Fagbladet 2016 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FAGBLADET.NO

9 I 2016

Kaos med søppel på anbud SIDE 10

Ebba vil være aktivist til hun dør

FIRBEINT HELSEARBEIDER SIDE 24

SIDE 48

LEKENDE LETT OM DEMOKRATI SIDE 54

56 ÅR OG STUDENT SIDE 68

20.000 TILLITSVALGTE

JOBBER FOR DEG SIDE 34

Innhold 9|2016

16

Allsidig arbeidshverdag for helsesekretærer på sykehus.

19

Unge norgesmestere i Yrkes-NM.

20

Eget seniorsenter kun for eldre med utviklingshemning.

30

Ny organisering ga sju nye, faste barnehagestillinger.

44

Nytt prestisjebygg skremmer elektrikere.

46

Skjemt og alvor om flyktningkrisa.

54

Lærer demokrati gjennom lek og moro.

68

Fagforbundet bak nytt studium i innovasjon.

72

Tysk fagbevegelse imot ny handelsavtale med USA.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

24 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 904| 2016

Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Når Mira har fått på seg uniform, er hun på jobb. Da skal hun skape gode øyeblikk.»

Sju år gamle Mira sørger for lavere blodtrykk blant beboerne på Nome sjukeheim.

ISSN 2464-4269

FOTO: ERIK M. SUNDT

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: WERNER JUVIK

10 LØPER MARATON MED SØPLA

KIRSTI KNUDSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

NÅ GJELDER DET MER ENN FØR

Arbeidsvilkår gikk i søpla sammen med nytt anbud på renovasjon i Oslo. Renovatørene jobbet tidlig og sent, men søpla fløt.

34

48

FAGFORBUNDETS RYGGRAD

FORTSATT GLØDENDE

Jan Aksel Espedal er en av Fagforbundets snaut 20.000 tillitsvalgte. Det er flere enn mange forbund har medlemmer.

Ebba Louise Wergeland ble nylig pensjonist, men folkehelselegen er fortsatt aktivist.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 60 KRONIKK: Norge må si nei til atomvåpen 6 4 Debatt 6 7 Forbundslederen

76 7 8 80 81 82

Bare spør Oss Kryssord Eriksens skråblikk og Petit ETTER JOBB: Spiselig hobby 4 EN AV OSS: Fra slam til vann 8

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

FOTO: EIVIND SENNESET

«ET BUDSJETT FOR FLERE JOBBER, bedre velferd og

en trygg hverdag.» Dette er regjeringens mål med statsbudsjettet for 2017. Ser vi på tallene, er det ikke lett å se sammenhengen – og umulig å holde tilbake spørsmålet: En tryggere hverdag for hvem?

Tidligere i høst meldte statsminister Solberg at det norske folk må belage seg på innstramninger.

Men det gjelder tydeligvis ikke alle. Når formuesskatten igjen reduseres med 500 millioner, er det grunn til å merke seg at årets skattekutt ga de rikeste en gevinst på over 2000 kroner – hver dag.

Folk flest fikk en femmer.

Nå er et statsbudsjett en komplisert sak, men det er en nærliggende tanke at neste år skal de fattige igjen bidra til at noen blir enda rikere.

Fem millioner tas fra barnetillegget til uføre.

175 millioner kommer fra kronisk syke gjennom egenandeler på fysioterapi. Fri rettshjelp får et kutt på 22 millioner, og tre millioner tas fra tilskuddet til Fagforbundets og Norsk Folkehjelps informasjonssenter for au pairer.

Er ikke folk flest snart lei av at profitt for de få er det overordnede og altoverskuende målet for politikerne? At vannkraft og jernbane selges ut?

At barn ikke lenger skal få gratis tannbehandling?

At Norge er i ferd med å bli en versting i asylpolitikken?

Den siste stortingsperioden kan bli stående som skammens år i norsk politikk, der grådigheten fikk fritt spillerom. Det er opp til oss å sette en stopper for galskapen. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

VIKARBYRÅ VIL STANSE GRANSKINGSRAPPORT

FAGFORBUNDET TIL KAMP MOT LOFOTOLJE

* Vikarbyrået Orange Helse har bedt Bergen tingrett om å hindre kommunen i å kunne publisere rapport om lønnsog arbeidsvilkårene for selskapets medarbeidere.

– Det er skremmende at et privat selskap prøver å få en rettslig kjennelse på at en kommune skal stoppe en forvaltningsrapport, som de er pålagt å gjøre i henhold til forskrift.

Kommunen er pliktig til å følge opp innleides lønns- og arbeidsvilkår, sier Roger Heimli, medlem i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Rapporten har vært bebudet lenge,

og utsatt flere ganger, men skulle etter planen legges fram om kort tid. Nå har imidlertid Orange Helse bedt Bergen tingrett om å hindre kommunen i å kunne publisere den.

Leder for innkjøpsseksjonen i Bergen kommune, Birgitte Gullestad, sier til Bergens Tidende at kommunen er varslet om at Orange Helse har sendt krav om en midlertidig forføyning til Bergen tingrett.

Hun sier at rapporten er en helt ordinær etterkontroll av tre kontrakter kommunen har hatt med Orange. To av avtalene er avsluttet.

ER DET FOR MANGE KOMMUNER I NORGE? Gjennom den pågående kommunereformen ønsker regjeringen å redusere antall kommuner fra 428 til 387.

4 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

FOTO: VEGARD VELLE

* Arbeiderpartiet får sterk motstand når Fagforbundet går imot oljeboring i Lofoten.

LOs største forbund vil nemlig verne Lofoten og Vesterålen. Fagforbundet har sendt sin innstilling til vårens LO-kongress, der de bryter med den såkalte oljelinja.

I innstillingen heter det blant annet: «For å begrense temperaturutviklingen, må mye av verdens, også Norges, fossile ressurser bli liggende urørt. En satsing på å utvikle nye arbeidsplasser som tar i bruk ren energi, vil være avgjørende for å skape et lavutslippssamfunn.»

Forbundsleder Mette Nord bekrefter overfor VG at de sårbare områdene Fagforbundet tenker på, er Lofoten og Vesterålen.

Dette er et brudd med vedtaket på LO-kongressen for fire år siden som ba om konsekvensutredning av oljeutvinning i disse områdene.

– Nei. I distriktene kan det lett bli for lange avstander til for eksempel offentlige kontorer.

Audhild Rogdo, agronom, Aurland

– Jeg tror ikke det.

Selv bor jeg i Norges største kommune som er inndelt i 15 bydeler, hver av dem er som en egen kommune.

Ole Gabriel Karlsen, barnehageansatt, Oslo

– Ja, men innbyggerne må selv bestemme om kommunen de bor i skal slås sammen med en annen.

– Nei, hvis kommunene blir for store, mister vi nærheten og muligheten til å nå fram og påvirke.

Elisabeth Kristiansen, helsefagarbeider, Fredrikstad

Dagfinn Gjerde, biblioteksjef, Kirkenes

MIN FANESAK / SVØMMEKURS

«ALLE KAN HA GLEDE AV Å VÆRE I VANN» TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak?

– I snart 40 år har jeg drevet med svømmeundervisning for funksjonshemmede. Det startet med at jeg hadde ordinære svømmekurs. En dag fikk jeg en henvendelse fra moren til en utviklingshemmet gutt som ønsket at sønnen skulle lære å svømme, så han begynte på et av kursene.

Jeg gjorde nok mye feil den gang, og har vært selvlært på et felt hvor jeg måtte gå opp terrenget selv. I dag lærer jeg for det meste opp nye instruktører, og jeg lager også undervisningsmateriell.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har aldri skjønt hvorfor noen ikke skal få være med på ting bare fordi de er litt annerledes enn flertallet av befolkningen. Jeg vil gi folk muligheten til å klare seg selv. Vann er et element alle kan være i, og drivkraften min har vært å gi alle muligheten til selvstendighet i vann. Selv rullestolbrukere som er pleietrengende, kan klare seg alene i vannet hvis de får rett opplæring. Jeg har blitt kjent med mange fine folk og koser meg med dette.

Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen?

– Veldig mange har fått muligheten til å utnytte vannet som element, fått føle på det å være selvstendig og frigjøre seg fra andre mennesker.

NAVN: Trude Halvorsen ALDER: 57 år JOBB: Utdannet hjelpepleier, er i dag virksomhetstillitsvalgt i bemannede boliger i Tønsberg kommune.

FAMILIE: Samboer, to barn.

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

En av to får nei til større stilling

MILLION-BETALING TIL RENHOLDERE * Minst sju renholdere i Porsgrunn har i flere år fått mindre lønn enn de hadde krav på. Nå får de til sammen rundt en million i etterbetaling.

Det var Fagforbundet som tok opp saken, og kravet kan gjelde flere ansatte i kommunen.

Fem av renholderne har ifølge Fagforbundet fått 861.000 kroner.

– Jeg er svært glad for at Porsgrunn kommune har tatt saken på alvor, sier leder i Fagforbundet Porsgrunn, Tore Nygaard (bildet), til forbundets nettside.

Feilen ligger i at renholderne i flere år ikke har fått betaling som de ifølge avtaleverket skal ha for å arbeide i flere bygg på ulike steder i kommunen.

månedene, og behovet for merarbeid må fortsatt være til stede.

Halvparten av de behandlede klagene til nå er avslått. Fristen for å bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet. 25 av sakene har blitt avvist fordi klageren ikke holdt tidsfristen.

– At en tredel har sendt inn saken sin for sent, er for mange. Her må vi gjøre en bedre jobb med å informere medlemmene, sier Roger Heimli i Fagforbundets ledelse.

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

* Mange er for sent ute med å sende krav om større stilling til Tvisteløsningsnemnda.

Lovendringen som gir deltidsansatte rett til å kreve stillingstørrelsen de faktisk har jobbet det siste året, har ført til et skred av saker til Tvisteløsningsnemnda.

350 ansatte som har fått avslag fra arbeidsgiver på kravet om større stilling, har klaget saken inn til nemnda.

Loven stiller to kriterier for at du skal kunne kreve større stilling: Merarbeidet må ha vært jevnlig utført de siste 12

---

– NEI TIL PRIVATE KRAFTKABLER

FOTO: TRI NGUYEN DINH

* Hvis stortingsflertallet går inn for å tillate private kraftselskaper å bygge kraftkabler til utlandet, kan det føre til at vi må betale mer for nettleie og strøm, ifølge Fagforbundet, Industri Energi og Pensjonistforbundet.

Verdier vil flyttes ut av landet, mens kraftkostnader og nettleie økes for husholdninger hos enslige, pensjonister og småbarnsfamilier med svært ulik betalingsevne. De aller fleste kommuner får redusert statlig finansiering til helse, omsorg, utdanning og samferdsel, samtidig som kraftkostnader for å drifte disse vitale tjenestene vil dobles, heter det i uttalelsen fra de tre organisasjonene.

STØRRE STILLING: Mange av sakene som er sendt til tvisteløsningsnemnda kommer fra

deltidsansatte i helse- og omsorgssektoren.

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

AKTUELT

INGEN ALMANAKK * Fagforbundet har vedtatt at det ikke lenger skal sendes ut almanakk til medlemmene. Kostnadene for produksjon og utsending forsvarer ikke nytteverdien.

Det lages et begrenset opplag, og du kan bestille ett eksemplar på http://nettbutikk.fagforbundet.no/ eller på telefon 21 07 25 93.

---

FLERE BLADER I SAMME HUSSTAND?

SKEPTISKE POLITIKERE * Stortingspolitikere reagerer på at Hewlett Packard Enterprise i en sjuårsperiode skal utvikle IT-tjenestene ved Helse Sør-Øst. Kontrakten er en av de største i sitt slag i Europa og kan være verdt opp mot seks milliarder kroner. Både ansatte i Sykehuspartner og flere fagorganisasjoner har protestert. Fagbladet har fulgt saken tett, og nå kommer også den politiske opposisjonen på banen.

– Dagens situasjon er uholdbar.

Outsourcing av IT-tjenester er feil vei å gå i sykehusene, mener Torgeir

Micaelsen, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Dette er en veldig stor og uoversiktlig sak, med enorme konsekvenser for hele sykehusorganiseringen. Fungerer ikke IT-systemene, vil en rekke uforutsette problemer dukke opp i helseomsorgen, sier Senterpartiets Per Olav Lundteigen.

– Konkurranseutsettingen er en gigantisk tabbe, og vi bør reversere den, mener Torgeir Knag Fylkesnes, næringspolitisk talsperson for SV på Stortinget.

* Etter omleggingen av Fagbladet tidligere i høst, får alle medlemmer nå helt like blader. Det betyr at der det er flere medlemmer i samme husstand, får dere flere eksemplarer av samme blad. Dersom dere ikke ønsker det, ta kontakt med tillitsvalgt og få vedkommende til å krysse av i Fane2 (medlemsregisteret).

---

FOTO: SIRI HARDEL AND

SKEPTISKE: Fra venstre Per Olav Lundteigen (Sp), Torgeir Micaelsen (Ap) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

FÆRRE TAR VIDEREUTDANNING ARBEIDSVILKÅR OG FOLKESTYRE UNDER PRESS

14% 12% 10% 8% 6%

2% 0%

Kvinner

Menn

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Andel kvinner og menn 22–59 år som har deltatt i formell videreutdanning synker til tross for at arbeidslivet stiller høyere krav til kompetanse.

KILDE: SSB

4%

* Skandinavisk Velferdskonferanse går av stabelen i Oslo 14. og 15. november.

– Her samles hundrevis av deltakere for å gjøre opp status for «den nordiske modellen», sier Helene Bank (bildet) i For Velferdsstaten, som er en av arrangørene.

– Vi utveksler erfaringer og analyser, og identifiserer felles utfordringer. Vi ser på hva som er likt, hva som er forskjellig

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 7

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.399,Kun:

BESTSELGER!

3.899,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

NYHET!

Hodetelefoninngang

Nyttig tilbehør Kun:

Kun:

299,-

249,DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

• DAB+ og FM-radio • Integrerte stereohøyttalere 2 x 5W (RMS) • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller • USB-inngang for lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Inngang for hodetelefon • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Fjernkontroll til alle funksjoner • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i ekte trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)

USB minnepinne 8 GB Kun:

Kun:

199,Reservestift

Platerengjøringssett

599,Forsterker

Kun:

Platebord

999,-

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

8 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

Retro_7-i-1_Fagbladet_200x270.indd 1

08.07.16 07.43

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING EG IKKJE GREIER MEG UTAN * Hanne Åmellem (28) er pleiemedarbeidar ved Sundheimen på Sotra der ho har jobba i åtte år. I fjor vart ho kåra til årets assistent i Hordaland. «Hanne er alltid positiv, ho er kunnskapsrik, ho er fleksibel og raus,» heiter det mellom anna i grunngjevinga for prisen.

I DENNE SEKSJONEN:

16 S

I Helse Nord-Trøndelag er helsesekretærene igjen etterspurt – nå som støtte for lederne.

20 S

24 S

1 ELEKTRISK HEIS Vi sparer oss for mange tunge løft når vi kan bruke takheis eller ståheis på å forflytte pasientar.

2 SJUKESENGER Regulerbare senger er heilt nødvendig for at vi skal kunne gjere jobben vår. Aller mest fordi dei sparer ryggane våre under stell og løft.

3 HANDSPRIT Eg desinfisererer hendene minst 50 gonger på ei vakt.

Det tar mindre tid enn handvask, og hindrar smitte både for bebuarane og oss.

FOTO: K ATHRINE GEARD

FOTO: PRIVAT

På Håstein seniorsenter opplever eldre med utviklingshemning et godt og inkluderende fellesskap.

Besøkshunder skaper gode øyeblikk på Nome sjukeheim.

30 S

Faste stillinger gir trygghet både for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og de ansatte.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / AVFALLSPROFITØRER

KLAR KJØR: Grytidlig møtte 130 renovasjons-

arbeidere på Alnabru til første dag med Veireno. Ytre Enebakk-selskapet skal samle inn avfall fra 700.000 innbyggere.

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

Søppelkaos i Oslo Renovatørene løper, fortviler og sliter. Det ble beinharde dager og søppelkaos i byen da Veireno overtok Oslo.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

O

slo begynte å anbudsutsette renovasjon allerede på 1990-tallet. I høst var det oppstart for femte anbudsrunde, nå med Veireno AS. Selskapet fra Ytre Enebakk skal gjøre jobben alene og flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene som har gjort den hittil. Verktøyet er såkalt optimaliserte ruter med langt flere beholdere å tømme per arbeidslag, to skift og halvering av antall biler.

TIDENES STØRSTE OPPDRAG

Klokka er 06.00 på parkeringsplassen på Alnabru: Det er en iskald høstmorgen. På den åpne plassen hutrer et nittitalls renovatører, noen nye rekruttert fra Romania, Bulgaria, Litauen – andre med erfaring fra Oslo, rekruttert fra selskapene som hadde jobben fram til 1. oktober. De får flere hundre nøkler, nye ruter med opptil 800 beholdere å tømme per arbeidslag – nær dobbelt så mange som før – og splitter nye miljøvennlige biogassbiler.

Det er satt opp en liten brakkerigg med sju moduler for kontor, dusjer og garderobeskap.

Det skal holde til 135 mann. Kantine fins ikke.

Renovatørene spiser i bilene – dersom de får tid.

Oslo er klar for start på tidenes største privatiserte renovasjonsoppdrag. De første seks månedene defineres som beredskapsperiode med 35–40 ekstramannskaper. Deretter skal staben reduseres til 96 ansatte. ØDELA TOMMELEN

Avfallsmottaket på Haraldrud klokka 12.00: – Rein galskap, utbryter en erfaren renovatør til Fagbladet når han kommer inn til første tømming – sterkt forsinket, frustrert og forbanna. En etter en sliter de med nytt utstyr | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / AVFALLSPROFITØRER

AVFALL I OSLO • Veireno vant anbudskonkurransen med et bud på 420 millioner kroner, 81 millioner lavere enn Norsk Gjenvinning som var nest billigst.

• Kontrakten ble signert av det borgerlige byrådet noen dager før det gikk av i fjor. Pris ble vektet med 75 prosent, oppdragsforståelse med 15 og miljø 10 prosent.

• Anbudet inneholdt sterke miljøkrav, og samtlige biler skal gå på biogass.

FULL STOPP: Trikkene sto i kø mens stressede renovatører løp fram og tilbake.

og klager over manglende opplæring.

Problemene løses etter prøve- og feilemetoden.

En halv time tidligere kløyvde en renovatør tommelen i kompresjonsluka mens han strevde med mekanismen.

Ei uke senere: Lokalpressen i Oslo fylles med saker om overfylte beholdere og uframkommelige portrom, til tross for at renovatørene har kjørt ekstra gjennom helga i et forsøk på å komme à jour.

– Et stort antall avvik er som ventet i oppstartsperioden, sier kommunikasjonsdirektør Tone Dalen i Renovasjonsetaten, som lover forbedringer.

KJØRTE HARDT OG LØNNSOMT

Da Veireno overtok hele Oslo, var det gått nøyaktig ett år siden selskapet overtok Vesar-anbudet, som dekker ti av tolv Vestfold-kommuner.

Oppstarten i Vestfold ble kjent som beinhard. Ansatte sluttet og fortalte om et umenneskelig tempo. Timelistene viste en rekke brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

I de 28 timelistene Fagbladet har fått, er det 80 arbeidsdager på mer enn 13 timer – opptil 17 timer og 45 minutter sammenhengende kjøring. Det er seks tilfeller av mer enn 69 timer, opptil 82 timers uke.

Samtidig som Arbeidstilsynet ilegger selskapet pålegg, ble årsregnskapet etter første driftsår i Veireno avsluttet. Konseptet er lønnsomt. Eier og direktør Jonny Enger innkasserer et utbytte på åtte millioner kroner. Det er i tillegg til direktørlønna på 2,6 millioner kroner.

