Fagbladet 2016 08

WWW.FAGBLADET.NO FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET 8 I 2016

Kreativt på kommunale sykehjem PÅ JOBB

SIDE 44

REDDER BRYGGEN I BERGEN

Zahid Ali fyrer løs

I SAMFUNNET

SIDE 48

OMSTRIDT IT-FIRMA INN I HELSE SØR-ØST MELLOM OSS

FAGBREV GIR LØNNSHOPP

NÅR ALARMEN GÅR,

RYKKER GARTNEREN UT SIDE 54

Innhold 8 | 2016

10

Gratis fagskolestudium om barn med særskilte behov.

19

Bare heltidsstillinger på nytt helsehus.

20

Ansatte på Åsnes sykehjem legger vekk smykkene på jobb.

24

JOBBEN MIN: Ansvar for rekruttering og lønnsforhandlinger.

28

Dom i disfavør deltidsansatte.

30

Dyra kommer til sykehjemmet i Nome en dag hver høst.

44

Nytenkning er ikke forbeholdt private sykehjem.

60

Helse Sør-Øst skal privatisere store deler av it-driften.

72

Ebru Ates fikk fagbrev takket være stipend fra forbundet.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

2 ~ FAGBLADET | 04 8 | |2016 2016| |

Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Tømrer Marcus Røbec og kollegaene bruker teknikker og verktøy fra 1702 når de restaurerer Bryggen i Bergen.

FOTO: EIVIND SENNESET

16

www.fagbladet.no

«Vi har funnet gammelt verktøy i askelaget og kopiert, og fått informasjon fra eldre snekkere og tømrere.»

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: ERIK M. SUNDT

34

KIRSTI KNUDSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

BARN SKAL IKKE SETTES I FENGSEL

IKKE BARE PÅ KJØKKENET For at beboerne skal spise godt, trengs engasjement og tid fra alle ansatte på sykehjemmet.

48

54

HØY, MØRK OG ALENE

ALVORLIG EKSAMEN

Komikeren Zahid Ali nektet å samarbeide når folk bare så etter en som var mørk i huden.

Skrekkscenarioet deltidsbrannkorpset i Valldal hadde øvd på, ble virkelighet 30. juli.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 64 KRONIKK: Fra aktivitetstil tiltaktsplikt 68 Debatt 71 Forbundslederen

76 Bare spør 78 Oss 80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og Petit 82 ETTER JOBB: Google-gartner’n 84 EN AV OSS: Livlig bibliotek

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: ANITA ARNTZEN

DEN NORSKE STRAFFELOVEN sier at det er ulovlig å

fengsle barn under 15 år. Men det gjelder ikke alle barn. Utlendingslovens bestemmelser om internering har nemlig ingen nedre aldersgrense.

Vi fengsler allerede barn i Norge. Trandum er et såkalt utlendingsinternat, men ligner mistenkelig på et fengsel, med høye piggtrådgjerder og luftegårder. I løpet av 2016 har nesten hundre barn vært innelåst her. Noen i ukesvis.

FNs første toppmøte om migrasjon og flyktnin­ ger, som nylig ble avviklet i New York, klarte ikke å enes om et forbud mot å fengsle barn. Det skyldes ikke minst den norske regjeringen som har jobbet intenst gjennom sommeren for å unngå denne forpliktelsen, ifølge Aftenposten.

Dette er helt i tråd med andre utspill fra regjeringens side. Barnevernet skal ikke lenger ha ansvaret for barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Når det kombineres med økende bruk av midlertidig opphold, blir det ikke lett å gi mindreårige asylsøkere en trygg tilværelse.

Hva skjedde med landet som tidligere var en internasjonal pådriver for å sikre barns rettig­ heter? Landet som fikk verdens første barneombud i 1981 og verdens første barneminister ti år senere?

I slutterklæringen fra toppmøtet tas det flere forbehold enn i det norske forslaget. Men det er all grunn til å frykte at formuleringer som at fengsling skal være siste utvei og vare kortest mulig, får lite å si for barna på Trandum. Jeg skjemmes på Norges vegne. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: KJELL OLUFSEN

FRYKTER TVANGSSAMMENSLÅING ETTER VALGET

I MÅL MED PENSJON

* Striden om kommunereformen er ikke slutt, etter valget kan det bli satt inn tvangstiltak, advarer Ole Gustav Narud.

Narud er leder av Lokalsamfunnsforeningen og ordfører i Åmot kommune.

På Kommunal 2016 gikk Narud gjennom status for kommunereformen fra et ordførerperspektiv.

– Så langt har Fagforbundet og andre krefter som har kjempet for at endringer i kommunestrukturen skal være basert på fakta, frivillighet og folkeavstemninger hatt vind i seilene.

De har vunnet fram med budskapet om

at reformen mangler et holdbart faglig grunnlag, og at prosessen har vært under enhver kritikk. Mange folkeavstemninger har endt med nei til sammenslåing, sier ordføreren.

Han mener Fagforbundets innsats har vært veldig viktig.

– Fagforbundet og LO har spilt en viktig rolle for at vi langt på vei har vunnet prosessen. Sammenslåinger skjer reelt frivillig, sier Narud, som peker på at også partiene SV og Sp, og etter hvert Ap, har vært tydelige.

– Men kampen er altså ikke over, sier Ole Gustav Narud.

BØR HØSTFERIEN BLI LESEFERIE?

For at elevene skal bli flinkere å lese, har Sverige omgjort høstferien til leseferie. Bør vi gjøre det samme i Norge?

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

FOTO: K ATHRINE GEARD

* For første gang har det blitt forhandlet fram en hybridpensjonsløsning i et hovedoppgjør.

– Vi håper dette betyr et gjennombrudd for hybridpensjon, sier forhandlingsleder Raymond Turøy i Fagforbundet.

Fagforbundet forhandlet med arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Oppgjøret handler om ideelle organisasjoner innenfor helse, utdanning og kultur, det såkalte HUK-området.

– Alle fortjener en livsvarig tjenestepensjon som er kjønnsnøytral, og det har vi fått til gjennom tøffe og konstruktive forhandlinger med Virke, sier Turøy.

En hybridløsning er en mellomløsning som er bedre for arbeidsgiver enn en ytelsespensjon, og tryggere for de ansatte enn innskuddspensjon.

Hybridløsningen er en kollektiv løsning som er livsvarig og slår ut likt for kvinner og menn.

– I prinsippet ja, men om foreldrene ikke har ferie, tror jeg det blir vanskelig å gjennomføre.

Hilde T. Rosvold, avd.leder Mosjøen

– Ja, hvis det legges til rette for lesing som et tilbud gjennom biblioteker eller fritidsklubber.

Pål Berby, rockeklubb-sjef Porsgrunn

– Nei, fordi det er så stor forskjell på hvor mye tid foreldre har til å følge opp en slik oppgave.

Ivana Peric, helsefagarbeider og logoped Oslo

– Det er ikke behov for høstferie, så fint om de kan bruke den til faglig utvikling.

Cherif Ousman, seksjonsleder Kongsberg

MIN FANESAK / KREFTFORENINGEN

«KREFT BERØRER NESTEN ALLE, I OG MED AT HVER TREDJE NORDMANN RAMMES» TEKST TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak?

– Jeg støtter Kreftforeningen. Jeg er lidenskapelig naturfotograf, og inntektene fra foredrag og salg av foto går til Kreftforeningen. Jeg reiser rundt i lag og foreninger og viser foto av villmarksdyr. Når jeg har begynt å gi bort pengene, gir det meg faktisk enda mer lyst til å vise fram foto. Rett og slett en sirkel som gir glede.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har opplevd kreft i nær omgangskrets.

Kreft berører nesten alle, i og med at hver tredje nordmann rammes.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg håper jo at min lille innsats kan føre til at noen får et lyspunkt som gjør at pasientene et øyeblikk kan glemme at de er syke.

Ventetida for dem som er syke føles lang og tung. Kreftforeningen er en god støtte og pådriver. Jeg tror de fordeler pengene på en fornuftig måte.

NAVN: Kåre Hansen ALDER: 55 år JOBB: Vei og anlegg i Arendal kommune FAMILIE: Kone og en voksen sønn.

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

– Tjener grovt på sykehjem

100 MILLIONER TIL KONSULENTER * Minst 107 millioner kroner er hittil brukt og skal brukes fram til våren 2017 til konsulenter i forbindelse med jernbanereformen.

Pengene burde gått til å bygge mer jernbane og kjøpe flere tog, mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV mener konsulentbransjen har all grunn til å glede seg over Frp. ---

FOTO: COLOURBOX

– Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer, sier Fanny Voldnes. * – Tull og tøys, sier Norlandia-eier Kristian Adolfsen.

Norlandia Care Group er ifølge revisor Fanny Voldnes i Fagforbundet et eksempel på hvordan tallrike selskaper settes opp i en eierstruktur for å berike eierne.

– Dette er fullt lovlig, men vi bør ikke finne oss i det, sier Voldnes til LO-Aktuelt.

Med dagens krav til innhold i årsregnskap er det umulig å finne ut hvordan profitten sluses gjennom

selskapene til kommersielle som driver offentlige velferdstjenester. Men det er mulig å se økningen i eiernes personlige formuer.

Norlandia-eierne opplevde i årene 2011–2014 en betydelig økning i personlig formue: Samlet økte formuene deres fra 108 millioner kroner til 324 millioner kroner.

– Det er skandaløst at det ikke er offentlig tilgjengelig informasjon som viser hvordan selskapene bruker de pengene de får fra det offentlige.

MÅ BETALE SKATT AV DUGNAD * Arbeidstilsynet har avgjort at det kristne rengjøringsbyrået Fjordteam må betale lønn til dugnadsarbeiderne de bruker. Fjordteam er en del av konglomeratet knyttet til Brunstad Kristne Menighet i Stokke, også kjent som Smiths venner. Selskapet skal først og fremst drive med byggrenhold, og arbeidskraften er dugnadshjelp fra menigheten.

---

* Store selskaper med utenlandsk kapital kjøper opp norske barnevernstiltak.

– Jeg ser det ikke som et problem at kommersielle tjener penger på å levere tjenester som det offentlige har behov for, sier barneminister Solveig Horne.

FO ber Bufdir undersøke hva som skjer ved outsourcing..

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

FOTO: TRI NGUYEN DINH

TRE NYE I BARNEVERNSMARKEDET

FOTO: EIVIND L AURITSEN

MATNYTTE PÅ SKJERM

NY REDAKTØR I FAGBLADET * Hege Breen Bakken overtar som ansvarlig redaktør av Fagbladet.

– Denne jobben innebærer større ansvar enn jeg noensinne har hatt. Jeg ser fram til å jobbe for en slagkraftig organisasjon som Fagforbundet og Fagbladet som en viktig mediekanal, sier Bakken.

Bakken kommer til Fagbladet fra nettavisa forskning.no, og skriver også kommentarer for Drammens Tidende.

Her har 44-åringen tidligere vært nyhetsredaktør.

– Jeg trives best med å jobbe for noe

som er viktig og for noe som kan påvirke samfunnet, sier Bakken.

– Hele mediebransjen er under press, men i fagpressen ser jeg muligheter for å drive med viktig journalistikk, sier den påtroppende redaktøren.

Fagbladet har et opplag på over 350.000, og har også nettavisa fagbladet.no.

Hege Breen Bakken avløser Kirsti Knudsen, som har vært ansvarlig redaktør siden 1. mai 2009. Den nye redaktøren er på plass i begynnelsen av november.

ANDEL SOM OPPFYLLER ANBEFALT AKTIVITETSNIVÅ 50% Kvinner

Menn

40% 30% 20% 10% 0%

20–34 år 35–49 år 50–64 år 65 år En av tre voksne oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter høy intensitet.

* Alle fylkeskontorene til Fagforbundet tilbyr videokonferanse om matglede på kvelden 13. oktober. Erlend Eliassen vil formidle tanker om samarbeid på sykehjem for å skape gode måltider.

Konferansen blir arrangert av Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Hamar.

– Vi vil gjerne dele denne matnyttige konferansen med flest mulig. Derfor forsøker vi å nå medlemmer i hele landet, sier Trine Lundby.

---

SJEKKER FACEBOOK FØR ANSETTELSE * Fire av ti arbeidsgivere sjekker sosiale medier, blant annet facebook-profiler, når de skal rekruttere nye medarbeidere, kommer det fram i en Fafo-rapport.

Fafo har spurt 612 arbeidsgivere hvordan de overvåker og kontrollerer ansatte.

---

LEDERTRENING OG PERSONALANSVAR * Fagforbundet og Administrativt Forskningsfond (AFF) har utviklet et kurs for ledere med personalansvar. Programmet gir opplæring i verktøy for å gjennomføre endringer og lede de ansatte på best mulig måte.

Programmet går over tre samlinger med temaene lederrollen, forventninger, motivasjon og kommunikasjon.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 7

Nyhet!

Så enkel å bruke at alle kan redde liv.

Nye Cederroth First Aid Kits er våre mest innovative førstehjelpsvesker noensinne. Nytt robust design, oversiktlig innhold og produkter med selvforklarende illustrasjoner gir alle muligheten til å redde liv. Overalt.

Oppdag hele serien på www.firstaid.cederroth.com 8 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

Patentert plasterautomat

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Ole André Olsvik (39) er underbrannmester på Hovedbrannstasjonen i Oslo, Norges travleste brannstasjon. Med 13.500 utrykninger i året, går det sjelden lang tid mellom hver gang alarmen går.

Mellom utrykningene går tiden med til å finslipe ferdighetene i blant annet røykdykking, stigetrening og hoppepute.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Staten betaler skolepenger for 260 barneog ungdomsarbeidere i barnehager, men ikke for dem som jobber i skolen eller SFO.

16 S

Tømrerne som redder Bryggen i Bergen jobber med øks og 1700-tallsverktøy.

20 S

På Åsnes sykehjem i Hedmark er de så opptatt av hygiene og smittefare at smykker er bannlyst for de ansatte.

PUSTELUFT Dykkerflaske og røykdykkermaske er helt nødvendig når vi skal gå inn i et brannområde.

KULESPETT Kulespettet brukes til å åpne stengte dører, så derfor kaller vi det universalnøkkelen. Spettet veier ca. ti kilo som gir mye kraft i seg selv, og i enden er det et lodd som vi trekker ut for å få ekstra kraft.

Ansatte ved Nome sykehjem arrangerer hvert år dyrsku til stor glede for beboerne.

3 VANNSLANGE Dette er min sikkerhet, det som beskytter både meg selv og røykdykkerne som kommer bak meg. Det er mitt viktigste våpen mot flammene.

FOTO: ERIK M. SUNDT

1

2

30 S

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / FAGSKOLER

r

Trakk vinnerloddet Line og Merete i Søgne jubler. De er blant de 260 av 20.000 barne- og ungdomsarbeidere som har fått gratis fagskoleplass.

Mange står skuffet igjen.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

10 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

Hvorfor må barneog ungdomsarbeidere betale 80.000 for en fagskoleplass, mens de tekniske fagskolene og helsefagskolene er gratis?

TRYGGERE BESLUTNINGER:

– Vi har erfaring og praksis, og ønsker mer teori, sier barne- og ungdomsarbeider Merete Engestøl og Line Lohne.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / FAGSKOLER

S

ola skinner på store og små i Åros kompetansebarnehage. Det er en god dag, spesielt for Line Lohne og Merete Engestøl. I kveld setter de seg på skolebenken igjen. De gleder seg til å ta fatt på fagskolestudiet «Barn med særskilte behov», på deltid over to år.

De føler seg superheldige som får dekket skolepengene.

– Vi har begge lenge ønsket faglig fordypning for å kunne gjøre en enda bedre jobb og ha mer faglig tyngde bak alle valgene vi må ta i løpet av arbeidsdagen, sier Merete, mens lille Olivia smiler fornøyd når storhusken gynger.

DE FLESTE FIKK NEI

Line og Merete får dekket skolepengene. Det er Kunnskapsdepartementet som finansierer plassene: 260 plasser til omkring 20.000 barne- og ungdomsarbeidere. Mange ble skuffet fordi de ikke fikk plass.

– Vi var heldige. Sjefen tipset oss om mulig­ heten og sa at det var et førstemann til møllaprinsipp. Vi dro på et informasjonsmøte om gratisplassene. Der var det over 30 interesserte, og bare 15 plasser. Derfor logget vi oss inn under møtet og meldte oss på. Jeg skjønner godt at mange ble skuffet da de ikke fikk plass. Jeg hadde ikke hatt råd til å dekke 80.000 kroner over egen lønn, sier Line.

KUNSTIG SKILLE

I nabokommunen Kristiansand står en dobbeltskuffet barne- og ungdomsarbeider Anne Grethe Reinertsen i skolegården på Havlimyra ungdomsskole. De 260 gratisplassene gjaldt bare for fagarbeidere i barnehagene. Hun fikk ikke søke engang, fordi hun jobber i skolen og SFO. Hun sliter med logikken. Reinertsen kjenner faget spesielt godt. Hun har undervist i barneog ungdomsarbeiderfaget, sittet i eksamensnemnda og sist, men ikke minst: vært med i Nokut-utvalget som har laget pensum for fagskoleområdet: Barn med særskilte behov.

– Det er uforståelig at ikke skoleansatte fikk søke. Faget dekker barn fra 0–18 år. De fleste diagnoser stilles i skolealder, ikke i barnehagen.

SKOLEFRAFALL

– Det er trist at kompetansen ikke videreføres til skolen. Det hadde minsket frafallet. Barns utfordringer slutter ikke i første klasse; mange 12 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

strever også i ungdomsskolen og videregående.

Lærerne har lærerløftet, nå er det viktig å sørge for et kompetanseløft for alle som arbeider med barn og unge helt fra 0 til 18 år, mener Reinertsen.

GIR 20.000 EKSTRA

SAVNER LOGIKKEN: Anne

Grete Reinertsen etterlyser kompetanseløft for alle ansatte i skolen.

Fagforbundet har gang på gang krevd at fagskole skal gi mer i lønn. I vår kom gjennomslaget. Fra og med første august 2017 gir fagskoler med 60 fagskolepoeng 20.000 kroner mer.

Lønnstillegget gjelder kommunale fag­ arbeiderstillinger med ett års relevant fagskole, og som ikke tidligere har fått uttelling. Noen private barnehager gir også tillegg. *

Vil ikke love noe

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke love offentlig finansierte fag­­skoleplasser til barneog ungdomsarbeidere.

2016 er utropt til fagskolens år av kunnskapsministeren, og regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en melding om fagskoleutdanningenes plass i utdanningssystemet, skolenes eierskap og organisering.

– Hvorfor finansierer ikke det offentlige fagskoler for barne- og ungdomsarbeidere på lik linje med tekniske fagskoler og helsefagskolene?

– Nå har regjerningen etablert en del statlig finansierte plasser knyttet til barnehagesektoren. Så må vi avvente kommende budsjetter for å se om dette eventuelt trappes videre opp, sier statsråden.

Det er omkring 12.000 barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene og 8000 i skolen og SFO. På spørsmål om hvorfor det bare ble finansiert 260 fagskoleplasser til 20.000 potensielle søkere, og bare fagarbeidere i barnehagene kunne søke, viser Røe Isaksen til at disse studieplassene finansieres av Kunnskapsdepartementets budsjett for barnehager.

FAGSKOLER • Bygger på videregående kunnskap (yrkes­faglig, generell studiekompetanse eller realkompetanse) • Varer fra et halvt til to år • Korte og yrkesrettede utdanninger • Noen tilbyr deltids- og nettkurs • I 2014 var det totalt 103 NOKUT-godkjente fagskoler med 16.000 studenter • Gir rett til lån og stipend fra Lånekassa • Gir mulighet for stipend fra Fagforbundet (se side 74)

KRIBLER LITT: Det blir spennende å studere igjen, og litt tøft også kanskje, undrer Merete Engestøl.

FAGFORBUNDET MENER En fagskoleplass koster omkring 80.000.

I tillegg bruker den ansatte fritida på skolebenken, til å studere pensum og besvare oppgaver.

Staten dekker skolepengene til tekniske fagskoler. Etter årelangt press fra blant annet Fagforbundet, finansierer Helsedirektoratet 13 fagskoleområder i helsefag. Nå jobber Fagforbundet for at også barne- og ungdomsarbeidere skal få tilbud om offentlig finansiert videreutdanning. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

– KOMMUNENE HAR GÅTT FORAN

FOTO: PER FL AKSTAD

* – Gode barnehager er sentralt i den lokale utdanningspolitikken, sa område­ direktør Lasse Jalling i KS da han åpnet årets barnehagekonferanse i september.

Han mener kommunene er best egnet til å se de ulike tjenesteområdene i sammenheng og skape god samhandling i lokalsamfunnet med barnets behov i sentrum. – Barnehagen er en viktig del av dette, sa Jalling.

– Barnehagene er et av de områdene i Velferds-Norge hvor kommunene har gått foran. Kvalitet i barnehagen henger også sammen med kompetansen til de voksne i barnehagen. Det er i kommunene vi har mulighet til å heve kvaliteten, sa utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen.

