvalitet og for å ikke overlate vedlikeholdsregningen til kommende generasjoner.

FOTO: COLOURBOX

GODT NOK VANN I SPRINGEN

NY NETTSIDE OM BARNEFATTIGDOM * En ny nettside skal gi alle tilgang til lokale tall over hvor mange som er fattige, hvem de er og hvem som står i fare for å bli fattige på ulike steder i Norge.

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som står bak det nye verktøyet som skal hjelpe lokale myndig­ heter med å bekjempe fattigdom lokalt.

– Her kan alle holde oversikten over utviklingen i egen kommune, sammenligne egen kommune med lignende kommuner, sammenligne fylker og så videre. Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB. De siste tallene er fra 2014 og viser at rundt 92.000 barn i Norge lever i husholdninger som etter norsk definisjon er fattige.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 7

Fagskole

Når du vil lære Fagakademiet er en av Norges største leverandører av kurs til offentlig sektor. Vi leverer omlag 80 kurs i året, innen feltet saksbehandling og lovverk over hele landet. Både som åpne kurs, men kanskje aller mest som interne bestillingsoppdrag. Vi har knyttet til oss særdeles dyktige og kompetente formidlere, på kompliserte og omfattende temaer innen dette feltet.

Høsten 2016 kan du delta på kurs hos oss på følgende temaer:

aug: sep: nov: nov: nov:

Gjøvik Oslo Bodø Tromsø Molde

29.

06.

07.

08.

09.

nov: des: des: des: des:

Studiestart høsten 2016 - kan kombineres med full jobb!

Opptakskrav: Helsefagarbeider / hjelpepleier

• Kreftomsorg og lindrende pleie • Psykisk helsearbeid • Miljøarbeid innen rus For informasjon og påmelding:

«Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten» med advokat Knut Erling Nyheim: 31.

01.

23.

24.

28.

Fagskoleutdanning på deltid

www.folkeuniversitetet.no / helsefagskole

Trondheim Bergen Stavanger Tønsberg Kristiansand

Fagskoleutdanningen er godkjent av NOKUT

«2-dagers saksbehandlerkurs» med advokat Knut Erling Nyheim: 14. - 15. sep: Bergen 05. - 06. okt: Lørenskog 15. - 16. nov: Tønsberg «Arbeidsgivers styringsrett» med advokat Kurt Bjørnnes: 26. okt: 27. okt: 02. nov: 03. nov: 16. nov:

Bergen Stavanger Tromsø Bodø Drammen

17. nov: 07. des: 08. des 13. des: 14. des:

Kristiansand Trondheim Molde Oslo Hamar

Arbeidsrett 08 - 10. nov: Sandefjord

Søknadsfrist: 15. september

«Hva saksbehandlerne må tåle i møte med brukerne» med advokat Eskild Freibu: 04.

05.

06.

17.

okt: okt: okt: okt:

Bodø Tromsø Alta Stjørdal

18.

19.

25.

26.

01.

okt: okt: okt: okt: nov:

Molde Tønsberg Bergen Stavanger Hamar

I tillegg til disse kursene kan du bestille følgende kurs internt: Vanskelige personalsaker, ferieloven, forvaltningslov og offentleglova, helsepersonelloven, bruk av tvang og makt, taushetspliktens muligheter og begrensninger i SLT-samarbeidet, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser, for å nevne noen.

Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

8 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Ta en samlingsbasert fagskoleutdanning på nett!

Høyskolen Kristiania Nettstudier tilbyr følgende fagskoleutdanninger i 2016: • Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng) • Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng) I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis. Dvs. at fylkeskommunene betaler for studieplassen din, du betaler kun for pensum selv. Se kristiania.no/fagskoleutdanning for mer informasjon og for å sjekke om ditt fylke har bevilget plasser til denne utdanningen.

Opptakskrav: Fagbrev som helsefagarbeider eller autorisasjon som hjelpepleier/omsorgsarbeider fra videregående skole.

Det kan gjøres opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Kontakt oss Tlf: 22 59 61 00 | E-post: nettstudier@kristiania.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Tina har jobbet som frisør i ni år, og elsker jobben sin.

Ikke minst kundene.

– Jeg ser på hver nye kunde som en ny sjef. Særlig de gode, faste kundene er viktige, sier Tina som nå jobber på Headmasters. Her er det ordnede forhold med blant annet tariffavtale.

Slik er det ikke overalt i frisør­bransjen.

– Jeg har jobbet i flere salonger der vi var mer opptatt av hverdagen enn av framtida. Da jeg var yngre, var jeg også mer engstelig for å stille spørsmål og si ifra.

Etter ni år som lærling og frisør, er jeg tryggere.

– Jeg syns det er viktig at alle, og ikke minst ungdom, følger med på sine egne ansettelsesforhold, sier hun.

SAKS En frisør kan aldri klare seg uten saks. Folk kommer jo hit for å klippe seg, for at de skal føle seg vel. Det er en herlig jobb å få folk til å føle seg bra.

16 S

En taleforsterker gjør at alle på Asker bo- og omsorgssenter hører hva som blir sagt.

20 S

Den lille vestlandskommunen Fedje ble nylig kåret til landets beste på service.

24 S

ALDER: 29 år YRKE: Frisør på Headmasters i Trondheim

2 REGULERBAR STOL Da får jeg kunden i den høyden jeg vil, og kan få en god arbeidsstilling.

FOTO: WERNER JUVIK

Tina Paulsen Stenkløv

3 TARIFFAVTALE Gir meg flere goder, som for eksempel mer ferie og lønn på røde dager som jeg ellers ikke ville fått betalt for.

Nettbrett og mikrofiberkluter er et viktige arbeidsverktøy for renholder Richard Chipunza.

FOTO: WERNER JUVIK

1

I DENNE SEKSJONEN:

30 S

Mina Haavi tok deler av lærlingtida i barne- og ungdomsarbeiderfaget på Malta. Det gjorde henne stolt.

| 2016 | 2016| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | TRENING I ARBEIDSTIDA

Ingen slipper unna

Enten de vil eller ei – må de trene i arbeidstida. Fra 2017 blir trening obligatorisk for alle ansatte i Københavns sykehjem.

K

TEKST TIT TI BRUN FOTO L ARS BECK

lokka er 7.15. Rommet oser av konsentrert stillhet ispedd noen stønn når 12 ansatte holder «planken». Noen med strak kropp, andre med knærne i gulvet.

Fysioterapeut Jesper Aggergaard inspirerer og teller ned til null.

– Gjør det vondt i skuldrene? spør han.

10 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

– Skuldrene, fnyser Leif Jørgensen. – Det gjør vondt i hele kroppen.

SUKSESS MED TRENING

Aalholmhjemmet er ett av ti sykehjem i København som har deltatt i treningsprosjektet Et holdbart arbeidsliv. I tre år har 600 ansatte, cirka 500 fra pleie – resten er kjøkken- og renholdspersonale – trent en

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | TRENING I ARBEIDSTIDA

time i uka i arbeidstida. De ansatte har trent seg friskere.

Rapporten viser at nesten halvparten opplever at arbeidet er blitt mindre hardt.

Forsøket er blitt en så stor suksess at alle ansatte i pleie og omsorg i København fra nyttår blir pålagt å trene i arbeidstida.

TRENINGSFADDER

– Hvordan løfte barmen? spør fysioterapeuten.

– BH, smeller det fra hjørnet, før Jesper får sjansen til å si armbøyninger.

Med unntak av kjappe replikker, er det lite snakk og mye pesing. Bare Jespers stemme høres, han pusher, teller og forklarer om prolaps, kneproblemer og nakkemuskler. Han kjenner gjengen godt. I begynnelsen av prosjektet hadde han individuelle samtaler for å finne riktig treningsnivå for hver enkelt.

FRAMTIDA: STÅ LENGER I JOBB

De ansatte spøker seg gjennom treningen. Men bakteppet for den obligatoriske treningen er ingen spøk. Akkurat som i Norge har Danmark endret pensjonsreglene. Alle skal jobbe lenger, og pensjonsutbetalingene blir lavere.

Sundheds- og omsorgsborgermester i Ninna Thomsen sier det er nødvendig å intensivere arbeidet mot slitasjeskader.

– Vi er nødt til å tenke arbeidsmiljø på lang sikt for disse gruppene. Først og fremst fordi det er et arbeidsgiveransvar. Men det gir også utslag for skattebetalerne: Hvis ansatte må forlate arbeidslivet, må vi alle dekke inn trygdeutbetalingene, påpeker Thomsen til avisa Politikken.

Thomsen viser til at det er tradisjon i en del

+ AALHOLMHJEMMET OG TRENING • Aalholmhjemmet er et demenssenter med 55 ansatte.

• Treningen varer i 45 minutter inkludert tid til å skifte. Ofte er treneren fysiotera­ peut, enkelte ganger er det spesielt utpekte egne ansatte. Treningen varierer alt etter hvem som er i gruppa. Det gis alltid alternative øvelser.

• Alle ansatte skal delta, inklusive ledere.

• Treningen foregår som regel om morgenen, men det er også tilbud om trening på slutten av arbeidsdagen for at kveldsvaktene kan delta.

• Alle har en treningsmakker som lokker og kaller inn.

Folkehelsas anbefalinger 90 prosent av seksåringene tilfredsstiller anbefalingene om fysisk aktivitet, men bare 30 prosent av de voksne er nok fysisk aktive.

raskere pust, for eksempel ved rask gange. Det tilsvarer alternativt minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

Helsedirektoratet anbefaler at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter i uka. Det innebærer aktiviteter som gir

Dersom flere blir aktive, kan det trolig bidra til å jevne ut sosiale forskjeller når det gjelder livs­ stilssykdommer.

12 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

mannsyrker å trene i arbeidstida, men de typiske kvinneyrkene henger etter, til tross for at disse yrkesgruppene også har hardt fysisk arbeid.

– Vi skal si klart fra: Det er ikke individuelt.

Det er ikke fordi du er i dårlig form. Det dreier seg om at arbeidsplassen kan gjøre deg syk, påpeker Thomsen.

USUNN MAT OG INAKTIVITET

FOA er Fagforbundets søsterorganisasjon i Danmark. En rapport fra 2013 fra Statens Institut for Folkesundhed i Danmark, viser at 52 prosent av de kvinnelige FOA-medlemmene i sosial- og sundhedssektoren er overvektige.

Tilsvarende tall for menn er 55,9 prosent.

FOA støtter obligatorisk trening.

– Dette gjøres for å unngå at kroppen blir utslitt av å jobbe, sier Charlotte von Mehren, som er faglig sekretær i FOA. VERSTING: MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER

I Norge er muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Tall fra Nav viser at de var årsaken til 40 prosent av sykefraværsdagene i 2013.

Folkehelserapporten for 2014 påpeker at mange typer muskel- og skjelettlidelser har sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels overvekt.

Antallet kvinnelige uførepensjonister har økt markant, noe som har sammenheng med den sterke økningen i kvinners yrkesdeltakelse. Det er særlig andelen uføre med muskel- og skjelettsykdommer som har økt.

Tilbake på Aalholmhjemmet har de ansatte gjort sin innsats for å gjøre noe med statistikken.

Gjennom treningsøkten har de gjenopplivet muskler fra dvalen. Premien er en ørliten stund på rygg med dyp, helbredende pust.

NEI TIL FRIVILLIG TRENING

– Vi ba om at treningen skulle bli obligatorisk.

Ikke frivillig. Da ville bare de som trener mye fra før, benyttet tilbudet. Vi trenger en kulturendring, bekrefter både serviceassistent Ninna Andersen og pleiehjemsmedhjelper Christina Bargholz.

De forteller om kollega Mona 70 år, og som aldri tidligere hadde trent. Nå holder hun «planken» i 45 sekunder. Og aller best; muskelplagene er forsvunnet.

– Vi er ikke i tvil om at trening hjelper mot

LITT SKEPTISK: ... men øvelsene hjelper mot rygg- og nakkeplagene innrømmer pleieassistent Hanne Larsen.

mange av slitasjeskadene. Dessuten er det fint å møtes på tvers av faggrupper. Dette må prioriteres som en del av arbeidsoppgavene for alle ansatte. Da vil vi framover få glade medarbeidere og sterkere framtidige kollegaer, mener teknisk serviceleder John Dueland.

SKEPSIS

Ikke alle er like begeistret. Mange av dem som jobber i direkte kontakt med beboerne, syns det er vanskelig å gå fra dem, og derved øke arbeidspresset på kollegaene.

– Vi må finne gode tidspunkter og kanskje endre litt på turnusen. Det lar seg gjøre hvis alle ser på trening som en viktig del av jobben. Ingen skal snakke seg selv ut av treningen, påpeker John Dueland.

KNELØFT OG STANDHAFTIGHET

FATTIG OG RIK Risikofaktorer for sykefravær og uføretrygd er hyppigere i jobber med lavere lønn og utdanning. Dette skyldes blant annet hardt fysisk arbeid, lite kontroll over arbeidsoppgavene og lite fleksi­bilitet i arbeidstida.

I andre etasje finner vi pleieassistent Hanne Larsen i full gang med kneløft sammen med Tove på 87 år. Hanne har jobbet med pleie i 30 år.

– Det er ille å gå på trening hvis en kollega blir igjen alene. Samtidig er det bra med trening.

Kanskje vi heller kunne trene 15 minutter på gangen hver morgen, men det blir kanskje ikke like sterk muskeltrening, undrer hun.

Hun innrømmer at hun er en av dem som var litt skeptisk i utgangspunktet. Hun holder seg frisk med hagearbeid. Eller i hvert fall nesten.

– Fysioterapeut Jesper har gitt meg individuelle øvelser mot ryggproblemene. Og jeg må si det høyt: Det hjelper. Bare i løpet av uker, var jeg mye bedre. Nå gjelder det å holde på og holde ut, smiler Larsen. ■ | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 13

AKTUELT

ANSATT BLE ULOVLIG SAGT OPP – FÅR ERSTATNING

FOTO: COLOURBOX

* En ansatt i Sykkylven kommune får 220.000 kroner i oppreisning og erstatning etter at Frostating lagmannsrett har kommet fram til at hun ble ulovlig oppsagt for to år siden.

Kvinnen hadde hatt ulike stillinger i kommunen siden 2001. Arbeidsgiver begrunnet oppsigelsen med at hun ikke hadde kompetanse eller var personlig egnet til å jobbe dagvakter i botjenesten. Retten mener kommunen ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å bedømme dette, og oppsigelsen ble kjent ugyldig.

HVA SLAGS ARBEID GJØR DEG MEST UTSATT? FOTO: COLOURBOX.COM

Arbeidstakere i mange yrker er utsatt for å utvikle muskel- og skjelettlidelser. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har undersøkt årsakene.

LEGENE ØNSKER FLERE HELSESEKRETÆRER * Mangelen på helsesekretærer og andre støttefunksjoner er et «langsgående gnagsår» i norsk helsevesen, mener Legeforeningen.

– Dette har vi sagt i mange år, sier Britt Silseth i Fagforbundets politiske ledelse.

– Det er ikke fornuftig at leger bruker tid på sekretæroppgaver som andre kunne gjort bedre, sier visepresident Jon Helle i Legeforeningen til Dagens Næringsliv.

Han mener det ble kuttet for mange helse­sekretærstillinger da talegjenkjenning ble innført, og at det ble kuttet uten å kjenne konsekvensene.

– Vi har hatt møte med Legeforeningen om dette, og vi er glad for at de støtter oss, sier Britt Silseth som leder Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon.

14 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

* Ifølge Stami er det særlig enkelte bevegelser som gir økt risiko for muskel- og skjelettlidelser: • Kraftutøvelse og arbeid med ensidig repetitive bevegelser, som arbeid med hender over skulderhøyde.

• Løft med samtidig vridning.

• Arbeid med foroverbøyd ryggsøyle.

• Arbeid i stående eller knestående stilling.

• Vedvarende gående stilling.

Muskel- og skjelettsmerter er imidlertid også svært vanlig i yrker

uten fysisk tungt arbeid, men der eksponeringen i hovedsak består av ensidige og repetitive bevegelser, eksempelvis pc-arbeid.

Yrkesgruppene som har relativt høy eksponering for flere mekaniske arbeidsmiljøfaktorer, fins særlig innenfor bygg og anlegg, men også i helse- og omsorgsyrker, samt serviceyrker, eksempelvis blant frisører og servicepersonell i hotellog restaurantbransjen, skriver Stami. vegard.velle@fagbladet.no

19.000

Antall sysselsatte gikk ned med 19.000 fra februar til mai i år.

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

– Tid for å fråtse i høstens råvarer!

Oppskrift på fagbladet.no/ mat

Med enkle grep kan du gjøre matpakka litt sunnere og lekrere. Ta høstens farger i bruk, oppfordrer

kokk Erlend Eliassen.

– En epleskive eller litt paprika på osten gjør at maten ser mye mer innbydende ut. Det gjør noe med matlysten, sier Eliassen, som til daglig er kjøkkensjef på Nygård sykehjem i Sandefjord.

– I tillegg kan du ta med litt frukt. Det er viktig å spise ofte og lite. Da blir du mer opplagt og får mer energi på jobben.

– Er det frukt og grønnsaker som er sunnere enn andre?

– En tommelfingerregel kan være at jo sterkere farge det er på grønnsaken, jo sunnere er den. De har høyere verdier av antioksidanter.

Eliassen tror mange har det samme i

matpakka hver dag av gammel vane.

Selv liker han å ta med familien på tur og fylle spannene med bær.

– Det er dessuten en veldig fin familieaktivitet. Det handler om å bruke ressursene rundt oss, sier Eliassen.

Bærene forsyner familien med syltetøy året gjennom.

Simen.Aker.Grimsrud@fagbladet.no

ERLENDS MATPAKKETIPS: • Dropp den tradisjonelle matpakka og lag heller en salat.

• Bruk spinat, en supergrønnsak som er veldig næringsrik.

• I tillegg til mer tradisjonelle ingredienser som for eksempel tomat og agurk, kan du gjøre salaten mer spennende ved å ha i jordbær, mango eller annen frukt.

• Ved siden av kan du spise hjemmebakt brød.

HEKTA PÅ PEPSI MAX 4

Torgeir Solli (38) Trafikkbetjent i Fredrikstad

3

2 Hva har du i matpakka?

1 Pepsi Max, ananas og knekkebrød med Nugatti.

0

3,07

12

Hvorfor akkurat det?

Fordi det var det jeg hadde lyst på i dag. Så enkelt er det.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

Egentlig er jeg det. Jeg nærmer meg 40, så det er greit å holde litt igjen.

Har du det samme i matpakka hver dag?

Nei, jeg tar det jeg har i kjøleskapet. Men Pepsi Max drikker jeg fem bokser av hver dag, det må jeg ha. Vann kan ikke brukes til annet enn å vaske seg med.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | ELDRE OG HØRSEL

Alle har rett til å høre Beboere og ansatte prater rolig til hverandre, og alle hører hva som blir sagt, takket være et lite apparat.

S

TEKST INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO ERIK M. SUNDT

om de eneste i Norge har Asker kommune og Asker bo- og omsorgssenter (ABOS) et taleforsterkingsapparat for eldre hørselshemmede.