12 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

« Dette gjentar seg hver eneste gang en tjeneste skal ut på anbud.

STEIN GULDBRANDSEN, LEDER AV SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

GA INSTRUKSJONER: Kenneth Thon og hans kollegaer på

mottaket, måtte mase om bruk av verneutstyr. De ga også rådville renovatører instruksjon i hvordan å tømme bilene.

FØRSTE UKA: Renovatørene i Veireno kjempet hardt med

maratondager hele den første uka og helga. Likevel fløt avfallet mange steder mandag morgen.

VEIRENO • Kom for fullt inn i renovasjonsmarkedet høsten 2014 etter oppkjøp av Mathiesen renovasjon på Hadeland. Med på kjøpet fulgte kontrakter i Skedsmo og Nittedal.

• I fjor vant selskapet Vesar-anbudet i Vestfold og hele Oslo.

DIRIGERTE: Glenn Ingebretsen

stoppet flere som hoppet opp på kanten for å tømme bilen manuelt. – Livsfarlig. De har ikke fått nok opplæring, mener han.

Sto på dag, kveld og helg Veireno-direktør Jonny Enger forsikrer at de ikke presser en eneste ansatt til å jobbe mer overtid enn tillatt.

Etter tre uker med søppelkaos i Oslo, sto tillitsvalgt for Norsk Transportarbeidforbund i Veireno, Vytautas Usinskis, fram. Han fortalte om press for å jobbe umenneskelig lange dager. Ifølge ham var Oslo på vei til å få samme tilstander som i Vestfold året før. Dette avviser Veireno-direktør Jonny Enger.

– VILLE LÆRE RUTENE

– Ingen av våre ansatte blir pålagt overtid ut over lovens rammer, men flere har ønsket å arbeide noe mer

for å lære sine ruter, forklarer han.

Han legger til at Veireno har full oversikt over alle arbeidstimer i sitt elektroniske system.

Både han og HR-direktør Kirsten Bates avviser at de ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring.

Arbeidsulykken første dag forklarer de med at den ansatte brøt HMSregler, som han skal ha kjent godt.

NYTT GIR FRUSTRASJON

– Det er ikke uvanlig at det oppstår frustrasjon ved bruk/implementering av nytt utstyr, kommenterer Veireno-direktør Jonny Enger overfor Fagbladet.

Like før Fagbladet gikk i trykken, forelå Arbeidstilsynets rapport fra ulykken. Den avdekket at det ikke eksisterte verneombud i selskapet og at ansatte ikke hadde eller brukte

verneutstyr. Verken Veireno eller oppdragsgiver Renovasjonsetaten i Oslo kommune har ønsket å kommentere dette.

SØRGELIG UTVIKLING

– Vi ser dette hver eneste gang en tjeneste skal ut på anbud. Det er sørgelig, sier leder av seksjon Samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen. Han mener stresset de ansatte blir utsatt for, og problemene for innbyggerne, er unødvendige. Det fins ingen regler som hindrer kommunen å drifte i egenregi.

– Ved hvert anbud presses prisene, og da blir det ikke rom for skikkelig opplæring, lønns- og arbeidsforhold presses og innbyggerne opplever dårligere service, kommenterer Guldbrandsen.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

FORNØYD: Vara-

ÅTTE ÅR MED DEMENS

brannmester Johnny Stølen mener alt ikke er helt på plass i brannutdanningen ennå.

– ENDELIG EGEN FAGSKOLE FOR BRANN OG REDNING FOTO: COLOURBOX

l

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* Mennesker som rammes av en demenssykdom, lever i gjennomsnitt 8,1 år etter at de får de første symptomene.

Denne perioden kan deles inn i tre faser; tre år fra symptomdebut til diagnosen blir stilt, tre år som hjemmeboende med demensdiagnose og 2,1 år på institusjon.

De månedlige utgiftene for hver av de tre periodene er henholdsvis 13.700 kroner, 19.350 kroner og 69.200 kroner.

Til sammen er ressursbruken knyttet til demens 2,9 millioner per pasient. De årlige kostnadene for demens i Norge er på cirka 28 milliarder kroner.

Tallene er basert på prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens.

REVISORER IMOT DÅRLIGERE INNSYN * Norges kommunerevisorforbund er kritisk til at regjeringen sletter kravet om en årlig revisjon av kommunens administrasjon i sitt forslag til ny kommunelov.

– Forvaltningsrevisjonen er en måte å bygge tillit på. Om du ikke gjennomfører alko-kontroller, betyr det selvsagt ikke at alle sjåfører begynner å drikke, men det svekker sikkerheten. Sånn er det også med forvaltningsrevisjonen, sier Ole Kristian Rogndokken, daglig leder i Norges kommunerevisorforbund.

– Fjerner vi lovkravet, er jeg redd kommunene slutter å gjennomføre den.

Da vil folkevalgtkontrollen svekkes, mener Rogndokken.

14 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

Regjeringen foreslår å bevilge 18,9 millioner for å etablere fagskole for brann- og redningspersonell. * – Dette har vi jobbet for i årevis, sier Johnny Stølen i Fagforbundets faggruppe for brann- og redningspersonell.

– Vi har tatt opp brannutdanning gjentatte ganger med myndighetene. Vi har kommet med innspill og deltatt på ulike møter. Vi hadde håpet at disse pengene skulle kommet i fjor, og var skuffet da de ikke kom. Men det er bra at dette nå endelig blir virkelighet, sier Johnny Stølen, som til daglig er varabrannsjef i Ålesund.

Samtidig advarer han mot å tro at alt nå er på plass: – En fagskole vil kreve årlige bevilgninger for å kunne gi et stabilt utdanningstilbud. Derfor er det viktig å passe på at dette blir fulgt opp, sier han.

Fortsatt mangler det en tilfredsstillende lederutdanning.

– Det totale utdanningstilbudet er ikke fullgodt før vi også har en lederutdanning på plass. Her har både vi og myndighetene fortsatt en jobb å gjøre, sier Johnny Stølen.

9,3%

Antall busspassasjerer har økt med 9,3 prosent fra andre kvartal i fjor til i år.

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

MATPAKKA MI

Svart kaffe er sunt, men ikke dessert-kaffen Nordmenn drikker nest mest kaffe i hele Mer om mat på verden, bare fagbladet.no/ slått av Finland. mat I gjennomsnitt tre kopper hver eneste dag.

Mengden kaffe er fortsatt innenfor rammen av det vi kaller ufarlig, sier sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening, Cathrine Kolver.

Hun mener kaffedrikkingen begrenser seg selv for de fleste.

Dersom du får i deg for mye koffein, kan du blant annet oppleve ubehag, rastløshet, hodepine, kvalme, skjelving og høy puls. Dette ubehaget går fort over hvis du passer på å drikke vann.

– Trenger vi en pause i arbeidet, er det hyggelig med en kopp kaffe og en prat med kollegaer, sier Kolve.

Men, det er snakk om svart kaffe.

Kaffedrikker som inneholder mye melk, sukker og smakstilsetninger, har høyt kaloriinnhold som kan gi vektøkning og uheldige helsekonsekvenser på grunn av sukkerbelastningen på kroppen, sier Kolve.

Kolve, som har en bachelorgrad i ernæringsfysiologi og en master i samfunnsernæring, anbefaler bruk av lettmelk framfor helmelk hvis du drikker kaffe med melk hver dag.

CATHRINES TIPS • Te har halvparten så mye koffein som kaffe, og kan være en god erstatning hvis du vil ha noe varmt og kose deg med.

• Ta et glass kaldt vann eller gå en rask tur hvis du trenger å kvikke deg opp. Du blir nemlig litt immun mot koffein hvis du er vant til store mengder.

GROVBRØD ELLER SALAT Tove H. Markussen

Konsulent i Tromsø kommune Hva spiser du til lunsj?

I dag har jeg vært i kantina og kjøpt en salat med egg, mais, løk, agurk, paprika, ost, skinke og oliven.

Hvorfor akkurat det?

Hvis jeg ikke orker å lage matpakke selv, finner jeg noe i salatbaren i kantina. Jeg putter oppi det jeg liker.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

Ja. Det forsøker jeg å få til. Enten spiser jeg grovbrød med hvitost eller en salat.

Ved siden av drikker jeg som regel en kopp te.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / HELSESEKRETÆRER

Sekretærene får nye oppgaver Før var lederne i Helse Nord-Trøndelag nedsyltet i papirarbeid. Nå har helsesekretærer overtatt mye av jobben.

E

tter to år som prosjekt, er helsesekretærene som støtter lederne blitt en fast ordning ved sykehusene i Levanger og Namsos.

– Oppgavene er interessante, mangfoldige og utfordrende. Det er gøy, sier Randi Holmli med et smil.

– Jeg er kommet enda nærmere sykehushverdagen og de ansatte på sykehuset, legger Sissel Laila Nyberg til.

RETT PERSON GJØR JOBBEN

– Det er stadig flere datasystemer som skal ved­likeholdes både for personalet, saksbehandling og samhandling med kommunene. Det er ingen grunn til at en spesialsykepleier skal gjøre rene kontoroppgaver, påpeker Holmli.

– Jeg tror mange ledere syns det er godt å slippe referatskrivingen fra møter. Og selv om jeg innimellom må finne presis informasjon om medisinske kongresser eller noe annet, så er det ikke noe problem. Jeg vet hvor jeg finner svar, dessuten har vi jo Google, sier Nyberg og ler.

16 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: NED ALLEY

KJENNER SYKEHUSET

I starten var det fort gjort at lederen fortsatt gjorde ting selv.

LAILA NYBERG

De to sekretærene vi møter i Levanger har lang fartstid på sykehuset. Holmli har jobbet i 26 år og er teamkoordinator for servicesenteret og sekretær for røntgen, i tillegg til halv stilling som lederstøtte.

Nyberg har jobbet 34 år på sykehuset. Hun er i 100 prosent stilling som lederstøtte på medisinsk klinikk. Også på sykehuset i Namsos jobber en sekretær i full stilling med lederstøtte.

EFFEKTIV SMØRING

Sekretærene fungerer som smøring i systemet.

De har også overtatt en del oppgaver fra per­sonalavdelingen. De viser vikarer og nyansatte rundt på sykehuset, sørger for datatilgang og ikke minst at tilgangene fornyes til riktig tid. Både vikarer og ansatte vet hvem de skal spørre om timelister for ansatte, pasientskolene eller uferdige dokumenter i elektronisk postjournal.

– Trenger jeg en underskrift, får jeg den der og da. Det er mye mer effektivt enn å vente på postgangen, sier Nyberg.

VINN-VINN: Lederne får tid til å

lede, og helsesekretærene Sissel Nyberg (t.v.) og Randi Holmli får utfordrende oppgaver.

NYE OPPGAVER FOR HELSESEKRETÆRENE • Sette opp turnus for leger og sykepleiere.

• Skrive referat fra alle møter som krever det.

• Forlenge vikariater og følge opp vikarer, studenter og nyansatte med timelister, lønn, ønsker om vakter, frister i IA-arbeid.

• Avvik og varsel til/fra kommunene.

• Regnskap over vanedannende medikamenter, statistikker hoftebrudd, melde om korridorpasienter.

• Organisere tilbudet til pasienter som skal på hjerte-, lunge- eller slagskoler.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / HELSESEKRETÆRER

Hva betyr helsesekretæren for deg?

AVD.SYKEPLEIER K ARI AUR AN SJØLYST

– Jeg har ansvar for 70 ansatte syke- og hjelpepleiere. Sekretæren har overtatt og følger opp mange administrative oppgaver i forbindelse med de ansatte. Jeg har fått mer tid til å lede.

EFFEKTIV: Randi Holmli har

lang erfaring i å sørge for gode systemer og oppdaterte lister på sykehuset.

TAR LITT TID

Sluttrapporten fra lederstøtteprosjektet i Helse Nord-Trøndelag peker på at det i starten var vanskelig for lederne å gi slipp på oppgaver og være trygg på at de ble ivaretatt.

– Veien ble til mens vi gikk. I starten var det fort gjort for lederen å fortsette å gjøre ting selv, forteller Nyberg.

– Dessuten har vi markedsført oss og foreslår oppgaver vi kan ta. Og ofte blir det sånn, legger Holmli til.

BLITT UUNVÆRLIGE

«Jeg kan ikke lenger se for meg at jeg kan klare meg uten sekretæren. ...Nå har jeg tid til lederoppgavene,» står det i sluttrapporten.

Avdelingsleder Hilde Fossland har fulgt prosjektet. Hun er veldig fornøyd.

– Sekretærene har fått en lang liste med mangfoldige oppgaver. Før slet mellomlederne, for det skal en viss mengdetrening til for å gjøre en oppgave raskt. Den øvelsen får sekretærene i og med at de overtar oppgaver fra flere ledere, sier Fossland.

18 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

LEDERSTØTTE HELSE NORD-TRØNDELAG • Driftsoppgaver flyttes fra leder til helsesekretær og frigir tid til ledelse.

• Leders tidsbruk på administrative oppgaver er redusert med fem timer i uka.

INGRID HERMANN, AVD.OVERLEGE

– Det er flott å ha lederstøtte, og godt å slippe all sjekking med turnusplanlegging. Aller best er det at sekretæren er et filter og kan finne og gi informasjon når det trengs.

• Helsesekretærenes kompetanse dekker godt de oppgavene de har.

• Det er ikke noe problem at hver helsesekretær støtter 5–7 ledere.

• Sekretæren overtar også oppgaver fra personalavdelingen.

• Etter tre måneder opplevde lederne å få frigitt noe tid, etter ni måneder var målet nådd.

• Sekretærene kjenner institusjonen og de viktigste datasystemene, både pasientrelaterte- og personalsystemer.

RUNE WAGNILD, AVD.R ADIOGR AF

– I tillegg til å avlaste med å administrere, tar sekretæren akuttoppgaver som å ta backup og sende foto når de skal videre til telemedisinske klinikker for gransking.

VINNERE: Celina Sørensen Tollefsen tok

gull i helsefag. På andreplass kom Julie Eiksund, og tredjeplass ble delt av Julie Osa Horgen og Maiken Helgå Bråten.

FOTO: MARTINE GRYMYR, FAGFORBUNDET

AKTUELT | PÅ JOBB

Dette er vinnerne i yrkes-NM Celina Sørensen Tollefsen er norgesmester i helsefag, og Silje Marie Olaussen og Madelen Nilsen vant klassen i barne- og ungdomsarbeid.

Fra hele landet deltok 230 lærlinger i konkurransen om å bli norgesmestre i 23 ulike fag.

Ifølge dommerne var Celina Sørensen Tollefsen fra Harstad tydelig i sin håndtering og holdt hodet kaldt selv under akuttoppgaven hun fikk i finalen. I finalen for helsefag konkurrerte hun mot seks andre deltakere.

– Dette er profesjonelle yrkesutøvere som viser fram det de kan. De får tøffe oppgaver som viser hvilke situasjoner de kommer til å

Vi er helt avhengig av gode og dyktige fagarbeidere.

METTE HENRIKSEN AAS.

møte ute i det virkelige liv, det yrkeslivet som venter dem når de blir ferdig utdannet helsefagarbeidere, sier leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Iren Luther, som fulgte konkurransen i Bergen i midten av oktober.

I barne- og ungdomsarbeiderfaget kjempet 13 tomannslag. Silje Olaussen og Madelen Nilsen fra Hordaland gjorde en solid innsats i første konkurranse og fortsatte gjennom hele mesterskapet. Til slutt ble innsatsen kronet med seier.

– For meg er barne- og ungdomsarbeiderfaget ett av de viktigste yrkene vi har i dag.

Vi er helt avhengig av gode og dyktige fagarbeidere. Deltakerne er rollemodeller som kan inspirere andre til å velge dette yrket, sier leder av Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / ELDRE OG UTVIKLINGSHEMNING

Finner glede i fellesskapet

Ved Håstein seniorsenter er hovedmålet klart: Å være en trygg og trivelig møteplass for eldre med utviklingshemning.

J

eg liker meg veldig godt her, det er sosialt. Det er for få sånne steder der folk av alle kategorier kan samles, sier Bente Henriksen.

Hun bor alene og tar turen til Håstein seniorsenter på Laksevåg i Bergen flere ganger i uka. Her kan hun få stelt føttene, spise et godt måltid sammen med andre, delta på utflukter eller konserter, drive med håndarbeid, male eller bake. Aller best trives Bente når sang og musikk står på programmet.

Derfor setter hun seg ivrig i ringen når spesial­ hjelpepleier Dina Svea inviterer alle med på helsedans. En blanding av sang og rytmiske bevegelser.

FØRSTE SENTER UT

Da Håstein seniorsenter åpnet i 2008, ble det lansert som Norges første seniorsenter for utviklingshemmede. Siden har Bergen kom­ mune åpnet ett til, Myrdal seniorsenter, på den andre siden av byen. Skjoldvor Haukaas er leder begge steder, og deler arbeidstida likt mellom dem.

– Vårt hovedmål er å være en trygg og trivelig møteplass. På lik linje med andre som blir pensjonister trenger utviklingshemmede noe å gå til som gir livet mening og kvalitet. Å møte andre og føle seg inkludert i et fellesskap gir god livskvalitet, sier Haukaas, som trekker fram det felles måltidet som helt sentralt.

– Å sitte sammen ved et langbord og spise mat 20 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

som de gjerne har vært med på å lage, er veldig viktig, spesielt for dem som bor alene.

GENERASJON INSTITUSJON

Våre eldre er spesielt sårbare.

De forstår ikke den normale aldringsprosessen.

SKJOLDVOR HAUKAAS

Det særegne med de eldre som vanker på senteret, er at de tilhører en generasjon som er oppvokst på institusjon. Samtidig mistet mange kontakt med venner og nettverk i forbindelse med HVPU-reformen. På Håstein har flere møtt hverandre igjen. Mange har også levd hele livet med funksjonshemninger, diagnoser og sykdommer.

– Men de kan lite om hva det vil si å være eldre, fordi ingen har snakket med dem om det.

Her kan vi gi dem nødvendig støtte og veiled­ ning, sier Haukaas.

Erfaringen er at informasjon, som at mer synlige blodårer og flekker på huden er normalt når vi blir eldre, motvirker angst og skaper trygghet.

FANGER OPP SYKDOMSTEGN

På Håstein er personalgruppa stabil med lavt sykefravær, og de har god kompetanse på aldring og utviklingshemning. Faste gjøremål bruker de til å observere sykdomsutvikling. For eksempel oppdage begynnende demens eller registrere forverret demens.

Ett overordnet prinsipp er å støtte og stimulere uten å overbelaste. Senteret er preget av ro.

– Våre eldre har lite reservekapasitet. De må

ALLE BLIR SETT: En sang

der alle blir nevnt og hilst på skaper felles hygge. Astrid Stø er kommet til Kari Hansen.

Berit Dalen, Dina Svea ( t.h) og Anne Margrethe Fjelltvedt følger med.

slippe å yte maksimalt hver dag. Det kan føre til dårligere funksjonsnivå og psykisk helse, sier Haukaas.

EN VERDIFULL ARENA

Mange har lite nettverk, og særlig for dem som ikke bor i et fellesskap, betyr det mye at personalet hjelper dem med småting. Som å sy i en knapp eller ringe et kontor. Senteret skal være et sted med mange tilbud og få krav. Og et sted der hver enkelt får sette egne ord på sine liv.

– Vi ser at det er verdifullt å ha en arena utenfor hjemmet. På den måten kan våre seniorer komme hjem og fortelle hva de har opp­ levd i dag, sier Skjoldvor Haukaas.

Også fra pårørende kommer det mange tilbakemeldinger om at dette er et godt tilbud.

Liv Tunes sitter i sofaen og strikker. Hun er ganske fersk som pensjonist og fikk tilbud om å begynne på Håstein etter sommeren.