---

FOTO: JAN LILLEHAMRE

Gir bort 36 nye brannbiler

LÆRER OPP FOLK SELV * Kommunene trenger mange nye hoder og enda flere hender i årene som kommer, og fagarbeidere er etterspurt. Spesielt i skoler, barnehager og i helse og omsorg ventes et økt behov for kompetent arbeidskraft. Øvre Eiker har god erfaring med en aktiv lærlingsatsing, skriver Drammens Tidende. Politikerne har vedtatt å ta inn 20 lærlinger i året, hvorav én innenfor IKT og én innenfor kontor og administrasjon.

Resten fordeles likt på helse og omsorg og barne- og ungdomsfaget.

Også Lier videregående skole ser på lærlinger som en ressurs også i læretida.

De har i år fem lærlinger.

14 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

1. september kunne folk i Oslo se 36 splitter nye og moderne brannbiler på Youngstorget. * Bilene er en gave fra Gjensidiges­tiftelsen i forbindelse med Gjensidiges 200-årsjubileum. De er en del av prosjektet «Det store brannløftet» som skal bidra til å gjøre folks hverdag tryggere.

Brannbilene er gitt bort til brann­ vesen over hele landet, fra Flekkefjord i sør til Porsanger i nord, opplyser Unn

Dehlen, som er leder av stiftelsen.

Gjennom «Det store brannløftet» skal stiftelsen dele ut 350 millioner kroner til mange ulike brannsikkerhetstiltak.

110 av disse millionene er brukt på 12 store brannbiler, en dykkerbil og 23 framskutte enheter, det vil si mindre og enklere utstyrte biler som kan være på et brannsted raskere enn de store.

44%

Andelen funksjonshemmede i alderen 15–66 år som var i arbeid andre kvartal i år.

MAT OG HELSE

– Middagsrestene kan bli deilig lunsj Mange av oss får noen Mer om mat på illeluktende fagbladet.no/ overraskelser mat når vi en gang iblant tar en oppdagelsesferd i kjøleskapet. Det er lett å tenke at du skal bruke restene som blir igjen etter middagslagingen til noe annet.

Men ofte blir det med tanken.

I sin jobb som kjøkkensjef på Nygård sykehjem i Sandefjord, er kokk Erlend Eliassen vant med å bruke restemat. Så lite som mulig skal kastes.

– Det ligger selvsagt etikk og miljøbevissthet i ikke å kaste mat, men først og fremst sparer du penger, sier Eliassen.

Han trekker fram en klassisk resterett som kan passe som lunsj på jobben: – Du kan for eksempel lage en pytt i panne av poteter, rester av pålegg,

paprika og løk. Lag det hjemme, ta det med i en boks og varm det opp i mikroen på jobb.

Middagsrester kan også passe perfekt på brødskiva, ifølge kokken.

– Dampet laks med litt majones og sitronpepper blir et deilig smørbrød du kan ha med i matpakka. Stekt fisk fungerer også fint som pålegg, sier Eliassen.

ERLENDS RESTEMATTIPS •M aten må raskt kjøles ned. Bruk fryseren til rask avkjøling, før du setter maten i kjøleskapet.

•P akk rester i gladpack eller bokser med lokk. erk pakken med hva den inneholder •M og når du la den i kjøleskapet.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

– MÅLTID ER VIKTIGE STUNDER Ngadhenjim Hoti (Mini)

Pedagogisk leder, Åros barnehage – Vi voksne er rollemodeller og skal sitte rundt bordet sammen med barna under måltidene. Det er en fin situasjon for spørsmål og samtaler. I barnehagen har vi varm mat en dag og en dag med suppe, i tillegg til brødmat og pålegg.

Både barna og jeg smører maten selv.

Sunt og variert. Jeg er nok spesielt opptatt av dette i og med at kosthold og ernæring var tema for eksamensoppgava mi.

Er det noe du spiser fast?

– Jeg er veldig glad i gulost, og masse grønnsaker. Og egg i alle slags former.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

a et system for hvor du legger •H forskjellige ting. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / RESTAURERINGSHÅNDVERK OG KULTURARV

Tømrer på tradisjonelt vis Vekkerklokka ringer en dag i 2016, men arbeidsdagen starter i 1702.

D

TEKST OL A TØMMER ÅS FOTO EIVIND SENNESET

e er tømrere som har gått lei av gips, stål og tidspress.

De har byttet ut tempoet i boligbransjen med gammelt håndverk og møysommelig trearbeid. Oppdraget deres: Å redde Bryggen i Bergen, bergensernes stolthet, landets tredje mest besøkte turist­ attraksjon og listet på Unescos oversikt over verdens kulturarver.

Dette månedsskiftet nådde de en milepæl. De to bygningene som danner Bredesgården er hevet opptil 1,2 meter. De henger i kraftige stålbjelker, som er jekket opp og tredd gjennom alle etasjer. Tømrerne er i gang med nytt bolverk (fundament) til bygningene.

DEN STORE BYBRANNEN

19. mai 1702: – Det brenner her oppe.

Ropet kommer fra en guttunge på loftet i Ole Salmakers hus. Folk stormer til, men fånyttes; brannen sprer seg, nesten hele Bergen sentrum går til grunne. Alt tidligere generasjoner hadde slitt for, ender i aske.

I dag ligger askelaget rett under føttene til tømrerne Marcus Røbec, Rasmus Nygaard, Bjarte Guldbrandsen, Sondre Andersen og Bjarte Baade Sandal. De har jobbet seg ned gjennom fem lag av bolverk, og lager nå nytt bolverk der tømrere før dem gjenoppbygde Bryggen for tre hundre år siden.

16 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

PÅ TIDSRIKTIG VIS

– Under askelaget er det nye lag. Dem har vi tildekket med en miljøduk som skal bevare det eldste for framtidige utgravninger, forteller Røbec. I aska har det dukket opp en rekke gjenstander som nå er utstilt i en monter utenfor. Noe av det eldre bolverket som overlevde brannen i 1702, dukket også opp i aska. Prøver er sendt for tidfesting. Det kan være 800 år gammelt.

Hvert rom er rensket for panel og lister, delene nummerert og vurdert. Arkitektene har avgjort hvilken epoke som skal bevares i det enkelte rommet.

Men akkurat nå er det fundamentet som skal på plass. Tømmeret har vært på sjøbunnen i Hardanger for å impregneres. Det lukter av råttent sjøgress og tilpasses med øks og egen­ lagde verktøy. Arbeidet skal foregå på tidsriktig vis.

På den andre siden av plexiglasset som skiller arbeidsplassen og fortauet, står turistene med ansiktet tett klemt inntil. De vil se hva som foregår.

PRIVILEGERTE TØMRERE

Etter hotellbrannen på Bryggen i 1955, startet 13 år med utgravninger. Det styrket for alvor bevisstheten om verdien av kulturarven i Bergen. Da hadde Bryggen overlevd flere forslag om rivning, ikke minst etter eksplosjonen i

GLANER: Rasmus Nygaard

klubber en stokk til det nye bolverket på plass.

Utenfor glaner turistene.

Restaureringshånd­ verkerne har blitt en attraksjon i seg selv.

BRYGGEN REDDES • Bryggen i Bergen ble først etablert i 1070, da Kong Olav Kyrre gjorde Bergen til hovedstad. I dag restaureres Bryggen som ble gjenoppbygd etter bybrannen i 1702.

• Havstigning og utvasking av grunnvannet har fått de mange lagene med gammelt fundament til å råtne og de verdenskjente bygningene til å synke.

• Det er lagt ned en stor jobb med å stabilisere grunnen. Bygningene blir nå jekket forsiktig opp, og nytt fundament bygges på gammelt vis.

TIDSRIKTIG VIS: Sondre Andersen og Bjarte Baade Sandal gjør klar stokkene fra Hardanger, som er saltvannsimpregnert etter uker på sjøbunnen.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / RESTAURERINGSHÅNDVERK OG KULTURARV

PRIVILIGERTE:

– Her har vi trearbeid og tid til å gjøre skikkelig jobb.

havna i 1944 da samtlige tak blåste av.

I 1962 ble Stiftelsen Bryggen dannet. Dagens prosjekt begynte for 17 år siden.

– Det er et møysommelig arbeid, medgir Røbec. – Bygger vi en bolig, kan vi se nesten et helt hus reise seg på ei uke. Her er vi fornøyd om vi blir ferdig med en laftestokk på samme tida.

– Men vi er privilegerte som får jobbe med dette, understreker Rasmus Nygaard mens han svinger øksa for å tilpasse tømmeret fra Hardanger.

– Dessuten, etter hvert som vi får trening, så går det faktisk ganske raskt å jobbe med øks og 1700-talls verktøy.

REDDER KUNNSKAPEN

Riksantikvaren krever at arbeidet skal skje tidsriktig, enten det er lafting, bolverk eller interiørsnekring – både når det gjelder verktøy og teknikker.

– Noe verktøy har vi funnet i askelaget og kopiert, og informasjon er samlet fra tradisjons­ bærere, eldre snekkere og tømrere som har lært teknikker fra sine besteforeldre, forklarer Røbec.

Nå tar de vare på kunnskapen.

18 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

GAMLE KOLLEGAER:

Rasmus Nygaard og Marius Røbec bygger bolverk over askelaget etter brannen i 1702. Her jobbet deres kollegaer for 300 år siden.

FAGUTDANNING FOR VERNEVERDIG HÅNDVERK • Om kort tid kommer Utdanningsdirektoratet med en rapport om hvordan framtidig utdanning for restaureringshåndverk bør se ut.

Den har Fagforbundets ganske ferske faggruppe for fagpersoner i verne­verdig tradisjonshåndverk vært dypt involvert i.

• I dag fins ingen fagutdanning i tradisjonshåndverk, og kunnskapen føres videre av spesielt interesserte som lærer av hverandre og henter kunnskap fra eldre håndverkere som har lært av sine forfedre.

• Fagforbundet er representert i et yrkesutvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag i Utdanningsdirektoratet.

PÅ JOBB | HELE STILLINGER

SAMARBEID: Et nytt moderne helsehus

settes opp i god dialog med Fagforbundet.

Til venstre enhetsleder Jørgen Worum.

Til høyre hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Leif Ketil Lorentsen.

Bare heltid på nytt helsehus Femti personer skal jobbe i nye Staup helsehus i Levanger i Nord-Trøndelag. Og kommunen har utelukkende lyst ut heltidsstillinger.

TEKST: VEGARD VELLE FOTO: NED ALLEY

– Målet er å få til hele stillinger, noe som gir større kvalitet og forutsigbarhet, sier enhetsleder Jørgen Worum.

Kommunen har også lagt seg over minimumsnivået til bemanningsnormen.

– Vi trenger en buffer ved sykdom, ferie og svangerskap, sier Worum. Det er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Levanger, Leif Ketil Lorentsen, godt fornøyd med.

– Vi ønsker mindre innleie og vi ønsker å

Vi trenger en buffer ved sykdom, ferie og svangerskap.

JØRGEN WORUM

komme bort fra det tidkrevende maset med å ringe etter vikarer, sier Lorentsen.

Helsehuset skal betjene 40 døgnplasser innenfor rehabilitering, korttidsbehandling og lindring, samt akutte døgnplasser og forsterket avdeling for personer med demens.

I november kommer de første pasientene; i januar er helsehuset i full drift.

Fagforbundet har vært aktive i planleggingen.

– Vi får tidsriktige lokaler. Dette blir skikkelig bra, sier Lorentsen.

Kjøkkenet vil ligge et annet sted i kommunen, men maten blir ikke kjølt ned før servering. Den blir fraktet varm til helsehuset og hjem til folk i omsorgsboliger.

Helsehuset er et svar på ekstraoppgavene kommunene har fått de siste årene, blant annet et utvidet ansvar for pasientene, både før og etter innleggelse på sykehus. *

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SMITTEVERN

Smykker er bannlyst på jobb Beboerne på sykehjemmet kan pynte seg så mye de vil. De ansatte må legge igjen ringer og øredobber hjemme.

Å

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

snes sykehjem i Hedmark startet som smykkefritt sykehjem etter den lands­ omfattende kampanjen for håndhygiene, «Ren omsorg», i 2005.

June Nyen og Inger Karin Karlstad ler godt når de forteller at hullene i ørene har grodd igjen etter at de sluttet med ørepynt. De to hjelpepleierne har jobbet på sykehjemmet i henholdsvis 33 og 38 år.

– Smykkene ligger pent hjemme og blir ikke akkurat utslitt. Det blir kanskje ikke store kravene til pynt når vi selv flytter inn på sykehjemmet, eller kanskje skal vi pynte oss ekstra mye da, sier de.

INGEN SYNLIGE SMYKKER

Leder Heidi Gjerdrum sier at de har et strengt smykke- og arbeidsantrekk. Det vet de som søker jobb hos dem. Alle synlige smykker er forbudt.

– Navneskilt, klokke og sykepleiernål er tillatt på arbeidsuniformen. Piercinger som ikke er synlige, er også lov, sier Gjerdrum.

Lange negler, løsnegler og neglelakk er heller ikke tillatt.

– Øredobber er pent, men vi er stadig oppe i dobben, derfor er det viktig å ta bort den også, sier fagutviklingssykepleier Inger Lise Sæther.

Hun forteller at det har gått helt greit å bli et smykkefritt sykehjem. – Vi har gitt én muntlig 20 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

REN OMSORG • Nasjonalt Folkehelse­ institutt gjennomførte i samarbeid med landets sykehus og sykehjem en nasjonal håndhygiene­ kampanje i 2005.

• Kampanjen førte til endringer i holdninger og atferd hos helsepersonell og til økt forbruk av hånddesinfeksjonsmidler.

• På renomsorg.no kan du lese mer om evaluering av kampanjen, om smittevern i helseinstitusjoner, sykehusinfeksjoner og ulike smitteverntiltak.

advarsel om smykkebruk, og det har vært et par tilfeller av motstand når det gjelder å ta av gifteringen.

– Vi hadde også noen som hevdet de brukte ørepynt mot hodepine og migrene, men da kontaktet vi sykehjemslegen, som ikke kunne finne forskning som viste at dette stemmer.

EGEN HYGIENEGRUPPE

Inger Lise Sæther sitter i hygienegruppa de har etablert på sykehjemmet. I samarbeid med en hygiene­sykepleier fra sykehuset Innlandet har de i mange år jobbet systematisk med å bedre rutinene.

– Alle teamene på sykehjemmet, renhold og hjemmesykepleien er representert i gruppa, forklarer Sæther.

Generelt er det lite infeksjoner på sykehjem­ met. De har hatt smittepasienter over lengre perioder, men har klart å begrense smitten.

– Sykehjemmene får stadig flere tungt pleie­trengende pasienter fordi pasienter skrives ut fra sykehusene raskere enn før. Også hjemme­ sykepleien har mange avanserte oppgaver og har mye å tjene på grundig håndhygiene, mener Sæther.

RINGER OG BAKTERIER

Ifølge Folkehelsas veileder for håndhygiene hindrer både ringer, klokker og armbånd tilfredsstillende utførelse av håndhygiene.

Under ringene kan det samle seg mengder med mikroorganismer fra egen hud, sammen

HELT SMYKKEFRITT: Verken

hjelpepleier June Nyen, avdelingssykepleier Hilde Kristin Hagen, hjelpepleier Inger Karin Karlstad eller fagutviklingssykepleier Inger Lise Sæther får lov til å bruke smykker på jobb.

med svette, såperester, hudrester og mikroorga­ nismer fra pasienter.

– Jeg spritet hendene og fikk målt hvor det var bakterier. Det er noen felt som går igjen.

Tommel, mellom fingrene og fingertupper, forteller hjelpepleier June Nyen.

NASJONAL VEILEDER Nasjonalt folkehelseinstitutt har laget en nasjonal veileder for håndhygiene for ansatte i sykehus, sykehjem, psykiatrien og andre helseinstitusjoner, men prinsippene kan også brukes i for eksempel hjemmesykepleie, helsestasjoner og andre steder der helsepersonell har kontakt med pasienter.

DRAR SMITTEN HJEM

Helsepersonell med ring på fingeren har oftere tarmbakterier på hendene enn dem uten ring.

På Åsnes sykehjem fins det hånddesinfeksjon på alle rom og på strategiske steder som utgangsdører, garderober og kantine.

– Argumentet som veide tyngst for de ansatte var at ringene som har sittet på fingeren gjennom en hel arbeidsdag, gjennom stell og sårskift, også blir med hjem. Antakelig med en god porsjon tarmbakterier på slep, sier Sæther. *

TARMBAKTERIER:

Fagutviklingssykepleier Inger Lise Sæther mener at den som velger å jobbe i helsevesenet, også velger bort smykker i arbeids­ dagen. Bakterier på smykker gjennom sårstell og skift blir med hjem.

I veilederen anbefales både håndvask og hånddesinfeksjon. Desinfeksjon er førstevalget når hendene er rene, såpe og vann når hendene er tydelig forurenset. Både ved desinfeksjon og vask med såpe og vann anbefales det at hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk og kunstige negler.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / AKTUELT

Et demensvennlig samfunn

MÅ LAGE HULL I AVFALLSDUNKENE * Innherred Renovasjon har startet er prøveprosjekt med egne dunker for glass- og metallemballasje i Stjørdal. Men innlastelukene er konstruert slik at det også renner inn mye vann når det regner.

Så nå er renovasjonsetaten i gang med å bore hull i alle avfallsdunkene, slik at renovasjonsbilene ikke skal bli fulle av vann, skriver Stjørdalens Blad.

FOTO: INNHERRED RENOVASJON

Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterer kommuner til å være med på å bidra til et mer demensvennlig samfunn.

---

* Målet er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra gruppene i befolkningen som de trenger hjelp fra. På den måten vil de kunne utføre vanlige hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport og kommunisere med offentlige myndigheter. De vil også kunne bruke kulturaktiviteter som bibliotek, kino og konserter.

Nasjonalforeningen ønsker at blant annet bibliotekarer, butikkmedarbeidere og bussjåfører og medarbeidere på kommunens servicetorg, skal få

opplæring i hvordan de best mulig kan møte mennesker med demens.

Moss kommune er blant de første som har tatt imot oppfordringen og har satt seg klare mål for et mer demensvennlig samfunn, der tålmodighet er et viktig stikkord.

Over 70.000 mennesker i Norge har demens, og minst 40.000 bor i sine egne hjem. I årene som kommer vil stadig flere få demens, og det vil bli et stort behov for å avmystifisere sykdommen og bygge ned samfunnsskapte barrierer.

SATSER MER PÅ HYTTERENOVASJON * Renovasjonsselskapene vil satse sterkere på hytte- og fritidsrenovasjon.

I Tydal kjører Innherred Renovasjon et pilotprosjekt, der både fastboende- og hytteabonnenter får tilgang til gjenvinningsstasjonen ved hjelp av en telefonkode til porten. Da kan de for eksempel kildesortere avfallet etter ei helg på hytta.

---

* Personlige assistenter ansatt i Uloba får et generelt tillegg på kr 4,15 i timen, eller 7661 kroner i året etter at partene ble enige om et anbefalt resultat.

Lørdags- og søndagstillegget er økt med 10 kroner, til 65 kroner i timen, mens kvelds- og nattillegget er økt med 2 kroner.

22 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

FOTO: COLOURBOX

DRØYT 7600 TIL ULOBA-ANSATTE

FOTO: COLOURBOX

AKTUELT | PÅ JOBB

Narvik etter fem år i nettskyen For fem år siden ble Narvik kommune landets første offentlige etat som valgte Google som totalleverandør av e-post, kalender og skylagring.

TEKST: VEGARD VELLE

Første utfordring kom da kommunen mottok brev fra Datatilsynet med krav om redegjørelse og varsel om vedtak. Kommunen fikk aksept for at de tilfredsstilte krav til sikkerhet og personvern.

UTNYTTER TEKNOLOGIEN

– Opplysningene vi lagrer i skyen er informasjon som ikke er unntatt offentlighetsloven. All saksbehandling foregår i egne, lukkede systemer. Her er det et skarpt skille, forteller IT-enhetsleder i Narvik kommune, Per Jakobsen.

«Vi utnytter teknologien på en måte vi ikke klarte før.»

PER JAKOBSEN, IT-ENHETSLEDER I NARVIK KOMMUNE

Kommunen bruker i dag også en rekke andre av Googles tjenester, blant annet regneark, epost, kalender, dokumenter, skjemaverktøy og videomøter.

– Vi utnytter teknologien på en måte vi ikke klarte før. For eksempel får lærere og barnehageansatte videreopplæring i rom med videofasiliteter, ansatte innenfor helse og omsorg vi tidligere ikke hadde råd til å tildele e-post-kontoer fikk dette og det samme gjorde elevene og lærerne.

FORNØYD MED VALGET

For kommunen er det dessuten viktig at Google har en forutsigbar lisenskostnad, 40 euro per bruker og gratis på skolene.

IT-avdelingen trenger heller ikke bruke mye tid på å tune filtrene for antivirus og antispam. Den jobben gjør Google på en tilfredsstillende måte.

– Vi er fornøyd med valget vi tok. Vi har spart penger og ser flere muligheter, sier Jakobsen. * | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | PERSONALMEDARBEIDER

I gode og onde dager Personalmedarbeider Astrid Larsen står midt i en skilsmisse. Hun skal håndtere konflikter og dilemmaer når Levanger og Verdal går hver til sitt.