Det brukes mest når alle er samlet i kantina eller på stua. Apparatet dekker et stort område og har god lyd. Derfor er det kjærkomment når det er quiz eller når venneforeningen eller Røde Kors er på besøk. Presten kan bruke det i andakten, det kan kobles til pc slik at alle kan høre filmen som blir vist, sangen i sangstunden og boken som leses.

Ved behov kan personalet bruke taleforsterkingsapparatet etter frokost når beboerne har tid og lyst til å slå av en prat. Berit Borgen Dahl, Liv Tangvald-Pedersen og Gunvor Dahl sitter igjen etter frokosten sammen med hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet, Lise Skovli.

Skovli går rundt bordet og snakker rolig med beboerne uten å heve stemmen. Alle tre hører hva hun sier, og prater om det fine vårværet og frokosten og om forskjellen på om apparatet står på eller ikke.

– Jeg hører deg absolutt bedre med den på.

Men vi pleier jo å være på bølgelengde, uansett, sier Berit Borgendahl.

– Nå skal jeg ut og sette meg i sola og se om den vil se på meg.

16 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Det er ikke lett å si for tiende gang at du ikke hører når alle rundt blir irritert.

LISE SKOVLI, HJELPEPLEIER

OPPMERKSOM PÅ HØRSEL

Ifølge Lise Skovli virker det som om alle er mer med i samtalen når apparatet er i bruk.

– Det er ikke lett å si for tiende gang at du ikke hører når alle rundt blir irritert. Da er det lettere å late som om du forstår og nikke med. Du risikerer å bli oppfattet som dum, gammel og begynnende dement fordi du ikke lenger er med i samtalen, sier Skovli.

Hun har blitt mye mer oppmerksom på hørsel etter at de begynte å bruke taleforsterkings­ apparatet.

– Jeg var ikke klar over hvordan lyd oppfattes, sier Skovli.

Mikrofonen bæres rundt halsen, nesten som

et smykke. Lyden kommer ut gjennom en høyttaler som settes et stykke unna.

– Det er ofte vanskelig å måtte bruke mikrofon, men denne glemmer jeg at jeg har rundt halsen, sier Skovli.

INGEN TENKTE PÅ DE ELDRE

At dette taleforsterkingsapparat kom i bruk på ASOS, er tilfeldig. Det hele startet med at audiopedagog Aslaug Lunde så en demonstrasjon av taleforsterkerapparatet for bruk i skolen. Den gang hadde hun sin mor på nettopp Asker boog omsorgssenter.

– Apparatet var tenkt brukt for lærere i undervisningsopplegg. Ingen hadde tenkt på at

INGEN ROPING: Lise Skovli har mikrofonen rundt halsen og høyttaleren et stykke unna når hun snakker med Gunvor Dahl (t.v.), Berit Borgendahl og Liv Tangvald-Pedersen.

Alle snakker med rolige stemmer, og alle hører hverandre godt.

også eldre på sykehjem kunne ha god bruk for det, forteller Lunde.

Apparatet er opprinnelig dansk. Men også der var det bare tenkt brukt i opplæring i barnehager og skoler. Det er første gang at apparatet brukes som hørselshjelpemiddel for eldre.

Folkehelseinstituttet gjennomførte en under­ søkelse i 2004 i Nord-Trøndelag, der det kom fram at 90 prosent av alle over 80 år har nedsatt hørsel.

– Det betyr at nesten alle beboere på eldreinstitusjoner har redusert hørsel i varierende grad.

– De eldre står ikke så ofte på kravene. Det blir bygd ramper til rullestolbrukere slik at de kommer fram. Men ingen ser noen som hører dårlig og legger til rette for dem, mener Lunde. | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | ELDRE OG HØRSEL

HVORDAN OPPFATTES LYD?

Lunde sier at hørselsproblemer ofte kalles det usynlige handikap, fordi det ikke er så lett for andre å forstå hvordan det oppleves å høre dårlig.

Diskanten blir borte når hørselen svekkes. Det du hører blir mumlete. S-en blir borte sammen med de ustemte konsonantene, og tilbake blir bare grums.

– Det nytter ikke å snakke høyere, slik mange tror. Høyttaleren i taleforsterkingsapparatetet gjør språket tydeligere, ikke høyere.

I 2014 laget HLF Briskeby kompetansesenter en film om eldre hørselshemmede på institusjon som viser hvordan situasjonen oppleves sett fra den hørselshemmedes side.

– Filmen ble tatt opp på ABOS, og premieren ble feiret med bobler i stettglass til alle beboere og ansatte. Filmen er beregnet på ansatte i pleieog omsorgssektoren, men er også for hørselshemmede eldre og deres pårørende.

TENKER ANNERLEDES OM HØRSEL

– Det er for liten kunnskap om hvor lett folk isolerer seg når kommunikasjon oppleves for krevende, sier Lunde.

Nyere forskning viser en sammenheng mellom manglende kompensasjon av en hørselnedsettelse og utviklingen av depresjon og demens.

– Likevel ser vi at demensomsorgen legger svært liten vekt på hørsel som betydning for god kommunikasjon og dermed god livskvalitet.

Grunnen kan være at det eksisterer en over­ drevet tro på at høreapparat reparerer nedsatt

Det er for liten kunnskap om hvor lett folk isolerer seg når kommunikasjon oppleves for krevende.

ASLAUG LUNDE, AUDIOPEDAGOG

hørsel, men det kan også skyldes at hørselshemning har lav status i samfunnet.

Mange eldre syns det er vanskelig å håndtere høreapparater, og det samme syns mange av de ansatte som skal hjelpe til. Det blir delt ut høreapparater for over 400 millioner kroner i Norge, men til enhver tid er rundt 35 prosent av dem ikke i bruk.

– Det er god samfunnsøkonomi å tenke annerledes når det gjelder hørselstekniske hjelpemidler.

SELVFORKLARENDE APPARAT

Enhetsleder Elisabeth Sandbu er glad for pårørende som brenner for en sak og som har gjort det mulig for dem på Asker bo- og omsorgssenter å ta i bruk nye hjelpemidler.

– Dette taleforsterkingsapparatet gir oss så mange muligheter. Vi kan koble det til tv og pc også. I jula viste vi Jul i Skomakergata via anlegget. Det var koselig og veldig populært, forteller Sandbu.

De har også installert teleslynge, men den virker ikke alltid etter intensjonen, blant annet fordi det er vanskelig å håndtere høreapparatene.

Taleforsterkerapparatet er derimot selvforklarende, og ifølge Sandbu svært enkelt å bruke.

– Dette er et sted for eldre, men det er viktig for oss å ta inn omverdenen. Si ja til ting som kommer. Det må vi våge. Vi er en del av sam­ funnet, sier enhetslederen.

+ TALEFORSTERKER • Taleforsterkerapparatet FrontRow Juno er utviklet og produsert av Oticon, • Avansert lydutjevnings­ anlegg med en høy digital lydkvalitet.

• Trådløst høyttalersystem.

• Høyttaler og mikrofon (rundt halsen) med mulig­ heter for eksterne lydtil­ koblinger og mikrofoner.

IKKE NOE HOKUS POKUS: Enhetsleder Elisabeth Sandbu (t.v) og audiopedagog Aslaug Lunde viser fram høyttaleren og mikrofonen som bæres rundt halsen. Enkelt og lett å bære fra rom til rom, og enkelt å bruke.

18 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

LOfavør + Ving = fordeler til deg

IKKE BARE CHARTER Vil du på oppdagelsesferd i Asia, på klassisk charterferie i Europa eller på storbyferie i USA? Hos Ving har vi alt sammen, og du kan velge akkurat den ferien du vil ha.

FAMILIEFAVORITTEN SUNWING Noen hotell er helt spesielle. Noen husker du for alltid. Sunwing Family Resorts er Vings egne familiehotell og det aller beste vi kan tilby barnefamilier. Her har vi brukt de siste 45 årene på å forbedre hver minste detalj for at hele familien skal få en avslappende og vellykket ferie.

BARNEFRITT PÅ SUNPRIME HOTELS Når du reiser uten barn er det ganske deilig at hotellet du bor på ikke er fullt av andres barn, eller hva? På Sunprime Hotels er det ingen som kriger med oppblåsbare krokodiller i bassenget – i alle fall ingen under 16 år. Her venter bare solskinnsdager du kan fylle med akkurat det du vil.

DINE MEDLEMSFORDELER: DET ER LOV Å OMBESTEMME SEG

Som medlem får du muligheten til å endre pakkereisen din (gjelder charterreiser) én gang uten ekstra kostnad etter bestilling inntil 42 dager før avreise.

Dette gjelder endringer som for eksempel navneendring/ korrigering, antall reisende, bytte av reisemål, bytte av hotell, bytte av romtype, datoendring og forandring av feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500,- pr. person.

500,- I RABATT PÅ ALLE REISER

Som medlem får du nå 500,- i rabatt pr. bestilling på alle* pakkereiser i tillegg til eksisterende rabatter. * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser).

Bestill ferien din på ving.no/lofavor eller tlf. 815 32 600

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | GODE TJENESTER

Fedje gikk fra elendig til best på service Fedje kommune gikk fra taper til vinner på tre år i Forbrukerrådets undersøkelse

H

TEKST VEGARD VELLE FOTO TOR ERIK MATHIESEN

vert år tester Forbruker­ rådet landets kommuner for å sjekke servicen deres overfor innbyggerne. De måler responstida og hvor gode svar innbyggerne får.

I tillegg tester de kommunens nettside.

I 2013 endte Fedje kommune på 405. plass.

I år kom de på første. Seieren kom ikke av seg selv, ifølge rådmannen, men bunner i en erkjennelse av at servicen var for dårlig. Service ble et tilbakevendende tema på administrasjo­ nens kaffemøter hver tirsdag.

KOMMUNEN ENDRET HOLDNING

– Det er ikke greit å få så lav skår. Men resultatet viser at små kommuner kan hevde seg, sier rådmann Vidar Bråthen.

– Vi snudde tankegangen, fra «hva vil vi si til folk», til «hva lurer innbyggerne på, og hvordan kan vi svare», sier samfunnsutvikler og nett­ ansvarlig Even Vaular.

Fedje er en liten øykommune nord for Bergen, med 576 innbyggere og noen hytteboere.

Kommunen har en barnehage, en skole, et sykehjem, en butikk, en hvalbåt og en italiener.

Rådmannen tror øya har verdensrekord i antall revygrupper og band – hver familie, sitt 20 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

band. Livsgrunnlaget var tidligere fisk og hermetikk, men nå er hovednæringen trafikk­ overvåkning av riksvei 1, altså båtleia for oljetankerne til Mongstad oljeraffineri og cruisebåtene til Bergen. I tillegg står gjestehavn, mikrobryggeri og whiskyproduksjon på planen.

Vi skal svare alle ærlig og kjapt.

VIDAR BRÅTHEN, RÅDMANN

LETTE ETTER SVAKHETENE

Kommunen er den aller største arbeidsplassen i Fedje. Og kommunens tjenester til innbyggerne hadde et forbedringspotensial, slo Forbruker­ rådet fast.

– Vi hadde våre svakheter, bekrefter rådman­ nen. – Vi gjennomgikk tidligere tester for å finne ut hva vi ikke var gode nok på.

For det første måtte nettsidene våre oppdate­ res. Der måtte hver og en ansvarlig ta grep.

– Vi satte frister og formidlet mangler til leverandører, sier Vidar Bråthen.

For det andre tok kommunen opp hvordan de skal behandle henvendelser de får på e-post og telefon.

– Vi skal svare alle ærlig og kjapt, uansett om svaret er utfyllende eller ei.

Et par av kollegaene hans spøker med at de ble spesielt kjappe til å besvare folk de ikke visste hvem var.

– Jeg misjonerte for at vi måtte ta alle

STOLTE: Administrasjonen i Fedje kommune jubler etter seieren i Forbrukerrådets kommunetest.

Foran fra venstre: Bjarte Villanger, Dagrun Gunnarson, Haldis Waage og Grete A. Herøy.

I midten: Bjarte Villanger, Ragnhild Gausemel Husa, Even Vaular og Vidar Bråthen. Bak: Øyvind Tolleshaug og Jan Torry Sande. | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | GODE TJENESTER

KOMMUNETESTEN • Testmedarbeidere i Forbrukerrådet har utgitt seg for å være privatpersoner og henvendt seg til samtlige kommuner på e-post, telefon og via kommunenes nettsider.

• De har sendt fire separate e-poster og ringt tre telefonsamtaler til hver kommune. I tillegg har de lett etter 19 forskjellige informasjonselementer på hver kommunes nettside.

• Prisinformasjon om skolefritidsordningen og saksbehandlingstid for byggesaker var blant spørsmålene.

SMÅ FORHOLD: Assisterende rådmann, Grete A. Herøy, kjenner alle som bor på Fedje, inkludert de fleste hytteturistene.

henvendelser på alvor, for det kunne være en test fra Forbrukerrådet, sier Øyvind Tolleshaug, ansvarlig for plan og utbygging i Fedje.

sier Dagrun Gunnarson. Innbyggerne har høye forventninger – på kommunehuset vet de alt.

FOLK HEIER PÅ FEDJE

TRE TIPS TIL FORBEDRING

Fedje kommune har gjort tre spesielle grep for å yte bedre service: 1. Den som har postmottaket, svarer på alle henvendelser.

2. Innser at informasjon er en del av de egentlige oppgavene.

3. Siden kommunen er så liten, har de fleste ansatte på kommunehuset oversikt og kan besvare henvendelser umiddelbart.

– Vi har ikke muligheten til å sende folk på ørkenvandring fra kontor til kontor. Sender vi folk til Nav, er de tilbake innen to minutter, om det ikke er dit de skal, sier personalkonsulent Dagrun Gunnarson.

Kommuneadministrasjonen fikk beskjed om å legge inn avtaler i kalenderen, slik at alle vet hvor kollegaene befinner seg.

Rådmannen er også opptatt av å gjennomføre brukerundersøkelser.

Kommunen var dessuten tidlig ute med elektronisk postjournal, en tjeneste som er utrolig populær. Trafikken herfra driver innbyggerne til kommunens nettside, hvor de kan finne annen nyttig informasjon.

– Det tar ikke lang tid etter at postlistene er nede, før vi får en telefon her på kommunehuset, 22 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Innbyggerne har høye forventninger – på kommunehuset vet de alt.

DAGRUN GUNNARSON, PERSONALKONSULENT

Rådmann Vidar Bråthen innser at kommunen fremdeles har utfordringer, for eksempel når det gjelder søk på nettsidene og elektroniske skjemaer.

Men folk på Fedje syns det er utrolig gøy at kommunen vant kåringen.

– Vi traff opp imot 11.000 med Facebook-sta­ tusen vår. Det er enormt, syns Even Vaular.

Folk skriver at «Vi på Fedje er best». Andre sier at Fedje er favorittkommunen deres.

– Noen av dem som nå sier at Fedje er best, var surmagete og bistre for kort tid siden. Folk er blitt medgangssupportere, sier assisterende rådmann Grete Herøy.

GIR SEG SOM RÅDMANN

Rådmann Vidar Bråthen har norgesrekorden for sittende rådmenn, 36 år – ingen har hatt jobben lenger enn han, men nå gir han seg mens han er på topp. I forbindelse med seieren har han blitt gratulert av kollegaer og blitt invitert av andre kommuner til å snakke om service.

– Seieren er en faglig anerkjennelse og henger høyt. Men nå er fallhøyden blitt stor. Det er det skumle. Nå kommer vi i hvert fall til å bli målt og veid, sier han. ■

PÅ JOBB / AKTUELT

BLOGG OM KOMMUNESAMMENSLÅING * Bibliotekene i Andebu, Sandefjord og Stokke har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et prosjekt i forbindelse med at de tre kommunene skal slå seg sammen.

En viktig del av prosjektet er en blogg som skal kunne brukes som en erfaringsbank for andre kommuner. Bloggen blir løpende oppdatert med problemstillinger, erfaringer og vurderinger som berører sammenslåingen.

Bloggen finner du på https//sasbib.no

DIGITAL INFO KAN GÅ TAPT

POPULÆR BENK: Elin Angell Olsen slipper mange tunge løft med avlastningsbenken.

Klarer mer selv

* Arkivstatistikken for 2015 viser at hele 73 prosent av landets kommuner mangler rutiner for langtidsbevaring av digital informasjon. Ifølge Vilde Ronge i Riksarkivet er dette en særlig akuttutfordring i forbindelse med kommunesammenslåinger, der kritisk rettighetsinformasjon i ulike fagsystemer skal sikres for ettertida.

En egendesignet avlastningsbenk har gitt de ansatte i Moelv barnehage en enklere hverdag. * Emilia og Lotte vil klare mest mulig selv. Med den nye avlastningsbenken kan de ta av sko og uteklær nesten uten hjelp. I tillegg får de klatret litt og skravlet med de voksne.

Barne- og ungdomsarbeider og verneombud i barnehagen, Elin Angell Olsen, kom med ideen og visste akkurat hvordan hun ville ha den fastmonterte avlastningsbenken.

Den måtte tåle vær og vind, henge på veggen for å ta minst mulig plass, være praktisk og trygg uten skarpe hjørner og den måtte være enkel å bruke.

Arbeids- og opplæringstjenesten i Ringsaker kommune ble kontaktet, og de lagde benken.

– Vi er fornøyd med resultatet, og flere barnehager i området har tatt

liknende benker i bruk, forteller produksjonsleder Jan Erik Nikolaisen.

Som verneombud er Angell Olsen bevisst på at folk må jobbe på en ergonomisk riktig måte for å unngå slitasjeskader og for å kunne stå lenger i jobb.

Styrer i barnehagen, Marianne Støvneng Olsen, sier at de er flinke til å bruke hjelpemidlene og finne på gode løsninger for ikke å slite ut kroppen.

Sammen med verneombudet passer hun på at de ansatte faktisk bruker hjelpemidlene som kommer i hus.

– Det neste nå er å få laget noe de voksne kan sitte på i sandkassa, forteller Angell Olsen.

Sammen med AO-tjenesten regner de med å finne en god løsning.

FOTO: COLOURBOX

TEKST OG FOTO INGEBORG VIGERUST R ANGUL

BRUKER IKKE GRATIS TANNLEGE * Brukere av hjemmesykepleie har krav på gratis undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Men bare én av fire benytter seg av tilbudet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er hjemmesykepleien som har ansvaret for å informere om denne rettigheten. Blant institusjonsbeboere benyttet tre av fire tilbudet om gratis tannhelsetjeneste i 2015.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | RENHOLDER

Proff på inneklima Renhold er ikke hva det engang var.

Oppgavene er mer kompliserte, brukernes krav høyere og yrket mer profesjonalisert enn noensinne.

Bli med på en renholders hverdag.

TEKST OL A TØMMER ÅS FOTO WERNER JUVIK

K

LOKKA 7.00, Selfors ungdomsskole Mo i Rana: Renholder Richard Chipunza legger nettbrettet med Clean Pilot og kommunikasjons-­ programmer i bøtta mens han henter ferske, sentrifugefuktige og tempererte mikrofiberkluter fra kjøleskapet. Klar for dagens første oppdrag. Renhold er ikke som før, og etter kort tid på jobb med en profesjonell, forstår vi at vi visste absolutt ingen ting.