– Det er så kjekt å komme hit. Folk er veldig greie. I går var jeg på dansekurs, og i dag har jeg bakt eplekake til alle sammen.

HÅSTEIN SENIORSENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Drives av Bergen kommune. Kjernetid kl. 9.30–13.30. 28 brukere. 5,4 stillinger

MYE Å LÆRE: Senait Hagos er lærling på Håstein seniorsenter. Her har de ansatte stor kompetanse om eldre med utviklingshemning.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / AKTUELT

SJUKEHEIMSMATEN ER BEST I VINSTRA

FOTO: K ATHRINE GEARD

* God og tradisjonell mat på Sundheim bo- og treningssenter i Vinstra ga kjøkkenet seier i konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk 2016.

Om lag 200 institusjonar deltok i konkurransen i år, og fem finalistar kjempa om fyrstepremien på 30.000 kroner.

Dei andre finalistane var Gloppen omsorgssenter i Sogn og Fjordane, Løten helsetun i Hedmark, Vanylven helse- og omsorgssenter i Møre og Romsdal og Økernhjemmet i Oslo.

«Kjøkkenet ser ut til å vere institusjonen sitt hjarte både for dei som bur der fast, dei som kjem frå omsorgsbustadar rundt om, og dei som brukar staden som si kantine. Kjøkkenet er ein ressurs i lokalsamfunnet,» heiter det i grunngjevinga til juryen.

Alle finalistane fekk besøk av ei arbeidsgruppe med representantar frå Forbrukerrådet, Pårørandeaksjonen og Landbruks- og matdepartementet.

BEMANNINGSNORM: Fagforbundet ønsker flere ansatte og økt kompetanse blant alle

ansatte i barnehagene.

FOTO: ERIK M. SUNDT

ØNSKER FLERE ANSATTE OG ØKT KOMPETANSE

VINNAREN: Sundheim bo- og treningssenter i Oppland

bruker helst lokale råvarer.

* Regjeringen har varslet at de vil komme med et forslag om ny bemanningsnorm i barnehagene til våren. Politisk leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, etterlyser penger til å styrke barnehagebemanningen i forslaget til statsbudsjettet.

– Vi savner penger både til å styrke bemanningen i barnehagene og til å styrke de ansattes kompetanse.

Vi hadde sett for oss at det lå penger til en konkret bemanningsnorm

i budsjettet, men det gjorde det ikke, sier hun.

Forbundet har lenge jobbet med å lovfeste kompetansen til barne- og ungdomsarbeidere, på samme måte som for barnehagelærere.

Fagforbundet støtter forslaget om å styrke kompetansen til de ansatte, men understreker at dette må gjelde alle ansatte, og at ansatte uten formell kompetanse må prioriteres når midlene skal deles ut.

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

FAMILIEN TRÅR TIL

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

22 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

* Bare 20 prosent av mennesker med demens deltar på dagaktivitetstilbud. Gjennomsnittlig er de på dagsenter 1,5-2 timer i uka. Kostnadene for dagaktivitetstilbud er omtrent 1200 kroner per person i måneden.

Hele 90 prosent av personer som lider av demens, mottar hjelp fra pårørende. Siste måned før innleggelse på sykehjem yter pårørende hjelp til pasienten i gjennomsnitt 160 timer i måneden.

Tallene er fra prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens.

Nyhet!

Så enkel å bruke at alle kan redde liv.

Patentert plasterautomat

Nye Cederroth First Aid Kits er våre mest innovative førstehjelpsvesker noensinne. Nytt robust design, oversiktlig innhold og produkter med selvforklarende illustrasjoner gir alle muligheten til å redde liv. Overalt.

Oppdag hele serien på www.firstaid.cederroth.com | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | HJELPEPLEIER MED BESØKSHUND

Medisin på fire bein

Blodtrykket faller og praten flyter lettere når de gamle får besøk av Mira. Blandingshunden er dronning på sykehjemmet.

M

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

ira (7) tripper ved siden av Monica NordahlPedersen gjennom korridorene på Nome sjukeheim. Vimsende etter kommer det lille nøstet Cindy på ni måneder. Når de tre kommer inn på stua i skjerma avdeling, får en av de gamle damene øye på valpen og utbryter: – Har du sett noe så snålt?

Det er ikke ofte at mennesker med demens samtaler seg imellom. Helst vil de snakke med pleierne. Men det ser ut til at Cindy gir dem en felles opplevelse, og de henvender seg delvis til hunden og delvis til hverandre når de forteller hvor fin hun er.

Ekvipasjen med Monica i spissen er kjente og populære gjester på skjermet avdeling. Mira er utdannet besøkshund i regi av Telemark Røde Kors. Cindy begynner på den formelle skoleringen etter jul.

DEILIG PELS

Monica Nordahl-Pedersen er hjelpepleier og arbeider som aktivitør på aktivitetssenteret ved sykehjemmet. Her forsøker hun og avdelings­ 24 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

+ BESTE MED JOBBEN Å gjøre andre mennesker glade, og få et smil tilbake.

STØRSTE UTFORDRING Når du arbeider med gamle, opplever du iblant at en du er glad i, dør.

leder Tone Cecilie Kornstad å fordele oppmerksomheten på åtte–ti brukere fire dager i uka.

Mira og Cindy trår til en av dagene. Da går de gjerne på tur sammen med brukerne, og sammen besøker de også skjerma avdeling.

Monica forteller at nesten alle vil ha kontakt med Mira, og at hunden faller til ro på ethvert fang. Da er det noe annet med den livlige Cindy.

Hun blir møtt med litt skepsis.

– Men når de bare får kjent på den myke pelsen hennes, er de fortapt, smiler en stolt matmor.

EFFEKTIV MILJØBEHANDLING

Det var da hun sammen med ti–tolv kollegaer tok Demensomsorgens ABC, at Monica Nordahl-Pedersen fikk ideen til å kvalifisere Mira til å bli besøkshund.

– På ABC-kurset lærte jeg at ikke alle med demens får riktig medisinering og stimuli, forteller hun. Hjelpepleieren ble overbevist om at miljøbehandling kan redusere behovet for en del medisiner.

– Dermed bestemte jeg meg for å bruke hunden for å gi litt ekstra til de brukerne som trenger det, sier hun.

DERFOR BLE JEG HJELPEPLEIER – Jeg var lei av å være barkeeper, men ville fortsette å arbeide med mennesker.

Navn: Monica Nordahl-Pedersen Yrke: Hjelpepleier med besøkshund Bor: Nome i Telemark | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | HJELPEPLEIER MED BESØKSHUND

GODT Å TA PÅ: Den myke pelsen til Cindy er en nytelse for hundeelskeren Karla Skarrdal.

Monica tok kontakt med Røde Kors for å teste Mira. Det viste seg at Mira var ideell som besøkshund. Hun bestod alle de krevende testene med glans, og Monica fikk klar beskjed: Kjør på.

Etter ett år med trening og to helger på kurs, fikk ekvipasjen sertifikat som besøksvenn og -hund. Som den ildsjelen hun er, har Monica selv betalt reiser og overnatting i forbindelse med kurset, trent på fritida og vært besøksvenn for Røde Kors i ett pliktår etter endt opplæring.

Men hun understreker at arbeidsgiver ga henne fri med lønn siste kurshelg.

OMSORG I PELS

Etter tre år sammen med Mira på sykehjem, er hun overbevist om at eldreomsorgen trenger flere besøkshunder.

– Jeg ser at de gamle har glede av å være sammen med Mira og Cindy. Og vi vet blant annet at blodtrykket går ned i samvær med dyr, sier Monica. Hun har også erfart at brukere har 26 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

kunnet redusere bruken av beroligende medisiner takket være hundene.

– Mira merker også når noen er urolig. Da setter hun seg rolig ned foran vedkommende, forteller hjelpepleieren.

Jeg ser at de gamle har glede av å være sammen med Mira og Cindy.

Monica NordahlPedersen

PÅ JOBB

Når Mira får på seg vesten, er hun på jobb. Hun forholder seg profesjonelt tålmodig til alle hun møter.

– Jobben er krevende, så det er viktig at hun bruker det hun har av energi på beboerne.

Mange ansatte vil også hilse på, men jeg prøver å unngå at hun bruker mye tid på dem, for da har hun mindre å gi dem hun er her for, sier Monica.

De første gangene hjelpepleieren kom på jobb sammen med Mira, opplevde hun iblant sårende kommentarer fra kollegaer som ikke skjønte verdien av tiltaket. Nå ser de fleste at Mira og Cindy har en positiv effekt på beboerne på sykehjemmet.

Monicas råd for omsorg med pels BRA Å GJØRE

SE SÅ SØT: Lena Fjågesund oppfordrer Lilly Hørte til å nærme seg den ufarlige bylten.

• Du må lese hunden og gi henne fri når du ser hun er sliten.

• Valper og hunder som ikke er ferdig opplært, må holdes i bånd.

• Du må nærme deg rolig beboere som ikke kjenner hunden. Kanskje kan han eller hun først kjenne på pelsen med bare en finger.

Når beboeren er trygg, vil han gjerne ha hele hunden i fanget.

• Hundepelsen må vaskes før de skal på sykehjem. Snuten må vaskes etter hvert måltid.

• Hunden må også vaskes etter at de har vært på sykehjemmet.

• Hvis du har en hund som sikler mye, må du ha med klut og tørke den. Beboeren må også få et håndkle i fanget før hunden tar plass.

• Pass på at beboerne får vasket hendene etter å ha kost med bikkja.

HELT FEIL

KRAV TIL HUND OG BESØKSVENN Vanlige anbefalinger er at hundeeier bør være over 18 år, og ha noe erfaring med hund og hundetrening. Hunden bør være minst 2,5 år og godt sosialisert, rolig og trygg i omgang med mennesker.

UT PÅ TUR: Mira er intelligent og rolig. Hun blir gjerne med på tur med Karla Skarrdal.

Hvis du ønsker å bli besøksvenn med hund, kan du ta kontakt med Røde Kors eller Norsk Terapihundskole. Etter kurs og tester kan du og hunden din blir sertifisert som besøkshund.

• Gå aldri alene inn på avdelingen med hunden. Hvis en beboer blir akutt syk, må en pleier som kjenner beboerne ta seg av den syke mens du tar deg av hunden.

• Du bør ikke ta med hunder på sykehjem uten først å snakke med renholderne.Hvis de ikke er innstilt på merarbeid, kan du tilby deg å gjøre rent etter hunden.

• Ikke ta hunden inn på en avdeling før du er sikker på at ingen av beboerne eller pleierne er allergiske. Kanskje må du møte beboeren som trenger hundeselskap et annet sted.

• Ikke ta med hunden i den verste røyteeller løpetida.

• Ikke press beboere som ikke takler hunder til å nærme seg hunden. Mange beboere med utviklingshemning har mindre glede av å være sammen med dyr enn andre.

• Ikke la hunden arbeide mer enn halvannen time om gangen. Da sliter du den ut.

• Ikke la hunden bruke opp energien på kollegaene dine.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / AKTUELT

MISFORNØYD: Helsefarbeidere FOTO: CHRISTIAN VASSDAL

frykter de ikke får tid til familie og venner på grunn av den nye turnusen. Fra venstre: Nina Vedhus, Veronica Tollefsen, Torunn Røisgaard og Birgitte Bjørnsrud.

Helsefagarbeidere er opprørt over turnusene Helsefagarbeiderne i en ny vikarpool må jobbe hver andre helg. De andre ansatte jobber hver tredje helg. Forskjellsbehandling, mener de.

TEKST: VEGARD VELLE FOTO: CHRISTIAN VASSDAL

Nylig fikk helsefagarbeidere på Bergtun omsorgssenter i Nore og Uvdal tilbud om utvidet stilling. Det hadde de krav på etter fire år som ekstravakter. Men tilbudet hadde en pris.

– Hvis vi ikke ønsket å jobbe annenhver helg, ville vi ikke få tilbud om utvidet stilling, forteller helsefagarbeiderne Birgitte Bjørnsrud, Torunn Røisgaard, Veronica Tollefsen og Nina Vedhus.

GÅR UT OVER FAMILIEN

– Selv om det er lovlig, er det urettferdig.

28 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

« Vi kan ikke endre på hele turnusplanen midt i en turnusperiode.

LIS BERIT NERLI, KOMMUNALSJEF I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Det går ut over det sosiale livet vårt og familien, sier de.

De understreker at de er glad i både faget sitt, arbeidsplassen og kollegaene.

– Vi er klar over at dette er en turnusjobb, men hvorfor kan ikke heller alle jobbe to– tre ekstra helger i året? foreslår helsefagarbeiderne.

Flere av de nyansatte vurderer å slutte.

– Jeg vil heller si opp enn å jobbe annenhver helg. Da pendler jeg heller, sier Torunn Røisgaard. De andre samtykker.

VIL VURDERE TURNUSENE

Kommunalsjef Lis Berit Nerli sier kommunen vil vurdere turnusene.

– Vi kan ikke endre på hele turnusplanen midt i en turnusperiode. Men vi vil drøfte saken med fagorganisasjonene. Vi har fulgt lovverket om at vikarer skal få en fast stilling tilsvarende det de har jobbet i som ekstravakt. I tillegg tilbød vi dem en høyere stillingsandel, sier Nerli.

PÅ NETT | LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS

LES PÅ FAGBLADET.NO GRØNNE TAK ER FRAMTIDA Nå trenger byene våre grønne tak som kan absorbere vann, mener Bent C. Braskerud i vann- og avløpsetaten i Oslo.

FOTO: COLOURBOX

SOSIALFAGLIG KOMPETANSE I SKOLEN

VANSKELIG: Uten god kunnskap kan det være vanskelig å fange opp symptomer på

demens.

Godt liv for pasienter og pårørende

Lese mer om demens på fagbladet.no

TRE HOVEDPUNKTER Den viktigste behandlingen vi kan gi personer med demens, er det vi kaller miljøbehandling.

Det handler om å tilrettelegge de fysiske rammene (omgivelsene), de psykososiale ram-*mene (menneskene) og aktiviteter.

1

Det å snakke med personer med demens og pårørende om døden og hvilke ønsker de har for den siste tida, er viktig for å tilrettelegge for en best mulig avslutning på livet.

2

FLERE ELDRE I INKASSOFELLA De aller fleste opplever en ny økonomisk hverdag som pensjonister. Inntektene blir redusert, de må tære på oppsparte midler og ofte justere forbruket, skriver økonomiprofessor Tor Busch.

KLIMAENDRINGEN KREVER EN STERK OFFENTLIG SEKTOR

Demens gjør oss sårbare. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, trenger den syke mye hjelp og støtte fra dem som står rundt. Det er også en utfordrende sykdom for pårørende. Å ha gode fagkunnskaper om sykdommer, tilstander og skader som kan føre til demens, er viktig for å forstå symptomene og tolke atferden rett.

SIGNE TRETTETEIG er stipendiat og sykepleier MSc med geriatri, demensomsorg og alderspsykiatri som kompetanse- og arbeidsområde.

Forskere mener det er mye å hente på å styrke fellesskapsfølelsen i klassen, skriver Gunn Iren Gulløy Müller i Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Hjemmetjenesten henger litt igjen på demensfeltet, derfor ønsker vi å løfte fram dette området i Demensboka ved å gi det et eget kapittel.

3

For å redusere utslipp, tilpasse oss et varmere klima og håndtere krisene som skapes av klimaendringene, er det nødvendig med en sterk offentlig sektor.

+ MER PÅ NETT: TONE SCHOU VETLESEN: Trenger vi åttetimersdagen?

AASLAUG DROTNINGSVIK: Godt ernæringsarbeid virker HENRIETTE JEVNAKER: Teppefall for dansk teaterfag?

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / BARNEHAGE

Faste team best for barn og voksne Ringerike opprettet et team på sju fast ansatte som jobber med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

M

aten står på bordene i Veien barnehage utenfor Hønefoss, men to plasser står tomme.

Bjørn Smith og gutten han har ansvaret for har måttet ta en liten timeout for seg selv, men i løpet av noen minutter er begge smilende på plass sammen med resten av gruppa.

Det er slik Bjørn Smith jobber. Han er en av sju barne- og ungdomsarbeidere i et team i Ringerike kommune som jobber mot enkeltbarn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven.

– Vi jobber en til en med barna. Noen dager fungerer ungene veldig godt sammen med de andre barna på sin avdeling, andre dager kan det være vanskeligere å få dem til å fungere i ei gruppe, og da må vi finne på andre ting. Det gjør arbeidsdagen min variert, og noen ganger utfordrende. Jeg får virkelig brukt kompetansen min som barne- og ungdomsarbeider, forteller han.

– I tillegg er hele teamet samlet i en egen enhet sammen med spesialpedagogene og rådgiverne i PP-tjenesten, og det har gitt oss et 30 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

fagmiljø som er både inspirerende, lærerikt og utviklende, legger han til.

« Jeg er veldig glad for at løsningen innebærer faste og hele stillinger.

HOVEDTILLITSVALGT MAY BRITT SUNDAL

FRA VIKAR TIL FAST

Enkelte barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har blant annet rett til å ha en barnehageansatt som følger dem opp en til en. Tidligere ble dette gjort ved at den enkelte barnehagen ansatte en vikar som fulgte barnet så lenge det gikk i barnehagen, og som måtte slutte når barnet sluttet eller at vedtaket om oppfølging opphørte.

– I 2012 begynte vi en prosess for å se hvordan vi både kunne gi en bedre og mer kvalitetssikret tjeneste til foreldre med barn som hadde slike vedtak. Samtidig ønsket vi også å være en bedre arbeidsgiver for de ansatte som skal følge opp barna, forteller kommunalsjef for oppvekst og kultur i Ringerike kommune, Marianne Mortensen.

Kommunen gikk bredt ut og inkluderte de ansattes organisasjoner i prosessen, og resul­ tatet ble at det i 2013 ble lyst ut sju nye, faste stillinger. Etter vår mening innebærer dette at vi kan gi en bedre og mer stabil tjeneste, samtidig som sju nye ansatte får mye større jobbtrygghet,

FAST STILLING: Bjørn Smith var en av dem som fikk fast stilling da Ringerike kommune omorganiserte barnehagetjenesten for barn med vedtak om særskilt oppfølging.

og dette har vi klart uten å øke budsjettet for oppfølging av barn med rett til speisalpedagogisk hjelp, sier Mortensen.

Samtidig er hver av de sju ansatte knyttet til enkeltbarn og enkeltvedtak, og ikke til noen bestemt barnehage. Det vil si at de må bytte barnehage med jevne mellomrom avhengig av hvor barna de skal følge opp får plass.

MÅ JOBBE I FLERE BARNEHAGER

– Jeg har vært innom fem barnehager så langt, og for meg går dette veldig greit. Jeg syns det er interessant og spennende å bytte miljø fra tid til annen. Jeg er også alltid blitt tatt imot med åpne armer og blitt godt inkludert når jeg har skiftet barnehage, sier Bjørn Smith.

– Men når jeg jobber med ett enkelt barn som jeg skaper tillit hos og blir godt kjent med, så er det selvsagt vemodig når det skal slutte eller vedtaket opphører slik at vi ikke skal være sammen mer, legger han til.

GODT INKLUDERT

Hovedtillitsvalgt May Britt Sundal er svæt fornøyd med måten Ringerike kommune har organisert denne tjenesten på.

– Vi ble godt inkludert i prosessen, og jeg er veldig glad for at løsningen innebærer faste og hele stillinger, der det før ble brukt vikarer. Det er slik vi ønsker at kommunen skal organisere tjenestene, sier hun.

Andre kommuner har også begynt å se på hvordan de skal organisere oppfølging av barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, og Marianne Mortensen har blant annet vært i Nittedal for å fortelle hvordan de har gjort det i Ringerike.