A

TEKST VEGARD VELLE FOTO NED ALLEY

strid Larsen jobber i Inn­herred samkommune, en type kommunesamarbeid som regjeringen har gjort ulovlig. Nå er det kommunesammenslåing som gjelder.

Fra 1. januar 2018 skal derfor 14 år gamle Innherred samkommune oppløses. Og noen kommunesammenslåing blir det ikke noe av.

Det tette samarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner, som har betydd at de har felles servicekontor, skatteinnkreving, IKTløsninger, personal- og lønnstjenester, brann­ tjenester, bygg- og landbrukskontor, økonomiplanlegging og arkiv, blir det slutt på.

INGEN MISTER JOBBENE SINE

De praktiske løsningene for oppdelingen er ikke helt klart ennå. En rekke enheter skal splittes opp og gå tilbake til morkommunen sin. Men hvem skal jobbe i hvilken kommune?

Om kort tid begynner derfor drøftingsmøter.

Da må personalavdelingen sørge for å trekke fagforeningene inn i samtalene.

Mange er ikke ansatt direkte i noen morkommune, men direkte i Innherred samkommune.

24 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

+ BESTE MED JOBBEN Blir veldig godt kjent i kommunen, treffer mange mennesker og har varierte arbeidsoppgaver. Du får god kunnskap om å løse utfordringer.

– Sannsynligvis følger vi prinsippet om at de som er ansatt i en morkommune har rett til å komme tilbake dit. Men hva med dem som ønsker seg over i den andre kommunen og de som ikke har morkommune?

Personalkontoret er i full gang med å lage en håndbok.

– Heldigvis er ingen redd for å miste jobben sin. Sjansen er større for at vi blir flere på grunn av separasjonen enn færre. Dermed er ikke uroen så stor blant de ansatte.

KOLLEGER BLIR SPLITTET

VERSTE MED JOBBEN Å jobbe for to kommuner samtidig betyr å forholde seg til to sett med ledere, rutiner og kulturer, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.

Også personalavdelingen blir splittet. Det er i dag seks personer som jobber med personal­ oppgaver i Innherred.

– Vi skal ivareta de ansattes rettigheter og plikter – riktig lønn og arbeidstid. Hva de har krav på ved sykdom, permisjon og svangerskap, sier Astrid Larsen.

Selv har hun ansvaret for kommunens lærlinger, opplæring, rekruttering og lokale lønnsforhandlinger. Andre oppgaver på personalkontoret er ansiennitetsberegning og lederopplæring.

De kommunale enhetene ønsker ofte at

NAVN: Astrid Larsen YRKE: Personalmedarbeider i Levanger kommune BOR: I Verdal

DERFOR BLE JEG PERSONAL­ MEDARBEIDER Astrid Larsens vei inn i yrket gikk via et sosialkontor i en liten kommune. Halve stillingen var satt av til personaloppgaver.

Det ga mersmak.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | PERSONALMEDARBEIDER

personalkontoret skal være et sekretariat for dem. Personalkontoret selv ønsker gjerne å drive mer overordnet, for eksempel med å drive opplæring, skape rutiner, formulere etiske retningslinjer, lage seniorpolitiske tiltak og sørge for permisjonsreglement.

– Vi får svært mange forefallende spørsmål, for eksempel om ferie, permisjon og ansiennitetsberegning. Mye av tida mi går til å svare på slike spørsmål.

HØYERE KRAV TIL UTDANNING

De som blir personalmedarbeidere i dag, har gjerne en treårig bachelor i administrasjon og ledelse. Det stilles generelt høyere krav til utdanning enn tidligere.

– Om jeg ikke var personalmedarbeider, ville jeg vært revisor. Jeg liker å jobbe med tall, sier hun.

UKLAR FRAMTID

Hva framtida bringer for Innherred samkommune er uklart. Det er flere muligheter: inter­kommunalt samarbeid, samarbeid med andre kommuner eller en vertskommunemodell, det vil si at en av kommunene gjør jobben for begge og får betalt av den andre. * 26 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

TRIVES: Astrid Larsen får mange spørsmål fra de ansatte om rettigheter og plikter.

Om jeg ikke var personal­ medarbeider, ville jeg vært revisor.

ASTRID LARSEN, PERSONALMEDARBEIDER

VIKTIGSTE VERKTØY Bibelen vår er lov- og avtaleverket: arbeids­miljøloven, ferieloven, hovedavtalen og tariffavtalene.

PÅ JOBB / AKTUELT

O: FOT

COL

OUR

B OX

* Regjeringa har oppfordret fylkeskommunene til å vedta strukturendringer i løpet av høsten. De vil gi støtte til fylkeskommuner som gjør forpliktende vedtak om å utrede sammenslåing. Det utbetales en støtte på 200.000 kroner i prosjektstøtte per utredning.

Flere fylker er allerede i gang med å utrede sammenslåing med nabofylker.

Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, ba et flertall på Stortinget om at det ble gjennomført en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene.

Regjeringa planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny regionstruktur våren 2017.

Sammenslåinger som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2019.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

FYLKER ERSTATTES AV REGIONER

STOR DAG: Seks lærlinger undertegnet kontrakt med Sarpsborg kommune om hel og

fast stilling etter læretida.

LÆRLINGENE FÅR FAST OG HEL JOBB * Nylig signerte seks lærlinger ansettelseskontrakter med Sarpsborg kommune, samtlige i 100 prosent stilling. Østfold-byen har påbegynt sin 15 punkts handlingsplan mot uønsket deltid.

– Jeg er kjempeglad for å få en full stilling, sier Lise-Lotte Henriksen. Som helsefaglærling så hun hvordan ferdig utdanna venner ble tilbudt 17 prosent stilling for så å måtte shoppe vakter for å få en skikkelig lønn.

– Jeg var redd jeg hadde valgt feil yrke. Alle sa at jeg ikke måtte finne på å satse videre på helsefag, sier Henriksen, som mener fast og hel stilling burde være en selvfølge for alle som har gått gjennom læretida.

– Dette er et konkret og ganske ambisiøst mål, som vi oppfyller nå, sier kommunalsjef Reidar Handelsby.

Ett av punktene i handlingsplanen er å tilby fast stilling til minst fem lærlinger hvert år.

FOTO: COLOURBOX

PILOTPROSJEKT OM EKSTREMVÆR

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* Norges Geotekniske Institutt har i samarbeid med Larvik og Lardal kommuner, som slår seg sammen i 2018, utarbeidet en rapport der de ser på hvordan de skal tilpasse seg endringer i klima og være forberedt på ekstremvær.

Pilotprosjektet er det første i sitt slag, og delfinansiert at Miljødirektoratet.

Alle kommuner i Norge er pålagt å kartlegge hvordan de kan bli påvirket av klimaendringer i framtida.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | DELTID

ALVORLIG: Dommen fra Høyesterett er ikke godt nytt for deltidsansatte som ønsker seg en større stilling, mener Peggy Hessen Følsvik, førstesekretær i LO.

Ny dom gjør det vanskeligere for deltidsansatte å få hel stilling Deltidsansatte kan ikke kreve å få en del av en ny stilling for å fylle opp sin egen, ifølge Høyesterett.

TEKST: LENE SVENNING FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

I april slo Høyesterett fast at en sykepleier ved legevakta i Oslo ikke hadde fortrinnsrett til del av en stilling. Hun jobbet i 75 prosent stilling, og krevde fulltidsjobb da det ble utlyst en ny stilling på 75 prosent.

Sykepleieren fikk medhold i kravet om hel stilling – både hos tvisteløsningsnemnda, tingretten og lagmannsretten.

INNSKRENKER FORTRINNSRETTEN

Høyesterett støttet ikke kvinnen, og slår tvert imot fast at deltidsansatte ikke kan tre inn i deler av en stilling.

Dette er en ny tolkning av loven, og blir ikke godt mottatt i fagbevegelsen.

28 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

DETTE ER SAKEN • En sykepleier som jobbet i en 75 prosent stilling ved legevakta i Oslo, krevde full stilling da det ble utlyst en ny 75 prosent stilling.

• Legevakta sa nei, og hevdet at det ville være til «vesentlig ulempe».

•Sykepleieren vant fram i tvisteløsningsnemnda, tingretten og lagmannsretten.

• Høyesterett sa nei til fortrinnsrett for sykepleieren.

– Dette er alvorlig for dem som ønsker å utvide stillingen sin. Dommen innskrenker fortrinnsretten til utvidet stilling betraktelig, sier førstesekretær Peggy Hessen Følsvik i LO. Hun frykter at dommen kan føre til spekulasjoner fra arbeidsgivernes side, ved at de utlyser større stillinger enn det deltidsan­ satte kan ta på seg.

Følsvik mener dommen også undergraver tvisteløsningsnemnda, som er det organet som vanligvis avgjør slike saker. Nå kan flere saker om fortrinnsrett måtte gå for dom­ stolene, tror hun.

LOVENDRING MÅ TIL

Dommen har fått både Unio og LO til å reagere. I et møte med Arbeidsdepartemen­ tet 30. august ba de departementet rydde opp.

– Vi kan ikke overprøve Høyesterett, men nå må lovteksten endres slik at det igjen går an å kreve fortrinnsrett til deler av en utlyst stilling, slik lovgiver har tenkt, mener Følsvik. *

PÅ NETT | LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS

LES PÅ FAGBLADET.NO TRENGER VI ÅTTETIMERSDAGEN? Med kortere normalarbeidsdag kan vi bedre balansen mellom arbeidsliv og resten av livet, mener dr. philos Tone Schou Wetlesen.

---

TEPPEFALL FOR DANSK TEATERFAG?

FOTO: COLOURBOX

Det foregår en stille død i det danske teaterfaget, skriver Henriette Jevnaker i Film- og teaterteknisk forening.

---

FORTETTING: Forskning tyder på at fortetting og gode uterom kan komme i konflikt.

Fortett med vett LENE SCHMIDT er sivilarkitekt og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Kompakt byutvikling og fortetting med nye boliger er en viktig strategi for bærekraftig byutvikling. Hvordan kan vi sikre høy tetthet og samtidig få til gode uterom for opphold og lek?

Forskning tyder på at fortettingen kan komme i konflikt med behovet for gode uterom. Her presenteres resultatene fra en undersøkelse av uterommene i 27 byboligprosjekter i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim.

TRE GJENNOMGÅENDE PROBLEMER PROSJEKTENE kommer som enkeltreguleringer og tilknytningen til byen er dårlig ivaretatt.

Mange prosjekter kan beskrives som sovebyer i byen, og de gir lite tilbake til byen og beboerne i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på gateplan.

1

TETTHETEN gir seg utslag i trange uterom uten plass til de mest nødvendige funksjonene.

Dette gir skyggefulle arealer på bakken, dårlige sol- og lysforhold på terrasser, balkonger og i boliger, og også problemer med innsyn og manglende privatliv.

2

DET LEGGES vekt på este­tiske sider mer enn på brukskvalitet.

Barnas behov for arealkrevende lek er lavt prioritert. Trange uterom med lite vegetasjon kan også være en utfordring i klimasammenheng når det gjelder naturlig fordrøyning av overflatevann.

3

ÉN DØR Å BANKE PÅ Vi trenger en førstelinje i teamet rundt eleven som har tid og evne til å lytte, mener Kristoffer Hansen, tidligere leder i Elevorganisasjonen.

---

GODT ERNÆRINGSARBEID VIRKER Klinisk ernæring dreier seg om hvordan mat og næring brukes for å forebygge og behandle sykdom, skriver Aslaug Drotningsvik, klinisk ernæringsfysiolog.

+ MER PÅ NETT: KIRSTEN SOLEMDAL: Syke eldre trenger god munnhelse.

HANNA KVAMSÅS: Tyskland rekommunaliserer renovasjonen.

KVINNER OG VARSLING: Kvinner i offentlig sektor knebles mest.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / DYRSKU PÅ SJUKEHEIMEN

– Dyr er som medisin for folk med demens

Når dei gamle ikkje lenger kan reise på dyrsku’n i Seljord, kjem bøndene med dyra til sjukeheimen.

E

TEKST K ARIN E. SVENDSEN FOTO ERIK M. SUNDT

in dag i året vrimlar det av folk og fe i den store hagen på Nome sjukeheim. Det er når dei tilsette arrangerer Mini-Dyrsku’n.

Bønder og andre dyreeigarar kjem til sjuke­heimen for å låne bort eitt eller fleire dyr. Elevane frå Vg2 helse­ arbeidarfag nytta dagen til å assistere pleiarane.

EIN SPESIELL DAG

Den vesle kalven er tjora til eit frukttre. Ein ponni står attmed eit anna tre, medan den svære, svarte grisen luskar fritt omkring. Det gjer også hønene. Geitekillingen Slikkepott sprett opp på eit bord, og ei vaksen geit hoppar opp for å knaske blad frå plommetreet. Saman med kaninar og marsvin er dei alle med på å skape liv og røre.

Ikkje berre dei gamle, men også elevane frå vidaregåande og barnehageborna morar seg over dyra. Heilt til kalven har surra seg fast og treng hjelp for å komme fri. Ein hjelpepleiar spring bort, i farta fortel ho at ho er gamal budeie, og kalvekroppen er snart fri.

VERDT PRISEN

Oddrun Nilsen og Kari Lie er to av eldsjelene som sidan 2010 har vore med på å arrangere 30 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

Dei fleste bebuarane har hatt dyr, eller dei har kjent nokon som har dyr.

ODDRUN NILSEN

Mini-Dyrsku’n på Nome sjukeheim. At barne­ hagen kjem på besøk er mest like viktig som dyra.

– Dyr og born verkar som medisin for folk med demens, meiner dei.

Pleiarane investerer masse energi i planlegging og praktisk arbeid for å få til ein slik dag.

Løna som gjer det vel verdt, er at dei gamle livnar til.

– Vi ser at dei lyser opp. Og nokre av dei hugsar dyrsku’n frå år til år.

Det varmar også at bønder, midt i travlaste innhaustinga, tek seg tid til å komme med dyra.

Dessutan er det morosamt at tiltaket er blitt så populært i bygda at mange utanfrå kjem innom.

DYRSKU I BYEN

Dei to pleiarane meiner mest alle sjukeheimar kan ta til seg ideen om dyrsku og gjennomføre ein liknande dag. Dei einaste som må til, er eit lite uteområde og nokre dyr. Ikkje berre på landsbygda, men også i byane er det mogleg, meiner dei.

– Dei fleste bebuarane har hatt dyr, eller dei har kjent nokon som har dyr, seier Oddrun Nilsen.

– På alle sjukeheimar arbeider folk som sjølv har eller som kjenner nokon som har ein hund, ein katt eller eit marsvin, meiner Kari Lie. *

BÆÆÆ: Mange av bebuarane er godt kjende med dyr frå tidlegare.

OGSÅ I BYEN: – Alle som har ein liten uteplass, kan få til eit dyrsku – stort eller lite, meiner Oddrun Nilsen og Kari Lie.

UVANLEG KJÆLEDYR: Kjell Audun Strandkås er mellom dei som blir fascinert av den svære grisen. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

GRATIS MAT SPARER MILJØET

FOTO: PER FL AKSTAD

* Matsentralen i Oslo delte i fjor ut 1,6 millioner gratis måltider til vanskeligstilte. I tillegg fikk vi alle en solid miljøgevinst fordi maten ble spist i stedet for å gå i søpla.

Matsentralen sørger for at overskuddsmat fra matvarebransjen samles inn og blir delt ut gratis gjennom 60 veldedige organisasjoner i Osloom-rådet. Maten går til fattige, rusavhengige, bostedsløse og andre vanskeligstilte.

I Norge kaster vi nesten en av fire handleposer med spiselig mat. Dette er både et etisk problem og et klimaproblem.

Nylig fikk Matsentralen Oslos Miljøpris for 2016.

Juryen la i sin begrunnelse for prisen blant annet vekt på at Matsentralen bidrar til store klimakutt.

Miljøgevinsten i fjor utgjorde ca. 1500 tonn CO2-ekvivalenter.

Les mer på www.matsentralen.no

LITT IGJEN: Partene i oppgjøret har frist til 2018 med å bli enig om en pensjonsordning.

FOTO: COLOURBOX

6000 TIL ANSATTE I PRIVATE BARNEHAGER * De ansatte i barnehager som tilhører arbeidsgiverforeningen Private Barnehagers Landsforbund (PBL), får et generelt tillegg på 6000 kroner i årets lønnsoppgjør.

Ansatte i fagarbeiderstillinger eller i stillinger med krav om høgskole­ utdanning, og styrere med godkjent utdanning som gir 60 studiepoeng eller minst ett års fagskole i tillegg har gått opp 16.000 kroner.

Partene er også enig om en

pensjonsløsning som innebærer at alle nyansatte i PBL-barnehager skal knyttes til dagens ytelsesordning, det vil si en ordning som er sammen­ liknbar med den som de ansatte i offentlige barnehager har. I påvente av en varig pensjonsordning, har ca.

1700 ansatte en midlertidig innskudds­ pensjon, som PBL ønsket å videre­føre. Hvis partene ikke er blitt enig om en varig ordning innen 1. mai 2018, vil alle bli overført til ytelsespensjon.

FOTO: COLOURBOX

ROS KAN HINDRE SYKEFRAVÆR

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

32 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

* Anerkjennelse fra sjefen kan forebygge langtidsfravær som følge av søvnproblemer, viser en ny undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark.

– Anerkjennelse er viktig, fordi vi er sosiale individer, som rent biologisk har utviklet oss til å være avhengig av andre, sier lektor i psykologi ved Aarhus Universitet, Hans Henrik Knoop, til DR Trekanten.

– Den sikreste investeringen er å sørge for at folk trives i arbeidet. Det vil skape robusthet, økte prestasjoner, lojalitet og omtanke som bivirkninger, sier Knoop.

11.000 tilfeldige lønnsmottakere deltok i undersøkelsen.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 4,8%

BOSNIA-HERCEGOVINA 41,57 % SPANIA 19,6 %

JAPAN 3 % I DENNE SEKSJONEN:

USA 4,9 %

34 S

KILDE: TR ADING ECONOMICS OG OECD

Fristende og næringsrik mat er viktig for å unngå underernæring hos eldre.

NORGE I VERDEN

Arbeidsløshet BOSNIA-HERCEGOVINA Landet var den nest fattigste i delrepublikken Jugoslavia og hadde et dårlig utgangspunkt for å klare seg alene da den ble selvstendig. Borgerkrigen på

90-tallet ødela økonomien fullstendig; produksjonen sank med 90 prosent og BNP falt med 80 prosent. Etter økonomisk vekst som følge av bistand, fikk finanskrisa i 2008 store

konsekvenser, og arbeidsløsheten vokste. Landet er preget av tungt byråkrati, svak sentralmakt, korrupsjon og politisk ustabilitet.

(KILDE: GLOBALIS.NO)

Komikeren Zahid Ali er på veien med sitt første helaftens show. – Jeg har et politisk budskap, men tekstene er først og fremst humor, sier han.

* EN AV TRE arbeidstakere jobber utenom ordinær dagtid? * FIRE AV TI benyttet sykehustjenester i i Norge i fjor?

60 S

* SJU AV TI fedre tar ut hele fedrekvoten når de får barn?

KILDE: SSB

* I 1996 var 12,7 prosent av alle ansatte midlertidig ansatt. I 2015 var andelen sunket til 7,9 prosent?

Kreativ drift fins på alle typer sykehjem, uavhengig av hvem som er arbeidsgiver.

48 S

VISSTE DU AT ... * SEKS AV TI tolvåringer aldri har hatt hull i tennene?

44 S

Styret i Helse Sør-Øst skal privatisere store deler av it-driften. Et av firmaene som kan få jobben er bøtelagt for svindel og tallfusk.

| 2016 | 2016| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 33

| tema | sykehjemsmat |

Er det nok at maten er sunn?

Underernæring er et alvorlig problem blant eldre. I Stange er de mest opptatt av næringsinnholdet i maten. På Løten handler det om å vekke appetitten.

P

TEKST K ARIN E. SVENDSEN FOTO ERIK M. SUNDT

å Løten helsehus følger duften av fleskepannekaker som pleieren henter nede på kjøkkenet.

Både pannekakene og rabarbrasuppa er laget tidligere på dagen. Når maten er ferdig, holder de den varm på kjøkkenet til den skal opp på avdelingene.

– Beboere og pårørende er glad for matlukta og den gode smaken, sier kjøkkensjef Lise Bakke, en varm tilhenger av kok/server-metoden.

Nabokommunen Stange har gått en annen vei. Her lager de maten før de pakker og kjøler den slik at den kan serveres om noen dager eller uker. Uten at den har mistet noe næringsinnhold.

– Dette er den beste måten å bevare næringsstoffene i maten, mener konstituert kjøkkensjef Linda Sommerro ved Stange helse- og omsorgssenter.