– Neeei, nei, nei, det går ikke an, ler Richard med en vennlig latter som skal runge ofte i korridorene mens Fagbladet er med på jobb. Vi har nettopp spurt om sprayflaskene med diverse vidundermidler som selges i utallige versjoner på butikken.

– Vi har ansvaret for barns innemiljø, og kan ikke bruke sånt. Absolutt ikke egnet, ikke noe av det, ler han og rister energisk på hodet. I løpet av dagen kommer han til å gi mange demonstrasjoner på profesjonelt renhold og flerfoldige råd om hva du bør gjøre hjemme (se faktaboks).

Proffene vasker for det meste tørt og bruker 24 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

+ BESTE MED JOBBEN Mye fysisk aktivitet.

Tilfredsstillende å vite at jeg har sørget for et trygt innemiljø, at folk ikke blir syke.

STØRSTE UTFORDRING Relasjon til brukerne.

Det er ikke alltid like lett å få folk til å forstå hva som er godt og riktig renhold.

knapt kjemikalier, kun ved spesialoppgaver.

Og for ordens skyld, Richard bruker verken spraysåpe fra butikken, salmiakk eller klor i eget hjem heller.

Vi møter Lisbeth Johannessen Rande, Sylvi Volløyen og Song Sirwang Nystad på renholdernes oppholdsrom i kjelleren på Selfors ungdomsskole. Alle vet hva de skal gjøre. Opp­ gavene ble fordelt dagen før. Etter få minutter med morgenkaffe bryter det lille teamet opp.

KLOKKA 7.10, klasserom nummer 123: – Dette er rent vann, forklarer Richard, mens Song bruker spruteflaska på en flekk rett innenfor døra.

– Litt vann er det beste rensemiddelet, mener Richard. Flekken forsvinner på et blunk.

Klasserommet er klassifisert i standarden Insta 800 til kategori A på grunn av en elev med cystisk fibrose. Det betyr at alle berøringsflater og -punkter rengjøres hver dag. Insta 800 er en standard med fem nivåer som beskriver antall urenheter som kan tåles innenfor et visst område, der A er strengest.

I tralla til Song og Richard er det to tørre

NAVN: Richard Chipunza YRKE: Renholder BOR: Mo i Rana

RENT VANN: Profesjonelle bruker knapt kjemikalier.

DERFOR BLE JEG RENHOLDER: – Planen var å fortsette som lærer også i Norge. Jeg jobbet som renholder for å finansiere studiene, men da jeg var ferdig med norskkurs og språktest, var jeg blitt så glad i renhold at jeg tok fagbrev.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | RENHOLDER

KRAV TIL RENHOLDSOPERATØR • Renholdsfaget er i rivende utvikling, og krever stadig mer kunnskap blant de som skal sørge for best mulig inneklima.

• Du kan være renholder uten fagbrev. tdanningsløpet er to år på skole og •U to år som lærling for å få fagbrev. ange erfarne renholdere tar i dag •M fagbrev som praksiskandidater.

Kravet er da minst fem års praksis. for å kunne gå opp til fagbrev.

TØRT: Nettbrett, søppelpose, ei bøtte for rene, sentrifugefuktige og kjøleskaptempererte mikrofiberkluter og ei for brukte. Slik ser ei vasketralle ut i dag.

bøtter – en for rene og en for brukte kluter – søppelpose og nettbrett. På nettbrettet har renholderene full oversikt over alle rommene; når de sist var rengjort, på hvilket nivå de skal rengjøres og hvem som var der sist. Det brukes til kommunikasjon og til å ta bilder og registrere avvik.

– Et av våre viktigste verktøy, fastslår Richard.

KLOKKA 7.45, Richards kontor, rett bak teknisk rom: Richard sjekker avviksmeldinger og epost.

Han er opprinnelig lærer fra Livingstone i Zambia. For noen år siden havnet han litt tilfeldig i Tromsø.

– Jeg pendlet til sommerjobb i en fiskeforedlingsbedrift. Så kom maskiner og automatisering, og sommerjobben forsvant, forteller Richard. Han måtte legge nye planer.

– Jeg ville bli lærer i Norge og tok jobb som renholder for å finansiere studiene. Men da jeg var ferdig med norskkurs og språktest, var jeg blitt så glad i renhold. Plutselig hadde jeg tatt fagbrev. En ny yrkesvei var staket ut, ler Richard.

Så kom familien, han fikk jobb i Mo i Rana og ble renholder på full tid.

KLOKKA 8.30: Ved rektors kontor står personalet

på hodet for å klargjøre karakterbøker. Det er hektisk, men rektor har noe han vil si: – Renholderne, Richard og hans kollegaer, fortjener en premie. De får for det meste pisk, økte

26 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Renhold er forebyggende helsearbeid med direkte betydning for folks helse.

Fra Arbeidstilsynets hefte om arbeidsmiljø for renholdere.

krav og stadig lavere bemanning. Likevel lykkes de med å sikre innemiljøet i et bygg som dette – gammelt, slitt og vedtatt revet neste år. Vi kunne ikke drevet skole uten dem, fastslår rektoren.

Praten går videre til anbudstrusler. Det forrige kommunestyret hadde konkurranseutsetting på trappene.

– For de som syns at renholderne skal være usynlige, kan det være greit å la et privat firma gjøre jobben etter at alle har gått hjem. Her er vi derimot kollegaer. Skolen inviterer oss på utflukter og fester. De fleste skjønner at renhold er et yrke, forteller Richard.

KLOKKA 11.00, pauserommet på Selfors skole: Fire av renholderne samles til lunsj, to kommer senere. De er i gang med å rengjøre allergirom, som de må gjøre mens elevene har pause. En eller to ganger i uka brukes tida fra klokka 11 til å møte brukerne.

– Det veldig viktig å få vite hva brukerne syns.

Vi lever av ros. Det er like viktig som avviksmeldinger, mener Richard.

– Vi trenger også å bruke tid til å forklare brukerne hva renhold er, hva som egentlig er rent og hva som ville redusert kvaliteten på innemiljøet.

KLOKKA 14.15, pauserommet: De seks renholder-

ne returnerer fra ulike bygg. Avvik diskuteres.

Neste dags oppdrag fordeles. ■

MIKROMAGI: Mikrofiberkluter er genialt, mener Richard Chipunza.

+ Richards råd for renhold BRA Å GJØRE:  Bruk mikrofiberkluter. De er geniale og kan brukes på alle typer flater; glass, keramikk og gulv.

KLOKKA 07.45: Kontoret bak teknisk rom. Richard sjekker epost og avviksmeldinger.

HELT FEIL: 

 Hold klutene tørre eller lett fuktige, sentrifugefuktige er perfekt.

Vann og såpe i bøtte sprer bakterier rundt i huset. Duften fra parfymen i såpa får det til å lukte rent, men det er det ikke.



Bruk forskjellig klut i forskjellig rom, og vend kluten fra flate til flate.

Ikke bruk samme klut i flere rom eller samme side på flere flater.



Tips: Fold kluten firdobbelt. Snu fra en side til neste når du beveger deg fra flate til flate. Da kan du bruke samme klut på opptil åtte flater.

Bomullskluter er gode til å ta opp søl, men ikke egnet til rengjøring.

De sprer mer bakterier enn de fjerner.



Produkter som salmiakk eller klorin er det normalt ikke bruk for.

Brukes de likevel, skal du alltid beskytte deg med munnbind og hansker. La kjemikaliene virke i minst fem minutter. Luft godt ut.





Mikrofiberkluter fås i mange farger. Profesjonelle bruker ofte fargekoder for forskjellige rom. 

 Skvett rent vann på flekker.

Hvis ikke det holder, bland litt zalo i vannflaska. (Ikke for proffe.)  Baderom og kjøkken: Bruk mikrofiberpad eller svamp.

KLAR: Richard Chipunza gyver løs på alle kontaktflater med sentrifugetørre mikrofiberkluter fra kjøleskapet. | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 27

FOTO: WERNER JUVIK

PÅ NETT | SMAKEBITER FRA FAGBLADET.NO

NYE FAGBLADET: – Det er spennende at alle får se hva som skjer i andre yrkesgrupper. Utfordringen kan bli å få medlemmene til faktisk å lese saker på nett, sier seksjonslederne Raymond Turøy, Britt Silseth, Mette Henriksen Aas og Stein Guldbrandsen – med nettredaktør Knut A. Nygaard i midten.

Velkommen til Fagbiblioteket Snart kan du finne temasider om saker du er spesielt interessert i på fagbladet.no.

Dette skal bli et godt tilbud til Fagforbundets mange yrkesgrupper. n Parallelt med omlegging av Fagbladet til

ett felles magasin til alle medlemmer, har vi startet arbeidet med å utvikle det vi kaller Fagbiblioteket på nett.

Fagforbundet organiserer folk fra svært mange yrker, og vårt mål er at alle skal finne lesestoff på nett som er relevant for nettopp deres yrke.

En del av det stoffet vi tidligere trykket i bladet, vil du nå finne i nettavisa, som yrkesfaglige artikler og seksjonsledernes kommentarartikler. Vi vil publisere mer

28 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Vårt mål er at alle skal finne lesestoff på nett som er relevant for nettopp deres yrke.

yrkesfaglig stoff enn tidligere, både reportasjer og fagartikler. Dette er mulig fordi nettet ikke har de plassbegrensningene som papirversjonen har.

I tillegg til å løfte fram det yrkesfaglige stoffet, blir nettavisa også oppdatert daglig med nyheter om arbeidsliv og politikk, og det vil bli god plass til meningsstoff som debatt- og blogginnlegg.

Vi skal bruke mye ressurser på å utvikle fagbladet.no, slik at du som leser får maksimal nytteverdi og mest mulig interessant lesestoff.

På neste side ser du presentasjoner av en del yrkesfaglige artikler, og de kan du lese i sin helhet på fagbladet.no/fagligfokus. Du finner også Faglig fokus i menyen øverst til venstre på fagbladet.no.

Vi ses på nett!

Knut A. Nygaard, nettredaktør PS: Hvis du abonnerer på nyhetsbrevet vårt, vil du motta daglige oppdateringer fra fagbladet.no.

FAGLIG FOKUS | LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS

Les alle artiklene på fagbladet.no/ fagligfokus

GODE RÅD OM SOLCELLE-ENERGI

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

Solcelleanlegg er miljøvennlig og lønnsomt, men kan være brannfarlig, advarer Kim Andre Sigvartsen Hoff, elektriker og solcelletekniker.

UFRIVILLIG DELTID: Sykehjemsbeboerne taper på at mange helsefagarbeidere ikke får så store stillinger som de ønsker seg, ifølge forsker Gudmund Ågotnes.

elsefagarbeideren H er ryggraden i pleiesektoren GUDMUND ÅGOTNES er forsker ved Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskolen i Bergen. Aktuell med doktorgradsundersøkelse om ulik praksis på sykehjem.

Nesten halvparten av alle ansatte i pleie- og omsorgssektoren er helsefagarbeidere. På sykehjem er de den største gruppa. Men alle får ikke så store stillinger som de ønsker seg. Når mange helsefagarbeidere jobber ufrivillig deltid, er det beboerne som taper. Et klart flertall av beboerne har demens, og kjennskap til om­givelsene er avgjørende. Artikkelen omtaler noen av funnene i forsker Gudmund Ågotnes’ doktorgradsundersøkelse av seks forskjellige norske sykehjem.

VIKTIGE FUNN HELSEFAGarbeiderne har i gjennomsnitt en stillingsandel på litt over en halv stilling. Det betyr at det må tre pleiere til for å dekke to årsverk. Konsekvensen er at sykehjemsbeboeren må forholde seg til en rekke nye ansikter og hender i løpet av en uke.

1

ET OVERVELDENDE flertall av helsefagarbeiderne er kvinner, og en betydelig del er født utenfor Norge. De er en lojal og stabil arbeidsgruppe. Samlet for alle de seks sykehjemmene jeg har undersøkt, har helsefagarbeiderne i snitt vært ansatt i over ti år.

2

DET ER PÅ TIDE å ta et oppgjør med uønsket deltidsarbeid i pleiesektoren. De opp­­­konstruerte deltidsstillingene må opphøre til for­del for hele stillinger.

Samtidig får de ansatte rettigheter som i de fleste andre sektorer oppfattes som en selvfølge.

3

DU FÅR IKKE VÆRE MED I LEKEN! Forskningsprosjektet Hele barnet – hele løpet viser at barnehagebarn mobber ved å ekskludere fra lek, skriver familieterapeut Anne Helgeland.

FARVEL TIL DET GAMLE FORHØRET Medarbeidersamtalen bør skape tilhørighet og mestring og mening, ikke være et pliktløp, mener Rune Semundseth, struktør og tankevekker.

TÅKEPRAT I SYKEPLEIERUTDANNINGEN Deler av sykepleierstudiet kan være høytsvevende og vanskelig å sette ut i praksis, skriver helsefagarbeider og sykepleierstudent Charlotte Skilbred.

+ ASPØY, NICOLAISEN, NYEN: Jobben – en viktig arena for læring ANNE-MARI SAMSKOTT: Reinhald og robotar på full fart inn i framtida FANNY VOLDNES: Velferd eller profitt?

HEIDI ANDERSSEN: Vi trenger en utdanning for ungdomsarbeidere

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | BARNEHAGE

– Jeg er stolt av den norske barnehagen Mina Haavi fra Gjøvik dro til Malta for å jobbe 14 uker i barnehage der. Erfaringen hennes har gjort henne stolt over den norske barnehagekvaliteten.

E

t lite kultursjokk. Slik beskriver 19 år gamle Mina, som er lærling i barne- og ungdoms­ arbeiderfaget, møtet med barnehagen hun jobbet i på Malta.

– Sammenliknet med norske barnehager, minnet den mer om en barnepark. Jeg kommer hjem med en dypere forståelse for alt av regler og reguleringer som ligger til grunn for den norske barnehagekvaliteten. Den er virkelig noe å være stolt av, forteller hun.

UT PÅ TUR

Da Fagbladet besøkte henne like før sommer­ ferien, var hun tilbake i Marka barnehage i Hunndalen utenfor Gjøvik. Sammen med veileder Solfrid Engum skulle hun og en gjeng glade barn ut på tur til et frilufts- og rekreasjonsområde et drøyt kvarters gåtur fra barnehagen.

I oppoverbakkene i starten er det fort gjort å bli litt sliten, og da er det godt med noen motiverende og hyggelige ord fra Mina og Solfrid. Og det går an å ta en liten tur ned til bekken som renner under gangstien, og balansere over den på steinene som stikker opp.

Det er spennende, så da er selvsagt ingen slitne lenger…

30 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

TEKST OG FOTO PER FL AKSTAD

UTE TI GANGER PÅ 14 UKER

INTERNASJONALT SERVICEKONTOR • Gir lærlinger fra Hedmark og Oppland muligheten til å ta tre måneder av læretida i et annet europeisk land.

• Er et samarbeid med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Årlig sendes om lag 60 lærlinger utenlands.

Målet er å stimulere til økt internasjonalt samarbeid for lærlinger og lærebedrifter i regionen.

• Instruktører/veiledere gis mulighet til å besøke sin lærling.

• Tilbudet er finansiert gjennom EU-programmet Erasmus+.

Når vi kommer fram, er det lek og læring i lekeapparater, trær, blåbærlyng og høyt gress.

Og til slutt er det ingen mat som smaker bedre enn den du spiser utendørs i lettskyet, pent vær.

– Det er fint å være med barna på tur og se hvordan de koser seg, sier Mina Haavi. – Sam­ tidig innebærer turene fysisk aktivitet som gir barna alt fra kondisjon, koordinasjon og bedre balanse – i tillegg til at de lærer navn på trær, blomster og bær, kort sagt får kunnskap om naturen rundt seg, fortsetter hun.

Hver uke har barnehagen med seg barna på tur. Slik var det ikke på Malta.

– I løpet av de 14 ukene var vi kanskje utendørs ti ganger. Og da snakker jeg ikke om å gå på tur, men om å være ute i 20 minutter, forteller hun.

TV HELE DAGEN

Også innendørs er tilbudene til barnehagebarna forskjellige. På Malta lekte alle barna i et lokale på 25–30 kvadratmeter, og det var også en holdning blant de ansatte om at barna ikke skulle «skjemmes bort», men klare seg selv uten for mye hjelp og trøst fra de voksne.

Inne i rommet sto dessuten en tv på hele dagen, og mange av barna brukte mye tid foran den.

UT PÅ TUR: Mina Haavi

trives med å være på tur med barnehagebarna. Turtradisjonen og utelek er noe Norge ikke deler med alle andre land, blant andre Malta.

Veileder Solfrid Engum besøkte Mina under oppholdet, og hun mener norske barnehager på en helt annen måte legger til rette for at barna kan leke inn sosiale, men også en del praktiske ferdigheter som de kan ta med seg videre i livet.

– Dette har vi gjort i mange år, men det krever selvsagt tilstrekkelig bemanning og at de ansatte hele tida følger opp, sier hun Lærlingen fra Gjøvik stusset over hygienen på øya i Middelhavet.

– Barna delte på den samme våtservietten før de skulle spise, og bleier som ble skiftet ble slengt i en haug på gulvet. Der kunne de bli liggende en god stund, forteller Mina.

Samtidig ønsker hun ikke å henge ut de ansatte: – Dette handler sikkert litt om tradisjoner og systemer, men mest av alt tror jeg det handler om penger, sier hun.

ANBEFALER ANDRE Å REISE

Hun syns uansett at oppholdet på Malta har vært en nyttig erfaring, både sosialt, som språktrening, og mest av alt som en bekreftelse på den kvaliteten barnehagene i Norge har.

– Jeg anbefaler alle som har lyst og mulighet til å reise ut. Du kommer alltid tilbake med noe – både sosialt og faglig – som du ikke ville ha fått hvis du bare gikk læretid i Norge, sier Mina. ■ | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

– MUSEENE VISER FRAM GLANSBILDER

FOTO: WERNER JUVIK

* Norske museumsutstillinger gir de besøkende heroiske glansbilder, og unnlater å vise de vanskelige historiene, mener to forskere.

Et eksempel er Bergens Sjøfartsmuseum og fortellingen om sjøfartens betydning for Norge.

Der er det vikingtida, seilskutetida og polarekspedisjonene som vises fram. Ifølge professor Sigrid Lien og forsker Hilde Wallem Nielssen ved Universitetet i Bergen, er det påfallende at en slik utstilling ikke forteller noe om den transatlantiske slavehandelen, som dansk-norske skip var en viktig del av.

I boka «Museumsforteljingar» analyserer de to forskerne en lang rekke museumsfortellinger, blant annet framstillingen av norsk historie. De mener flere utstillinger og fortellinger har sminket bort de ubehagelige sidene ved historien.

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier de ansatte er fornøyd med sekstimersdag. Det eneste negative er at de må jobbe annenhver helg i stedet for hver tredje.