FORNØYD: Kommunalsjef Marianne Mortensen og hovedtillitsvalgt May Britt Sundal er enig om at måten Ringerike har organisert tilbudet til barn med vedtak om sæskilt oppfølging fungerer svært bra.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 31

LOfavør + Ving = fordeler til deg

Det finnes utallige spennende reisemål å oppdage langs den spanske kysten.

Costa Brava, Costa Dorada, Costa Blanca og Costa del Sol venter på deg!

Uansett hva du velger får du en ferie med behagelig temperatur, storslagen natur, fantastisk middelhavsmat og ikke minst – deilige solskinnsdager.

Kanariøyene, den herlige øygruppen i Atlanterhavet, har med sitt solsikre vær og deilige strender lokket til seg turister i en årrekke. Hver øy har sin egen sjarm, uansett om du velger Gran Canaria, Tenerife, Fuerteventura, Lanzarote eller La Gomera. Vi har sendt reiseglade nordmenn til Kanariøyene siden 1958 – nå er det kanskje din tur?

Ving har nesten 50 års erfaring med golfreiser, og sånt blir det bra reiser av. Du kan reise til de mest populære golfreisemålene i Spania som Gran Canaria, Tenerife og La Gomera, og det spiller ingen rolle om du er nybegynner eller erfaren. Enten reiser du på en sol- og badeferie med litt golf, eller en golfferie med litt sol og bad – det er helt opp til deg.

DINE MEDLEMSFORDELER: DU FÅR ALLTID 500,- I RABATT Du får alltid 500,- i rabatt (pr. bestilling) på alle* nye bestillinger i tillegg til eksisterende rabatter. * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser).

32 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

DU KAN ALLTID OMBESTEMME DEG

Du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. Fordelen gjelder fra den dagen du bestiller og inntil 42 dager før avreise, og har en verdi på 500,- pr. person.

Fordelene gjelder nye bestillinger via lofavor.no eller via telefon 815 32 600.

Betingelser gjelder - se ving.no/lofavor for mer informasjon.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

OSLO, NORGE 1,7 %

BEIJING, KINA 4,1 %

RIYADH, SAUDI-ARABIA 3,16 % I DENNE SEKSJONEN:

34 S

DHAKA, BANGLADESH 3,6 %

LUANDA, ANGOLA 4,25 %

KILDE: SSB OG DEMOGR APHIA.COM, BASERT PÅ FNs 2010–2020-TALL.

NORGE I VERDEN

Hovedstad i sterk vekst * Oslo er blant de raskest voksende byene i Europa.

Dagens befolkning på 658.390 personer utgjør rundt 13 prosent av Norges befolkning.

I 2030 vil Oslo ha 819.000

innbyggere, ifølge en befolkningsprognose fra statistisk kontor i Oslo kommune. Ifølge Statistisk sentralbyrå er årsaken til den raske veksten høy innvandring, et attraktivt

arbeidsmarked og en ny trend med at folk blir boende i byen.

Hovedstaden har en ung befolkning, og veksten vil fortsette i lang tid.

* Oslo vokser med en befolkning tilsvarende innbyggertallet i Molde eller Kongsberg annet hvert år.

* antall daglige pendlere til Oslo tilsvarer befolkningen i Telemark, ca. 170.000.

Møt seks tillitsvalgte som representerer egenskapene som forbundets tillits-valgte har.

44 S

Undervisningsbygg og fagfolk strides om elsikkerheten ved en skole som bygges i Oslo.

54 S

Under Arendalsuka tilbys aktiviteter som skal få barn og unge til å forstå kompliserte sammenhenger i samfunnet.

* fra 2007 og fram til i dag har Oslo fått over 11.000 flere barn i grunnskolealder, mens det i resten av landet har vært en nedgang på 4800.

* det er like mange innbyggere i Oslo som i Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger til sammen.

FOTO: WERNER JUVIK

VISSTE DU AT ...

60 S

Det er pinlig hvis regjeringen stemmer imot et atomvåpenforbud i FNs generalforsamling, mener Erling Borgen.

| 2016 | 2016| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

| tema | tillitsvalgte|

Støttespillerne Fagforbundet har flere tillitsvalgte enn Narvik har innbyggere. Møt seks av dem som gjør en stor jobb for medlemmene.

N

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG PER FL AKSTAD

FOTO: WERNER JUVIK

oen ganger trenger du en som kan gå i krigen for deg, som tar den kampen du kanskje ikke har kunnskap – eller krefter – til. Andre ganger trenger du en som hører på deg og kan være der for deg.

Hverdagen til Fagforbundets tillitsvalgte er mangfoldige og utfordrende. Jobben deres krever både engasjement og kunnskap, og selv for dem som er helt frikjøpte, strekker arbeidsdagen sjelden til. Det kan bli

34 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

mange kvelder og helger i medlemmenes tjeneste.

– Våre tillitsvalgte er ryggraden i hele organisasjonen. De jobber tett på både medlemmene og arbeidsgiverne, og har en unik mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. I tillegg er de viktige lytteposter som gir oss viktige innspill fra arbeidsplassene, sier forbundsleder Mette Nord.

Møt ferskingen, langdistanseløperen, nerden, politikeren, sjelesørgeren og krigeren. De representerer mange av de viktige egenskapene Fagforbundets tillitsvalgte har.

Sjelesørgeren Hilde Sørdalen Leder i Fagforbundet Tønsberg – Å være et medmenneske er en viktig del av det å være tillitsvalgt.

Det handler om å få til den gode samtalen med enkeltmedlemmene, mener Hilde Sørdalen.

Hun brenner for rettferdighet og blir lett engasjert. Fagforeningslederen i Tønsberg har stilt opp for medlemmer som har mistet jobben, blitt alvorlig syke eller har opplevd et samlivsbrudd. Hun har tilbudt en skulder å gråte på, hun har trøstet, gått turer, vært med på legebesøk og hjulpet til med praktiske ting – også på fritida.

– Hvis du detter ut av arbeidslivet og ikke har familie rundt deg, hvem skal stille opp? Noen saker er tragiske, og de tar du med deg hjem.

– Hvorfor har du stilt opp slik du har gjort?

– Det er vel sånn jeg er. Jeg bryr meg om mennesker, og spesielt dem som har det vanskelig.

I starten kunne telefonen ringe til alle døgnet tider, og det kunne være vanskelig å si nei. Med tida har Sørdalen blitt flinkere til å sette grenser.

– Jeg har jo familie og fritid jeg også. Nå forteller jeg at jeg er opptatt, og at vi heller får snakke når jeg er på kontoret, sier Sørdalen.

Det var ikke tall og paragrafer som lokket henne til å bli tillitsvalgt.

– For meg er menneskene viktigst. Heldigvis har jeg kollegaer på kontoret som er flinkere enn meg med tall.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 35

| tema | tillitsvalgte|

Krigeren Bjørn Willumsen Leder i Fagforbundet Tromsø Han har slått både til høyre og venstre og opptil flere ganger blitt anklaget for å være den som egentlig styrer Tromsø. For mange politikere har han vært en pest og plage. Bjørn Willumsen liker seg godt i skuddlinjen.

– Under valgkampen i fjor fikk jeg høre at jeg var hatobjekt nummer én i det forrige byrådet. Det tok jeg som et kompliment, smiler Willumsen.

Den markante fagforeningslederen går ikke stille i dørene. Han tør å snakke makta midt imot. Også når han har ment at Arbeiderpartiet har blitt for høyrevridd. I 2002 ble han forsøkt eksludert fra partiet, men han bet seg fast. I ukevis var han på forsiden av lokalavisene. Han ble kalt det ene og det andre.

– Jeg var overhodet ikke et offer, for jeg hadde sjøl vært stor i kjeften og gått hardt ut. Står du i krigen, må du regne med harde slag, erkjenner Willumsen.

36 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN

«Tillitsvalgte må av og til leve etter Fantomets valgspråk: Vær hard mot de harde.»

Det meste har prellet av. De mest krevende årene var fireårsperioden fra 2011 med et Høyre- og Fremskrittspartiflertall i kommunestyret. De kommunale tjenestene ble truet med privatisering.

– Men de blå-blå fikk gjennomført lite av slikt i løpet av sine fire år i rådhuset. Det som driver meg er kampen for velferdsstaten og en offentlig velferdsproduksjon uten profitt, i et samfunn uten for store forskjeller mellom folk.

Ferskingen Ummu Aylin Saracoglu ungdomstillitsvalgt Sykehuset Østfold

«Jeg vil gjøre alt, og jeg vil gjøre det nå.»

FOR BARE ETT ÅR SIDEN tok Ummu Aylin

Saracoglu nølende ordet som ny ungdomstillitsvalgt. Siden har både engasjementet, tryggheten og kunnskapen vokst.

– Når jeg først engasjerer meg, så gjør jeg det fullt og helt.

Derfor har den unge helsefagarbeideren takket ja til å bli ungdomstillitvalgt på Sykehuset Østfold, vikarierende plasstillitsvalgt på avdelingen sin, og representant i både Fagforbundets og LOs ungdomsutvalg i Østfold.

– JEG ER NOK GANSKE UTÅLMODIG, men

prøver å legge bånd på meg og ta ting steg for steg, smiler hun.

Engasjementet lar seg ikke skjule når hun forteller at hun er i ferd med å stable på beina et ungdomsutvalg på sykehuset.

Da hun var yngre, holdt hun seg godt innenfor komfortsonen.

– Den måtte jeg ut av som tillitsvalgt.

Men da jeg oppdaget at det ikke var så farlig, ble det morsommere å engasjere seg. Jeg har vokst som menneske etter at jeg ble tillitsvalgt.

– DET ER VIKTIG at ungdommen har egne

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 37

FOTO: PER FLAKSTAD

tillitsvalgte. Vi har mye ugjort når det gjelder lærlinger og faste stillinger og deltid.

– Hvor langt skal engasjementet ta deg?

– Hva mener du?

– Dagens leder er Mette Nord…

Først blir hun stille, så bobler hun av latter.

– Vet du, jeg tror jeg skal holde engasjementet varmt og hodet kaldt. Så får vi se hvordan framtida blir.

| tema | tillitsvalgte| doreste |

Langdistanseløperen Jan Aksel Espedal Konserntillitsvalgt i Bergen kommune I SNART 40 ÅR har Jan Aksel Espedal holdt det gående som tillitsvalgt uten hvileskjær. Å få påvirke politikken og drive internasjonalt arbeid har vært drivkraften.

– Jeg fikk det inn med morsmelka. Faren min var formann i Malersvennenes forening i Bergen, og vi hadde ofte stua full av fagforeningskamerater. De sang arbeidersanger og diskuterte høylydt, minnes Espedal.

SELV BLE HAN LEDER i Bergen kommunistiske ungdomslag på slutten av 60-tallet, og det var derfor en selvfølge å påta seg tillitsverv da han begynte å jobbe som rørlegger noen år senere.

De siste fire årene har han vært frikjøpt konserntillitsvalgt i Bergen kommune.

Espedal har imidlertid aldri glemt hvor han kommer fra. Noe pampeliv vil ikke den rutinerte ringreven høre snakk om.

– Å satse på en karriere i fagbevegelsen har aldri vært et alternativ for meg. Jeg har hele tida holdt meg med folka der ute.

MYE HAR ENDRET SEG siden 70-tallet. Espedal

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

FOTO: EIVIND SENNESET

«Jeg har kjempet mot privatisering siden jeg begynte som tillitsvalgt på slutten av 70-tallet.»

savner mer engasjement.

– Apparatet har blitt mer profesjonelt, og det fins mange flere muligheter til å skolere seg som tillitsvalgt i dag, men jeg føler det er færre som går inn i dette med hele hjertet.

Nå sliter vi med å få nye tillitsvalgte her i Bergen. Vår verste fiende er likegyldighet.

Nerden

«Mye arbeid, men det er verdt det.»

Hilde Furnes Johannessen foretakstillitsvalgt, Helse Møre og Romsdal – DE SOM TROR FRIKJØPTE tillitsvalgte bare bruker arbeidstida til å lese dokumenter og sette seg inn i saker, må tro om igjen, sier foretakstillitsvalgt Hilde Furnes Johannessen i Helse Møre og Romsdal.

Hun forteller at hun i snitt bruker mellom fem og ti kvelds- og helgetimer i uka på tillitsvalgtjobben.

DET ER MYE Å SETTE SEG INN I, oppdragsdoku-

menter fra helseministeren, hovedavtalen og ovenskomstene. Hilde sitter også som ansattrepresentant i arbeidsmiljøutvalget.

I tillegg må hun kjenne organisasjonen: – Forleden var jeg på en privat reise til Oslo, og da var det debattheftet om Fagforbundets framtidige prinsipp- og handlingsprogram jeg tok med på flyet, smiler hun.

– For meg er det utenkelig å stille på et møte uten å være godt forberedt. Det er respektløst overfor de 1000 medlemmene som har valgt meg til å representere seg, sier hun.

– SAMTIDIG ER DETTE EN JOBB som har gitt

FOTO: PER FLAKSTAD

meg veldig mye. Den kunnskapen jeg får gjennom å forberede meg til ulike saker, kan jeg også bruke i andre sammenhenger. Jeg får være med på en samfunnsutvikling, og jeg har fått møte mange interessante mennesker.

– Arbeidet er blitt en personlig reise, og jeg er en annen person i dag enn den hjelpepleieren som ble plasstillitsvalgt på 90-tallet, sier hun.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 39

FOTO: PER FLAKSTAD

Politikeren Jørn Eriksen hovedtillitsvalgt, Ringsaker – DET VIKTIGSTE er å få gjennomslag for synspunktene våre, mener Jørn Eriksen som er hovedtillitsvalgt og lokalpolitiker i Ringsaker.

Han mener medlemmene får mye igjen ved at tillitsvalgte engasjerer seg i lokalpolitikken.

– Den berører medlemmenes arbeidshverdag, sier han.

NOEN GANGER FØLER han seg som de ansattes vaktbikkje, andre ganger sørger han for at saker medlemmene er opptatt av får en politisk behandling. Vedtaket om at kommunen ikke skal bruke den nye arbeidsmiljølovens utvidete adgang til midlertidige ansettelser, er et resultat av dette.

To saker førte ham inn i politikken: En om byggingen av en stor barnehage, og deretter en diskusjon om hvordan det lokale brannvesenet skulle organiseres. Forbundet fikk gjennomslag i begge.

Da Jørn etterpå fikk spørsmål om å stå på Aps liste, tenkte han det ville være enklere å få gjennomslag hvis de hadde et bein innenfor politikken.

DE TO ROLLENE innebærer noen dilemmaer, men han mener det går greit å håndtere dem. Heller ikke medlemmene ser ut til å ha noen innvendinger.

– I 2011 sto jeg på 41. plass, og rykket opp til 12. etter valget. I 2015 rykket jeg opp fra 6. til 4. plass.

Jeg tolker det som at medlemmene ønsker meg i denne posisjonen. Så mange kompiser har jeg ikke.

40 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

«Det handler om å bli hørt.»

| tema | tillitsvalgte|

– Der er det tradisjon for å inkludere tillitsvalgte, og ofte er det store arbeidsplasser med mange fagorganiserte. Flertallet av Fagforbundets tillitsvalgte opplever at de har innflytelse og blir tatt på alvor, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo, og viser til en undersøkelse hun utførte i seks LO-forbund i 2011.

– I privat sektor, hvor også Fagforbundet har medlemmer, er det færre ansatte som organiserer seg.

Der kan det derfor være vanskeligere å være tillitsvalgt, sier forskeren.

– FLERTALLET AV FAGFORBUNDETS TILLITSVALGTE FØLER DE HAR INNFLYTELSE

– LETTERE I ET STORT FORBUND

De mest fornøyde tillitsvalgte i LOsystemet finner du i offentlig sektor.

Nergaard mener det er lettere å være tillitsvalgt i et stort forbund som Fagforbundet, med sine 350.000 medlemmer.

– Det er flere nivåer med tillitsvalgte, og saker går videre opp i systemet hvis de ikke kan løses lokalt.

Forbundet er profesjonelt, har et godt skoleringsapparat og gode rutiner for å få på plass tillitsvalgte på arbeidsplassene.

TILLITSVALGTE OGSÅ PÅ FRITIDA

Det er forskjell på hvor mye tid som brukes på tillitsvalgtarbeid. Ifølge Fafo-forskeren går det et klart skille mellom lokale tillitsvalgte på arbeidsplassene og frikjøpte tillitsvalgte.

– Jo høyere du er i systemet og mer frikjøpt du er, jo mer fritid bruker du på vervet. Det er mange ting du får anledning til å være med på, og de fleste trives godt i vervet sitt. De syns jobben er meningsfull og er opptatt av at de får være med på å påvirke, sier Nergaard.

FOTO: ANET TE K ARLSEN

SLITER MED REKRUTTERING

Press på kommunale budsjetter, omstillinger og tjenester som blir privatisert, har imidlertid gjort hverdagen mer krevende også i offentlig sektor. Ifølge Nergaard føler ofte tillitsvalgte at de står litt alene med ansvaret.

– Mange opplever at det er vanskelig å få folk engasjert i fagforeningsarbeid og til å stille på møter.

Folk prioriterer heller korpsøvingen til datteren sin, sier hun.

Det kan også være vanskelig å skaffe nye tillitsvalgte.

– En del tillitsvalgte fortsetter i vervet fordi ingen andre vil ta over, og de er redde for at foreningen skal forsvinne. Ofte må det litt overtalelse til for å få på plass nye tillitsvalgte, sier Nergaard.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 41

| tema | tillitsvalgte|

75 prosent av Fagforbundets tillitsvalgte er kvinner.

TAUSHETSPLIKT • Fagforbundets tillitsvalgte har taushetsplikt. Du kan altså betro deg om problemer du måtte ha, trygt forvisset om at det du forteller ikke spres videre til andre enn de tillitsvalgte som skal forsøke å hjelpe deg.

TO TYPER TILLITSVALGTE Fagforbundet har to typer tillitsvalgte. Noen er valgt etter avtaleverkets bestemmelser, og det er dem som bistår medlemmene direkte.

Eksempler på disse er plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte.

Mange er valgt i henhold til forbundets vedtekter. Disse drifter de lokale foreningene, sørger for politisk påvirkning og opplæringsvirksomhet.

Eksempler på disse er foreningsledere, styremedlemmer, ungdomstillitsvalgte og yrkesfaglig tillitsvalgte.

ALDERSSAMMENSETNING 0–20 år: 0,2 % 21–30 år: 6,5 % 31–40 år: 14,2 % 41–60 år: 59,2 %

HVIS DU FÅR PROBLEMER • Det første du må gjøre hvis du får problemer, er å snakke med din tillitsvalgt på arbeidsplassen.

• Hvis saken ikke kan løses på et lavest mulig nivå, det vil si på arbeidsplassen, vil din tillitsvalgt ta den opp til neste nivå.

Hvis vi for eksempel snakker om en kommune, betyr det at en hovedtillitsvalgt kan ta saken opp med administrasjonen på et høyere nivå enn med virksomhetsleder der du jobber.

• Hvis heller ikke det løser saken, kan den tas videre til et av Fagforbundets sju kompetansesentre, der heltidsansatte rådgivere med lang erfaring vurderer hva som kan gjøres videre i din sak.

42 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

ANTALL TILLITSVALGTE i Fagforbundet er høyere enn antall medlemmer i flere av LOs andre forbund. Ca. 20.000 tillitsvalgte. 834 av dem er hovedtillitsvalgte.

61+: 19,8 % Fagforbundet har i underkant av 20.000 tillitsvalgte. Aldersfordelingen ser du i kakediagrammet.

SLIK BLIR DU TILLITSVALGT • Tillitsvalgtskoleringen er delt inn i tre faser: • Fase 1 er en grunnskolering på 21 timer. Her får deltakerne en innføring i egen organisasjon, partene i arbeidslivet, tillitsvalgtes rolle og funksjon, og de verktøyene de kan bruke som tillitsvalgte.