De to sykehjemmene har valgt ulike løsninger. På Løten lukter det mat på 34 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

avdelingen før servering. I Stange er duften borte, men til gjengjeld er kokken helt sikker på at ingen vitaminer har gått tapt på vei fra produksjon til servering. Fagbladet har besøkt kjøkkenet og en avdeling på de to sykehjemmene for å få et inntrykk av forskjellene mellom de to metodene kok/server og kok/kjøl.

ORGANISERT FOR Å BEVARE ROEN

– Han skjønte itte at kjerringa var galen før ho tok til å synge ved matbordet.

Svanhild Bysveen er en av to pleiere som deler middag, visestubber og gullkorn med de seks pasientene på Rosetten, Løten helsehus. En tredje pleier beveger seg stille i bakgrunnen og ser til at alle har det de trenger uten å forstyrre roen ved bordet.

På denne avdelingen for mennesker med demens sitter de gjerne en times tid rundt matbordet. Da blir det god tid til å smake på maten, synge og små­ prate. Og fordøye maten.

IKKE BARE MAT: Gode

samtaler, det gode øyeblikket og god mat ved bordet. – Men ingen medisiner. De tar vi før måltidet, sier Svanhild Bysveen.

LOKALKJØKKENET PÅ LØTEN Løten helsetun har eget kjøkken med 8,6 årsverk fordelt på 17 ansatte, hvorav åtte med fagbrev som institusjonskokk, en kostholdsøkonom og en dietetiker. Kjøkkenet tilbereder om lag 200 middagsporsjoner hver dag. Frivilligsentralen sørger for utkjøring til hjemmeboende hver dag hele året.

| tema | sykehjemsmat | Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet.

SVANHILD BYSVEEN

Ordliste Kok/server Maten lages og blir holdt varm til servering. Vanligste metode på institusjon med eget kjøkken.

Kok/kjøl Maten lages og kjøles raskt ned og pakkes i vakuum. Sendes ut og varmes opp igjen før servering.

Vanligst på sentralkjøkken som leverer til flere institusjoner og hjemmeboende.

Kostkoffert Opplæringsprogram om ernæring for ansatte i helse- og omsorgs­ tjenestene som et tiltak for å forebygge underernæring hos eldre.

Utviklet ved Rokilde sykehjem i Kristiansund. Kan bestilles fra Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal.

Postvert Ansatt som blant annet varmer vakuumpakket mat på lite avdelingskjøkken før servering.

Hver gang Svanhild, sykepleier og avdelingsleder, begynner på en ny sang, er det en av pasientene som traller med.

Den gamle damen har tidligere stått i kor, så hun kjenner alle melodiene.

Fleskepannekake og rabarbrasuppe er tradisjonsmat på Hedmarken, så praten går om hvordan den ble tilberedt og servert før.

hun ønskekost og kosttilskudd fra første stund.

– Kjøkkenet er gull verdt. Der snudde de seg rundt og sørget for at hun fikk tilpasset mat, forteller Svanhild Bysveen.

Etter en måned hadde pasienten gått opp tre kilo. Da familien kom på besøk, fikk de høre: «Dom gjer itte anna enn å ete her.»

MAT ER MILJØTILTAK

DEN VIKTIGE DIALOGEN

Avdelingslederen syns alle pasientene skal ha en god start på dagen. Det haster ikke med å re opp sengene om morgenen. Pleierne bruker heller tida til å prate litt med hver enkelt.

– Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet, sier hun.

Slik blir stemningen god når de møtes rundt dagens første bordsetting.

– Måltidene gir muligheter for å mestre. Uansett hva vi spiser, egner maten seg som utgangspunkt for minner og samtaler, mener Bysveen.

Både bordet med blomster, lys og tallerkener og selve maten er gode kilder til samtaler.

Sykepleieren og kollegaene hennes er bevisst på at mat kan brukes som miljøtiltak i mange situasjoner. De serverer for eksempel ofte varm suppe til kvelds fordi det er et vel så godt sovemiddel som tabletter. Og på natta blir mat brukt som førstetiltak.

– Med litt mat og drikke og en koselig prat er ikke ting så ugreit lenger, ifølge Bysveen.

Lise Bakke, kjøkkensjef på Løten helsehus, mener de gamle har det godt.

Medarbeiderne hennes trives på jobben og kan faget sitt.

Kjøkkenet får nye lister med dietter og ønsker hver uke. I tillegg kommer nesten daglige beskjeder om endringer.

Kjøkkensjefen understreker at jevnlig dialog med pleierne, pårørende og beboere er viktig for dem. Hun er selv med på mellom­ledermøte annenhver uke, og gjerne på personalmøter på avdelingene. Det hender hun underviser pleierne i temaer som servering, hygiene og ernæring.

– Vi gjemmer oss ikke inne på kjøkkenet, sier Lise Bakke med en liten latter. Av og til tar hun en runde på huset for å høre om beboerne er fornøyd. Hun er ikke i tvil om at den beste metoden for å skape god apetitt er kok/server; altså at maten lages, holdes varm og serveres.

– Vi får mange gode tilbakemeldinger, så vi var veldig redd for kommunesammenslåing, smiler hun og viser til at alle nabokommunene har gått over til kok/kjølmetoden.

– KJØKKENET ER GULL VERDT

På Rosetten lovpriser de kjøkkenet og personalet der. Da de fikk inn ei dame på 45 kilo og en BMI på litt over 16, fikk 36 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

HYGIENISK OG NÆRINGSRIK MAT

Kok og kjøl av middagsmaten må tåle kritikk for både utseende og manglende

Server eller kjøl først?

ØNSKER MATLUKT I GANGENE Ordfører i Løten, Bente Elin Lilleøkseth, sier at det absolutt ikke er aktuelt for Løten å gå bort fra kok/server.

– Vi vil at det skal lukte mat i gangene, og vi vil at personalet skal sitte ned sammen med beboerne under måltidet.

– Sånn har vi det nå, og sånn vil vi ha det.

SIKRER NÆRINGSINNHOLDET

DIALOG: Lise Bakke ringte Mattilsynet da hun ble kjøkkensjef.

– Det er bedre å samarbeide for å lage gode rutiner enn å bli avslørt når de kommer på uanmeldt besøk, mener hun.

Ordfører i Stange, Nils Amund Røhne, opplyser at hans kommune i 2012 valgte å gå over til kok/kjøl-metoden av hensyn til de brukerne som bodde langt unna kjøkkenet.

– Noen av dem vi leverte til, bodde så langt unna at det var vanskelig å bevare temperatur og næringsinnhold fram til levering, forteller han.

Det er ikke aktuelt for Stange å gå tilbake til kok/server.

– Kok/kjøl er en effektiv og økonomisk produksjonsmetode, mener han. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 37

| tema | sykehjemsmat | – Fordi vi produserer for lang tid framover, kan vi lage mye når flere er på jobb, og mindre de dagene vi har lavere bemanning.

INNSATS PÅ AVDELINGEN

ET HØYDEPUNKT: Når Asbjørg Søsveen får selskap ved bordet, har hun mye å fortelle. Solveig Langberg er vel så interessant som kotelettene.

lukt. Men sunt er det. Og du får neppe renere mat. En av Løtens nabokommuner som har gått over til denne metoden, er Stange.

Når maten trilles inn fra postkjøkkenet til stua klokka 13, sitter seks damer fordelt på to bord tålmodig og venter til pleierne er ferdig med å sortere, klippe opp vakuumposer og fordele middagen på tallerkener.

– Dette er skikkelige varer, lover Asbjørg Søsveen (95). Og det har hun rett i; for i dag er det sommerkoteletter, fløtegratinerte poteter, gulrøtter og erter med saus som serveres på Stange helse- og omsorgssenter.

Beboerne får hver sin tallerken etter hvert som pleierne gjør dem i stand.

Mens de inntar måltidet, beveger pleierne seg mellom tralla med medisiner, mattralla og spisebordene slik at alle får nok både av mat og medisiner.

FULL KONTROLL

Middagen er hentet på kjøkkenet to etasjer lenger ned etter kok/kjøl-prinsippet. Her lages maten gjerne i god tid før den serveres, den blir vakuumpakket og kjølt ned før den varmes opp i en 38 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

dampovn på postkjøkkenet og serveres på avdelingen. Konstituert produksjonsleder Linda Sommerro mener denne metoden har sine fordeler fremfor den tradisjonelle kok/server.

Hygienen er sikret ved stabile temperaturer som er lette å regulere både i vannbad, nedkjølingsskap, kjølerom og lager. På sentralkjøkkenet har de full kontroll.

En annen fordel er at hverdagen blir lett å planlegge og mer forutsigbar for de ansatte.

Men kok/kjøl-metoden er sårbar; et vellykket måltid fordrer at ikke bare kjøkkenet, men også avdelingen har kompetanse på og interesse for ernæring.

– Vi i produksjonen har liten kontroll over oppvarmingen og serveringen av måltidet på avdelingen, sier Linda Sommerro.

For å gjøre det enklere for postvertene og pleierne på avdelingene, har kokkene utarbeidet føringslister; en oversikt over hvor lenge ulike ingredienser skal varmes, og hvor mye varme de skal ha. Den dagen vi besøkte et postkjøkken, ble imidlertid ikke føringslista benyttet. Den ene personen vi spurte, mente det ikke er så lett å velge ulik temperatur for de forskjellige produktene når det bare er én ovn på avdelingen.

TILBYR KURS

For å øke bevisstheten om ernæring og de viktige måltidene blant pleierne, tilbyr sykehjemmet hvert år et intensivkurs. Fagutviklingssykepleier Ingeborg Kristiansen forteller at cirka 50 ansatte har gjennomført opplæringspakken Kostkofferten som ble kjøpt inn for tre år siden.

Hun mener kurset har bidratt til større bevissthet rundt ernæring.

SAVNER MATLUKTA

PRODUKSJONSKJØKKENET PÅ STANGE 22,4 årsverk fordelt på kokker, assistenter, kantinearbeidere, postverter, sjåfør og renhold.

Normalt produserer de 400 porsjoner daglig til institusjoner og hjemmeboende.

På den avdelingen vi besøkte, traff vi ingen som hadde tatt ernæringskurset.

Men de to pleierne Turid Standerholen og Solveig Langberg vet godt hvordan maten kan berikes når det trengs. De har også gjort seg noen tanker om kok/ kjøl.

– Kjøttmaten er bra. Men mange sier fisken ikke er god. Hvit fisk blir gjerne grå, og grønnsakene er ofte seige, sier Standerholen.

EFFEKTIVT: Linda Sommerro

pakker hundre liter havresuppe som Francesca Leva Di Vincenzo leggr til kjøling.

… maten beholder næringsstoffene bedre.

Men vi spiser med øynene også.

TURID STRANDERHOLEN

ALLTID TO: – For å sikre kvaliteten, er vi altid to som smaker på

maten før den pakkes, sier Linda Sommerro, som her avventer dommen fra kollega Inger Marit Brottshaug.

DIETTER: Inger Marit Brottshaug lager diettmaten for fire uker framover. Det blir mye spesialkost for vegetarianere, allergikere, noen som skal ha lite salt og andre som har dårlige tenner eller svelgeproblemer. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 39

| tema | sykehjemsmat |

MÅ HA TID TIL Å TYGGE Michaela Getz mener mye er vunnet hvis pleierne har tid til å sette seg ned.

Da kan de se til at pasientene både spiser og fordøyer maten.

– Underernæring er dessverre ikke uvanlig hos eldre mennesker både i og utenfor institusjon, sier Michaela Getz. Hun har bachelor i ernærings­ fysiologi og lang erfaring fra offentlig og privat helsevesen, blant annet fra hjemmesykepleien.

Blant de alvorligste konsekvensene av mangelfull ernæring er redusert mental funksjon, nedsatt lungefunksjon, økt infeksjonshyppighet, forlenget liggetid på sykehus og økt dødelighet.

SMAKSANS

Michaela Getz understreker at sansene svekkes med alderen. Det gjør også evnen til å kjenne sult og tørst.

– Vi vet at rikelig med væske er viktig, særlig for gamle mennesker. Fordi de gjerne har redusert evne til å kjenne saltsmak, spiser de mer salt enn yngre. Det krever ekstra stort inntak av væske. Til sammen kan mye salt og væske virke negativ på blodtrykk, hjerte og nyrer, sier hun.

« Pasienten trenger tid til å tygge og fordøye maten.»

SITTE SAMMEN VED BORDET

Mange eldre kvier seg for å spise.

På grunn av sykdom i spiserøret kan det være både vondt og vanskelig å svelge. Mange opplever også at appetitten blir redusert på grunn av dårlig tannhelse, munntørrhet eller kvalme.

– Det er derfor viktig at pasienten sitter ordentlig oppreist. Hvis den gamle ikke er sterk nok til det, eller glemmer det, bør pleierne ta seg tid til å sitte sammen med ham eller henne. Pasienten trenger tilsyn, ikke bare under måltidet, men også en halvtimes tid etterpå for å være sikker på at maten passerer ned i fordøyelseskanalen slik den skal.

TRENGER KUNNSKAP OM MAT OG SERVERING

De siste årene har sykehjemmene fått ansvar for pasienter som er sykere, og som har flere og mer alvorlige diagnoser enn før. En naturlig følge av det er etter Michaela Getz´ oppfatning krav om høyere kompetanse og tilbud om kurs til dem som håndterer og serverer maten til våre gamle.

– Både en helsefagarbeider og en sykepleier kan utvilsomt gjøre en utmerket jobb på et postkjøkken og på avdelingene der maten blir servert. Men de som arbeider på et postkjøkken, og gjerne flere på avdelingen, bør få jevnlig, faglig oppfølging fra noen som har ernæring som fagfelt, mener hun.

40 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

MICHAELAS TIPS •B ruk store tallerkener, gjerne seksjonert for kjøtt eller fisk, poteter og grønnsaker.

60%

•S erver små porsjoner, men sørg for å tilby påfyll.

• P røv å skape ro under måltidene.

Sitt ned sammen med pasientene og prat om maten.

• T radisjoner, sang og lys på bordet bidrar til stemning og matglede. ruk god tid på måltidet slik at alle •B får mulighet til å tygge skikkelig.

Mellom 10 og 60 prosent av pasienter over 70 år lider av underernæring ved innleggelse i institusjon.

Alle beboere i sykehjem (...) skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse (…) og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

KILDE: HELSEDIREKTOR ATETS NASJONALE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING

ERNÆRINGSTRAPPA Energi- og proteinberiket kost til pasienter i risikosonen.

Spisesituasjon

Normal kost

Beriket Tilpasset kost kost

• L itt kremfløte eller olje før eller under måltidet kan bidra til å smøre svelget.

Intravenøs Sonde- ernæring ernæring NæringsMellom- drikker måltider For pasienter med allergi, matintolleranse og ulike sykdommer.

Normal mat med tilpasset konsistens.

Oversikt over tiltak og behandling som brukes ved underernæring eller risiko for underernæring.

SKEPTISK TIL SENTRALKJØKKEN – Jeg er tilhenger av at maten lages der brukerne holder til.

Det sier Irene M. Heimtun, kjøkkensjef ved Valnesfjord helsesportssenter i Nordland og medlem av Fagforbundets faggruppe for ernæringsfag.

– En kokk som kjenner pasientene, vet hva de liker og trenger.

Hun er imot at det går lang tid fra maten blir produsert til den skal spises.

– Det er ikke sikkert pasienten har

aten bør være mild, lunken og •M fortrinnsvis myk for å lette inntak og fordøyelsesprosessen.

lyst på kjøttkaker ei uke eller to etter at de er bestilt.

Hun understreker at matlaging er et håndverk, og at vi må ta vare på faget.

– Vi har ikke plass til lærlinger med bare noen få store sentralkjøkken i hver region, sier kjøkkensjefen som er ut­dannet kostøkonom og institusjonskokk.

For å sikre kvalitet, mener Heimtun det må ansettes fagpersonell både på sentralkjøkkenet og på postkjøkkenet.

KONTROLL AV KJØKKEN Mattilsynet gjennomførte i 2013 en nasjonal tilsynskampanje på sykehjem og andre institusjoner.

Avvik som ble avdekket: • Dårlig temperaturkontroll.

• Uforskriftsmessig arbeidsantrekk ved matlaging.

•M anglende rutiner for oppvarming av middagsmat.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / AKTUELT

LUKRATIVT PRIVAT BARNEVERN

HALVPARTEN VURDERER Å SLUTTE * Mens annenhver sykepleier i sykehjem og hjemmetjeneste er usikre på om de vil fortsette i jobben på grunn av tidspress som går ut over kvaliteten, mener den andre halvparten at de har gode karrieremuligheter og at bemanningen er god. Det viser en Nova-studie utført på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund.

---

SA NEI TIL HOPPSPONSING * EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen, FOs leder Mimmi Kvisvik og leder i Transportarbeiderforbundet, Lars Johnsen, valgte alle tre å stemme nei til forslaget om at LO skal inngå en avtale med Norges Skiforbund. Avtalen varer i tre år og med en ramme på ti millioner kroner i året. LO blir hovedsamarbeidspartner for hopplandslagene og også hovedponsor under hoppturneringen på Lillehammer.

42 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

JOBBER 28 DAGER «GRATIS» HVERT ÅR Barnevernsansatte i private institusjoner jobber 33 prosent mer enn sine kollegaer i statens institusjoner.

Men de tjener ikke noe mer. Tvert imot. * LO-Aktuelt har regnet ut hvor mye de private omsorgsarbeiderne egentlig er på jobben. Fasit viser at den vanligste turnusen i privat barnevern gir 112 døgn på jobben. Statens institusjonsansatte slipper unna med 84 døgn.

Problemet er «Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger».

– Fagforeningene har ingen innflytelse på forskriften, sier rådgiver

Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsavdeling til LO-Aktuelt.

Da den rødgrønne regjeringa overtok i 2005, trodde fagforeningene at forskriften skulle vekk. Det skjedde ikke.

– Inntil det skjer en lovendring får vi ikke stoppet dette uten å gå til sak, sier Kjøllmoen.

Det er også en hindring at under 40 prosent av de ansatte i privat barnevern er fagorganisert.

SVØMMETESTER PÅ SKOLENE FOTO: COLOURBOX

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

FOTO: LO MEDIA

* Oslo, Trøgstad, Hammerfest, Ås og Ski var blant kommunene som i fjor brukte store summer på å leie inn hjelp fra private barnevernsfirmaer til å utføre undersøkelser, saksbehandling og til å gi tiltak. Det største firmaet, Barnevernkompetanse AS, tjente minst 24 millioner kroner på saksbehandling for norske kommuner, skriver Kommunal Rapport.

---

* Alle barn fra 1. til 4. klasse skal gjennom flere ferdighetsprøver i svømming, varsler Kunnskapsdepartementet. Det gis også et tilskudd på 25 millioner kroner til svømmeopplæring i barnehager og ti millioner kroner til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever.

LOfavør + Ving = fordeler til deg

IKKE BARE CHARTER Vil du på oppdagelsesferd i Asia, på klassisk charterferie i Europa eller på storbyferie i USA? Hos Ving har vi alt sammen, og du kan velge akkurat den ferien du vil ha.

VELG MELLOM OVER 40 STORBYER Med Ving kan du reise til spennende storbyer som Lisboa, Barcelona eller Paris (for å nevne noen) og du slipper å bekymre deg for detaljene – vi har nemlig funnet frem de beste hotellene for deg. Og vi tar alltid vare på deg hvis noe skulle skje.

CRUISE – OPPLEV MER Drømmer du om å reise rundt i ferien?

På cruise får du reisemålene servert på sølvfat, og du kan se verden uten å løfte en finger. I tillegg kan du velge mellom alt fra mindre og romantiske skip til noen av verdens største – så du kan være helt sikker på at du finner det perfekte cruiset.

DINE MEDLEMSFORDELER: DU FÅR ALLTID 500,- I RABATT Du får alltid 500,- i rabatt (pr. bestilling) på alle* nye bestillinger i tillegg til eksisterende rabatter. * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser).

DU KAN ALLTID OMBESTEMME DEG

Du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. Fordelen gjelder fra den dagen du bestiller og inntil 42 dager før avreise, og har en verdi på 500,- pr. person.

Fordelene gjelder nye bestillinger via lofavor.no eller via telefon 815 32 600.

Betingelser gjelder - se ving.no/lofavor for mer informasjon.

I SAMFUNNET / SYKEHJEMSDRIFT

– Å tenke nytt er ikke forbeholdt private – Vi må bli flinkere til å fortelle om de gode tiltakene på våre kommunale sykehjem, sier Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

S

TEKST: OL A TØMMER ÅS OG INGEBORG R ANGUL VIGERUST

jelden har sykehjemspubene i Oslo fått så mange politikere på besøk som denne høsten. En skrytevideo fra Manglerudhjemmet om pub- og restaurantdrift for beboerne satte for alvor fart i debatten om hva som er best – offentlig eller kommersiell drift.

Sykehjemmet ble satt ut på anbud for to år siden, og er siden drevet av selskapet Unicare.

I videoen framheves de ansattes dugnadsånd, og det blir hevdet at et slikt tilbud ikke ville vært mulig i et kommunalt drevet sykehjem. Flere Høyre-politikere, med tidligere ordfører Fabian Stang i spissen, kastet seg på og gikk til angrep på byrådets plan om å tilbakeføre driften av Manglerudhjemmet til kommunen når kontrakten går ut i 2019. De mente Manglerudhjemmet var selve beviset på at sykehjem er best med kommersielle driftere.