LAVERE SYKEFRAVÆR MED SEKSTIMERSDAG FOTO: ERICA ROUGEUX

per.flakstad@fagbladet.no

STOLT HISTORIE: Museene viser bare deler av historien. Når sjøfartens betydning skal vises fram, er seilskutetida framtredende, men ikke den transatlantiske slavehandelen som dansk-norske skip var en viktig del av.

* Forsøket med sekstimersdag ved Svartedalens äldreboende i Gøteborg har ført til lavere sykefravær, bedre helse for de ansatte og mindre vikarbruk. Det er konklusjonen forsker Bengt Lorentzon trekker etter ett år med seks timers arbeidsdag.

– Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, samtidig som jeg orker å være en bedre mamma når jeg kommer hjem, sa helsefagarbeider Jenny Attila til Fagbladet i vinter.

Sykefraværet har i løpet av de første 12 månedene av prosjektet gått ned 0,6 prosentpoeng, til 5,8 prosent.

I samme periode har sykefraværet ved Solängen, et annet kommunalt sykehjem hvor de ansatte fortsatt jobber åtter timer om dagen, økt med 1,4 prosentpoeng, til 8,4 prosent.

Tre av fire helsefagarbeidere ved Svartedalen sier at de opplever sin egen helse som bra, en forbedring på 20 prosent siden oppstarten.

FOTO: COLOURBOX

100.000 FLERE I HELSE

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

32 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

* Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2014 nesten 100.000 flere ansatte i helse- og sosialsektoren enn ved årtusenskiftet.

Sterkest vekst var det i pleie og omsorg. Årsaken er at det er flere brukere av tjenestene, men også at det brukes mer ressurser per bruker.

Uten innvandring hadde mangelen på helsepersonell vært større, ifølge SSB. I 2014 ble over 37.000 årsverk utført av innvandrere med helse- og sosialfaglig utdanning, 10.000 av disse var sykepleiere, 10.000 helsefagarbeidere, 5000 leger.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NEDERLAND 61,1%

NORGE 28,8% SVERIGE 18,4%

STORBRITANNIA 38,7%

JAPAN 36,2%

CANADA 26,7%

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

CHILE 24,3%

De fleste av oss betaler mindre i skatt enn det vi får igjen fra fellesskapet. Møt tre familier som alle går i pluss.

SØR-AFRIKA 12,2% AUSTRALIA 38,1% NORGE I VERDEN

Andel kvinner som jobber deltid NEDERLAND: Nederlandske kvinner kom relativt sent inn i arbeidslivet. En grunn var at få av landets menn kjempet i krigene på 1900-tallet, og at kvinnene derfor ikke måtte

ta over fabrikkjobbene som i mange andre land. Samtidig var nederlandsk politikk dominert av kristne verdier fram til utpå 1980-tallet, og gode støtteordninger sørget for at kvinnene

FOTO: WERNER JUVIK

(KILDE: OECD OG THE ECONOMIST)

kunne være hjemme med barna.

Da myndighetene ønsket flere kvinner i jobb på slutten av 80-tallet, hang fortsatt de gamle verdiene igjen, og det ble lagt til rette for at de kunne jobbe deltid.

836

millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom?

FOTO: COLOURBOX.COM

* HORDALAND er det eneste fylket (ved siden av Oslo) hvor samtlige kommuner grenser til havet?

For to år siden møtte vi femten helsefagelever i Nannestad. Nå er det bare fem som fortsetter.

48 S

VISSTE DU AT ... * FRA 1992 TIL 2015 økte prisen på boliger med 430 prosent? I Oslo og Bærum er boligprisen mer enn sjudoblet.

44 S

* NIDAROSDOMEN er Norges femte høyeste bygg (98 meter)?

Et magisk lys preger minnet om dem vi har mistet. Det kan både brenne og inspirere oss. Eyvind Hofstad Evjemo ble forfatter.

60 S

Venstresida takler ikke britenes nei til EU på noen god måte, skriver kronikkforfatter Asbjørn Wahl.

| 2016 | 2016| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 33

| tema | skatt |

Skatteparadiset Velferdstjenestene våre er et gedigent spleiselag. For de fleste av oss er verdien av det vi får igjen større enn det vi betaler i skatt.

TEKST INGEBORG VIGERUST R ANGUL OG SIDSEL HJELME FOTO WERNER JUVIK

S

måbarnsfamilien fra Tønsberg betaler en liten årsinntekt i skatt.

Likevel er de ikke i tvil om at de får mer igjen fra felleskassa enn det de spytter inn.

– Hver måned får vi 1940 kroner bare i barnetrygd. Vi har hatt to barn i barnehage i flere år. Foreldrebetalingen på 2795 kroner er bare en brøkdel av det en barnehageplass virkelig koster. Nå skal Torben begynne i fjerde klasse og Tage begynner i første. Vi vet jo at fellesskapet betaler.

– Her på Eik bor vi rett ved lysløypa om vinteren og flotte grøntområder og strender om sommeren. Alt dette er det kommunen som legger til rette og betaler for. For oss er det gratis. Det samme er sykkelstiene. Og biblioteket, dit vi går en gang i måneden.

– Jeg var nylig på renseanlegget i Tønsberg der kommunen har investert i et nytt renseanlegg.

Vi tenker ikke over betydningen av det når vi trekker ned på toalettet.

– Det offentlige er et stort spleiselag, eller dugnad satt i system.

– Skatten er i alle fall ikke for høy. Vi skulle gjerne betalt eiendomsskatt også.

34 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Navn: Rune Mathiassen (40), nestleder Fagforbundet Vestfold og Ida Myklebust (38), lærer på Teie skole.

Barna Torben (9) og Tage (6). +S amlet brutto årsinntekt: 1.180.795 - Skatt: 317.216 + Barnetrygd: 23.280

BARNEHAGEPLASS Betaler: 33.540 Reell kostnad: 183.000 FOTO: SIDSEL HJELME

SKOLE Betaler: 0 Reell kostnad: 108.446

HELSE Rune ble nylig operert i foten.

Egenandel: kr 320 Reell kostnad: ca. 27.000 Gratis lege og tannlege for barna.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 35

SKOLE En elev i videregående skole, studieforberedende program, betaler 0. Reell kostnad 127.728 kroner.

En elev i videregående skole, yrkesfaglig program.

Betaler kr 0. Reell kostnad 157.793 kroner.

HELSE Tannbehandling for Therese i USA: USD 310. I Norge ville dette vært gratis fordi hun var under 18 år.

36 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

| tema | skatt |

– Skulle jeg betalt dette selv, hadde jeg vært ruinert

Hanne Cecilie Østerbø

J

eg hadde nærmest klippekort på sykehuset da jentene var små.

Madeleine ble født med hull på hjertet og ble operert da hun var tre måneder gammel. Jeg var på sykehuset hver eneste dag i seks måneder. Da Madeleine var seks år, fikk hun betennelse på skjelettet og hjertet. Therese fikk satt inn en stent i hjertet da hun var tre år. Alt dette fikk jeg dekket.

– Skulle jeg betalt dette selv, hadde jeg vært ruinert.

Nylig ble familien minnet på hvordan tilstanden er i land uten en solid velferdsstat.

Therese var utvekslingsstudent i USA. Der måtte hun på sykehus for tannbehandling, og regningen ble sendt hjem til mor i Norge.

– Vi er så heldige i Norge som har et helse­ vesen som tar vare på oss.

Nå begynner Therese på siste året på videre­ gående, og planene etterpå er klare: Hun skal bli statsminister. Madeleine er godt i gang med utdannelsen til å bli frisør.

– Jentene er min største utgift og største glede.

Navn: Hanne Cecilie Østerbø (39), konsulent i Vann- og avløpsetaten i Oslo.

Enslig forsørger for tvillingdøtrene Therese og Madeleine (18 år i oktober). +B rutto årsinntekt: 418.900 - Skatt: 90.815 + Barnebidrag: 76.800 + Barnetrygd: 34.920

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 37

| tema | skatt |

– De som tjener mest, må betale mer

D

a hjemkommunen Hvaler innførte eiendomsskatt, fikk Tone og Espen en skatteøk­ ning på 16.100 kroner. Det er de fornøyd med.

– Så lenge skattepengene går til helse, oppvekst, skole og til kontroll med naturressursene, er skattenivået helt greit. Når folk vet hva skattepengene går til, vil de fleste også føle at det er rettferdig. Velferdsstaten er et spleiselag der de som tjener mest må betale mer, sier Espen.

– Når jeg ser hva jeg har igjen for skattepen­ gene, betaler jeg min skatt med glede, sier Tone.

Hun har gjennom mange år slitt med store helseproblemer, og erfart hvor viktig det er å ha et sikkerhetsnett som kan støtte opp når livets motbakker blir for tunge.

– Jeg har hatt mange og lange sykmeldinger, og også gått på arbeidsavklaringspenger. Jeg er rett og slett utslitt, og for et år siden fikk jeg innvilget halv uføretrygd. Med halv jobb og halv trygd vil jeg klare å stå lenger i jobb.

I disse dager har Tone også sett velferdssta­ tens tjenester rulles ut for sin 82 år gamle mor.

– Hun bor hjemme og har hittil klart seg med lite hjelp. Men for noen dager siden havnet hun på sykehus, og det er fint å se hvordan hjemme­ sykepleiens tilbud og oppfølging lines opp når mor skrives ut fra sykehuset.

38 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

HELSE Betaler: 33.540 Reell kostnad: 183.000

Navn: Tone Jølstad Danielsen (58), miljøterapeut og Espen Linderud (58), fagleder i videregående skole.

TONE:

ESPEN:

-S katt av inntekt og pensjon: 138.000

+ Årsinntekt: 640.000 + Inntektsskatt: 206.000 - Eiendomsskatt: 11.300

+B rutto årsinntekt, 306.995 + Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd: 175.899

- Eiendomsskatt: 4800 - Sykdomsutgifter: 12.500

FOTO: ERIK M. SUNDT

Espen Linderud

255

SMAKEBITER FRA VELFERDSSTATENS MENY – ELLER HVA DET EGENTLIG KOSTER

MILLIARDER

UTDANNING

HELSE

BARNEHAGE

n elev i grunnskolen: •E 108.446 kroner per år.

eniskoperasjon: •M 15.500

En barnehageplass: 183.000 kroner per år.

•E n elev i videregående skole, studieforberedende program: 127.728 kroner per år.

• Ordinær fødsel: 21.500

•E n elev i videregående skole, yrkesfaglig program: 157.793 kroner per år.

brukte vi på helse i 2015.

• Keisersnitt: 58.000

ELDRE

• Hofteprotese: 132.000

Sykehjemsplass: 1.068.000 kroner per år.

• Kneprotese: 127.000 jertetransplantasjon: •H 1.220.000

Kilder: Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, SSB, KS

INNTEKTSSKATT I EUROPA 44

FAGFORBUNDET MENER

42

40

30,56

30

30

28,75

26

26,38

19

10

len Po

lia Ita

nd k la

e rg No

Ty s

ige er

nn ita br

or

Sv

k ar nm

• En rettferdig beskatning er en forutsetning for velferdsstaten, og for å sikre offentlig sektor en økonomi som gjør det mulig å løse de oppgaver sektoren er satt til å ivareta.

St

Da

rik nk Fr a

ia

0

e

PROSENT

20

• Skattesystemet er nøkkelen til rettferdig fordeling, og det viktigste virkemiddel politikerne har til rådighet for å utjevne inntektsforskjeller.

KILDE: FAGFORBUNDETS PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGR AM

50

Skatteforliket som ga kutt for de rikeste Stortinget vedtok i mai en ny skatte­ reform. Det er bred politisk enighet om reformen, men SV og Miljøpartiet de grønne stemte mot forliket som blant annet innebærer: • Selskapsskatten skal reduseres fra 27 til 23 prosent innen 2018.

• Det innføres en verdifastsettelses­ rabatt på 20 prosent for aksjer og driftsmidler innen 2018. Dette betyr at dersom du for eksempel har Statoil-aksjer for 100.000, vil du

skattes for 80.000 kroner av dette beløpet.

• Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå, men skjermingsrenten skal økes til et «nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning».

• En finansskatt skal innføres fra 2017, i realiteten en skatt på mer­ verdien i finansiell tjenesteyting (f.eks. banker).

• Tiltak som skal sikre større åpenhet om pengeoverføringer, innskudd og

gjeld skal også fremmes. Begrensninger i skatterådgivere og advokaters taushetsplikt skal vurderes.

Ifølge NTB viser beregninger fra Finansdepartementet at Norges 1400 rikeste personer i gjennomsnitt vil få en skattelette på 360.000 kroner i året etter skatteforliket. Til sammenligning får de 1,4 millioner menneskene som har mellom en og fem millioner i formue, ca. 200 kroner hver i skattelette.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 39

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ… WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud!

E

SÃ¥ .

.

3RSXOÂ¥UH 6NLQQDUEX

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

—VWQRUJH _ 5MXNDQ

2SSOHY +·\IMHOOHW

7,/ 63$5 233

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO 6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO OLJJHU YDNNHUW WLO S¤ HQ K·\GH PHG XWVLNW RYHU 0·VYDWQ

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJ P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PLGGDJ *UDWLV NDIIH *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

.

PLGGDJHU

0LGW RJ —VWM\OODQG _ %UDEUDQG

.URWLOEXG YHG „UKXV +RWHO „UVOHY .UR [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ *UDWLV SDUNHULQJ 1¥UW „UKXV

63$5

233 7,/

)UD NXQ

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G·JQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

)DQWDVWLVNH

%RRN QHWWHU IUD

,QNO

1RUGM\OODQG

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJO

XQG

7LOEXG WLO 1RUGM\OODQG 'URQQLQJOXQG +RW

.

233 63$5 7,/

HO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EX II¨ [ NDIIH RJ VP¤NDNHU [ DSHULWLI

$QN _ 6

%HVWVHOJHU WLO PLQLSULV

)UD NXQ

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G ·JQ QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V H KMHPPHVLGH

HVRQJWLOOHJJ 12. _ $

3DQRUDPDXWVLNW RYHU 2VORIMRUGHQ

—VWODQGHW PHG 2VOR _ „VJ¤UGVWUDQG

9HG 2VORIMRUGHQ 7KRQ +RWHO „VJ¤UGVWUDQG

/LJJHU LG\OOLVN WLO YHG VP¤E¤WKDYQHQ

★★★★ RSSKROG

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ *UDWLV ,QWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ 9HG YDQQHW

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

40 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

6

%

2 V

$

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rin

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Spa

Rimelig pris i hele Europa

w

O

U

79,-

EUROPA TIL LAV PRIS Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme .

+DOYSHQVMRQ 63$

★★★★ OXNVXV S¤ 1RUHIMHOO

+DOOLQJGDO _ 1RUHVXQG

6SD S¤ 1RUHIMHOO 1RUHIMHOO 6NL 6SD

.¤UHW WLO 1RUJHV EHVWH 63$ KRWHOO ¤U L UDG .XQ WLPHU IUD 2VOR

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIHW [ UHWWHUV PHQ\ ,QQJDQJ WLO %·HVHWHU %DG RJ 7UHQLQJ *UDWLV LQWHUQHWW $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

%RKXVO£Q _ %UDVWDG

0RGHUQH VSDKRWHO

,QQJDQJ WLO

6SD

63$

7,/ 63$5 233

9DQQ 6SD +RWHOO .RQIHUHQV [ RYHUQDWWLQJ P PRUJHQEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ GDJ *UDWLV HQWU¨ WLO VSDDYGHOLQJ /¤Q DY EDGHN¤SH RJ W·IOHU *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

2SSOHY 6YHULJHV YHVWN\VW

,QQJDQJ WLO

%RRN QHWWHU IUD

.

.

)UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

6HQWUDOW L

.

★★★★VWRUE\IHULH

.·EHQKDYQ %RKXVO£Q _ 8GGHYDOOD

6RPPHU S¤ 9HVWN\VWHQ %RKXVJ¤UGHQ

2SSOHY YHVWN\VWHQ DY 6YHULJH VNDOOG\UVPDW VNM¥UJ¤UG QDWXU RJ UROLJH XWIOXNWVP¤O

7,/ 63$5 233

*UDQG +RWHO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ &DYD RJ VQDFN S¤ URP YHG DQN UDEDWW )ULVFDWL 5HVWDXUDQW *UDWLV LQWHUQHWW

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ LQQJDQJ WLO 6SD *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

www.risskov.no

.·EHQKDYQ _ .·EHQKDYQ

6HQWUDOW L .·EHQKDYQ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / AKTUELT

* Stadig nye kommuner innfører eiendomsskatt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I fjor økte kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med til sammen 11 milliarder. Det er en økning på hele 16 prosent fra året før.

I 2016 er det 365 av i alt 428 kommuner som har eiendomsskatt.

ARRESTERT FAGFORENINGSLEDER * Generalsekretær i tyrkiske DISK, Arzu Çerkezoğlu, ble i juni arrestert på flyplassen i Istanbul, angivelig fordi hun hadde fornærmet president Erdoğan i en tale.

Fagforeningslederen ble løslatt etter kort tid, men i europeisk og internasjonal fag­­bevegelse er det stor bekymring for gjentatte overgrep mot tyrkiske fagforeninger.

VARSLERVERNET BLIR STYRKET * Regjeringen foreslår å utvide varslingsreglene for å styrke vernet av varslerne: • Alle virksomheter med mer enn ti ansatte blir pålagt å ha varslingsrutiner.

• Innleid arbeidskraft skal også få et varslervern.

• Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem.

• Varslingsreglene blir et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven.

Forslagene er sendt på høring, med frist 1. oktober.

42 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

DEMONSTRASJONER: Delingsøkonomien er i sterk vekst, og har store konsekvenser for arbeidslivet. I mange byer har drosjeeiere og -sjåfører blokkert gatene i protest, som her i Portland, Oregon.

UTRYGGE JOBBER – ER DET FRAMTIDA? Delingsøkonomien får stadig større omfang. I Storbritannia jobber hver femte arbeidstaker i delingsøkonomien gjennom blant annet selskaper som Uber og Airbnb. * Den britiske arbeidsrettseksperten Jeremias Prassl, professor ved universitetet i Oxford advarer mot konsekvensene: – Dette handler om en massiv forandring av forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den største faren er at utrygge ansettelsesforhold er i ferd med å legitimeres, sa

Prassl på en konferanse på Stockholms universitet på forsommeren.

I Norge har regjeringen oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede delingsøkonomien. Utvalget, der også LO er representert, har frist til 1. februar neste år med å legge fram sin innstilling.

2279 BEDRIFTER BRØT LOVEN I SOMMER * LOs sommerpatrulje registrerte brudd ved 36,5 prosent av arbeidsplassene de besøkte.

Til sammenligning har tallet ligget på rundt 20 prosent de ti siste årene.

De vanligste feilene er fremdeles manglende arbeidskontrakt og opplæring, og brudd på overtids- og pausebestemmelser.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

FLERE KOMMUNER MED EIENDOMSSKATT

I SAMFUNNET | NORGE RUNDT 1

Små og store saker som engasjerer politikere, ansatte og innbyggere i kommunene NORGE RUNDT

1

2 3

5 LUNNER

KIRKENES

BEKYMRET FOR BEREDSKAPEN Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark er bekymret for beredskapen i fylket hvis 110-sentralen flyttes fra Hammerfest til Tromsø. Politimesteren viser til at felles situasjonsbilde og -forståelse er avgjørende for god beredskap.