• Fase 2 er den neste delen av den obligatoriske opplæringen. Kurset har en varighet på 80 timer, fordelt over flere samlinger.

• Fase 3 er forbundets toppskolering og går over to ukelange samlinger. I mellomperioden jobber deltakerne i grupper med en prosjektoppgave.

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Praksis og teori -2016 Smittevern angår alle som arbeider direkte eller indirekte med pasienter; diagnostikk, behandling, pleie, isolasjonstiltak, operasjoner, utstyr, Forfatter: Bjørg Marit Andersen medikamenter, renhold, tekstiler, teknisk 695 sider, kr 480,utstyr, ambulanse, transport, portørtjeneste, Elefantus Forlag -2016 mat og vann, bygg og vedlikehold, og en ISBN: 978-82-93274-64-3 rekke andre aktiviteter ved sykehus og andre BESTILLING: helseinstitusjoner. www.elefantus.no Praktiske smitteverntiltak forhindrer og og bokhandlere begrenser infeksjoner og forebygger spredning av alvorlige infeksjoner. Hvert kapittel har en praktisk del med smitteforebyggende tiltak og en teoretisk del for valg av smitteverntiltak.

Sykehusinfeksjoner øker; bakterier blir mer motstandsdyktige mot antibiotika, og spres letter mellom alle helsenivåer i samfunnet.

Sykehusberedskap avgrenser farlige mikrober eller større utbrudd som pandemier.

God hygiene er smittevern for pasienter, besøkende og ansatte.

Personlig smittevern, godt renhold og høy hygienisk standard på behandling og pleie er viktigere enn noensinne for pasientsikkerhet og et trygt arbeidsmiljø.

Målgruppene er helsepersonell, helsefagarbeidere, studenter, sykehusledere og helsebyråkrater, pasienter og deres pårørende.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales

halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting).

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat.

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker, og hva de ikke dekker. Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks måneder for å kunne søke om stipend.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500.

Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET / ELSIKKERHET

Prestisjebygg

skremmer elektrikere Fasaden på Brynsengfaret skole vil produsere 100.000 kilowattimer strøm i året. Spenningen kan bli opp mot 1000 volt når sola skinner.

U

TEKST: OL A TØMMER ÅS

ndervisningsbygg i Oslo er ansvarlig byggherre for den nye skolen, der 840 barn fra første til sjuende trinn skal gå neste skoleår. Skolen er spesiell, og et prestisjebygg for klima og miljø. Hele fasaden skal være et enormt solcelleanlegg – Norges største i sitt slag.

Men er regler, lover og rutiner tilpasset slike anlegg? Fagfolk og Undervisningsbygg strides.

PÅ SIKKERHETEN LØS

I høst slo fagfolk alarm. Anlegget monteres av et litauisk selskap uten godkjenning for el-instal­lasjoner. Fagfolk mener arbeidet går på sikkerheten løs, mens Undervisningsbygg fastholder at installasjonen er lovlig og trygg.

Eltilsynet rykket ut, men da Fagbladet gikk i trykken, var rapporten deres ennå ikke klar.

Det kraftige produksjonsanlegget i fasaden monteres av det litauiske selskapet Staticus.

De har ingen godkjenning og eksisterer ikke i Elvirksomhetsregisteret. Det har ikke tillatelse til å utføre elektriske installasjoner i Norge.

Selskapet som installerer det elektriske anlegget i bygningen som skal kobles til produksjonsanlegget, er det danske selskapet Steen Jørgensen Elektro. Selskapet er godkjent, men kritiseres av EL og IT forbundet for å operere med innleid arbeidskraft og kun ha en daglig leder ansatt i Norge.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

– Vi mener det strider både med arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser og kvalifikasjonsdirektivet for elvirksomheter, sier Jan-Ole Evensen, organisasjonssekretær i Elektromontørenes forening i Oslo.

Undervisningsbygg mener praksisen med innleie er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. (Se tilsvar) – TENK ELSIKKERHET

Om monteringen av produksjonsanlegget, sier Evensen: – Hvis juristene klarer å vri dette fra ulovlig til i grenseland, vil jeg be om at vi tenker elsikkerhet framfor juss. Jeg ville hatt store betenkeligheter med å la mine barn oppholde seg i en bygning der installasjonene ikke er gjort av fagfolk, sier han.

Evensen viser til at dimensjonering, jording og oppkobling må være riktig for å unngå risiko for varmgang.

STOLER PÅ STATICUS

– Undervisningsbygg har som byggherre ingen grunn til å tro at litauiske Staticus ikke drives reglementert, sier kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg.

Daglig leder for Staticus Norge, Aušra Vankevičiūtė, bekrefter at de ikke er godkjent som elinstallatører, men sier at de bare utfører det mekaniske arbeidet. Tilkobling gjøres av det lokale selskapet Steen Jørgensen AS.

HØYSPENT FASADE: Det

blir Norges største solcelleanlegg i sitt slag, men Undervisningsbygg avviser at det er en elinstallasjon.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

– Et helt lovlig monteringsarbeid Undervisningsbygg fastholder at det er lovlig og riktig å bruke det litauiske selskapet til å montere fasaden.

Da Fagbladet gikk i trykken, hadde ennå ikke Eltilsynet avgitt rapport fra sitt tilsyn. Dette er Undervisningsbyggs tilsvar: – Selve monteringen av solcellemodulene i fasaden på Brynseng skole er en

mekanisk monteringsjobb, og skal utføres av personer med kvalifisering og erfaring med fasadearbeider, nemlig Staticus. Elektroentreprenører er for øvrig ikke kvalifisert til denne typen arbeid, forteller kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg.

Hun understreker at skolen vil være trygg når den åpne.

–Tilkoblingen til det elektriske anlegget skal utføres av en godkjent el-entreprenør, det danske firmaet Steen Jørgensen. Da vi var ute i markedet for å finne leverandører var

kvalitet et bærende element, og valget på Staticus, sier hun.

– Steen Jørgensens går god for elektroinstallasjonen og når jobben er ferdig, vil Undervisningsbygg få samsvarserklæring fra firmaet på alt det elektriske i tilknytning til solcelleanlegget. Det er også viktig å understreke at leverandøren av solcellepanelene, el-entreprenøren og fasademontør har hatt felles møter på byggeplassen.

Hun at de har brukt muligheten for innleie av personell i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / HUMOR OG ALVOR

ALVORLIG HUMOR:

Åsleik Engmark og Jon Rørmark utfordrer publikum til å le av flyktningkrisa.

Vil ha oss til å le av flyktningkrisa Publikum får klar beskjed: «Dere har tidsbegrenset opphold. Når forestillingen er over, må dere reise tilbake dit dere kom fra!»

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANTERO HEIN

Med forestillingen «Aladdin og hans magiske flyktningturné» vil Åsleik Engmark og Jon Rørmark rett og slett ha oss til å le av flyktningkrisa.

– Hvordan kom dere på å lage humor av noe så tragisk?

– Det startet i fjor høst. Debatten om flyktningene var så polarisert, og du ble demonisert bare av å stille spørsmål. Det var et vanskelig felt å gå inn i, særlig for oss som driver med humor.

– Vi ville lage en forestilling som kunne åpne debatten, gi folk lov til å le, men også 46 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

« Vi ville lage en forestilling som kunne åpne debatten. ÅSLEIK ENGMARK

være redde, sinte og bekymra for framtida, sier Åsleik Engmark.

«Nøkkelen» til å jobbe fram forestillingen fant de da trollmannen Aladdin dukket opp.

– Aladdin er en arabisk superhelt, og da vi fant på å bruke ham, kunne vil leke og tulle med temaer knyttet til det som i utgangspunktet er dypt alvor.

På scenen følger vi Aladdin som sammen med sin kjære Jasmin legger ut på flukt for å skape seg ei ny framtid i Europa. Kjente elementer fra nyhetsbildet er med, som elendige båter på vei over Middelhavet, vi møter menneskesmuglere, italiensk tomatmafia og moderne slavedrivere og selvmordsbombere. Det meste i en humoristisk og musikalsk innpakning.

– Dette handler ikke om politikk og årsaker til flyktningkrisa. Dette er et eventyr.

Etter en periode i Oslo, skal forestillingen spilles i Bergen i november. Etter jul legger de ut på turne – se www.asleikjon.com.

10 julegaver SMARTE

Vi har gaver til alle!

299,Lue med smart LED lys

Lue med LED lys som gjør at du ser og blir sett i mørket. Lyset er oppladbart via USB.

399,-

399,-

299,-

Elektrisk fotfil i flott gavepakning

Verdens minste lekedrone

Automatisk såpedispenser

1999,-

99,-

399,-

Revitive IX sirkulasjonstrener

Snap N’ Strain dørslag

Varmesokker

249,-

599,-

199,-

Tufte boxershorts

Ryggmassasjepute

Dusjhøyttaler

Elektrisk fotfil som enkelt fjerner hard hud. En gave til deg selv kanskje?

Milde, elektriske impulser stimulerer leggmusklene og blod pumpes ned i føttene. BESTSELGER!

Utrolig myk bambusviskose. Perfekt for sensitiv hud. Superabsorberende.

Luktdempende. Topp komfort!

Med en størrelse på kun 30x30x20mm er BuzzbBee verdens minste lekedrone.

Morsomt for hele familien!

Festes på kjelen. Du kan konsentrere deg om å løfte og helle av kjelen mens dørslaget holder seg selv på kjelen og vannet tømmes gjennom.

Ryggmassasjeputen er skreddersydd for å gi en avslappende og stresslindrende massasje for rygg- og skulderområdet.

Besøk din nærmeste butikk, ring oss på 04646 eller besøk oss på enklereliv.no

Få rene hender uten å skitne til såpeflasken med denne enkle og delikate, automatiske såpedispenseren.

Kan stilles inn i fire forskjellige doseringsnivåer.

Varmes raskt opp i mikrobølgeovn.

Fylt med druekjerner som former seg etter føttene og avgir gradvis varme. Lindrer smerte og stimulerer blodsirkulasjonen.

Høyttaleren tåler vannsprut. Kobles til telefon, MP3-spiller eller tablet med Bluetooth. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

Aktivist

– til døden skiller oss ad

Ebba Louise Wergeland har ikke tenkt å gi seg. Ikke så lenge det er pust igjen. Nå er det slutt på høfligheten.

L

TEKST OG FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

egen, spesialisten og arbeids­ medisineren gikk av med pensjon i juli. Men hun har fått låne et kontor hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor hun er godt kjent fra før. Hun skriver fortsatt, jobber fortsatt med det hun er mest opptatt av – arbeidernes vern og frihet for Palestina.

– JEG HAR ALDRI VÆRT INTERESSERT i sykefravær,

noe så kjedelig. Jeg er opptatt av folks helse.

Folks arbeidsforhold.

Ingen har vært mer standhaftig i den debatten enn Ebba Wergeland. Sykefraværet er alltid for høyt for arbeidsgiverne, ifølge Wergeland, fordi det betyr produksjonstap.

– Sykefraværsprosenten er et mål for produk­ sjonstap. For de ansatte er sykdommen prob­ lemet, og lønnet fravær en løsning. Men siden 1990–91 har fraværskampanjene framstilt arbeidsgiverproblemet som om det var et alvorlig samfunnsproblem. Det svekker opp-

48 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

slutningen om sykelønnsordningen blant folk, så de lettere godtar kutt. Det handler om klasseinteresser.

Ebba Wergeland er ikke i tvil.

– Reduksjon av ytelser rammer alltid de fattigste. Dårlig helse, dårlige arbeidsvilkår og dårlig råd går hånd i hånd, og behovet både for fravær og sykelønn er alltid størst blant dem som har minst. Sykelønnsordningen ble innført av et enstemmig Storting i 1977, da Norge var langt fattigere enn i dag.

– Enhver som har hatt personalansvar vet at det produksjonstapet som kommer på grunn av sykefravær, kan reduseres ved å kvitte seg med de eldre og de syke, og ved å ansette friske menn uten barn. Skal flere inkluderes, går fraværspro­ senten opp.

Ebba Wergelands pølse-figur viser at trykker du ett sted, tyter det ut et annet sted. Går sykefraværet ned, går flere ut til uføretrygd, eller arbeidsløshet. Pølsa er den samme.

– Det har ikke vært så lett å snakke om sykefraværet i LO faktisk, sier Wergeland.

NAVN: Ebba Louise Wergeland ALDER: 70 ĂĽr FAMILIE: Ugift, ingen barn YRKE: Pensjonert spesialist i arbeidsmedisin.

AKTUELL: Ble nylig pensjonist, men er fortsatt aktivist for arbeidernes vern og frihet for Palestina.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 49

FOTO: MADS GILBERT

FOTO: ADRESSEAVISEN/ARKIV

FOTO: LEIF KNUTSETH/ADRESSEAVISEN

portrettet

KUNNSKAPSRIK: Ebba Wergeland har både boklig lærdom og livserfaring. På bildet nederst sitter hun sammen med palestinernes leder Yassir Arafat.

– Jeg har fått mye underlig kjeft fra folk høyt oppe i LO-systemet, som påsto at jeg vil ha alle over på uføretrygd. Helt absurd, sier hun, men LO har forsvart retten til full lønn under sykdom, det er hovedsaken.

EBBA WERGELAND er egentlig trondhjemer.

Faren, Harald Wergeland, jobbet som fysiker på NTH. Faren ble en del av en forskerbevegelse og en folkebevegelse, først mot atomopprustning, etter hvert mot norsk atomkraft.

1970

1975

• Tok embetseksamen i medisin ved Universitetet i Oslo.

• Ga ut sin aller første bok: Kamp mot helsefarlig arbeid.

50 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

1979 • Ble ansatt i Statens arbeidstilsyn for første gang.

– Han mente at myndighetene undervurderte farene ved å lagre det radioaktive avfallet. De tror de kan kontrollere usikkerheten gjennom å tallfeste den. Jeg lærte å være skeptisk til hvordan politikere og eksperter bruker tall.

Henrik Wergelands gener kan vi ane i formuleringsevnen, staheten og det politiske engasjementet. Det sies om Ebba Wergeland at hun har en egen evne til aldri å gi seg.

HUN FIKK IKKE KLASSEBEGREPET med seg

hjemmefra, men oppdaget på skolen at folk hadde det forskjellig. Det gjorde henne sint. Hun hadde lært ikke å stole på autoritetene.

– Så kom vietnamkrigen. Jeg var full av forakt for dem jeg syntes bare pratet. Jeg holdt meg langt unna ungdomspartiene og nachspielene.

Ikke før det dukket opp noen SUFere som virket som de gjorde noe, ble jeg med. Jeg lærte om imperialismen og å forstå Vietnam-krigen og andre konflikter i verden gjennom slike begreper – ikke bare som resultat av tilfeldighe­ ter og gale ledere.

– På 60-tallet trodde jeg at dokumentasjon var nok til å skape endring. Bare folk får vite hvordan ting henger sammen, men jeg lærte fort at det må en bevegelse til, før det skjer noe.

Hun er også en kjenner av Midtøsten. Hun har vært sentral i Palestinakomiteen, og har utallige ganger vært med på solidaritetsreiser. Under bombingen av Beirut i 1982 var hun koordinator for et helseteam av norske solidaritetsarbeidere.

Men hun mener arbeidet for å påvirke politiker­ ne er enda viktigere.

ARBEIDERBESKYTTELSESLOVEN har eksistert i over 100 år. Ebba Wergeland er ikke fornøyd med navnet på arbeidsmiljøloven.

– Loven er lagd for å beskytte arbeiderne. Den begrenser arbeidsgivers rett til å ta livet av folk, for å si det brutalt. Normalarbeidsdagen ble

1999 • Tok medisinsk doktorgrad om gravides arbeidsforhold.

2012 • Mottok Karl Evang-prisen for å fremme folkehelsen.

2016 • Pensjonist, men fortsetter som politisk aktivist.

innført i 1916. Motstanderne sa den gang som nå: Det må være valgfritt for den enkelte arbeider.

Fremdeles er det noen som tror at lønnsarbeide­ ren er fri. Før het det at «arbeideren er ikke fri, hans valg bestemmes av magen». Han var lønnsslave. Mens nå tror mange at de er fri, helt til de blir uenig med sjefen.

Hun stopper opp, fokuserer.

– Jeg tenkte på det i dag. Klasseinteresser er et ord uten moralsk fordømmelse. De er der bare, som en del av virkeligheten.

– Arbeidsmiljøloven er samfunnets barriere mot rovdrift. Partsavtaler gir oftest dårligere vern. Både fordi arbeidstakersiden er svakest, og fordi de sterkeste fristes av tilleggene og glemmer hensynet til arbeidskameratene.

– Et annet tema som det alltid vil være kamp om, er retten til fast arbeid, mot midlertidighet.

Det var ingen som trodde at det var helsebrin­ gende å være løsarbeider for 100 år siden. Vi behøver ikke å forske for å skjønne det i dag heller.

HUN HATER IKKE arbeidsgivere. De fleste er hyggelige mennesker, som gjerne vil ha ordna forhold, ikke minst de små bedriftene, mener Wergeland.

Glimtet i øyet og latteren ligger på lur når hun bruker begrepet: «Nyere forskning har vist at» – når vi tar vare på hverandre, lever vi lenger. Å ta vare på hverandre er menneskelige behov.

Problemet er at vi venner oss til å tro at kapita­ lismens behov er våre behov. Vårt behov er mindre lønnsarbeid. Vi har annet viktig arbeid å gjøre. Kravet om sekstimersdagen burde være soleklart – som den neste store velferdsrefor­

KILDEBESØK: For første gang besøker Ebba Wergeland kjelleren ved Arbeiderbevegelsens arkiv, hvor alle kildene er lagret.

Begeistret finner hun gamle protokoller fra Tømrernes og snekkernes fagforening fra 1890-talelt.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 51

portrettet beskrives som nesten Haiku-aktig. Kort og treffsikker, med blikk for det morbide.

70-åringen har akkurat sluttet i jobben. Men hun fortsetter sitt virke. Hun har ikke tenkt seg på institusjon riktig ennå. Dessuten nyter både venner, familie og tantebarn fremdeles godt av hennes omsorg gjennom årene.

KVINNERS ARBEIDSFORHOLD har Ebba Wergeland

vært spesielt opptatt av. Hun skrev sin doktor­ avhandling i 1999, om gravide arbeidstakere, sammenhengen mellom arbeidsforholdene deres og helsa til mor og barn.

– Kvinners arbeidsforhold gjør kvinner syke, bare ikke i Norge, sier hun lettere ironisk.

– Sverige har i mange år hatt gode arbeids­ livsforskere som har kartlagt hva kjønn betyr for forskjeller i arbeidsforhold. Den svenske regjeringen har bedt arbeidstilsynet der rette på kjønnsforskjeller i arbeidsforholdene. Slike forskjeller er med på å gi kvinner større behov enn menn for fravær og uføretrygd. I Norge tror ikke regjeringene og deres eksperter at kjønns­ forskjeller i arbeidslivet har betydning. De leser kanskje ikke svensk.

SYKEFRAVÆR: Skal flere inkluderes i arbeidslivet, må fraværsprosenten opp, påpeker Ebba Louise Wergeland.

men. Ikke lengre åpningstider i barnehagen.

Hun snakker seg stadig varm.

– Det er ikke noe mål at ungene skal i barnehage fra ett års alder. Hvem sitt behov er det? spør hun retorisk, og svarer: – Kapitalens behov for foreldrenes tid, og flere jobbsøkere å velge mellom. Pensjonsreformen skal holde oss lenger i yrkeslivet. Vi skaper et samfunn hvor vi står til rådighet for arbeids­ markedet hele voksenlivet – fra skoleslutt til sykehjem. Mennesket er ikke født til lønns­ arbeid. Vi har et liv å leve.