KOMMUNALT PROSJEKT

Det som ikke fortelles, er at den kreative driften av sykehjemmet er initiert og støttet økonomisk av kommunen gjennom prosjektet «Bedre helse», som ble startet av forrige eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

Heller ikke kommer det fram at fire sykehjem er med i prosjektet, og at det kommunale Økernhjemmet åpnet a la carte-restaurant, pub 44 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

og velværeavdeling allerede i fjor. I tillegg har flere kommunale og ideelle sykehjem liknende prosjekter.

SYKEHJEM I OSLO • Etter intens anbuds­ utsetting av sykehjem de siste byrådsperiodene, driftes i dag 15 av hovedstadens sykehjem av kommersielle aktører.

• Det er hovedsakelig fire store aktører i markedet. De er eid av investorer eller internasjonale investerings­ fond.

• Nåværende byråd har erklært at sykehjem ikke settes ut på anbud til kommersielle aktører igjen.

– FORTELL, FORTELL

Byråd Inga Marte Thorkildsen tok seg en tur til puben på Økernhjemmet, og kunne slå fast at kreativ sykehjemsdrift slett ikke er forbeholdt kommersielle driftere.

– De gode prosjektene fins også i kommunalt drevne sykehjem, men vi gjennomfører dem ikke delvis på dugnad, slik som på Manglerudhjemmet. Vi vil at folk skal ha lønn, sier hun.

Da Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne overtok byrådsmakta i Oslo, lovte de at de kommersielle omsorgsselskapene skal miste sykehjemsoppdragene. Dagens byråd er fast bestemt på at Manglerudhjemmet ikke skal ut på nytt anbud når kontrakten går ut i 2019.

Høyres Fabian Stang har beskrevet dette som en vendetta mot private selskaper med beboerne som tapere.

– Jeg er lei av at Høyre på død og liv skal snakke ned kommunal drift, og fremme kommersielle profitører. I denne saken blir det spesielt rart, siden vi har eksempler på svært gode resultater i kommunale sykehjem innenfor det samme prosjektet, sier Inga Marte Thor­ kildsen.

Oslobyråd Inga Marte Thorkildsen reagerer kraftig på framstillingen av at bare kommersielle kan drifte kreativt.

– ANBUDSRUNDER KAN OGSÅ FORSTYRRE

I sitt tilsvar til Fagbladet er Fabian Stang mer moderat enn da han gikk ut og anklaget nåværende byråd for hevngjerrighet.

– Prosjektet på Manglerudhjemmet kan bli forstyrret av gjentatte anbudsrunder, medgir han, men legger til: – Jeg mener at anbuds­ periodene burde vært lengre, kanskje 10–12 år, for å gi bedre forutsigbarhet.

Den tidligere ordføreren vil helst ha en blanding av kommersielle, ideelle og kommunale aktører i sykehjemsdriften.

– BRA FOR BEBOERE OG ANSATTE

Sagenehjemmet er et ideelt drevet sykehjem som eies av Diakonhjemmet. Her gjøres det mye for at både beboere og ansatte skal trives, og de har kafé med skjenkebevilling hvor også folk i lokalmiljøet er hjertelig velkommen inn.

– Vi arrangerer internasjonal aften hvor de

FOTO: KNUT A. NYGA ARD

KOMMUNALT OG KREATIVT:

IDEELT DREVET: Leder Nina Martinussen og tillitsvalgt

Kitt Bakari samarbeider tett på Sagenehjemmet.

ansatte lager mat fra hjemlandet. Vi har piknik på Frysja om sommeren og skirenn i bakgården på vinteren, sier tillitsvalgt Kitt Bakari.

Sammen med daglig leder Nina Martinussen kan hun fortelle at det gode samarbeidet mellom dem har ført til hele faste stillinger, gode | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / SYKEHJEMSDRIFT

NYE TILBUD: Økernhjemmet åpnet restaurant, pub og velværeavdeling for beboerne i 2015.

resultater på brukerundersøkelser og et lavt sykefravær på 6,5 prosent. De har gått bort fra å bruke vikarbyråer. De ansatte har eget trimrom, og en fysioterapeut kommer halvannen time i uka.

Fredrik Olstad fra Fagforbundet pleie og omsorg Oslo, kan i tillegg fortelle at sykehjemmet er godkjent lærlingbedrift og satser på fagarbeidere. De har kompetanseplanlegging for hver enkelt ansatt i virksomheten.

– ANSATTE TAPER PÅ PRIVATISERING

Etter at det forrige byrådet i Oslo økte takten i konkurranseutsettingen av sykehjem, er 15 sykehjem i dag drevet av kommersielle aktører.

En stor del av medlemmene i Fagforbundet pleie og omsorg Oslo er virksomhetsoverdratt de siste årene.

– Den største forskjellen på å være ansatt i kommunen og i kommersielle sykehjem er lønna og pensjonsordningen, sier leder Siri Follerås. – Ansatte opplever lønnsstagnasjon.

Tillitsvalgte har problemer med å få innsikt i selskapene, og forhandlinger er vanskelig å få til.

Lokale tillegg i for eksempel Unicare har vært nær null, forteller hun.

46 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

Ansatte er lojale mot beboerne, uansett hvem som er arbeids­ giver.

SIRI FOLLERÅS, FAGFORBUNDET PLEIE OG OMSORG I OSLO.

Når dette er sagt, er Follerås nøye med å rose de ansatte i både privat og offentlig sektor.

– At et kommersielt drevet sykehjem har et flott prosjekt, beviser at ansatte på sykehjemmene først og fremst er lojale mot beboerne. De gjør jobben så godt de kan, uavhengig av hvem som er arbeidsgiver, fastslår hun.

HÅVER INN MILLIONER PÅ ELDREOMSORG Samtidig som Unicare gjennomførte det kommunalt støttede prosjektet på Mangle­ rudhjemmet på dugnad, tok eierselskapet Unicare Holding ut 9,8 millioner kroner i konsernbidrag fra Unicare omsorg.

Unicare ble stiftet for fire år siden av investor Tom Erik Tidemann-Andersen og Una Aas da de overtok svenske Caremas drift i Oslo.

Etter drøyt to års drift solgte de 50 prosent av aksjene for en verdi av 52 millioner til Icon Capital.

Stang vs. Thorkildsen Hovedstadens politikere strides om hva som er best.

Skal vi ha kommersielle eller kommunale sykehjem?

FABIAN STANG Ordfører i Oslo fra 2007 til 2015.

– Vi vil ha en kombinasjon av kommersielle, ideelle og kommunale sykehjem, der man kan lære av og inspirere hverandre, sier Høyrepolitiker og tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang.

Han er skeptisk til å la kommunen overta driften når kontrakter med kommersielle drivere går ut.

– Det er sikkert mulig for en ny og engasjert ledelse å videreføre det gode arbeidet, men det er ingen automatikk i det. Når vi ser hva som har skjedd på Manglerudhjemmet etter at Unicare overtok, så er det åpenbart at ledelsen har vært bra og at eierne har hatt ambisjoner.

Stang sier at også en ny anbudsrunde kan forstyrre et vellykket prosjekt.

Han mener derfor at anbudsperiodene burde vært lengre, gjerne ti–tolv år.

Høyrepolitikeren har heller ikke noe imot at kommersielle aktører tjener penger på sykehjemsdrift eller at kommunale omsorgspenger går til investeringsfond.

– Det helt greit for meg, så lenge beboerne og de ansatte har gode vilkår.

NEI! Kommersielle sykehjem gir mer byråkrati og dårligere lønnsutvikling – Å sette sykehjem på anbud har gitt overbyråkratisering i Oslo og unødvendig mye kontrollvirksomhet.

I tillegg har de ansatte i private sykehjem dårligere lønnsutvikling, sier SV-politiker og eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Hun vil la kommunen overta driften etter hvert som kontrakter med kommersielle aktører går ut.

– Vi har en lang rekke eksempler på glimrende prosjekter i kommunal regi.

Ingenting tilsier at de ansatte ikke kan gjøre det like godt med kommunen som arbeidsgiver. I kommunen lønner vi de ansatte og forventer ikke at oppgaver skal utføres på dugnad.

I kommunens prosjekt «Bedre hverdagsliv» oppnår de kommunalt drevne sykehjemmenne like gode resultater som de private.

– Det er ikke driftsmodellen som avgjør om prosjektene blir vellykket.

Det har vi nå flere eksempler på.

SV-politikeren understreker at penger bevilget til omsorg skal brukes på omsorg og ikke til private selskapers investeringsfond.

FOTO: ERLEND ANGELO

FOTO: OLE PALMSTRØM

JA! Greit å tjene penger så lenge beboere og ansatte har gode vilkår

INGA MARTE THORKILDSEN Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Zahid Ali ALDER: 40 år FAMILIE: Samboer med Therese, barna Elliot (8) og Elma (1) YRKE: Komiker AKTUELL: Showet Fremmedfrukt og kronikken Religion er steining av fornuften

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

portrettet

Humornerden Han fyrer løs mot pakistanere, polakker og nordmenn, og vi tror det kommer rett fra levra.

Men når Zahid Ali entrer rampelyset, er hvert eneste ord valgt med omhu. Mange av replikkene har han øvd på siden barndommen.

P

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

uh, jeg er sliten, sier Zahid Ali, og lar den lange og hengslete kroppen synke sammen på en stol. Det er to dager til Latter-premiere på showet Fremmedfrukt, og parallelt med innspurt og prøver, ringer telefone.

Kronikken hans, Religion er steining av fornuften, har satt fyr på integreringsdebatten, og forespørslene om å delta i debatter, gi kommentarer og intervjuer, hagler inn. Selv benekter han at samfunnsengasjementet er en drivkraft.

– JEG HAR MYE POLITISK budskap i tekstene mine, og alt jeg gjør handler jo om noe. Men samfunnsengasjement? Nei, jeg er ikke ute og holder appeller, går i demonstrasjonstog eller samler folk til møter og lager organisasjoner som Abid Raja og andre av vennene mine gjør.

Jeg vil bare lage bra humor, sier han.

Et kjapt google-søk viser at hans samfunnsengasjement er større en han vil vedkjenne seg. Komikeren har blant annet frontet en Unicef-kampanje mot aids, samlet inn penger

til barneskoler i Pakistan og blitt kåret som forbilde for minoritetsungdommer.

Men først og fremst handler det om humor.

– HELT FRA JEG VAR BITTE LITEN hadde jeg lyst til å bli komiker. Jeg leste tegneserier, tegna og så på film og tv-programmer – og alt pekte i samme retning: komedie. Jeg spøkte, planla stunts og laget vitser, og brukte veldig mye tid på å studere hvordan de andre var, hvordan de reagerte, hva de sa. Så når jeg vippet på stolen og falt bakover i timen, så det ut som et uhell, men alt var planlagt. Jeg hadde øvd inn en serie med replikker som skulle passe inn. Som regel gikk det bra – det verste jeg visste var å bli avslørt for et planlagt triks.

– Den gangen visste jeg ikke hva jeg øvde på, men jeg har fått bruk for alt.

ZAHID ER ELDSTE SØNN av foreldre som

innvandret fra Pakistan på 1970-tallet. Men det var ingen familieklan som voktet over ham og begrenset utfoldelsen i oppveksten.

Foreldrene var som regel på jobb.

– Faren min jobba på såpefabrikk og mora mi på sykehjem, og vi hadde mange forskjellige | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

KLAR FOR HELAFTEN: Han har levd av å få folk til å le i 16 år, men Fremmedfrukt er Zahid Alis første helaftens soloshow.

folk som passa på meg og lillebroren min. En av dem var kunstmaler, og bestefar til Lars LilloStenberg. Når han malte landskaper, prøvde jeg å gjøre det samme, malte fjell og daler, trær og hester. Og så så vi på Olsen-banden der en av sønnene hans var med. Tegningen og humoren, bortsett fra akkurat Olsen-banden, var den samme som jeg fortsatte å dyrke da jeg ble eldre.

PÅ SKOLEN følte Zahid seg utenfor både blant

innvandrere og norsknorske barn.

– På den tida var det ikke noe vi. Det var «vi og dere», og vi-delen oppførte seg som om vi som hadde innvandrerbakgrunn bare var gjester i landet.

– Men jeg hadde mine interesser og høye krav til hva slags folk jeg hadde lyst å henge sammen med. For meg handlet det ikke om «vi og dere»

1976

1999

2003

• Født i Oslo.

Oppvokst på Torshov og Nordstrand.

• Hadde sin første standupopptreden.

• Metropol tv sammen med Espen Thoresen

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

2005 • Rikets røst sammen med blant andre Otto Jespersen. En rekke TV- og filmroller.

i det hele tatt. Det eneste jeg var opptatt av, var å finne venner som hadde samme interesser som meg, og det så jeg etter både blant mørke og hvite. Men så viste det seg at det ikke var noen som passa til mine interesser, og ingen andres interesser som interesserte meg, så jeg valgte å være alene.

– Du kommer fra en muslimsk familie. Gikk du på koranskole?

– Koranskole var en del av tradisjonen og kulturen for pakistanere. Selv gikk jeg ikke på koranskole, men vi måtte lese koranen hjemme, og også lære å lese den på arabisk. Det gikk veldig greit fordi urdu, som vi snakket hjemme, og arabisk er ganske likt.

– Det er både morsomt og nyttig at jeg fortsatt kan lese arabisk. Det gjør at jeg kan kommunisere med folk fra veldig mange land. Urdu har jeg mindre bruke for.

– Urdu bruker jeg bare når jeg snakker med muttern. Så jeg har lært et helt språk for å kunne kommunisere med mora mi.

ETTER VIDEREGÅENDE med russerevy og et år i militæret, der han fikk papir på at han burde bli klovn, begynte Zahid på Ringerike folkehøg­ skole. Her fikk komikeren i ham næring.

– Folkehøgskolen var en verden i miniatyr, hundre ungdommer som alle var opptatt av å finne sin plass. Og alt var veldig organisert. Hvis jeg skrev en sketsj på en serviett, så kom dramalæreren, en proff regissør og sa: Ja, dette setter vi opp på lørdag, men du trenger musikk til den sketsjen. Da får vi musikklinja til å spille.

Så trenger vi kostymer, det ordner kostyme­ avdelingen. Slik fikk jeg mulighet til å presentere alt jeg laget i et proft arrangement Vi fikk veldig god selvtillit av det.

2009

2013

2016

• Fikk Brobyggerprisen for å forene mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

• Flyttet til Horten. Starter Standup-klubb sammen med lokale krefter.

• Første helaftens show Fremmedfrukt som spilles i Oslo i høst og videre på turné landet rundt.

Jeg har lært et helt språk for å kunne kommunisere med mora mi.

– Det er slik jeg jobber nå også, bare at det er hundre ganger større, og hundre ganger vanskeligere å få gjennomført. Men jeg tenker hele tiden at jeg skulle ønske livet fortsatt var som på folkehøgskolen.

Etter at Zahid var elev der, startet Ringerike folkehøgskole for øvrig en egen standup-linje på grunn av Zahids engasjement.

– Hvordan reagerte familien på at du ville bli komiker?

– Faren min likte det ikke. Han mente at det var folkehøgskolen som hadde ødelagt meg, at det var noe som skjedde der. Det har han nok rett i.

– Har du noen gang vurdert andre jobber?

– Planen min var å studere juss, og så jobbe som telefonselger ved siden av studiene. Men jeg kom aldri lenger enn til telefonsalget. Jeg solgte

Bokklubben Villmarksliv, Telecom Revy, Europa og masse Lars Monsen-bøker.

– Var du en god selger?

– Jeg var det; jeg satte faktisk en rekord i den jobben. Jeg var den som solgte flest medlemskap på kortest tid – og det ble hengt opp bilde av meg i kantina. Jeg tror det henger der fortsatt.

– Men midt oppi denne prosessen begynte jeg med disse standupgreiene, og det ble slutt på både telefonsalg og studieplaner.

FARGEKODE: Hudfargen var mer interessant enn talentet i starten av karrieren. – Det irriterte meg noe jævlig.

TILBUDENE FRA TEKSTFORFATTERE og tv-folk dukket raskt opp etter at Zahid første gang fikk prøve seg med standup på en profesjonell scene.

De fleste tilbudene sa han nei til.

– Mange av dem var mest opptatt av meg fordi jeg var en mørk fyr. Om jeg hadde talent, var tydeligvis ikke så viktig. Det var litt sånn «der er | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

Planen min var å studere juss, og så jobbe som telefonselger ved siden av studiene. er filmregissører, og hvis jeg spør om å være med i en film, så sier de veldig ofte at det vil virke rart å sette meg som er mørk inn i hvilken som helst rolle.

– En av disse filmene handla om en gjeng legestudenter. Da måtte jeg vise dem noen statistikker over hvor mange pakistanere som er i legebransjen. Den eneste grunnen til at mange innvandrere får barn her, er jo at ungene deres skal bli leger.

FEIL YRKE: Den eneste grunnen til at mange innvandrere får barn her, er at ungene deres skal bli leger.

52 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

det en mørk fyr, da slipper vi å male de andre mørke». Det syntes jeg var jævlig irriterende. Så jeg satte meg bare på bakbeina og ville ikke samarbeide med noen. Jeg ville gjøre mine egne ting.

Muligheten til å bli synlig med egne tekster og på egne premisser fikk han for alvor i 2005 da han ble en fast figur i Otto Jespersens Rikets røst på TV2.

– Der hadde jeg skrevet alt selv. Det var godt skrevet håndverk og det var en mørk komiker, ikke bare en mørk mann som noen hadde funnet på gata som sto i spissen.

– Føler du at det fortsatt henger ved deg, at du møter begrensning fordi du har en annen hudfarge?

– Ja, det er et kjempeproblem. Når du er mørk, blir du fortsatt bare typecastet, uansett hvor morsom du er. Jeg tror Norge ligger langt tilbake når det gjelder å ikke se forskjell på folk.

– Ett eksempel på det: Mange av mine venner

ETTER Å HA BODD hele livet i Oslo, fikk Zahid for tre år siden kniven på strupen av samboeren: «Jeg vil flytte hjem til Horten, vil du bo sammen med meg, så blir det der.» Han flyttet.

– I begynnelsen syntes jeg det var litt krevende å bo i en så liten by. Men nå går det veldig bra.

Det er veldig deilig å bo så landlig og samtidig bare en time fra Oslo.

– Jeg har også startet en standupklubb i Horten, Zahid Alis Komilabb, et sted der alle landets komikere kan teste ut materialet sitt.

– Ellers handler det meste om hus. Vi har pusset opp i to år, og har bodd mye hos svigerforeldrene mine.

Han har ingen planer om å lene seg tilbake selv om huset snart er ferdig og showet klart.

Utover høsten blir det turné landet rundt, og hjemme i Horten skal også mye skje: – Jeg har en kajakk som har stått urørt i tre år, og en båtplass som vi også må ta i bruk. Så nå blir det fisking og fuglekikking.

– Driver du med fuglekikking?

– Driver og driver. Jeg har kikkert, og ved Borrevannet har du all verdens rare fugler som hekker, og som folk går rundt og kikker på. Jeg bestilte boken Fuglelivet langs Borrevannet for åtte måneder siden, og når jeg får boka og får satt meg inn i dette med fugler og fisk – da blir jeg hortenser.

Besøk Hjelpemiddelmessa Øst 2016!

Mandag 17. oktober (12-19) Tirsdag 18. oktober (11-16)

Når du vil lære For deg som jobber med barn og unge

Vi har med oss leverandører fra hele hjelpemiddelområdet. Enten du i din jobb trenger hjelpemidler for løfting av pasienter, er på jakt etter terrenggående kjøretøy for rullestolbrukere eller trenger hjelpemidler innenfor kommunikasjon og kognisjon har vi noe for deg!

Norges Varemesse i Lillestrøm • Fri entre • Spennende fagprogram oslo.nhf.no Hjelpemiddelmessa Øst 2016

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Vi kjører kurs med tema som kan være aktuelle for deg som er i daglig samhandling med våre håpefulle innenfor eksempelvis skole, SFO, barnehage, PPT, sosialkontor/barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, kultur- og fritidstiltak.

Høsten 2016 kan du delta på kurs hos oss på følgende temaer:

Autisme - utfordrende atferd og seksualitet 22. nov: Bergen 02. des: Trondheim 24. nov: Stavanger 09. des: Molde Asberger syndrom 01. nov: Bergen Barn med atferd som utforder - sinne og aggresjon 16. nov: Stjørdal 26. okt: Drammen 27. okt: Kristiansand 23. nov: Ålesund 01. des: Tromsø 02. nov: Stavanger Barn med tilknytningsvansker 24. okt: Hamar 02. nov: Tønsberg 31. okt: Bergen DU kurslederopplæring - Depresjonsmestring for ungdom 17. - 29. okt: Gardermoen 05. - 09. des: Kristiansand

Flere nyheter og reportasjer på

fagbladet.no

RESIMA - ressurser i møte med aggresjon 2-dagerskurs 13. - 14. okt: Bergen 22. - 23. nov: Stjørdal Skolesekretærkonferansen 2016 07. - 08. nov: Sandefjord Nettbasert teori til fagprøve for barneog ungdomsarbeiderfaget Les mer på

fagakademiet.no

fagakademiet.no • post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET | BEREDSKAP I UTKANTEN

Slik reddet de turistene ved Trollstigen

30. juli ble et skrekkscenario virkelighet i Valldal. Da alarmen gikk, rykket butikkmedarbeidere, tømrere og mekanikere, en kommuneingeniør, en gartner og en sjøkaptein ut.