2

SORTLAND

ENKLERE SPRÅK Politikerne i Lunner kommune har bevilget 150.000 kroner til et prosjekt som skal gjøre språket i kommunale dokumenter og papirer lettere tilgjen­ gelig for folk, skriver Avisa Hadeland.

6 7

5 4

SIER NEI TIL SOSIAL DUMPING Sortland kommune er en av de første i Nordland som har vedtatt krav til seriøsitet i innkjøpsordningen, blant annet for å unngå sosial dumping.

Fauske, Bodø og Leirfjord, samt Nord­ land fylkeskommune har også vedtatt seriøsitetskrav for sin innkjøpsord­ ning, skriver Bladet Vesterålen.

3 BODØ

EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD Bodø kommune ønsker å søke status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Dersom EU sier ja til at Norge kan søke og regjeringen lanserer Bodø som kandidat, kan søknaden leveres neste høst. Aldri før har en by nord for polarsirkelen fått tildelt tittelen Europeisk kulturhovedstad.

4 GRIMSTAD

VELLYKKET BOSETTING AV FLYKTNINGER Grimstad kommune har fått pris for godt arbeid med å bosette flyktninger.

– Dette er en takk til barnehage­ personale, til arbeidsgivere, til frivillige støttespiller, til kollegaer som tar godt imot nye landsmenn på arbeidsplas­ sen, til NAV-medarbeidere, til huseiere som leier ut boligene sine, til svøm­ melærere og kikckbokserledere. Dette er en takk til alle dere som på en eller annen måte ser andre som medmen­ nesker, sa Grimstad-ordfører Kjetil Glimsdal da han mottok bosettingspri­ sen fra Integrerings- og mangfoldsdi­ rektoratet (IMDI).

6

VAKSDAL

«Når det gjelder eldre og syke, er vi ofte urolige for om de får i seg nok mat, og vi vektlegger at maten skal være næringsrik.»

ORDFØRER EIRIK HAGA vil ikke øke andelen vegatarmat i kommunen til 20 prosent slik Miljøpartiet De Grønne har foreslått, skriver Avisa Hordaland.

7 VINDAFJORD

TV-TRØBBEL Før sommeren fikk vestlandskommunen Vindafjord sin egen tv-kanal. Den første sendingen fra kommunestyremøtet gikk ikke helt knirkefritt.

– Folk melder tilbake om at noen sto feil på talerstolen slik at bare halve politikerhodet ble vist. Andre klagde over at folk snakket så høyt i mikrofo­ nen at lyden «ble sprengt», sa rådmann Kristian Birkeland til Haugesunds Avis.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | FRAFALL

Forsvinner fra faget MARITA HANSEN (20) Begynte i lære etter skolegangen, og har fullført det første året som lærling.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Planen er å ta fagbrev, men jeg måtte sette lærlingtida på pause på grunn av helsa mi. Nå håper jeg å få fullført det siste året om ikke så altfor lenge.

44 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

For to år siden møtte Fagbladet en klasse helsefagelever på Nannestad videregående skole.

I dag er det bare fem av de 15 fra klassen som vil fortsette som helsefagarbeidere.

TEKST SIDSEL HJELME FOTO ANITA ARNTZEN

MONA DAHL (20) Begynte i lære i Eidsvoll kommune rett etter skolen.

Har et halvt år igjen av læretida, men er nå i mammapermisjon.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg er i mammaperm fram til neste sommer, og etterpå skal jeg fullføre læretida. Målet mitt er å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider.

MIRANDA KELMENDI (20) Tok påbygging til studiekompetanse og jobbet på sykehjem ved siden av skolegangen. Har deretter jobbet et år på Gardermoen flyplass.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg fortsetter å jobbe på Gardermoen et halvt år til, og deretter er planen å reise noen måneder i Asia.

Når jeg kommer hjem derifra, blir det kanskje studier.

8%

36%

4% HELSEARBEIDERE I FRAMTIDA • Hvert år framover trenger helse- og sosialsektoren 4500 nye helsefagarbeidere. I 2014 ble det utdannet 2600.

10%

1% 40% SLIK VELGER ELEVENE I VG2 Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie

OLE LUDVIG TVEIT (19) Begynte i lære i Skedsmo kommune da skoleåret var over. Jobber nå med forberedelser til fagprøven som han regner med å ta i løpet av høsten.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Har startet på påbygging til studiekompetanse. Jeg vil bli psykolog.

Fast jobb kan jeg nok ikke regne med på noen år.

MELISSA MIDTSKOGEN (19) Begynte som lærling i Hurdal kommune. Er på tampen av læretida, og regner med å gå opp til fagprøven tidlig i høst.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg vil fortsette å jobbe som helsefagarbeider, men har ingen jobb å gå til etter fagprøven. Jeg regner med at jeg får noen vakter, men fast jobb kan jeg nok ikke regne med på noen år.

• Ifølge Statistisk sentralbyrå kan Norge i 2035 mangle 57.000 helsefagarbeidere.

• Helse- og oppvekstfag er det mest populære utdanningsprogrammet i videregående skole.

• De to siste årene har søkertallet økt med 22 prosent, og nylig startet rundt 16.000 elever på Vg1 og Vg2 på helse- og oppvekstfag.

HANNA AAMOLD (20) Tok påbygging til studiekompetanse i 2015, og har deretter jobbet et år i butikk for å spare penger.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg begynner å studere nå i høst.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET | FRAFALL

RENATE TOLLEFSEN (19) Tok påbygging til studiekompetanse etter Vg2 helsearbeiderfag.

Deretter jobbet et år på Gardermoen flyplass.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Begynte å studere nå i høst. Planen min er å bli psykolog.

LENE MEISTAD (19) Begynte som lærling på A-hus da skoleåret var over. Etter to år gikk hun opp til fagprøven og har nå fagbrev som helsefagarbeider.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg skal jobbe hver tredje helg og noen ekstravakter i tillegg. Nå tar jeg påbygging for å få studiekompetanse for å ha flere muligheter. Jeg planlegger også å ta videreutdanning som helsefagarbeider.

CECILIE ØDEMARK (20) Begynte som lærling i Nannestad kommune. Etter to års læretid tok hun fagbrev som helsefagarbeider i juni.

– Hvilke framtidsplaner har du?

– Jeg har fått beskjed om at det ikke er faste stillinger, men at jeg må ta vikariater.

Jeg syns det er dårlig gjort at jeg ikke får fast jobb etter to år i lære. Jeg satser på å jobbe noen år, og at jeg kanskje får fast jobb etter hvert. Kanskje tar jeg sykepleierutdanning senere.

Ingen faste stillinger Når unge skal velge utdanning, er ofte utsiktene til fast jobb avgjørende. Lærlingene fra Hurdal og Nannestad har bare løse vakter og vikariater i vente når de er ferdige med fagprøven som helsefagarbeidere. Å tilby ferske fagarbeidere som har hatt læretid i kommunen faste stillinger, er ikke på kommunens agenda, innrømmer Christer Best Gulbrandsen, sektorleder for levekår i Hurdal kommune.

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

– Vi har ingen systematisk strategi for det. Om vi skal ansette dem, må vi vite at vi har ledige stillinger. Vi kan ikke love ting vi ikke kan holde, sier Gulbrandsen.

Han innrømmer at de i Hurdal, som i de fleste kommuner, er bekymret for hvordan de skal dekke sitt behov for helsepersonell i åra framover.

Rådmann Paul Glomsaker i Nannestad har heller ikke noe tilbud til sine nytudannede helsefagarbeidere, utover vikariater som måtte være ledige.

– Vi er opptatt av å rekruttere unge mennesker og få dem til å slå seg ned i kommunen. Vi har en rekrutteringsstrategi, men må se på helheten. Kommune­ økonomien er trang, og det er behovet for stillinger som avgjør om vi kan tilsette lærlinger. Når vi ikke har ledige stillinger, så kan vi heller ikke tilby lærlingene våre faste stillinger.

Eli Sogn Iversen, prosjektIeder for helsefag i KS har jobbet for å øke rekrutteringen av helsefagarbeidere til kommunene i mange år.

– Skal vi få unge til å bli boende, er første bud å tilby dem en jobb de er utdannet til.

– Rekruttering av lærlinger må ses i sammenheng med rekrutteringsbehovet i kommunen. Her må de være bevisst på å ta i bruk kompetansen de har brukt to år på å lære opp lærlingene til. Som organisasjon kan ikke KS pålegge kommunene noe, men jeg vet at en del kommuner har en klar strategi for rekruttering, og tilbyr lærlingene sine en minimumsprosent når de har tatt fagbrev.

Bouvet Reklamebyrå BBF18 / Foto: Shutterstock

GODE MEDLEMSFORDELER FOR DEG SOM ER STUDENT Som studentmedlem har du tilgang på fordeler vi har forhandlet frem spesielt for deg.

Du har Norges beste innboforsikring inkludert i medlemskapet!

LOfavør Kollektiv hjem har ingen øvre forsikrings­ sum totalt sett, og som studentmedlem har du heller ingen egenandel ved skade.

Student og lærlingforsikring Består av en helårs reiseforsikring og ulykkes­ forsikring til kun 952,­ i året.

BSU – Boligsparing for unge Gir deg en rentefordel på 0,25 prosentpoeng på toppen av bankens allerede høye BSU­rente.

NYHET!

Ring Medlemstelefonen

LOfavør

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloOslo

Depositumslån ung Lån opp til 30 000 kroner, med 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 kunder. Du får opptil 5 års nedbetalingstid og halv pris på etableringsgebyret.

Bank­ og forsikringsfordelene leveres av SpareBank 1

Les mer om dine fordeler på www.lofavor.no eller i LOfavør appen

Nå får du studentrabatt på leie­ og varebil fra Hertz i Norge og deler av Europa.

Ring Medlemstelefonen 81532 32600 600 ­ tast 3 så 815 – tast 3 så 2 2

Boliglån ung Gir deg en rentefordel på 0,20 prosentpoeng på bankens ungdomslånerente, og halvt etablerings­ gebyr.

lofavor.no

lofavor.no

post@lofavor.no post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Det store tapet Som liten gutt la han seg ved siden av lillesøster for å forsikre seg om at hjertet hennes fremdeles slo.

Elines korte liv har siden vært tema i livet og forfatterskapet til Eivind Hofstad Evjemo.

F

TEKST K ARIN E. SVENDSEN FOTO WERNER JUVIK

R A DEN HVITE LEILIGHETEN i fem-

te etasje på Grünerløkka i Oslo vender han blikket mot alt som er blått og grønt utenfor. Kanskje ser han familien sin, folka mine, som han sier. Familien i Levanger som trengte at lillesøster ble hentet i drosje hver morgen for å komme seg på skolen.

Kanskje ser han seg selv som barn etter ei natt med mye uro og lite søvn. Eller ei natt da han tok madrassen sin, labba ned en etasje og inn på lillesøsters rom. På golvet ved siden av senga hennes hvor han fant roen, og søvnen fant ham.

Eline var født med en funksjonshemning. Storebroren så henne komme til kort. Men sterkere inntrykk gjorde det at hun omfavnet menneskene rundt seg. Hun var kjærlig og glad i å klemme.

Og hun var den som ringte de gamle onklene og fikk kontakt med åpne og direkte spørsmål.

– Jeg fikk tidlig kontakt med kommunens hjelpeapparat, konstaterer han. Han legger kroppen til rette i kjøkkenstolen med ei hånd hvilende på låret. Den andre fører kaffekruset mot munnen.

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Og kontakten var god. Hjelperne kom hjem til folka hans, og familien fikk et sterkt forhold til mange av hjelperne.

DEN 33 ÅR GAMLE FORFATTEREN fra Levanger har for lengst funnet sin skattkiste; kommunen som strekker ut ei hånd til sine innbyggere, som legger til rette med vedtak, tiltak og tjenester.

Her lever familier og mennesker sine liv og tenker sine tanker og føler det de føler på sykehjemmet, i spesialklassen og på asylmottaket. Blant litteraturkritikere blir han gjerne betegnet som vår tids kommuneforfatter etter at romanen Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet kom ut i 2012. Denne har Eivind Hofstad Evjemo befolket med rektoren som omhyggelig skyver vodkaen inn i skapet før hun retter seg opp, går ut og smiler alt hun kan, vaktmesteren som vasker bassenget for skitt, piss og hudrester, og kultursjefen som spretter opp på scenen før han griper mikrofonen og ønsker velkommen til spesialklassens underholdning.

Skal vi tro på det vi leser, skjer det mye mor-

NAVN: Eivind Hofstad Evjemo ALDER: 33 BOSTED: Oslo YRKE: Forfatter

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 49

portrettet Tre år var han da lillesøster med større omsorgsbehov enn andre spedbarn ble født. Eline vokste opp og ble ei sjarmerende jente med en nydelig sangstemme. Hun leste høyt for storebror og storesøster med boka opp-ned. For hukommelse hadde hun om hun aldri fant lesekoden. For å komme seg fram i løpet av dagen, var hun avhengig av rullestol. Om natta skrek hun mye.

– Hun hadde nok mange følelser som ikke satt der de skulle, tenker han i dag.

Ja, kanskje tenkte han det allerede for lenge siden. For han observerte mer enn han lekte, og han tenkte langt mer enn han ropte.

Mens naboene dro på skitur, ble familien hans værende inne. Kameratene levde livet utendørs.

Eivind tok ansvar hjemme. Han var opptatt av å beskytte det han hadde, den lille familien. Også de andre familiemedlemmene søkte seg hjemover.

– Vi levde vårt eget liv utenfor de sosiale arenaer.

STEMME MED HUMOR: Oppturer og nedturer blir beskrevet med melankoli ispedd komikk.

somt og komisk i en liten kommune. Og nærheten kan være sterkere når hjelperen møter jenta som trenger hjelp enn når far møter sønn eller kjæreste møter kjæreste. Også årets diktsamling Kvelningsminner handler i stor grad om mennesker som er avhengig av kommunale tjenester.

Om deres sårbarhet, lengsler og bevegelse mellom egen familie og institusjon.

1983–1986 • Født i Levanger 3. juni.

Tre år senere ble lillesøster Eline født. Hun hadde celeberal parece og svakt hjerte, og ble bare 19 år gammel.

50 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

2009–2011 • Ga ut romanen Vekk meg hvis jeg sovner. Fikk Tarjei Vesaas debutantpris, Nord-Trøndelags kunststipend og Sparebank 1s TÆLstipend.

OM HAN VAR MISUNNELIG på de andre som levde mer fritt og mer utadvendt?

Den unge forfatteren bruker tid på å finne svar. Mens språket flyter lett i bøkene hans, stopper det ofte opp når han snakker. Han leter seg inn­over – kanskje finner han en ny bit av sannheten om sitt eget liv, kanskje finner han et svar han kan leve med eller som han kan jobbe videre med.

– Misunnelig… Egentlig ikke. Jeg fant tidlig noe viktig i det vi gjorde.

Dessuten mener han misunnelse vitner om svakhet. Det å elske sitt eget er en styrke.

2012–2013

2014–2016

• Fikk Bjørnsonstipendet, Levanger kommunes kulturstipend, Statens kunstnerstipend, Ungdommens Kritikerpris og ble Årets trønderske forfatter.

• Ga ut romanen Velkommen til oss og diktsamlingen Kvelningsminner. I desember i år skal hans dokumentarfilm om forfatter Dag Skogheim vises.

Jeg tok den plassen som var ledig.

Å ønske noe annet er for ham ensbetydende med å svikte familien.

Da Eline begynte på skolen, fikk Eivind sitte på med drosjebilen om morgenen. Storebror var allerede en moden og mottakelig observatør, og fikk en sjelden innsikt i lillesøster og de andre barnas liv.

– Utviklinga til de barna bare flata ut.

Siden har han vært opptatt av barna som blir stående igjen mens de andre springer forbi.

I bøkene beskriver han den nærheten som oppstår i deres relasjoner til andre mennesker, deres sårbarhet og lengsler. Men han framhever først og fremst deres liv som store og viktige: Hvis vi som lever rundt mennesker med funksjonshemninger er modne for det, kan de lære oss at vi er mer enn hode; vi er fremfor alt sanser og kropper.

Selv har han oppsøkt barn og unge som tilbringer mer tid sammen med helsepersonell enn venner, mennesker som knapt har tilgang til det synlige rommet. Vi treffer dem ikke, blir ikke kjent med dem – om vi ikke gjør som 20-åringen Eivind Hofstad Evjemo og tar sommerjobb på Frambu. Eller reiser til et barnehjem utenfor Baku i Aserbajdsjan for å arbeide med funksjonshemmede barn. Hit kommer frivillige for å gi ungene noen gode opplevelser med rikelig

mat og væske. Men når Eivind reiser tilbake til Baku for å spise middag og sove på hotellet, vet han at barna blir liggende igjen med enda tyngre bleier og enda hissigere utslett enn de vanligvis gjør. Det får ham til å tvile på hvem han skaper en god dag for. Nå reiser han ikke tilbake før han er sikker på at han virkelig har noe å bidra med.

Hva det skal være, vet han ennå ikke. Han ble ingen ekspert på å finne løsninger ute i verden, men han ble forfatter.

– Kanskje det gjør at jeg kan hjelpe til på en annen måte.

VIL MER: Eivind Hofstad Evjemo vil bli tydeligere og mer konfronterende.

LILLESØSTERA og det særegne familielivet som fulgte med sykdommen hennes, var i hans øyne perfekt for et skrivende liv. Følsomheten og kreativiteten hans er knytta til Eline og måten hun levde sitt liv på. Det er hans stoff som menneske og forfatter. Når han skriver, er han fremdeles på barndomsrommet sitt med døra på gløtt. Eller han ligger ved siden av henne og legger øret til brystet hennes for å høre hjertet arbeide.

– Kanskje har jeg opplevd bare ett viktig møte, en stor relasjon i livet mitt, og det er til min lillesøster.

Kommunen hjalp til etter at Eline ble født.

Likevel er mamma fortsatt redd for at Eivind og eldstesøstera ikke fikk den oppmerksomheten | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 51

portrettet Han tror barndommen, hans posisjon mellom de to sterke søstrene har gjort ham til en meklertype. Alltid er han ute etter en løsning som er god for alle.

– NÅR JEG SPILLER FOTBALL, vil jeg jeg helst at

KONTRASTER: Han beskriver store avstander i relasjoner vi tenker på som nære. Men av og til er det de profesjonelle hjelperne som kommer tettest på.

52 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

de trengte. Han smiler litt av den dårlige samvittigheten hennes, et sånt smil som unge menn smiler av sine mødre fordi disse mødrene aldri blir overbevist om at de har vært gode nok. Selv har han aldri tenkt at mamma skulle ha gjort mer. Men han innrømmer at de to eldste barna måtte klare seg selv i større grad enn jevnaldrende.

– En sliten mor blir ikke bedt om noe.