SOM LEDD I GRUNNOPPLÆRINGEN har alle nyansatte i Arbeidstilsynet fått et foredrag fra legen og spesialisten om «menneskets ramme­ betingelser», for å huske at kroppen er underlagt naturlovene uansett hva markedet sier. Når kravene i arbeidslivet bryter med våre biologiske og psykologiske rammebetingelser, er resultatet gitt: funksjonssvikt, yrkeshemming, sykdom, skader og for tidlig død.

Hun er kjent for å være tydelig. Humoren

52 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

AKKURAT NÅ er hun mest opptatt av asbest og av dødsulykker i arbeidslivet. Hun etterlyser at bedriften Norge tar ansvar for kartlegging av asbest i gammel bygningsmasse, før vi får den tredje bølgen av folk som dør av kreft fordi de har pustet inn asbeststøv.

Når det gjelder dødsulykkene, bekymrer det henne at tallene ikke går ned.

– Svensk LO har i ti år krevd at arbeidstilsynet der innfører en «nullvisjon» med planmessig reduksjon av dødstallene. I 2016 vant de fram.

I Norge er det ingen som krever noe som helst.

– På veiene dør både høy og lav. I arbeidslivet dør stort sett bare arbeiderklassens menn.

Dødstallene har vært nokså uendret siden 2001.

Samtidig har veimyndighetene redusert dødstallene i trafikken. De har hatt en «nullvi­ sjon» med systematisk bruk av statistikk og ulykkesgranskning.

– Hvorfor ber ingen Arbeidstilsynet om å lære av Statens vegvesen? spør hun.

– Mange tror at det som har skjedd av forver­ringer, har kommet for å bli. Men det kommer jo hele tida an på hvilke klasseinteresser som har framgang, sier Ebba Wergeland. Det eneste sikre er at alt forandrer seg.

– Ingenting er kommet for å bli. n

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI

UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Opptaket starter 1. mars Studiet starter i august

www.aldringoghelse.no

Comfort Stretch Populære modeller i lettstelt materiale. ...gjør dagen din behagelig

En serie med mange modeller, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.

48% bomull/49% polyester/ 3% EOL-stretch

429,inkl. mva

Modell 20213 Sort

Turkis

Navy

Cerise

Lilla

Marine Lys blå

Formsydd dametunika XS - 4XL

Modell 25270 Torino Damesandal i skinn.

FANTASTISKE såler!

Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42

FØR 599,NÅ KUN

449,FØR 549,NÅ KUN

Modell 99604 Damebukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen. 2-WAY STRETCH - PERFEKT PASSFOM! Farge: Sort Str. 36-50

399,-

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

fagbladet.no

http://www.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SPLEISELAGET

Den store skattejakta

Stooore såpebobler. Skattejakt.

Trommer i musikkbingen. Er det å gi barn og unge innsikt i demokrati? Ja, mener det politiske verkstedet Arendalsuka, som står bak bobler og ballonger til barna.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

54 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 55

D

et yrer av små menneske­ barn på torget i Arendal.

Hånd i hånd toger kommen­ de generasjoner rundt mellom aktivitetene. De lyser opp med sine irrgrøn­ ne, gule og oransje vester. På noen står det Tromøya barnehage. Andre kommer fra Hisøy SFO. Noen er i følge med foreldre.

I et hjørne av torget koder småkryp små datamaskiner. Besteforeldre står måpende og ser at barnebarnet intuitivt forstår og program­ merer den lille roboten til å bevege seg i feltene tegnet på bakken.

– Det viktigste vi gjør er å vekke nysgjerrig­ heten, og følelsen av å mestre teknologi, for­klarer veilederen.

I BIBLIOTEKET spiller unge på skjeer og får kanskje sitt første undrende møte med hvordan lyd kan forplante seg. De litt større finner veien selv til øvebingen og trommesett, eller til biblioteket og Lyderia – lek med lyd, som er 56 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

Det er viktig at barn og unge lærer og får øve på å uttrykke seg.

HELEN FALCK FLADMARK

et gratis musikkspill, i regi av Rikskonsertene.

Noen lytter når Aftenpostens juniorjournalis­ ter intervjuer partilederne. Andre tusler over til en av de andre torgplassene, der voksne står på stands med viktige kampsaker enten det er Fagforbundet, partiene, Folkehelsa, Diabetes­ forbundet eller Norsk industri. En ting har de felles, de byr på noe godt: vafler, sukkertøy og kjærlighet på pinne.

ARENDALSUKA BETYR faglige seminarer om olje, helse, velferd – og politikken som skal skape et godt og demokratisk samfunn for alle. «Demo­ kratiets dansegulv,» sa fylkesmann Øystein Djupedal under åpningen. Nytt av året er at barn og unge er invitert med i dansen.

– En politisk uke er ikke bare partipolitikk, fastslår Helene Falck Fladmark, som er en av de tre personene i den offisielle programkomiteen.

Hun er forsatt rørt etter å ha hørt fire flyktning­ elever deklamere Det er den draumen av Hans Olav Hauge, på arabisk, polsk og norsk.

– Det er så viktig at barn og unge lærer og får

2

1

øve seg på å uttrykke seg også gjennom kunst, sier hun med blanke øyne, som også holder øye med sønnen Jacob, som er fem år i dag.

– MUSEER OG VITENSENTRE arrangerer spenn­ ende visuelle opplevelser for barn og unge.

Realfag og teknologi er nødvendig for å forstå samfunnsutviklingen. Her kan barn få gratis førstehjelpskurs. Og organisasjonene som samarbeider mot svart økonomi har laget rebusspillet Den store skattejakten, som mange skal delta på i dag. Aktiviteter som skal få barn og unge til å forstå kompliserte sammenhenger – for å bli gode deltakere i samfunnet, forteller Falck Fladmark.

UTENFOR MUSIKKBINGEN står leder av Musikk­ utstyrsordningen (MOU) og tar en pause fra det øredøvende akuttsammensatte bandet som finner toner og hverandre inne i den lydisolerte brakka.

Rihannon Edwards mener altfor få unge får sjansen til å ytre seg gjennom kultur. Kommu­

3

nene er mer opptatt av ballbinger enn musikk­ binger. Enda det blant unge faktisk er flere som spiller et instrument enn fotball.

– Ytringer blir ofte sterkere gjennom musikk.

Alle snakker om talentutvikling, men da må barn og unge ha et sted å øve. Få mulighet til å lære å ytre seg. Kommunene må legge til rette for å øve, for å vise ytringen, og å oppleve kultur, sier hun, og peker på øvebingen som en rimelig løsning, og at altfor få skoler og fritidsklubber vet at de kan søke støtte hos MOU. RAFAEL ER EN AV SFO-GUTTA som har deltatt i Den store skattejakten.

– En dame sto på scenen og snakka og snakka.

Så snek sortkledde tyver, en dame og en mann, seg innpå bakfra og stjal skatten. Dama så ikke det. Men det er ikke en helt ordentlig skattkiste, for jeg har en maken hjemme. Nå skal vi fange tyvene, forteller han, mens gruppa løser oppgaver på utvalgte stands, med spørsmål som viser hva skatten vår brukes til: sykehus, politi, skolebuss og lærere.

1 Barna sitter trollbundet mens pedagogene fra Vitensenteret Sørlandet lager skremmende smell og får levende røde, roser til å bli til pulver, mens ord som hydrogen, flytende nitrogen og andre kjemiske kunnskaper binder showet sammen.

2 Rebus om fellesopp­ gaver i samfunnet.

3 – Skal vi sette fyr på ballongen?

– JAAA, roper ungene med skrekkblandet fryd.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SPLEISELAGET

1

SPLEISELAGET Vil du være borgermester og styre en by?

Da må du prøve Spleiselaget Byen, spillet som lærer deg om sammenhengene mellom samfunn, skatt og arbeidsliv!

I spillet har du rollen som borgermester, og skal bygge en by. Du må styre inntektene og utgiftene dine på best mulig måte. Du må prøve å gjøre innbyggerne dine så fornøyde som mulig, hvis ikke kommer du kanskje ikke til å vinne valget. Vinner du valget, kan du bygge videre – og gjør du det riktig bra, kan du toppe highscore-lista. Kan spilles i klassen eller hjemme.

Spleiselaget.no Skatt og arbeidsliv for ungdom

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

TYVENE BLIR FANGET, og har levert tilbake skatten «for det er jo så dumt å stjele fra seg sjøl». De får fast arbeid med å dele ut gullmynter til barna, og gleder seg til å få ferie, for det har de aldri hatt.

Barna får ti mynter hver, tre av dem skal de fordele på oppgaver som skatten går til, nokså tilsvarende det voksne i Norge betaler til fellesskapet.

– JEG GA ALLE TIL FLYKTNINGER, det er vondt ikke å ha et hjem, sier Andres.

Jon Arild Ruud på standen for samarbeid mot svart økonomi, bekrefter at mange barn ga mye til flyktninger, men etter hvert forsto de at både lærere og sykehjemmet til mormor også trengte skatt.

– Mange ga faktisk bort alle de ti gullmyntene sine.

En av dem var Helene.

– Det er lett å dele, syns jeg, konstaterer hun og gir bort hele sjokoladeskatten til velferdsopp­ gaver.

2

1 Barn og unge strømmer til Musikkbingen.

2 Hva ville dere bestemt hvis dere var sjef i byen?

– Ikke kaste søppel i byen eller havet. Jeg er med i Miljøagentene, skjønner du. Og gitt mat og klær til uteliggerne, sier William.

– En dag i året skulle barna bestemt. Og så skulle vi hatt badeland, mener Sondre, mens Emil nikker bifallende.

Tyvedama leverer tilbake skatten for det er jo dumt ü stjele fra seg sjøl. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Et klart flertall i Stortinget vil ha et internasjonalt forbud mot atomvåpen. 80 prosent av befolkningen mener det samme. Likevel har regjeringen sagt nei til forslaget om å ta opp spørsmålet i FN. Det er pinlig.

Norge må si nei til atomvåpen

D

ERLING BORGEN Journalist og filmskaper, styremedlem i Nei til Atomvåpen.

a den kalde krigen sluttet, håpet og trodde mange at trusselen om en utslettende atomkrig var over.

Selv om antallet atomvåpen er blitt redusert, fins det ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI 15.395 atomvåpen utplassert i verden.

Atomvåpen er grusomme masseødeleggelses- og terrorvåpen. 5000 av disse våpnene holdes i høy beredskap, ferdig til utskyting. Ni land har atomvåpen.

USA og Russland har 93 prosent av verdens atomarsenal. De andre landene er Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen utplassert i sine land.

I 2015 BESLUTTET styret for det aner-

kjente tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists å stille sin dommedagsklokke fram igjen. Viseren peker nå tre minutter på tolv. Verdens ledende kjernefysikere og 17 nobelprisvinnere mener at verden er kommet nærmere en global katastrofe. Samtidig akter USA og Russland å modernisere sine atomvåpen. USA alene tenker å bruke

60 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

1200 milliarder kroner på ulike moderniseringsprogrammer for sine atomvåpen fram til 2024.

Dette pengesløseriet står i sterk kontrast til de løftene president Barack Obama har kommet med. Da han fikk Nobels fredspris i 2009, ble dette også begrunnet med hans løfter om atomnedrustning. Som det ble formulert: «Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.»

ATOMBOMBENE SOM FALT over Hiroshima og Nagasaki tok livet av 210.000 mennesker. Ett eneste av dagens atomvåpen kan ødelegge en by og drepe de fleste av dem som bor der. En kjernefysisk krig kan drepe flere mennesker i løpet av kort tid enn alle som ble drept under hele den andre verdenskrigen.

Dette var blant de grusomme fakta som ble presentert fra verdens store helseorganisasjoner til FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning tidligere i høst. Helseekspertene fortalte til FN at én prosent av verdens kjernefysiske våpen kunne skape en hungersnød for to milliarder mennesker. Økosystemene ville bli ødelagt og dermed true alt liv. De slo samtidig fast

at en atomkrig vil skape en flyktningkrise som overskygger alt vi har sett i dag. Som sin konklusjon ba verdens ledende helseeksperter FN om å gjennomføre et internasjonalt forbud mot atomvåpen. De karakteriserte det som et «prioritert helsetiltak».

PÅ AVSLUTNINGSMØTET i FNs arbeidsgruppe i Geneve i august, foreslo 107 land at FN må invitere til forhandlinger om et atomvåpenforbud. Dette var et historisk vedtak. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen. Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika har nettopp formulert et resolusjonsforslag til

FNs generalforsamling. De foreslår at forbudsforhandlingene må starte allerede neste år.

Alt tyder nå på at dette forslaget vil få flertall på generalforsamlingen som holdes før årsskiftet. Et flertall av FNs medlemsland er dermed klar for å ta dette viktige skrittet mot en atom­ våpenfri verden.

DA STORTINGET diskuterte norsk atom-

politikk sist vår, gikk et klart stortingsflertall inn for forbud. Arbeiderpartiet har programfestet et atomforbud og «jobber aktivt for målet om en verden fri for atomvåpen, og støtter målet om et internasjonalt forbud». Under stortingsdebatten sa Jonas Gahr Støre at regjeringen nå hadde fått sin marsjordre. Derfor er det ubegripelig at regjeringen går mot forhandlinger om atomvåpenforbud.

Da Oslo bystyre nylig vedtok å melde Oslo inn i organisasjonen Mayors for peace, stemte H og Frp mot, for øvrig

FOTO: COLOURBOX

Det er ubegripelig at regjeringen går mot forhandlinger om atomvåpenforbud.

sammen med KrF. Mayors for Peace arbeider for å fjerne alle atomvåpen.

Organisasjonen ble startet av ordføreren i Hiroshima. Den består av opp mot 7200 ordførere fra byer og kommuner i 161 land fra alle kontinenter, og representerer mer enn 1,5 milliarder innbyggere. 114 hovedsteder er medlemmer, og hele 101 norske kommuner, hvorav de fleste borgerlig styrte.

UTENRIKSMINISTER BØRGE BRENDE har foreløpig sagt at den nåværende norske regjeringen ikke kan gå inn for et forbud mot atomvåpen nå. Da Anniken Hutifeldt (Ap) stilte spørsmål om

forbud i Stortinget i desember 2014, svarte utenriksminister Børge Brende dette: «Et forbud mot atomvåpen bryter med Natos strategiske konsept fra 2010, som slår fast at Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge det fins kjernevåpen, og konseptet beskriver kjernevåpen som et sentralt element i Natos avskrekkingsstrategi.» Men utenriksministeren glemte å fortelle at Nato også sier at organisasjonen arbeider for en kjernevåpenfri verden.

Det er ikke for sent å snu. Det vil være utrolig pinlig for Norge dersom regjeringen stemmer mot et atomvåpenforbud når FNs generalforsamling behandler saken før årsskiftet. n | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 61

Fem stjerners opplevelsestur!

Et fascinerende land og en enestående kombinasjonsreise venter på deg:

KYPROS i 8 innholdsrike dager!

-

lesere Tilbud til Fagbladets

Spar 6.000,-

, 0 9 1.9 90,Ordinær pris kr 7.9 pers i dobbeltrom!

Spar kr 6.000,- per

Kun med rabattkode: 62 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

FAG 17

r!

Avreisedatoer Se 2017

Sesongpå tillegg: baksiden0,18. februar: 25. februar hva som575,er 04. mars 790,11. mars 999,-i inkludert 18. mars 1.490,25. mars prisen!

1.490,-

Unn deg store opplevelser, knytt nye vennskapsbånd og avslutt din ferie i ren luksus!

01. april 08. april 15. april 22. april

1.650,1.790,1.790,1.975,-

Tilbudet gjelder avreise fra Gardermoen per pers i dobbeltrom. Inklusive flyreise, flyskatt, transittbuss, hotell, frokost, reiseledelse og fantastisk program med utflukter! Enkeltromstillegg 249,-/natt.

Ingen skjulte avgifter eller andre tillegg.

Kypros er Middelhavets varmeste øy med rundt 340 soldager og er en helårsdestinasjon som kan tilby sol, strand, kultur og historie. Du vil ha gode forutsetninger til å storkose deg på denne øya.

Dag 1 - Ankomst – informasjon Du blir møtt av våre guiderpå flyplassen i Nicosia og vi kjører samlet til hotellet i Famagusta. Underveis får du all informasjon om turen og landet før du blir møtt med en velkomstdrink på hotellet.

Dag 2 - Vår første ekskursjonsdag Etter en god frokost fra hotellets rikholdige frokostbuffet tar vår bussjåfør deg trygt fram til gamlebyen i Famagusta. Underveis forteller vår kunnskapsrike guide om øyas historie. Vi får se det venetianske festningsverket Othello Tower, Lala Mustafa Pashamoskeen og mange gjenstående kirker. Senere på dagen kan du nyte Famagusta på egen hånd før vi vender tilbake til hotellet.

Dag 3 - Uforglemmelige opplevelser Vi reiser til Nikosia, hovedstaden på Kypros og den største byen på øya. Nikosia er også den siste delte hovedstaden i Europa etter Berlin-murens fall. Vi besøker det historiske sentrum med sin orientalsk sjarm, den ottomanske kyststasjonen Kyrenia Gate og Hagia Sofia-katedralen. Tid til å utforske de to kypriotiske sidene av byen og markedene på egen hånd før retur til hotellet Dag 4 - Vakre severdigheter Avreise for å oppdage «the Jewels of the Island». Besøk til St Barnabas klosteret, det nydelige Icon Museum, de rike arkeologiske museet og kapellet, bygget over graven til apostelen Barnabas. Vi fortsetter til arkeologiske området av Salamis som var den største og rikeste byen i antikke verden. På ettermiddagen vil du også ha rikelig med shoppingmuligheter, spesielt for tepper. Ta turen innom Tax Free Port Carpet eksport House før vi reiser til vårt hotell Kyrenia.

Dag 5 - Spennende historie Dette er siste, men kanskje den mest spennende ekskursjon i vårt faste program. Dette blir en fantastisk dag og vi tar oss til det unike St Hilarion Castle i Kyrenia-fjellene. Her kan du nyte den enestående utsikten fra et av verdens mest spektakulære byggverk. Slottet er omspunnet av tallrike legender, om blant annet forheksede hager og skjulte skattkamre. Festningen er nesten tusen år gammel, og utkikspostene her hadde til hensikt å oppdage fiendtlig invasjon fra sjøen og arabiske pirater. I middelalderen ble festningen regnet som uinntakelig. Vi lover en panoramautsikt til alle kanter som vil ta pusten fra de aller fleste. Senere på dagen besøker vi det berømte Norbertine klosteret Pais, “Abbey of Peace”. Bygget av frankerne på fjellenes føtter.Vi avslutter med en tur til den fortryllende gamlebyen i Kyrenia, Harbour festning og festningens Shipwreck Museum. Før vi returnerer til hotellet kan du nyte ledig tid til og utforske den koselige havna med dens uterestauranter.

Det vil også bli muligheter til shopping av lær og juveler. Retur til hotellet i Kyrenia.

Dag 6 og 7 - Det gode liv Etter store opplevelser koser vi oss på vårt luksuriøse hotell alene eller sammen med våre nye venner. Kos deg på hotellet og unn deg god mat og drikke. Muligheter for påmelding til orientalsk aften og/eller alternative ekskursjoner til Sør-Kypros mot tillegg.

Dag 8 - Hjemreise Vi tar farvel til Kypros og reiser samlet til flyplassen i Nicosia i god tid for retur hjem.

Reserver din plass NÅ med rabattkode FAG 17 så sikrer du deg denne rabattprisen for deg og ditt reisefølge.

Meld deg på i dag: Ring 81500518 | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 63

www.royaltravel.no/kypros

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

PENSJONIST

Skatteparadis for eldre?