FOTO WERNER JUVIK TEKST OL A TØMMER ÅS

VALLDAL BRANN- og redningskorps i Norddal «Buss utfor kommune har 16 frivilveien. Den har lige medlemmer. De rullet rundt på taket. jobber med alt annet Knust. Mange enn brann og redning skadde.» til daglig, men rykker ut når alarmen går.

Klokka 16.23 nest siste dag i juli lyder call out (alarmlyd) i 15 sekunder på samtlige nødradioer.

Meldingen som følger er ikke til å misforstå; scenariet de har øvd på, men som de håpet ikke ville skje, er virkelighet.

Fagbladet har kartlagt de mange involverte denne dagen, og hvordan de løste utfordringene.

54 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

DEN UKRAINSKE TURISTBUSSEN har vært på veien

16.23 «Trollstigen.

Buss utfor veien ved Gudbrandsjuvet.»

i seks dager. De 38 turistene, to sjåfører og en guide har kommet til reisens høydepunkt: Møre og Romsdal med Trollstigen og Atlanterhavsveien. Vill og vakker, men nådeløs natur.

Dagen startet i Gudbrandsdalen, fortsatte gjennom Romsdal, forbi Trollveggen, opp Trollstigen og ned mot Valldal. De nærmer seg det imponerende Gudbrandsjuvet.

STEMNINGEN ER PÅ TOPP. Guiden, Galina Shipunova, sitter foran med sjåførene. Hun forbereder de siste postene på det tette programmet.

Destinasjon er vakre Ulsteinsvik.

Til Fagbladet beskriver hun senere: – Alt var

ULYKKEN Lørdag 30. juli sneier en buss inn i en møtende personbil like ved Gudbrandsjuvet på veien fra Trollstigen til Valldal. Sjåføren mister kontrollen, og bussen ender på taket nede i en skråning.

I bussen er 38 ukrainske turister, to sjåfører og en guide. En av passasjerene omkommer, 16 er hardt skadd, fire alvorlig. Samtlige trenger tilsyn. De fleste har mindre skader.

Per Magnus Berdal.

VEL BLÅST: Fra venstre: Odd-Martin Hoel, Odd Gunnar Hjelle, Ove Indreeid, Stig Rune Grønmo,

Tor Jonny Håseth, Andreas Ødegård, Per Magnus Berdal, Lars Kjell Smoge, Anders Rem, Finn Audun Waldal og Arvid Frostad.

så perfekt denne dagen. Været var strålende.

Alle var fornøyde.

«Buss utfor veien. Den har rullet rundt på taket. Knust. Mange skadde.»

Det blir slått trippelvarsling, det vil si at både brann 110, politi 112 og ambulanse 113 lytter samtidig på innringers anrop.

Tor Ivar Sjåstad på alarmsentralen 110 i Ålesund starter «call out».

I VALLDAL SENTRUM er det Olsok-feiring. Andreas

Ødegård (19) spiller bass i bandet som underholder. Den unge tømrerlærlingen er også brannkorpsets nyeste medlem. Bandet har nettopp spilt siste låt da han ser at kollega Ove Indreeide

DELTIDSSTYRKEN I UKANTNORGE Brann- og redningsstyrken i Norge består av 11.370 personer, hvorav kun 3348 er ansatt på fulltid. Mer enn 8000 deltidsansatte brannog redningsarbeidere jobber i andre yrker til daglig, men rykker ut når alarmen går.

(50) i brannkorpset begynner å løpe mens han lytter til radioen.

– Jeg skjønte at noe alvorlig hadde skjedd, forteller Andreas. Han griper radioen han hadde lagt fra seg ved scenekanten. Minutter senere rykker han, Ove Indreeid og Anders Rem (37) ut fra Valldal brannstasjon. De skal bli første redningsteam på stedet.

I AMBULANSEN i Valldal sentrum kaster Hillevi

Maria Gjerde et blikk på nettbrettet. Hun ser lista over utkalte ressurser: ambulanser i Valldal, Rauma, Ørskog, Geiranger, Stranda, Sula og Ålesund. Luftambulansen i Trondheim, Ålesund, Førde og Dombås. Sea King fra Florø. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET | BEREDSKAP I UTKANTEN

De gjorde jobben VALLDAL BRANNKORPS ✘ Ett av to brannkorps i Norddal kommune. ✘ Består av 16 frivillige. ✘ Ålesund brann- og redningsvesen er nærmeste heltidsbrannvesen med kasernerte mannskaper.

sjåfører, ter og to 38 turis ommet, flere k et. en er om de fleste skad t, t. m re le ir tk rv s fa g fo i sjokk o Mange

0), bilreeide (5 kningsy Ove Ind tr u g o er mekanik publikum på r a V leder. iringa.

Olsok-fe

), tømre stad (4 8 Arvid Fro hjem, 400 ei Var på v stasjonen. a fr r te e m

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

r.

), ldal (60 dun Wa Finn Au arbeider. Var ed butikkm ort vei fra ,k e m m hje stedet. s e k ulyk

il), lasteb Rem (37 leder m Anders ar progra sjåfør. V eiringa.

-f k o ls på O

l (27 ), a rtin Hoe Odd-Ma r på vei hjem fr Va tømrer. inga. ir Olsok-fe

e (60), ll Smog L ars Kje ingeniør og e ne kommu nnsjef. Hjemm ra b s id lt de da . i Liabyg

C A N P IX

✘ Norddal er en del av et interkommunalt samarbeid med sju kommuner, der Ålesund sørger for opplæring og kompetanse til deltidsmannskapene.

rd (19), s Ødegå ilte i Andrea Sp ærling. tømrerl lsok-feiringa.

O b and p å

th (5 4), ny Håse r. Hadde e Tor Jon e rb eda id butikkm mmet hjem. o k t akkura

o (36), e Grønm Stig Run mekaniker. ks landbru e. m m je h r Va

FO TO : S

✘ Har ansvaret for sikkerhet ved store deler av turistveien fra Trollstigen til Geiranger. Nær en million turister passerer bygda i sommersesongen.

al (51 ), nus Berd Per Mag varaordog gartner de akkurat ad H r. føre t hjem. ko m m e

d arlig Au psansv aller a k s d re Be innk degård Lindis Ø et. m a krisete

AMBULANSE VALLDAL

Sykehuset i Ålesund tar imot ti hardt skadde.

Sykehuset i Molde tar imot seks hardt skadde.

✘ PÅ VAKT: Hillevi Maria Gjerde med kollega Line Longva.

Hillevi Maria Gjerde.

POLITI 112 ✘ OPERASJONSLEDER MØRE OG ROMSDAL: Arild Reite.

«Når en slik alarm går, er det ikke tid til å tenke på alvoret.

Alt dreier seg om oppgavene som venter, hvordan de skal løses en etter en.»

OVE INDREEIDE, UTRYKNINGSLEDER/ LASTEBILSJÅFØR

✘ Politiets innsatsleder på stedet, Jan Arild Austnes.

Var på ferie i området.

kole blir Valldal s ak . Hit kjøres tt krisemo e må til ikk de s om s. u h e k y s

✘ Nærmeste politipatrulje kommer fra Sykkylven, 45 minutter fra stedet.

Muritunet rehabiliteringssenter: 20 turister innkvarteres for natta.

AMBULANSE 113

Psykiatrisk sykepleier Vilma Lygnugariene er i kommunens kriseteam tar seg av turistene.

✘ PÅ VAKT: Steffen Fallevik. ✘ K ALLER UT: Ambulanser fra Rauma, Ørskog, Geiranger, Stranda, Sula, Ålesund. ✘ Luftambulanse fra Ålesund, Trondheim, Førde, Dombås. ✘ Sea King fra Florø.

BRANN 110 KOMMUNENS TALSMANN:

Varaordfører Per Magnus Berdal, brannmann og krisestedsleder.

✘P Å VAKT: Tor Ivar Sjåstad og Frank Austdal. ✘Å lesund brann- og redningsvesen rykker ut med tungt redningsutstyr.

De har ti mil å kjøre.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET | BEREDSKAP I UTKANTEN

Den lange lista understreker alvoret. Meldingen er: «Ukjent antall hardt skadd, ukjent antall livløse, rundt 40 passasjerer i bussen.»

Den sendes fra kollega Steffen Falkevik som har vakt på 113 Møre og Romsdal i Ålesund, ti mil lenger vest. Falkevik kjører selv ambulanse i Valldal og er lokalkjent. Det føles betryggende.

Hillevi Maria Gjerde og Line Longva skal om kort tid bli første ambulanseteam på ulykkesstedet.

– Kaos, er den umiddelbare beskrivelsen av skadestedet fra ambulanse-, brann og redningspersonell. – Likevel, det som møtte oss var som ventet, akkurat som vi har øvd og forberedt oss på, forteller Hillevi Maria Gjerde.

NÅR FØRSTE TEAM FRA VALLDAL brannkorps ankommer, er Gjerde og Longva i gang med kartlegging og førstehjelp. Noen har kommet seg ut av den knuste bussen ved egen hjelp. De får et kjede rund halsen med en fargekode for prioritering; det haster med noen mens andre kan vente.

To passasjerer er fastklemt, en henger opp ned – en kritisk situasjon. Valldal brannkorps har hydraulisk saks, spreder og sylinder. Ålesund er på vei med mer spesialisert utstyr til tungbilredning, men det må gå med bil.

Lufttransport for tungredningsutstyr er etterlyst, men fins ikke.

Totalt 11 medlemmer av Valldal brann- og redningskorps er på plass. Det er trangt og vanskelig å arbeide i den knuste bussen. Det skal bli mer komplisert; en passasjer har armen i klem. Armen sitter fast i en av bussens bærevegger. Veggen vil kollapse og knuse armen dersom de forsøker å skjære henne løs. De må hente fram all kunnskap, alt de har lært fra brannøvelser, kurs og fra sine yrker. De trenger gode løsninger nå. Med kreativ bruk av løftepute, lykkes de. Passasjeren blir brakt ut.

FIRE LUFTAMBULANSER og en Sea King går i skyt-

teltrafikk fra jordet ved siden av skadestedet. 16 hardt skadde, derav fire alvorlig, fraktes til sykehus i Molde og Ålesund. En er omkommet.

En time og 35 minutter etter alarmen er samtlige turister tatt hånd om.

Senere på kvelden sendes ytterligere fire til sykehus.

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

VALLDAL SKOLE: Det er kveld. Kommunens kri-

Folk her lever med natur og vær som kan ramme nådeløst. De er vant med å forberede kriser.

ARNE SANDNES, ORDFØRER

FORLANGER BEDRE DEKNING Mellom ulykkesstedet og Trollstigen er det 11 kilometer uten noen form for mobilkontakt. Hadde ulykken skjedd litt tidligere, ville varslere måttet kjøre flere kilometer for å få kontakt med alarmsentralen.

Norddal kommune forlanger at dekningssituasjonen er forbedret før neste turistsesong. Nær en million turister passerer stedet hver sommer.

seteam tar imot de resterende, de som ikke er sendt på sykehus. De fleste trenger hjelp med mindre sårskader og glassplinter og et vell av praktiske ting; kontakt med pårørende, sikring av reisedokumenter, forsikring, kontakt med ambassaden og bearbeiding av opplevelsen.

På en knapp time har de fått inn mat, kaffe, drikke, pledd fra Valldal sjukeheim og klær fra folk. Tre tolker hvorav to er sykepleiere, er på plass sammen med kriseteamets to leger.

Norddal kommune ble kåret til «Årets beredskapskommune» i 2008. Denne våren hadde de en øvelse med et svært likt scenario som dette. Nå er det eksamen.

– Grundige planer og en løsningsorientert stab. Det er oppskriften, sier ordfører Arne Sandnes, men for folk i disse bygdene er det ikke veldig spesielt.

– Vi har alltid levd med risiko for å bli rammet av naturkreftene; vi har snøskred på vinteren og konstant fare for store fjellras og tsunami.

Historien forteller om hele bygder, folk og familier tatt av ras. Bygda ble hardt rammet av nyttårsorkanen i 1992 og av ekstremværet Dagmar for fem år siden. Trusselen om fjellskred i Geirangerfjorden med påfølgende tsunami, inspirerte til filmen Bølgen. For de fleste andre en spennende kveld på kino, her er det ramme alvor.

– Folk her har beredskap i pannebrasken. Det er en del av livet, fastslår ordføreren. Han mener det er mye av forklaringen på at nødsituasjoner lar seg løse og at alle reagerer og deltar når det trengs.

I SLUTTEN AV JULI er det fortsatt høysesong i Vall-

dal, og samtlige hoteller er fylt til randen. Beredskapsansvarlig i Norddal kommune, Aud Lindis Ødegård, må finne en løsning for de 20 som ikke er sendt til sykehus.

Muritunet rehabiliteringssenter i Valldal sentrum er sommerstengt, men denne lørdagen stiller staben på jobb. Samtlige turister har behov for tilsyn Psykiatrisk sykepleier Vilma Lygnugariene tar seg av dem utover natta. Hun er opprinnelig fra Litauen og lærte russisk på skolen i hjemlandet.

I natt skal språkkunnskapene hennes bli viktig.

Spesielt de eldre kan lite engelsk.

Klokka 2.30 blir det stille på Muritunet. ■

HØYE FORVENTNINGER: Gartner

og varaordfører Per Magnus Berdal strammer hjelmen. Bak Stig Rune Grønmo.

TUNGREDNING: Odd Gunnar Hjelle demonstrerer utstyret brannkorpset har til å kutte. Ålesund er backup på tungredning, men de har ti mil å kjøre.

ØVE OG TRENE: I kveld er det trening på bruk av sikringsmidler. Ålesund

brann- og redningsvesen står for instruksjonene.

LØSNINGSORIENTERTE: Ordfører Arne Sandnes er stolt av korpset i bygda.

– Nettopp at medlemmene kommer fra så mange forskjellige yrker, gjør dem fleksible og løsningsorienterte, mener han.

SAMLET INSPEKSJON: Alle medlemmer av korpset er med når vaktmester på helsesenteret forteller om de nye alarmsystemene. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 59

Svindelavslørt it-gigant vil jobbe med norske helsedata

60 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

IT PÅ ANBUD | I SAMFUNNET

Helse Sør-Øst har vedtatt å privatisere it-driften.

To selskaper konkurrerer nå om anbudet. Det ene har de siste årene sagt opp titusener av medarbeidere.

Det andre er siktet for svindel og tallfusk.

TEKST: VEGARD VELLE

O

ppdraget kan være verdt opp mot sju milliarder kroner og anses som et av Europas største i sitt slag. 150 av ca.

1360 ansatte ved Sykehuspartner, dagens it-leverandør for Helse Sør-Øst, vil bli virksomhetsoverdratt til den nye it-leverandøren.

Selskapene det står mellom er de to amerikanske firmaene Computer Sciences Corporation (CSC) og Hewlett Packard Enterprise.

MANIPULERTE RESULTATENE

Computer Sciences Corporation har akseptert en kjempebot på 190 millioner dollar, ifølge det amerikanske verdipapirtilsynet (U.S. Securities and Exchange Commission).

I forliket kommer det fram at CSC manipulerte de økonomiske resultatene og dekket over betydelige leveranseproblemer til deres største og mest høyprofilerte kunde, britiske National Health Service.

Ifølge verdipapirtilsynet gjennomførte CSC «en omfattende regnskapssvindel, hvor firmaet jekket opp inntektene og skjulte betydelige problemer for investorene i sin største kon-

trakt...». Selskapet rapporterte rett og slett falske inntekter.

Fem av de åtte siktede i ledelsen har gått med på å betale erstatninger til CSC. JUKSET OGSÅ I DANMARK

Ifølge det amerikanske verdipapirtilsynet startet CSCs bedrag etter at de forsto at de ville tape penger på kontrakten med National Health Service og fordi de ikke ville klare å levere det de hadde lovet innen tidsfristene.

Også i Australia og Danmark er CSC anklaget for å ha trikset med regnskapet for å høyne resultattallene, slik at de tilsynelatende oppnådde budsjettmål som var satt av ledelsen i USA. PRESSET ANSATTE OVER I VIKARBYRÅ

Det andre og mest kjente av de to selskapene som vil overta it-tjenester i Helse Sør-Øst, Hewlett Packard Enterprise, planlegger å flytte store deler av arbeidsstokken fra USA til lavkostland.

Selskapet har hatt synkende inntekter flere år på rad. For å kompensere for inntektssvikten, har firmaet varslet «betydelig omstrukturering».

Titusener av ansatte har blitt sagt opp. I den siste | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / IT PÅ ANBUD

IT-PRIVATISERINGEN I HELSE SØR-ØST •H else Sør-Øst skiller ut store deler av it-driften ved helseforetaket. ontrakten kan ha en verdi opp mot sju •K milliarder kroner. edtaket om privatisering skjedde mot •V stemmen til LOs konserntillitsvalgt i styret.

• De eksterne selskapene det står mellom er Hewlett Packard Enterprise og Computer Sciences Corporation.

runden med oppsigelser fikk de ansatte valget mellom å bli vikarer for vikarbyrået Adecco eller bli sagt opp på dagen, uten sluttvederlag.

I vår mottok Helse Sør-Øst melding om at CSC og deler av Hewlett Packard Enterprises akter å slå seg sammen. Om konkurransemyndighetene tillater sammenslåingen er fremdeles ikke klart, ifølge Thomas Bagley, direktør for teknologi og eHelse i Helse Sør-Øst.

Både Hewlett Packard Enterprises, CSC og Helse Sør-Øst har valgt å la være å kommentere opplysningene overfor til Fagbladet.

FOTO: ERIK M. SUNDT

SELSKAPENE GÅR SAMMEN

PRIVATE INN: – Gjennom samarbeidet med en ekstern tilbyder vil Sykehuspartner være

i stand til å gjennomføre nødvendig modernisering, sier Thomas Bagley, direktør for teknologi og eHelse ved Helse Sør-Øst.

Stort sprang for digitaliseringen Direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus, hadde følgende kommentar om it-satsingen etter styremøtet: – Satsingen gjør at vi kan gjennomføre moderniseringen på tre år, og dette vil bety et stort sprang for digitaliseringen i Helse Sør-Øst. Vi styrker pasientsikker­ heten gjennom en sikker og stabil infrastruktur, og vår felles tjeneste-

62 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

leverandør, Sykehuspartner, kan bruke sine ressurser mer målrettet mot å understøtte sykehusenes behov for it-tjenester. Vår utredning viser at vi kan hente ut betydelig gevinst ved å inngå en slik avtale.

Dermed frigjør vi ressurser som kan brukes på pasientbehandling eller investeringer.

Thomas Bagley, direktør for teknologi og eHelse ved Helse

Sør-Øst, understreker at Sykehuspartner vil fortsette å være tjenesteleverandør for Helse Sør-Øst og i tillegg vil eie kontrakten med det eksterne selskapet.

– Dette har ikke vært en enkel sak, men det å finne en strategisk partner vil styrke Sykehuspartner. det gjør dem i stand til å gjennomføre moderniseringen, sier han.

– Dyrere og dårligere tjenester Ledende forskere i datasikkerhet mener det er svært problematisk om Helse Sør-Øst gir amerikanske firmaer tilgang på norske helsedata.

– Tjenesten blir både dyrere og vanskeligere å ivareta når it-personalet befinner seg i utlandet, ikke forstår norsk eller er kjent med norsk kutyme for forvaltning av it-systemer. I Norge har vi dessuten lange tradisjoner for brukermedvirkning og medbestemmelse ved utvikling og forvaltning av it-systemer, sier Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for informatikk.

USIKRE FORHOLD I INDIA

Også seniorforsker Per Håkon Meland ved Sintef er skeptisk.

– Har en virksomhet support på dataene i USA eller India, blir dataene behandlet der. Da hjelper det ikke at serverne står i Norge, påpeker Meland.

Han undrer seg over hvordan norsk lov skal etterleves og følges opp i land hvor det er lav kjennskap til denne loven og hvor norske myndigheter har små tilsynsmuligheter.

– I India har det vært et problem at det er stor gjennomtrekk blant de ansatte. Folk forsvinner fort, og det er vanskelig å sikkerhetsklarere medarbeiderne. I tillegg eksisterer det dessverre et marked for å selge personopplysninger, forteller Meland.

SENSITIVE OPPLYSNINGER

Hannemyr mener i det minste at Helse Sør-Øst bør sørge for å

kryptere pasientdataene for å hindre tilgang på sensitiv informasjon.

– Dersom kontrakten med Hewlett Packard Enterprise eller Computer Sciences Corporation forutsetter at de får tilgang til sensitive helseopplysninger, er det svært problematisk, mener Hannemyr.