Når han blir spurt om det var plass nok til ham i familien, blir han tenksom igjen. Han trenger mer kaffe og trekker den lange, sterke kroppen i svart og grått opp av stolen. Tilbake på stolen kjenner han etter. Han vil så gjerne finne de rette ordene, men de er ikke alltid lett tilgjengelige, eller det sanne svaret. Han vrikker seg utover mot stolkanten, nøler litt, før han opplyser at han vokste opp mellom to mektige små damer; en lillesøster som krevde mye omsorg og en storesøster som var… Ja, hun var bare størst.

– Jeg tok den plassen som var ledig.

resultatet skal bli 1-1, smiler han lett selvironisk.

Før han igjen slipper den 190 centimeter lange kroppen nedpå, legger han til at han nå spiller fotball på Forfatterforeningens landslag. Han ler litt når han forteller om det italienske frimerket som ga ham tilnavnet El Gigante. Å vinne er pinlig, å tape er dritpinlig. Så da han i 2009 fikk en delt debutpris, syntes han det var helt topp.

Eivind Hofstad Evjemo har vært snill hele livet. Alle som har kjent ham, skriver med glede under på det. Han sier det er hyggelig, men ….

Det er også ensomt og kjedelig å gi noe hele tida, og all godheten tapper ham.

Om han har noe sinne i seg…

– Masse.

Men det kommer ikke ut. Han ser på aggresjon som veldig, veldig negativt, og vil ikke vise det. Samtidig er han redd for innestengte følelser som kan ende opp som giftig bitterhet. Så egentlig er han kanskje klar for å være litt mer sint. I alle fall for å si nei til skriveprosjekter som hindrer ham i å skrive sin neste roman.

Hvis det er noe som kan lokke fram litt av dette kontrollerte sinnet, er det at han fremdeles ikke tar så mye plass, at stemmen hans forsvinner så lett ut i rommet. Kanskje er det akkurat det han kan bli sint for, at han ikke er tydeligere.

– Jeg vil snart skrive i jeg-form, ikke skjule meg bak en distansert fortellerstemme, men en roman der stemmen min er tydelig.

ELINE BLE 19 ÅR. Storebror levde videre med et stort tomrom etter et magisk og spesielt liv. Han kjente behov for å fylle tomrommet, og har brukt mye tid på å dokumentere hennes tilstedeværelse på jorda. Fremdeles kan han kjenne på hennes oppriktige levemåte og den sårbarheten hun var underlagt. Og savnet vil alltid være der.

Uten Eline, følsomheten og snillheten ville han nok aldri skrevet noen roman eller fått noen litteraturpris. Han ville nok heller ikke tatt sommerjobb på Frambu, eller arbeidet som frivillig på barnehjemmet utenfor Baku i Aserbajdsjan.

Uten den stadige jakten på det egentlige ville han ikke ha sluttet å besøke barna i Aserbajdsjan.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 53 BUTIKK

www.grontfokus.no

FOTOREPORTASJEN | ULIKE GRAVFERDSSKIKKER

Til minne om Ritualene etter døden er mange. Tradisjonell kistebegravelse, navnet minnelund og askespredning er de vanligste valgene her i landet.

FOTO WERNER JUVIK TEKST INGEBORG VIGERUST R ANGUL

+

FRAM TIL 1996 var kirkegården det

siste hvilestedet for de aller fleste i Norge. Da ble det åpnet for askespredning. Den nyeste gravferdsskikken er navnet minnelund.

For 200 år siden kunne den rike delen av befolkningen betale for å bli gravlagt under kirkegulvet og i kirkens krypter og kapeller, men fra starten av 1800-tallet ble det lovfestet at det skulle være praktiske og hygieniske gravplasser utenfor byene. De fleste ble utformet som et grøntanlegg.

På slutten av 1800-tallet blir gravstøtter billigere, og flere får råd til et varig grav-

54 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

minne i stein. Standsforskjeller skulle ikke lenger være synlig, og gravstedene får lik størrelse og form.

I løpet av 1950/60-årene blir målet å skape enkle og vakre kirkegårder med lite vedlikehold. Dette idealet ligger til grunn for mange av dagens gravplasser i Norge.

DET FLERKULTURELLE NORGE speiler seg også på gravplassene. Gravstøtter med lys og bilder, røkelse og pynt er blitt vanligere. I tillegg er det blitt mer personlige og moderne gravstøtter i jern og aluminium.

Ifølge muslimske tradisjoner skal

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 55

1

2

1 Inger Larsen pynter opp med friske blomster på plaketten med navnet på sin avdøde ektemann.

2 I gamle dager var det forbeholdt de rike å ha råd til så flotte gravstøtter.

3 Muslimske gravstøtter i Norge er ofte forseggjort. Bilde av den avdøde og lyslykter kan også være en del av støtten.

4 Minimalistiske jernstøtter er fortsatt et uvanlig syn.

5 Urner for oppsamling av asken etter kremeringen fins i utallige former og fasonger.

døde helst begraves innen 24 timer. De skal ikke kremeres. Kroppen skal begraves liggende på høyre side og med ansiktet rettet mot Mekka.

Buddhismen har ingen andre faste regler for behandling av kroppen til den døde enn at prosessen skal foregå på en verdig og respektfull måte.

I hinduismen blir den døde kremert, og asken blir sendt i en urne til India for å bli strødd i den hellige elva Ganges.

Sikher blir også kremert, og asken blir strødd i rennende vann, vanligvis i India, men det kan også foregå i Norge etter søknad til fylkesmannen.

ALLE SOM ØNSKER DET, kan bli kremert eller begravd etter ikke-religiøse seremonier, eller uten seremoni. Slike gravferdsseremonier foregår som regel i et vanlig grav- eller krematoriekapell. Minnehøytideligheten inneholder ofte musikk, sang, tale eller minneord og kransepålegging.

FOR SEKS ÅR SIDEN bestemte Inger Larsen og mannen seg for at de skulle gravlegges på den navnede minnelunden på Nordre gravlund i

56 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Oslo. Barna var enig i valget, men andre familiemedlemmer syns det var tungt og rart.

I fjor døde mannen, og en gang i måneden kommer Inger med friske blomster. Om høsten har hun med einer fra Fåvang-fjellet.

40.000  Hvert år dør rundt 40.000 mennesker i Norge.  Rundt 40 prosent blir kremert.  Askespredning har økt fra 197 i 2009 til 438 tilfeller i 2015.

Kilde: kirkegaardskultur.no

3

KURIOSA

4

5

I Nederland kan de avdødes aske gjøres om til diamanter eller blandes i blekk og tatoveres inn i huden til de pårørende.

Urnen kan tas med hjem eller den kan graves ned i hagen. Den kan også sendes opp i luften i en heliumballong.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 57

FOTOREPORTASJEN | ULIKE GRAVFERDSSKIKKER

1969

En 300 år gammel bestemmelse som påla alle medlemmer av Den norske kirke å bli begravd etter kirkens liturgi, blir opphevet. I dag kan alle som ønsker det bli kremert eller begravd etter ikke-religiøse seremonier, eller fullstendig uten seremoni. Begravelsesbyråene kan ordne alle de praktiske sidene og ta hånd om seremonier hvis pårørende ikke ønsker å gjøre det selv.

7

58 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

FOTO: YNGVE GRØNVIK

6

8

6 Den anonyme gravlunden på Vestre gravlund i Oslo er et viktig siste hvilested for mange, ifølge seksjonsleder Sten-Arne Skulbru.

7 Noen gravlunder er skjermet for storm og uvær, mens andre møter høststormer og sjøsprut.

Nesseby kirkested i Finnmark ligger vakkert til med utsikt over Varangerfjorden.

8 Billedhugger Per Ungs personlige gravstøtte på Vestre gravlund i Oslo.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | KRONIKK

Britenes flertall for å melde Storbritannia ut av EU (Brexit) var overraskende, ja, til dels sjokkartet, for mange.

Diskusjonen går høyt om både resultat og årsaker.

Brexit og venstresidas krise FOTO: BENTE BOLSTAD

P

ASBJØRN WAHL Daglig leder i For velferdsstaten.

60 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

å venstresida er forvirringen stor, i Storbritannia som i Europa for øvrig.

I realiteten avspeiler avstemningsresultatet et EU i eksistensiell krise, mens diskusjonen avspeiler ei venstreside i dyp politisk og ideologisk krise.

Den britiske kampanjen var ikke uproblematisk sett fra en venstresideposisjon. Det var høyrekrefter som dominerte ut-kampanjen, og det ble i stor grad spilt på innvandringsfiendtlighet, fremmedfrykt og rasisme, selv om det ikke var så dominerende som mange medier ga uttrykk for. Nasjonal sjølråderett var det de fleste oppga som viktigste grunn for sin støtte til Brexit.

Det som er klart, er at store deler av den britiske arbeiderklassen stemte for Brexit. At fremmedfiendtlighet var involvert i dette, er det ingen tvil om.

Først og fremst må det imidlertid ses på som en reaksjon på en politikk som systematisk og med få unntak har undergravd lønns- og arbeidsforhold, og faglige og sosiale rettigheter for arbeidstakerne. Dette er resultat både av EUs politikk og av den til dels aggressive markedsliberale politikken som har vært ført av britenes egne regjeringer. Arbeidsfolks massive støtte til Brexit var derfor mer enn noe en

protest mot «The establishment». De som hadde tapt mest på den markedsliberale politikken, ga eliten en nese-styver.

HVA ER DET så med EU som gjør at den så massivt taper folkelig oppslutning i land etter land? For å forstå det, må vi se nærmere på unionens rolle og karakter. I den første fasen (under Den europeiske kull- og stålunionen og EEC) var medlemslandene preget av gjenoppbygging, keynesiansk økonomisk politikk (det vil si tradisjonell sosialdemokratisk reguleringspolitikk) og stabil økonomisk vekst. Allerede i Romatraktaten (1957) ble det likevel slått fast at markedets friheter skulle ligge til grunn for dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC).

På 1970-tallet ble imidlertid kapitalismen rammet av dyp krise, og de ledende økonomiske og politiske kreftene startet avviklingen av reguleringsøkonomien og slo inn på en stadig sterkere markedsliberal politikk – med privatisering, offentlige nedskjæringer, økende arbeidsløshet og sosiale forskjeller. Mangelen på demokratiske institusjoner i EU gjorde det mulig å innføre en mer ekstrem markedsliberal politikk her enn i mange av medlemslandene, med

sterkere demokratiske tradisjoner. Slik ble EU utviklet på en måte som gjør at ikke bare sosialisme, men også keynesianisme nå er forbudt ved lov.

Markedsliberalisme er grunnlovfestet som EUs økonomiske modell.

Etter finanskrisa i 2008 ble den reaksjonære sosiale nedbyggingspolitikken i EU forsterket, samtidig som den antok mer og mer autoritære former og ble institusjonalisert gjennom nye avtaler. Inngrepene overfor de mest kriserammede landene (Hellas, Irland, Spania, Portugal og Italia) illustrerer dette på en skremmende måte. Slik har avvikling av

velferdsstatene og nedkjemping av fagbevegelsen blitt en innebygd del av EUs institusjoner og politikk. I tillegg har EU så godt som gjort det umulig å reversere dette prosjektet, ved at det kreves full enighet mellom alle medlemslandene for å endre inngåtte traktater.

DET ER DETTE EU et flertall av britene har

besluttet å melde seg ut av. Et prosjekt som det er umulig å reformere innenfra ved bruk av ordinære, demokratiske metoder. Og det er dette EU venstresida i Europa ikke klarer å utvikle en felles politikk om. Altfor lenge har både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen næret illusjoner om EU som «det sosiale Europa». Det gjelder ikke bare sosialdemokratiet, som har vært med på å bygge opp dagens stadig mer autoritære, markedsliberale EU, men også de fleste av partiene til venstre for sosialdemokratiet – samt Euro-LO, som

FOTO: SCANPIX

Altfor lenge har både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen næret illusjoner om EU som «det sosiale Europa».

ENESTÅENDE SJANSE: Britenes Brexit har gitt venstresida muligheten til å komme på offensiven, tøyle kapitalinteressene, styrke demokratiet og utvikle reell folkelig enhet på tvers av grensene.

en av de aller mest EU-tro organisa­ sjonene.

fortsetter de å gi høyresida monopol på å drive nødvendig EU-motstand.

MENS MISNØYEN med EUs politikk og følelsen av avmakt brer seg blant folk flest, så har altså venstresida, med sine illusjoner, satt seg i en situasjon der de verken er i stand til å organisere de misfornøyde til politisk motstand, eller å gi misnøyen et politisk uttrykk.

Dermed gir de høyresida monopol på å mobilisere mot EU. Ei høyreside som selvfølgelig ikke retter denne kampen mot drivkreftene bak de markedsliberale angrepene, men snarere mot andre folkegrupper (som innvandrere, muslimer og folk med annen hudfarge).

Når så folk på venstresida stemmer for å forbli i EU, «heller enn å bli slått i hartkorn med rasister og ytre høyre»,

DET ER VIKTIG at det autoritære og

markedsliberale EU ikke får større makt og innflytelse i Europa. Sett fra et venstreside-perspektiv var det derfor positivt at britene gikk for Brexit, på tross av at høyresidas fremmedfiendtlighet fikk en så stor plass. Det gir venstresida en enda større utfordring. Det er nå avgjørende at venstrekreftene klarer å utnytte den muligheten Brexit har gitt dem til å komme på offensiven, tøyle kapitalinteressene, styrke demokratiet og utvikle reell folkelig enhet på tvers av grensene. Det reelt eksisterende EU utgjør en barriere mot et slikt forent Europa i dag. | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

ORANGE HELSE

Er ikke svake og sårbare

Debatt

VI ER FAGLÆRTE SYKEPLEIERE og stolte over

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

SÆRALDERSGRENSE

Lavere pensjonsalder JEG LESTE MED stor

FOTO: JAN LILLEHAMRE

interesse artikkelen i Fagbladet nr. 6 om hvilke yrkesgrupper som går lengst i arbeidstida. Jeg har vært ansatt ved St. Olavs Hospital HF i 19 år, og kjenner portøryrket svært godt. Portørene er vel den yrkesgruppa som holder seg i best form,

62 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

men de er også utsatt for svært stor slitasje.

Jeg mener derfor at portører bør sidestilles med hjelpepleiere når det gjelder pensjonsalder. Jeg vil påstå at portører har større slitasje enn hjelpepleiere, og derfor bør ha særaldersgrense.

Bjørn Westgård

UTSATT: Portøryrket er slitsomt, og burde hatt særaldersgrense.

jobben vi har gjort med å bygge virksomheten til Orange Helse i Bergen. Derfor er våre brukere og vi fortvilet over at byrådet avvikler fritt brukervalg. Vi oppfattes av våre brukere som fleksible, pålitelige og faglig dyktige.

Vi velger denne jobben frivillig. De fleste av oss er utdannet sykepleiere og kunne fått annet arbeid om vi ønsket. Vi er ikke svake og sårbare, og reagerer sterkt på at Fagforbundet fremstiller oss slik.

Arbeidsmiljøet vårt er godt, sykefravær har vi nesten ikke, og vi mener kommunen har bruk for oss.

Mange av oss ønsker ikke å flytte til Norge og få fast jobb.

Ordningen med fire uker arbeid og to uker fri passer oss helt utmerket. Vi tjener opptil fem ganger så mye som vi gjør hjemme i Latvia, Slovakia, Ungarn og Litauen.

Vi har fulle trygderettigheter i Norge.

Samtidig får vi være sammen med familien vår, uten å flytte dem.

Fagforbundet har beskyldt Orange

Helse for å holde oss på «slavekontrakter».

Det stemmer ikke.

Vi har riktignok forpliktet oss til å betale språkkurset tilbake, men det er helt forståelig, siden vi fikk et halvt års norskkurs før vi begynte, i tillegg stipend under kurset til livsopphold.

Arbeidsgiveren sørger for reise og bolig når vi er i Norge. Vi flytter og skaffer oss egen bolig i Norge.

Noen av oss jobber i den norske delen av virksomheten, og har fast lønn og KLPpensjon. Men vi har alle tarifflønn eller bedre. Fagforbundet og andre spør ikke oss, men bare mener en masse. Det er vår arbeidsplass, det er vi som vet.

Nyheten om at byrådet vil avslutte ordningen med fritt brukervalg, måtte vi lese i avisen.

At Fagforbundet «jubler» for at vi mister jobben, synes vi er trist. Vi ser på kommunen som en samarbeidspartner, ikke en konkurrent.

Vi håper til det siste at politikerne i Bergen ombestemmer seg.

Oppgitte ansatte/ klubben

WWW.LOMEDIA.NO

Hva vil du LO skal jobbe for?

Hvilke krav mener du LO skal stille til politikerne foran stortingsvalget 2017?

Vi vil høre din mening.

Delta pĂĽ lo.no/debatt Vennlig hilsen

Mette Nord

Leder i Fagforbundet

Gerd Kristiansen LO-leder

LOs medlemsdebatt - www.lo.no/debatt

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 63

Annonse

Din innboforskring er fortsatt best etter 50 år

På 50- og 60-tallet begynte folk flest å få større verdier i hjemmene sine. Man eide plutselig litt mer enn to kjøkkenstoler og noen gryter, og behovet for å sikre seg mot ødeleggelser meldte seg. Likevel var innboforsikring såpass dyrt at få tok seg råd til dette. I 1967 bestemte forbundene seg derfor for å tilby innboforsikringen - Kollektiv hjem til alle medlemmene.

Medlemmer i 1.mai-toget i Karl Johans Gate, Oslo, i 1966. Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (www.arbark.no).

En kamp for forsikringen

Ny unik dekning

nordmenn hadde generelt dårlig råd på den tiden. Derfor var det veldig mange som ikke hadde forsikring og flere mistet alt de eide i en eventuell ulykke. Løsningen ble å bygge opp forsikringen kollektivt. norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (nKIF) var det første forbundet som vedtok å opprette Kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer.

nå kommer gladnyheten: Det som allerede er norges beste innboforsikring har blitt enda bedre.

Det ble mye ståhei rundt innføringen av denne forsikringen – både omfattende omtale i avisene og en del motbør.

Forsikringsselskapene fryktet blant annet at de ville tape penger, og forbundet måtte helt til høyesterett med saken. etter ett tap i retten fikk de lov til å innføre Kollektiv hjemforsikring – med den forutsetningen at eksisterende medlemmer fikk mulighet til å reservere seg mot forsikringen.

Postboks 778 sentrum, 0106 oslo

lofavør.no

@

Dine fordeler: n

NYHET: Vi nedskriver ikke lenger verdi på tingene dine hvis du får en totalskade. Det betyr at du får erstatning til å kjøpe alt nytt hvis hjemmet ditt blir totalskadd

n Dekker alt du har i hjemmet ditt n Har lav egenandel ved skade n Dekker typiske uhell Lofavør Kollektiv hjemforsikring leveres i samarbeid med spareBank 1.

Høyesterettsdommen kom i 1969 – to år etter at forsikringen først ble introdusert. Alle som inngikk medlemskap i nKIF etter dette ble obligatorisk omfattet av forsikringsordningen.

815 32 600 - tast 3 så 1

Les mer på lofavør.no

Gjelder ikke deg som har reservert deg eller er elevmedlem.