Debatt

FOTO: COLOURBOX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FRÅSEGN

Regionreform utan klare mål og oppgåver ALLE FYLKESKOMMUNANE, med unntak av

Oslo, er i gang med å ta nabopraten – det vil seia diskutera å slå seg saman til større regionar. Fylka har fått oppdraget frå regjeringa, og Fagforbundet meiner at framgangsmåten liknar den ein har nytta i arbeidet med kommunereforma: Ein ber fylkeskommunane om å slå seg saman med

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

naboane utan å gje dei klare svar på kva oppgåver dei framtidige regionane skal ha.

Fagforbundet fryktar at regionreforma, som vil gje store endringar i organiseringa av samfunnet, vert tvinga gjennom for fort og utan ein god prosess på førehand.

Landsstyret i Fagforbundet Les heile fråsegna på fagforbundet.no

JEG ER SNART 85 ÅR, og er heldigvis ikke avhengig av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Jeg har arbeidet som hjemmehjelp og soneleder i Svelvik kommune.

På grunn av samhandlingsreformen er det blitt store endringer på sykehjemmet. Nå blir de som er ferdig behandlet på sykehus, sendt til sykehjemmet og opptar dermed plass for noen som kunne trenge fast plass. Også tidligere hadde vi en etasje på sykehjemmet til pasienter på rehabilitering. Den ble også benyttet som avlastning der pårørende trengte en pause. Den avdelingen ble stengt.

Vi var 45 hjemmehjelpere i kommunen.

Det har blitt redusert til fem. Nå heter det at du må søke privat hjemmetjeneste. To trygdeboliger er brent ned, og slik har de stått i mange år uten å bli bygget opp igjen.

De unge forlangte å få nye skoler, og det ble bygget tre nye, store skoler. To av dem kan ikke brukes som skole fordi det ikke er nok elever.

Vi som er eldre i Svelvik betaler skatt

og eiendomsskatt, men vi får verken hjemmehjelp eller avlastning. Vi har heller ingen kommunal tannlege, så vi må til nabokommunen for å få tannpleie. Hvilke rettigheter har eldre mennesker?

Fortell meg hva som er skatteparadiset for eldre her i Svelvik!

De yngre får mye hjelp; barnehage, skole, skolefritidsordning, helsestasjon, en som synger for barna (kan ikke foreldre selv synge for barna sine lenger). Alt er bra om det ikke var fordi alt skal gå på bekostning for eldreomsorgen.

Politikerne og rådmann har ikke tatt inn over seg at det er de som har styrt kommunen inn i dette uføret.

Kommunen hadde gjeld til langt over ørene på grunn av deres styre og stell. Vi ble ilagt mer skatt for å være med på å betale gjelda. Men det er de eldre og eldreomsorgen det hele tida har blitt skåret ned på.

Fortell meg så hva som er de eldres rettigheter i kommunen, og hva er deres skatteparadis?

Karin Thoresen

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Hans Inge Hostad (36) Jobb: Driftsoperatør på Iris service, avfallsmottak på Reipå i Nordland.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Medlem siden september 2016.

Fagforbundet bak nytt studium i innovasjon ved Høgskolen i Hedmark.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg har vært med i et annet forbund tidligere, og vet at det er mange fordeler med å være fagorganisert. Foreløpig har jeg ikke rukket å sette meg spesielt inn i medlemsfordelene i Fagforbundet.

72 S

EU og USA har de tre siste årene gjennomført 15 resultatløse forhandlingsrunder om TTIP. Hva handler det egentlig om?

353.340

FOTO: PRIVAT

FOTO: COLOURBOX

– Hvordan fikk du informasjon om at du kunne bli medlem her?

– I den bedriften jeg jobber, er de ansatte spredt over hele fylket, så jeg vet ikke hvor kollegaene mine er organisert. Grunnen til at jeg meldte meg inn, er at kona mi også er medlem.

Jeg tenkte at det kunne være en fordel at vi begge er i samme forbund.

var medlemmer i Fagforbundet 1. oktober. Det er 6682 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

Hva skjer hvis du kommer ut for et trafikkuhell og kjørelengden er overskredet?

82 S

Anne Helen Bjerkeli fikk soppdilla da hun lette etter motiver hun kunne bruke til porselensmaling.

| 2016 | 2016| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

FOTO: EVA-LILL BEKKEVAD

SKJER I FAGFORBUNDET Konferanse for helsesekretærer i regi av Fagakademiet, Sandefjord.

7–8/11

Samspillkonferanse for helsefagarbeidere, helsesekretærer, sykepleiere og ledere i helse- og omsorgstjenesten, Tromsø

7–8/11

Faglig frokostseminar med Smart by som tema, Tromsø i regi av LO-ingeniør og Fagforbundet

8/11

Skandinavisk velferdskonferanse. Velferdsstat, arbeidsvilkår og folkestyre under press er tema for konferansen i Oslo.

14/11

og 18–20 januar neste år arrangerer Fagforbundet sentralt kurs i ideologi, samfunnsetikk og fagbevegelse på Gardermoen.

15–18/11

LO Stat holder sin tradisjonsrike kartellkonferanse på Gol.

Enige om tariffavtale for ambulansearbeidere Fagforbundet og NHO Service ambulanse er enige om en anbefalt tariffavtale for ambulansearbeidere. * Avtalen innebærer blant annet at tillegget for fullført paramedic-utdanning økes med 1000 kroner til 32.500, og at tillegget for legedelegerte oppgaver økes tilsvarende til 17.500 kroner.

Matpengesatsen er økt til kr 82,50 kroner, og de nye satsene for sammenhengende oppdrag som varer mellom 8 og 12 timer, betales med 180 kroner. For oppdrag som varer mellom 12 og 16 timer, skal det betales 280 kroner, og for oppdrag som varer ut

over 16 timer, skal det betales 380 kroner.

Partene er enige om å nedsette et partssammensatt utvalg for å drøfte betydningen av bachelorutdanning paramedic.

Partene er også enige om nye minstelønnssatser. Ny minstelønn for ambulansepersonell med 20 års ansiennitet er 385.000 kroner, mens ambulansearbeidere med 10 års ansiennitet ikke skal ha lavere grunnlønn enn 398.000 kroner.

21–23/11

Landssamling fagligpolitisk nettverk på Sørmarka i regi av Fagforbundet sentralt.

23/11

LOs konferanse for forebyggende barne- og ungdomsarbeid i Oslo. Målgrupper er blant annet skoleansatte, forskere, barnevernsansatte og ungdomsarbeidere.

9/12

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

MEDLEM DØDE PÅ JOBB I KRAGERØ * 59 år gamle Else Margrethe Brynemo døde mens hun var på jobb i Kragerø i slutten av september. Hun jobbet i omsorgsboligene i Kalstadveien i Kragerø.

Ifølge vitner skal en beboer ha utført et slag eller håndbevegelse mot avdødes hode eller arm da de var ute og gikk tur sammen. Han ble siktet for kroppskrenkelse, men politiet har senere frafalt siktelsen fordi mannen er blitt erklært

strafferettslig utilregnelig på handlingstidspunktet. Det betyr at han ikke kan straffes etter norsk lov.

– Våre tanker går til omsorgsarbeider Else Margrethe Brynes familie, venner og kollegaer, sier forbundsleder Mette Nord.

Den lokale fagforeningslederen har bistått andre medlemmer og ansatte i omsorgsboligene etter den tragiske hendelsen.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Høyrepolitikk rammer arbeidstakerne og skaper flere fattige

«Fire nye år med de politikerne som styrer i dag, vil gjøre det enda vanskeligere for ungdommen i framtida.»

ETTERDØNNINGENE AV FORSLAGET til statsbudsjett for 2017 er i ferd med å legge seg. For oss i fagbevegelsen er det skattekuttpolitikken som provoserer mest. De rikeste blir rikere, det blir større forskjeller og flere fattige.

Fagforbundet mener det er feil å prioritere skattelette istedenfor å skape arbeidsplasser, som er det vi trenger i ei tid med historisk høy arbeidsløshet.

Fagforbundets medlemmer har tradisjon for å ta ansvar i vanskelige tider. Det gjør vi også nå, blant annet gjennom moderate lønnsoppgjør, som er avgjørende for å sikre sysselsettingen og landets økonomi. Men det er ikke kun arbeidstakerne som skal ta ansvar, mens inntektsfesten fortsetter for de rikeste. I de tre åra vi har hatt en mørkeblå regjering, har arbeidstakerrettighetene blitt svekket. Det har blitt en generell adgang til midlertidige ansettelser og lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling. Det trues med å fjerne en ekstra ferieuke for dem over 60 år, og Høyre og FrP vil kutte i barnetillegget til uføretrygdede.

REGJERINGEN VIL FJERNE feriepengetillegget og øke karantenetida for dagpenger fra 8 til 12 uker.

De gir seg ikke med det, men vil ha realkutt i folketrygdens støtte til hjelpemidler, til grunnog hjelpestønad og mindre gravferdsstønad.

Retningen som de mørkeblå tar landet i, går ut over ungdommen. Det er allerede vanskelig for dem å få jobb. Fire nye år med de politikerne som styrer i dag, vil gjøre det enda vanskeligere for ungdommen i framtida.

Det har blitt tøffere for folk flest, og det vil fortsette i 2017. Det er mindre enn ett år til stortingsvalget, og Fagforbundet mener det er avgjørende å få et regjeringsskifte før de samfunnsmessige skadene av blå politikk blir for store. Derfor skal vi drive valgkamp, og den starter nå. | 2016 | 2016| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / NYTT HØGSKOLEFAG

Gro ble student som 56-åring – Så sant du er engasjert, kan du lære nye ting gjennom hele yrkeslivet, mener Gro Espeset Grøtjorden. Nå studerer hun innovasjon.

F

TEKST: VEGARD VELLE FOTO: CHRISTIAN VASSDAL

agforbundet finansierer fra i høst et nytt studium som skal fremme nytenkning og nyskapning i offentlig sektor. Rundt 1 million kroner punger Fagforbundet ut med til Høgskolen i Hedmark.

– Da vi ikke fikk inn en eneste lærlingsøknad som helsefagarbeider til kommunen, begynte bjellene å ringe hos meg. Hva er det som gjør at de unge ikke ønsker å bli for eksempel helsefag­ arbeider hos oss? Fins det ukulturer som gjør at de unge ikke ønsker å søke seg hit? Hvordan kan vi snu denne utviklingen? spurte jeg meg. Gro Espeset Grøtjorden er til daglig saksbehandler på personalkontoret i Nore og Uvdal kommune.

Fra i høst er hun også student i Innovasjon i offentlig sektor.

MOTIVERINGSEVNEN ER AVGJØRENDE

Grøtjorden er redd innovasjon i offentlig sektor kan høres kjedelig ut, ikke minst i grisgrendte strøk, men mener det slett ikke er tilfelle.

– Det burde være mange flere ledere som fulgte dette studiet. Det skal så lite til for en leder å motivere de ansatte. Og jeg vet hvor 68 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

mye det betyr for folk å bli verdsatt og få tilbake­meldinger.

Hun mener det er avgjørende at lederen har innsikt i og forståelse for kulturen i organisa­ sjonen.

– Hvilken bedriftskultur har lederen, og hvilke signaler gir lederen med sin egen atferd? Det er jeg opptatt av.

HUFF A MEG-MILJØ

Som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i kommu­ nen fikk hun innsikt i ulike kulturer på arbeids­ plassene. Hun erfarte at arbeidsmiljøer kunne være preget av mye huttetu og huff a meg, i stedet for hva jeg kan gjøre for at du skal ha det bra.

Deretter jobbet hun utenfor kommunen (som tillitsvalgt i Fagforbundet Buskerud) i ti år. Da hun kom tilbake som ansatt i hjemkommunen, var ikke mye forandret, og mye av den gamle ukulturen levde i beste velgående. Dermed fikk Grøtjorden lyst til å studere nærmere hvordan forskjellige kulturer oppstår.

– Ukulturer er også en del av kulturen i en organisasjon. Jeg ønsker å forstå bedre hvordan

NY KUNNSKAP: – Hvilke signaler gir lederen med sin egen atferd? Det er jeg opptatt av, sier Gro Espeset Grøtjorden, som akkurat har begynt å studere innovasjon i offentlig sektor.

vi tar hånd om hverandre og blir bedre medar­ beidere. Jeg forventer å lære nye måter å tenke på, sier Grøtjorden.

SUPERMOTIVERT STUDENT

I dag er hun motivert for å lese og lære nye ting.

– Først tenkte jeg at det ville bli mye arbeid.

Men nå gleder jeg meg skikkelig over å være i gang. Det er utrolig flott at Fagforbundet tilrettelegger for at medlemmer kan få et slikt studium gratis.

Hun får studieavgiften og semesteravgiften dekket av Fagforbundet. Arbeidsgiveren dekker resten.

– Uten støtten fra Fagforbundet hadde studiet vært for dyrt for meg.

Det er utrolig flott at Fagforbundet tilrettelegger for at medlemmer kan få et slikt studium gratis.

GRO ESPESET GRØTJORDEN

GIR HØYERE LØNN

Marit Wahlstedt, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, mener utdan­ ningen kan øke kvaliteten på de kommunale tjenestene.

– Fagforbundet opplever dette som et viktig kompetansebyggende tiltak. Kompetansen er helt avgjørende når tjenestene er under press, for eksempel ved utskilling.

Wahlstedt regner med at studiet kan være både karriere- og lønnsfremmende. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / HØYSKOLESTUDIUM

LEDERSKAP: Gro Espeset Grøtjorden vil lære hvordan det kan skapes en arbeidskultur der vi tar vare på hverandre.

Lederkultur gir utvikling Under det ettårige studiet på Høgskolen i Hedmark skal alle studentene skrive en prosjektoppgave. Gro Espeset Grøtjorden har kalt sin oppgave «Kultur, endringsledelse og innovasjon i Nore og Uvdal kommune».

Her adresserer hun omstillingsprosessen kommunen står foran på grunn av fallende inntekter fra salg av elektrisk kraft. I 2017 forventes det at kommunen må kutte i driften med 10 millioner kroner, i 2020 antas kuttene å beløpe seg til ca. 25 millioner.

– Omstilling eller fornying kan gi både positive og negative konsekvenser for de ansatte i kommunen, mener Grøtjorden. Hun peker på noen spørsmål som vil bli aktuelle for hjemkommunen: • Hvilken arbeidsgiverpolitikk skal Nore og Uvdal føre?

• Hvilke visjoner har toppledelsen for 70 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

innovasjonskulturen i kommunen?

• Hva fremmer og hemmer innovasjon i kommunen, og hva syns de ansatte?

• Hva er kjennetegnene på et godt sam­ arbeid?

• Hva er det som påvirker organisasjons­ kulturen?

Grøtjorden vil studere organisasjonskul­ turer, lederstiler og hvilke endringsprosesser som må til for å få en kultur der vi tar vare på hverandre, hjelper hverandre og deler kunnskap.

Og ikke minst hva slags lederskap som er ønskelig i Nore og Uvdal kommune.

HØGSKOLE­ STUDIUM I INNOVASJON Studiet skal bidra til å fremme nytenkning, nyskapning og framtidas krav til omstilling i offentlig sektor. Det er rettet særlig mot personer som jobber i kommunen, personer i lederstillinger, prosjektledere og personer som arbeider med utviklings- og endringsarbeid.

Studiet varer i ett år, gir 30 studiepoeng og er samlingsbasert (tre samlinger per semester).

Vår kunnskap bedrer din livskvalitet!

Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårt tilbud: • Arbeidsgivers styringsrett • Autisme - utfordrende atferd og seksualitet • Barn med atferd som utfordrer - sinne og aggresjon • RESIMA - ressurser i møte med aggresjon • Trivsel på jobben • Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten • Å arbeide i andres hjem Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

TUREN GÅR TIL UNGARN

BANDA HAR SPESIALISERT KOMPETANSE INNEN HELSE • en kjede med 50 butikker og over 200 høyt kvalifiserte helsearbeidere • formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, samtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølging • har produkter for forebygging av sykdommer og skader • har produkter for velvære og komfort

VI HAR TID TIL DEG!

TENA Men level 1, 2 og 3

• Oppgradert med nytt og maskulint overflatemønster!

• Spesielt designet for mannens anatomi, med sikker absorpsjonskjerne som kapsler inn lekkasjene og Odour Control som hemmer utviklingen av uønsket lukt • TENA Men Level 1, 2 og 3 er også tilgjengelige i poser igjen fra 1.oktober!

Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer – et interessant, rimelig og avstressende feriemål!

 Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser  Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

41 76 42 79 95 99 45 20

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

K! HUS- det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den bandagist/apotek, som du mener gir deg denveits beste erapi- og Helsereiser service og oppfølging.

T

Finn din nærmeste butikk på www.banda.no Besøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk Følg oss på Facebook/bandakjeden Bandas hovedkontor: 23 38 48 58

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / OMSTRIDT HANDELSAVTALE

Tysk forbund vil stoppe TTIP USA og EU forhandler nå om en ny handelsavtale, TTIP. I Tyskland har hundretusener demonstrert mot avtalen.

U

TEKST: VEGARD VELLE

we Wötzel er ansvarlig for strategiutvikling i det tyske fagforbundet ver.di, som har klare synspunkter på hvorfor de er imot TTIP-avtalen.

Forbundet har to millioner medlemmer i tjenesteytende næringer og er en del av Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB), en paraplyorganisasjon for åtte av landets fagforbund.

TYSK FAGBEVEGELSE ER SKEPTISK

DGB mener avtalen bør være noe mer enn en ordinær frihandelsavtale, og at sosiale- og miljømål bør være like viktige som økonomiske interesser.

– Samtidig som DGB advarer mot å ha for høye forventninger, mener vi at en europeisk handelsavtale med USA kan ha positiv innvirkning på velferden. Handelen mellom USA og Europa er allerede høyst liberalisert. Men redusert standardisering og regulering, av og til referert til som «handelsbarrierer bak grensene», lar seg ikke gjennomføre enkelt og gjennomgripende og er kanskje heller ikke alltid ønskelig. Ofte er det gode grunner til at spesifikke regler innføres, sier Uwe Wötzel.

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

TTIP I juni 2013 sendte Europakommisjonen ut et forslag om å starte forhandlinger om en omfattende frihandelsavtale med USA Transatlantic Trade and Investment Partnership – (TTIP).

Medlemslandene i EU er nå i gang med å drøfte dette forslaget.

Politikere og næringsliv forventer fjerning av handelsbarrierer, og dermed reduserte kostnader, et høyere økonomisk tempo og økt velferd på begge sider av Atlanteren. Det skal blant annet skje ved å harmonisere standarder og regelverk.

Han peker på at tilhengerne av TTIP ofte hevder at økonomien vil vokse både i EU og i USA og føre til flere arbeidsplasser og økt velstand. Men erfaringene med Nafta-avtalen i Nord-Amerika viser at de som nyter fordelene, nesten ene og alene, er de store bedriftene som har mye penger. Lederlønningene og over­skuddet hos de store bedriftene skyter i været, mens ordinære ansattes lønninger stagnerer.

BEGRENSER STATLIG REGULERING

– Det er ikke behov for en avtale som kun beskytter utenlandske investorer, mener Wötzel, og peker på tidligere erfaringer som

viser at slike avtaler fører til misbruk og begrenset mulighet for statlig regulering. Som da et fransk firma sa nei til å heve minimumslønna i Egypt. Eller da Tyskland faset ut kjernekraften, og investorer krevde milliarder utbetalt i skadeserstatning.

– Det er uakseptabelt å la beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, miljø eller andre offentlige tiltak til beste for folk flest være underordnet utenlandske investorers interesser.

BRED ALLIANSE

Alliansen mot TTIP består av fagforeninger, miljø-, forbruker- , menneskerettighets- og

utviklingsorganisasjoner, personer innenfor kulturlivet, selskaper i offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner og politiske partier som De grønne, De venstreorienterte og deler av sosialdemokratene. Flertallet av tyskerne er motstandere, tror Wötzel.

– I 2015 demonstrerte 250.000 i en stor mønstring i Berlin. I april 2016 mobiliserte vi 90.000 mennesker i Hannover. I september i år møtte 320.000 mennesker opp i sju byer samtidig, sier han.