Han peker på faren for at amerikanske myndigheter, med bakgrunn i den såkalte Patriot Act (en lov som gir store muligheter til å overvåke), kan få tilgang på sensitive opplysninger. Myndig­ hetene kan rett og slett instruere selskaper om å utlevere data og informasjon de sitter på, noe varsleren Edward Snowden avslørte at de gjorde i stort omfang.

«Dersom kontrakten forutsetter at de får tilgang til sensitive helseopplysninger, er det svært problematisk.»

GISLE HANNEMYR, INSTITUTT FOR INFORMATIKK

– PERSONVERNET ER IVARETATT

Kommunikasjonssjef Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst mener imidlertid at personvernhensyn vil bli ivaretatt, selv om amerikanske selskaper drifter serverne og it-tjenestene for.

– Serverne som inneholder helseopplysninger skal stå i Norge, og all drifting av infrastrukturen skal skje i EU/EØS. Både Hewlett Packard og Computer Sciences Corporation har driftsenheter i EU. Avtalen vår betyr at om de skal behandle helsedata utenfor EU, må vi godkjenne det på forhånd, sier hun. *

«Det eksisterer dessverre et marked for å selge personopplysninger.»

PER HÅKON MELAND, SINTEF

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / KRONIKK

Å snakke om aktivitetsplikt er populært. Men det vi trenger er tiltaksplikt for stat og kommune, ikke aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

FOTO: PRIVAT

Fra aktivitetsplikt til tiltaksplikt KARIN GUSTAVSEN Samfunnsforsker ved KoRus-Sør og Samfunnslaboratoriet.

A

ktivitetsplikt er i tiden. Nå skal «skjerpa krav til sosialhjelpsmot­ takere» redusere sosialhjelpsutgif­ tene i kommunene. Mottakere av sosialhjelp skal «stå opp om morran», og gå til en aktivitet. Slik skal de få et slags spark bak til å komme seg i jobb.

Jøye meg. Som om folk som lever av sosialhjelp ikke vil ha jobb! Hvor i alle dager tar dere det fra, alle dere som mener at skjerpet aktivitetsplikt fører til at folk kommer i jobb? Dersom vi baserer politikk og praksis på myter, har vi et gedigent problem.

Det er helt sikkert noen der ute som snylter på både statlig trygd og kommunal sosialhjelp. Akkurat som det er folk i alle samfunnslag som utnytter «systemet». Dette er imidlertid ikke regelen, men unntaket.

I DEBATTEN om aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp, etterlates et inntrykk av at sosialhjelpsmottakere er folk som gjennomgående er utspeku­ lerte systemsvindlere som verken vil jobbe eller bidra på andre måter. Derfor må det innføres en plikt til arbeid og aktivitet.

Jeg blir oppgitt og ganske indignert

64 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

over slike enkle forklaringer, særlig når det er direkte feil.

Folk, enten de lever av sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller andre former for offentlig inntektssikring som er ment å være midlertidig, har ønske om å medvirke i samfunnet, bidra og være i lønnet arbeid. Men for de aller fleste som står utenfor lønnet arbeidsliv, er det ikke arbeid å få. Det er derfor grovt misvisende å døpe denne innsatsen «plikt».

For når vi anvender slike ord om en ordning, høres det ut som at det er påkrevd med pliktordning, et påbud, for at folk skal være i arbeid og aktivitet.

Slik er det da ikke. Det er få mottakere av sosialhjelp som ikke ønsker en jobb å gå til. De møter jo opp på Nav blant annet for å få bistand med dette. Å SNAKKE om aktivitetsplikt er å individualisere et problem som er systemets utfordring. Når mottakere av sosialhjelp verken får tilgang til arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet, er det ikke deres «skyld». En rekke Nav-kon­ torer har verken utviklet gode nok rutiner, prosedyrer eller systemer som sikrer at folk blir fulgt opp skikkelig.

Men det er ikke det som er hoved­ problemet. Problemet er at det ikke er tiltaks- og praksisplasser å tilby folk. De

Nav-kontorene som nå sier at de har lykkes, som for eksempel Drammen, har gått inn med systemgrep.

Her har blant annet kommunen med­ virket til å fremskaffe aktivitets- og/ eller arbeidsoppgaver. Dette var tilbud som sosialhjelpsmottakere i denne kommunen ikke hadde før aktivitets­ plikten ble innført. Dette viser at det er systemet som har skjerpet seg slik at sosialhjelpsmottakerne endelig får den tilretteleggingen og bistanden de har ventet på lenge.

Problemet er at det ikke er tiltaks- og praksisplasser å tilby folk. kommune er avgjørende for at vi skal lykkes med å øke arbeidsdeltakelsen. I tillegg er det svært viktig at arbeidslivet for øvrig åpner dørene for folk som står utenfor arbeidslivet, slik blant annet næringslivet i Drammen har gjort etter at Nav, begynte å banke på dørene deres.

Det sentrale myndigheter derfor først og fremst bør ta stilling til, er ikke aktivitetsplikt for sosialhjelpsmot­ takere, men tiltaksplikt for stat og kommune. Rapporten om aktivitets­ plikt, bestilt av KS og gjennomført av Proba Samfunnsanalyse, viser nettopp utfordringen med å få på plass et system som gir folk mulighet for aktivitet og/eller arbeid.

KS påpeker at det ikke kan være kommunene som skal betale disse tiltaksplassene. Nav på sin side henviser til politiske myndigheter som setter rammer for statens ansvar når det gjelder tilbud og omfang av dette.

Når ingen vil ta et skikkelig ansvar, forvitrer jo mulighetene.

MIDT I DENNE SKVISEN står sosialhjelps­

mottakerne. Og får skylda! Skjerp dere,

FOTO: COLOURBOX

DETTE SAMARBEIDET mellom stat og

alle dere som peker på sosialhjelpsmot­ takerne. Pilen bør heller peke på dere.

Få opp tempo i tilbudene! Og følg opp skikkelig. Dette er ikke bare viktig for sosialhjelpsmottakerne, men også for de mange tusen dyktige veilederne som jobber i Nav, og som hver dag strever med å finne muligheter for folka som banker på Nav-døra.

Dersom politiske ledere, kommunale ledere og Nav-ledelse går sammen om å utvikle systemmulighetene, så er det klart det virker. Erfaringer fra kvali­ fiseringsprogrammet som Nav startet i 2007 for å få langtidsmottakere av sosialhjelp over i arbeid, viser også at systematisk arbeid fra Nav og kommu­ ne i samarbeid med programdeltaker­ ne, gir gode resultater. Så vi vet jo en del om hva som virker. Det gjelder å gjøre mer av det. Og vi må slutte med å etterlate et inntrykk av at det er

sosialhjelpsmottakerne som har skjerpet seg fordi de blir «stilt krav til.»

Det er systemet som har skjerpet seg.

Omsider.

EN ANNEN SIDE ved arbeidsplikten er lønna. Dersom det er slik at mottakere av sosialhjelp fortsetter å få sosialhjelp som «lønn» for arbeidet, må vi rydde opp i dette. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, ikke lønnsmidler.

Også her er det mulig å se hen til kvalifiseringsprogrammet, som gir deltakerne rett til kvalifiseringsstønad som er skattepliktig og skal sikre en forutsigbar og stabil økonomi. Motta­ kere av sosialhjelp som deltar i opplegg som kategoriseres som arbeidsplikt, må sikres de samme ordninger og rettig­ heter som andre borgere har.

Kronikken stod på trykk i Velferd nr. 3/2016 | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 65

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ… WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud!

E

SÃ¥ .

.

3RSXOÂ¥UH 6NLQQDUEX

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

—VWQRUJH _ 5MXNDQ

2SSOHY +·\IMHOOHW

7,/ 63$5 233

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO 6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO OLJJHU YDNNHUW WLO S¤ HQ K·\GH PHG XWVLNW RYHU 0·VYDWQ

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJ P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PLGGDJ *UDWLV NDIIH *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

2SSOHY 6YHULJHV YHVWN\VW

%RKXVO£Q _ 8GGHYDOOD

6RPPHU S¤ 9HVWN\VWHQ %RKXVJ¤UGHQ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ LQQJDQJ WLO 6SD *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

63$5

,QQJDQJ WLO

.

6SD

233 7,/

)UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

)DQWDVWLVNH

%HVWVHOJHU WLO PLQLSULV

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJO

XQG

7LOEXG WLO 1RUGM\OODQG 'URQQLQJOXQG +RW

1RUGM\OODQG

233 63$5 7,/

HO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EX II¨ [ NDIIH RJ VP¤NDNHU [ DSHULWLI

$QN _ 6

.

)UD NXQ

0LOM·WLOOHJJ '.. SU G ·JQ QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V H KMHPPHVLGH

HVRQJWLOOHJJ 12. _ $

.

%HOLJJHQKHW YHG KDYHW 0LGW RJ —VWM\OODQG _ (EHOWRIW

6SHVLDOSULV (EHOWRIW

6WRU SDNNH

(EHOWRIW 3DUN +RWHO

)HULH PHG VWUDQG QDWXU E\OLY RJ DWWUDNVMRQHU VDPOHW L HQ SDNNH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH RJ NDNH *UDWLV SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

6

*

6

$

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rin

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Spa

Rimelig pris i hele Europa

w

O

NH

79,-

EUROPA TIL LAV PRIS Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme .

★★★★ OXNVXV S¤ 1RUHIMHOO

+DOYSHQVMRQ 63$

+DOOLQJGDO _ 1RUHVXQG

6SD S¤ 1RUHIMHOO 1RUHIMHOO 6NL 6SD

.¤UHW WLO 1RUJHV EHVWH 63$ KRWHOO ¤U L UDG .XQ WLPHU IUD 2VOR

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIHW [ UHWWHUV PLGGDJ ,QQJDQJ WLO %·HVHWHU %DG RJ 7UHQLQJ *UDWLV LQWHUQHWW $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

:HOOQHVV YHG

.

.

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

—VWHUVM·HQ

—VWHUVM·N\VWHQ _ *UµPLW]

:HOOQHVV YHG KDYHW

★★★★VWRUE\IHULH

D MD *UµPLW] 'DV 5HVRUW [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ JO ·O YLQ HO YDQQ WLO PLGGDJHQ [ LQQJDQJ WLO ZHOOQHVVDYGHOLQJHQ

6HQWUDOW L

.·EHQKDYQ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

0LOM·WLOOHJJ (85 SU G·JQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

★★★★

.

RSSKROG

3DQRUDPDXWVLNW RYHU 2VORIMRUGHQ

.·EHQKDYQ _ .·EHQKDYQ

6HQWUDOW L .·EHQKDYQ *UDQG +RWHO

6WRUE\IHULH L KMHUWHW DY .·EHQKDYQ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ &DYD RJ VQDFN S¤ URP YHG DQN UDEDWW )ULVFDWL 5HVWDXUDQW *UDWLV LQWHUQHWW $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

www.risskov.no

—VWODQGHW PHG 2VOR _ „VJ¤UGVWUDQG

9HG 2VORIMRUGHQ 7KRQ +RWHO „VJ¤UGVWUDQG [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ *UDWLV ,QWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ 9HG YDQQHW

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 67

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

Debatt

DYRT: Hvor ble det av tilskuddet til de eldres tannhelse?

COLOURBOX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PENSJONIST

PENSJONIST

Forskjellsbehandling Leste i Fagbladet nr. 6 om Astrid Gravingen som kan ta mange vakter som pensjo­ nert helsefagarbeider.

Jeg, som er pensjo­ nert sykepleier, kan jobbe kun 19,9 pro­ sent per måned ifølge KLPs nye regler fra 1. april i år.

Jeg lurer på hva sykepleierne har gjort galt siden vi blir behandlet på denne urettferdige måten?

Bergen kommune skriker etter vikarer, og jeg liker å jobbe, men kan ikke.

Teresa Millak

INGEN RABATTER

Pensjonist etter særavtale Det viser seg at pen­ sjonister som slutter med særavtale, ikke sidestilles med pen­ sjonister som har 67 år som pensjons­ alder. Vi som har gått av med særavtale, får ikke de samme rettig­ hetene til honnør­

68 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

rabatter som uføre og 67-årspensjonister.

Inntektene blir mindre ved pensjon etter særavtale også, og burde likestilles med andre i honnør­ ordningen.

Torill, 65

Ønsker gratis tannbehandling Jeg er pensjonist, 78 år og skilt. Ofte leser jeg at pensjonistene i Norge har det så godt.

De selger huset, bor i Spania om vinteren, har overflod av alt.

Kjører store nye biler, har hytte eller bobil.

Jeg leser sjelden om sånne som meg; må leie leilighet, og pensjonen skal dekke utgifter til mat, reg­ ninger, lege, tannlege og gaver til barn, bar­ nebarn og oldebarn.

For et par–tre år siden ble jeg så glad – jeg leste nemlig at pensjonister over 75 år skulle få tilskudd til tannbehandling. Jeg ringte tannlegen med en gang, og under­ søkelsen var faktisk gratis. Jeg ringte igjen i fjor for ny time,

men fikk da høre at «tilskuddet hadde falt bort nesten før det var kommet».

Hva betyr dette?

Tennene er jo det siste som blir prioritert når man har dårlig råd. Det er veldig trist.

Også håret forblir ustelt, og garderoben blir kun fornyet når det er salg. Hvorfor skal det være sånn?

Skjønner ikke politikerne at skilte, enker, enkemenn og andre enslige må ta alle utgifter alene, vi har ingen å dele de med . Og ferie – det er det bare å se langt etter. Det er sjelden jeg klager, men så nå en anledning til å få sagt min mening.

Reidun Eline Hovdsveen

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Kristin Skulbørstad Beistad (25) JOBB: Skoleassistent, Skjelstadmark oppvekstsenter, Stjørdal.

Medlem siden september 2016.

I DENNE SEKSJONEN:

71 S

Regjeringen må bevilge mer penger til sysselsetting, før høy arbeidsløshet og et usikkert arbeidsmarked fester grepet, mener forbundsleder Mette Nord.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Etter at vikariatet jeg hadde her på oppvekstsenteret gikk ut, har jeg jobbet som tilkallingsvikar. Jeg har ingenting fast på papiret, så da tenkte jeg det ville være fint å ha en fagforening i ryggen om noe skulle skje. I tillegg er forsikringen gjennom LO favør et pluss med medlemskapet.

– Hvordan fikk du informasjon om Fagforbundet?

– Dette er første gang jeg er med i en fagforening.

Det var andre som jobber her, og som selv er medlemmer, som mente at jeg også burde melde meg inn.

352.054

72 S

FOTO: PRIVAT

var medlemmer i Fagforbundet 1. september. Det er 6446 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

FOTO: ANITA ARNTZEN

Takket være et stipend fra Fagforbundet, fikk Ebru Ates råd til å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

Dekker innboforsikringen fuktskader, og bryter nøkkelbokser med sikkerhetsforskriftene?

82 S

Statsviter og miljøarbeider Lasse Skurtveit er lidenskapelig opptatt av parsellhagen sin.

| 2016 | 2016| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 69

AKTUELT / MELLOM OSS

4–6/10

FOTO: NINA HANSSEN

SKJER I FAGFORBUNDET Ledertreningsprogram for rådmenn, Raumer-

gården.

13–14/10

Kurs i forvaltning, drift og skjøtsel av

grønne arealer.

19–20/10

Konferanse om klima og vann i samarbeid

med NTNU. Barnehagekonferanse for ansatte i PBL-området i Oslo.

31/10–1/11

1/11

Konferanse på IKT-området i regi av LO-IKT, Oslo.

Fagdager for kirketjenere med plenumsforedrag og parallelle seminarer, Gardermoen.

1–2/11

Kurs med temaet «En verdig gravferd», om praktiske konsekvenser av endringene i gravferdsloven. Kurset er godkjent som en del av Gravplasskolen 2.

3/11

Ledertreningsprogram 2–4/11 for ledere uten personalansvar, Gardermoen Samspillkonferanse for helsefagarbeidere, helsesekretærer, sykepleiere og ledere i helse- og omsorgstjenesten, Tromsø.

7–8/11

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 70 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

ØNSKER Å VERVE ANSATTE I SERVICESEKTOREN Fagforbundet vil sammen med flere andre LO-forbund verve flere medlemmer i servicesektoren. * I prosjektet «Kampanje i service­ sektoren» gir LO flere forbund litt ekstra drahjelp i det vanlige verve­ arbeidet.

Fagforbundet har ansatte i apotek, velværebedrifter og i privatiserte deler av sykehusdriften som målgruppe.

Vervingen skal rettes mot servicedelen av sykehussektoren, eksempelvis IT, innkjøp, bygg og personal/HR. I tillegg skal det satses inn mot kjøpesentre som har ansatte innenfor frisør, hudpleie og velvære. Også

ansatte på apoteker både i og utenfor helseforetakene er mål.

I servicesektoren er det lav orga­nisasjonsgrad, og mange arbeidsplas­ ser er uten tariffavtale. Rundt 1,2 millioner jobber i denne sektoren her i landet. De største bransjene er vare­handel, reiseliv og renholds­ bransjen. Bare en av fem av disse er fagorganisert, mens halvparten av den totale arbeidsstyrken er fagorganisert.

Prosjektet har som mål å få 4000 nye medlemmer og 100 nye tariff­avtaler.

NYE TIDER – UTEN ALMANAKK * Ny teknologi, bruk av kalender på mobil og egne håndbøker med almanakkdel for mange yrkesgrup­ per, gjør behovet for medlemskalen­ der mindre. Det er derfor vedtatt at fra og med 2017 sendes ikke lenger almanakken ut til medlemmene.

Kostnadene for produksjon og utsending forsvarer ikke nytte­ verdien almanakken har. LO og flere andre forbund lager heller ikke lenger almanakk.

Vi beklager beslutningen overfor dem av medlemmene våre som fortsatt bruker almanakken, og for at dere fortsatt skal kunne få almanakk, er det laget et begrenset opplag. De som fortsatt ønsker den, får derfor et eksemplar gratis ved kontakt med Fagforbundets nettbutikk: http://nettbutikk. fagforbundet.no/ Du kan også ringe og bestille på telefon 21 07 25 93.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Utrygt arbeidsmarked krever nye løsninger Å HA ET ARBEID Å GÅ TIL og et sted å bo er noe de fleste er avhengig av for å ha god livskvalitet og for å kunne bidra i samfunnet.

Imidlertid har arbeidsløsheten og antall midlertidig ansatte vokst kraftig det siste året, og mange kjenner seg utrygge på framtida.

Etter at endringene i arbeidsmiljøloven trådte i kraft, har det blitt 28.000 flere midlertidig ansatte. Hele 218.000 arbeidstakere er midler­ tidig ansatt, viser SSBs statistikk fra juli. Tallene viser at 134.000 var helt arbeidsløse og at det var 69.000 undersysselsatte. Det er urovekkende at nesten en halv million mennesker i arbeidsfør alder ikke er inkludert, eller fullt ut delaktig i arbeidslivet. Mange forsøker å skape sin egen arbeidsplass og regjeringen skryter av nyetable­ ringer og oppfinnsomme gründere. Fagforbun­ det syns ikke det er noe å rope hurra for, da over halvparten av disse er enkeltpersonsforetak uten faste rammer. De fleste ønsker seg faste og hele stillinger.

«Regjeringen må bevilge mer penger til sysselsetting, før et usikkert arbeidsmarked fester grepet.

SNART LEGGES DET FRAM FORSLAG til statsbud­ sjett for 2017. Fagforbundet forventer at regjeringen tar situasjonen på alvor og bevilger mer penger til sysselsetting, før høy arbeidsløs­ het og et usikkert arbeidsmarked fester grepet.

Kommunene må sikres god økonomi slik at de raskt kan opprette arbeidsplasser. Det er et umettelig behov for vedlikehold av offentlig bygningsmasse og infrastruktur. Sommerens oversvømmelser viser et stort behov for utbedringer av vann- og avløpssystemene, og etablering av alternative flomveier. Mange kommuner ville satset på energieffektiviserende tiltak hvis de hadde hatt midler til det. For å utnytte kompetansen til arbeidsløse, særlig fra oljesektoren, bør det etableres ideparker for å utvikle ny teknologi for grønne og bærekraftige arbeidsplasser. Kompetansen fins, men det trengs planer og penger for å sette i gang.

Regjeringen må benytte anledningen til å tenke nytt. | |2016 2016| |04 8 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / UTDANNINGSSTIPEND

Drømmen ble virkelig med stipend Ebrus Ates fikk drømmen om fagutdanning oppfylt.

Det har også gitt henne et realt lønnshopp.

D

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: ANITA ARNTZEN

en ferske fagarbeideren sitter på huk og leker med datteren Ronja (17 mnd.). Hun har begynt i barnehagen hvor mamma jobber. Etter et hektisk år med full jobb og skole på kveldstid, har Ebru Ates endelig mer tid til de to døtrene sine.

Før sommeren fikk hun betalt for strevet i form av fagbrev i barne- og ungdomsarbeider­ faget.

– Det var en helt fantastisk følelse. Jeg trodde ikke jeg skulle klare det da jeg startet på skolen, men det gikk mye bedre enn forventet, sier hun og smiler.