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Øyvind Benjaminsen (35) JOBB: Operasjonssykepleier hjerte-, lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Ingund Ljosnes takker Fagforbundet i Fredrikstad for uvurderlig hjelp til å få større stilling.

Medlem siden juni 2016.

FOTO: NADIA FR ANTSEN

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg var ferdig sykepleier i 2008, men organiserte meg ikke. Årsaken er at jeg aldri har vært fornøyd med Sykepleierforbundet, som de fleste sykepleiere er med i, og der det er mye fokus på sykepleie som et kvinneyrke. Jeg oppfatter Fagforbundet annerledes, så når jeg nå fant ut at jeg ville organisere meg, var det et naturlig valg.

72 S

B jørg Tapio i Finnmark er en av landets beste ververe til Fagforbundets barneby i Angola.

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

– Først og fremst at jeg ikke står alene, at jeg har noen i ryggen hvis noe skulle skje.

3 51.993

76 S

Spørsmål om blant annet fagbrev og kredittkortgjeld blir besvart av Fagbladets ekspertpanel.

medlemmer i Fagforbundet 1. august. Det er 6857 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

Presten Thore Wiig Andersen er en lidenskapelig ølbygger på fritida.

| 2016 | 2016| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

SKJER I FAGFORBUNDET

YRKESSKADET: – Dette skulle jeg vært foruten. Aller helst ville jeg jo vært frisk og aktiv, sier Gro Elise Hvidsten.

På kommunalkonferansen innleder politikere og forskere om hvordan lykkes med integrering, hvordan skal vi lage en bra skole for alle og hvordan skal vi gjennomføre kommunereformens vedtatte sammenslåinger.

Fagforbundets sykepleierkonfranse, Thon hotell, Gardermoen.

14/9

Forhandlingene om mønsteravtale for tannlegesekretærer (Virke) starter.

19/9

Kurs i renholdsledelse, 21–22/9 Quality hotell Skjærgården, Langesund.

22/9

Barnehagelærerkonferansen, Scandic Hell, Værnes.

Elev- og studentkonferanse på Sundvolden hotell og Utøya i Buskerud.

7–9/10

Kurs i forvaltning, drift og skjøtsel av grønne arealer, Quality hotell Klubben, Tønsberg.

13–14/10

26–27/10

Fagdager for arkivansatte.

Konferanse for ungdomsarbeidere, Clarion Hotel Ernst, Kristiansand.

31/10–1/11

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

FOTO: MARTE ØSTMOE

12–13/9

TANNHELSESEKRETÆR VANT OVER NAV I RETTEN Etter ni år ble tannhelsesekretær Gro Elise Hvidsten trodd på at sykdommene og plagene hennes var en yrkesskade. * Hvidsten jobbet som tannhelsesekretær fra 1983 til 2012, da hun fikk innvilget uføretrygd. På slutten av 1980-tallet fikk hun plager som søvnvansker, tretthet og depresjoner.

Hun fikk etter hvert angst, konsentrasjonsproblemer, plager i mage og tarm, muskelplager, og senere svekket hukommelse og smerter og økende søvnproblemer.

Nav avslo å godkjenne sykdommen fordi de mente at Hvidsten ikke var eksponert i sterk nok grad for kvikksølv

i arbeidet som tannlegeassistent.

Borgarting lagmannsrett hadde en annen oppfatning, og har gitt tannlegeassistenten medhold i at årsaken til sykdommer og skader er at hun ble utsatt for kvikksølvdamp.

– Vi vant ikke krigen, men et viktig slag er vunnet for kvikksølvofrene, sier advokat Anders Hauge som førte saken på vegne av Gro Elise Hvidsten og Fagforbundet.

– Endelig ble jeg trodd, sier Hvidsten selv.

PENSJONSKRANGEL I SPEKTER-MELDING * LO Stat har varslet plassoppsigelse for 3516 medlemmer i forbindelse med meklingen med Spekter i september. 470 av dem er medlemmer i Fagforbundet.

Fagforbundets medlemmer som det er varslet plassoppsigelse for, er ansatt ved Drammen Scener (18), Valnesfjord Helsesportsenter (38), Ruter (45) og Norlandia Barnehagene (369).

Varsel om plassoppsigelse betyr at de ansatte kan tas ut i streik hvis meklingen bryter sammen.

Foreløpig frist for å bli enige og dermed unngå streik, er 16. september.

Pensjon er gjengangeren partene er uenige om, og det gjelder 15 av de 20 avtalene som omfattes av denne meklingen.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

«Fagbladet skal binde sammen medlemmene på tvers av yrker og arbeidsplasser.»

– Et felles blad styrker samholdet Etter nesten to års planlegging er det nye Fagbladet i postkassene.

Nå vil alle medlemmer få samme versjon av bladet. Forbundsleder Mette Nord gleder seg over resultatet.

– Hvorfor har forbundet valgt å gå fra fire yrkesfaglige varianter til ett felles fagblad til alle?

– Fagforbundet er stort og mangfoldig, og vi ønsker at Fagbladet skal binde sammen medlemmene på tvers av yrker og arbeidsplasser. Som medlem vil jeg gjerne få vite om både suksesshistorier og utfordringer ansatte i andre bransjer opplever. Det vil styrke samholdet og solidariteten i forbundet.

– Er du ikke bekymret for at det yrkesfaglige stoffet får mindre plass og betydning?

– Absolutt ikke. I vedtaket fra forbundsstyret er ett av målene at det yrkesfaglige tilbudet til medlemmene tvert imot skal bli bedre. I tillegg til det vi finner i papirutgaven, skal det utvikles et fagbibliotek på nett, slik at medlemmene på en enkel måte kan søke og finne stoff om yrket sitt. Lengre og flere artikler på nett betyr at vi lett kan gå inn i det spesifikke, men også få med oss helheten. Dessuten kan vi gi et tilbud til langt flere yrkesgrupper enn det vi klarer gjennom et blad som kommer ut ti ganger årlig.

– Hvorfor er det viktig for forbundet å utgi et eget medlemsblad?

– Gjennom Fagbladet når vi ut til alle medlemmene. Målet er å skape debatt og engasjement i viktige samfunnsspørsmål, bidra til yrkesstolthet og øke forståelsen mellom ulike yrkesgrupper. Dette er jeg sikker på vil få et løft gjennom det nye Fagbladet.

KK

| 2016 | 2016| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | FIKK STØRRE STILLING

Ingunds bittersøte seier over arbeidsgiver Hun jaget ekstravakter og sa ja hver gang arbeidsgiver spurte, men da hun krevde større stilling, fikk hun nei. Nå takker hun Fagforbundet for at hun vant ankesaken mot Fredrikstad kommune.

J

TEKST SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO NADIA FR ANTSEN

aget etter ekstravakter var veldig slitsomt for Ingund Ljosnes. Med større stilling er livet blitt litt mer forutsigbart, noe hun mener burde vært en menneskerett.

En lovendring som trådte i kraft ved nyttår i fjor ga deltidsansatte rett til å kreve fast ansettelse i den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene (se faktaboks). Håpet om en mer forutsigbar hverdag ble tent hos Ljosnes.

Med en 31 prosent fast stilling som assistent på Kjæråsen avlastningssenter, var hun nødt til å takke ja til alt hun kunne få av ekstravakter for å få det til å gå rundt.

– Jeg har i tillegg vært personlig assistent for to personer for å komme opp i 100 prosent.

Ferie har jeg stort sett bare måttet glemme, sier Ljosnes.

DROPPET FERIEN

For drøyt halvannet år siden samlet hun inn timelistene sine og regnet ut hvor mange timer 68 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Denne seieren viser hvor viktig det er å være fagorganisert.

INGUN LJOSNES, ASSISTENT

hun hadde jobbet ekstra det siste året. Fredrikstad kommunene ville imidlertid bare gi assistenten litt over halvparten av det hun krevde.

Arbeidsgiver mente at et fire måneders vikariat ikke skulle telle med i beregningsgrunnlaget fordi dette var et skriftlig avtalt vikariat.

– Jeg er et ja-menneske, og har stilt opp hver gang arbeidsgiver har trengt meg. Sommeren 2014 droppet jeg ferien til fordel for vikariatet.

De trengte kompetansen min, så da sa jeg ja. Jeg tok til og med ferie fra ekstrajobben som assistent. Jeg hadde jobbet annenhver langhelg hele året, så dette hadde ingen ting med sesongarbeid å gjøre, forteller Ljosnes.

KAN PLANLEGGE JOBB OG FRIDAGER

Etter samtaler med hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, bestemte Ingund Ljosnes seg for å anke saken til tvisteløsningsnemnda. Der lå den nesten i ett år og ventet på behandling – sammen med hundrevis av liknende saker.

Tvisteløsningsnemnda ga henne medhold.

Ljosnes’ faste stilling i kommunen økte fra 31,81

STØRRE STILLING: Etter halvannet års kamp har Ingund Ljosnes endelig fått stillingsprosenten hun har krav på.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | FIKK STØRRE STILLING

til 71,81 prosent – tilsvarende det hun faktisk hadde jobbet. Hun jobber fortsatt 31,81 prosent som assistent på Kjæråsen, mens de 40 prosentene hun fikk økt stillingen sin med, er er hun ansatt i en ressurspool i Fredrikstad kommune.

– Det betyr selvsagt mye for både lønna og pensjonen min. Dessuten får jeg faste dager på jobb og faste fridager. Det blir enklere å planlegge hverdagen, sier Ljosnes.

Seieren i tvisteløsningsnemnda føles bittersøt.

– Det har vært en lang kamp, men jeg får tenke at jeg var den første i Fredrikstad som har vært gjennom dette, og at det forhåpentligvis blir enklere for dem som kommer etter meg, sier hun.

– Samtidig kan jeg forstå arbeidsgiveren min.

Denne regelen var ny for alle, legger hun til.

GLAD HUN ER FAGORGANISERT

Hun mener hjelpen fra Fagforbundet i Fredrikstad har vært uvurderlig.

– Jeg kan ikke alt av regler og paragrafer. Denne seieren viser hvor viktig det er å være fagorganisert, mener Ljosnes.

– Det er så tøft på arbeidsmarkedet i dag at jeg ikke forstår dem som tør å stå alene.

+ SLIK KREVER DU STØRRE STILLING: 1) Ta kontakt med tillitsvalgt.

2) Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har hatt det siste året.

3) Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven § 14-4a.

4) Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tvisteløsningsnemnda.

OVER 100 HAR FÅTT STØRRE STILLING

Fredrikstad er blant kommunene hvor flest deltidsansatte har fått økt stillingen sin etter lovendringen. Men om de deltidsansatte har fått

så stor stillingsandel som de har krav på, er ikke hovedtillitsvalgt Pål H. Christiansen sikker på.

– Fredrikstad kommune har vært veldig imøtekommende, men det kan være folk som har fått for lite, sier han.

– Har dere i Fagforbundet gjort nok for at folk skal få det de faktisk har krav på?

– Det er medlemmene selv som sender inn kravene. Vi har bare sett på tallene til dem som har spurt oss om hjelp, sier Christensen.

KOMMUNEN VENTET PÅ RETTSPRAKSIS

Ifølge personalsjef Kirsti Sand Aune i Fredrikstad kommune er det til tider vanskelig å tolke det nye regelverket.

– Det er et vanskelig farvann å navigere i. Tvisteløsningsnemnda lager rettspraksis på denne regelen nå, og da er det fint å sende inn saker vi er usikre på, sier Sand Aune.

Hun minner om at Fredrikstad har tilbudt større stilling til de fleste som har krevd det, og mener at kommunen på ingen måte motarbeider deltidsansatte som vil ha større stilling.

– Vi er tvert imot opptatt av å øke stillingen til flere, men det må gjøres på riktig grunnlag. Tvisteløsningsnemnda er en sikkerhet for oss når vi er usikre. Når flere saker blir behandlet i nemnda, blir det også enklere for oss å behandle nye krav, sier Sand Aune. ■

§14-4A Arbeidsmiljøloven paragraf 14-4a – Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid. Trådte i kraft 1. januar 2014, men kunne først benyttes fra 1. januar 2015.

1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

TAKKNEMLIG: Assistent Ingund Ljosnes takker Fagforbundet og hovedtillitsvalgt Pål Christiansen for hjelpen hun har fått. Hun vant ankesaken mot Fredrikstad kommune og fikk større stilling.

70 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Modell 19218 Formsydd dame tunika.

Brystlomme og 2 romslige lommer med trykknapp.

XS - 4XL

...gjør dagen din behagelig

kr. 429,- inkl. mva

Koksgrå

Lys grå Plomme- Marine rød

Lys blå

Navy

Modell 19220 Formsydd dametunika med v-utskjæring, korte ermer og brystlomme.

XS - 4XL

kr. 429,- inkl. mva

Melange Stretch Populær modeller i lettstelt materiale En serie med mange modeller, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.

48% bomull/48% polyester/ 4% EOL-stretch

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no

Koksgrå

Lys grå Plomme- Marine rød

Lys blå

Navy

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

Fase 3-skolering 2017 Kursets del 1: 30. januar–3. februar på Sørmarka konferansehotell Kursets del 2: 23.–28. april på Scandic Ørnen i Bergen.

Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst tre år.

Kurset går over to uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet og er arbeidskrevende.

Tema: Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling.

om forhandlingsstrategi, læring og jobber deretter i team gjennom oppgaver hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium. Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlig i eget fylke.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset.

Del 2 er om hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | SOS BARNEBYER

Overstrømmende støtte til barnebyen – Barnebyen i Huambo føles som vår egen.

Fagforbundet i Finnmark har til og med et eget hus der. Og vi kan jo ikke la huset stå uten maling.

B

TEKST VEGARD VELLE FOTO BJARNE RIESTO

jørg Tapio er en av landets beste ververe til SOS barne­ byer i Angola. Som leder av Fagforbundet i Finnmark, besøker hun fagforeningene i fylket. Da oppfordrer hun alle om å bidra til Fagforbundets barneby, og det er her hun finner de fleste nye giverne.

– Jeg spiller på konkurranseånden og utfordrer medlemmene ved å fortelle hvordan deres fagforening ligger an i forhold til andre, sier Bjørg Tapio.

Fagforeningen i Båtsfjord fikk for eksempel høre at de trengte tre ekstra givere for å bli best i fylket. Årsmøtet endte da med 19 nye, faste bidragsytere.

– Hvert eneste øre vi samler inn går til Huambo. Dette handler om solidaritet – en av våre grunnleggende verdier.

30 NYE FADDERE

Dagen etter årsmøtet i Båtsfjord var Tapio på årsmøtet til fagforeningen i Vadsø. Her spurte hun medlemmene om de tenkte å være dårligere enn foreningen i Båtsfjord. Det var de ikke 72 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

Hvert eneste øre vi samler inn går til Huambo.

BJØRG TAPIO, LEDER AV FAGFORBUNDET I FINNMARK

interessert i, og 30 av medlemmene tegnet seg som faste bidragsytere til barnebyen i Angola.

På slutten av sommeren premieres den fagforeningen som har fått flest nye givere.

– Jeg har stor tro på dette prosjektet selv, jeg viser fram bilder fra barnebyen og snakker varmt om den. Etterpå går jeg fra bord til bord og spør om det er noen som kan tenke seg å bidra.

AUKSJONERTE BORT STRIKKEGENSER

Da Fagforbundet i Finnmark arrangerte representantskapsmøte, gjennomførte de en auksjon til inntekt for barnebyen. Auksjons­ objektet var en strikkegenser med forbundets logo på brystet, ordet «Fagforbundet» på ryggen og ordene «samhold, solidaritet og omsorg» rundt genseren nederst. Genseren ble auksjo­ nert bort for 2000 kroner, – Pengene hver og en av oss gir, betyr lite for oss, men mye for dem som nyter godt av dem.

RØRENDE Å SE BARNA FÅ EN FAMILIE

Unni Seim fra Fagforbundets forening for forvaltning og service i Oslo, er en av de nyeste

SKOLEGANG: Fagforbundets medlemmer finansierer barnehage og skolegang for nesten 2000 barn i Angola.

FAGFORBUNDETS BARNEBY I ANGOLA • I 2005 gikk Fagforbundet inn i et forpliktende samarbeid med SOS-barnebyer om å bidra til å finansiere bygging og drift av barnebyen.

• I 2010 åpnet Fagforbundets barneby, barnehage og skole i Huambo, Angola.

• Mer enn 5000 faste månedlige bidrag fra medlemmer og kjøp av solidaritetsbevis sørger for driften.

ILDSJEL: – Engasjementet

for Fagforbundets barneby handler om solidaritet – en av våre grunnleggende verdier, sier fylkesleder Bjørg Tapio i Finnmark.

• 121 barn har nå et trygt hjem i en SOS-familie i barnebyen.

• Barnebyens barnehage, skole og familieprogram gir nesten 2000 barn i lokalsamfunnet en bedre hverdag.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | SOS BARNEBYER

fadderne til barnebyen i Angola. Hun gir 200 kroner per måned. I tillegg bidro hun tidligere i år til at fagforeningen hennes bevilget 12.000 kroner.

– Jeg er opptatt av barn skal vokse opp under verdige forhold. Har du barn eller barnebarn, ser du hvor viktig det er at barna har et godt miljø rundt seg. Jeg syns det er rørende at mange av barna som er vokst opp i barnebyen, kommer tilbake for å gi sin støtte. De føler seg åpenbart som del av en familie.

Seim er opptatt av at barna får seg en utdannelse og blir gode borgere i landet sitt.

I tillegg er hun overbevist om at pengene kommer fram dit de skal og gjør sin nytte. ■

TRYGT: Ungdommene i barnebyen er til god støtte for hverandre.

Behov for flere støttespillere

Fagforbundet har satt seg som mål å få 2000 nye bidragsytere i 2016.

Angola er for tida hardt rammet av oljekrisa. Eksport av olje og diaman­ ter er bærebjelken i landets økonomi, og kollapsen har resultert i kraftig prisstigning på en rekke varer og tjenester, som transport og mat.

Ekstrem fattigdom er en av hovedår­ sakene til at familier bryter sammen og at barn ikke får god nok omsorg.

Derfor har Fagforbundet bestemt seg for å finne 2000 nye givere i år.

BARNA FÅR MAT, KLÆR OG UTDANNING

– Førsteprioritet er å sørge for barnas umiddelbare behov, særlig ernæring.

Alle nye familier mottar månedlige leveringer av mat. I tillegg får barna

74 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

klær og sko. 36 familier får tilgang til rent drikkevann gjennom et vannrensesystem som bruker sollys som energi, ifølge SOS barnebyer.

SELVFORSYNT LOKALSAMFUNN

I barnehagen lærer barna å tegne og male i kunst- og håndverkstimene.

Femåringene, som skal starte på skolen neste år, deltar i et eget program for å lære å lese og skrive.

Det satses også på prosjekter som kan gjøre lokalområdet selvforsynt.

Sju kvinner har fullført et sykurs og dannet et sy-kooperativ, mens 30 familier deltar i et nytt, bærekraftig jordbruksprosjekt sammen med 12

familier fra barnebyen. Som et resultat av denne satsingen, kunne familiene i år blant annet høste store mengder mais, bønner og poteter fra egen åker. I tilknytning til jordbruksområdet har de et bygg hvor de driver egg- og kyllingproduk­ sjon, både til eget bruk og for salg.