– TTIP er ikke en effektiv løsning på krisen i EU. Skal vi løse den, kreves det andre tiltak som går på å fremme transatlantisk handel og stabilisere verdensøkonomien, mener Wötzel.

NEI TAKK: I september

demonstrerte 320.000 tyskere mot handels­ avtalen TTIP.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 73

BREDE PROTESTER: Ikke bare fagbevegelsen, men også

miljøbevegelsen reagerer sterkt på TTIP-avtalen.

– Disse kravene betyr at det nåværende utkastet til forhandlingsmandat må endres, sier Wötzel.

FAGBEVEGELSENS ALTERNATIV

Han peker på at svingninger i valutakursen mellom euro og amerikanske dollar fører til høye ekstrakostnader for bedrifter og selskaper.

– Å stabilisere valutakursene vil kunne redusere kostnadene ved transatlantisk handel.

En felles kamp mot skatteunndragelse eller å innføre en avgift på globale økonomiske transaksjoner, vil føre til større velferd enn en plan basert på ren liberalisering, sier Wötzel.

Han mener at dersom avtalen skal få en positiv innvirkning, må den fra et fagforeningssynspunkt: • framforhandles og forvaltes med demokratisk deltakelse fra styresmakter og innbyggere.

• omfatte klare, bindende og realiserbare regler for å beskytte arbeidstakeres rettigheter.

• inkludere sosiale og miljømessige standarder og ikke virke til hinder for statlig sosial og økologisk regulering.

• garantere at minimumskravene for arbeid og rettigheter som gjelder i det aktuelle landet, også gjelder utsendte arbeidstakere.

• ikke føre til liberalisering eller privatisering av det som tilhører fellesskapet – spesielt offentlige tjenester.

• ikke inneholde regler om beskyttelse av investeringer som kan innskrenke arbeideres rettigheter eller statens makt til å vedta fornuftig regelverk som gagner enten befolkningen eller miljøet.

74 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

I disse dager er det valg i USA, og vi vet ikke hva synet på TTIP vil bli.

UWE WÖTZEL

MOBILISERER TTIP-MOTSTANDERE

Nesten fire millioner mennesker har underskrevet et opprop med krav om stans av forhandlingene. Bevegelsen mot TTIP blir stadig større, ifølge Uwe Wötzel.

– Vi mobiliserer på tradisjonelt vis, gjennom lokale møter, i organisasjoner som er tilknyttet oss samt i medlemsblader og nyhetsbrev. Vi mobiliserer mange via en progressiv digital plattform kalt «Campact», med over én million medlemmer.

– Har mobiliseringen noen effekt?

– Både ja og nei. Vi har ennå ikke fått fullt gjennomslag, men det har blitt større åpenhet rundt forhandlingene.

Uwe Wötzel viser til at EU og USA de tre siste årene har gjennomført femten resultatløse forhandlingsrunder.

– I disse dager er det presidentvalg i USA, og vi vet ikke hva USAs framtidige syn på TTIP vil bli.

Enkelte EU-medlemsland ønsker å stanse forhandlingene. Kanskje vi kan begynne på nytt og få en ny start. Uansett vet EUs politikere godt at millioner av EU-borgere hver dag våkner opp til en hverdag der de er beskyttet av rettigheter og standarder knyttet til arbeid, forbruk, miljøvern og demokrati, som de ikke vil miste.

FOTO: PAUL LOVIS WAGNER

FOTO: UWE WÖTZEL / VER.DI

FOTO: FLICKR, CREATIVE COMMONS

MELLOM OSS / OMSTRIDT HANDELSAVTALE

ANNONSE

Nytt LOfavør MasterCard fra 1. januar Vi har utviklet et bedre kort i samarbeid med ny leverandør, SpareBank1.

Hva betyr dette for deg som har LOfavør MasterCard?

Ditt LOfavør MasterCard slutter å virke 31.desember, uansett hvilken utløpsdato det har.

Gå til lofavor.no/oppgrader og klikk på oppgrader for å beholde ditt LOfavør MasterCard.

Dine fordeler: ■

Billettforsikring er fremdeles inkludert

■

Gratis betalingsforsikring i tre måneder

■

NYTT! Du får dekket egenandel ved skade på leiebil*

■

NYTT! Du får dekket avbestilling av reise*

* Inngår i reiseforsikringen i kortet.

Vi anbefaler LOfavørs helårs reiseforsikring i tillegg. Da er du forsikret på alle reiser, året rundt. Forsikringen gjelder også for ektefelle/samboer og barn under 20 år.

Les mer på lofavor.no/oppgrader, eller ring 815 32 600, tast 2, deretter 1 (åpningstiden er kl. 7-24).

▲

Har du spørsmål?

«

Forbrukerrådet og samtlige banker anbefaler at du bruker kredittkort når du handler på nett og er på reise.

Jeg anbefaler deg å oppgradere for å beholde ditt LOfavør MasterCard.

»

Terje O. Olsson, LO sekretær.

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Bare spør

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

DELTA I SKADEETTERFORSKNING

? vår mener at

HMS-lederen

arbeidsmiljøloven ikke krever at verneom­ budet skal delta i skaderegistrering og skadeetterforskning.

Jeg henviser til loven som sier at verneombudet skal ha innsyn i skaderegisteret, men får til svar at dette kun gjelder innsyn, ikke deltakelse.

M.D. SVAR: Jeg mener du er på trygg grunn her.

Verneombudets oppgaver er beskrevet i arbeidsmiljølovens § 6-2 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

En av verneombudets hovedoppgaver har vært å delta i det skadeforebyggende

arbeidet, og skal etter aml. § 5-1 ha innsyn i alle registrerte skader, og etter § 5-2 ha kopi av skademelding som arbeidsgiver har sendt. Det skal også påse at varsel og melding blir sendt.

Arbeidsgiver skal se til at skaden blir tilstrekkelig belyst.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal behandle alle skader og ulykker for å komme fram til nødvendige tiltak. En skadeetterforskning uten deltakelse fra lokalt verneombud/ hovedverneombud vil ikke være fullgod etterforskning.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

En skadeetterforskning uten deltakelse fra lokalt verneombud/hovedverneombud vil ikke være fullgod etterforskning.

"

76 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

KJØRELENGDE OG FORSIKRING

? bilferie, og jeg Vi har vært på

tror at vi snart kommer til å overskride den årlige kjørelengden som jeg har oppgitt til forsikringsselskapet.

Hva bør jeg gjøre?

G. L. SVAR: Hvis du havner i en ulykke, kan det føre til redusert oppgjør hvis du kjører lenger enn avtalt.

Når du vil sjekke eller endre kjørelengden, kan du gjøre dette i nettbanken eller på www. sparebank1.no/ forsikringstjenesten.

Kjørelengden kan også settes ned. Da kontakter du bankens kundesenter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

«Ulovlig» sykmelding ? livskrise for snart to Etter at jeg var i en

år siden, kom jeg til å si at jeg måtte sykmelde meg.

Min arbeidsgiver mener dette var et «ulovlig» utsagn, og har siden brukt det mot meg for å avvise mine sykmeldinger. Kan arbeidsgivere avvise sykmeldinger som er utstedt av lege?

B.U. SVAR: Det kan hende at livssituasjonen blir så vanskelig at det å gå på jobb kan fortone seg som nærmest umulig. Man må være reelt syk for å ha rett til sykepenger, og slike forhold kan føre til sykdomstilstander og arbeidsuførhet – og med det rett til sykepenger.

Retten til sykepenger avhenger ikke av hvorfor din egen sykdomstilstand er oppstått, men sykdomstilstanden må ha ført til såkalt arbeidsuførhet.

For å skille mellom de tilfeller der noen befinner seg i en vanskelig

livssituasjon, og de tilfeller der dette har ført til sykdom i medisinsk forstand, har man bl.a. tatt i bruk diagnosekoder på sykmeldingsblankettene. De såkalte Z-diagnosene gir ikke rett til sykmelding.

Selv om man har fått en sykmelding uten Z-diagnose, er likevel ikke arbeidsgiver eller Nav automatisk forpliktet til å legge den til grunn mht. rett til sykepenger. Ønsker arbeidsgiver å bestride sykmeldingen, skal arbeidstaker ha en mulighet til å uttale seg.

Løser ikke en samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker tvilen rundt rettmessigheten av sykmeldingen, kan arbeidsgiver redegjøre overfor Nav for sitt syn.

Nav vil i slike tvister ta stilling til om sykmeldingen skal aksepteres som grunnlag for en sykepengeutbetaling. Dersom Nav aksepterer sykmeldingen, vil Nav utbetale sykepengene og kreve refusjon fra

arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan imidlertid innen tre uker fra Nav fattet vedtak bringe saken inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiver har også i visse tilfeller mulighet for å frata en arbeidstaker retten til å anvende egenmelding, jf. folketrygdloven § 8-27, «dersom arbeidsgiveren

har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom».

Dersom arbeidsgiver generelt opptrer på en unødvendig rigid måte, og virker å ha en lite ønskelig håndtering av sykmeldinger, ville jeg bedt tillitsvalgt bistå deg med å ta dette opp, eventuelt også å koble inn vernetjenesten.

Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Sommerlig jubileum Fagforbundet Moss og Våler avholdt sin årlige sommerfest ute på Signes feriehjem – fagforeningens egne hytter – der vi markerte jubilantene fra 2015 som har vært i Fagforbundet i 25 år og 40 år i LO med diplom, nål og blomster. Totalt ti jubilanter hadde mulighet å delta på arrangementet.

RUTH MP THOMSEN

PENSJONISTTUR TIL LANDS OG TIL VANNS Her er noen av pensjonistene fra Fagforbundet Kongsberg på tur langs Telemarkskanalen. Turen gikk med buss fra Kongsberg til Ulefoss og med M/S Victoria til Lunde.

Fagforbundet Kongsberg har et aktivt pensjonistutvalg som arrangerer informasjonsmøter, turer og andre sosiale tiltak.

MARION BROWN

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engebretsen (t.v.), Inger

Skjelbostad, Kari Antonsen, Else Karin Wenche Haug og Lotie Karen Munthe.

FEST FOR JUBILANTER I FINNMARK

40-ÅRSJUBILANTER: Jon Roth Nilsen (t.v.), Heidi Kristin Krogsvold Johannessen, Bjørn Gundersen, Anny Olsen og Ingeborg Wold.

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

I juni arrangerte Fagforbundet avd. 461 Helse-Vest Finnmark medlemsfest, og ca. 50 medlemmer var til stede.

Vi delte også ut nåler til medlemmer som har vært 40 år i LO og 25 år i forbundet.

Bak fra venstre: Tor Magne Olsen, Hege Lundmark, Enid Larsen, Inger Johanne Nilsen, Liv O. Johansen, Helga Frostmo, Inger Nyseth.

Midten: Henny Olsen, Ellen Johansen, Liss Mauno, Torill Johnsen, Eva-Stina Valen, Bjørg Tapio.

Foran: Kitty Gjertsen og Margot Lyngvoll.

GRE THE ERNØ JOHANSEN

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTAR: Berit Kvamme (t.v.), Kjellaug Håland,

Reidun Hopland, Aase Kahrs, Margot Hopland og Edith Leikvoll.

HEIDRA JUBILANTAR OG FAGARBEIDARAR I juni hadde Fagforbundet Austrheim og Fedje sommarfest på senior­ senteret i Austrheim.

Dei som hadde tatt fagbrev og dei som fekk 25-års merket vart hylla.

Det vart servert god sommarmat og me hadde artig underhaldning.

25-årsjubilantane Alice Strømsnes, Irene Thorsen, Astrid Sleire, Eldbjørg Vikane, Herdis Dahle var ikkje til stades. Det var heller ikkje fagbrevelevane Erlend Helle Nordberg og Helene Mjøs Haugland.

BRIT T REBNORD

PENSJONISTER TIL FJELLS Pensjonistene i Fagforbundet avd. 418 Oppdal har arrangert årets pensjonisttur.

Denne gangen gikk turen til Lillehammer og Maihaugen via Ringebufjellet med trivelig stopp på Spidsbergseter. En flott tur med en flott gjeng.

JAN NØSTBERG

FAGARBEIDERE: Catrine

Åsen (t.v.) som tok fagbrev i helsefag og Astrid Unneberg som tok i barne- og ungdomsarbeid.

HAGEFEST I NOME Pensjonistgruppa i Fagforbundet Nome inviterte til sommerfest. Takk alle sammen for en koselig ettermiddag og takk til Åse Kari Helgetveit som lånte ut hagen sin.

25-ÅRSJUBILANTAR: Solveig Nordbø (t.v.), Berit Salbu, Aud Berge, Anny Dale

Fureli, Ingvild Akse, Torunn Haukøy, Grethe Johannessen og Gunn Lovise Strandos.

Hedersgjester i Hyllestad På årsmøtet i Fagforbundet avd.

300 Hyllestad vart medlemer med 40- og 25-årsjubileum heidra med merke og blomster.

Gullmerke for 20 år som tillitsvalt vart og tildelt.

Jubilantane Haldis Forthun og Irene Lien var ikkje til stades under markeringa.

HILDUR AKSE

GULLMERKE: Liv Kristine Solheim for 40 år i LO

og Hanne Grethe Brende­haug for 20 år som tillitsvalt.

ST YRE T

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

Pike navn

Aktelse

Arving

Spisestell

Mester-

Tren

skap

Lever

Bevegelse

Hermod

© 559

05-2016

Jobb

Gjeter

Bunt

Nips

Horde

Tidspunkt

Dyrebolig

Grinda

Bunnfelle

Fyldig

Lever

Strid

Fisk

Polit.-

Månefase

Klissen

Metall

parti

Metall

Stivne Populær

Mening

Nynorsk

Seilforen.

Pike navn

Overhaling Innta

pron.

Tall fork.

Organi-

sasjon

Bekreft

Pugg

-else

Serverer

Skli

Grunn Eie

Skepsis

Rille

Nedbør

Massere

Sti

Oppdage

Organi-

sasjon

Ikke Forlise

Blond

het

Rettesnor

Åme

Frukt

Sikker-

Røve

Lyd

Fisk

-else Manns navn

Titteskap

Atferd

Beskytt

Luxemburg

Rusmiddel

Promenere

Kors

Klukke

Gutte navn Uran

Gyldig Utydelig

Forbi

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

I

N E D S B L Å S T T

N

P Å J

S T O R S I N U P R E N T Å G Å E L L O R T E S O K S O M M E E L E T T E G N I N L

A N K V E R S E T E G E N N E K N N O K Å L A R V Æ A N G E I R

T E F U L T A L E E R L E M E T B H A U K A L K U R A K L R T O M V E E N R E T O T T E S E I L E G

L

P E O D S A L N E V N D E R A S A S L E

H V E T E L O F F

E R T G A E I

E G I G N E N T N A

HERLAUG BRØDRESKIFT 7510 Skatval KARIN GILTVEDT 1809 Askim IVAR VINGNESENGEN 2608 Lillehammer

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Om å gå seg bort Det kan være fort gjort å gå seg bort. Vi gjør vel det noen ganger i livet – både i hodet og i mer fysisk forstand. Så det gjelder å passe på, både i skogen, i korridorene og i tankene.

Men kanskje ikke alltid. Jeg kommer til det...

Da jeg var nyansatt i NRK på Marienlyst, fikk jeg det for meg at jeg skulle ta meg fra det forholdsvis nye nyhetshuset og helt ned til radioresepsjonen (ikke programmet, for det har ikke minibank).

Jeg var helt alene i alle korridorene, og selvsagt klarte jeg å gå meg bort. Det er ikke så lett å orientere seg når du befinner deg i første etasje, tar heisen ned et par etasjer ned, for så å befinne deg i fjerde!

Men jeg fant fram. Og tilbake igjen. Da var jeg stolt, selv om det tok tre kvarter.

Det er en stund siden. Men nylig var jeg i det britiske parlamentet, og der er det også lett å gå seg bort.

Vi var i Overhuset, House of Lords, og dagen skulle avsluttes med litt å drikke på lordenes terrassebar, med utsikt over Themsen. De lever et dannet liv, de britiske lordene.

«Hold dere tett sammen, for her er det lett å gå seg bort,» sa baron Whitty of Camberwell, og så la han til: «Hvis noen skulle miste gruppen, så spør noen om hjelp og si dere skal til The Lords Bar.» Det var da en i følget utbrøt: «Nå må jeg bare få lov å gå meg bort, for det der kommer jeg aldri noen gang til å få anledning til å si igjen!»

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | ANNE HELEN BJERKELI

Spiselig hobby Hun lette etter sopp som modell for porselensmaling og fikk dilla. Ett år resulterte det i 120 kilo gul trompetsopp.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

«Se etter skiver. Skraper du i stilken, så kommer det rød saft.» Det er søndag ettermiddag, på tampen av Anne Helen Bjerkelis vakt på Ringerike soppforenings soppkontroll. De spiselige ligger utstilt i kurven, eksemplaret av hvit fluesopp ligger i en lukket plastpose for seg selv. Våtservietter ligger klar i tilfelle noen dukker opp med giftige eksemplarer. Høy­ sesongen for folk med soppdilla er definitivt i gang.

For Anne Helen begynte det for mange år siden, med en annen av hobbyene: porselens­ maling. Og dama som ville ha kaffekopper med soppmotiv.

– En ting er foto, men jeg måtte ut i skogen og se hvordan soppen lever. Dessuten skulle jeg ha forskjellige slag på hver kopp. Så jeg måtte spørre hva slags sopp det var. Dermed var det gjort. Jeg ble hekta.

Hun har lært seg hvilke som skal kokes ut i tørr kjele og fryses og hvilke hun tørker i sin 10-bretts tørkemaskin. Fryser og norgesglass er fulle, og venner stoler på at de får tørket sopp i pent dekorerte poser til jul.

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 |

+ NAVN: Anne Helen Bjerkeli ALDER: 58 år BOSTED: Hønefoss ARBEID: Assistent og lærervikar på SFO og skole FAMILIE: Samboer og to voksne døtre HOBBY: Sopp (pluss noen til)

Etter hvert er hun blitt soppsakskyndig og kan skille over 150 sopper fra hverandre, hvilke som er giftige og hva de gjør med kroppen.

Hobbyfreak, kaller samboer'n henne. Både fordi nye hobbyer stadig dukker opp, men også fordi at etter soppsesongen overtar scraping og pynting av kort. I tillegg til strikking, hekling og søm.

Og testing av aktiviteter med ungene på skolen der hun jobber. Origami (papirbretting) av juletrær og bretting og klipping av papir, blir nydelige roser til ungenes mammaer.

– Hobbyer er avkobling. Etter jobb er jeg sliten i hodet. Men når jeg har spist og ordna huset, er det deilig å forsvinne inn i min boble.

Det gir energi.

Snart har hun også tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Teorien er bestått, bare fagprøven gjenstår.

Tid er ikke noe problem.

– Jeg ser lite på tv, sier hun og legger til med et stort smil: – Og som faren min alltid sa: Ikke si at det ikke går før du har prøvd.

Hobbyer er avkobling. Etter jobb er jeg sliten i hodet. | 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Isabell Hauge (21) holder en liten beholder opp mot lyset. Hun står i et lite laboratorium på Tønsberg renseanlegg og tar stikkprøver av slammet som har blitt renset.

– Jeg passer på at det ikke er for høye nivåer av fosfor, forklarer hun.

21-åringen har fagbrev i kjemiprosess, og hun vedlikeholder pumpene, overvåker og rydder. Den stramme lukta som fyller hele bygget, legger hun knapt merke til lenger.

– Jeg er ikke så fin på det, så det tenker jeg lite på, smiler Hauge, som er en av 1650 medlemmer som jobber med vann, avløp eller renseanlegg.

FOTO: WERNER JUVIK

FRA SLAM TIL VANN