FIKK 12.000 KRONER

Det er seks år siden Ates fikk sitt første vikariat som ufaglært barnehagemedarbeider. Siden har hun drømt om å ta fagbrev, men med to barn og full jobb hadde hun verken tid eller råd til studier.

– Jeg har jobbet lenge i barnehage, og ville gjerne tjene litt mer enn jeg gjorde som assistent.

Noen kollegaer tipset henne om Fagforbundets stipendordninger, som kan dekke deler av 72 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

SLIK SØKER DU 1. Finn informasjon og søknadsskjema på fagforbundet.no.

2. Søk før utdanningen er avsluttet.

3. Oppgi utdanningens/ kursets navn, utdan­ ningssted, utdannin­ gens/kursets studie­ poeng eller varighet, og legg ved kopi av tilbud om studieplass.

4. Legg ved originaldoku­ mentasjon på utgifter.

5. Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saksbehandlingstid er tre uker.

6. Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner, behandles ikke.

utgiftene til utdanning (se faktaboks). Ates organiserte seg i Fagforbundet, sendte inn søknad og fikk innvilget et stipend på 12.000 kroner.

– Det var helt fantastisk. Uten stipend hadde jeg ikke hatt råd til utdanningen. Jeg har lyst til å takke forbundet for at de har så gode ordninger for medlemmene sine, sier hun.

Fagbrevet har gitt Ates et realt lønnshopp. Nå tikker det inn over 2000 kroner mer i måneden på lønnskontoen.

PRAKSISPLASS GA JOBB

Ates kom til Norge på grunn av kjærligheten for ni år siden. Hun hadde verken utdanning eller norskkunnskaper i bagasjen. Hun begynte på norskkurs, men syntes det var vanskelig å lære språket. Det løsnet da den tyrkiskfødte kvinnen fikk praksisplass i en barnehage gjennom Nav. – Det var et veldig fint år. Jeg lærte mye norsk av å jobbe med de litt eldre barna, forteller Ates.

Det ble også inngangsbilletten til det norske arbeidslivet. Året etter ble hun tilbudt et vikariat som barnehageassistent. For fem år siden fikk Ates fast stilling på Eventyrlia Fus barnehage på Mortensrud i Oslo.

– Jeg hadde ingen erfaring fra å jobbe med

LØNNSHOPP: Ebru Ates (30)

har fått et solid lønnshopp etter at hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / UTDANNINGSSTIPEND

FAGFORBUNDETS STIPENDORDNING • Yrkesaktive som har vært medlem i Fagforbundet i minst et halvt år, kan få stipend til både grunn-, videre- og etterutdanning, samt kortere yrkesfaglige kurs.

• Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter – maks 12.000 kroner per kalenderår.

• Fagforbundet deler hvert år ut 25 millioner kroner i stipend fordelt på rundt 4000 medlemmer.

Dette kan du få stipend for: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanning ved Nokut-godkjente fagskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs MER TID TIL BARNA: Datteren Ronja (1 ½) er glad for at mamma er ferdig med kveldsunder-

• Lese- og skrivekurs med data

visning. Hun har begynt i barnehagen hvor mamma Ebru jobber.

DETTE KAN DU SØKE STØTTE TIL

barn før jeg kom til Norge, men det er noe jeg trives godt med. Det er meningsfylt å følge barnas utvikling, og det er fantastisk at barna blir så glade for å se meg hver morgen, sier Ates og ler.

DRØMMER OM Å BLI FØRSKOLELÆRER

Hun tror mange innvandrere er i samme situasjon som hun selv var.

– Det er mange som kommer til Norge uten formell utdanning og som ikke har råd til å ta studier fordi de må jobbe. Jeg anbefaler flere å melde seg inn i Fagforbundet og benytte seg av stipendordningene, sier Ates.

Fagbrevet hun fikk før sommeren gir også formell studiekompetanse. Nå er drømmen å ta høgskoleutdanning.

– Jeg vil bli førskolelærer, men venter nok til barna mine er blitt litt eldre. Jeg trives kjempegodt i jobben min nå. * 74 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

• Kursutgifter, semesteravgift • Lærebøker, materiell og kopiavgifter • Eksamensutgifter

Jeg trodde ikke jeg skulle klare det da jeg startet, men det gikk bra.

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) • Engangsstøtte til datatekniske hjelpemidler: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Comfort Stretch Populære modeller i lettstelt materiale. ...gjør dagen din behagelig

En serie med mange modeller, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.

48% bomull/49% polyester/ 3% EOL-stretch

429,inkl. mva

Modell 20213 Sort

Turkis

Navy

Cerise

Lilla

Marine Lys blå

Formsydd dametunika XS - 4XL

Modell 25270 Torino Damesandal i skinn.

FANTASTISKE såler!

Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42

FØR 599,NÅ KUN

449,-

Modell 99604 Damebukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen. 2-WAY STRETCH - PERFEKT PASSFOM! Farge: Sort Str. 36-50

FØR 549,NÅ KUN

399,-

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales

halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting).

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat.

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker, og hva de ikke dekker. Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500.

Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte.

EGENANDEL PÅ FORSIKRING

? betale 3000

Hvorfor må vi

kroner i egenandel på forsikringen når vi er blitt alene? Da vi var to, slapp vi egenandel.

Vi som er alene har jo like mye utgifter som to.

J.F.

SVAR: Det er lett å argumentere både for og imot ordningen.

I de fleste LO-forbundene er det ikke mulig å reservere seg mot kollektiv hjemforsikringen. Det vil si at husstander med to

LO-medlemmer må betale 840 kroner to ganger i 2016. De betaler dermed et beløp tilsvarende egenandelen på 3000 kroner etter ca. 3,5 år.

Mange par opplevde det som urimelig.

Derfor har vi landet på at ingen egenandel er en rimelig kompensasjon for de som betaler alt to ganger.

Morten Helland, fagansvarlig forsikring Fagforbundet

NØKKELBOKS OG FORSIKRING

? en nøkkelboks

Jeg har montert

med kodelås på veggen ved inngangsdøra. Er dette i strid med sikkerhetsforskriftene slik at det kan føre til bortfall av erstatning?

P.L.

SVAR: Nei, en slik nøkkelboks bryter 76 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

ikke med sikkerhetsforskriftene. Nøklene ansees som innelåst og utilgjengelig for uvedkommende.

Unntaket er hvis du glemmer å låse boksen, men det gjelder jo også hvis du ikke låser inngangsdøra.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

LEKKASJE: Innboforsikringen dekker ikke skader på bygningsmassen.

RÅTESKADE ETTER LEKKASJE VED PIPA

? lekkasje i pipa og Vi fikk en

ordnet dette så snart vi kunne med ny pipehatt.

Da vi etter noen måneder fjernet en list fordi vi skulle male veggen, så vi at det hadde vært lekkasje i pipa over lengre tid. Det var råte og fuktskade under gulvet.

Er dette noe hjemforsikringen gjennom forbundet dekker?

A.Ø.

SVAR: Dette er ikke

noe som blir dekket

av en kollektiv hjemforsikring eller innbo generelt. Dette er noe som eventuelt kan bli dekket av en husforsikring.

Innboforsikringen dekker ikke gulv, vegger, tak. Ta kontakt med skadeoppgjørsavdelingen der dere har husforsikringen deres. Det samme gjelder dersom dere bor i leilighet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Morten Helland Forsikring Spørsmål om forbundets forsikringsordninger.

Hvem bestemmer fridagene? ? helseproblem og En ansatt har et

ønsker redusert arbeidstid.

Det passer best for henne å jobbe tirsdag, onsdag og torsdag. Hun har erklæring fra legen om at dette er den beste ordningen.

Vi andre får færre mulig­ heter til å avspasere på enkelte fredager og få en tiltrengt langhelg innimellom. Er det lederen eller arbeidstakeren/legen som bestemmer dette?

M.T. SVAR: Bestemmelsen om

arbeidstakere som har særskilt behov for tilrettelegging finner du i arbeidsmiljøloven § 4-6.

Tilretteleggingstiltak kan være endrete eller tilpassede oppgaver, tekniske hjelpemidler eller endring i arbeidstida.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å finne tiltak som passer.

Arbeidsgiver har også ansvar for alle andre arbeidstakere, og at det er en bemanning som svarer til de oppgavene som skal løses. Så det enkle svaret er at det er opp til arbeidsgiver å legge en arbeidsplan som både tar hensyn til tjenestene som skal leveres, og samtidig til arbeidstakerens helse.

I en barnehage var det tilsvarende ønsker og behov. Lederen i barnehagen stilte seg velvillig

til redusert arbeidstid hvis noen trengte det av sosiale eller helsemessige grunner. Men ingen fikk fast fri på mandag og fredag. De dagene ønsker mange å bruke til avspasering, og det ville være urimelig om de faste ansatte med hundre prosent stilling aldri ville kunne ta langhelg fordi bemanningen var spesielt lav akkurat disse ukedagene.

Arbeidsmiljøloven

§ 4-6 gir ikke anledning til å redusere det gode arbeids­miljøet for alle andre arbeidstakere. Får alle andre unødvendige belastninger som følge av tilrettelegging, kan resultatet bli at de «friske» uten spesielle tilretteleggingsbehov i neste omgang får et behov for tilrettelegging, og på den måten endrer arbeidsplassen seg i en nedadgående spiral.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

JUBILANTER: Fra venstre 25-årsjubilantene Unni Knutsen Rognes, Eva Wenche Buhaug,

FLOTT MARKERING I FLATANGER * Fagforbundet Flatanger avd. 606 overrakte 25-årsmerker med diplom til jubilantene på sitt årsmøte.

Fra venstre Wenche Hanssen og Aud Rigmor Høstland. Bak nestleder i Fagforbundet Nord-Trøndelag, Roar Øverås.

SISSEL SKORSTAD

Alise Aksnes og May Iren Killingberg. Deretter 40-årsjubilantene Annlaug Gravås, Inger Røstad, Agnes Ytterland og Svanhild Hollum.

MERKEFEST I LEKSVIK * Fagforbundet Leksvik avd. 176 markerte sine jubilanter i slutten av mai. Det var seks som hadde 25-årsjubileum og ti som feiret 40 år i LO. Det var ikke alle som hadde mulighet til å komme, så vi forsøker å dra på besøk til dem og overlevere diplom og nål.

De som ikke kunne møte er 25-årsjubilantene Åse Grande og Hanne Lomundal, og 40-årsjubilantene Rita Hagen, Gunvor Stavrum, Marie Neverås, Olga Gangstad, Benny Hansine Aasholm og Asbjørg Aalberg.

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Øystein Larsen og Per Høiby (med blomster).

VETERANER I LUNNER

STOR STAS I KLÆBU * Fagforbundet Klæbu kunne på sist årsmøte hedre to medlemmer med gullmerke og et medlem med 25-årsmerke.

Gullmerker ble tildelt Tor Dahl og Turid Kvalø, mens Kjellaug Nilsen fikk 25-årsmerket.

INGVAR SUND

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

25-ÅRSJUBILANTER: Aud Hansen, Ingeborg Henriksen og Hilde Ekeren sammen med fagforeningsleder Karilill Nordseth til venstre og hovedtillitsvalgt Hans Ivar Gustavsen til høyre

Fagforbundet Lunner hadde et flott medlemsmøte med merkeutdeling og besøk fra Sparebank1 og LO. Fem medlemmer har 40 års medlemskap i LO, to av dem var til stede på møtet. Av de 15 medlemmene som har vært 25 år i forbundet, var tre til stede.

K ARILILL NORDSE TH

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

JUBILERENDE TRØNDERE PENSJONISTER PÅ SVALBARDTUR * Medlemmer av Fagforbundets pensjonistutvalg i Andøy var på en meget vellykket tur til Svalbard i mai. Turleder var Liv Nyheim, Svalbardveteran og leder av utvalget.

ODDB JØRN FOLDEN

* I juni avholdt Fagforbundet Rissa sin årlige sommerfest. Over 50 glade medlemmer deltok, og vi gjorde stas på Esther Pauline Holberg og Toralf Arne Isaksen som fikk nål og diplom for 40 års medlemskap i LO. På bildet er de flankert av leder i Rissa Audhild Sjøli t.v. og nestleder i Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne.

KURT R ØNNING

Veteranmarkering i Ringsaker

* Fagforbundet Ringsaker avd. 264 inviterte medlemmer med 25 og 40 års medlemskap til jubileumskveld på Prøysenhuset. Det ble en hyggelig kveld med god mat og underholdning, utdeling av merker, diplom og blomster.

Terje Jektvik fikk utdelt gullmerke for 20 år sammenhengende som tillitsvalgt.

ELIN AGNE THE NERENG

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

Jetteaktig

Tre

Hermod

© 558

05-2016

Tufs

Hovdyr

Gass

Hat

Bor

Taffel

Ukjent

Side

Kam

Polit. parti

Gutte navn

Fart

Pike navn

Artikkel

Glo Uttalte

Kna

Skred

Tilsnakk

Plage

skap

Anno

Line

Side

selskap

Sjenerøs

Jordart

Fremdeles

Grinda

Pike navn

Laste Årsklasse

Person.

pron.

Belte

Lege fork.

Stigende

Dårlig

Båt

Fugl Romania

Endt de

Apparat

Pike navn

Fot

Passasjer

Ense

Plagg

Helbre-

Hvil

Vent

Kjør

Pluss

Begavelse

Stri

Slokne

Åre

Kritiker Artikkel

Pike navn

Pike navn Fly-

Angi

Spotte

Spania

Agent

Mester-

Bolig Bil

Henstille

Enkel

Drikk

Matte

Overta

Mette

Drikk

Ustyrlig

Envis

Ete

Moro

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5 Hermod © 542 Gråt 10-2015 Moralsk

Jod

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

POSTNR/STED

Lurvet

Krøtter

U

F

Spania

E

G

80 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

Presis

E

Tekke

L F O

Herberge

K

Tumle

S

V

A

K

K

Flatemål Østerrike

T

A

Inndra

NÅR MOTTOK DU BLADET?

I P

Gutte navn

ADRESSE

S

R

Preg

Nytt Brus

S

A

O

Grinda

R

Instru-

T

E

N

N

Hyster-

A

D

Ordner

L

Avl

Båt ment

I

Innbringe Delegasjon

U

G

I G

D

R

Om

Utgift

G

D

R

O

P N

T Gutte navn

Norsk dikter

U

I Plass

Urt

Ø

isk

A R Overrekke

Land

Lute

L

I

A

E

N

A L

E

N

T

L

E

R T Gutte navn

E

A

Bedrager

S

T

Ø

S

V

E

R

V

I

L

Toppen Nydelig

E L

D Vekt fork.

L

E

R

G

I

L

E

Bedrøvelig

L

E

I

T

D

E

K

A

R

Lever

E

R

N

E

G

Gjø

G

Frost

Skift

G Kløft Norsk elv

G

Plugg Polit. parti

A

T

S

L U

Pike navn

Moderne

Asen

M M E

J

G

Ense

S E Dyr

Ø K

A

R

N

A

H

A

V

I

E

L

R

E

Avtrede

Heis

E

N

E

T

Pugg

L

D

Revne

Indignasjon

V

R

E

B

Vinner

I

L

K

E

R

E

R

U

N

Person.

pron.

D

E

L

D

R

D

T

S N

Slepe

Pine

P Månefase Inter-

Gutte navn Gjøre klar

S V

Trykksak Publisitet

jeksjon

T

Rutinert

V

D Løfte

S Rekognosere

O B

E

S

D

E

Anfallet

H

A

R

V

E

Slokne

T

I

E

O

A

R

Gutte navn

E

R

R

MAY TONE JOHANNESEN 8314 GIMSØYSAND BJØRG GREAKER 3360 GEITHUS

R

Bonde

redskap

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

E

INGER A. ENEBERG 8370 LEKNES

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

En mørk og stormfull natt Det er ikke mørke og stormfulle netter bare i skumle bøker og amerikanske filmer. Også i virkeligheten er det sånn, særlig nå om høsten.

Det var en slik kveld at telefonen plutselig ringte.

Jeg var ikke så gamle karen, tidlig i tenårene mener jeg å huske, og jeg var alene hjemme siden begge foreldrene mine jobbet sent. Ute var det mørkt som om høsten, vinden ulte, og i tillegg lynte og tordnet det. Heldigvis hadde jeg noen kamerater på besøk. Vi hadde det egentlig ganske trivelig til tross for været.

Så gikk strømmen, og det ble fullstendig mørkt.

Og det var akkurat da at telefonen ringte.

Mannen i andre enden av telefonlinja var både engstelig og litt irritert. Han lurte på hva som hadde skjedd.

Jeg skjønte ingenting. Men så viste det seg

at vi hadde nesten identisk nummer med det lokale e-verket. Folk slo feil når de skulle sjekke hva som hadde skjedd med strømmen.

Det var mange som lurte, så telefonen fortsatte å ringe utover kvelden. Igjen og igjen. Til slutt sa jeg til kameratene mine at hvis den ringte én gang til, så skulle jeg si at de var kommet til e-verket.

Denne gangen var det ingen privatperson som ringte, det var lokalavisa.

Det var ingen vei tilbake, så jeg fortalte om mannskaper som var sendt ut, at feilen ikke var lokalisert, og at vi ikke visste hvor lang tid det kunne ta. Jeg ba dessuten folk holde seg unna lamper og vinduer.

Neste dag var en lys og fin høstdag med høy, blå himmel og strøm i kontaktene.

Men jeg torde aldri lese å lese avisa den dagen.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | LASSE SKURTVEIT

Google-gartner'n er statsviter med beina godt planta i jorda.

Nora har skylda. Lasse giftet seg med henne i parsellhagen i sommer.

L

TEKST TIT TI BRUN FOTO ERIK M. SUNDT

asse Skurtveit visste ikke at han skulle like parselljobbinga sååå godt. Utgangspunktet hans var stor interesse for matlaging og begeistring over å lage middag til mange, av noe han dyrket selv. Han er en type som gjerne sier ja til det meste som skjer i nærmiljøet. Derfor er han med i Birkelunden mannskor, sjakkforeningen Kampen på bordet, i tillegg til å være tillitsvalgt og politisk aktiv. Og medeier i denne parsellen på Sagene i Oslo.

Det var kjæresten Nora som søkte om parsell, og som plutselig etter mange år på venteliste fikk tilbudet. De nølte ikke med å si ja, og har en grei fordeling: Lasse velger grønnsakene og Nora blomstene.

Når han nå lykkelig dukker ned i ganske høyt ugress etter fennikel og beter i alle slags farger, er det igjen Nora som får skylda.

– Beklager, bryllupet har kommet litt i veien for lukinga. Vi giftet oss i sommer i parsellhagen med over 70 gjester, forklarer han med et stort smil.

Oppstarten var spennende. Han googlet seg til 82 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |

+ NAVN: Lasse Skurtveit ALDER: 28 år STILLING: Miljø­arbeider på institusjon for mennesker med psykisk utviklingshemning BOSTED: Kampen i Oslo FAMILIE: Nygift HOBBY: Parsell i Geitmyra skole- og parsellhage

kunnskap for nybegynnere, og satte planter ned i deilig kumøkkgjødslet jord. Vannet og ventet til alt spirte. Alt mulig grodde seg fint til. Absolutt alt. Da ble det skrekkelig vanskelig å skille gode planter fra ondt ugress. Det hjalp ikke å snakke med bestefar som er gartner og mor som får ting til å gro – de bor nemlig i Moss.

– Det var heller ikke mye hjelp å få på google, som er elendig på bilder av spirende gulrot, ler Lasse, som til slutt brukte intuisjon om egne rette linjer da han sådde, til å fjerne ugresset.

Han er en rolig mann som slett ikke er glad i urolige overganger i livet. Likevel flyttet han fra hjembyen Moss, til musikklinje i Seljord.

Videre til Bergen, Malmø og Frankrike for å studere statsvitenskap og EØS-avtalens påvirkning på det norske demokratiet, før han slo rot i Oslo. Nå jobber han med mennesker med psykisk utviklingshemning og med fagligpolitisk arbeid.

– Jeg liker hverdagen min, sier han, mens han drar i noe grønt.

– Første gang jeg har fått til persillerot, sier han fornøyd. Kanskje jeg får til gresskar neste år? *

Beklager, bryllupet har kommet litt i veien for lukinga. | 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Arrangementansvarlig i Kristiansand bibliotek, Randi Berge Wandrup, er et tydelig eksempel på at det ikke lenger er musestille i bibliotekene. Hennes bakgrunn er kulturjournalist, forfatter og musiker, og hennes oppgave er å få biblioteket til å bli en møteplass for både aktiv kunnskaps- og kultur­ formidling. Og samtaler.

– Biblioteket er Sørlandets mest besøkte kulturinstitusjon. Politikerne her i byen vil at det skal være vårt litteraturhus, med poesi, foredrag, debatter og bokbad, sier Randi Berge Wandrup, mens publikum strømmer inn til fredagslunsjarrangementet der Cato Schjødt innleder om Agnar Mykle. Igjen blir det en dobling av forventet antall deltakere. Berge Wandrup er en av 1400 medlemmer som arbeider i bibliotekene.

FOTO: HENRIK HANSELMANN

LIVLIG MØTEPLASS