TRENGER 2000 NYE GIVERE

Fagforbundets barneby har blitt en hjertesak for mange, og Fagforbun­ dets medlemmer har samlet inn mer enn 50 millioner kroner til SOS-bar­ nebyen i Angola siden 2005.

Målet er å få 2000 nye støttespil­ lere i år.

Spesialtilbud på strøm Som stolt samarbeidspartner av LOfavør kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem av et LO-forbund. Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/ lofavor

fagbladet.no «I en sirkulær

økonomi endres avfall fra å være et problem til å bli en ressurs.»

Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet

Les blogginnlegget på

frifagbevegelse.no/bloggen

Gratis Gratis helsefagskole helsefagskole Gratis helsefagskole på på nett! nett! på nett!

Nå Nå kan kan du du ta ta en en høyaktuell høyaktuell NOKUT-godkjent NOKUT-godkjent Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent

fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen fagskoleutdanning fagskoleutdanning innen innen helse helse hos hos NKI. NKI. Utdanningen Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb.

Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent er fleksibel og lar seg kombinere med jobb. er fleksibel og lar seg kombinere med jobb. fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere Migrasjonshelse -Nyhet!

Migrasjonshelse -Nyhet! med jobb.

Migrasjonshelse -Nyhet!

Velferdsteknologi -Nyhet!

Velferdsteknologi -Nyhet!

Velferdsteknologi-Nyhet!

-Nyhet!

Migrasjonshelse Kreftomsorg og lindrende pleie Kreftomsorg og lindrende pleie Kreftomsorg og lindrende pleie Velferdsteknologi -Nyhet!

Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Kreftomsorg og lindrende pleie Demensomsorg Demensomsorg og og alderspsykiatri alderspsykiatri Demensomsorg og alderspsykiatri Psykisk helsearbeid Helse, aldring og aktiv omsorg Helse, aldring aktiv omsorg Helse, aldring og ogog aktiv omsorg Demensomsorg alderspsykiatri Helse, største aldringnettskole! og aktiv omsorg Velg Velg Nordens Nordens største nettskole!

Velg Nordens største nettskole!

Finn mer informasjon på www.nki.no/fagskole-innen-helse Finn mer mer informasjon informasjon på på www.nki.no/fagskole-innen-helse www.nki.no/fagskole-innen-helse Finn Velg Nordens største nettskole!

Ring 675 675 88 88 800 800 eller eller benytt post@nki.no post@nki.no Ring Ring 675 800 eller benytt benytt post@nki.no Finn mer 88 informasjon på www.nki.no/fagskole-innen-helse Ring 675 88 800 eller benytt post@nki.no For folk som vil videre For For folk folk som som vil vil videre videre For folk som vil videre

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte.

Skader og forebygging Etter den siste skaden vi hadde i virksomheten vår, kom HMS-koordinatoren raskt til at vi måtte «skjerpe oss» og bruke det personlige verneutstyret. Det var våre holdninger som måtte endres, ikke arbeidsrutiner.

D.H.

?

SVAR: Det kan godt være at dere må bruke det personlige verneutstyret oftere.

Men det virker lettvint av HMS-koordinatoren å gå direkte til tiltak som bare begrenser skaden, men som ikke forhindrer skadetilfeller.

I arbeidsmiljøloven § 3-1 og § 3-2 finner vi tydelig rekkefølgen av tiltak som kan iverksettes. De svarer til «forebyggingstrappa»: • Fjerne faremoment.

76 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

• Erstatte fare­ moment.

• Begrense kontakt.

• Fysisk og/eller teknisk sikring.

• Sikre arbeidsmetode.

• Opplæring og øvelse.

• Personlig verne­ utstyr.

De øverste tiltakene er tiltak som hindrer ulykker uavhengig av om mennesker gjør feil, og er også de mest effektive. De nederste er tiltak som begrenser skadevirkningene, og er lite treffende for å hindre ulykker. Dessverre er mange virksomheter raske til å pålegge verneutstyr, men ikke fullt så raske til å iverksette tiltak for å forebygge.

I tillegg har Arbeidstilsynet flere forskrifter.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

KREDITTKORTGJELD Jeg har et kredittkort som er brukt helt opp til beløpsgrensa, og jeg blir aldri ferdig med nedbetalingen. Jeg har 50.000 kroner på sparekonto. Bør jeg betale ned gjelden på kortet med sparepengene?

K.U.

?

JA, DET BØR DU gjøre.

Renta på kredittkortgjeld er fort ti ganger så høy som renta på sparekontoen.

Men det er bra å ha noen kroner i bakhånd, så du bør sette av et fast beløp hver måned til sparing.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Inger Sveen Skaug Utdanning Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Kan jeg ta fagbrev?

Jeg er en hjelpepleier som har jobbet tjue år i et tverrfaglige team med rehabilitering. De siste årene har jeg jobbet som lærer i barneskolen uten godkjent utdannelse. Jeg trives veldig godt og lurer på om jeg skal ta fagbrev og heller søke på en assistentjobb i skolen.

Jeg har toårig grunnkurs i husholdningsfag og ett år på hjelpepleierlinja med allmennfag. Jeg har studiekompetanse og offentlig godkjenning som hjelpepleier.

Hva må jeg ta for å få fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

B.M.

?

HER ER GENERELLE opplys-

ninger til de som har lang yrkespraksis og som ønsker fagbrev som barneog ungdomsarbeider.

Utdanningsdirektora-

tet publiserte i februar artikkelen «Dokumentasjon for praksiskandidater», som gir mye og god informasjon om ordningen: «Praksiskandidat­ ordningen er en dokumentasjonsordning og ikke en opplæringsordning.

Den skal i samsvar med § 3-5 i opplæringsloven gi

Reglene for praksiskandidatordningen og dokumentasjon av praksis skal praktiseres likt.

personer med lang praksis i et lærefag en mulighet til å dokumentere sin kompetanse og oppnå fag-/ svennebrev.

Praksisen skal være minst 25 % lengre enn læretida, og den skal dekke de mest vesentlige delene av Vg3-læreplanen.

Dokumentasjonsordningen skiller seg fra den ordinære privatistordningen ved at praksis i samsvar med læreplanen må dokumenteres».

Dette betyr at du må ha minst fem års praksis i minst 80 prosents stilling for å benytte deg av denne

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

ordningen. Det er fylkeskommunen som skal vurdere dokumentasjonen, og praksis skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplanen for Vg3 i lærefaget. Se læreplaner på udir.no.

Før du kan gå opp til fagprøve, må du ha bestått en skriftlig eksamen for praksiskandidater. Mange velger å ta et teorikurs.

Det fins på nettet, og enkelte kommuner arrangerer slike kurs for sine ansatte. Som medlem av Fagforbundet kan du søke stipend for å få dekket deler av det det koster.

Utdanningsdirektoratet har mye informasjon om praksiskandidatordningen og dokumentasjon for praksiskandidater på sine nettsider.

Søk på nettsidene til din fylkeskommune og ta kontakt med fagopplæringskontoret. Det kan være ulik organisering av fagopplæringskontorene, men reglene for praksiskandidatordningen og dokumentasjon av praksis skal praktiseres likt.

Inger Sveen Skaug, koordinator prosjekt barne- og ungdomsarbeider

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

FRA VENSTRE: Kasinathan Nirmalanathan,

hovedtillitsvalgt Ingvill H. Karlsen og Anne Lise Trydal.

JUBILANTER I GJERDRUM * Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 hadde årsmøte og merkefest i slutten av januar.

I år hadde vi 13 stykker vi ønsket å gjøre litt ekstra stas på som 40- og 25-årsjubilanter.

Marit G. Albrigtsen, Liv Unni Døhlen, Marit Fjellheim, Mona Håkenstad, Else Synnøve Kinden, Åse Lindskog, Anne-Lise Skretting, Tor-Johan Ekkjestøl, Ann-Christin Due-Monsen, Liv Scharer og Ruth Hauge kunne dessverre ikke være til stede.

JUBILANTER: Fra venstre 25-årsjubilantene Merethe Hagen, Monica Klingan, Runa Melle,

Liv Jonassen, Agnes Fredriksen, Bjørg Anita Hansen, Elisabeth Haddal og Evy Karlsen.

Foran sitter 40-årsjubilant Eilert Hartviksen.

VETERANER I VESTVÅGØY * Fagforbundet Vestvågøy avd. 304 har hatt en egen markering for våre jubilanter som har vært 25 år i forbundet eller 40 år i LO. Vi hadde noen jubilanter som dessverre ikke kunne være til stede, og det var 25-årsjubilantene Kirsti

Andersen, Rønnaug Eidissen, Bjørg Myrland Hansen, Kirsten Odinsen, Rolf Petterson, Ann Peggy Utne, Arne Myrvold og Snefrid Pedersen. Heller ikke 40-årsjubilant Berny Johansen var til stede.

GUNN E V Y KRISTENSEN

JORUNN ØSTBY FARDAL

GULL OG SØLV I GRANE * Fagforbundet Grane hadde medlemsmøte med middag 12. mai med 23 medlemmer til stede.

Der delte vi ut nåler og diplomer til de to jubilantene som var til stede. Rune Solhaug fikk diplom og nål for 40 års medlemskap i LO. Elsebet Håker fikk diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

25-årsjubilantene Anne Finsaas, Turid Kappfjell-li, Bodil Moan og Mona Lande Stene var ikke til stede.

78 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

SOLBJØRG MIDTDAL

TROFASTE MEDLEMMER I VARDØ * På Fagforbundet Vardø Pensjonistlags årsmøte ble det delt ut nåler og diplom til våre medlemmer.

Fra venstre: leder Bjørg Torbjørnsen, for 50 år i Fagforbundet fikk Astrid Jensen vase og blomster, 40-årsjubilantene Ann Pedersen, Kristin Anita Kristensen, Ruth A.H. Fredriksen og 25-årsjubilantene Merete Rønningen, Bodil Pedersen. Bakerst nestleder i Fagforbundet Vardø Morten Wilhelmsen.

FRED FREDRIKSEN

tips@fagbladet.no

40-ÅRSJUBILANT: Leder Margrethe Kaarvaag på besøk hos Halvarda Skår.

Stor stas i Stavanger * Fagforbundet Stavanger avd. 019 hadde merkefest i mai. Dessverre kunne ikke alle jubilantene komme. Av de 42 medlemmene som skulle ha LOs 40-årsnål, var det ni som møtte.

Sju 25-årsjubilanter kom også på festen.

Dagen etter tildelingen var leder Margrethe Kaarvaag på besøk hos Halvarda Skår og delte ut 40-årsnål til jubilanten som hadde fylt 97 år.

GRETHE KARIN HÅVARSTEIN

Send oss bilder og en kort tekst

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre Dagny H.P. Welle, John Gunnar Vistnes, Jostein Tverdal, Brit Hana, Aslaug Abotnes og Ole Hetland.

FORAN: Judith K. Gjøse, Judit Bing og Dagfinn Karlson.

25-ÅRSJUBILANTER: Rose Mari Hanssen, Kari Tysse, Borgny Moberg, Tordis Halvorsen,

Anne-Lise Sunde Halvorsen, Gunhild Moe Grøtteland, Olaug Karin Augestad.

40-ÅRSJUBILANTER: nestleder Nina Lund, Ingunn Nordheim, Knut Jaran Dalen, Tore Nygaard, leder, hovedtillitsvalgt og jubilant Jan Erik Lysa, Toril Jensen, Jorun Mæland Håtveit og opplæringsansvarlig Linn Schistad Camara. Foran: Birgith Tørrissen og Henny Magnhild Larsen.

UTMERKELSER I PORSGRUNN * I Fagforbundet Porsgrunn feiret vi våre 25- og 40-årsjubilanter i februar. De fikk servert ertesuppe med tilbehør, deilig kake og underholdning av Erik Damberg på gitar og sang. Vi koste oss veldig i trivelige lokaler.

LINN M. SCHISTAD CAMAR A

25-ÅRSJUBILANTER: nestleder Nina Lund, Anita Voje, Ingeborg Kristi

Ahlbom, Grethe Arnesen, Trude Krane, opplæringsansvarlig Linn Schistad Camara og leder og hovedtillitsvalgt Tore Nygaard. Foran: Torill Øygarden og Gerd Røste. | 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

Hermod Fisk

Basis

© 557

05-2016 Tone

Rede

Gjøre klar

Armslag

Månefase

Mynt fork.

Hast

Våpen

Over-

Lever

fladisk

Bekymre

Spott

Hunndyr

Disk

Feste Hoppe

Pike navn Medlid-

enhet

Myldre

Opphold Pusse

Varsel-

signal

Polit.-

parti

Toalett

Begeistring

Upålitelig

Beundre

Forbruk

Hylle

Pynt

Pike navn

Oppdrett

Svær

Tre

lige

Senil

Kompakt

Forfedre

Over Nøtt

Larve

Ikke Konkur-

ranse

Slikt

Deise Engelsk

Skli

Fisk

Entusiasme

Løvtre

tittel

Avbrekk

50 Luxemburg

Toneart

Overhode

Mengde

Porsjon

skap

-else

Foruro-

Rov

Iblant

Bekreft

ment

Imøtegå

Mester-

Monark

Instru-

Påseilt

Overrekke

Rakk

Lege fork.

Artikkel

Drikk

Heis

1000

Mutt

2000

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

G R E F I S E G S O D S

E L L E N

T I M E G L L A Y S S

T E R E R I

F T E M

F L Å S E S T N Ø J R A N S A U L R O T

O R L A R E T V I E N E T T N I G P P S P O T I E N D G I L G A D E T R

N E G E K A D S K L O Ø M N M A N E O S R T T V A A E N A N G L E R A

U G O D I D N D E A U V B A V A L I L I A N G N S R P Ø K E M A N R E M I S U T E T N E M E L L O M M R A E N N S

LIV M BØYEN 0730 DAVIK BEATE ERIKSEN 3528 HEDALEN GERD HELLAND 4235 HEBNES

NYBERG

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

Ikke bare en sang Forleden spilte jeg «Öpna landskap» med Ulf Lundell, og brått ble jeg satt mange år tilbake, og husket hvordan en sang kan være noe mer enn bare en sang.

Vi har vel alle et spesielt forhold til en sang eller en melodi, og ofte forbinder vi nettopp den sangen med en opplevelse – enten en hyggelig, eller en trist.

Kanskje var det den første sangen du hørte sammen med kjæresten da dere var nyforelsket.

Eller kanskje var den det første du hørte på etter at det ble slutt.

Musikken til en film eller et teaterstykke som berørte deg sterkt kan også framkalle de samme følelsene som du hadde da du satt i salen.

Musikk kan minne deg om drømmene dine, eller om hvor umulig det er å oppnå dem. «Öpna landskap» minner meg om et intervju jeg gjorde for mange år siden.

Mot å personlig garantere for oppførselen, hadde jeg fått lov å ta med en av byens mangeårige rusmisbrukere på et spisested og spandere et ordentlig måltid mat, samtidig som vi snakket sammen om rus, psykiatri, kriminalitet og et liv som besto mye av varetekt og soning av fengselsdommer.

Jeg husker ikke hvorfor vi begynte å snakke om «Öpna landskap», men plutselig satte han øynene i meg med et sterkt og klart blikk: «Kan du tenke deg hva en sånn sang betyr for meg – som har levd noen av de beste åra mine inne på et rom med låst dør og gitter foran vinduene, og som har blitt tatt med ut til lufting på tilmålte tider.»

Det kunne jeg.

Og derfor er «Öpna landskap» en av sangene som minner meg om at en sang kan være mer enn en sang.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | THORE WIIG ANDERSEN

Prestebrygg Søndag krever arbeidsuniform, men mandag er prestekragen byttet ut med kjølespiral og bryggeutstyr.

TEKST TIT TI BRUN FOTO LIV-UNNI T VEITANE

O

gså for prest Thore Wiig Andersen (36) er hviledagen hellig, så han stiller i sivil når han pleier sin hobby.

Drømmen var et bilde av presten i full mundur i gang med ølbrygging. Og selv på indre Sørlandet ville knapt noen leet på øyebrynet. Ikke når den ortodokse kirken har velsignet mikrobryggeriet Den Nøkne ø i nabobyen Grimstad.

På verandaen i svigerfars hus i Kristiansand er presten i gang med å pusle rundt kjelen som putrer vann til gyllen drikke.

– Hvordan det begynte, tja, det har vel alltid vært en kristenplikt for prester og munker å brygge godt øl, ler Thore, mens han heller et pulver i den skinnende blanke kjelen. Malt, gjær, mesking (skylling) og temperatur har han full kontroll på.

– Sjarmen er å gjøre det selv. Jeg brygger ofte sammen med venner, det er sosialt og samtalen går lett. Dessuten er det deilig å gjøre noe fysisk når jeg har fri. Noe konkret som blir ferdig.

Han vokste opp i Kopparvik på Karmøy og trodde lenge at han skulle bli klassisk sanger.

Han gikk musikklinja, og besto opptaksprøven 82 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 |

+ NAVN: Thore Wiig Andersen ALDER: 36 år STILLING: Prest i Øyestad menighet, Arendal FAMILIE: Gift, en sønn BOSTED: Kristiansand HOBBY: Brygge øl

til Griegakademiet, men oppdaget at han ikke var så fornøyd med å stå alene i øvingsrommet time etter time. Og endret kurs i retning av kristendom grunnfag og Menighetsfakultetet.

– Jeg har alltid likt å filosofere og samtale med folk; jeg er nok et følelsesmenneske. Men jeg var lenge usikker på om jeg egnet meg som prest.

Heldigvis fikk jeg gode rollemodeller underveis.

Tidligere ble prester rekruttert fra et visst type miljø, nå har vi ulik bakgrunn.

Han er allsidig. Han synger stadig på jobb og i kor. Og nå for tida i et countryband. Og fisker.

Fotballen har han trappet ned til lek, men heier fortsatt uhemmet på Manchester City.

– Jeg har allerede begynt å spare til å ta med sønnen på kamp. Thore smiler stolt til den sju måneder gamle sønnen og kona som dukker opp på bryggeriverandaen.

Han tror kona vil beskrive ham som engasjert, men at han kan bli for stressa.

Hun kikker litt overrasket bort på ham, og betegner ham som en engasjert og lærevillig mann.

– Han kommer aldri til å stoppe å utvikle seg som menneske. Det er derfor han er så spennende, sier hun med et stort smil. ■

Det har vel alltid vært en kristenplikt for prester og munker å brygge godt øl.

| 2016 | 7 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 350.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Hun rekrutterer og følger opp frivillige og har ansvaret for aktivitetene som skal gjøre andres hverdag litt bedre. Som daglig leder er Torill Sørenssen (56) den eneste ansatte med lønn i Moss Frivilligsentral. Hun stortrives med varierte dager og menneskemøter.

– Aktivitetsnivået er høyt, og det er mye som skjer her på frivilligsentralen. Det skal være en inkluderende møteplass, sier Sørenssen, som gjerne tar en sykkeltur sammen med Ester Hartmann Nilsen (86).

FOTO: NADIA FR ANZEN

DYRKER FRIVILLIGHET